Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto"

Transkript

1 Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har levert inn. Besvarelsene har i varierende grad feil og mangler, i både oppsett og innhold. Det er derfor viktig å lese kommentarene til besvarelsen. Besvarelsen vil også kun vise en av flere mulige fremgangsmåter. OBS!! Denne besvarelsen inneholder ingen sider scannet tekst. Faktor takker - alle som har tilbudt sine besvarelser - alle som har lagt arbeid ned i å få dette gitt ut - Torberg Falch for kommentarer til besvarelssen Innhold: Oppgave Besvarelse Kommentar

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAME EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 207: ARBEIDSMARKEDSØKONOMI Tillatte hjelpemidler: Flg formelsamling: Knut Sydsæter, Arne Strøm og Peter Berck (1998): Matematisk formelsamling for økonomer, Oslo. Knut Sydsæter, Arne Strøm and Peter Berck (1999): Economists' mathematical manual, Berlin V-2002 Eksamensoppgaven består av to oppgaver med delspørsmål som alle skal besvares. Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 % og oppgave 2 vil telle 70 %. Oppgave 1 (teller 30%) Svar kort på følgende spørsmål a) Hva er kompenserende lønnsforskjeller? b) Hva er en arbeidstakers reservasjonslønn? c) I internasjonal sammenheng, er lønnsforskjellene store i Norge? d) Hva er humankapital? Oppgave 2 (teller 70%) a) Utled etterspørselen etter arbeidskraft for en profittmaksimerende bedrift. b) Anta at bedriften betrakter lønna som gitt og beskriv likevekten i arbeidsmarkedet. c) Anta nå at arbeidstakerne har flyttekostnader. Hvordan påvirker det den optimale tilpasningen til bedriften? d) Anta nå at det er en fagforening i bedriften som kan påvirke lønnsnivået, og at bedriften bestemmer sysselsettingen etter at lønna er bestemt. Beskriv tilpasningen i arbeidsmarkedet i dette tilfellet. Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å oppsøke sensuroppslagene. Evt telefoner om sensur må rettes til instituttet eller sensurtelefonen. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

3 SVSØ207 vår 2002 Besvarelse Besvarelsen fikk A Oppgave 1 a) Kompenserende lønnsforskjeller er at det i enkelte yrker kompenseres for uheldige attributter ved jobben ved at lønna er høyere enn i en normal jobb uten uheldige attributter Eksempler på uheldige attributter kan være Dårlig arbeidsmiljø Stor risiko for skade Usikker arbeidsplass risiko for å miste jobben Ubekvem arbeidstid iten mulighet for personlig utvikling iten mulighet for å gjøre karriere b) Reservasjonslønn er den lønna som er den laveste en arbeidstaker er villig til å jobbe for hvor han heller substituerer bort lønna med nytten av fritid og lignende. c) Nei Norge er det landet i verden med lavest lønnsforskjeller. I perioder av nittitallet har lønnsforskjellene avtatt. Mange peker på graden av sentraliserte forhandlinger i Norge i forskjell til andre land når de søker å forklare hvorfor Norge som eneste OECD land minket forskjeller i lønn i perioder av nittitallet. Trenden i OECD har vært motsatt, hvor arbeidstakere med lav utdanning har fått lavere lønnsvekst enn arbeidstakere med høy utdanning. Grunner til dette kan være Teknologiske endringer krever folk med høy kompetanse Internasjonal handel har flyttet lavtlønnsarbeidsplasser til U-land Endring i etterspørselen Så på tross av at tilbudet av arbeidstakere med lav kompentase(kun grunnskole + gym) minker har etterspørselen minket mer. Norge har klart å dempe denne mekanismen som kan ha bidratt til økningen i forskjeller ellers. d) Humankapital er en samlebetegnelse på de egenskaper og evner arbeidstakere besitter som de kan omsette på et marked. Alle land har større andel humankapital enn annen kapital. Investeringer i humankapital kan gjøres av privatpersoner ved studier og opplæring eller av bedrifter som investerer i opplæring og trening av sine ansatte. Man kan også regne kultur og sosiale nettverk som ikke er spesifikke for hver enkelt, men som eies av samfunnet som helhet som humankapital.

4 Oppgave 2 a) Antar en bedrift som produserer en vare ved hjelp av arbeidskraft. Dette kan være en bedrift i IT bransjen, helsesektoren, et konsulentselskap eller at man antar at på kort sikt ligger kapitalen fast. Bedriften er profittmaksimerende og søker å maksimere inntekter og minimere utgifter. Vår bedrift har kun lønnskostnader. Antar perfekt informasjon på arbeidsmarkedet og homogen arbeidskraft. Antar følgende produktfunksjon. Q=a*-1/2b 2 hvor Q er kvnatum, arbeidskraft, a og b er positive parametere dq/d >0, d 2 Q/d 2 <0 Bedriften har avtakende skalaavkastning. Setter Pi: profitt, p: pris, w: lønn Antar at produktpris og lønn er eksogent gitte variable. Bedriftens maksimeringsproblem blir da Maks Pi=Q*p-*w Pi= (a*-1/2b 2 )*p-*w (1) dpi/d = ap-pb-w=0 => =ap-w/pb Etterspørselen etter arbeidskraft for vår profittmaksimerende bedrift blir da =ap-w/pb Oppgave 2 b) Gjør de samme antagelsene som i a) Har da at bedriftens optimale etterspørsel var fra (1) ap-pb-w=0 Dette kan skrives om til (a-b)p=w Uttrykket (2) er satt sammen av tre deler -(a-b)=dq/d -p -w i) Kan tolkes som grenseproduktiviteten til arbeidskraft MP ii) og i) blir da grenseproduktivitetsinntekten eller marginal revenue product og beskriver hvor mye mer man tjener ved å bruke en ekstra enhet arbeidskraft MRP iii) w er lønna siden bedriften betrakter lønna som gitt (bedriften har ikke markedsmakt i faktormarkedet) og siden lønna er den eneste kostnaden bedriften har blir lønna den marginale utgiften bedriften må ut med for å bruke en enhet ekstra arbeid ME i likevekt må (fra 2) MRP=ME Det bedriften tjener ekstra på å ansette en ekstra arbeider er lik det det koster å ansette en ekstra arbeider. Er MRP>ME lønner det seg å ansette flere det vil øke profitten Er MRP<ME ønner det seg å si opp arbeidstakere da det er noen som ikke bidrar positivt til profitten men koster mer en det lønner seg. Hvis vi lar p notere det generelle prisnivået får vi i tillegg fra (2) (a-b)p=w (a-b)=w/p dq/d=w/p=mp

5 Den marginale produktiviteten til arbeid er lik reallønna i likevekt under frikonkurranse. Oppgave 2c) I en situasjon hvor det medfører kostnader ved flytting for arbeidstakerne vil dette føre til at arbeidskjøperne står ovenfor en stigende tilbudskurve fordi det må lønne seg å skifte jobb hvis arbeidstakerne skal si opp. Den neddiskonterte nytten ved å skifte jobb må være større en unytte som følger ved flytting. Denne unytten kalles mobilitetskostnader. Andre faktorer som kan føre til at ikke alle sier opp jobben når lønna går ned kan være psykiske bånd til arbeidsplassen, imperfektinformasjon på arbeidsmarkedet. Det kan også være at arbeidsgiveren allerede betaler over markedslønna som for eksempel hvis han gir effektivitetslønn. Med en stigende tilbudskurve har arbeidsgiver monopsonimakt. Tilforskjell fra oppgave 2a) hvor lønna var gitt av markedet er lønna nå en funksjon av antall arbeidere. Antar da at bedrifter ikke kan diskriminere arbeidstakerne med hensyn på å gi dem forskjellig lønn. Bedriftens profittfunksjon er som i a) Pi=Q*p-*w Men siden w=w() og som sist Q=Q() blir Pi= Q()--w() Maksimerer Pi med hensyn på dpi/d=q()p-(*w()+w()=0 Q()*p=*w ()+w() Utrykket fra likningens venstre side kjenner vi igjen som MRP Uttrykket fra ligningens høyre side er ME som tidligere men siden lønna må settes opp for alle blir ME lønna til den nye ansatte w() og lønnsøkningen til alle de tidligere ansatte *w(). Siden de marginale kostnadene stiger brattere enn tilbudet av arbeidskraft vil tilpassningen se slik ut: w M E Pi m w fk w m Tilbud f(w) Etterspørsel=MRP m fk Vi ser fra figuren at lønna og antall ansatte under frikonkurranse når ME=w og W0MRP i optimum i forhold til frikonkurranseløsningen blir w m og m når ME=w ()+w() og MRP=ME i optimum når bedriften er et monopsony. Det skraverte området markerer dødvektstapet/ det samfunnsøkonomiske tapet ved monopsony(her trekanten mellom m linja, etterspørsel og tilbudskurven). Pi m markerer profitten til monopsonisten. Pi ville vært 0 under frikonkurranse.

6 Oppgave 2d) Antar at alle arbeiderne i bedriften er medlemmer i en fagforening og at bedriften er eneste tilbyder av arbeid til fagforeningsmedlemmene. I tillegg til å være opptatt av lønn forhandler fagforeningen også om arbeidsledighetstrygd og andre støtteordninger for de som er medlemmer i fagforeninga. N - Antall medlemmer i fagforeninga - Antall arbeidere i bedriften U(w) nytten av lønna, nytten hvis ansatt U(B) nytten hvis ikke ansatt B støtteordninger ved arbeidsledighet Den enkeltes nyttefunksjon antas å se slik ut: U= qu(w) + (1-q)U(B) Hvor q er sannsynligheten for å ha jobb. q = N Antar at fagforeningas nytte er summen av medlemmenes nytte V V = = n i= 1 n i= 1 qu(w) + (1-q)U(B) U(w) + (1- )U(B) N N /* N V = ( U( w) U( B)) + NU( B) U(B) er den nytten alle er sikret å få mens ( U( w) U( B)) er ekstranytten hvis en er i arbeid antar U(w) >U(B) V = U ( w ) U ( B ) > 0 V = * U( w) > 0 W Fagforeningen verdsetter mange ansette og høy lønn possitivt. Differensierer V mhp. W og dw U ( w) U ( B) (1) V konst. = = V d *( U '( w)) k

7 Dette gir en fagforeningen konvekse indifferenskurver som gir forskjellige kombinasjoner av w og som gir konstant nytte. Antar at bedriften maksimerer sin profitt og har følgende profittfunksjon bedriftens nytte måles i profitt. π = Q* P * w Q= f( ) π = Q > 0 bedriften har negativ nytte av lønnsøkninger w π = f '( )* p w Bedriften har positiv nytte av økning i arbeidsstokken så lenge MRP er høyere enn lønna Differensierer profitten med hensyn på og w dw f '( ) * p w k π konst. = = π d Dette gir bedriftens konkave isoprofittkurver, eller kombinasjoner av og w som gir lik profitt. Hvis vi tegner dette inn i en figur med etterspørselslinja etter arbeidskraft hvor w* markerer frikonkurranse lønna vil dette se slik ut w W f W 0 (Forklaring som er tegnet inn på oppgaven: De konvekse kurvene (V) er indifferenskurver som er nummerert 1 til 4 hvor 1 er nærmest origo. De konkave kurvene er isoprofittkurver som er nummerert 1 til 4 hvor 1 er kurven nærmest origo)

8 Fagforeningen søker en tilpassning vekk fra origo mens bedriften søker en tilpassning med lav lønn og mange ansatte. Den optimale tilpassningen for fagforeningen blir der V rangerer etterspørselslinja etter arbeidskraft i W f (litt dårlig tangering i grafen over word) når det kun er forhandlinger om lønn. Hvor på linja tilpassningen blir avhenger av forhandlingene og partenes forhandlingskraft. Skal komme litt tilbake til dette, men først vil jeg knytte noen kommentarer til beskrivelsen av tilpassningene i arbeidsmarkedet når fagforeninga kun forhandler om lønn. Hvis vi tar utgangspunkt i W f ser vi ar denne ikke ligger på noen av tangeringspunktene for isoprofittkurven og indifferenskurven til fagforeninga. Videre ser vi at V nr 2 som er indifferenskurva som tangerer etterspørsels linja også tangerer Isoprofittkurve nr3. (litt dårlig tangering i figuren) Hvis bedriften og fagforeninga utvidet forhandlingene til også å omhandle sysselsetting, kunne bedriften ha kommet på et høyere nyttenivå uten enn mellom tredje og fjerde isoprofittkurve uten at fagforeninga hadde fått forminsket sin nytte. Det vil si at alle tangeringene mellom isoprofitt og indifferenskurvene vil føre til en nytte økning i forhold til en tilpassning langs etterspørselkurven. Den linja av tangeringspunkter mellom indifferens og isoprofitt kurvene kalles kontraktskurv og beskriver optimale forhandlingsløsninger om sysselsetting og lønn. Hvor på kontraktskurven tilpassningen blir (ved forhandlinger om og W) eller hvor på etterspørselskurven tilpassningen blir (ved forhandlinger om lønn) avgjøres av partenes forhandlingsstyrke. Forhandlingsstyrken kan avgjøres av -Hvem som har mest å tape på brudd. Bedriften taper inntekter, profitt, kunder, renome ovenfor kunder. Arbeidsgerne taper lønn. -Hvis profitten i utgangspunktet er null er det ingen ting og forhandle om. -Muligheten til å benytte virkemidler som lock out (bedriften slutter å produsere) eller streik (arbeidstakerne legger ned arbeidet) Kontraktskurven. Jeg vil avslutningsvis nevne at en tilpassning på kontraktskurven vil føre til at det blir ansatt flere enn nødvendig for å gjøre en jobb (dette er sett fra arbeidsgivers side) slik at arbeidsressursene i samfunnet kunne blitt utnyttet bedre. Slik sett er etterspørselen på etterspørselslinja bedre. Begge løsningene vil føre til Klassisk ledighet* i følge figuren. Ettersom lønna i bedriften er høyere en lønn i markedet W 0, er det rimelig og anta at flere vil ønske å jobbe der enn det som ansettes *Klassisk ledighet tilbudsoverskudd. På grunn av fagforeninger eller effektivitetslønn blir lønna satt høyere enn det som klarerer markedet. Overskuddstilbudet bidrar ikke til å senke lønna på grunn av fagforeningas makt eller bedriftens nytte av å holde høy ved effektivitetslønn.

9 Kommentar til eksamensbesvarelse i SV SØ 207 vår 2002 Oppgave 1 er veldig bra. Oppgave 2a er inneholder i utgangspunktet lite økonomiske mekanismer. Menalt som står i 2b kunne med fordel blitt tatt i 2a fordi det gir en forklaring av etterspørselskurven. (Merk at det er noen trykkfeil i 2b, jeg vil tro det har skjedd når oppgaven ble skrevet inn på maskin. (a-b)p=w er ligning (2); (a-b)p=dq/d er (i), p er (ii) og w er (iii).) Jeg synes godt at produktfunksjonen kunne vært spesifisert på generell form (Q = Q()) i hele besvarelsen, men det betyr ingenting her fordi kandidaten viser at hun kan den generelle teorien. I oppgave 2b blir det spurt etter likevekten i arbeidsmarkedet. Dette sier ikke kandidaten noe om. Her burde man sagt at den samlete etterspørselen i markedet er lik summen av etterspørselen fra alle bedriftene. Dessuten må man si noe om tilbudet av arbeidskraft. Ta utgangspunkt i den individuelle tilpasningen og summer over alle individ for å få tilbudet i markedet. 2c er bra forutsatt at trykkfeilene i ligningene er kommet ved maskinskrivingen. Den andre ligningen skal være Pi = Q()*p *w(), den tredje ligningen skal være dpi/d = Q ()*p-[*w ()+w()] = 0, og den tredje ligningen skal være Q ()*p = *w ()+w(). Jeg tror ikke det er lurt å diskutere profittnivå i forbindelse med figuren, det er lettere i en figur med produktpris og produksjon på aksene. 2d er i hovedsak godt besvart. Den tredje siste ligningen før figuren skal være π/ w = - < 0. Det kunne være å foretrekke å si mindre om kontraktskurven og mer om forhandlingsstyrke. Det kan være relevant å trekke inn at lønnsforhandlinger ikke er effisiente på den måten at begge aktørene kan komme bedre ut, men her utgjør dette en forholdsvis stor del av besvarelsen. Utledning og diskusjon av isoprofittkurver er for eksempel kun nødvendig for dette poenget.

10 Samlet sett er dette en god besvarelse. Det trekker imidlertid en god del ned at 2b er såpass tynn, slik at dette er en forholdsvis svak A. Trondheim 22. mai, Torberg Falch

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Eksamen: Høst 2010 Antall sider: 27 SØK3003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse

Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Torvik Tlf.: 73 59 14 20 Eksamensdato: 17.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 29 SØK2004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fasit: SØK3004 Videregående matematisk analyse Eksamen: Høsten 2009 Antall sider: 16 SØK3004 - Fasit Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 73 59 19 31 Eksamensdato: 17. desember 2013 Eksamenstid (fra-til): 4 timer

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1003 Innføring i makroøkonomisk analyse Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 35 SØK1003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2002 Sysselsetting og konjunkturanalyse Eksamen: Vår 2011 Antall sider: 35 SØK2002 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 24.05.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00 14.00

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.: 73 59 16 65 Eksamensdato: 16.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 5

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Vår 2011 Antall sider: 36 SØK2004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3001 Økonometri I Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 22 SØK3001 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.: 73 59 16 65 Eksamensdato: 19. mai 014 Eksamenstid (fra-til): 5

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3006 Valuta, olje og makroøkonomisk politikk

Eksamensoppgave i SØK3006 Valuta, olje og makroøkonomisk politikk Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3006 Valuta, olje og makroøkonomisk politikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Torvik Tlf.: 73 59 14 20 Eksamensdato: 8. desember 2015 Eksamenstid

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK3005 INFORMASJON OG MARKEDSTEORI

EKSAMENSOPPGAVE I SØK3005 INFORMASJON OG MARKEDSTEORI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK3005 INFORMASJON OG MARKEDSTEORI Faglig kontakt under eksamen: Anders Skonhoft Tlf.: 91939 Eksamensdato:

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2003 Internasjonal økonomi Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 32 SØK2003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2006 Internasjonal handel Eksamen: Høst 2011 Antall sider: 28 SØK2006 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2002 SYSSELSETTING OG KONJUNKTURANALYSE EMPLOYMENT AND BUSINESS CYCLE ANALYSIS

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2002 SYSSELSETTING OG KONJUNKTURANALYSE EMPLOYMENT AND BUSINESS CYCLE ANALYSIS Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK2002 SYSSELSETTING OG KONJUNKTURANALYSE EMPLOYMENT AND BUSINESS CYCLE ANALYSIS Faglig kontakt under eksamen:

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Gjengitt av Marius Holm Rennesund mariushr@student.sv.uio.no Oppgave 1 En bedrift produserer en vare ved hjelp av en innsatsfaktor.

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 73 59 19 31 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (09.00-13.00)

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2007 UTVIKLINGSØKONOMI DEVELOPMENT ECONOMICS

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2007 UTVIKLINGSØKONOMI DEVELOPMENT ECONOMICS NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK2007 UTVIKLINGSØKONOMI DEVELOPMENT ECONOMICS Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.:

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer

Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1004 - Statistikk for økonomer Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke, tlf 73591665 Bjarne Strøm, tlf 73591933 Eksamensdato: 01.12.2014 Eksamenstid

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 005 SØK 00- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr : OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,

Detaljer

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3514 / SØK8614 Anvendt økonometri

Eksamensoppgave i SØK3514 / SØK8614 Anvendt økonometri Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3514 / SØK8614 Anvendt økonometri Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 6. desember 2013 Eksamenstid (fra-til): 6

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Eksamen: Høst 2011 Antall sider: 35 SØK3003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Interne notater INSTITUSJONELLE FORHOLDS BETYDNING FOR LØNNSDANNELSEN STATISTISK SENTRALBYRÅ ERIK BRUCE. 89/9 22. februar 1989 INNHOLD.

Interne notater INSTITUSJONELLE FORHOLDS BETYDNING FOR LØNNSDANNELSEN STATISTISK SENTRALBYRÅ ERIK BRUCE. 89/9 22. februar 1989 INNHOLD. Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/9 22. februar 1989 INSTITUSJONELLE FORHOLDS BETYDNING FOR LØNNSDANNELSEN AV ERIK BRUCE INNHOLD Side 1. Innledning 1.1. Presentasjon av problemstilling 3 1.2. Om

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2007 Utviklingsøkonomi / Development Economics

Eksamensoppgave i SØK2007 Utviklingsøkonomi / Development Economics Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2007 Utviklingsøkonomi / Development Economics Faglig kontakt under eksamen: Stefan Leknes Tlf.: 73 59 67 60 Eksamensdato: 27. mai 2014 Eksamenstid: 4

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept. ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.) Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 12. september 2011

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Lønnsdannelsen for lærere i Norge

Lønnsdannelsen for lærere i Norge Eivor Maria Onsum Lønnsdannelsen for lærere i Norge En empirisk tidsserieanalyse for perioden 1974-2002 Masteroppgave i Samfunnsøkonomi Institutt for Samfunnsøkonomi, NTNU Trondheim, juni 2013 Forord Jeg

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Løsningsforslag: SØK1004 Statistikk for økonomer Eksamen: Våren 009 Antall sider: 16 SØK1004 - Løsningsforslag Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Forord Jeg ønsker å rette en stor takk til min veileder, professor Kåre Johansen, for god veiledning og oppmuntrende ord. Videre fortjener Anja og Marit en stor takk for korrekturlesing av oppgaven. Takk

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET, HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MASTEROPPGAVE

DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET, HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MASTEROPPGAVE STUDIEPROGRAM: Økonomi og administrasjon DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET, HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MASTEROPPGAVE OPPGAVEN ER SKREVET INNEN FØLGENDE SPESIALISERINGSRETNING: Samfunnsøkonomi ER OPPGAVEN

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 2. mars 2010

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 2. mars 2010 Etterspørsel etter arbeidskraft på kort sikt Slutten av avsn. 2.3 i ØABL: Maks dekningsbidrag med n som valgvariabel (tidl.: med x) Siden x = F (n) er enentydig: Nøyaktig samme problem max n [pf (n) wn]

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVE I SØK1003 SAMFUNNSØKONOMISK PROSJEKTVURDERING. Eksamensoppgaven består av 2 oppgaver med delspørsmål som alle skal besvares.

GAMLE EKSAMENSOPPGAVE I SØK1003 SAMFUNNSØKONOMISK PROSJEKTVURDERING. Eksamensoppgaven består av 2 oppgaver med delspørsmål som alle skal besvares. GAMLE EKSAMENSOPPGAVE I SØK1003 SAMFUNNSØKONOMISK PROSJEKTVURDERING HØST 2001 Eksamensoppgaven består av 2 oppgaver med delspørsmål som alle skal besvares. Oppgave 1 Offentlige tiltak som fører til reduserte

Detaljer

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015 Forelesningsnotat 3, januar 2015 Produksjon og tilbud 1 Innhold Produksjon og tilbud...1 Innledning...1 Produksjon...2 Produktfunksjonen...2 Grensekostnaden...8 Bedriftenes prissetting...9 Prissetting

Detaljer

Økning i enten L eller K.

Økning i enten L eller K. NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 4. juni 2014 Eksamenstid: 4 timer Sensurdato: 26. juni

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: Econ 00 - MMI Dato for utlevering: Mandag 16. mars 009 Dato for innlevering: Tirsdag 1. mars 009 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Innleveringssted: Ved siden av SV-info-senter

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1011 MARKEDER OG MARKEDSSVIKT MARKETS AND MARKET FAILURES

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1011 MARKEDER OG MARKEDSSVIKT MARKETS AND MARKET FAILURES Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK1011 MARKEDER OG MARKEDSSVIKT MARKETS AND MARKET FAILURES Faglig kontakt under eksamen: Lars-Erik Borge

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p, p 2 ) q = q(p, p 2 ) Y = Y (p,

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer