Bygg- og anleggsplan Høringsutkast, datert

Transkript

1 Bygg- og anleggsplan Høringsutkast, datert

2 1.0 INNLEDNING/BAKGRUNN OM IDRETTSLAGET Kort historisk tilbakeblikk Organisering Medlemstall og aktive utøvere Fylkestall: Kommunetall Klubbtall: Medlemmer Aktive utøvere OM ANLEGGSPLANEN Anleggsutvalgets medlemmer: Planens innhold og oppbygning Planens målsetninger og ambisjonsnivå Ambisjonsnivå Hensikt / målsetning Planprosess og medvirkning Tilskuddsordninger KLUBBENS EIENDOMMER/ANLEGG OG BRUKEN AV DISSE Eiendommer og arealplanstatus Altabakken 32/1/ Alta idrettspark 28/230 og 28/ Hovedstyret/daglig leder Fotballgruppa Om gruppas aktivitet og anleggsbruk Drift- og vedlikehold Anleggenes tilstand og egnethet i et kortsiktig perspektiv Alta idrettspark (generell beskrivelse) Fotballbanene Bygningsmassen Øvrige anlegg Tiltak utført på idrettsparken i Håndballgruppa Om gruppas aktivitet og anleggsbruk Drift- og vedlikehold Anleggenes tilstand og egnethet i et kortsiktig perspektiv Friidrettsgruppa Om gruppas aktivitet og anleggsbruk Drift- og vedlikehold Anleggenes tilstand og egnethet i et kortsiktig perspektiv Langrennsgruppa

3 4.6.1 Om gruppas aktivitet og anleggsbruk Drift- og vedlikehold Anleggenes tilstand og egnethet i et kortsiktig perspektiv Hopp- og kombinertgruppa Om gruppas aktivitet og anleggsbruk Drift- og vedlikehold Anleggenes tilstand og egnethet i et kortsiktig perspektiv Volleyballgruppa Om gruppas aktivitet og anleggsbruk Bocciagruppa Om gruppas aktivitet og anleggsbruk Øvrige brukere av klubbens anlegg Øvrige idrettsanlegg som klubben bruker ANLEGGSSTRATEGISKE FORHOLD Kortsiktig anleggsstrategi Langsiktig anleggsstrategi TILTAKSDEL Generelt: Kortsiktige tiltak (2014): Alta idrettspark Øvrige tiltak Langsiktige tiltak Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet: Kort om planen Spillemidler Anlegg som ligger inne i gjeldende plan Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for idrettsanlegg Nye anlegg som ønskes spilt inn til kommunedelplanen Øvrige innspill til kommunedelplanen VEDLEGG: Vedlegg 1 - Tilstandsrapport garderobedel, våren Vedlegg 2 - Altabakkene tilstandsrapport datert Vedlegg 3 Hallkapasitetsberegninger utarbeidet av Alta IF håndball

4 1.0 Innledning/bakgrunn For en klubb med så vidt omfattende bygg- og anleggsmasse som Alta idrettsforening er i besittelse av er det behov for å ha et eget utvalg med ansvar for drift-, vedlikehold og utvikling av anleggene. Frem til slutten av 90-tallet hvor klubbens toppfotballag på herre- og damesiden spilte sine hjemmekamper på Aronnes idrettspark hadde klubben et bygg- og anleggsutvalg, og klubben hadde klubben stort fokus på å drifte og utvikle idrettsparken på Aronnes. Etter at toppfotballen og vintertreningen for aldersbestemte lag ble flyttet til Finnmarkshallen har imidlertid klubbens «anleggsfokus» vært mindre og klubben har de senere år ikke hatt et operativt anleggsutvalg. Dette har dessverre etter hvert resultert i at flere av klubbens bygg og anlegg er preget av manglende vedlikehold og en viss grad av forfall. Dette er noe klubbens hovedstyre ønsker å gjøre noe med og den ble det fattet vedtak om å få etablert et anleggsutvalg, hvis første oppgave er å utarbeide en bygg- og anleggsplan for klubben. Følgende vedtak ble fattet: «Retningslinjer for utarbeidelse av anleggsplan: Utvalget bør sammensettes av representanter fra de største gruppene og ikke ha flere enn 5 medlemmer. Alle grupper skal komme med innspill og vurdere forslag før oversendelse til hovedstyret. Hovedstyremedlem Reidar Olsen leder utvalget. I første omgang utarbeides en relativt kortfattet versjon med innhold; 1. Beskrivelse av eks. anlegg a. Eierforhold b. Status c. Investeringsbehov (grovt) Punkt 1 må inkludere vurdering av dagens kontorlokaler og fremtidige muligheter. 2. Ønsker a. Alta kommunes ansvar b. Alta IF`s ansvar 3. Forslag til prioriteringer Punkt 1 og 2 må også omtale evt. Eierbytter/erverv som er ønskelig». 4

5 2.0 Om idrettslaget 2.1 Kort historisk tilbakeblikk Idrettslaget ble stiftet den i 1927 under navnet Elvebakken idrettslag. I 1931 skiftet man navn til Alta Idrettslag og i 1946 fikk man dagens navn, Alta idrettsforening. På slutten av 1940-tallet startet Alta IF en stor opprydning av området på Aronnes, hvor dagens idrettspark ligger. Nedenfor følger en stikkordsmessig oversikt over viktige anleggsmessige milepæler i klubbens historie. Alta idrettspark: 1950 Den første grusbanen tatt i bruk (dagens kunstgressbane) Dagens gressbane tatt i bruk Første klubbhus tatt i bruk. (brant ned i 1972) 1972 Dagens kafèbygg tatt i bruk Friidrettsbanen tatt i bruk 1993 «skogsbanen» ble etablert i 1993 (som grusbane) Dagens administrasjonsbygninger og garderobeanlegg tatt i bruk Finnmarkshallen tatt i bruk. Alta IF er aksjeeier (10%) i driftsselskapet Dagens kunstgressbane tatt i bruk Jubileumsbanen tatt i bruk (7èr kunstgress) Friidrettsbanen Øvrige anlegg i klubbens eie: 1954 Altabakken m/trestillas tas i bruk 1990 Altabakken - dagens stålstillas tas i bruk 1969 Altahallen (aulaen) tas i bruk- For mer utfyllende informasjon knyttet til klubbens historie henvises det til boka som ble skrevet i forbindelse med Alta IFs 75-årsjubileum, "Altaidretten - Fra tønneklabba til VM-gull". 2.2 Organisering Organisasjonsmodell og organisasjonskart: Alta idrettsforening er organisert som et vanlig fleridrettslag, som administrer til sammen 7 ulike idrettsgrener fordelt på følgende undergrupper: Hovedstyre Daglig leder Fotball Håndball Langrenn Friidrett Hopp-og kombinert Volleyball Boccia Tabell 1: Overordnet Organisasjonskart for Alta idrettsforening. 5

6 Hovedstyret: Hovedstyret består i 2013 av følgende 7 medlemmer; Knut Krane (leder), Torbjørn Saggau Holm, Bjørnar Bull, Marit Hætta Øverli, Linn Knudsen, Reidar Olsen (vara) og Arne Hammari (vara). Med bakgrunn i at laget er organisert som et fleridrettslag og ikke allianseklubb (egne selvstendige enheter) står hovedstyret som formell eier av samtlige av idrettslagets eiendommer/eiendeler. Det pågår for tiden er prosess knyttet å avklare mulighetene for å omdefinere klubben til et allianseidrettslag (toppfotball og håndball). Bygg- og anleggsutvalget er underlagt hovedstyret som et underutvalg. Administrasjon: Arne Hammari, er tilsatt som klubbens daglige leder (40 % stilling). Alle undergruppene er organisert med egne styrer. Fotballgruppa og håndballgruppa er de to eneste gruppene som er av en slik størrelse at de har administrativt ansatte: Håndballgruppa har en daglig leder ansatt i 65 % stilling. Håndballgruppa har i tillegg tre lønnede trenere i små engasjement samt en selger på provisjonskontrakt for småsalget vedrørende drakt- og arenareklame. Fotballgruppa er den gruppa som har desidert flest administrative ansatte. Hvor mange stillinger som er fylt de enkelte år avhenger av ulike faktorer. Viktigst er naturligvis økonomi og at gruppa har penger til å fylle de aktuelle stillinger. En annen viktig faktor er hvilken divisjon a-laget befinner seg. Spill i 1. divisjon/adeccoligaen fører med seg krav til bl.a. stillinger som spillerutvikling fra NFF, som ikke gjøres gjeldende i lavere divisjoner. Fotballgruppa har utarbeidet en funksjonsbeskrivelse med formål å systematisere alt fra styrearbeid til stillings-/ansvarsbeskrivelser for de ansatte, fra daglig leder til materialforvalter/oppmann. Når nærmere opplysninger om disse sidene av virksomheten henvises det til denne funksjonsbeskrivelse. Håndballgruppas administrasjon er lokalisert i leide lokaler på Alta sentrum, mens daglig leder og fotballgruppas administrativt og sportslige ansatte har tilhold i klubblokalene på idrettsparken. 6

7 2.3 Medlemstall og aktive utøvere Fylkestall: Når det gjelder antall personer registrert som medlemmer i ulike idrettslag ligger Alta på topp i Finnmark med 8191 registrerte medlemmer (Sør Varanger 4784, og Hammerfest 2344). Når det gjelder medlemstall i prosent av folketallet ligger Alta kommune på en 6 plass i fylket, se tabell under Kommunetall Alta Idrettsforening hadde i 2012, 1887 registrerte medlemmer, og er ut i fra denne parameteren fylkets nest største klubb (etter Bossekop ungdomslag som i samme år har registrert 1984 medlemmer) Bossekop UL Alta IF Nerskogen Il Tverrelvdalen Il Frea IL Alta Snøscooterforening Alta Svømmeklubb Rafsbotn IL Alta Turnforening Alta Golfklubb Nordlysbyen Sykkel Eidebakken IL Alta NTN TKD klubb Alta Orienteringslag Alta Skiskytterlag Talvik IL Alta Innebandyklubb Alta Karateklubb Kaiskuru Idrettslag Alta Trekkhundklubb Kviby IL Alta Judoklubb Alta Klatreklubb Alta Rideklubb Serie1 Diagram som viser oversikt over registrerte medlemmer i kommunens største idrettslag (registreringsår 2013). 7

8 2.3.3 Klubbtall: Medlemmer Klubbens medlemmer (1887 stk.) er registrert under hovedstyret. Medlemstallene de 3 siste årene ( ) har vært på hhv: 1698, 1670 og 1887 medlemmer (stor vekst siste år). Om lag 43 % av klubbens medlemmer er under 12 år, 28 % mellom år og 31 % over 26 år, se tabell under. Aldergrupper 0-5 år 6-12 år år år + 26 år Total Hovedstyret registrerte medlemmer 52 (5%) 719 (38%) 454 (24%) 71 (4%) 591 (31%) 1887 Tabell som viser antall registrerte medlemmer i klubben (år 2012) og aldersfordelingen mellom disse Aktive utøvere Basert på antallet aktive utøvere (som betaler aktivitetsavgift) er fotballgruppa den klart største undergruppa med sine 657 aktive utøvere etterfulgt av håndballgruppa som har 425 utøvere, se tabeller nedenfor: 2012 Aldersklasse 0-5 år 6-12 år år år + 26 år Sum gruppe Hovedstyret Fotball Håndball Ski Hopp/Kombinert Friidrett Volleyball Boccia 7 7 Total Alta IF Aldersklasse 0-5 år 6-12 år år år + 26 år Sum gruppe Hovedstyret Fotball Håndball Ski Hopp/Kombinert Friidrett Volleyball Boccia 8 8 Total Alta IF Aldersklasse 0-5 år 6-12 år år år + 26 år Hovedstyret Fotball Håndball Ski Hopp/Kombinert Friidrett Volleyball Boccia 6 6 Total Alta IF Tabeller som viser samlet medlemstall for klubben for årene 2010, 2011 og 2012, aldersfordelingen på medlemmene og fordelingen mellom ulike undergrupper og aldersklasser

9 3.0 Om anleggsplanen 3.1 Anleggsutvalgets medlemmer: Anleggsutvalget består av følgende medlemmer: Reidar Olsen (leder, hovedstyret) Nils Eirik Toft (fotball) Alex Bjørkmann/Torstein Simonsen (håndball) Kjell Ove Strøm (hopp og kombinert) Tor Børge Lekang (friidrett) Bjørn Roald Mikkelsen (langrenn) I tillegg har Magne Amundsen (veterangruppa), Ann Kjellmann Pedersen (leder i bocciagruppa) og Heidi Mathisen (leder i volleyballgruppa) bidratt i arbeidet med planen. 3.2 Planens innhold og oppbygning Planen består av en generell beskrivende del som inneholder beskrivelse av ulike forhold knyttet til klubbens bygg- og anlegg og en tiltaksdel. o Generell del (status på eksisterende bygg og anlegg/anleggsstrategier m.m.) o Tiltaksdel med beskrivelse av kortsiktige (neste år)og langsiktige tiltak (neste 20 år). 3.3 Planens målsetninger og ambisjonsnivå Ambisjonsnivå Med bakgrunn i at dette er en første generasjons plan, og at utvalget har hatt svært kort tid på seg til å sammenfatte dokumentet må dette sies å være en «forenklet» plan med et relativt beskjedent ambisjonsnivå. Fokuset har i denne omgangen vært rettet mot det å skaffe seg en samlet oversikt over tilstanden på eksisterende bygg anlegg og hvilke tiltak som må gjennomføres for holde disse i forsvarlig stand (driftsfokus). Kommende utgaver av planen vil måtte ha et langt større fokus knyttet videreutvikling av klubbens bygg og anlegg (utviklingsfokus). Denne litt defensive tilnærmingen kan primært tilskrives følgende forhold: Klubbens økonomi: Klubben er for tiden i en meget anstrengt økonomisk situasjon, noe som gir lite rom for å sette av økonomiske midler til etablering av nye bygg og anlegg. Alta arena: Alta Idrettsforening jobber for tiden med å utrede prosjektet «Alta arena», som består i å utarbeide en ny innendørs fotballhall, som en del av en større kjøpesenteretablering på Alta sentrum. Foruten ny innendørs fotballbane inneholder halldelen av prosjektet areal, som vil kunne disponeres til ulike idrettsrelatert formål herunder administrasjonslokaler for idrettslaget og utleieareal. Tilstand på eksisterende anlegg: Bygningsmassen og til dels selve idrettsanleggene på idrettsparken har vært gjenstand for manglende og til dels sporadisk vedlikehold de senere år. Dette etterslepet på vedlikeholdssida tilsier at man i første omgang bør sørge for å heve standarden på disse anleggene til et akseptabelt nivå ut fra dagens bruk. 9

10 3.3.2 Hensikt / målsetning Hensikten med å lage en anleggsplan er flere. Nedenfor gis en oppsummering av de viktigste funksjonene anleggsplanen er ment å ha: Å danne grunnlag for klubbens fremtidige anleggsstrategi, herunder fungere som grunnlagsdokument for hovedstyrets beslutninger knyttet til nye/fremtidige anlegg som skal bygges ut i klubbens regi. Bidra til økt bevissthet og kompetanseutbygging i klubben rundt viktigheten av bygg- og anleggsmessige forhold. Bidra til å skape økt forutsigbarhet knyttet til klubbens fremtidige drift-, forvaltning og utvikling av klubbens samlede bygg og anleggsmasse. Å være et oppslagsverk med oversikt over klubbens eksisterende bygg- og anleggsmasse. Danne beslutningsgrunnlag for hovedstyrets innspill/uttalelser til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet (plan for prioritering og fordeling av tippemidler). Gjennom årlig rullering skal planens tiltaksdel fungere som innspill til klubbens økonomiske budsjett. Bidra til en oversikt over klubbens eiendommer, bygg og anlegg. Bidra til fokus på og etablering av driftsmessige rutiner som forebygger forfall på klubbens eiendommer, bygg og anlegg Planprosess og medvirkning Planprosess og milepæler: Anleggsutvalget ser for seg at bygg- og anleggsplanen skal rulleres (revideres) årlig etter en fast innarbeidet prosedyre, jfr. figur vist på neste side. Hovedstyret vedtar planen i februar hvert år, og tiltakene som betinger økonomisk finansiering blir etter dette vedtatt i budsjettet på generalforsamlinga (årsmøtet) i mars. Prosessen med å utarbeide nytt planforslag pågår så frem til oktober, hvorpå planen sendes ut på høring til alle klubbens undergrupper i november. Etter høring av planen bearbeides høringsinnspillene i november før planen fremmes til hovedstyrebehandling. Medvirkningsprosess: For å gi anleggsplanen legitimitet i klubben er det viktig å sikre en god medvirkningsprosess, som innebærer at klubbens undergrupper/medlemmer må tas med på råd og gis muligheter til å påvirke planens innhold på en best mulig måte. Som følge av kort frist på ferdigstilling av planen, har det i denne omgang vært begrensede muligheter og tid for å kjøre en bred og god medvirkningsprosess. All den tid planen i denne omgang hovedsakelig har et kortsiktig og driftsmessig fokus (vedlikeholdsmessige tiltak) har heller ikke den brede forankringen vært nødvendig. På sikt må det imidlertid være en målsetning at anleggsplanen i større grad tar for seg utfordringer og vegvalg knyttet til utvikling av nye anlegg, som det vil være knyttet større økonomiske forpliktelser til. For å sikre legitimitet rundt slike strategiske vegvalg for klubben vil det være avgjørende at anleggsplanen blir til gjennom en god og inkluderende medvirkningsprosess blant klubbens ulike grupper og medlemmer. 10

11 Februar Hovedstyrebehand ling av planen Januar Ferdigstillelse/ bearbeiding av plan etter høring Mars Årsmøte m/vedtak av budsjett (midler settes av til gjennomføring av tiltak) Desember Høring av plan November Arbeid med revisjon av plan Figur: Diagram som viser prinsipper og milepæler knyttet til den årlige revisjonen 11

12 3.3.4 Tilskuddsordninger I tabellen nedenfor gis en kort stikkordsmessig oversikt over kommunale tilskuddsordninger samt hvilke øvrige organisasjoner/stiftelser som yter tilskudd til idrettsrelaterte formål. I tabellen gis også en oversikt over søknadsfrister samt hvilke søknadskriterier som gjelder for de ulike ordningene. Tilskuddsordning Søknadsfrist Søknadskriterier Tippemidler Se egen veileder utarbeidet av Norges Idrettsforbund. Kommunalt tilskudd til bygging av idrettsanlegg (15%) 1. september årlig Alta kommune yter 15 % tilskudd inntil kr ,- pr. anleggsenhet ved bygging/opparbeiding og rehabilitering av idrettsanlegg som det søkes om spillemidler til. Prosjektet må være med i den kortsiktige delen av godkjent tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Søknader utover kr ,- må forelegges kommunestyret med søknadsfrist 1. september hvert år for eventuelt å innarbeides i kommunebudsjettet for påfølgende år. Søkere kan ikke påregne tilskudd utover kr ,- pr. anleggsenhet. 15 % regnes ut fra totalkostnader eksklusivt tilbakebetalt mva. Ordningen gjelder i den grad det stilles midler til disposisjon gjennom den årlige budsjettbehandlingen. Søknader behandles fortløpende. Søknaden kan sendes når man får 1. gangs utbetaling av spillemidler eller når anlegget er fullført og sluttregnskapet er revidert. 50 % av tilskuddet utbetales når 1. gangs utbetaling av spillemidlene foreligger og de øvrige 50% utbetales når anlegget er fullført og sluttregnskapet er godkjent Kommunalt tilskudd til lysløyper/lys i idrettsanlegg 1. mars Hovedutvalget for oppvekst og kultur viderefører ordningen med tilskudd til lysløyper og lys Tilskudd til nye anlegg og anlegg som utvides, må søke sørskilt om økonomisk støtte til lys. Dette må gjøres kjent for lag og foreninger slik at de ikke tar det med i sine finansierings- og driftsplaner ved etableringer. Ordningen gjelder så lenge det settes av midler i budsjettet til formålet. Hvem kan søke: Lag og foreninger som eier utendørsanlegg der det brukes lys. Eksempler er: lysløyper, fotballbaner, akebakke, hoppbakker. Søknaden må inneholde: Antall anlegg, antall lyspunkter og pærestyrke på hvert anlegg og Nye anlegg vil bli vurdert før de eventuelt kan få støtte. De lag som mottar direkte tilskudd for dekning av strøm gis også et årlig tilskudd på kr ,- til hvert anlegg til dekning av mindre vedlikehold. Tilskuddet utbetales over budsjettpost "Strøm mv. lysløyper". Tilskuddet deles i to kategorier: Lysløyper: 6 mnd. x 6 timer x 7 dager = 1008 brukstimer pr. sesong pr. anlegg. Øvrige anlegg: 5 mnd. x 4 timer x 5 dager = 400 brukstimer pr. sesong pr. anlegg Beregningen gjøres etter antall lyspunkter, pærestyrke, strømpris og brukstimer. For å få utbetalt støtte må strømavregninger innsendes hvert år. Idrettslagene forplikter seg til å ha lysanlegget på i det antall timer som de får støtte til. Kultursjefen tildeler midlene etter godkjent fordelingsnøkkel. Tilskudd til nye anlegg og anlegg som utvides, må søke sørskilt om økonomisk støtte til lys. Dette må gjøres kjent for lag og foreninger slik at de ikke tar det med i sine finansierings- og driftsplaner ved etableringer. Kommunalt nærmiljøtilskudd Ca. 1. mai Alle lag og foreninger kan søke. Formålet med tilskuddet er å bidra til innsats og ansvar for å bedre det fysiske nærmiljøet i Alta kommune. Det disponeres årlig kr ,- til formålet. Søknadsskjema fås på 12

13 Gjensidigestiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge fondet IF trygghetsfond 15. september Det kan søkes om midler til prosjekt som fremmer trygghet og helse. Tiltakene må være forebyggende og aktivitetsskapende. Stiftelsen prioriterer prosjekt som passer inn under temaet "Barn og unges oppvekstvilkår", men alle som har prosjekter som kommer innunder trygghet og helse oppfordres til å søke. Søknaden må ha en økonomisk ramme og være tidsbegrenset. Garanti på egenfinansiering må dokumenteres før behandles. Det gis ikke støtte til prosjekter som allerede er igangsatt eller fullført, faste kostnader til drift av etablerte organisasjoner, næringsvirksomhet, eller ordinært vedlikehold. 1. april og 1. oktober Det gis støtte til prosjekter som skaper verdier over tid, som engasjerer mange i lokalmiljøet, som skaper aktivitet, og bidrar til økt trivsel og bolyst i landsdelen. De samfunnsnyttige formål er bl.a. definert til tiltak og prosjekter innenfor: Kultur (utvidet kulturbegrep, innbefatter idrett og lignende) og spesielt til tiltak innenfor disse områder som er rettet mot barn og ungdom. Det gis ikke ordinær driftsstøtte eller støtte til reiser. Søknadene sendes per e-post til følgende e-postadresse: Region Finnmark: gavefond.finnmark@snn.no Dersom bankens gavetildeling er en delfinansiering av et prosjekt stilles det krav om dokumentasjon på at prosjektet er fullfinansiert før pengene kan utbetales. Sluttrapport må leveres før utbetaling. Gir støtte til trygghetsfremmende formål, blant annet førstehjelpsutstyr, refleksvester, hjertestarter og redningsvester. If trygghetsfond. Stiftelsen deler ut midler til ulike frivillige initiativ og har for hver søknadsrunde prioriterte formål de støtter. Støtter en lang rekke formål, blant annet idrett. Sparebankstiftelsen 15. februar og 15. september Eckbos Legater 1. mars og 1. september Fokus Engasjement 1. april og Støtter breddeidretten. Barn og unge er prioritert. 1. oktober Ishavskraftfondet 1. mai Hvert år deles det ut midler fra Ishavskraftfondet til tiltak som skal fremme barne- og ungdomsidretten i nord. Tidligere var fondet på kroner. De to siste årene har fondet vært på kroner. Fra i år har Ishavskraft besluttet å øke fondet til kroner. Dette er gode nyheter for idretten i Finnmark og åpner for enda bedre muligheter for idrettslagene til å realisere små og store prosjekter. Folkehelse og tilskuddsmidler Finnmark fylkeskommune Finnmark fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Tilskuddsforvaltning er et viktig virkemiddel og mange av tilskuddsordningene har frivillige organisasjoner, lag og foreninger som målgruppe Her er oversikt over tilskuddsordninger: Tilskudd til friluftslivtiltak Søknadsfrist 15. januar. Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv Søknadsfrist 1. februar. Tilskudd til merking av stier og turkløyper i Finnmark Søknadsfrist 1. februar. Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og integreringstiltak Søknadsfrist 15. mars. ExtraStiftelsen 15. juni Stiftelsen fordeler overskuddet fra Extra-spillet til frivillige organisasjoners prosjekter som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet. 13

14 4.0 Klubbens eiendommer/anlegg og bruken av disse 4.1 Eiendommer og arealplanstatus Alta idrettsforening fester i dag 3 ulike eiendommer fra Finnmarkseiendommen (FeFo). Den ene (32/1/20) ligger i tilknytning til Altabakken (hoppbakken), mens de to andre (28/230,256) ligger i tilknytning til Alta idrettspark Altabakken 32/1/20 Altabakken brukes av hoppgruppa i Alta IF og har adkomst fra Aronnesveien via Tyttebærveien. Kort om eiendomsforholdene: Areal på ca. 25,5 dekar. Dagens festekontrakt løper frem til Årlig festeavgift utgjør p.t. kr. 200,-. Kartutsnitt med angivelse av eiendommen 32/1/20 ved Altabakken. 14

15 4.1.2 Alta idrettspark 28/230 og 28/256 Idrettsparken brukes primært av fotballgruppa og friidrettsgruppa, men også klubbens sentraladministrasjon (daglig leder) og fotballgruppas administrativt ansatte har kontorlokaler her. 28/230 Areal på ca. 92 dekar. Festekontrakt uten begrensninger i festetiden. Årlig festeavgift for de to eiendommene utgjør p.t. kr ,-. 28/256 Areal på ca. 18,5 dekar Festekontrakt uten begrensninger i festetiden. Årlig festeavgift for de to eiendommene utgjør p.t. kr ,-. Kartutsnitt med angivelse av eiendommene 28/230 og 28/256 ved Alta idrettspark. Reguleringsplan for Alta idrettspark Alta IF fikk i 2008 utarbeidet og vedtatt en reguleringsplan, (detaljert arealbruksplan) for idrettsparkområdet som definerer fremtidig arealbruk innenfor området. Planområdet er på til sammen ca. 130 dekar Planen åpner blant annet for gjennomføring av følgende tiltak: Etablering av ny fotballstadion med tilhørende tribuneanlegg og administrasjonslokaler, i skogen like nord for eksisterende gressbane/friidrettsbane. Etablering av en ny stor parkeringsplass i skogen vest for eksisterende baneanlegg. Etablering av ny kjøreveg frem til den nye parkeringsplassen fra Holstbakkveien. Etablering av bussparkeringsplasser i tilknytning til eksisterende administrasjonslokaler. 15

16 Reguleringsplan for ridesenter i Engesethskogen Alta rideklubb fikk i 2013 utarbeidet og vedtatt en ny reguleringsplan, for etablering av et nytt ride- og hundesenter for deler av skogsområdet (Engesethskogen) som grenser inntil idrettsparken i vest. I planen åpnes det for etablering av en stor ridehall, stall for hester, flere ulike ridebaner samt dressurbaner for ridesport. Atkomsten til det aktuelle området forutsettes å gå via eksisterende jordbruksvegsom går langs sørenden av idrettsparken. Kartutsnitt som viser gjeldende arealplanstatus for området rundt Alta idrettspark. Kommuneplanens arealdel og øvrige planer i randsonen rundt idrettsparken De resterende delene av Engesethskogen (ca. 40 dekar) som ikke inngår i de to over nevnte reguleringsplanene, er i kommuneplanens arealdel, som er kommunens langsiktige arealbruksplan, avsatt til fremtidig idrettsformål. Selv om idrettsparken i dag ligger som ei «øy» omkranset av landbruksareal på tilnærmet alle kanter vil dette kunne endre seg i løpet av få år. Aronnes og randsonen mot sør innenfor Alta sentrum er to av områdene hvor det planlegges etablert mange nye boliger i årene som kommer. Nedenfor gis en kort stikkordsmessig oppsummering av planlagte utbyggingstiltak i umiddelbar nærheten av idrettsparken og som vil kunne influere på fremtidig bruk av idrettsparken: 1. Aronnes hageby. Ca. 50 leiligheter under oppføring. Området som ligger ca 150 meter unna idrettsparken 2. Skogmo (Jørgensenjorda). Stort fremtidig boligområde. 30 meter unna idrettsparken. 3. Hoppbakken øst og hoppbaken vest. To store boligområder mellom Holstbakken og hoppbakken, ca. 700 meter unna idrettsparken. 4. Ny gang- og sykkelvegforbindelse mellom Aronnes skole/idrettsparken og Alta sentrum. Transportavstanden for gående og syklende mellom idrettsparken og Alta sentrum vil gjennom etableringen av denne bli om lag 1 kilometer. 5. Nye boliger på Alta sentrum. I den sørlige randsonen av Alta sentrum (mot Aronnes) pla 6. Bygging av ny avlastningsveg. 16

17 Kartutsnitt som viser idrettsparken, fremtidige boligområder (skarp gul), eksisterende boligområder (lys gul), Alta sentrum (brun) og ny gang- og sykkelvegforbindelse som forbinder Aronnes og idrettsparken med Alta sentrum. 4.2 Hovedstyret/daglig leder Daglig leder har kontor på idrettsparken. Hovedstyret gjennomfører sine møter på ulike steder, men de fleste møtene avholdes på Thon Hotell, som klubben har egen avtale med. Det er ønskelig at hovedstyremøtene og øvrige gruppemøter på sikt kan gjennomføres i egne lokaler da dette vil kunne bidra til å styrke klubbfølelsen og samholdet i klubben. 4.3 Fotballgruppa Om gruppas aktivitet og anleggsbruk Alta IF Fotball har omkring 550 aktive utøvere i alderen 6-18 år, mens toppfotballen (A-lag Herrer) har ca. 25 aktive. Breddeavdelingen i fotballgruppa består av 40 treningsgrupper, noe som tilsvarer omtrent 65 lag i turneringsspill. Begge kjønn er representert i samtlige aldersklasser fra mygg til senior. Alta Idrettspark består av fire spilleflater fordelt på to kunstgressbaner (11er og 7er) og to naturgressbaner (begge 11er). Det er i dag fotballgruppa som vedlikeholder og administrerer alle disse spilleflatene. I sommerhalvåret er begge kunstgressbanene i daglig bruk til trening og kamper. Naturgressbanene tas i bruk når banemester gir klarsignal til dette normalt sett i overgangen juni/juli. I treningssammenheng er det i hovedsak egne lag som benytter Alta Idrettspark, men de siste årene har også noen treningstimer blitt leid ut til bedriftslag og andre som ønsker å trene. I vinterhalvåret trener lagene stort sett innendørs, hovedsakelig i Finnmarkshallen. Herrelaget benytter hallen det meste av året, som en følge av at alle hjemmekamper spilles der. 17

18 I tillegg benyttes en kunstgressbane (7er) i tilknytning til Komsa skole til treninger for de av våre yngste spillere som sokner til dette området. Banen er imidlertid godt brukt, og tilfredsstiller ikke lengre de banekrav vi har under Altaturneringen. Den blir derfor kun brukt til treninger. Alta IF Fotball arrangerer tre turneringer på Alta Idrettspark årlig. Bendit cup arrangeres normalt rundt midten av mai, og fungerer som et «vårslepp» for mygg- og miniklassen. Deretter følger klubbens stolthet og årets høydepunkt, Altaturneringen, som arrangeres andre helg i august hvert år. I Altaturneringen deltar ca. 350 lag, og totalt er mennesker innom Idrettsparken under turneringen. I september arrangeres en høstturnering for mygg og mini, som de siste årene har gått under navnet FD-cup. I tillegg gjennomføres det fotballskole i august og oktober. I forbindelse med småturneringer benyttes kun kunstgressbanene, mens samtlige baner er i bruk under Altaturneringen. De siste årene har Alta IF Fotball begynt jobben med opprusting av Idrettsparken, og har blant annet investert i åtte nye 5er mål. I tillegg er kunstgressbanene oppgradert med ny profilering i form av reklameskilt i aluminium. Høsten 2013 ble gjerdet rundt 7er kunstgressbanen ferdigstilt, en bane som ble omgjort fra grus til kunstgress sommeren I løpet av årets sesong vil det bli gjort ytterligere investeringer i nye mål, samt innkjøp av ny gressklipper for å forenkle jobben for de som tar seg av klippingen. Fotballgruppa benytter også garderobeanleggene og kaféen i forbindelse med treninger, kamper og turneringer Drift- og vedlikehold Fram til ca hadde ikke Alta IF ansatte i administrasjonen, verken gjennom hovedstyret eller i fotballgruppa særskilt og driften av gruppa ble i sin helhet gjort på frivillig basis. Når det gjelder drift og vedlikehold av anleggene ble også dette i hovedsak utført på dugnad, primært av et anleggsutvalg i regi av fotballgruppa, men enkelte år bidro Alta kommune med ungdommer i sommerjobber som utførte arbeid på idrettsparken. Klubben og gruppa hadde heller ikke da penger til vedlikehold og dette arbeidet ble da naturligvis nedprioritert. Imidlertid var bygg og anlegg da av nyere dato slik at forfallet ikke var så merkbart. Det må også sies at antall medlemmer i fotballgruppa var betydelig mindre enn i dag, slik at slitasjen var mindre. Etter at administrasjonsbyggene kom på plass ble Kjetil Kristensen ansatt som den første daglige lederen i fotballgruppa. Hans oppgaver bestod primært av økonomi og den daglige driften av gruppa og omfattet ikke vedlikehold av anlegget. Slik sett var og er situasjonen fortsatt relativt lik tidligere år. De siste to-tre årene har imidlertid begge gressbanene fått en betydelig kvalitetsmessig oppgradering gjennom at Evald Simensen har tatt ansvar for disse banene. Fotballgruppa har også fått utarbeidet en funksjonsbeskrivelse med stillingsinstrukser for sine ansatt, hvor det fremgår at oppmann/ materialforvalter er gitt vaktmesteransvar for idrettsparken og evt. andre arenaer. Hva som faktisk ligger i dette ansvaret er ikke spesifisert utover dette og det kan vel basert på de to-tre siste års erfaringer stilles spørsmålstegn ved om denne organiseringen er hensiktsmessig. Årlige driftsutgifter og driftsinntekter knyttet til idrettsparken: Det foreligger i dag ikke noe formalisert avtaleregime mellom Hovedstyret (anleggseier) og de ulike undergruppene som bruker klubbens anlegg (gjelder også for hoppbakken). Det samme gjelder i forhold til eksterne brukere av anlegget (barneskoler, høyskolen m.fl). For å skape mer forutsigbare rammebetingelser alle parter bør det gjøre grep for å få disse forholdene formalisert gjennom egne avtaler. Tabellen nedenfor angir en oversikt over de mest sentrale utgiftspostene. Det har ikke lyktes anleggsutvalget å skaffe en fullstendig oversikt over de ulike kostnadspostene og disse er derfor ikke nærmere spesifisert. 18

19 Utgiftspost Beskrivelse (kommentarer) Kostnad Kommunale avgifter? Renovasjon Avtale med Vefas bør reforhandles Eiendomsskatt Vannavgift Brøyting? Forsikring? Vakthold? Festeavgift (FeFo)? Energi (strømforbruk) Avtale med Ishavskraft bør reforhandles? Drift og vedlikehold av:? Baneanlegg Bygninger Herunder vaktmestertjenester Utomhusareal Totalt? I tillegg til driftskostnadene knyttet til byggene og anleggene jfr tabellen over tilkommer det kostnader knyttet til kontordrift (programvare, serviceavtaler, kontorrekvisita, renhold, møbler m.m.) og regnskapstjenester (regnskapsføring, avstemming, rapportering, fakturering m.m) og revisjonstjenester. Anleggene genererer også i noen grad leieinntekter (gjelder også hoppbakken). Selv om disse i dag er marginale, mener anleggsutvalget at det på sikt vil kunne ligge et betydelig potensiale knyttet til dette, dersom man klarer å videreutvikle idrettsparken på en fremtidsrettet og god måte. Tabellen nedenfor angir en oversikt over de mest sentrale inntektspostene. Det har ikke lyktes anleggsutvalget å skaffe en fullstendig oversikt over de ulike inntektene og disse er derfor ikke nærmere spesifisert. Tiltak Beskrivelse (kommentarer) Inntekt Utleie av kafèbygget? Salg av stadion reklame? Øvrige leietakere (Aronnesrocken m.fl)? Andre leieinntekter?? Totalt? Det bør etter anleggsutvalgets syn utarbeides et bindende avtaleregime mellom hovedstyret og de ulike undergruppene knyttet til leie/bruk av anleggene. En mulig utfordring knyttet til dette fordelingsarbeidet er eksempelvis håndballgruppa ikke har sine faste kontorlokaler på idrettsparken, men leier egne lokaler. Flere av de øvrige undergruppene benytter også i svært begrenset grad klubbens «felles anlegg» Anleggenes tilstand og egnethet i et kortsiktig perspektiv. Innledningsvis presiseres at dette gjelder idrettsparken m/unntak av friidrettsanlegget som beskrives av friidrettsgruppa Alta idrettspark (generell beskrivelse) Alta idrettspark (AIP) eies i sin helhet av Alta Idrettsforening, og benyttes i hovedsak av fotballgruppa til trening og kamp/turneringer for aldersbestemte lag, som kamparena for rekruttlag/b-lag herrer og damelag, samt av friidrettsgruppa til trening og stevner. Fylkets største årlige idrettsarrangement, Altaturneringa, arrangeres med base på idrettsparken. Kunstgressbane 11ver (2001) m/flomlysanlegg og enkle tribuner i tre. Jubileumsbanen - kunstgressbane for 7er (2011). Hovedbane gress for 11ver, med hovedtribuneanlegg for ca tilskuere og enkle tretribuner. 19

20 Friidrettsbane (løpedekke) med tilhørende anlegg. Rundt hovedbane gress. Skogsbanen gressbane for 11ver. Garderobeanlegg 2 bygg med totalt 6 garderober, WC, kiosk og lager. Speakertårn. Kafèbygg. Administrasjonsbygg (2 stk) Parkeringsplasser I forbindelse med Altaturneringen har også jordene i nærheten vært benyttet til spilleflate og parkering. Tilskuerrekorden på Alta Idrettspark er omkring tilskuere, men banene har ikke vært benyttet de siste årene i kampsammenheng av hverken dame- eller herrelaget i 1. divisjon. Anleggene oppfyller heller ikke NFFs krav til en arena i Adeccoligaen. Idrettsparken består også av en rekke bygg, hvorav størsteparten er "rester" fra Lillehammer-OL i Nærmest innkjørselen har Alta IF sine administrasjonsbygg. Disse består av to bygninger, hvorav den ene for øyeblikket huser klubbens administrativt ansatte, med kontorer, toaletter, kjøkken og spiserom. Kafebygget har sentral beliggenhet mellom hovedbane gress og kunstgressbane for 11verningen, og benyttes i hovedsak til ulike arrangementer i klubbens regi (Altaturneringen m.m.). I tillegg blir den benyttet til noe utleie. Bygget består i hovedsak av et festlokale/kafe, stort kjøkken og flere toaletter og lagerrom. I umiddelbar tilknytning til banene finnes garderobefasilitetene, med 6 garderober med dusj og toalett, samt en liten kiosk. Det er også et speakertårn i denne bygningsmassen, som befinner seg midt mellom den store kunstgressbanen og hovedbanen (gress). På motsatt side av gressbanen finnes også en bygning som benyttes som lager for friidrettsgruppa. Ved den nye kunstgressbanen for 7ver, som ble gjort om fra grus til kunstgress i forbindelse med Altaturneringens 30-årsjubileum i 2011, er det også satt opp en ballvegg i betong. Skigruppa har tidligere arrangert skirenn i med utgangspunkt i idrettsparken. Alta kommune kjører i dag jevnlig skiløype med kommunal tråkkemaskin gjennom idrettsparkområdet frem til jubileumsbanen (forbindelsesløype til lysløypa på Sandfallet). Flyfoto som viser Alta idrettspark med eksisterende bygg og anlegg. 20