NOU. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger 2015: 2 NOU 2015: 2. Å høre til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger 2015: 2 NOU 2015: 2. Å høre til"

Transkript

1 NOU Norges offentlige utredninger 2015: 2 Bestilling av publikasjoner NOU 2015: 2 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: E-post: Telefon: Privat sektor: Internett: E-post: Telefon: Publikasjonene er også tilgjengelige på Trykk: 07 Aurskog AS 03/ Ø M E R KE T ILJ 7 Trykksak 3 9 M Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

2 Norges offentlige utredninger 2015 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning 1. Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Finansdepartementet 2. Kunnskapsdepartementet Omslagsillustrasjon: Bjørn Sæthren, 07 Media AS Dikt på forsiden: Jan-Magnus Bruheim ( ). Å høyre til. Dikt i utval (2014)

3 NOU Norges offentlige utredninger 2015: 2 Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. august Avgitt til Kunnskapsdepartementet 18. mars Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning Oslo 2015

4 ISSN ISBN Aurskog AS

5 Til Kunnskapsdepartementet Utvalget om virkemidler for et godt skolemiljø ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. august 2013 for å vurdere de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Utvalget avgir med dette sin utredning. Oslo, 18. mars 2015 Øystein Djupedal (leder) Lars Arrhenius Christopher Beckham Hanna Helseth Ellen Inga O. Hætta Noor Jdid Trond Johnsen Jette Kofoed Monica Martinussen Cecilie Mathisen Erlend Moen Harald Pedersen Arild Rekve Kjersti Botnan Larsen (sekretariatsleder) Hanna-Cecilie Gram Jemtegaard Helle Kristin Jensen Camilla Vibe Lindgaard Gunhild Elle Løtveit Jens Rydland

6 2015 NOU 2015: 2 5 «Det hjelper ikke å si i fra, de gjør ikke noe uansett.» Dette er sagt av Odin, en 13 år gammel gutt som tok livet sitt, etter langvarig mobbing. I løpet av det siste året har media satt mange mobbesaker på dagsordenen, saker som har opprørt oss, saker som viser hvor utspekulert og nådeløs mobbing kan være. Saker som viser hvor urettferdig det er, hvor tilfeldig og ikke minst hvor sjanseløse barn og familier er som utsettes for det. Et mønster er voksnes unnfallenhet. Voksne som skulle tatt ansvar, og som ikke gjør det. Voksne som skulle beskytte, som skulle hjulpet, skulle trøstet og reagert snur seg bort, av feighet og manglende kunnskap. «Det hjelper ikke å si fra, de gjør ikke noe uansett,» sa Odin i smertefull erkjennelse. Også HMK Harald har engasjert seg. I sin nyttårstale sa han: «Når vi vet hvilken kraft som ligger i å gi hverandre gode ord, kunne vi godt benytte oss av det enda oftere. Ros gir oss selvtillit. Oppmuntring gir oss mot. Kommunikasjonen på nettet har dessverre senket terskelen for hva vi tillater oss å si om og til hverandre. Det er vondt å høre alle historiene om mobbing både på skolen, på sosiale medier og på arbeidsplassen. Jeg vil benytte denne anledningen til å si til dem som mobber: Du har andre sider i deg som du kan bruke til noe godt. Og til dere som opplever mobbing: Snakk med noen, hold fast ved den du innerst inne vet at du er.» Også statsministeren tok opp mobbing i sin nyttårstale. Hun sa: «Vi som er voksne, må ta tak i mobbing blant barn og unge. En ødelagt barndom kan sette dype spor. En god barndom varer hele livet.» Vi har gjennom 19 måneder kommet tett innpå et problem som er betydelig. Krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering er mer enn et problem for den enkelte det er et samfunnsproblem. Vi har som samfunn og borgere et ansvar et moralsk ansvar for å reagere, for at alle skal kunne leve liv uten den lammende frykten mobbing medfører. Vi har møtt barn og unge, som har historier å fortelle og svar å gi. Vi har møtt forskere, skoleledere, lærere, foreldre, skoleeiere, organisasjoner ja, alle som har historier å fortelle og svar og gi. Vi har lett etter svar det var statsrådens oppdrag. Kunnskapsbaserte svar, svar som kunne hjelpe. Ikke hva vi tror, men hva vi vet. Vi tror vi har funnet svar kanskje ikke alle svar, men vi er trygge på at det vi her foreslår, vil hjelpe mange barn og unge. Det vil gjøre skolene tryggere, lærerne tryggere, skoleeierne og skolelederne tryggere, foreldre og barn tryggere tryggere på at familiene skal få hjelp. At vi voksne ikke av usikkerhet snur oss bort, men vet hva vi skal gjøre og vet at hva vi gjør, har betydning. Vi håper at vår utredning vil bidra til at færre barn krenkes, mobbes, trakasseres og diskrimineres og at bevisstheten hos alle oss voksne øker slik at vi vet hva vi kan gjøre for å hjelpe. Og viktigere enn alt det vet vi er «å høre til». Øystein Djupedal Arendal 18. mars 2015

7 Innhold Del I Innledning, perspektiver og sammendrag Innledning, sammendrag og utvalgets arbeid mv Innledning Fire perspektiver Fem utfordringer Fem målsettinger for statens arbeid Utvalgets prioritering av de viktigste tiltakene Samlet oversikt over utvalgets forslag til tiltak Kapittel 12 Fra menneskerettigheter til praksis Kapittel 13 Arbeid med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Kapittel 14 Håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen Kapittel 15 Økt rettssikkerhet ved tydeliggjøring av kapittel 9a Kapittel 16 Styrket håndheving av brudd på kapittel 9a Kapittel 17 Skoleeierens styring og støtte Kapittel 18 Styrket samarbeid med andre et bedre støttesystem Kapittel 19 Å styrke kompetansen Kapittel 20 Forskning Kapittel 21 Inkluderende skolemiljø en ny statlig satsing Presisering av mandatet Utvalgets begrepsbruk Psykososialt skolemiljø Læringsmiljø Krenkelser, trakassering, diskriminering og mobbing Utvalgets sammensetning og arbeid Utvalgets sammensetning Utvalgets arbeid Del II Bruk av statlige virkemidler i arbeidet med psykososialt miljø, krenkelser og mobbing Bruk av statlige virkemidler Organiseringen av utdanningssektoren Rettslige virkemidler Opplæringslovgivningen Utviklingen av tilsyn på utdanningsområdet Menneskerettighetene og Grunnloven Barnekonvensjonen Diskrimineringslovgivning Læreplanverket som statlig virkemiddel Grunnskolen Videregående opplæring Felles læreplanverk for hele grunnopplæringen Læreplanverket for Kunnskapsløftet av Pedagogiske virkemidler Første nasjonale kampanje i 1980-årene Ny offensiv i 1990-årene Forsterket statlig innsats på 2000-tallet Strategier og satsinger Satsingen Bedre læringsmiljø Læringsmiljøprosjektet Støttemateriell Elevundersøkelsen Statlige strategier for etter- og videreutdanning og veiledning Økonomiske virkemidler Del III Kunnskapsgrunnlag Om kunnskapsgrunnlaget Sammendrag av del 3 Kunnskapsgrunnlag Utviklingstrekk ved barn og unge og deres oppvekstmiljø Innledning Noen kjennetegn ved barn og unges oppvekstmiljø i Kunnskapssamfunnet Økt mangfold... 58

8 3.2.3 Nesten alle barn går i barnehage før skolestart Mer likestilling mellom kjønnene enn tidligere Nye familieformer Velstandsøkning og barnefattigdom Barnevern Barn og unge i dag Utdannelse og fremtidig yrkesdeltakelse Frafall fra videregående opplæring Fritid og samvær med jevnaldrende Forholdet til foreldrene Psykiske lidelser blant barn og unge Opplevelse av stress og utilstrekkelighet Selvskading og selvmordsforsøk Kroppsbilde Bruk av rusmidler Mobbing forskningsfeltet og omfang Innledning De første studiene av hvorfor mobbing oppstår Mobbingen ses i en større kontekst En sentral definisjon av mobbing Sammenhengen mellom atferdsvansker og skolemiljøet Sosiale dynamikker og sosial eksklusjonsangst Mobbingens omfang i dagens skole Omfanget av mobbing Elever som utsettes for mobbing over lang tid Mobbing er både direkte og indirekte handlinger Arenaer der krenkelser og mobbing oftere oppstår Risiko- og beskyttelsesfaktorer Betydningen av tilskuere Konsekvenser av mobbing Innledning Trivsel og sosial tilhørighet på skolen Skolefaglige prestasjoner Psykiske og fysiske konsekvenser Verdensanskuelser og livskvalitet Sosialt nettverk som voksen Kriminelle handlinger Deltakelse i arbeidslivet Mobbing rammer hele familien Digital mobbing og krenkelser Innledning Barn og unges bruk av sosiale medier Hva er digital mobbing? Forskning på digital mobbing Tre viktige aspekter som kan være tilstede ved digital mobbing Flere aspekter ved digital mobbing Omfanget av digital mobbing Sammenhengen mellom digital mobbing og tradisjonell mobbing 87 7 Krenkelser, trakassering og diskriminering Innledning Omfanget av krenkelser i norsk skole Krenkelser og trakassering som et resultat av normbrudd Krenkelser mv. knyttet til diskrimineringsgrunnlagene Diskriminering og urettferdig behandling Kjønn og seksuell trakassering Etnisitet Urfolk samer Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Krenkelser og mobbing knyttet til nedsatt funksjonsevne Interseksjonalitet kryssdiskriminering Ansatte som krenker, mobber, trakasserer og diskriminerer elever Innledning Lærere som legitimerer krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av elever Omfanget av elever som krenkes og mobbes av ansatte Årsaker til at lærere mobber eller krenker elever Lærerkollegiets ansvar for lærere som mobber

9 9 Skoler med høy og lav forekomst av mobbing og krenkelser Innledning Forekomst av mobbing og krenkelser på skolenivå Faktorer som påvirker mobbing Skolen som organisasjon og mobbing Rektors syn på krenkelser og mobbing Skolens arbeid med normer og verdier Sentrale faktorer for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø Innledning Skoleomfattende arbeid Skolekultur Felles mål og verdier Felles forståelse av regler og rutiner Skoleledelse God skoleledelse krever systematisk arbeid og brannslukking Etablering av normer og verdier Anerkjennelse av at krenkelser, forekommer Skolelederes kjennskap til elevmiljøet og forekomsten av krenkelser mv Relasjonsbasert klasseledelse Etablering av god klasseledelse ved oppstart Proaktiv klasseledelse Klassestørrelse og lærertetthet Lærer elev-relasjonen Elevens mulighet til å medvirke Elevens kompetanse og elev elevrelasjoner Elevkultur og samspillet mellom elevene Adgang til deltakelse i klassens fellesskap Konflikter mellom elever De viktige vennskapene Elevenes sosiale og emosjonell kompetanse Foreldresamarbeid Skolens ansvar for å etablere et foreldresamarbeid Foreldres trygghet i å involveres i skolens arbeid Foreldre som rollemodeller Opplevelse av avmakt i møte med skolen Opprettholde og videreutvike et trygt psykososialt skolemiljø Kapasitetsbygging og endringsberedskap Langsiktig og systematisk innsats Virksomme tiltak Innledning Hvordan evaluere tiltak? Andre typer evalueringer Ulike systemer for å vurdere kvaliteten på forskningen Europeisk oppsummering av skolebaserte tiltak Oppsummering Del IV Utvalgets forslag og tiltak Fra menneskerettigheter til praksis Innledning Et skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering er en menneskerettighet Å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering er et samfunnsansvar Nasjonal målsetting skolemiljøet En individuell rett til et godt psykososialt skolemiljø Nasjonalt mål for arbeidet Nullvisjon og nulltoleranse Fra rettigheter og politikk til praksis implementering Fem utfordringer Målsettinger for statens arbeid strategier Arbeid med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Innledning En god skolekultur med nulltoleranse for krenkelser mv Skolens verdigrunnlag Styrket menneskerettighetsopplæring Forebygging av trakassering normer og fordommer Skoleledelse

10 Styrking av skoleledelsen Relasjonsbasert klasseledelse Statlige initiativer for styrket klasseledelse Kompetanse om krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Lærere som krenker, mobber, trakasserer og diskriminerer elever Elevens kompetanse og elev elev-relasjoner De jevnaldrendes betydning for mobbing, krenkelser, trakassering og diskriminering Elevens digitale kompetanse Elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse Elevenes psykiske helse Elevenes mulighet til å delta i demokratiske prosesser på skolen Foreldresamarbeid Samiske skoler Brukerorganer Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Elevråd Skolemiljøutvalg Elevorganisasjonen Programmer for det forebyggende arbeidet med psykososialt skolemiljø og atferd i skolen Kartlegging av skolens bruk av programmer Håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen Innledning Profesjonell usikkerhet som analyseverktøy Håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Mistanke Avdekking Intervensjon Oppfølging Ansatte som krenker, mobber, trakasserer og diskriminerer Forholdet til regelverket Økt rettssikkerhet ved tydeliggjøring av opplæringsloven kapittel 9a Innledning Hovedtrekkene i forslag til endringer i regelverket Gjeldende rett Elevenes særskilte behov for et sterkt rettsvern mot krenkelser Behov for regelverksendringer for å sikre at alle elever har et trygt psykososialt skolemiljø Skoleeiers og skoleleders regelverkskompetanse Elevenes rettssikkerhet, rettsvern og regelverksetterlevelse Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Mangelfull regelverkskompetanse og -etterlevelse er et rettssikkerhetsproblem Viktige prinsipper for endringer i kapittel 9a Rettssikkerhet og effektivt vern Et helhetlig arbeid med skolemiljøet: fremme forebygge gjenopprette Tydeliggjøring av skoleeieres og skolers ansvar Tydeligere forankring i FNs barnekonvensjon Barnets beste og retten til å bli hørt artikkel 3 og Arbeidet for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø Gjeldende rett elevens individuelle rett Videreføring av elevens individuelle rett Tydeliggjøring av elevens rett Elevens subjektive opplevelse Nulltoleranse for krenkelser Skoleeierens plikt til å oppfylle elevens rett Oppsummering Det forebyggende arbeidet Gjeldende krav til det systematiske HMS-arbeidet og internkontroll Andre norske rettsområder og skandinaviske land Utformingen av krav til systematisk HMS-arbeid Mer konkrete krav til systematisk HMS-arbeid og internkontroll

11 Utvalgets forslag Involvering av elever og foreldre i skolemiljøarbeidet Gjeldende rett Involvering av elevene og foreldrene Tydeliggjøring av brukerorganenes oppgaver Ordensreglement Gjeldende rett ordensreglement mv Tydeliggjøring av reguleringen av ordensreglementet Fastsetting av ordensreglementet Skolens adgang til bruk av sanksjoner Utvalgets forslag Gjenopprettende arbeid en ny aktivitetsplikt Gjeldende rett individrettede plikter Svensk rett og andre norske rettsområder Vurdering av gjeldende rett Behov for å forenkle og tydeliggjøre krav til håndteringen av krenkelser En ny aktivitetsplikt Tydeligere krav til saksbehandlingen Hensynet til elevenes personvern Virkeområde for aktivitetsplikten Gjeldende rett Behov for tydeliggjøring av virkeområdet i loven Ansatte som krenker skjerpet aktivitetsplikt Forbud mot gjengjeldelse Bruk av tvang Private skoler godkjent etter privatskoleloven Styrket håndheving av brudd på kapittel 9a Innledning Hovedtrekkene i forslag til endringer i regelverket Klageordning for krenkelser Gjeldende klageordning i opplæringsloven 9a Vurdering av gjeldende klageordning Effektivt rettsmiddel for barn og foreldre nasjonal klageordning Rettssikkerhet, likebehandling og særlige forhold ved mobbing Behov for en ny klageordning Klageordninger gjenstanden for klage Førsteinstans for klager på krenkelser En ny førsteinstans for klager på krenkelser i skolen Barneombudet som førsteinstans innretning av ordningen Resultatet i saken Klage på ombudets vedtak Skolemiljøklagenemnda Oppsummering av utvalgets forslag til klageordning Tilsyn Styring, organisering og ressursbruk Tilsyn som virkemiddel for å sikre elevenes psykososiale skolemiljø Oppsummering Administrative sanksjoner og reaksjoner Begrepsavklaring Bakgrunn og gjeldende rett Forholdet til Grunnloven 96 og EMK Vurdering av behov for administrative sanksjoner og reaksjoner Aktuelle sanksjoner Utvalgets forslag Straff Erstatning og oppreisning Erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret Oppreisning (erstatning) for mangelfull håndtering fra skoleeieren Behov for en oppreisningsordning Bevisbyrde Oppsummering Annet Etablering av et utdanningsrettslig fagmiljø Skoleeierens styring og støtte Innledning Skoleeierens rettslige ansvar Innholdet i skoleeierskapet Skoleeierens forsvarlige system Skoleeierens kompetanseansvar Kvalitetsoppfølging og -utvikling.. 287

12 En god skoleeier er tett innpå sine skoler Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten Elevundersøkelsen PP-tjenestens mandat en del av skoleeierens støttesystem Gjeldende rett Ressurser og kompetanse i PP-tjenesten Endrede forventninger til PP-tjenesten Etter- og videreutdanning av PP-tjenesten PP-tjenestens systemrettede arbeid fremover Andre kommunale/fylkeskommunale tiltak Skoleinterne funksjoner «Et lag rundt eleven» Tverrfaglig samarbeid i skolen Funksjoner i skoler i dag Andre funksjoner Skolefritidsordningen (SFO) Styrket samarbeid med andre et bedre støttesystem Innledning Bedre og mer effektiv utnyttelse av de ulike statlige støttesystemene innenfor utdanningssektoren Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen De nasjonale sentrene og Senter for IKT i utdanningen Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) Veilederkorpset Utvalgets vurdering og forslag til tiltak Bedre samarbeid mellom statlige og kommunale tjenester og etatene i kommunene Dagens regelverk gir mange muligheter for samarbeid Viktige samarbeidspartnere for skolene i arbeidet med å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Oppsummering av utvalgets vurdering og forslag til tiltak Frivillig sektors rolle i arbeidet med å forhindre mobbing Krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i fritidsmiljøene Utvalgets vurdering og forslag Å styrke kompetansen Innledning Lærerutdanningene Grunnskolelærerutdanningene (GLU) Øvrige lærerutdanninger Utvalgets vurdering Utvalgets forslag Etter- og videreutdanning Dagens etter- og videreutdanningssystem Utvalgets vurdering Rektor- og skolelederutdanning Utvalgets vurdering Utvalgets forslag Vurdering av plikt til jevnlig etter- og videreutdanning Skoleeierens plikt til å legge til rette for etter- og videreutdanning Plikt til etter- og videreutdanning for rektorer og skoleledere Plikt til etter- og videreutdanning for lærere Forskning Innledning Områder som bør prioriteres for forskning Foreldresamarbeid Digitale krenkelser og digital mobbing Ansatte som krenker, mobber og trakasserer elever Tiltak og behandling for barn og unge som har vært utsatt for mobbing Innholdet i krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Krenkelser, mv. i samiske områder Krenkelser og mobbing i fritidsmiljøer Utdanningsrettslig forskning Evaluering av nye og iverksatte tiltak Gjennomføring av Elevundersøkelsen og opprettelse av database

13 21 Inkluderende skole en ny statlig satsing Innledning En forskningsbasert satsing Forskning om skolemiljø, krenkelser og mobbing mv Forskning om skoleutvikling, endringsarbeid og implementering Forholdet til skolenes eksisterende arbeid med skolemiljø Tydelig retning Felles forpliktelse og høye forventninger Kommunikasjon og tillit (partnerskap) Langsiktighet og systematisk innsats En strategi for satsingen med plan for implementering Nasjonalt rammeverk for å sikre elevene et trygt miljø Kapasitetsbygging Innholdet i satsingen Mål, analyseverktøy og lokal ansvarliggjøring Skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk Innsatsområder Område 1: Skolebasert kompetanseutvikling implementering av god praksis Område 2: Målrettede tiltak mot skolekultur og forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Område 3: Involvering av elever og foreldre Område 4: Bedre regelverkskompetanse og regelverksetterlevelse Evaluering av satsingen Del V Lovutkast, merknader og økonomiske og administrative konsekvenser Lovutkast Forslag til endringer i opplæringsloven mv Merknader til forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og barneombudsloven Økonomiske, administrative og andre konsekvenser Innleding Overordnet om økonomiske og administrative konsekvenser Utvalgets vurdering av tiltakenes økonomiske og administrative konsekvenser Oppsummering og prioritering Litteraturliste Vedlegg 1 UNGSINNs vurdering av tiltak

14

15 Del I Innledning, perspektiver og sammendrag

16

17 NOU 2015: 2 17 Kapittel 1 Kapittel 1 Innledning, sammendrag og utvalgets arbeid mv. 1.1 Innledning Mobbing har i mange år vært et svært aktuelt tema i samfunnsdebatten. I løpet av utvalgets arbeid har oppmerksomheten om det som er kjernen i vårt mandat, vært stor. Både media, politikere og folk flest har engasjert seg i debatten om hva vi kan gjøre for å stoppe krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av barn og unge var et år som ble preget av personlige mobbehistorier i media, av fakkeltog mot mobbing og ble avsluttet med at temaet sto sentralt i både kongens, statsministerens og sametingspresidentens nyttårstaler startet med at statsministeren og kunnskapsministeren arrangerte et toppmøte om mobbing i skolen. Den nasjonale mobiliseringen mot mobbing viser at vi reagerer når våre barn og unge ikke har det bra. Dette er kanskje vår viktigste læring, og dette er samtidig en helt avgjørende forutsetning for at vi skal lykkes i vårt arbeid. Den kraften og viljen som ligger i oss alle, må brukes hver dag for at våre barn og unge skal trives og ha det bra. Ikke bare på skolen, men på alle arenaer og miljøer de beveger seg i. Krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering stopper ikke ved inngangen eller utgangen til skoleporten. De slutter heller ikke ved en spesiell alder eller når vi slutter skolen. Vi vet at krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering også skjer på mange arbeidsplasser og i fritidsmiljøer vi daglig befinner oss i. Dette er derfor et samfunnsproblem som må løses gjennom felles nasjonal innsats. Skolen har kraftfulle virkemidler og er en av de viktigste arenaene i denne innsatsen. Et trygt psykososialt skolemiljø er helt avgjørende for at alle elever skal føle seg inkludert. Utvalget foreslår i denne utredningen tiltak for at alle elever skal ha et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. 1.2 Fire perspektiver I utredningen er det noen overordnete perspektiver som er styrende for hvilke problemstillinger utvalget har vært opptatt av, og ikke minst for hvilke strategier og tiltak som utvalget ønsker å anbefale. Det er særskilt fire perspektiver som alle utvalgets vurderinger og konklusjoner må ses i lys av: Menneskerettighetene som målstokk Når elever krenkes, mobbes, trakasseres eller diskrimineres på skolen, blir deres grunnleggende menneskerettigheter brutt. FNs barnekonvensjon gir barn grunnleggende menneskerettigheter som skal oppfylles. Utvalgets arbeid for å skape et trygt psykososialt skolemiljø handler om å realisere menneskerettighetene. Prinsippet om barnets beste er viktig i utvalgets vurderinger og får betydning for hvilke tiltak som foreslås. Vi har alle et ansvar for å ta avgjørelser som er til barns beste, i tillegg har barn rett til å bli hørt. At barn har en rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, både i enkeltsaker og generelt, har betydning for arbeidet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Å oppfylle alle barns grunnleggende menneskerettigheter er målstokken for utvalgets arbeid. Samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Den individuelle retten til et trygt psykososialt skolemiljø betyr at det er nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av elever. Det innebærer at skolen må reagere når det skjer, og slå ned på alle tilløp til slike ord og handlinger. Vi skal også ha en nullvisjon. Vi skal ikke si oss fornøyde så lenge det er elever som blir krenket, mobbet, trakassert eller diskriminert. Det er vårt felles ansvar og en moralsk forpliktelse for oss som samfunnsborgere. Dette er

18 18 NOU 2015: 2 Kapittel 1 et viktig budskap, og det handler om hva slags samfunn vi ønsker å ha. Å si seg fornøyd med at det på en skole «kun» er to pst. av elevene som opplever at de blir mobbet, innebærer at kravene i opplæringsloven ikke blir oppfylt, og at skoleeieren og skolen har en lovstridig praksis. Det er ikke akseptabelt. Faglig læring og sosial læring hører sammen Det å arbeide med fag må ikke skilles fra det å arbeide med sosial læring. God opplæring skaper trygge psykososiale skolemiljøer, som preges av sosial tilhørighet og inkludering. Faglig læring må kobles og integreres med sosial læring, de er ikke motsetninger. De utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Når elever opplever at de får faglige utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og samtidig får relevante og forståelige tilbakemeldinger fra lærerne, vil dette påvirke elevenes motivasjon og faglige trivsel. Dette er et perspektiv som er en avgjørende forutsetning for å skape et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Inkludering for å høre til Et vidt inkluderingsbegrep er styrende for utvalgets arbeid. Inkludering blir i statlige styringsdokumenter ofte brukt i forbindelse med elever med særskilte behov og som dermed har behov for spesialundervisning. Utvalget mener at inkludering må forstås bredere og mer allment enn det som i dag virker å være tilfellet. 20 år etter Salamanca-erklæringen 1 er det på tide å understreke at inkludering skal gjelde for alle. Inkludering er grunnleggende for alle elever og handler om at alle skal høre til. Alle har rett til en opplevelse av sosial tilhørighet. 1.3 Fem utfordringer Utvalget har i sitt arbeid hørt og fått dokumentert at det gjøres mye godt arbeid på landets skoler, og de fleste elever trives 2 godt på skolen. Gode skoler tar elevene på alvor og har rutiner for å fange opp og følge opp krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering når de skjer. Imidlertid viser Elevundersøkelsen at det fortsatt er for 1 2 UNESCO 1994 Wendelborg 2015 mange elever som krenkes og mobbes i skolen. 3 Det er store forskjeller mellom skoler og klasser. Utvalget ønsker å sette søkelyset på fem utfordringer som kan forbedres i arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering på en god måte. Disse utfordringene er basert på kunnskap fra forskning, kartlegginger, utvalgsmedlemmers egne erfaringer fra praksis, høringsinnspill fra ulike organisasjoner og tilbakemeldinger fra elever, foreldre og organisasjoner som utvalget har vært i kontakt med på utvalgsmøter og studiereiser. Utfordring 1: Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt Elevene har etter opplæringsloven sterke rettigheter som utløser plikter for skoleeieren, skolen og alle de ansatte. Imidlertid er det en utfordring at regelverksetterlevelsen ikke er god nok, og at rettigheter og plikter i opplæringsloven kapittel 9a ikke oppfylles. 4 Utvalget mener det er viktig at alle som er skoleeiere, og alle ansatte på skolen vet at de har et ansvar for at elevene skal ha et trygt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Utvalget mener det er behov for å se på innholdet i elevens rett og de krav som stilles til skoleeiere og skoler for å sikre at elevenes rett oppfylles. Opplæringsloven er i dag en lov uten rettslige midler til å sikre gjennomføring av vedtak eller lignende. Det er nødvendig med bedre rettsvern for elevene gjennom et tydeligere regelverk med effektive klage- og tilsynsordninger. Det er behov for at tilsyns- og klageinstansen kan pålegge administrative sanksjoner og reaksjoner dersom skoleeieren og skolen ikke oppfyller lovpålagte krav. En grunn til at rettsikkerheten ikke er god nok, er at skoleeiere, skoler, foreldre og elever ikke har tilstrekkelig kjennskap til eller forståelse av regelverket. Innenfor utdanningssektoren er rettsliggjøringen sterk, men regelverkskompetansen er for lav. 5 Det er grunn til å tro at skolene gjennom Felles nasjonalt tilsyn har økt kompetansen om kapittel 9a, men den er fortsatt ikke god nok. I tillegg er det en utfordring at elever og foreldre ikke får nødvendig informasjon om sine ret Wendelborg 2015 Utdanningsdirektoratet 2010, 2014b, Barneombudet 2009, 2012, 2013b Utdanningsdirektoratet 2010, 2014b, Barneombudet 2009, 2012

19 NOU 2015: 2 19 Kapittel 1 tigheter. 6 Det er derfor nødvendig å øke regelverkskompetansen. Utfordring 2: Skolekultur skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering I dag er det et krav om at alle skoler skal ha nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. 7 Til tross for dette kravet mener utvalget at det er for lite bevissthet knyttet til betydningen av skolekultur i form av de holdninger og verdier som eksisterer på skolen, og hvordan dette påvirker det psykososiale skolemiljøet. Kravet om nulltoleranse er med andre ord ikke innarbeidet som en del av skolekulturen ved alle skoler. Utvalget mener at arbeidet med skolekultur er et felles ansvar i skolen, men at skoleledelsen har et særlig ansvar for å gå foran som gode rollemodeller. Utvalget har blitt fortalt at noen skoleledere og ansatte mener at det ikke forekommer mobbing på deres skole. Utvalget mener at det er en utfordring at det ved noen skoler er slik at man ikke vil innrømme eller se at elever blir mobbet. En annen utfordring er skoler som tror at mobbing er et problem som ikke kan løses. Utvalget mener det er nødvendig å sette inn tiltak for en god skolekultur som understreker voksnes ansvar og tydeliggjør nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utfordring 3: Involvering og samarbeid elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet Utvalget mener at en utfordring i dag er at elever, foreldre og brukerorganer ikke involveres godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet og forebyggingen og håndteringen av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. For elevenes del vil utvalget trekke frem elevens rett til å bli hørt i saker som angår dem. FNs barnekonvensjon er ikke godt nok forankret i enkelte skoler. Dette kan for eksempel handle om at elever ikke får si sin mening om hvordan utfordringer i elevkulturen skal løses, og at elever og foreldre ikke blir informert om og involvert i oppfølgingen av resultatene fra Elevundersøkelsen. Utvalget ser det også som en utfordring at brukerorganer ved noen skoler ikke er etablert slik som de skal etter loven. 6 7 Utdanningsdirektoratet 2010 Opplæringsloven 9a-1, rundskriv Udir Foreldreinvolvering er viktig, både for elevenes læring og forebygging av mobbing. Foreldrenes syn på og engasjement for skolen har stor betydning. Utvalget mener at det er viktig å etablere gode relasjoner til foreldrene for å kunne løse utfordringer dersom det oppstår krenkelser og mobbing. I mobbesaker er det ofte en utfordring at konfliktnivået mellom hjem og skole er høyt, og at kommunikasjonen har gått i stå. Foreldrene opplever at mange ansatte i skolen ikke griper inn og varsler når et barn blir krenket. Mobbing er ikke bare noe som rammer eleven, men hele familier. Utfordring 4: Ansvarliggjøring og systematikk skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull Utvalget mener det er en utfordring at enkelte skoler og skoleeiere i sitt fremmende og forebyggende arbeid jobber for lite systematisk og målrettet. Det kan innebære at skolen er for lite bevisst hvilke innsatser den setter inn, og at den i liten grad vurderer om tiltakene fungerer. Det kan også handle om at skolene «hopper» mellom ulike tiltak, og ikke jobber systematisk og langsiktig nok. Dermed uteblir de positive resultatene. Utvalget mener det må rettes søkelys mot å styrke det systemrettede arbeidet og implementering av innsatser som virker. Skoleomfattende arbeid krever aktivt lederinitiativ gjennom hele prosessen for å bli vellykket. Ledelse er avgjørende for å skape og opprettholde trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget mener at det er nødvendig med tiltak rettet mot skoleledelse og klasseledelse. Begge deler er sentrale faktorer i arbeidet. Utvalget har merket seg at noen skoleeiere og skoler mangler forskningsbasert kompetanse i hvilke metoder som er effektive i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet. Dette medfører at noen skoler i dag ikke benytter seg av gode strategier i det fremmende, forebyggene og håndterende arbeidet. Utvalget mener også at mange ansatte mangler spesifikk kunnskap om blant annet krenkelser, mobbing, trakassering, psykisk helse, digital mobbing og om arbeid med elevenes sosiale og relasjonelle kompetanse. Det er nødvendig å øke skolenes kompetanse i hvordan de kan fremme et trygt skolemiljø, forbygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, utvikling av skolen som organisasjon.

20 20 NOU 2015: 2 Kapittel 1 Figur 1.1 Utfordring 5: Organisering ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig For et varig løft for et trygt psykososialt skolemiljø må det etablerte støttesystemet styrkes, og ansvars- og oppgavefordelingen tydeliggjøres. Det er i dag mange aktører på de ulike nivåene som har oppgaver knyttet til elevenes skolemiljø. Det er imidlertid mye som tyder på at det kommunale og det statlige støttesystemet i varierende grad oppleves som relevant og likeverdig for landets skoler og skoleeiere. Det er behov for å gjennomgå det statlige og det kommunale støttesystemet, og da spesielt funksjoner som har oppgaver knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø og psykiske helse, for eksempel skolehelsetjenesten og PP-tjenesten. Elevene og foreldrene må ha lett tilgang til god og rask lavterskelhjelp. Utvalget skal vurdere tjenester og muligheter for tverrfaglig samarbeid, både innenfor utdanningssektoren og med tjenester i andre sektorer. 1.4 Fem målsettinger for statens arbeid Basert på målet om at elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø, ulike typer kunnskap om oppfyllelsen av målet og forskning om hva som skaper og opprettholder trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, vil utvalget trekke frem fem målsettinger. Disse henger tett sammen med utfordringene vi identifiserte over. Slik utvalget ser det bør den fremtidige statlige innsatsen rettes inn mot følgende fem målsettinger: 1. Bedre rettssikkerhet og rettsvern for elevene og en mer effektiv håndheving av opplæringsloven kapittel 9a. 2. Skolekulturer gjennomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 3. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre. 4. Tydeligere ansvarliggjøring av skoleeieren og skolen og økt kapasitet/kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skolemiljø, krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 5. Et styrket støttesystem med tydelig ansvars- og oppgavefordeling. For å nå disse målsettingene foreslår utvalget til sammen om lag 100 tiltak, som er oppsummert under i avsnitt Utvalgets prioritering av de viktigste tiltakene Utredningen skal vurdere de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale skolemiljøet, og foreslå tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen. Utvalget foreslår en rekke tiltak og virkemidler, basert på det vi i dag vet virker for å bedre skolemiljøet, og den beste praksisen vi kjenner fra skoler som har lyktes med å minimere krenkelser og mobbing. Utvalget foreslår omfattende endringer på et bredt felt. Utvalget vil likevel anvise hvilke tiltak vi mener er dem vi med størst sikkerhet vet vil bedre det psykososiale skolemiljøet, og ha størst effekt. Gjennomføres disse tiltakene og satsingene, er vi trygge på at flere elever får en bedre hverdag i og utenfor skolen. Vi vil sterkt anbefale alle våre tiltak og virkemidler som presenteres samlet i avsnitt 1.6 under, men disse sju områdene for tiltak mener utvalget er de viktigste: Å legge til rette for en stor statlig satsing på Inkluderende skole som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling skal tilbys alle landets skoler. Skolene må bli tryggere på å håndtere både regelverket og det forebyggende arbeidet. Satsingen må gå over mange år, og involvere alle skoler og alle ansatte. Dette må også i større grad reflekteres i lærer- og rektorutdanningene. Satsingen skal være forskningsbasert. Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Kapittel 9a tydeliggjøres slik at skoleeierens og skolens plikter blir tydeligere. Det innebærer økt rettsikkerhet for eleven. Barnekonvensjonen skal implementeres i utdanningssektoren.

21 NOU 2015: 2 21 Kapittel 1 Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klager på krenkelser. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge eleven administrative sannksjoner og reaksjoner. Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette. Arbeidet med den digitale mobbingen må intensiveres. Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig. Elevene har førstehåndskunnskap. Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø. En bred satsing sammen med skoleeieren er avgjørende for å bedre skolekulturen. «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenestens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat. Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder, noe som kan bidra til å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø. 1.6 Samlet oversikt over utvalgets forslag til tiltak Del 4 i denne utredningen presenterer utvalgets vurderinger og tiltak. Her vil vi oppsummere samtlige tiltak som utvalget foreslår. Tiltakene presenteres slik de er inndelt i kapitlene, og må ikke leses som en prioriteringsliste. Prioriteringen er gjort i avsnitt 1.5 over Kapittel 12 Fra menneskerettigheter til praksis I kapittel 12 trekker utvalget opp rammene for statens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Utvalget ser nærmere på hva som må til for at barns rettigheter etter barnekonvensjonen og opplæringsloven skal bli oppfylt i praksis. Derfor heter kapitlet Fra menneskerettigheter til praksis og er et introduksjonskapittel til alle kapitlene i del 4 som er utvalgets vurderinger og tiltak. I Kapittel 12 presenteres utvalgets felles mål for arbeidet med å fremme et trygt psykososialt miljø. Utvalget viser at det er nødvendig med en forsterket innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i norsk skole i årene fremover. Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 12: Barnekonvensjonen må implementeres bedre innenfor utdanningssektoren. Det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for barn og unge. Staten skal fortsatt ha en nullvisjon om og en nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i norsk skole. Det nasjonale målet for arbeidet «Elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø» må brukes i alle sammenhenger og forankres i skolen. En ny statlig satsing på en Inkluderende skole uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Kapittel 13 Arbeid med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Kapittel 13 omhandler skolens arbeid med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det fremmende arbeidet handler om skolens arbeid for å skape et trygt psykososialt miljø som inkluderer elevens trivsel, relasjoner og foreldresamarbeid. Målsettingen med dette arbeidet er ikke primært rettet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, men mot det helhetlige psykososiale skolemiljøet. Det forebyggende arbeidet handler om å redusere og avverge risikoen for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. I del 3, som er kunnskapsgrunnlaget i denne utredningen, presenteres flere faktorer som er viktige for å utvikle og opprettholde et trygt psykososialt skolemiljø. Disse faktorene er skolekultur, skoleledelse, relasjonsbasert klasseledelse, elevelevrelasjoner og foreldresamarbeid. Disse faktorene danner utgangspunktet for flere tiltak i kapittel 13 og har som mål å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. For det første vurderer utvalget hvordan skoler kan arbeide for å oppnå en skolekultur som er gjen-

22 22 NOU 2015: 2 Kapittel 1 nomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Videre ser utvalget på hvordan elever og foreldre kan involveres bedre i skolens arbeid med psykososialt skolemiljø. Det gjøres også noen vurderinger av kompetansebehov hos ansatte i skolen. Særskilte innsatsområder det argumenteres for i dette kapitlet, er å tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket og styrke Elevorganisasjonen og skolens brukerorganer. Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 13: Forslag knyttet til skolekultur: Prinsippene i barnekonvensjonen, inkludering og sosial tilhørighet innarbeides tydelig i generell del av læreplanverket. Det må utarbeides et nytt inkluderingsbegrep for en mangfoldig skole. Menneskerettighetsopplæringen i fag må styrkes. En ny satsing knyttet til psykososialt skolemiljø må ha forebygging av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene som et særskilt innsatsområde. Det er nødvendig med et systematisk arbeid rettet mot dette i skolen. Sametinget må i samarbeid med Utdanningsdirektoratet få i oppdrag å utarbeide læremidler og ressurser på samisk som bidrar til å skape et trygt psykososialt skolemiljø, samt vurdere behovet for andre særskilte tiltak for å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det må settes av økonomiske ressurser for tilpassing og oversettelse av et skoleomfattende evidensbasert program til samisk. Dette ledsages av en utprøving og effektevaluering. Et normkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektorutdanningen og i etter- og videreutdanningene av lærere. Normkritikk bør innarbeides i relevante læreplaner for fag, og det bør utvikles undervisningsopplegg om normkritikk for elever. Det må bygges opp fagmiljøer med spisskompetanse om krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene i skolen. Departementet bør se på ordningen for å gi støtte til organisasjoner som tilbyr kompetanseheving til skoler om trakassering, slik at støtten blir mer forutsigbar. Forslag knyttet til elevene på skolen: Elevenes forståelse av og kompetanse i hvordan de kan forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering må styrkes. Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft. Senter for IKT i utdanningen gis i rolle å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket som en fagovergripende kompetanse som innarbeides i relevante fag. Forslag knyttet til foreldresamarbeid: Skoleeiere bør oppfordre skolene til å gjennomføre Utdanningsdirektoratets Foreldreundersøkelse minst én gang per år. Kunnskapsdepartementet bes om å gjennomgå FUGs mandat med mål om å tydeliggjøre oppgavene, med særlig blikk på økt innsats knyttet til det psykososiale skolemiljøet. Forslag knyttet til brukerorganene: Elevorganisasjonen og Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å utvikle en kompetansepakke for elever og elevråd som inneholder informasjon om elevers rettigheter, elevdemokrati, tilpasset opplæring, rådene og utvalgenes rolle og hvordan realisere elevmedvirkning. Kunnskapsdepartementet bør vurdere om driftsstøtten til Elevorganisasjonen bør økes. Skoleeiers og skoleleders ansvar for at brukerorganene har tilstrekkelig kompetanse, lovfestes i opplæringsloven kapittel 9a. Forslag knyttet til bruk av programmer mot mobbing: Støtten til programmene videreføres. Skolenes generelle kapasitet til endringsarbeid og implementering må bedres. Dette må skje gjennom opplæring av skoleledere og oppfølging av skoleeiere. Kunnskapsdepartementet bør inngå et samarbeid med Datatilsynet for å utarbeide en veileder med tiltak for å øke skoleeieres og skolens kompetanse om behandling av personopplysninger.

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget Driftskomiteen 13.mai 2015 Bjørg G Holmen Barne- og familietjenesten, PPT Barne- og familietjenesten, PPT 1 Utvalgets

Detaljer

Velkommen til høringskonferanse. NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Velkommen til høringskonferanse. NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Velkommen til høringskonferanse NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen

Detaljer

Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen

Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/2534-18359/2015 Arkiv: G32 Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær

Detaljer

ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ. Side 1 av 6

ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ. Side 1 av 6 ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Side 1 av 6 Høringsinnspillene er behandlet både i Hovedutvalg for skole og barnehage - 27.05.2015,

Detaljer

DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø

DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø djupedalutvalget@kd.dep.no OM UTVALGET Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte utvalget i statsråd 9.8.2013 Utvalget er videreført av Regjeringen Solberg

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU 2015 2 Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for

Detaljer

Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Videregående opplæring Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: 201502405-84 Lillehammer, 17. juni 2015 Deres ref.: 15/1647- Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre

Detaljer

Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til

Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det

Detaljer

NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Informasjonsmøte for kommunale og fylkskommunale barnehage - og skoleeiere 8.mai Lærer Barneskole, Ungdomsskole, alternativ skole

Detaljer

Levanger kommune Barn og familie

Levanger kommune Barn og familie Levanger kommune Barn og familie NOTAT Kunnskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: BGH 2015/1746 Dato: 31.05.2015 Høringsuttalelse fra Levanger kommune til NOU 2015-2 "Å høre til - Virkemidler for et trygt

Detaljer

Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling.

Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling. Bedre læringsmiljø Læringsmiljøprosjektet videreføres i 2015 med pulje 2. Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling. Læringsmiljøsenteret

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Her er Fylkesmannen i Finnmark sin uttalelse: Innledning Finnmark er et fylke bestående av 19

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Skoleledersamling Oppland 05.11.15 Statsbudsjettet 2016 Barnehagen skal fremme trivsel, lek og læring og være tilgjengelig for alle

Detaljer

Uttalelse om Djupedalutvalgets innstilling

Uttalelse om Djupedalutvalgets innstilling Uttalelse om Djupedalutvalgets innstilling Arkivsak-dok. 15/03807-2 Saksbehandler Vigdis Nyhus Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.06.2015 118/15 Fylkesrådens innstilling til vedtak:

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim

Detaljer

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

Høringsuttalelse fra Verran kommune vedr. NOU 2015: Å høre til, - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringsuttalelse fra Verran kommune vedr. NOU 2015: Å høre til, - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø VERRAN KOMMUNE Pedagogisk-psykologisk tjeneste Vår dato Vår referanse 25.06.15 HH Saksbehandler Hilde Holmquist Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse fra Verran kommune vedr. NOU 2015: Å høre til, -

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: 15-24 huset, Strømshauggata 1, 3300 Hokksund Dato: 03.06.2015 Tidspunkt: 15:00 Program 08:00-12:00 Fellessamling i Kommunestyresalen

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 2/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen 1. BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 28/15 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: 1. Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet

Detaljer

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø De aller fleste barn trives og opplever å ha en god

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av NOU 2015:2 Djupedal-utvalget la frem NOU 2015:2 i mars 2015 De første

Detaljer

Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015)

Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015) Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015) NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss?

Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss? Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss? Veiledersamling i Læringsmiljøprosjektet, Oslo, 24. januar 2017 Læringsmiljøsenteret.no Om arbeidet og prosessen

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017 Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område

Detaljer

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Jeg skal si litt om: 1. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 10 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/2146 Høring - NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Saksbehandler: Hanne Birgitte Moen Arkiv: A00 &13 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Byrådssak 183/15 Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. LIGA ESARK-03-201500012-21 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 19.3.2015 på høring

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Å høre til. Arbeid mot mobbing. Hordaland 13. oktober 2015. Erlend Moen Trondheim kommune. Twitter: @erlendmoen

Å høre til. Arbeid mot mobbing. Hordaland 13. oktober 2015. Erlend Moen Trondheim kommune. Twitter: @erlendmoen Å høre til Arbeid mot mobbing Hordaland 13. oktober 2015 Erlend Moen Trondheim kommune Twitter: @erlendmoen Lærer Barneskole, Ungdomsskole, alternativ skole Skoleveileder Skoleteamet på Dagskolen, Trondheim

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Til: Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Randi H. Jørgensen Vår dato 22.06.2015 Deres dato 19.03.2015 Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innledning

Detaljer

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Begrepsavklaring Identitetsbasert mobbing Identitetsbasert mobbing

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse 2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger

Detaljer

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune Innhold 1 Formål... 3 2 Innledning... 3 Definisjoner på krenkende ord og handlinger... 4 3 Forebyggende og holdningsskapende arbeid...

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Høringsuttalelse fra LLH om NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringsuttalelse fra LLH om NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Til Kunnskapsdepartementet Oslo, 22. juni 2015 Høringsuttalelse fra LLH om NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Om LLH LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013 PRIVATSKOLESAMLING Stavanger 7.mars 2013 1 Tilsyn 2010-2013 Felles nasjonalt tilsyn 2010-2013: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. 2010: Rogaland fylkeskommune, Haugesund, Hå (6 skoler)

Detaljer

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet Grunnskolen Skoleåret 2017/2018 1 Forord Steinerskolen i Trondheim arbeider for at den enkelte

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringsloven

Forslag til endringer i opplæringsloven Forslag til endringer i opplæringsloven Kapittel 9A Elevenes skolemiljø Regionale møter i Møre og Romsdal 17., 18., 19. og 26. januar 2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Detaljer

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer

Detaljer

Høring - Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø - Høringssvar

Høring - Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø - Høringssvar Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Att. Løvaas Elisabeth Deres referanse 15/1647 Dato 22.06.2015 Vår referanse 2015/2065-3 630 JKS Saksbehandler Jon Kristian Sørmo, tlf. 61 26 61 22 Høring

Detaljer

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal Saksframlegg Arkivnr. B36 Saksnr. 2016/1847-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur 13.06.2016 Saksbehandler: Gunn Bergmann Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot

Detaljer

Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder

Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen 18.02.15 Lasse Arntsen, prosjektleder Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Høring endring i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø

Høring endring i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø Kunnskapsdepartementet UNICEF Norge P.B. 438 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadr.: Rådhusgt. 24 e-mail: mail@unicef.no www.unicef.no Tel: + 47 24145100 Gaver: 1644 04 09400 Org.nr: 915 972 438 Høring endring

Detaljer

Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater

Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater Petit-innlegg på Rådgiverkonferansen 15. og 16. april 2015. Tema 1. Situasjonsbeskrivelse fra

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015 Oslo 19.06.2015 Kunnskapsdepartementet Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norsk Lektorlag viser til høringsbrev fra 19.03.2015 Innledning Norsk Lektorlag er

Detaljer

Nytt kapittel om skolemiljø

Nytt kapittel om skolemiljø Nytt kapittel om skolemiljø Fagsamling Bodø 17. og 18. november Christina Nyeng Thon, Fylkesmannen i Nordland Nytt kapittel om skolemiljø Oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Opplæringslova nytt kapittel 9A Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Mobbing i grunnskolen» Bestilling Kontrollutvalget

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B. - 2 - Innholdsfortegnelse Formål 4 Definisjoner 5 Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6 Hva er digital mobbing? 8 A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8 B. Avdekking 10 C. Håndtering og sanksjoner

Detaljer

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2010/871-16 Arkiv: B08 Saksbeh: Inger B. Lunde Dato: 01.04.2016 Grunnskoleelever og barnehagebarns psykososiale miljø Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/16 Komité for barnehage,

Detaljer

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger Innholdsfortegnelse Formål 4 Definisjoner 5 Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6 Hva er digital mobbing? 8 A. Forebyggende

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene

Detaljer

Mobbedommene og tiltakspakken

Mobbedommene og tiltakspakken Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mobbedommene og tiltakspakken Fagtorg for PP-tjenesten, 2016 Innlegg ved Christian Spets og Linda M Svanholm 23. august 2016 Hva kan vi lære av mobbedommene?

Detaljer

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange

Detaljer

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø

Detaljer

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar

Detaljer

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing

Detaljer

NOU: 2015:2 Å høre til

NOU: 2015:2 Å høre til NOU: 2015:2 Å høre til Juridiske rammer og problemstillinger. Opplæringsloven kapittel 9a-1. «Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Trygg læring. Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter

Trygg læring. Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter Trygg læring Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter Trygg- kontaktene gir bistand til foreldre og skoler og er ment å være en brobygger der samarbeidet oppleves som

Detaljer

Å høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016

Å høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Å høre til Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Erlend Moen Seniorrådgiver Rådmannens fagstab Trondheim kommune Vi må vite hva vi skal se etter Hvis forutsetningene

Detaljer

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole Ansvarlig for utfyllingen har vært: - Navn: - e-post: Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Stryk det

Detaljer

Hva kan vi lære av mobbedommene?

Hva kan vi lære av mobbedommene? Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Overordnet om kapittel 9a Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1

Detaljer