Markedsrapport. Økt risiko etter fantastisk tredje kvartal

Transkript

1 Tilbake til førstesiden Markedsrapport Oktober Innhold Klikk på pil for å komme direkte til siden du ønsker å lese. Bruk piltaster opp/ned for å bla frem og tilbake. 2 Kommentar adm. direktør Kommentar ansvarlig redaktør 3 Hvor høy oljepris tåler verdensøkonomien 5 Stavanger Fondsforvaltning sponser ny Kon-Tiki -ekspedisjon 6 Over har spareavtale hos oss har du? 7 Annerledes banksjef med tro på fondssparing 8 Samarbeid med fire nye banker 9 Kjøp og selg fond via nettbanken Nyttige ord & uttrykk 10 Ny leder for pensjon Makrokommentaren 11 Snart er det jul gi en gave som stadig er i utvikling! Bred enighet blant partene i arbeidslivet 12 Avkastnings- og risikomålinger 13 Porteføljeforvalternes beretning 22 Portefølje SKAGEN Vekst 24 Portefølje SKAGEN Global 26 Portefølje SKAGEN Kon-Tiki 28 Portefølje rentefondene 31 Fondsrangering Avkastningstall 32 Fondsdoktoren 33 Skjema for kjøp av andeler i SKAGEN Fondene Redaksjonen Tore Bang ansvarlig redaktør Helge B. Rutgersen Lisen Dybdahl Signe Vaula Økt risiko etter fantastisk tredje kvartal Tredje kvartal ble knallgodt for våre aksjefond, med avkastninger på mellom 13 og 24 prosent. Høye energipriser, stigende renter og mer usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien har imidlertid ført til økt risiko, både i renteog aksjemarkedet. Se porteføljevalternes beretning side Klikk her! En sunn reaksjon Etter et meget sterkt aksjemarked gjennom tredje kvartal, fikk vi en sunn reaksjon i oktober. De mest oppblåste selskapene fikk hardest medfart. Side Klikk her! Hvor høy oljepris tåler verdensøkonomien? Porteføljeforvalter Torgeir Høien tror ikke oljeprisen kommer til å ødelegge den gode utviklingen for verdensøkonomien. I stor grad er det nettopp den sterke globale veksten som har gitt oss den høye oljeprisen. Side 3. Klikk her! SKAGEN Fondene Stavanger Fondsforvaltning AS Telefon Kundeservice Telefaks E-post kundeservice@skagenfondene.no NB! Medarbeiderne på våre kontorer utenfor Stavanger er ofte på kundebesøk. Det betyr at kontorene ikke alltid er betjent. Det kan være fornuftig å avtale møte på forhånd. Stavanger Skagen 3, Torgterrassen (5. etasje), Postboks 160, 4001 Stavanger Bergen Foreningsgaten 3, 5015 Bergen Oslo Klingenberggt. 5, 0161 Oslo Ålesund Notenesgt. 3, 6002 Ålesund Trondheim Kongensgate 8, Merkursenteret, 7011 Trondheim Stockholm Kungsgatan 72A Stockholm, Sverige

2 Flytt fra bank til fond og spar skatt Tilbake til førstesiden 2 Harald Espedal administrerende direktør Etter innføringen av skattereformen i 1992 og avskaffelsen av sparing med skattefradrag (AMS) fra og med år 2000, er det få opplagte skattegulrøtter igjen. Innføringen av regelen om at investeringer i fond skal telle 65 prosent mot tidligere 100 prosent ved beregningen av formuesskatt, er imidlertid en hyggelig liten gulrot. Penger på bankkonto teller fremdeles 100 prosent ved formuesberegningen. Forutsetningen for å få redusert formuesskatt ved plasseringer i fond er selvfølgelig at man er i ligningsmessig formuesposisjon (ligningsverdi av bankinnskudd, fond, eiendom og andre aktiva minus gjeld). I dag er det alt for mange, formuende eller ei, som har sparepengene sine i banken til ingen eller meget lav rente. Disse burde i stedet plassere disse pengene i et høyrentefond. Da får du ikke bare mye høyere rente, men som formuende får du nå også redusert formuesskatten. Altfor mange har også langsiktige sparepenger stående i banken, til en altfor lav rente. Dette er penger som burde vært plassert i aktiva med høyere forventet langsiktig avkastning, som i aksjefond. Da må man selvfølgelig tåle at aksjekursene svinger over tid. Gjennom redusert formuesskatt i aksjefond, reduseres nå den skattemessige forskjellsbehandlingen som har vært mellom risikokapital plassert i aksjefond på den ene siden og eiendom og livrente på den andre. Eiendom og livrente har lenge vært begunstiget med meget lavt grunnlag for beregning av formuesskatt. De skattemessige incentivene for å plassere penger i eiendom eller livrente i stedet for aksjefond har med andre ord blitt mindre. For både rente- og aksjefond innebærer det lavere beregningsgrunnlaget at de som i dag betaler full formuesskatt på 1,1 prosent, får redusert denne med 0,4 prosentpoeng. Det er like mye, eller mer, enn hva mange i dag får i årlig rente på bankkontoen sin. Å spare skatt er imidlertid ikke vårt lokkemiddel for å spare penger i SKAGEN Fondene. Vi har bare et mål på vår agenda: Å gi våre andelseiere høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko. Enten vi snakker om rente- eller aksjefond. Den reduserte formuesskatten kommer bare som en ekstra bonus. Frykt og grådighet og risikofrie aksjer Tore Bang ansvarlig redaktør Aksjemarkedet har kort hukommelse. Vi skal ikke lenger tilbake enn til vinteren 2003 for å bli skutt på hvis vi nevnte ordet aksjer. Den gang var selskapene på verdens børser særdeles billige basert på sentrale nøkkeltall som pris i forhold til inntjening, kontantstrøm og direkteavkastningen fra selskapenes utbytter. Et poeng vi var flinke til å påpeke i markedsrapporten som ble gitt ut i mars Men investorene i aksjemarkedet liker ikke billige aksjer. Det er når aksjemarkedet har gått til himmels og prislappene ikke lenger kan skilte med salg men i mange tilfeller salgssignal som ingen ser at aksjer er virkelig populære. Dette er en utvikling vi har vært vitne til i den senere tid, spesielt i våre lille lokale lekegrind Oslo Børs. Siste års tredobling av aksjekursene på Oslo Børs har nærmest fortont seg som en raketts himmelferd. Kurssvingningene underveis har vært historisk lave. Igjen har vi sett klare paralleller til det fenomenet som fant sted på slutten av 1990-tallet da verdens IT- og teknologiaksjer forsvant inn i en verden full av tro, håp og kjærlighet. Og (indeks)investorene mente denne bransjen skulle stå for nærmere 70 prosent av den fremtidige verdiskapningen her på kloden. Men dette fenomenet er det kanskje allerede mange som har glemt. Basert på den utviklingen vi har sett innen spesielt olje- og offshoresektoren i den senere tid kan mye tyde på at så er tilfellet. Inntil nylig har alle emisjonsprospekt som kunne skilte med olje og/eller offshore på forsiden solgt som hakka møkk. Det gjaldt bare å låne mest mulig penger og få tildelt flest mulig aksjer slik at man kunne bli rikest mulig fortest mulig. Mange har blitt rike bare på ideen om å kontrahere en borerigg eller tre, eller starte et oljeselskap, som kunne lokke med mange gylne opsjoner på kjøp av andeler i fremtidige lukrative oljefelt. Hvor superoptimistisk investorene i aksjemarkedet var for noen uker siden, beskrives godt av en undersøkelse foretatt av MMI for Postbanken, presentert i Aftenposten 23. september. Av de 750 eierne av fondsandeler som deltok i undersøkelsen, forventet 84

3 prosent at kursutviklingen på Oslo Børs vil bli litt lavere, som i dag, litt høyere eller mye høyere de neste 12 månedene. Dette etter et år hvor børsen har steget 50 prosent! Når så børsverden, med Oslo Børs i spissen, fikk seg en liten nesestyver ved inngangen til krakkmåneden oktober, burde ikke det ha kommet som lyn fra klar himmel. Markedet var overmodent for en reaksjon, spesielt i de aksjene som hadde mangedoblet seg på kort tid, basert på illusjoner om en verden som skulle bli så mye annerledes i fremtiden. Porteføljeforvalter av SKAGEN Vekst, Kristian Falnes, advarte Tilbake til førstesiden 3 mot økte kurssvingninger allerede i forrige markedsrapport, hvor han blant annet skrev: På Oslo Børs har vi hatt en periode med ekstremt lave kurssvingninger. Dette har medført at den reelle risikoen ved investering i enkeltaksjer er blitt undervurdert. Større kurssvingninger trenger imidlertid ikke bety en ny nedgangsperiode. Vi kan ikke få gjentatt oss selv ofte nok: Den beste måten å unngå kjøp av aksjer når de er som dyrest, og selge de på billigsalg, er å inngå spareavtaler. Da reduserer du risikoen og øker mulighetene fremfor om du selv skal prøve å time markedet av våre andelseiere har gjort det, har du? Hvor høy oljepris tåler verdensøkonomien? Porteføljeforvalter Torgeir Høien tror ikke oljeprisen kommer til å ødelegge den gode utviklingen verdensøkonomien er inne i. I stor grad er det nettopp den sterke globale veksten som har gitt oss den høye oljeprisen. Høy oljepris kan imidlertid være med på å presse opp både inflasjon og rentenivå. Men hva er så sannsynligheten for et kraftig fall i oljeprisen? Tore Bang Torgeir, Svenske Dagens Industri slo stort opp på forsiden at 78 dollar er den oljeprisen verdensøkonomien tåler for at ikke veksten skal stoppe opp, og sentrale økonomier som den amerikanske og japanske går inn i resesjon. Påstanden kom fra det statlige konjunkturinstituttet i Sverige. Blir ikke dette som å tenke på et tall? Jo, det er umulig å tallfeste en smertegrense for hva den globale økonomien tåler av oljepris. Ifølge de fleste spådommer som kom forut for siste to års kraftige økning i oljeprisen, skulle vi vært dypt nede i en resesjon allerede. Jeg tror det er viktig å ha fokus på hva som driver oljeprisen. Kontra OPEC-sjokkene på 1970-tallet, hvor det var en struping av oljetilførselen som dro opp oljeprisen, er det denne gangen først og fremst kraftig global økonomisk vekst som har fått opp prisen. Selvfølgelig kan man si at den økonomiske veksten hadde vært enda sterkere dersom det ikke var noen begrensninger på tilbudssiden for olje, men det er galt nå å tenke på oljeprisen som om den var satt opp etter OPEC-vedtak i Wien. Selv om prisen på én energikilde har gått opp, er det ingen grunn til å tro at verden noen gang vil gå tom for ny energitilførsel Tilbudssjokk? Du er med andre ord ikke så redd for at oljeprisen skal nå opp på nivåer som struper veksten i verdensøkonomien? Nei, jeg har ingen stor frykt for at dette skal skje. Skulle det derimot bryte ut en ny krig i Midt-Østen, eller det ble politiske omveltninger i Iran eller Saudi-Arabia, kan vi få et negativt tilbudssjokk. Da kommer nok aktiviteten til å bremse kraftig opp, spesielt i land som i utgangspunket har slitt med lav økonomisk vekst, som enkelte land i Eurosonen og Japan. Kina, faktisk også USA, tror jeg er ganske robuste økonomier i tider med høy oljepris. Kinesisk vekst drives ikke av billige råvarer, men av en omlegging av den økonomiske politikken og økt tilgang på kapital. USA har drastisk redusert sin oljeavhengighet. Det brukes nå mye mindre olje per enhet BNP enn for et par tiår siden (se illustrasjon). Porteføljeforvalter Torgeir Høien i SKAGEN Fondene. OPEC mister grepet OPEC har inntil siste års kraftige oljeprisoppgang vært flinke til å styre oljeprisen dit de ønsker. Er de nå i ferd med å miste sin makt som prissetter av olje? OPEC kommer helt klart til å miste stadig mer av grepet om oljeprisen i tiden fremover. Veldig mange av de nye feltene som nå bygges ut ligger utenfor OPEC-landene. OPECs andel av den totale oljeproduksjonen i verden blir med andre ord stadig mindre. Dette reduserer deres muligheter til å påvirke oljeprisen, både på opp- og nedsiden. Kjernekraftverk på moten igjen Hva betyr den høye oljeprisen for alternative energikilder? Noe av det mest interessante på sikt er hva som skjer innen forskning og utbygging av alternative energikilder. Vi ser allerede nå at Faste USD per fat Den reelle oljeprisen Realprisen på olje, målt i dollar Kilde: EcoWin Også de reelle oljeprisene, justert for inflasjonen, er nå på historisk høye nivåer, men fremdeles er det en god del igjen til toppen fra slutten av 1970-tallet. Faste USD per fat Foto: Jan Inge Haga

4 Tilbake til førstesiden 4 Atomkraftverk blir stadig en mer populær energikilde. kjernekraft har kommet på moten igjen, etter nærmest å ha ligget brakk de siste tiårene. President Bush har tatt et initiativ for å få i gang ny utbygging av kjernekraftverk i USA. Jeg antar at det også kommer en ny giv innen denne industrien i Europa. Vi vet at Kina har store planer om å bygge ut mange kjernekraftverk. Alt dette er meget positivt. Og på sikt vil det gi ekstra energitilførsel samt bidra til å dempe oljeprisøkningen. Det finnes også mange andre former for energiproduksjon som kan bli lønnsomme og viktige fremover. Selv om prisen på én energikilde har gått opp, er det ingen grunn til å tro at verden noen gang vil gå tom for ny energitilførsel. Det er kun et spørsmål om teknologi, kapital og tid. Hvor oljeutsatt er Asia? Asia, med Kina i spissen, er den regionen i verden med høyest vekst og er stor nettoimportør av olje. Hvor oljeutsatt er Asia, isolert sett? Japan viste seg å være svært robuste mot oljesjokkene på 1970-tallet. Da var selvsagt økonomien deres i en annen forfatning de var den tids Asiatiske tiger. Det kan være at situasjonen nå må vurderes annerledes. Som nevnt tror jeg ikke Kina får store problemer med oljeprisøkningen. Men dette betyr jo ikke at veksten ikke kunne ha vært enda høyere i Kina dersom oljen kunnes kjøpes til 25 dollar fatet. Ellers har vi sett at enkeltland, også i Asia, har slitt med konsekvensene av høyere oljepris. OPEC-landet Indonesia, som tidligere var eksportør av olje, er nå netto importør. Staten har subsidiert bensinen, noe som truet med å velte statsfinansene. Nå har man tatt til vett og redusert bensinsubsidiene. Høye boligpriser, høy belåning og bensinslukende biler Det har i den senere tid kommet flere signaler fra amerikansk økonomi om at de høye oljeprisene allerede har fått negative konsekvenser. Ikke minst er det private konsumet, som utgjør to tredjedeler av amerikansk økonomi, sårbart. Kan dette, sammen med et rekordhøyt boligmarked, sette kjepper i hjulene for kjøpeiveren til høyt belånte og hardkjørende konsumenter med opptil flere bensinslukende biler i garasjen? Vi kommer neppe til å se en reduksjon i forbruket. Det skjer svært sjeldent. Lengre tid med høy oljepris kan imidlertid dempe veksten i forbruket. Dersom amerikanske husholdninger skulle redusere forbruksveksten, enten det skyldes et eventuelt krakk i boligmarkedet eller høyere priser på drivstoff, betyr dette først og fremst mindre import og dermed lavere handelsunderskudd med omverden. Produksjonen på amerikansk jord er i alt hovedsak bestemt av hvor mye folk vil jobbe, hva de har å jobbe med av kapital og hvilken produksjonsteknologi som er tilgjengelig. Det er via den siste faktoren at en kraftig økning i oljeprisen, forårsaket av forhold utenfor USA, kan dempe den økonomiske veksten. For USA, som stor netto importør av olje, er en økning i oljeprisen å regne som et negativt teknologisjokk. For en gitt mengde arbeidskraft og kapital får man produsert en mindre mengde varer og tjenester, fordi det blir dyrere å bruke olje og oljeprodukter i bedriftene. Viser til norsk Nobelprisvinner For å utdype sin ikke alt for store frykt for at amerikanske konsumenter skal ødelegge amerikansk økonomi, viser Høien til fjorårets nobelprisvinnere i økonomi. Forskningen som norske Finn Kydland og Edward Prescott fikk Nobelprisen for i fjor, og som er toneangivende akademisk, tilsier at man generelt legger alt for mye vekt på økonomiens etterspørselsside. Det aller meste av konjunkturer og vekst-prosesser skyldes forhold på økonomiens tilbudsside. Sånn er det også med oljeprisen. En kraftig økning i oljeprisen, spesielt hvis det er produksjonen av olje som er rammet, driver opp produksjonskostnadene og reduserer dermed veksten i den økonomiske aktiviteten. Å se på en oljeprisøkning og stigende bensinpriser som en slags skatt på forbrukeres inntekt, som så rammer forbruket og deretter økonomien, mener jeg er et blindspor. Oljeprisen presser opp inflasjonen og renten Rentene har, som følge av nye signaler om tiltakende inflasjon, trukket oppover i det siste. Hvor stor rolle spiller oljeprisen? Oljeprisen har utvilsomt en innflytelse på prisstigningen. Høyere bensinpriser har ført til at inflasjonen i USA og Eurolandene har kommet opp i henholdsvis 4,7 og 2,6 prosent. Vi snakker da om den såkalte overskriftsinflasjonen, som tar med alle varer og tjenester husholdningen forbruker. Når en ser på kjerneinflasjonen er det mindre spor av oljeprisen, i hvert fall utenfor USA. Kjerneinflasjonen i Eurosonen ligger på 1,3 prosent, mens den har steget til to prosent i USA. Både sentralbanksjefene i USA og Europa har lagt an en tøffere tone hva gjelder rentesettingen fremover (se for øvrig kommentarer under rentefondene under porteføljeforvalternes beretning, red. anm.). Det er imidlertid viktig å påpeke at det er ikke oljeprisen, sammen med øvrige råvarer, som skal ha all æren for de signalene vi nå ser om høyere inflasjon. Dette skjer mye som en konsekvens av lang tids ekspansiv pengepolitikk. Renten har blitt holdt nede nettopp for å få opp inflasjonen. Det er ikke så lenge siden mange økonomer fryktet deflasjon. Oljeprisen inn i nytt svalestup? Historisk sett har lengre perioder med lav eller høy oljepris ført til en til dels kraftig rekyl. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1999 for å finne en oljepris på 10 dollar fatet. Kan en altfor stor optimisme til langsiktig høye oljepriser føre til at mange tidligere definerte ulønnsomme felt nå blir satt i produksjon og oljeprisen går inn i et svalestup? Det mest spesielle med oljeprisoppgangen denne gangen er at det ikke bare er spotprisen på olje, og de korteste kontraktene for fremtidig levering av olje, som har steget kraftig. Det har også vært en betydelig oppgang i prisen for levering av olje mange år frem i tid. Å se på en oljeprisøkning og stigende bensinpriser som en slags skatt på forbrukeres inntekt, som så rammer forbruket og deretter økonomien, mener jeg er et blindspor - Oljeanalytikere og tradere som satser egne penger på oljemarkedet, tror altså at oljeprisen vil holde seg høy lenge. Dette gir trolig signaler til oljeselskapene om at det nå lønner seg å bygge mange nye felt, samt satse enda mer på å utvikle ny teknologi som gjør at man kan få mer olje og gass ut av eksisterende felter. Noe som fører til økt tilbud av olje fremover? Ja, over tid vil da oljekapasiteten øke. Det betyr i neste omgang at hvis det skulle inntreffe begivenheter som reduserer etterspørselen

5 etter olje, får man samme utslag på oljeprisen som hva tilfellet er med tankratene når verdens tankflåte blir bygget ut. Da vil oljeprisen, som du uttrykker det, gå i et svalestup. Men oljeselskapene er selvsagt klar over dette, og har derfor lagt svært konservative anslag for oljeprisen til grunn for fremtidige investeringer, avslutter Høien. Den globale økonomiens oljeavhengighet Den globale økonomiens oljeavhengighet 0,16 0,15 0,14 Kg olje per USD globalt BNP 0,13 Tilbake til førstesiden 5 0,16 0,15 0,14 0,13 KG olje 0,12 0,11 0,10 0,09 0,08 0, ,12 0,11 0,10 0,09 0,08 0,07 KG olje Kilde: IMF Stavanger Fondsforvaltning sponser ny Kon-Tiki -ekspedisjon Eiere og ansatte i Stavanger Fondsforvaltning, som forvalter SKAGEN Fondene, sponser en ny Kon-Tiki -ekspedisjon. Ekspedisjonen har fått navnet Tangaroa, etter havguden i en gammel polynesisk skapelsesmyte. Flytter mentale grenser Stavanger Fondsforvaltning har siden oppstarten av SKAGEN Kon-Tiki, i april 2002, hatt en sponsoravtale med Kon-Tiki Museet. Samarbeidet er grunnlagt på felles ideer og verdier der global orientering og viljen til å gå nye veier står sentralt. Sponsingen av Tangaroa-ekspedisjonen er en naturlig videreføring av samarbeidet med Kon-Tiki Museet. En forbedret kopi av balsaflåten til Thor Heyerdahl fra 1947 skal sjøsettes i april neste år. Flåten skal etter planen krysse Stillehavet fra Peru til Polynesia i løpet av hundre dager, en distanse som tilsvarer 8000 kilometer. Tenker annerledes For oss er Kon-Tiki mer enn et navn. Det er et begrep og et sett av verdier vi identifiserer oss med. Skal vi skape noe nytt og flytte mentale grenser, må vi ha vår oppmerksomhet rettet mot den store omverden og vi må ha mot til å tenke annerledes. Thor Heyerdahls livsverk understreker dette, sier investeringsdirektør Kristoffer Stensrud. Det vi har til felles med Kon-Tiki-ekspedisjonen er at vi utforsker nye markeder og verdensdeler. I god Kon-Tiki-ånd prøver vi ut nye hypoteser. Vår verdibaserte investeringsfilosofi var i strid med de rådende trender da den ble etablert, men vi kan konstatere at den har fungert, sier Stensrud. Følgende sitat fra Thor Heyerdahl kunne like godt vært tatt ut av Stensruds munn: Borders? I have never seen one. But I have heard they exist in the minds of some people. FN og Miljøverndepartementet er med Tangaroa-ekspedisjonen samarbeider med FNs miljøvernavdeling og det norske Miljøverndepartementet. Funn og resultater skal leveres til UNEP, FNs miljø-vernavdeling. Hensikten med ekspedisjonen er blant annet å kartlegge utviklingen av klimaforhold og miljøet i havet siden den første Kon-Tiki-ekspedisjonen for snart 60 år siden. Tangaroa samarbeider også med det norske Naturfagsenteret som har som ambisjon å styrke barn og ungdoms interesse for naturfag og matematikk. Tangaroa blir større enn Kon-Tiki-flåten, og seilarealet tredobles. Tangaroa skal i motsetning til Kon-Tiki styres ved hjelp av seil og styrekjøler, som er mest mulig lik teknologien på førhistoriske flåter. Tangaroa-teamet, fra venstre: Dag Oppen Berntsen (forsker), Torgeir Saeverud Higraff (ekspedisjonsleder), Olav Heyerdahl (dykker og snekker), Bjarne Krekvik (kaptein) og Anders Berg (fotograf).

6 Tilbake til førstesiden 6 Pionerer innen vekstmarkedene SKAGEN Fondenes to øvrige aksjefond, SKAGEN Vekst og SKAGEN Global, har også en relativ stor andel av selskaper innen eksotiske vekstmarkeder. SKAGEN Fondene har vært en av pionerene blant de globale aktørene i fondsforvaltningsbransjen. Viljen til nytenkning har gitt god uttelling i form av avkastning til selskapets andelseiere. Å kjøpe selskaper som er upopulære, underanalyserte og undervurderte har siden oppstarten i 1993 vært sentralt for vår forvaltning. I de senere årene er det spesielt i vekstmarkedene vi har funnet attraktive selskaper som tilfredsstiller våre tre U er, sier Kristoffer Stensrud. Mannskapet Til sammen seks personer skal delta på ekspedisjonen. Den ledes av Torgeir Sæverud Higraff, mens Olav Heyerdahl, Thor Heydahls barnebarn, også skal være med på ferden som dykker og snekker. Vi vil følge Tangaroa-ekspedisjonen tett, blant annet med jevnlige oppdateringer på våre nettsider. Over har spareavtale hos oss har du? Spar jevnlig realiser drømmene dine De siste årene har det vært en jevn vekst i antall spareavtaler i SKAGEN Fondene. Nå har over kunder som utgjør hele 24 prosent av kundemassen vår spareavtale hos oss. Signe Vaula Med en spareavtale har du faste trekk fra lønnskontoen din. Dette tvinger deg til å spare jevnlig. Beløpets størrelse legger du på et nivå som gjør at det ikke merkes i forhold til hva du trenger til det daglige brød. Setter du inn penger jevnlig i aksjefond, reduserer du også risikoen sammenlignet med å sette inn et større beløp. Ved engangsinvesteringer, viser det seg dessverre at mange går inn i nærheten av en topp for aksjemarkedet. Sett deg et mål En spareavtale gir deg en rekke muligheter. Du kan spare til alt fra (større) bolig, hytte, ny bil, eller kanskje et fremtidig bryllup? Hva med å realisere drømmen om et sabbatsår? Eller kunne ha økonomisk frihet til å være hjemme med dine små barn også etter utløpet av den betalte svangerskapspermisjonen? Mange sparer også jevnlig til sine barn for å gi dem en god økonomisk start når de skal tre inn i den voksne verden. Barnetrygden kan i så måte være en god kapitalkilde. Spre kjøpene over tid I perioder med store svingninger i aksjemarkedet kan det være spesielt lønnsomt å ha en spareavtale. Du reduserer nemlig risikoen ved at du kjøper fondsandeler jevnlig over tid. Dermed kjøper du både billige og dyrere fonds-andeler og oppnår en attraktiv gjennomsnittskurs på andelene dine. Ikke stopp avtalen i dårlig marked! For at du skal oppnå god avkastning på din spareavtale, er det imidlertid meget viktig at du ikke stopper spareavtalen når det stormer som verst i aksjemarkedet. Det er nettopp da du får kjøpt de billigste aksjene, som skal gi et godt bidrag til en god, langsiktig avkastning. Utregninger SKAGEN Fondene har gjort for aksjefondet SKAGEN Vekst siden fondets start viser at man har redusert risikoen betydelig med å ha en spareavtale sammenlignet med et engangsinnskudd (se illustrasjon). Høy avkastning lavere risiko Grafen under viser gjennomsnittlig årlig avkastning (blå søyler) som du ville ha fått på et engangsinnskudd i SKAGEN Vekst ved oppstart, sammenlignet med en løpende tre- og femårs spareavtale i fondet. De røde søylene illustrerer risikoen som er forbundet med de tre investerings-alternativene. Her målt som det årlige gjennomsnittlige standardavviket, eller på bedre norsk, hvor store kurssvingene investorene er blitt utsatt for. Tenk langsiktig Eksempelet illustrerer at en spareavtale har tatt bort mye av risikoen, samtidig som du har beholdt mye av den avkastningen et engangsinnskudd har gitt i perioden. Desto lenger tidshorisont du har på pengene, desto lavere blir risikoen. Ved en normal utvikling i aksjemarkedene, og når pengene blir stående urørt i fondet i forholdsvis lang tid, vil et engangsinnskudd gi høyere totalavkastning enn en spareavtale. Men da til en noe høyere risiko. Årsaken er at du får fortløpende avkastning på hele beløpet. *Årlig avkastning og risiko med henholdsvis engangsinnskudd samt tre- og femårs spareavtale i SKAGEN Vekst siden oppstarten i % 20 % 10 % 0% -10 % -20 % -30 % Årlig avkastning/risiko engangsinnskudd Årlig avkastning/risiko 36 måneders spareavtale Årlig avkastning/risiko 60 måneders spareavtale * Måletidspunktet er pr Risiko er her definert som standardavviket, hvor store svingninger fondet/du er blitt utsatt for i måleperioden, målt i prosent. Desto større svingningene/standardavviket er, desto større er sjansen for å tape penger. Enkelt å opprette spareavtale! Minstebeløp for tegning av spareavtale i aksjefond er kun 250 kroner, mens det for rentefond er 1000 kroner. Du kan enkelt opprette en spareavtale direkte på Min konto på våre nettsider. Gå til hovedsiden, øverst til venstre. For pålogging trenger du bruker-id, som er ditt fødselsnummer (11 siffer), og passord som du har mottatt fra VPS som kunde hos oss. Hvis du har glemt passordet ditt, kan du bestille nytt.

7 Tilbake til førstesiden 7 Ny kunde? Finn skjema på nettet Dersom du ikke er kunde hos oss, kan du opprette en spareavtale i SKAGEN Fondene ved å fylle ut et skjema på våre nettsider eller skrive ut et skjema og fylle inn for hånd. Gå til forsiden, øverst til venstre. Du kan også ta kontakt med Kundeservice på telefon eller via e-post kundeservice@skagenfondene.no, så sender vi deg skjemaet i posten. Fordeler med SKAGEN Fondenes spareavtale Oppnå høy avkastning til lavere risiko Sparing tilpasset din økonomi Lave minsteinnskudd 250 kroner i aksjefond, 1000 kroner i rentefond Min konto på viser fortløpende verdi Det koster ingenting å ta ut pengene Du kan selv gjøre endringer på avtalen, endre sparebeløp og stoppe trekk Du bestemmer selv når og hvor ofte du vil spare Pengene trekkes automatisk, du trenger ikke tenke på det Sjefen for Sparebanken Øst, Trond Tostrup (60): Annerledes banksjef med tro på fondssparing SKAGEN Fondene inngikk nylig et samarbeid med Sparebanken Øst om distribusjon av våre fond. I spissen for avtalen står Trond Tostrup en litt annerledes banksjef som tør å gå sine egne veier og er opptatt av at banken skal være uavhengig. Signe Vaula Når det gjelder bankens uavhengighet, og valget av SKAGEN Fondene som sin fondsleverandør, sier Tostrup: Vi ønsker å stå fritt til å velge de leverandørene vi selv mener er best. SKAGEN Fondene har vi valgt på fondssiden da vi mener dere tilhører denne kategorien. Om pengene forvaltes i Stavanger, Oslo, Bergen eller Trondheim, betyr ingenting for oss, så lenge resultatet blir bra og kundene våre er fornøyde. Lønnsomt med fondssparing Generelt sett mener banksjefen at det er smart og lønnsomt over tid å spare i aksjefond, uansett om man er ung eller midt i livet. Med en spareavtale i fond får man jevnet ut svingningene over tid, og reduserer dermed risikoen, legger han til. Må ha lang tidshorisont Han presiserer derimot at det er viktig med en betydelig tidshorisont når man sparer i aksjefond. Mange opererer med fem år, men Tostrup mener at tidshorisonten bør ligge på ti år. Man kan for eksempel se på utviklingen i Japan for å se hvor viktig det er å ha en lang tidshorisont. På slutten av 1980-tallet lå børsindeksen i Japan på over Til tross for siste tids pene oppgang, ligger indeksen i dag bare på drøye Jeg mener man ikke bør selge aksjefond til dem som er over år, gitt at ikke aksjefondsandelene skal gå videre til arvingene. Går egne veier Mange ser nok på Trond Tostrup som en utradisjonell banksjef. Vi ønsker ikke å være del av et stort system, men å klare oss selv Han har vært hyppig omtalt i nasjonale medier opp gjennom årene, gjerne for sine originale tanker og friske kommentarer. Til denne beskrivelsen uttaler han: Der alle tenker likt, tenker ingen. Betydningen av å tenke selv er investeringsdirektør Kristoffer Stensrud i SKAGEN Fondene et godt eksempel på. Foto: Sparebanken Øst Trond Tostrup, banksjef i Sparebanken Øst. Aksjemarkedet er komplisert, som gjør det vanskelig for enkeltpersoner å ha kontroll over og følge med på til enhver tid. Derfor er det et godt alternativ å overlate investeringene til profesjonelle forvaltere ved å sette penger inn i aksjefond, påpeker Tostrup. Han mener at nordmenn har en tendens til å kjøpe på topp og selge på bunn. Tostrups utradisjonelle tankegang har også satt sitt preg på bankens virksomhet, helt siden han startet i Sparebanken Øst i Vi ser på oss selv som annerledes. Kjøpte finansselskap under bankkrisen At Sparebank Øst er annerledes og har turt å gå sine egne veier finnes det mange eksempler på. Tostrup ramser opp: Vi var den første sparebanken i Norge som ble børsnotert, den første som gikk inn i det internasjonale syndikatmarkedet for å skaffe penger til utlån og til å legge ut nye fondsobligasjoner i det norske markedet. Vi kjøpte et finansieringsselskap i 1991, midt under bankkrisen, og overtok Fokus Bank i Buskerud i Og sist, men ikke minst, vi etablerte filialer mens andre banker la de ned, forteller Tostrup. Ansikt til ansikt med kundene Å satse på lokale filialer er meget viktig for banken. Det henger sammen med bankens målsetting: Å gi mer personlig service til dem som ønsker det, da vi tror det er mange som ikke er komfortable med den elektroniske banken alene.

8 Tilbake til førstesiden 8 For noen høres dette kanskje litt gammeldags ut for alle vil vel helst bare bruke nettbank i dagens samfunn? Jeg mener at folk altfor ofte vurderer saker ut i fra slik man tenker selv og eget ståsted. En ung og supereffektiv person synes gjerne nettbanken er perfekt i en travel hverdag. En pensjonist eller en skiftarbeider derimot har fri på dagen, og synes det er hyggelig å ta seg en tur i banken og treffe mennesker. Derfor mener vi at det er viktig å huske på at mennesker er forskjellige og må tilpasse oss i forhold til folks behov. Fordi vi er store i vårt hjemmemarked, er vi ikke så avhengig av stor markedsandel i østlandsområdet for å tjene penger. Vi opplever at folk liker å se et ansikt når de har et bankærend. Det er dette kundene våre vil ha, sier Tostrup. Brøt ut av polsk riksdag Sparebanken Øst brøt for en tid tilbake samarbeidet med Sparebank1 Gruppen. I den forbindelse uttalte Torstrup til media: Det var som en polsk riksdag, med kompleks beslutningsstruktur og mye møtevirksomhet. Bruddet skjedde for en del år tilbake, og Tostrup påpeker at Sparebank 1 Gruppen har utviklet seg veldig bra Der alle tenker de siste årene, men at Sparebank Øst likt, tenker ingen ønsker å leve som en frilynt sparebank som kan ta sine egne valg. Vi ønsker ikke å være del av et stort system, men å klare oss selv. Dette passer best for oss ut i fra slik banken er organisert, en strategi som fungerer bra. Slik har vi frihet til for eksempel å velge SKAGEN Fondene eller velge dem vekk. Hadde vi vært en del av Sparebank 1 Gruppen, hadde vi bare kunnet selge Odinfondene selv om jo disse har klart seg bra, understreker Tostrup. Fondssparing for muslimer? Som en bank med litt annerledes tenkning enn andre, har Sparebanken Øst et ønske om å opprette egne bankfilialer for innvandrere. Tanken er å drive med såkalt islamic banking. Med denne type bankvirksomhet er man er nødt til å følge sharialovgivningen. Med andre ord, den skal være tilpasset den muslimske troen. I følge Koranen er det ikke tillatt å ta renter, som betyr at man må ta betaling på en annen måte, for eksempel ved leasing. Islamic banking er vanlig i Storbritannia, som har mange muslimer, forklarer Tostrup og fortsetter: Bakgrunnen for denne ideen er at det etter hvert har blitt mange muslimer i Norge, men mange står imidlertid uten banktilbud som er tilpasset deres religion. Oslo og Drammen, som jo er deler av vårt nedslagsfelt, har faktisk flest muslimer i Norge. Derfor ville det være naturlig for oss å ha et slikt tilbud. Det viser seg derimot at denne type bankvirksomhet er ganske komplisert. Vi jobber med saken, men kan ikke garantere noe. Men skulle vi få det til, kan kanskje fondssparing for muslimer være en god idé?, undrer Tostrup. Spesiell omtanke for de ansatte Tostrup har tidligere anskaffet både sydenbolig og hytte på fjellet som de ansatte kan benytte seg av. Han er opptatt av de ansattes trivsel og ser på seg selv som annerledes også på dette området. Vi mener å ha en annerledes politikk enn andre banker. Vi har aldri sagt opp noen av våre ansatte på grunn av kostnadsreduksjoner, slik mange andre har gjort den siste tiden. Vi mener å ha et spesielt ansvar for de vi har ansatt og ville aldri sagt opp noen som ikke kan få seg en annen jobb, presiserer banksjefen. Samarbeid med fire nye banker SKAGEN Fondene har inngått samarbeid med fire nye banker den siste tiden. Disse er Sparebanken Øst, Hol Sparebank, Nes Prestegjelds Sparebank og Aasen Sparebank. Totalt samarbeider vi nå med 28 banker over hele landet. I bankene kan du få informasjon om oss, samt kjøpe og selge fondsandeler i alle fondene våre. Vi ser frem til samarbeidet med de fire nye bankene. Her følger litt faktainformasjon om dem: Sparebanken Øst Etablert i 1843 Hovedkontor i Drammen, med kontorer på 18 forskjellige steder på Østlandet Ca. 300 ansatte på konsernbasis En av Norges største alliansefrie sparebanker I tillegg til bankvirksomheten består konsernet av datterselskapene AS Financiering og Sparebanken Øst Eiendom AS Forvaltningskapital: ca. 20 mrd. kroner Hol Sparebank Etablert i 1905 Hovedkontor på Geilo, et avdelingskontor i Hol 31 ansatte Den største banken i Hol kommune, den eneste selvstendige banken i kommunen Aksjonær i Terra Gruppen ASA; en strategisk allianse mellom selvstendige små og mellomstore sparebanker Forvaltningskapital: ca. 1,5 mrd. kroner Nes Prestegjelds Sparebank Etablert i 1842 den eldste banken i Hallingdal Hovedkontor på Nesbyen i Buskerud, avdelingskontor i Drammen, Flå, Nore og Uvdal og Sigdal 65 ansatte Forvaltningskapital: 2,5 mrd. kroner Aasen Sparebank Etablert 1862 Kontor i Åsen, i Levanger kommune 18 ansatte En lokal og selvstendig bank Strategisk samarbeid med Terra Gruppen ASA Forvaltningskapital: 870 mill. kroner

9 Kjøp og selg fond via nettbanken Min konto Tilbake til førstesiden 9 Min konto kan sammenlignes med en nettbank. Du kan enkelt gå inn via menyknappen Min konto øverst til venstre på hovedsiden til SKAGEN Fondenes nettsider, Her kan du få oversikt over verdien av alle verdipapirene dine som er registrert hos Verdipapirsentralen (VPS). I tillegg kan du kjøpe og selge fondsandeler, opprette og endre spareavtaler, flytte andeler fra et SKAGEN-fond til et annet og oppdatere personopplysninger. Du kan også lese og søke på års- og realisasjonsoppgaver. Det kan du gjøre under postkassen, ved å klikke på Trykk her for å søke i investortjenester. Du trenger bruker-id og passord For å få tilgang til Min konto, trenger du bruker-id og passord. Bruker-id er alltid fødselsnummeret ditt (11 siffer). Som kunde hos oss har du fått tilsendt passordet i posten fra VPS. Glemt passord? Av sikkerhetsmessige grunner kan ikke SKAGEN Fondene se hva passordet ditt er. Hvis du har mistet eller glemt passordet ditt, må du derfor bestille nytt fra VPS. Det gjør du enkelt ved å klikke på Bestill passord under menyknappen Min konto øverst til venstre på hovedsiden på våre nettsider. Du må da oppgi din bruker-id og ditt VPS-kontonummer som er knyttet til dine andeler i SKAGEN Fondene. Passordet kommer i posten i løpet av noen få dager. Finn årsoppgaver Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med Kundeservice på telefon eller send en e-post til kundeservice@skagenfondene.no. Nyttige ord & uttrykk innen finans og fondsforvaltning Vi får en del henvendelser fra kunder om at det i våre markedsrapporter, på nettsidene og informasjonsmøter fremkommer ord og uttrykk de ikke (helt) forstår. På våre nettsider har vi laget en ganske omfattende ordliste med noen korte og noen lengre forklaringer på ord og uttrykk som går igjen innen finans og fondsforvaltning. Ordlisten finner du ved å klikke deg inn på og Ordliste på den øverste, lyseblå menylinjen. I denne rapporten har vi tatt med et lite utvalg ord som forhåpentligvis kan være oppklarende og bidra til økt forståelse. Aktiv og passiv forvaltning Aktive forvaltere, som SKAGEN Fondene, har en investeringsfilosofi som er selskapsorientert. Grundige analyser for å finne de selskapene som er undervurderte, skal lønne seg. Det motsatte av aktiv forvaltning er passiv forvaltning. Det vil si å investere i selskaper som inngår i en gitt indeks basert på verdiutviklingen til disse på børsen. Durasjon (rentefølsomhet) Et begrep som litt forenklet uttrykt angir veid gjennomsnittlig løpetid til rentepapirene /lånene i et rentefond forfaller til utbetaling. Hvis et rentefond har en durasjon på 0,23, betyr dette at fondets gjennomsnittlige lånepapir forfaller til betaling om 0,23 år. Desto høyere durasjon et rentefond har, desto større er fondets følsomhet for endringer i markedsrenten. Effektiv rente (yield) Den effektive renten, ofte også kalt yield, uttrykker hvilken avkastning et pengemarkedsfond vil gi kommende 12 måneder forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg i denne perioden. Effektiv rente er oppgitt etter fradrag for forvaltningshonorar. Kontantstrøm Forskjellen mellom innbetalinger og utbetalinger i en periode. Kredittrisiko Risikoen for at en låntager ikke overholder sine betalingsforpliktelser. Netto andelsverdi (NAV) Netto andelsverdi, ofte også kalt basiskurs, angir markedsverdien til én fondsandel, fratrukket kostnader. Netto andelsverdi beregnes på daglig basis for de fleste verdipapirfond. Obligasjonsfond Et fond som primært investerer i rentebærende papirer med middels til lang løpetid. Fondene kan ha innsnevrede mandater, for eksempel ved bare å kunne investere i statsobligasjoner. Pengemarkedsfond Et pengemarkedsfond er et rentefond som kan investere i lån med under ett år igjen til forfall. Indeks/referanseindeks En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked. Endringer i indeksens verdi viser markedets utvikling i gjennomsnitt. Forvaltningsselskapene velger en referanseindeks for sine verdipapirfond som har en sammensetning av verdipapirer som det er mest naturlig å sammenligne seg med basert på fondets investeringsmandat. Standardavvik Et mål for risiko, det vil si hvor mye en investering svinger i verdi under en gitt periode i forhold til forventet avkastning. Et fonds standardavvik måler hvor store svingningene i fondets kurs har vært historisk. SKAGEN Fondene har som målsetting å oppnå høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko, her definert som standardavviket. Risikopremie Den betaling man tar for å investering i aktiva (aksjer, obligasjoner, eiendom osv.) som er forbundet med risiko. Volatilitet Rent matematisk defineres fondets volatilitet som annualisert standardavvik til fondets månedlige avkastninger.

10 Foto: Øyvind Andersen Ny leder for pensjon Johan Aasen (45) er ansatt som ny leder for pensjon i SKAGEN Fondene, med kontorsted i Oslo. Han overtar stillingen etter Anne Ludvigsen Rønning, som flytter til et annet sted i landet. Signe Vaula Aasen kommer fra stillingen som seniorrådgiver ved Konkurransetilsynet. Johan Aasen, ny leder for pensjon. Han har tidligere arbeidet som meglersjef i Enskilda Securities og analysesjef i Alfred Berg. Han har også erfaring fra Banque Paribas Norge og Vestagruppen. Risikodekning sammen med pensjon Aasen har bred og allsidig erfaring fra verdipapirmarkedet. I Konkurransetilsynet Tilbake til førstesiden 10 har han jobbet mye med rammebetingelsene i markedet for tjenestepensjon i private foretak. Han deltok da Konkurransetilsynet tok initiativ overfor Kredittilsynet til å endre produktpakkeforskriften, å gjøre det lettere for blant annet kunder i SKAGEN Fondene å få risikodekning sammen med pensjon. Jeg ser frem til å ta videre det gode arbeidet som er gjort innen pensjons-området i SKAGEN Fondene, sier Aasen. Innskuddspensjon bra både for bedrift og ansatt Han brenner for å få frem at innskuddspensjon er en veldig bra ordning spesielt i forhold til en ytelsesbasert ordning både for bedriften og den ansatte. Dette mener han det er mange som har misforstått. Mitt fokus vil være å få frem at innskuddpensjon gjennom SKAGEN Fondene er bedre enn en tradisjonell ytelsesbasert pensjonsordning, både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Innskuddspensjon har en bedre strategi for aktiva-allokering, som fører til høyere forventet avkastning det vil si det du får i pensjon enn med den ytelsesbaserte ordningen, påpeker Aasen. Johan Aasen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en master i finans fra samme sted. I tillegg er han autorisert finansanalytiker. Si god natt til 6-timersdagen Torgeir Høien makrokommentaren Regjeringsskiftet er et faktum. På kort sikt betyr det trolig lite at vi nå styres av en rødgrønn i stedet for blågul regjering, men på litt lengre sikt kan en dreining av den økonomiske politikken ha negative makroøkonomiske konsekvenser. For eksempel vil en realisering av LO og SVs forslag om 6-timersdagen være svært uheldig. Selv om det bare skulle dreie seg om såkalte forsøksordninger i offentlig sektor. Det er nemlig et stort problem at vi i utgangspunktet arbeider svært lite i Norge. Ifølge OECD jobbes det i gjennomsnitt nesten 30 prosent mindre pr innbygger enn i USA. Ekstrainntekten vi ville ha fått ved å jobbe som amerikanerne er lik oljevirksomhetens bidrag til bruttonasjonalproduktet. I forhold til hvor mange timer det arbeides per innbygger i Sverige, Danmark og Finland, ligger vi ca. 13 prosent under i Norge. For å finne færre timeverk pr innbygger i en økonomi med omtrent samme produktivitetsnivå som det norske, må man til Frankrike, hvor ledigheten er 9,9 prosent. Få norske timeverk skyldes et stort innslag av deltid, lange ferier og et høyt sykefravær. De bakenforliggende årsakene er trolig blant annet høye skattesatser og sjenerøse trygdeordninger. Har egentlig allerede innført 6-timersdagen På en måte har vi allerede innført 6-timersdagen. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det for tiden sysselsatte i Norge, som utfører ukeverk á 37,5 timer. Det gir en gjennomsnittlig arbeidsuke på ca. 28,3 timer, dvs. 5 timer og 40 minutter pr dag. Om arbeidstiden reduseres ytterligere, blir snart lunsj overtidsmat. Avtalefestet normal arbeidsdag er 7,5 timer. 6-timers arbeidsdag med lønns-kompensasjon gir en timelønnsøkning på 25 prosent (kompensasjonen måtte også ha omfattet de som jobber mindre enn seks timer). I et ekstremtilfelle, hvor 6-timersdag ble innført over natten, ville en slik lønnsøkning gitt en tilsvarende økning i bedriftens lønnskostnader. Konkurser og høy arbeidsledighet Mange bedrifter ville selvsagt ikke ha taklet dette og hadde gått konkurs eller blitt nedlagt. Generelt ville foretakene redusert sin etterspørsel etter arbeidskraft, og ledigheten hadde skutt til værs. Gjennomsnittlig arbeidstid pr innbygger hadde sunket til godt under fransk nivå, med tilsvarende konsekvenser for levestandarden. Vinnerne av arbeidstidsreformen hadde vært dem som fikk beholde jobbene. De som jobbet deltid kunne da ta ut mer lønn (opprettholdt samme time-antall), mens de som jobbet fulltid kunne ta ut mer fritid (til samme lønn). Fritid i stedet for lønnsøkning En mindre ekstrem form for arbeidstidsreform hadde vært å innføre 6-timers dag over en lengre tidsperiode, ved å ta ut produktivitetsvekst i fritid i stedet for lønnsøkning. Anta at produktiviteten vokser to prosent pr år, omtrent som den har vokst i det siste. Hvis samlet lønnsinntekt til den enkelte arbeider hadde blitt frosset fast på dagens nivå, kunne normalarbeidsdagen ha blitt redusert fra 7,5 til 6 timer i løpet av en 12 års periode uten økte lønnskostnader. Om noe slikt hadde blitt gjennomført med frivillighet fra fagforeningens side, hadde det gått inn i arbeidslivets historie som alle lønnsmoderasjoners mor. I praksis, selvsagt, måtte myndighetene ha brukt tvang (lønnslov). Offentlig sektor som prøveklut? Det mest nærliggende er et forslag om prøveordninger med 6-timers dag i offentlig sektor. De statsfinansielle konsekvensene avhenger av ordningenes omfang og hva som skjer med nivået på offentlig tjenesteproduksjon. Hva omfanget blir, vet vi lite om.

11 Tilbake til førstesiden 11 Hvis man opprettholder nivået på tjenesteproduksjonen, må offentlige utgifter jekkes opp for å dekke høyere lønnskostnader. Å tro at en reduksjon i arbeidstiden øker offentlige ansattes produktivitet, slik at tjenesteproduksjonen opprettholdes uten nyansettelser, er ren ønsketenkning. Økte skatter og/eller tapping av oljefondet Og for å dekke de økte utgiftene må skattene settes opp, eller man må tappe av oljefondet, som betyr at skattene økes en gang i fremtiden. Høyere skattesatser i privat sektor vil dempe arbeidsinnsatsen og dermed gi lavere vekst innen privat vare- og tjenesteproduksjon. Legg merke til at forsøksordninger med 6-timers dag i offentlig sektor innebærer en omfordeling av velferd mellom ansatte i privat sektor (og offentlige ansatte som ikke blir berørt av ordningen), som får redusert offentlige tjenestetilbud eller høyere skatt, og ansatte i offentlig sektor som kommer inn under prøveordningene får mer fritid (eventuelt også litt høyere skatt). Skulle noen være i tvil: Jeg tror en rødgrønn 6-timersdag vil banke norsk økonomi både blå og gul. Snart er det jul gi en gave som stadig er i utvikling! Selv om det bare er oktober ennå, går som kjent tiden fort frem mot jul. Noen starter tidlig med å kjøpe julegaver, mens mange av oss andre hvert år sier til seg selv at neste år skal jeg være tidligere ute! Uansett her er et lite tips: Kjøp andeler i fond. Da gir du en gave som stadig er i utvikling, og som med tiden kan brukes til noe riktig hyggelig. Oppretter du en spareavtale med årlig trekk, går dette av seg selv. Da er du virkelig tidlig ute neste år, og behøver ikke foreta deg noe. Les mer om gavebrev på eller kontakt Kundeservice på telefon Forslag til obligatorisk tjenestepensjon fra den avgåtte regjeringen: Bred enighet blant partene i arbeidslivet Foto: Andreas Knispel Per Kristian Foss er opptatt av konkurranse i pensjonsmarkedet. Den 7. oktober 2005 la regjeringen frem sitt forslag til obligatorisk tjenestepensjon. Forslaget følger i store trekk Banklovkommisjonens arbeid, som i vår fikk i oppdrag å utrede og utarbeide lovregler om obligatorisk tjenestepensjon basert på Stortingsvedtaket. Anne L. Rønning Den nylig avgåtte finansminister Per Kristian Foss, uttalte på en pressekonferanse nylig at det var bred enighet om det som var lagt frem, med støtte fra partene i arbeidslivet. Etter alt å dømme vil forslaget få flertall på Stortinget. I følge Foss vil det komme ytterligere proposisjoner og flere detaljer, men mye er på plass allerede nå. Sentralt i forslaget til obligatorisk tjenestepensjon er: Hvem har plikt til å opprette en pensjonsordning? Bedrifter, skattepliktige og skattefrie, som har: minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Minstekrav ved opprettelse av tjenestepensjon Bedriften skal ved opprettelse av en innskuddsordning betale minst to prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G er p.t kr.) som årlig innskudd til pensjonsordningen for de ansatte som er omfattet av ordningen. Men, det er fullt mulig å inngå en ordning utover minstekravene. Innskuddsfritak ved uførhet for innskudd lik de foreslåtte minstekravene. Dette innebærer at arbeidstakere som blir uføre sikres pensjonsopptjening i uføreperioden. Hvem skal dekke kostnadene ved pensjonsordningen? Bedriften skal dekke administrasjonskostnadene ved pensjonsordningen i tillegg til innskuddsfritaket på toppen av minstekravet. Arbeidstaker som endrer investeringsporteføljen skal dekke kostnadene selv. Det har vært diskutert om forvaltningskostnader skal dekkes av bedriften eller ansatte. Departementet foreslår en forskriftshjemmel til å gi nærmere regler om belasting av ulike kostnader knyttet til pensjonsordningen, herunder spørsmålet om forvaltningskostnader. Det er viktig at det kommer ytterligere presiseringer her. Forvaltningskostnadene må, slik det gjøres i dagens ordninger, dekkes av det enkelte medlemmet i pensjons-ordningen. Noe annet vil være meget kostbart å administrere. I tillegg vil arbeidsgiver få incentiver til at det velges fond med lave forvaltningshonorar, nemlig renteprodukter, selv om dette kanskje ikke vil være avkastningsmessig optimalt for den ansatte. Må etableres i løpet av 2006 Det foreslås at bedriftene får frist til utgangen av 2006 med å opprette tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller minimumskravene. Men ordningen skal ha virkning for de ansatte senest fra 1. juli Innskuddspensjon i SKAGEN Fondene For forespørsler og andre spørsmål vedrørende innskuddspensjon i SKAGEN Fondene, ta kontakt med Kundeservice på telefon eller send en e-post til pensjon@skagenfondene.no. Foss ønsker konkurranse i pensjonsmarkedet Innføring av et obligatorisk innskuddsfritak vil kunne medføre at leverandører som ikke kan tilby risikodekninger stenges ute av markedet for oppsparte pensjonsmidler. Foss uttalte på pressekonferansen at de var opptatt av konkurransen i markedet og at de raskt ville behandle et forslag til en endring i en forskrift, den såkalte produktpakkeforskriften, som vil bedre konkurransesituasjonen i markedet. Dette vil gjøre det enklere for blant annet kunder i SKAGEN Fondene å få risikodekning sammen med pensjon. SKAGEN Fondene tilbyr innskuddspensjon samt risikodekninger som blant annet innskuddsfritak via samarbeidspartner.

12 Avkastnings- og risikomålinger Alle avkastningstall utover 12 måneder er annualisert (geometrisk avkastning). Avkastning per Hittil i år 12 måneder 24 måneder 36 måneder 48 måneder 60 måneder Siden start SKAGEN Vekst 39,55 % 52,97 % 47,17 % 47,59 % 30,20 % 15,38 % 21,30 % Oslo Børs hovedindeks 38,64 % 49,63 % 51,67 % 43,69 % 22,22 % 7,55 % 11,82 % SKAGEN Global 27,98 % 37,20 % 35,52 % 39,55 % 26,21 % 10,69 % 23,34 % Morgan Stanley verdensindeks (NOK) 14,29 % 15,35 % 13,45 % 15,48 % 0,98 % -6,24 % 1,69 % SKAGEN Kon-Tiki 44,51 % 62,18 % 60,24 % 63,15 % 33,25 % Morgan Stanley nymarkedsindeks (NOK) 34,55 % 42,22 % 30,75 % 33,40 % 13,09 % SKAGEN Avkastning 4,64 % 6,55 % 5,70 % 6,32 % 6,30 % 6,41 % 7,11 % ST4X obligasjonsindeks 2,49 % 4,02 % 5,20 % 7,47 % 7,29 % 7,44 % 7,00 % SKAGEN Høyrente 1,45 % 1,96 % 2,18 % 3,42 % 4,27 % 4,90 % 5,34 % Statssertifikatindeks 0,5 1,49 % 1,98 % 2,32 % 3,77 % 4,46 % 5,05 % 5,37 % SKAGEN Høyrente Institusjon 1,49 % 2,04 % 2,27 % 2,82 % Statssertifikatindeks 0,25 1,44 % 1,90 % 2,09 % 2,72 % Differanseavkastning per SKAGEN Vekst 3,34 % -4,50 % 3,90 % 7,98 % 7,83 % SKAGEN Global 21,85 % 22,07 % 24,07 % 25,22 % 16,93 % SKAGEN Kon-Tiki 19,96 % 29,50 % 29,74 % SKAGEN Avkastning 2,53 % 0,50 % -1,15 % -0,98 % -1,03 % SKAGEN Høyrente -0,02 % -0,14 % -0,36 % -0,19 % -0,15 % SKAGEN Høyrente Institusjon 0,14 % 0,18 % Standardavvik per SKAGEN Vekst 14,88 14,43 16,09 19,08 21,36 Oslo Børs hovedindeks 13,78 15,42 17,86 20,78 22,50 SKAGEN Global 15,10 16,08 17,46 20,44 23,25 Morgan Stanley verdensindeks (NOK) 9,80 11,35 13,42 15,91 16,30 SKAGEN Kon-Tiki 22,58 23,96 23,38 Morgan Stanley nymarkedsindeks (NOK) 15,30 18,34 19,23 SKAGEN Avkastning 1,39 1,43 1,32 1,80 1,96 ST4X obligasjonsindeks 1,76 2,49 2,80 2,76 2,67 SKAGEN Høyrente 0,05 0,15 0,56 0,65 0,69 Statssertifikatindeks 0,5 0,13 0,28 0,72 0,74 0,75 SKAGEN Høyrente Institusjon 0,07 0,15 Statssertifikatindeks 0,25 0,06 0,15 Relativ volatilitet per SKAGEN Vekst 6,35 6,61 7,32 7,21 6,99 SKAGEN Global 8,83 7,58 8,43 9,37 11,12 SKAGEN Kon-Tiki 10,54 9,72 9,86 SKAGEN Avkastning 2,11 2,18 SKAGEN Høyrente 0,11 0,18 0,27 0,27 0,26 SKAGEN Høyrente Institusjon 0,07 0,06 Sharpe-indeks per SKAGEN Vekst 3,34 2,99 2,69 1,40 0,48 Oslo Børs hovedindeks 3,33 3,08 2,21 0,91 0,17 SKAGEN Global 2,25 1,95 2,08 1,12 0,25 Morgan Stanley verdensindeks 1,02 0,66 0,73-0,32-0,77 SKAGEN Kon-Tiki 2,58 2,26 2,51 Morgan Stanley nymarkedsindeks (NOK) 2,13 1,21 1,32 SKAGEN Avkastning 3,35 2,52 2,26 1,11 0,81 ST4X obligasjonsindeks 1,13 1,29 1,47 1,07 0,97 SKAGEN Høyrente 1,42 0,62 0,08 0,11 0,12 Statssertifikatindeks 0,5 0,62 0,83 0,56 0,35 0,32 SKAGEN Høyrente Institusjon 2,09 1,27 Statssertifikatindeks 0,25 0,00 0,00 Information Ratio per SKAGEN Vekst 0,53-0,68 0,53 1,11 1,12 SKAGEN Global 2,47 2,91 2,86 2,69 1,52 SKAGEN Kon-Tiki 1,89 3,03 3,02 SKAGEN Avkastning 1,20 0,23 SKAGEN Høyrente -0,19-0,79-1,32-0,72-0,58 SKAGEN Høyrente Institusjon 2,01 3,04 Tilbake til førstesiden 12 Standardavviket gir oss et mål på svingningene i fondets/indeksens avkastning gjennom en gitt periode. Hvert månedlige avkastningstall sammenlignes med gjennomsnittlig avkastning i perioden (siste 12, 24, 36, 48 og 60 måneder). Dess høyere standardavvik, dess høyere gjennom snittlig svingning har fondet/indeksen, noe som indikerer høyere risiko. For deg som andels eier betyr et lavt standardavvik at sannsynligheten for å tape penger på investeringen er lavere. Sharpe-indeksen sammenholder fondets/indeksens avkastning og standardavvik med risikofri avkastning, og gir et bilde av fondets/indeksens risikojusterte avkastning. Ettersom både historisk avkastning og risiko er viktige faktorer som bør hensyntas før en investering i fond foretas, er Sharpe-indeksen et viktig nøkkeltall når forskjellige fond skal sammenlignes. Dess høyere Sharpeindeks, dess høyere risikojustert avkastning har fondet/indeksen. Information ratio (IR) er et alternativt mål på risikojustert avkastning. Til forskjell fra Sharpe-indeksen, justeres fondets avkastning fratrukket en referanseindeks avkastning (dette kalles differanseavkastning) med et mål på hvor mye fondet svinger i forhold til referanse indeksen (dette kalles relativ volatilitet). Det er altså ikke fondets utvikling alene som påvirker IR, men også referanse indeksens utvikling. Dess høyere IR, dess høyere relativ risikojustert avkastning har fondet. IR som mål på risikojustert avkastning passer best hvis en er opptatt av relativ risiko (dvs. faren for å oppnå lavere avkastning enn referanseindeksen). Vi i SKAGEN Fondene er mer opptatt av absolutt risiko (dvs. faren for å tape penger), og mener derfor at Sharpe gir et bedre uttrykk for risikojustert avkastning. IR beregnes per definisjon ikke for indekser. * Referanseindeksen for SKAGEN Kon-Tiki var verdensindeksen fram til og vekstmarkedsindeksen etter denne dato. Avkastningstallene for referanseindeksen er derfor en kombinasjon av disse indeksene.

13 Tilbake til førstesiden 13 Økt risiko etter fantastisk 3. kvartal Porteføljeforvalternes beretning Tredje kvartal ble knallgodt for SKAGEN Fondenes andelseiere, med avkastninger for våre aksjefond på mellom 13 og 24 prosent. Høye energipriser og stigende usikkerhet om utviklingen for global økonomi har sammen med økte renter imidlertid ført til økt risiko, både i renteog aksjemarkedet. Vi kan forvente et mye mer selektivt marked fremover. Aksjefondet SKAGEN Vekst var i tredje kvartal opp 18,2 prosent, mot Oslo Børs Hovedindeks 15,8 prosent. SKAGEN Global steg med 12,9 prosent. Dette var nesten det dobbelte av Morgan Stanleys utbyttejusterte verdensindeks målt i norske kroner, som la på seg 6,8 prosent. SKAGEN Kon-Tiki var den absolutte vinner dette kvartalet med en oppgang på 24,0 prosent, mot Morgan Stanleys vekstmarkedsindeks som var opp 17,8 prosent. I et lavrenteklima ga våre rentefond en god risikojustert avkastning. Kvartalet bar preg av usikkerhet om den økonomiske utviklingen, med blandede signaler og økte renter fra USA. Men ikke minst, energiprisene var særdeles høye. På bakgrunn av siste tids meget sterke aksjemarkeder, som toppet seg i tredje kvartal, fremstod ikke reaksjonene ned inn i fjerde kvartal som noen stor bombe. Størst ble reaksjonene i de markedene som hadde steget mest godt stimulert av høye oljepriser og andre råvarer som i Norge og Russland. Utfordringene for porteføljeforvalterne blir derfor å se om dette skaper nye muligheter, eller om vi står foran et skifte i investeringsklimaet. Internasjonal økonomi Usikkerhet om inflasjonen globalt Inn i tredje kvartal kom det flere signaler om at den globale økonomien var i ferd med å skyte ny fart. Økt kinesisk import, høyere vekst enn ventet i Japan og økte forventninger i europeisk økonomi ble bekreftet av fortsatt høye og stigende skipsrater, samt faste råvarepriser. En tiltagende boom i oljeservice og andre energirelaterte bransjer fyrte ytterligere opp under verdensøkonomien. Bekymringen de siste månedene har først og fremst vært rettet mot i hvilken grad de høye energiprisene smitter over på andre vare- og tjenestepriser. Så langt har vi sett liten smitteeffekt. Inflasjonsraten i de fleste land er sterkt tiltakende. Kjerneinflasjonen, renset for energi og matpriser, er imidlertid fortsatt moderat og omtrent på linje med de offisielle (uoffisielle) inflasjonsmålene i sentrale land og regioner. En viktig inflasjonsdempende global faktor har gjennom lengre tid vært kinesisk eksport. Den lille revalueringen av kinesisk valuta i sommer (2,1 prosent), og signaler om videre gradvis frislipp fra bindingen til amerikansk dollar, har imidlertid økt usikkerheten også på dette området. Global skattepolitikk ser ut til å stimulere global økonomi mer enn ventet tidligere i år, mye som følge av store stormskader i USA og den delvis uavklarte politiske situasjonen i Tyskland. Usikkerheten rundt inflasjonsutviklingen har skapt noe turbulens i de globale rentemarkedene og hvordan konjunkturene vil utvikle seg fremover. Det største spøkelset er fortsatt (rekord)høye oljepriser. På den annen side gir økte investeringer i global energiforsyning også vekstimpulser til den øvrige økonomien. Solen går ned i vest, ikke i øst. I Asia, med Kina i spissen, er den økonomiske veksten fremdeles på et høyt nivå.

14 Tilbake til førstesiden Noen markeder hittil i 2005 målt i norske kroner 14 Grafen viser kursutviklingen til SKAGEN Kon-Tiki, SKAGEN Global, SKAGEN Vekst og Morgan Stanleys utbyttejusterte verdensindeks. Topp Bunn Russland + 77 % Nederland +11 % Brasiil + 55 % Thailand + 11 % Ungarn + 47 % USA (SP500) + 9 % Estland + 47 % Belgia + 9 % Sør-Korea + 46 % Italia + 8 % Tyrkia + 44 % USA (Nasdaq) + 7 % Norge (OSEBX) + 39 % Indonesia + 5 % Mexico + 39 % Taiwan + 3 % India + 39 % Kina (lokal) +1/-2 % Vekstmarkedsindeksen + 35% Verdensindeksen + 15 % Råvarepriser Godt opprettholdte priser Metallprisene har siden i sommer strammet seg til. Dette tyder på god underliggende etterspørsel og en normalisering av lagerbeholdningene. Den globale konjunkturen har snudd mot økte investeringer og økt etterspørsel etter metaller. Skipsratene har steget utover høsten, men foreløpig ser det ikke ut til at vi skal se de ekstreme ratene vi så sist høst. Dette skyldes i første rekke mindre opphopning av skip i laste- og lossehavner, samt økt levering av ny tonnasje. Skrapingen av skip ligger på et unaturlig lavt nivå. Med fortsatt pen vekst i verdenshandelen, bør ratenivået for de fleste typer skip opprettholdes på relativt høye nivåer. Stigende inflasjonsusikkerhet har også gitt en godt opprettholdt gullpris. Oljeprisens utvikling er mer mystisk. Etter å ha toppet ut i månedsskiftet august-september har prisutviklingen vært forholdsvis stabil. Dette til tross for økt tilførsel og store spekulative salg av oljekontrakter. Det kan være et signal på at etterspørselen fortsatt er undervurdert, men vi tolker det likevel i retning av større fallhøyde på oljeprisen enn tidligere. Internasjonal renteutvikling Mer opp enn ned Den amerikanske sentralbanken har fortsatt å sette opp renten inn i tredje kvartal. Dette har skapt usikkerhet om det sterke amerikanske boligmarkedet kan fortsette, og hvilken effekt det får på den amerikanske forbruker og dermed også global etterspørsel. Høyere inflasjon og større sannsynlighet for bedre vekst i Europa og Japan gjør det etter hvert mer sannsynlig med rentestigninger også utenfor USA. I flere viktige globale vekstmarkeder som Brasil, Kina, India og Russland ser vi stabile eller fallende renter. I Storbritannia, som allerede har jekket opp sitt rentenivå til et normalnivå, er det nå sannsynlig med svakt fallende renter. Tilpasningen til et høyere rentenivå bør imidlertid gå greit. Inflasjonsmålene i de fleste større økonomiene er velkommuniserte, og reduserer risikoen for uventede renteendringer. De globale obligasjonsmarkedene har nå imidlertid i større grad begynt å diskontere høyere inflasjon. Dette vil sannsynligvis gi større svingninger og stemningsskifter enn hva vi har sett frem til utgangen av tredje kvartal. Investeringsstrategi Økt usikkerhet reduserer appetitten på risiko Et investeringsklima med stigende styringsrenter, som nå synes å bli toneangivende globalt, medfører økt risiko i både obligasjons- og aksjemarkedene. Stigende renter og diskontering av lavere global vekst vil legge press på selskapenes fortjenester, og gi større risikopremier. Større usikkerhet rundt konjunkturutviklingen kommer til å øke volatiliteten i både rente- og aksjemarkedene. Denne risikoen øker jo mer synkron utviklingen blir globalt. Dette peker mot at det kan være betimelig etter hvert å redusere risikoen noe i porteføljene fremover. Som vi ser det er denne utviklingen bare kommet inn i en begynnerfase. Usikkerheten er størst i USA, da det er her konjunkturen har kommet lengst. Både Europa og store deler av Asia er imidlertid i en annen konjunkturfase, som bør gi mindre fundamental risiko i disse områdene. Mer selvdreven vekst i Asia Den sterke veksten i Asia, særlig i Kina og India, ser i stigende grad ut til å være selvdreven. Avhengigheten av utviklingen for amerikansk økonomi blir med andre ord stadig mindre, likeledes konjunktursvingningene. Årets relativt svake utvikling for det amerikanske aksjemarkedet har gjort selskapene her mer attraktive basert på avkastnings- og risikoforhold, i forhold til hva tilfellet var ved inngangen til året. Vi har derfor økt vår andel i USA noe i porteføljene, fra et nivå som i flere år har vært meget lavt både absolutt og relativt til andelen USA representerer i verdensindeksen (over 50 prosent). Når det gjelder våre europeiske og asiatiske selskaper, har de i stigende grad overrasket positivt resultatmessig. Med generelt lavere vurderinger og mindre makrorisiko synes overvekten av investeringer i disse områdene berettiget. Økt selektivitet på valg av selskaper Tredje kvartal var særdeles bra for energisektoren og råvaredominerte

15 Tilbake til førstesiden 15 selskaper. Reaksjonen ned har da også vært sterkest for disse Stabil inflasjon: Inflasjonen er fortsatt på et stabilt nivå. Her utviklingen i kjerneinflasjonen for USA, Europa, Japan og Kina Ann% Chg 3.0 CORE CONSUMER PRICE INFLATION: Ann% Chg 3.0 Ann% Chg 2 JAPAN*** Ann% Chg 2 U.S* Ann% Chg 3 EURO AREA ** Ann% Chg 3 Ann% Chg 2 CHINA*** Ann% Chg BCA Resarsch *Core excludes food and energy. ** Core excludes food, energy, alcohol & tobacco. *** Core excludes food *Core excludes food and energy. ** Core excludes food, energy, alcohol & tobacco. *** Core excludes food. selskapene så langt i oktober. Dette skyldes i første rekke et stort emisjonsvolum med ikke alltid like velfunderte forretningsmodeller. Som vanlig når entusiasmen er som sterkest, bør forsiktigheten være størst. Globalt sett har vi et godt investeringsklima. Vi er imidlertid i en fase hvor faretegn som volatilitet og økte risikopremier for svake låntagere må voktes nøye. Selskapsutvalget blir viktigere enn på lenge. Foreløpig har ingen av de klassiske kanarifuglene gitt signal om at aksjeandelen globalt bør reduseres vesentlig. Nye stimulanser fra Kina: Kinas sterke og balanserte økonomiske vekst har i 3. kvartal gitt ny importvekst og ny stimulans til verdensøkonomien Ann% Chg MONEY SUPPLY (M1)* (LS) IMPORT GROWTH* (RS) Ann% Chg BCA Resarsch *SHOWN AS A 3-MONTH MOVING AVERAGE SKAGEN Vekst Beste kvartal på nesten fire år Aksjefondet SKAGEN Vekst skal ha minimum 50 prosent av aksjeinvesteringene i norske selskaper, resten i globale selskaper. I tredje kvartal oppnådde fondet en verdistigning på 18,2 prosent, mot 15,8 prosent for Oslo Børs Hovedindeks. Morgan Stanleys verdensindeks målt i norske kroner var i samme periode opp 6,7 prosent. Kvartalsresultatet for fondet er det beste som er oppnådd siden fjerde kvartal Ved utgangen av september var verdistigningen til SKAGEN Vekst så langt i år på 39,6 prosent. I samme nimåneders periode steg Oslo Børs Hovedindeks 38,6 prosent, mens verdensindeksen la på seg bare 14,6 prosent. De norske selskapene i SKAGEN Vekst (53,3 prosent av fondet ved utgangen av tredje kvartal) har steget med 50,2 prosent hittil i år. Dette er 11,6 prosentpoeng bedre enn Oslo Børs Hovedindeks. De utenlandske selskapene i fondet har steget med 40,5 prosent i samme periode, noe som tilsvarer 25,9 prosentpoeng bedre utvikling enn Morgan Stanleys verdensindeks målt i norske kroner. Avkastningstallene for delporteføljene er bruttotall, hvilket betyr at forvaltningshonorarer, agio/disagio på bankinnskudd og netto rente ikke er tatt hensyn til. Fondets kontantandel ved utløpet av tredje kvartal var på to

16 Tilbake til førstesiden 16 prosent. Rundt fire prosent av fondets utenlandske investeringer er valutasikret gjennom trekk på fondets bankkonto i amerikanske dollar. Ikke bare olje De største positive bidragsyterne i tredje kvartal var Norsk Hydro, Wilh. Wilhelmsen, Bonheur og Samsung Electronics. De største negative bidragsyterne har vært Hannover Re, Kyocera, Hanjin Shipping og det amerikanske legemiddelselskapet Pfizer. Hittil i år er det Norsk Hydro, Bonheur, Stolt-Nielsen og Samsung Electronics som topper listen over positive bidragsytere. Norske Skog, Sun Microsystems, Kinnevik og Alcan legger beslag på de øverste plassene over de selskapene med største negative bidrag til resultatet for fondet. Høy avkastning og lave kurssvingninger Årets tredje kvartal ble det tiende på rad med positiv avkastning for SKAGEN Vekst. Både Oslo Børs og SKAGEN Vekst har opplevd en dramatisk verdistigning de siste to og et halvt årene. Det som i tillegg har vært bemerkelsesverdig i denne perioden er at kurssvingningene har vært veldig lave. De siste 12 månedene har standardavviket på Oslo Børs vært lave 13,8 prosent. Dette er hele 10 prosentpoeng under det som har vært normalt historisk. Lavt priset i Europa: I forhold til rentenivå er verdsettelsen av europeiske aksjer på et lavt nivå 25,0 22,5 20,0 17,5 15,0 12,5 0,030 0,035 0,040 0,045 0,050 0,055 0,060 0,065 0,070 0,075 0,080 10,0 0, Source: EcoWin Risikoen undervurdert? De små kurssvingningene vi har sett de siste par årene kan være et utslag av at aksjemarkedet har undervurdert risikoen. I så fall er de kurssvingningene vi har sett i begynnelsen av oktober av det sunne slaget. Vi er alle nå (igjen) blitt påminnet om at aksjekurser aldri bare peker oppover (eller nedover). P/E Bond yield Skal man som investor oppnå en god langsiktig avkastning, må man tåle perioder med kursnedganger. Flere undersøkelser viser at de som har ambisjon om å time markedet ved å kjøpe når kursene stiger, for så å selge når kursene faller, ofte kommer dårligere ut enn den langsiktige aksjespareren som tåler kurssvingninger. Gode resultatutsikter Bakgrunnen for den særnorske gode børsutviklingen vi har sett i år er en kraftig forbedring av selskapenes rammebetingelser, og dermed også resultatutsiktene til selskapene. Vi har vært vitne til en betydelig økning i oljepris, riggrater, supplyrater og laksepris som alle har vært betydelige verdidrivere på Oslo Børs. Basert på forventet inntjening er ikke aksjene på Oslo Børs generelt sett blitt noe særlig dyrere enn de var ved årsskiftet. Ute av Rieber & Søn ned i Norske Skog Siden forrige markedsrapport (31. august) har vi solgt alle fondets aksjer i Exmar, Bjørgegruppen og Rieber & Søn. Salgene ble gjort etter at kursene hadde steget til nivåer der selskapene ikke lenger fremsto som undervurderte. Aksjene i Catch Communications ble solgt etter at Ventelo la inn bud på selskapet. I etterkant av at Norske Skog offentliggjorde kjøpet av 50 prosent av PanAsia, med tilhørende tegningrettsemisjon på fire milliarder kroner, reduserte vi posten i selskapet noe. På kjøpssiden har aktiviteten vært lav siste måned. Ingen nye større investeringer er foretatt. Vi har økt postene noe i de eksisterende porteføljeselskapene BP, Pride International, Pfizer og Korea Line. Emisjonsboom kan bremse børsen Som vi skrev i forrige markedsrapport, er vi inne i en periode med et betydelig antall emisjoner og børsintroduksjoner på Oslo Børs. Det er en klar fare for at det store tilbudet av aksjer kan virke kursdempende i en tid fremover. Ser vi på selskapenes verdsettelse i forhold til inntjeningen og setter denne avkastningen opp mot dagens lave rentenivå, er det fortsatt ingen grunn til større bekymring. Forvent økte svingninger kjøp på kursfall Likevel er det grunn til å gjenta budskapet fra forrige markedsrapport om sannsynligheten for større kurssvingninger fremover enn de vi har vært vant med de siste par årene. De ekstremt lave kurssvingene vi har sett nå bør sees på som et unntak, og ikke noen regel. Større kurssvingninger trenger imidlertid ikke bety en ny nedgangsperiode. Selskapenes balanser er generelt meget solide, kapitalavkastningen er god, rentene er lave, og store pengekasser i investeringsfond (private equity) står klar for å kjøpe undervurderte selskaper. Alle faktorer som taler for perioder med kursfall fremover, blir en god anledning til å øke aksjeandelen for de som fortsatt har for lav andel av formuen i aksjer. SKAGEN Global Store bidrag fra Brasil Tredje kvartal var en veldig gunstig periode for fondets andelseiere. En pause i de globale aksjemarkedene i august, ble etterfulgt av en sterk opptur i september. Fondet opplevde en klart bedre utvikling enn markedet. Alle bransjer ga positive bidrag til porteføljen. Avkastningen til SKAGEN Global i tredje kvartal ble på 12,9 prosent. Morgan Stanleys utbyttejusterte verdensindeks målt i norske kroner var opp 7,1 prosent i samme periode. Ved kvartalsskifte var avkastningen for fondet så langt i år på 28 prosent, mens verdensindeksen var opp 14,6 prosent. De største vinnerne i tredje kvartal, målt som høyeste verdiøkning i norske kroner, var våre to store i Brasil, Petrobras og Eletrobras, samt Samsung Electronics, Komatsu og Eisai. De største negative bidragsyterne var Bunge, TUI, Hannover Re, Kyocera og Indosat. Fortsetter nedsalget i Petrobras I perioden siden forrige markedsrapport (31. august) har følgende skjedd i porteføljen:

17 Tilbake til førstesiden 17 Innen energi har vi fortsatt nedsalget av Petrobras, og brukt midlene til å øke opp investeringen i det amerikanske oljeserviceselskapet Pride og i British Petroleum. For øvrig hadde alle disse tre selskapene minimale skader som følge av de to stormene i den meksikanske gulfen. Betydelig opp i Boliden Vi har økt posten betydelig i råvareselskapet Boliden. Etter en pause i sommer fortsatte metallprisene oppover igjen med Asia som den store driveren. Hovedeieren i Boliden, Outokumpu, solgte seg helt ut av selskapet. Nå fremstår selskapet med helt åpen aksjonærstruktur. Amerikanske Louisiana-Pacific hadde en pen utvikling i perioden. I forbindelse med gjenoppbyggingen etter orkanene som rammet sørstatene i USA, forventes stor etterspørsel etter selskapets hovedprodukt, OSB ( oriented stranded boards ). Innen kapitalvarer ble en betydelig post i Bunge kjøpt på attraktive nivåer. Til tross for at selskapet har opplevd motvind de siste årene fra en stadig sterkere brasiliansk valuta, har Bunge bevist at forretningsstrategien deres fungerer godt. Den nylig utfisjonerte Kone-divisjonen, Cargotec, ble solgt ned etter en pen reise opp til nivåer hvor i hvert fall vår kalkulator viser at selskapet ikke har mye mer å gå på. Skeptiske til TUIs containersatsing I forbindelse med reiseselskapet TUIs oppkjøp av containerselskapet CP Ships, ble det foretatt en emisjon i selskapet. Vi brukte rundt halvparten av våre tegningsretter til å tegne nye aksjer, resten ble solgt. Vi er imidlertid ytterst skeptiske till dette oppkjøpet, og prisen som ble betalt for CP Ships. Det ligger etter vår mening fortsatt store merverdier i TUI. Selskapet Hapaq-Lloyd, som er en del av konsernet, er en av de absolutt beste operatørene i Europa innen logistikk. Investeringen i TUI er for tiden under vurdering. Endelig kom Volkswagen Etter et par års frustrerende venting, fikk vi til slutt en pen opptur for vår investering i Volkswagen. Ved inngangen til fjerde kvartal var aksjen opp 50 prosent hittil i år. Årsaken til oppgangen er en kombinasjon av følgende: Pen økning i bilsalget, kostnadskutt som har vært større enn forventet, økt fokus og ambisjonsnivå i organisasjonen. Og sist, men ikke minst, Porsche AGs aksjekjøp som førte dem opp som storeier med 20 prosent av Volkswagen. VW-aksjen har, basert på ovennevnte, fremdeles et bra potensial fremover. Vi følte imidlertid at det nå var priset inn mye forventninger til fremtiden i aksjen, og reduserte vår post betydelig. Selv om investeringen i VW har gitt en avkastning godt over bankrente de to årene vi har vært inne, er vi de første til å innrømme at dette ikke har vært blant fondets beste investeringer. Enda mer i Sainsbury ned i Eisai Vi har fortsatt å akkumulere flere aksjer i britiske Sainsbury. Selskapet er på god vei med sin snuoperasjon. Salget viser pen vekst i et tøft markedsklima. Budet på Aarhus United ble akseptert. Pengene fra salget har vi investert i Aarhus Karlshamn. Etter en pen utvikling i år har vi valgt å selge oss noe ned i det japanske Eisai, vår hovedinvestering innen medisin. Det er først og fremst en oppdatert presentasjon av medisiner under utvikling (pipeline), som har ført til at Eisai har utviklet seg som en av de absolutt beste medisinaksjene globalt i For øvrig fikk vi under vårt besøk hos Eisai i november i fjor gode indikasjoner på hva som var i vente av nye produkter. Veksten snur opp opp igjen: Etter pausen kan den økonomiske veksten globalt snu oppover igjen. Her er utviklingen for sentrale økonomiske indikatorer i USA, Europa, Japan og Asia % % % % 70 U.S. ISM* NEW ORDERS INDEX JAPANESE TANKAN BUSINESS CONDITIONS MANUFACTURING*** % EURO AREA MNUFACTURING PMI** % ASIAN LEADING ECONOMIC INDICATOR****** *ISM: Institute for Supply Managment ** Source: Reuters; PMI = Purchasing Managers` Index *** Source: Tankan Survey; for large enterprises *ISM: Institute for Supply Managment ** Source: Reuters; PMI = Purchasing Managers` Index *** Source: Tankan Survey; for large enterprises

18 Tilbake til førstesiden 18 Benyttet tegningsretter i Aberdeen Vi har benyttet våre tegningsretter til å tegne flere aksjer i forbindelse med en kapitalutvidelse i Aberdeen Asset Management. Selskapet brukte pengene fra emisjonen til å kjøpe diverse virksomheter som er blitt skilt ut fra Deutsche Bank, etter vår mening til attraktive priser. I kvartalet ble Invik fisjonert ut fra Kinnevik, og vi kjøpte oss opp i selskapet. Invik er en hurtigvoksende neste generasjons svensk finansinstitusjon med pen dynamikk og inntjening innen alle virksomhetsområdene. Med sin nytenking utfordres de gamle etablerte i svensk bank- og finansnæring. Posten i Banco do Brasil ble også økt noe. Inn etter TAC-tabbe Innen telesektoren har vi kjøpt oss opp i thailandske TAC. Selskapet har en pen underliggende vekst, men har utviklet seg svakt i den senere tid som følge av en tabbe i forbindelse med forvaltningen av selskapets låneportefølje. Selskapet bandt renten på lån i en periode med fallende renter. Det har kostet dem dyrt. Vi ser imidlertid dette som et forbigående fenomen, og regner med en bedre kursutvikling for selskapet fremover. Samtidig ligger det an til en telereform i Thailand i løpet av et par års tid, som vil være meget bra for TAC. Selskapet planlegger å notere seg på den lokale børsen, hvilket innebærer en dramatisk reduksjon i inntektsskatt for selskapet i flere år fremover. Selskaper som børsnoteres på børsen i Thailand får nemlig skatterabatt i en femårs periode etter notering. Nye risikomomenter nye muligheter Etter en tid med synkroniserte bevegelse oppover i de globale aksjemarkedene, og en generell trend med fallende renter, både reelle og nominelle, ser det nå ut som om markedene begynner å seile forskjellige veier. Dette innebærer både andre og nye risikomomenter, men også nye muligheter. En ting er derimot fortsatt ved sitt gamle: Verdier skapes i selskapene, og det er gjennom å investere i de riktige selskapene vi oppnår best mulig risikojustert avkastning. Minst attraktivt i USA: Prisingen av aksjer er fremdeles mer attraktive i resten av verden enn i USA, illustrert her ved utviklingen i forholdet mellom pris og inntjening (P/E) og direkteavkastningen fra selskapenes utbytter i USA, Storbritannia og Eurolandene US UK per cent UK Euro area US Euro area Source: Datastream Source: Datastream SKAGEN Kon-Tiki Nær rekordkvartal Med en avkastning på 24,1 prosent i tredje kvartal, endte fondet opp 45,5 prosent etter årets ni første måneder. Årets tredje kvartal var det tredje beste i fondets historie. Vekstmarkedsindeksen hadde også et godt kvartal med en oppgang på 17,8 prosent. Siden årsskiftet er indeksen opp 36 prosent. Den årlige gjennomsnittlige avkastningen for SKAGEN Kon-Tiki siden starten våren 2002 lå ved kvartalsskiftet på 33,3 prosent, mot referanseindeksens 13,2 prosent. Gode geografiske bidragsytere i kvartalet var Brasil, Tyrkia, Korea og India, hvor vi er til dels tungt overvektet sammenlignet med den geografiske sammensetningen for vekstmarkedsindeksen. Det beste marked var imidlertid Russland, hvor vi er lite investert. En ny tid for våre land og selskaper De gode investeringsresultatene fra de tunge markedene i mandatområdet varsler etter vårt skjønn en ny tid. Det er verd å merke seg at en stor del av utviklingen skyldes overraskende gode selskapsresultater, en sterk innenlandsk utvikling, gode utenlandske og innenlandske balanser og lavt vurderte selskaper. I Brasil og Korea spesielt er det i mindre grad globale pengestrømmer som driver utviklingen, men i stor grad høy innenlandsk oppsparing. Det indiske markedet i særdeleshet synes mer styrt av stor utenlandsk interesse. I Kina begynner vi å se konturene av en reform i kapitalmarkedene som etter hvert kommer til å gjøre de kinesiske aksjemarkedene mer interessante for investorer verden over. Økte risikopremier fremdeles undervurdert Prisen på utstederrisiko i lånemarkedet var ved kvartalsskiftet den laveste noensinne. Med større usikkerhet har denne premien

19 Tilbake til førstesiden 19 Mer å gå på i Brasil: Fra den gode sirkel til den virkelig gode sirkel. Inflasjon er ned, renten er ned og aksjene opp % Ann% Chg BRAZIL: BOVESPA STOCK PRICE INDEX* SELIC TARGET RATE IPCA INFLATION SET TO DECLINE * DAY MOVING AVERAGE BCA Resarsch 2005 steget noe inn i oktober, men ikke mer enn hva som har vært normale svingninger de siste par årene. De globale vekstmarkedene vil den kommende tiden gi gode muligheter og store utfordringer for oss porteføljeforvaltere. Den sterke skjevprisingen etter inngangen til dette årtusenet er bare delvis rettet opp. Aksjemarkedene avspeiler fremdeles i liten grad den snuoperasjonen som har skjedd i selskapene mot bedre kapitalavkastning, kontrollerte investeringer og bedre betjening av aksjonærene (corporate governance). Brasiliansk kraft Kvartalets beste bidragsytere, målt i kroner og øre, var det brasilianske kraftselskapet Eletrobras. Nye statlige kraftauksjoner signaliserer et stramt strømmarked fremover, også i Brasil. Nest største bidrag fikk vi fra fondets største post, Samsung Electronics. Selskapet kommer til å levere vesentlige bedre resultater fremover enn hva vi har sett de siste kvartalene. Samsung Electronics er fortsatt verdens ledende lavkostprodusent av elektroniske komponenter. Selv om aksjen har steget med 18- gangern siden våre første kjøp under Asia-krisen høsten 1997, reflekterer dagens kurs fortsatt en moderat prising av selskapet. Tyrkiske Sabanci Holding og indiske Bharti Televentures fortsatte den særdeles gode fundamentale og kursmessige utviklingen vi har sett de siste par årene. De høye energiprisene var en viktig bidragsyter bak den pene kursoppgangen for selskaper som det koreanske verftet Samsung Heavy Industries og det brasilianske oljeselskapet Petrobras. Førstnevnte har fått en god andel av den stadig økende ordremengden for nye oljerigger, mens Petrobras fikk økt sine produktpriser på hjemmemarkedet (statlig styrt) i et generelt sett meget hett marked for oljeaksjer. På minussiden finner vi Indosat og Hyundai Merchant Marine, som begge opplevde pene kursutviklinger tidligere i år % Ann% Chg Total verdiskapning i kvartalet var på hele 1220 millioner kroner. For årets ni første måneder utgjorde fondets samlede verdistigning 1887 millioner kroner. selskapene innen medisin- og forbruksvarer. Selskapsstrukturen er svært uoversiktig, men det har nå kommet klare signaler til aksjonærene om en større åpenhet i tiden fremover. Strukturendringer og en tyrkisk reform for refusjoner ved medisinkjøp gir gode muligheter for omvurdering fordi selskapene er svært lavt vurderte og underanalyserte. Slovakisk lavpris i luften I forbindelse med børsintroduksjonen av det slovakiske lavpris flyselskapet SKYEurope, kjøpte vi oss inn med en betydelig post. Selskapet har en svært gunstig kostnadsbase, og opererer fra tre sentrale flyplasser (hubs) i Warsawa, Krakow og Bratislava. Vi har også kjøpt indonesiske Trimegah Securities, et av landets ledende meglerforetak. Dette skjedde i forbindelse med den lokale finanskrisen i september, som nå ser ut til å gå hurtig over. En post er blitt ervervet i japanske Kokusai Kogyo, som leverer digitale karttjenester. Inn i lillebroren til Samsung Som en betydelig post i porteføljen, har LG Electronics kommet inn (preferanseaksjer). Dette er lillebroren til Samsung Electronics i Korea. Vi regner med at selskapet kommer til å levere gode resultater etter hvert som tredje generasjons mobiltelefoner (3G) får fotfeste i markedet, og utviklingen for flatskjerm-tv eksploderer. Av større økninger i eksisterende poster kan nevnes Pride International og Seadrill, som delvis er finansiert gjennom salg av aksjer i Petrobras. I tillegg har vi økt i Banco do Brasil, Gedeon Richter, Pivo Lasko og Podravka. Ut av skog og gull Vi solgte oss ut av råvareselskapene Norske Skog, etter skuffende utvikling, samt i Crew Gold og Harmony Gold. Postene i Grupo Mexico, Vale Rio Doce og Acansa Cimento er etter svært god kursutvikling blitt redusert. Vi er nå også helt ute av shippingselskapene Tamai Shipping og Hanjin Shipping, etter en eventyrlig kursutvikling. Posten i Korea Re er redusert noe. Bedre balansert portefølje Porteføljen er nå bedre balansert. Finans og råvarer er redusert noe, teknologi er økt vesentlig, mens vi innen energi har dreid Potensial i Korea: Stigende økonomisk vekst fra både eksport og innenlands forbruk, samt stabile renter og lave vurderinger, gir potensial for ytterligere oppgang for koreanske aksjer Ann% Chg KOREA: KOSPI STOCK PRICE INDEX* BREAKEOUT TOTAL EXPORTS** (LS) RETAIL SALES VOLUME*** (RS) Ann% Chg Tyrkisk forbruk og medisin Vi har gjennom kvartalet kjøpt oss inn i ti nye selskaper. Koreanske Top Engineering, japanske Toyo Kanetsu, ungarske Graphisoft og Bank of East Asia er alle omtalt i de to foregående markedsrapportene. Tyrkiske Eczabasi Yatirim og Exczabasi Ilec er to holdingselskaper vi er gått inn i som kontrollerer en vesentlig del av de viktigste tyrkiske 12-MONTH FORWARD PE RATIO 15 STILL 10 CHEAP * DAY MOVING AVERAGE ** SHOWN AS A 3-MONTH MOVING AVERAGE BCA Resarsch 2005 *** SHOWN AS A 6-MONTH MOVING AVERAGE **** SOURCE: IBES

20 Tilbake til førstesiden 20 fokuset over på oljeservice. 69 prosent av porteføljen utgjøres nå av poster som står for over to prosent av fondets verdier, og må følgelig kategoriseres som vesentlige. De ti største selskapene står for ca. 48 prosent av porteføljen De geografiske endringene er forholdsvis små. Fortsatt har vi størst overvekt sammenlignet med vekstmarkedsindeksen i Brasil, Tyrkia og Korea. Størst undervekting har vi i Taiwan, Russland og Mexico. Industrialiserte land utgjør ca. 19 prosent av porteføljen, mens likviditeten ved kvartalsskifte var på tre prosent. Valutasikringen ( short USD) ble halvert til under 5% i perioden, med godt resultat. Oppmuntrende fra selskapene Første del av fjerde kvartal har ikke uventet gitt en forholdsvis kraftig kursreaksjon. De resultatene som har kommet fra selskapene så langt (pr 17. oktober) er svært oppmuntrende. Vi regner derfor med at den hovedtrenden vi har sett de siste par årene, med stadige omvurderinger av kvalitetsselskaper i de globale vekstmarkedene, fortsetter i tiden fremover. Hovedtriggere er fortsatte rentefall og samfunnsøkonomisk normalisering i land som Brasil, Tyrkia og Korea. I tillegg, at selskapene behandler sine aksjonærer på en anstendig måte. Til tross for sterk kursstigning, er vurderingene av selskapene fortsatt lave. Vi betaler godt under 10 kroner for hver krone i overskudd (P/E under 10), 1,4 ganger bokført egenkapital og vi mottar en direkteavkastning fra selskapenes utbytter på ca. tre prosent. Årsaken til at disse nøkkeltallene har vært såpass konstante, skyldes dels utskiftninger i porteføljen, og dels oppjusteringer av selskapenes resultater. SKAGEN Høyrente og SKAGEN Avkastning Økt inflasjon internasjonalt Det er tegn til noe tiltagende inflasjon internasjonalt. Overskriftsinflasjonen det vil si årsveksten i alle de prisene som inngår i husholdningens forbruk har tatt seg opp til 4,7 prosent i USA og 2,6 prosent i Eurosonen. Hovedårsaken er høyere energipriser, men generelt har det i det siste også vært en trend med litt høyere priser på andre husholdningsgoder, som klær. Kjerneinflasjonen, som stripper vekk de mest volatile prisene, har i USA økt til 2 prosent, men ligger fortsatt på moderate 1,3 prosent i Eurosonen. Tegn til høyere priser kan også leses ut av statistikk for importpriser, produsentpriser og priskomponentene i de forskjellige lands aktivitetsindikatorer. Den bakenforliggende årsaken til høyere inflasjon er at de aller fleste sentralbankene i lang tid har ført en ekspansiv pengepolitikk, hvor styringsrenten har ligget under det nivået som kan karakteriseres som nøytralt. Tror på høyere korte renter Økende inflasjon, og frykt for at den vil tilta enda mer fremover, har fått sentralbanker til å uttale seg mer haukaktig i det siste. Det har kommet uttalelser fra Alan Greenspan og andre personer i Federal Reserve, som indikerer at den amerikanske styringsrenten vil fortsette oppover de neste to-tre møtene. Markedet tror nå at styringsrenten i USA kommer til å ligge på 4,25 prosent ved nyttår. I Eurosonen uttalte sentralbanksjefen etter siste rentemøte at ECB er beredt til å øke renten når som helt dersom det skulle vise seg at inflasjonen virkelig tiltar. Mens markedet tidligere ikke trodde på noen renteøkning i Eurosonen før langt ut i 2006, har man nå diskontert inn i pengemarkedsrentene at det kommer en renteøkning på 25 basispunkter i mars. Da vil ECBs styringsrente stå i 2,25 prosent. Vi blir ikke overrasket om det kommer en renteøkning på denne siden av nyttår. Også i våre naboland er inflasjonen på vei oppover, men de siste uttalelsene fra den avgående sentralbanksjefen i Riksbanken i Sverige tyder på at det kanskje ikke kommer noen økning i den svenske styringsrenten, som ligger på 1,5 prosent, før nyttår. Vi ser imidlertid ikke bort fra at det kan komme nye signaler de nærmeste ukene. I Storbritannia uttalte sjefen for Bank of England, Marvin King, nylig at det sannsynligvis ikke kommer noe nytt rentekutt med det første. Der har man de siste årene ført en annen rentepolitikk enn i Eurosonen og USA, og renten ble satt ned med 25 basispunkter til 4,75 prosent i juli for øvrig mot Kings stemme. De lange rentene har kun trukket svakt opp Samtidig med at finansmarkedene tar høyde for noe høyere korte renter, har det også vært en viss oppgang i de lange rentene. Men oppgangen har vært moderat. Tro på lav og stabil inflasjon i det lange løp, og et globalt kapitalmarked som balanserer med en overraskende lav realrente, gir et lavt tak for hvor høyt de lange rentene kan gå selv om de korte rentene settes opp. Dette betyr at det for eksempel i USA ikke skal så mange renteøkninger til før rentekurven er flat, dvs. at de korte rentene er på samme nivå som de lange. Vekstutsiktene er noe dempet Indikatorer for den internasjonale økonomiske veksten har gått i ulike retninger i det siste. Mens OECDs ledende indikator og PMI-indikatorene i Eurosonen viser tegn til økende aktivitet, fra et lavt nivå, spriker tallene i USA. ISM-indikatoren for vareproduksjon gikk uventet opp i september, fra et relativt lavt men ekspansivt nivå. ISM-indikatoren for tjenesteproduksjon falt imidlertid urovekkende mye fra august til september. Nå bør det tilføyes at denne indeksen lå svært høyt i utgangspunktet, og at noe av fallet nok kan tilskrives midlertidig uro i kjølvannet av orkanenen langs den amerikanske kysten mot Mexicogulfen. Japan har hatt solid vekst så langt i år, og indikatorene tyder på at veksten fortsdetter i et rimelig godt terreng ut året. I Kina rapporteres det uoffisielt at BNP vokste med 9,2 prosent i tredje kvartal. Hvis dette tallet viser seg å stemme, ligger veksten omtrent stabil i forhold til første halvår i år. Gjedrem vil øke renten Som ventet gikk Norges Bank ut etter siste rentemøte og signaliserte at det trolig kommer en renteøkning 2. november. Det er både vi og rentemarkedet sikre på blir en realitet. Pengemarkedsrentene har Norges Bank tror inflasjonen gradvis øker til 2,5 prosennt Prosent årsvekst i KPI-JAE 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 Forventet av Norges Bank 30. juni Faktisk kjerneinflasjon Kilder: EcoWin, Norges Bank og SKAGEN Fondene 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 Prosent årsvekst i KPI-JAE