Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Trollskogen barnehage Møtedato: Møtetid: 18:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OK-8/15 NY MIDLERTIDIG BARNEHAGE VED VESTVEIEN OK-9/15 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER, INNFØRING AV INNTEKTSGRADERT FORELDREBETALING OK-10/15 BARNEHAGE- OG SKOLETILBUD TIL BARN MED AUTISME OK-11/15 LEKSEFRI, FORSØK VED TO SKOLER PÅ HØSTEN EVALUERINGSRAPPORT OK-12/15 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2014 OK-13/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING OK-14/15 KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN Ski, J. Kristian Bjerke leder

2 Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arkiv: 614 A10 Arkivsaksnr.: 15/359-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 8/ NY MIDLERTIDIG BARNEHAGE VED VESTVEIEN Forslag til vedtak: 1. Dagens Hakkebrakken barnehage flyttes fra Langhus til Finstad og etableres som Finstadbekken barnehage fra august Avdeling Kameleonen på Nordre Finstad barnehage legges ned fra sommeren Vardåsen barnehage legges ned fra sommeren Kostnader ved flytting, nødvendige bygningsmessige oppgraderinger og opparbeidelse av arealer, beregnet til 5,0 mill kr inkl. mva. dekkes av fond barnehager. Ingress/hovedbudskap I Budsjett med handlingsplan for ble det vedtatt å legge ned Hakkebrakkeskogen barnehage og flytte paviljongene til Vestveien. Samtidig legges driften ved Vardåsen barnehage og satellitten på Nordre Finstad ned. Kråkstad barnehage, som skulle stått ferdig høsten 2015, er forsinket. Barna som ikke får tilbud om barnehageplass i Kråkstad barnehage fra høsten 2015, vil få tilbud i andre barnehager i Ski. De kommunale barnehagene har ikke behov for å disponere lokalene til Vardåsen barnehage fra høsten I kommunestyret sak 72/14 ble det vedtatt at den private Spilloppen barnehage skulle få benytte disse lokalene, når kommunen ikke lenger måtte ha behov for den. Det har i ettertid framkommet ønske om å bruke Vardåsen barnehage, som rigg ved bygging av lokalmedisinsk senter. Rådmannen vil fremme egen sak til kommunestyret om dette. Saksopplysninger: På Finstadområdet er det for få barnehageplasser, mens det er overkapasitet på Langhus. For å kunne tilby barnehageplasser til innbyggerne i nærmiljøet, er det behov for å flytte paviljongene fra Hakkebrakkeskogen til Vestveien. Når Eikeliveien barnehage står ferdig høsten 2016, vil antall søkere i Ski tettsted være avgjørende for hvor mange plasser som skal opprettholdes på Vestveien. Ny, midlertidig barnehage ved Vestveien (Finstadbekken barnehage). Det etableres 4 avdelinger i moduler, med til sammen 76 plasser, fordelt på 28 plasser for barn under 3 år og 48 plasser for barn over 3 år. Nedlegge satellitt Kameleonen på Nordre Finstad. Denne avdelingen, på 24 plasser, holder til i Folkets Hus på Nordre Finstad. Leieavtalen utløper i år. Denne satellittavdelingen nedlegges, når ny barnehage ved Vestveien tas i bruk. Nedleggelse av dagens Vardåsen barnehage. Vardåsen barnehage har inntil 30 plasser. Barnehagen er svært nedslitt og har dersom den skal drives videre behov for omfattende oppgradering. Med oppstart av utbygging av Ski sykehus vil det også bli utfordrende med å komme til og fra barnehagen. Side 2

3 Når Kråkstad barnehage og Eikelivn barnehager står ferdig senest fra høsten 2016 vil det heller ikke være behov for Vardåsen barnehage. Nedlegge Hakkebrakkeskogen barnehage på Langhus. Nedleggelse av Hakkebrakkeskogen vil gi en reduksjon i kapasiteten på 38 plasser. Årsaken til dette er at ta av fire avdelinger er ledige per i dag. Flere barnehager på Langhus har ledig kapasitet, som vil kunne dekke opp behovet på Langhus. Alle barna som går i Hakkebrakkeskogen i dag, vil få tilbud i en annen barnehage på Langhus - før hovedopptaket starter. 3 Kommunen leier paviljongene, som benyttes på Vestveien i dag. Kommunen eier Hakkebrakkeskogens paviljonger. Flytting av paviljongene fra Hakkebrakkeskogen til Vestveien, samt nedleggelse av satellitten i Folkets hus til Nordre Finstad barnehage, vil netto gi en økt kapasitet i Finstadområdet med 52 nye plasser. Nedleggelse av Vardåsen barnehage vil redusere kapasiteten med 30 plasser. Totalt vil Ski tettsted dermed øke kapasiteten med netto 22 plasser. Nedleggelse av Hakkebrakkeskogen barnehage vil gi en reduksjon i kapasiteten på 38 plasser. Imidlertid har som nevnt flere barnehager på Langhus ledig kapasitet, som vil kunne dekke behovet på Langhus. Midler til å drifte fire avdelinger ved ny, midlertidig barnehage på Vestveien, hentes fra Hakkebrakkeskogen, Vardåsen og satellitten på Nordre Finstad. Kråkstad barnehage: Ferdigstillelsen av Kråkstad barnehage er forsinket til april Uteområdet vil ikke være ferdig før juni Inntil denne nye barnehagen står klar, vil de som ikke får plass i barnehagene Kråkstad, Skotbu eller Blåveiskroken, bli tilbudt plass i andre barnehager i kommunen. Hovedopptak våren 2015: De av barna, som i dag har plass i Hakkebrakkeskogen, Vardåsen og Satellitten, og som ikke skal begynne på skolen, vil bli ivaretatt før hovedopptaket. Disse barna vil få muligheten til å ønske seg plass i andre barnehager i Ski. De som ikke får ønsket barnehageplass før hovedopptak, vil få tilbud i den nye, midlertidige barnehagen på Vestveien. (Finstadbekken barnehage). De vil også kunne søke om overflytting ved hovedopptak. Barn fra Kråkstad, som ikke får tilbud i Kråkstad barnehage fra høsten 2015, vil få tilbud om barnehageplass i øvrige ordinære barnehager i Ski. Ved å opprette flere, midlertidige plasser på Vestveien, vil det trolig være nok plasser i Ski tettsted til midlertidig å dekke Kråkstads behov. Siden uteområdet til Kråkstad barnehage trolig ikke er ferdigstilt før i juni 2016, vil det trolig ikke være hensiktsmessig å ta ny Kråkstad barnehage i bruk med full kapasitetsutnyttelse før august Videre bruk av Vardåsen barnehage eventuell utleie til Spilloppen barnehage eller til bruk som riggplass med arbeidsbrakker. Kommunestyret fattet i møte sak 72/14 følgende vedtak: 1. Kommunestyret stiller seg positiv til å leie ut nåværende Vardåsen barnehage til Spilloppen barnehage fra det tidspunktet Ski kommune selv ikke skulle benytte den. 2. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre avtale om leieforholdet, hvis dette skulle bli aktuelt. 3. Leieprisen settes lik det kapitaltilskuddet Ski kommune til enhver tid utbetaler til Spilloppen barnehage. 4. Det ytes også driftstilskudd for inntil 9 barn under 3 år. Da Ski kommune innstiller sin egen drift i Vardåsen barnehage, gir dette en mulighet for at Spilloppen skal kunne benytte lokalene Det har i ettertid framkommet ønske om å bruke Vardåsen barnehage som rigg ved utbygging av lokalmedisinsk senter. Rådmannen vil fremme egen sak til kommunestyret om dette.

4 Det var i utgangspunktet meningen å bruke Vardåsen barnehage som midlertidige lokaler for Kråkstad barnehage høsten Tanken var at barna som fikk midlertidig plass i Vardåsen barnehage, skulle flyttes til nye lokaler i Kråkstad barnehage i løpet av høsten Siden Kråkstad barnehage ikke står ferdig før april 2016, mener rådmannen at en samling av Kråkstadbarna ikke lenger vil ha den samme betydningen. 4 Ved å flytte paviljongene i Hakkebrakkeskogen barnehage til Vestveien, peker rådmannen på det positive i at man øker kapasiteten i Ski. Rådmannen mener det er en akseptabel løsning at søkere til nye Kråkstad barnehage ved hovedopptaket gis midlertidig plass i en barnehage i Ski tettsted. Økonomiske konsekvenser: Kostnaden ved å flytte paviljongene, nødvendige bygningsmessige tilpasninger og å opparbeide tomten, er beregnet til 5,0 millioner kroner inkl. mva. Kostnadene dekkes av Barnehagefondet. Disponering av midlene vil være i tråd med tidligere avsetninger. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Tiltaket vil gi bedre barnehagedekning i Finstadområdet, som i dag har stor mangel på barnehageplasser. Det vil gi redusert behov for transport av barn til barnehagen, samt god ressursutnyttelse av de økonomiske rammene. Konklusjon: Hakkebrakkeskogen barnehage legges ned. Paviljongene flyttes til Vestveien. Samtidig legges driften ved Vardåsen barnehage og satellitten på Nordre Finstad ned. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

5 Saksbehandler: Ketil Aldrin Arkiv: 231 &13 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 9/ HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER, INNFØRING AV INNTEKTSGRADERT FORELDREBETALING Forslag til vedtak: Vedlagte forslag til høringssvar sendes som Ski kommunes høringssvar. Ingress/hovedbudskap: I statsbudsjett for 2015 er det vedtatt å innføre en ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager fra 1. mai Ordningen skal gjelde inntekter under kr De med lavere inntekt enn dette, skal betale 6 % av inntekten i månedlig oppholdsbetaling. Staten har beregnet at kommunenes utgifter til dette skal dekkes med økte overføringer fra staten, tilsvarende 384 mill kroner på landsbasis i helårsvirkning fra Kunnskapsdepartementet har sendt selve forskriftsendringen ut på høring, hvor det blir bedt om synspunkter på en del sentrale forhold i den nye ordningen. Saksopplysninger: I høringsbrevet og høringsnotatet er det spesielt fire forhold som departementet ber om synspunkter på. Disse behandles særskilt nedenfor under avsnittet Vurdering. I tillegg har rådmannen lagt inn noen kommentarer til andre viktige forhold. De fire forholdene som departementet ber om synspunkter på er: 1. Om det skal være - husholdningens eller - forsørgernes inntekt som kommunen skal legge til grunn i sin beregning. 2. Om barnebidrag bør legges til husholdningens inntekt. 3. Om hvordan inkludering av barnebidrag eventuelt kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for søker og kommunens saksbehandling. 4. Utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer, dersom det er forsørgernes inntekt, som legges til grunn. Det vises til høringsnotatet i sin helhet. Vurdering: Rådmannen kommenterer her de forskjellige forholdene punkt for punkt. Ad pkt. 1: Husholdningens eller forsørgernes inntekt som grunnlag for beregning Denne problemstillingen er drøftet inngående i høringsnotatet under hhv. Pkt og på sidene 9 og 10. De alternative forslagene til 3 i forskriften er gjengitt på sidene i høringsnotatet. Her er det gitt en utfyllende drøfting av fordeler og ulemper ved de to alternative ordningene. Side 5

6 6 Rådmannen mener, ut fra den drøftingen som er lagt fram, at alternativet hvor husholdningens inntekt legges til grunn har store fordeler. Med dette menes inntekten til de voksne som barnet bor sammen med, uavhengig av om de er foreldre til barnet eller ikke. Departementet foreslår at som en husholdning regnes gifte, registrerte partnere og samboende. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapsliknende forhold i minst 12 måneder de siste 18 måneder, eller har felles barn. En slik ordning er dekkende for de forskjellige varianter av familieforhold som er vanlige i dag. Videre vil dette være den klart enkleste ordningen å administrere. Barnehagen vil her innhente og legge inn inntektene for de omsorgspersonene som bruker barnehagen daglig, Ved det andre alternativet, forsørgernes inntekt, vil det si at det er foreldrenes inntekt som tas med i beregningsgrunnlaget, uavhengig av om de bor sammen eller ikke. Alternativet vektlegger forsørgerplikten som foreldre har, og legger derfor til grunn at det er foreldrenes inntekt som skal utgjøre inntektsgrunnlaget, også der hvor barnet ikke bor sammen med begge foreldrene. Dette vil være en tungvint ordning, og barnehagen må i så fall innhente selvangivelse fra forsørgere som barnehagen ikke har jevnlig kontakt med. Vi vil også peke på at forsørgere som ikke lenger bor sammen, heller ikke har felles økonomi. Når de to foreldrene ikke lenger bor sammen, har de ofte ikke et tilstrekkelig relevant samarbeidsforhold, og/eller at de bor langt fra hverandre. Det kan således bli vanskelig å skaffe til veie dokumentasjon på inntekt fra den av forsørgerne, som ikke bor sammen med barnet. Ad pkt. 2: Om barnebidrag bør legges til husholdningens inntekt Barnebidraget er barnets egen inntekt, og dette er ikke skattbar inntekt for foreldrene. Det vil derfor være uheldig å regne denne inntekten med i tillegg til inntektene til de foresatte, som barnet bor sammen med. Rådmannen fraråder derfor at man skal medregne barnebidraget i husholdningens inntekt. Ad pkt. 3: Hvordan hvordan inkludering av barnebidrag eventuelt kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for søker og kommunens saksbehandling Dette spørsmålet faller bort hvis barnebidrag ikke skal medregnes i husholdningens inntekt. Hvis det likevel skulle bli slik at barnebidrag skal medregnes, vil det være enkelt å innhente oversikt over dette. Det vil imidlertid kreve en eksplisitt hjemmel i forskriften. Det vil derfor være nødvendig med klarere formuleringer for å kunne innhente dette enn det som ligger inne i høringsutkastet. Ad 4: Utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer, dersom det er forsørgernes inntekt som legges til grunn Departementet etterspør innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer dersom det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. Basert på høringsinnspill, vil ordlyden derfor endres i samsvar med høringsinnspillene. Departementet ber om innspill på hvordan en inkludering av ny ektefelle/samboers bidrag til økonomien kan fastsettes: - Om det bør være et flatt påslag, en andel av inntekt eller - om den nye ektefelle/samboers inntekt skal legges til grunn i sin helhet. - Om påslaget bør beregnes for ny ektefelle/samboer der barnet bor og/eller også eventuell samværsforelder, og videre - om et slikt påslag bør fastsettes nasjonalt eller i den enkelte kommune. Ski kommune mener at hvis alternativet med påslag for ny ektefelle/samboer hele eller delers inntekt blir valgt, vil det være behov for enkle og klare ordninger. Her vil rådmannen peke på to forhold:

7 7 - Hvis en ny ektefelle/samboers inntekt skal regnes med, må dette kun skje når tidligere ektefelle/samboer ikke lenger er forsørger/medforsørger. - I disse tilfellene vil det være naturlig at hele inntekten som framgår av selvangivelsen, blir medregnet som inntekt, på lik linje med de andre personene som får sin inntekt lagt til grunn for beregning av betalingen. Da vil det gjelde like regler for alle. I tillegg til det som er behandlet ovenfor, vil rådmannen kommentere andre viktige forhold: Søknadsbasert ordning rettighet for foreldrene er omtalt i forslaget med referanse til statsbudsjettet. Om at det er enighet om at foreldrebetalingen skal utgjøre 6 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Videre framgår det at dette gjelder inntekter under kr Rådmannen forstår bruk av ordet skal som at dette er en absolutt rettighet, dvs. at dette skal gjelde alle med inntekt under den fastsatte inntektsgrense. Rådmannen understreker at det vil være barnehagen og barnehageeiers ansvar å få fram informasjon til alle dem dette kan være aktuelt for. Her pekes spesielt forhold på utfordringen ved at det trolig kan være foreldre som ikke får med seg all informasjon til enhver tid. Hvis slik informasjon ikke når fram, vil det være store muligheter for at mange foreldre likevel ikke vil bli omfattet av ordningen. Skatteoppgjør i stedet for selvangivelse I høringsnotatet benyttes konsekvent selvangivelse når det gjelder krav til dokumentasjon. Selvangivelsen er imidlertid bare et foreløpig utkast. Det er først når selve skatteoppgjøret foreligger, at den endelige inntekten er fastslått. Dette foreligger som regel i juni, altså i god tid før oppstart av barnehageåret i august. Det burde derfor være mulig å benytte skatteoppgjøret som grunnlag for beregning av inntekt og fastsetting av betaling. I skatteoppgjøret framkommer brutto personlig inntekt under kolonnen Beregningsgrunnlag for inntektsskatt, og ved beregning av barnehagebetaling bør det benyttes det høyeste beløpet her. Forskriften, eller merknader til forskriften, bør inneholde formuleringer på et så detaljert nivå som nevnt her. På denne måten unngår man misforståelser, og man sikrer lik behandling i alle kommuner. Friplasser i barnehagene Departementet foreslår en ny forskriftsbestemmelse om fritak for foreldrebetaling, jf. 3 tredje ledd i forslag til forskrift. Forslaget lyder: «Kommunen skal ha ordning som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne fritak for foreldrebetalingen.» Dette er en endring i forhold til nåværende forskrift, hvor det heter at kommunen skal tilby reduksjon eller fritak for foreldrebetaling (uthevet her). Innføring av en ordning med fritak for betaling er ikke omtalt i det som er gjengitt i høringsnotatet i forbindelse med hva som er vedtatt i statsbudsjettet. Rådmannen mener derfor at man bør vurdere om departementet kan vedta en slik utvidet rettighet, som fritak for betalingen vil være. På den annen side forstår rådmannen forskriftsbestemmelsen om fritak for betaling slik at det skal betales 6 % av inntekten. Hvis familien ikke har skattbar inntekt, men lever av sosial stønad eller studielån, vil inntektsgrunnlaget bli kr 0, og da vil også betalingen bli kr 0. Dette bør være en gangbar tolkning av forslaget til regler. Finansiering av ordningen Det er satt av et beløp i årets statsbudsjett til dekning av kommunenes reduserte inntekter ved innføring av inntektsgradert foreldrebetaling. Beløpet utgjør 384 mill kroner på landsbasis omregnet til helårseffekt i 2016.

8 Rådmannen mener at det - på det nåværende tidspunkt - er vanskelig å forutse hvor stort beløp det vil bli behov for til å finansiere ordningen med redusert foreldrebetaling. Man vet ikke hvor mange dette vil gjelde, og heller ikke hvor store beløp reduksjonene vil utgjøre. 8 Rådmannen mener at Ski kommune det bør settes som en forutsetning at kommunenes reduserte inntekter skal kompenseres fullt ut ved overføringer via rammetilskuddet. Økte kostnader og merarbeid for kommunene Kunnskapsdepartementet skriver i høringsnotatet under pkt. 6 på s. 11 bl.a. følgende: Når det gjelder de administrative konsekvensene, vektlegger departementet at kommunen allerede i dag har et krav om å ha ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen for familier med lavest betalingsevne. Departementets forslag til nasjonal regulering, legger føringer for ordningen som kommunen allerede i dag er forpliktet til å ha. Forslaget innebærer derfor ikke innføring av nye plikter for kommunen. Forslaget legger til grunn en enkel søknadsbehandlingsprosess for kommunene. Etter departementets vurdering vil det være behov for mindre manuell behandling av søknader enn det mange kommuner legger opp til i dag. Forslaget vil ikke medføre økte kostnader til administrativt arbeid for kommunene. Rådmannen mener at Ski kommune ikke bør slutte seg til en slik beskrivelse. Med den ordningen det legges opp til, og med en grense for inntektsgradert betaling på kr , vil dette omfatte mange familier, og mange flere enn i dag. Dette vil gi stort administrativt merarbeid. Når det ikke ligger økte midler til administrasjon inne i ordningen, vil dette by på store utfordringer. Økonomiske konsekvenser: Som nevnt under Vurdering ovenfor, må Ski kommune forutsette at det bevilges det beløp det til enhver tid vil være behov for, slik at kommunenes reduserte inntekter kompenseres fullt ut ved overføringer via rammetilskuddet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Saken tas til orientering. Vedlagte forslag sendes som Ski kommunes høringssvar Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Kunnskapsdepartementet. Høring forslag om endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Høringsbrev og høringsnotat. Høringsfrist 23. februar. b) Forslag til høringssvar fra Ski kommune. Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen.

9 Saksbehandler: Arnfinn Almås Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 15/291-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 3/ Utvalg for oppvekst og kultur 10/ BARNEHAGE- OG SKOLETILBUD TIL BARN MED AUTISME Forslag til vedtak: 1. Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til orientering. 2. Rådmannen innarbeider framtidige drifts- og investeringskostnader i budsjett- og handlingsplanen for Ingress/hovedbudskap: Internasjonal forskning har vist at forekomsten av barn innenfor autismespekteret har økt betydelig de siste årene, så også lokalt. I en norsk studie av Isaksen, Diseth, Schjølberg og Skjeldal (2012), finner at forekomsten av barneautisme er firedoblet og forekomsten av alle gruppene innenfor autismespekterforstyrrelse er tidoblet, over en tiårsperiode. PPT i Ski er kjent med barn og unge med diagnoser innenfor autismespekteret. PPT vurderer at av disse er det i dag er 6-8 barn med særskilt store utfordringer. Her er belastningene også i familiene store. Rådmannen ser behov for bedre tilrettelagt tilbud tilpasset disse barnas særskilte utfordringer og behov. Ved på sikt å etablere en tilrettelagt barnehage og å ha en spesialavdeling tilknyttet grunnskole, kan kommunen gi barna et godt tilrettelagt tilbud, som skaper gode utviklingsmuligheter og samtidig robusthet og forutsigbarhet for kommunen. Saksopplysninger I løpet av 2014 har en arbeidsgruppe blitt bedt om å levere innspill til rådmannens ledergruppe. En arbeidsgruppe, ledet av virksomhetsleder for Pedagogisk virksomhet, har bestått av representanter fra barnehage, skole, Samhandlingsenheten og virksomhet Eiendom. Det har også vært dialog med virksomhet Kultur og Fritid. Årsakene til økning innen autismespekteret er flere; økende kunnskap om autismespekterforstyrrelser hos foresatte, ansatte i barnehage og skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og utredningsinstansene (BUP og/eller barnehabilitering) diagnostiserer mer presist. Hvorfor det fødes flere barn med autisme gir ikke forskning entydige svar på. Autismespekterforstyrrelser er betegnelsen på en sammensatt gruppe nevro-utviklingsmessige forstyrrelser med biologisk opprinnelse. Forstyrrelsene karakteriseres ved svekkelser i kommunikasjon, sosialisering og atferd. Autismespekterforstyrrelser er en gjennomgripende funksjonshemming som får store konsekvenser for de som rammes og deres familier. Mange vil ha behov for livslang oppfølging. For brukergruppen er det vesentlig med gode muligheter for skjerming og særtrening for å få gode utviklingsmuligheter. I følge pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunen kjent med barn og unge med diagnoser innenfor autismespekteret. Barn med autismespektervansker har ulike utfordringer og foresatte/familiene til barna likeså. Av de barna vurderer PPT at det i dag er 6-8 barn med særskilt store utfordringer. Her er belastningene også i familiene store. Representanter fra barnehage, skole, Pedagogisk virksomhet, Samhandlingsenheten og Virksomhet Botjenester ser behov for bedre tilrettelagt tilbud. Side 9

10 10 Det vurderes å være behov for å høyne kompetansen i kommunen. Det trengs ansatte med god kunnskap om autisme og forskningsbaserte innsatser. Ansatte, som har til oppgave å håndtere barn med store atferdsavvik, må ha god, relevant teoretisk kunnskap og erfaring. Barn med autisme er ikke en ensartet gruppe. Enkelte barn har et likeverdig og forsvarlig tilbud innenfor tilpasset opplæring, andre barn har gode tilbud med spesialpedagogiske tiltak, mens andre barn har spesialpedagogiske tiltak og særskilt organisering med 2:1 bemanning (to pedagoger som jobber med et barn). Det anbefales noe ulike løsninger innenfor barnehage og grunnskole. Aktuelle tilbud bør ut ifra hensyn til de barn/elever ikke være store. Det anbefales at man på sikt tilrettelegger en barnehage i Ski tettsted, som et tilbud til barna med de største utfordringene. Tilrettelegging anbefales utført ved at det bygges flere grupperom for individuelle opplegg enn ordinære barnehager har i dag, og hvor man bygger opp kompetanse og kapasitet mht. bemanning. Pr. i dag har kommunen Marihøna en avdeling tilknyttet Nordre Finstad barnehage. Lokaliteten fungerer ikke tilfredsstillende. Barnehagens situasjon er ikke avklart på lengre sikt. (Jf. Barnehagebygg-planen). I grunnskole anbefales det å etablere en spesialavdeling tilknyttet ordinær grunnskole, som et tilbud til elevene med de største utfordringene. Avhengig av elevens utvikling, vil spesialavdelingen kunne ha elever fra 1.trinn til 10.trinn. For å gjennomføre tiltaket så raskt og kostnadseffektivt som mulig, anbefales det å organisere dette til Hebekk skole hvor det er igangsatt et arbeid med rehabilitering og utvidelse. Pr. i dag kan opplæringstilbudet til noen av elevene være midlertidige, lite robuste og dette skaper usikkerhet hos både barn, foresatte og skoler. Enkelte barn går i ordinære skoler, enkelte går på Follo barne- og ungdomsskole (FBU). Enkelte går i spesialavdelinger i andre kommuner. Det er utfordrende å bygge kompetanse og kapasitet med tanke på bemanning. Tilbudet vil av den grunn være tilfeldig og ikke være likeverdig. For å komme i gang med arbeidet anbefales det å etablere et midlertidig tilbud i lokalene til kulturskolen, inntil utvidelsen av Hebekk skole med bl.a. en spesialavdeling er gjennomført. Ved på sikt å etablere en tilrettelagt barnehage og ha en spesialavdeling tilknyttet grunnskole, kan kommunen gi barna et godt tilrettelagt tilbud, som skaper gode utviklingsmuligheter og samtidig robusthet og forutsigbarhet for kommunen. Tilrettelagt barnehage: Det anbefales å tilrettelegge en kommende ny barnehage i Ski tettsted hvor det gis spesialpedagogisk hjelp i regi av barnehagen og spesialpedagogisk team (SPT). Pr. i dag er man kjent med ca. fire barn i førskolealder med særskilt store utfordringer som følge av sin autismediagnose. Kommunen har pr. i dag Marihøna hvor det er plass til fire barn. Avdelingen var tidligere en spesialavdeling for barn med multifunksjonshemming. Det vurderes at denne er liten og lite tilrettelagt for barn med autisme. Situasjonen til barnehagen er heller ikke avklart. Det anbefales at tilrettelagt avdeling legges til ny barnehage i Ski tettsted når dette blir aktuelt. Inntil videre kan Marihøna på Nordre Finstad barnehage opprettholdes. Hvis Nordre Finstad barnehage avvikles tidligere enn antatt må planer om tilrettelagt avdeling i ny barnehage forskutteres. Et tilrettelagt tilbud anbefales å ha plass til 5 barn i en ny barnehage. I ny tilrettelagt barnehage vil barna ha tilknytning til ordinære avdelinger, men ved at det er tilrettelagt i form av flere grupperom vil barn ha mulighet for særskilt stimulering/opplæring i individuelt tilpassede grupperom. Samtidig vil barna ha gode muligheter for tilrettelagte aktiviteter tilknyttet sin avdeling dette for å oppøve hensiktsmessige sosiale ferdigheter.

11 11 Effektstudier viser at tidlig og intensiv opplæring (i førskolealder) basert på anvendt atferdsanalyse er den tilnærmingen som er best dokumentert for barn med autismespekterforstyrrelser, og derfor vurderes det svært hensiktsmessig å skape en godt tilrettelagt barnehage med kapasitet og kompetanse. Ved å utvikle bedre tilrettelagte tilbud organisert til en barnehage er det viktig å være klar over at det er fritt barnehagevalg, hvor det er viktig å anbefale skissert tiltak og ha god prosess med foresatte omkring dette. Barn vil som i dag ha krav på spesialskyss. Spesialavdeling i grunnskole: Det anbefales å etablere spesialavdeling organisert til Hebekk skole. Pr. i dag er man kjent med omlag fire elever med særskilt store utfordringer. Skolene i kommunen ser stort behov for et slikt tilbud da situasjonen i dag er utfordrende hvor det er vanskelig å skape vedvarende stabile tilbud, samtidig som elevenes vansker og eventuelle utfordrende atferd også skaper utfordringer. Spesialavdeling anbefales å ha plass til 6 elever og vil ha behov for seks undervisningsrom, fellesrom, kjøkken, garderobe med tilrettelagte toaletter, arbeidsrom for ansatte og kontor til fagleder med møteromfasiliteter. Estimert arealbehov er ca. 400 kvm. Uteområde må tilrettelegges noe. Ved å ha en slik spesialavdeling tilknyttet ordinær skole vil elevene kunne tilhøre sin klasse og ha aktiviteter med klassen når dette er hensiktsmessig, men samtidig ha gode muligheter for skjerming når det er påkrevd. Etter skoletid kan lokalene benyttes til SFO tilbud til samme elevgruppe. Elevgruppen vil da unngå arenaskifter som ofte er utfordrende. Ansatte på SFO må få kompetanseheving for å gi et forsvarlig omsorgs- og tilsynstilbud hvor det legges til rette for tilrettelagte lek-, kultur- og fritidsaktiviteter. Ved å utvikle bedre tilrettelagte tilbud organisert til en skole er det viktig å være klar over at dette er et frivillig tilbud, men hvor det er viktig å anbefale skissert tiltak og ha god prosess med foresatte om dette. Elevene vil som i dag ha behov for spesialskyss. Midlertidig løsning grunnskole: Det anbefales permanent løsning, men for og raskere kunne etablere et kvalitativt bedre tilbud, hvor det bygges opp kapasitet og kompetanse med tanke på bemanning, anbefales det å etablere et midlertidig tilbud i kulturskolens lokaler på Kontra. Ved Kontra er det tilstrekkelig med rom tilgjengelig på dagtid, og med noen tilpasninger vil disse lokalene kunne være tilgjengelig forut for planlagt oppstart på Hebekk skole (i løpet av høsten 2015). Slik kan faglig ledelse, kapasitet og kompetanse bygges opp, og når nye lokaler ferdigstilles på Hebekk skole kan det planlegges for en god og ivaretakende overgang for elever og ansatte. Bemanning og kompetanse: Forsvarlig bemanning i tilrettelagt barnehage og spesialavdeling vil variere og avklares i individuelle sakkyndige vurderinger fra PPT. Som et utgangspunkt bør det beregnes 1,5 årsverk pr. barn. For både barnehage og skole anbefales det at en av de ansatte har delt faglederansvar for å bistå ordinær ledelse i barnehage og skole. For tilrettelagt barnehage tilsier det ca. 7,5 årsverk hvorav en med faglederansvar. For Hebekk skole tilsier det ca. 9 årsverk hvorav en med faglederansvar. Forskning påpeker at det er tiltak som fungerer bedre enn andre. Erfaring viser at avstanden i ferdighetsnivå mellom barn med autisme og andre barn øker med alder. Man vil ved å starte opplæringen tidlig kunne bidra til å forebygge videre skjevutvikling og begrense forekomsten av uhensiktsmessig atferd. Mest anerkjent er metodikk basert på atferdsanalytiske prinsipper og intensiv opplæring; Applied Behavioral Analysis (ABA-metoden eller Tidlig Intensiv Opplæring Basert på Atferdsanalyse (TIOBA).

12 12 Barnehabiliteringen på Ahus som diagnostiserer de fleste barna anbefaler utelukkende dette. I en nyere metaanalyse av 11 effektstudier med kontrollgruppe, konkluderer Peters-Scheffer, Didden, Korzilius, og Sturmey (2011) med at gruppene som fikk opplæring basert på atferdsanalytiske prinsipper fikk bedre resultater enn kontrollgruppene på generelle evner og forutsetninger, adaptive ferdigheter og på reseptivt og ekspressivt språk. Aktuell barnehage og Hebekk skole kan samarbeid omkring ansatte og kompetansebyggende tiltak. Andre tiltak vil kunne være TEAACH-metoden (Treatment and Education of Autistic and Communication handicapped CHildren), men dette vil måtte vurderes for hvert enkelt barn av PPT som sakkyndig instans, i samarbeid med foresatte, barnehage/skole og utredende instans. For å skape gode overganger mellom barnehage og skole legges det opp til at ansatte fra SPT som kjenner barnet fra barnehagen kan bidra de første månedene etter skolestart. Bistand til foresatte: God bistand til barna forutsetter god bistand til foresatte. SPT bistår med foreldrerådgivning når førskolebarn har spesialpedagogisk hjelp jf. opplæringslovens 5-7. Veiledning etter skolestart vil ivaretas av Atferdsteamet som er organisert i Samhandlingsenheten. Ivaretakelse og veiledning av foresatte vil bidra til å gi foresatte muligheter til å følge opp sitt barn på en bedre og mer hensiktsmessig måte og sannsynligvis redusere behov for øvrige tiltak. Vurdering Rådmannen er kjent med utfordringene omkring barnegruppe og ser behov for å gjøre noe med situasjonen til beste for de barna det gjelder, deres foresatte, øvrige familie og for barnehagene og skolene. Tilbudet må bli mer robust enn det er i dag. Rådmannen mener at kommunen bør inneha varierte tilbud ut ifra barnas utfordringer og behov. Ansatte, som har til oppgave å håndtere barn med store atferdsavvik, må ha god, relevant teoretisk kunnskap og erfaring og bør være innstilt på å arbeide i tiltaket over tid, siden disse barna er sårbare når ansatte slutter. Rådmannen vurderer at de foreslåtte tiltakene vil gi gode utviklingsmuligheter for de 6-8 barna med særskilt store utfordringer og deres foresatte. Rådmannen vurderer at nevnte tiltak innenfor barnehage og skole vil skape robusthet og forutsigbarhet ved at det etableres faste og tilrettelagte lokaliteter, hvor det bygges opp kapasitet og kompetanse hos ansatte. Ved å opprette disse tiltakene, vil kommunen stå godt rustet til å møte disse store og særegne utfordringene. Rådmannen har god tro på at kommunen på sikt skaper gode betingelser for utvikling og læring for barna. Tiltakene vil også redusere slitasje hos foresatte og familier. Ut fra en vurdering av tilbudet, mener rådmannen at kommunen med dette tiltaket kan gi både barna og de foresatte en bedret livssituasjon. Et slikt tilrettelagt spesialtilbud vil gi barn med alvorlig grad av autisme gode utviklingsmuligheter og størst mulig grad av selvhjulpenhet seinere i livet. Et helhetlig tilbud i egen avdeling i hhv. barnehage og skole i Ski kommune, vil innbefatte spesialpedagogiske tiltak, veiledning av foreldre / foresatte og tilrettelagt SFO-tilbud. Rådmannen mener det vil gi større forutsigbarhet for barn, foresatte og for kommunen. Studier tyder også på at intensiv, atferdsorientert behandling vil kunne være kostnadsbesparende for samfunnet på lang sikt. For å komme i gang med et slikt tilrettelagt tilbud, anbefaler rådmannen at det etableres et midlertidig tilbud i lokalene til kulturskolen, inntil utvidelsen av Hebekk skole med bl.a. en spesialavdeling er gjennomført. Økonomiske konsekvenser Det er - uavhengig av organisering - kostnadskrevende å gi gode tilbud til barn, som har store utfordringer på grunn av autisme. Pr. i dag er det for noen av barna ad hoc-tilbud på respektive nærskoler, eller kostnadsdrivende tilbud i andre kommuner.

13 13 Det er sannsynlig at økt selvstendighet vil redusere utgifter knyttet til blant annet bemannet bolig, tilrettelagt arbeid og ulike støtte- og trygdeordninger. Ved at kommunen selv driver tilbudet, vil kommunen i større grad unngå fordyrende ad hoc-tilbud og/eller måtte kjøpe tilsvarende tilbud i andre kommuner. Barnehage: Ingen utgifter pr. i dag, men en ny barnehage vil få høyere byggekostnader. Prisestimat knyttet til fem ekstra grupperom for barna, og behov for flere arbeidsplasser for ansatte er ca. 2,5 mill. utover de ordinære byggekostnadene ved en ny, fem-avdelings barnehage. Skole: Etableringskostnadene ved å legge spesialavdeling for elever i grunnskolealder til Hebekk skole vurderes til ca. 7 mill.kr. Dette beløpet kommer i tillegg til øvrige kostnader med å rehabilitere og utvide kapasiteten ved skolen. Det foreslås at en sentralisert spesialavdeling for barn i grunnskolealder legges til Hebekk skole, siden den skal rehabiliteres og bygges ut. Det vurderes som hensiktsmessig å legge en slik spesialavdeling på bakkeplan. Nåværende arealer til 1. klassetrinn kan ombygges til formålet. Bortfall av ordinære undervisningsrom/klasserom kan dekkes ved å utvide planlagt påbygg. Denne mulige løsningen vil utredes nærmere i den videre planleggingen av utbyggingen av Hebekk skole. Rådmannen vil i egen sak omtale nærmere bygningsmessige løsninger, kostnader og finansiering. SFO: Alle elever i målgruppen, som går i grunnskolealder, har krav på SFO-tilbud. Behovet og bruken av SFO vil variere. Elever med funksjonsnedsettelser har krav på SFO-tilbud ut 7.trinn. Deler av dette tilbudet finansieres via egne fordelinger (assistent på medisinsk grunnlag) etter søknad fra skolen til Bestillerkontoret i Samhandlingsenheten. Ved å legge et SFO-tilbud til Hebekk skole, vil det være behov for økt bemanning til SFO. Denne økningen vil avhenge av antall barn og bruken av tilbudet. Kostnadene vil bli nærmere beskrevet i kommende Budsjett med handlingsplan. Bemanning: Ingen ekstra utgifter. Ressurser til bemanning tas innenfor ordinære barnehage- og skolebudsjetter. For barnehage skjer dette i nært samarbeid med Pedagogisk virksomhet og spesialpedagogisk team (SPT). Driftsmidler: Aktuell barnehage og Hebekk skole vil få noen økte driftskostnader, som det bør tas hensyn til i fordeling av ressurser til aktuell barnehage og skole. Kostnadene vil bli nærmere beskrevet i kommende Budsjett med handlingsplan. Konsekvenser for bærekraftig utvikling På både kort og lang sikt vurderes en slik satsning å gi positive effekter for det enkelte barn, for familiene, nærpersoner og for kommunen. Tidlig identifisering og tidlig innsats ved hjelp av anerkjente metoder vil gi bedre utviklingsmuligheter for det enkelte barn og dermed større grad av selvhjulpenhet seinere i livet som videre skolegang, i tilrettelagt arbeid eller ordinært arbeid, i tilrettelagt bolig eller ordinær bolig og ved fritidsaktiviteter.

14 Konklusjon Rådmannen anbefaler at prosjektet gjennomføres og at bygningsmessige kostnader settes av i investeringsbudsjettet for Rådmannen forventer at opprettelsen og utviklingen av tilbudet skjer i samhandling mellom relevante tjenester og i god dialog med brukere og foresatte. 14 Ski, 3. februar 2015 Vedlegg som følger saken: a) Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Audun Fiskvik Rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

15 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 11/ LEKSEFRI, FORSØK VED TO SKOLER PÅ HØSTEN EVALUERINGSRAPPORT Forslag til vedtak: 1. Evalueringen av forsøket med leksefri ved Bøleråsen skole, 7. trinn og Kråkstad skole, 7. trinn tas til orientering. 2. Forsøket med leksefri gjøres ikke permanent. 3. Det iverksettes ikke nye forsøk med leksefri. Ingress/hovedbudskap: Det har de siste årene pågått en debatt om nødvendigheten og effekten av hjemmelekser, og dermed også hvilken plass lekser skal ha. På bakgrunn av interessen fra en elevgruppe ved Kråkstad skole, ble det vedtatt å iverksette et forsøk i fjor høst med hjemmeleksefri ved denne og Bøleråsen skole. Hverken rektor ved Bøleråsen skole eller Kråkstad skole anbefaler å fortsette med ordningen med leksefri. Rådmannen mener at en utvidelse av skoledagen for at elevene skal repetere lærestoff, ikke vil være en riktig prioritering av skolenes budsjetter. Foreldre / foresatte oppfordres til å engasjere seg i barnas hjemmelekser. Det virker læringsfremmende at foreldrene viser interesse og bidrar til en positiv holdning til skolearbeidet. Saksopplysninger: Kommunestyrets vedtak i sak 31/14 var: 1. Det arbeides videre med planene for et forsøk fra høsten 2014 med leksefri avgrenset til Bøleråsen skole, 4. trinn og Kråkstad skole, 7. trinn. 2. Merkostnadene, ca kr fordelt med hhv. ca kr for Bøleråsen skole og ca kr for Kråkstad skole, tilføres nevnte skoler. 3. Evalueringsrapport legges frem til Utvalg for oppvekst og kultur ila. 1. kvartal Prosjektet strakk seg over 10 uker og å gi 4 timer pr. uke i leksehjelp. Arbeidet, som normalt elevene skulle utføres utenom ordinære skoletimene, skulle utføres på skolen. Prosjektet var budsjettert til en ekstrakostnad på ca kr. Bruttokostnadene ved opplegget, fratrukket allerede avsatte midler til den ordinære leksehjelpen på klassetrinnet for forsøket, kunne dekkes av egne prosjektmidler. Elevene og deres foresatte ble informert og tillitsvalgte involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Side 15

16 16 Erfaringene fra Bøleråsen skole. Svært få elever fra 7.trinn ved Bøleråsen skole ønsket å delta på prosjektet. Bare fem elever ble påmeldt. Elevene var ikke opptatt av å få gjort leksene på skolen, men ønsket å gjøre leksearbeidet hjemme. Siden såpass få elever deltok, ble prosjektet i sin helhet bekostet av Bøleråsen skole. På foreldreundersøkelsen er score 4,8 av 5 oppnåelige på spørsmålet om barnet får hjelp til lekser hjemme. Rektor anbefaler ikke å fortsette med ordningen. Det vises ellers til vedlagte prosjektrapport fra rektor ved Bøleråsen skole. Erfaringene fra Kråkstad skole. Til tross for solid planlegging, tilrettelegging, kontinuerlige justeringer av opplegg, samtaler med klasser og enkeltelever, var det mye uro blant elevene. De som sliter med konsentrasjonen og med å få gjort lekser hjemme, slet også med dette opplegget. Det ble plagsomt for de rolige, flinke elevene, som ville jobbe. De ukonsentrerte fikk totalt sett gjort lite, men de uttaler seg svært positive til prosjektet i evalueringen sin. Litt forenklet: Elevene likte å ha leksefri hjemme, men syntes skoledagene ble for lange. Rektor anbefaler ikke å fortsette med ordningen. Det vises ellers til vedlagte prosjektrapport fra rektor ved Kråkstad skole. Lovgrunnlag for bruk av lekser Det er ingen direkte hjemmel i opplæringsloven med forskrifter for å gi lekser i betydningen skolearbeid, som skal utføres hjemme. Imidlertid er lekser av sedvane - en del av elevenes ordinære aktivitet. Det er skolen selv som avgjør om den vil pålegge elevene lekser. Et flertall av landets skoler har valgt dette. Skolen kan imidlertid velge å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene. Lekser forventes å ha en viktig funksjon i elevens læringsarbeid. Lekser kan også ha en viktig funksjon i samarbeidet mellom skole og hjem. Dette vil gi foreldrene en mulighet til å ta del i elevens opplæring. Det vises ellers til opplæringsloven 13-7a: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. Læringsarbeidet foregår i det vesentlige på skolen, i regi av lærer. Lekser er et pedagogisk virkemiddel, som lærere kan bruke i undervisningen. Det vanligste er at lekser gjøres utenom den ordinære skoletiden, som regel hjemme. Dette bør skje i forståelse med elever og foreldre. Om diskusjonen i nasjonalt og internasjonalt fagmiljø om lekser: Det har de siste årene pågått en debatt om nødvendigheten av lekser, og dermed også hvilken plass lekselesingen skal ha. Et annet argument mot lekser, som har kommet fram, er at lekselesing bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i samfunnet. Ikke alle foreldre har de samme forutsetningene for å hjelpe og støtte barnet sitt. Noen mener derfor at kvalifisert leksehjelp i forlengelse av skoledagen er veien å gå. Andre hevder at hjemmelekser kan bringe barn og foreldre / foresatte nærmere hverandre i felles ønske om et best mulig læringsutbytte. Om ikke foreldre / foresatte nødvendigvis kan hjelpe, er det å se på leksene sammen positivt. Foreldre / foresatte kan snakke med barnet om det som foregår på skolen og om hva som kanskje oppleves vanskelig. Hjemmelekser kan dermed være en innfallsport til barnet og barnets skolehverdag.

17 17 En rapport publisert i januar 2010 skrevet av Marte Rønning på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, viser at elever med lavt sosioøkonomisk nivå, og som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn, som får mindre lekser. (SSB- rapport 1/2010. Homework and pupil achievement in Norway: Evidence from TIMSS: Datamaterialet for undersøkelsen gjør det imidlertid ikke mulig å ha en sikker årsaksforklaring på hvorfor elever med relativ lavt sosioøkonomisk nivå, og som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn, som får mindre lekser Det hevdes i studien at en mulig forklaring på en negativ sammenheng mellom lekser og prestasjoner for noen grupper, kan være at oppgaver, som burde ha vært undervist og forklart i skoletiden, i stedet blir gitt som hjemmelekser. I noen grad kan derfor hjemmelekser ha kommet istedenfor - og ikke i tillegg til - læring på skolen. En negativ korrelasjon / sammenheng betyr dermed ikke nødvendigvis at lekser i seg selv virker negativt. Andre mulige årsaker kan være dårlig læringsmiljø i hjemmet og / eller lav motivasjon. Rønning belyser i sin rapport også hvor mye tid elever med ulik bakgrunn bruker på hjemmelekser. Funnene viser at elever med relativ lavt sosioøkonomisk nivå noe oftere ikke bruker tid på lekser - sammenlignet med elever med høyere sosioøkonomisk nivå. Det pekes på at mulige årsaker til dette for eksempel kan være lav motivasjon, kunnskapsmangel eller dårlige læringsforhold. Samtidig viser studien at blant de elevene som bruker tid på lekser, bruker elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn mer tid enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn. Grunner til dette kan være at de i gjennomsnitt trenger mer tid på å løse oppgavene, og at de strever mer. Mer tid brukt på lekser kan også gjenspeile høyere ambisjoner, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Vurdering: Rådmannen registrerer at forsøkene ved de to skolene har hatt ulik oppslutning, og at ingen av de to rektorene anbefaler at ordningen med leksefri skal fortsette. Rådmannen peker på at de aller fleste foreldre / foresatte viser interesse og bidrar til en positiv holdning til skolearbeid. Rådmannen presiserer at lekser skal være en form for repetisjon og ikke innlæring av nytt stoff. Rådmannen mener at en utvidelse av skoledagen med pedagogisk personell for at elevene skal få kvalifisert bistand ved repetering av lærestoff, ikke vil være en riktig prioritering av skolenes nåværende budsjetter. Rådmannen tilrår derfor at man ikke iverksettes nye forsøk med utvidelse av skoledagen, som erstatning for hjemmelekser. Økonomiske konsekvenser: Siden forsøket ikke fortsetter eller gjøres permanent, vil det ikke påløpe ekstrakostnader. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke utredet, men trolig ikke av vesentlig betydning i denne saken. Konklusjon: Forsøket med leksefri fortsetter ikke. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Elueringsrapport fra utprøving på 7. trinn på Bøleråsen skole b) Evalueringsrapport fra utprøving på og 7. trinn på Kråkstad skole

18 Saksbehandler: Dag Rune Sæthre Arkiv: B00 &32 Arkivsaksnr.: 15/63-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/ Utvalg for oppvekst og kultur 12/ Kommunestyret / NASJONALE PRØVER HØSTEN 2014 Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen forutsetter at skolene arbeider for best mulig læringsutbytte for den enkelte elev i Ski kommune ved å benytte resultatene på Nasjonale prøver i den videre faglige utviklingen. Ingress/hovedbudskap: Nasjonale prøver ble gjennomført på alle grunnskolene i Ski høsten Prøvene gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og regning. Resultatet på prøvene publiseres i 2014 på en ny skala enn tidligere og viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Bakgrunnen for endringen er å gjøre det mulig å måle utvikling over tid. Prøvene med den nye poengskalaen vil dermed være et bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling på den enkelte skole og for kommunen. Ski kommune samlet ligger resultatmessig på samme nivå eller over de som vi sammenligner oss med. Spredningen på elevene vurderes også som lik - med unntak av på 9. trinn, hvor spredningen er noe mindre. Ski kommune fritar elevene fra prøven i vesentlig lavere grad enn kommuner vi sammenligner oss med på alle trinn prøvene avholdes på. Saksopplysninger: Nasjonale prøver avholdes hver høst på 5., 8. og 9. trinn og vurderer i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning. På 5. og 8. trinn prøves elevene også i deler av engelskfaget. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderingen. Resultatene presenteres her både på kommunenivå og skolenivå samt sammenlignet med resultatene på nasjonalt nivå, Akershus fylke og skolegruppe 13. Skolegruppe 13 er sammenlignbare kommuner. Benyttes som sammenligningsgrunnlag når det gjelder vurdering av alle kommunale tjenester. Resultatet på prøvene publiseres i 2014 på en ny skala enn tidligere og viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Snittet på nasjonalt nivå er 50 poeng på 5. og 8. trinn og på 9. trinn er snittet 54 i lesing og 53 i regning. Bakgrunnen for endringen er å gjøre det mulig å måle utvikling over tid. Dette gjør at prøvene vil være et bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling på den enkelte skole og for kommunen. Dette gjelder i regning og engelsk. Prøvene i lesing, som er papirbasert, er enda ikke klargjort for måling av utvikling over tid. For å kunne sette lærerne i god stand til dette arbeidet, er det i høst avholdt kurs for lærere i hvordan bruke prøven i lesing i det videre læringsarbeidet. Til nå har skoler og kommuner bare kunnet sammenligne seg selv med andre samme år. Fra og med 2015 vil det være mulig å sammenligne resultatene fra år til år og dermed måle utvikling over tid. Side 18

19 19 I Ski kommune er nasjonale prøver et av flere elementer som benyttes for å vurdere elevenes læringsutbytte, og et av flere elementer som benyttes i arbeidet med skolevurdering basert på i opplæringsloven, jf. Forsvarlig system for skole og SFO. Kommunen har 22,3 % flere foreldre enn landsgjennomsnittet med utdanning utover grunnskole. Andelen foreldre med høgskole- og universitetsutdanning er 32,9 %. Ski er dermed blant de 25 % av kommunene, som har foreldre med dette utdanningsnivået. Resultatene:I tabellene har man forsøkt å skissere med grønn fargen i hvilken grad man vurderer Ski kommunes resultater bedre enn de Ski sammenligner seg med. Vurderes resultatet å være likt, er det markert det gult. Rubrikken er markert rødt hvis resultatet vurderes som dårligere. Disse markeringene er kun ment som en visuell veiledning. Tabellene bør leses som en helhet. Der det står * er tallene unntatt offentlighet på grunn av personvernhensyn, da grunnlaget baserer seg på et for lavt antall elever. 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennom -snittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Bøleråsen skole ,5 Finstad skole * 0 Hebekk skole * 0 Kråkstad og Skotbu * 0,7 skoler Langhus skole Siggerud skole ,6 Ski skole ,5 Vevelstadåsen skole * 0 8.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennom - snittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) ,8 Haugjordet ungdomsskole Kråkstad og Skotbu skoler Siggerud skole ,3 Ski ungdomsskole ,6

20 20 9.trinn høsten 2014 Gjennom -snittlig fritak Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) ,7 6,2 Haugjordet * * ungdomsskole Kråkstad og Skotbu skoler Siggerud skole Ski ungdomsskole ,9 Tolkning: Poengskala: Poengskalaen går fra og er en såkalt normalfordelingskurve eller Gausskurve. Landsgjennomsnittet er 50 poeng på 5. og 8. trinn. Gjennomsnittet på 9. trinn er 54 poeng i lesing og 53 poeng i regning. Når man skårer over 60 poeng, hører man til de 15.8 % beste resultatene i landet (dvs. et standardavvik bedre om man tenker seg en normalfordeling). Tabellene over viser hvordan Akershus fylke, kommunegruppe 13, Ski kommune og den enkelte skole skårer i forhold til landsgjennomsnittet. Spredning (Standardavvik): Er avstanden mellom spredningsindikatorene stor, viser det at det er stor spredning på elevenes resultater. Er den liten er det liten spredning. Vi kan også se om spredningen ligger over eller under de vi sammenligner oss med. Det bemerkes at tabellen viser snittet for alle fag. Gjennomsnittlig fritak: Rubrikken viser andelen av elever i prosent som er fritatt fra å delta på prøvene. Tabellene viser gjennomsnittet for alle fagene, og ikke hvert enkelt fag. Elever som er fritatt i å delta på prøvene, skal ha vedtak om særskilt norskopplæring og/eller vedtak om spesialundervisning i så stort omfang at en eventuell gjennomføring av og resultatet på prøvene ikke er hensiktsmessig som grunnlag for elevenes utvikling i faget. Denne vurderingen er gjort i forståelse med foreldre/foresatte. Gjennomsnittlig, ikke deltatt: Rubrikken viser andelen elever i prosent som ikke møtte da prøvene ble gjennomført. Disse tallene er også gjennomsnittet for alle fag. Andelene av elever som ikke har deltatt på 5. trinn, er litt høyere enn i Akershus, men lavere en landet for øvrig. På 8. trinn er andelen lavere. På 9. trinn er antallet som ikke har deltatt vesentlig høyere. Elever som ikke har møtt, forklares med at elever av ulike årsaker ikke har vært på skolen i det tidsrommet prøvene ble avholdt, og heller ikke har kunnet delta på ekstraprøvene. Forskjellene mellom kommunene i Norge er forholdsvis små. Forskjellene innad i den enkelte kommune er normalt større. Så også i Ski kommune. Vurdering: Rådmannen fremmer sak om resultatene fra høstens nasjonale prøver allerede nå for å synliggjøre og dokumentere resultatene på de nasjonale prøvene. Resultatene vil også presenteres i mai/juni, som del av Tilstandsrapporten for skoleåret Der vil også andre elementer belyses og ses i sammenheng. Rådmannen mener at resultatene er ett av flere bidrag for å vise i hvilken grad skolene i Ski kommune har lykkes i å trene elevene i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning samt deler av engelskfaget.

21 21 Rådmannen understreker at hensikten med de nasjonale prøvene i første rekke er at de skal benyttes for oppfølging og videre tilpasning av undervisningen til den enkelte elev. Det er viktig at resultatene fra de nasjonale prøvene brukes i dialog med eleven og hjemmet, som grunnlag for videre utvikling av elevens ferdigheter. Rådmannen vil framheve at prøvene - med den nye poengskalaen - ventelig vil være et bedre kunnskapsgrunnlag enn tidligere for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling på den enkelte skole og for kommunen. Rådmannen peker på at Ski kommune samlet ligger resultatmessig på samme nivå eller over de som vi sammenligner oss med. Spredningen på elevene vurderes også som lik - med unntak av på 9. trinn, hvor spredningen er noe mindre. Rådmannen er tilfreds med at de aller fleste elevene også denne gang har gjennomført de nasjonale prøvene. Fritaket av elevene i Ski kommune er vesentlig lavere på alle trinn enn de vi sammenligner oss med. Rådmannen vil peke på - og har tatt tak i - at andelen elever, som ikke har deltatt på de nasjonale prøvene denne gang, er relativt høyt. Rådmannen vil peke på de nylig vedtatte retningslinjene med veileder i hvordan skolene skal arbeide med bekymringsfullt elevfravær. Det vil nå settes av en egen prosjektstilling for å styrke effekten av de nye retningslinjene ved en enda bedre koordinering av kommunens tverrfaglige ressurser. Rådmannen vurderer at satsingen på grunnleggende ferdigheter er hensiktsmessig. Det målbevisste arbeidet gir resultater. Rådmannen anser det som viktig at skolene fortsatt holder fast på satsningsområdene i den vedtatte Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Rådmannen mener det jobbes systematisk på alle skoler med utviklingsarbeid. Noen skoler har kommet langt. Rådmannen er glad for de gode resultatene elevene ved disse skolene får. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen vurderer at Ski kommune har skoler som oppnår gode resultater. Resultatene tyder på en effektiv drift og god disponering av de tildelte budsjettrammene. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En god skole for alle vil være gunstig med tanke på en bærekraftig utvikling. Gode oppvekstvilkår og en god skole er grunnelementer i barns utvikling. Dermed vil barna bli voksne som kan delta i familie-, samfunns- og arbeidsliv på en god måte. Konklusjon: Ski kommunes skoler gir i hovedsak et godt tilbud til elevene. Rådmannen vil følge opp skolenes resultater og omtale dette nærmere i den kommende Tilstandsrapport for Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Ingen

22 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/267-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 4/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 5/ Utvalg for oppvekst og kultur 13/ Formannskapet / Kommunestyret / FOLKEBADENE I SKI - ENDRING Forslag til vedtak: 1. Folkebadet på Ski bad blir oppretthold som dagens tilbud. 2. Driftstilskuddet til Ski svømmeklubb økes med kr , til kr Driftstilskuddet indeksreguleres årlig. 3. Økningen i driftstilskuddet på kr tilføres rammen til Eiendom. 4. Åpningstiden for folkebadene blir som følger: Mandag: kl (Ski bad) Tirsdag: kl (Langhus bad) Onsdag: kl (Langhus bad) Torsdag: kl (Ski bad) Fredag: kl (Langhus bad) Lørdag: kl (Langhus bad) Ingress/hovedbudskap: Saken gjelder søknad fra Ski svømmeklubb om enten økning i driftstilskudd eller nedleggelse av folkebadet på Ski. Samtid ønsker Ski svømmeklubb reduksjon i åpningstiden på folkebadet på Langhus bad. Rådmannen ser positivt på dette og anbefaler at Ski svømmeklubb får økt driftstilskudd og at åpningstidene for folkebadet endres fra 1. mars Saksopplysninger: Sak om nedleggelse av folkebadet på Ski bad ble fremmet for kommunestyret i 2011, sak 112/11. Utvalg for teknikk og miljø utsatte saken og ba kommunen om videre dialog for å se på andre muligheter enn nedleggelse av Ski bad som folkebad. Det har vært en løpende dialog mellom Ski svømmeklubb, eiendomsetaten og kultur og fritid rundt temaet. Ski bad er også blitt rehabilitert i 2012/13. Besøkstallet på folkebadet på Ski er fremdeles synkende. Ski svømmeklubb har i brev til Ski kommune av sendt søknad om endringer i åpningstidene på Ski bad og Langhus bad og i tillegg bedt om økning i driftstilskuddet. Ski svømmeklubb ønsker å endre åpningstidene til folkebadet på Langhus på hverdager fra kl til kl Det er vanskelig for foreldrevaktene å rekke fram til kl pga eget arbeid og reisetid. Side 22

23 23 For å bemanne folkebadene er det behov for 3 personer tilstede 1 ansvarlig vakt og 1 livreddervakt og 1 kassevakt. Dette fører til stor dugnadsinnsats fra foreldre og Ski svømmeklubb sliter med rekrutteringen. Ansvarlig vakt må ha livredderprøve. Svømmeklubben betaler de eldste svømmerne i klubben for å ha livreddervakt. Ski svømmeklubb har ønske om nedlegging av folkebadet på Ski bad. De to frigjorte dagene ønskes benyttet til kursvirksomhet og annen vannaktivitet for befolkningen. Svømmeklubben kan ikke fortsette driften av folkebadene slik som dagens situasjon er. Vurdering: Rådmannen peker på undersøkelser, som viser at svømmeferdighetene til barn og unge blir stadig dårligere. I lys av dette og i et folkehelseperspektiv, mener derfor rådmannen at folkebadet på Ski opprettholdes. Økonomiske konsekvenser: I følge beregninger som er gjort av eiendomsetaten, vil Ski kommune ha lønnsutgifter på ca kr årlig dersom kommunen skal overta driften av folkebadet på Ski. Svømmeklubben får i dag kr i årlig driftstilskudd fra Ski kommune. Det ønskes en økning på kr årlig, til sammen kr Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Avdelingsleder Hanne H. Bøhler i virksomhet Samhandlingsenheten, avdeling for Folkehelse og friskliv, uttaler at det at det i et folkehelseperspektiv ikke er gunstig å legge ned folkebadet i Ski. Det at et tilbud ikke benyttes så mye som det er ønskelig og kapasitet til, gjør jo at en vurderer videre drift. Både Frisklivssentralen, Aktiv på Dagtid og Seniorkontakten kan bidra med å informere og markedsføre nåværende tilbud. Konklusjon: Rådmannen foreslår at folkebadet på Ski bad opprettholdes og at Ski svømmeklubb får økt driftstilskuddet til kr Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Sak 112/11 b) Søknad fra Ski svømmeklubb med besøksstatistikk og kalkyle

24 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: F03 Arkivsaksnr.: 15/221-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 7/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 11/ Utvalg for omsorg og helse 7/ Utvalg for oppvekst og kultur 14/ Utvalg for teknikk og miljø 5/ Kommunestyret / KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Alle kommuner er etter Folkehelseloven pålagt å ha en skriftlig oversikt over folkehelsetilstanden i sin kommune. Denne saken omhandler Ski kommunes sin oversikt på området, og er kalt Kunnskapsdokumentet. Saksopplysninger: Dette er første samlede faktaoversikt over folkehelsetilstanden i Ski kommune. Det er viktig å huske på at folkehelse ikke er avgrenset til helsetjenestene i kommunen. Folkehelse er summen av alle variabler og påvirkningsfaktorer i et nærmiljø som spiller direkte og indirekte inn på folkehelsen. Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelsebarometre for alle landets kommuner, og Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder på området. Det er samlet mange nasjonale statistikker som kan brytes ned på kommunenivå. Målet fra sentrale myndigheter er at en slik oversikt skal være til hjelp for kommunene i arbeidet med bl.a. prioriteringer for å bedre folkehelsen. Vurdering: Kunnskapsdokumentet for Ski kommune bør betraktes som et prosessdokument som skal rulleres jevnlig. Det er viktig at det kommer inn ønsker om endringer, fordypninger, vinklinger eller annet, slik at kommunen får et stadig mer ønsket og eget Kunnskapsdokument. Kunnskapsdokumentet skal være et nyttig grunnlagsdokument i kommunens planprosesser, og dokumentet skal belyse nasjonale og kommunale funn. Sammenlikningskommuner i dokumentet er Ås, Frogn og Oppegård. Kunnskapsdokumentet viser at folkehelsetilstanden i Ski kommune er jevnt over god. Det er tre områder på helse- og sykdom hvor Ski kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet, og det er på diagnosene; Hjerte- og karsykdommer behandlet i primærhelsetjenesten, KOLS og astma, legemiddelbrukere og muskel- og skjellet behandlet i primærhelsetjenesten. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det å ha god oversikt over folkehelseutfordringer letter arbeidet med målrettet innsats, og gir et bedre grunnlag for å planlegge en bærekraftig utvikling. Side 24

25 25 Konklusjon: Kunnskapsdokumentet skal gi mulighet til å sette inn tiltak og styrke innsatsen på ønskede områder og underlette prioriteringer i kommunens planstrategi. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Kunnskapsdokument en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski Vedlegg som ligger i saksmappen: Helsedirektoratet veileder IS-2110, God oversikt en forutsetning for god folkehelse

26 Høringsinstanser, jf. liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag om endringer i forskrift av 16. desember 2005 nr om foreldrebetaling i barnehager på høring. Regjeringen vil gjøre barnehagen billigere for familier med lav inntekt, jf. Prop 1 S ( ). De forskriftsendringer som her foreslås vil, i tråd med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig folkeparti, jf. Innst. 2 S ( ) Tillegg 1, gi et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre seks prosent av familiens samlede kapital- og personinntekt for det første barnet, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn videreføres dagens bestemmelser om søskenmoderasjon slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. I høringsnotatet oppstilles to alternative forslag til hvilke personers inntekt som kommunen skal legge til grunn i sin beregning, om det skal være husholdningens eller forsørgerenes inntekt. Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på valg av beregningsgrunnlag, og hører derfor begge alternativer. Departementet ber særlig om innspill på om barnebidrag i denne sammenheng bør legges til husholdningens inntekt, og hvordan dette eventuelt kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for søker og kommunens saksbehandling. Videre bes det også om innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer dersom det er forsørgerenes inntekt som legges til grunn. Høringsnotat med forslag til lovtekst er lagt ut på departementets hjemmeside på følgende adresse: Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Ane Berge Tobias NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

27 Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsintansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til innen mandag 23. februar Det kan ikke påregnes utsatt høringsfrist. Av hensyn til departementets behov for gjenbruk av tekst er det ønskelig å ikke motta uttalelsene som skannede PDF-filer. Med hilsen Matias Nissen-Meyer (e.f.) avdelingsdirektør Ane Berge Tobias seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: liste over høringsinstanser Vedlegg: Liste over høringsinstanser Side 2

28 Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Aktive Foreldre Alle landets ikke-kommunale barnehager Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Barneombudet Brønnøysundregistrene Datatilsynet Delta Husbanken Espira Fagforbundet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for barnehager Foreldreutvalget for grunnskolen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handikappede Barns Foreldreforening Human-Etisk Forbund Høyskoler IKO - Kirkelig pedagogisk senter Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Kanvas Kirkens arbeidsgiverorganisasjon Kommunalansattes fellesorganisasjon Konkurransetilsynet KS Kvinnefronten Landsorganisasjonen i Norge Lederne Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen Lokalstyre Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Norges Bygdekvinnelag Norges Handikapforbund Norges Kvinne- og familieforbund Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd Side 3

29 Norsk Montessoriforbund Norsk senter for barneforskning (NOSEB) Norsk studentunion Norske Samers Riksforbund Næringslivets hovedorganisasjon Private barnehagers landsforbund REFORM -ressurssenter for menn Samediggi/Sametinget Samisk Høgskole - Sámi allaskuvla Statistisk sentralbyrå Steinerbarnehagene i Norge Studentenes Landsforbund Sysselmannen på Svalbard Statped Trygge barnehager A/S Tvillingforeldreforeningen Unge Funksjonshemmede Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og Universitetene Universitets- og høgskolerådet Utdanningsforbundet Velferdsforskningsinstituttet Virke Side 4

30 Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Høringsnotat om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Innledning Bakgrunn Gjeldende rett Regulering av foreldrebetaling i andre nordiske land Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling

31 1. Innledning Regjeringen legger vekt på at barnehagene skal være tilgjengelig for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomi. I Sundvolden-plattformen fastslår regjeringen at det skal innføres en bedre sosial profil på foreldrebetalingen for barnehage, og at regjeringen vil legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom differensiert foreldrebetaling. I Innst. 14 S ( ) uttales følgende: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin budsjettavtale ber regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett å vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og med barn i barnehage. Flertallet er opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et godt virkemiddel som bør innføres raskt. I Prop. 1S ( ) står følgende: Regjeringa vil også innføre ein betre sosial profil på foreldrebetalinga i barnehagen, og foreslår å løyve 112 mill. kroner til å innføre eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familiar med låg inntekt. Ordninga sikrar at foreldrebetalinga per år for ein heiltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjere 7 pst. av den samla person- og kapitalinntekta til familien. Departementet tek sikte på ikraftsetjing 1. august Forslaget vil medverke til at fleire får moglegheit til å nytte tilbodet om barnehageplass. Regjeringa legg til grunn at den auka løyvinga kjem i tillegg til dei ressursane kommunane allereie brukar på moderasjons- og fritaksordningar, slik at barnefamiliane får tilsvarande eller høgre moderasjon enn dei har i dag. Forslag om endringar i forskrift om foreldrebetalinga i barnehagen vil bli sendt ut til høyring hausten I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig folkeparti er det enighet om at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre 6 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt, og at ikraftredelsestidspunkt for ordningen skal være 1.mai Det er i Innst. 2 S ( ) Tillegg 1 foreslått å bevilge ytterligere 123 mill. kroner utover regjeringens forslag på 112 mill. kroner i Prop. 1 S ( ). Det vil si at det totalt er foreslått å bevilge 235 mill. kroner i 2015 for å dekke kommunenes utgifter knyttet til innføring av denne ordningen. Helårseffekten i 2016 er 384 mill. kroner. For å følge opp Sundvolden-plattformen, og regjeringens og samarbeidspartienes budsjettforslag, legger Kunnskapsdepartementet med dette frem forslag til endring i forskrift av 16. desember 2005 nr om foreldrebetaling i barnehager. Departementet tar forbehold om budsjettmessig dekning. De foreslåtte endringene gir et nasjonalt minstekrav til reduksjon i foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. Forslaget regulerer kommunens ordning for reduksjon, med nasjonalt fastsatte prosentsatser for maksimal andel av kapital- og personinntekt som skal brukes på foreldrebetalingen. I samsvar med Innst. 2 S ( ) Tillegg 1 tar departementet sikte på ikraftsetting 1. mai Forslaget regulerer kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetalingen. Ordninger utenfor kommunens betalingssystem for barnehageplass, berøres ikke av forslaget til endringer i forskriften. 2

32 2. Bakgrunn I barnetilsynsundersøkelsen (BTU) fra 2010 ble foreldrenes faktiske utgifter til barnehage undersøkt. Undersøkelsen viste at lavinntektsfamiliene brukte 12 pst. av inntekten etter skatt på utgifter til barnehage. Tilsvarende tall for øvrige husholdninger var 5 pst. I undersøkelsen Åpne barnehager i Norge: Organisering, bruk og betydning (2014) utført av Trøndelag Forskning og Utvikling finner man at noen brukere av åpen barnehage ønsker å benytte seg av ordinær barnehageplass, men opplever det som for dyrt. Dette gjelder særlig hjemmeværende foreldre som ufrivillig står utenfor arbeidsmarkedet. Barnehagelovutvalget vurderte forskrift om foreldrebetaling i barnehager i NOU 2012:1 Til barnas beste. Utvalget påpekte at det var for stor variasjon i kommunenes praktisering av moderasjonsordningene. Det var bekymret for at det var reglene i sosialtjenesteloven og barnevernsloven som ga familiene reduksjon i foreldrebetalingen, og ikke regelverket gitt med hjemmel i barnehageloven. Utvalget stilte spørsmål ved om en slik ordning ivaretar alle behovene i en kommune. Dette med bakgrunn i at det kan antas at vedtak etter annet lovverk enn barnehageloven verken vil eller skal omfatte mange familier. Mange familier med sterkt behov for moderasjon vil derfor ikke kunne nyttiggjøre seg barnehageplass når kommunen ikke har en egen form for inntektsgradering. Utvalget mente videre at det bør være et mål at det nasjonalt er likeverdige moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier, men at lokale variasjoner i levekostnadene for barnefamilier i ulike deler av landet ikke gjør det ønskelig å utarbeide en felles nasjonal inntektsgradering. For å tydeliggjøre at kommunen skal gi reelle reduksjoner til disse gruppene, foreslo utvalget at forskriftens bestemmelser om moderasjoner skulle flyttes til loven. Videre foreslo utvalget at det bør defineres et minstebeløp for når familiene skal få betalingsfritak, samt veiledende nasjonale satser for inntektsgradering. Statistisk sentralbyrå publiserer årlig en undersøkelse om foreldrebetalingen i barnehagene. Undersøkelsen publisert i juni 2014 viser at om lag 24 pst. av kommunene opererer med et system med inntektsgradering for foreldrebetalingen. De resterende kommunene oppgir at de ikke har betalingssatser som er differensiert etter inntekt. Mange av disse kommunene har ulike ordninger innenfor og utenfor sitt eget betalingssystem, som friplasser eller en reduksjon i foreldrebetalingen etter en skjønnsmessig vurdering. 15 pst. av kommunene oppgir at de ikke har noen form for inntektsgradert foreldrebetaling utover søskenmoderasjon. Undersøkelsen viser også at den gjennomsnittlige månedssatsen for et barn med fulltidsopphold i kommunal barnehage var kroner. Dette gjelder for husholdninger med brutto årsinntekt på kroner. Tilsvarende tall for husholdninger med brutto årsinntekt på kroner og kroner var henholdsvis kroner og kroner. I disse beløpene er kostpenger og tilleggsutgifter fjernet, så langt de kan identifiseres. I Riksrevisjonens undersøkelse om barnefattigdom (Dokument 3:11 ( )) er et av hovedfunnene at flere barn enn tidligere vokser opp i lavinntektsfamilier, 8 pst. av alle barn i 2012 mot 5 pst. av alle barn i I rapporten påpekes manglende deltagelse i arbeidslivet som den viktigste årsaken til lavinntekt. Deltagelse i arbeidslivet er derfor viktig for å bekjempe fattigdom, herunder barnefattigdom. Både internasjonal og norsk forskning viser at mødrenes arbeidstilbud påvirkes av prisreduksjoner i foreldrebetalingen 1. 1 Hardoy. I., Schøne. P. (2010) Kan billigere barnehage øke kvinners arbeidstilbud? Søkelys på arbeidslivet 04/2010. Kornstad. T., Thoresen. T. (2003) Barnehageforliket effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling. Økonomiske analyser 5/

33 3. Gjeldende rett En vurdering av hvordan søskenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling kan gjøres regelstyrt, inngikk som et element i barnehageforliket, jf. St. meld. nr. 24 ( ) og Innst. S. nr. 250 ( ). Barnehageforliket forutsatte at det fra 1. mai 2004 skulle innføres en ordning med maksimalpris i foreldrebetalingen. Det ble fattet vedtak om en ny bestemmelse i barnehageloven som gir hjemmel til å gi forskrifter om foreldrebetaling. I tillegg til innføring av ordning med maksimalpris, ga komitéinnstillingen føringer om regler for moderasjonsordninger: Komiteen viser til at lavere foreldrebetaling gjennom økte overføringer og en ordning med makspris gjør behovet for inntektsgradert foreldrebetaling mindre. Etter komiteens syn skal alle kommuner likevel ha ordninger som kan tilby barnefamilier med dårligst betalingsevne en moderert eller gratis barnehageplass på heleller deltid. Det forutsettes at ordningene er minst like gode som i dag. Det vises til dagens muligheter for friplass med hjemmel i særlovgivningen (sosialtjenesteloven og barnevernloven.)... Komiteen går inn for å gi departementet den nødvendige hjemmel for å gjennomføre regulering av foreldrebetaling. Foreldrebetaling i barnehager er regulert i forskrift om foreldrebetaling i barnehager, som er gitt med hjemmel i barnehageloven 15. Kommunens plikt til å ha moderasjonsordninger omtales i forskriften 3, tredje ledd: Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetalingen. Bestemmelsen er generelt formulert, med utgangspunkt i vilkårene om kommunens plikt til å tilby ordning til familier med lavest betalingsevne. Ordningen som kommunen forpliktes til å ha, skal gi reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Det er opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger for slike ordninger. Det presiseres i høringsnotat av 23. desember 2003 om utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehager, at ordningene også skal omfatte de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Ordninger for fritak for foreldrebetaling (friplasser) har kommunen også gjennom øvrig regelverk. I høringsnotatet av 23. desember 2003 vises det blant annet til friplass med hjemmel i barnevernloven. Tilbyr kommunen friplass til familier med lavest betalingsevne, fattet med vedtak etter øvrig regelverk, oppfyller kommunen plikten til å gi fritak for foreldrebetaling etter forskrift om foreldrebetaling i barnehager. 3.1 Kommunen plikter å ha ordninger som gir reduksjon i foreldrebetalingen. Kommunen har plikt til å tilby ordning som gir reduksjon i foreldrebetalingen. Forskriften 3 fastsetter ikke innholdet i ordningen som den pålegger kommunen å tilby. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre hvor stor reduksjon som gis. Kommuner kan i dag tilby liten reduksjon i foreldrebetalingen og likevel oppfylle kravet etter forskriften. I departementets rundskriv F 08/2006 er det uttalt at kommunene bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert betaling. En slik ordning bør ha minimum to satser slik at barnefamilier med lavest betalingsevne blir definert. Ordlyden i forskriften 3 oppstiller imidlertid ikke en plikt til å tilby slik inntektsgradert foreldrebetaling. Kommunen er kun pliktig å tilby en ordning som gir reduksjon i foreldrebetalingen. 3.2 Barnefamilier med lavest betalingsevne Målgruppen som kommunen i dag har plikt til å tilby ordning for reduksjon i foreldrebetalingen, er barnefamilier med lavest betalingsevne. Regelverket omtaler ikke 4

34 hvem som skal regnes som barnefamilier. Det er opp til den enkelte kommune å definere hvilke familier som faller inn under begrepet, og videre hvordan dette skal defineres når for eksempel foreldre har delt omsorg for barn i barnehage. Dette skal videre ses i sammenheng med vilkåret om lavest betalingsevne. Regelverket omtaler ikke hva som skal regnes som lavest betalingsevne. Definisjonen av lavest betalingsevne, herunder inntektsgrunnlaget som skal legges til grunn ved beregningen, skal også fastsettes i den enkelte kommune. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer med dette ikke hvor stor reduksjon kommunen skal gi, og heller ikke hvilke familier som skal tilbys reduksjon. 4. Regulering av foreldrebetaling i andre nordiske land 4.1 Svensk rett I Sverige er det ordning med maksimal avgift ( maxtaxa ) for foreldrebetaling i barnehager. Den er satt som en maksimal prosentandel av foreldrenes inntekt, og utgjør 3 pst. for det første barnet, 2 pst. for det andre og 1 pst. for det tredje. Fjerde barn er gratis. Det er frivillig for kommunene å ha en slik ordning. Kommuner som har ordningen for maksimal foreldrebetaling, har rett til statstilskudd som skal kompensere for inntektstap, og kan også søke om statsbidrag til kvalitetssikrende tiltak. Alle kommuner i Sverige har innført slik maksimalavgift/betaling. 4.2 Dansk rett Ved plass i dagtilbud skal kommunen gi et tilskudd på minimum 75 pst. av utgiftene til plassen såkalt grunntilskudd. Beregningen skjer på bakgrunn av enten de samlede utgifter for den enkelte daginstitusjon, eller på grunnlag av de gjennomsnittlige samlede utgifter for daginstitusjoner av samme type i kommunen. Utover grunntilskuddet gis også friplasstilskudd, søskentilskudd, behandlingsmessig tilskudd og sosialpedagogisk tilskudd. 4.3 Finsk rett I Finland er det fastsatt maksimalpris for foreldrebetaling i barnehager. Avgiften for heldagsbarnehage kan maksimalt være 283 euro i måneden per barn. 5. Departementets vurderinger og forslag Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, og legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom differensiert foreldrebetaling. Dette fremheves også i samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det fastsettes at partiene er enige om at..det utarbeides en tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier (jf. felles representantforslag) og differensieringen av foreldrebetaling i barnehager og SFO økes. Dagens forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer ikke hvor stor reduksjon kommunen skal tilby, og heller ikke hvilke familier som skal tilbys reduksjon. Regelverket legger opp til stor grad av kommunalt skjønn når det gjelder valg av, og innhold i, ordningene for reduksjon i foreldrebetalingen. I dag er det derfor stor kommunal variasjon i ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen. Hvem som tilbys slike ordninger, og videre hvor stor reduksjon som gis, varierer fra kommune til kommune. Flere kommuner gir ingen eller lav reduksjon i foreldrebetalingen. Departementet vurderer også at inntektsgrensen er uforholdsmessig lav i flere av kommunene som har inntektsgraderte satser for rett til reduksjon. Departementet vurderer derfor at det er et behov for endring i forskrift om 5

35 foreldrebetaling i barnehager, slik at regelverket i større grad sikrer en reduksjon av en viss størrelse til de med lavest inntekt, og slik sikrer en bedre sosial profil på foreldrebetalingen. Departementet foreslår en nasjonal regulering av kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetaling, der kommunen forpliktes til å ha inntektsgradert foreldrebetaling. Det foreslås at det i forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsettes en maksimal prosentsats av inntekt som skal brukes på foreldrebetaling. Ordningen for reduksjon skal være søknadsbasert på tilsvarende måte som dagens ordninger, og det foreslås at det skal søkes for ett år av gangen. Dokumentasjonen fra foreldre som søker om reduksjon i foreldrebetalingen, skal være siste års selvangivelse. Endringene som foreslås vil omfatte både kommunale og ikke-kommunale barnehager, tilsvarende ordningene etter gjeldende regelverk. Forslaget regulerer kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetalingen. Ordninger utenfor kommunens betalingssystem for barnehageplass, eksempelvis ordninger for friplass med hjemmel i barnevernloven, berøres ikke av forslaget til endringer i forskriften. Departementets forslag til kommunens ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen bør ses i sammenheng med at maksimalpris for foreldrebetaling og søskenmoderasjon er nasjonalt regulert, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager 1 og 3 første ledd. Formålet med ordninger for reduksjon i foreldrebetaling for familier med lav inntekt, tilsier at også dette reguleres nasjonalt. Departementet vurderer det som tungtveiende at forslaget medfører at kommunens praktisering av regelverket blir mer forutsigbart for målgruppen, og med lik praktisering uavhengig av hvilken kommune aktuelle foreldre er bosatt i. Forslaget innebærer at foreldrebetalingen skal tilsvare en maksimal andel av inntekten med fastsatt maksimalpris som et øvre tak. Kostpenger betales ekstra som i dag. Forslaget viderefører også dagens regler for søskenmoderasjon. Foreldrebetalingen for en heltidsplass per år i barnehage (dvs. 11 måneder) vil da settes til høyest å være 6 pst. av inntekten for første barn, men skal ikke overstige maksimalprisen fastsatt av Stortinget. For andre og tredje/flere barn er foreldrebetalingen hhv. 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen for første barn, slik at den gir tilsvarende reduksjon for søsken som gitt gjennom gjeldende regulering av søskenmoderasjon. Forslaget viderefører også dagens regler for betaling av deltidstilbud, slik at foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud, jf 2 i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Departementet vil også presisere at kommuner står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn departementets forslag, og forslaget til endringer i regelverket vil ikke være til hinder for at kommuner kan gi reduksjon utover det som fastsettes i ny bestemmelse. Kommunene må følge det foreslåtte systemet for ordning for reduksjon i foreldrebetaling, men står altså fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det departementet fastsetter, eller tilby friplasser. Forslaget sikrer familier med lav inntekt en lav betaling for en barnehageplass, og at ingen bruker mer enn 6 pst. av inntekten sin på en heltidsplass i barnehage. Samtidig gir ikke forslaget høye marginalskattesatser ved en eventuell økning i foreldrenes inntekt, siden man betaler en andel av inntekten sin. Dersom man hadde hatt ulike betalingssatser for ulike inntekter, ville en familie fått høy marginalskattesats idet den kom over i en annen inntektsgruppe og dermed fikk et hopp i foreldrebetalingen for barnehageplassen. Forslaget stimulerer dermed både til økt barnehagedeltakelse og redusert barnefattigdom gjennom økt yrkesaktivitet. Dette er i tråd med regjeringens ønske om å redusere barnefattigdommen i Norge. Foreldrene som har rett til en reduksjon i foreldrebetalingen med denne ordningen, får det basert på at de har lav inntekt, og ikke lav betalingsevne som tidligere. I mange tilfeller vil 6

36 dette være samme målgruppe, men ved å kun se på inntekter, forenkles dokumentasjonskravet til søkeren og behandlingen i kommunene. Departementet har vektlagt at ordningen for reduksjon i foreldrebetalingen skal være så enkel som mulig å administrere for kommunen, og at ordningen på samme tid skal være enkel og tilgjengelig for foreldrene. En nasjonal regulering av ordningen innebærer mindre rom for kommunal skjønnsutøvelse i praktiseringen av forskriften. Ved at alle får lik rett til reduksjon i foreldrebetalingen, sikrer forslaget økt forutsigbarhet og likebehandling av de aktuelle familiene. Det foreslåtte regelverket for reduksjon i foreldrebetaling vurderes som enklere enn det eksisterende for kommunen å administrere, med tilsvarende enklere og mer standardisert saksbehandling. Forslaget vil også kunne bidra til et mindre antall klagesaker i kommunen, ved at kommunens plikt til å gi reduksjon er klarere definert. Departementet har fått innspill om at det for noen familier kan oppfattes som stigmatiserende å søke om reduksjon i foreldrebetalingen. Departementet vurderer at foreslåtte nasjonale regulering, og tilsvarende standardiserte saksbehandling i kommunene, kan bidra til mindre stigmatisering ved at det ikke legges opp til en lokal skjønnsmessig vurdering. Dette bidrar også til at det er enklere for foreldrene å vite hvilke rettigheter de har knyttet til foreldrebetalingen. På denne bakgrunn foreslår departementet at forskrift om foreldrebetaling 3 endres slik at det fastsettes en nasjonal prosentsats for maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling, med den fastsatte maksimalprisen som en øvre grense. Kommunene plikter, som et minimum, å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende denne satsen. 5.1 Målgruppen for reduksjon i foreldrebetalingen For å nå ønsket målgruppe for reduksjon i foreldrebetalingen, må det fastsettes hvilke personers økonomi og hvilke deler av personenes økonomi som skal regnes med (inntektsgrunnlag), samt hvor innslagspunktet for å ha rett på moderasjon skal være. Målgruppe etter gjeldende regelverk er barnefamilier med lavest betalingsevne. Ettersom betalingsevne er et uttrykk for likviditet, må både utgifter og inntekter omfattes for å vurdere om en familie har lav betalingsevne. Det betyr at når kommunen skal gjøre en betalingsevnevurdering, må den se på alle inntektene til familien, herunder stønad(er) som familien mottar etter øvrig regelverk, og alle betalingsforpliktelsene familien har. I praksis kan det se ut som om mange kommuner i dag vurderer familienes betalingsevne kun etter hvilken inntekt familien har, dette ut fra en forutsetning om at lav inntekt automatisk betyr lav betalingsevne. Departementet foreslår å endre forskriften 3, tredje ledd, fra å omfatte familier med lavest betalingsevne til at det er den samlede kapital- og personinntekten som skal utgjøre inntektsgrunnlaget. Foreldrebetalingen for en heltidsplass i barnehage per år kan maksimalt utgjøre 6 pst. av dette. Maksimalprisen som regjeringspartiene og samarbeidspartiene har foreslått fra 1. mai 2015, er for første barn kr per måned ( kroner i året med 11 betalingsmåneder). Dette betyr at de med en samlet kapital- og personinntekt opp til kroner vil ha rett på en reduksjon i foreldrebetalingen. Tabellen under illustrerer hva foreldrebetalingen for en heltidsplass vil være per måned for første, andre og tredje barn ved noen gitte inntekter med denne forskriftsendringen og at 7

37 maksimalprisen blir satt til kroner per måned. Vi framhever at det vil være en unik betaling for alle inntekter, noe som forhindrer høy marginalskattesats ved en eventuell økning i inntekt. Kapital- og personinntekt Foreldrebetaling første barn Foreldrebetaling andre barn Foreldrebetaling tredje barn Inntektsgrunnlag For å fastsette målgruppens inntektsgrunnlag, må det fastsettes hvilke inntekter som skal tas med i kommunens beregning, herunder hvilke inntekter som skal tas med når foreldrene ikke bor sammen. I forslaget vil inntektspostene som skal tas med, fastsettes i forskrift. Departementet foreslår at det er familiens samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel 12, som skal legges til grunn i behovsprøvingen. Både kapitalinntekt og personinntekt kan gjenfinnes på selvangivelsen, som er lett å bruke som dokumentasjonsgrunnlag. Kapitalinntekter (renter, leieinntekter, utbytte m.m.) er som hovedregel, på lik linje med inntekter fra arbeid og lignende, likvide midler som kan brukes til løpende finansiering av livsopphold. En inkludering av kapitalutgifter vil føre til forskjellsbehandling av familier som leier bolig sammenlignet med familier som eier bolig med boliglån. Familiene som eier med boliglån vil ha høyere kapitalutgifter til boliglån, og dermed krav på mer moderasjon enn de som leier bolig, gitt at alt annet er likt. Departementet har derfor foreslått å inkludere kapitalinntekter, og ikke kapitalutgifter i inntektsgrunnlaget. Bruk av brutto kapitalinntekt og personinntekt som grunnlag, vil balansere ønsket om å utforme en enkel, men samtidig treffsikker ordning. Ordningen vil være søknadsbasert. Familier med lav kapital- og personinntekt vil derfor ikke automatisk falle innunder ordningen, men vil ha rett til å få en reduksjon dersom de søker om dette. Dokumentasjonskravet for den som søker om reduksjon er siste års selvangivelse. Departementet vurderer at det er viktig at søkeprosessen er enkel slik at de som har rett til en reduksjon ikke hindres av en vanskelig søkeprosess. I utredningsfasen har departementet fått innspill om at krevende søkeprosesser, og lokal vurdering av inntektsgrunnlaget, kan oppfattes som stigmatiserende, og at mange familier av den grunn ikke søker om moderasjon. Departementet vurderer at en enkel søkeprosess kan bidra til å motvirke dette. I de tilfeller der foreldrene ikke bor sammen, må det gjøres en vurdering av om begge foreldrenes inntekter skal inkluderes i behovsprøvingen. Det oppstår også et spørsmål om inntekter til en eventuell ny samboer/ektefelle skal tas med. Det vil være to ulike alternativer som kan legges til grunn i kommunens inntektsberegning; enten at det er husholdningens inntekt som legges til grunn, eller at det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. I de tilfeller hvor barnet bor med begge foreldrene, vil det i praksis ikke medføre noen forskjell om det er husholdningens eller forsørgernes inntekt som legges til grunn. 8

38 Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på valg av beregningsgrunnlag, og velger derfor å høre begge alternativer Inntektsgrunnlag basert på husholdningens inntekt Dersom husholdningens inntekt legges til grunn ved behovsprøvingen, vil det si at det er inntekten til de voksne der barnet bor som tas med i beregningsgrunnlaget, uavhengig av om de er foreldre til barnet eller ikke. Dersom foreldrene er separert eller skilt, eller bor alene, er beregningsgrunnlaget husholdningens inntekt. Ved delt omsorg der barn bor fast hos begge foreldre, beregnes betalingen ut i fra inntekten til husholdningen der barnet er folkeregistrert. Inntektsgrunnlag basert på husholdningens inntekt er i tråd med dagens regler om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen. Begge foreldrene har etter barneloven ansvar for å bidra til forsørgelsen av barnet. Ved å se på husholdningens inntekt, vil i de tilfeller foreldrene ikke bor sammen, bare inntekten til den av foreldrene som barnet er folkeregistrert hos, inngå i beregningen av foreldrebetalingen. I tillegg medregnes inntekten til eventuelt ny ektefelle/samboer som ikke har forsørgeransvar for barnet. I den nærmere definisjonen av husholdning, har departementet valgt å likestille personer som er gift og personer som er samboende med barnets foreldre. Det legges til grunn at det ikke er særlige forskjeller i hvordan disse to ulike familiesammensetningene disponerer sin økonomi. Forutsetningen er at samboerforholdet er av varig karakter. Dette er i samsvar med øvrig regelverk. Departementet foreslår at som en husholdning regnes gifte, registrerte partnere og samboende. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 måneder de siste 18 måneder eller har felles barn. I de tilfeller der barn bor fast hos begge foreldre, for eksempel en uke hos hver, beregnes oppholdsbetalingen ut fra inntekten i husholdningen der barnet er folkeregistrert. Etter hva departementet erfarer, er det allerede i dag flere kommuner som bruker en form for husholdningsprinsipp i deres ordninger for reduksjon i foreldrebetaling. At det er husholdningens inntekt som skal legges til grunn ved inntektsberegningen, berører ikke lovregulert forsørgelsesplikt etter andre regelverk (eksempelvis har samboere ikke gjensidig forsørgelsesplikt, og ektefeller har ikke plikt til å forsørge ny ektefelles særkullsbarn), men bygger på hensynet til at andre personer enn de med formelt forsørgeransvar også kan ha en faktisk forsørgerrolle overfor barnet. Foreldre som har ny ektefelle/samboer som tilhører samme husholdning, vil ha fordelen av å dele fellesutgifter med en annen voksenperson og i mange tilfeller også få hjelp til forsørgelse og omsorg for barnet. Dersom husholdningens samlede kapital- og personinntekt legges til grunn, vil ikke økonomien til den forelderen som barnet ikke bor sammen med inkluderes i inntektsberegningen og heller ikke eventuelle barnebidrag. Departementet ser at dette kan gi et upresist inntektsgrunnlag dersom denne forelderen bidrar til barnets forsørgelse. Det kan imidlertid også være tilfeller der den forelderen barnet ikke bor sammen med, ikke bidrar og det ikke utbetales bidragsforskudd. I slike tilfeller gir modellen et riktig inntektsgrunnlag. Det blir dermed en avveining mellom å sikre at ordningen treffer alle familier/husholdninger som trenger det og å unngå at det er noen familier som i prinsippet har så høye inntekter at de ikke burde falt inn under ordningen. Departementet understreker at forslaget til ny ordning for reduksjon i foreldrebetaling fortsatt vil være søknadsbasert. Foreldre som etter forskriften har rett til en reduksjon vil ikke automatisk få det, men må søke kommunen om dette. 9

39 Barnebidrag skal tilkomme barnet og skal ikke brukes til annet enn forsørgelse av barnet. Barnebidraget kan derfor ikke betraktes som inntekt. Departementet ber særlig om innspill på om barnebidrag i denne sammenheng bør legges til husholdningens inntekt ved kommunens beregning av foreldrebetaling, og hvordan dette eventuelt best kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for den som søker og i kommunens saksbehandling Inntektsgrunnlag basert på forsørgernes inntekt Dersom forsørgernes inntekt legges til grunn ved inntektsberegningen, vil det si at det er foreldrenes inntekt som tas med i beregningsgrunnlaget, uavhengig av om de bor sammen eller ikke. Alternativet vektlegger forsørgerplikten som foreldre har, og legger derfor til grunn at det er foreldrenes inntekt som skal utgjøre inntektsgrunnlaget, også der hvor barnet ikke bor sammen med begge foreldrene. Ordningen med barnebidrag og bidragsforskudd i de tilfeller der den ene forelderen ikke betaler bidrag, taler for at begge foreldrenes inntekt skal ligge til grunn, uavhengig av om de bor sammen eller ikke. Dokumentasjonskravet vil være siste års selvangivelse til begge foreldrene. Der foreldrene ikke bor sammen og samarbeidet er dårlig, kan dette i noen tilfeller gjøre søkeprosessen svært krevende for den forelderen som søker. Å legge til grunn forsørgernes inntekt ved inntektsberegningen ivaretar ikke hensynet til at ny ektefelle/samboer kan ha en faktisk forsørgerrolle for barnet og bidra økonomisk til husstanden ved å bidra til fellesutgifter, samt forsørgelse og omsorg for barnet. Departementet vurderer derfor at inntekten til eventuell ny ektefelle/samboer i de tilfeller foreldrene til barnet ikke bor sammen, uansett bør inngå som en del av i inntektsgrunnlaget. Dette vil bidra til økt administrasjonsbyrde for kommunene i behandlingen av søknader. Etter departementets vurdering, vil en slik inkludering av samboer/ektefelles bidrag til husholdningen kunne håndteres som et flatt påslag som er uavhengig av inntekt. Det betyr at det ikke tas hensyn til den faktiske inntekten til ny ektefelle/samboer. Dette kan gi et uforholdsmessig stort påslag i de tilfeller der ny ektefelle/samboer har lav inntekt. Dersom en andel av inntekten til ny ektefelle/samboer skal inngå i inntektsgrunnlaget, gir det økte dokumentasjonskrav for søkeren og økt saksbehandling for kommunen. Departementet ber om innspill på hvordan en inkludering av ny ektefelle/samboers bidrag til økonomien kan fastsettes: Om det bør være et flatt påslag, en andel av inntekt eller om den nye ektefelle/samboers inntekt skal legges til grunn i sin helhet. Om påslaget bør beregnes for ny ektefelle/samboer der barnet bor og/eller også eventuell samværsforelder, og videre om et slikt påslag bør fastsettes nasjonalt eller i den enkelte kommune Administrasjon for kommune og foreldre Forslaget til ny ordning for reduksjon i foreldrebetaling vil fortsatt være søknadsbasert. Foreldre som har rett til en reduksjon, vil ikke få det automatisk, men må søke til kommunen. Ved valg av kapital- og personinntekt som inntektsgrunnlag, foreslår departementet at dokumentasjonskravet skal være siste års selvangivelse. Dersom husholdningens inntekt legges til grunn ved inntektsberegningen, vil dokumentasjonskravet være siste års selvangivelse til forelder og denne forelderens eventuelt nye samboer/ektefelle i den husholdningen der barnet bor/er folkeregistrert. Dersom forsørgers inntekt legges til grunn, vil dokumentasjonskravet være siste års selvangivelse til begge foreldrene, uavhengig av om de 10

40 bor sammen eller ikke. Der foreldrene ikke bor sammen og samarbeidet er dårlig, kan dette i noen tilfeller gjøre søkeprosessen svært krevende for den forelderen som søker. Dersom foreldrene bor sammen, vil ikke valg av om det er husholdningens eller forsørgers inntekt som legges til grunn, utgjøre noen praktisk forskjell. Departementet vektlegger at ordningen skal være så enkel som mulig å administrere for kommunen, og at ordningen skal være enkel og tilgjengelig for foreldrene. Dette hensynet må veies opp mot andre hensyn ved endelig utforming av en ny ordning. Departementet foreslår at foreldre må søke om reduksjon i foreldrebetaling for et barnehageår av gangen. Det sikrer at opplysninger i dokumentasjonen er oppdaterte, og at foreldrebetalingen reflekterer eventuelle endringer i inntekt. Kommunen slipper å etterprøve og etterspørre oppdatering av inntektsopplysninger, endringer i husholdningen og lignende. Søknadsbehandlingen er relativt enkel og standardisert for kommunen, og departementet anser at det vil medføre lite merarbeid å måtte behandle søknader hvert år. Eventuelle klager til kommunen på foreslåtte ordning for reduksjon i foreldrebetaling, skal omfattes av kommunens klageordning som i dag følger av forvaltningsloven 28. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 5 oppstiller at fastsetting av foreldrebetaling kan påklages til fylkesmannen. Bestemmelsen gir klageadgang på fastsettelse av foreldrebetaling utover maksimalprisen. Kommunens moderasjonsordninger eller vedtak om redusert foreldrebetaling etter foreslåtte endringer i forskriften om foreldrebetaling, omfattes ikke av fylkesmannens klagebehandling etter 5. Klageadgangen følger derfor av forvaltningsloven 28. At foreslåtte endringer regulerer innholdet i ordningen som kommunen plikter å ha i dag, medfører ikke endringer i foreldrenes klageadgang eller tilhørende klagebehandling i kommunen. Forslaget medfører derfor ingen endring i kommunens klagebehandling Departementet foreslår på denne bakgrunn at dokumentasjonen fra foreldre som søker om reduksjon i foreldrebetalingen, skal være siste tilgjengelige selvangivelse. Videre at det skal måtte søkes om reduksjon i foreldrebetaling for ett barnehageår av gangen. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Regjeringspartiene og samarbeidspartiene har i Innst. 2 S ( ) Tillegg 1 foreslått å bevilge ytterligere 123 mill. kroner utover regjeringens forslag på 112 mill. kroner i Prop. 1 S ( ). Det er derfor totalt i statsbudsjettet for 2015 foreslått å bevilge 235 mill. kroner til kommunene for å finansiere ordningen. I samsvar med Innst. 2 S ( ) Tillegg 1 tar departementet sikte på ikraftsetting 1. mai Helårseffekten i 2016 utgjør 384 mill. kroner. Når det gjelder de administrative konsekvensene, vektlegger departementet at kommunen allerede i dag har et krav om å ha ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen for familier med lavest betalingsevne. Departementets forslag til nasjonal regulering, legger føringer for ordningen som kommunen allerede i dag er forpliktet til å ha. Forslaget innebærer derfor ikke innføring av nye plikter for kommunen. Forslaget legger til grunn en enkel søknadsbehandlingsprosess for kommunene. Etter departementets vurdering vil det være behov for mindre manuell behandling av søknader enn det mange kommuner legger opp til i dag. Forslaget vil ikke medføre økte kostnader til administrativt arbeid for kommunene. 11

41 7. Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3 tredje ledd skal lyde: Kommunen skal ha ordning som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne fritak for foreldrebetalingen. Ved forsørgernes inntekt som inntektsgrunnlag 3 nytt fjerde ledd skal lyde: Kommunen skal ha ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av forsørgernes samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel12, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse. 3 nytt femte ledd lyde: Inntekten til en ny ektefelle eller samboer skal inngå i kommunens fastsettelse av inntektsgrunnlaget etter fjerde ledd. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Alternativt: Departementet fastsetter et påslag for en ny ektefelle eller samboers inntekt, som skal inngå i inntektsgrunnlaget etter fjerde ledd. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste månedene, eller har felles barn. Ved husholdningens inntekt som inntektsgrunnlag 3 nytt fjerde ledd skal lyde: Kommunen skal ha ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel.12, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. Barnebidrag skal inngå i inntektsberegningen. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse. 3 nytt femte ledd skal lyde: 12

42 Som en husholdning etter fjerde ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet. 8. Merknader til forskrift om foreldrebetaling 3 Tredje ledd Viderefører gjeldende regelverk og praksis når det gjelder kommunens ordninger for fritak for foreldrebetaling (friplasser). Fjerde ledd Departementet hører begge alternativer for inntekstberegningen og ber om innspill når det gjelder inntektsgrunnlaget. Departementet ber spesielt om innspill på om barnebidrag skal inngå i inntektsgrunnlaget dersom det er husholdningens inntekt som legges til grunn. Basert på høringsinnspill vil derfor barnebidrag eventuelt fjernes eller settes inn i ordlyden i forslaget til ny 3 fjerde ledd. Kommunens reduksjon i foreldrebetalingen fastsettes som en nasjonal prosentsats for maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling, med den fastsatte maksimalprisen som en øvre grense. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf forskrift om foreldrebetaling i barnehager 1. Kommunen skal tilby inntektsgradert reduksjon slik at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks pst. for første barn, med den fastsatte maksimalprisen som et øvre tak. Kommunene plikter, som et minimum, å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende denne satsen. Ordninger for reduksjon skal fortsatt være søknadsbasert og det søkes for ett barnehageår av gangen. Foreldre søker til kommunen som beregner foreldrebetaling ut i fra husholdningens/forsørgerens inntekt. Dokumentasjonskrav for inntektsberegning er siste års selvangivelse. For andre, tredje eller flere barn skal foreldrebetalingen settes i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, jf forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3 første ledd. Bestemmelsen viderefører dagens søskenmoderasjon, slik at foreldrebetalingen for andre og tredje eller flere barn maksimalt settes til henholdsvis 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen for første barn. Bestemmelsen berører ikke ordninger for fritak og moderasjon etter annet regelverk, og departementet oppfordrer kommunen til å videreføre slike ordninger. Departementet legger til grunn at økt bevilgning kommer i tillegg til midlene som kommunen i dag benytter på moderasjons- og fritaksordninger, slik at barnefamiliene får tilsvarende eller større reduksjon enn de har i dag. Departementet presiserer at bestemmelsen gir en minstestandard for reduksjon. Kommunene står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn prosentsatsen fastsatt i bestemmelsen. Kommunene må følge føringene for ordningen for reduksjon som fastsettes i forskriften, men står fortsatt fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det departementet fastsetter eller tilby friplasser. Femte ledd Departementet hører begge alternativer for inntekstberegningen. 13

43 Departementet etterspør innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer dersom det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. Basert på høringsinnspill vil ordlyden derfor endres i samsvar med høringsinnspillene. Departementet ber om innspill på hvordan en inkludering av ny ektefelle/samboers bidrag til økonomien kan fastsettes: Om det bør være et flatt påslag, en andel av inntekt eller om den nye ektefelle/samboers inntekt skal legges til grunn i sin helhet. Om påslaget bør beregnes for ny ektefelle/samboer der barnet bor og/eller også eventuell samværsforelder, og videre om et slikt påslag bør fastsettes nasjonalt eller i den enkelte kommune. 14

44 Kunnskapsdepartementet PEDAGOGISK VIRKSOMHET Jnr.: 14/ /15 Deres ref: Arknr.: 231 & &13 Kopi: KS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER, INNFØRING AV INNTEKTSGRADERT FORELDREBETALING Høringsbrev datert og høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet behandles i Utvalg for oppvekst og kultur i Ski kommune Ski kommune avgir følgende høringsuttalelse: De forskjellige forholdene kommenteres her punkt for punkt. Ad pkt. 1: Husholdningens eller forsørgernes inntekt som grunnlag for beregning Denne problemstillingen er drøftet inngående i høringsnotatet under hhv. Pkt og på sidene 9 og 10. De alternative forslagene til 3 i forskriften er gjengitt på sidene i høringsnotatet. Her er det gitt en utfyllende drøfting av fordeler og ulemper ved de to alternative ordningene. Rådmannen mener, ut fra den drøftingen som er lagt fram, at alternativet hvor husholdningens inntekt legges til grunn har store fordeler. Med dette menes inntekten til de voksne som barnet bor sammen med, uavhengig av om de er foreldre til barnet eller ikke. Departementet foreslår at som en husholdning regnes gifte, registrerte partnere og samboende. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapsliknende forhold i minst 12 måneder de siste 18 måneder, eller har felles barn. En slik ordning er dekkende for de forskjellige varianter av familieforhold som er vanlige i dag. Videre vil dette være den klart enkleste ordningen å administrere. Barnehagen vil her innhente og legge inn inntektene for de omsorgspersonene som bruker barnehagen daglig, Ved det andre alternativet, forsørgernes inntekt, vil det si at det er foreldrenes inntekt som tas med i beregningsgrunnlaget, uavhengig av om de bor sammen eller ikke. Alternativet vektlegger forsørgerplikten som foreldre har, og legger derfor til grunn at det er foreldrenes inntekt som skal utgjøre inntektsgrunnlaget, også der hvor barnet ikke bor sammen med begge foreldrene. Dette vil være en tungvint ordning, og barnehagen må i så fall innhente selvangivelse fra forsørgere som barnehagen ikke har jevnlig kontakt med. Vi vil også peke på at forsørgere som ikke lenger bor sammen, heller ikke har felles økonomi. Når de to foreldrene ikke lenger bor sammen, har de ofte ikke et tilstrekkelig relevant samarbeidsforhold, og/eller at de bor langt fra hverandre. Det kan således bli vanskelig å skaffe til veie dokumentasjon på inntekt fra den av forsørgerne, som ikke bor sammen med barnet. Skole og barnehage Postadresse: Postboks 3010, 1402 SKI Besøksadresse: Rådhuset, Idrettsveien 8, Ski Kontonr: Org.nr: Telefon: E-post: postmottak@ski.kommune.no

45 Ad pkt. 2: Om barnebidrag bør legges til husholdningens inntekt 2 Barnebidraget er barnets egen inntekt, og dette er ikke skattbar inntekt for foreldrene. Det vil derfor være uheldig å regne denne inntekten med i tillegg til inntektene til de foresatte, som barnet bor sammen med. Rådmannen fraråder derfor at man skal medregne barnebidraget i husholdningens inntekt. Ad pkt. 3: Hvordan inkludering av barnebidrag eventuelt kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for søker og kommunens saksbehandling Dette spørsmålet faller bort hvis barnebidrag ikke skal medregnes i husholdningens inntekt. Hvis det likevel skulle bli slik at barnebidrag skal medregnes, vil det være enkelt å innhente oversikt over dette. Det vil imidlertid kreve en eksplisitt hjemmel i forskriften. Det vil derfor være nødvendig med klarere formuleringer for å kunne innhente dette enn det som ligger inne i høringsutkastet. Ad 4: Utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer, dersom det er forsørgernes inntekt som legges til grunn Departementet etterspør innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer dersom det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. Basert på høringsinnspill, vil ordlyden derfor endres i samsvar med høringsinnspillene. Departementet ber om innspill på hvordan en inkludering av ny ektefelle/samboers bidrag til økonomien kan fastsettes: - Om det bør være et flatt påslag, en andel av inntekt eller - om den nye ektefelle/samboers inntekt skal legges til grunn i sin helhet. - Om påslaget bør beregnes for ny ektefelle/samboer der barnet bor og/eller også eventuell samværsforelder, og videre - om et slikt påslag bør fastsettes nasjonalt eller i den enkelte kommune. Ski kommune mener at hvis alternativet med påslag for ny ektefelle/samboer hele eller delers inntekt blir valgt, vil det være behov for enkle og klare ordninger. Her vil rådmannen peke på to forhold: - Hvis en ny ektefelle/samboers inntekt skal regnes med, må dette kun skje når tidligere ektefelle/samboer ikke lenger er forsørger/medforsørger. - I disse tilfellene vil det være naturlig at hele inntekten som framgår av selvangivelsen, blir medregnet som inntekt, på lik linje med de andre personene som får sin inntekt lagt til grunn for beregning av betalingen. Da vil det gjelde like regler for alle. I tillegg til det som er behandlet ovenfor, vil rådmannen kommentere andre viktige forhold: Søknadsbasert ordning rettighet for foreldrene er omtalt i forslaget med referanse til statsbudsjettet. Om at det er enighet om at foreldrebetalingen skal utgjøre 6 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Videre framgår det at dette gjelder inntekter under kr Rådmannen forstår bruk av ordet skal som at dette er en absolutt rettighet, dvs. at dette skal gjelde alle med inntekt under den fastsatte inntektsgrense. Rådmannen understreker at det vil være barnehagen og barnehageeiers ansvar å få fram informasjon til alle dem dette kan være aktuelt for. Her pekes spesielt forhold på utfordringen ved at det trolig kan være foreldre som ikke får med seg all informasjon til enhver tid. Hvis slik informasjon ikke når fram, vil det være store muligheter for at mange foreldre likevel ikke vil bli omfattet av ordningen.

46 3 Skatteoppgjør i stedet for selvangivelse I høringsnotatet benyttes konsekvent selvangivelse når det gjelder krav til dokumentasjon. Selvangivelsen er imidlertid bare et foreløpig utkast. Det er først når selve skatteoppgjøret foreligger, at den endelige inntekten er fastslått. Dette foreligger som regel i juni, altså i god tid før oppstart av barnehageåret i august. Det burde derfor være mulig å benytte skatteoppgjøret som grunnlag for beregning av inntekt og fastsetting av betaling. I skatteoppgjøret framkommer brutto personlig inntekt under kolonnen Beregningsgrunnlag for inntektsskatt, og ved beregning av barnehagebetaling bør det benyttes det høyeste beløpet her. Forskriften, eller merknader til forskriften, bør inneholde formuleringer på et så detaljert nivå som nevnt her. På denne måten unngår man misforståelser, og man sikrer lik behandling i alle kommuner. Friplasser i barnehagene Departementet foreslår en ny forskriftsbestemmelse om fritak for foreldrebetaling, jf. 3 tredje ledd i forslag til forskrift. Forslaget lyder: «Kommunen skal ha ordning som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne fritak for foreldrebetalingen.» Dette er en endring i forhold til nåværende forskrift, hvor det heter at kommunen skal tilby reduksjon eller fritak for foreldrebetaling (uthevet her). Innføring av en ordning med fritak for betaling er ikke omtalt i det som er gjengitt i høringsnotatet i forbindelse med hva som er vedtatt i statsbudsjettet. Rådmannen mener derfor at man bør vurdere om departementet kan vedta en slik utvidet rettighet, som fritak for betalingen vil være. På den annen side forstår rådmannen forskriftsbestemmelsen om fritak for betaling slik at det skal betales 6 % av inntekten. Hvis familien ikke har skattbar inntekt, men lever av sosial stønad eller studielån, vil inntektsgrunnlaget bli kr 0, og da vil også betalingen bli kr 0. Dette bør være en gangbar tolkning av forslaget til regler. Finansiering av ordningen Det er satt av et beløp i årets statsbudsjett til dekning av kommunenes reduserte inntekter ved innføring av inntektsgradert foreldrebetaling. Beløpet utgjør 384 mill kroner på landsbasis omregnet til helårseffekt i Rådmannen mener at det - på det nåværende tidspunkt - er vanskelig å forutse hvor stort beløp det vil bli behov for til å finansiere ordningen med redusert foreldrebetaling. Man vet ikke hvor mange dette vil gjelde, og heller ikke hvor store beløp reduksjonene vil utgjøre. Rådmannen mener at Ski kommune det bør settes som en forutsetning at kommunenes reduserte inntekter skal kompenseres fullt ut ved overføringer via rammetilskuddet. Økte kostnader og merarbeid for kommunene Kunnskapsdepartementet skriver i høringsnotatet under pkt. 6 på s. 11 bl.a. følgende: Når det gjelder de administrative konsekvensene, vektlegger departementet at kommunen allerede i dag har et krav om å ha ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen for familier med lavest betalingsevne. Departementets forslag til nasjonal regulering, legger føringer for ordningen som kommunen allerede i dag er forpliktet til å ha. Forslaget innebærer derfor ikke innføring av nye plikter for kommunen. Forslaget legger til grunn en enkel søknadsbehandlingsprosess for kommunene. Etter departementets vurdering vil det være

47 4 behov for mindre manuell behandling av søknader enn det mange kommuner legger opp til i dag. Forslaget vil ikke medføre økte kostnader til administrativt arbeid for kommunene. Rådmannen mener at Ski kommune ikke bør slutte seg til en slik beskrivelse. Med den ordningen det legges opp til, og med en grense for inntektsgradert betaling på kr , vil dette omfatte mange familier, og mange flere enn i dag. Dette vil gi stort administrativt merarbeid. Når det ikke ligger økte midler til administrasjon inne i ordningen, vil dette by på store utfordringer.

48 . RAPPORT FRA «LEKSEFRI» FORSØK VED TO SKOLER FRA HØSTEN BØLERÅSEN SKOLE Pkt. Sak 1 Klassetrinn og omfang for prosjektet Etter drøfting med elevrådet våren 2014, ble det bestemt at prosjektet skulle gjennomføres på 7.trinn. Trinnet har tre paralleller med 72 elever. Elevene fikk tilbud om en time leksehjelp 4 dager per uke i 10 uker. Leksetimen ble lagt på slutten av dagen. Vi beregnet en assistent pr 15 elever, og regnet med å bruke 20 timer pr uke. Siden deltakelsen ble såpass begrenset valgte vi underveis også å gi tilbudet til enkelte elever på 5.trinn. Kostnad Skolen beregnet å hente halvparten av timene fra egen ramme høsten Resten skulle finansieres via tilførte midler med kr Samtykke fra foresatte Prosjektet ble tatt opp i FAU og brukerråd. Begge organer stilte seg positive til prosjektet. Brev til foresatte på 7.trinn ble sendt ut etter skolestart. Tilbudet til leksehjelp på trinn er frivillig. Det var derfor naturlig at også tilbudet om prosjekt leksefri ble gjort frivillig for elevene. 2. Evaluering Svært få elever fra 7.trinn ønsket å delta på prosjektet. Bare 5 elever ble påmeldt. Elevene var ikke opptatt av å få gjort leksene på skolen, men ønsket å gjøre leksearbeidet hjemme. Bruken av begrepet «Leksefri» kan nok også ha bidratt til lav oppslutning. Elevene oppfattet at de skulle slippe lekser, mens endringen for dem bare ble at de skulle gjøre leksene på skolen i stedet for hjemme. De aller fleste oppgir å få god hjelp til lekser av foreldrene. Dette stemmer godt overens med resultatene fra elev- og foreldreundersøkelsen. I elevundersøkelsen er score på spørsmål om de får god hjelp hjemme til leksene 4,3 av 5 oppnåelige. På foreldreundersøkelsen er score 4,8 av 5 oppnåelige på spørsmålet om barnet får hjelp til lekser hjemme. Vi oppfordrer foresatte til å engasjere seg i barnas lekser, og ser at foreldrene viser interesse og bidrar til en positiv holdning til skolearbeidene. Siden såpass få elever deltok, ble prosjektet i sin helhet bekostet av Bøleråsen skole. Anne Melsom Rektor, Bøleråsen skole

49 Prosjektrapport - Evaluering av leksefri høsten 2014 Uke trinn Kråkstad skole Forord 5. trinn 2012/13 ved Kråkstad skole besøkte ordfører og drøftet muligheter for leksefri skole. Det er ingen direkte hjemmel i opplæringsloven med forskrifter for å gi lekser, men lekser er av sedvane en del av skolens ordinære aktivitet. Elevene ønsket å se på muligheten for en forlenget skolehverdag hvor man gjorde ferdig skolearbeidet før man avsluttet skoledagen. Det elevene ønsket seg, var lengre skoledag, ikke leksehjelp. Etter dette besøket med påfølgende politisk behandling, ble det vedtatt at elevene skulle få delta i et forsøk med leksefri. Oppstart ble høsten 2014 med samme klasse, nå 7. trinn. Det ble vedtatt ekstra ressurser for å gjennomføre forsøket, utført av assistent/fagarbeider eller liknende. Dette er tilsvarende opplegg knyttet til leksehjelpordning. Omfang Høsten 2014 har elevene utført arbeidet de ordinært skulle utført utenom skoletimene, på skolen, totalt 4 timer pr uke. Prosjektperioden med leksehjelp på Kråkstad har vart i 10 uker. Organisering Det ble gitt ressurser til én assistent fordelt på 35 elever. Lærerne planla opplegget og en viktig premiss var at alle skulle delta og være på skolen i tilleggstiden. Opplegget måtte også være av en slik karakter at det ikke ble krevet undervisning av assistenten. Følgende forutsetninger ble lagt til grunn: alle elevene måtte bli på skolen til tirsdag og torsdag (fire timer ekstra hver uke). Vanlig skole sluttet (i motsetning til ordinære leksehjelptimer der frammøtet er mer frivillig) hver gang la lærerne opp til et fast, tidfestet program: : Spise og lese bok : Gjøre mattelekser (egne lekser i oppgaveboka) : Ulike fagopplegg i to uker (fire ganger): RLE, norsk, engelsk, samfunnsfag, juleforberedelser

50 Hvordan har det fungert? Til tross for solid planlegging, tilrettelegging, kontinuerlige justeringer av opplegg, samtaler med klasser og enkeltelever var det totalt sett mye uro blant elevene. De som sliter med konsentrasjon og med å få gjort lekser hjemme, slet også med dette opplegget. Det ble plagsomt for de rolige, flinke elevene som ville jobbe. De ukonsentrerte fikk totalt sett gjort lite, men de uttaler seg svært positive til prosjektet i evalueringen sin. Litt firkanta kan det oppsummeres slik at de likte å ha leksefri hjemme, men syntes skoledagene ble for lange. På grunn av lite faglig hjelp (1 assistent + 35 elever) måtte arbeidsoppgavene i ekstratimene være kjent for elevene/gjennomgått tidligere i uka. Det stramme opplegget innen hovedfagene som vi opplevde var helt nødvendig for å sikre en viss arbeidsro og faglig forsvarlig framgang førte altså til at det faglige opplegget i resten av uka ble styrt og begrenset i for stor grad. Skal prosjektet forlenges? Vi vil ikke anbefale et lignende opplegg igjen. Den absolutte forutsetningen vi ser er at det må være en voksen tilstede pr. klasse. Da ville et tilbud om lengre skoledag (fire timer til pr. uke) vært et helt annet og reelt tilbud om leksefri skole, men vi forstår selvsagt økonomien i det. Kråkstad skole 26/1-14 Marit Rismyhr Vedlegg: Eksempler på elevvurderinger.

51 Eksempler på elevvurderinger: Vurderingen min av leksefri Jeg synes det var greit å ha leksefri. Jeg har egentlig ikke så mye imot lekser. Det var litt mye bråk i de leksefritimene, men noen ganger var det veldig greit og ikke så mye bråk. Det var ganske deilig å komme hjem og ikke ha lekser, og ha tid til venner og andre aktiviteter uten å tenke og stresse seg over de leksene man må få gjort innen i morgen å levere dem da. Jeg vil gjerne fortsette med leksefri, men jeg vil også ha lekser igjen. For å være ærlig ville jeg ikke ha leksefri i starten, men etter noen gangeer fant jeg ut at det ikke var sånn som jeg tenkte. Dette prosjektet tror jeg var ganske nøye tenkt av lærerne, og har nå blitt til en vane og bli to timer lengere og ikke å ha lekser. Jeg tror at vi elevene ikke har fått gjort like mye skolearbeid som vi hadde fått hvis vi hadde lekser. Hvis dette skal bli sånn at elever ikke har lekser til vanlig må det også være mer enn en lærer for hvert trinn. Vi hadde en lærer som passet på 35 elever og jeg følte det hadde vært fint med en lærer til. Jeg synes det var et bra prosjekt. Jeg er glad for at jeg fikk være med på dette prosjektet. Jeg hadde ikke hatt noe imot å ha leksefri videre, men da burde det bli enda nøyere organisert og klassene med delt klasse burde ha en lærer i A og en lærer i B. EVALUVERING AV LEKSEFRI Positivt Negativt Leksene er ferdig når vi kommer hjem. Det blir litt bråkete. Når vi kommer hjem kan vi slappe av. Jeg synes vi trenger en lærer til. Jeg får bedre hjelp på skolen. Jeg kommer litt sent hjem. Konklusjon Jeg vil ha mer leksefri. Det er supert med leksefri!!!!!

52 5. trinn Engelsk Lesing Regning 53 Oslo 53 Oslo 53 Oslo 51 Ski 51 Ski 51 Ski 51 Akershus 51 Akershus 51 Akershus 51 Rogaland 50 Buskerud 51 Rogaland 50 Buskerud 50 Hedmark 51 Sogn og Fjordane 50 Hedmark 50 Hordaland 50 Hedmark 50 Sør Trøndelag 50 Rogaland 50 Hordaland 50 Telemark 50 Sør Trøndelag 50 Sør Trøndelag 50 Vest Agder 49 Møre og Romsdal 50 Telemark 49 Finnmark 49 Oppland 50 Vest Agder 49 Hordaland 49 Sogn og fjordane 49 Buskerud 49 Møre og Romsdal 49 Telemark 49 Møre og romsdal 49 Oppland 49 Troms 49 Oppland 49 Sogn og fjordane 49 Vest Agder 49 Vestfold 49 Troms 49 Vestfold 49 Østfold 49 Vestfold 49 Østfold 48 Aust Agder 49 Østfold 48 Aust-Agder 48 Finnmark 48 Aust-Agder 48 Finnmark 48 Nord Trøndelag 48 Nordland 48 Nordland 48 Troms 48 Nord Trøndelag 48 Nord Trøndelag 47 Nordland Gjennomsnittlig skår pr. fag / kommune

53 8. trinn Engelsk Lesing Regning 53 Oslo 53 Oslo 53 Oslo 52 Akershus 52 Ski 51 Akershus 51 Ski 51 Akershus 51 Sogn og fjordane 50 Møre og Romsdal 50 Aust-Agder 50 Ski 50 Rogaland 50 Hedmark 50 Buskerud 50 Sogn og fjordane 50 Oppland 50 Møre og Romsdal 50 Troms 50 Rogaland 50 Rogaland 50 Vestfold 50 Sogn og fjordane 50 Troms 49 Aust-Agder 50 Sør Trøndelag 50 Vest Agder 49 Buskerud 50 Troms 50 Vestfold 49 Hedmark 50 Vestfold 49 Aust-Agder 49 Hordaland 49 Buskerud 49 Hedmark 49 Nordland 49 Hordaland 49 Hordaland 49 Oppland 49 Møre og Romsdal 49 Nordland 49 Sør Trøndelag 49 Nordland 49 Nord Trøndelag 49 Telemark 49 Telemark 49 Oppland 49 Vest Agder 49 Vest Agder 49 Sør Trøndelag 49 Østfold 49 Østfold 49 Østfold 48 Finnmark 48 Finnmark 48 Telemark 48 Nord Trøndelag 48 Nord Trøndelag 47 Finnmark Gjennomsnittlig skår pr. fag / kommune

54 9. trinn Lesing Regning 56 Oslo 56 Oslo 55 Akershus 55 Sogn og fjordane 54 Ski 54 Ski 54 Buskerud 54 Akershus 54 Hedmark 54 Rogaland 54 Sogn og fjordane 53 Aust-Agder 54 Sør Trøndelag 53 Buskerud 54 Troms 53 Hedmark 54 Vestfold 53 Hordaland 53 Aust-Agder 53 Møre og Romsdal 53 Hordaland 53 Nord Trøndelag 53 Møre og Romsdal 53 Oppland 53 Nordland 53 Sør Trøndelag 53 Nord Trøndelag 53 Troms 53 Oppland 53 Vest Agder 53 Rogaland 53 Vestfold 53 Telemark 52 Finnmark 53 Vest Agder 52 Nordland 53 Østfold 52 Telemark 52 Finnmark 52 Østfold Gjennomsnittlig skår pr. fag / kommune

55

56

57 Ski svømmeklubb Postboks SKI Ski kommune Driftsavdelingen v/lasse Bakke Postboks SKI Langhus VEDRØRENDE DRIFTSAVTALE MELLOM SKI SVØMMEKLUBB OG SKI KOMMUNE Vi viser til møte mellom Ski svømmeklubb (klubben) og Driftsavdelingen i Ski kommune den , og sender som avtalt over søknad om: 1. endringer i åpningstider på Ski bad og Langhus bad 2. endring i driftstilskuddet Klubben har pr. i dag ca. 80 aktive svømmere og det er foreldrene deres som på dugnad sitter vakt på folkebadene. Av disse er det 16 foreldre som har kompetanse til å greie livredderprøven, og således kan ta ansvarlig-vakter (A-vakt/tilsynsvakt). De har vakt hver 14 dag. De øvrige foreldrene tar kassevakter (K-vakt), og har kun 2 vakter hver seg på et halvt år. Det sier seg selv at dette er en svært ujevn fordeling på dugnadsinnsatsen blant foreldrene. Den største bekymringen for klubben er at den store dugnadsinnsatsen hemmer rekrutteringen av nye medlemmer og bidrar til større frafall. Klubben har også ønske om å være en aktør som kan gi et bredere idrettstilbud til kommunens innbyggere. Det har derfor de siste par årene blitt satset på klubbutvikling, utvikling av svømmeskoletilbudet og tilsatt hovedtrener i 100 % fast stilling. Dette medfører at klubben står overfor flere utfordringer, og nedenfor følger forslag til konkrete løsninger. 1 Endringer i åpningstider på Ski bad og Langhus bad I forbindelse med åpent folkebad stiller klubben med A-vakt, K-vakt og livredder-vakt (L-vakt). L- vaktene lønnes i dag av klubben. Folkebadene er åpne fra mandag til og med lørdag til sammen utgjør dette 20,5 timer pr. uke ekskl. klargjøring og opprydning. Klubben ønsker å stenge folkebadet på Ski bad. Hovedgrunnen er dårlig besøkstall. Gjennomsnittlig besøkende for mandag og torsdag er 8 besøkende pr. dag. Pr. oktober har Ski bad en reduksjon på 348 besøkende sammenlignet med fjoråret. Det sier seg selv at det ikke «bærer seg» økonomisk å holde Ski bad åpent. Se vedlagte statistikk over utviklingen i besøkstall. I stedet for å tilby folkebad på Ski, vil klubben kunne utvide dagens svømmeskoletilbud for voksne og barn. En stengning av Ski bad vil gi mulighet til å øke utleieomfanget til andre idrettslag og organisasjoner, i tillegg til å åpne opp for andre type vannaktiviteter.

58 Klubben ønsker videre å endre åpningstidene ved Langhus bad fra kl til kl Dette fordi det er vanskelig for de foreldre som har vakt å rekke frem til kl på grunn av eget arbeid og reisetid. 2 Endringer i driftstilskuddet På bakgrunn av de utfordringer klubben har knyttet til drift av folkebadene, ser klubben seg nå nødt til å tilsette egen A-vakt. Målet er å redusere dugnadsbelastningen på foreldrene, opprettholde og øke medlemsmassen, samt opprettholde publikums tilgang til folkebadet på et akseptabelt nivå. 79 % av dagens driftstilskudd går allerede til å lønne L-vaktene. Når klubben nå i tillegg må lønne A- vakt, vil dette få konsekvenser for klubbens økonomiske situasjon og drift av folkebadet på vegne av kommunen. Klubben søker derfor om å få økt driftstilskuddet med kr ,- slik at totalt driftstilskudd utgjør kr ,-, jfr. vedlagte kalkyle. Klubben har behov for en rask avklaring og tilbakemelding, ettersom det er nødvendig å finne en løsning for klubbens utfordringer innen årsskiftet. Til slutt ønsker klubben å takke for et godt samarbeid så langt, og håper kommunen kan imøtekomme våre ønsker. Med vennlig hilsen Aina D. Gilje styreleder Ski svømmeklubb Vedlegg: Besøksstatistikk Økonomikalkyle

59

60

61 Kunnskapsdokument en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski

62 Innhold INNLEDNING... 5 Oppsummering FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE Kort forklaring om folkehelsebarometeret Status over folkehelsebarometer for Ski kommune ressurser og utfordringer BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Folkemengde Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre De største innvandrergruppene i Ski Om flyttinger og flyttemobilitet Befolkningsframskriving Forventet levealder OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Husholdningstyper Utdanningsnivå i Ski Andel av husholdningene med lav inntekt Husholdningsinntekt Antall sosialhjelpsmottakere Type boliger i Ski Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper Antall boliger som kommunen disponerer Antall innvilgede startlån Sysselsatte Uførepensjonister Sykefravær Arbeidsledighet Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og sektor Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden Skole Nasjonale prøver Trivselsmålinger i skolen Ski

63 3.20 Spesialundervisning, antall utvikling Særskilt språkopplæring Fullført videregående skole på ordinær tid Barnehagedekning og barnehagemiljø Barnevernstiltak Kriminalitet anmeldte lovbrudd i Ski Vold i nære relasjoner Overdosedødsfall i Akershus FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Omfang av smittsomme sykdommer Drikkevannskvalitet Forekomst av radon Avfall og renovasjon fra privathusholdninger Rekreasjon og friluftsliv Fiskeforvaltningen Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport Frivilligsentral Frisklivssentral Aktiv på Dagtid Valgdeltakelse Omfang av kultur- og idrettstilbud Bruk av bibliotek Besøk på klubbene Bruk av Rådhusteatret Idrettsanlegg Arealressurs SKADER OG ULYKKER Skader og ulykker i veitrafikken Skoleveier Antall hoftebrudd behandlet i sykehus Antall fallulykker i sykehjem Skadeforekomst i skoler og barnehager

64 5.6 Drukningsulykker og hjemmeulykker Arbeidsulykker Branner og omkomne i brann HELSERELATERT ATFERD Serverings- og åpningstider for alkoholsalg Tannhelse barn- og unge HELSETILSTAND Forekomst av forebyggbare sykdommer Selvopplevd helsetilstand på fylkes- og landsnivå Antall sykehusinnleggelser fordelt på diagnosegrupper Psykisk helsetjeneste Fedme voksne Dødsårsaker

65 INNLEDNING Kunnskapsdokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Folkehelseloven 5, der det står at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Etter Folkehelseloven 6 skal oversikten inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, med utgangspunkt i oversikten. Kunnskapsdokumentets innhold er i tråd med Forskrift om oversikt over folkehelsen 3, der det står at oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand I all planlegging bør valg av mål, strategier, tiltak og beslutninger baseres på kunnskap. Slik kunnskap bør ideelt sett være sikker og uangripelig. I kommunal virksomhet består beslutningstakerne av mange personer på ulike nivåer med ulik kunnskap og erfaring. Disse beslutningstakerne vil bl.a. representere politiske partier, kommunens administrative ledelse, tillitsvalgte og ansatte. Saksområdene er komplekse. I kunnskapsdokumentet har vi samlet informasjon og opplysninger fra forskjellige pålitelige kilder som vurderes å være viktige for utarbeidelse av overordnede kommunale planer. Det har vært et mål at den kunnskapen som fremkommer i dokumentet, skal være objektiv og sann. Kunnskapsdokumentet er basert på tilgjengelige opplysninger fra statlige myndigheter, Akershus fylkeskommune, kunnskap om kommunale tjenester, samt faktorer og utviklingstrekk i nærmiljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Det er satt fokus på å identifisere viktige folkehelseutfordringer, og samtidig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller for befolkningen i Ski. Ved henting av statistikk fra SSB er det gjennomgående valgt middels nasjonal vekst MMMM. Et gjennomgående trekk i Samhandlingsreformen er faglig forskyvning fra sykdomsperspektiv (behandling) til påvirkningsperspektiv (forebygging). I tillegg er det satt fokus på bruk av planer, spesielt kommuneplanen, som verktøy i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Gjennom lovgivning som Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven, bygger disse opp under Samhandlingsreformens intensjoner. Folkehelseloven 1 definerer lovens formål som å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 5

66 Folkehelse er en viktig del av samfunnsutviklingen vi må tenke helse i alt vi gjør. Å styrke folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen mot de områder hvor virkningen kan ha størst forebyggende effekt. Det er viktig å være klar over at gevinster ved forebyggende arbeid sees over tid, noe som fordrer at forebyggende tiltak må iverksettes i et lengre tidsperspektiv. Kunnskapsdokumentet er ikke fullstendig og utdypende. Det skal være et levende dokument, hvor det er tilrettelagt for å justere innholdet ved årlige rulleringer. I kunnskapsdokumentet er kommunene Oppegård, Frogn og Ås valgt som referansekommuner. Ski kommune, januar 2015 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef 6

67 Oppsummering Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Hele regionen har en forventet vekst og Ski er utpekt som by i regionen. Med vår rolle, som regionalt knutepunkt er det ventet at boligbyggingen hos oss vil øke spesielt i Ski tettsted. Kommunen har høy sysselsetting, god infrastruktur, gode barnehage og skoletilbud, helse- og kulturtilbud. Innbyggere i Ski har tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Folkehelsebarometeret viser at kommunen har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom sammenlignet med fylkes- og landstall. Det er viktig å være klar over at landsnivået på de ulike indikatorene ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå, og innebærer en viktig helseutfordring for kommunen selv med gode score. Befolkningssammensetning Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Det er forventet at befolkningen vil øke med 26,8 % i perioden Befolkningen er yngre enn landsgjennomsnitt. Den største økningen i befolkningen er i aldersgruppen over 67 år. Forventet levealder i regionen øker for begge kjønn, men mest hos menn. Forskjellen mellom forventet levealder hos menn og forventet levealder hos kvinner blir mindre. Befolkningsveksten de siste tre årene skyldes innflytting fra utlandet og fødselsoverskudd. Det har vært negativ nettoinnflytting fra innlandet. I 2013 kom det flest innflyttere fra Oslo og det var flest utflyttinger til andre kommuner i Akershus. Den største innvandrergruppen er fra Polen, men innvandrergrupper fra Pakistan, Somalia og Litauen har hatt størst prosentvis vekst Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Det bor flest barnefamilier i kommunen, men antallet aleneboende øker. Andelen som bor alene og enslig forsørger med barn er lavere enn landet som helhet. Utdannelsesnivået er høyere enn landet som helhet. Det er ca. 75 % av befolkningen i Ski som har videregående eller høyere utdannelse. Utdannelsesnivået øker i den yngre gruppen av befolkningen og i gruppen år har 84 % videregående skole eller høyere utdannelse. Samme utvikling ses i landet som helhet. Inntektsnivået skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre sammenlignbare kommuner. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Ski kommune skiller seg ikke ut, men har en høyere andel husholdninger med lav inntekt i forhold til Oppegård og Frogn. På landsbasis er det gruppen 67+ som har lavest inntekt, men her er det en endring. Eldre får høyere inntekt og flere unge defineres som lavinntekt. Den største gruppen av sosialhjelpsmottakere i Ski finner vi i aldersgruppen år. Bebyggelsen i Ski kommune består mest av småhus. Det har vært vekst i alle typer boliger i fra , men økningen har vært størst for leiligheter. Ski kommune har hatt en økning i antall kommunale boliger. Kommunen har høyeste andel disponerte boliger pr innbyggere, sammenlignet med kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Av kommunens 440 tilgjengelige boliger 7

68 er 182 tilgjengelige for rullestolbrukere (41 %). Det var færre søkere som fikk innvilget startlån i 2013 til å finansiere kjøp av bolig, sammenlignet med Det har vært en svak nedgang i sysselsettingen. Nedgangen er størst hos menn. Det er en økning i sysselsettingen i aldersgruppen år og en nedgang i sysselsettingen i aldersgruppen15-19 år. Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere i Ski kommune i perioden fra 448 til 402, men antallet fordeler seg ulikt i forhold til kjønn og alder. Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i gruppen menn i aldergruppen år har andelen helt arbeidsledige økt. Andel uførepensjonister ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Det har vært nedgang i andel uførepensjonister fra , men deretter en betydelig økning i Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang fra 2010, men ser ut til å ha stabilisert seg siste to år. Det er i sykeværet blant kvinner som viser nedgang, mens sykefraværet hos menn har holdt seg relativt stabilt. Privat sektor og offentlige foretak sysselsetter flest. Flest er ansatt i gruppen varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessige tjenester, eiendom. Det er flere som pendler ut av kommunen enn inn, men forskjellen blir stadig mindre. Tallet på elever i grunnskolen øker årlig. Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for øvrig, men er noe lavere enn gjennomsnittet i Akershus. Trivselsmålinger for elever inneværende skoleår viser at hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid. Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing. Resultater fra nasjonale prøver viser gode resultater og elevene er blant den beste tredjedelen av landets kommuner kommunene i landet i lesing og regning for inneværende skoleår. Det er reduksjon i elever som får særskilt norskopplæring. Det er nå flere elever som følger lærerplan i grunnleggende norsk. PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring. 97,8 % har begynt på offentlig videregående skole eller fagopplæring. Det har vært en jevn nedgang de siste fem år på hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Frafallet i videregåendeskole i var på 20 %. Det er lavere enn fylkesgjennomsnittet på 22 % og landsgjennomsnittet på 25 %. Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Undersøkelsessaker i barneverntjenesten har vært økende i perioden Men det er færre undersøkelsessaker enn i kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Det har vært nedgang i antall barnevernstiltak. I 2012 var det en økning i hjelpetiltak og reduksjon i omsorgstiltak. Det er færre barnevernstiltak i Ski enn i Frogn og Oppegård, men flere enn i Ås. Politiet melder om nedgang i vinningskriminalitet, men økning i voldskriminalitet og trafikkriminalitet. Narkotikakriminalitet er uendret i perioden Antall dødsfall i Akershus, som skyldes bruk av narkotika, har holdt seg stabilt med årlige variasjoner. Vold i nære relasjoner er et område hvor det må antas mørketall. Det var 62 anmeldelser i Barnevernet mottok 253 bekymringsmeldinger i forhold til vold i nære relasjoner i samme periode. 44 personer, hvor 23 er barn, er registrert på Krise og incestsenteret i Follo. 8

69 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Ski har store ressurser i skog, vann og landbruksområde. Innen kommunen er det ca 170 km rødmerkede skiløyper, ett stort antall umerkede stier, rasteplasser, utsiktspunkt, ca 100 km merkede sykkelstier med utgangspunkt i boligområdene, 10 barnevognturer til skogs, 30 vann med tilhørende vassdrag. 13 ulike fiskearter med svært god matkvalitet. Aktivt fiskestell i Krokholmarka har resultert i flere gode ørretvann. Ski kommune arrangerer hvert år flere guidede turer i skog og mark. Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og tilbud om Aktiv på Dagtid. Genital Clamydiainfeksjon er den vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C sykdommer. Tilsvarende tall finnes på fylkesnivå og landsbasis. Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalg har økt. Det er noe lavere deltakelse ved fylkesvalget. Kulturtilbud: Kulturskole har tilbud til 500 elever og har eget tilbud til personer med spesielle behov. I 2012 brukte 9,8 % av elevene i grunnskolen tilbudet. Kulturskolen har færrest andel elever sammenlignet med nabokommunene. Til sammenligning brukte 25,6 % av elevene i grunnskolen i Ås kulturskolen. Ventelistene i Ski for plass på kulturskolen er økende til tross for at egenandelene er blant de høyeste i landet. Biblioteket har sentral beliggenhet og er lett tilgjengelig for innbyggere. Besøk og utlån har hatt en svak nedgang i en 5-års periode. Det samme gjelder antall årsverk i biblioteket. Ungdomsklubben har nesten uforandrede besøkstall. Juniortilbudet er mest besøkt. Rådhusteateret viser jevn økning i antall besøkende helt siden kulturavdelingen tok over driften. Det brukes mest av lokale aktører. Ski har 9 fotballbaner og 6 idrettsanlegg i kommunen. Kommunen har 3 svømmehaller. Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg i kommunen sammenlignet med nabokommunene, i Follo og Akershus. Det er færre fotballbaner per antall innbygger sammenlignet med nabokommunene. Skader og ulykker Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet. Biltrafikken er største risikoområde for ulykker. På landsbasis har antall omkomne og skadde i veitrafikken gått ned for alle aldersgrupper blant både kvinner og menn. Kommunen har i flere år jobbet systematisk og langsiktig med å forebygge skader og ulykker. Ski kommune har mye gjennomgangstrafikk på fylkesvei og har flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn og Oppegård. I Ski skjer de fleste ulykker langs europaveier og fylkesveier. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Ski fremstår som mindre attraktiv og har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet.. Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd i kommunen behandlet i sykehus. I perioden ble det behandlet 2,1 lårbensbrudd per 1000 innbygger i sykehus. Tallet skiller seg ikke nevneverdig ut fra sine nabokommuner. Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. 9

70 Helserelatert atferd Tannhelsen i Follo er blant de beste i landet. 77,2 av alle 5-åringer som var til tannlegekontroll hadde kariesfrie tenner. Helsetilstand 82 % av befolkningen i Akershus i alderen år vurderte sin egen helse til meget god. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet. Av antall sykehusinnleggelser i av somatiske lidelser for befolkningen i Ski, var 8 % hjerte-kar lidelser, 0,7 % KOLS, 10 % personskader og 17,5 % sykdom i muskel- skjellet. Største dødsårsak i var kreft. Ski kommune skårer dårligere enn landet som helhet med sykdom knyttet til hjerte-karsystemet behandlet hos fastlege og legevakt, legemiddelbrukere for KOLS og astma og sykdom knyttet til muskel og skjelett systemet. I forhold til dødelighet av lungekreft og KOLS ligger kommunen bedre an enn landet som helhet. Det er ikke mulig å si om kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet i forhold til Diabetes 2 legemiddelbrukere. Sammenlignet med nabokommunene er det flere legemiddelbrukere med diabetes 2. Det er færre personer i Ski kommune enn landet som helhet med psykiske symptomer og lidelser. I forhold til fedme hadde Ski en lavere andel menn på sesjon i perioden enn i landet som helhet. Det var flere med fedme i Ski enn i Ås og Oppegård. Hva er positivt for Ski? Tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Forventet levealder i regionen øker for begge kjønn, men mest hos menn. Ski kommune har en yngre befolkning enn i landsgjennomsnittet. Andelen som bor alene og barn med enslig forsørger er lavere enn landet som helhet. Utdannelsesnivået er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er en økning i sysselsettingen i aldersgruppen år. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang. Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere. Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Tallet på elever i grunnskolen øker årlig. Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for øvrig. Trivselsmålinger i Elevundersøkelsen er gode. for inneværende skoleår viser at skolene generelt skårer likt eller bedre enn de Ski Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing Elevene er blant den beste tredjedelen av landets kommuner kommunene i landet i lesing og regning. Det er nå flere elever som følger lærerplan i grunnleggende norsk. Det har vært nedgang i antall barnevernstiltak. Narkotikakriminalitet er uendret i perioden

71 Bibliotek, kulturhus og ungdomsklubb. Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg sammenlignet med nabokommunene, i Follo og Akershus. Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og finansierer Aktiv på Dagtid i samarbeid med Akershus idrettskrets. Valgdeltakelsen kommunestyrevalg har økt. Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet på grunn av personskader. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd behandlet i sykehus. God tannhelse. Hva er utfordringene for Ski? Boligutbygging og tjenesteutbygging på grunn av forventet befolkningsvekst. Mange utflyttinger til andre kommuner i Akershus. Det er negativ innflytting fra innlandet. Aldersgruppen over 67 år øker. Andelen aleneboende øker. Andel unge med lav inntekt øker. Ski kommune har hatt en økning i antall kommunale boliger. Det er færre søkere som får innvilget startlån til å finansiere kjøp av bolig. Det har vært en betydelig økning i andel uførepensjonister i Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i gruppen menn i aldergruppen har andelen helt arbeidsledige økt. PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring. Elever som ikke fullfører og består videregående opplæring på normert tid øker. Frafallet i videregåendeskole i var på 20%. Voldskriminalitet og trafikkriminalitet øker. Vold i nære relasjoner. Genital Clamydiainfeksjon. Ventelistene for plass på kulturskolen er økende. Besøk og utlån på biblioteket har hatt en svak nedgang i en 5-års periode. Flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn og Oppegård. Har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet. Hoftebrudd hyppigste ulykkestype hos eldre Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. Diabetes 2, hjerte- og karlidelser, muskel-skjellet sykdommer, kreft, KOLS og astma. 11

72 1. FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE

73 1.1 Kort forklaring om folkehelsebarometeret Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelsebarometre for hver kommune i landet. Folkehelseprofilene inneholder data om befolkning og levekår i tillegg til områdene miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Disse viser data på over 30 statistikkemner, såkalte indikatorer. Kommunen blir sammenliknet med landet som helhet. I første omgang kan kommunen se på spredningen blant kommunene i fylket. Den liggende grå søylen viser avstanden mellom kommunene som har høyest og lavest verdi. Hvis det er stor avstand, kan det være grunn til å undersøke hva som ligger bak forskjellene. Generelt i alle folkehelsebarometre, er røde symboler først og fremst et signal om at dette temaet bør undersøkes nærmere. Det kan være uttrykk for en uheldig utvikling. Selv om verdien for kommunen er "grønn", og dermed viser at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, kan det likevel være grunn til å se nærmere på tallene. Det kan for eksempel være at hele landet har et folkehelseproblem på et område. Folkehelseinstituttet har valgt temaområdene med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. 1.2 Status over folkehelsebarometer for Ski kommune ressurser og utfordringer Folkehelsebarometeret gir et utgangspunkt for identifisering av ressurser og folkehelseutfordringer i Ski kommune. Folkehelsebarometeret for Ski i 2014 viser overveiende grønne og gule skår. En grønn verdi skal forstås som en positiv faktor, enten av økonomisk, fysisk eller av menneskelig art. Gul verdi forteller at det ikke med sikkerhet kan sies at kommunen ligger dårligere an enn resten av landet. En rød verdi indikerer utfordringer innenfor et område, og/eller et problemkompleks. Ski kommune har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom. Røde skår viser at kommunen med høy sannsynlighet ligger dårligere an enn resten av landet som helhet, og at dette er forhold som kommunen må se nærmere på. Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. 13

74 Levevaner Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er høyere enn i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. Hjerte- og karsykdommer behandlet i primærhelsetjenesten. KOLS og astma, legemiddelbrukere. Muskel- og skjellet behandlet i primærhelsetjenesten. Kilde: Folkehelseinstituttet 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen/fylket. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. 2.1 Folkemengde Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Per 1. januar 2014 hadde Ski kommune innbyggere. Kilde: SSB tabell Folkemengde i Ski, i ti aldersgrupper, år år år år år år år år år år og eldre Alle aldersgrupper

75 Folkemengde i Ski fordelt på alder, endringer fra 2004 til 2014 Diagrammene viser at det har skjedd endringer i alderssammensetningen i befolkningen. Andelen innbyggere mellom 0-19 år har gått noe ned fra 29 prosent i 2004 til 28 prosent i Andelen innbyggere år har sunket fra 35 prosent til 32 prosent. Aldersgruppene år og eldre over 67 år er blitt noe større i løpet av de siste ti årene så befolkningen er blitt «noe eldre». Kilde: SSB tabell % 19 % 26 % 10 % 35 % % 18 % 10 % 27 % 32 % 0-12 år år år år over 67 år 0-12 år år år år over 67 år Fordelingen mellom antall kvinner og menn er relativ stabil. Det er noen flere eldre kvinner enn menn. Relativ fordeling av kvinner og menn i 2014 over 67 år år år år Kvinner Menn 0-12 år 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 15

76 Folkemengde i Ski, Ås, Frogn og Oppegård, begge kjønn, alle aldersgrupper, endringer fra 1986 til 2014 Ski, Ås, Frogn og Oppegård har hatt en positiv befolkningsvekst. Ski har hatt en vekst på 37,1 prosent, Ås på 58,3 prosent, Frogn på 64,9 prosent og Oppegård på 38,0 prosent. Kilde: SSB tabell Ski Ås Frogn Oppegård Årsaker til befolkningsveksten i Ski i løpet av de siste 14 årene har variert en del. De siste tre årene har veksten kommet på grunn av flyttingen fra utlandet har vært større en utvandringen. Fødselsoverskuddet (differansen mellom de døde og de fødte) har også variert noe årlig. Netto innflytting fra innlandet har vært negativ i flere år, med noen større unntak i 2003, 2004 og Netto innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskudd

77 2.2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Diagrammet gir oversikt over andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Ski, Ås, Frogn og Oppegård - endringer fra 2004 til Innvandrerandel i Akershus samlet er nå på 17,0 prosent.det er i midlertidig store forskjeller innad i fylket ,6 15,4 10,7 19,4 6,3 10,6 8,1 13, Kilde: SSB, tabell Ski Ås Frogn Oppegård 2.3 De største innvandrergruppene i Ski Tabell: De 10 største innvandrergruppene etter landbakgrunn; år For Ski. Kilde: Akershus Fylkeskommune Prosentvis vekst Polen ,7 Sverige ,1 Irak ,6 Kosovo ,6 Pakistan ,3 Danmark ,0 Litauen ,8 Iran ,2 Vietnam ,0 Somalia ,4 17

78 2.4 Om flyttinger og flyttemobilitet Tabellen viser antallet inn- og utflyttinger til og fra Ski. I 2013 kom det flest innflyttere fra Oslo, 793 personer av totalt I 2013 var det flest utflyttinger til andre kommuner i Akershus (674 personer). Innflyttinger fra og til Ski fra andre kommuner, andre fylker og utlandet i Flytting til Ski Flytting fra Ski Fra kommuner i 539 Til kommuner i 674 Akershus Akershus Fra Oslo 793 Til Oslo 538 Fra andre fylker 442 Til andre fylker 583 Sum fra innlandet 1774 Sum til innlandet 1795 Fra utlandet 313 Til utlandet 173 Sum innflyttere 2087 Sum utflyttere 1968 Kilde: Akershus fylkeskommune Innflyttinger, utflyttinger: Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske kommuner eller mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme kalenderåret, teller hver gang som en flytting. I flyttetallene for fylker og landsdeler er flyttinger mellom kommunene i fylket/landsdelen ikke regnet med. Nettoflytting: Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger. Nettoflytting per 1000 middelfolkemengde Nettoinnflytting totalt per middelfolkemengde Innenlandsk nettoinnflytting per middelfolkemengde Netto inn- og utvandring per middelfolkemengde Ski Ås Frogn Oppegård Middelfolkemengde: Gjennomsnittet av folkemengden i begynnelsen og slutten av året Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell

79 2.5 Befolkningsframskriving SSB har utarbeidet en befolkningsframskriving for Ski per juni SSB i sin middelalternativ MMMM forventer at befolkningstallet totalt vil øke fra til Dette tilsvarer en økning på 26,8 prosent. SSB forventer at den største økningen skjer i aldersgruppene over 67 år. Denne framskrivningen tar ikke høyde for lokale planer for boligbygging slik det fremkommer i kommuneplanen for Kilde: SSB, tabell Framskrevet folkemengde , alle aldersgrupper, begge kjønn for Ski år år år år år år år år år år eller eldre Alle aldersgrupper Framskrevet folkemengde 1.januar for Ski år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Kilde: SSB statistikkbanken tabell 10213, juni MMMM. 19

80 Framskrevet folkemengde 1.januar for Ski, Ås, Frogn og Oppegård Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB statistikkbanken tabell 10213, juni MMMM. 2.6 Forventet levealder Forventet levealder, delt på kjønn Akershus fra Forventet levealder, eller middellevetid, er det antall år en nyfødt kan forvente å leve under gjeldende forhold (her som alder i aktuelt tidsrom 0 år). Forventet levealder beregnes ut fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene i perioden. I denne tabellen brukes 5-årige gjennomsnitt. I perioden var forventet levealder for nyfødte jenter i Akershus 83,3 år. Dette var en økning på 0,9 år i forhold til forrige 5-årsperiode. Forventet levealder for nyfødte gutter i perioden var 79,4 år, en økning på 1,5 år. I var forventet levealder for nyfødte gutter 72,3 år. Nyfødte gutter i kan altså forvente å leve 7,1 år lengre enn i første halvdel av 70-tallet. Den forventete levealderen for nyfødte jenter har økt med 5,8 år i samme periode Akershus Menn Akershus Kvinner Kilde: SSB, tabell

81 3. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. 3.1 Husholdningstyper Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme privatbolig eller institusjon. Ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Mange personer som faktisk bor på institusjoner, f. eks. aldersog sykehjem, er registrerte som bosatte i privatbolig (sammen med ektefelle). Husholdningstyper 2005 til 2012, andeler i prosent for Ski Ski 2005 Ski 2012 Kilde: SSB, tabell Husholdningstyper, andeler i prosent Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Kilde: SSB, tabell Ski Ås Frogn Oppegård Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Mor/Far eller par med barn Flerfamiliehusholdninger 21

82 3.2 Utdanningsnivå i Ski Statistikken gjelder personer over 16 år og gjelder utdanningsaktiviteter som er fullført per 1.oktober. Utdanningsnivå i Ski andel 2013 Utdanningen er klassifisert etter standarden NUS2000. Kort utdanning på universitets- og høyskolenivå betyr fullført en utdanning med varighet på inntil 4 år frem til 1997/1998. Fra og med 1998/1999 gjelder det tilsvarende utdanning på minst 120 studiepoeng, men uten å ha fullført en høyere gradsutdanning. Lang utdanning på universitets- og høyskolenivå betyr fullført en utdanning med varighet på mer enn 4 år. Tabellen inneholder informasjon om både antall personer og andel av befolkningen på hvert utdanningsnivå. Tallene som gjelder andeler (prosent) omfatter ikke personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 24,8 8,6 Grunnskolenivå 41,7 24,9 Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Kilde: SSB, tabell Andel av husholdningene med lav inntekt Figuren viser andel av husholdninger med lav inntekt målt etter OECD-skala 60-prosent, år Ski kommune skiller seg ikke noe sterkt ut i forhold til gjennomsnittet av de andre kommunene Kilde: Akershus Fylkeskommune Husholdninger med lav inntekt målt etter OECD-skala 60-prosent, år Ski Ås Frogn Oppegård 22

83 Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år 3.4 Husholdningsinntekt Andel husholdninger etter ulike inntekts-grupper i Inntektsgruppene inneholder tall etter at skatten er trukket. Ski kommune Skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre kommunene Ski Ås Frogn Oppegård 0 Under kr og over Kilde: Akershus Fylkeskommune 3.5 Antall sosialhjelpsmottakere Den største aldersgruppen av sosialhjelpsmottakere finner vi i aldersgruppen år i alle kommuner. Antall sosialhjelpsmottakere pr innbyggere, år 2011 Kilde: Akershus Fylkeskommune Ski Ås Frogn Oppegård 23

84 3.6 Type boliger i Ski Per oktober 2014 er det boliger i kommunen (Kilde: Virksomhet Plan-bygg og geodata) Boligmassen består av 73 prosent småhusbebyggelse og 27 prosent leiligheter (Kilde: kommuneplanen ). Det har vært vekst i antall eneboliger, tomannsboliger og leiligheter i boligblokk fra 2001 til Kilde: SSB, tabell Bebodde boliger 2011 Bebodde boliger 3.7 Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper Av 440 boliger er 182 boliger tilgjengelig for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 2013 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0217 Oppegård 24

85 3.8 Antall boliger som kommunen disponerer Ski kommune disponerer 440 boliger for utleie. Av disse eier kommunen 385 boliger selv, samt 13 personalboliger i Stiftelsen Kontra (rapportert som leid inn til framleie) Kommunen har 38 boliger leid inn til framleie. Kommunen disponerer 17 privat eide boliger, der kommunen regulerer hvem som får leie boligen. Ski kommune har høyeste andel disponerte boliger per 1000 innbyggere, sammenliknet med kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Kilde: Virksomhet Eiendom, boligkontoret, Kostra 2013 Kilde: SSB, tabell Ski Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0214 Ås Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0215 Frogn Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0217 Oppegård Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Antall innvilgede startlån I 2013 ble det utbetalt startlån i 43 saker, av totalt 203 saker. I 2012 ble det utbetalt startlån i 68 saker, av totalt 240 behandlede saker. Kilde: Virksomhet Eiendom, Boligkontoret 3.10 Sysselsatte Sysselsettingen øker når det gjelder faktiske tall men reduseres når det gjelder andel sysselsatte av befolkningen. 25

86 Antall sysselsatte - faktiske tall per 4. kvartal fordelt på kjønn Menn Kvinner Til sammen Kilde: SSB Andel sysselsatte av befolkningen per 4. kvartal etter kjønn og alder i forhold til folketallet Menn Kvinner Begge kjønn Kilde: SSB 26

87 Andel sysselsatte per 4. kvartal fordelt på alder. Andel sysselsatte i alderen år øker. Andel sysselsatte i alderen år reduseres år år år år år år år Kilde: SSB 3.11 Uførepensjonister Andel uførepensjonister i % av befolkningen år per Andel uførepensjonister i Ski kommune ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med de andre kommunene. 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Ski Ås Frogn Oppegård 27

88 Antall mottakere av uførepensjon fra Antall mottakere av uførepensjon har økt fra Ski Ås Frogn Oppegård Antall mottakere Antall mottakere Andel uførepensjonister i Ski i % av befolkningen år fra Andel uførepensjonister i Ski kommune hadde en nedgang fram til 2013, men har hatt en økning i ,7 % 6,6 % 6,5 % 6,4 % 6,3 % 6,2 % 6,1 %

89 3.12 Sykefravær Totalt sykefravær Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang fra 2010, men ser ut til å ha stabilisert seg siste to år. 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Ski Ås Frogn Oppegård Akershus 4, Sykefravær i Ski etter kjønn Sykefraværet for kvinner i Ski kommune har hatt en nedgang, sammenlignet med sykefraværet for menn som har holdt seg relativt stabilt. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 Kvinner Menn 2,0 1,0 0,

90 3.13 Arbeidsledighet Antall arbeidsledige totalt, samt andel under 30 år, fordelt på kjønn. Helt ledige arbeidssøkere Ski kommune i alt Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere i Ski kommune i perioden fra 448 til Kilde: NAV Arbeidsledige fordelt på kjønn Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % (32 % for kvinner og 38 % for menn). Antall arbeidsledige kvinner fordelt på aldersgrupper år og under år år år år år 60 år og over 30

91 Antall arbeidsledige menn fordelt på aldersgrupper år og under år år år år år 60 år og over 3.14 Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor Sysselsatte er definert som personer i alderen år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Tallene er for 4.kvartal. Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 07979, Akershus fylkeskommune Ski Ås Frogn Oppegård Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning 31

92 3.15 Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og sektor Ski Ås Frogn Oppegård Tallene er for 4.kvartal 2013 Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 07979, Akershus fylkeskommune 3.16 Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden Andel pendlere ut og inn i kommunen. Kort oppsummert er det en større andel av befolkningen som pendler ut av kommunen enn inn, men forskjellen blir stadig mindre. Kilde: SSB 36% 34% 32% 30% 28% 26% 24% 22% 20% Pendlere ut av kommunen Pendlere inn i kommunen 32

93 3.17 Skole Skolestrukturen (antall, geografisk spredning), elevtall Ski kommune har 10 ordinære grunnskoler og voksenopplæring, i tillegg en interkommunal spesialskole hvor Ski kommune er vertskommune. Kommunen har seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en fådelt skole for trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger og én spesialskole (Follo barne- og ungdomsskole). Pedagogisk virksomhet består av skole- og barnehageavdeling, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæring. En alternativ opplæringsarena (Verkstedvegen) er organisert til Pedagogisk virksomhet. Ski kommune har ved skolestart høsten 2014 ansvar for ca grunnskoleelever. SFO gir tilbud til ca barn. Se nedenfor for elevtallutvikling de siste skoleårene. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Elevtall Trekk ved læringsmiljø og elevprestasjoner Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og regning. På 9. trinn gjennomføres samme prøve som elevene hadde på 8. trinn. Målsetningen om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever som har fritak fra å gjennomføre prøvene, eller som ikke har deltatt. Dermed får de aller fleste elevene nyte godt av det grundige analysearbeidet som gjennomføres etter prøvene, som grunnlag for å justere og forbedre opplæringstilbudet. Når det gjelder området Læringsmiljø baserer parameterne seg på Elevundersøkelsen. Da tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen i år er endret fra vårsemesteret til høstsemesteret, foreligger det ikke et bearbeidet resultat på dette tema i den årets Tilstandsrapport. Resultatene skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Udir har utsatt publiseringsdatoen. Skolene har imidlertid vurdert og kommentert rådataene. Eksamenskarakterene på 10. trinn viser at elevene i Ski kommune ligger noe under kommunene vi sammenligner oss med i norsk og engelsk, men noe over i matematikk. Oversikten over standpunktkarakterene viser at vi er på likt nivå eller marginalt under. 33

94 Elevenes grunnskolepoeng har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (0,3 poeng) fra skoleåret 2011/2012 til 2012/2013. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men noe lavere enn Akershus. 97,8 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn i Ski 5.trinn: I engelsk skårer årets kull 0,1 poeng høyere enn 2012 og i lesing og regning likt som de to foregående år. Generelt ser vi at resultatene er stabile. Vi skårer høyere enn sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13) og landet for øvrig og likt med Akershus fylke. Endringene på kommunenivå er ikke signifikante. Vi ser imidlertid at det er forskjeller mellom skolene. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene på 5. trinn. Landsgjennomsnittet ligger på 4,2 % og Akershus 2,9 % fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing, regning og engelsk i inneværende skoleår. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver - 5.trinn: 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver 8. trinn i Ski 8.trinn: Resultatene på 8. trinn i engelsk og lesing er likt eller viser ingen signifikant endring fra tidligere år. Det samme gjelder regning, selv om det er en nedgang på 0,2 poeng, regnes dette ikke som signifikant. Vi ligger på samme nivå eller over sammenlignbare kommuner og nasjonalt. Vi skårer noe under Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,5 % og Akershus 4,2 % fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing, regning og engelsk. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver 8.trinn: 3,4 3,3 3,2 3,1 3 2,9 2,8 2,7 34 Engelsk Lesing Regning

95 Nasjonale prøver 9. trinn i Ski 9.trinn: Resultatene på 9. trinn, lesing og engelsk, viser noe bedre resultater enn tidligere år, men heller ikke her er endringen signifikant. Vi ligger over sammenlignbare kommuner og landet for øvrig, og likt med Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 0,7 % fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,8 % og Akershus 1,8% fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing og regning i inneværende skoleår. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver 9.trinn 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Engelsk Lesing Regning 3.19 Trivselsmålinger i skolen Ski Elevundersøkelsen som ble gjennomført forrige skoleår (2013/2014) er en ny og forbedret versjon av elevundersøkelsen og resultatene kan derfor ikke sammenlignes med tidligere tilsvarende undersøkelse. Resultatene på kommunenivå presenteres på 7.trinn og 10.trinn. Generelt skårer Ski kommune likt eller bedre enn de vi normalt sammenligner oss med. Skalaen samsvarer med tallene på Skoleporten, =lavest skår, 5 høyest. På mobbing er det altså positivt med lav skår, og hvis skoler skårer 1, er det ingen forekomst av mobbing. Skalaen går til 7 fordi parameteret «Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer» viser prosentandel av elevene som har svart at de har opplevd dette. Skolene har jobbet bevisst med læringsmiljø og klasseledelse gjennom flere år, jf også satsingsområdet i Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. Mange skoler jobber med PALS og en skole jobber med EQ. På kommunenivå ser vi at hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten 35

96 Elevundersøkelsen 13-14, 7.trinn: Ski Ås Frogn Oppegård Elevundersøkelsen 13-14, 10. trinn Ski Ås Frogn Oppegård 36

97 3.20 Spesialundervisning, antall utvikling Høsten 2014 har noe over 300 elever enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolealder. Dette utgjør om lag 7,4 prosent av grunnskoleelevene i Ski. Dette er en nedgang fra tidligere år. Nedgangen er et resultat av et langsiktig utviklingsarbeid som startet skoleåret 2009/2010 Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring hvor målsetningen har vært bedre tilpasset opplæring og derav redusert behov for spesialundervisning. De aller fleste av elevene får spesialundervisning på sin nærskole. Høsten 2014får om lag 35 av de om lag 300 elevene spesialundervisning i separate opplæringstilbud eksempelvis Follo barne- og ungdomsskole, Verkstedvegen, Toppen eller skoler i andre kommuner (spesialtilbud eller privatskoler). Skoleåret 2013/2014 ble det mottatt om lag 240 henvendelser til PPT og dette er en økning fra 2012/2013 hvor antallet var noe lavere. Dette er ikke en relativ økning, men resultat av nye tilmeldingsrutiner for bedre oppfølging og dokumentasjon ved å skille mellom nytimeldinger og retilmeldinger. PPT har om lag 750 aktive saker innenfor førskole-, grunnskole- og voksenopplæring. PPT vurderer at det er tiltakende utfordringer knyttet til store og sammensatte lærevansker og stort skolefravær. PPT samarbeider med barnehagene og spesialpedagogisk team (SPT) omkring kvalitet i barnehage. PPT har veiledere som i tett dialog med sju skoler implementerer skoleutviklingsmodellen Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) i tråd med gjeldende handlingsplan. PPT er i tett dialog med barnehagene og skolene via skolens ressursteam, bidrar med nettverksarbeid og tilbyr kurs og veiledning til skoler og barnehager. 12 Spesialundervisningsprosent av 350 av 338 av 312 av 4125 elever 4144 elever 4166 elever 4207 elever 2011/ / / /2015 Kilde: GSI og kommunens egne tall 37

98 3.21 Særskilt språkopplæring Elever med særskilt norskopplæring Særskilt språkopplæring; innføringsklasse, morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring? Ski kommune har to innføringsklasser; en innføringsklasse for barnetrinnet organisert til Vevelstadåsen skole og en innføringsklasse for ungdomstrinnet organisert til Haugjordet ungdomsskole. Elevtallene varierer i stor grad. Elever som har behov for særskilt språkopplæring i tråd med 2-8 i opplæringsloven får dette tilbudet tilrettelagt til sin hjemskole dersom eleven ikke får tilbud ved nevnte innføringsklasser. Elevtallet varierer i stor grad og det er gjennomført et endringsarbeid knyttet til dette i Elevtallet med tiltak innenfor særskilt språkopplæring er redusert og målsetningen er at flere elever får tiltak innenfor særskilt norskopplæring og tilpasset opplæring. Se nedenfor med tanke på utviklingstrekk. Kilde: GSI Hvor mange elever får særskilt norskopplæring Hvor mange av elevene som får slik opplæring følger læreplan i grunnleggende norsk 38

99 3.22 Fullført videregående skole på ordinær tid Skoleåret 2013/2014 fullførte og besto 54,38 % av elevene fra Ski kommune videregående opplæring i fom av VG3. Det har vært en jevn nedgang de siste fem år på hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg Barnehagedekning og barnehagemiljø Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Pr. oktober 2014 er det noe ledig barnehagekapasitet. Kommunen har 20 kommunale barnehager, mens det i kommunen i dag er 9 private barnehager og tre private familiebarnehager. Pr. i dag gjennomføres det ikke kartlegginger eller undersøkelser omkring barns eller foresattes tilfredshet med barnehagene (jf. foreldreundersøkelse). Kilde: KOSTRA Andel barn 1-5 med barnehageplass 92,50% 92,00% 91,50% 91,00% 90,50% 90,00% 89,50% 89,00% 88,50% 88,00%

100 tid Barnevernstiltak Et barn kan ha både hjelpetiltak og omsorgstiltak, men per telledato, , har barnet enten et hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Et barn med omsorgstiltak kan i tillegg, og samtidig, ha alle former for tiltak nevnt under "hjelpetiltak". Så lenge barnet er under barnevernets omsorg vil imidlertid slike tiltak registreres som omsorgstiltak og ikke hjelpetiltak. Ingen av barna kan derfor ha både omsorgstiltak og hjelpetiltak samtidig. Statistikken dekker barn og unge mellom 0 og 22 år. Alder ved første tiltak i barnevernet vil alltid være under 18 år, men for barn som allerede er på tiltak kan barnevernet forlenge tiltaksperioden (og sette inn nye tiltak) frem til barnet fyller 23 år. Hjelpetiltak: Hjelpetiltak er det vanligste tiltaket i barnevernet. Hjelpetiltak kan være f.eks økonomisk stønad, barnehage, støttekontakt, tilsyn, råd og veiledning, besøkshjem/avlastningshjem, poliklinisk behandling i psykisk helsevern for barn og unge eller hjelp til bolig. I enkelte tilfeller vil et hjelpetiltak innebære plassering utenfor hjemmet (fosterhjem eller institusjon). I slike tilfeller har ikke barnevernet overtatt omsorgen for barnet selv om barnet ikke bor hjemme hos foreldrene. Hjelpetiltak er frivillige tiltak og et høyt antall barn på hjelpetiltak trenger ikke å bety at det er mange barn som har svært problematiske oppvekstvilkår. Det kan også tyde på at kommunen det gjelder satser mer på barnevernets rolle som forebyggende aktør enn andre kommuner. Omsorgstiltak: Når et barn er på omsorgstiltak betyr dette at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Omsorgsovertagelse avgjøres alltid i fylkesnemda for barnevern og sosiale saker. I fylkesnemda møter alle parter i saken, som regel representert med egne advokater. Omsorgsovertakelse innebærer at barnet blir plassert utenfor foreldrehjemmet. Per var 2,3 barn per 1000 barn plassert på omsorgstiltak i Ski og 17 barn per 1000 barn hadde et hjelpetilbud fra kommunen. Barn 0-22 år med barnevernstiltak per 31.12, etter type tiltak for perioden Hjelpetiltak Omsorgstiltak 0 Kilde: SSB, tabell region Ski 40

101 Barn 0-22 år med barnevernstiltak per 31.12, tiltak i alt for Ski, Ås, Frogn og Oppegård per 1000 barn for perioden Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB, tabell Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere 0-17 år for perioden Barnevernstjenesten har rett og plikt til å starte undersøkelse når det er rimelig grunn til å tro at barn lever under forhold som gjør det aktuelt med tiltak etter lov om barnevernstjenester. Loven sier videre at undersøkelser skal skje snarest mulig, og senest innen 3 måneder. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell ,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2,9 2,6 2,6 2,7 2,6 2,4 2,4 2,2 1,9 1,

102 Ski Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere 0-17 år for Ski, Ås, Frogn og Oppegård for perioden ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB statistikkbanktabell Kriminalitet anmeldte lovbrudd i Ski Anmeldte lovbrudd (gjennomsnitt av to år) etter gjerningssted, målt per 1000 innbygger for Ski Annen kriminalitet (inkl. Økonomisk, Seksual, Skadeverk, Miljø, Arbeidsmiljø) Annen vinningskriminalitet Trafikkriminalitet Narkotikakriminalitet Voldskriminalitet Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell

103 Vold i nære relasjoner Nedenfor følger statistikk over tall fra barnevernet i Ski kommune i 2013, tall over registrerte anmeldelser ved Follo politidistrikt som gjelder vold i nære relasjoner for bosatte i Ski kommune, samt antall kvinner og barn ved Krise og incestsenteret i Follo i 2013 som er bosatt i Ski kommune. Vold i nære relasjoner i Ski kommune Barnevernet Totalt antall bekymringsmeldinger 253 Vold mot barn eller mellom foreldre 60 Høy grad av konflikt hjemme 37 Psykisk mishandling 4 Tvangsekteskap 1 Seksuelle overgrep 1 Follo Politidistrikt Registrerte anmeldelser i Ski kommune 62 Krise og incestsenteret i Follo Kvinner fra Ski kommune 21 Barn fra Ski kommune 23 Overgrepsmottaket i Oslo (personer tilhørende Ski) Antall personer 8 Kilde: Follo politidistrikt, barnevern og krisesenter 3.27 Overdosedødsfall i Akershus Antall dødsfall som skyldes bruk av narkotika. Akershus fylke Akershus Kilde: Sirus

104 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. 4.1 Omfang av smittsomme sykdommer Folkehelseinstituttet har et meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som årlig kommer med årsstatisikk for gruppe A, B og C sykdommer. Hovedvekten av smittsomme sykdommer i Ski kommune var genital Chamydiainfeksjon med 92 tilfeller, som også er den klart vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C sykdommer på fylkes nivå og landsbasis med smittede Ski Oppegård Ås Frogn Akershus fylke Antall sykdomstilfeller meldt MSIS med diagnosetidspunkt (prøvetaking) i 2013 etter bostedskommune. For prionsykdommer dødsår Aids, hivinfeksjon, prionsykdommer og tuberkulose kun på kommunenivå for kommuner med mer enn innbyggere. Kilde: MSIS årsstatisikk 2013, folkehelseinstituttet 44

105 4.2 Drikkevannskvalitet Drikkevann til Ski kommune kjøpes fra Oslo. Ski kommune utfør regelmessig kontroll av drikkevannskvaliteten. Tabellen nedenfor viser gjennomsnitt resultatet av denne kontrollen for Gjennomsnitt Grenseverdier Farge 3, Turbiditet 0,123 1 Clostridium perfringens 0 0 E. coli 0 0 Intestinale enterokokker 0 0 Kimtall 22C 13, Koliforme bakterier 0 0 Ammonium 0,005 0,5 Konduktivitet 11, ph 7,7 6,5-9,5 Aluminium 0,036 0,2 Jern 0,024 0,2 Cyanid 1 10 Kadmium 0,01 5 Kobber 0,026 1 Krom 0, Kvikksølv 0,001 0,5 Mangan 0,001 0,05 Natrium 1,8 200 Nikkel 5,8 20 Selen 0,06 10 Arsen 0,1 10 Bly 0,34 10 Bor 0,2 1 45

106 4.3 Forekomst av radon Radon (Rn) er en radioaktiv edelgass, radon finns i grunn. Figuren nedenfor viser på radonintensitet i grunn for Ski kommune. Kilde: Kart over radonintensitet, Ski Kommune ( 46

107 4.4 Avfall og renovasjon fra privathusholdninger Figuren nedenfor viser på total avfallsutvikling og fordelingen av dette avfall. Figur 1 Antall kg avfall per innbygger de siste år. 47