Redaksjonelt Fødselspermisjon: Kort og godt eller langt å foretrekke? 259

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redaksjonelt Fødselspermisjon: Kort og godt eller langt å foretrekke? 259"

Transkript

1

2 Innhold Redaksjonelt Fødselspermisjon: Kort og godt eller langt å foretrekke? 259 ARTIKLER Sysselsetting og mobilitet Torstein Nesheim, Karen M. Olsen og Arne L. Kalleberg Nedbemanning: Hvem er mest utsatt, og hvordan påvirkes arbeidsvilkårene? 261 Kjell G. Salvanes Omstilling i Norge: Muligheter og utfordringer for den skandinaviske modellen 275 Lønnsutvikling Inger C. Nordhagen Endringer i avkastningen av utdanning for NHO-funksjonærer i perioden Tore Nilssen Opsjoner til bedriftsledere har vi noe valg? 303 Arbeidsmiljø og avtaleverk Bjørn Lau I jakten på det gode arbeidsmiljø hvilken betydning har balanse mellom innsats og belønning? 315 Ragnhild Sollund Uniformens mange ansikter 323 Marianne Nordli Hansen Valgfrihet og styring i skolen hvordan fungerer den offentlige fellesskolen i Oslo? 337 Silje Noack Fekjær Kan forskjeller i sosial bakgrunn forklare utdanningsforskjeller mellom minoritetsgrupper? 349 Forskningstema Harald Dale-Olsen Lykke og glede interessante begreper for politikk og forskning? 361

3 Søkelys på Norden Magnus Carlsson och Dan-Olof Rooth Correspondence testing och etnisk diskriminering på svensk arbetsmarknad 375 ANMELDELSE Marte Kari Huse Per Heum, Torstein Nesheim, Odd Nordhaug og Kjell Gunnar Salvanes (red.): Arbeidsliv i omstilling 383 Forfatterveiledning 389

4 Forfattere i dette nummeret Magnus Carlsson Stipendiat ved Høgskolen i Kalmar. Harald Dale-Olsen Dr.polit., samfunnsøkonomi, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Silje Noack Fekjær Ph.D., sosiologi, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Marte Kari Huse Master i samfunnsøkonomi, stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Arne L. Kalleberg Ph.D, sosiologi, professor på University of North Carolina at Chapel Hill. Bjørn Lau Dr.philos., avdelingsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo. Karen Modesta Olsen Dr.polit., sosiologi, forsker ved Norges handelshøyskole, Bergen. Torstein Nesheim Dr. oecon., forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Bergen. Tore Nilssen Dr.oecon., professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Marianne Nordli Hansen Dr.philos., sosiologi, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Inger C. Nordhagen Master i sosiologi. Dan-Olof Rooth Dosent i samfunnsøkonomi, universitetslektor ved Høgskolen i Kalmar. Kjell Gunnar Salvanes Dr.oecon., professor Norges handelshøyskole, Bergen. Ragnhild Sollund Dr.polit., kriminologi, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Oslo.

5

6 Redaksjonelt Fødselspermisjon: Kort og godt eller langt å foretrekke? I Dagbladet mandag kom Karen Helene Ulltveit-Moe med kritikk av dagens fødselspermisjonsordning. Hun foreslår en fleksibel ordning der kvinner kan veksle inn verdien av ett års fødselspermisjon i den ordning som passer henne best. Hun foreslår både barnepass hjemme og spedbarnsbarnehage. Hva er formålet med fødselspermisjon? Å gi fleksibilitet slik at mor og far skal kunne gå tilbake i jobb når de måtte ønske det? Nei. Formålet med fødselspermisjon er å muliggjøre at en av foreldrene uten økonomisk tap skal kunne være hjemme med barnet det første leveåret. Fødselspermisjon er per i dag 44 uker med full lønn eller 54 uker med 80 prosent dekning. Av de 44 ukene er 9 uker øremerket moren (3 uker umiddelbart før og 6 uker umiddelbart etter fødsel), mens 6 uker er forbeholdt faren. Resten kan deles som foreldrene måtte ønske det. Nettopp fordi så få fedre benyttet seg av muligheten, ble det innført en fedrekvote på 6 uker. Dette var ønskelig i et likestillingsperspektiv. Kompensasjonen under permisjonen er på 100 prosent av lønn opp til 6G, og betingelsen for å få fødselspermisjon er at moren har vært i jobb i 6 av de siste 10 månedene før termin. Også her er likestillingsperspektivet et viktig element. Formålet er å stimulere kvinnene til å starte i yrkeslivet og skaffe seg et fotfeste før de får barn, samt å ha en plattform å komme tilbake til etter permisjon. Hva oppnås om en skulle innføre en fleksibel ordning av den typen Karen Helene Ulltveit-Moe foreslår? For det første kan det bidra til at foreldrene bruker mindre tid med barna. Forskning antyder at spedbarn ikke er i stand til å sosialisere seg, og ikke har utbytte av å være i en barnehagesetting i så ung alder. Så barna tjener neppe på en slik ordning. For det andre: En slik ordning ville neppe bidra i kampen for likestilling. Tvert om. Dersom en arbeidstaker i Ulltveit-Moes scenario tar ut hele fødselspermisjonen, vil det kunne gi et signal til arbeidsgiveren om at hun/han ikke satser på karrieren. Resultatet kan føre til diskriminering, som stort sett ville ramme kvinnen. Med dagens ordning er det slik at om mor går ut i jobb, så bidrar det hvis noe til å øke tilbøyeligheten til at far tar ut noe mer enn kun fedrekvoten, nettopp for å ikke gå glipp av fødselspermisjonen. Videre, slik det er i dag, antar arbeidsgiveren at foreldre tar ut hele fødselspermisjonen. Dersom en fleksibel ordning var mulig, ville det kunne endre arbeidsgivernes forventninger, og presset om å komme tilbake i jobb tidligere ville kunne øke. Søkelys på arbeidslivet 3/2007, årgang 24, ISSN Institutt for samfunnsforskning

7 260 Søkelys på arbeidslivet For det tredje: Det er ikke opplagt, slik Ulltveit-Moe antyder, at det er mange blant dem som ikke har så god råd, som er i den situasjonen at de må ut i jobb før fødselspermisjonen er over. Vi er heller mer tilbøyelig til å tro at det hovedsaklig er karrierekvinner som velger å gå ut i jobb før fødselspermisjonsperioden er over. Sist, og kanskje viktigst i et økonomisk-politisk perspektiv, er at den foreslåtte ordningen lett kunne gi uheldige vridninger i incentivstrukturen. Å innføre en fleksibel ordning, hvor man kan beholde fødselspenger selv om man går tilbake i jobb i løpet av permisjonstiden, ville kunne gi incentiv til å gå ut i jobb for å motta to fulle inntekter. Med en ekstra lønn kunne man ansette barnepass hjemme og forstsatt ha en del mer å rutte med. Yrkesaktive kvinner med god råd er ikke avhengige av den ekstra inntekten for å bestemme om de skal være hjemme eller bruke dagmamma. Atferden til disse kvinnene vil neppe endres. Det økonomiske incentivet for lavlønte til å gå ut i jobb og få dobbelt inntekt ville derimot kunne bli sterkere. En slik ordning ville ikke bare bli dyr. Så lenge omsorgen foreldre gir den nyfødte, er ansett som et gode (et positivt bidrag til barnets umiddelbare velvære, og til samfunnet på lengre sikt), vil innføring av en fleksibel fødselspermisjonsordning også kunne innebære både et samfunnstap og et velferdstap. For å fremme likestilling bør man heller legge til rette for at far skal ta mer av permisjonstiden. Her går det sakte, men sikkert i riktig retning.

8 Sysselsetting og mobilitet Torstein Nesheim, Karen M. Olsen og Arne L. Kalleberg Nedbemanning: Hvem er mest utsatt, og hvordan påvirkes arbeidsvilkårene? I denne artikkelen sammenligner vi grupper som er berørt av nedbemanning, inkludert overlevende, og ofre som har fått eller ikke fått ny jobb. Første del av artikkelen tar for seg hvem som er mest utsatt for nedbemanning etter kjønn, alder, utdanning, bransje og fagorganisering. Deretter analyserer vi sammenhengen mellom nedbemanning og innholdet i arbeidet, med vekt på autonomi, arbeidsintensitet og kompetanse. Resultatene gir empirisk støtte til perspektiver som fremhever svekket jobbkvalitet som følge av nedbemanning. Nedbemanning har vært et utbredt fenomen i vestlig arbeidsliv de siste 20 årene. Når bedrifter blir konfrontert med deregulering, økt konkurranse, ny teknologi og endringer i etterspørselsforhold, er reduksjon i antall ansatte en av flere mulige strategier. Samtidig er nedbemanning påvirket av økonomiske konjunkturer og er mest utbredt i nedgangstider. Mange virksomheter har vært gjennom flere runder med nedbemanning, og i noen bransjer er dette en etablert, institusjonalisert praksis. I norske virksomheter i 2003 hadde 38 prosent av alle ansatte opplevd reduksjon i bemanningen i løpet av de to siste årene (Colbjørnsen 2005). Det var en betydelig økning i andel virksomheter som nedbemannet i løpet av 1990-tallet andelen virksomheter som nedbemannet minst 30 prosent av arbeidsstokken, økte fra under 4 prosent i 1997 til nesten 7 prosent i 2000 (Møen et al. 2006). Innen organisasjonsforskningen er nedbemanning et etablert tema (Cameron 1994, Budros 1999, Gandolfi og Neck 2003, Battarcharyya og Chatterjee 2005, Devine et al. 2007). Med nedbemanning menes en planlagt reduksjon i antall ansatte i en organisasjon gjennom oppsigelser (regulert i arbeidsmiljøloven) og/eller bruk av andre virkemidler for å få den ansatte til å slutte. Forskningen har analysert ulike typer av nedbemanning, dens årsaker og konsekvenser. Når det gjelder konsekvenser for arbeidstakerne, har man i stor grad satt søkelyset på overlevende etter og ofre for nedbemanningen. Den første kategorien Søkelys på arbeidslivet 3/2007, årgang 24, ISSN Institutt for samfunnsforskning

9 262 Søkelys på arbeidslivet omfatter dem som blir igjen i organisasjonen etter en periode med reduksjon av ansatte. Man har funnet negativ respons fra de overlevende, inkludert mindre motivasjon (Kets de Vries og Balasz 1997), svekkelse av psykologisk kontrakt (Singh 1998), økt stress (Brockner 1998) og mindre følelse av forpliktelse overfor arbeidsgiver (Allen et al. 2001). Her vises det gjerne til overlevingssyndromet: ( ) a set of attitudes, feelings and perceptions that occur in employees who remain in organizational systems following involuntary employee reductions (Noer 1993:13). Sentralt står en følelse av skyld, basert på den oppfatning at de som blir igjen i organisasjonen, har en fordel framfor dem som forlater denne. Ofrene for nedbemanning på sin side vektlegger økonomiske problemer, tap av sosiale nettverk og tap av psykologisk kontrakt. Et hovedtrekk ved forskningen er at det er få studier som systematisk sammenligner de to gruppene. En ny studie av Devine et al. (2003) sammenligner overlevende og ofre (som har fått ny jobb) etter en nedbemanning, blant helsearbeidere i en by i Canada. Resultatene viser at de som mistet arbeidet, men hadde fått ny jobb, hadde bedre arbeidsvilkår enn de overlevende. Man rapporterer om bedre kontroll, mindre stress og færre negative jobbpåkjenninger blant disse enn blant dem som beholdt sine jobber. I denne artikkelen vil vi systematisk sammenligne grupper som på ulike måter er berørt av nedbemanning, inkludert overlevende, og ofre som har fått og ikke fått ny jobb. Mens forskning på nedbemanning i stor grad har studert sosiale og psykologiske aspekter, vil vi her gå inn på et bredere sett med variabler. Vi vil først se på hvilke grupper som er mest rammet av nedbemanning etter kjønn, alder, utdanning, bransje og fagforeningsgrad. I hvilken grad skiller de ulike berørte kategoriene seg fra hverandre med hensyn til disse bakgrunnsvariablene? Deretter vil vi se på om nedbemanning har betydning for arbeidets innhold og jobbkvalitet (Dahl et al. 2007), med autonomi, arbeidsintensitet og kompetanse i fokus. Samtidig som det har vært økt hyppighet av nedbemanning, er det klare indikasjoner på økt arbeidsintensitet. I de fleste EU-land måtte flere arbeidere i årene jobbe i høyt tempo og med stramme tidsfrister. Arbeidsintensiveringen hadde sin bakgrunn i et sett av teknologiske og organisatoriske endringer (Green 2004). I denne artikkelen vil vi studere sammenhengen mellom nedbemanning og arbeidsintensitet, autonomi og kompetanseutvikling. Med autonomi menes i hvilken grad en ansatt kan øve innflytelse på utførelsen av sitt eget arbeid. Grad av autonomi henger sammen med hvordan arbeidet er organisert, spesielt omfanget av standardisering av arbeidsprosesser og innslag av kontroll gjennom regler, prosedyrer og overvåking. Ifølge Green (2004) er kompetanse og opplæring et viktig aspekt ved arbeidet fordi bruk av kunnskap er et mål i seg selv. Når en ansatt er involvert i komplekse produksjonsprosesser, krever dette både planlegging og utføring av oppgaver. Vi vil her studere om nedbemanning bidrar til deknowledging (Littler og Innes 2001) av virksomhetene, gjennom å redusere kravet til kunnskap blant gjenværende ansatte.

10 Nedbemanning: Hvem er mest utsatt og hvordan påvirkes arbeidsvilkårene? 263 Data Analysen bygger på telefonintervjuer utført av MMI vinteren Utvalget er trukket med basis i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen i alderen år. Utvalgene er stratifisert etter geografisk bosted (fylke). Fordi vi her er interessert i spesielle undergrupper, nemlig personer som har ulik grad av berøring med nedbemanning, er en rekke filtrertingsspørsmål benyttet. Første krav er at personer er, eller har vært, i arbeidsforhold (inntektsgivende arbeid av minst én times varighet foregående uke, eller tidligere hatt arbeidsforhold som varte mer enn seks måneder). Videre er det brukt filtreringsspørsmål for å identifisere de fire gruppene: (1) ikke berørt, (2) overlevende, (3) offer og (4) arbeidsledig. Gruppene er etablert ved hjelp av svarene som ble gitt i filtreringsspørsmålene. Hvis kravene til definisjonene ikke ble oppfylt, ble intervjuene avsluttet. Tidsvinduet for nedbemanning er de siste tre årene. For å identifisere gjennomført nedbemanning ble følgende spørsmål stilt: Har bedriften der du nå arbeider, gjennomført nedbemanning i løpet av de siste tre årene? Hvis det ikke ble gjennomført nedbemanning, ble personene definert som ikke berørt. Personer definert som offer, ble identifisert med følgende spørsmål: Har du i løpet av de siste tre årene som følge av nedbemanning sagt opp en jobb, blitt oppsagt eller sluttet med sluttpakke? (Ja, sagt opp en jobb (N=69), Ja, blitt oppsagt (N=72), Ja, sluttet med sluttpakke (N=53)). Personer som arbeidet i bedrifter hvor det ble gjennomført nedbemanninger, men selv ikke mistet jobben som følge av dette, ble definert som overlevende. Gruppe 4 er arbeidsledige som hadde mistet jobben som følge av nedbemanning, det vil si at personer som mistet jobben av andre grunner, er ekskludert fra undersøkelsen. Undersøkelsen ble avsluttet etter at et tilstrekkelig antall personer i de fire gruppene var blitt intervjuet. Målet var 150 personer i hver gruppe, noe som ble nært oppnådd i de tre første gruppene, men ikke gruppe 4. (Da kvotene i hver av gruppene var fulle, ble intervjuene avsluttet, det betyr at det ikke er meningsfylt å operere med svarprosent.) Totalt svarte 600 respondenter på spørsmålene. Basert på filtreringsspørsmålene var disse fordelt i følgende 4 grupper: (1) De som ikke var berørt av nedbemanning i virksomheten (N=181). (2) De som beholdt jobben etter nedbemanning i virksomheten, de overlevende (N=173). (3) De som mistet arbeidet i løpet av de siste tre årene og har fått ny jobb, ofrene (N=138). (4) De som mistet arbeidet, men ikke har fått ny jobb (N=108). Metode Vi bruker to ulike modeller for analysene. I analyser av betydningen av bakgrunnskjennetegn for hvilke gruppe man havner i, brukes multinomisk logistisk modell. Dette er en modell som egner seg når man har å gjøre med gjensidig utelukkende kategorier. Resultatene fra multinomisk modell presenteres i tabell 3, der kate-

11 264 Søkelys på arbeidslivet goriene for avhengig variabel er: ikke berørt (referansekategori), overlevende, offer, arbeidsledig. I analysene av effekter av nedbemanning brukes lineær regresjon. Her er avhengige variabler arbeidsvilkår (arbeidsintensitet, autonomi) og endringer i arbeidsvilkår som er målt på ordinalnivå. På grunn av at mange av variablene er summert til indekser, brukes lineær regresjon i analysene. I begge modellene brukes kontrollvariablene kjønn, alder (gruppert år, 36 45, og over 55 år), utdanning og fagorganisering. Referansekategorien er mann, ikke fagorganisert, aldersgruppe 18 35, utdanning sentrert rundt gjennomsnittet (gj.snitt: utdanningsnivå 3) og gruppe (1) ikke berørt. Effektene skal tolkes som en enhetsendring i uavhengig variabel. For eksempel gir det å være overlevende etter nedbemanning økt arbeidsintensitet 0,889 i forhold til gjennomsnittet for kategorien ikke berørt på 6,751 (skalaen går fra 3 12) (se tabell 5). Det vil si at personer som er overlevende etter nedbemanning, i gjennomsnitt har 7,64 på skalaen for arbeidsintensitet, kontrollert for andre kjennetegn. Dette innebærer en økning på 13 prosent i forhold til gjennomsnittet. Måling av variabler Aktuelle analyser og målene vi har benyttet, blir redegjort for nedenfor. Helse: Hvordan vurderer du din egen helse, sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig eller meget dårlig? (meget god=5 ( ) meget dårlig=1) Arbeidsintensitet: Arbeidsintensitet er målt gjennom svar på tre påstander/spørsmål: Er du helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i følgende utsagn: Jeg har nok tid til å få jobben gjort (helt enig=1 ( ) helt uenig=4) Hvor ofte er det ikke nok folk til å få arbeidet gjort? (ofte=4 ( ) aldri=1) Hvor ofte kommer du utslitt hjem fra jobb? (alltid=5 ( ) aldri=1) Denne er summert til en indeks (3 13). Cronbachs alpha er Cronbachs alpha er et mål på intern korrelasjon mellom indikatorer. Når denne er tilstrekkelig høy, er det grunnlag for å behandle indikatorene (dvs. spørsmålene) samlet i stedet for å studere effektene av hvert enkelt spørsmål separat. Endring i arbeidsintensitet: Endring i arbeidsintensitet er målt gjennom svar på påstandene nedenfor: Er du helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i at: Jeg må arbeide raskere sammenlignet med for to år siden

12 Nedbemanning: Hvem er mest utsatt og hvordan påvirkes arbeidsvilkårene? 265 Jeg mottar mindre hjelp eller utstyr for å gjøre jobben min sammenlignet med for to år siden Jeg har mindre tid til å få jobben gjort sammenlignet med for to år siden (helt enig= 4 ( ) helt uenig=1) Denne er summert til en indeks (3 12). Cronbachs alpha er Autonomi: Autonomi er målt ved svar på påstandene nedenfor: Er du helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i at: Jeg har stor innflytelse på hva som skjer i jobben min Jeg blir gitt stor frihet til å bestemme hvordan jeg skal gjøre arbeidet mitt (helt enig=4 ( ) helt uenig=1) Denne er summert til en indeks (2 8). Cronbachs alpha er Endring i autonomi: Er du helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i følgende påstand: Jeg blir gitt mindre frihet til å bestemme hvordan jeg skal gjøre arbeidet mitt sammenlignet med for to år siden (helt enig=1 ( ) helt uenig=4) Endring i kompetanseutvikling: Endringer i kompetanseutvikling er målt ved følgende to spørsmål: Er du helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i at: Min jobb krever nye ferdigheter sammenlignet med for to år siden Min jobb krever mer opplæring for å gjøre den bra sammenlignet med for to år siden Dette er summert til en indeks (2 8). Cronbachs alpha er Hvem er mest utsatt for nedbemanning? Bivariate analyser: Et interessant spørsmål er om noen grupper er mer utsatt for nedbemanning enn andre. Hvilke forhold påvirker faren for å bli berørt av nedbemanning og sjansen for å få ny jobb? I tabell 1 presenteres deskriptiv statistikk for kjennetegn ved personer i hver av de fire gruppene. Vi sammenligner ulike berørte kategorier ved nedbemanning ut fra kjønn, alder, utdanning, helse og fagforeningstilknytning. Signifikansnivået referer til sammenligningen mellom gruppe 1, som ikke er berørt av nedbemanningen, og hver av de andre gruppene. Siste kolonne gir signifikansnivåer for forskjellene mellom gruppe (3), offer og gruppe (4), arbeidsledig. Tabell 1 viser at det er liten forskjell mellom de fire gruppene når det gjelder kjønn. Av dem som har mistet arbeidet som følge av nedbemanning, er det en større andel kvinner som ikke har fått ny jobb (58 %) sammenlignet med de som har fått jobb (47 %). Forskjellen mellom disse to gruppene er signifikant på 10 prosent-nivå.

13 266 Søkelys på arbeidslivet Tabell 1. Deskriptiv statistikk. Alle (1) ikke berørt (2) overlevende (3) offer fått ny jobb (4) arbeidsledig forskjell gruppe (3) og (4) Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Bakgrunnskjennetegn Kvinner (andel) 0,56 0,53 0,47 0,58 + Alder (år) 44,92 46,94 41,84 * 50,61 ** ** Utdanningsnivå (1 5) 3,76 3,75 3,59 3,17 ** ** Subjektiv helse (1 5) 4,24 4,08 + 4,20 3,57 ** ** Fagorganisering (andel) 0,65 0,77 * 0,43 ** 0,56 * N **p<0.01, *p<0.05, +p<0.1 Note: Signifikansnivå er beregnet ved hjelp av multinomisk logistisk regresjon for hver enkelt variabel, uten kontroll for de øvrige. Referansekategori er gruppe (1), ikke berørt. Tabell 2. Deskriptiv statistikk. Andel personer etter undergrupper og bransje. Alle (1) ikke berørt (2) overlevende (3) offer fått ny jobb (4) arbeidsledig total N % Industri/Håndverk 0,25 0,27 0,27 0, Varehandel/Butikk 0,26 0,13 0,32 0, Samferdsel/Transport/Post/Tele 0,18 0,35 0,23 0, Jordbruk/Skogbruk 0,66 0,25 0,08 0, Helsevesen/Sosialomsorg 0,31 0,42 0,13 0, Undervisning/Forskning 0,42 0,33 0,18 0, Bank/Forsikring/Finans 0,33 0,29 0,24 0, Hotell og restaurant 0,25 0,13 0,38 0, Forretningsmessig tjenesteyting 0,19 0,25 0,44 0, Off. adm./ Forsvar/Politi/Rettsvesen 0,30 0,38 0,16 0, Annet 0,34 0,19 0,25 0, Alle bransjer 0,30 0,28 0,23 0, Kji-kvadrat ** **p<0.01 Når det gjelder alder, er spørsmålet om sannsynligheten for å få seg jobb etter nedbemanning blir redusert med økende alder etter nedbemanning. Tabell 1 indikerer at dette er tilfellet. Blant dem som hadde fått ny jobb, er gjennomsnittsalderen 42 år, blant dem uten jobb er gjennomsnittsalderen nærmere 51 år. Når det gjelder utdanning, er det som ventet en tendens til at utdanning beskytter mot nedbemanning. I gruppe 1 og 2 (som ikke har mistet jobben), samt gruppe 3, er gjennomsnittlig utdanning høyere enn for gruppe 4. Forskjellen mellom gruppe 3 og 4 indikerer klart at utdanning øker sjansen til å få jobb etter nedbemanning.

14 Nedbemanning: Hvem er mest utsatt og hvordan påvirkes arbeidsvilkårene? 267 Det vil være en rimelig hypotese at fagorganisering også beskytter arbeidstakerne i forbindelse med nedbemanning. For det første kan sterke fagforeninger bidra til å redusere omfanget av nedbemanning. For det andre kan medlemskap i fagorganisasjon ved nedbemanning medføre at man blir bedre beskyttet mot oppsigelse enn andre ansatte. Denne hypotesen får delvis støtte i materialet. Det er en høyere andel fagorganiserte blant dem som ikke har mistet jobben (65 % og 77 %), sammenlignet med de som har mistet jobben (43 % og 56 %). På den andre siden er det ikke en høyere andel blant dem som har fått ny jobb (gruppe 3), sammenlignet med de som ikke har fått ny jobb (gruppe 4). Tabell 2 gir informasjon om andel personer i hver undergruppe fordelt etter bransje. Tabellen viser hvilken bransje en person jobber i nå, eller hvilken bransje hun jobbet i tidligere, hvis hun for tiden er arbeidsledig. Ser vi på industri/håndverk, er andel personer i hver undergruppe relativt jevnt fordelt. I bransjen helse- og sosialomsorg ser vi at det er 73 prosent (0,31+0,42) som ikke er berørt eller overlevende etter nedbemanning, 13 prosent har fått ny jobb (kan være berørt av nedbemanning i annen bransje) og 15 prosent er arbeidsledig (tidligere ansatt i helse/sosialomsorg). Hvem er mest utsatt for nedbemanning? Multivariat analyse I analysene som følger, går vi videre i analysene av hvem som nedbemannes. Vi analyserer effekten av hver enkelt egenskap, for eksempel kjønn, samtidig som vi sammenligner med like kjennetegn på de andre variablene. Med andre ord studerer vi effekten av ett kjennetegn og holder de andre kjennetegnene konstante. Logikken i analysen er at de som har beholdt jobben etter nedbemanning i virksomheten (gruppe 2), de som har fått ny jobb etter nedbemanning (gruppe 3), og de som er blitt arbeidsledig etter nedbemanning (gruppe 4), sammenlignes med dem som ikke er berørt (gruppe 1). De fire gruppene behandles her som avhengig variabel, og modellen som anvendes, er multinomisk logistisk regresjon. Tabell 3 viser tre klare tendenser. For det første beskytter fagorganisering mot nedbemanning. Personer som er fagorganisert, har signifikant høyere sannsynlighet for å havne i gruppen for overlevende og lavere for å havne i gruppen offer eller arbeidsledig (sammenlignet med gruppe (1), ikke berørt). For det andre ser vi at den subjektive helsen er signifikant lavere blant arbeidsledige. For det tredje ser vi at jo eldre man er, desto høyere er sjansen for å havne i gruppen arbeidsledig. Til slutt ser vi at det er en tendens til at høyere utdanning gir lavere sjanse for å bli arbeidsledig. Arbeidsvilkår ved nedbemanning perspektiver En problemstilling som i liten grad er undersøkt, er hvilke konsekvenser nedbemanning har for arbeidstakernes jobbkvalitet. Vi vil her studere arbeidsintensitet, autonomi og kompetanseutvikling for ulike grupper berørt av nedbemanning. Spørsmålet er om overlevende og ofre har dårligere jobbkvalitet enn de som

15 268 Søkelys på arbeidslivet Tabell 3. Multinomisk logistisk regresjon. Nedbemanning etter bakgrunnskjennetegn Bakgrunnskjennetegn (ref.kat. i parentes) (2) overlevende (3) offer - fått ny jobb (4) arbeidsledig b se b se b se Kjønn (mann) -0,185 0,229-0,309 0,243 0,126 0,281 Alder: (< 36) 0,354 0,307-0,112 0,301-0,143 0,420 Alder: (< 36) 0,219 0,307-0,439 0,314 0,123 0,404 Alder: (< 36) 0,520 0,342-0,496 0,368 1,152 ** 0,404 Fagorganisering (ikke org.) 0,614 * 0,267-0,757 ** 0,252-0,736 * 0,297 Subjektiv helse (sentrert) -0, ,148-0,120 0,162-0,792 ** 0,163 Utdanningsnivå (sentrert) 0,023 0,119-0,127 0,125-0, ,145 Konstant -0,691 * 0,325 0,676 * 0,284-0,492 0,374 Pseudo R 2 0,082 N 540 **p<0.01, *p<0.05, +p<0.1 ikke er berørt av nedbemanning (vi har ikke informasjon om tidligere jobber til personer som er arbeidsledige). Vi kan sette opp to scenarier ved nedbemanning, et negativt og et positivt. For det første kan det forventes at gjenværende arbeidstakere vil måtte utføre mer arbeid som følge av nedbemanningen. Nedbemanning er ofte motivert av kostnadsreduksjoner og et ønske om å tilpasse kapasiteten. På kort sikt vil man derfor forvente at gjennomsnittlig arbeidsmengde vil øke. Også i situasjoner hvor det ikke gjøres endringer i teknologi og organisasjonsstruktur, forventes økt arbeidsintensitet fordi arbeidet vil måtte fordeles på færre arbeidstakere. Ut fra et slikt scenario kan det også forventes at nedbemanning er knyttet til mindre autonomi og mindre kompetanseutvikling. Kivimaki et al. (2000) fant at nedbemanning var forbundet med økende fysiske jobbkrav, større jobbusikkerhet, mindre muligheter for å utøve skjønn og mindre deltakelse. Littler og Innes (2003) fant at nedbemanning var forbundet med ulike former for deskilling, det vil si reduserte ferdigheter og kompetansekrav. Et positivt scenario vil se nedbemanning som del av en restruktureringsprosess og som ledd i en strategi mot mer fleksibel organisering, hvor de ansatte får bredere kompetanse. Hammer og Champy (1993) sier at the outcome of reengineering is that jobs change from simple tasks to multidimensional work and that people s roles change from controlled to empowered. Zatzick og Iverson (2006) argumenterer for at nedbemanning kan medføre fordeler for bedrifter som er i ferd med å gjennomføre en endringsprosess. Om virksomheten investerer i såkalte høyinvolverings-virkemidler team, fleksibel arbeidsorganisering, informasjonsdeling kan noen av ulempene ved nedbemanning bli redusert.

16 Nedbemanning: Hvem er mest utsatt og hvordan påvirkes arbeidsvilkårene? 269 Tabell 4. Deskriptiv statistikk. Arbeidstakere Arbeidsvilkår (1) ikke berørt (2) overlevende (3) offer - fått ny jobb Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Min. Max. Arbeidsintensitet 7,3 8,2 ** 7, Autonomi 6,7 6,2 * 6,4 2 8 Endring i arbeidsvilkår Økt arbeidsintensitet 6,3 7,1 * 6, Økt kompetanseutvikling 4,8 4,3 * 4,5 2 8 Større frihet 3,4 3,0 ** 3,1 1 4 N **p<0.01, *p<0.05, +p<0.1 (referansekategori: (1) ikke berørt) Arbeidsvilkår Arbeidsintensitet er målt ved tre spørsmål (indeks): "Jeg har nok tid til å få jobben gjort" (helt enig=1 (...) helt uenig=4) "Hvor ofte er det ikke nok folk til å få arbeidet gjort" (ofte=4 (...) aldri=1) "Hvor ofte kommer du utslitt hjem fra jobb" (alltid=5 (...) aldri=1) Autonomi er målt ved to spørsmål (indeks) : "Jeg har stor innflytelse på hva som skjer i jobben min" (helt enig=4 (...) helt uenig=1) "Jeg blir gitt stor frihet til å bestemme hvordan jeg skal gjøre arbeidet mitt" (helt enig=4 (...) helt uenig=1) Endring i arbeidsvilkår Økt arbeidsintensitet er målt ved tre spørsmål (indeks): "Jeg må arbeide raskere sammenlignet med for to år siden" (helt enig=4 (...) helt uenig=1) "Jeg mottar mindre hjelp eller utstyr for å gjøre jobben min sammenlignet med for to år siden" (helt enig=4,..helt uenig=1) "Jeg har mindre tid til å få jobben gjort sammenlignet med for to år siden" (helt enig=4 (...) helt uenig=1) Økt kompetanseutvikling er målt ved to spørsmål (indeks) : "Min jobb krever nye ferdigheter sammenlignet med for to år siden" (helt enig=4 (...) helt uenig=1) "Min jobb krever mer opplæring for å gjøre den bra sammenlignet med for to år siden" (helt enig=4 ( ) helt uenig=1) Større frihet er målt ved ett spørsmål: "Jeg blir gitt mindre frihet til å bestemme hvordan jeg skal gjøre arbeidet mitt sammenlignet med for to år siden" (helt enig=1 (...) helt uenig=4) Slike praksiser kan redusere usikkerhet og bidra til å håndtere stress ved at folk får utvikle seg når virksomheten er inne i en vanskelig periode, og ved å legge til rette for kompetanseutvikling og økt kontroll med nye arbeidsprosesser. På denne måten kan nedbemanning også være forbundet med større autonomi. Arbeidsvilkår ved nedbemanning bivariat analyse Hvordan kommer de som blir berørt av nedbemanning, ut? I det følgende vil vi systematisk sammenligne de tre gruppene av arbeidstakere: ikke berørt (1), overlevende (2) og offer (3). På grunn av at vi har gjort en tverrsnittstudie, har vi et relativt svakt grunnlag for å trekke slutninger om årsakssammenhenger. Forskjellene mellom gruppene kan skyldes seleksjonseffekter av hvem som havner i de

17 270 Søkelys på arbeidslivet ulike gruppene, og er ikke nødvendigvis effekt av selve nedbemanningen. I tillegg vil det for de retrospektive spørsmålene om endring ikke i alle tilfeller være slik at nedbemanningen har funnet sted før de eventuelle endringene i jobbkvaliteten. Analysen tar for seg arbeidsintensitet, autonomi og kompetanseutvikling. For de to første av disse variablene har vi i fravær av et eksperimentelt undersøkelsesopplegg kombinert to elementer fra ulike forskningsdesign. For det første har vi sammenlignet grupper som på ulike måter er berørt av nedbemanningen ( post-test only quasi experiment ). For det andre har vi sammenlignet opplevd endring i de aktuelle variablene ved å bruke retrospektive spørsmål. Variabelen kompetanseutvikling er undersøkt utelukkende gjennom retrospektive spørsmål. Tabell 4 viser resultatene av den bivariate analysen. Det er signifikante forskjeller mellom de overlevende og ikke berørte på alle de fem variablene. Førstnevnte gruppe har høyere arbeidsintensitet, lavere autonomi, opplever relativ større økning i arbeidsintensitet, relativ mindre frihet og mindre krav til opplæring enn de som ikke er berørt av nedbemanningen. Den tredje gruppen ofrene har verdier som ligger mellom gruppe 1 og 2. Det er ingen signifikante forskjeller sammenlignet med referansegruppen, gruppe 1. Arbeidsvilkår ved nedbemanning multivariate analyser Tabell 5 viser effektene av nedbemanning på arbeidsintensitet og autonomi, kontrollert for kjønn, alder, utdanning og fagorganisering. Analysene viser at det er en signifikant høyere arbeidsintensitet blant de overlevende, sammenlignet med de som ikke er berørt av nedbemanningen (beta =,889, p <,01). Blant dem som har kommet i ny jobb etter nedbemanningen ( ofrene ), er arbeidsintensiteten lavere enn, og ikke signifikant forskjellig fra, de ikke berørte. Av kontrollvariablene er det signifikante effekter av kjønn (høyest arbeidsintensitet for menn) og fagorganisering (positiv sammenheng). Når det gjelder autonomi, har både de overlevende (beta = -,459, p <,05) og ofrene (beta = -, 376, p <,1) lavere autonomi enn referansegruppen. Av kontrollvariablene er det signifikante effekter av kjønn, utdanning og fagorganisering. I tabell 6 er de avhengige variablene opplevd endring i kompetanseutvikling, arbeidsintensitet og autonomi. De overlevende rapporterer om signifikant større økning i arbeidsintensitet enn de som ikke er berørt (beta =,706, p <,05). For ofrene er denne forskjellen også positiv, men ikke signifikant. Når det gjelder kompetanseutvikling, rapporterer begge gruppene om mindre krav til kompetanseutvikling, sammenlignet med de som ikke er berørt. Forskjellene er signifikante på 01-nivå for de overlevende (beta = -, 458). Når det gjelder frihet i arbeidssituasjonen, har begge gruppene fått mindre frihet sammenlignet med de ikke-berørte. For de overlevende er beta = -,409 (p <,01), for ofrene er beta -,321 (,01 < p <,05). Det er relativt små utslag av kontrollvariablene i disse analysene.

18 Nedbemanning: Hvem er mest utsatt og hvordan påvirkes arbeidsvilkårene? 271 Tabell 5. Lineær regresjon. Arbeidsvilkår etter nedbemanning Nedbemanning (referansekat. i parentes) Arbeidsintensitet Autonomi b se b se (2) Overlevende (ikke berørt) 0,889 ** 0,240-0,459 ** 0,173 (3) Offer (ikke berørt) 0,180 0,257-0,376 * 0,185 Kontrollvariabler Kjønn (mann) 0,474 * 0,203-0,496 ** 0,146 Alder: (< 36) 0,042 0,259 0,109 0,187 Alder: (< 36) 0,087 0,265-0,139 0,191 Alder: (< 36) -0,473 0,301 0,180 0,216 Fagorganisering (ikke org.) 0,496 * 0,226-0,423 * 0,163 Utdanning (sentrert) 0,065 0,104 0,185 * 0,075 Konstant 6,751 ** 0,293 7,058 ** 0,212 R 2 0,059 0,06 N **p<0.01, *p<0.05,+p<0.1 Note: se note tabell 4. Tabell 6. Lineær regresjon. Endring i arbeidsvilkår etter nedbemanning Nedbemanning (referansekat. i parentes) Økt arbeidsintensitet Økt kompetanseutvikling Større frihet b se b se b se (2) Overlevende (ikke berørt) 0,706 * 0,317-0, ,235-0,409 ** 0,124 (3) Offer (ikke berørt) 0,499 0,357-0,280 0,260-0,321 * 0,138 Kontrollvariabler Kjønn (mann) -0,166 0,274-0,025 0,202 0,054 0,107 Alder: (< 36) -0,181 0,357 0,350 0,261 0,051 0,139 Alder: (< 36) -0,140 0,364 0,241 0,266 0,106 0,143 Alder: (< 36) -0,142 0,414 0,413 0,301 0,249 0,161 Utdanning (sentrert) -0,310 * 0,141-0,094 0,104 0,040 0,055 Fagorganisering (ikke org.) 0,616 * 0,309-0,350 0,227-0,149 0,120 Konstant 6,427 ** 0,410 4,794 ** 0,299 3,371 ** 0,161 R 2 0,018 0,010 0,020 N **p<0.01, *p<0.05, +p<0.1 Note: se note tabell 4.

19 272 Søkelys på arbeidslivet Ser vi tabell 5 og 6 i sammenheng, er det godt samsvar mellom resultatene for arbeidsintensitet og autonomi. Sammenlignet med de som ikke er berørt av nedbemanningen, har de overlevende : høyere arbeidsintensitet og opplever større økning i arbeidsintensiteten lavere autonomi og opplever en utvikling i retning av mindre frihet i arbeidssituasjonen Ofrene har ikke signifikante forskjeller i arbeidsintensitet (sammenlignet med de ikke-berørte), men har lavere autonomi og opplever relativt sett en utvikling i retning av mindre frihet. Analysene viser også at krav til ferdigheter blant de overlevende reduseres sammenlignet med kravene til dem som ikke er berørt av nedbemanningen. Dette gir støtte til en dekvalifiseringstese ved nedbemanning. Når det gjelder arbeidsforhold blant dem som er i jobb, kommer altså overlevende dårligst ut sammenlignet både med dem som ikke er berørt, og med dem som har fått ny jobb etter nedbemanningen. Med forbehold for seleksjonseffekter og det faktum at vi ikke har et kausalt design, indikerer dette at effekten av nedbemanning i form av endret arbeidsorganisering og jobbinnhold (gjelder de overlevende ) er større enn effekten av å skifte til en annen jobb ( ofrene ). Konklusjon Tidligere forskning på hvordan arbeidstakerne berøres av nedbemanning, har lagt vekt på sosiale og psykologiske aspekter ved arbeidsforholdet. I denne artikkelen har vi først analysert hvilke grupper som er mest utsatt ved nedbemanning. Menn har større tilbøyelighet til å få seg ny jobb etter nedbemanning enn kvinner. Jo eldre man blir, desto mindre er sjansen for å få ny jobb etter nedbemanning. Det er en viss tendens til at utdanning beskytter mot nedbemanning, samtidig som høyere utdanning øker sjansen til å få ny jobb. Fagorganiserte har mindre sannsynlighet for å miste jobben enn de som ikke er fagorganisert. Vi har også analysert tre aspekter ved jobbkvalitet; arbeidsintensitet, autonomi og krav til opplæring. Resultatene gir klart støtte til det negative scenarioet som fremhever svekket jobbkvalitet i forbindelse med nedbemanning. For det første kommer de som beholder jobben etter at virksomheten har nedbemannet (de overlevende ), dårligere ut enn de som ikke er berørt. Førstnevnte gruppe rapporterer til dels om høyere arbeidsintensitet, mindre autonomi og mindre krav til ferdigheter enn de som ikke er berørt. Selv om vi ikke tester kausale sammenhenger i streng forstand, indikerer dette at nedbemanning har negative konsekvenser for jobbkvaliteten. Ut fra resultatene i denne undersøkelsen er det sannsynlig at nedbemanning endrer organisering av arbeidet og selve jobbinnholdet, noe som får negative konsekvenser for overlevende. For det andre har ofrene på sin side mindre utslag på arbeidsintensitet og kompetanseutvikling. Den entydige reduksjonen i autonomi indikerer imidlertid at man jevnt over får ny jobb med dårligere innhold og svakere kvalifikasjonskrav enn den jobben man hadde tidligere.

20 Nedbemanning: Hvem er mest utsatt og hvordan påvirkes arbeidsvilkårene? 273 Referanser Allen, T.D., Freeman, D.M., Russell, J.E.A., Reizenstein, R.C. and Rentz, J.O. (2001), Survivor reactions to organizational downsizing: Does time ease the pain. Journal of Occupational and Organizational Psychology, 74(2): Bhattacharyya, S. & Chatterjee, L. (2005), Organizational downsizing: From concepts to practices. Vikalpa, 30(2): Brockner, J. (1988), The effects of work layoffs on survivors: Research, theory and practice. In: Staw, B.M. & Cummings, L.L. (eds.), Research in Organizational Behavior Vol. 10. CT: JAI Press; Budros, A. (1999), A conceptual framwork for analyzing why organizations downsize. Organization Science, 10(1): Cameron, K.S. (1994), Strategies for successful organizational downsizing. Human Resource Management, 33(2): Colbjørnsen, T. (2005), Hva gjør omstilling med arbeidsmiljø og arbeidsglede?. I: Heum, P. T. Nesheim, O. Nordhaug og K. G. Salvanes Arbeidsliv i omstilling. Bergen: Fagbokforlaget. Dahl, S.Å. og Nesheim, T. (1998), Institutional environments and downsizing strategies. Scandinavian Journal of Management, 14(3): Dahl, S.Å., Nesheim, T. og Olsen, K.M. (2007), Quality of work concept and measurement. Paper, SNF. Devine, K., Reay, T., Stainton, L. & Collins-Nakai, R. (2003), Downsizing outcomes: Better a victim than a survivor?. Human Resource Management, 42(3): Gandolfi, F. & Nech, P. (2003), Organizational downsizing: A review of the background, its development and current status. Australian Journal of Business and Social Inquiry, 1(1). Green, F. (2004), Why has work effort become more intense. Industrial Relations, 43(4): Hammer, M. og J. Champy (1993), Reengineering the corporation. HarperCollins Books. Kets de Vries, M.F.R. & Balasz, K. (1997), The downside of downsizing. Human Relations, 50(1): Kivimäki, M., Vahtera, J., Pentii, J. & Ferrie, J.E. (2000), Factors underlying the effect of organizational downsizing on health of employees: longitudinal cohort study. British Medical Journal, 320: Littler, C.R. and Innes, P. (2003), Downsizing and deknowledging the firm. Work, Employment and Society, 17(1): Møen, J., K. G. Salvanes og K. Vaage (2006), Kva er kostnadene ved omstilling? I: Heum, P. T. Nesheim, O. Nordhaug og K. G. Salvanes Arbeidsliv i omstilling. Bergen: Fagbokforlaget. Arbeidsliv i omstilling. Fagbokforlaget: Bergen. Noer, D.M. (1993), Healing the wounds: Overcoming the trauma of layoffs and revitalizing downsized organisations. San Francisco: Jossey Bass. Røed, K. og E. Fevang (2006), Organizational Change, Absenteeism, and Welfare Dependency. Kommer i Journal of Human Resources. Singh, R. (1998), Redefining psychological contracts with the US work force. Human Resource Management, 37(1): Zatzick, C.D. & Iverson, R.D. (2006), High-involvement management and workforce reduction: Competitive advantage or disadvantage. Academy of Management Journal, 49(5):

21

22 Kjell G. Salvanes Omstilling i Norge: Muligheter og utfordringer for den skandinaviske modellen Hvordan tilpasser bedrifter og arbeidstakere seg endring i rammebetingelser som økt globalisering og teknologisk endring? Hvor stor grad av omstilling har allerede skjedd, og hva har kostnadene vært? Med utgangspunkt i arbeider om omstilling i norsk økonomi jeg selv har vært involvert i, presenterer jeg noen resultater for å forstå graden av og strukturen i omstillinger som allerede er gjennomført i forhold til økt globalisering i norsk økonomi. Resultatene gir grunnlag for noe mer optimisme for omstillingsdyktigheten for den skandinaviske modellen i norsk tapning, men det er også resultater som antyder tilpasninger i en mer kontinental-europeisk retning. De fleste vestlige økonomier har vært inne i en betydelig og ganske vedvarende omstillingsprosess de siste tiårene. Flere årsaker til denne utviklingen er blitt påpekt. Særlig kan en trekke fram endrede konkurranseforhold som følge av liberalisert internasjonal handel, at deregulering og økt konkurranse nå karakteriserer mange sektorer, at økonomier er globaliserte og at ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi har revolusjonert mange produksjonsprosesser og næringer. Dessuten er arbeidsvandring, spesielt mellom Øst-Europa og de vestlige EØSlandene, blitt lettere. Det er opplagt at dette allerede har fått, og vil få konsekvenser for arbeidsmarked og næringsliv i den norske økonomien. Mange kommentatorer mener også at vi har de største utfordringene i vente; den samlede arbeidsstyrken i verden har økt med mellom en 1/3 og 50 prosent ved integrasjonen av Kina og de østeuropeiske landene (Freeman 2005, Persson og Radetzki 2006). Disse omstillingene vil lede til produktivitetsgevinster og derfor også til velferdsgevinster, som en har sett ved tidligere teknologirevolusjoner. På den andre siden er det også klart at slike omstillingsprosesser påfører samfunnet og den enkelte kostnader, og gir nye politiske utfordringer for velferdsstaten. I denne artikkelen spør vi hvordan den skandinaviske modellen, representert ved norsk økonomi, til nå har tilpasset seg de ytre teknologi- og globaliseringssjokkene i de siste årene. Spørsmålet vi stiller og prøver å dokumentere, er om vi har et fleksibelt arbeidsliv med stor grad av tilpasning og mobilitet i arbeidsstyrken, og med små omflyttingskostnadene. Videre er vi interessert i å vite om tilpassningene i økonomien ikke bare skjer via kvantumstilpasninger, la oss si ved mobilitet av innsatsfaktorer mellom næringer og bedrifter, men om også tilpasningene skjer via relative prisendringer mellom faktorer. Det siste kan skje der- Søkelys på arbeidslivet 3/2007, årgang 24, ISSN Institutt for samfunnsforskning

23 276 Søkelys på arbeidslivet som en for eksempel får endring i relativ avkastning mellom ulike typer arbeidskraft mer til høyutdannet og etterspurt arbeidskraft og relativt sett mindre til lavutdannet. Det siste vil det være av stor interesse å vite noe om siden det er et tegn på at den norske økonomien i større grad også tilpasser seg en kontinentaleuropeisk type økonomi. Først prøver vi å dokumentere graden av omstilling i norsk økonomi. Deretter ser vi på om vi har klart å høste produktivitetsgevinster ved omstillingen og dermed velferdsgevinster, og om vi har greid å fordele gevinstene. Vi analyserer også mekanismene i denne omstillingen. Deretter ser vi på kostnader ved omstilling: Er jobbene blitt mindre stabile over tid? Hva er kostnadene ved omstilling i form av ledighet, nedgang i lønn? Og ikke minst: Fører omstilling til utstøting av arbeidsmarkedet? Vi ser også på hvordan kostnadene ved omstilling er fordelt mellom ulike grupper arbeidere. Basert på resultatene vi presenterer, og på andre studier, gir vi en vurdering av hva norsk økonomi og den norske modellen for organisering av bedrifts- og arbeidsliv er god på, og hvilke utfordringer nye rammevilkår med økt grad av handel i varer og innsatsfaktorer og den teknologiske revolusjonen i kommunikasjonsteknologien gir. Hva er omfanget av omstilling i Norge? Spor av strukturelle forandringer har vi allerede sett i Norge gjennom de siste årene. Blant annet vet vi at sammensetningen av arbeidskraften har endret seg i norske bedrifter på den måten at noen bedrifter oppskalerer kvaliteten på arbeidsstyrken drastisk, mens andre ikke gjør det. Med andre ord har det vært en kraftig reallokering av arbeidskraft mellom bedrifter samtidig som utdanningsnivået generelt har gått opp. Overføringen av ressurser har foregått både mellom sektorer (fra industri til tjenesteyting generelt), og, ikke minst, har det vært en overføring av arbeidskraft mellom bedrifter innen sektorer. Spesielt viktig er overføring av arbeidskraft til bedrifter som investerer i ny teknologi, fra bedrifter som ikke gjør det, og fra bedrifter som er truffet av økt handelskonkurranse fra utlandet (Salvanes 1997, Salvanes og Førre 2003). Et annet trekk som tyder på at det er relativt sterk grad av omstilling i norsk økonomi når vi ser på reallokering av arbeidskraft, er den betydelige reduksjonen vi har hatt i sysselsettingen i industrien i Norge, og dermed overføring til tjenesteytende næringer; både i privat og offentlig sektor. Figur 1 viser denne reduksjonen i industriens sysselsetting over tid. Fra en utflating og til og med en liten vekst i sysselsettingen i likheten med i Sverige da økonomien gikk ut av en nedgangskonjunktur fra midten av 1990-tallet, har det vært en relativt dramatisk nedgang i sysselsettingen uten at ledigheten i norsk økonomi har økt. For sammenligningens skyld har vi i figur 1 også lagt inn utviklingen i sysselsettingen i industrien for noen andre land. Vi ser at Norge kanskje ligger litt i forkant av mange andre land når det gjelder tilpasningen av næringsstrukturen. USA og England ligger foran i denne utviklingen (Salvanes 2006).

24 Omstilling i Norge: Muligheter og utfordringer for den skandinaviske modellen 277 Figur 1. Utvikling av sysselsettingsandeler i industrisektoren 27.5 Sysselsettingen i industrien % av samlet sysselsetting UK Frankrike Nederland Sverige Norge USA FIRST Kilde: Ecowin Database Det er kanskje ikke så overraskende at en i en økonomi som den norske får relativt sterke kvantumseffekter, som overflytting av arbeidskraft mellom sektorer, når en har sjokk i økonomien (økt globalisering, økt grad av teknologisk endring). Sentrale forhandlinger, som en viktig ingrediens i lønnsfastsetting, og liten lønnsspredning vil nettopp gi sterke kvantumseffekter som tilpasning. Et annet spørsmål er om økonomien har vært i stand til å tilpasse de relative prisene i arbeidsmarkedet. Gevinster ved omstilling: produktivitetsvekst og produktivitetsspredning I figur 2 viser vi utvikling i produktivitet i privat sektor i Norge samt spredningen i produktivitet mellom bedriftene representert ved de ti prosent mest produktive (samt de aller mest produktive, det vil si dne øverste prosenten) bedriftene hvert år, sammenlignet med de ti prosent minst produktive bedriftene hvert år. Det er opplagt at Norge, som de fleste andre land, har oppnådd en betydelig produktivitetsgevinst, slik det går fram av figuren. Samtidig har vi også sett en spredning i produktiviteten over tid. Den vanligste tolkningen av disse siste resultatene i den internasjonale arbeidsmarkedslitteraturen er at slike endringene primært er knyttet til teknologibaserte forklaringer (Berman et al. 1994). Ideen kan være at når general purpose -teknologier som informasjons- og kommunikasjonsteknologier blir tilgjengelige, vil bedrifter adoptere teknologi ved ulike rater og dermed være suksessrike i ulik grad. Selv om mer standard handelsteorimodeller i grunnen er sektorbaserte modeller og har lite å si for heterogeniteten mellom bedrifter internt i en sektor, kan vi nok også tenke oss at det er noen bedrifter som benytter seg av internasjonal produksjonsutsetting både innen industri og tjenesteyting

25 278 Søkelys på arbeidslivet Figur 2. Utviklingen av arbeidsproduktiviteten mellom bedrifter i Norge (Hele økonomien) 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0, Year 10. persentil (indeksert) 50. persentil (indeksert) 90. persentil (indeksert) 99. persentil (indeksert) Kilde: Faggio, Salvanes, Van Reenen, og noen bedrifter som ikke gjør det. Vi vil da få et mønster som vi ser ovenfor av gode bedrifter og mindre gode bedrifter i form av lønnen disse betaler i gjennomsnitt for ellers like arbeidere. Dette poenget at effekten av handel i bearbeidede innsatsfaktorer, eller internasjonal outsourcing vanskelig kan skilles fra effekter av teknologisk endring, er påpekt i flere arbeider av Feenstra, for eksempel i Feenstra og Hanson (1996). Samtidig som globalisering og teknologiske endringer fører til press i retning av forandring av nærings- og arbeidsliv, og dermed til økt press for endring av institusjonene i arbeidslivet, som for eksempel arbeiderbeskyttelse, lønnsfastsettelses-institusjoner og så videre, vet vi også at de samme institusjonene reduserer effekten i alle fall på kort sikt av økt globalisering og teknologiske endringer. Spørsmålet er om disse institusjonene klarer å tilpasse seg større sjokk, slik at en får de nødvendige tilpasninger i økonomien på lengre sikt. Det aktuelle spørsmålet her er om det er en tilpasning i institusjonene for lønnsfastsettelse slik at en tilpasser seg denne økningen i produktivitetsforskjeller (se figur 2). I Norge og i noen grad i andre land i kontinental-europa har man i liten grad fått økt inntektsulikhet (Aaberge et al. 1998, Kahn 1998). Det er rimelig å tenke seg at både den sentraliserte lønnsfastsettelsen i Norge og andre viktige institusjoner innen utdanning har vært viktige i å hindre lønnsulikhet i Norge. Dette betyr at selv om en har reallokert arbeidskraft og kapital mellom bedrifter og sektorer, har en i liten grad tilpasset seg relative priser for å oppnå dette. Det kan være på kort sikt, men neppe på lengre sikt. Tolkningen av dette er at den norske økonomien kanskje i liten grad inntil nylig har tilpasset seg den globaliserte økonomien, even-

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Det skapes hele tiden nye jobber, uavhengig av konjunktursykelen

Detaljer

Omstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Omstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Omstillinger, produktivitet og sykefravær Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Changing Work Changing Work - The impact of Reorganisation and Reallocation on Establishment Performance and Worker

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Omstilling Allokering av talent

Omstilling Allokering av talent Omstilling Allokering av talent Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge og internasjonalt

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning SYKEFRAVÆRET: ET RESULTAT AV HVEM DU ER, HVOR DU JOBBER OG/ELLER HVEM DU JOBBER SAMMEN MED? HARALD DALE-OLSEN Institutt for samfunnsforskning NFRs konferanse om Sykefravær og arbeidsmarkedstilknytning

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen? Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka.

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka. Virkninger av IKT Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka 2. Virkninger av IKT Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon

Detaljer

Innhold. Forord 5. Bokens oppbygning 9. Figurer 23. Tabeller 24. Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25

Innhold. Forord 5. Bokens oppbygning 9. Figurer 23. Tabeller 24. Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25 Innhold Forord 5 Bokens oppbygning 9 Figurer 23 Tabeller 24 Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25 Kapittel 1. Hva er strategisk human resource management? 27 Aslaug Mikkelsen og Thomas

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Nedbemanning i norske virksomheter NR ANDREAS HAGA RAAVAND

AKTUELL KOMMENTAR. Nedbemanning i norske virksomheter NR ANDREAS HAGA RAAVAND NR. 11 16 ANDREAS HAGA RAAVAND Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Av Andreas Haga Raavand 1 Oljeprisfallet har ført til en rekke

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

BLANT STATSANSATTE 2010 HOVEDFUNN PRESENTASJON AV SJEFSKONSULENT SIMEN RUD

BLANT STATSANSATTE 2010 HOVEDFUNN PRESENTASJON AV SJEFSKONSULENT SIMEN RUD MEDARBEIDERUNDERSØKELSE BLANT STATSANSATTE 2010 HOVEDFUNN PRESENTASJON 16.04.10 AV SJEFSKONSULENT SIMEN RUD 1 Agenda 01 Kort om skala og resultater 02 Resultater på nøkkelspørsmål 03 Utvikling og trender

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet : Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen og Kjell Salvanes Institutt for samfunnskonomi, NHH NHH s Høstkonferanse Oslo, 19. oktober 2012 Kina er verdens største eksportør

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

SNF arbeidsnotat nr. 44/02 Eksternalisering av arbeid i tre næringssektorer

SNF arbeidsnotat nr. 44/02 Eksternalisering av arbeid i tre næringssektorer Eksternalisering av arbeid i tre næringssektorer Torstein Nesheim SNF prosjekt nr. 4490: "Tjenestenes betingelser og rolle i verdiskapingen - Leverandører og kjøpere av kunnskapsintensive tjenester i Norge"

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Når unntaket blir en del av regelen Vil flere midlertidige stillinger bidra til mer eller mindre inkludering?

Når unntaket blir en del av regelen Vil flere midlertidige stillinger bidra til mer eller mindre inkludering? Når unntaket blir en del av regelen Vil flere midlertidige stillinger bidra til mer eller mindre inkludering? Cathrine Egeland Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus Midlertidighet

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Per Erik Solem NOVA/ HiOA Seminar i Pensjonsforum, Fafo 16. Oktober 2015 Aldring er vekst og svekkelser med ulik sammensetning i ulike faser Fase Vekst,

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapitals betydning for produktivitet Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapital og produktivitet Sammenhengen produktivitet, vekst og humankapital - Rollen til humankapital, innovasjon, vekst og

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene?

Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Foredrag Vestlandskonferansen Grieghallen 16. februar 2012 Kjell G. Salvanes Professor NHH Bakgrunn Hva er det økonomiske bakteppet? Finansiell krise

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske dokument

Econas arbeidslivspolitiske dokument Econas arbeidslivspolitiske dokument Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag, og vi arbeider blant annet for å: - Sikre

Detaljer

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorforsker Tove Midtsundstad Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Nedbemanninger og omorganiseringer blant norske yrkesaktive har informasjon og medvirkning betydning for helse og trivsel?

Nedbemanninger og omorganiseringer blant norske yrkesaktive har informasjon og medvirkning betydning for helse og trivsel? Tom Sterud Nedbemanninger og omorganiseringer blant norske yrkesaktive har informasjon og medvirkning betydning for helse og trivsel? I denne landsomfattende undersøkelsen blant nærmere 10 000 yrkesaktive

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

I både oppgangs- og nedgangstider: Hva handler arbeidsmiljø egentlig mest om?

I både oppgangs- og nedgangstider: Hva handler arbeidsmiljø egentlig mest om? I både oppgangs- og nedgangstider: Hva handler arbeidsmiljø egentlig mest om? Pål Molander Direktør Prof. Dr. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) NAV/Ptil/Arbeidstilsynet, Stavanger 25.04.2017 Norge

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv

Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv 1 Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv Marit Christensen Psykologisk institutt NTNU NSH-konferanse om arbeidsnærvær og sykefravær i helsesektoren, 14.februar, 2011 2 Agenda Hva

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omorganisering Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omstillinger Hovedpoenger Organisasjon og ledelse Kunst eller vitenskap? Grunnleggende problemer gir grunnlag

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Arbeidslinja: Med fokus på arbeidsplasser eller arbeidsmoral? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Arbeidslinja: Med fokus på arbeidsplasser eller arbeidsmoral? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Arbeidslinja: Med fokus på arbeidsplasser eller arbeidsmoral? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Arbeidslivets gullalder Endring av maktforholdene Tøyling av markedskreftene Kapitalkontroll

Detaljer

Midlertidige ansettelser og sysselsetting

Midlertidige ansettelser og sysselsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte

Detaljer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Økende grad av inkludering

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN*

SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN* SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN* * INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING, OSLO Brukerseminar NFRs sykefravær, arbeid og helse-program

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Prestasjonslønn i Norge: Store tanker, middels

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen 2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland

Detaljer