rapporter om utbildning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "rapporter om utbildning"

Transkript

1 Svensk lærerutdanning sett med norske øyne En studie av laererutdanningen ved Malmö högskola Alf Gunnar Eritsland Denna rapport ingår i en serie som granskar ny lärarutbildning i Malmö rapporter om utbildning 4/2004 MALMÖ HÖGSKOLA Lärarutbildningen

2 SVENSK LÆRERUTDANNING SETT MED NORSKE ØYNE En studie av lærerutdanningen ved Malmö högskola Alf Gunnar Eritsland Høgskolen i Oslo

3 Layout: Fikon Design Omslag: Ewa Berg. Denna rapport publiceras av Lärarutbildningen vid Malmö högskola. Rapporten ingår som nummer 4/2004 i lärarutbildningens serie Rapporter om utbildning. Den ingår även i en specialserie som granskar ny lärarutbildning i Malmö. Copyright 2004 Författaren och Malmö högskola Tryck: Prinfo Team Offset & Media, Malmö 2004 ISSN

4 Innehåll Förord 7 Sammendrag 10 Oppdraget og formål med studien 11 MITT ARBEID 12 Internasjonal komparative evaluering 15 Et omfattende studieobjekt 16 INTERNASJONALE PERSPEKTIV PÅ REFORMENE I SVENSK OG NORSK LÆRERUTDANNING 18 Kap 1 18 SVENSK OG NORSK LÆRERUTDANNING 18 INTERNASJONALE TRENDER INNEN LÆRERUTDANNINGEN 21 Utvidelse 21 Akademisering 21 Tilnærming 22 Spesialisering 23 Didaktisering 24 Globalisering 24 STYRING OG ORGANISASJON 26 Reformene i svensk og norsk lærerutdanning 29 Skolens endrede oppdrag krever endret lærerutdanning 32 Å styrke relevansen gjennom fornyet forhold til yrkesfeltet 34 Om rammeplaner i Sverige og Norge 37 EN INSTITUSJON I OPPBRUDD 41 OPPSUMMERING 41 FORNYING AV LÆRERUTDANNINGEN I MALMÖ 42 Kap 2 42 ANALYSER OG VURDERINGER 42 Kunnskapsorganisasjonen 45 OVERSIKT OVER ENHETENE 46 Ble organisasjonen dynamisk? 49 3

5 Får LUT gjøre som de vil? 51 Fornyelsens felt 54 DIDAKTISERING AV LÆRERSTUDIET 54 Ny svensk modell for all lærerutdanning 55 NY MODELL FOR ALL LÆRERUTDANNING I SVERIGE 57 NY MODELL FOR ALLMENNLÆRERUTDANNING I NORGE 58 STUDIEMODELL MALMÖ HÖGSKOLA, LUT 59 STUDIEMODELL HØGSKOLEN I OSLO, ALU 60 MALMÖS KUNNSKAPSOMRÅDER OG HOVEDFAG 61 En integrert modell 63 Hvorfor så spesiell modell i Malmö? 64 Didaktikken i lærerstudiet 66 Hvordan integreres didaktikk og fag? 67 Integrert didaktikk i komparativt perspektiv 70 Kan vi stole på fagdidaktikken? 70 Oppsummering: Didaktikken i fagstudiet 72 PEDAGOGISK TEORI I LÆRERUTDANNINGEN 73 Pedagogikkfaget har ikke lenger tolkningsforrang 75 OPPSUMMERING 77 PARTNERSKAPSSYSTEMET OG VFT 77 Helhet, nærhet og relevans 78 Hvor realistisk er praksis? 81 Hvordan kan vi skape en arena for refleksjon? 85 Savnes: erfaring med konflikthåndtering og elevvurdering 87 Skikkethetsvurdering - viktig, men vanskelig 87 Støtte til videreutvikling av lærerutdannernes yrkeserfaring 88 Veiledernes kompetanse 89 Norsk eksempel på partnerskapssystem: NTNU 89 På vei mot likeverd og dialog 90 OPPSUMMERING OM PARTNERSKAP OG VFT 92 ET BEDRE LÆRINGSMILJØ? 93 Intern undersøkelse 94 Nasjonal undersøkelse 95 Noen resultater fra Lärarnas Riksförbunds undersøkelse 98 Kommentarer til undersøkelsen 99 4

6 KONKLUSJONER ANBEFALINGER HVA KAN VI LÆRE AV HVERANDRE? 101 KAP Yrkesretting under press 102 VFT 103 ANBEFALINGER 104 HVA KAN VI LÆRE AV HVERANDRE? 105 Vedlegg Bestemmelsen om skikkethetsvurdering i norsk lærerutdanning: 108 Vedlegg Om studieopplegg og læringsmiljø 111 Om partnerskolesystemet 112 Om VFT 113 Om kunnskapsorganisasjonen 114 Utdanningens relevans for yrket 114 LITTERATUR 116 5

7 6

8 Förord Lärarutbildningen vid Malmö högskola har genomgått en mycket genomgripande förnyelse. I ett flerårigt förändringsprojekt har grundutbildningen fått en ny struktur med huvudämnen och sidoämnen, där huvudämnena representerar lärarutbildningens integrerade yrkes-ämnen. Samtidigt har samarbetet med skolor och kommuner fördjupats och vidgats inom ramen för det s.k. partnerskolesystemet. Lärarutbildningens inre kunskapsorganisation har byggts om; de tidigare institutionerna har lagts ner och ersatts med enheter baserade på kunskapsfält. Dessa förändringar sammantagna har dessutom skapat nya betingelser för forskning och forskarutbildning. Detta har varit och är ett stort, engagerande och mycket arbetskrävande projekt. Vi är mitt uppe i det fortfarande. Och det finns risker med det man är mitt uppe i. Man kan bli både närsynt och glömsk. Mängden av detaljer och vardagsproblem kan skugga helheten. Det är nödvändigt att skapa distans för att riktigt få syn på vad man har gjort och varför. Därför har Lärarutbildningen i Malmö engagerat ett stort antal kloka personer som var och en kommer att ge sitt perspektiv på det arbete som genomförts. Vi får på det här sättet hjälp med distansen. Men det är inte bara i omtanke om vår egen självförståelse som vi bett om synpunkter. Under 2004 kommer Högskoleverket att utvärdera alla lärarutbildningar i landet och granska vad som skett efter riksdagens beslut om ny lärarutbildning. De värderande texter vi nu publicerar är därför också tänkta att ingå i våra förberedelser inför Högskoleverkets besök. 7

9 Alf Gunnar Eritsland är lektor i norska vid lärarutbildningen, högskolan i Oslo. I sin rapport analyserar han hur man i Malmö har gestaltat den nationella svenska lärarutbildningsreformen, och han gör sin analys i ett internationellt och framför allt norskt perspektiv. Eritsland lyfter fram förnyelseprojektets bärande principer och konkreta utformning. Han berör grundfrågor i reformarbetet: statlig styrning, lärosätenas frirum, akademisering och yrkeskvalificering, didaktiseringens innebörd, valfrihet för studenterna, partnerskap med skolan o s v. Rapporten utmynnar i förslag till fokuspunkter för det fortsatta utvecklingsarbetet vid Lärarutbildningen i Malmö. Allra sist diskuterar Eritsland vad vi i Norge och Sverige kan lära av varandra när det gäller lärarutbildningens innehåll och struktur. Malmö den 15 januari 2004 Olle Holmberg Områdesprefekt 8

10 Lærere må utdannes til å utvikle sin kunst, ikke til å beherske den. For når man hevder at man behersker den, signaliserer man bare at man har gitt opp sine ambisjoner. Undervisning skal ikke betraktes som en statisk kunnskap, som å sykle eller bokföre. Den skal betraktes akkurat som andre kunstarter med høyt ambisjonsnivå, som en strategi i møtet med en umulig oppgave. Stenhouse,

11 Sammendrag De siste tiår har vi sett en utvikling innen svensk lærerutdanning som likner den vi kjenner fra Norge. Desentralisering, nedbygging av statlige reguleringer og fusjonering med andre institusjoner førte i begge land til at utdanning av lærere ble en yrkesutdanning blant de mange. Reformene på 1990-tallet gjorde utdanningene både mer akademiske og mer yrkesrettet. En større lokal frihet har gitt rom for større forskjeller institusjonene imellom. Samtidig er lærerutdanningen i begge land blitt en del av sterke internasjonale trender. Dette kan skape større likhet landene imellom og legge grunnlag for samarbeid og gjensidig læring på dette utdanningsfeltet. Malmö högskola har gjennom dyptgående prosesser fornyet sin lærerutdanning ut fra hensynet til de nye krav som blir stilt til dagens skole. De løsninger som er utviklet kan ses på som en variant av den nye svenske modellen for lærerutdanning. Ut fra et helhetlig syn på skolens og lærerutdanningens framtidige rolle i samfunnet har institusjonen utviklet disse sidene ved lærerutdanningen: Fagstudiet er lagt om Yrkesopplæringen er fornyet Kunnskapsorganisasjonen er endret Et mer likeverdig forhold mellom høgskole og institusjonene i yrkesfeltet, barnehage og skole er et kjernepunkt i den nye lærerutdanningen. Et formalisert partnerskaps-system har vitalisert forholdet mellom de to partene og gitt høgskolen verdifulle ressurser til yrkesnærhet for studentene og fagdidaktisk kunnskapsutvikling for de ansatte. På dette området er det mye å lære for norske lærerutdannere. Den fornyede praksisordningen, Verksamhetsförlagd tid (VFT), har også gitt et sterkere fokus på læreryrkets hverdag, og slik ført en sterkere realisme inn i utdanningen. Samtidig har større vektlegging av yrkesfeltet ført med seg et problem for studentene. Erfaringer de gjør i barnehage og skole knyttes i for liten grad til deres faglige studium. Større ansvar til kommuner og skoler har ført til at systemet for veiledning framstår som mer tilfeldig og med mer vekslende kvalitet enn det som er ønskelig. Dette innebærer blant annet at det for mange studenter er liten plass til veiledet refleksjon. Denne delen av reformen bør evalu- 10

12 eres og justeres uten av hovedgrepet med partnerskap og større vekt på realistisk praksis legges vesentlig om. Problemer knyttet til veiledning kan ha bakgrunn i veiledernes manglende kompetanse eller motivasjon, men også i hvordan arbeidet legges opp på den enkelte skole. Det virker som høgskolen trenger et bedre system for å kommunisere grunnleggende ideer knyttet til reformen til de som veileder studentene. Det bør også vurderes en annen organisering av veiledningen. Her er det verdt å se på erfaringer fra norsk allmennlærerutdanning. Konstruksjonen av studiemodellen, og særlig hovedfagsstudiet, er en interessant nyskaping. Integrasjonen av didaktikk, fagdidaktikk og praksis peker framover. Her kan det skapes en ny arena for samarbeid mellom pedagoger og andre faggrupper. Møtet mellom pedagogikk og fagdidaktikk kan utvikle lærerutdannings-faget som et alternativ til universitetstradisjonens fagforståelse. Integrasjonen av ulike former for faglig og pedagogisk kompetanse er imidlertid en nyvinning som bør videreutvikles bevisst gjennom planmessig fagdidaktisk kvalifisering og tverrfaglig samarbeid. De faglig ansattes forskning i og om skolen bør styrkes og sikres. Oppdraget og formål med studien Denne repporten er ikke resultat av et evalueringsoppdrag i vanlig forstand. Rapporten er, ved siden av en rekke andre analyser og presentasjoner, bidrag til en lokalt initiert selvrapportering. Bidragene vil legge grunnlaget for en større nasjonal evaluering som skal gjennomføres av Högskoleverket våren En slik samling dokumenter er ment å lette arbeidet for den nasjonale evalueringsgruppen. Högskoleverkets evaluering av lærerutdanningen ved Malmö högskola er i sin tur en del av en nasjonal evaluering av den nye lærerutdanningen som ble iverksatt ved studiestart Tidsaspektet og min begrensede kjennskap til svensk lærerutdanning gjør det nødvendig å ha et klart siktemål og en nøktern avgrensning av mine perspektiver. Dette har blant annet ført til at jeg ikke har spesifikk analyse av de ulike typer lærerutdanning. De fleste temaene i drøftingen er av en slik karakter at de vil være aktuelle for lærerutdanning generelt, mens noen er spesifikt rettet mot utdanning av lærere for grunnskolen. Siden arbeidet krever en sterk konsentrasjon og fokusering, vil jeg bare kort beskrive reformens utviklingshistorie. Jan Nilsson har i sin 11

13 gjennomgang og oppsummering av utviklingsprosessen fra 1997 til 2003 gitt en fyldig dokumentasjon og oppsummerende framstilling (Nilsson, 2003). Jeg vil også begrense min beskrivelse av organisasjonen og studiene slik de fungerer i dag. En viss innsikt i faglige og organisatoriske strukturer og studie- og undervisningsformer må likevel ligge til grunn for analysen, og vil kort bli skissert i rapporten. Slik jeg tolker bakgrunnen for mitt oppdrag, knytter det seg til behovet for å se lærerutdanningen i Malmö utenfra, det vil her også si fra et norsk perspektiv. Min bakgrunn i lærerutdanningen og mine erfaringer fra reformer innen denne utdanningen i Norge vil forhåpentligvis gi noen relevante momenter til evalueringsgruppen og til den interne debatten ved LUT. Siden rapporten også vender seg til norske lesere, vil den gi en noe mer utførlig presentasjon av lærerutdanningen i de to land enn det ellers ville være naturlig å ta med. Formål med studien Å gi en framstilling av hvordan den svenske lærerutdanningsreformen har blitt realisert i den nye lærerutdanningen ved Malmö högskola, og vurdere denne ut fra trender i norsk og europeisk lærerutdanning. MITT ARBEID Intervju, observasjon og tekstanalyse Et hovedmål for undersøkelsen var å få fram deltakeres syn på og opplevelser av de endringer som har funnet sted ved deres institusjon. Jeg satte opp en intervjuguide (Vedlegg 2). Det var et viktig poeng å la deltakerne komme fram med egne fortellinger og bilder fra virksomheten. I tillegg til intervju og dokumentlesing ble en begrenset form for observasjon brukt for å skaffe stoff til analysen. Jeg hadde også nytte av ulike undersøkelser som var foretatt på nasjonalt nivå i Sverige og evalueringer der Malmö var sammenliknet med andre institusjoner. Dessuten har jeg hatt tilgang til interne rapporter, der kvaliteten ved utdanningen har vært vurdert. I 2002 ble det gjennomført en undersøkelse om studentenes synspunkt på egen utdanning. I 2003 blir det gjennomført en kollegagransking som er en selvvurdering, særlig av den mest sentrale delen av studieopplegget, huvudämnet. Det var som nevnt ikke min ambisjon å gi en representativ og helhetlig evaluering av LUT. Til det trengs naturligvis langt større ressur- 12

14 ser. Gjennom en avgrenset undersøkelse, der samtaler og delvis strukturerte intervju av en rekke sentrale aktører var hovedmetoden, fikk jeg internt supplerende og korrigerende bilder av institusjonens virksomhet, bilder som la grunnlaget for den komparative analysen. På denne bakgrunnen er det viktig å minne om at framstillingen bare gir korte glimt av noen få belyste felt ved lærerutdanningen. Derfor må framstillingen, og ikke minst de resonnement og konklusjoner som knyttes til denne, står for min egen regning. De er, som all ekstern evaluering, subjektivt farget og må derfor tas for det de er, en interessert utlendings korte dykk i et hav av informasjon og aktivitet. Arbeidsplan Når det gjelder tidsplanen, ble arbeidet inndelt i følgende bolker: 1. Første samtale med leder for LUT og konsulent: Medio juni 2. Første runde med intervju av grupper og personer: Medio oktober 3. Skriving av første utkast av rapport: Medio november 4. Andre runde intervju: Primo desember 5. Ferdigstilling av første utgave av rapporten: Ultimo november 6. Endring og revidering og rapport i endelige form: Medio desember Hvem møtte jeg? Jeg intervjuet mange kategorier ansatte og studenter ved LUT: ledere, lærere, forskere, veiledere, studenter. Dette var nødvendig fordi det ikke, så langt jeg kunnet se, fantes noen helhetlig evaluering av nå-situasjonen ved utdanningen. Det var blant annet viktig å skaffe meg et inntrykk av hvordan den verksamhetsforlagda tiden er utviklet og hvordan den oppleves ute på skolene. Derfor dro jeg til et partnerskapsområde og møtte representanter for partnerskolene i deres eget miljø. Jeg intervjuet ledere ved hovedfag innen flere faglige enheter. Jeg snakker med disse gruppene: Ledergruppen Representanter for studentene Enkeltpersoner som stilte opp og svarte på spørsmål: Annika Månsson, lektor huvudämnesansvarig, Lek, fritid, hälsa Benny Hansson, handledare Björn Andersson, Student Erika Gullstrand, Student 13

15 Göran Levin, Utbildningsledare Hans-Åke Hansson, adjunkt, huvudämnesansvarig Samhälsvetenskap och lärande Jan Nilsson, Lektor, mentor Lena Aulin Gråhamn, biträdande enhetschef Kultur, språk, medier, Olle Holmberg, Områdechef Per Dahlbeck, adjunktkultur, språk, medier Pernilla Björemark kavlitetskoordinator, Sara Linderoth, Student Eva Nyblom, Mentor, handledare, koordinator Åsa Anvåg, Ordförande för PIM, Pedagogstudenter i Malmö Bernt Gunnarsson, enhetschef, Individ och samhälle Stefan Bjerregaard, student Daniel Rehnsfelt, student Begrepsbruk i rapporten Når jeg skriver skole, vil det i mange tilfelle også dekke både førskole/barnehage, grunnskole og gymnas. Likevel har jeg i noen tilfeller ønsket å presisere at det som sies ikke er like aktuelt for andre deler av utdanningssystemet enn det delen av lærerutdanningen som har hovedfokus. NAVN PÅ STUDIEENHETER AUO: Allment utbildningsområde (AUO) er en obligatorisk del av lærerstudiet. Det er på 60 studiepoeng, 1,5 års studietid. Dette har samme benevnelse i den generelle svenske studiemodell som i den lokale i Malmö. I Malmö integreres den største delen (ett år) av AUO i den store faglige delen av lærerstudiet, hovedfaget. Jeg bruker her forkortelsen AUO om denne delen av studiemodellen. Hovedfag: Huvudämnet tilsvarer inriktning i den generelle svenske modellen og en del av AUO. Jeg bruker her den norske termen hovedfag. Det er viktig å ikke blande dette navnet sammen med de tideligere norske hovedfag, (kalles nå mastergrads-studium ). 14

16 Sidefag: Sidoämne brukes i Malmö som benevnelse på det som i den vanlige svenske modellen kalles spesialisering, altså fritt valgte fag som legges inn i utdanningen. Jeg oversetter sidoämne med den norske termen sidefag. VFT: Verksamhetsförlagd tid er det som i Norge kalles praksis. NAVN PÅ INSTITUSJONER Malmö högskola: MAH Lärarutbildningen (i Malmö): LUT STUDIEPOENG I Sverige brukes et annet poengsystem i høyere utdanning enn i Norge. I Sverige er et fulltids studium på ett år, 40 poeng. I Norge gir ett studieår 60 poeng. Internasjonal komparative evaluering Å sammenlikne utdanningssystem på tvers av landegrenser er kan ha verdi fordi det kan avsløre det som blir tatt for gitt innen en kultur. Kawanaka sier at det vi er vant med lett blir usynlig for oss. Det gjelder ikke minst utdanningskulturene: Over time, each culture has developed norms and expectations for teaching and learning that are passed along from one generation to next. Since these norms and expectations are so widely shered and familiar, they become nearly invisible to members within a culture. (Kawanaka et al. 1999, p. 86) Verdien som ligger i at et lands utdanning blir studert av representanter utenfra ligger også i det at slike studier kan gi en videre kontekst for innsikt i egne verdier og egen praksis: ( ) comparative studies provide an opportunity to examine a variety of teaching practices, curriculum gorals ans tructures, school organisational patterns, and other arrangements for education that might not exist in a single jurisdiction. (Robitaille, 1994, p. 41) 15

17 Ekstern evaluering generelt, og tverrkulturelle studier spesielt, blir møtt med metodologisk kritikk, blant annet at det ikke fins noen generelle standarder for hva som er god kvalitet på et objekt eller en prosess. En annen kritikk går på at ekstern evaluering er ressurskrevende, og kan i mange tilfeller ikke vise til god valuta for pengene. Det blir også hevdet at bruk av utenlandsk kompetanse kan føre til skjev vektlegging, der særpreg og nyanser blir borte til fordel for standarder og generaliseringer. Tross svakheter og kritikk har ekstern evaluering stor oppslutning, også i den akademiske verden. Dette har sammenheng med at denne formen for evaluering kan ha en legitimitet det kan være vanskelig å oppnå på andre måter. Det er også vanskelig å finne et bedre alternativ: Peer review is obviously not the ultimate answer to the problem of assessment of scientific products and produsers. Peer review accordingly promises to be the best we have, even though the best we have is fallible. (Westerhijden, 1991, p. 41) Internasjonalt samarbeid om utdanning er en naturlig del av den akademiske hverdagen. Kunnskap og erkjennelse er per definisjon et grenseoverskridende fenomen. Mobilitet over landegrensene blir mer og mer vanlig for den som søker utdanning. Forskning har alltid vært internasjonalt orientert. I Norden er det slått til lyd for et tettere samarbeid gjennom etablering av et felles forskningsråd og felles nordiske mastergrader. I begge våre land blir utdanning sett på som det viktigste utjevningspolitiske virkemidlet (Karlsen, 2002). Utdanning skal også fremme demokratiske verdier, forståelse for kulturelt og menneskelig mangfold. Ut fra en slik likhet i grunnleggende verdier kan vi trolig lære av hverandre med tanke på å finne løsninger på de samme eller liknende utfordringer. På denne bakgrunnen tok jeg fatt på oppgaven i håp om at de som arbeider med å videreutvikle modellen i Malmö vil kunne finne interesse i det som kommer fram, og fordi jeg tror lærerutdanningen i Norge kan lære noe av det som skjer i Malmö. Et omfattende studieobjekt Å gi et bilde av lærerutdanningen i Malmö er en krevende oppgave av flere grunner. Den første grunnen knytter seg til det faktum at utdanningen er ny, bare to år. Det er i utgangspunktet for kort tid til at det skulle være mulig å gi et bilde av hvordan studieopplegg og kunnskap- 16

18 sorganisasjon virker, om endringene går i retning de mål som ble satt og de forventninger som ble knyttet til reformen. Det kan også stilles spørsmålstegn ved om de meninger og oppfatninger som gjør seg gjeldende blant deltakerne etter så kort tid vil være gyldige eller interessante med tanke på den nye utdanningens kvalitet og relevans. Dessuten ligger det en begrensning også i at det vil være vanskelig, før noen studenter ennå er uteksaminert etter ny modell, å slå fast om utdanningen utvikler nye eller endrede kvalifikasjoner hos studentene, og hvordan disse stemmer med behovene i dagens skole. Den andre utfordringen har sammenheng med utdanningens omfang. Lærerutdanningen i Malmö er omfattende på flere måter. Den består av 5 faglige enheter med mange kurs og studier av varierende lengde rettet mot ulike nivå eller yrkesmessige funksjoner i utdanningssystemet. Organisatorisk består institusjonen av to styringsnivåer og mange administrative enheter, den har ansvar for en stor studentmasse (5000), har et omfattende samarbeid med barnehager og skoleverk, har mange og faglig høyt kvalifiserte medarbeidere, en stor ekstern virksomhet og en sterkt økende forskningsaktivitet. For det tredje er oppgaven krevende fordi det at lærerutdanningen ved Malmö högskola er oppfattet som ny, i sin tilblivelse, gir en åpen situasjon. Det kan bety at de ansatte er seg bevisst at de er på veg mot å realisere noe nytt, men at de ikke ved målet, at konklusjonene ennå ikke er trukket på en rekke felt, at kulturen i det nye ennå ikke har satt seg. Det kan også gi større endringsvilje i forhold til det som synes å ikke fungere. Deltakerne kan være usikre, nølende, konklusjonene kan bli usikre. Likevel, dersom det bildet evalueringen framstiller gir gjenkjennelse, kan en åpen situasjon nettopp gi bakgrunnen for at rapporten kan bli mottatt med interesse. En slik situasjon vil ligge til rette for at evalueringene kan fungere som aksjonsforskning. Aktørene vil i denne situasjonen trolig etterspørre en mer samlende oversikt eller tolkning av det komplekse. Bildene som tegnes og tolkningene som formuleres kan da gi bakgrunn for en debatt og beslutninger internt og eksternt. De kan underbygge påstander og tolkninger som deltakerne framfører om nå-situasjonen. Skjer det, kan analysene gi føringer i den videre utvikling av institusjonen. 17

19 INTERNASJONALE PERSPEKTIV PÅ REFORMENE I SVENSK OG NORSK LÆRERUTDANNING Kap 1 SVENSK OG NORSK LÆRERUTDANNING En historisk skisse Sverige fikk ny eksamensforordning og en ny studiemodell for lærerutdanningene i Norge fikk en ny rammeplan og ny studiemodell for allmennlærerutdanningen i På tross av klare forskjeller fins det også sterke likhetstrekk mellom den svenske og den norske reformen. Likhetene er så klare at de lett kan føre til en antakelse om at det fins en egen lærerutdanningstradisjon i Skandinavia, og at vi skiller oss fra andre deler av den vestlige verden. Er det grunnlag for en slik antakelse? Siden siste halvdel av 1800-tallet har utdanning av lærere i våre to land blitt sett på som viktig samfunnsoppgave. Staten tok på seg ansvaret for planer, styring og drift av det som til da hadde vært private seminarer for utdanning av lærere. Fra da av skulle lærerskolene få økende betydning i begge land. I tillegg til den faglige og pedagogiske kvalifiseringen av barnas lærere og oppdragere, ble lærerskolene tillagt en rolle i landenes kulturelle og demokratiske danningsprosjekt. Både i Sverige og Norge har dette lagt grunnlaget for forestillingen om en særskilt lærerutdanningskultur. Det er en kultur som kjennetegnes ved sine undervisnings- og samværsformer, ved sine symbolrike markeringer av den nasjonale kulturen gjennom taler, levendegjøring av litteratur, sangtradisjon og annen folkekunst. En viktig del av kulturen var klare regler for 18

20 moralsk oppførsel hos elevene. Lærerskolene ble derfor ofte lagt på landsbygda i trygg avstand fra den fristende bykulturen. Disse sidene ved den såkalte seminartradisjonen har preget den allmenne forstillingen om norsk/svensk lærerutdanning som en særegen og enhetlig lærings- og studiekultur. Forestillingen innebærer at lærerutdanningene i begge land utgjør en spesiell sosialt og ideologisk (først religiøst, seinere også politisk) forankret danningsarena (Slagstad, 1996, Kvalbein, 1999). På denne bakgrunnen kan vi i lærerutdanningens kulturtradisjon avlese ikke bare pedagogiske, men også allmennkulturelle utviklingstrekk og epoker. Lærerutdanningen i våre to land har, fram til 1980-tallet, blitt forbundet med et nasjonalt, kulturelt og demokratisk dannelsesmotiv (Slagstad, 1999). Dette omtales gjerne som det nasjonsbyggende prosjektet (Telhaug, 1990). Selvsagt var denne rollen for lærerutdanningen knyttet til folkeskolens formål. Skolen rolle som religiøs og politisk dannelsesagent er grundig studert av Herbert Tingsten i hans verk fra 1969, Gud och forsterlandet. Studier i hundra års skolepropaganda. Han konstaterer her at innføringen av et enhetlig og obligatorisk skolevesen på 1800-tallet også hadde som mål å forme nasjonenes identitet. I skolen fikk elevene høre at deres egen nasjon var alle andre overlegen. Alle levde i det beste landet, hørte til det beste folket og måtte bare passe på så ikke hovmodet tok overhånd! (Tingsten, 1969, s. 14). Tilsvarende holdninger gjaldt i norsk skole og lærerutdanning. Her fikk likevel nasjonsbyggingen en tilspisset form og kanskje også en mer antagonistisk retning. Lærebokforfatteren Jonas Vellesens råd til lærerne fra 1910 kan illustrere dette: Vort folks skjæbne ned gjennom tiderne maa fremstilles klart og livaktig; vi maa følge fædrene baade i strid og fred, i onde som i gode dage, føle, tænke og leve med dem. Da vækkes og utdvikles fædrelandskjærligheten. ( ) Vi maa vogte oss vel for aa blande fædrelandshistorien for meget sammen med verdenshistorien og med Nordens historie. Fletter vi for eksempel ind i Norges historie en del af det som hændte Gustav Wasa, før Sverige rev sig løs fra foreningen med Danmark og Norge, faar barnene mer interesse for Sverige end for Norge. Slikt maa derfor bare nævnes kortelig. (Lorentzen 1988, s. 21) Etter de politiske og kulturelle endringene som fant sted i begge land fra slutten av 1960-årene, kan vi tale om det store hamskiftet innen lære- 19

21 rutdanningen. Lærerskolene ble pedagogiske høgskoler eller institutter, elevene ble studenter, lærerne ble vitenskapelig ansatte. Denne utviklingen fikk sitt foreløpige endepunkt gjennom reformene på 1990tallet, som gikk ut på å akademisere den tidligere seminarutdanningen. Samtidig ville man bevare innretningen mot skolen og læreryrket. I Sverige ble det i Budgetpropositionen 1995 etterspurt en oversikt over lærerutdanningen, og regjeringen svarte med å nedsette en gruppe som blant annet skulle ta upp ( ) seminartraditionen kontra universitetstraditionen och den didaktiska forskningen. (Ds 1996:16). Her ble det framhevet at utdanningen må styrke sin forskning og profilere den i retning fagdidaktikk. Etter reformene på 1990-tallet har lærerutdanningen i stigende grad blitt sett på som yrkeskvalifisering på lik linje med annen profesjonsutdanning. Den er blitt en utdanning blant de mange. Utdanningens religiøst-ideologisk forankrede verdigrunnlag er endret i en prosess vi kan kalle profanisering. Utdanningenes mål knyttes sterkere til samfunnets behov for kunnskap og kvalifikasjoner som en nødvendig forutsetning for produktivitet, materiell velferd og konkurranseevne i et globalisert marked. Begrunnelsen for reformer innen høyere utdanning, også innen lærerutdanningen, skjer i vår tid mer ut fra en økonomisk diskurs enn en danningsfilosofisk. (Karlsen, 2002; Karlsen og Kvalbein, 2003). Veien bort fra de allmennkulturelle danningsmotivene og den religiøse og nasjonsbyggende ideologien viser seg i dag innen all høyere utdanning. Utdanningskulturen preges stadig mer av oppstykking, fleksibilitet og studentenes individuelle valg, tendenser vi ser ellers i det ettermoderne arbeidslivet (Kvalbein, 1999 og Brekke, 2001). I svensk utdanningsdebatt kommer dette til uttrykk som en bekymring om at lærerutdanningen faller fra hverandre i enkeltdeler og at ingen tar ansvar för att utbildningen hänger i hop och uppfyller examenskraven (Ds 1996:16 s. 23). Det synes som om bekymringer for det ettermoderne alt i 1996 har grepet svenske utdanningspolitikere. Uttalelsen er i alle fall et signal om at lærerutdanningen i løpet av 1990-tallet oppfattes å ha gått inn i en ny epoke, også som opplæringskultur. Om denne utviklingen kan sies å ha fjernet grunnlaget for fellesskap innen nordisk lærerutdanning er vanskelig å vurdere så tett innpå selve omveltningene. Skal vi likevel trekke en slutning, kan vi si at våre to land kanskje vil få lærerutdanninger som skiller seg mer fra hverandre i sitt indre liv, i studiekultur og studieformer. Samtidig kan vi komme til å se en felles utvikling gjennom at begge land så tydelig påvirkes av sterke trender innen høyere utdanning generelt, trender som i stigende 20

22 grad blir internasjonale og globale i sitt preg (Karlsen, 2002). Det er nemlig mye som tyder på at globalization is leading to greater homogenization of higher education policies and practices (Currie and Tjeldvoll, 2001). INTERNASJONALE TRENDER INNEN LÆRERUTDANNINGEN Undersøkelser som omhandler lærerutdanningene i vår del av verden (Osnes 1991, Adler, 1995, Hopmann 2001, Garm 2003) viser at vi kan summere opp dilemma og trender innen utdanningen i seks utviklingstrekk: Utvidelse Utdanningenes lengde er blitt utvidet. Utvidelsen har dessuten skjedd i ulike retninger, f.eks. gjennom økt fag og fagdidaktikk, som i Tyskland og Norge, eller mer tid lagt til yrkesfeltet, som i England og Sverige. Det har også skjedd en utvidelse av krav som stilles til blivende lærere. En utvidet lærerrolle betyr at læreren ikke bare ser på seg selv som formidler av fag. Samfunnet ser ut til å legge stadig nye oppgaver og større byrder på skolen, særlig av sosialt reparerende karakter. Dette viser seg for eksempel i den norske reformen av lærerutdanningen i 2003, som understreker lærerens ansvar for å bekjempe mobbing. Slike formuleringer finnes det også i dokumenter knyttet den svenske reformen (Ds 1996:16). De finnes også i programnotatet for reformprosessen ved Malmö högskola (Holmberg, 1997). Akademisering Lærerutdanningene blir stadig mer forskningsbasert. Dette har i mange land sammenheng med at utdanningene har blitt innlemmet i universitetene. Studieformene ser i mange tilfeller ut til å bli mer disiplinrettet etter modell av vitenskapsfagene. Kvalifiseringen av personalet går også i retning av å prioritere forskningskvalifikasjon på bekostning av yrkeserfaring. Men her viser det seg også en motstrøm. Kravet om en mer 21

23 yrkesrettet lærerutdanning blir blant annet formulert i den nye norske rammeplanen for lærerutdanningene (UFD, 2003) og i svensk utredning om ny lærerutdanning: Att lära och leda (SOU, 1999:63). I begge disse dokumentene får studiet av skolens og lærerens kunnskapsbase en mer sentral plass. I begge lands reformer ser vi eksempel på at yrkesfeltet framstilles som det sentrale objektet for forskningen, og at stadig større deler av forskningen innen lærerutdanningen blir fagdidaktisk orientert. På denne bakgrunnen kan vi i dag si at en i begge land arbeider for å opprette en ny balanse mellom akademisering og yrkesretting. Tilnærming I de fleste land innen OECD har lærerutdanningen vært todelt mellom universitetene, som har forvaltet lærerutdanning for de høyere skolenivå, og høyskolene, som har kvalifisert for de lavere nivå. I land som England og Finland er utdanningen innlemmet i universitetene. I Sverige og Norge har det skjedd et klart organisatorisk skille mellom de to systemene etter at de fusjonerte høgskolene ble etablert. På flere felt konkurrerer høgskolene i dag med universitetene. Samtidig har det skjedd en tilnærming. Et klart resultat av denne tilnærmingen er at høgskolenes lærerutdanning blir mer forskningsbasert og universitetenes lærerutdanning mer yrkesrettet. Den samme tilnærmingen ser vi i utdanningenes pedagogiske ideal, og i konkrete studieopplegg og undervisningsformer. Den norske kvalitetsreformen i høyere utdanning (som blant annet etablerte systemet med Bachelor, Master og Phd) legger vekt på veiledning og tettere oppfølging av studentene, noe som til nå har blitt sett på som typiske trekk ved høgskolenes læringsmiljø og undervisningsideal. Disse endringene skal, sammen med effektivisering og nedkorting av studiet, øke gjennomstrømningen og gjøre institusjonene mer kostnadseffektive. Det gjelder både universiteter og høgskoler. Når det gjelder studiestruktur, har det vært et klart skille mellom en påbygningsmodell, der fagstudiet får et praktisk-pedagogisk tillegg, og parallellmodell, der teori og praktisk-pedagogiske elementer tas samtidig. Det har vært mye diskusjon i de fleste land om hvilken modell som er best, for tiden ser det ut til at det er allmenn erkjennelse av at begge modeller fører til gode resultater, og at ulike utdanningsveier gir fleksibilitet og variasjon. (Garm, 2003) Lettere overgang mellom ulike institusjoner og ulike former for lærerutdanning kan ses på som et uttrykk for større tilnærming, for eksempel 22

24 gjennom mer strukturerte og fleksible overgangsordninger mellom studienivåene (i Norge gjennom etablering av tre nye grader), eller ved av utdanninger legges inn under en og samme hovedmodell. Tilnærmingen kan også være tilpasning til europeiske standarder for poengsystem, gradssystem og vurderingsuttrykk, men også lettere regler for innpassing av utdanning fra andre land i lærerutdanningene. Spesialisering Det er en tendens at den breie, allmenne formen for lærerkompetanse, som hadde sin bakgrunn i klasselæreren som yrkesmodell, står for fall. Norsk lærerutdanning for grunnskolen har hatt en meget bred formell kompetanseprofil. Alle som har eksamen fra denne utdanningen har formell undervisningskompetanse i alle skolens fag fra 1. til 10. klasse. Denne bestemmelsen står fast også etter reformen i 2001 og 2003, men vi ser samtidig at den nye studiemodellen gir rom for større faglig spesialisering enn før. I Sverige har en todelt kompetanseordning med klasselærerkompetanse, der studenten kvalifiseres formelt til å undervise i alle fag i lågstadiet, (1. til 6. klassetrinn), og på den annen side en faglærerkvalifikasjon i et avgrenset antall fag for högstadiet (7. til 9. klassetrinn). Den nye svenske lærerutdanningsreformen har gitt mulighet for en meget variert fagprofil for den enkelte student. Kravene til tilsetting i de ulike delene av utdanningssystemet knyttes først og fremst til valg av hovedfaget og lengden på utdanningen. Men en ser også her at det legges opp til at de som skal bli lærere i lågere klassetrinn kan se på seg selv som faglærere, med spesialisering innen et snevrere faglig spekter enn før. Både den svenske og norske reformen legger dermed opp til at skolen i framtida skal basere større deler av sin virksomhet på faglig samarbeid mellom lærere av ulike kategorier og med ulik faglig bakgrunn. Samtidig er avstanden mellom de to kategoriene faglærer/klasselærer minsket i Sverige, siden lærere som sikter seg inn på en smal og en brei kompetanseprofil omfattes av samme studiet, og i stor grad tar faglige kurs sammen. 23

25 Didaktisering Siden 1960-tallet har didaktikk/fagdidaktikk vært på frammarsj i europeisk lærerutdanning. Det har skjedd på bekostning av pedagogisk teori. Selv om det ikke er lett å sammenlikne fagenes utvikling fra land til land, ser vi at det f.eks. i Tyskland har vært en enorm økning i professorat med fagdidaktisk profil (Hopmann, 2001). I Norge har kombinasjonen av økt studietid og reduksjon i pedagogisk teori ført til at pedagogikkfaget (som ved institusjonene ofte hadde ansvar for praksiskontakten) ble redusert fra å dekke bortimot 1/3 av studietiden (ett år av tre) i dag står igjen med 1/12 (et halvt år av fire). Tilsvarende har innslaget av fagdidaktikk, forskningsprosjekt med denne didaktisk og skolerettet innsikting (Eritsland, 2003a) og innslaget av disse tema i den nye rammeplanen (Eritsland 2003b), blitt markant styrket. I Sverige har flere statlige utredninger og innstillinger understreket behovet for forskning som kan styrke didaktiseringen av lærerutdanningens fag (Englund, 1996, Ds 1996:16). Det er interessant å se utviklingen av forskningen ved LUT i dette perspektivet. Problemstillinger og funn fra forskning om lærerutdanning og fagdidaktisk forskning vil bli brukt som grunnlag for det bildet som her skal tegnes av reformen ved LUT. Globalisering Cunningham (1998, p. xv) beskriver globalisering som the rapid integration of economics worldwide through trade, financial flows, technology spillovers, information networks and cross-cultural currents. Globaliseringen har på kort tid blitt den forklaringsfaktoren som betyr mest for å forstå trendene i verdenssamfunnet, hvordan disse påvirker nasjoner, institusjoner og enkeltmennesker over hele kloden. Disse trendene har en ideologisk dimensjon som favoriserer redusert innsats fra det offenlige. Dette virker sterkt inn på høyere utdanning (Carnoy, 1999; Currie and Tjeldvoll, 2001). Også lærerutdanningen er en del av en slik utvikling, selv om en både i Sverige og Norge kan sies å søke den tredje vei, en balanse mellom det liberale markedet og sterk statlig styring (Giddens, 1998). Stadig flere sider ved utdanningenes virke knyttes til det internasjonale: Gjennom forskningsnettverk har de faglig tilsatte en stadig større 24

26 internasjonal arena for sitt arbeid. Student- og lærerutveksling øker sterkt. Det samme gjør samarbeid i administrative nettverk. Internasjonale evalueringer og akademiske kommisjoner er blitt en del av hverdagen både ved universitetene og høgskolene. De store verdensorganisasjonene og EU setter gjennom sine program, sine tester og evalueringer stadig sterkere preg på agendaen i de nasjonale utdanningsdebattene, også innen lærerutdanningen. Samtidig ser vi at disse debattene i stor grad fremdeles holder seg på et nasjonalt nivå. Det gjelder ikke minst lærerutdanningen. Den har tradisjonelt hatt en sterk nasjonal forankring. Dette er et problem i en tid da også utdanning globaliseres med økende hastighet. Når det internasjonale eller globale perspektivet blir uklart eller mangler helt, vil de nasjonale diskusjoner ofte gi et for snevert bilde av de krefter som påvirker utviklingen. Dermed blir analysene av de pågående prosessene ufullstendige og uklare, Påvirkningsagendaen og påvirkningsagentene forblir delvis i det dunkle. (Garm, 2003, s. 64). På denne bakgrunnen mener jeg at det mellom våre land burde legges enda bedre til rette for utveksling av visjoner, idéer og planer. 25

27 STYRING OG ORGANISASJON De siste 20 åras masseundervisning og markedsretting av høyere utdanning har ført til at styringsdebatten har blitt intensivert. I mange vestlige land ser vi at styrets ansvar blir aktivisert: Governing bodies were thrust into the front line. (Bargh m.fl., 1996). Denne utviklingen har ført til at universiteter og høgskoler blir framstilt som systemer der ulike organisasjons- og styringsmodeller eksisterer side om side. Både kollegabaserte, demokratiske og byråkratiske styringsformer lever sammen, men ofte på en måte som skaper friksjon og konflikt. På 1980-tallet innså man at sentralisert styring av institusjonene innen statlig sektor ikke lot seg forene med den innsikten om demokrati og deltakerstyring som de politiske omveltningene på 1970-tallet hadde gitt. Den regelstyrte staten hadde ikke bare spilt fallitt i de Øst- Europeiske statene. Heller ikke i vest ble regulering gjennom lover, forskrifter og reglement funnet tjenlig for skolen og utdanningssamfunnet. Den nasjonale kontrollen med markedene hadde brutt sammen og myndighetenes mulighet for å intervenere i det økonomiske livet var blitt mindre. Derfor måtte styringen flyttes ut til den enkelte bedrift, i utdanningssektoren til det lokale planet, regionen og til sist institusjonen. Vi fikk i løpet av 1980-tallet en overgang til målstyring med resultatkontroll. Sentrale myndigheter avgrenset seg til å formulere mål for virksomheten, skape rammer som gjør måloppnåelse mulig og kontrollsystem som viser om målene blir nådd. Det er opp til den enkelte institusjon, med leder og ansatte, å finne fram til midler som kan realisere målene. Overgangen fra regelstyring til målstyring var ingen lett vei. Prinsippene for styring og kontroll i de to systemene er radikalt forskjellige, til dels uforenlige. Regelstyringen går jo ut på at det på forhånd lages regler eller forskrifter som sier hvordan resultater skal oppnås, hvordan saker skal behandles. Målstyringen er å sette mål og kontrollere om de blir oppnådd. En effekt av å prøve å kombinere de to logikkene kan derfor gi både forhånds- og etterhåndskontroll. Mange kritikere av den aktuelle reformen innen høyskolesystemet i Norge hevder at det er nettopp denne effekten omleggingen har fått. (Christensen og Lægreid, 1997) Mål- og resultatstyring er en styringslogikk hentet fra privat sektor som fremmer konkurranse. Introduksjon av markedsliknende løsninger, økt desentralisering og konkurranse som virkemiddel innebærer at of- 26

28 fentlig sektor har tatt opp i seg element fra privat sektor. Forskere mener at disse elementene har kommet i tillegg til tidligere styringstradisjoner (Christensen og Lægreid, 1998). Både Hernes-utvalget (NOU 1988:23) i Norge og SOU 1999:63 i Sverige var klare på at utdanningsinstitusjonene ikke skulle konkurrere. Hovedbegrunnelsen var at en gjennom politisk styring bedre kunne utnytte ressursene og hindre uhemmet konkurranse mellom høgskolene. Med Mjøs-utvalets innstilling (NOU 2000:14) kom en konsekvent målstyringsideologi inn i norsk høyere utdanning. Nå ble det satt som et klart mål at institusjonene ikke bare skulle konkurrere seg imellom, men også rette seg ut mot det frie markedet, og hente flere av sine ressurser fra salg av egen produksjon. I begge land har universitet og høyskoler blitt mer fristilt statlig styring. Sterkere, eksternt orienterte og mer selvstendige lokale institusjoner tar over ansvaret. OECDs evalueringteam gjestet Norge i 1995 og konkluderte med at norske universitet og høgskoler beveget seg i retning de internasjonale trender for styring: The recent legislation has resulted in streamlined governance arrangements, greater external participation in smaller governing bodies and increased executive power. (OECD 1997:19). Det kan synes som norsk høyere utdanning har en struktur som blander administrativ makt og demokratisk tradisjon. (Currie and Tjeldvoll, 2001). Signalene er likevel motsetningsfylte. Tross i ideologi om friere konkurranse har høgskolene fremdeles mange kompletterende eller like studietilbud, svært mange har tilnærmet likt studieopplegg og graden av markedsretting og salg av tjenester er relativt begrenset. Det fins enda en mengde reguleringer som styrer institusjonene. Samtidig skal flere beslutninger skal tas på lavere nivå. Det faglige arbeidet skal ha klarere forrang, og det skal legges mer vekt på grunnforskning og kvalitet. Samtidig blir lederrollen mer og mer rettet mot effektivitet, personalledelse og markedsorientering, både når det gjelder rekruttering og i forhold til å lytte til studentenes framtidige arbeidsgivere. Signalene kan komme i konflikt med hverandre og med tradisjonelle verdier som forskningsfrihet, lærefrihet og akademisk autonomi. Slik kan feltet for mulige konflikter mellom ledelse og fagpersoner synes å bli større. Dette er ikke spesifikt norske og svenske utviklingstrekk, men er aktuelle for lærerutdanningsinstitusjonene i begge land, og vil derfor være en bakgrunn når en skal analysere utviklingen i disse utdanningene. På denne bakgrunnen kan vi se at nye aktører, nye verdier og nye styringsregimer vil utfordre tradisjonene lærerutdanningen har bygd på. Slik vil det bli stadig større behov for å evaluere og synliggjøre kvalitet 27

29 og legitimere denne overfor samfunnet og brukerne, blant annet gjennom reformer. Kent (1993) har illustrert utviklingen av styring i høyere utdanning slik: og 1980-årene 1990-årene Rektorer som forhandlere og maktutøverperter, og interessert i stabilitet, res- Rektorer som ledere, støttet av ekssurser og offentlig anerkjennelse Fagforeninger mobiliserer for lønnøkninge og innflytelse Studentgrupper krever fri adgang og innflytelse Politiske partier engasjert på utdanningsinstitusjonene Regjeringer som velvillige aktører interessert i stabilitet Etterspørselsledet ekspensjon regulert av politisk stabile relasjoner og politisk press Ledende vitenskapspersoner og akademikere deltar i evalueringer utiklingsarbeid, og ressursallokering Individuelle studenter som klienter, interessert i arbeid Forretningsinteresser og donatorer interessert i å utvikle samarbeidsprosjekter med utdanningsinstitusjonene Regjeringer som utdeler av ressurser interessert i økonomisk effektivitet og kvalitet. Utgiftsledet og evalueringsorientert politikk regulert av incentiver og demonstrasjon av resultater. 28

30 Reformene i svensk og norsk lærerutdanning Lærerutdanningen blir i de nordiske land tillagt betydning i offentlige debatter, i politiske beslutningsprosesser og i medias omtale. Det er tradisjon for at lærerutdanningen blir en uttalt del av styresmaktens utdanningspolitiske strategier. Det siste tiåret har internasjonalisering vært et sentrale element i disse strategiene for både svensk og norsk lærerutdanning. Politiske dokumenter, som svenske SOUer og propositioner og norske NOUer og Stortingsmeldinger har som regel et kapittel der den nasjonale utdanningen sammenliknes med internasjonale forhold. Disse sammenlikningene har en tendens til å flomme over av detaljer, slik at helheten kan gå tapt og tendensene bli utydelige. Derfor er det nødvendig å finne fram forskning som summerer opp fellestrekk og forskjeller landene imellom når det gjelder politiske målsetninger for høyere utdanning og spesielt for lærerutdanningen. Internasjonale studier av utdanning viser at det i de fleste land på slutten av 1980-tallet fant sted omfattende samfunnsendringer som krevde reformer innen hele utdanningssystemet. (Steensen, 2002, Karlsen, 2002). I svært mange land motiveres reformer innen utdanningssystemet med behovet for å bevare og styrke landets konkurransedyktighet i en globalisert økonomi. I 1988 gikk startskuddet for den store bølgen av utdanningsreformer i norsk høyere utdanning, en bølge som skulle komme til å forandre lærerutdanningen mer enn noe annet i dens 175-årige historie. Signalargumentene var det globale kunnskapssamfunnets behov for økt kompetanse i befolkningen: Utfordringen for norsk kunnskapspolitikk er at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningen talent. Uten endringer vil ( ) befolkningen være underutdannet for de ytelser som kunnskapssamfunnet vil kreve. Det nasjonale nivå vil ikke nå den standard som må holdes internasjonalt. (NOU 1988:28). Utdanningssystemene i Europa er ulike på svært mange måter, men har siden 1980-årene nærmet seg hverandre betraktelig gjennom omfattende restrukturering som i særlig grad har påvirket styring, administrasjon og ledelse av utdanningene (Garm, 2003). Målsetning for reformene på 1990-tallet ble å tilpasse, harmonisere og effektivisere utdanningene (Karlsen, 2002). Selv om forskere stiller store spørsmålstegn ved koplingen mellom økt kunnskapsmengde i utdanningene, økt utdanningsnivå i befolkningen og økonomisk konkurranseevne, har det likevel 29

31 blitt en virksom sannhet at alle må ha mer utdanning. Dette kan ha sammenheng med at når det generelle utdanningsnivået øker, vil den enkelte arbeidstaker stille svakere dersom han ikke høyner egen kompetanse tilsvarende. (Garm, 2003, s.66) Det blir i reformene på 1990-tallet stilt krav om at utdanningene skal bli mer fleksible, for på den måten å utvikle befolkningens endringsvilje og læringsevne i et livslangt perspektiv. Derfor blir det en viktig begrunnelse for endringer i lærerutdanningene å styrke kunnskap, kompetanse og læringsevne hos barn og unge. Dette kommer til uttrykk i den norske reformen i Stm 16, ( ). I Sverige får dette sitt uttrykk i rapporten Lärarutbildning i förändring (Ds 1996:16) Her blir det særlig lagt vekt på at målstyringen av skolen har gitt læreren et mye større ansvar, men også større frihet til å utforme kursinnhold og undervisning etter egen vurdering og i forhold til den enkelte elevens behov. Den målstyrda skolan ställer andra krav på läraranas professionalitet än vad tidigare läroplaner och kursplaner gjorde. (Ibid. s. 14) Oversikter som omhandler høyere utdanning blant land i EU og EØS viser et sammensatt bilde med ulike systemer, gradsordninger og innhold (Kirstein, 1999). Når det gjelder lærerutdanning, er konklusjonen at det i Europa er svært ulike strukturer, faktisk flere enn det er land. Veiene fram til lærerutdanning er altså mangfoldige. Mayer og Ramirez (2000) viser også til at det ofte er svært stor avstand mellom de ulike lands systemer for høyere utdanning og for lærerutdanning. Likevel synes de fleste land å kjøpe den samme retorikken som begrunnelse for endringer. Fra slutten av 1980-årene har reformene handlet om landets gjennomsnittlige utdanningsnivå, om utdanningens kvalitet, om fagog faktakunnskap, men også om utviklingen av en inkluderende skole. Utdanningspolitisk ser vi at det blir lagt mer vekt på effektivitet, desentralisering og deregulering. For eksempel gis det større mulighet for etablering av privatskoler. Også verdiforankringen til utdanningene forandres: Framtidssamfunnet trenger kreative, fleksible, selvstendige og samtidig kunnskapsrike elever. Et slikt verdisystem støttes i dag av internasjonale organisasjoner og samarbeidsavtaler, som Bolognaerklæringen, som Norge undertegnet juni Den innebærer at lærerstudentene skal tilbys et læringsmiljø som stimulerer til selvstendige valg og legger et grunnlag for livslang læring. I 1996 konstaterte nederlandske myndigheter at informasjonssamfunnet måtte innebære at lærerutdanningens oppgave er å utdanne lærere som er eksperter i å lede læringsprosesser, og også skaper og tar ansvar for sine egne læringsprosesser. (COMMITT 1996, p. 2) 30

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

YRKESRETTING AV LÆRERUTDANNINGEN HVORFOR OG HVORDAN

YRKESRETTING AV LÆRERUTDANNINGEN HVORFOR OG HVORDAN 1 YRKESRETTING AV LÆRERUTDANNINGEN HVORFOR OG HVORDAN Om ny trekk ved norsk og svensk lærerutdanning Eksempel fra evaluering av lærerutdanningen ved Malmö Högskola Alf Gunnar Eritsland Førstelektor, Høgskolen

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2.1 FORMÅL OG EGENART Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg kan utdanningen kvalifisere

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011 1 Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU Dekanmøte i medisin 2011 2 Etter innlegget mitt skal dere KUNNSKAP kjenne til hvordan det nasjonale

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

PPU Utfordringer og mulige Tiltak PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014 Foredragsholder: Statssekretær Bjørn Haugstad, Kunnskapsdepartementet Arrangement: GLU-konferansen 2014 Arrangør: Følgegruppen for GLU Dato: 19. mars 2014 kl 13 Sted: Union Scene Drammen Noen hovedpunkter

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

Detaljer

Profesjonsrettet pedagogikk. Pedagogikkfaget og lærerutdanningen. Det skotske eksemplet. Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess

Profesjonsrettet pedagogikk. Pedagogikkfaget og lærerutdanningen. Det skotske eksemplet. Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess Profesjonsrettet pedagogikk Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess 1 Pedagogikkfaget og lærerutdanningen Problematisk å avgrense omstillingsbehovet til pedagogikkfaget alene Noen fellestrekk,

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer