Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes ordfører snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Stig Stokkland, styreleder Dyrøymat AS, er invitert til å orientere formannskapet om utvidelse av Dyrøymat AS. Det legges opp til bedriftsbesøk på Mellem Gård kl. 12 lunsj inkludert.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 9/15 RS 5/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Orientering næringssaker Saker til behandling PS 10/15 Kommunalt næringsfond - rapport /430 PS 11/15 Søknad om tilskudd - Bedriftsutvikling - investering 2015/67 PS 12/15 Diverse tilskudd - formannskapets post 2012/66 PS 13/15 Søknad - finansiering av spillefilmen "Lengsel etter nåtid" 2015/62 Randi Lillegård ordfører

4 Sakertilbehandling

5 PS9/15Referatsaker RS5/15Orienteringnæringssaker

6 Sakertilbehandling

7 Sakertilbehandling

8 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2012/430 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Kommunalt næringsfond - rapport 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Saksopplysninger Retningslinjer for praktisering av «kommunalt utviklingsfond i Dyrøy kommune» ble vedtatt i kommunestyremøte Retningslinjene er utarbeidet på bakgrunn av retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Troms, vedtatt i fylkeskommunens plan- og næringsutvalg All bruk av næringsfondsmidler registreres i eget program, og rapporteres til kommunal- og Regionaldepartementet innen utgangen av februar hvert år. De fører dermed tilsyn for at bruk av fondet skjer ihht. vedtekter. Administrasjonens vurdering Ihht. næringsfondsvedtektenes 10 skal det fremlegges en årlig oversikt til Dyrøy formannskap over disponeringen av midlene. I 2014 fikk Dyrøy kommune 1.2 mill. i tilskudd til kommunalt næringsfond. 1 mill. til ordinært fond og kr ,- til regionalt fond. Følgende bevilgninger er vedtatt i Totalt kr ,-. Tittel Søke Tittel Søker Budsjettområde Innvilget Utbetalt Tilbakeført Restutb. Kystsoneplanarbeid Sør-troms Regionråd Regionalt næringsfond Sponsoravtale Brøstadbotn IL Ordinært næringsfond Konsulenttjenester - Ny vekstbedrift Senja Næringshage A/S Ordinært næringsfond Tiltakskonsulentens brukskonto Dyrøy kommune Ordinært næringsfond Arktiske grønnsaker Tromspotet A/S Regionalt næringsfond Messevegg - Midt- Troms Midt-Troms Regionråd Regionalt næringsfond Bedriftsutvikling - nybygg Dyrøymat A/S Ordinært næringsfond Utbedring molo - vannboring Dyrøy Holiday Ordinært næringsfond Kjøp av melkekvote Dyrøy kommune Ordinært næringsfond

9 Fondsbeholdning Tilskudd føres løpende ihht. framdrift i prosjektene. Av innvilgede tilskudd i 2014 er kr ,- utgiftsført i -14. Kr er bevilget i 2014 men ikke utbetalt pr. dd. Kommuneregnskapet for 2014 er pr. dd ikke avsluttet. Disponibel saldo vil bli forelagt formannskapet så snart regnskapet foreligger. «Grovt» estimat tilsier at disponibelt beløp pr. dd. er ca. 2.2 mill. Nytt fom er at kommunene har fått innvilget en regional tilleggsbevilgning på kr ,- til næringsfondet. Disse midlene er øremerket regionale prosjekter. Noen kommuner har valgt å kunngjøre midler over næringsfondet med frister for å fremme søknader, og der vedtak skjer 1 2 ganger pr. år. Dyrøy kommune har valgt en fortløpende behandling av næringsfondssøknadene uten søknadsfrister. Med dette oppnår vi en rask behandling i tråd med næringslivets behov for raske avklaringer. Krd. bevilger midler til kommunalt næringsfond hvert år. Siste 5 år har bevilgningene vært: 2010 kr , kr , kr ,- (inkl. regional andel) 2013 kr ,- (inkl. regional andel) 2014 kr ,- (inkl. regional andel) Bevilgning for 2015 skjer i tidsrommet mai/juni. Tiltakskonsulentens brukskonto: I næringsfondsvedtektenes 10 står det: «Det bevilges et årlig tilskudd fra utviklingsfondet som disponeres av tiltaksapparatet til diverse løpende utgifter i dennes arbeid med næringssaker. Størrelsen avgjøres av Dyrøy formannskap. Det fremlegges årlig oversikt til Dyrøy formannskap over disponeringen av midlene. Tilskuddet skal ikke brukes til driftsutgifter.» I f-sak 47/17 ble det bevilget kr ,- for tiltaksarbeid 2014,- Av disse midlene var kr ,- øremerket kjøp av messetelt som skal kunne brukes av lag og foreninger. Dokumenterte utgifter var kr ,- Bruk av tiltakskonsulentens brukskonto 2014 Beskrivelse Utbetalt Oppgradering av lysløyper Byggesystemer Finnlandsholmen friområde 685 Utlegg Møteutgifter 210 Dyrøyseminaret Konsulenthonorar Deltakelse - åpning av kunstgressbane Utlegg Møteutgifter - Dyrøymat Næringsmøte - Oslo Markering - Dyrøymat 499 Andel Arbeidslivsdag Julegate Sponsoravtale

10 Ubenyttede midler, totalt kr ,- tilbakeføres fondet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar redegjørelsen til etterretning. 2. For 2015 bevilges kr ,- til kommunalt tiltaksarbeid for div. løpende utgifter i kommunens arbeid med næringssaker. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Øystein Rørslett rådmann

11 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/67 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Din Frisør AS - Søknad om tilskudd - Bedriftsutvikling - investering Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 11/ Saksopplysninger I 2013 flyttet «Din Frisør A/S» v/renate Bakkemo inn i lokalene etter Cuticula i Dyrøy Utleiebygg. I den forbindelse innvilget Dyrøy kommune 25 % investeringsstøtte, kr ,- til div. nødvendige investeringer. Denne flyttingen har for henne vært positiv mht. kunder/oppdrag, og hun ønsker nå å ansette en frisør til. I den forbindelse må hun investere i ytterligere utstyr for å legge forholdene til rette for ny arbeidsplass. Hun har i samarbeid med Vigdis Regnskap A/S utarbeidet et investeringsbudsjett på totalt kr ,- eks. mva. Dette innbefatter hårtørker, stol, etc. I tillegg søker Bakkemo bedriftsutviklingstilskudd - kompetanseheving for begge frisørene gjennom div. kurs som tilbys. Hun må da stenge bedriften i kursperioden. Kostnadsoverslaget inkl. reise og opphold er her er kr ,-. Administrasjonens vurdering Rådmannen ser positivt på at Din Frisør A/S ansetter ny medarbeider, og der de begge gjennomfører kompetansehevende kurs. I dette tilfellet er det en familie som flytter til Dyrøy og der begge nå har skaffet seg jobb. Ihht. næringsfondsvedtektene kan investeringer støttes med inntil 25 % og bedriftsutvikling med 50 %. Rådmannens forslag til vedtak: Din Frisør A/S v/renate Bakkemo innvilges 25 % investeringstilskudd inntil kr ,- i forbindelse med ansettelse av ny frisør. Din Frisør A/S v/renate Bakkemo innvilges 50 % bedriftsutviklingstilskudd inntil kr ,- i forbindelse med deltakelse på kompetansehevende kurs. Tilskuddene utbetales etter dokumenterte utgifter ihht. søknad, å belastes næringsfondet. Ordførers innstilling:

12 Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann

13 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2012/66 Saksbehandler: Kine Svendsen Dato: Saksframlegg Diverse tilskudd - formannskapets post Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12/ Vedlegg 1 Søknad om støtte til Newtonrommet 2 Søknad om støtte til Kreftforeningen Saksopplysninger Som orientert om i tidligere saker til formannskapet, mottok kommunene gjennom året en rekke søknader om støtte pr. telefon eller pr. brev. I forbindelse med formannskapet avslår rådmannen de fleste søknader. Søknader med direkte relevans for vår kommune, region og i noen tilfeller søknader fra nasjonale organisasjoner legges fram for politisk behandling. Administrasjonens vurdering Til dette formannskapsmøtet legges det fram 2 søknader til behandling: 1. Søknad fra Newtonrommet: Søker om støtte til Newtonrommet på Finnsnes for skoleåret 2014/2015, midlene vil i hovedsak dekke transportutgifter for klassene som besøker rommet. For mer informasjon se vedlegg. Det søkes om kr ,- 2. Søknad fra Kreftforeningen: Søker om støtte til kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon - Krafttak mot kreft. Det søkes om kr. 1,- per innbygger. Saken legges fram uten forslag. Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann

14 NEWTON ENERGI- OG HAVBRUKSROM MIDT-TROMS PROSJEKTLEDER Dyrøy kommune Dyrøytunet Brøstadbotn Dato: Søknad om tilskudd til Newtonrommet på Finnsnes Lenvik kommune søker regionkommunene i Midt- Troms om prosjektmidler til Newtonrommet for skoleåret 2014/2015. Gjennom søknaden foreslår vi å benytte samme fordelingsnøkkel på totalt ,- fra de øvrige kommunene i Midt-Troms som en del av en driftsfinansiering. Midlene fra regionkommunene vil i hovedsak dekke transportutgifter for klassene som besøker rommet. For budsjett og finansieringsplan, jf. Vedlagt prosjektplan. Fordelingen vil da bli som følger for de ulike kommunene i regionen: Bidragsytere Totalt skoleåret 14/15 Torsken kommune Berg kommune Tranøy kommune Sørreisa kommune Dyrøy kommune Målselv kommune Bardu kommune Totalt Fordeling mellom kommuner er basert på Utdanningsdirektoratets tildelingsnøkkel for Grunnskolens Informasjonssystem ( Newtonrommet på Finnsnes har vært et tilbud til alle skoler i regionen fra høsten Rommet er et høyteknologisk undervisningssted med fokus på de naturvitenskapelige områdene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK-06). Newtonrommet skal være et lokalt verktøy for å styrke realfagene gjennom utforsking og aktiv læring med spennende og moderne utstyr, de beste realfagslærerne og en kvalitetssikring av undervisningsmoduler. Newtonrommet på Finnsnes har som mål å fremme rekruttering til bedriftene i regionen, og styrke interessen og øke kompetansen innen teknologi, realfag og entreprenørskap blant barn og unge. Lærerne i vår region kan benytte seg av faste tilbud til elever fra mellomtrinnet (5.klasse) til VG1. Lenvik kommune Telefon: Org. nr.: Postboks 602 Faks: Finnsnes Besøk: Rådhusveien 8 postmottak@lenvik.kommune.no

15 Rommet har noen grunnleggende kvalitetskriterier: - Teknologi og realfagsfokus - Forankring hos skoleeier - Lærere med god realfagskompetanse - Benytter spennende og moderne utstyr - Relasjon til lokalt næringsliv - Er presentert på Skoleåret 2014/15 har vi tilbud til skoleklasser tre dager i uka. Undervisningen i rommet er rettet mot fagområdene energi, kyst- og havbruk og teknologi. Newtonrommet skal være en møteplass mellom skole og næringsliv og undervisningstilbudet skal være oppdatert og i løpende utvikling. Høsten 2014 fikk vi tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet til utvikling av en ny marin Newton-modul, Fra fjord til bord. Denne modulen skal piloteres våren 2015, og vil være implementert i undervisningstilbudet fra neste skoleår. Vi vil motivere elevene til å arbeide målrettet med faglige emner, samtidig med at de tar i bruk ny teknologi og moderne utstyr i et innovativt læringsmiljø. Under forutsetning at regionkommunene bidrar med driftsfinansiering vil transport til og fra Newtonrommet være gratis for skoler utenfor Finnsnes sentrum. Vi håper alle kommunene i regionen vil benytte seg av tilbudet rommet gir. Siden oppstart i november 2013 har nærmere 1200 elever fått undervisning i Newtonrommet. De fleste kommunene i regionen har benyttet seg av tilbudet (se vedlagt statistikk over besøkstall). Kontaktperson i Lenvik kommune er prosjektleder Therese Hj. Paulsen. e-post: Therese.hjalmarsdatter.paulsen Tlf Med vennlig hilsen, Lenvik Kommune Therese Paulsen Prosjektleder Vedlegg: 1. Prosjektplan forprosjekt Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms. 2. Oversikt over aktuelle brukere av Newtonrommet og oppdaterte besøkstall. Kopi: Ordfører Randi Lillegård Enhetsleder skole/sfo May Elin Hals Side 2 av 2

16 Antall aktuelle brukere 2013/14 Lenvik Tranøy Torsken Berg Sørreisa Dyrøy 7.trinn trinn trinn trinn sum Sum Søknadssum: Akt.brukere: Grunnskolen 1553 Privatskoler 50 Vgs. Sum 1603

17 Målselv Bardu Sum

18 Berg kommune Gutter Jenter Sum 1 1. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Skolens/ko mmunens timetallsford eling, vektet gjennomsnit t Sum årstrinn (linje 1..7) GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Sum årstrinn (linje 9..11) GK Sum elever ved skolen (linje ) GK Bardu kommune Elever ved skolen Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres her under "Skolens timetallsfordeling", men i ramme H. Tall for kommuner, fylker og land viser under "Skolens timetallsfordeling" de timene som gis for utfyllingsåret. Se veiledning for nærmere forklaring. Gutter Jenter Sum 1 1. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Skolens/ko mmunens timetallsford eling, vektet gjennomsnit t

19 4 4. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Sum årstrinn (linje 1..7) GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Sum årstrinn (linje 9..11) GK Sum elever ved skolen (linje ) GK Dyrøy kommune Elever ved skolen Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres her under "Skolens timetallsfordeling", men i ramme H. Tall for kommuner, fylker og land viser under "Skolens timetallsfordeling" de timene som gis for utfyllingsåret. Se veiledning for nærmere forklaring. Gutter Jenter Sum 1 1. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Skolens/ko mmunens timetallsford eling, vektet gjennomsnit t Sum årstrinn (linje 1..7) GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK

20 12 Sum årstrinn (linje 9..11) GK Sum elever ved skolen (linje ) GK Lenvik kommune Elever ved skolen Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres her under "Skolens timetallsfordeling", men i ramme H. Tall for kommuner, fylker og land viser under "Skolens timetallsfordeling" de timene som gis for utfyllingsåret. Se veiledning for nærmere forklaring. Gutter Jenter Sum 1 1. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Skolens/ko mmunens timetallsford eling, vektet gjennomsnit t Sum årstrinn (linje 1..7) GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Sum årstrinn (linje 9..11) GK Sum elever ved skolen (linje ) GK

21 Målselv kommune Elever ved skolen Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres her under "Skolens timetallsfordeling", men i ramme H. Tall for kommuner, fylker og land viser under "Skolens timetallsfordeling" de timene som gis for utfyllingsåret. Se veiledning for nærmere forklaring. Gutter Jenter Sum 1 1. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Skolens/ko mmunens timetallsford eling, vektet gjennomsnit t Sum årstrinn (linje 1..7) GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Sum årstrinn (linje 9..11) GK Sum elever ved skolen (linje ) GK Sørreisa kommune Elever ved skolen Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres her under "Skolens timetallsfordeling", men i ramme H. Tall for kommuner, fylker og land viser under "Skolens timetallsfordeling" de timene som gis for utfyllingsåret. Se veiledning for nærmere forklaring. Gutter Jenter Sum Skolens/ko mmunens timetallsford eling, vektet gjennomsnit t

22 1 1. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Sum årstrinn (linje 1..7) GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Sum årstrinn (linje 9..11) GK Sum elever ved skolen (linje ) GK Torsken kommune Elever ved skolen Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres her under "Skolens timetallsfordeling", men i ramme H. Tall for kommuner, fylker og land viser under "Skolens timetallsfordeling" de timene som gis for utfyllingsåret. Se veiledning for nærmere forklaring. Gutter Jenter Sum 1 1. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Skolens/ko mmunens timetallsford eling, vektet gjennomsnit t Sum årstrinn (linje 1..7) GK årstrinn GK

23 10 9. årstrinn GK årstrinn GK Sum årstrinn (linje 9..11) GK Tranøy kommune Elever ved skolen Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres her under "Skolens timetallsfordeling", men i ramme H. Tall for kommuner, fylker og land viser under "Skolens timetallsfordeling" de timene som gis for utfyllingsåret. Se veiledning for nærmere forklaring. Gutter Jenter Sum 1 1. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Skolens/ko mmunens timetallsford eling, vektet gjennomsnit t Sum årstrinn (linje 1..7) GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Sum årstrinn (linje 9..11) GK Sum elever ved skolen (linje ) GK

24 Skolens/ko mmunens timetallsford eling, ordinært gjennomsnit t ", men i ramme H. Tall or utfyllingsåret. Se Skolens/ko mmunens timetallsford eling, ordinært gjennomsnit t

25 ", men i ramme H. Tall or utfyllingsåret. Se Skolens/ko mmunens timetallsford eling, ordinært gjennomsnit t

26 ", men i ramme H. Tall or utfyllingsåret. Se Skolens/ko mmunens timetallsford eling, ordinært gjennomsnit t

27 ", men i ramme H. Tall or utfyllingsåret. Se Skolens/ko mmunens timetallsford eling, ordinært gjennomsnit t ", men i ramme H. Tall or utfyllingsåret. Se Skolens/ko mmunens timetallsford eling, ordinært gjennomsnit t

28 ", men i ramme H. Tall or utfyllingsåret. Se Skolens/ko mmunens timetallsford eling, ordinært gjennomsnit t

29 ", men i ramme H. Tall or utfyllingsåret. Se Skolens/ko mmunens timetallsford eling, ordinært gjennomsnit t

30 Lik fordeling mellom høst- og vårsemester: Bidragsytere Høst 2013 Totalt skoleåret Våren /14 Torsken Berg Tranøy Sørreisa Dyrøy Målselv Bardu Totalt Foreslår samme fordelingsnøkkel for 2014/15.

31 Kommune Skole Ant. elever Lenvik Silsand u.skole 74 Silsand b.skole 59 Finnsnes u.skole 49 FiBa 121 Nord-Senja 47 Gibostad 38 Trollvik Tranøy Vikstrand 80 Målselv Bjørkeng 24 Fagerlidal 26 Sameskolen 7 Mellembygd 28 B.foss u.skole Sørreisa Sentralskolen 48 Berg Berg skole 18 Dyrøy Elvetun 30 Vgs. Senja vgs 23 Totalt skoleåret 2013/ Kommune Skole Ant. elever Lenvik Silsand u.skole 48 Finnsnes u.skole 55 FiBa 116 Nord-Senja 44 Gibostad 25 Trollvik Målselv B.foss u.skole 71 Sørreisa Sentralskolen 48 Totalt skoleåret 2014/15 421

32 Forprosjekt Newton Energi- og Havbruksrom Midt-Troms Utarbeidet av Haavar Sandnes mai 2011 Redigert av Therese Hj. Paulsen januar 2013

33 Forprosjektering Piloteringsfase Newton Energi- og Havbruksrom Midt-Troms Newton Energi- og Havbruksrom Midt-Troms skal frem mot 2015: Bidra til at realfagsundervisningen fra barnehage til og med videregående skole blir mer praktisk rettet, samt at kunnskap og kompetanse hos elever og lærere økes innenfor temaene. Vise barn og ungdom at det finnes kunnskapskrevende, spennende og utfordrende arbeidsplasser i regionen. Tilby spisskompetanse innen realfagsundervisning fra godt kvalifiserte realfagslærere. 2

34 Innledning Denne prosjektskissen er utarbeidet av prosjektleder for forprosjektet, Haavar Sandnes, i samarbeid med Kunnskapsparken. Skissen er videreført i piloteringsfasen av prosjektleder Therese Hjalmarsdatter Paulsen. Newtonkonseptet er utviklet og eid av First Scandinavia som er en ideell stiftelse. Per juni 2014 er det 15 Newtonrom i drift, og ytterligere 16 rom i pilotering/utvikling. Et Newtonrom er en arena for læreplanbasert realfagsundervisning hvor flere skoler i en region deler på utstyr og lærerkompetanse. Undervisningen er praktisk rettet og elevene får tilgang til utstyr som de ikke har på skolene. Newtonrommet kan også brukes i forbindelse med desentralisert høyere utdanning (f.eks. helse og teknologi) og til allmennrettet formidling som f.eks. i forbindelse med Forskningsdagene. Hensikten med denne prosjekteringen er å utløse følgende tiltak: Etablering og pilotering av et Newton Energi og Havbruksrom på Finnsnes i Lenvik Kommune. Lenvik kommune har fattet politisk vedtak om å stille med lærerressurser og midler til drift. Regionens videregående skoler gjør vedtak om å stille med lærerressurser og transport av sine elever. Troms Fylkeskommune gjør vedtak om å stille med drifts- og etableringsmidler til prosjektet. Regionskommunene gjør politisk vedtak om å støtte prosjektet med midler til transport av sine grunnskoleelever. Næringslivsaktørene i området støtter prosjektet i form av drifts- og etableringsmidler, samt utviklingsmidler. Mål For Newtonrommet: 1. Bidra til at regionen i fremtiden har tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft i forhold til utvikling og nyskapning innen energi og fiskerinæringen. 2. Vise at det lokale næringsliv er kunnskapskrevende, og at det finnes spennende og utfordrende arbeidsplasser for jenter og gutter i regionen. 3. Utvikle gode møteplasser mellom skole og lokalt næringsliv. Hva må til for å nå målene: Gi lokal kunnskap, identitet og stolthet gjennom å bruke tilbudet om Newtonrom med lokalt forankrede moduler som en integrert del av undervisningen/opplæringen. Ha et bevist forhold til jenters og gutters behov og deres muligheter for rekruttering til næringslivet. Ha teknologi og realfagfokus. 3

35 Være en del av skolene, all undervisning må være forankret i læreplanen. Gi tilbud til alle skolene i Midt-Troms. Være en spennende læringsarena med kvalifiserte realfagslærere og godt utstyr som man ellers ikke finner i skolen. Utstyret skal stimulere til læring gjennom aktivitet. Øke interessen for energi og havbruk. Ha tett kontakt med det lokale næringsliv. Hvem skal Newtonrommet være for Rommet skal være for barn og unge i grunnskole og videregående skole. Newtonrommet skal ha undervisning 3 dager i uken fra september til november, og fra januar til mai. På sikt satser man på å øke til 4 dager i uken med undervisning (gjerne høyere utdanning). Hva skal Newtonrommet inneholde En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag og teknologi. Undervisningen skal være forankret i gjeldende læreplaner og være tilrettelagt på en slik måte at det stimulerer elevene til aktiv læring. Undervisningsmodulene skal være innenfor sjømat og fornybar energi. Rommet har også Lego og robotprogrammering (First Lego League) Det må benyttes ferdig godkjente moduler eller man utvikler disse selv og får de godkjent. Alle undervisningsoppleggene/modulene som utvikles i konseptet blir kvalitetssikret av Naturfagsenteret og Matematikksenteret. Undervisningen dekker ulike tema innenfor matematikk og naturfag. Newtonrommet har ikke et opplegg i tillegg til skolen, men er en del av undervisningen som gjennomføres for å nå mål i læreplanen. Newtonrommene er i den nye strategiplanen for styrking av realfag Realfag for fremtiden nevnt som et viktig bidrag til den lokale satsingen på fagene i ulike regioner. Strategiplanen ble offentligjort i januar 2010 og avløser Utdanningsdirektoratet sin tiltaksplan et felles løft for realfagene som kom i

36 Newtonrommets størrelse Minimum 150 m2 Rommets oppbygging og innredning Rommet må være fleksibelt Det må være mulighet for variasjon av aktiviteter og arbeidsmetoder. Det må være mulig å samle klassen/gruppen til oppsummeringer og felles gjennomgang. Det må settes av plass til pc-er langs veggene. Det er ønskelig med arbeidsstasjoner for gruppearbeid Det må settes av plass til lab. Det må være lyd og video muligheter. Lyssettingen spiller en viktig rolle for stemningen i rommet. Rett fargebruk (Newtonfargene er rød, blå, oransje og grønn) Newtonskilt. Skap med glassdører for oppbevaring av utstyr. Profilering av sponsorer. I forbindelse med forprosjektet har det vært opprettet ei idégruppe som har bestått av: Haavar Sandnes, prosjektleder Line Miriam Sandberg, Fylkespolitiker Børre Krudtå, Rektor Finnfjordbotn vg skole Stein Erik Svendsen, Rektor Senja vg skole Rolf Andersen, daglig leder Kunnskapsparken I prosessen fram til åpning høsten 2013 ble det etablert ei arbeidsgruppe bestående av: Therese Hj. Paulsen, prosjektleder Roger Bendiksen, Pedagogisk senter Gøran Johansen, Senja vgs. Jan-Tore Bakli, Barnebyen Finnsnes Egil Kai Hansen, Gibostad skole Svein-Olav Steinmo, Næringslivet Lisa Bostwick, Midt-Troms Museum Arne Bergland, Lenvik kommune Arve Vaage, Kunnskapsparken Finnsnes 5

37 Forprosjektet er utviklet i nært samarbeid med First Scandinavia, som er en ideell stiftelse som ble etablert i år Denne stiftelsen eier merkenavnet Newton. Formålet til FIRST Scandinavia er å stimulere barn og unges interesse for teknologi, design og naturvitenskap i sin alminnelighet, gjennom programmer der barna selv er drivkraften. First Scandinavia sin rolle i dette er: o Være en støttespiller for etablering av Newtonrom og gi løpende support til etablerte Newtonrom. o Besørge et fungerende kvalitetssystem som innbefatter Et samarbeid med Naturfagsenteret og Matematikksenteret sin rolle i kvalitetssikring av undervisningsoppleggene som blir utviklet å tilby et evalueringssystem som Newtonrommene skal benytte å drifte en sertifiseringsordning samt skal sikre en - kontinuerlig kvalitet i registrerte Newtonrom o Styrke konseptets omdømme og posisjon o Koordinere den nasjonale satsningen for Newtonrommene. Dette innebærer bl.a. koordinering av et nettverk for Newtonrom i Norge. 6

38 Suksesskriterier Lokalt eierskap er kritisk avgjørende for en lokal etablering og en varig drift av et Newtonrom. Dette betyr at det må sikres eierskap både politisk og administrativt i kommunen. Likeledes er det viktig at lærere og lokalsamfunn/næringsliv og andre interessenter (som må identifiseres) får eierskap til prosessen tidlig. Erfaringen tilsier også at det er en arbeidskrevende prosess i oppstartfasen idet arbeidet kommer i tillegg til de daglige arbeidsoppgaver i kommune/ næringsliv. Det er kritisk viktig å ha en sterk og tydelig prosjektledelse for Newton Energi og Havbruks-rom Midt-Troms som har tid til å drive utviklingsprosessene. Videre er oppstartfasen meget inspirerende og arbeidskrevende, så det er viktig at de økonomiske forutsetninger ligger godt til rette i denne fasen slik at dette ikke er til hinder for en. 7

39 Hovedaktørenes ansvarsområder Det anbefales en modell hvor Lenvik kommune står som eier av rommet, mens de videregående skolene i regionen, Fylkeskommunen, Midt-Troms regionråd og næringslivet deltar i etableringen og den videre drift. Lenvik kommune (eier) Ta eierskap Delta i etableringen av Newtonrom og avsette driftsmidler. Bidra med 50 % lærerstilling Avklare behov for faglig bistand med FIRST Scandinavia eller andre aktører. Sørge for at lærerne som underviser i Newtonrommet har nødvendig faglig kompetanse. Bruke Newton-rommet aktivt i kompetanseheving av alle naturfagslærere i kommunen. Senja/Bardufoss-Høgtun/Nordborg videregående skole Delta i etableringen av Newtonrom. Bidra med 25 % lærerstilling til Newtonrommet. Bidra med transport av egne elever Sørge for at lærerne som underviser i Newtonrommet har nødvendig faglig kompetanse. Bardufoss videregående skole Delta i etableringen av Newtonrom. Bidra med midler til lærerstilling til Newtonrommet. Bidra med midler til transport av elever Sørge for at lærerne som underviser i Newtonrommet har nødvendig faglig kompetanse. Troms Fylkeskommune Bistå med midler til oppbygging og drift av Newtonrommet. Se prosjektet i et fylkesperspektiv og fatte nødvendige vedtak i fylkesrådet. 7 regionkommuner Delta i etableringen Bistå med midler til transport av egne grunnskoleelever. Næringsliv Delta i etableringen av Newtonrommet og bidra med økonomiske midler til investering og drift. Bistå med kompetanse slik at lærerne som underviser i Newton-rommet har nødvendig faglig kompetanse innenfor de modulene det skal undervises i. Delta i prosjektgruppen. 8

40 Forslag til budsjett K1 Det estimeres 2 lærerstillinger på 25 %, tilsammen ca. 65 undervisningsdager per år. Budsjett K1 Lærerressurs grunnskole K2 Lærerressurs vgs K3 Prosjektledelse K4 Husleie K5 Driftskostnader K6 Transport K7 Oppdatering av utstyr og IT K8 Videreutdanning lærere Sum K2 Det estimeres 1 lærerstilling på 25 % ca. 30 undervisningsdager per år. K3 Det estimeres ca. 25 % stilling til prosjektledelse (koordinering, rapportering osv.) gjennom året. K4 Husleien er estimert til kr. 2400,- pr m2 og arealbehov er ca. 145 m2. K5 Tilknyttet lokalisering og inkluderer strøm, renhold e.t.c. K6 - Transportkostnadene er estimert for 65 undervisningsdager. Noen av de videregående skoler har minibuss og kan frakte elevene sine selv. K7 Nødvendige investeringer skal kartlegges gjennom utvikling av moduler/undervisningsopplegg, men eksempel på nødvendige investeringer kan være generelt labutstyr. Estimatet for 2013 og 2014 er kostnader til justeringer og vedlikehold. K8 Videreutdanning av Newtonlærere. 9

41 Forslag til finansieringsplan N1 Lenvik kommune N2 Senja /Finnfjordbotn/Bardufoss vg skole N3 7 regionskommuner N4 Troms fylkeskommune (RUP) N5 Næringslivsaktører Sum N1 Lenvik kommunes andel av finansieringen er undervisningsressurser og transport av egne elever. 1 lærerstilling i 50 % fordelt på 2 lærere. N2 Videregående skoles andel av finansieringen er undervisningsressurser og transport. 1 lærerstilling i 25 %. N3 Transportkostnader. Bidragene fra de ulike kommunene bør fordeles etter antall grunnskole-elever. N4 Prosjektledelse, etablering, driftsmidler. Støtte fra offentlige fond (RUP). Tilskuddet er basert på samme beløp som er fylket har bevilget til Sør-Troms Newtonrom i Harstad. N5 Bidrag fra regionens næringslivsaktører etter nærmere avtaler. Situasjonen i dag Newton er en del av nasjonal strategi for satsing på realfag, «Realfag for framtida». Gjennom «Marint kunnskapsløft» er Newtonrom nevnt som en viktig arena for satsing på realfag og utdanning relevant for marin sektor, med mål om at marine temaer og sjømatnæringen blir mer synlig i skolen. Newton-konseptet blir sett på som en god alternativ struktur i distrikts- Norge. Ved å etablere Newtonrom i lokalsamfunnet kan man tilby barn og unge lokalt mye av det samme som vitensentrene. First Scandinavia har vedtatt at det per i dag ikke skal bygges flere vitensentre. Newton Energi- og havbruksrom Midt-Troms vil inngå samarbeidsavtale med Nordnorsk vitensenter. Samarbeidspartnere: Kunnskapsparken Finnsnes as 10

42 Senja/Finnfjordbotn videregående skole Finnfjord as - Har vært med i arbeidsgruppe - Har sagt seg villig til å støtte prosjektet med driftsmidler. Pedagogisk senter - Er positiv til tiltaket, vil bidra med sin kompetanse og vil stille i fremtidig prosjektgruppe. Sparebanken Nord-Norge - Bidratt med kr ,- gjennom gavefondet til innkjøp av utstyr Salmar as - Er villig til å støtte prosjektet med driftsmidler og samarbeid om sjømatmodul. Nord Senja Fisk as - Positiv til tiltaket Nergård as - Positiv til tiltaket, bidrar gjerne i utvikling av nye undervisningsmoduler Troms Kraft as - Positiv og imøteser søknad om støtte til dette tiltaket. Senja Avfall as - Har vært representert i arbeidsgruppe - Har sagt seg villig til å støtte prosjektet med driftsmidler. Tromsø Vitenssenter - Har signalisert at de er positive til å komme til Newtonrommet for å holde kurs/undervisning i temaene: Himmelen over oss Klima og vær Energi og miljø i nordområdene Kropp og hjerne Ressurser i Nord 11

43 Newton som regional formidler av realfag Newton-rom Vitensenter Aktuelle nettsteder: Newton-rom: FIRST Scandinavia: Naturfagsenteret: Matematikksenteret: Lenvik kommune: Troms fylkeskommune: 12

44 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\73284_fix.html Page 1 of Hei, Vedlagt følger søknad om tilskudd til Newtonrommet på Finnsnes. Et Newtonrom er et undervisningssted med fokus på de naturvitenskapelige fagområdene i læreplanen. Undervisning av høy kvalitet foretas av Newton-lærer, og sammen med inspirerende innredning og godt utstyr skal dette bidra til at elever får gode opplevelser med realfag og læring gjennom praktiske aktiviteter innen realfagene. Ber om bekreftelse på at søknaden er mottatt og videresendt til riktig fora/vedkommende. Mvh. Therese Hj. Paulsen Prosjektleder/Newtonlærer Newton energi-og havbruksrom Mobil

45

46 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2015/62 Saksbehandler: Kjell Jostein Lillegård Dato: Søknad støtte til finansiering av spillefilmen "Lengsel etter nåtid" Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Vedlegg 1 Søknad_kommuner Saksopplysninger Pomor Film AS og Nordkappfilm AS har i seriehenvendelse til de fleste kommuner i Nord-Norge søkt om støtte til finansiering av en ny spillefilm, «Lengsel etter nåtid». I henvendelsen heter det: Denne høsten er det nøyaktig 70 år siden tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og de fire nordligste kommuner av Troms fylke. Den totale ødeleggelsen i nord er blitt kraftig nedtonet i den offisielle historieskrivingen, men Norsk Filminstitutt har foreløpig valgt å ikke gi produksjonstilskudd til Knut Erik Jensens nye spillefilm, som nettopp handler om dette. Vi vil allikevel gjennom andre kilder, anstrenge oss kraftig for å få filmen opp å stå, og for at denne historien skal få det fokus den fortjener. Som henvendelsen omtaler er de tyske okkupasjonsstyrkenes evakuering og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944/45 som er utgangspunktet for filmen, også sett i lys av den nedtoningen krigshandlingene i Nord-Norge har nasjonalt i forhold til f.eks. Max Manus, Gutta på skauen og tungtvannsaksjonen på Rjukan. Det skrives videre i henvendelsen: Den største utfordringen for prosjektet i dag er manglende tilskudd og forståelse fra Norsk filminstitutt (NFI) for filmens nasjonale og internasjonale betydning. Til neste søkerunde kan det bli avgjørende at Knut Erik Jensens filmprosjekt har enda flere støttespillere i ryggen. Administrasjonens vurdering Henvendelsen fra Pomor Film AS legges frem til behandling i formannskapet slik vanlig praksis er i Dyrøy. Saken legges fram uten rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers innstilling:

47 Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann

48 Søknad om støtte til filmprosjektet «Lengsel etter nåtid» Undertegnede Knut Skoglund i Pomor Film AS og filmregissør Knut Erik Jensen, søker herved om støtte til filmprosjektet «Lengsel etter nåtid». Knut Erik Jensen har selv skrevet manus og er filmens regissør og co-produsent gjennom sitt firma Nordkappfilm. FORTID Det er nesten umulig å forestille seg de dramatiske hendelsene når man fordyper seg i coverbildet i denne søknaden. Bildet viser et utbrent Honningsvåg fra mai Midt i ruinlandskapet står kun kirken tilbake. Den er blitt som et symbol på tyskernes herjinger og den brente jords taktikk. Gjennom sine tilbaketrekkinger ville okkupantene fjerne alle spor både sine egne, og ikke minst de deporterte innbyggernes hjem, og alt som kunne minne om at de hadde bodd og levd her oppe. Honningsvåg kirke blir et symbol på en tro om tilbakekomst og gjenreisning. I dette scenariet kunne også filmregissør Knut Erik Jensen ha stått som fireåring. Og 70 år senere står kunstneren og privatpersonen Knut Erik Jensen fortsatt med sine ben forankret i det nordnorske og arktiske landskap. For ham er flammene fra 1944 ennå ikke slukket. Jensen har et brennende engasjement og er i full gang med å fullføre sin ultimate selvbiografiske dokumentarfiksjon. «Lengsel etter nåtid» skal bli et filmhistorisk dokument med utgangspunkt i krigens historie, tilintetgjørelsen, den mentale gjenreisning og lengselen etter det som en gang skal bli nåtid. I en broket reise gjennom krig, tro, håp og kjærlighet, hele tiden omkranset av nordnorsk og arktisk vill og vakker natur, skal filmen vise verden hvordan 2. verdenskrig satte sine spor hos gamle og unge, både mentalt og mellommenneskelig. Hvordan er det mulig å finne en mening og en kurs fra ingenting og inn i en uoversiktlig fremtid? NÅTID I sitt filmprosjekt har Knut Erik Jensen for lengst knyttet til seg store og kjente filmpersonligheter på alle nivåer som er nødvendig i en filmproduksjon. Filmpiloten er vist på en rekke filmfestivaler, seminarer og workshops i inn- og utland. Og lovordene har ikke latt vente på seg. «Lengsel etter nåtid» er et stort og grensesprengende filmprosjekt. I norsk målestokk er et budsjett på rundt 30 millioner kroner å regne som omfattende og stort. Derfor er også gode støttespillere helt avgjørende. Knut Erik Jensen er per i dag mentalt og økonomisk støttet fra instanser og co-produsenter i Sverige, Finland, Russland og Norge. Den største utfordringen for prosjektet i dag er manglende tilskudd og forståelse fra Norsk filminstitutt (NFI) for filmens nasjonale og internasjonale betydning. Til neste søkerunde kan det bli avgjørende at Knut Erik Jensens filmprosjekt har enda flere støttespillere i ryggen. HISTORISK MARKERING Evakueringens 70-årsmarkering i oktober 2014 viser med all mulig tydelighet behovet for informasjon og kunnskap om hva som egentlig skjedde i Finnmark og Nord-Troms høsten og

49 vinteren Generelt har Norges krigshistorie i for stor grad vært konsentrert rundt Max Manus, Gutta på skauen og sabotasjeaksjonen på Rjukan. Hendelsene som utspant seg i nord har på mange måter blitt offer for de glemte ords taktikk. «Lengsel etter nåtid» skal kombinere gjenreising og oppreising av Finnmark og Nord-Troms sin heroiske befolkning. Gjennom utstrakt bruk av historisk materiale og fiksjon, vil filmprosjektet bli et dokument for de som opplevde tragedien og til historisk kunnskap for våre etterkommere. Knut Erik Jensen ber med dette om støtte fra kommunene i Finnmark, Troms og Nordland. Som det fremkommer av vedlagte underlagsmateriell, er filmprosjektet en reise i nordnorsk historie og kultur i fortid, nåtid og fremtid. FORANKRING Med nordnorske kommuner og fylkeskommuner med på laget, vil dette filmprosjektet enklere få støtte fra andre parter i den videre prosessen. Filmen vil være en identitetsbærer for nordnorsk historie og mentalitet. Målet med denne forespørselen om lokal og regional støtte er derfor å sikre prosjektet en enda sterkere gjennomslagskraft i arbeidet med den endelige finansieringen. Filminnspillingen vil i hovedsak foregå på Magerøya mellom Sarnes og Veidnes (planlagt base for fremtidig ilandføring av olje fra Johan Castberg). Det vil også være store og sentrale scener fra Tromsø, Harstad, Trondenes og Russland. Innkjøp av varer og tjenester, og honorarer til filmarbeidere og skuespillere, mange fra Nord-Norge, vil utgjøre atskillige millioner. I tillegg kommer ringvirkninger av oppmerksomhet fra media, spesielle premierer på lokale kinoer og innsikt i felles verdier og historie som vil berike oss alle. Det må samtidig understrekes at det alltid ved Knut Erik Jensens tidligere filmproduksjoner har vært lagt stor vekt på lokal kunstnerisk deltakelse både i sentrale roller i filmmanuset, og ikke minst i statistsammenheng. Det er viktig å forstå at Nordkapp kommune ikke vil være alene om å nyte godt av dette filmprosjektet. De evakuerte fra Finnmark og Nord-Troms ble spredt over hele landet. Ikke minst i Troms og Nordland ble de mottatt med omsorg, pleie og medfølelse. Det vil gagne hele landsdelen og nasjonen å få kjennskap også til dette i en spillefilms form. I forbindelse med 70-årsmarkeringen for evakueringen har serien «Finnmark mellom Øst og Vest», 6 episoder på til sammen 8 timer, vært vist på NRK 2 i høst. Hele serien ligger også ute på NRKs nett-tv. Knut Erik Jensen var regissør og ansvarlig for serien, og ble hedret med Amandapris for beste dokumentar i Av hensyn til fremdriften i prosjektet, bes det om at denne søknaden behandles så snart det er praktisk mulig. Det er med håp om en positiv behandling, at deres svar imøtesees. Uten å antyde beløp vil vi presisere at enhver offisiell og solidarisk støtte fra hele Nord-Norge til prosjektet vil bety enormt mentalt og psykisk for det videre arbeidet med finansieringen. Med vennlig hilsen Knut Skoglund Pomor film AS Knut Erik Jensen Nordkappfilm