Barns behov eller foreldres særinteresser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barns behov eller foreldres særinteresser"

Transkript

1 Marit Helgesen Barns behov eller foreldres særinteresser Foreldres motiver for å velge privat skole for sine barn

2 Barns behov eller foreldres særinteresser

3 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2001:18 NIBR-rapport 2000:5 Driftsstyrer i Osloskolen - styring eller bare drift? Evaluering av driftsstyreordningen I Osloskolen 72 sider. Kr 150,- Samisk videregående opplæring under reform 94 - Dimensjonering og lærerkompetanse - Gjennomstrømning - Oppfølgingstjenesten - Organisering og samarbeid 123 sider. Kr 195,- Publikasjonene kan bestilles fra NIBR: Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo Tlf Faks E-post til Se også NIBRs hjemmeside

4 Marit Helgesen Barns behov eller foreldres særinteresser Foreldres motiver for å velge privat skole for sine barn

5 Tittel: Forfatter: Barns behov eller foreldres særinteresser Foreldres motiver for å velge privat skole for sine barn Marit Helgesen NIBR-rapport: 2003:8 ISSN: ISBN: Prosjektnummer: O-2080 Prosjektnavn: Foreldres motiver for å velge privat skole for sine barn Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Sammendrag: Utdannings- og forskningsdepartementet Marit Helgesen Undersøkelsen kartlegger foreldres motiver for å velge privat skole for sine barn. Den går også noe inn på de erfaringer foreldre gjør med hensyn på valget sitt. Undersøkelsen er basert på intervjuer med foreldre i private og offentlige skoler. Norsk og engelsk Dato: April 2003 Antall sider: 153 Pris: Kr 250,- Utgiver: Vår hjemmeside: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, Postboks 44 Blindern 0313 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Trykk: Nordberg A.S. Org. nr. NO MVA NIBR 2003

6 1 Forord Norsk institutt for by- og regionforskning har på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet gjennomført en undersøkelse av foreldres motiver for å søke plass på privat skole for sine barn. Undersøkelsen er gjennomført som en intervjuundersøkelse og vi har intervjuet foreldre ved private og offentlige skoler, foreldre som har barn som skal begynne på skolen neste skoleår, samt rektorer ved 9 skoler. Undersøkelsen skal belyse to hovedproblemstillinger. Den første dreier seg om hvilke motiver foreldre som har søkt plass på privat skole for sine barn faktisk legger til grunn for å gjøre det. Den andre retter fokus mot hvilke konsekvenser enklere tilgang til å etablere private skoler vil ha for den offentlige skolen. Først og fremst er vi opptatt av om private skoler vil ha implikasjoner for sammensetningen av elevgrunnlaget ved den offentlige skolen; vil det føre til segregeringsprosesser og til at elevgrunnlaget i skolene i større grad blir homogent både etnisk og sosialt? Dette er problemstillinger som har en sentral plass i dagens offentlige debatt om skolen. Skolen er i endring, og det er viktig at også stemmene til den viktigste gruppen, foreldrene som det først og fremst angår, kan høres på en systematisk måte. Vi vil derfor takke alle foreldre og rektorer som har stilt sin tid og sine meninger om disse spørsmålene til rådighet for oss. Mange foreldre er svært engasjert i sine barns skolegang, og engasjementet har også omfattet det å svare på våre omstendelige spørsmål. Undersøkelsen er gjennomført av dr. polit Marit Helgesen. Cand.polit Marte Winsvold har deltatt i utarbeidelser av intervjuguider og i intervjuundersøkelsen, samt lest kommentarer til rapporten. Oslo, mars 2003 Hilde Lorentzen Forskningssjef

7 2 Innhold Forord...1 Sammendrag...6 Summary Innledning Utviklingen i lovgrunnlaget for private skoler Motiver som behandles i rapporten Metode Innledning Skoler og foreldre Formål Foreldres hovedmotiver for å velge privat skole for sine barn Motiver begrunnet i skole som pedagogisk- og livssynsalternativ Innledning Misnøye med offentlig skole og skoleadministrasjon Holdninger til pedagogikk og undervisning i offentlig skole Motiver for å velge skoler som er pedagogiske alternativer Verdier i skoler som er pedagogiske alternativer Motiver for å velge skoler som er livssynsalternativer Livssynsskole som pedagogisk alternativ Foreldres holdninger til private skoler som ikke utgjør alternativer Avslutning Motiver begrunnet i forventninger om innflytelse Innledning Innflytelse som hovedmotiv for å velge privat skole Innflytelse på skolenes drift Innflytelse på skolehverdagen Foreldres opplevelse av lydhørhet...56

8 Exit som innflytelsesmekanisme Avslutning Motiver begrunnet i barns behov og skolemiljø Innledning Barns behov for et godt skolemiljø Utemiljø og skolenes fysiske utrustning Sosialt beskyttet skolemiljø Avslutning Motiver begrunnet i praktisk organisering av hverdagen Innledning Bringe og hente Andre prioriteringer Avslutning Sosialt begrunnede motiver Innledning Nettverk Skole som tema Avslutning Ideologisk og politisk begrunnede motiver Innledning Politisk-ideologiske standpunkter Offentlig skole som lokalt tjenestetilbud Avslutning Informasjon Innledning Tilgjengelig informasjon Ønsket informasjon Avslutning Segregering Innledning Etnisk og religiøs segregering Økonomisk segregering Creaming Konsekvenser for offentlig skole Selvaktelse/empowerment Innledning Valg av privat skole som utslag av foreldres selvaktelse qua foreldrerollen Empowerment Avslutning...136

9 4 12 Avslutning Innledning Hovedmotiver Videre forskning Litteratur Vedlegg 1 Intervjuguide...147

10 5 Tabelloversikt Tabell 2.1 Fordeling av foreldre på motiver for å ha sine barn i private skoler...23 Tabell 4.1 Innflytelse...46 Tabell 12.1 Fordeling av foreldre på motiver for å ha sine barn i private skoler...138

11 6 Sammendrag Marit Helgesen Barns behov eller foreldres særinteresse Foreldres motiver for å velge privat skole for sine barn Regjeringen har satt fram ny proposisjon om endringer i lovreguleringen av private skoler. Proposisjonen, Om lov om frittståande skolar (friskolelova), opphever den nåværende lovgivningens regulering av private skolers formål. I følge proposisjonen skal det ikke lenger være nødvendig at private skoler representerer et alternativ med hensyn på livssyn og verdier, eller pedagogikk. NIBR har gjennomført en undersøkelse som belyser to hovedproblemstillinger med hensyn på private skoler. Den første er en kartlegging av hvilke motiver foreldre legger til grunn for å søke om plass i privat skole for sine barn. Den andre går inn på om valg av privat skole kan ha konsekvenser for elevsammensetningen i offentlig skole. Undersøkelsen er en kvalitativ intervjuundersøkelse. Det er valgt ut ni skoler, sju private og to offentlige. Foreldre med barn i offentlig skole er med i undersøkelsen fordi det er interessant å få en viss pekepinn på hvordan de ville forholdt seg til større mulighet for å velge. De private skolene har variert med hensyn på størrelse, alder, og innretning, men det er forsøkt å velge alle fra boligområder som er preget av sosioøkonomisk og etnisk diversitet. Også de offentlige skolene er valgt fra slike boligområder. Foreldreinformantene er kontaktet via skolene, et grep som er nødvendig for å skape den nødvendige tillit for å gjennomføre intervjuer som tar om lag en time. Intervjuene er dels gjennomført som personlige intervjuer og dels som telefonintervjuer. Skolens ledere er også intervjuet. Vi har fortrinnsvis snakket med foreldre til barn i 1. og 2. klasse, men det er også valgt en fra hver skole som er aktiv i skolens styrende organer. Det er intervjuet 22 foreldre med barn i private skoler og ti med barn i offentlig, samt ni skoleledere.

12 7 Kvalitative data av denne typen kan ikke generaliseres. Ut fra det materialet som er samlet inn er det ikke mulig å peke på hvor representative de ulike motivene vi har spurt foreldre om de har hatt, faktisk er for motivene til alle foreldre med barn i private skoler. Det er heller ikke mulig å si noe om hvordan situasjonen er i de private skolene med hensyn på viktige spørsmål som segregering eller creaming. Men det er mulig å peke på noen tendenser. Med hensyn på motiver foreldre legger til grunn for sine valg, er det ikke uventet de ulike skolenes innretning på henholdsvis livssyn og verdier, samt pedagogikk, som er hovedbegrunnelsene foreldre har for å søke om plass for sine barn i private skoler. Deretter er foreldre opptatt av at skolens hverdag skal preges av verdier i bredere forstand. Det vil si mellommenneskelige verdier og respekt, både for voksne og barn i skolen, og for materielle ting. Det neste, også meget viktige motivet, er barns behov. Foreldre søker plass i private skoler for sine barn ut fra det de oppfatter at er deres barns behov med hensyn på både fysisk og sosialt miljø, samt deres behov for et tilrettelagt læringsmiljø. Noen foreldre har barn med helseproblemer og vektlegger det. Andre foreldre har som motiv at de har opplevd at deres barn ble mobbet i offentlig skole, eller har forventinger om at de vil kunne oppleve det. De motiveres ut fra at de søker trygghet for sine barn. Læringsmiljø omfatter aspekter som tilrettelagte intellektuelle utfordringer, individuell opplæring, færre prestasjonskrav, mindre klasser og en forventning om arbeidsro ved skolen. Et nesten like viktig motiv er oppfatningene om enhetsskolen. Foreldre støtter den offentlige skolens form, at ulike sosioøkonomiske og etniske grupper går sammen i samme skole. De oppfatter det også slik at den private skolen de har sine barn ved, er en enhetsskole i denne forstand. De er skeptiske til enhetsskolens innhold. De lar seg ikke motivere av at de oppfatter det slik at den offentlige skolen har dårlige økonomiske rammebetingelser, men til dels av at de oppfatter offentlige skoler og klasser som for store. Foreldre lar seg også motivere av misnøye med offentlig skole. Misnøyen har de opplevd med kommunal skoleadministrasjon og med den enkelte skole. Foreldre lar seg ikke motivere ut fra et ønske om å få innflytelse på den undervisningen deres barn skal motta. De gjør en erfaring om at de får innflytelse på skolehverdag og drift. Denne innflytelsen tar de i bruk på ulike måter, og de engasjerer seg i skolen. De gjør seg også en erfaring om at lærere og skoleledere er lydhøre. Dette styrker foreldre i deres oppfatning om at valget av privat skole var riktig. Foreldre har ikke latt seg motivere av å kunne få en mer praktisk organisering av sin hverdag. De har heller ikke latt seg motivere av å

13 8 skulle signalisere sosial tilhørighet til et bestemt nettverk. De synes de får for lite informasjon om skole, og ønsker å få informasjon som kan være grunnlag for sammenligning. Foreldre i materialet mener at fritt valg av skole er en rett de har. De oppfatter det slik at muligheten til å velge skole styrker dem i deres rolle som foreldre og oppdragere. Videre har de ikke latt seg motivere til å søke plass for sine barn ved private skoler fordi de hadde et ønske om å la dem gå ved en skole med et mer homogent miljø. I sine omtaler av valget vektlegger forelde det motsatte: De har valgt en skole som er mer heterogen enn den offentlige skolen deres barn kunne ha gått på. De påpeker at det har ført dem til skoler som har et mer heterogent sammensatt elevgrunnlag med hensyn på religion og livssyn, på etnisk bakgrunn, og på økonomi. Foreldre oppgir at de har søkt seg vekk fra skoler som har en monokulturell norsk elevsammensetning. I materialet er det i overveiende grad foreldre med barn i småskolen. De peker på at SFOsatser i offentlig skole er blitt så høye at det etter deres mening ikke kan foregå segregering i privat skole med hensyn på pris. Dette tyder på at det per i dag vil være få tendenser av segregering i norsk skole som er et resultat av at det eksisterer private alternativer. Det tyder også på at segregering, som et resultat av at det eksisterer private alternativer, ikke vil komme til å bli et dominerende trekk ved skolen. Foreldres motiver for å velge tyder heller ikke på at det foregår creaming (at private skoler kan skumme fløten fordi de har et sterkere elevgrunnlag) fordi private skoler har et lavere antall elever med fremmedspråklig bakgrunn enn det offentlig skole har. Det kan foregå creaming fordi foreldre i private skoler er engasjerte.

14 9 Summary Marit Helgesen Children s needs or parents interests Parents motives for letting their children attend private schools NIBR report 2003:8 Norwegian government has decided to propose a new law on the establishment of private schools. Present regulations assert that private schools should be either a religious and ethic alternative or an educational alternative to public schools. The new enactment will require fewer restrictions for the establishment of private schools. NIBR has conducted research into private schools, scrutinising parents motives and revealing some possible trends of segregation and creaming. The research methodology is qualitative and based on interviews with parents in private and public schools. Nine schools have been selected, seven that are private and two that are public. Parents with children in public schools are also asked to take part in order to know more about how they would react to the possibilities of having a choice of schools. The private schools vary according to size, age and profile on education, ethic and religion. They are chosen from neighbourhoods which are diverse according to inhabitants income and ethnicity. Also public schools are chosen from such neighbourhoods. Responents are selected with the help of the schools. School leaders were also interviewed. Preferable parents with children in the first and second grade were interviewed, but also one parent from each school active in school boards and the like took part. 22 parents of children in private schools are interviewed and ten parents of children in public schools. Generalisations cannot be made out of this type of qualitative data. It is neither possible to point to how representative different motives are for the whole group of parents with children in private schools, nor is it possible to describe the situation in the private schools according to

15 10 important questions like segregation and creaming. But it is possible to indicate some tendencies. According to motives it is not surprising that what seems to be the most important motive is the school profile on either religion or education. Thereafter parents are concerned that schools, which their children attend are characterized with a positive sense of value. The meaning of value parents hold, are to infuse human interaction between adults and children as well as between the children at schools. The next important motive parents hold is what they understand to be their children s needs. Needs includes the school environment and milieu and what parents understand to be a good milieu for learning. Some children have a health problem and parents are concerned about that. Some parents have an experience with their children being bullied and mocked at the public school they attended previously, other parents expects such thing to happen in public schools in contrast to private schools. That they assume private schools to be safer than public schools motivate their choice. With learning milieu parents think of diverse things such as intellectual challenges, adjusted learning, no marks, smaller schools and classes, and possibilities for undisturbed work. The meanings parents hold on the unitary school system also motivates them when it comes to school choice. They may support the form of the unitary school system which implies that all children with different socioeconomic and ethnic background are supposed to attend the same neighbourhood school. Thus, they do not support its objective that these children are also supposed to learn the same things similarly. They are not motivated by what they think is a badly supported public school, but partly by what they think are schools and classes that are too big. Parents are also motivated by having made negative experiences with the unitary school system. Discontentment is experienced both with municipal school administration and with single schools. Parents are not motivated from wanting to have an influence on the education which their children receive. They do, however, experience influence on schooldays and school management. This influence they take into use and they involve themselves in the schools of their children. They also experience teachers and school leaders to be responsive. The responsiveness empowers parents in their choice. Parents are neither motivated by the thought of having a more practical daily life, nor by wanting to signal social belonging to a special group of people. Parents hold that the information they get is

16 11 not good enough, thus they want to get information that give a possibility to compare schools. Parents hold that the school choice is a right they have as citizens, they also conceive choice to empower them in their parental work. Parents are not motivated to let their children attend private schools because they want their children to be in a homogenous school milieu. When they talk about their choice parents emphasise the contrary: They have chosen a school they conceive to be more heterogeneous than the neighbourhood school their children otherwise would have been attending. They indicate that choosing a school have led them to schools with a more heterogeneous composition of pupils than neighbourhood schools both according to religion, ethnicity and economy. Parents also emphasise that they looked for schools not as monocultural Norwegian as they apprehend their neighbourhood school to be. Parents with children in the lower grades of primary school prevail in the data material. In their comparison of private school fees with costs of public school arrangement for children to be under supervision at school after school hours they found private schools to be cheap. The highest difference found is 450 norwegian kroners a month. With that knowledge parents concluded that segregation could not take place on the basis of school fees. This indicates that school segregation do not take place in Norway according to the existence of private school alternatives. It also indicates, on the same grounds, that segregation will not prevail in the future school system. Parents motives for letting their children attend a private school, does not indicate that creaming can take place because private schools have a lower number of pupils with nonnative language. Creaming may take place, on the other hand, because parents get involved and want to be involved in school matters.

17 12 1 Innledning I denne undersøkelsen skal vi belyse to hovedproblemstillinger. Den første dreier seg om hvilke motiver foreldre som har søkt plass på privat skole for sine barn faktisk legger til grunn for å gjøre det. Den andre retter fokus mot hvilke konsekvenser en økning i muligheten til å velge mellom offentlige og private skoler kan ha for den offentlige skolen. I rapporten blir motiver foreldre har for å velge private skoler dels behandlet med utgangspunkt i at foreldre kan ha preferanser for bestemte skoler. De behandles også som en del av verdigrunnlaget foreldre bygger oppdragelsen av sine barn på, se også kapittel 2. Å øke mulighetene til å etablere private skoler medfører at muligheten til å velge mellom leverandører av skoletjenesten også øker. Det kan innebære at tjenestetilbudet blir tilpasset preferanser i befolkningen, og hvis preferanser for skole skal styre foreldres valg er det viktig at det legges til rette for variasjon i tilbudet av skoler. Proposisjonen om frittstående skoler åpner i større grad for variasjon enn privatskoleloven, fordi kravet om at skolene skal ha et bestemt formål fjernes. Prosjektet vil også ta opp spørsmålet om flere private skoler kan ha konsekvenser for sammensetningen av elevgrunnlaget ved offentlig skole. Noen spørsmål som stilles er om det vil medføre segregeringsprosesser og om elevsammensetningen i skolene i større grad blir homogen både etnisk og sosioøkonomisk. Det spørres også om friere etablering av private skoler vil kunne medføre at de private skolene bedriver det som kalles creaming ; at de skummer fløten og har de beste resultatene fordi de underviser de sterkeste elevene. Dette er problemstillinger som har en sentral plass i dagens offentlige debatt om skolen og som vil bli belyst i denne rapporten. Samtidig har samfunnet blitt mer pluralistisk og kanskje også dermed mer komplekst. I et pluralistisk samfunn vil begrunnelser for å etablere private skoler og foreldres motiver for å søke plass på dem for sine barn også øke i antall. Nye etniske grupper skal finne sin plass i det norske samfunnet og gjør krav på undervisning tilpasset egen kulturell

18 13 og religiøs bakgrunn. Kravene om å få etablere skoler basert på livssyn og verdier øker også fra etnisk norske religiøse grupper, samt at også antallet etablerte skoler som utgjør pedagogiske alternativer har økt. Et eksempel som viser kompleksiteten i så måte er debatten vi har hatt rundt Accelerated Cristian Education-skolene (ACE), som utgjør alternativer både angående livssyn, verdier og pedagogikk (Spinner-Halev 2000). Private skoler har hele landet som opptaksområde. De tradisjonelle prinsippene for fordeling av skoleplass, nabolaget og geografisk nærhet mellom skole og hjem, blir dermed opphevet for disse skolene. I Opplæringslovas formålsparagraf er det ført inn at elevene har rett på tilpasset undervisning, og skolepolitikken møter dermed utfordringer der å fordele skoleplasser ikke lenger er det samme som å fordele undervisning (Ot.prp. nr. 33 ( ), Opplæringslova, Walzer 1992). Fordeling ordnet via et prinsipp om geografi er tilfeldig. Vi kan ikke være sikker på at en elev faktisk får tilgang til tilpasset undervisning i en mer eller mindre tilfeldig fordelt skoleplass. For å fordele tilpasset undervisning trengs det andre organisasjons- og fordelingsprinsipper som for eksempel kan ta utgangspunkt i foreldres og barns opplevde behov og interesser. Private skoler har altså hele tiden brutt opp det tradisjonelle styringshierarkiet på skolens område, der staten har lagt sterke føringer på innholdet i undervisningen, mens finansieringen har vært gjort som prioriteringer i kommunenes frie midler. Det nye lovforslaget om private skoler bryter opp dette i enda større grad. Forslaget uttrykker vilje til å fordele autoritet til å fatte beslutninger om undervisningen, det vil si overlate til lokalsamfunn og foreldre å avgjøre hvilken opplæring de vil ha og hvilket verdigrunnlag undervisningen skal bygge på. Amy Gutman framhever i en bok fra 1999 dette som det viktigste prinsippet ved en demokratisk opplæring. 1.1 Utviklingen i lovgrunnlaget for private skoler Loven som nå er gjeldende, og som hjemler statlig støtte til private skoler ble vedtatt i Den gir hjemmel for å gi statsstøtte til 85 % av driftsutgiftene for skoler som er etablert for ett av fem formål: Å tilby et religiøst eller etisk alternativ, å være et faglig-pedagogisk alternativ, å undervise norske barn i utlandet, å fylle et kvantitativt undervisningsbehov, eller for å gi videregående yrkesrettet undervisning som ikke gis ved videregående offentlige skoler. Skolene skal

19 14 drive undervisningen etter fagplaner som godkjennes av departementet (Privatskulelova). Loven bygger på en lov fra 1970: Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregående opplæring. I denne ble de første prinsippene lagt som loven fra 1985 baserer seg på; de fem målsettingene, samt at det ble lagt et grunnlag for kontinuitet i tilskuddene. Proposisjonen ble satt fram av statsråd Kjell Bondevik fra Per Bortens koalisjonsregjering som satt fra 1965 til Debatten i Odelstinget delte seg langs en klar sosialistisk/ikke-sosialistisk linje, og tok opp flere prinsipielle spørsmål knyttet til skole. Grensene for foreldrerett og samfunnsansvar ble trukket opp som et av de mest sentrale spørsmålene fra ikke-sosialistisk side. Argumentet ble knyttet til menneskerettighetene, og brakt videre ved å peke på at foreldre hadde en rett til å velge skole ut fra det de mente var sine barns behov. Trolig ble det satt fram for å imøtegå et argument om at private skoler var en form for toleranse som ville styrke en intolerant foreldregenerasjons interesser, ikke barnas. Fra sosialistisk side var det videre økonomisk fordeling mellom skoletyper; at knappe økonomiske midler burde kanaliseres inn i enhetsskolen, som ble brakt fram i debatten (Tveiten 2000). I 1984 satte Kåre Willochs regjering fram en ny proposisjon om private skoler. Hovedendringen det ble lagt opp til i det nye lovforslaget, var at det ville sikre skoler som er pedagogiske alternativer kontinuitet i finansieringen. Nytt var også en likestilling mellom offentlige og private skoler angående spesialundervisning, PPtjenester, spesialpedagogiske tiltak og skyss. Proposisjonen ble i første omgang sendt tilbake til komiteen. Da den ble diskutert på nytt i Odelstinget i 1985, var de politiske skillelinjene ikke uventet de samme som i debatten i 1968, men det var kommet til noen nye argumenter. Sosialistisk side framholdt på ny de økonomiske argumentene om å satse på offentlig skole, men den pekte også på at den offentlige skolen skulle være en felles skole for alle grupper. Det ble konkretisert med bruk av begrepet fellesskapsskolen som representant Kirsti Kolle Grøndahl brakte fram. Hun gir skoleformen æren for at Norge er ett av verdens minst klassedelte samfunn. Den offentlige skole skal således være et samlested for ulikhetene. Den skal føles som allemannseie og gi tilhørighet (Ot.forh :743). Haakon Blankenborg, en annen Arbeiderpartirepresentant, viser til at partiets skolepolitikk blant annet innebærer at det er:

20 15 nyttig at folk frå ulik sosial bakgrunn, med ulikt livssyn, med ulike politiske oppfatningar, evner og anlegg kan møtast i ein skule prega av toleranse og åndsfridom. (ibid. side 755). Fra ikke-sosialistisk side framholdes det at loven skal gi en rett til å velge ikke-offentlige alternativer. Argumentet om menneskerett er utvidet med et argument om at private skoler er en utvidelse av demokratiet; det gir noen minoriteter et vern mot flertallet. Hallgrim Berg fra Høyre begrunner sitt standpunkt blant annet på følgende måte: Dei private skulane kan vera eit pustehol, eller åndelege tryggingsventilar, i eit system som kjennest for stramt eller stivt for einskilde. Samtidig fastholdes argumentet om foreldres rett til å velge skole ut fra foreldreretten. Loven som nå er lagt fram kalles Lov om frittstående skolar (friskolelova). Den foreslår at kravet om at skolene skal ha et bestemt formål fjernes, samt at det kan godkjennes internasjonale skoler etter loven (Ot.prp. nr. 33, ). Den nå gjeldende ordningen er at internasjonale skoler godkjennes etter Opplæringsloven, og de sikres dermed ikke økonomisk støtte på lik linje med andre private skoler i Norge. Departementet vil foreslå at driftstilskuddet økes til 90 %, samt at husleie- eller kapitaltilskudd inkluderes i overføringene til frittstående skoler. Departementet har også ute til høring forslag til endring av finansieringsformen, og det foreslås tre måter finansieringen kan ordnes på: Som en likebehandlingsmodell der de frittstående skolene får tilskudd fra kommunene etter de samme prinsippene som kommunenes egne skoler. Som en gjennomsnittskostnadsmodell der kommunene forpliktes til å tildele tilskudd med utgangspunkt i gjennomsnittskostnadene per elev i kommunen som helhet. Den tredje modellen vil innebære at staten utbetaler, men i forhold til et kommunalt tilskuddsgrunnlag (Del I Nytt finansieringssystem for frittstående grunnskoler). Det er innebygget i forslaget til friskolelova at retten til å få godkjent skoler ikke skal medføre vesentlige negative økonomiske konsekvenser for kommunene (Ot.prp. nr. 33, ). Endringene som foreslås er altså forholdsvis gjennomgripende, og kan ha som konsekvens at vi vil se en sterk vekst i antallet private skoler. Veksten har vært stor også siden loven av 1970 ble vedtatt. I 1967 var det 34 private grunnskoler i Norge. To var Steinerskoler og fem var katolske skoler, de resterende tilhørte ulike protestantiske menigheter.

21 16 I 1970, etter at reglene for godkjenning hadde trådt i kraft, var tallet sunket til 25 skoler, med 2220 elever. Det utgjør på tidspunktet 0,4 % av elevene i grunnskolen. Antallet Steinerskoler hadde øket til fem. I er det 72 private grunnskoler som får støtte hjemlet i loven fra 1985, de har til sammen 8975 elever som utgjør 1,6 % av elevmassen. Av dem er det nå 25 Steinerskoler og åtte Montessoriskoler (Tveiten 2000). I var det fortsatt 25 Steinerskoler og åtte Montessoriskoler i drift i Norge, men antallet private skoler har steget til 88, de resterende skolene drives på et kristent-pedagogiske grunnlag. Det er godkjent en muslimsk skole. Det er elever som går i privat skole, og det utgjør 1,7 % av elevmassen (SSB 2001). Departementets siste tall viser at det er 96 private skoler som har til sammen elever (Nytt finansieringssystem). 1.2 Motiver som behandles i rapporten Mulighetene til å etablere private skoler i Norge er fortsatt begrenset, derfor er foreldres legitime motiver for å velge private skoler for sine barn også begrenset. Vi har likevel konkretisert seks motiver vi tror foreldre kan ha hatt for det valget de har gjort. Vi har for det første gått ut fra at foreldre har hatt et ønske om at barna skal undervises og oppdras i tråd med eksplisitte livssyn eller pedagogiske alternativer. Dette er behandlet i kapittel tre. I dette kapitlet tar vi også opp motiver som kan ha sitt utspring i foreldres misnøye med offentlig skole. Det andre motivet vi har søkt å kartlegge er ønsket om å få innflytelse på barnas opplæring, den skolehverdagen de er i, og driften av skolen. Spørsmålene behandles i kapittel fire, og det inkluderer innflytelse i relasjonen med den enkelte lærer og via skolens styrende organer. Det tredje motivet, som behandles i kapittel fem, er at foreldre har søkt om plass til sine barn i private skoler med utgangspunkt i det de oppfatter som barnas behov, og det de anser som et ønsket skolemiljø for dem. Dette omfatter både sosialt og fysisk skolemiljø. Et fjerde motiv vi har tatt med er om foreldre lar behovet for en mer praktisk hverdag ligge til grunn for å velge privat skole for sine barn. Dette behandles i kapittel seks. Det femte motivet har vi tatt med for om mulig å belyse om foreldre lar seg motivere til å velge privat skole for sine barn ut fra det som kalles et sosialt motiv. I det ligger det at foreldre velger privat skole fordi det er vanlig i sosiale nettverk de inngår i, eller at de velger

22 17 privat skole ganske enkelt fordi de har råd til det. Dette behandles i kapittel sju. I kapittel åtte diskuteres det sjette motivet vi har konsentrert vår oppmerksomhet om. Det er om foreldre kan være motivert til å søke plass i privat skole for sine barn ut fra et ideologisk standpunkt om at en tjeneste som skolen også bør kunne fordeles av private. Dette er et politisk standpunkt, og vi er også opptatt av om andre politiskideologiske standpunkter kan motivere foreldre til å søke plass for sine barn i privat skole. Motivet omfatter alt fra å kunne støtte enhetsskolen, eller fellesskolen som den kalles, til synspunkter på hvordan skolepolitikk påvirker egen valgatferd, og synspunkter på hvordan skole prioriteres på kommunalt nivå. I kapittel ni diskuteres informasjon. Hvis det skal bli enklere å etablere og å velge privat skole er det av betydning at det kan flyte informasjon fra skoler til foreldre før barna begynner på skolen, men også underveis i skoleløpet. Flere private skoler vil bety at det vil utvikle seg konkurranse mellom skoler om elever. Da må skoler synes i landskapet, og vi har spurt foreldre hvilken type informasjon de får, hvilken de kunne ønske å ha tilgang til, og hvordan og når de gjerne vil ha den. I den offentlige debatten om skolen er tendenser til segregering et viktig tema. Tendenser til segregering i skolen, slik spørsmålet er reist både her i Norge og i andre land, kan styrkes av at foreldre er sosialt motiverte for å velge en annen skole enn den offentlige, fordi de ønsker seg vekk fra skolemiljøer som de oppfatter som monokulturelle, eventuelt til skolemiljøer som de oppfatter som mindre heterogene enn det nabolagsskolen kan tilby. Dette er foreldre spurt om, de har gitt svært interessante svar som diskuteres i kapittel ti. Mange av disse motivene angår det vi har kalt foreldres selvaktelse. Med denne termen vil vi analysere hvorvidt det å velge skole er en del av foreldres selvrespekt som oppdragere. Vi har nærmet oss dette ved å stille spørsmålet direkte, men det inngår også som analytiske aspekter noen av motivene vi belyser. Vi tar også opp et aspekt ved selvrespekten som knyttes til de erfaringer foreldre gjør i privat skole, det behandles under overskriften empowerment, og begge deler tas opp i kapittel 11.

23 18 2 Metode 2.1 Innledning Undersøkelsen skal danne en base-line av kunnskap om hvilke motiver foreldre legger til grunn for sitt valg av privat skole. Den skal videre si noe om mulige konsekvenser som kan oppstå for offentlig skole hvis foreldre i større grad velger en privat skole eller en skole som de mener er et alternativ til nabolagsskolen. For å belyse problemstillingene er det gjennomført en kvalitativ intervjuundersøkelse med foreldre som informanter. Det er gjennomført intervjuer med foreldre som har valgt private skoler for sine barn, med foreldre som har barn i offentlig skole, samt med rektorer. Designet har vært lagt opp målrettet, og det er ikke tatt sikte på å gjennomføre en statistisk generaliserbar undersøkelse. I tillegg er det gjort dokumentstudier og studier av relevant litteratur. 2.2 Skoler og foreldre Vi har gjort intervjuer ved 9 skoler, 7 private og 2 offentlige skoler. Skolene er både 1-7 skoler og kombinerte, altså med ungdomstrinn. De private skolene er valgt ut med hensyn på å sette sammen et så representativt utvalg skoler og foreldre som mulig. Skolene varierer derfor med hensyn på størrelse, alder og beliggenhet. Noen skoler ligger i tett bebygde og trafikkerte områder, og har dermed få muligheter til å ekspandere sin virksomhet. Andre skoler ligger i rolige og landlige omgivelser og har for så vidt muligheter til å ekspandere, men uten nødvendigvis å se på det som en målsetting. Dette innebærer også at skolene varierer mye med hensyn på det skolemiljøet de tilbyr sine elever både inne og ute. Alle de private skolene ligger i tett bebygde områder, men de varierer med hensyn på avstand til Oslo. Det vil si at noen kan ha Oslo i sitt opptaksområde, mens det er uaktuelt for andre.

24 19 Seks av syv private skoler i materialet får støtte hjemlet i den nåværende privatskoleloven. Den syvende skolen får statlig støtte i henhold til en bilateral avtale som er inngått med staten. Denne skolen er godkjent som skole i Norge med hjemmel i Opplæringsloven. Den har forhåpninger om å komme inn under privatskoleloven, eventuelt under den nye loven om private skoler. Det er bevisst ikke valgt ut skoler til materialet som ikke har interesse av å få støtte i forhold til privatskoleloven eller den nye loven om private skoler. Så lenge lovverket ikke eksplisitt forbyr det vil det alltid være mulig å etablere skoler hvis det ikke søkes om statlig støtte for å drive dem. De private skolene i materialet varierer i alder fra de yngste som kun har tatt i mot elever et par år, til skoler som er over 100 år gamle. Skolene varierer også i størrelse fra de med rundt 60 elever til en skole med nærmere 700. Dermed er de også ulike med hensyn på antallet lærere og klassestørrelse. Vi har ikke bevisst valgt skoler som tilbyr ulike livssynsalternativer, men tre skoler er slike alternativer og de er forholdsvis ulike. Videre har vi valgt to Steinerskoler, en Montessoriskole og en skole hvis pedagogikk utgår fra en profil på språk og kultur. Det er videre valgt to offentlige skoler. Så langt det har latt seg gjøre er de offentlige skolene valgt ut med hensyn på geografisk nærhet mellom en offentlig og en privat skole, og de er valgt fra områder med heterogene og sammensatte nabolag og miljøer. Dette er gjort fordi det har vist seg i internasjonale og svenske studier at foreldre i slike områder har en større tilbøyelighet enn andre til å velge annen skole enn nabolagsskolen når det er mulig. Alle de private skolene i materialet hadde en viss andel elever med innvandrerbakgrunn. Ved en større livssynsskole dreier det seg om ca. 1/3 av elevmassen. Det gjør det også ved en av de mindre livssynsskolene, begge disse hadde ganske mange elever med annen religiøs bakgrunn, også muslimsk. Ved den siste livssynsskolen ble det påpekt at deler av elevgrunnlaget har annen etnisk og religiøs bakgrunn, men det ble også påpekt at den ikke hadde elever med muslimsk bakgrunn. Skolelederne ved disse skolene mente også at elevgrunnlaget varierte med hensyn på økonomisk bakgrunn, det mente også de fleste foreldrene vi intervjuet. Ved disse skolene kostet en plass 700 kroner per måned per barn. Det var tillegg for SFO. De opererte alle med søskenmoderasjon og friplasser. Også ved de andre skolene pekte skoleledere på at elevmassen varierte både med hensyn på økonomi og innvandrerbakgrunn. Ved en Steinerskole var det også en del elever med annen religiøs bakgrunn. Ved den andre var det i mindre grad tema, men det ble vektlagt at det var en forholdsvis stor andel adoptivbarn ved den skolen. Ved Montessoriskolen og den språklig/kulturelle alternative skolen, er det også elever med innvandrerbakgrunn, men

25 20 de har sjeldnere annen religiøs bakgrunn. Ved alle disse skolene ble det også rekruttert elever med variert økonomisk bakgrunn, og de opererte, på samme måte som livssynsskolene, med søskenmoderasjon og friplasser. Per barn per måned kostet det mellom 1150 og 2000 kroner per måned i disse skolene. Montessoriskolen er heldagsskole, i de andre er det tillegg for SFO. De private skolene er dermed ulike i forhold til andelen fremmedspråklige elever. De er også ulike med hensyn på i hvilken grad de aktivt rekrutterer elever og foreldre. Noen skoler er i en vekstfase og ønsker seg større barnegrupper på ett eller flere trinn, mens andre skoler ser på seg selv som store nok, men er så etablerte at de likevel har stor elevtilstrømning. Også de offentlige skolene varierer med hensyn på dette, men de har foreløpig få insentiver for faktisk å begynne å reklamere for seg selv. Utvalget av informanter er gjort via skolene som er med i undersøkelsen. Det er et grep som er nødvendig for å få informanter til en undersøkelse av denne karakter, men det er også et grep som er nødvendig for å etablere tillit i relasjonen mellom intervjuer og informant. Vi har intervjuet foreldre som har barn som forholdsvis nylig er begynt på skolen, og foreldre til barn i 1. og 2. klasse er fortrinnsvis valgt ut. Vi har snakket med klassekontakter. Vi har også snakket med en forelder ved hver skole som er medlem i driftsstyret, eventuelt styret eller Foreldrerådsutvalget, ved den private skolen. Det er til sammen intervjuet 22 foreldre som har barn i private skoler. Det har videre vært et poeng å belyse hvordan foreldre som ikke har vært i en posisjon der valg har vært en reell mulighet, eventuelt vil komme til å forholde seg til økte valgmuligheter. Derfor har undersøkelsen også omfattet foreldre i offentlig skole og foreldre som har barn som skal begynne på skolen neste skoleår. Disse kategoriene er slått sammen til foreldre i offentlig skole. Det er gjort fordi de foreldre vi har intervjuet, som har barn som skal begynne til høsten, allerede hadde barn i offentlig skole. Det er intervjuet ti foreldre i denne kategorien. Intervjuene er foretatt i perioden 14. januar til 25. februar 2003, og de er gjennomført dels som personlige intervjuer og dels som telefonintervjuer. De varte vanligvis en time. Det har hersket en god atmosfære ved langt de fleste intervjuene, og inntrykket er at vi har oppnådd tillit hos informantene. Alle foreldrene er valgt fra opptaksområder med forholdsvis høy sosioøkonomisk og etnisk diversitet. Sosioøkonomisk lyktes det oss også å få tak i informanter med variert bakgrunn, og det er et visst spenn både i inntekt, utdanning og yrke. For de 22 foreldrene i private skoler varierer familieinntekten fra i overkant av til 2

26 21 millioner kroner. De fleste plasserer seg i gruppen mellom og 1 million. Spennet blant de ti foreldrene i offentlige skoler var større; der varierer det mellom i underkant av til 2,5 millioner. Med hensyn på utdanning og yrke er det også stor variasjon mellom foreldre. Blant de til sammen 44 foreldrene undersøkelsen omfatter, som har barn i private skoler, er det seks som har videregående utdannelse, 17 som har utdannelse på høyskolenivå og 11 med universitetsutdannelse. Fire av dem er plassert i en diversekategori. Av de til sammen 20 foreldrene undersøkelsen omfatter, som har barn i offentlig skole, er det to som har videregående skole, 11 har høyskoleutdannelse, tre har universitetsutdannelse og tre er plassert i diversekategorien. 1 Vi har videre snakket med en del foreldre som har innvandrerbakgrunn. 2 Familiene varierte også med hensyn på boligtype. 2.3 Formål Denne undersøkelsen har i hovedsak et empirisk formål. Det er å hente fram kunnskap om foreldres motiver for å velge private skoler for sine barn. Motiver for å velge private skoler tilhører foreldres livsverden, og vi er følgelig interessert i de intervjuedes beskrivelser og tolkninger av temaer som tilhører hverdagslivet og deres forhold til det. Vi behandler likevel de intervjuede som informanter. En undersøkelse om motiver dreier seg også til en viss grad om foreldres verdier som grunnlag for å foreta valg for sine barn, og det dreier seg om foreldres selvaktelse og selvrespekt som oppdragere. Slike tema er ikke uten videre enkle å operasjonalisere i spørsmål som belyser det vi vil de skal belyse, fordi de angår folks følelser overfor sine barn og seg selv, så vel som de faktakunnskaper de måtte besitte om skole generelt og egen skole spesielt. I retrospekt, vi har snakket med foreldre etter at de faktisk har foretatt sine valg, kan det også være problematisk å skille mellom hva som er motiver og hva som er erfaringer de har gjort med valget sitt. Vi antar altså at motiver knytter seg til hva foreldre oppfatter som å være verdier de legger til grunn for oppdragelsen av sine barn. Verdier har en tendens til å bli behandlet overflatisk som analyser av holdninger informantene gir uttrykk for, 1 Dette summerer seg ikke til 44 og 20, da det ikke var alle som ville svare på disse spørsmålene. 2 De med ikke-europeisk etnisk bakgrunn vi tok kontakt med unnslo seg dessverre for å delta i undersøkelsen.

27 22 men fordi vi her knytter sammen verdier og motiver, kan vi gjøre forsøk på å hente fram intensjoner foreldre eventuelt har med å velge en annen skole enn den offentlige (Begley and Johansson 1998). Ved å fokusere på intensjoner gjør vi det enklere å konkretisere spørsmålene, og vi styrker dermed undersøkelsens reliabilitet. Vi har utarbeidet en intervjuguide med faste spørsmål som er stilt alle foreldre. Guiden er inndelt i kategorier som grupperer spørsmål under de motivene vi ønsket å undersøke om foreldre la til grunn for sine valg. Kategoriene og motivene er dermed også de hypotesene vi har arbeidet ut fra i undersøkelsen. Vi innledet likevel intervjuet med et åpent spørsmål om hvilket motiv foreldre oppfattet at hadde vært det viktigste for valget de har gjort. Vi konkretiserte visse nøkkelholdninger som det var et ønske at alle informantene tok stilling til. Likevel beholdt vi intervjusituasjonens åpne karakter, og ga oss selv mulighet til å forfølge interessante svar informantene ga. Vi har også søkt å skape intersubjektiv reliabilitet, det vil si utarbeide forholdsvis detaljerte spørsmål vi begge var enige i betydningen av. I kvalitative intervjustudier er det også et mål på reliabilitet at en når et metningspunkt av informasjon. Det vil si at et nytt intervju ikke lenger gir ny kunnskap om foreldres motiver for å velge private skoler for sine barn. Generelt ligger dette punktet på mellom 10 og 15 intervjuer (Kvale 1997). Angående motivene nådde vi dette metningspunktet. Intervjuene med rektorer har vi brukt for å bli kjent med skolene og med foreldre- og elevgruppene som helheter. Undersøkelsen er dermed en kombinasjon av å kartlegge motiver for og intensjoner med valget foreldre foretar, men også erfaringer med, og holdninger til valgene kartlegges. Dette har påvirket presentasjonsformen, og det er gitt forholdsvis stor plass til å referere foreldres oppgitte motiver, men også deres erfaringer og meninger med hensyn på egne valg. Som påpekt er det ikke en målsetting å levere en statistisk generaliserbar undersøkelse. Det er likevel mulig å generalisere analytisk, til en teori, eller til resultater fra et eller flere casestudier (Yin 1989). Dette gjøres i et par kapitler i denne rapporten, i de andre refereres det kun de observasjoner som gjøres angående foreldres motiver, også angående erfaringer og meninger. I presentasjonene opereres det likevel med tall for å gi et uttrykk for de ulike motivenes fordeling i materialet. Også sammenligning mellom to utvalg av foreldre, i privat skole og i offentlig skole, tas i bruk som et hjelpemiddel i presentasjonsøyemed.

28 Foreldres hovedmotiver for å velge privat skole for sine barn I dette avsnittet presenteres fordelingen av foreldre med barn i private skoler på de ulike motivene som har vært med i spørreskjemaet, og som de selv har brakt fram. Motivene er ikke gjensidig utelukkende og mange foreldre har framført flere hovedmotiver for valget sitt. En null i tabellen betyr at ingen har framført dette som ett av hovedmotivene. De ulike nyansene som foreldre har brakt fram innenfor hovedmotivene presenteres i de angjeldende kapitler i rapporten. Presentasjonen i tabellen utgjør ikke et statistisk generelt bilde av hvordan foreldre som har sine barn i private skoler fordeler seg på motiver. Dette avsnittet er kun en presentasjon av de observasjoner som kan gjøres i materialet som ligger til grunn for denne undersøkelsen. Tabell 2.1 Fordeling av foreldre på motiver for å ha sine barn i private skoler Motiver\Skoler Pedagogikk og livssyn Skole som pedagogisk alt. Skole som livssynsalternativ Skoler til sammen Verdier Innflytelse Barns behov og skole- miljø Praktisk organisering av hverdagen Sosialt begrunnede motiver Ideologisk og politisk begrunnede motiver Pragmatisk løsning Misnøye med offentlig skole Det viktigste motivet er, ikke uventet, knyttet til de skolene foreldre har barn på. De foreldre som har valgt privat skole som er livssyns-

29 24 alternativ vektlegger verdier og kristendomsundervisning som motiv, de som har valgt en skole som er et pedagogisk alternativ, vektlegger pedagogikk. Et tilsynelatende like viktig motiv foreldre legger til grunn for sine valg er at de er interessert i at deres barn skal undervises i tråd med et verdigrunnlaget de oppfatter at den skolen de har valgt, står for. Dette gjelder også for Steinerskolen og Montessoriskolen som har et forholdsvis eksplisitt verdigrunnlag for den undervisningen de gir. Det tredje viktigste motivet foreldre legger til grunn for sine valg er det de oppfatter som sine barns behov. Med unntak av tre har alle oppgitt dette som ett av sine motiv. Langt de fleste rapporterer at de lar barnas synspunkter være en del av grunnlaget de fatter sine beslutninger ut fra, også om eventuelt å ta dem ut av den private skolen når de for eksempel skal begynne i ungdomsskole eller videregående. Det fjerde viktigste motivet utgjøres av ideologiske og politiske begrunnelser. Dette omfatter retten til friere valg av skole, samt holdninger til enhetsskolen. Det femte viktigste motivet er, som det går fram av nederste rad i tabellen, misnøye med offentlig skole. Mange foreldre brakte det fram i det innledende åpne spørsmålet, og som det framgår har hele ni foreldre hatt det som ett av sine hovedmotiv. Ingen av foreldrene har søkt sine barn til private skoler fordi de har hatt et sosialt motiv for å gjøre det. Det er en viktig observasjon i forhold til et tema som er ett av de hyppigste som bringes fram i den offentlige debatten, nemlig at enklere tilgang til etablering av private skoler vil øke tendensene til segregering mellom ulike sosialgrupper, og mellom grupper av ulik etnisk opprinnelse. I materialet gjøres det overhode få observasjoner som kan støtte en slik antakelse, men det diskuteres likevel i flere av rapportens kapitler.

30 25 3 Motiver begrunnet i skole som pedagogisk- og livssynsalternativ 3.1 Innledning To av vilkårene for at skoler kan godkjennes i følge den nå gjeldende loven om private skoler er at de er etablert ut fra religiøse og etiske grunner, eller at de er etablert som et faglig pedagogisk alternativ (Privatskoleloven). Fordi det her dreier seg om grunnskoleutdanning i Norge, er det tilgangen til alternative pedagogiske undervisningsprogrammer og livssyn som ligger til grunn for denne undersøkelsen. Vi har arbeidet ut fra en antakelse om at foreldre er bevisste på at skolen de har valgt utgjør et alternativ, og at de søker plass for sitt barn på skolen av den grunn. De vanligste alternative pedagogiske programmene er i hovedsak Steinerskoler og Montessoriskoler, men det er også etablert skoler som er basert på en språklig og kulturell profil. De kristne skolene utgår fra et større mangfold, men det kjennetegner de fleste at de tilbyr et alternativ innenfor den kristne, protestantiske trosretningen. Loven har til nå hjemlet godkjenning av en muslimsk skole i Oslo, den inngår ikke i dette materialet, men det er inkludert en katolsk skole. Skolene som tilbyr livssynsalternativ er alle skoler som opplyser at de følger L-97, men som utarbeider egne læreplaner der de har fokus på kristendom heller enn kombinasjonen kristendom, religion og livssyn som ligger i KRL-faget. Skolene har noen timer kristendomsundervisning hver uke, de har fellesandakter for hele skolen og for klassene enkeltvis, samt at de vektlegger at kristendom bør være et verdigrunnlag for undervisningen. Også skolene som er pedagogiske alternativer utarbeider i følge loven om private skoler egne undervisningsplaner som skal godkjennes av departementet.

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

GODE SAMFUNN GLADE FOLK

GODE SAMFUNN GLADE FOLK GODE SAMFUNN GLADE FOLK ALEXANDRIA ALGARD STYRELEDER I STAVANGER ARKITEKTFORENING ALEXANDRIA ALGARD Architects AS www.alexandriaalgard.com Kan gode samfunn gi glade folk? Kan omgivelsene våre bidra til

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende foreldre.

Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende foreldre. Høringsuttalelse til ny friskolelov Lov om frittstående skoler Dato: 7. januar Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

«Ny» friskolelov. Prop. 84L (2014-2015)

«Ny» friskolelov. Prop. 84L (2014-2015) Friskoleloven «Ny» friskolelov Privatskoleloven er blitt friskoleloven (1.august 2015) Den tidligere godkjenningsordningen, med krav om særskilt grunnlag, videreføres. Det er lagt til to nye godkjenningsgrunnlag

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009.

Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009. Vedlegg 4. Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009. Rapport fra studietur New Zealand. Rapport fra studietur New Zealand. Side 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://odin.dep.no/kd/norsk/dep/utvalg/p30009294/bn.html

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres Ref Vår ref Dato 14/5053- Skolestyret 14.01.2015 Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting?

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Associate Professor Laura E. M. Traavik I dag Definere og diskutere mangfold Mangfold og kontekst Hvordan møter vi mangfold? Hvordan jobber vi med mangfold?

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 ENG1002/ENG1003 Engelsk Elevar/Elever Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: Vedlegg:

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Følgende uttalelser ble vedtatt på Elevparlamentet:

Følgende uttalelser ble vedtatt på Elevparlamentet: Følgende uttalelser ble vedtatt på Elevparlamentet: SIDEMÅL I VIDEREGÅENDE SKOLE Under nasjonsbyggingen var det et behov for å skape oss et eget skriftspråk. Vi fikk utviklet to skriftspråk som begge hadde

Detaljer