Norge - et likhetsorientert samfunn - myte eller realitet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge - et likhetsorientert samfunn - myte eller realitet?"

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1016/2003 ISSN-nr.: Antall sider:19 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Oppdragsgiver: Pris: kr. 50,- Norge - et likhetsorientert samfunn - myte eller realitet? av Bente Ingebrigtsen Prøveforelesning NTNU 17. oktober 2002 Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 INNHOLD NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1016/2003 INNHOLD INNLEDNING AKTUELLE LIKHETSMÅL GLOBALE TEORIER LIKHETSSTATUS Juridiske rettigheter Utdanningstilbud Helsetilbud Arbeidsmarked Økonomi Samlet drøfting HOLDNINGER TIL ØKONOMISK ULIKHET AVSLUTNING...16 REFERANSELITTERATUR...18

4

5 1. INNLEDNING Det er få som hever øyebrynene om man påstår at Norge er et likhetsorientert samfunn. Vår streben etter likhet oppfattes gjerne som så selvfølgelig at den anses som del av vår kultur. Dette kommer også frem i den omfattende samfunnsforskningen om sosial ulikhet. Vi ser det allerede gjennom de titlene som brukes, så som Norden The Passison for Equality en bok fra 1986 hvor redaktøren, (Stephen Graubard) i innledningen viser til alt godt man har oppnådd i Norden når det gjelder velferd og likhet. Han beskriver de nordiske land som velfungerende velferdssamfunn uten større sosiale problemer. Han går til og med så langt som til å si at Poverty, in the sense that it exists in the United States, does not exist today in any part of the Nordic world. Selv om vi tar høyde for at forfatteren ikke har hatt tilgang til all norsk statistikk, så er det lang avstand mellom dette drømmebildet og senere tids oppslag i retning av at Norge er en versting innen narkotikaomsorgen, at eldre ikke får den omsorg og pleie som er et velferdssamfunn verdig og at vedlikeholdet av skolene er så dårlig at elevene ikke vil bruk toalettene. Enkelte skoler må endog stenge pga råte og sopp, problemer som ikke plutselig dukker opp, men som skyldes lang tids kortsiktig sparing på vedlikeholdsutgifter. Betyr så denne nyoppdagede elendigheten at den norske likhetsorienteringen er en myte? Har vi lukket våre øyne og gjentatt vårt mantra uten å ense virkeligheten? Eller har vi bare plutselig blitt så mye mer kritiske at vi nå ser den elendigheten som vi tidligere aksepterte? Hvorfor har vi i så fall blitt det? Er det fordi vi berøres mer direkte av ulikheten? Eller stiller vi større krav fordi vår velferd har økt? Jeg skal bruke resten av dette foredraget på å belyse dette spørsmålet om hvorvidt, eller også, på hvilken måte Norge er et likhetsorientert samfunn. Jeg ønsker å gi et bilde av de utviklingsretninger vi ser ut fra to spørsmål Er det ønsker om likhet i Norge? Har utviklingen vært i tråd med likhetsorienteringen? Den verdimessige orienteringen i et samfunn kan studeres ut fra forskjellige vinklinger. Man kan f eks studere folks politiske atferd, eller også de folkevalgtes valg og prioriteringer. Man kan også studere levekårstall eller befolkningens uttalelser i holdningsundersøkelser. 1

6 Min innfallsvinkel vil være at jeg først sier litt om likhetsstatus på noen utvalgte samfunnsområder. Deretter vil jeg si noe om de holdningene vi finner på ett av områdene, nemlig når det gjelder økonomiske fordelinger. Jeg har dermed definert begrepet likhetsorientering til både å bety likhetspraktiserende og likhetssøkende. 2

7 2. AKTUELLE LIKHETSMÅL Jeg vet ikke hvilke assosiasjoner andre får til ordene likhet og likhetsorientering. Jeg, for min del, tenker straks Likhet ja, men hva slags likhet er det snakk om? Jeg vil gjerne få si noe om det, og dermed skissere hvilke likhetsmål jeg vil bruke i den videre gjennomgangen. Jon Elster (1989) viser i sin bok Vitenskap og politikk til at avvik fra likhet gjerne begrunnes gjennom to ledd. Først må man argumentere for at en gjennomført og absolutt likhet vil ha uheldige konsekvenser. Dernest må man begrunne det spesielle prinsipp som avgrenser de legitime forskjeller fra de illegitime. Hvis vi skal bruke dette resonnementet, så kan vi slutte at det ikke foreligger noe legitimt grunnlag for ulikhet dersom likheten kun har heldige konsekvenser. Om Norge er et likhetspraktiserende samfunn, så skulle vi da ikke, eller i alle fall i mindre grad enn i andre land, finne ulikheter der disse utelukkende er uheldige. Nå er det likevel ikke slik at all ulikhet er besluttet eller avtalt. Det finnes som kjent strukturelle forhold, og også mer eller mindre tilfeldige situasjoner, som skaper ulikhet. Det finnes også beslutninger som gir andre konsekvenser enn hva man hadde tenkt. Selv om vi ikke kan ha kontroll over alle ulikhetsstrukturer i et samfunn, så vil det likevel være nyttig å gjennomgå hvilke prinsipper eller kriterier som vanligvis anvendes når det fattes beslutninger som berører fordelingen av samfunnsmessige goder, og dermed bidrar til å påvirke det samfunnsmessige mønsteret av likheter og ulikheter. Mange har kommet med gode forslag om aktuelle likhetskategorier. Gudmund Hernes (1983) skiller f eks mellom fire forskje llige former for likhet; kompetanselikhet, resurslikhet, formallikhet og resultatlikhet. De tre førstnevnte variantene av likhetsbegrepet viser alle til forskjellige betingelser for likebehandling av mennesker. Jeg vil samle disse under fellesbetegnelsen vilkårslikhet. En likhetsorientering vil i dette tilfellet måles ut fra i hvilken grad man evner å gi alle samme sjanse til å oppnå et gode, evt. velge ut fra alternativer. Resultatlikhet har derimot referanse til den observerte fordelingen av - eller den faktiske tilgangen på - et gode. Slike likhetskategorier kan brukes for å vurdere eksisterende likhetsorienteringer. Samtidig kan man spørre seg hvor de kommer fra og om de inngår i mer helhetlige teorier eller forståelser om fordelinger og rettferdighet. De gjør det, men dessverre er det er liten direkte tilknytning mellom disse teoriene og de likhetskategoriene som egner seg for empiriske analyser (Elster 1989). 3

8 3. GLOBALE TEORIER Jeg har lyst til å trekke med meg to sentrale varianter av slike generelle eller globale teorier i gjennomgangen av likheter og ulikheter i Norge nemlig kontrakttradisjonen og utilitarismen. Disse globale tilnærmingene foreslår et prinsipp som skal regulere den totale fordeling av goder og byrder i samfunnet (Elster 1989). Jeg kan ikke gå dypt inn i hva hver av de to tilnærmingene står for her og nå, men bare kort skissere hovedpunktene i hver av dem. Kontraktteorien og utilitarismen representerer to prinsipielt forskjellige forståelser av hva som er viktigste hensyn å ta i fordelingssammenheng. Det er vanlig å betrakte likhet, rettferdighet og likeverd som utledet ut fra kontrakttradisjonen, mens utilitarismen er fellesbetegnelsen for de teoretiske retninger hvor man tar utgangspunkt i nyttemaksimering (Bowie 1971, Rawls 1972). Begge retningene påberoper seg imidlertid å ha til hensikt å skape et best mulig samfunn. Kontrakttradisjonen kan ifølge Arne Næss (1967) føres tilbake til naturloven. Naturloven er blitt brukt som utgangspunkt for kontraktteoretikernes likhetstenkning, selv om det som Harald Ofstad (1980) har påpekt, i virkeligheten er slik at det er henvist til naturloven både for å legitimere likheter og ulikheter. John Rawls regnes blant de mest sentrale kontraktteoretikerne i vår tid. Han henviser til naturloven for å vise at menneskene har en iboende rettferdighetssans. Med dette mener han at om vi maktet å legge alle egeninteresser til side, så ville vi oppdage at alle mennesker har samme oppfatning om hva som er rettferdige ulikheter. Denne tesen er blitt møtt med stor skepsis. Fordi vi lever i samfunn preget av normer, ordninger og oppfatninger samt har egne erfaringer, anses det umulig å skulle utvikle, eller også forstå samfunnets ulikhetsstruktur ut fra Rawls teori, sier kritikerne (Walzer 1983; Coleman 1986). I den grad hans teori er overført til samfunnet, et det på basis av maximin-prinsippet. Ifølge dette prinsippet er det rettferdig at den som får minst skal få mest mulig, eller sagt på en annen måte - laveste nivå for tildelingen av et gode bør ligger på det nivå som vi alle ville akseptere hvis det var vi som befant oss på dette nivået. Utilitarismen framstår som et alternativ til kontraktteoriene. Arne Næss (1967) har omtalt denne tilnærmingen som filosofien om nyttens etiske verdi. Her er det ikke et hovedmål at den enkelte 4

9 skal oppleve mest mulig rettferdighet. Man skal heller søke en samfunnsmessig maksimering av rettferdig nytte. Ulikheter blir dermed legitime og nyttige dersom de bidrar til en større nytteverdi samlet sett for samfunnet. Utilitarismen finnes i flere varianter. En videreutvikling av teorien er basert på forholdet mellom nytte og lykke (Bowie 1971; Sen & Williams 1982). Handlinger vurderes da ut fra deres konsekvenser i form av å bringe mest mulig lykke totalt for alle. Det som er nyttig er altså det som gir lykke og jo mer lykke, jo mer nytte. Dersom vi anvender dette prinsippet på fordelingsspørsmål, så vil det f eks bety at grensen for tildeling av et gode til en person eller gruppe vil bestemmes ut fra de samfunnsmessige kostnadene som er knyttet til ikke å tildele dem dette godet. Fordi det har vist seg vanskelig å måle og vurdere både lykke og nytte, så har den filosofisk baserte utilitarismen blitt supplert med økonomiske betraktninger. Dette er bakgrunnen for koblingen mellom utilitarisme og klassisk økonomisk velferdsteori (Bowie 1971). Det er reist kritikk mot både kontraktteorien og utilitarismen. Hovedinnvendingene mot kontraktteorien går som sagt på at den er lite praktisk anvendelig, i og med at alle valg i realiteten foretas i en samfunnsmessig sammenheng og ikke i en tenkt tilstand uten kjennskap til konsekvensene (Walzer 1983; Coleman 1986). Utilitarismen er på sin side blitt kritisert for ikke å ta tilstrekkelig hensyn til etiske verdier og menneskets svakheter ved kun å se på konsekvensene av en handling (Bowie 1971; Rawls 1972). På tross av at teoriene er lite anvendelige i praktisk fordelingspolitikk, så har jeg som sagt lyst til å gjøre et forsøk på å belyse noe av vår likhetsorientering ut fra disse forståelsene. Jeg vil samtidig også trekke inn et begrep om illegitim likhet. Dette betegner en situasjon med for mye likhet, altså at noen har fått urettmessig mye av et gode i forhold til et eller annet kriterium. Legitim ulikhet impliserer selvfølgelig et begrep om illegitim likhet, men dette er blitt lite artikulert i fordelingsdebatter. Selv om det nok er å trekke teoriene litt for langt, så kan det sies at kontraktteorien er mest opptatt av betingelsene for fordelingen, mens utilitarismen fokuserer på resultatet. Ifølge kontraktteorien er det mest rettferdig å anvende de kriteriene som gir den ulikhetsfordelingen som de fleste av oss kan akseptere. Heri ligger at vi vil ønske å gi de verst stilte de best mulige vilkår uten at dette skaper en illegitim likhet, dvs en urettferdig likhet. Går vi videre på dette, så vil vilkårslikhet være det absolutt viktigste for kontraktteoretikerne. Resultatet av fordelingen er i og for seg forholdsvis mindre vesentlig. I praksis innebærer imidlertid kontraktteorien, (som jeg allerede har påpekt), at man fokuserer på situasjonen for de verst stilte. 5

10 Ifølge utilitarismen bør det heller fokuseres på den endelige fordelingen av et gode, og vilkårene bør bestemmes ut fra hvilket resultat som gagner flest mulig. Resultatlikhet blir følgelig betinget av at dette gir mest mulig velferd samlet sett, eller i gjennomsnitt, om man vil si det slik. Fordelingskriterier velges da ut fra dette hensyn. Likhetshensyn blir i denne sammenheng kun interessant i forhold til hvorvidt det bidrar til større eller mindre lykke og nytte totalt. Sannsynligvis vil det være hensiktsmessig å fordele visse goder likt, andre goder vil måtte fordeles etter behov eller etter innsats, fordi dette gir størst utbytte samlet sett. 6

11 4. LIKHETSSTATUS Jeg vil nå gå over til å skissere gjeldende likhetsstatus på utvalgte samfunnsområder på basis av vilkårslikhet og resultatlikhet, og også søke å trekke noen linjer over til kontaktteorien og utilitarismen. På denne måten vil jeg forsøke å gi et bilde av hvorvidt og på hvilken måte likhetsorienteringen framtrer i vårt eget land. De områdene jeg vil komme inn på, er juridiske rettigheter, utdanningstilbud, helsetilbud, arbeidsmarked og økonomi. Jeg vil med en gang få presisere at jeg tar utgangspunkt i et skille mellom forskjellighet og ulikhet hvor forskjeller er å forstå som horisontalt mangfold, mens ulikhet er rangert forskjellighet, eller også mangfold som er omskapt til ulikhet (Béteille 1981). Dette er en viktig presisering. 4.1 Juridiske rettigheter Formelt sett har alle samme rettigheter og er underlagt det samme lovverk i Norge, slik at vi kan si at det praktiseres vilkårslikhet i form av likebehandling innenfor dette samfunnsområdet. Jeg kan ikke se noen klare tegn til at likebehandlingen i forhold til lovverket er i endring. Jeg vil dermed si at Norge er et likhetsorientert samfunn på det juridiske området. Det man kan ha en debatt om av og til, er hvorvidt det er tilstrekkelig juridisk likebehandling mellom samfunnsområder, f eks om strafferammen bør være mer lik for visse områder. Likhet for loven kan føres tilbake til både kontraktteorien og utilitarismen. Det er nok likevel mer prinsippet om strafferammer ut fra hva samfunnet er tjent med, enn ut fra hvor høy straff den enkelte av oss ville akseptere i tilfelle vi selv skulle bli straffet, som ligger til grunn for likhetsorienteringen på dette området. 4.2 Utdanningstilbud På utdanningsområdet betrakter vi oss selv som svært likhetsorienterte i Norge. Siden etableringen av folkeskolen har myndigheter, lærere og andre arbeidet aktivt for å gi alle barn og unge mest mulig like muligheter til kunnskap og til å velge yrke. Her kan vi si at det har skjedd en utvikling i retning av en streben etter enda mer likhet, helt fram til i dag. 7

12 Opprinnelig har det vært mer fokus på vilkårslikhet enn på resultatlikhet innen utdanningsområdet. I de senere år er dette noe endret, ved at det i større grad praktiseres tilrettelagt undervisning for personer med lærevansker. Det er også utviklet tilbud for personer som ikke er bosatt på undervisningsstedet gjennom økende bruk av nettbasert undervisning, og det har skjedd større grad av likestilling mellom formalkompetanse og realkompetanse. Det er også tilstrebet større resultatlikhet ved at verdien av yrkesrettet og studieforberedende undervisning er sidestilt innen videregående opplæring. Slik sett er altså Norge et likhetsorientert samfunn på utdanningsområdet. Om vi ser litt framover tid, så kan vi nok forvente fortsatt oppslutning om enhetsskolen i betydningen at alle skal ha et kvalitativt like godt utdanningstilbud. Riktignok har den sittende regjering lagt fram en stortingsmelding om offentlig støtte til opprettelse av såkalte frie skoler, dvs private skoler som ikke nødvendigvis er bundet til et livssyn eller en definert pedagogisk tilnærming. I begrunnelsen for forslaget heter det at det skal tilstrebes samme adgang til disse skolene som til de offentlige skolene. Private skoler som mottar statsstøtte skal derfor ikke være kommersielle skoletilbud. Formålet er å skape mangfold, altså forskjelllighet, uten at dette skaper ulikhet. Det gjenstår å se hvordan det går med denne meldingen, og dernest om en åpning for flere private skoler faktisk vil gi mange flere private skoler. Videre er det et åpent spørsmål hvorvidt en økende andel private skoler vil bidra til mindre eller mer ulikhet i utdanningstilbudet og mht ervervet kompetanse. Fokus ligger likevel fremdeles på vilkårslikheten, og det er et spørsmål for seg hvorvidt like vilkår bidrar til å redusere elle r utjevne ulikheter. Som Gudmund Hernes har skrevet (1983), så vil lik behandling av de som er ulike bidra til å vedlikeholde, om ikke også å øke, eksisterende ulikheter. Sett i et utilitaristisk perspektiv, synes vi likevel å ha oppnådd større samlet velferd ved å fokusere på vilkårslikhet når det gjelder utdanningstilbud. Enhetsskolen synes også rettferdig om vi anlegger en kontraktteoretisk vinkling, skjønt det er selvfølgelig mulig at enkelte ville ha foretrukket mindre likhet i utdanningstilbudet om de måtte foreta et valg bak uvithetens slør, som Rawls (1972) formulerer det. Kontraktteorien egner seg imidlertid ikke spesielt godt på dette området fordi det i liten grad er slik at de som får mest utdanning ville få mindre dersom de som får minst skulle få mer. 8

13 4.3 Helsetilbud Vi har en sterk likhetsorientering også på helsesiden. Her er det heller ikke spesielt aktuelt å anvende kontraktteorien, men man kan likevel si at det skjer en prioritering mht hvilke helseplager samfunnet bruker mer eller mindre ressurser på. Prioriteringen er i så fall til en viss grad basert på en målsetting om å gi et akseptabelt minimumstilbud i forhold til flere, eller kanskje også flest mulige, helseplager. Unntatt når det gjelder tannhelse, er også størrelsen på egenandelene forsøkt holdt på et slikt nivå at det ikke hindrer folk i å oppsøke helsetilbud. Det er dermed tatt hensyn til de verst stiltes situasjon på helsesiden. I tillegg kan vi også se en forbindelse til hensynet til velferdssummen gjennom at det, i alle fall tidvis, satses aktivt på å bekjempe sykdommer som koster samfunnet mye. Mange mener at helsetilbudet blir mer ulikhetsskapende jo større innslag vi får av private klinikker hvor pasienten selv må betale for behandlingen. Dette kan skape ulikheter innenfor visse sykdomsområder. Så langt ser det imidlertid ikke ut til at private tilbud har forringet det offentlige tilbudet av helsetjenester i vesentlig grad. Jeg vil derfor betegne vårt helsetilbud som først og fremst likhetsorientert. Heller ikke på helseområdet er det slik at like vilkår gir likt resultat. Den faktiske helsetilstanden er derfor sammensatt. Undersøkelser har eksempelvis vist at yrkesaktive har bedre helse enn de som ikke er yrkesaktive (Dahl og Birkeland 2000). Gjennom et nylig oppslag i media er det dessuten kommet fram at uteliggere i Oslo er underernært på linje med folk i utviklingsland. Dette viser at det er nødvendig med større vektlegging også på resultatet i forhold til kun å se på tilgangen av helsetilbud - fordi ikke alle benytter seg av tilbudet i samme grad. Om det ikke gjøres noe i forhold til dette, så vil det være riktig å si at Norge beveger seg i retning av større ulikheter når det gjelder tilgjengeligheten av helsetilbudet og fordelingen av helse i befolkningen. 4.4 Arbeidsmarked Arbeidsmarkedet er blant de samfunnsområder hvor det er gjennomført en god del analyser som avdekker ulikheter, til dels meget urimelige og unyttige ulikheter, vil jeg tro. Det som nok anes som den groveste ulikebehandlingen på arbeidsmarkedet, er utestengningen av store grupper som innvandrere og funksjonshemmede (Rogstad 2001). I tillegg er det grunn til å betvile at alle stiller likt ved søknad om andre jobber som de er kvalifisert for innenfor egen arbeidsorganisasjon. 9

14 Arbeidsledigheten er likevel ikke spesielt høy i Norge sammenlignet med andre land. Dette har imidlertid nær sammenheng med at vi ligger svært høyt når det gjelder andelen trygdede og denne andelen har vært økende gjennom de senere år. Ut fra dette kan det sies at likhetsorienteringen synes svakere på arbeidsmarkedet sammenlignet med de områdene som er blitt kommentert foran. En slik ulikebehandling kan i prinsippet være hensiktsmessig i et utilitaristisk perspektiv, gitt at de som er i arbeid akkumulerer så stor verdiøkning at det mer enn kompenserer for andelen som ikke er i arbeid. I og med at det ikke praktiseres noen samlet styring av aktiviteten på arbeidsmarkedet, så er imidlertid verken kontraktteorien eller utilitarismen egentlig aktuelle som grunnlag for å forstå ulikhetene på dette området. Det er mer nærliggende å tolke ulikheten som en uheldig konsekvens av flere enkeltstående beslutninger som hver for seg nok kan ha sin kortsiktige, nyttebaserte begrunnelse. I et utilitaristisk perspektiv synes imidlertid dette mindre hensiktsmessig. Det er i hovedsak markedsrelaterte forhold som styrer tilgangen på arbeidsmarkedet. Selve valget om å la markedet bestemme tilgangen på arbeid kan imidlertid være basert på en utilitaristisk vurdering som sier at dette antas å gi størst verdiøkning for samfunnet. Det er ikke tid til å gå nærmere inn på denne problematikken nå, men det kan altså neppe sies at Norge er utpreget likhetsorientert når det gjelder tilgangen på arbeid. 10

15 4.5 Økonomi I Norge har vi hatt en generelt økonomisk oppsving i perioden , med unntak av 1989 (Søndergaard 2001). Kort summert kan vi si at når det gjelder generelle inntekter, så er det blitt større forskjeller mellom hushold, men samtidig har de aller fleste fått det bedre. Ulikhetene framkommer f eks ved at den tiendedelen av alle voksne personer som hadde høyest gjennomsnittsinntekt mottok 19 prosent av inntektene i I år 2000 hadde dette tallet økt til nær 24 prosent. Ulikhetene øker dels ved at lønnsforskjellene øker, men også ved at arv og aksjeutbytte får stadig større betydning for husholdsinntekten. Utbetalt aksjeutbytte økte f eks med mer enn 50 prosent bare fra 1999 til 2000, mens aksjevinster i samme periode økte med hele 85 prosent (SSB 2002). Det er i løpet av nittitallet blitt mindre ulikhet mellom kvinner og menn som utfører samme arbeid, men fremdeles har kvinner som gruppe en langt lavere gjennomsnittlig inntekt enn menn. Dette kommer delvis av at kvinner i lønnsarbeid tjener mindre enn menn, men også at kvinner i større grad enten arbeider deltid eller er hjemmearbeidende uten inntekt. Flere har spurt seg om det at de fleste har fått det stadig bedre også betyr at klasseskillene har forsvunnet. Gunn Birkeland (2000) kommer fram til at dette ikke har skjedd, men at det likevel kommer an på hvilket klassebegrep man benytter. Hun er kommet fram at det er et misvisende klassebegrep som ligger til grunn når forskere har påpekt at vi har fått et klasseløst samfunn. Samme konklusjon ble trukket i en annen studie hvor man hadde analysert samme forskningsmateriale ut fra ulike klassebegreper (Gooderham og Ringdal 1995) Oppfatninger om fordelingen av økonomiske midler er både knyttet til våre oppfatninger om vilkårslikhet og om resultatlikhet. Spørsmålet om nivået for minstelønn, trygd og sosiale ytelser kan relateres til betraktninger ut fra resultatlikhet, og kan også knyttes opp mot kontrakttenkningen på bakgrunn av maxi-min-prinsippet. Vilkårene for økonomisk ulikhet synes ellers nærmere relatert til utilitarismen, om vi i det hele tatt kan si at det ligger en vurdering av samfunnsmessig nyttig til grunn for økonomiske ulikheter som i så sterk grad bestemmes av markedsmessige forhold. I og med at lønnsinntektene i stor grad påvirkes så sterkt av markedet, i vid forstand, så blir det også slik med økonomiske ulikheter. I tillegg er det som kjent ingen statlig styring med utbytte av arv og kapitalinntekter, annet enn at skattebestemmelser kan justere utbyttet noe. 11

16 Vi har opprettholdt en relativt høy standard for minstelønn gjennom tariffavtaler i vårt land. Det skyldes ikke minst at Landsorganisasjonen har prioritert dette. Men det skyldes nok også at vi generelt sett er opptatt av likeverd og at vi finner det uverdig at noen skal få lønn under et visst nivå. Det skal godt gjøres å mene at noe arbeid er mange ganger mindre verdt enn annet arbeid. Litt spekulativt tror jeg det høye minstelønnsnivået har en viktig symboleffekt i forhold til vår selvoppfatning om å være et likhetsorientert samfunn. Det gjør at vi kan opprettholde denne oppfatningen selv om ulikhetene faktisk øker. 4.6 Samlet drøfting I sum har vi her et bilde av et samfunn som bestreber seg på å ta vare på alle gjennom relativt gode ordninger for økonomisk støtte til vanskeligstilte. Det satses også mye på å gi tilbud til alle når det gjelder utdanning og helsetjenester. Norge er slik sett et likhetsorientert samfunn når det gjelder tilbudet og fordelingen av vesentlige samfunnsgoder. Det samme gjelder juridiske rettigheter. Samtidig er det kimer til økt ulikhet innenfor enkelte områder, ikke minst når det gjelder arbeid og penger, og til dels også når det gjelder helsetilbud. Når det gjelder tilbudet innenfor helse og utdanning, ser vi spirer til vilkår som enkelte har tolket som grunnlag for økt ulikhet. Dette er særlig knyttet til privatisering av tjenester og tilbud. Den økende ulikheten kan knyttes både til utilitaristiske og kontraktteoretiske rettferdighetsvurderinger. Ingen er direkte avskåret fra eller fratatt noe tilbud. Det er dermed ikke slik at det samlet sett gis et mindre omfattende eller dårligere tilbud av helse- og utdanningstjenester. Ulikhetene betyr heller at noen kan få et langt bedre tilbud enn andre. Det er vanskelig å si om dette gir et mindre likhetsorientert samfunn. Det utfordres oss uansett til å flytte oppmerksomheten mer over på bruken, og ikke bare tilgjengeligheten, av tilbudet. Det er som sagt ikke alltid gitt at man ikke når fram til alle grupper gjennom de tilbudene som finnes og den måten de er organisert på. Tilstanden for underernærte uteligger er et eksempel på akkurat det. Tilgangen på arbeid anses langt mindre likhetsbasert enn tilbudet av helsetjenester og utdanning. Ulik tilgang på arbeid må sies å stå i motsetning til kontraktteoretiske rettferdighetsvurderinger i og med at ikke alle som ønsker det er sikret tilgang til dette godet. Vi ligger altså under minimumsgrensen her. I den grad vi kan knyttet markedsbasert utvikling til teorier om likhet og rettferdighet, så må det altså eventuelt være utilitaristiske betraktninger som gjør seg gjeldende på dette området. 12

17 På det økonomiske området kan vi som sagt see en tilknytning både til vilkårslikhet og resultatlikhet, og også både til kontraktteorien og utilitarismen. Jeg skal gå litt videre inn på dette området, og det ved å se nærmere på de holdninger vi har til økonomisk ulikhet. 13

18 5. HOLDNINGER TIL ØKONOMISK ULIKHET Det er gjennomført svært mange undersøkelser om holdninger til økonomisk ulikhet. Nyere forskningsresultater viser en økende aksept av generell økonomisk ulikhet. Knud Knudsen (2001) viser f eks dette i sin analyse av data fra den norske delen av en internasjonal studie fra 1992 og Det er samtidig variasjoner i oppfatningene og disse synes koblet både til posisjon i den sosiale strukturen og til ideologi. De variablene som slår ut er kjønn, alder, familieøkonomi samt religiøsitet og politisk standpunkt. Norge regnes likevel som et likhetsorientert samfunn, sammenlignet med andre vestlige land. I Knudsens analyse går det f eks fram at de fleste ønsker at den som tjener best bare bør tjene 2 eller 3 ganger mer enn den som tjener minst. Tilsvarende tall kommer frem i andre studier (Ingebrigtsen 2002). Knudsens analyse viser videre, på samme måte som mitt eget arbeid (Ingebrigtsen 2002) fra kommunal sektor, at oppfatninger om passende lønn for lavt betalte jobber bare i liten grad synes knyttet til oppfatninger om legitim lønn for jobber som er godt betalt. Dette peker i retning av at kontraktteoretisk tenkning har betydning for våre vurderinger av de verst stiltes vilkår. Vurderinger av graden av økonomisk ulikhet synes derimot nærmere knyttet til utilitarismen. Det er grunn til å anta at tendensen til økende aksept av visse typer ulikheter neppe har pågått særlig lenge. Gjennom en sammenligning av data fra 1980, 1982 og 1986 foretatt av Norsk Gallup ser vi at det faktisk har vært en utvikling i motsatt retning i den aktuelle perioden. Det var flere som ville ha økt utjevning i 1986 sammenlignet med

19 Vurderinger av hvor langt inntektsutjevningen er gått i Norge på tre ulike tidspunkter For langt Rimelig Mer utjevn Likt for alle Sum N= Kilde: Norsk Gallup Institutt/NSDs Meningsmålingsarkiv. Dette viser at det har vært svingninger i holdningene, hvilket tilsier at vi bør være oppmerksomme på den forbindelsen som er mellom ulikhetsoppfatninger og økonomiske konjunkturer. Som jeg var inne på for litt siden, har de fleste fått bedret sine økonomiske vilkår i Norge gjennom de siste årene. Aksepten av økt ulikhet kan derfor f eks være knyttet til at man selv har fått det bedre, og at man mener at denne bedringen er vel fortjent. Det hersker forskjellige oppfatninger om hvorvidt den økende aksepten av ulikhet vi nå opplever er å anse som en mer permanent trend eller som en svingning på linje med tidligere svingninger. Det er også blitt påpekt fra enkelte holdt at yngre mennesker aksepterer større ulikheter enn de eldre. Fra andre hold er det samtidig blitt framhevet at hovedfokus for sosial ulikhet har skiftet fra å være knyttet til produksjonssfæren til mer vekt på konsum og kultur. Dette skulle tilsi større opptatthet av identitet, personlige spørsmål og mangfold. Det blir særlig vist til at unge mennesker synes mer opptatt av kulturelle enn av økonomiske verdier (Aalberg 1998). Ifølge Ottar Hellevik (2002) er det imidlertid ikke gjennomført undersøkelser som gir grunnlag for å trekke noen konklusjon mht hvorvidt aldersforskjeller i verdiorienteringer er en effekt av alder eller generasjon. Det vi kan utlede så langt, er at ungdom er mest opptatt av materielle goder, og ikke postmaterialistiske verdier, sier Hellevik. Vi har følgelig heller ikke noe godt grunnlag for å si noe om hvorvidt det fortsatt vil være økende aksept for ulikheter. 15

20 6. AVSLUTNING Dagens likhetsorientering kan forenkelt oppsummeres som i denne figuren: LIKHET HOLDNINGER ARV MARKED PROSESSER/ VILKÅR RESULTATER ULIKHET I utgangspunktet har vi varierende oppfantinger om hvor stor vekt vi bør tillegge likhetshensyn, men stort sett er vi likhetsorienterte i våre holdninger. Når det kommer til aktuelle prosesser, så blir det likevel ikke så mye likhet som vi kanskje hadde ønsket oss. (Slik er det for øvrig også i andre land de fleste ønsker noe mer likhet enn det de mener at det er men ulikhetene er for øvrig som regel større enn hva de fleste tror.) Vi har likevel etablert prosedyrer og prosesser på basis av vilkårslikhet på flere samfunnsområder, og slik sett bidrar disse prosessene delvis til å øke likhetene. Dette gjør at resultatene peker i litt forskjellige retninger når det gjelder resultatlikhet. Samtidig finnes altså personer og grupper som faller helt utenfor de likhetsbaserte velferdsgodene våre. Jeg vil avslutningsvis vende tilbake til de to spørsmålene jeg stilte innledningsvis, nemlig Er det ønsker om likhet i Norge? Har utvikling vært i tråd med likhetsorienteringen? Svaret på det første spørsmålet blir et betinget ja. Vi synes likhetsorienterte på viktige samfunnsområder sett ut fra de standardene vi har satt for likheten. Når det gjelder arbeidsmarkedet, så 16

21 er det imidlertid lite hensiktsmessig å vurdere likhetsorienteringen i og med at dette samfunnsområdet i stor grad er styrt av markedet. Markedet styrer også i stor grad på det økonomiske området, men her trår myndigheter og fagorganisasjoner til for å sikre et visst minimusnivå for alle i tråd med kontraktteoretisk rettferdighet. Sannsynligvis er slike tiltak også samfunnsmessige nyttige i et utilitaristisk perspektiv. Det er klart at betraktninger om samfunnets likhetsorientering vil variere i forhold til om vi spør etter vilkårslikhet eller resultatlikhet. Det er når det gjelder resultatlikhet at Norge særlig framstår som mer likhetsorientert enn de fleste land vi sammenligner oss med. I Norge er det imidlertid heller ikke et gjennomgående fokus på resultatlikhet. Det er også hos oss i større grad hensynet til vilkårslikheten som dominerer når det gjelder tilbudet om både helse- og utdanningstjenester, og også når det gjelder økonomi. Begrunnelsen for fokus på vilkårslikhet ligger nok likevel i et ønske om at likebehandlingen skal gi mest mulig velferd til alle. Svaret på det andre spørsmålet blir et enda mer betinget ja. Det norske samfunn er preget av likhetstenkning på mange områder. Om vi måler likhetsorienteringen ut fra premissene for vilkårslikhet, finner vi stor grad av likhetsorientering, selv om det er tendenser til større ulikhet på flere områder. Det er derimot mindre grunnlag for å si at vårt samfunn er spesielt likhetsorientert når det gjelder situasjonen for personer og grupper som opplever å bli utestengt fra arbeidsmarkedet. Dette gjelder blant annet store grupper funksjonshemmede og personer med opprinnelse fra en annen kultur samt en økende gruppe som av diverse grunner blir trygdemottakere i stedet for lønnsmottakere. Sett ut fra disse menneskene, som faktisk utgjør en ganske stor andel av befolkningen, oppleves nok ikke alltid likhetsorienteringen å være spesie lt sterk. Her har vi en klar utfordring. Det springende punktet blir dermed hvilke premisser som bør gjelde som utgangspunkt for ulikhetsanalyser. Utsatte grupper, som ikke får sin andel av godene på tross av vilkårslikheten, betraktes gjerne som avvik i forhold til gjeldende likhetsorientering og likhetspraksis. Dette kan ha sin bakgrunn i at disse gruppene fremstår som flere små grupper, og det er forskjellige årsaker til hvorfor hver av gruppene tilsidesettes, og årsakene kan variere mellom samfunnsområder. 17

22 Man kan imidlertid spørre seg om ikke et samfunns etiske nivå bør måles ut fra dets evne til å gi en likeverdig behandling av mennesker som ivaretar mangfold og forskjellighet. Sett i et slikt perspektiv er jeg langt mer uviss på om Norge er å regne som et likhetsorientert samfunn. REFERANSELITTERATUR Aalberg, T. 1998: Norske likhetsverdier i et komparativt perspektiv. Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 39, No 4, pp Beteille, A. 1981: The Idea of Natural Inequality. I Berreman, G.D. (ed): Social Inequality Comparative and Developmental Approaches. Acadrmic Press, New York. Birkelund, G. E. 2000: Modernitetens flertydighet Økende individualisme eller stabil strukturell ulikhet? Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 41, No 2, pp Bowie, N. 1971: Towards a New Theory of Distributive Justice. The University of Massachusetts Press, Amherst. Coleman, J.S (1964): Individual Interests and Collective Action. Selected Essays. Cambridge University Press/Universitetsforlaget, Oslo. Dahl, E. & Birkelund, G. E. 1999: Sysselsetting, klasse og helse En analyse av fem norske levekårsundersøkelser. Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 40, No 1, pp3-99. Elster, E. 1989: Vitenskap og politikk. Det Blå Bibliotek. Universitetsforlaget. Føllesdal, A. 1999: Hvorfor likhet hva slags likhet? Normative føringer på forskning om makt og demokrati. Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 40, No 2. Gooderham & Ringdal, K. 1995: Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 36, No 3. Graubard, S. R. (ed.) 1986: Norden The Passion for Equality. Universitetsforlaget. Hellevik, O. 2002: International Journal of Public Opinion Research. Vol 14, No 3, pp

23 Hernes, G. 1983: Ulikhet, effektivitet og rettferdighet. I Øyen, E. (red.) 1983 (1976): Sosiologi og ulikhet. Universitetsforlaget. Ingebrigtsen, B.A. 2002: Lønn og rettferdighet. En undersøkelse om lønnsoppfatninger blant kommunalt ansatte. NTNU, Trondheim Knudsen, K. 2001: Hvor stor bør ulikheten være? Norske meninger om legitim lønn Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 42, No 4, pp Næss, A. 1967: Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse. Universitetsforlaget, Oslo. Ofstad, H. 1980: Ansvar og handling. Universitetsforlaget, Oslo. Rawls, J. 1972: A Theory of Justice. Oxford University Press, Oxford. Rogstad, J. 2001: Små årsaker store forskjeller. Forklaringer på ulikhet i det flerkulturelle Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 42, No 4, pp Sen, A. & Williams, B. (eds) 1982: Utilitarianism and beyond. Cambridge University Press, Cambridge. Statistisk sentralbyrå 2002: Inntekts- og formuesstatistikk for hushald, Internet Søndergaard, J. 2001: Is increased inequality inevitable? NOVA Rapport 5/2001 Walzer, M. 1983: Spheres of Justice. A Defense of Pluralism and Equality. Basic Books Inc. Publishers, New York. 19

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Eksempler på feiltolking av forskningsresultater

Eksempler på feiltolking av forskningsresultater Eksempler på feiltolking av forskningsresultater Ottar Hellevik Institutt for statsvitenskap Åpen dag 4. mars 10 Universitetet i Oslo Kopi av plansjene ligger på http://folk.uio.no/stvoh1 Eksempler på

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere. Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA)

Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere. Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA) Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere Arbeidslivskunnskap 21.3.2012 Christer Hyggen (NOVA) Pensum + Kap 2 Hele Kap 8 Ungdom vs innvandrere Unge voksne

Detaljer

Verdiutvikling i Trondheim kommune

Verdiutvikling i Trondheim kommune Verdiutvikling i Trondheim kommune av Tor Busch og Grete Wennes TØH- notat 2008:2 ISSN 0802-7234 Trondheim Økonomiske Høgskole Mai 2008 1 Innhold 1.0 Innledning 4 2.0 Undersøkelsesopplegg 4 3.0 Etiske

Detaljer

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Saksframlegg. Sykefraværsrapport for 1. kvartal Trondheim kommune. Arkivsaksnr.: 09/20831

Saksframlegg. Sykefraværsrapport for 1. kvartal Trondheim kommune. Arkivsaksnr.: 09/20831 Sykefraværsrapport for 1. kvartal 2009 Arkivsaksnr.: 09/20831 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Administrasjonsutvalget tar sykefraværsrapport 1.kvartal

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Innledning

Econ1220 Høsten 2011 Innledning Econ1220 Høsten 2011 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 23 august 2011 Innhold Om kurset Hva er offentlig sektor? Noen viktige begrep

Detaljer

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering

Detaljer

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN] Velferdisme Jeg vil i denne oppgaven gjøre rede for utilitarismens og andre velferdismers tilnærminger til rettferdig fordeling. Jeg vil også komme med en kritisk diskusjon av disse tilnærmingene. Det

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Econ1220 Høsten 2007 Innledning Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Fagskolen som kvalifiseringsform «Teknisk fagskole er ikke i første rekke en skolebygning

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller.

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller. Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Åpne møter i kontrollkomiteen Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling

Saksframlegg. Trondheim kommune. Åpne møter i kontrollkomiteen Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling Saksframlegg Åpne møter i kontrollkomiteen Arkivsaksnr.: 07/41528 Forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling Saksfremlegg - arkivsak 07/41528 1 Saksutredning: Bakgrunn Kontrollkomiteen hadde

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer