Miljø, rettferd og folkestyre

Transkript

1 Miljø, rettferd og folkestyre Fylkestingvalprogram for Sogn og Fjordane SV SV er eit sosialistisk parti og det skal speglast att i alt arbeide vi vil gjere i Sogn og Fjordane dei komande åra. Vi ønskjer å vere ein markant samfunnsdebattant som skal kjennast at på å stå for rettferd, kunnskap og miljø og som har særleg fokus på å gjere Sogn og Fjordane til ein attraktiv stad å busetje seg for komande generasjonar. Sogn og Fjordane SV er for deg som set miljø, likskap, og rettferd for alle først. Vi arbeidar for eit levande folkestyre, og for eit solidarisk, fleirkulturelt og inkluderande fylke som går saman om store viktige, felles løft. Vi vil vere med å skape eit fylke der folk ynskjer å busetje seg og bli buande. Eit fylke med gode fellesskapsløysingar, som tek i bruk kompetansen og arbeidslysta til alle innbyggjarane, og med lokalsamfunn der folk skapar eigne arbeidsplassar. Små forskjellar mellom folk skapar gode lokalsamfunn, og er ein føresetnad for å redusere fattigdom. SV har tru på at vi kan få til dette ved god fordeling, framtidsretta næringsutvikling, berekraftig naturbruk og effektiv distriktspolitikk. Sterke krefter i og rundt regjeringa arbeider for uheldige endringar i distrikts- og velferdspolitikken, SV vil arbeide mot desse endringane. Folkesamansettinga i Sogn og Fjordane er i endring. Det vert fleire eldre og færre unge. Dette, saman med at Sogn og Fjordane kom ut som den store taparen då Stortinget vedtok nytt inntektssystem, gjer at fylkeskommunen står framfor store økonomiske utfordringar. Vi vil arbeide for at Sogn og Fjordane ikkje skal miste inntekter, men vi må òg vere budde på at det blir naudsynt å kutte i tilbod og gjere endringar i korleis tenestene er organiserte. Ta vare på miljøet Flott kulturlandskap, urørt natur og miljø er nokre av Sogn og Fjordane sine store fortrinn. Vi har derfor eit særleg ansvar for å bruke føre-var-prinsippet og ta miljøomsyn. SV skal vere den konsekvente forkjemparen for natur-og-miljøinteressene i fylket. Sogn og Fjordane har mange verneområde og natur- og landskapskvalitetar som gjer oss til eit attraktivt reisemål. Naturvern og sikring av biologisk mangfald er viktig og det er viktig å sikre lokal oppslutnad om dette. Lokalsamfunn som er stolte av og opptekne av sine naturkvalitetar er det beste vernet vi kan få. Skal vi løyse dei globale miljøproblema må vi handle lokalt. Sogn og Fjordane har føresetnadane for å bli eit føregangsfylke i klima- og energipolitikken. Vi må både satse på å redusere forbruket, legge til rette for ny, miljøvenleg kraftproduksjon og klimatilpassing i plan- og byggearbeid. Ein kilowattime spart er betre enn ein ny produsert, og fylkeskommunen skal i sine bygg og innkjøp vere ein pådrivar for energisparing, bruk av alternative energikjelder og redusert forbruk. og ein skal ta ei tilsvarande pådrivarrolle i høve til arealplanlegginga i kommunane. Gjennom ENØKfondet kan fylkeskommunen òg stimulere til energisparing og forbruksreduksjon i kommunar og verksemder. - Arbeide vidare for vern og bruk, slik at lokalsamfunn kan nytte seg av verneområda gjennom til dømes eit naturbasert reiseliv og anna verdiskaping. - Satse på større lokal medverknad i forvaltninga av verneområde og utprøving av friviljug kontrakt med grunneigarar med mål om at dei sjølv sikrar eit godt vern av naturen. 1

2 Legge føre-var-prinsippet til grunn for næringspolitikken. Gruvedrift med fjorddeponi i Vevring er eit tydleg døme på inngrep som SV går imot. - Krevje at fylkeskommunen kjøper varer og tenester lokalt når det er mogleg. Det må stillast strenge krav om miljøomsyn og samfunnsansvar i alle utlyste anbod. Døme på slike anbodskrav er krav om lågt utsleppsnivå på ferjer, hurtigbåtar og bussar. - Arbeide for at alle fylkeskommunale einingar og bedrifter der fylkeskommunen er eigar vert miljøsertifiserte. - Satse på energieffektivisering i fylkeskommunale bygg. - At fylkeskommunen medverkar til at det vert bygd fleire hurtigladestasjonar for el-bilar. - Leggje til rette for meir publikumsvenleg kollektivtrafikk basert på reisevaneundersøkingar. Det bør leggjast særleg til rette for arbeidsruter som kan erstatte privatbiltrafikk. - Bygge gang- og sykkelvegar der desse gjev størst miljøeffekt. - Krevje at det skal stillast strenge miljøkrav ved tildeling av oppdrettskonsesjonar. Ved tvil skal miljøomsyn vege tyngst. Ein grøn og framtidsretta næringspolitikk Sogn og Fjordane SV vil ha ein grøn og berekraftig næringspolitikk. Vi er difor imot Nordic Mining sine planar om fjorddeponi i Naustdal. Det er ein god samanheng mellom naturvern, lokal verdiskaping og næringsutvikling i fylket. Vi vil ha eit levande næringsliv i Sogn og Fjordane tufta på dei lokale føresetnadane våre. Industrimiljøa våre gjer at miljøteknologi har ei stor framtid i Sogn og Fjordane. Vi må ha eit næringsliv som etterspør kompetanse og tilbyr spennande arbeidsplassar. Dei offentlege verksemdene i fylket lagar gode kompetansemiljø og gjev eit godt grunnlag for etablering av anna næringsverksemd. For å sikre at viktige samfunnsoppgåver som transport og energiproduksjon blir løyste, er det viktig å bevare den fylkeskommunale eigarskapen i dette. Kommunane er førstelinjetenesta i tiltaksarbeidet. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge må samarbeide tett med kommunane om å gje næringslivet dei beste vilkår for nyetablering og vidareutvikling. Jordbruk og fiske er næringsberebjelkane i Sogn og Fjordane og må sikrast levedyktige inntekter. - Arbeide for betra vilkår for grøne arbeidsplassar, og strengare krav til miljøomsyn for industriverksemder. - Satse på knoppskyting i eksisterande verksemder, og slik sett skape nye og spennande arbeidsplassar tufta på kompetansen som alt er her. - At Sogn og Fjordane skal går føre i satsinga på berekraftig naturbasert reiseliv, tufta på lokale aktørar, produkt og verdiar. - Sikre ei levedyktig inntekt for vestlandsbonden, og tilskotsordningar som sikrar ein variert bruksstruktur. Streng praktisering av jordvernet er nødvendig for halde oppe matproduksjonen. - Arbeide for fleire statlege arbeidsplassar i Sogn og Fjordane. 2

3 Vidareutvikle spennande forskings- og utviklingsmiljø som Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking. - Arbeide aktivt for at kompetansen til innvandrarane i fylket i større grad skal nyttast. Internasjonal arbeidskraft er naudsynt for Sogn og Fjordane, og også dei skal sikrast rette løns- og arbeidsvilkår. - Arbeide for at kystaktivitetar innan oljesektoren, maritime og marine næringar også sikrar arbeidsplassar på land i Sogn og Fjordane. - Gjere Sogn og Fjordane til eit føregangsfylke innan offshore vindindustri. - Sikre utvikling av lokalsamfunna ved å arbeide for naudsynte samferdsleprosjekt. Eit godt døme er betre standard med gul midtstripe på E39 gjennom fylket. Vi vil og prioritere tiltak som gir betre trafikktryggleik på fylkesvegane. - Halde oppe det fylkeskommunale arbeidet med utbygging av breiband med høg kapasitet. God digital infrastruktur er viktig for attraktive bumiljø og næringsutvikling i heile fylket. Den gode skulen Skulane i Sogn og Fjordane har lukkast med mykje. Grunnskulane har gode resultat i nasjonale samanlikningar. Vi har lite fråfall, gode eksamensresultat og elevar som trivst. Desentralisert skulestruktur gjer at relativt mange elevar kan bu heime og skulane er viktige kompetansesenter i lokalsamfunna. Den store utfordringa i vidaregåande skule er å kunne halde på og styrke kvaliteten samstundes som elevtalet går markant ned. Opplæringa skal gje solide fagkunnskapar, gode strategiar for læring, kritisk tenking, kreativitet og evne til å finne løysingar. Skulen er òg verdiformidlar og tradisjonsberar, byggjer lokal tilknyting, internasjonal solidaritet, demokrati og engasjement. Skulen må styrast ut frå at det er dette heilskaplege samfunnsmandatet som skal skjøttast, ikkje ut frå resultatindikatorar i eit målstyringsregime. Økonomi skal ikkje vere til hinder for nokon til å ta vidaregåande opplæring. Elevtalet i vidaregåande opplæring vert redusert i åra framover. Størst nedgang får vi i skuleåret 2016/17. Skulebruksplanen som vart vedteken i førre periode ligg til grunn for skule- og tilbodsstrukturen i fylket framover. I løpet av skuleåret 2016/17 vil ein måtte sjå på om kva skular og tilbod elevane søker til likevel gjer at ein må gjere justeringar i strukturen. For SV er målet at vi i Sogn og Fjordane skal greie å kombinere ein desentralisert skulestruktur med høg fagleg kvalitet. I dei neste fire åra vil det òg innan vidaregåande opplæring bli naudsynt å gjere innsparingar ut over dei som kjem av at det blir færre grupper/klassar fordi elevtalet går ned. Når desse innsparingane skal gjerast vil SV prioritere å unngå kutt som forringar kvaliteten i opplæringa elevar og lærlingar får. Lærarane er den viktigaste faktoren for ein god skule. Bibliotekarar, miljøarbeidarar og rådgjevarar, skulehelseteneste er viktige tilleggsressursar fagleg og sosialt. Skulane må kunne nytte andre læringsarenaer enn skulen, til dømes gjennom samarbeid med verksemder, museum, den kulturelle skulesekken og høve til ekskursjonar og internasjonal utveksling. Her i fylket har vi fire folkehøgskular som gjev eit variert tilbod og som mellom anna gjer seg nytte av dei lokale naturkvalitetane. Folkehøgskulane er og viktige institusjonar for kultur og samfunnsliv i lokalmiljøa. Høgskulen i Sogn og Fjordane er viktig, for å gje utdanning til ungdom, tilrettelagt utdanning for vaksne og etter- og vidareutdanning for arbeidslivet. Høgskulen rekrutterer kompetent arbeidskraft 3

4 til næringslivet og offentleg forvaltning i fylket. Regjeringa ønskjer ei strukturendring i universitetsog høgskulesektoren, og Høgskulen i Sogn og Fjordane har fått klare signal om å arbeide for samanslåing med andre institusjonar. SV er mot samanslåing med tvang, og vi meiner at tett samarbeid med andre høgskular og universitet er eit godt alternativ til samanslåing. Framtidig arbeidsliv er kunnskapsbasert og høgskulen og Vestlandsforsking er sentrale i utvikling av ny kompetanse. Forsking har både ein eigenverdi og næringsverdi. Kunnskapsbedriftene skal i tillegg til å vere utdannings- og forskingsinstitusjonar bidra til regional utvikling. Her er koplinga til fylkeskommunen, lokalt næringsliv, og andre aktørar sentralt. Forsking og høgare utdanning er viktig for ein kritisk samfunnsdebatt. Kvaliteten på samfunnsdebatten vil tene på at fleire med tilknyting til våre institusjonar deltek. - At vidaregåande skule skal bidra til sosial utjamning og til å gje alle like mogelegheiter. - At fylkeskommunen ikkje skal kjøpe ulovlege læremiddel. Læremiddel må ligge føre på nynorsk og ha god kvalitet. Bøker og alle læremiddel skal vere gratis. Skulane må kunne velje læremiddel utifrå pedagogiske grunngjevingar. - At vidaregåande skular tek eit aktivt ansvar for hybelbuande elevar i samarbeid med foreldre og kommunar. - Styrke medverknad frå elevane i skulen - At lærarane skal kunne prioritere tida til undervisning. Som skuleeigar skal fylkeskommunen vise tillit til lærarane sin pedagogiske og faglege vurderingar. - At fylkeskommunen skal vere ein profesjonell, moderne, attraktiv og raus arbeidsgjevar. Som arbeidsgjevar skal fylkeskommunen verdsette kompetanse, både gjennom lønspolitikken og ved å satse på etter- og vidareutdanning. - Halde på og sikre rekruttering av lærarar med høg fagleg og pedagogisk kompetanse. - Prioritere å halde på og styrke miljøkoordinatorane for å sikre trivsel og eit godt skulemiljø for elevane. - Arbeide for å heve statusen til yrkesfaga og at fleire elevar søker yrkesfaglege utdanningar og fullfører desse med fagbrev. Nok lærlingplassar både i offentleg og privat verksemd utdanningsløp der ein vekslar mellom praksis og skule heilt fram til fagbrev, mogelegheita til å ta påbygging til generell studiekompetanse etter fullført fagbrev og å styrke og gjere fagskuleutdanningane meir kjent, er nokre tiltak som kan bidra til dette. - At fylkeskommunen gjennom partnarskap skal bidra til å auke forskingsaktiviteten ved Høgskulen og Vestlandsforsking. - At Sogn og Fjordane skal vere eit føregangsfylke innan entreprenørskap i skulen og næringstilpassa undervising. - At den vidaregåande skulen skal vere offentleg eigd og driven. Dette er den einaste måten ein kan oppretthalde ein desentralisert struktur, sikre breidde i linjeval og likeverdige høve til opptak for alle elevar i Sogn og Fjordane. 4

5 Kulturfylket Kunst og kultur er viktig for å gje livsglede, trivsel og kritiske refleksjonar, samtidig som det er leveveg for stadig fleire. SV ønskjer å satse på eit samspel av profesjonelle krefter og amatørar vi vil leggje til rette for vekst i dei kulturbaserte næringane samtidig som vi tek vare på det frivillige og dugnadsbaserte kulturlivet. Dei etablerte institusjonane i fylket, og nettverket dei i mellom, må styrkast. Det må gjevast rom for både smal og meir populær kultur. Kulturlivet skal spegle tradisjon og historie i fylket samtidig som det opnar for nye og framande impulsar. SV arbeider for at kultursektoren ikkje må ta ein større del enn snittet av dei varsla økonomiske nedskjeringane i fylkeskommunen. - Arbeide for at det vert etablert eit kulturforum i Sogn og Fjordane med aktørar frå kunst- og kultursektoren for å styrke kulturdebatten og vidareutvikle nettverka i fylket. - Halde oppe eit høgt nivå på etablerte kulturinstitusjonar som musea, Sogn og Fjordane Teater, Opera Nordfjord, distriktsmusikarane, Folkemusikkfestivalen og andre. - Hjelpe fram private initiativ med kulturarbeidsplassar som til dømes Åmot Operagard, lokale forlag og teaterfestivalen i Fjaler. - Arbeide for eit godt bibliotektilbod i heile fylket, uansett framtidig kommunestruktur, med bibliotek som når alle og fungerer som kulturelle møtestader. - Sikre ei demokratisk og fagleg styring av kulturuttrykk i det offentlege rom. - Utvikle ei sterkare samordning mellom folkehelsearbeidet og kultursektoren. - Sikre barn og unge si kulturutvikling gjennom å styrke ordningar som Den kulturelle skulesekken og kulturskulane. - Arbeide for å auke tippemidlane til fylket og prioritere anlegg for barn og unge og tiltak knytt til folkehelse og friluftsliv. - Bevare ordninga Heim for ein 50-lapp. - Vidareutvikle Sogn og Fjordane som ein kjerneregion for det nynorske språkområdet. Kommunereform i Sogn og Fjordane Regjeringa med støtte frå fleirtalet i Stortinget har sett i gang arbeid med ei kommunereform. Alle kommunane er sett til å utgreie korleis ei eventuell kommunesamanslåing kan sjå ut for kvar enkelt kommune. Samanslåing av fylke til større regionar vert og vurdert som ein del av kommunereforma. Det er framleis mykje med denne kommunereforma som er uklart og uavklart. Viktige avklaringspunkt som kommuneøkonomi og oppgåvefordeling i ein ny struktur er framleis ikkje avklart. Trass i dette er kommunane sett til å utgreie eventuell samanslåingsopplegg. Sogn og Fjordane SV skal vere ei kritisk røyst i ordskiftet. Dette er ei reform som kan føre til sentralisering og svekking av fylket, og gje ein svakare kommuneøkonomi for kommunane og fylkeskommunen. Sogn og Fjordane SV meiner dette er viktige standpunkt å arbeide for: - Ei kommunereform bør ikkje svekkje folkestyret og lokaldemokratiet. Det er viktig at 5

6 innbyggjarane føler tilknyting til og kjenner at dei har reel styring i kommunen. - Ei kommunereform må føresette at kommunane får like oppgåver. Alle innbyggjarar skal ha dei same rettane uavhengig av kva kommune dei bur i. - Fylkeskommunen må bestå. For å balansere omsyna til effektiv oppgåveløysing og demokrati vil SV derfor gå inn for å oppretthalde eit fylkeskommunalt folkevald nivå og å tilføre dette oppgåver som kommunane ikkje kan løyse aleine. - Demokratisk kontroll over kommunale oppgåver. For SV er det derfor viktig å sjå på kva lovendringar som er naudsynt for å sikre demokratisk kontroll med oppgåver kommunen delegerer til andre einingar både internt i kommune til dømes kommunale føretak og til interkommunale samarbeid uavhengig av ein kommunereform. For oppgåver som krev store einingar er det for SV naturleg å òg sjå på om desse bør overførast til eit folkevald regionalt nivå som fylkeskommunen i staden for å løysast gjennom interkommunale samarbeid. - Velferd der folk bur er god miljø- og klimapolitikk. Sentralisering av ulike offentlege velferdstilbod og arbeidsplassar kan føre til auka pendling og bilkøyring. - Kostnadene med reforma bør grundig utgreiast på førehand. Mange offentlege reformer i seinare tid har ikkje vore godt nok utgreidde når det gjeld kostnader med sjølve omstillinga. SV vil krevje at dette blir grundig avklart på førehand. - Nye kommunegrenser må avgjerast lokalt. For SV er det viktig at folk lokalt har innverknad på ei eventuell kommunereform og korleis eit eventuelt nytt kommunekart skal sjå ut. Det er viktig å sikre folkeleg deltaking og god meiningsutveksling om reforma, og så langt som råd er, bør kommunane leggje spørsmålet ut til lokale rådgjevande folkerøystingar. Likeverdig og godt helsetilbod Sogn og Fjordane SV meiner helsetenestetilbodet skal vere likeverdig for alle uavhengig av kvar den einskilde bur, alder eller økonomi. Fylkeskommunen har ansvar for tannhelsetenesta i fylket. Den viktigaste utfordringa er å sikre rekrutteringa av tannlegar til tannklinikkane i fylket. Andre deler av helsetilbodet er det kommunane, helseføretaka og staten som har ansvar for. Sogn og Fjordane SV meiner at Stortinget må vedta ein nasjonal helseplan som tek stilling til overordna prioriteringar og ansvarsfordeling. Føretaksmodellen må avviklast og styringa av sjukehusa må overtakast av folkevalde på nasjonalt og regionalt nivå. Sogn og Fjordane SV vil oppretthalde sentralsjukehuset i Førde, og lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid. Desse tre sjukehusa skal saman sikre eit nært og fagleg godt tilbod for innbyggjarane. Samhandlingsreforma endrar oppgåvene mellom kommunane og sjukehusa. SV er spesielt oppteken av at kommunane skal få nødvendig økonomiske overføringar for å utføre sine nye plikter. Ambulansetenesta er avgjerande viktig i vårt spreiddbygde fylke. SV vil setje av tilstrekkeleg med ressursar for å sikre høg kvalitet og god beredskap. Barnevern, barne- og ungdomspsykiatri og rusomsorg er prioriterte satsingsområde i SV sin politikk. Barn, unge og familiar som av ulike grunnar slit, har størst behov for eit godt offentleg hjelpeapparat. 6