NGU Rapport Rekognoserende undersøkelser av potensielle forekomster av høy-ren kvarts i Meråker kommune, Nord-Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NGU Rapport 2006.075. Rekognoserende undersøkelser av potensielle forekomster av høy-ren kvarts i Meråker kommune, Nord-Trøndelag"

Transkript

1 NGU Rapport Rekognoserende undersøkelser av potensielle forekomster av høy-ren kvarts i Meråker kommune, Nord-Trøndelag

2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks RAPPORT Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Rekognoserende undersøkelser av potensielle forekomster av høy-ren kvarts i Meråker kommune, Nord- Trøndelag. Forfatter: Peter M. Ihlen, Agnes M. Raaness og Axel Müller Fylke: Nord-Trøndelag Kartblad (M=1: ) Trondheim, Østersund Forekomstens navn og koordinater: se Vedlegg 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag fylkeskommune/ngu Kommune: Meråker, (Verdal) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Feren, Meråker Sidetall: 78 Pris: 296,- Kartbilag: Prosjektnr.: Ansvarlig: Are Korneliussen, lagleder Sammendrag: Rapporten beskriver resultatene av feltundersøkelser som er utført på kjente kvartsforekomster i Meråker kommune. Bergrunnen i Meråker kommune er kjennetegnet ved opptreden av mange hydrotermale og strukturbundne ganger og linser av massiv melkekvarts. I mange områder som på Storåsen og Grønlifjell er tettheten av gangene meget stor. Men gangene og linsene som så langt er befart har generelt små dimensjoner. De er sjelden mer enn 5 m brede og 20 m lange og har dermed lavt tonnasjepotensial. Blankberget og Nedre Storåsen forekomster er de eneste som overstiger disse dimensjoner. Blankberget omfatter en breksjesone på nordsiden av Feren med en m bred sentral sone av massiv melkekvarts. Denne kan følges 90 m langs strøket. Dessuten er det funnet blotninger av kvartsbreksje ca. 300 m videre i strøkforlengelsen. Denne forekomsten er den mest lovende ut fra et tonnasjemessig synspunkt. Nedre Storåsen forekomst omfatter en foldet linse av massiv melkekvarts som har en total lengde på ca. 70 m og bredde på rundt 5 m. Linsen er trolig for liten til å ha noe driftspotensial. Det eneste som kan bli mulig er at den og eventuelt andre linser i Storåsen-området kan representere tilleggsreserver om det ble drift på andre forekomster i Feren-området. Resultater av kjemiske analyser (LA-ICP-MS) av gitterbundne sporelementer i kvarts som er innsamlet fra de befarte forekomstene, viser at alle forekomstene består av høy-ren kvarts. Kvartsen inneholder med få unntak (Storåsen) <10 ppm Ti og <25 ppm Al som er øvre grense for det som kan betegnes høyren kvarts. Medianverdier for de enkelte forekomstene er alle under 30 ppm Li+Al+Ti+P+B+Fe, dvs. de representerer forekomster av høy-ren kvarts. Åre nettverk og breksjer av svovelkis, magnetkis og/eller kobberkis er analysert for gull og andre tungmetaller. De 4 analyserte sulfidprøvene ga et maksimum på 19,7 ppb Au og sulfidene har derfor ingen interesse som biprodukt ved eventuell drift. Videre undersøkelser av Blankberget kvartsbreksje anbefales, samt potensielle forekomster i Storåsen området. Dessuten bør det utføres helikopterbefaringer av områdene over tregrensen i kommunen og spesielt områdene som dekkes av Fundsjøgruppen. Emneord: Industrimineraler Kvarts Forekomstgeologi Kjemiske analyser LA-ICP-MS Malmanalyser Fagrapport

3 INNHOLD 1. INNLEDNING BAKGRUNN GEOLOGISKE HOVEDTREKK KVARTSFOREKOMSTENE KVARTSKVALITET LA-ICP-MS analyser av sporelementer i kvarts Analyseresultater KONKLUSJONER ANBEFALINGER REFERANSELISTE FIGURER Figur 1. Kart som viser beliggenheten av kjente kvartsforekomster i Meråker og Verdal kommuner. Stiplet linje angir kommunegrensen. Rosa trekanter angir befarte forekomster. Blå trekanter ble ikke befart. Svart rektangel angir kartområdet i Figur 2. Figur 2. Beliggenheten av befarte kvartsforekomster i området rundt Feren. Tverrvola i Verdal ble ikke befart. Figur 3. Geologisk kart over Meråker kommune med omgivelser som viser de tektono-stratigrafiske hovedenhetene (grupper) og hovedtypene av bergarter som de er bygget opp av. Enhetene i øst ligger strukturelt i bunnen av lagpakken (invertert). Befarte kvartsforekomster er angitt med grønne trekanter, ikke befarte med blå. Forekomstnavn er gitt i Figur 1 og 2. Figur 4. Geologisk kart over Øvre Storåsen kvartsforekomst. Figur 5. Foliasjonskonkordante kvartslinser langs foliasjonen i grå fyllitter på Storåsodden. Figur 6. Diskordant flatliggende kvartslinse (1 m x 20 m) som skjærer foliasjonen i migmatittiske gneiser på Fersvola. Figur 7. To foliasjonskonkordante kvartslinser som er bundet sammen med en diskordant gang i fyllittene på Storåsodden. Figur 8. Prinsippskisse av ptygmatisk foldet gang på tvers av foliasjonen. Figur 9. Diskordant og ptygmatisk foldet kvartslinse i fyllitter på Gilsåvola. Figur 10. Blotningskart med tolket forløp av den foldete kvartslinsen i Nedre Storås forekomst som danner en NV-stupende synformstruktur. Figur 11. Tverrsnitt gjennom den ptygmatisk foldete kvartskroppen på Nedre Storåsen. Figur 12. Ptygmatisk foldet kvartslinse med utvikling av skjærsoner og akseplankløv. Figur 13. Brune aggregater av forvitrete Fe-karbonater (sideritt?) i masse av melkekvarts i Nedre Storåsen brudd. Figur 14. Store svovelkiskrystaller (10-20 cm) i massiv melkekvarts i hengen av kvartskjernen på neset av Blankberget. Figur. 15. Rustbelagt kvartsgang på kanten av bruddet på Øvre Storåsen.

4 Figur 16. Foto tatt fra helikopter av hvite diskordante og konkordante kvartsganger og linser i metasedimentære bergarter (Sulåmogruppen) i sørhellinga av Blåberga. Figur 17. Foto tatt fra helikopter av kvartslinse i sørhellinga av Grønlifjell. Figur 18. Foto tatt mot nord av neset med Blankberget forekomst. Figur 19. Grense mellom massiv sentral kvartskjerne (hammerskaft) og liggsone av rusten silisifisert og pyrittisert albitt-granitt. Grensen faller 35º SØ. Figur 20. Massiv melkekvarts i foldombøyningen av kvartslinsen i sørveggen av Nedre Storåsen brudd. Figur 21. Prinsippskisse av forurensninger i atomgitteret til kvarts. Figur 22. Forurensende mineralinneslutninger i kvarts her eksemplifisert ved nettverk av hårtynne rutilnåler som det er umulig å fjerne ved prosessering. Figur 23. Forurensende væskeinneslutninger i kvarts. Figur 24. Stolpediagram som illustrer innholdet i Tabell 3 for kvartsforekomster i Meråker. Figur 25. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Gulagruppen plottet i Al-Ti diagram. Figur 26. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Fundsjøgruppen plottet i Al-Ti diagram. Figur 27. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Sulåmo- og Slågån-gruppen (Gilsåvola) plottet i Al-Ti diagram. Figur 28. Medianverdier for kvartsforekomstene i Meråker plottet i Al-Ti diagram. TABELLER Tabell 1. Antatte maksimale dimensjoner i meter for kvartslinser i kjente forekomster. Tabell 2: Deteksjonsgrenser (LOD) av elementer basert på angitte isotoper i ppm (gram per tonn) basert på 10 målinger av Qz-Tu syntetisk kvarts i henhold til prosedyrer beskrevet av Flem et al., (2001). Tabell 3. Tabellarisk oversikt over medianverdier for gitterbundne sporelementer og total-innhold i kvarts fra de enkelte kvartsforekomstene fordelt på geologiske hovedenheter. VEDLEGG Vedlegg 1. Liste over prøver innsamlet for LA-ICP-MS analyser og gullanalyser. Vedlegg 2. LA-ICP-MS analyseverdier for gitterbundne sporelementer i kvarts. Vedlegg 3. ICP-MS og fire assay analyseverdier for henholdsvis syreløslig Au+35 elementer og Au+Pt+Pd av sulfidprøver Vedlegg 4. Utskrifter av innlagte data for befarte forekomster i NGU Industrimineraldatabase.

5 1. INNLEDNING Etter initiativ fra fylkesgeolog Ole Sivert Hembre ble det opprettet et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) for å se nærmere på mulighetene for utnyttelse av kvartsforekomster i Meråker kommune til fremstilling av høy-rene kvartskonsentrater. Verdensproduksjonen av slike konsentrater er relativt lav så derfor kan til og med små forekomster på tonn ha betydning som råstoffkilde og danne basis for prosesseringsanlegg. Derfor ble det vedtatt å foreta en mindre rekognoserende undersøkelse av de kjente kvartsforekomstene i kommunen for å fastlå om noen av de hadde tilstrekkelig størrelse og innhold av høy-ren kvarts som kunne danne grunnlag for fremtidig utnyttelse og virksomhet i kommunen. Undersøkelsene ble utført tidsrommet av forskerne Agnes M. Raaness og Peter M. Ihlen ved NGU. Fylkesgeologen deltok selv i befaringene i 2 dager, hvor det bl.a. ble brukt helikopter av kostnadseffektive årsaker ved befaring av høyt- og fjerntliggende forekomster. AS Meråker Brug som er den største grunneieren i kommunen, ga verdifull informasjon om forekomstene og området som skulle befares og stilte dessuten vederlagsfritt båt med påhengsmotor til disposisjon for undersøkelsene av forekomstene nær bredden av Feren. Formålet med undersøkelsene var å fastslå om noen av de kjente forekomstene hadde tilstrekkelige dimensjoner og kvartskvalitet til at de alene eller samlet kunne representere en potensiell råstoffkilde. 12 forekomster som angitt i Figur 1 og 2, ble befart og totalt 36 prøver av kvarts ble innsamlet for kjemiske analyser ved NGU. Prøvebeskrivelser er gitt i Vedlegg 1. Figur 1. Kart som viser beliggenheten av kjente kvartsforekomster i Meråker og Verdal kommuner. Stiplete linjer angir kommunegrenser. Rosa trekanter: Befarte forekomster; Blå trekanter: Ikke befart. Svart rektangel angir kartområdet i Figur 2. 5

6 Figur 2. Beliggenheten av befarte kvartsforekomster i området rundt Feren. Tverrvola i Verdal ble ikke befart. 2. BAKGRUNN I Meråker kommune er det tidligere kjent 10 forskjellige forekomster av massiv gangkvarts. 9 av disse ligger rundt Feren, noen nær vannet og andre høyere opp i omkringliggende fjell (Figur 2). I tillegg finnes det to kvartsforekomster like nord for Feren i Verdal kommune. De fleste av disse er avmerket på det berggrunnsgeologiske kartbladet Færen (Wolff, 1973a) og har lenge vært kjent blant ansatte på Meråker Brug og Meråker Smelteverk/Elkem Meråker. Sistnevnte selskaper har undersøkt noen av dem for eventuell bryting av stykk-kvarts til silisiummetall (Si-metall) produksjon på Kopperå. Til tross for dette finnes det lite informasjon om forekomstene når det gjelder dimensjoner og kjemisk kvalitet av kvartsen i dem. De eneste offentlig tilgjengelige opplysningene som finnes, er i en rapport av Sverdrup (1966) og i beskrivelser gitt i NGU industrimineraldatabase fra H. Gautneb sine befaringer i Forekomstene opptrer i områder hvor berggrunnen er dekket av myr og løsmasser, og gangene stikker derfor bare stedvis opp som avlange hvite rygger, spesielt i områdene under tregrensen. Det er derfor vanskelig å danne seg et bilde av gangenes sanne lengde og bredde som er meget viktig i sammenheng med estimering av forekomstenes tonnasjer av brytbar kvarts. Kjemiske analyser finnes av kvartsen fra (Nedre) Storåsen (Sverdrup, 1966) viser at den er meget ren og dermed egnet som Si-metall råstoff. Meråker Smelteverk gjennomførte derfor en mindre forsøksdrift på forekomsten på 1960-tallet for produksjon av stykk-kvarts (3-20 cm) til smelteverket, men denne typen av kvartsforekomster med bredde på mellom 5-10 m er vanligvis for små og vanskelige å bryte til å kunne dekke smelteverkets langvarige og store behov for kvartsråstoff. 6

7 Massive ganger av kvarts med tonnasjer på tonn kan ha et potensial som råstoffkilde for produksjon av høy-rene eller såkalte super-rene kvarts-konsentrater (kvartssand) bestående av mindre enn 1 mm store kvartskorn. Slike tonnasjer tilsvarer en 10 m bred og 400 m lang gang ned til 25 m dyp. Ganger som er 5-10 m brede, vil i de fleste tilfellene kreve underjordsdrift noe som medfører ekstra brytningskostnader. Over nevnte tonnasjetall vil rekke til års drift under rådende etterspørsel og markedsforhold for høy-rene konsentrater. Men det forventes sterkt økning i etterspørselen de nærmeste årene, dels grunnet stadig nye anvendelsesområder for høy-ren kvarts. Hovedårsaken til denne prognosen ligger i økende produksjon av elektronisk- og solcelle-kvalitet Si-metall til halvledere i bl.a. solceller og datamaskiner, hvor super-ren kvarts inngår i produksjonskjeden. Dette gjelder også i produksjonen av syntetiske kvartskrystaller for tynne silisiumsskiver (Si-wafere) i klokker, tidsbrytere, frekvensmålere og navigasjonsinstrumenter. Super-ren kvarts har en utvidelseskoeffisient som ligger nær null, noe som utnyttes i spesialglass som skal tåle store temperatursvingninger, blant annet i halogenpærer og lysrør i høytemperatur lamper. Produksjonen av super-ren kvarts er derfor rettet mot høyteknologiske anvendelser. Kvarts er i likhet med mange andre industrimineraler relativt lavt priset og verdiskapningen ligger i videreforedlingskjeden. Pris for grovknust stykk-kvarts til Si-metall produksjon ligger rundt 150 kroner tonnet, mens superrene konsentrater selges for kr tonnet, avhengig av kjemisk renhet. Den kjemiske renheten er basert på den totale mengden av forurensninger, som bør være lavest mulig (se nærmere omtale i kap. 5). Denne bestemmes indirekte ved kjemiske analyser. Slike analyser utføres nå rutinemessige ved NGU, som har utviklet en spesiell massespektrometrisk laseranalysemetode for bestemmelse av sporelementinnholdet i kvarts. Den samlete mengden av slike forurensende sporelementer i de enkelte kvartskorn er generelt mindre enn ca. 50 ppm når den betegnes høy-ren eller i 1 million gram kvarts må den samlete mengden av forurensende grunnstoffer som litium (Li), aluminium (Al), fosfor (P), titan (Ti), jern (Fe), bor (B), natrium (Na), kalium (K) og kalsium (Ca), utgjøre til sammen mindre enn 50 gram. 3. GEOLOGISKE HOVEDTREKK Bergartene i Meråker-området inngår i en utviklingshistorie som strekker seg fra Sen- Prekambrium-Kambrium til tidlig Silur. De representerer hovedsakelig overflatebergarter av vulkansk og sedimentær opprinnelse som har gjennomgått metamorf omvandling i forbindelse med den kaledonske fjellkjededannelsen (skandiske fase) i tidlig Silur (~420 Ma) da den baltiske plate kolliderte med den nordamerikanske. De er tektonostratigrafisk inndelt i flere grupper (Figur 3) som fra øst mot vest og oppover i sekvensen omfatter Slågån-gruppen, Kjølhauggruppen, Sulåmo-gruppen, Fundsjøgruppen og Sonvass- eller Gula-gruppen (Wolff, 1972; 1973a, b). Bergartene har økende dannelsesalder oppover i sekvensen, som er antatt å ha blitt invertert i forbindelse med dannelsen av Trondheim-dekkekompleks som de er en del av (Wolff, 1979). Metamorfosegraden øker fra grønnskifer-facies i øst til amfibolitt-facies i den strukturelt øvre delen av Fundsjøgruppen og i Gula-gruppen. Sistnevnte gruppe domineres av biotittrike åregneiser (migmatitter) som er karakterisert ved opptreden av mange store foliasjons-konkordante muskovitt-plagioklas-pegmatitter. Mengden av kvarts i disse pegmatittene er liten (5-15 %) og kvartsen er ofte relativt finkornet og intimt sammenvokst med feltspat. En av pegmatittkroppene ved Fersvola er prøvetatt for analyser (kap. 5.2). 7

8 Figur 3. Geologisk kart over Meråker kommune med omgivelser som viser de tektonostratigrafiske hovedenhetene (grupper) og hovedtypene av bergarter som de er bygget opp av. Enhetene i øst ligger strukturelt i bunnen av lagpakken (invertert). Befarte kvartsforekomster er angitt med grønne trekanter, ikke befarte med blå. Forekomstnavn er gitt i Figur 1 og 2. 8

9 Fundsjøgruppens bergarter, som er avsatt i Tidlig Ordovicium, omfatter en blandet sekvens av deformerte grønnsteiner og felsiske vulkanitter gjennomsatt av sub-vulkanske intrusjoner (gabbro, dioritt, albittgranitt). De resterende gruppene mot øst, som er avsatt i sen-ordovicisk til tidlig-silurisk tid,omfatter en blandet sekvens av sandsteiner, konglomerater, gråvakker og leirskifre som nå er omvandlet til forskjellige typer kvartsitter, gneiser, glimmerskifre og fyllitter. Alle gruppene består av bergarter som fører ganger og linser av massiv kvarts. Disse er orientert både på tvers av og langsetter bergartens skifrighet og/eller foliasjonsplan. Kvartsmassen i disse er dannet på 5-12 km dyp i jordskorpen hvor varmt saltholdig vann (hydrotermal) med oppløst silisiumoksid har strømmet langs tilgjengelige sprekker hvor kvarts suksessivt er utfelt på sprekkeveggene etter som de har åpnet seg ("crack-seal" prosess). Figur 4. Geologisk kart over Øvre Storåsen kvartsforekomst. Den består av et system av parallelle og dels kis-førende kvartslinser (foliasjons-konkordante). 9

10 Kvartsgangene er derfor nært knyttet til dannelsen av sprekker og andre typer av permeable tektoniske strukturer hvor vann har strømmet. Disse strukturene omfatter både reaktiviserte pre-eksisterende strukturer og nydannete strukturer som ble utviklet kontinuerlig under sammenpresningen av bergartene under den skandiske kollisjonsfase og etterfølgende ekstensjon i tidlig Devon (~400 Ma). Mange av kvartsgangene og linsene som er dannet på et tidlig stadium kan derfor ofte vise utvikling av deformasjonsstrukturer slik som folder, skjærplan og breksjestrukturer. 4. KVARTSFOREKOMSTENE Detaljerte geologiske data og beskrivelser av de enkelte kvartsforekomstene med figurer er gitt i Vedlegg 4 som representerer utskrifter av forekomstene i NGUs Industrimineraldatabase. Under vil bare de viktigste resultatene av befaringene bli gitt. Alle forekomstene som er befart, representerer, med unntak av pegmatittgangene i Gulagruppen, hydrotermale avsetninger av massiv kvarts langs tektoniske strukturer. Kvartsgangene og -linsene kan være orientert parallelt med foliasjonen i sidesteinen slik som på Øvre Storåsen (Figur 4, konkordante ganger) og Storåsodden (Figur 5) eller skjære foliasjonen slik som på Fersvola (Figur 6, diskordant gang). Noen ganger representere en kombinasjon av disse to typene som på Storåsodden (Figur 7) eller de diskordante gangene kan være deformert med dannelse av ptygmatisk folder (Figur 8). Slike finnes på Gilsåvola (Figur 9) og Nedre Storåsen (Figur 10 og 11). Noen av de deformerte og foldete gangene viser også utvikling av flere sett med planarstrukturer internt i kvartsmassen (Figur 12). Langs gangkontakten er kvartsen ofte sammenvokste med korn og aggregater av rustbrun Fe-rik karbonat, ofte ankeritt og sideritt (Figur 13). Flere av gangene innholder også spredte store krystaller av svovelkis (Figur 14; Blankberget) eller fører i partier langs gangkontakten 1-10 cm tykke årer av massiv magnetkis og/eller svovelkis (Øvre og Nedre Storåsen, Figur 4 og 10). Figur 5. Foliasjonskonkordante kvartslinser langs foliasjonen i grå fyllitter på Storåsodden. 10

11 Figur 6. Diskordant flatliggende kvartslinse (1 m x 20 m) som skjærer foliasjonen i migmatittiske gneiser på Fersvola. Figur 7. To foliasjonskonkordante kvartslinser som er bundet sammen med en diskordant gang i fyllittene på Storåsodden. Kvartslinsene i fyllittene viser ofte komplekse former. 11

12 Figur 8. Prinsippskisse av ptygmatisk foldet gang på tvers av foliasjonen (Ramsay og Huber, 1987). Gangen var orientert parallelt med største hoved-spenning (gule piler) da kompresjonen startet. Den er lagt inn med samme orientering som linsen i Nedre Storåsen (Figur 10). Figur 9. Foliasjonsdiskordant kvartslinse i fyllittene på Gilsåvola (øvre høyre hjørne) som ofte viser utvikling av ptygmatiske foldestrukturer (uthevet med rød stiplet linje i hovedbildet hvor hammeren ligger langs foliasjonen). 12

13 Figur 10. Blotningskart med tolket forløp av den foldete kvartslinsen i Nedre Storås forekomst som danner en NV-stupende synformstruktur. Tverrsnitt gjennom synk og langs midten av den sentrale VNV-orienterte kvarts-apofysen er vist i Figur

14 Figur 11. Skjematisk tverrsnitt gjennom den ptygmatisk foldete kvartskroppen på Nedre Storåsen. Tverrsnitt gjennom synk og langs midten av den sentrale VNV-orienterte kvarts-apofyse. Antatt foldeakse stuper relativt flatt mot N. Figur 12. Ptygmatisk foldet kvartslinse med utvikling av skjærsoner og akseplankløv. Linse på stranden ved Storåsodden. Høyre bilde: Skjærsone parallelt fyllittens foliasjon og gangkontakten til høyre for hammeren er utviklet omtrent samtidig med dannelsen av aksekløven til venstre. 14

15 Figur 13. Brune aggregater av forvitrete Fe-karbonater (sideritt?) i masse av melkekvarts i Nedre Storåsen brudd. Figur 14. Store svovelkiskrystaller (10-20 cm) i massiv melkekvarts i hengen av kvartskjernen på neset av Blankberget. 15

16 Figur. 15. Rustbelagt kvartsgang på kanten av bruddet på Øvre Storåsen. Dette at kvartsen inneholder Fe-rike mineraler (karbonater + sulfider) medfører mange steder at jernet i disse har blitt løst opp av regnvann og humussyrer for senere å bli utfelt som rustbelegg på makro- og mikrosprekker. Dette gjør at den hvite melkekvartsen ofte får rustbrune belegg på overflaten og nedover til 10 cm dyp (Figur 15). Slike rustbrune soner må unngås ved prøvetaking da de gir et falskt bilde av forekomstens kvartskvalitet, dvs. for høyt innhold av jern og ledsagende sporelementer. Melkekvartsens hvithet gjør at den skiller seg sterkt ut fra sine omgivelser. Kvartslinsene kan derfor ses på lang avstand, slik som fra helikopter (Figur 16 og 17). Fjellområdet nordover fra Kopperå mellom Funnsjø - Feren og riksgrensen ble derfor befart med helikopter. I fjellene øst for Sulåmo og nordover fra Blåberga til kommunegrensen ble det observert mange kvartslinser (Figur 16), men ingen av dem hadde dimensjoner som visuelt kunne bedømmes å ha noen stor interesse. De fleste ble anslått til å ha dimensjoner som bare sjeldent oversteg 5 m bredde og meter lengde. Kvartsganger opptrer også i forbindelse med blyforekomstene på fjellplatået (ca m.o.h) sør for Storkluken (Figur 1 og 3), men ingen av disse har interessante dimensjoner i henhold til opplysninger fra Norsk Hydros befaringer av forekomstene (Petersen, 1981). Kvartslinsene i Meråker området kan opptre alene eller noen få sammen slik som ved Fersvola, Larsvollen, Bullvollrya og Kråkfjellet eller de kan opptre som en samling av linser som på Storåsen. På Grønlifjell, øst for Sulåmo (Figur 16) og i Stordalen rundt og nordover fra Gilsåvola (Rotvold) er tettheten av linsene relativt stor, samtidig med at de generelt har små dimensjoner. 16

17 Figur 16. Foto tatt fra helikopter av hvite diskordante og konkordante kvartsganger og linser i metasedimentære bergarter (Sulåmo-gruppen) i sørhellinga av Blåberga. Vekslende sekvens av grå fyllitter, leirskifre og gråvakker, ca 5 km SØ for Sulåmo. Gangene er anslått til å ha en maksimal bredde og lengde på henholdsvis 5 m og 70 m. Figur 17. Foto tatt fra helikopter av kvartslinse i sørhellinga av Grønlifjellet. Linsen opptrer i Fundsjøgruppens metavulkanitter og er ca. 5 m x 20 m i utstrekning. 17

18 Tettheten og størrelsen på linsene er viktig ved en eventuell utnyttelse av flere samtidig. Men de største linsene uansett tetthet overstiger sjelden 5 m bredde og noen titalls meter lengde. Noen av de tidligere registrerte forekomstene omfatter ganger på bare noen dm bredde og et par meter lengde og kan knapt kalles en forekomst slik som de på Gilsåvola (Figur 9; Rotvold i Sverdrup, 1966). Ut fra dimensjonene som er gitt i Tabell 1 er de fleste forekomstene for små til å ha noen økonomisk interesse. Kvartsforekomstene på Blankberget og på Nedre Storåsen er de eneste som synes å ha interessante dimensjoner. Spesielt Blankberget forekomst som er godt blottet på et nes på nordsiden av Feren, har potensielle dimensjoner. Den omfatter en m bred massiv kvartssone omgitt av 10 m brede randsoner av kvartsårete og omvandlete albittgranitter (Figur 18). Kvartsbreksjen faller mot øst (Figur 19) og kan følges 90 m langs strøket på neset. Men påvisning av en kvartsbreksje 300 m videre i strøkforlengelsen gir håp om stor utstrekning. Terrenget er sterkt overdekket så noen sikre mål på strøklengde og bredde fås ikke før eventuelt røskningsarbeider og/eller boringer har blitt gjennomført. Tabell 1. Antatte maksimale dimensjoner i meter for kvartslinser i kjente forekomster. NR. FOREKOMST ANTALL GANG MAKS. MAKS. GANGER ORIENTERING LENGDE TYKKELSE NT0010 Hansvollen 1 Konkordant 16 2 NT0011 Larsvollen 1 Konkordant 20? 3,5 NT0012 Blankberget 1 Diskordant >>90 15,0 NT0013 Guddingsvika 1 Diskordant 5? 1,0 NT0016 Fersvola 1 Diskordant 15 1,0 NT0080 Øvre Storåsen 3 Konkordant 15 5,0 NT0100 Gilsåvola >10 Diskord./konkord. 5 0,3 NT0101 Nedre Storåsen 2 Diskordant 70 11,0 NT0102 Storåsodden 3 Diskord./konkord. 15 6,0 NT0103 Kråkfjellet 2 Diskord./konkord. 5 0,5 NT0104 Grønlifjellet >5 Diskord./konkord. 40 5,0 NT0105 Bullvollrya 2 Konkordant 35 6,5 På Nedre Storåsen opptrer i meget sterkt overdekket terreng en isoklinalt foldet kvartsgang med litt sulfider langs kontakten (Figur 10 og 11). Grunnet den dårlige blotningsgraden er det vanskelig å danne seg et klart bilde av de strukturelle forhold. Linsen danner enten en antiform med akse stupende mot sør eller en N-stupende synform, begge med vestfallende akseplan. Sistnevnte alternativ er skjematisk vist i Figur 11 som anses å være mest sannsynlig ut fra opptreden av fyllittflak på toppen av gangen i ombøyningssonen. Gangen har en samlet lengde på ca. 70 m og varierer i mektighet mellom 3 m og 6 m på flankene og er opptil 12 m bred i foldeombøyningen (Figur 20). Tidligere undersøkelser har antatt at gangsonen har omtrent N-S strøk siden dette er strøket for gangen i bruddet (Sverdrup, 1966). Røskningsarbeider har blitt foretatt med dette som utgangspunkt nord for bruddet hvor det bare ble funnet fyllittblokker i den gjenfylte røsken. Mest sannsynlig er det at gangen opprinnelig hadde ØSØ-VNV strøk på tvers av fyllittens skifrighetsplan. Da fyllitten ble sammenpresset i omtrent samme retning fikk gangen en sikksakk-lignende eller ptygmatisk form. Prinsippet for dette er vist i Figur 8. Dette betyr at en eventuell leting etter gangens 18

19 fortsettelse bør skje mot øst og vest og ikke mot nord og sør hvor løse blokker av massiv melkekvarts tidligere har blitt brukt til å underbygge den påståtte NNØ-SSV-lige strøkretningen. Løse blokker av massiv hydrotermal melkekvarts finnes flere steder i Storåsenområdet (Figur 12) og navn som Kvartsbergan på økonomisk kartverk vitner om at kvartsganger har stor utbredelse under områdets dekke av løsmasser. Figur 18. Foto tatt mot nord av neset med Blankberget forekomst. Grensene mellom de forskjellige sonene er angitt med stiplet strek. Breksjen faller 35ºmot øst. Figur 19. Grense mellom massiv sentral kvartskjerne (hammerskaft) og liggsone av rusten silisifisert og pyrittisert albitt-granitt. Grensen faller 35º SØ. 19

20 Figur 20. Massiv melkekvarts i foldombøyningen av kvartslinsen i sørveggen av Nedre Storåsen brudd. Figur 21. Prinsippskisse av forurensninger i atomgitteret til kvarts. Mekanismene for substitusjon av silisium (Si) med andre grunnstoffer er vist. Mengden av gitterbundne sporelementer analyseres med LA-ICP-MS. 20

21 5. KVARTSKVALITET Kvaliteten av kvarts bestemmes ved kjemiske analyser av kvartskonsentrater hvor den totale mengden av forurensninger måles. Forurensingene omfatter 1) grunnstoffer som erstatter silisiumatomene i krystallgitteret til kvarts (Fig. 21), 2) grunnstoffer knyttet til andre mineraler som er sammenvokst med kvartsen (f.eks. rutil, karbonater og sulfider, Figur 22) og 3) grunnstoffer anriket i væskeinneslutninger (Figur 23). Siden prosessen med å fremstille rene konsentrater for analyser er både krevende og langvarig, har NGU valgt en annen indirekte metode som er bedre egnet for raskt å påvise potensielle forekomster av høy-ren kvarts ved regional prospektering. Metoden omfatter laserablasjonsanalyser (LA-ICP-MS) på tykke polerte tynnslip av innsamlete kvartsprøver hvor bare mengden av gitterbundne grunnstoffer måles. Dette betyr at mengden av de andre typene av forurensninger må estimeres, siden det er totalmengden av forurensninger som brukes for å klassifisere kvartskonsentratets renhetsgrad eller kjemiske kvalitet. Den kjemiske kvaliteten av kvartsen bestemt ved LA-ICP-MS analyser, vil dermed representere det absolutt laveste innholdet av forurensninger det er mulig å oppnå for et kvartskonsentrat. Det finnes ingen entydig metode for klassifisering av kvartsens renhetsgrad. I henhold til Harben (2002) settes øvre grense for det totale innhold av forurensninger i høy-rene kvartskonsentrater til 50 ppm sporelementer som hovedsakelig omfatter Al, Ti, Li, P, Ge, B, Fe, Na, K og Ca. Dette betyr at totalmengden av gitterbundne sporelementer gitt ved LA-ICP- MS analyser ikke bør overstige ca. 40 ppm for å ta hensyn til mengden av Al, Fe, Na, K og Ca i mikrokorn av andre mineraler og i væskeinneslutninger som unngås ved LA-ICP-MS analyser. I denne sammenheng kan de to mest vanlige gitterbundne elementene Al og Ti anvendes i å skille mellom høy-ren og middels ren kvarts ved å sette de øvre grenser for høyren kvarts til 25 ppm Al og 10 ppm Ti eller totalt 35 ppm Al+Ti (Müller et al., 2005). Eksempler på en slik diskriminering er vist i Al-Ti spredningsdiagrammene i Figurene Hva som betegnes høy-ren kvarts i industriell sammenheng beror også i noen grad på hva den skal anvendes til. Kvarts til bruk i fremstilling av solar-kvalitet silisium metall (Si-wafere) for anvendelse i solceller krever kvarts med mindre enn 1 ppm B og 1 ppm P. Innholdet av de andre elementene er her mindre kritisk. Isolerende fyllmasse for elektroniske kretser i minnebrikker (mikrochips) krever generelt kvarts med mindre enn 30 ppm forurensende sporelementer (Birkeland, 2006). 5.1 LA-ICP-MS analyser av sporelementer i kvarts Mengden av gitterbundne grunnstoffer er bestemt med en spesiell laserablasjons-metode (LA- HR-ICP-MS; Laser Ablation-High Resolution-Inductively Coupled Plasma-Mass Spectrometer) som er utviklet for kvarts ved NGU (Flem et al., 2002). ICP-MS-instrumentet NGU anvender i sine analyser er et dobbelt-fokuserende sektorfeltmassespektrometer av typen Finnigan MAT, model-element. Analysemassen samles med en Finnigan MAT UV-laserprobe som operer på 266 nm med pulslengden på 3 ns (Qswitched), skuddfrekvens på 20/s og pulsenergi på mj. Analysene utføres på 0,5 mm tykke polerte tynnslip. Metoden er karakterisert ved at hver enkelt analyse omfatter kvarts samlet i et raster av ablasjonspunkter (i alt 20), hver på 30 µm som dekker et område på ca. 180 x 250 µm. Analysene gir konsentrasjonene av 17 grunnstoffer (Al, B, Ba, Be, Ca, Fe, Ge, K, Li, Mn, Na, P, Pb, Rb, Sr, Ti og U) som hovedsakelig utgjør gitterbundne forurensninger i kvartsens krystallgitter. Av disse elementene er det bare Li, Al, P, Ti, Fe, B, Ge Na, K og Ca 21

22 P P P P P P P P som normalt opptrer i konsentrasjoner over1 ppm og dermed har praktisk interesse. Deteksjonsgrensene for disse elementene er gitt i Tabell 2 med basis i glass standarder. Tabell 2: Deteksjonsgrenser (LOD) av elementer basert på angitte isotoper i ppm (gram per tonn) og 10 målinger av Qz-Tu syntetisk kvarts i henhold til prosedyrer beskrevet av Flem et al. (2002). Isotop LOD (ppm) 7 PLi 11 PB 23 PNa 27 PAl 31 P 39 PK 44 Ca P47 PTi 1,5 1,4 22,2 2,9 7,2 12,1 32,7 1,2 0,8 0,3 56 PFe 74 PGe Figur 22. Forurensende mineralinneslutninger i kvarts her eksemplifisert ved nettverk av hårtynne rutilnåler som det er umulig å fjerne ved prosessering. 22

23 Figur 23. Forurensende væskeinneslutninger i kvarts. Sentrale kolonne viser 20 μm store væskeinnelutninger med mørke libeller av vanndamp i saltvann (Na-K-Ca-Cl). De opptrer som perler på en snor langs helete sprekker i kvartsen som blir melkefarget ved store konsentrasjoner (svarte prikker i venstre kolonne) og glassaktig med hvite striper langs "væskeinneslutningstog" (skyete belter i høyre kolonne). Laserstrålen settes ved analysene i transparente partier (rød sirkel) uten væskeinneslutninger og sprekkefyllinger av andre mineraler. 5.2 Analyseresultater Analyseverdiene for gitterbundne sporelementer er gitt i Vedlegg 2. Siden frekvensfordelingen av de enkelte sporelementene i kvarts ofte er skjev og avviker fra en vanlig normalfordeling, brukes medianverdier som et mål for gjennomsnittssammensetningen av de analyserte kvartsprøvene fra hver av de befarte forekomstene. Dette betyr i motsetning til et aritmetrisk gjennomsnitt at ekstremt høye og lave analyseverdier får mindre betydning. I beregningene settes analyseverdier under deteksjonsgrensene til 75 % av disse. Medianverdier for de enkelte elementene fordelt på forekomst er gitt i Tabell 3. Analysene viser at det er hovedsakelig elementene Al, Ti, Ge og til dels Li som gir målbare konsentrasjoner over 1 ppm. P, B, Fe, Na, K, Ca og Mn gir få verdier over deteksjonsgrensene, mens Rb, Sr, og Ba vanligvis opptrer i mengder på noen hundredels ppm og er derfor uten praktisk betydning. Det lave analyseverdiene for Fe vitner om at analysene ikke har blitt påvirket av eventuell rustfarging eller tilstedeværelsen av Fe-sulfider i prøvene. Innholdet av Na, K og Ca i kvarts er i stor grad konsentrert i væskeinneslutninger (% nivå), men de mange analyseverdiene under deteksjonsgrensene viser at eventuell kontaminasjon fra væskeinneslutninger er svært liten. Analyseverdiene for Al gitt i Vedlegg 2 ligger normalt i området 5-20 ppm med maksimums og minimumsverdier på henholdsvis 64,9 ppm (Øvre Storåsen) og <2,9 ppm (Blankberget). Relativt høye Al-verdier kjennetegner kvartsen fra Øvre og Nedre Storåsen. Ti-innholdet er 23

24 vanligvis mindre enn 3 ppm. De eneste høye verdiene fås i de 2 prøvene av pegmatitt fra Fersvola som gir 6,6-8,6 ppm Ti (Figur 25). Analyseverdiene for Al i den pegmatittiske kvartsen ligger på samme nivå som kvarts fra de hydrotermale gangene. Alle analyseverdiene for P ligger under deteksjonsgrensen med unntak av en analyseverdi på 10,1 ppm P (Nedre Bullvollrya). Li-innholdet i hydrotermal kvarts er også lavt med flest verdier <1,5 ppm og med et maksimum på 6,9 ppm (Nedre Storåsen). Dette står i kontrast til pegmatittisk kvarts fra Fersvola som inneholder 7,3-11,2 ppm Li. Kvartsen inneholder videre mindre enn 3,4 ppm B, 2,1 ppm Ge og 1,3 ppm Fe. Medianverdier for de enkelte gitterbundne sporelementene, samt totalinnholdet av disse i kvarts fra forekomstene i Meråker, viser at forekomstene består av høy-ren kvarts. Av Tabell 3 og Figur 24 fremgår det at totalinnholdet av sporelementer i kvarts fra forekomstene ligger mellom 14,4 ppm (Hansvollen) og 23,4 ppm (Nedre Storåsen). Selv kvarts i pegmatitten på Fersvola har et totalinnhold på 36,8 ppm som ligger under øvre grense på 40 ppm for høy-ren kvarts. Det fremgår også klart at de geologiske hovedenhetene som hovedsakelig består av glimmerrike sedimentære bergarter (Sulåmo- og Slågån-gruppen), fører forekomster med høyt innhold av Al i kvartsen og dermed noe høyere totalinnhold av gitterbundne sporelementer i forhold til enheter dominert av feltspat-rike bergarter som vulkanittene og intrusjonene i Fundsjøgruppen og gneisene i Gula-gruppen. Dette forhold skyldes sannsynligvis at glimmerrike bergarter inneholder mer Al enn feltspat-rike bergarter. Al-Ti diagrammene i Figurene fordelt på litologiske hovedenheter viser at spredningen av enkeltverdier er størst for Al og relativt liten for Ti i hydrotermal kvarts, som generelt ligger under 3 ppm (Figur 25). De høye verdiene for Ti i pegmatittisk kvarts fra Fersvola fremgår også tydelig av figuren. Variasjonene i innhold av Al skyldes sannsynligvis opptreden av flere generasjoner av kvarts som er dannet under gjentatte episoder med oppsprekking og assosiert væskegjennomstrømning i forbindelse med ptygmatisk folding og skjærdeformasjon. Dette kan forklare den relativt stor spredningen i Al-verdier for kvarts i Blankberg-sonen (Figur 26) og for kvarts i Nedre og Øvre Storåsen (Figur 27). Uansett faller medianverdiene for alle forekomstene innenfor området for høy-ren kvarts i Al-Ti diagrammene (Figur 28). Dette betyr at alle de befarte forekomstene i Meråker, består av høyren kvarts og derfor kan ha kommersiell interesse. 4 prøver av sulfidmineraliseringer som lokalt opptrer i kvartsgangene, er analysert for Au+Pt+Pd (fire assay) og Au+35 andre elementer (ICP-MS) ved Acme Laboratories i Vancouver, Canada (Vedlegg 3). Analysene ga et maksimum på 19,7 ppb Au. Heller ikke andre metaller synes å være spesielt anriket i sulfidmineraliseringene. Dette betyr at sulfidene ikke representerer noen tilleggsverdi som eventuelt biprodukt. 24

25 Tabell 3. Tabellarisk oversikt over medianverdier for gitterbundne sporelementer og totalinnhold i kvarts fra de enkelte kvartsforekomstene fordelt på geologiske hovedenheter. Lys gul: Gulagruppen; Lys brun: Fundsjøgruppen; Lys blå: Sulåmo-gruppen; Lys grønn: Slågångruppen. Verdier under deteksjonsgrensen er konservativt satt til 75 % av denne. En sammenligning mellom forekomstene er også vist i Figur 25. LOKALITET ANTALL Li Al Ti P B Fe Ge TOTAL ANAL. ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm Fersvola-Pegmatitt 4 9,1 14,2 7,2 <7,2 2,8 <0,8 1,9 36,8 Fersvola 4 <1,5 12,1 1,7 <7,2 <1,4 <0,8 0,3 17,9 Øvre Bullvollrya 4 1,6 10,2 1,3 <7,2 <1,4 <0,8 0,2 15,9 Nedre Bullvollrya 6 <1,5 11,8 1,6 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 17,7 Grønlifjellet 4 1,8 9,5 1,2 <7,2 2,1 <0,8 1,1 17,4 Blankberget 6 1,7 6,8 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 12,6 Nordre Blankberget 4 <1,5 9,6 1,3 <7,2 <1,4 <0,8 0,6 15,3 Larsvollen 4 <1,5 6,8 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 0,4 12,1 Hansvollen 4 <1,5 6,4 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 0,9 12,1 Kråkfjellet 2 1,7 10,5 2,5 <7,2 1,6 <0,8 0,8 18,6 Storåsodden 6 <1,5 11,6 2,0 <7,2 <1,4 <0,8 1,4 18,8 Nedre Storåsen 16 1,7 16,3 1,7 <7,2 <1,4 <0,8 1,1 23,4 Øvre Storåsen 14 <1,5 16,1 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 1,2 22,9 Gilsåvola 4 <1,5 13,7 1,4 <7,2 1,4 <0,8 1,2 20,3 Medianverdier for kvartsforekomster Sporelementer, ppm Gula Fundsjø Sulåmo Sl. P Fe Ge B Ti Al Li Svanvik Gilsåvola Øvre Storåsen Nedre Storåsen Storåsodden Kråkfjellet Hansvollen Larsvollen Nordre Blankberget Blankberget Grønlifjellet Nedre Bullvollrya Øvre Bullvollrya Fersvola Fersvola-Pegmatitt Figur 24. Stolpediagram som illustrer innholdet i Tabell 3 for kvartsforekomster i Meråker fordelt på geologiske hovedenheter (V-Ø) og i sammenligning med LA-ICP-MS analyse av kvarts fra Svanvik høy-rene kvartsforekomst i Pasvik. P innholdet i Svanvik kvartsen er bestemt våtkjemisk. Sl.=Slågån-gruppen. 25

26 Kvartsforekomster i Gulagruppen 15 Fersvola-pegmatitt Ti, ppm 10 5 MRK HRK Fersvola Øvre Bullvollrya Nedre Bullvollrya Al, ppm Figur 25. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Gulagruppen plottet i Al-Ti diagram. Prikket linje angir omrisset til området for høy-ren kvarts (HRK). MRK = middels ren kvarts. Kvartsforekomster i Fundsjøgruppen 15 Grønlifjellet Ti, ppm 10 5 MRK HRK Blankberget Nordre Blankberget Larsvollen Hansvollen 0 HRK Kråkfjellet Al, ppm Figur 26. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Fundsjøgruppen plottet i Al-Ti diagram. Prikket linje angir omrisset til området for høy-ren kvarts (HRK). MRK = middels ren kvarts. 26

27 Kvartsforekomster i Sulåmo- og Slågån-gruppen 15 Storåsodden Ti, ppm 10 5 MRK HRK Nedre Storåsen Øvre Storåsen Gilsåvola Al, ppm Figur 27. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Sulåmo- og Slågån-gruppen (Gilsåvola) plottet i Al-Ti diagram. Prikket linje angir omrisset til området for høy-ren kvarts (HRK). MRK = middels ren kvarts. 10 HRK Medianverdier for forekomster Fersvola-pegm. Fersvola Øvre Bullvollrya Nedre Bullvollrya Grønlifjellet Blankberget Ti, ppm 5 Nordre Blankberget Larsvollen Hansvollen Kråkfjellet Storåsodden 0 HRK Al, ppm Nedre Storåsen Øvre Storåsen Gilsåvola Svanvik Figur 28. Medianverdier for kvartsforekomstene i Meråker plottet i Al-Ti diagram. Prikket linje angir omrisset til området for høy-ren kvarts (HRK). 27

28 6. KONKLUSJONER Feltbefaringene har vist at bergrunnen i kommunen mange steder er infiltrert av strukturbundne kvartsganger og linser. Disse ses lett fra helikopter i områdene over tregrensen. Generelt for kvartsgangene som så langt er befart, er at de sjelden er mer enn 5 m tykke og noen få titalls meter lange. LA-ICP-MS analyser har viste at kvarts i prøvene som er innsamlet fra de befarte forekomstene med få unntak (Al i Storåsen), innholder svært lave konsentrasjoner av de fleste gitterbundne sporelementene. Medianverdiene for det totale sporelementinnhold i kvartsen fra de enkelte forekomster viser at alle inneholder mindre enn 30 ppm Li+Al+Ti+P+B+Fe og representerer derfor forekomster av høy-ren kvarts. Medianverdier for forekomstene i Al-Tidiskrimenant-diagrammer faller alle innefor området for høy-ren kvarts. Analysene av kvarts fra Blankberget, Larsvollen og Hansvollen viser et totalt sporelementinnhold som er lavere enn Svanvik kvartsforekomst i Pasvik som nå er i drift. Kvartsforekomster som opptrer i feltspat-rike bergarter (Fundsjø- og Gulagruppen), inneholder kvarts som gir lavere analyseverdier for Al (<13 ppm Al) enn kvartsforekomster i glimmer-rike sedimentære bergarter (Sulåmo- og Slågån-gruppen). Variasjonene i kvartssammensetningen i de enkelte forekomster er sannsynligvis forårsaket av flere generasjoner av kvarts med noe ulik sporelementsammensetning. De to mest interessante forekomstene fra et tonnasjemessige synspunkt er Blankberget og Nedre Storåsen. Blankberget er den største av de befarte forekomstene. Den representerer en kvartsbreksje med en potensiell utstrekning på mer enn 350 m og bredde på m. Den kan tilfredstille kravet på ca tonn rågods av massiv kvarts. Men for å skape virksomhet med tilfredsstillende størrelse, varighet og økonomi kreves større kvartsreserver. Det hadde derfor vært ønskelig å finne flere store kvartsganger i Meråker-området. Spesielt Fundsjø- og Gulagruppen synes å huse kvarts med meget lavt innhold av sporelementer, spesielt Al. Nedre Storåsen med en utstrekning på ca. 70 m og en tykkelse på rundt 5 m kan også være interessant, hvis det kan påvises flere linser av tilsvarende størrelse i nærområdet som er sterkt overdekket. Men kvartskroppens komplekse form vil medføre økte driftskostnader ved uttak av kvartsmassen. 7. ANBEFALINGER Videre undersøkelser av kvartsforekomster i Meråker kommune anbefales. Blankberget forekomst bør kartlegges i detalj for å få bedre kunnskap om kvartsbreksjens utstrekning og potensielle variasjoner i dens tykkelse. Dessuten bør alle områdene over tregrensen og spesielt innenfor Fundsjøgruppen befares med helikopter i jakten på nye og større kvartsganger, som kan være oversett i forbindelse med befaringene i En mer detaljert gjennomgang av Storåsen-området med registrering av blotninger og løsblokker av massiv hydrotermal kvarts er også ønskelig. Kvartsprøver som innsamles i en eventuelt videre undersøkelse bør også totaloppsluttes og analyseres med ICP-MS for å stadfeste mengden av sporelementer knyttet til 28

29 væskeinneslutninger og mineraler på mikrosprekker i kvartsen. Slike forurensninger kan ikke påvises med LA-ICP-MS analyser som bare gir de gitterbundne forurensningene som vanskelig lar seg redusere i særlig grad ved prosessering. 8. REFERANSELISTE Birkeland, A. 2006: Norsk kvarts I all verdens datamaskiner. GEO, august 2006, Harben, P.W., 2002: Silica and silica-based compounds. In: The Industrial minerals handybook IV, Industrial Minerals Information, Surrey, UK, Flem, B., Larsen, R.B., Grimstvedt, A., Mansfeld, J., In situ analysis of trace elements in quartz by using laser ablation inductively coupled plasma mass spectrometry. Chemical Geology 182: Petersen, F., 1981: An investigation of the Storkluken Pb-Ag deposit in eastern Trøndelag. Norsk Hydro rapport, pp. 24. Ramsay, J.G., Huber, M.I., 1987: The techniques of modern structural geology, Volume 2: Folds and fractures. Academic Press Ltd., London, pp Sverdrup, T.L., 1966: Kvartsforekomster, Meraker, Nord-Trøndelag, juni Norges geol. unders. rapport 728, 6s. Wolff, F.C., 1972: Bergrunnsgeologisk kart MERÅKER (1721-I), 1: Norges geologiske undersøkelse. Wolff, F.C., 1973a: Bergrunnsgeologisk kart FÆREN (1722-II), 1: Norges geologiske undersøkelse. Wolff, F.C., 1973b: Meråker og Færen. Beskrivelse til de berggrunnsgeologiske kart (AMS- M 711) 1721 I og 1722 II 1: Norges geol. unders. 295, Wolff, F.C., 1979: Beskrivelse til de berggrunnsgeologiske kart Trondheim og Østersund, 1: Norges geol. unders. 353,

30 VEDLEGG 1. Liste over prøver innsamlet for LA-ICP-MS analyser og gullanalyser. 1

31 Prøveliste for analyser og preparater ANALYSEKONTRAKT: Prosjektnr.: Kvarts i Meråker Prosjektleder: Ihlen, Peter Innlevert av: Raaness, Agnes / Ihlen, Peter Dato: ANALYSE SPESIFISERES I KONTRAKT Løpenr. NGU prøvenr. Prøve-ID UTM-koordinater EUREF89 (WGS 84) Sone+N/S Øst (m) Nord (m) PRØVEBESKRIVELSE: Bergartstype, sediment, jord, vann mm. SPESIFISERING AV OPPDRAG Analyse Gilsåvola 1 32 N Massiv melkekvarts med fyllittslire LA-ICP-MS S Gilsåvola 2 32 N Massiv melkekvarts med brun forv.flate LA-ICP-MS S Grønlifjellet 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Kråkfjellet/Sollia 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Fersvola 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Fersvola 2 32 N Massiv svakt brunlig melkekvarts LA-ICP-MS S Fersvola 3 32 N Muskovitt-plag. Pegmatitt LA-ICP-MS S Fersvola 4 32 N Muskovitt-plag. Pegmatitt LA-ICP-MS S Grønlifjellet 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 3 32 N Massiv melkekvarts med goeth.+ank. druser LA-ICP-MS S Storåsen nedre 4 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 5 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 6 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Slip 2

32 38466 Storåsen nedre 7 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 8 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen øvre 1 32 N Massiv svakt brunlig melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen øvre 2 32 N Massiv melkekvarts med muskovitt belegg LA-ICP-MS S Storåsen øvre 3 32 N Massiv melkekvarts med goeth.+ank. druser LA-ICP-MS S Storåsen øvre 4 32 N Massiv melkekvarts med brunt sprekkebelegg LA-ICP-MS S Storåsen øvre 5 32 N Massiv melkekvarts med goeth.+ank. druser LA-ICP-MS S Storåsen øvre 6 32 N Massiv melkekvarts med goeth.+ank. druser LA-ICP-MS S Storåsen øvre 7 32 N Kvarts med magnetkisårer LA-ICP-MS S Bullvollrya nedre 1 midt 32 N Massiv melkekvarts; svakt brunlige partier LA-ICP-MS S 38477Bullvollrya nedre 2 vestre 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Bullvollrya nedre 3 østre 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Bullvollrya øvre 1 32 N Massiv svakt brunlig melkekvarts LA-ICP-MS S Bullvollrya øvre 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Blankberga 1 32 N Massiv melkekvarts; svakt brunlige partier LA-ICP-MS S Blankberga 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Blankberga 3 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Blankberga 4 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Larsvollen 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Blankberga N Massiv melkekvarts med pyritt og kaolin LA-ICP-MS S Blankberga N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsodden 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsodden 2 32 N Massiv melkekvarts med fyllitt og rust slirer LA-ICP-MS S Storåsodden 3 løsblokk 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Larsvollen 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Hansvollen 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Hansvollen 2 32 N Massiv sukkerkornet kvarts med fyllittslire LA-ICP-MS S Storås øvre 32 N Massiv magnetkis med kvartsfragmenter Acme lab., Au Tpol 47632/38475 Storås øvre 7 32 N Magnetkisårer i kvarts Acme lab., Au Tpol 47633/38484 Blankberget 32 N Silisifisert albittgranitt med pyrittimpregnasjon Acme lab., Au Tpol Blankberget 32 N Pyrittkrystaller Acme lab., Au 47631/38498 Storåsen, nedre 32 N Pyritt-magnetkisårer i kvarts Acme lab., Au Tpol 3

33 VEDLEGG 2 LA-ICP-MS analyser av litium (Li), aluminium (Al), titan (Ti), fosfor (P), bor (B), jern (Fe), germanium (Ge), natrium (Na), kalium (K), kalsium (Ca), rubidium (Rb), strontium (Sr), beryllium (Be) og mangan (Mn) LOKALITET PRØVE Li Al Ti P B Fe Ge Na K Ca Mn Rb Sr Ba NR. ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm Fersvola-Pegmatitt A 7,3 19,0 8,6 <7,2 2,6 <0,8 1,6 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,08 0,06 <0,02 Fersvola-Pegmatitt B 11,2 17,7 7,4 <7,2 2,9 <0,8 2,0 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,15 0,14 0,03 Fersvola-Pegmatitt A 9,1 10,7 6,6 <7,2 3,4 <0,8 2,1 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,14 0,11 <0,02 Fersvola-Pegmatitt B 9,1 9,2 7,0 <7,2 2,5 <0,8 1,8 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,11 0,11 <0,02 Fersvola A <1,5 12,1 1,6 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,09 0,06 <0,02 Fersvola B <1,5 12,1 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Fersvola A <1,5 12,9 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 1,2 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,14 0,12 0,05 Fersvola B <1,5 11,1 1,2 <7,2 <1,4 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, øvre A <1,5 10,0 1,6 <7,2 <1,4 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, øvre B <1,5 8,0 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, øvre A 3,8 10,3 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, øvre B 2,1 11,7 <1,2 <7,2 1,4 <0,8 0,4 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,11 0,03 Bullvollrya, nedre A <1,5 8,4 1,6 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,05 <0,02 Bullvollrya, nedre B <1,5 14,0 2,2 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 0,05 Bullvollrya, nedre A <1,5 15,4 1,3 <7,2 <1,4 <0,8 0,6 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,08 0,03 Bullvollrya, nedre B <1,5 5,2 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 0,6 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, nedre A <1,5 9,6 <1,2 10,1 <1,4 <0,8 0,5 <22,2 11,0 <32,7 <0,4 <0,04 0,09 <0,02 Bullvollrya, nedre B 1,9 18,7 1,5 <7,2 <1,4 <0,8 0,4 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,07 <0,02 Grønlifjellet A <1,5 7,8 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 1,0 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,21 0,14 0,02 Grønlifjellet B <1,5 9,8 1,3 <7,2 2,1 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,06 <0,02 Grønlifjellet A 2,6 9,2 1,7 <7,2 2,4 1,2 1,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,13 0,08 0,36 1

Bergvesenet. BV 141 Dondheim. Apen. Tittel Notat fra befaring av 3 kvartaforekomater i Flora, Selbu. Mikalsen, Trygve

Bergvesenet. BV 141 Dondheim. Apen. Tittel Notat fra befaring av 3 kvartaforekomater i Flora, Selbu. Mikalsen, Trygve Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkivnr Rapporttokalisering Gradering BV 141 Dondheim Apen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Froland kommune Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag:

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.068 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ressursundersøkelser i Snåsaskifers brudd ved Snøskaveltjønn,

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefax 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr. 95.123 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Boring av fjellbrønner, Ingdalshagan/Tangvika vannverk Forfatter:

Detaljer

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt NGU Rapport 2002.026 XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:2002.026 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen

Detaljer

NGU Rapport 2004.020. Gitterbundete sporelementer i kvarts fra pegmatitter, hydrotermale ganger, kvartsitter og granitter i Sør-Norge.

NGU Rapport 2004.020. Gitterbundete sporelementer i kvarts fra pegmatitter, hydrotermale ganger, kvartsitter og granitter i Sør-Norge. NGU Rapport 2004.020 Gitterbundete sporelementer i kvarts fra pegmatitter, hydrotermale ganger, kvartsitter og granitter i Sør-Norge. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 8110311A Strømsheia Næringsutvikling AS G-not-002 Geir Mykletun Fra Kopi Stefan Degelmann Halvor Nes REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID Dato

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

NGU Rapport 2006.062. Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser

NGU Rapport 2006.062. Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser NGU Rapport 2006.062 Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser INNHOLD 1. FORORD / INNLEDNING... 4 2. UNDERSØKTE OMRÅDER... 4 3. PRØVETAKINGSPROSEDYRE OG ANALYSER... 5 4. DE ENKELTE

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

NGU Rapport 91.092. Grunnvann i Luster kommune

NGU Rapport 91.092. Grunnvann i Luster kommune NGU Rapport 91.092 Grunnvann i Luster kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.092 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

NGU Rapport 2009.024. Forekomster av høyren kvarts langs Hardangerfjorden

NGU Rapport 2009.024. Forekomster av høyren kvarts langs Hardangerfjorden NGU Rapport 2009.024 Forekomster av høyren kvarts langs Hardangerfjorden NGU Norges geologiske unders0kelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 904000 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.024 ISSN 0800-3416

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

NGU Rapport 2006.045. Kystnære kvartsressurser i Hordaland

NGU Rapport 2006.045. Kystnære kvartsressurser i Hordaland NGU Rapport 2006.045 Kystnære kvartsressurser i Hordaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.045 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Plassering av fjellbrønner til Bruflat, Etnedal kommune. Forfatter:

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Kommune: Prosjektnr.: 301700

Kommune: Prosjektnr.: 301700 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.045 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: PCB i asfalt i Trondheim Forfatter: Andersson, M.,

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Vurdering av skiferforekomst ved Sætergardstjørna

Detaljer

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune NGU Rapport 2006.079 Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.079 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

RAPPORT. Flere gode soner er påvist, og de kjemiske analyser viser en kvalitet som tilsvarer den som er innenfor de eksisterende bruddområder.

RAPPORT. Flere gode soner er påvist, og de kjemiske analyser viser en kvalitet som tilsvarer den som er innenfor de eksisterende bruddområder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartsittundersøkelser ved Kilsfjorden, Kragerø

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

NGU Rapport 2008.079. Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass

NGU Rapport 2008.079. Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass NGU Rapport 2008.079 Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.079 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Flaktveittræet 20 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen

Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen Kommerfra..arktv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Grunnvann i Ullensvang kommune

Grunnvann i Ullensvang kommune Grunnvann i Ullensvang kommune NGU Rapport 92.121 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steigen kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bjørgegrend 86, 88 og 90 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

NGU Rapport 91.112. Grunnvann i Trondheim kommune

NGU Rapport 91.112. Grunnvann i Trondheim kommune NGU Rapport 91.112 Grunnvann i Trondheim kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.112 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN

Detaljer

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen

Detaljer

NGU Rapport 2008.088 Mofjell-prosjektet: Statusrapport 2008

NGU Rapport 2008.088 Mofjell-prosjektet: Statusrapport 2008 NGU Rapport 2008.088 Mofjell-prosjektet: Statusrapport 2008 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.088 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking - RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til

Detaljer

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien.

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien. Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4688 235695 83/97 Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

NGU Rapport 2010.059. Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden.

NGU Rapport 2010.059. Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden. NGU Rapport 2010.059 Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden. .oiiiiiii.' Norges geologiske undersokelse N G U F Postboks 6315 Sluppen, _~ 7441 Trondheim

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.077 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Skien kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet 4)t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering BV 851 197119FB T& F455 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Stavanger Staal A/S Rånaundersøkelsene 1974 Rapport nr. 1250A GEOLOGISK KARTLEGGING AV RANAMASSIVET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Oppdragsgiver: Rapport nr.: Arbeidets art: Sted: Tidsrom: Saksbehandler:

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

Grunnvann i Ullensaker kommune

Grunnvann i Ullensaker kommune Grunnvann i Ullensaker kommune NGU Rapport 92.081 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18. For de prioriterte stedene er det funnet: Folldal mulig Husum - mulig Dalholen god. BEMERK

RAPPORT 63.2521.18. For de prioriterte stedene er det funnet: Folldal mulig Husum - mulig Dalholen god. BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Folldal kommune Forfatter: Rohr-Torp E.

Detaljer

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vefsn kommune Forfatter: Morland G., Grønlie

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området.

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området. Rapportarkivet 22/5tBergvesenet Postboks 3021 N-7441 Trondhem Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 3236 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

RAPPORT. Naturstein Murestein Amfibolitt. Skifer Gneis Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Naturstein Murestein Amfibolitt. Skifer Gneis Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.053 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppfølgende undersøkelser av muresteinslokaliteter

Detaljer

Geologisk vurdering Oppdrag 20130404G

Geologisk vurdering Oppdrag 20130404G Geologisk vurdering Vurdering av stabilitet / skredfare plass Gnr / bnr 21 / 2, Rapport nr 01. Situasjon Skjærbugen, Snillfjord Geologisk / geoteknisk vurdering / vurdering av stabilitet, skredfare Skjærbugen

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 13V3559 Intern Journal nr Internt anov nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra arkiv Ekstern

Detaljer

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell.

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell. Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell Vidar Moen Disposisjon Grunnlaget for en geokjemisk metode Sporelement i

Detaljer

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971 XInnlegging av nye rapporter ved: Arve Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5055 Bergvesenet Rapportarkivet Kommer fra

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Einar Alsaker (Naustdal 23. Februar 2016) Mineralutvinning

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arldv nr Rapport lokalisenng Gradering I3V 3.557 Trondheim Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer