NGU Rapport Rekognoserende undersøkelser av potensielle forekomster av høy-ren kvarts i Meråker kommune, Nord-Trøndelag

Transkript

1 NGU Rapport Rekognoserende undersøkelser av potensielle forekomster av høy-ren kvarts i Meråker kommune, Nord-Trøndelag

2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks RAPPORT Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Rekognoserende undersøkelser av potensielle forekomster av høy-ren kvarts i Meråker kommune, Nord- Trøndelag. Forfatter: Peter M. Ihlen, Agnes M. Raaness og Axel Müller Fylke: Nord-Trøndelag Kartblad (M=1: ) Trondheim, Østersund Forekomstens navn og koordinater: se Vedlegg 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag fylkeskommune/ngu Kommune: Meråker, (Verdal) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Feren, Meråker Sidetall: 78 Pris: 296,- Kartbilag: Prosjektnr.: Ansvarlig: Are Korneliussen, lagleder Sammendrag: Rapporten beskriver resultatene av feltundersøkelser som er utført på kjente kvartsforekomster i Meråker kommune. Bergrunnen i Meråker kommune er kjennetegnet ved opptreden av mange hydrotermale og strukturbundne ganger og linser av massiv melkekvarts. I mange områder som på Storåsen og Grønlifjell er tettheten av gangene meget stor. Men gangene og linsene som så langt er befart har generelt små dimensjoner. De er sjelden mer enn 5 m brede og 20 m lange og har dermed lavt tonnasjepotensial. Blankberget og Nedre Storåsen forekomster er de eneste som overstiger disse dimensjoner. Blankberget omfatter en breksjesone på nordsiden av Feren med en m bred sentral sone av massiv melkekvarts. Denne kan følges 90 m langs strøket. Dessuten er det funnet blotninger av kvartsbreksje ca. 300 m videre i strøkforlengelsen. Denne forekomsten er den mest lovende ut fra et tonnasjemessig synspunkt. Nedre Storåsen forekomst omfatter en foldet linse av massiv melkekvarts som har en total lengde på ca. 70 m og bredde på rundt 5 m. Linsen er trolig for liten til å ha noe driftspotensial. Det eneste som kan bli mulig er at den og eventuelt andre linser i Storåsen-området kan representere tilleggsreserver om det ble drift på andre forekomster i Feren-området. Resultater av kjemiske analyser (LA-ICP-MS) av gitterbundne sporelementer i kvarts som er innsamlet fra de befarte forekomstene, viser at alle forekomstene består av høy-ren kvarts. Kvartsen inneholder med få unntak (Storåsen) <10 ppm Ti og <25 ppm Al som er øvre grense for det som kan betegnes høyren kvarts. Medianverdier for de enkelte forekomstene er alle under 30 ppm Li+Al+Ti+P+B+Fe, dvs. de representerer forekomster av høy-ren kvarts. Åre nettverk og breksjer av svovelkis, magnetkis og/eller kobberkis er analysert for gull og andre tungmetaller. De 4 analyserte sulfidprøvene ga et maksimum på 19,7 ppb Au og sulfidene har derfor ingen interesse som biprodukt ved eventuell drift. Videre undersøkelser av Blankberget kvartsbreksje anbefales, samt potensielle forekomster i Storåsen området. Dessuten bør det utføres helikopterbefaringer av områdene over tregrensen i kommunen og spesielt områdene som dekkes av Fundsjøgruppen. Emneord: Industrimineraler Kvarts Forekomstgeologi Kjemiske analyser LA-ICP-MS Malmanalyser Fagrapport

3 INNHOLD 1. INNLEDNING BAKGRUNN GEOLOGISKE HOVEDTREKK KVARTSFOREKOMSTENE KVARTSKVALITET LA-ICP-MS analyser av sporelementer i kvarts Analyseresultater KONKLUSJONER ANBEFALINGER REFERANSELISTE FIGURER Figur 1. Kart som viser beliggenheten av kjente kvartsforekomster i Meråker og Verdal kommuner. Stiplet linje angir kommunegrensen. Rosa trekanter angir befarte forekomster. Blå trekanter ble ikke befart. Svart rektangel angir kartområdet i Figur 2. Figur 2. Beliggenheten av befarte kvartsforekomster i området rundt Feren. Tverrvola i Verdal ble ikke befart. Figur 3. Geologisk kart over Meråker kommune med omgivelser som viser de tektono-stratigrafiske hovedenhetene (grupper) og hovedtypene av bergarter som de er bygget opp av. Enhetene i øst ligger strukturelt i bunnen av lagpakken (invertert). Befarte kvartsforekomster er angitt med grønne trekanter, ikke befarte med blå. Forekomstnavn er gitt i Figur 1 og 2. Figur 4. Geologisk kart over Øvre Storåsen kvartsforekomst. Figur 5. Foliasjonskonkordante kvartslinser langs foliasjonen i grå fyllitter på Storåsodden. Figur 6. Diskordant flatliggende kvartslinse (1 m x 20 m) som skjærer foliasjonen i migmatittiske gneiser på Fersvola. Figur 7. To foliasjonskonkordante kvartslinser som er bundet sammen med en diskordant gang i fyllittene på Storåsodden. Figur 8. Prinsippskisse av ptygmatisk foldet gang på tvers av foliasjonen. Figur 9. Diskordant og ptygmatisk foldet kvartslinse i fyllitter på Gilsåvola. Figur 10. Blotningskart med tolket forløp av den foldete kvartslinsen i Nedre Storås forekomst som danner en NV-stupende synformstruktur. Figur 11. Tverrsnitt gjennom den ptygmatisk foldete kvartskroppen på Nedre Storåsen. Figur 12. Ptygmatisk foldet kvartslinse med utvikling av skjærsoner og akseplankløv. Figur 13. Brune aggregater av forvitrete Fe-karbonater (sideritt?) i masse av melkekvarts i Nedre Storåsen brudd. Figur 14. Store svovelkiskrystaller (10-20 cm) i massiv melkekvarts i hengen av kvartskjernen på neset av Blankberget. Figur. 15. Rustbelagt kvartsgang på kanten av bruddet på Øvre Storåsen.

4 Figur 16. Foto tatt fra helikopter av hvite diskordante og konkordante kvartsganger og linser i metasedimentære bergarter (Sulåmogruppen) i sørhellinga av Blåberga. Figur 17. Foto tatt fra helikopter av kvartslinse i sørhellinga av Grønlifjell. Figur 18. Foto tatt mot nord av neset med Blankberget forekomst. Figur 19. Grense mellom massiv sentral kvartskjerne (hammerskaft) og liggsone av rusten silisifisert og pyrittisert albitt-granitt. Grensen faller 35º SØ. Figur 20. Massiv melkekvarts i foldombøyningen av kvartslinsen i sørveggen av Nedre Storåsen brudd. Figur 21. Prinsippskisse av forurensninger i atomgitteret til kvarts. Figur 22. Forurensende mineralinneslutninger i kvarts her eksemplifisert ved nettverk av hårtynne rutilnåler som det er umulig å fjerne ved prosessering. Figur 23. Forurensende væskeinneslutninger i kvarts. Figur 24. Stolpediagram som illustrer innholdet i Tabell 3 for kvartsforekomster i Meråker. Figur 25. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Gulagruppen plottet i Al-Ti diagram. Figur 26. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Fundsjøgruppen plottet i Al-Ti diagram. Figur 27. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Sulåmo- og Slågån-gruppen (Gilsåvola) plottet i Al-Ti diagram. Figur 28. Medianverdier for kvartsforekomstene i Meråker plottet i Al-Ti diagram. TABELLER Tabell 1. Antatte maksimale dimensjoner i meter for kvartslinser i kjente forekomster. Tabell 2: Deteksjonsgrenser (LOD) av elementer basert på angitte isotoper i ppm (gram per tonn) basert på 10 målinger av Qz-Tu syntetisk kvarts i henhold til prosedyrer beskrevet av Flem et al., (2001). Tabell 3. Tabellarisk oversikt over medianverdier for gitterbundne sporelementer og total-innhold i kvarts fra de enkelte kvartsforekomstene fordelt på geologiske hovedenheter. VEDLEGG Vedlegg 1. Liste over prøver innsamlet for LA-ICP-MS analyser og gullanalyser. Vedlegg 2. LA-ICP-MS analyseverdier for gitterbundne sporelementer i kvarts. Vedlegg 3. ICP-MS og fire assay analyseverdier for henholdsvis syreløslig Au+35 elementer og Au+Pt+Pd av sulfidprøver Vedlegg 4. Utskrifter av innlagte data for befarte forekomster i NGU Industrimineraldatabase.

5 1. INNLEDNING Etter initiativ fra fylkesgeolog Ole Sivert Hembre ble det opprettet et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) for å se nærmere på mulighetene for utnyttelse av kvartsforekomster i Meråker kommune til fremstilling av høy-rene kvartskonsentrater. Verdensproduksjonen av slike konsentrater er relativt lav så derfor kan til og med små forekomster på tonn ha betydning som råstoffkilde og danne basis for prosesseringsanlegg. Derfor ble det vedtatt å foreta en mindre rekognoserende undersøkelse av de kjente kvartsforekomstene i kommunen for å fastlå om noen av de hadde tilstrekkelig størrelse og innhold av høy-ren kvarts som kunne danne grunnlag for fremtidig utnyttelse og virksomhet i kommunen. Undersøkelsene ble utført tidsrommet av forskerne Agnes M. Raaness og Peter M. Ihlen ved NGU. Fylkesgeologen deltok selv i befaringene i 2 dager, hvor det bl.a. ble brukt helikopter av kostnadseffektive årsaker ved befaring av høyt- og fjerntliggende forekomster. AS Meråker Brug som er den største grunneieren i kommunen, ga verdifull informasjon om forekomstene og området som skulle befares og stilte dessuten vederlagsfritt båt med påhengsmotor til disposisjon for undersøkelsene av forekomstene nær bredden av Feren. Formålet med undersøkelsene var å fastslå om noen av de kjente forekomstene hadde tilstrekkelige dimensjoner og kvartskvalitet til at de alene eller samlet kunne representere en potensiell råstoffkilde. 12 forekomster som angitt i Figur 1 og 2, ble befart og totalt 36 prøver av kvarts ble innsamlet for kjemiske analyser ved NGU. Prøvebeskrivelser er gitt i Vedlegg 1. Figur 1. Kart som viser beliggenheten av kjente kvartsforekomster i Meråker og Verdal kommuner. Stiplete linjer angir kommunegrenser. Rosa trekanter: Befarte forekomster; Blå trekanter: Ikke befart. Svart rektangel angir kartområdet i Figur 2. 5

6 Figur 2. Beliggenheten av befarte kvartsforekomster i området rundt Feren. Tverrvola i Verdal ble ikke befart. 2. BAKGRUNN I Meråker kommune er det tidligere kjent 10 forskjellige forekomster av massiv gangkvarts. 9 av disse ligger rundt Feren, noen nær vannet og andre høyere opp i omkringliggende fjell (Figur 2). I tillegg finnes det to kvartsforekomster like nord for Feren i Verdal kommune. De fleste av disse er avmerket på det berggrunnsgeologiske kartbladet Færen (Wolff, 1973a) og har lenge vært kjent blant ansatte på Meråker Brug og Meråker Smelteverk/Elkem Meråker. Sistnevnte selskaper har undersøkt noen av dem for eventuell bryting av stykk-kvarts til silisiummetall (Si-metall) produksjon på Kopperå. Til tross for dette finnes det lite informasjon om forekomstene når det gjelder dimensjoner og kjemisk kvalitet av kvartsen i dem. De eneste offentlig tilgjengelige opplysningene som finnes, er i en rapport av Sverdrup (1966) og i beskrivelser gitt i NGU industrimineraldatabase fra H. Gautneb sine befaringer i Forekomstene opptrer i områder hvor berggrunnen er dekket av myr og løsmasser, og gangene stikker derfor bare stedvis opp som avlange hvite rygger, spesielt i områdene under tregrensen. Det er derfor vanskelig å danne seg et bilde av gangenes sanne lengde og bredde som er meget viktig i sammenheng med estimering av forekomstenes tonnasjer av brytbar kvarts. Kjemiske analyser finnes av kvartsen fra (Nedre) Storåsen (Sverdrup, 1966) viser at den er meget ren og dermed egnet som Si-metall råstoff. Meråker Smelteverk gjennomførte derfor en mindre forsøksdrift på forekomsten på 1960-tallet for produksjon av stykk-kvarts (3-20 cm) til smelteverket, men denne typen av kvartsforekomster med bredde på mellom 5-10 m er vanligvis for små og vanskelige å bryte til å kunne dekke smelteverkets langvarige og store behov for kvartsråstoff. 6

7 Massive ganger av kvarts med tonnasjer på tonn kan ha et potensial som råstoffkilde for produksjon av høy-rene eller såkalte super-rene kvarts-konsentrater (kvartssand) bestående av mindre enn 1 mm store kvartskorn. Slike tonnasjer tilsvarer en 10 m bred og 400 m lang gang ned til 25 m dyp. Ganger som er 5-10 m brede, vil i de fleste tilfellene kreve underjordsdrift noe som medfører ekstra brytningskostnader. Over nevnte tonnasjetall vil rekke til års drift under rådende etterspørsel og markedsforhold for høy-rene konsentrater. Men det forventes sterkt økning i etterspørselen de nærmeste årene, dels grunnet stadig nye anvendelsesområder for høy-ren kvarts. Hovedårsaken til denne prognosen ligger i økende produksjon av elektronisk- og solcelle-kvalitet Si-metall til halvledere i bl.a. solceller og datamaskiner, hvor super-ren kvarts inngår i produksjonskjeden. Dette gjelder også i produksjonen av syntetiske kvartskrystaller for tynne silisiumsskiver (Si-wafere) i klokker, tidsbrytere, frekvensmålere og navigasjonsinstrumenter. Super-ren kvarts har en utvidelseskoeffisient som ligger nær null, noe som utnyttes i spesialglass som skal tåle store temperatursvingninger, blant annet i halogenpærer og lysrør i høytemperatur lamper. Produksjonen av super-ren kvarts er derfor rettet mot høyteknologiske anvendelser. Kvarts er i likhet med mange andre industrimineraler relativt lavt priset og verdiskapningen ligger i videreforedlingskjeden. Pris for grovknust stykk-kvarts til Si-metall produksjon ligger rundt 150 kroner tonnet, mens superrene konsentrater selges for kr tonnet, avhengig av kjemisk renhet. Den kjemiske renheten er basert på den totale mengden av forurensninger, som bør være lavest mulig (se nærmere omtale i kap. 5). Denne bestemmes indirekte ved kjemiske analyser. Slike analyser utføres nå rutinemessige ved NGU, som har utviklet en spesiell massespektrometrisk laseranalysemetode for bestemmelse av sporelementinnholdet i kvarts. Den samlete mengden av slike forurensende sporelementer i de enkelte kvartskorn er generelt mindre enn ca. 50 ppm når den betegnes høy-ren eller i 1 million gram kvarts må den samlete mengden av forurensende grunnstoffer som litium (Li), aluminium (Al), fosfor (P), titan (Ti), jern (Fe), bor (B), natrium (Na), kalium (K) og kalsium (Ca), utgjøre til sammen mindre enn 50 gram. 3. GEOLOGISKE HOVEDTREKK Bergartene i Meråker-området inngår i en utviklingshistorie som strekker seg fra Sen- Prekambrium-Kambrium til tidlig Silur. De representerer hovedsakelig overflatebergarter av vulkansk og sedimentær opprinnelse som har gjennomgått metamorf omvandling i forbindelse med den kaledonske fjellkjededannelsen (skandiske fase) i tidlig Silur (~420 Ma) da den baltiske plate kolliderte med den nordamerikanske. De er tektonostratigrafisk inndelt i flere grupper (Figur 3) som fra øst mot vest og oppover i sekvensen omfatter Slågån-gruppen, Kjølhauggruppen, Sulåmo-gruppen, Fundsjøgruppen og Sonvass- eller Gula-gruppen (Wolff, 1972; 1973a, b). Bergartene har økende dannelsesalder oppover i sekvensen, som er antatt å ha blitt invertert i forbindelse med dannelsen av Trondheim-dekkekompleks som de er en del av (Wolff, 1979). Metamorfosegraden øker fra grønnskifer-facies i øst til amfibolitt-facies i den strukturelt øvre delen av Fundsjøgruppen og i Gula-gruppen. Sistnevnte gruppe domineres av biotittrike åregneiser (migmatitter) som er karakterisert ved opptreden av mange store foliasjons-konkordante muskovitt-plagioklas-pegmatitter. Mengden av kvarts i disse pegmatittene er liten (5-15 %) og kvartsen er ofte relativt finkornet og intimt sammenvokst med feltspat. En av pegmatittkroppene ved Fersvola er prøvetatt for analyser (kap. 5.2). 7

8 Figur 3. Geologisk kart over Meråker kommune med omgivelser som viser de tektonostratigrafiske hovedenhetene (grupper) og hovedtypene av bergarter som de er bygget opp av. Enhetene i øst ligger strukturelt i bunnen av lagpakken (invertert). Befarte kvartsforekomster er angitt med grønne trekanter, ikke befarte med blå. Forekomstnavn er gitt i Figur 1 og 2. 8

9 Fundsjøgruppens bergarter, som er avsatt i Tidlig Ordovicium, omfatter en blandet sekvens av deformerte grønnsteiner og felsiske vulkanitter gjennomsatt av sub-vulkanske intrusjoner (gabbro, dioritt, albittgranitt). De resterende gruppene mot øst, som er avsatt i sen-ordovicisk til tidlig-silurisk tid,omfatter en blandet sekvens av sandsteiner, konglomerater, gråvakker og leirskifre som nå er omvandlet til forskjellige typer kvartsitter, gneiser, glimmerskifre og fyllitter. Alle gruppene består av bergarter som fører ganger og linser av massiv kvarts. Disse er orientert både på tvers av og langsetter bergartens skifrighet og/eller foliasjonsplan. Kvartsmassen i disse er dannet på 5-12 km dyp i jordskorpen hvor varmt saltholdig vann (hydrotermal) med oppløst silisiumoksid har strømmet langs tilgjengelige sprekker hvor kvarts suksessivt er utfelt på sprekkeveggene etter som de har åpnet seg ("crack-seal" prosess). Figur 4. Geologisk kart over Øvre Storåsen kvartsforekomst. Den består av et system av parallelle og dels kis-førende kvartslinser (foliasjons-konkordante). 9

10 Kvartsgangene er derfor nært knyttet til dannelsen av sprekker og andre typer av permeable tektoniske strukturer hvor vann har strømmet. Disse strukturene omfatter både reaktiviserte pre-eksisterende strukturer og nydannete strukturer som ble utviklet kontinuerlig under sammenpresningen av bergartene under den skandiske kollisjonsfase og etterfølgende ekstensjon i tidlig Devon (~400 Ma). Mange av kvartsgangene og linsene som er dannet på et tidlig stadium kan derfor ofte vise utvikling av deformasjonsstrukturer slik som folder, skjærplan og breksjestrukturer. 4. KVARTSFOREKOMSTENE Detaljerte geologiske data og beskrivelser av de enkelte kvartsforekomstene med figurer er gitt i Vedlegg 4 som representerer utskrifter av forekomstene i NGUs Industrimineraldatabase. Under vil bare de viktigste resultatene av befaringene bli gitt. Alle forekomstene som er befart, representerer, med unntak av pegmatittgangene i Gulagruppen, hydrotermale avsetninger av massiv kvarts langs tektoniske strukturer. Kvartsgangene og -linsene kan være orientert parallelt med foliasjonen i sidesteinen slik som på Øvre Storåsen (Figur 4, konkordante ganger) og Storåsodden (Figur 5) eller skjære foliasjonen slik som på Fersvola (Figur 6, diskordant gang). Noen ganger representere en kombinasjon av disse to typene som på Storåsodden (Figur 7) eller de diskordante gangene kan være deformert med dannelse av ptygmatisk folder (Figur 8). Slike finnes på Gilsåvola (Figur 9) og Nedre Storåsen (Figur 10 og 11). Noen av de deformerte og foldete gangene viser også utvikling av flere sett med planarstrukturer internt i kvartsmassen (Figur 12). Langs gangkontakten er kvartsen ofte sammenvokste med korn og aggregater av rustbrun Fe-rik karbonat, ofte ankeritt og sideritt (Figur 13). Flere av gangene innholder også spredte store krystaller av svovelkis (Figur 14; Blankberget) eller fører i partier langs gangkontakten 1-10 cm tykke årer av massiv magnetkis og/eller svovelkis (Øvre og Nedre Storåsen, Figur 4 og 10). Figur 5. Foliasjonskonkordante kvartslinser langs foliasjonen i grå fyllitter på Storåsodden. 10

11 Figur 6. Diskordant flatliggende kvartslinse (1 m x 20 m) som skjærer foliasjonen i migmatittiske gneiser på Fersvola. Figur 7. To foliasjonskonkordante kvartslinser som er bundet sammen med en diskordant gang i fyllittene på Storåsodden. Kvartslinsene i fyllittene viser ofte komplekse former. 11

12 Figur 8. Prinsippskisse av ptygmatisk foldet gang på tvers av foliasjonen (Ramsay og Huber, 1987). Gangen var orientert parallelt med største hoved-spenning (gule piler) da kompresjonen startet. Den er lagt inn med samme orientering som linsen i Nedre Storåsen (Figur 10). Figur 9. Foliasjonsdiskordant kvartslinse i fyllittene på Gilsåvola (øvre høyre hjørne) som ofte viser utvikling av ptygmatiske foldestrukturer (uthevet med rød stiplet linje i hovedbildet hvor hammeren ligger langs foliasjonen). 12

13 Figur 10. Blotningskart med tolket forløp av den foldete kvartslinsen i Nedre Storås forekomst som danner en NV-stupende synformstruktur. Tverrsnitt gjennom synk og langs midten av den sentrale VNV-orienterte kvarts-apofysen er vist i Figur

14 Figur 11. Skjematisk tverrsnitt gjennom den ptygmatisk foldete kvartskroppen på Nedre Storåsen. Tverrsnitt gjennom synk og langs midten av den sentrale VNV-orienterte kvarts-apofyse. Antatt foldeakse stuper relativt flatt mot N. Figur 12. Ptygmatisk foldet kvartslinse med utvikling av skjærsoner og akseplankløv. Linse på stranden ved Storåsodden. Høyre bilde: Skjærsone parallelt fyllittens foliasjon og gangkontakten til høyre for hammeren er utviklet omtrent samtidig med dannelsen av aksekløven til venstre. 14

15 Figur 13. Brune aggregater av forvitrete Fe-karbonater (sideritt?) i masse av melkekvarts i Nedre Storåsen brudd. Figur 14. Store svovelkiskrystaller (10-20 cm) i massiv melkekvarts i hengen av kvartskjernen på neset av Blankberget. 15

16 Figur. 15. Rustbelagt kvartsgang på kanten av bruddet på Øvre Storåsen. Dette at kvartsen inneholder Fe-rike mineraler (karbonater + sulfider) medfører mange steder at jernet i disse har blitt løst opp av regnvann og humussyrer for senere å bli utfelt som rustbelegg på makro- og mikrosprekker. Dette gjør at den hvite melkekvartsen ofte får rustbrune belegg på overflaten og nedover til 10 cm dyp (Figur 15). Slike rustbrune soner må unngås ved prøvetaking da de gir et falskt bilde av forekomstens kvartskvalitet, dvs. for høyt innhold av jern og ledsagende sporelementer. Melkekvartsens hvithet gjør at den skiller seg sterkt ut fra sine omgivelser. Kvartslinsene kan derfor ses på lang avstand, slik som fra helikopter (Figur 16 og 17). Fjellområdet nordover fra Kopperå mellom Funnsjø - Feren og riksgrensen ble derfor befart med helikopter. I fjellene øst for Sulåmo og nordover fra Blåberga til kommunegrensen ble det observert mange kvartslinser (Figur 16), men ingen av dem hadde dimensjoner som visuelt kunne bedømmes å ha noen stor interesse. De fleste ble anslått til å ha dimensjoner som bare sjeldent oversteg 5 m bredde og meter lengde. Kvartsganger opptrer også i forbindelse med blyforekomstene på fjellplatået (ca m.o.h) sør for Storkluken (Figur 1 og 3), men ingen av disse har interessante dimensjoner i henhold til opplysninger fra Norsk Hydros befaringer av forekomstene (Petersen, 1981). Kvartslinsene i Meråker området kan opptre alene eller noen få sammen slik som ved Fersvola, Larsvollen, Bullvollrya og Kråkfjellet eller de kan opptre som en samling av linser som på Storåsen. På Grønlifjell, øst for Sulåmo (Figur 16) og i Stordalen rundt og nordover fra Gilsåvola (Rotvold) er tettheten av linsene relativt stor, samtidig med at de generelt har små dimensjoner. 16

17 Figur 16. Foto tatt fra helikopter av hvite diskordante og konkordante kvartsganger og linser i metasedimentære bergarter (Sulåmo-gruppen) i sørhellinga av Blåberga. Vekslende sekvens av grå fyllitter, leirskifre og gråvakker, ca 5 km SØ for Sulåmo. Gangene er anslått til å ha en maksimal bredde og lengde på henholdsvis 5 m og 70 m. Figur 17. Foto tatt fra helikopter av kvartslinse i sørhellinga av Grønlifjellet. Linsen opptrer i Fundsjøgruppens metavulkanitter og er ca. 5 m x 20 m i utstrekning. 17

18 Tettheten og størrelsen på linsene er viktig ved en eventuell utnyttelse av flere samtidig. Men de største linsene uansett tetthet overstiger sjelden 5 m bredde og noen titalls meter lengde. Noen av de tidligere registrerte forekomstene omfatter ganger på bare noen dm bredde og et par meter lengde og kan knapt kalles en forekomst slik som de på Gilsåvola (Figur 9; Rotvold i Sverdrup, 1966). Ut fra dimensjonene som er gitt i Tabell 1 er de fleste forekomstene for små til å ha noen økonomisk interesse. Kvartsforekomstene på Blankberget og på Nedre Storåsen er de eneste som synes å ha interessante dimensjoner. Spesielt Blankberget forekomst som er godt blottet på et nes på nordsiden av Feren, har potensielle dimensjoner. Den omfatter en m bred massiv kvartssone omgitt av 10 m brede randsoner av kvartsårete og omvandlete albittgranitter (Figur 18). Kvartsbreksjen faller mot øst (Figur 19) og kan følges 90 m langs strøket på neset. Men påvisning av en kvartsbreksje 300 m videre i strøkforlengelsen gir håp om stor utstrekning. Terrenget er sterkt overdekket så noen sikre mål på strøklengde og bredde fås ikke før eventuelt røskningsarbeider og/eller boringer har blitt gjennomført. Tabell 1. Antatte maksimale dimensjoner i meter for kvartslinser i kjente forekomster. NR. FOREKOMST ANTALL GANG MAKS. MAKS. GANGER ORIENTERING LENGDE TYKKELSE NT0010 Hansvollen 1 Konkordant 16 2 NT0011 Larsvollen 1 Konkordant 20? 3,5 NT0012 Blankberget 1 Diskordant >>90 15,0 NT0013 Guddingsvika 1 Diskordant 5? 1,0 NT0016 Fersvola 1 Diskordant 15 1,0 NT0080 Øvre Storåsen 3 Konkordant 15 5,0 NT0100 Gilsåvola >10 Diskord./konkord. 5 0,3 NT0101 Nedre Storåsen 2 Diskordant 70 11,0 NT0102 Storåsodden 3 Diskord./konkord. 15 6,0 NT0103 Kråkfjellet 2 Diskord./konkord. 5 0,5 NT0104 Grønlifjellet >5 Diskord./konkord. 40 5,0 NT0105 Bullvollrya 2 Konkordant 35 6,5 På Nedre Storåsen opptrer i meget sterkt overdekket terreng en isoklinalt foldet kvartsgang med litt sulfider langs kontakten (Figur 10 og 11). Grunnet den dårlige blotningsgraden er det vanskelig å danne seg et klart bilde av de strukturelle forhold. Linsen danner enten en antiform med akse stupende mot sør eller en N-stupende synform, begge med vestfallende akseplan. Sistnevnte alternativ er skjematisk vist i Figur 11 som anses å være mest sannsynlig ut fra opptreden av fyllittflak på toppen av gangen i ombøyningssonen. Gangen har en samlet lengde på ca. 70 m og varierer i mektighet mellom 3 m og 6 m på flankene og er opptil 12 m bred i foldeombøyningen (Figur 20). Tidligere undersøkelser har antatt at gangsonen har omtrent N-S strøk siden dette er strøket for gangen i bruddet (Sverdrup, 1966). Røskningsarbeider har blitt foretatt med dette som utgangspunkt nord for bruddet hvor det bare ble funnet fyllittblokker i den gjenfylte røsken. Mest sannsynlig er det at gangen opprinnelig hadde ØSØ-VNV strøk på tvers av fyllittens skifrighetsplan. Da fyllitten ble sammenpresset i omtrent samme retning fikk gangen en sikksakk-lignende eller ptygmatisk form. Prinsippet for dette er vist i Figur 8. Dette betyr at en eventuell leting etter gangens 18

19 fortsettelse bør skje mot øst og vest og ikke mot nord og sør hvor løse blokker av massiv melkekvarts tidligere har blitt brukt til å underbygge den påståtte NNØ-SSV-lige strøkretningen. Løse blokker av massiv hydrotermal melkekvarts finnes flere steder i Storåsenområdet (Figur 12) og navn som Kvartsbergan på økonomisk kartverk vitner om at kvartsganger har stor utbredelse under områdets dekke av løsmasser. Figur 18. Foto tatt mot nord av neset med Blankberget forekomst. Grensene mellom de forskjellige sonene er angitt med stiplet strek. Breksjen faller 35ºmot øst. Figur 19. Grense mellom massiv sentral kvartskjerne (hammerskaft) og liggsone av rusten silisifisert og pyrittisert albitt-granitt. Grensen faller 35º SØ. 19

20 Figur 20. Massiv melkekvarts i foldombøyningen av kvartslinsen i sørveggen av Nedre Storåsen brudd. Figur 21. Prinsippskisse av forurensninger i atomgitteret til kvarts. Mekanismene for substitusjon av silisium (Si) med andre grunnstoffer er vist. Mengden av gitterbundne sporelementer analyseres med LA-ICP-MS. 20

21 5. KVARTSKVALITET Kvaliteten av kvarts bestemmes ved kjemiske analyser av kvartskonsentrater hvor den totale mengden av forurensninger måles. Forurensingene omfatter 1) grunnstoffer som erstatter silisiumatomene i krystallgitteret til kvarts (Fig. 21), 2) grunnstoffer knyttet til andre mineraler som er sammenvokst med kvartsen (f.eks. rutil, karbonater og sulfider, Figur 22) og 3) grunnstoffer anriket i væskeinneslutninger (Figur 23). Siden prosessen med å fremstille rene konsentrater for analyser er både krevende og langvarig, har NGU valgt en annen indirekte metode som er bedre egnet for raskt å påvise potensielle forekomster av høy-ren kvarts ved regional prospektering. Metoden omfatter laserablasjonsanalyser (LA-ICP-MS) på tykke polerte tynnslip av innsamlete kvartsprøver hvor bare mengden av gitterbundne grunnstoffer måles. Dette betyr at mengden av de andre typene av forurensninger må estimeres, siden det er totalmengden av forurensninger som brukes for å klassifisere kvartskonsentratets renhetsgrad eller kjemiske kvalitet. Den kjemiske kvaliteten av kvartsen bestemt ved LA-ICP-MS analyser, vil dermed representere det absolutt laveste innholdet av forurensninger det er mulig å oppnå for et kvartskonsentrat. Det finnes ingen entydig metode for klassifisering av kvartsens renhetsgrad. I henhold til Harben (2002) settes øvre grense for det totale innhold av forurensninger i høy-rene kvartskonsentrater til 50 ppm sporelementer som hovedsakelig omfatter Al, Ti, Li, P, Ge, B, Fe, Na, K og Ca. Dette betyr at totalmengden av gitterbundne sporelementer gitt ved LA-ICP- MS analyser ikke bør overstige ca. 40 ppm for å ta hensyn til mengden av Al, Fe, Na, K og Ca i mikrokorn av andre mineraler og i væskeinneslutninger som unngås ved LA-ICP-MS analyser. I denne sammenheng kan de to mest vanlige gitterbundne elementene Al og Ti anvendes i å skille mellom høy-ren og middels ren kvarts ved å sette de øvre grenser for høyren kvarts til 25 ppm Al og 10 ppm Ti eller totalt 35 ppm Al+Ti (Müller et al., 2005). Eksempler på en slik diskriminering er vist i Al-Ti spredningsdiagrammene i Figurene Hva som betegnes høy-ren kvarts i industriell sammenheng beror også i noen grad på hva den skal anvendes til. Kvarts til bruk i fremstilling av solar-kvalitet silisium metall (Si-wafere) for anvendelse i solceller krever kvarts med mindre enn 1 ppm B og 1 ppm P. Innholdet av de andre elementene er her mindre kritisk. Isolerende fyllmasse for elektroniske kretser i minnebrikker (mikrochips) krever generelt kvarts med mindre enn 30 ppm forurensende sporelementer (Birkeland, 2006). 5.1 LA-ICP-MS analyser av sporelementer i kvarts Mengden av gitterbundne grunnstoffer er bestemt med en spesiell laserablasjons-metode (LA- HR-ICP-MS; Laser Ablation-High Resolution-Inductively Coupled Plasma-Mass Spectrometer) som er utviklet for kvarts ved NGU (Flem et al., 2002). ICP-MS-instrumentet NGU anvender i sine analyser er et dobbelt-fokuserende sektorfeltmassespektrometer av typen Finnigan MAT, model-element. Analysemassen samles med en Finnigan MAT UV-laserprobe som operer på 266 nm med pulslengden på 3 ns (Qswitched), skuddfrekvens på 20/s og pulsenergi på mj. Analysene utføres på 0,5 mm tykke polerte tynnslip. Metoden er karakterisert ved at hver enkelt analyse omfatter kvarts samlet i et raster av ablasjonspunkter (i alt 20), hver på 30 µm som dekker et område på ca. 180 x 250 µm. Analysene gir konsentrasjonene av 17 grunnstoffer (Al, B, Ba, Be, Ca, Fe, Ge, K, Li, Mn, Na, P, Pb, Rb, Sr, Ti og U) som hovedsakelig utgjør gitterbundne forurensninger i kvartsens krystallgitter. Av disse elementene er det bare Li, Al, P, Ti, Fe, B, Ge Na, K og Ca 21

22 P P P P P P P P som normalt opptrer i konsentrasjoner over1 ppm og dermed har praktisk interesse. Deteksjonsgrensene for disse elementene er gitt i Tabell 2 med basis i glass standarder. Tabell 2: Deteksjonsgrenser (LOD) av elementer basert på angitte isotoper i ppm (gram per tonn) og 10 målinger av Qz-Tu syntetisk kvarts i henhold til prosedyrer beskrevet av Flem et al. (2002). Isotop LOD (ppm) 7 PLi 11 PB 23 PNa 27 PAl 31 P 39 PK 44 Ca P47 PTi 1,5 1,4 22,2 2,9 7,2 12,1 32,7 1,2 0,8 0,3 56 PFe 74 PGe Figur 22. Forurensende mineralinneslutninger i kvarts her eksemplifisert ved nettverk av hårtynne rutilnåler som det er umulig å fjerne ved prosessering. 22

23 Figur 23. Forurensende væskeinneslutninger i kvarts. Sentrale kolonne viser 20 μm store væskeinnelutninger med mørke libeller av vanndamp i saltvann (Na-K-Ca-Cl). De opptrer som perler på en snor langs helete sprekker i kvartsen som blir melkefarget ved store konsentrasjoner (svarte prikker i venstre kolonne) og glassaktig med hvite striper langs "væskeinneslutningstog" (skyete belter i høyre kolonne). Laserstrålen settes ved analysene i transparente partier (rød sirkel) uten væskeinneslutninger og sprekkefyllinger av andre mineraler. 5.2 Analyseresultater Analyseverdiene for gitterbundne sporelementer er gitt i Vedlegg 2. Siden frekvensfordelingen av de enkelte sporelementene i kvarts ofte er skjev og avviker fra en vanlig normalfordeling, brukes medianverdier som et mål for gjennomsnittssammensetningen av de analyserte kvartsprøvene fra hver av de befarte forekomstene. Dette betyr i motsetning til et aritmetrisk gjennomsnitt at ekstremt høye og lave analyseverdier får mindre betydning. I beregningene settes analyseverdier under deteksjonsgrensene til 75 % av disse. Medianverdier for de enkelte elementene fordelt på forekomst er gitt i Tabell 3. Analysene viser at det er hovedsakelig elementene Al, Ti, Ge og til dels Li som gir målbare konsentrasjoner over 1 ppm. P, B, Fe, Na, K, Ca og Mn gir få verdier over deteksjonsgrensene, mens Rb, Sr, og Ba vanligvis opptrer i mengder på noen hundredels ppm og er derfor uten praktisk betydning. Det lave analyseverdiene for Fe vitner om at analysene ikke har blitt påvirket av eventuell rustfarging eller tilstedeværelsen av Fe-sulfider i prøvene. Innholdet av Na, K og Ca i kvarts er i stor grad konsentrert i væskeinneslutninger (% nivå), men de mange analyseverdiene under deteksjonsgrensene viser at eventuell kontaminasjon fra væskeinneslutninger er svært liten. Analyseverdiene for Al gitt i Vedlegg 2 ligger normalt i området 5-20 ppm med maksimums og minimumsverdier på henholdsvis 64,9 ppm (Øvre Storåsen) og <2,9 ppm (Blankberget). Relativt høye Al-verdier kjennetegner kvartsen fra Øvre og Nedre Storåsen. Ti-innholdet er 23

24 vanligvis mindre enn 3 ppm. De eneste høye verdiene fås i de 2 prøvene av pegmatitt fra Fersvola som gir 6,6-8,6 ppm Ti (Figur 25). Analyseverdiene for Al i den pegmatittiske kvartsen ligger på samme nivå som kvarts fra de hydrotermale gangene. Alle analyseverdiene for P ligger under deteksjonsgrensen med unntak av en analyseverdi på 10,1 ppm P (Nedre Bullvollrya). Li-innholdet i hydrotermal kvarts er også lavt med flest verdier <1,5 ppm og med et maksimum på 6,9 ppm (Nedre Storåsen). Dette står i kontrast til pegmatittisk kvarts fra Fersvola som inneholder 7,3-11,2 ppm Li. Kvartsen inneholder videre mindre enn 3,4 ppm B, 2,1 ppm Ge og 1,3 ppm Fe. Medianverdier for de enkelte gitterbundne sporelementene, samt totalinnholdet av disse i kvarts fra forekomstene i Meråker, viser at forekomstene består av høy-ren kvarts. Av Tabell 3 og Figur 24 fremgår det at totalinnholdet av sporelementer i kvarts fra forekomstene ligger mellom 14,4 ppm (Hansvollen) og 23,4 ppm (Nedre Storåsen). Selv kvarts i pegmatitten på Fersvola har et totalinnhold på 36,8 ppm som ligger under øvre grense på 40 ppm for høy-ren kvarts. Det fremgår også klart at de geologiske hovedenhetene som hovedsakelig består av glimmerrike sedimentære bergarter (Sulåmo- og Slågån-gruppen), fører forekomster med høyt innhold av Al i kvartsen og dermed noe høyere totalinnhold av gitterbundne sporelementer i forhold til enheter dominert av feltspat-rike bergarter som vulkanittene og intrusjonene i Fundsjøgruppen og gneisene i Gula-gruppen. Dette forhold skyldes sannsynligvis at glimmerrike bergarter inneholder mer Al enn feltspat-rike bergarter. Al-Ti diagrammene i Figurene fordelt på litologiske hovedenheter viser at spredningen av enkeltverdier er størst for Al og relativt liten for Ti i hydrotermal kvarts, som generelt ligger under 3 ppm (Figur 25). De høye verdiene for Ti i pegmatittisk kvarts fra Fersvola fremgår også tydelig av figuren. Variasjonene i innhold av Al skyldes sannsynligvis opptreden av flere generasjoner av kvarts som er dannet under gjentatte episoder med oppsprekking og assosiert væskegjennomstrømning i forbindelse med ptygmatisk folding og skjærdeformasjon. Dette kan forklare den relativt stor spredningen i Al-verdier for kvarts i Blankberg-sonen (Figur 26) og for kvarts i Nedre og Øvre Storåsen (Figur 27). Uansett faller medianverdiene for alle forekomstene innenfor området for høy-ren kvarts i Al-Ti diagrammene (Figur 28). Dette betyr at alle de befarte forekomstene i Meråker, består av høyren kvarts og derfor kan ha kommersiell interesse. 4 prøver av sulfidmineraliseringer som lokalt opptrer i kvartsgangene, er analysert for Au+Pt+Pd (fire assay) og Au+35 andre elementer (ICP-MS) ved Acme Laboratories i Vancouver, Canada (Vedlegg 3). Analysene ga et maksimum på 19,7 ppb Au. Heller ikke andre metaller synes å være spesielt anriket i sulfidmineraliseringene. Dette betyr at sulfidene ikke representerer noen tilleggsverdi som eventuelt biprodukt. 24

25 Tabell 3. Tabellarisk oversikt over medianverdier for gitterbundne sporelementer og totalinnhold i kvarts fra de enkelte kvartsforekomstene fordelt på geologiske hovedenheter. Lys gul: Gulagruppen; Lys brun: Fundsjøgruppen; Lys blå: Sulåmo-gruppen; Lys grønn: Slågångruppen. Verdier under deteksjonsgrensen er konservativt satt til 75 % av denne. En sammenligning mellom forekomstene er også vist i Figur 25. LOKALITET ANTALL Li Al Ti P B Fe Ge TOTAL ANAL. ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm Fersvola-Pegmatitt 4 9,1 14,2 7,2 <7,2 2,8 <0,8 1,9 36,8 Fersvola 4 <1,5 12,1 1,7 <7,2 <1,4 <0,8 0,3 17,9 Øvre Bullvollrya 4 1,6 10,2 1,3 <7,2 <1,4 <0,8 0,2 15,9 Nedre Bullvollrya 6 <1,5 11,8 1,6 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 17,7 Grønlifjellet 4 1,8 9,5 1,2 <7,2 2,1 <0,8 1,1 17,4 Blankberget 6 1,7 6,8 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 12,6 Nordre Blankberget 4 <1,5 9,6 1,3 <7,2 <1,4 <0,8 0,6 15,3 Larsvollen 4 <1,5 6,8 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 0,4 12,1 Hansvollen 4 <1,5 6,4 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 0,9 12,1 Kråkfjellet 2 1,7 10,5 2,5 <7,2 1,6 <0,8 0,8 18,6 Storåsodden 6 <1,5 11,6 2,0 <7,2 <1,4 <0,8 1,4 18,8 Nedre Storåsen 16 1,7 16,3 1,7 <7,2 <1,4 <0,8 1,1 23,4 Øvre Storåsen 14 <1,5 16,1 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 1,2 22,9 Gilsåvola 4 <1,5 13,7 1,4 <7,2 1,4 <0,8 1,2 20,3 Medianverdier for kvartsforekomster Sporelementer, ppm Gula Fundsjø Sulåmo Sl. P Fe Ge B Ti Al Li Svanvik Gilsåvola Øvre Storåsen Nedre Storåsen Storåsodden Kråkfjellet Hansvollen Larsvollen Nordre Blankberget Blankberget Grønlifjellet Nedre Bullvollrya Øvre Bullvollrya Fersvola Fersvola-Pegmatitt Figur 24. Stolpediagram som illustrer innholdet i Tabell 3 for kvartsforekomster i Meråker fordelt på geologiske hovedenheter (V-Ø) og i sammenligning med LA-ICP-MS analyse av kvarts fra Svanvik høy-rene kvartsforekomst i Pasvik. P innholdet i Svanvik kvartsen er bestemt våtkjemisk. Sl.=Slågån-gruppen. 25

26 Kvartsforekomster i Gulagruppen 15 Fersvola-pegmatitt Ti, ppm 10 5 MRK HRK Fersvola Øvre Bullvollrya Nedre Bullvollrya Al, ppm Figur 25. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Gulagruppen plottet i Al-Ti diagram. Prikket linje angir omrisset til området for høy-ren kvarts (HRK). MRK = middels ren kvarts. Kvartsforekomster i Fundsjøgruppen 15 Grønlifjellet Ti, ppm 10 5 MRK HRK Blankberget Nordre Blankberget Larsvollen Hansvollen 0 HRK Kråkfjellet Al, ppm Figur 26. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Fundsjøgruppen plottet i Al-Ti diagram. Prikket linje angir omrisset til området for høy-ren kvarts (HRK). MRK = middels ren kvarts. 26

27 Kvartsforekomster i Sulåmo- og Slågån-gruppen 15 Storåsodden Ti, ppm 10 5 MRK HRK Nedre Storåsen Øvre Storåsen Gilsåvola Al, ppm Figur 27. Analyseverdier for kvartsforekomstene i Sulåmo- og Slågån-gruppen (Gilsåvola) plottet i Al-Ti diagram. Prikket linje angir omrisset til området for høy-ren kvarts (HRK). MRK = middels ren kvarts. 10 HRK Medianverdier for forekomster Fersvola-pegm. Fersvola Øvre Bullvollrya Nedre Bullvollrya Grønlifjellet Blankberget Ti, ppm 5 Nordre Blankberget Larsvollen Hansvollen Kråkfjellet Storåsodden 0 HRK Al, ppm Nedre Storåsen Øvre Storåsen Gilsåvola Svanvik Figur 28. Medianverdier for kvartsforekomstene i Meråker plottet i Al-Ti diagram. Prikket linje angir omrisset til området for høy-ren kvarts (HRK). 27

28 6. KONKLUSJONER Feltbefaringene har vist at bergrunnen i kommunen mange steder er infiltrert av strukturbundne kvartsganger og linser. Disse ses lett fra helikopter i områdene over tregrensen. Generelt for kvartsgangene som så langt er befart, er at de sjelden er mer enn 5 m tykke og noen få titalls meter lange. LA-ICP-MS analyser har viste at kvarts i prøvene som er innsamlet fra de befarte forekomstene med få unntak (Al i Storåsen), innholder svært lave konsentrasjoner av de fleste gitterbundne sporelementene. Medianverdiene for det totale sporelementinnhold i kvartsen fra de enkelte forekomster viser at alle inneholder mindre enn 30 ppm Li+Al+Ti+P+B+Fe og representerer derfor forekomster av høy-ren kvarts. Medianverdier for forekomstene i Al-Tidiskrimenant-diagrammer faller alle innefor området for høy-ren kvarts. Analysene av kvarts fra Blankberget, Larsvollen og Hansvollen viser et totalt sporelementinnhold som er lavere enn Svanvik kvartsforekomst i Pasvik som nå er i drift. Kvartsforekomster som opptrer i feltspat-rike bergarter (Fundsjø- og Gulagruppen), inneholder kvarts som gir lavere analyseverdier for Al (<13 ppm Al) enn kvartsforekomster i glimmer-rike sedimentære bergarter (Sulåmo- og Slågån-gruppen). Variasjonene i kvartssammensetningen i de enkelte forekomster er sannsynligvis forårsaket av flere generasjoner av kvarts med noe ulik sporelementsammensetning. De to mest interessante forekomstene fra et tonnasjemessige synspunkt er Blankberget og Nedre Storåsen. Blankberget er den største av de befarte forekomstene. Den representerer en kvartsbreksje med en potensiell utstrekning på mer enn 350 m og bredde på m. Den kan tilfredstille kravet på ca tonn rågods av massiv kvarts. Men for å skape virksomhet med tilfredsstillende størrelse, varighet og økonomi kreves større kvartsreserver. Det hadde derfor vært ønskelig å finne flere store kvartsganger i Meråker-området. Spesielt Fundsjø- og Gulagruppen synes å huse kvarts med meget lavt innhold av sporelementer, spesielt Al. Nedre Storåsen med en utstrekning på ca. 70 m og en tykkelse på rundt 5 m kan også være interessant, hvis det kan påvises flere linser av tilsvarende størrelse i nærområdet som er sterkt overdekket. Men kvartskroppens komplekse form vil medføre økte driftskostnader ved uttak av kvartsmassen. 7. ANBEFALINGER Videre undersøkelser av kvartsforekomster i Meråker kommune anbefales. Blankberget forekomst bør kartlegges i detalj for å få bedre kunnskap om kvartsbreksjens utstrekning og potensielle variasjoner i dens tykkelse. Dessuten bør alle områdene over tregrensen og spesielt innenfor Fundsjøgruppen befares med helikopter i jakten på nye og større kvartsganger, som kan være oversett i forbindelse med befaringene i En mer detaljert gjennomgang av Storåsen-området med registrering av blotninger og løsblokker av massiv hydrotermal kvarts er også ønskelig. Kvartsprøver som innsamles i en eventuelt videre undersøkelse bør også totaloppsluttes og analyseres med ICP-MS for å stadfeste mengden av sporelementer knyttet til 28

29 væskeinneslutninger og mineraler på mikrosprekker i kvartsen. Slike forurensninger kan ikke påvises med LA-ICP-MS analyser som bare gir de gitterbundne forurensningene som vanskelig lar seg redusere i særlig grad ved prosessering. 8. REFERANSELISTE Birkeland, A. 2006: Norsk kvarts I all verdens datamaskiner. GEO, august 2006, Harben, P.W., 2002: Silica and silica-based compounds. In: The Industrial minerals handybook IV, Industrial Minerals Information, Surrey, UK, Flem, B., Larsen, R.B., Grimstvedt, A., Mansfeld, J., In situ analysis of trace elements in quartz by using laser ablation inductively coupled plasma mass spectrometry. Chemical Geology 182: Petersen, F., 1981: An investigation of the Storkluken Pb-Ag deposit in eastern Trøndelag. Norsk Hydro rapport, pp. 24. Ramsay, J.G., Huber, M.I., 1987: The techniques of modern structural geology, Volume 2: Folds and fractures. Academic Press Ltd., London, pp Sverdrup, T.L., 1966: Kvartsforekomster, Meraker, Nord-Trøndelag, juni Norges geol. unders. rapport 728, 6s. Wolff, F.C., 1972: Bergrunnsgeologisk kart MERÅKER (1721-I), 1: Norges geologiske undersøkelse. Wolff, F.C., 1973a: Bergrunnsgeologisk kart FÆREN (1722-II), 1: Norges geologiske undersøkelse. Wolff, F.C., 1973b: Meråker og Færen. Beskrivelse til de berggrunnsgeologiske kart (AMS- M 711) 1721 I og 1722 II 1: Norges geol. unders. 295, Wolff, F.C., 1979: Beskrivelse til de berggrunnsgeologiske kart Trondheim og Østersund, 1: Norges geol. unders. 353,

30 VEDLEGG 1. Liste over prøver innsamlet for LA-ICP-MS analyser og gullanalyser. 1

31 Prøveliste for analyser og preparater ANALYSEKONTRAKT: Prosjektnr.: Kvarts i Meråker Prosjektleder: Ihlen, Peter Innlevert av: Raaness, Agnes / Ihlen, Peter Dato: ANALYSE SPESIFISERES I KONTRAKT Løpenr. NGU prøvenr. Prøve-ID UTM-koordinater EUREF89 (WGS 84) Sone+N/S Øst (m) Nord (m) PRØVEBESKRIVELSE: Bergartstype, sediment, jord, vann mm. SPESIFISERING AV OPPDRAG Analyse Gilsåvola 1 32 N Massiv melkekvarts med fyllittslire LA-ICP-MS S Gilsåvola 2 32 N Massiv melkekvarts med brun forv.flate LA-ICP-MS S Grønlifjellet 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Kråkfjellet/Sollia 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Fersvola 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Fersvola 2 32 N Massiv svakt brunlig melkekvarts LA-ICP-MS S Fersvola 3 32 N Muskovitt-plag. Pegmatitt LA-ICP-MS S Fersvola 4 32 N Muskovitt-plag. Pegmatitt LA-ICP-MS S Grønlifjellet 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 3 32 N Massiv melkekvarts med goeth.+ank. druser LA-ICP-MS S Storåsen nedre 4 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 5 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 6 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Slip 2

32 38466 Storåsen nedre 7 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen nedre 8 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen øvre 1 32 N Massiv svakt brunlig melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsen øvre 2 32 N Massiv melkekvarts med muskovitt belegg LA-ICP-MS S Storåsen øvre 3 32 N Massiv melkekvarts med goeth.+ank. druser LA-ICP-MS S Storåsen øvre 4 32 N Massiv melkekvarts med brunt sprekkebelegg LA-ICP-MS S Storåsen øvre 5 32 N Massiv melkekvarts med goeth.+ank. druser LA-ICP-MS S Storåsen øvre 6 32 N Massiv melkekvarts med goeth.+ank. druser LA-ICP-MS S Storåsen øvre 7 32 N Kvarts med magnetkisårer LA-ICP-MS S Bullvollrya nedre 1 midt 32 N Massiv melkekvarts; svakt brunlige partier LA-ICP-MS S 38477Bullvollrya nedre 2 vestre 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Bullvollrya nedre 3 østre 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Bullvollrya øvre 1 32 N Massiv svakt brunlig melkekvarts LA-ICP-MS S Bullvollrya øvre 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Blankberga 1 32 N Massiv melkekvarts; svakt brunlige partier LA-ICP-MS S Blankberga 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Blankberga 3 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Blankberga 4 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Larsvollen 2 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Blankberga N Massiv melkekvarts med pyritt og kaolin LA-ICP-MS S Blankberga N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsodden 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Storåsodden 2 32 N Massiv melkekvarts med fyllitt og rust slirer LA-ICP-MS S Storåsodden 3 løsblokk 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Larsvollen 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Hansvollen 1 32 N Massiv melkekvarts LA-ICP-MS S Hansvollen 2 32 N Massiv sukkerkornet kvarts med fyllittslire LA-ICP-MS S Storås øvre 32 N Massiv magnetkis med kvartsfragmenter Acme lab., Au Tpol 47632/38475 Storås øvre 7 32 N Magnetkisårer i kvarts Acme lab., Au Tpol 47633/38484 Blankberget 32 N Silisifisert albittgranitt med pyrittimpregnasjon Acme lab., Au Tpol Blankberget 32 N Pyrittkrystaller Acme lab., Au 47631/38498 Storåsen, nedre 32 N Pyritt-magnetkisårer i kvarts Acme lab., Au Tpol 3

33 VEDLEGG 2 LA-ICP-MS analyser av litium (Li), aluminium (Al), titan (Ti), fosfor (P), bor (B), jern (Fe), germanium (Ge), natrium (Na), kalium (K), kalsium (Ca), rubidium (Rb), strontium (Sr), beryllium (Be) og mangan (Mn) LOKALITET PRØVE Li Al Ti P B Fe Ge Na K Ca Mn Rb Sr Ba NR. ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm ppm Fersvola-Pegmatitt A 7,3 19,0 8,6 <7,2 2,6 <0,8 1,6 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,08 0,06 <0,02 Fersvola-Pegmatitt B 11,2 17,7 7,4 <7,2 2,9 <0,8 2,0 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,15 0,14 0,03 Fersvola-Pegmatitt A 9,1 10,7 6,6 <7,2 3,4 <0,8 2,1 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,14 0,11 <0,02 Fersvola-Pegmatitt B 9,1 9,2 7,0 <7,2 2,5 <0,8 1,8 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,11 0,11 <0,02 Fersvola A <1,5 12,1 1,6 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,09 0,06 <0,02 Fersvola B <1,5 12,1 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Fersvola A <1,5 12,9 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 1,2 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,14 0,12 0,05 Fersvola B <1,5 11,1 1,2 <7,2 <1,4 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, øvre A <1,5 10,0 1,6 <7,2 <1,4 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, øvre B <1,5 8,0 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, øvre A 3,8 10,3 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, øvre B 2,1 11,7 <1,2 <7,2 1,4 <0,8 0,4 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,11 0,03 Bullvollrya, nedre A <1,5 8,4 1,6 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,05 <0,02 Bullvollrya, nedre B <1,5 14,0 2,2 <7,2 <1,4 <0,8 0,5 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 0,05 Bullvollrya, nedre A <1,5 15,4 1,3 <7,2 <1,4 <0,8 0,6 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,08 0,03 Bullvollrya, nedre B <1,5 5,2 1,8 <7,2 <1,4 <0,8 0,6 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 <0,05 <0,02 Bullvollrya, nedre A <1,5 9,6 <1,2 10,1 <1,4 <0,8 0,5 <22,2 11,0 <32,7 <0,4 <0,04 0,09 <0,02 Bullvollrya, nedre B 1,9 18,7 1,5 <7,2 <1,4 <0,8 0,4 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,07 <0,02 Grønlifjellet A <1,5 7,8 <1,2 <7,2 <1,4 <0,8 1,0 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,21 0,14 0,02 Grønlifjellet B <1,5 9,8 1,3 <7,2 2,1 <0,8 <0,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 <0,04 0,06 <0,02 Grønlifjellet A 2,6 9,2 1,7 <7,2 2,4 1,2 1,3 <22,2 <12,1 <32,7 <0,4 0,13 0,08 0,36 1