Andrew Wiles, modularitetsformodningen og Fermats siste sats

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Andrew Wiles, modularitetsformodningen og Fermats siste sats"

Transkript

1 Andrew Wiles, modularitetsformodningen og Fermats siste sats John Rognes Universitetet i Oslo Hamar, 15. september 2016

2 Andrew Wiles

3 Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å tildele Abelprisen for 2016 til Sir Andrew J. Wiles, Universitetet i Oxford, for hans oppsiktsvekkende bevis av Fermats siste sats, ved hjelp av modularitetsformodningen for semistabile elliptiske kurver, noe som innledet en helt ny æra innen tallteorien.

4 Fermats siste sats Pytagoreiske tripler Fermats påstand Modularitetsformodningen Elliptiske kurver Punkt-telling Modulære former Fourier-koeffisienter Wiles bevis Freys kurve Galois-representasjoner Selmer-grupper

5 Plimpton 322 (fra Babylon, ca f.kr.)

6 = Den første linjen

7 Hele tall a, b, c med a 2 + b 2 = c 2 kalles pytagoreiske tripler. (Vi kan anta at a, b, c er relativt primiske, og at a er odde.) Teorem (Euklid) Ethvert slikt trippel kan skrives på formen a = p 2 q 2 b = 2pq c = p 2 + q 2 for hele tall p, q.

8 Fermats siste sats Pytagoreiske tripler Fermats påstand Modularitetsformodningen Elliptiske kurver Punkt-telling Modulære former Fourier-koeffisienter Wiles bevis Freys kurve Galois-representasjoner Selmer-grupper

9 Pierre de Fermat ( )

10 Diofants Arithmetica, i latinsk oversettelse (1621)

11 ... cuius rei demonstrationem mirabilem sane detexi. Hanc marginis exiguitas non caperet.

12 Fermats påstand: Det finnes ingen naturlige tall a, b, c og n > 2, slik at a n + b n = c n. Bevis? Dette var den siste av Fermats påstander som forble ubevist derfor Fermats siste sats.

13 Hvis n = pm kan vi skrive om likningen som (a m ) p + (b m ) p = (c m ) p så det er tilstrekkelig å betrakte tilfellene n = 4, og n = p et vilkårlig odde primtall. Fermat kunne bevise tilfellet n = 4.

14 Sophie Germain ( ) Ernst Kummer ( ) Innen 1993 var Fermats påstand bevist for alle odde primtall p < Uendelig mange tilfeller stod igjen.

15 Fermats siste sats Pytagoreiske tripler Fermats påstand Modularitetsformodningen Elliptiske kurver Punkt-telling Modulære former Fourier-koeffisienter Wiles bevis Freys kurve Galois-representasjoner Selmer-grupper

16 Niels Henrik Abels tegning av en lemniskate

17 Den første elliptiske kurven i naturen er gitt ved likningen E : y 2 + y = x 3 x 2. Reell løsningsmengde E(R) med (x, y) i R 2 P 2 (R)

18 Kompleks løsningsmengde E(C) med (x, y) i C 2 P 2 (C) Tre ulike tverrsnitt

19 Fermats siste sats Pytagoreiske tripler Fermats påstand Modularitetsformodningen Elliptiske kurver Punkt-telling Modulære former Fourier-koeffisienter Wiles bevis Freys kurve Galois-representasjoner Selmer-grupper

20 Helmut Hasse ( )

21 For hvert primtall l gjør sum og produkt modulo l mengden F l = Z/(l) = {0, 1,..., l 1} til en kropp, dvs. et tallsystem med liknende egenskaper som R og C. Eksempel: F 3 = {0, 1, 2} har følgende addisjons- og multiplikasjonstabell (modulo 3)

22 Betrakt løsningene (x, y) i (F l ) 2 til likningen y 2 + y x 3 x 2 mod l. Eksempel: = 6 48 = mod 7 så (4, 2) E(F 7 ). y 2 y 4 y y x x x x Modulær løsningsmengde E(F l ) i F 2 l P2 (F l ) for l = 2, 3, 5, 7

23 La #E(F l ) = antallet punkter i E(F l ) og definer heltallet a l ved a l = (l + 1) #E(F l ). l #E(F l ) a l Tallene a l for y 2 + y = x 3 x 2

24 Følgen av tall a l = (l + 1) #E(F l ) husker hvor mange punkter den elliptiske kurven E har, med koordinater i F l, for hvert primtall l.

25 Fermats siste sats Pytagoreiske tripler Fermats påstand Modularitetsformodningen Elliptiske kurver Punkt-telling Modulære former Fourier-koeffisienter Wiles bevis Freys kurve Galois-representasjoner Selmer-grupper

26 Symmetrier i det øvre halvplanet H (av T. Womack)

27 [ ] a b Gruppen av heltallsmatriser med ad bc = 1 virker c d som hyperbolske symmetrier på det øvre halvplanet ved formelen H = {z C im(z) > 0} z az + b cz + d. Hver ensfarget trekant sendes til hver annen slik trekant ved en av disse symmetriene.

28 En modulær form f (z) er en kompleks funksjon f : H C z f (z) som respekterer (mange av) de hyperbolske symmetriene.

29 Eksempel: La F(q) = q (1 q n ) 2 (1 q 11n ) 2 n=1 for q < 1, og la f (z) = F(q) for im(z) > 0, der q = e 2πiz. Da er f ( az + b cz + d ) = (cz + d)2 f (z) [ ] a b for enhver heltallsmatrise med ad bc = 1 og c 0 c d mod 11. f (z) er en modulær form av vekt 2 og nivå 11.

30 Fermats siste sats Pytagoreiske tripler Fermats påstand Modularitetsformodningen Elliptiske kurver Punkt-telling Modulære former Fourier-koeffisienter Wiles bevis Freys kurve Galois-representasjoner Selmer-grupper

31 Potensrekken F(q) = b n q n n=1 kan skrives som en Fourier-rekke f (z) = b n e 2πinz. n=1 Tallene (b n ) n er Fourier-koeffisientene til den modulære formen.

32 Martin Eichler ( )

33 F(q) = q (1 q n ) 2 (1 q 11n ) 2 = n=1 b n q n n=1 = q 2q 2 q 3 + 2q 4 + q 5 + 2q 6 2q 7... er den første modulære formen av vekt 2 i naturen. Husk tabellen med antallet punkter med koordinater i F l for den elliptiske kurven E : y 2 + y = x 3 x: l #E(F l ) a l

34 F(q) = q (1 q n ) 2 (1 q 11n ) 2 = n=1 b n q n n=1 = q 2q 2 q 3 + 2q 4 + q 5 + 2q 6 2q 7... er den første modulære formen av vekt 2 i naturen. Husk tabellen med antallet punkter med koordinater i F l for den elliptiske kurven E : y 2 + y = x 3 x: l #E(F l ) a l

35 Teorem (Eichler (1954)) For den første elliptiske kurven E : y 2 + y = x 3 x 2 og den første modulære formen f (z) av vekt 2, holder likheten for hvert primtall l. a l = b l Vi sier at den elliptiske kurven E er modulær.

36 Yutaka Taniyama ( ) Goro Shimura

37 Formodning (Taniyama (1955), Shimura) For enhver elliptisk kurve E : y 2 + α 1 xy + α 3 y = x 3 + α 2 x 2 + α 4 x + α 6, med α 1,..., α 6 Q rasjonale tall, finnes det en modulær form f (z) av vekt 2, slik at a l = b l for (nesten) alle primtall l. Telling av punkter på kurven gir samme tallfølge som Fourier-koeffisientene til en modulær form.

38 André Weil ( ) [med Atle Selberg ( )]

39 Formodning (Hasse Weil (1967)) For enhver elliptisk kurve E definert over Q, med konduktør N, finnes det en modulær form f (z) av vekt 2 og nivå N, slik at a l = b l for alle primtall l som ikke deler N.

40 Ob die Dinge immer, d. h. für jede über Q definierte Kurve C, sich so verhalten, scheint im Moment noch problematisch zu sein und mag dem interessierten Leser als Übungsaufgabe empfohlen werden. André Weil (1966)

41 Fermats siste sats Pytagoreiske tripler Fermats påstand Modularitetsformodningen Elliptiske kurver Punkt-telling Modulære former Fourier-koeffisienter Wiles bevis Freys kurve Galois-representasjoner Selmer-grupper

42 Gerhard Frey

43 Konstruksjon (Frey, 1984) La p 5. En løsning a p + b p = c p til Fermats likning gir opphav til en semistabil elliptisk kurve med usedvanlige egenskaper. E : y 2 = x(x a p )(x + b p ) Kurven E er ramifisert over 2, og flat over p, men ellers uramifisert.

44 Ken Ribet

45 Teorem (Ribet, 1986) De usedvanlige egenskapene gjør at Frey-kurven ikke er modulær. Kurven E ville svare til en kuspidal modulær form f (z) av vekt 2 og nivå 2, og det finnes ingen slike.

46 Andrew Wiles, 23. juni 1993

47 Teorem (Wiles, 1994) Enhver semistabil elliptisk kurve definert over Q er modulær. Modularitetsformodningen til Taniyama, Shimura og Weil holder i det semistabile tilfellet. Dette kalles nå Wiles modularitetsteorem.

48 Andrew Wiles, 23. juni 1993

49 Bevis av Fermats siste sats: Anta det finnes en løsning a p + b p = c p til Fermats likning, for p 5.

50 Bevis av Fermats siste sats: Anta det finnes en løsning a p + b p = c p til Fermats likning, for p 5. Frey (1984): Den hypotetiske løsningen gir opphav til en elliptisk kurve y 2 = x(x a p )(x + b p ) med usedvanlige egenskaper.

51 Bevis av Fermats siste sats: Anta det finnes en løsning a p + b p = c p til Fermats likning, for p 5. Frey (1984): Den hypotetiske løsningen gir opphav til en elliptisk kurve y 2 = x(x a p )(x + b p ) med usedvanlige egenskaper. Ribet (1986): De usedvanlige egenskapene gjør at Frey-kurven ikke er modulær.

52 Bevis av Fermats siste sats: Anta det finnes en løsning a p + b p = c p til Fermats likning, for p 5. Frey (1984): Den hypotetiske løsningen gir opphav til en elliptisk kurve y 2 = x(x a p )(x + b p ) med usedvanlige egenskaper. Ribet (1986): De usedvanlige egenskapene gjør at Frey-kurven ikke er modulær. Wiles (1994): Enhver elliptisk kurve er modulær.

53 Bevis av Fermats siste sats: Anta det finnes en løsning a p + b p = c p til Fermats likning, for p 5. Frey (1984): Den hypotetiske løsningen gir opphav til en elliptisk kurve y 2 = x(x a p )(x + b p ) med usedvanlige egenskaper. Ribet (1986): De usedvanlige egenskapene gjør at Frey-kurven ikke er modulær. Wiles (1994): Enhver elliptisk kurve er modulær. Dette er en selvmotsigelse.

54 Bevis av Fermats siste sats: Anta det finnes en løsning a p + b p = c p til Fermats likning, for p 5. Frey (1984): Den hypotetiske løsningen gir opphav til en elliptisk kurve y 2 = x(x a p )(x + b p ) med usedvanlige egenskaper. Ribet (1986): De usedvanlige egenskapene gjør at Frey-kurven ikke er modulær. Wiles (1994): Enhver elliptisk kurve er modulær. Dette er en selvmotsigelse. Altså finnes det ingen løsning til Fermats likning!

55 Fermats siste sats Pytagoreiske tripler Fermats påstand Modularitetsformodningen Elliptiske kurver Punkt-telling Modulære former Fourier-koeffisienter Wiles bevis Freys kurve Galois-representasjoner Selmer-grupper

56 Andrew Wiles

57 Bevis av Wiles modularitetsteorem: Wiles oversetter spørsmålet om modularitet for en elliptisk kurve E til et spørsmål om modularitet for en p-adisk Galois-representasjon Reduksjonen ρ p : G Q GL 2(Z p ). ρ p : G Q GL 2(Z/p) uttrykker virkningen av Galois-substitusjonene σ G Q på gruppen E[p] = Z/(p) Z/(p) av p-torsjonspunkter på kurven E.

58 Q O P 3-torsjonspunkter på lemniskaten (reellt bilde)

59 Wiles utvikler en løftningsteknikk for modularitet: Teorem (Wiles, 1994) Dersom ρ er modulær og irredusibel, så er ρ modulær. ρ kalles en løftning av ρ. Beviset bruker Mazurs deformasjonsteori for Galois-representasjoner.

60 Barry Mazur

61 Teorem (Mazur, 1978) ρ p er irredusibel for p = 3 eller p = 5. Teorem (Langlands Tunnell, 1980/81) Dersom ρ 3 er irredusibel, så er ρ 3 modulær. Teorem (Wiles, 1993) Dersom ρ 3 er redusibel, så er ρ 5 modulær. Altså er ρ p modulær for p = 3 eller p = 5, så E er modulær. Q.E.D.

62 Robert Langlands Jerrold Tunnell

63 Fermats siste sats Pytagoreiske tripler Fermats påstand Modularitetsformodningen Elliptiske kurver Punkt-telling Modulære former Fourier-koeffisienter Wiles bevis Freys kurve Galois-representasjoner Selmer-grupper

64 Ernst Selmer ( )

65 Bevis av Wiles løftningsteorem bygger på en beregning av ordenen til en såkalt Selmer-gruppe. Wiles opprinnelige bevis for dette (fra 1993) inneholdt en feil. Et korrekt bevis ble funnet i 1994 av Taylor og Wiles.

66 Richard Taylor

67 Goro Shimura

Noen tallteoretiske resultater av Fermat

Noen tallteoretiske resultater av Fermat Noen tallteoretiske resultater av Fermat Arne B. Sletsjøe Universitetet i Oslo Pierre de Fermat (1601/1607-1665) Fermats lille teorem Fermats rettvinklede teorem Fermats siste teorem Cubum autem in duos

Detaljer

Fermats siste teorem. Arne B. Sletsjøe. Universitetet i Oslo

Fermats siste teorem. Arne B. Sletsjøe. Universitetet i Oslo Fermats siste teorem Arne B. Sletsjøe Universitetet i Oslo 3 8.198.204.823 Teorem (Wiles, 1993-95) Likningen x n + y n = z n Sir Andrew Wiles (1954-) har ingen ikke-trivielle heltalls-løsninger for n >

Detaljer

Abelprisvinner L-funksjoner Kjempers skuldre Galois Frobenius Artin Wiles. Årets Abel-pris Robert Langlands

Abelprisvinner L-funksjoner Kjempers skuldre Galois Frobenius Artin Wiles. Årets Abel-pris Robert Langlands Årets Abel-pris Robert Langlands L for Langlands L-funksjoner L for Langlands L-funksjoner L for L-funksjoner L for Langlands L-funksjoner L for L-funksjoner L-funksjoner er spesielle funksjoner av typen

Detaljer

Fermats siste teorem

Fermats siste teorem Fermats siste teorem Cubem autem in duos cubos, aut quadratoquadratum in duos quadratoquadratos, et generaliter nullam in infinitum ultra quadratum potestatem in duos eiusdem nominis fas est dividere.

Detaljer

FERMATS SISTE TEOREM. John Rognes. Desember 1994

FERMATS SISTE TEOREM. John Rognes. Desember 1994 FERMATS SISTE TEOREM John Rognes Desember 1994 er 1. Den pythagoreiske læresetning La ABC være en rettvinklet trekant, med kateter a og b, og hypotenus c. Da (1) a 2 +b 2 = c 2 i følge den pythagoreiske

Detaljer

Litt om diofantiske likninger

Litt om diofantiske likninger 1 Litt om diofantiske likninger av Dag Magne Johannessen Når vi skal løse en likning eller et likningssett, diskuterer vi sjelden hvilken grunnmengde som er til rådighet. Problemet går som regel ut på

Detaljer

Dette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0

Dette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0 Prinsippet om matematisk induksjon: anta du har en påstand som er avhengig av et positivt heltall n. Om du kan vise to ting, nemlig at påstanden er sann for n = 1 og at om påstanden er sann for n = k,

Detaljer

Syklotome heltall og Kummers bevis for Fermats siste teorem. Paul Mathias Høglend Masteroppgave, våren 2017

Syklotome heltall og Kummers bevis for Fermats siste teorem. Paul Mathias Høglend Masteroppgave, våren 2017 Syklotome heltall og Kummers bevis for Fermats siste teorem Paul Mathias Høglend Masteroppgave, våren 2017 Denne masteroppgaven er levert inn under masterprogrammet Matematikk, studieretning Matematikk,

Detaljer

Et løst og et par uløste matematiske problem

Et løst og et par uløste matematiske problem Kapittel 35 Et løst og et par uløste matematiske problem I dette kapitlet skal vi fortelle deg om et berømt matematisk problem som nylig ble løst etter 35 år, og om et par som fortsatt er uløste. Et løst

Detaljer

Hvis vi har informasjon om geometrien, hva vet vi da om den underliggende algebraiske strukturen?

Hvis vi har informasjon om geometrien, hva vet vi da om den underliggende algebraiske strukturen? Den første Abel-prisen er tildelt Jean-Pierre Serre, en av vår tids store matematikere. Serre er professor emeritus ved Collège de France i Paris. Han har gitt dyptgående bidrag til matematikkens utvikling

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter Kapittel 1 Oppgave 8. Nei Oppgave 9. Det nnes ikke nødvendigvis et minste element i mengden. Et eksempel

Detaljer

Diofantiske likninger og Fermats Store Sats

Diofantiske likninger og Fermats Store Sats Diofantiske likninger og Fermats Store Sats Notater fra forelesninger i et prosjekt for gymnaset støttet av Marianne och Marcus Wallenbergs stiftelse. Dan Laksov Matematiska Institutionen KTH Matematiska

Detaljer

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile 1 Introduksjon: Grupper og ringer Ringer En ring er et sted hvor du kan addere, subtrahere og multiplisere. Hvis du også kan dividere kalles ringen for

Detaljer

ABELPRISEN FOR 2016 TIL SIR ANDREW JOHN WILES

ABELPRISEN FOR 2016 TIL SIR ANDREW JOHN WILES INFOMAT Mars 2016 ABELPRISEN FOR 2016 TIL SIR ANDREW JOHN WILES The Norwegian Academy of Science and Letters has decided to award the Abel Prize for 2016 to Sir Andrew J. Wiles, University of Oxford for

Detaljer

Cauchys sats og Abels bevis for uløsbarheten av 5. gradslikningen

Cauchys sats og Abels bevis for uløsbarheten av 5. gradslikningen Cauchys sats og Abels bevis for uløsbarheten av 5. gradslikningen Faglig-pedagogisk dag, 3. januar 2006 Arne B. Sletsjøe Matematisk institutt Universitetet i Oslo Cauchys sats (Journal de L école polytechnique,

Detaljer

Forord. Oslo, juni 2001 Arne B. Sletsjøe

Forord. Oslo, juni 2001 Arne B. Sletsjøe Forord Dette heftet i tallteori er tilpasset Matematisk institutts nettbaserte kurs i tallteori og baserer seg i stor grad på Erik Alfsen og Tom Lindstrøms kompendium i tallteori for MA 115/215. Heftet

Detaljer

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre

Detaljer

Oppfriskningskurs i matematikk Dag 3

Oppfriskningskurs i matematikk Dag 3 Oppfriskningskurs i matematikk Dag 3 Petter Nyland Institutt for matematiske fag Onsdag 8. august 2018 Dagen i dag Tema 4 Polynomer: Faktorisering, røtter, polynomdivisjon, kvadratiske ligninger og rasjonale

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet Richard Williamson 3. desember 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?.......................... 2 Hva slags oppgaver

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsninger til Eksamen

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsninger til Eksamen MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsning til Eksamen Richard Williamson 11. desemb 2014 Innhold Oppgave 1 2 a)........................................... 2 b)........................................... 2 c)...........................................

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart Forelesning 3 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart Forelesning 3 Tema Logikk Definisjoner og Teoremer Mengder og Egenskaper ved de Reelle Tall

Detaljer

Oversikt over det kinesiske restteoremet

Oversikt over det kinesiske restteoremet Oversikt over det kinesiske restteoremet Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Finn et heltall x slik at: (1) x 2 (mod 6); (2) x 3 (mod 11). Hvordan vet jeg at vi bør benytte det kinesiske restteoremet?

Detaljer

ABC-formodningen. Contents. 1 ABC-formodningen. Mats Myhr Hansen 05/15/ Innledning. Veileder John Rognes

ABC-formodningen. Contents. 1 ABC-formodningen. Mats Myhr Hansen 05/15/ Innledning. Veileder John Rognes ABC-formodningen Mats Myhr Hansen 05/15/13 Veileder John Rognes Contents 1 ABC-formodningen 1 1.1 Innledning............................. 1 1.2 Uendelig mange ABC-løsninger................. 2 1.3 Kvalitet..............................

Detaljer

6 Kryptografi Totienten Eulers teorem Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes RSA-algoritmen...

6 Kryptografi Totienten Eulers teorem Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes RSA-algoritmen... Innhold 6 Kryptografi 3 6.1 Totienten.................................... 3 6.2 Eulers teorem.................................. 8 6.3 Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes............ 19

Detaljer

Problemløsing. Treningshefte foran Niels Henrik Abels matematikk-konkurranse. Einar Andreas Rødland 199X

Problemløsing. Treningshefte foran Niels Henrik Abels matematikk-konkurranse. Einar Andreas Rødland 199X Problemløsing Treningshefte foran Niels Henrik Abels matematikk-konkurranse Einar Andreas Rødland 199X Innhold 1 Innledning 3 2 Logikk og beviser 3 3 Geometri 5 4 Reductio ad absurdum 7 5 Induksjonsbevis

Detaljer

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse Løsninger

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse Løsninger Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 2015 2016. Finale 1. mars 2016 Oppgave 1. Fargelegg et 2016 1010-rutenett som et sjakkbrett, med rute (i, j) hvit når i + j er et partall og svart når i + j er et

Detaljer

Oppfriskningskurs i Matematikk

Oppfriskningskurs i Matematikk Oppfriskningskurs i Matematikk Dag 3 Stine M. Berge 07.08.19 Stine M. Berge (NTNU) Oppfriskningskurs i Matematikk 07.08.19 1 / 19 Polynomer Polynomer er de enkleste funksjonene Definert og kontinuerlig

Detaljer

Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010

Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 1. a) Ingen andre tall enn en deler en, og en deler fire, så (1, 4) = 1 b) 1 c) 7 er et primtall og 7 er ikke en faktor i 41, så største felles

Detaljer

Øvingsforelesning 4. Modulo hva er nå det for no? TMA4140 Diskret Matematikk. 24. og 26. september 2018

Øvingsforelesning 4. Modulo hva er nå det for no? TMA4140 Diskret Matematikk. 24. og 26. september 2018 Modulo hva er nå det for no? Øvingsforelesning 4 TMA4140 Diskret Matematikk 24. og 26. september 2018 Dagen i dag Repetere den euklidske algoritmen, kongruensregning og annet underveis H11.3a: Inverser

Detaljer

Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe.

Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe. Endelige grupper Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. En gruppe er en mengde S sammen med en binær operasjon definert på S, betegnes (S, ), med følgende egenskaper: 1. a, b S, a b S 2. det

Detaljer

Den første implikasjonen er bevist i oppgave 1.30c. Den andre vises kontrapositivt slik:

Den første implikasjonen er bevist i oppgave 1.30c. Den andre vises kontrapositivt slik: 1. Noen bevismetoder OPPGAVE 1.0 a) x og y er begge partall x= 2 k og y = 2 l og k og l er begge hele tall x y = 2k 2l = 22 kl = 2 s Når både k og l er hele tall, må også s = 2 kl være et helt tall. Derfor

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteori Høsten 014 Richard Williamson 1. august 015 Innhold Forord 7 1 Induksjon og rekursjon 9 1.1 Naturlige tall og heltall............................ 9 1. Bevis.......................................

Detaljer

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse Løsninger

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse Løsninger Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 20 202 Løsninger Finale 8 mars 202 Oppgave a (i) Om Berit veksler to femkroner og en tjuekrone til tre tikroner, og så to femkroner og tre tikroner til to tjuekroner,

Detaljer

Forelesning 24 mandag den 10. november

Forelesning 24 mandag den 10. november Forelesning 24 mandag den 10. november 6.3 RSA-algoritmen Merknad 6.3.1. Én av de meste berømte anveldesene av tallteori er i kryptografi. Alle former for sikre elektroniske overføringer er avhengige av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Deleksamen i: MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Onsdag 9. oktober 2013. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet

Detaljer

Eksamen MAT H Løsninger

Eksamen MAT H Løsninger Eksamen MAT1140 - H2014 - Løsninger Oppgave 1 Vi setter opp en vanlig sannhetsverditabell. La Φ betegne formelen i oppgaven. Tabellen vil bli som følger: A B C A B A C Φ T T T T T T T T F T T T T F T F

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2011. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er

Detaljer

Forelesning 14 torsdag den 2. oktober

Forelesning 14 torsdag den 2. oktober Forelesning 14 torsdag den 2. oktober 4.1 Primtall Definisjon 4.1.1. La n være et naturlig tall. Da er n et primtall om: (1) n 2; (2) de eneste naturlige tallene som er divisorer til n er 1 og n. Eksempel

Detaljer

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk TALL H. Fausk 1 De naturlige tallene De naturlige tallene er 1, 2, 3, 4, 5,... (og så videre). Disse tallene brukes til å telle med, og de kalles også telletallene. Listen med naturlige tall stopper ikke

Detaljer

Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper

Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 La n være et naturlig tall. Bevis at det finnes et primtall p slik at p >

Detaljer

MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori

MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori MAT1140, H15 MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet er basert på forelesningsnotater av Karl Egil Aubert som senere er blitt bearbeidet av Erik Alfsen, Tom Lindstrøm, Arne B. Sletsjøe og

Detaljer

Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011

Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011 Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011 Alle punkter teller likt. Det kreves at 50% er riktig (som betyr 10 av 19 punkter) for at oppgaven skal godkjennes. Den skal leveres i egen innleveringsboks i 7.

Detaljer

Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN 0-141-00908-X.

Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN 0-141-00908-X. Om Fargelegging av Kart og Grafer i Planet Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN 0-141-00908-X. 1. Firefargeteoremet Et

Detaljer

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen Slides til 1.6 og 1.7 Andreas Leopold Knutsen January 17, 2010 Begreper Matematiske resultater/utsagn som er sanne kalles gjerne: Teorem = viktig utsagn Proposisjon/Sats/Setning = litt mindre viktig utsagn

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet MAT220/MAUMAT44 - Algebra Fredag. juni 204, kl. 09-4 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator i samsvar med fakultetets

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 2 Tallenes hemmeligheter

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 2 Tallenes hemmeligheter QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind Fasit kapittel Tallenes hemmeligheter Kapittel Oppgave 5. Nei Oppgave 7. Addisjon og multiplikasjon Oppgave 8. b) Hvis vi ser på hele tall er {1},

Detaljer

Komplekse tall og trigonometri

Komplekse tall og trigonometri Kapittel Komplekse tall og trigonometri Grunnen til at vi har dette kapittelet midt i temaet Differenslikninger er for å kunne løse andre ordens differenslikninger. Da vil vi trenge å løse andregradslikninger.

Detaljer

STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5: 1. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går

STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5: 1. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5:. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går opp i) den større.. Den større er et multiplum av den

Detaljer

Forelesning 20 mandag den 27. oktober

Forelesning 20 mandag den 27. oktober Forelesning 20 mandag den 27. oktober 5.10 Eksempler på hvordan regne ut Legendresymboler ved å benytte kvadratisk gjensidighet Eksempel 5.10.1. La oss se igjen på Proposisjon 5.6.2, hvor vi regnet ut

Detaljer

Løsningsforslag øving 7

Løsningsforslag øving 7 Løsningsforslag øving 7 8 Husk at en funksjon er injektiv dersom x y gir f(x) f(y), men her ser vi at f(3) 9 f( 3), eller generelt at f(z) z f( z) for alle z C, som betyr at f ikke er injektiv Vi ser også

Detaljer

Euklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 )

Euklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 ) For å finne største felles divisor (gcd) kan vi begrense oss til N, sidenfor alle a, b Z, harvi gcd(a, b) =gcd( a, b ). I prinsippet, dersom vi vet at a = p t 1 kan vi se at 1 p t 2 2 p t n og b = p s

Detaljer

En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x).

En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x). Funksjoner En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x). Mengden D kalles definisjonsmengden (eng.: domain) til f. Merknad Dersom

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen i MAT111

Løsningsforslag til Eksamen i MAT111 Universitetet i Bergen Matematisk institutt Bergen, 9. desember 25. Bokmål Løsningsforslag til Eksamen i MAT Mandag 9. desember 25, kl. 9-. Dette er kun et løsningsforslag. Oppgave a) Betrakt de to komplekse

Detaljer

ESTETIKK I MATEMATIKK. 1. Om det vakre - Er du opptatt av estetikk? - Hva mener du, om jeg ser mye på kunst? - Ja, nei...

ESTETIKK I MATEMATIKK. 1. Om det vakre - Er du opptatt av estetikk? - Hva mener du, om jeg ser mye på kunst? - Ja, nei... ESTETIKK I MATEMATIKK KRISTIAN RANESTAD Abstract. Det vakre spiller en vesentlig motiverende og veiledende rolle i matematikken. Med eksempler fra geometri, tallteori og et gammelt puslespill viser jeg

Detaljer

Eksamen i TMA4155 Kryptografi Intro Høst 2003 Løsningsskisse

Eksamen i TMA4155 Kryptografi Intro Høst 2003 Løsningsskisse 2004-10-25 Eksamen i TMA4155 Kryptografi Intro Høst 2003 Løsningsskisse 1 Et blokkchiffer med blokklengde l og nøkkellengde s består av to funksjoner Ẽ (krypteringsfunksjonen) og D (dekrypteringsfunksjonen)

Detaljer

KAPITTEL 10. EUKLIDS ALGORITME OG DIOFANTISKE LIGNINGER

KAPITTEL 10. EUKLIDS ALGORITME OG DIOFANTISKE LIGNINGER KAPITTEL 10. EUKLIDS ALGORITME OG DIOFANTISKE LIGNINGER Euklids algoritme Euklid s setning 1, divisjonslemmaet, fra Bok 7 Gitt to ulike tall. Det minste trekkes så fra det største så mange ganger dette

Detaljer

Største felles divisor. (eng: greatest common divisors)

Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) La a og b være to tall der ikke begge er 0. Største felles divisor (eller faktor) for a og b er det største heltallet som går opp i både a og b.

Detaljer

Forelesning Matematikk 4N

Forelesning Matematikk 4N Forelesning Matematikk 4N Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. september 2006 2 Komplekse fourier rekker (10.5) Målet med denne leksjonen er vise hvordan man skrive fourier rekkene på kompleks

Detaljer

KOMPENDIUM FOR FORKURS I MATEMATIKK FOR MASTERSTUDIET I INFORMASJONSSIKKERHET VED HØGSKOLEN I GJØVIK SOMMEREN 2004.

KOMPENDIUM FOR FORKURS I MATEMATIKK FOR MASTERSTUDIET I INFORMASJONSSIKKERHET VED HØGSKOLEN I GJØVIK SOMMEREN 2004. KOMPENDIUM FOR FORKURS I MATEMATIKK FOR MASTERSTUDIET I INFORMASJONSSIKKERHET VED HØGSKOLEN I GJØVIK SOMMEREN 2004 av Hans Engenes 18. august 2004 2 Innhold 1 Tallteori 3 1.1 Innledning...............................

Detaljer

Øvingsforelesning 5. Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk. TMA4140 Diskret Matematikk

Øvingsforelesning 5. Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk. TMA4140 Diskret Matematikk Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk Øvingsforelesning 5 TMA4140 Diskret Matematikk 1. og 3. oktober 2018 Dagen i dag Repetere binære, oktale osv. heltallsrepresentasjoner,

Detaljer

Il UNIVERSITETET I AGDER

Il UNIVERSITETET I AGDER Il UNIVERSITETET I AGDER FAKULTETFOR TEKNOLOGIOG REALFAG EKSAMEN Emnekode: Emnenavn: MA913 Tall og algebra Dato: 7. desember 2011 Varighet: 09.00 15.00 Antall sider inkl. forside 7 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon

7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon Notat 07 for MAT1140 7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon Definition 7.1. La R være utstyrt med addisjon og multiplikasjon slik at vi har å gjøre med en kommutativ ring. Anta videre at R er utstyrt med

Detaljer

Oversikt over kryptografi

Oversikt over kryptografi Oversikt over kryptografi Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Person A ønsker å sende meldingen Ha det! til person B, og ønsker å benytte RSAalgoritmen for å kryptere den. Den offentlige nøkkelen

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Obligatorisk innlevering 1 i emnet MAT111, høsten 2016

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Obligatorisk innlevering 1 i emnet MAT111, høsten 2016 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Obligatorisk innlevering 1 i emnet MAT111, høsten 2016 Innleveringsfrist: Mandag 26. september 2016, kl. 14, i Infosenterskranken i inngangsetasjen

Detaljer

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap. Notat 2 for MAT1140 2 Bevis La oss si at vi er overbevist om at utsagn P er sant, og at vi ønsker å kommunisere denne innsikten. Eller la oss si vi er ganske sikre på at P er sant, men ønsker, overfor

Detaljer

LF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA

LF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Haaken A. Moe 92650655 Bokmål LF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA4140 2008 Oppgave 1 (10%)

Detaljer

MAT 4000 Innføring i klassisk tallteori

MAT 4000 Innføring i klassisk tallteori MAT 4000 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet i tallteori baserer seg i stor grad på tidligere forelesningsnotater av Karl Egil Aubert, som senere er blitt bearbeidet videre av Erik Alfsen, Tom

Detaljer

1 Mandag 1. februar 2010

1 Mandag 1. februar 2010 Mandag. februar 200 I dag skal vi fortsette med rekkeutviklinger som vi begynte med forrige uke. Vi skal se på litt mer generell rekker og vurdere når de konvergerer, bl.a. gi et enkelt kriterium. Dette

Detaljer

Høyder på elliptiske kurver og faktorisering. Kristian Gjøsteen, NTNU Oppdatert 1. november 2002

Høyder på elliptiske kurver og faktorisering. Kristian Gjøsteen, NTNU Oppdatert 1. november 2002 Høyder på elliptiske kurver og faktorisering Kristian Gjøsteen, NTNU Oppdatert 1. november 2002 2 Lenstras faktoriseringsalgoritme Faktoriseringsproblemet: n = p α 1 1 pα K K skal faktoriseres. Lenstras

Detaljer

Følger og rekker. Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. November 10, 2014

Følger og rekker. Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. November 10, 2014 Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway November 10, 2014 Forelesning (03.01.2014): kap 9.1 og 9.2 Beskrivelse av følger eksempler og definisjon Egenskaper med følger Grenseverdi for følger (og

Detaljer

Komplekse tall. Kapittel 2. Den imaginære enheten. Operasjoner på komplekse tall

Komplekse tall. Kapittel 2. Den imaginære enheten. Operasjoner på komplekse tall Kapittel Komplekse tall Oppfinnelsen av nye tallsystemer henger gjerne sammen med polynomligninger x + 4 0 har ingen positiv løsning, selv om koeffisientene er positive tall Vi må altså inn med negative

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 5: Ukeoppgaver fra kapittel 4 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 14. februar 2008 Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Onsdag 8. oktober 2014. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

Mer matematikk og statistikk

Mer matematikk og statistikk Mer matematikk og statistikk Halvor Aarnes 2007. Revidert 19-03-11 Innhold Grupper og symmetri... 3 Ringer og kropper... 13 Geometri... 15 Eliptiske kurver... 18 Trigonometri... 26 Differensialregning...

Detaljer

Hva man må kunne i kapittel 2 - Algebra

Hva man må kunne i kapittel 2 - Algebra Hva man må kunne i kapittel 2 - Algebra Teknikker og type-eksempler Faktorisering Se også eget notat om faktorisering på nettsidene mine. Faktorisering brukes til å: Finne fellesnevner i rasjonale uttrykk.

Detaljer

Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori. Ruben Spaans

Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori. Ruben Spaans Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori Ruben Spaans August 19, 2007 2 Part I Leksikon 3 Chapter 1 Alfabetisk oppslagsverk, for alle, kvantifikator. Brukes i forbindelse med utsagn,

Detaljer

Navn og referenser. William Shakespeare 1564-1616 Galileo Galilei 1564-1642 Claudio Monteverdi 1567-1643

Navn og referenser. William Shakespeare 1564-1616 Galileo Galilei 1564-1642 Claudio Monteverdi 1567-1643 Navn og referenser 1 GRUNNFORSKNING SKAL IKKE VÆRE NYTTIG. ET EKSEMPEL OM PRIMTALL Blackeberg, Kungsholmen, Spånga, Åsö, Norra R. 20-22-23 mars 2001, 19-21 mars 2002 grunnforskning nytte anvendelser offentlig

Detaljer

Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon

Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper

Detaljer

HVA BøR GYMNASLæRERE VITE OM PRIMTALL?

HVA BøR GYMNASLæRERE VITE OM PRIMTALL? Innledning, referenser og matematikere HVA BøR GYMNASLæRERE VITE OM PRIMTALL? Skövde 4. mai 200 Innledning, referenser og matematikere. Vi lever i en epoke da kunnskap er lavt vurdert. Vårt miljø invaderes

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

Nicolai Kristen Solheim

Nicolai Kristen Solheim Oppgave 1. For å kunne skrive det komplekse tallet følgende endringer foretas på uttrykket. 3 3, hvor 3 og 3 på formen, hvor og, må For å kunne skrive det komplekse tallet på polarformen, må vi først finne

Detaljer

Relativt primiske tall

Relativt primiske tall Relativt primiske tall To heltall a og b (der ikke begge er 0) kalles relativt primiske hvis gcd(a, b) = 1, dvs. de har ingen felles faktorer utenom 1. NB! a og b trenger ikke være primtall for at de skal

Detaljer

KLASSISK TALLTEORI. Erik Alfsen og Tom Lindstrøm. Matematisk Institutt, UiO, 1994

KLASSISK TALLTEORI. Erik Alfsen og Tom Lindstrøm. Matematisk Institutt, UiO, 1994 KLASSISK TALLTEORI av Erik Alfsen og Tom Lindstrøm Matematisk Institutt, UiO, 1994 Tallene vi bruker når vi teller 1. Induksjon 1,, 3, 4, 5, kalles naturlige tall. Mengden av alle naturlige tall kalles

Detaljer

1. Bevis følgende logiske ekvivalens: ((p q) p) (p q) 2. Bestem de sannhetsverdier for p, q og r som gjør følgende utsagn galt: (p (q r)) (q r p)

1. Bevis følgende logiske ekvivalens: ((p q) p) (p q) 2. Bestem de sannhetsverdier for p, q og r som gjør følgende utsagn galt: (p (q r)) (q r p) . Oppgave. Bevis følgende logiske ekvivalens: ((p q) p) (p q). Bestem de sannhetsverdier for p, q og r som gjør følgende utsagn galt: (p (q r)) (q r p) 3. Avgjør om følgende utsagn er sant i universet

Detaljer

Eksamen i MNFMA205/SIF5021, 19. mai 1999-Løsningsforslag a b Oppgave 2. (a) Vi skal vise at H = 0 a b under matrisemultiplikasjon. Vi har at det.

Eksamen i MNFMA205/SIF5021, 19. mai 1999-Løsningsforslag a b Oppgave 2. (a) Vi skal vise at H = 0 a b under matrisemultiplikasjon. Vi har at det. Eksamen i MNFMA205/SIF5021 19. mai 1999-Løsningsforslag { } Oppgave 2. a Vi skal vise at H 0 a C er en gruppe under matrisemultiplikasjon. Vi har at det aā + a 2 + 2 > 0 da enten a 0 eller 0. Dette fører

Detaljer

Hva forskes det på i matematikk i Norge idag?

Hva forskes det på i matematikk i Norge idag? Hva forskes det på i matematikk i Norge idag? En populærvitenskapelig oversikt Geir Ellingsrud UiO 18. september 2014 Advarsel! Størrelsesorden NFR evaluerte matematisk forskning i Norge i 2011 ved de

Detaljer

MA2401 Geometri Vår 2018

MA2401 Geometri Vår 2018 MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag 3.5 2 La l være ei linje, A et punkt på l og B et annet punkt på l. Vi skal vise at det finnes nøyaktig

Detaljer

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer 5 Vektorrom Et vektorrom er en mengde V med tre algebraiske operasjoner (addisjon, negasjon og skalærmultiplikasjon) som tilfredsstiller de 10 betingelsene fra Def. 4.1.1. Jeg vil ikke gi en eksamensoppgave

Detaljer

TMA4120 Matematikk 4K Høst 2015

TMA4120 Matematikk 4K Høst 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA41 Matematikk 4K Høst 15 Chapter 6.7 Systemer av ODE. Vi bruker L t} 1 s, L e at f(t } F (s a 6.7:9 Løs IVP. y 1 y 1 + y,

Detaljer

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn.

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn. Plenumsregning 5 Ukeoppgaver fra kapittel 4 Roger Antonsen - 14. februar 2008 Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn. Husk at hvis p q er påstanden,

Detaljer

Forelesning 19 torsdag den 23. oktober

Forelesning 19 torsdag den 23. oktober Forelesning 19 torsdag den 23. oktober 5.3 Eulers kriterium Merknad 5.3.1. Følgende proposisjon er kjernen til teorien for kvadratiske rester. Kanskje ser beviset ikke så vanskelig ut, men la merke til

Detaljer

Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra

Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra Faglig kontakt under eksamen: Torkil Utvik Stai Tlf: 47638459 Eksamensdato: 29. mai 2018 Eksamenstid (fra til): 15:00 19:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

HJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005):

HJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005): HJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005: Ogave 1 til 31. januar: La f 1, f 2,... være Fibonacci tallene, det vil si f 1 f 2 1 og f n f n 1 + f n 2 for n 3. Vis: (1 f 1 + f 2 + + f n f n+2 1. (2 f n+1 f n 1

Detaljer

Fjerdegradsfunksjoner og det gylne snitt

Fjerdegradsfunksjoner og det gylne snitt Svein Haugerudbråten, Christoph Kirfel Fjerdegradsfunksjoner og det gylne snitt Matematikkfagets plass i norsk skole blir av mange begrunnet med dets nytteverdi for samfunnet Men sammen med dette har faget

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG

KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA440 LØSNINGSFORSLAG Oppgave Sannhetsverditabell for det logiske utsagnet ( (p q) ) ( q r

Detaljer

R2 kapittel 1 Vektorer Løsninger til kapitteltesten i læreboka

R2 kapittel 1 Vektorer Løsninger til kapitteltesten i læreboka R kapittel 1 Vektorer Løsninger til kapitteltesten i læreboka 1.A a Punktet P har koordinatene P = (,, 5). Det gir PQ = [1,, 3 5] = [1,, 8] b PQ = [1,, 8] = 1 + ( ) + ( 8) = 69 8, 3 c OR = OQ + QR = [1,,

Detaljer

To nyttige begreper. Ekvivalensrelasjoner

To nyttige begreper. Ekvivalensrelasjoner To nyttige begreper Det er to begreper fra mengdelæren som til stadighet vil bli brukt i dette kurset, og som vi av erfaring vet kan være tungt fordøyelig for endel studender. For å få en skikkelig forståelse

Detaljer

MA2401 Geometri Vår 2018

MA2401 Geometri Vår 2018 MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag 6.1 1 Anta at alle trekanter i nøytral geometri har samme defekt 1 c vi skal vise at vi må ha c = 0.

Detaljer

Kryptogra og elliptiske kurver

Kryptogra og elliptiske kurver Kryptogra og elliptiske kurver Eivind Eriksen Høgskolen i Oslo Gjesteforelesning, 7. november 2007 Eivind Eriksen (Høgskolen i Oslo) Kryptogra og elliptiske kurver 1 / 23 Plan: 1 Generelt om kryptogra

Detaljer

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 22. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer