mer tid XXXXXXXXX XXXXX Vil ha med elevene Reportasje 22 Stjernene på Steinkjer Fotoreportasje 36 Svart senker natten seg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mer tid XXXXXXXXX XXXXX Vil ha med elevene Reportasje 22 Stjernene på Steinkjer Fotoreportasje 36 Svart senker natten seg"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Redningsmannen Reportasje 30 Lærlinger med vaskehjelp Reportasje 22 Stjernene på Steinkjer Fotoreportasje 36 Svart senker natten seg DESEMBER Vil ha XXXXXXXXX XXXXX mer tid med elevene 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout DESEMBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Hovedsak LÆRERNES ARBEIDSTID Mange lærere føler at de må gjøre jobben som mange andre yrkesgrupper skulle ha utført i stedet. De bærer på et sterkt ønske om å kunne bruke mer av sin tid på elevene. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Ordene på broderiene hennes er kvasse som nåla hun syr dem med. Lærerstudent Anja Almås Tangeraas vekker oppsikt med sine aggressive korssting. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 36 Friminutt 40 Frisonen 41 På tavla 42 Innspill 44 Debatt 48 Kronikk 54 Stilling ledig/ kunngjøringer 58 Minneord 61 Julekryssord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet 64 Min favorittlærer 20 Mangt et talent er blitt hysjet ned, sier Sverre Sigmo, favorittlæreren til Rune Nilson, moromannen som for tiden lever av å få ting til å smelle på TV. 2 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx 24 Utdanning er ei gullgruve for korrupte Mange penger i omløp og mangel på evne og vilje til å drive effektiv kontroll gjør utdanningssektoren til et lett bytte for omfattende korrupsjon. Fotoreportasje 36 Den hellige Lucia av Syrakus er helgen for alle med øyeplager, men mest av alt er hun kjent for lys i en av de mørkeste dagene i året, 13. desember. Den kvelden gjør du for øvrig klokt i å holde deg hjemme. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Lærer Endre Lie ved Ytrebygda skole ønsker som resten av kollegene å kunne bruke mer av arbeidstida i kontakt med elevene. Foto: Vidar Langeland Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Typisk norsk å være god Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland er ofte blitt sitert med utsagnet hun kom med for over 20 år siden. Det kom i en nyttårstale i forbindelse med at det virkelig løsnet for de norske idrettsutøverne, og gull-, sølv- og bronsemedaljer haglet over oss. Siden da er vi blitt vant til at Norge skal ligge helt i toppen, i alle fall i vinteridretter. Det ser ut til at mange også forventer at norske elever skal ligge helt i toppen i den internasjonale PISA-undersøkelsen. I forrige uke ble resultatene fra den siste undersøkelsen presentert, og den viser at norske 15-åringer ligger under gjennomsnittet i matematikk og har falt tilbake siden I naturfag er det omtrent ingen endring siden forrige undersøkelse, og i lesing er norske elever fortsatt noe bedre enn gjennomsnittet i OECD-landene. Det blir av mange understreket at PISA-undersøkelsen ikke er noe internasjonalt mesterskap, men den blir likevel brukt som en klar indikator på hvilke land som lykkes og hvilke land som lykkes mindre. Vårt naboland Finland har hele tiden vært blant de beste landene i PISA-sammenheng, og mange har tatt turen dit for å undersøke hva som er så spesielt med den finske skolen. De fleste har funnet ut at det ikke er snakk om noen enkel trylleformel, men det handler blant annet om en god og populær lærerutdanning, om trygge og stabile rammer, om en offentlig skole med høy status og om tidlig innsats. Det siste har også lenge vært et honnørbegrep blant politikere her i landet, men i praksis skjer det lite. I Finland tar de ekstra grep i de første skoleårene, og det er lite byråkrati knyttet til tiltakene som settes i verk. I et annet naboland, Sverige, er PISA-resultatene nok en gang blitt møtt med sjokk og vantro. Oppslagene i media har vært sterke, og mange lurer på hvorfor svenske elever gjør det dårligere og dårligere. Bildet er helt sikkert sammensatt som det er i alle andre land men en faktor som flere peker på, er privatiseringen av skolen. I Sverige er det en høy andel av friskoler, og flere av dem har slitt de siste årene. Tidligere i år gikk en av de største friskolekjedene konkurs, og flere tusen elever mistet sin skoleplass. Nå har andre eiere overtatt en del av skolene, men privatiseringen har ikke akkurat vært noen suksesshistorie. Vår nye kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, har gjort det klart at noe lignende ikke skal skje her i landet. Norge har og bør fortsatt ha store ambisjoner på utdanningssektoren. Ikke for å komme på topp i PISA-undersøkelsen, men fordi norske barn og unge har krav på et godt utdanningstilbud. Da trenger de mange gode lærere, lærere som har tid, som får det faglige påfyllet de trenger og som blir motivert og inspirert til hele tiden å yte sitt beste. 3 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

4 Aktuelt Høstsemesteret kan ryke for greske studenter Regjeringens forsøk på å innfri kuttkravene fra strenge internasjonale långivere har fått Atens to mest prestisjefylte universiteter til å stenge dørene i tolv ukers streik hittil, ifølge avisa Ekathimerini. Rundt greske studenter mister dermed høstsemesteret. Barnehage Utlandet Svensker søker seg til barnehagen Stadig flere vil jobbe som pedagog i barnehagene i Sverige. Her ser vi barn fra en barnehage hos «söta bror». ILL.FOTO FREDRIK SANDBERG, NTB SCANPIX Protestar mot ny utdanningslov i Russland I fleire byar i Russland har folk demonstrert mot ulike verknader av den nye lova om utdanning, som vart sett ut i livet 1. september, melder utdanningsavisa Utsjitelskaja Gazeta. Lærarar, tilsette i høgare utdanning og studentar over heile landet har samla seg kring slagordet «Vi vil stanse forfallet i utdanning og forsking». I byen Irkutsk i Sibir demonstrerte studentar mot kommersialisering av høgare utdanning. I Perm ved Uralfjella var hovudkravet gjeninnføring av gratis tilgjenge til museum for skuleelevar og løn etter kompetanse for høgskulelærarar. Også i Moskva har det vore demonstrasjonar, mellom anna mot samanslåing av skular og barnehagar til store einingar. Søkningen til førskolelærerutdanninga i Sverige er nesten doblet på to år. TEKST Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Tall som den svenske avisa Dagens Nyheter har samlet inn, viser at studiene til barnehagelærer er blitt mer populære de siste årene. Før semesteret starter i januar, har flere enn 4000 svenske studenter satt denne utdanninga øverst på søkerlista. Det er 88 prosent flere enn i Forklaringen på den positive utviklingen er blant annet at det finnes mange ledige jobber i barnehagene i Sverige, ifølge Ingrid Engdahl ved Stockholms universitet. Det er et veldig bra arbeidsmarked og en veldig bra lønn. Vi utdanner førskolelærere som har en startlønn på mellom og kroner i måneden, sier hun til Dagens Nyheter. Trangt nåløye Ved Stockholms universitet var det i høst litt over 1800 søkere. Bare de 210 beste kom inn. Det er også mange som fullfører utdanninga. Vi har bedre gjennomstrømming og færre som dropper ut i forhold til andre lærerutdanninger. Det tyder på at søkerne har gjort et gjennomtenkt yrkesvalg, sier Engdahl til Dagens Nyheter. Svenske myndigheter har de siste årene kommet med strengere krav til hvor mange ansatte i barnehagene som må ha utdanning. I dag er omtrent halvparten av de ansatte i svenske barnehager ufaglærte. Flere universiteter tilbyr fjernstudier, og disse er populære. Mange av søkerne jobber allerede i barnehage, og kombinerer jobb og studier. Få menn Til tross for at svenskene har forsøkt å få flere menn til barnehagene, er fortsatt bare 8,5 prosent av søkerne menn. Det er en liten økning i forhold til tidligere. Lærarar heldt departementsfolk som «gislar» Embetsfolk i utdanningsdepartementet i Liberia vart 25. november fysisk hindra i å gå frå kontora sine av protesterande lærarar frå heile det vestafrikanske landet. Ifølgje lærarane har dei krav på etterbetaling av løn for meir enn eitt år, sidan dei ikkje har fått tillegg dei vart lova. Dei truga òg med å kringsette utdanningsministeren dersom krava ikkje vert oppfylte, melder nyhendebyrået allafrica.com Flere nyheter: utdanningsnytt.no 4 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

5 Fristen for å svare på Elevundersøkelsen er utsatt Fristen for å gjennomføre Elevundersøkelsen, som er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og videregående trinn 1 og som vanligvis finner sted i høstsemesteret, er forlenget til 10. januar. Skolene har i høst kunnet bestille og gjennomføre undersøkelsen fra og med 1. oktober. Dialektprisen til Tønes Norsk Målungdom har tildelt musikeren Frank Tønnesen, kjent under artistnavnet Tønes, fra Sokndal Dialektprisen for Haua-dialekten er sjelden å høre i riksdekkende sammenhenger, men den har Tønes satt ettertrykkelig på kartet, sier Målungdommens leder, Vebjørn Sture. NTB Barnehage Oslo satser på tidlig innsats De neste fire årene skal 140 millioner kroner heve kvaliteten i Oslo-barnehagene. De ansatte skal kurses, og norskferdighetene skal styrkes både hos ansatte og barn. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Oslo kommune har satt seg som mål at alle barn skal kunne snakke norsk før skolestart og at alle ansatte skal snakke godt norsk. Blant annet får 4000 barnehageansatte tilbud om etterutdanning i språkutvikling i Barns språkutvikling, språkarbeid i barnehagen og opplæring av språkkartleggingsverktøyer er noe av det man skal satse på. I tillegg skal Oslo årlig bruke to millioner kroner til norskkurs for ansatte som trenger det. Mange av assistentene snakker ikke godt nok norsk til å være gode språkformidlere. Vi har også bestemt at for å få jobb i barnehage må en kunne norsk tilsvarende norskprøve 3, sier Karin Steenstrup, kommunikasjonsrådgiver i Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning. Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Anniken Hauglie, skriver i en pressemelding: «PISA-resultatene viser at vi har en jobb å gjøre. Forskning viser at tidlig innsats er avgjørende for senere resultat. I Oslo setter vi nå i gang et storstilt kompetanseløft for ansatte i Oslobarnehagen for å styrke barnehagen som et sted å lære.» Barnehagemappe til skolen I prosjektbeskrivelsen står det at alle barn skal få språkstimulering tilpasset sitt mestringsnivå, og barn med behov for ekstra språkstøtte må få dette tidlig. Bystyrets mål er at alle skal kunne norsk før skolestart. For å sikre at barn som trenger hjelp, får dette tidlig, skal skolen få beskjed om det fra barnehagen, sier Steenstrup. Språkferdighetene må være kartlagt og skolen få beskjed i forkant. Barna vil få med et skriv fra barnehagen til skolen, slik at innsatsen kan settes inn tidlig, sier Steenstrup. Oslo kommune har satt seg som mål at alle barn skal kunne snakke norsk før skolestart og at alle ansatte skal snakke godt norsk. Personene på bildet har ingenting med artikkelen å gjøre. ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN Flere barnehagelærere For å øke andelen ansatte med godkjent kompetanse går over halvparten av satsningen til å utdanne egne barnehagelærere. 78 millioner kroner skal brukes på arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. Hittil er 140 utdannet i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, og nye 140 studenter er i gang. Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, er opptatt av å sikre kvalifisert arbeidskraft til barnehagene. Vi anerkjenner byrådets videreføring av arbeidsbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Samtidig mangler Oslo om lag 1000 barnehagelærere, og Utdanningsforbundet beklager at det ikke tas ytterligere grep for å sikre en økt rekruttering av barnehagelærere, sier Vilno til Utdanning. Kompetanseheving er viktig og bra, men de som tar ekstra utdannelse, bør også få mer lønn. I skolen blir en belønnet med mer lønn når en videreutdanner seg. Det bør også de som jobber i barnehagen få, sier Vilno. Store kutt i bydelene Byrådet foreslår å kutte ca. 171 millioner kroner i bydelsbudsjettene, selv om antall barn øker. Endelig vedtak av Oslo-budsjettet var ikke klart da Utdanning gikk i trykk, men skulle vedtas 11. desember. Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, frykter at kuttene vil gå ut over barnehagene. Vi frykter kutt. Barnehagene får om lag 30 prosent av bydelenes budsjett, i en sektor som det allerede er kuttet hardt i tidligere år. Oslos barnebefolkning vokser, og vi må sørge for et godt barnehagetilbud. Vi frykter at bydelene vil måtte redusere barnehagebudsjettene. Det er ingen god investering. Vi ser allerede i dag at bydelsbudsjettene går utover barnehagens bemanning. Det settes sjelden inn vikarer ved fravær, flere bydeler kutter i fagsentrene, og det reduseres i ledelsesressurser, sier Vilno. 5 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

6 Aktuelt Svenske barn lærer mer selv Elever i svenske grunnskoler og videregående skoler søker mer kunnskap på egen hånd enn tidligere, viser en ny rapport fra forskere ved universitetet i Göteborg. Forskerne advarer imidlertid mot at ikke alle elever klarer å planlegge sin egen læring. NTB Den internasjonale elevtesten PISA Ingen dramatikk i PISA-tallene De norske resultatene ligger omtrent på snittet i OECDlandene. Samtidig har Norge det laveste timetallet i realfag, påpeker professor Svein Sjøberg. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Norge ligger stabilt, men i Sverige har det skjedd en markant nedgang. Der øker forskjellene dramatisk. Med ny regjering i Norge er det grunn til å advare mot å gå i samme retning, med økt privatisering. Større forskjeller kan føre til at situasjonen blir alvorlig også i Norge, sier Sjøberg. Det er langt viktigere at norsk skole utdanner elever som går ut med tro på seg selv og på framtiden, enn at de er veldig gode til å løse avanserte matematiske problemer, sier professoren. Vi må ikke glemme dannelsesaspektet når vi snakker om skoleresultater. Rangeringslistene kritiseres av fagfolk og forskere verden rundt. Skolen må også legge vekt på de fagene PISA ikke måler, sier Sjøberg til Utdanning. Men regjeringens satsing på etter- og videreutdanning av lærere har han sansen for. Skolen trenger godt kvalifiserte lærere. Der gjør regjeringen en riktig prioritering. Lærerne må få bruke kompetansen Også Utdanningsforbundet har høye ambisjoner på elevenes vegne. Da er godt kvalifiserte lærere viktig, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundets sentralstyre. Han er ikke fornøyd med resultatene i PISAundersøkelsen. Samtidig mener han at statsråden må rydde på lærernes bord: I tillegg til at vi trenger flere godt kvalifiserte lærere, må lærerne ha nok tid til forberedelser, til å kunne gi spennende undervisning og til å følge opp hver elev. Én av tre nyutdannende lærere forlater yrket i løpet av de første årene. Hva med rekrutteringen? Her bør det være mulig å se en sammenheng mellom lærernes arbeidshverdag og rammene rundt. Rydd i byråkratiet og gi læreren autonomi, sier Handal. Mangler realfagshoder Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er bekymret over at én av fire 15-åringer scorer under kritisk grense i matematikk. Så dårlige ferdigheter er et problem både for norsk økonomi og for den enkelte, mener han. Norge klarer ikke å dyrke fram realfagshodene, konkluderte statsråden. Gutter dårligere enn jenter i lesing PISA er først og fremst nyttig for å måle endring over tid, sa PISA-forsker Marit Kjærnsli, som la fram resultatene fra PISA Årets måling har særlig vektlagt matematikkfaget. Tallene viser at Norge siden siste måling i 2009, har en svak tilbakegang i matematikk, en liten tilbakegang i naturfag, men litt framgang i lesing, sa Kjærnsli. Av de nordiske landene er tilbakegangen størst i Sverige. Deretter følger Island. Finland scorer som vanlig best av de nordiske landene. Deretter følger Danmark. Landene som gjør det best, er Sør-Korea, Japan og Sveits. Målingen viser at Norge har færre elever som scorer på toppnivå i matematikk, sammenlignet med forrige måling i De største forskjellene i ferdigheter mellom gutter og jenter er i lesing. Guttene scorer markant dårligere. I matematikkfaget i Norge er gutter mest motivert og har høyest selvtillit. Jentene er mer stresset, men de gjør det ikke dårligere, ifølge Kjærnsli. Hun mener for mange norske elever gir lett opp hvis noe er vanskelig. Ellers skiller Norge seg ut ved at det spiller liten rolle hvilken skole elevene går på og ved at hjemmebakgrunn har mindre å si for resultatene i matematikk. Svein Sjøberg. ARKIVFOTO: CHARLOTTE SAHL-MADSEN Steffen Handal. FOTO MARIANNE RUUD Torbjørn Røe Isaksen. FOTO MARIANNE RUUD Marit Kjærnsli. FOTO MARIANNE RUUD På et NHO-seminar om PISA-resultatene diskuterte panelet veien videre for norsk skole. Her er NHO-direktør Kristin Skogen Lund og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). FOTO HEIKO JUNGE, NTB/SCANPIX Det finske systemet Rundt 20 prosent av grunnskoleelevene i Finland får spesialundervisning. De fleste får dette som et deltidstilbud i løpet av de to første skoleårene. Størstedelen av spesialundervisningen er ikke knyttet til enkeltvedtak basert på en lengre utredning, som i Norge. De ansatte ved den enkelte skole vurderer hvilke elever som har et slikt behov, noe som gjør systemet raskere og mindre byråkratisk. 6 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

7 Ap ber Asker innføre skoleuniform Asker Arbeiderparti vil ha et prøveprosjekt med skoleuniform på en ungdomsskole i kommunen. Vi tror skoleuniform kan være med på å demme opp for økt kjøpe- og merkepress, sier Marianne Riis Rasmussen, leder i Asker Ap, til Budstikka. Skolepris til Porsgrunn videregående skole 28. november overrakte dronning Sonja «Dronning Sonjas skolepris 2013» til Porsgrunn videregående skole i Telemark. Ifølge juryen utmerker skolen seg med tydelige verdier, ved å ta vare på hver enkelt elev og legge stor vekt på gode læringsvilkår. Ingen endring i tidlig innsats Diagrammet viser hvor stor prosentandel av elevene som får spesialundervisning som går på de forskjellige trinnene. 25 prosent av elevene som fikk spesialundervisning i 2006 gikk på trinn. I 2012 var andelen 26 prosent. Ønsket om tidlig innsats har ikke ført til at ressursene til spesialundervisning vris mot barnetrinnet trinn trinn Ungdomstrinnet Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Tidlig innsats på stedet hvil Seks år etter innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet foregår fortsatt 75 prosent av spesialundervisningen fra 5. trinn og oppover. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Vi skal ikke kalle PISA-resultatene en krise, men vi må ta dem alvorlig, og de viser at vi har et realfagsproblem i norsk skole. Vi bruker femti prosent mer penger på skolen enn OECD-gjennomsnittet, mens elevene presterer gjennomsnittlig. Vi må ha høyere ambisjoner enn som så, og derfor må vi få til et taktskifte, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på et seminar om PISA-resultatene i regi av NHO. Nøkkelfaktor Politikerne har lenge snakket om tidlig innsats for å bedre resultatene til norske elever. Røe Isaksen trakk også fram dette: Tidlig innsats er viktig. I Norge setter vi inn spesialundervisning veldig sent i skoleløpet, sa Røe Isaksen. Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Trond Giske, var enda klarere. Tidlig innsats er en nøkkelfaktor. Er det én ting vi skal lære av Finland, er det den massive innsatsen i første, andre og tredje klasse, sa Giske. NHO-direktør Kristin Skogen Lund påpekte imidlertid at dette er noe politikerne har snakket om lenge. Og da må vi gjøre noe med det. For eksempel kunne vi forsøke å sluse de beste lærerkreftene inn i barnetrinnet, men det gjør vi ikke nå. Å være lærer på høyere trinn har fortsatt mye høyere status, sa Skogen Lund. Kraftig økning For tallenes tale er tydelig. Andelen elever som får spesialundervisning i grunnskolen, har økt kraftig. Men for skoleåret 2012/2013 er det fortsatt slik at av de som får spesialundervisning er 75 prosent på trinn. 40 prosent av elevene som får spesialundervisning går i ungdomsskolen. Dette har ikke endret seg siden 2006, da Kunnskapsløftet ble innført. Kun en fjerdedel av elevene som får spesialundervisning, får det i løpet av de fire første skoleårene, og denne andelen har også stått på stedet hvil siden Eksperter på barnetrinnet Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har ingen klare svar på hvordan regjeringen skal få til en vridning av spesialundervisningen mot barnetrinnet. Men tidlig innsats er en av de tingene vi skal se på, sier Røe Isaksen til Utdanning. Han understreker at dette må de diskutere med lærerorganisasjonene og KS. Han sier at én ting å se på er om man i Norge setter inn spesialundervisningen for sent i skoleløpet, men han ønsker også å koble den tidlige innsatsen til mer enn bare spesialundervisning. Blant annet en kobling med karriereveier i skolen, og om man i sterkere grad enn i dag for eksempel kan bli videreutdannet til å bli ekspert på å lære matematikk til de første årstrinnene. Kanskje kan vi bruke etter- og videreutdanningssystemet til det. Noen spennende muligheter kan ligge der, sier Røe Isaksen. 7 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

8 Aktuelt Elevene blir mindre slitne med skolemat Etter et prøveprosjekt med skolemat ved fire skoler i Nord-Trøndelag er elever og foreldre fornøyde, og lærerne, som var skeptiske, er også fornøyde. Lærerne sier elevene får mer energi etter at de har fått tilbud om mat på skolen, skriver forskning.no. Forskning En skole for alle er viktiger Hvis målet er en skole for alle og lærernes oppgave er å hjelpe hver elev til å nå lengst mulig, må vi kanskje gi opp målet om å bli best i PISA, sier professor Peder Haug. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Haug, som er professor ved Høgskulen i Volda, mener en skole for alle er realiserbar. Prisen kan være at Norge aldri vil nå toppen i verdensmesterskapet om å bli best i PISA, men ved å løfte de elevene som strever mest, vil vi bli klart bedre, sier han. For tiden leder Haug, sammen med professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, et stort forskningsprosjekt som skal finne ut hvordan norsk skole skal lykkes med å skape en skole for alle elever. Det såkalte Speed-prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og høgskolene. De første resultatene skal publiseres i løpet av våren Siden 2004 har andelen elever med spesialundervisning økt fra 5,9 til 8,6 prosent. I dag har over elever vedtak om rett til spesialundervisning, men allerede i 2004 mente myndighetene at for mange elever hadde vedtak om spesialundervisning, påpeker Haug. GSI-statistikken viser at 80 prosent får spesialundervisning utenfor klassen. Av dem som har rett til spesialundervisning, får 75 prosent mindre enn sju timer i uken. I 23 timer er de i vanlig klasse. Hva som skjer når elevene får undervisning i vanlig klasse, er noe av det forskerne skal se nærmere på. Det er ikke slik at kvaliteten på spesialundervisningen er god hvis eleven er inne i klassen og dårlig hvis eleven er utenfor. Derfor er det viktig å forske på hva eleven faktisk får, sier Haug. Siden 2004 har andelen elever med spesialundervisning økt fra 5,9 prosent til 8,6 prosent ARKIVFOTO: ERIK M. SUNDT Fysisk plassering eller innhold «Er det realistisk med en skole for alle?» var tittelen på et foredrag Peder Haug holdt på en konferanse for spesialpedagoger i Oslo i november. Ett av spørsmålene forskerne har stilt seg er: Er integrering og inkludering det samme? Både ja og nei, mener Haug. Integrering har gjerne vært knyttet til hvor elevene er plassert rent fysisk, i spesialskoler, i vanlig skole, i eller utenfor klassen. Vi har snakket langt mindre om innhold, om hva eleven gjør eller får. Inkludering er ideologien politikere og myndigheter bruker. Da handler det i større grad om fellesskap, å sikre medvirkning, læringsutbytte, ambisjoner. Etter at mange av spesialskolene forsvant og de vanlige skolene overtok, har det vært for lite oppmerksomhet rundt lærernes kompetanse. Et skikkelig kompetanseløft burde vært igangsatt allerede i 1975, hevder professoren. Vil vi ha en skole for alle, må myndighetene legge til rette for den, sier Haug. Han er også opptatt av å finne ut av hvordan pedagogene kan nå målet om at hver enkelt elev skal nå lengst mulig. Ett av svarene er flere spesialpedagoger i skolen, sier han. 8 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

9 Øremerker andel av eget salg til fattige Ifølge Kirkens Bymisjon er bedriftsstøtte som en øremerket andel av eget salg, en samarbeidsform på fremmarsj barn i Norge lever i fattige familier, ifølge Bymisjonen. Rundt fire prosent av Norges befolkning regnes som fattige. Mener kontantstøtten bidrar til barnefattigdom Kontantstøtten forsterker utenforskap og svekker integrering, ifølge organisasjonen Voksne for barn, melder P4. Hvis barnetrygden fulgte prisutviklingen, kunne færre barn vært fattige i Norge i dag, sier generalsekretær Randi Talseth. Evaluering e enn PISA Peder Haug. FOTO: MARIANNE RUUD Elever må få tett nok oppfølging fra barneskolen, de må ikke bli sittende i årevis uten å bli sett. Det mener Wenche Rønning, én av forskerne som har evaluert «Ny Giv». ILL.FOTO ERIK M. SUNDT I vårt prosjekt har vi funnet ut at av de som har hovedansvaret for spesialundervisning, er 41 prosent spesialpedagoger, 54 prosent lærere og 5 prosent assistenter, forteller han. Hele 53 prosent av elevene som får spesialundervisning, har assistenthjelp en time eller mer i løpet av en uke. Lærernes arbeidsoppgaver Papirmølla skal under lupen Lærernes samlede rapporterings- og dokumentasjonsomfang skal kartlegges for gi svar på hva som fungerer og hva som fungerer dårlig. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Ett mål med kartleggingen er å identifisere styrker, svakheter, utfordringer og muligheter med dagens system. KS og Kunnskapsdepartementet (KD) står bak kartleggingen, som skal skje både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Resultatene skal presenteres i oktober En så omfattende kartlegging har ikke funnet sted siden Tidsbrukutvalgets undersøkelser «Hovedutfordringen er hvordan den samlede rapporteringen oppleves fra skoleledernes og lærernes side» og «Er begrunnelsene utdanningsmyndighetene, skoleeierne og andre har for rapporteringsmangfoldet og rapporteringsomfanget gode og legitime?» heter det i prosjektbeskrivelsen. Valg av kommuner og fylkeskommuner samt representanter fra Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen er gjort i oktober/november 2013, ifølge KD. Årevis uten å bli sett Svake elever ramler av i matematikk allerede i barneskolen uten å bli sett, sier forsker Wenche Rønning om satsingen mot frafall, Ny Giv. Det er for seint å sette inn tiltak når de sitter og regner på fingrene i tiende klasse, sier Rønning i Nordlandsforskning i en pressemelding. Hun har vært med på å evaluere Ny Giv, den statlige satsingen mot frafall i videregående skole. I Ny Giv får de svakest presterende elevene intensiv opplæring i skriving, lesing og regning i siste halvår av 10. trinn. Rønning og medforskerne har intervjuet elever, lærere og rektorer om opplæringen, og de har studert hva som skjer i klasserommet gjennom videoopptak. Både elevene og lærerne er godt fornøyd med Ny Giv. Elevene opplever at de endelig blir sett, av lærere som er romslige og engasjerte, sier Rønning. Peker på skolen Hun refererer til elever som forteller at de ramlet av matten i barneskolen, og der ble de. På 10. trinn skjønner de hverken brøk, desimaler eller prosenter: 62 prosent av lærerne vi intervjuet, sier at årsakene til dette er å finne i skolen. Lærerne har oversett elevene, klassene er for store, elevene får ikke tett nok oppfølging eller undervisningen er for teoretisk og abstrakt. Tar ut elevene Ny Giv er gradvis innført fra Våren 2013 var alle skolene med. Skolen avgjør selv organisering av intensivopplæringen, men alle skoler i forskernes utvalg hadde valgt å ta Ny Giv-elevene ut av vanlig undervisningen 4 12 skoletimer hver uke. Rønning skulle gjerne sett skoler som valgte en annen organisering: Elever som tas ut fra klassen, mister undervisning i de ordinære timene. Ny Giv-lærerne har fått opplæring i alternative undervisningsmåter fra de nasjonale kompetansesentrene. De bruker oppskriften mer eller mindre slavisk. Vet vi om disse arbeidsformene fungerer? Vi forskere savner refleksjon rundt metodene. Samspillet mellom lærer og elev foregår mye på overflaten. Vi så lite av at lærerne utforsker den enkelte elevens forståelse, sier Rønning. Hun er kritisk dersom arbeidsformene bare overføres til «Ungdomstrinn i utvikling», en del av oppfølgingen av Ny Giv. Rønning poengterer at selv om intensivopplæring i ungdomsskolen er vel og bra, er det altfor seint for å fange opp de svakest presterende elevene. Det må en bevisstgjøring til. Elever skal ikke bli sittende i årevis uten å bli sett. Langt tidligere må de tas inn i spesialundervisning eller få annen oppfølging. 9 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

10 Aktuelt navn Sportspensjonisten En tilnærmet fotografisk hukommelse når det gjelder fotball og skihopp har bidratt til å gjøre Arne Scheie legendarisk som sportskommentator. TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO Anne Liv Ekroll, NRK Arne Scheie (69) Hvem Sportskommentator i NRK og utdannet adjunkt. Aktuell Har kommentert sin siste fotballkamp på TV, cupfinalen mellom Molde og Rosenborg den 23. november «Det har ført til at jeg har sparket ned stoler og ødelagt ting.» Hvorfor er fotball så viktig for så mange? Ingen kamper er like, de inneholder ofte alle reaksjonene som finnes i samfunnet. Alt fra patriotisme, lojalitet, emosjoner, kjærlighet, til sinne og glede, for å nevne noe. Hvilken idrettsutøver setter du høyest? Gjennom årene har jeg truffet så mange, det er nesten urettferdig å trekke frem noen. Hvis jeg må, blir det fotballspillerne Maradona, Pelé og Zidane. Er sjakk idrett? Sjakk, sånn som Magnus Carlsen spiller det, er tøft både fysisk og psykisk, så ja jeg vil si at det er en idrett. Jeg vil bli overrasket om han ikke mottar en utmerkelse som årets navn eller idrettsutøver. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Drillo. Han er tydelig, og han har korte og konsise forklaringer. Hvilke organisasjoner er du medlem av? Norsk Journalistlag. Hva liker du best ved deg selv? Jeg er fornøyd når jeg er flink til å ta vare på meg selv. Jeg sykler overalt sommer som vinter. Når jeg klarer å være aktiv, har jeg det best. Hva er din favorittbok? Ofte er det den siste jeg har lest, og nå er det «En sjøens helt: Skogsmatrosen» av Jon Michelet, og til jul ønsker jeg meg den neste, «Skytteren». Jeg liker gode fortellinger ispedd historiske fakta, og de fire bøkene Michelet og Dag Solstad skrev om VM i fotball, er noe av det beste jeg har lest. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Mange. Fenger ikke boken etter noen sider, legger jeg den bort, men ikke bøker av Michelet og Solstad. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Da ville jeg valgt et tema jeg er trygg på: Idretten i et historisk perspektiv. Hvem ville du gitt straffelekse? De som klager og er misfornøyd med alt. Disse menneskene som har mye, men som fortsatt vil ha mer til seg selv og syter og klager. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Alle bør ta i et tak. Jeg kildesorterer, lar ikke bilen gå på tomgang og bruker sykkel som fremkomstmiddel så sant det er mulig. Hvem er din favorittpolitiker? Mange politikere gjør en fantastisk jobb, de har tøffe dager og må ta viktige avgjørelser. Jeg ønsker å gi ros til alle politikere i Norge. Hvilke tvangstanker har du? Jeg vet ikke helt om dette kan betegnes som tvangstanker, men jeg har et mareritt som vender tilbake. I min ungdom satt jeg på med en kamerat, og vi skled av veien i sakte fart. Ingen ble skadet, og det var ikke dramatisk på noen måte. Allikevel drømmer jeg voldsomme drømmer om denne hendelsen. Det har ført til at jeg har sparket ned stoler og ødelagt ting. Da tenker jeg at det ikke er rart at de som virkelig har opplevd dramatikk, for eksempel krigsseilere, blir preget i mange år. Når en sånn filleting kan gi meg mareritt mange år senere, hvordan må de ha det? Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg har et jevnt humør. Skulle jeg ha behov for å lufte hodet, tar jeg på meg joggeskoene og løper meg en tur. Det får alltid tankene over på andre ting. 10 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

11

12 Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID Rektor Hjørdis Nikoline Østerbø ved Ytrebygda skole mener lærerne må ha tid til å gjøre jobben i klasserommet. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 Tidstyvene skal tas Lærere og ledelse drukner i dokumentasjonskrav. «Demotiverende» er dommen. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID Budsjettkutt, nye krav til dokumentasjon og rapportering, mer bundet tid på skolen og utvidet arbeidsår. Lærerne på Ytrebygda skole har ingen følelse av at politikerne satser på dem. TEKST Marianne Ruud FOTO Vidar Langeland Krever tid og tillit «Det er mye en lærer må gjøre» heter det i Utdanningsforbundets underskriftskampanje «La lærerne være lærere». Det ramses opp; måke snø, salte og strø, være gartner, vaktmester, hobbypsykolog, vindusvasker, familieterapeut, flyktningkonsulent, renholdsarbeider, kjøpe utstyr, plukke søppel og reparere møbler. Avdelingsleder Grete Ingebrigtsen på Ytrebygda skole i Bergen kommenterer kampanjen slik: Når budsjettene kuttes, finnes det nok lærere som påtar seg slike tilleggsoppgaver også. Men det viktigste Utdanningsforbundet må få fram, er dette: Med alle pålegg og forskrifter som er kommet fra sentralt og lokalt hold de siste årene, har lærerne problemer med å rekke kjerneoppgavene og det som er lovpålagt. Kravene til vurdering, dokumentasjon og rapportering tar så mye tid at lærerne knapt har et ledig minutt. Vi ser at unge, dyktige, samvittighetsfulle lærere sliter seg ut og at eldre lærere blir oppgitte over utviklingen. Hvis lærerne brukes som vaktmestere, hobbypsykologer og renholdsarbeidere, har skolen også et ledelsesproblem. Å rydde vekk slike tidstyver er en lederoppgave. Det var jo du, Grete, som pakket ut de nye lærebøkene og satte dem i hyllene sist uke, minnes spesialpedagog Grethe Halleland Tuften. Noen må gjøre det. Også ledere opplever rikelig med tidstyver, sier Ingebrigtsen. KS og Kunnskapsdepartementet skal nå lage en utredning om det samlede dokumentasjons- og rapporteringskravet i skolen. Utredningen skal være klar høsten Trangbodde Ytrebygda ungdomsskole har rundt 400 elever. Vi står i lærernes kontor, som deles av mange. Trangboddheten er grunnen til at mange lærere foretrekker å gjøre en del av for- og etterarbeidet hjemme. Eget kontor til hver lærer er en urealistisk drøm. Spesialpedagog Tuften holder på å lage tentamensoppgaver til sine elever. De har individuelle opplæringsplaner, og oppgavene må tilpasses hver enkelt. Denne oppgaven har jeg laget i A3-format fordi eleven er svaksynt, forklarer Tuften. Elever med rett til spesialundervisning har krav på tilrettelagt undervisning i eller utenfor klasserommet og tilrettelagte prøver. Ytrebygda skole er én av seks skoler i Bergen med et spesielt tilbud til elever med utviklingshemming og/eller store lærevansker. Det finnes ikke ferdige læremidler til elever med så ulike behov, sier Tuften. Kollega og spesialpedagog Line Syversen nikker bekreftende. Det blir mye kopiering, klipping og liming. Dessuten har hver elev krav på underveisvurdering og sluttvurdering med eller uten karakter, samt årsrapport. Hver elev har sin mappe. Mapper Mappene arkiverer vi i dette låsbare skapet, forklarer avdelingsleder Ingebrigtsen. For selv om mye kommunikasjon foregår digitalt på læringsplattformen «It s learning», blir en rekke dokumenter fremdeles arkivert på papir. For å finne fram til tilleggslitteratur og bøker å kopiere fra kan lærerne bruke skolens bibliotek. Det står ubemannet, siden skolen ikke har råd til å ansette bibliotekar. Det er ikke så lett å finne fram her. Når vi mangler bibliotekar, sier det seg selv at bibliotektjenestene blir for dårlig ivaretatt. Biblioteket kunne vært en levende læringsarena. Slik er det ikke nå, konstaterer Ingebrigtsen. I likhet med lærerne er hun bekymret for enkelte elevers psykiske helse. Skolen har en helsesøster to dager i uken, samt annenhver fredag. Men det er ikke nok, mener hun. Lærerne og skoleledelsen skal ikke bare oppdage problemene. Elevene skal også henvises og følges opp. Oppstår det akutte situasjoner, trengs det tilgjengelig helsepersonell på skolen, sier Ingebrigtsen. Da jeg begynte i læreryrket for 16 år siden, hadde vi en fast skolepsykolog vi kunne henvende oss til. Det har vi ikke lenger. Som nyutdannet fikk jeg en klasse med mange elever som krevde ekstra Også ledere opplever rikelig med tidstyver, sier Grete Ingebrigtsen, avdelingsleder ved Ytrebygda ungdomsskole i Bergen. «Alt byråkratiet har ført til at vi er mindre tilgjengelige for elevene.» Endre Lie, lærer Spesialpedagog Grethe Halleland Tuften tilpasser oppgavene til hver enkelt elev. 14 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

15 Rapporteringen skal kartlegges Skoleledere og lærere er lei alt byråkratiet i skolen. Nå skal omfanget kartlegges. Kunnskapsdepartementet og KS setter nå i gang en utredning. Den skal være klar høsten Vaktmester Jarle Hansen er lærernes helt. oppfølging. Jeg slet meg fullstendig ut. Etter at jeg fikk jobb ved Ytrebygda skole, er arbeidssituasjonen bedre for meg som spesialpedagog, men hvis KS nå vil innføre bundet arbeidstid og lengre arbeidsår, kan situasjonen lett bli uholdbar, sier Grethe Halleland Tuften. Mangler tid Til våren har Endre Lie vært lærer i 20 år. Han underviser i realfag og kroppsøving. Jeg opplever stadig mindre frihet og flere kontrolltiltak. Alt byråkratiet har ført til at vi er mindre tilgjengelige for elevene. Det merkelige er at ingen vil at det skal være sånn. Ikke vi, ikke elevene, ikke foreldrene og ikke politikerne. Likevel er det blitt sånn. Han underviser også i realfag på Universitetet i Bergen. Når jeg forteller studentene mine om en lærers arbeidshverdag og lønnen, retter de seg fort mot andre yrkesmuligheter, sier han. Han ser på klokka. Han skal ut og ha inspeksjon. Når jeg kommer hjem om kvelden, tenker jeg ofte på de elevene som står alene ute i friminuttet, sier språklærer Marit Tandstad. Jeg skulle så gjerne hatt mer tid til å snakke med dem. I stedet bruker jeg masse tid foran PC-en for å fylle ut skjemaer. Jeg har foreslått at vi kanskje bør organisere skoledagen på en annen måte, med lengre økter og en halv times pause. Da rekker vi i det minste å skru på PC-en, så vi kan gjøre noe av det administrative arbeidet på skolen. Den jobben lærerne gjør hjemme om kveldene og i helgene, er i altfor liten grad synliggjort, sier realfagslærer Hans-Erik Schmidt. Letter lærerjobben Når Utdanning spør hvem som tar seg av de praktiske oppgavene ved Ytrebygda, griper spesialpedagog Tuften mobilen. Vaktmester Jarle Hansen er på pletten etter få minutter. Han deler jobben mellom barneskolen og ungdomsskolen. På Ytrebygda er han tre dager i uka. I en kladdebok skriver lærerne og ledelsen opp hvilke praktiske oppgaver som skal gjøres. Hansen fikser det meste. Denne dagen har han strødd på gårdsplassen og gjort ferdig en fuglekasse elevene skal få. Han fikser gardinoppheng som er falt ned og ting som ikke virker. Jarle er den fødte handyman. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten ham, sier Tuften. Jeg stortrives i jobben, forsikrer den tidligere veiarbeideren, litt brydd av all rosen. Vi er veldig glade for Jarle og håper vi får beholde ham. Planer om å lage en felles vaktmesterordning for hele Bergensskolen håper vi blir lagt på is, sier rektor Hjørdis Nikoline Østerbø. Foreløpig har skolen klart å beholde sitt fast tilsatte renholdspersonale, men sparekniven og tjenesteutsetting lurer. Elever som sliter, bør ikke møte en stengt dør. Lærer Endre Lien har inspeksjon, en av mange pålagte oppgaver. 15 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

16 Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID Tilbake i læreryrket etter 25 år I 1986 forlot Terje Angelshaug læreryrket. Batteriene var flate. Så, etter 25 år i journalistikken, har han vendt tilbake til skolen. Nå har han tatt pennen fatt. Etter å ha undervist på ungdomstrinnet siden 2011, har han kommet til følgende erkjennelse: Hvis lærerne ikke får mer tillit og mer lokal frihet til å arbeide med elevene i klasserommet, er jeg redd flere vil gjøre som jeg gjorde; forlate læreryrket, advarer Terje Angelshaug. I et innlegg i Bergens Tidende 17. november sammenligner han skolen han forlot i 1986 med skolen han kom tilbake til i Han forteller om et rapporterings- og dokumenteringsregime som tar pusten fra en gammel pedagog, om budsjettkutt, mange flere diagnoser og en skrikende mangel på fagfolk innen barns og unges helse. Samtidig beskriver han kollegene som et godt skolert lærerkorps som føler seg nedvurdert. Utdanning møter Angelshaug på jobb på Erdal ungdomsskole på Askøy, en kort fergetur fra Bergen. Det er bare et par dager siden kronikken hans sto på trykk i Bergens Tidende, avisen som er hans tidligere arbeidsplass. Responsen på innlegget har vært overveldende. Det ble delt nesten 5000 ganger på Facebook og likt av over på et par dager. Lunsj med statsråden En av dem som leste innlegget, var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Statsråden kastet seg umiddelbart på telefonen til Angelshaug og inviterte ham til lunsj i departementet. Røe Isaksen fortalte meg at noen av problemstillingene er kjente. Blant annet hadde han hørt lignende argumenter fra sin egen far, som også er lærer, sier Angelshaug. I de 25 årene Angelshaug jobbet i pressen, fulgte han de politiske oppgjørene om skolen tett. De stridende parter var enige om at skolen var for dårlig, at lærerne var for dårlige og at handling var påkrevet. Det var også enighet om at læreren er viktigst, så konklusjonen ble at lærerne trenger etter- og videreutdanning. Jeg tror slett ikke at skolens største problem er faglig svake lærere. Jeg ser at det kollegiet jeg er del av i dag, jobber hardere og mer systematisk enn vi gjorde på og 1980-tallet. Forskjellen er særlig tydelig i oppfølgingen av elever som sliter med å lykkes på skolen. Men man skaper ikke gode lærere ved stadig å gi dem beskjed om at de burde gjøre en så mye bedre jobb. Tenker på kollegene Selv beskriver pedagogen situasjonen slik: «Mitt gjensyn med skolen har vært særlig gledelig på ett punkt, møtet med unge, dyktige lærere som tross synkende status for verdens viktigste yrke, satser på formidling av kunnskap til nye generasjoner. Jeg håper de vil bli møtt med større respekt enn sine aldrende kolleger. Hvis ikke, tror jeg de finner seg noe annet å gjøre.» Han ser på klokken: Jeg må sette i gang elevene mine med et opplegg. De skal jobbe med den franske revolusjonen, sier han og spretter opp fra stolen. Tilbake på det ledige kontoret vi har funnet, plukker han opp tråden igjen: Selv har jeg en deltidsstilling nå. Jeg jobber 40 prosent her på skolen og underviser i journalistikk ved Universitetet i Bergen, 60 prosent. Det er altså ikke min arbeidssituasjon jeg er opptatt av, men mine unge kollegers. Én av dem hadde sju individuelle opplæringsplaner i sin klasse. Kollegene mine er ikke motvillige. De er personlig engasjerte og dedikerte. De er idealister som vil at hver enkelt elev skal nå lengst mulig. De lager gode undervisningsopplegg tilpasset den enkelte. De har møter med pedagogisk-psykologisk tjeneste, barne- og Vil skape bevissthet Lærerne pålegges stadig flere oppgaver. Ingenting tas bort. Det rammer tida til kjerneoppgavene, den varierte undervisningen og oppfølgingen av hver elev, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet. Lærerne etterlyser fast tilsatte vaktmestere, helsesøstre, psykologer, sosiallærere og IKT-ansvarlig. Hva vil Utdanningsforbundet gjøre med det? Kampanjen skal skape bevissthet om dette, både hos politikere og skolemyndigheter. Når lærerens tid spises opp av andre oppgaver, går det ut over elevene. Vi kan ikke gjøre noe direkte, men det er vårt ansvar å si fra. Underskriftene på kampanjen skal overleveres kunnskapsministeren. KS vil lette lærernes arbeidsbyrde gjennom å binde mer tid på skolen og strekke arbeidsåret ut i sommerferien. Hva mener Utdanningsforbundet? Vi mener KS tar feil. Du letter ikke lærernes arbeidsbyrde ved å binde mer tid på skolen når elevene ikke er der. Vi vil gjøre en god jobb når elevene er til stede. Derfor må KS klargjøre hva som er undervisning. Skolelederne må få tid til å lede, og nyansatte må få veiledning. Dessuten vil en reduksjon i årsrammene til undervisning sikre kvaliteten. Hva vil Utdanningsforbundet endre i sentralt inngåtte avtaler? Lærernes arbeidstidsordning er basert på læreplanene. En ny avtale må videreføre dette samspillet. I tillegg til lovpålagte oppgaver blir lærerne pålagt oppgaver lokalt. Hvordan skal det håndteres? Lærere skal utføre lovpålagte oppgaver. Pålegges de oppgaver fra fylker og kommuner i tillegg, skal elevens beste og elevens læring være styrende. Lærere og skoleledere må derfor være kritiske. Jeg har stor forståelse for de som sier nei til pålagte oppgaver som ikke er til beste for elevens læring. Hjelper det å vedta nye årsrammer og ny arbeidstidsavtale med KS hvis kommuner og skoleledelsen lokalt pålegger lærerne en rekke oppgaver i tillegg? Ja, men en arbeidstidsavtale alene vil ikke redusere lærernes arbeidsmengde og oppgaver. I tillegg til avtalen kreves det god ledelse som prioriterer og følger opp medarbeiderne. Lærerne ønsker seg nedsatt leseplikt, færre elever per lærer og mer medbestemmelse? Hvor realistisk er det? Færre undervisningstimer for noen lærergrupper er nødvendig og realistisk. Mer medbestemmelse i form av økt tillit til lærerens profesjonelle handlingsrom er også realistisk. Men en minstenorm for lærertetthet ble parkert av den rødgrønne regjeringen. Det er lite realistisk å få gjort noe med det nå. Ragnhild LIed FOTO TOM-EGIL JENSEN 16 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

17 «Jeg tror slett ikke at skolens største problem er faglig svake lærere.» Terje Angelshaug nylig tilbakevendt lærer Terje Angelshaug diskuterer den franske revolusjonen med elevene Gunnar Skarsten og Michael Grindheim (t.h.). FOTO MARIANNE RUUD ungdomspsykiatrisk poliklinikk, barnevernet og foreldrene. De jobber systematisk med vurdering. Likevel blir jobben de gjør nedvurdert. Lærerne trenger mer lokal handlefrihet og færre rapporteringskrav, sier han. Angelshaug må inn i klasserommet igjen. Tilbake til elevene. Han vandrer fra gruppe til gruppe. Får masse respons. Spørsmål og smil. Vil skolen klare å holde på ham? Jeg er ansatt her fram til sommeren Lengre tidsperspektiv har jeg ikke nå, sier han. Ønsker en helhetlig løsning Dagens arbeidsavtale står i veien for gode lokale løsninger, sier Per Kristian Sundnes i KS. Medlemmer i Utdanningsforbundet oppfatter kravene som en krigserklæring. Hva tenker du om det? Jeg deltar ikke i noen krig. Jeg skjønner at ikke alt vi foreslår, blir hilst velkommen hos lærerne. Samtidig registrerer jeg at noen lærere er langt mer opptatt av å lage egne tolkninger enn å lese hva vi faktisk sier, og de tolkningene er ikke spesielt velvillige, for å si det forsiktig. Utdanningsforbundet og KS er enige om mye av det vi ønsker å oppnå, derfor mener jeg vi må kunne diskutere en mer helhetlig løsning på en ordentlig måte. Ett av kravene er å gi lærerne mindre tid til selvstendig arbeid. Hva er bakgrunnen for det, når lærerne sier de allerede har for knapp tid til å utføre de lovpålagte oppgavene? Vårt poeng er at vi ikke bør ha en arbeidstidsavtale som står i veien for å finne den beste disponeringen av arbeidstiden, slik at alle oppgavene kan bli løst til beste for elever, lærere og skoleledelse. av tiden til etterutdanning, langtidsplanlegging, læreplanarbeid, skoleutvikling med mer kan legges utenom elevåret, blir det mer tid til elevene når de er på skolen. Du hevder Utdanningsforbundet har vetorett mot lokale avtaler. Det avviser Utdanningsforbundet. Hva er din kommentar? Jeg vet godt at det ikke foreligger en slik «vetorett» bokstavelig talt. Ved å bruke begrepet har jeg fått fokus på poenget mitt, som er at det er svært omstendelige løsningsmodeller for håndtering av lokal uenighet. I enden av en slik prosess ligger bestemmelsen om at «løsningen ikke skal være dårligere enn bestemmelsene i den sentrale arbeidstidsavtalen». I praksis fungerer dette som en blokkering av muligheter til lokale løsninger. Norge vil trenge nye lærere innen Samtidig forsvinner hver tredje nytilsatte lærer i løpet av få år. Er du bekymret for rekrutteringen? Ja. Og jeg mener en ny arbeidstidsordning vil være et positivt bidrag. Per Kristian Sundnes. FOTO KRISTIAN SYVERSEN Lærerne etterlyser mer tid til elevene. KS vil utvide lærernes arbeidsår når elevene ikke er der. Hvorfor det? KS vil også at lærerne skal ha mer tid til elevene, og det må selvsagt skje i den tiden elevene faktisk er på skolen. Hvis mer 17 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

18 Kort og godt «Frihet betyr ansvar. Det er grunnen til at de fleste frykter den.» George Bernard Shaw, irlandsk forfatter ( ) Landbruksutdanning Robotfjøs på Mære Mære landbruksskole på Sparbu i Nord-Trøndelag bør få nytt fjøs for robotmjølking til 12 millionar. Det meiner Fylkesrådet i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fylkestinget gjer vedtak 5. desember. Samstundes blir det gamle fjøset bygd om for ammekyr. Å satse på Mære landbruksskole var viktig for næringslivet i fylket. Det understreka fylkesråd for utdanning May Britt Lagesen da ho presenterte fylkesrådet si innstilling under ein pressekonferanse på Steinkjer. Samstundes gjorde ho kjent at internatdrifta ved skolen skal avviklast. Av Kirsten Ropeid Utdanning ønsker alle sine lesere god jul og godt nyttår. Jubileum Flytande bibliotek fyller 50 år ILLUSTRASJON «HYRDENES TILBEDELSE», MALT I 1622 AV GERRIT VAN HONTHORST ( ). WIKIMEDIA COMMONS Dikt Ametyst Det fjerde adventslyset tennes mens solverv står for dør. Vårt sinn mot julekrybben vendes og lette kan din bør. Tjenesteyting Ønsker kombiløsning Når ametyst er kirkens farge, og snøkledd skogen står, la englesangen ny deg møte Vår vei mot stallen går. Steinar Bråten Bokbåten Epos fyller 50 år. Den gjekk sin første tur våren 1963 og har reist rundt på Vestlandet i all slags vêr. Mange born har i desse åra stått på kaiene når båten var venta og fått sine første bokopplevingar og møte med levande kultur i bibliotekrommet om bord. Under jubileumsturneen i haust har Trond Magnum frå Abrakadabra Teateret og Knut Berntsen underhalde. Bokpremiar er blitt trekt av og delt ut til barn og ungdom på kvart stopp. Jubileet er eit samarbeid mellom dei tre fylkesbiblioteka i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og er støtta av Nasjonalbiblioteket. I samband med jubileet blir det òg lansert ny nettstad for bokbåten, men adressa er som før: www. bokbaten.no, skriv Hordaland fylkeskommune på nettstaden sin. I Varanger i Finnmark planlegger Lise Aanesen å kombinere barnehage, dagaktiviteter til eldre hjemmeboende og arbeidspraksis for ungdom som er skolelei, i «Varangerhuset generasjonshage». Eldre folk har så mye å lære barnehagebarn, og de yngste har så mye å gi, i form av smil, latter og praktisk hjelp. Midt mellom disse kommer gruppen av mennesker som av ulike grunner har falt utenfor skole eller arbeidslivet og trenger forskjellig form for arbeidstrening. Også disse har masse å gi. Ungdom må få erfare et de er nyttige for andre, at det er bruk for dem, sier Aanesen, som driver det nystartete firmaet Trivselslaben AS. Hun ser for seg en barnehage for barn, dagaktiviteter til eldre hjemmeboende personer med demens i en tidlig fase, og arbeidspraksis og tilrettelagt arbeid for ungdom som står i fare for å droppe ut av skolen og andre som sliter med å finne seg til rette i arbeidslivet, skriver Finnmarken. Bokbåten Epos blir vitja av elevar frå Lysekloster skule i Os kommune i Hordaland for tre år sedan. ARKIVFOTO INGEBJØRG JENSEN 18 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

19 Ut i verden Tyskland Ikkje nasjonal heildagsskole Danmark Stadig flere elever på privatskoler Skoleforskere advarer mot følgene for den offentlige skolen av at stadig flere danske elever går på privatskoler. ILL. FOTO ANNA BJØRSHOL Det tyske sosialdemokratiske partiet SPD har ikkje fått dei konservative med på å arbeide for heildagsskole. Dei konservative partia CDU og CSU og det sosialdemokratiske partiet SPD forhandlar nå om eit regjeringssamarbeid. Dei la onsdag fram eit dokument der dei skildrar kva dei er einige om. I det første utkastet til dokument stod det at dei ville arbeide for ein heildagsskole. Men i dokumentet som vart lagt fram 27. november, var ikkje heildagsskolen med. Det er kjend at det er SPD som har heildagsskole som si sak. Dokumentet slår fast at skole framleis skal vere administrativt under kvart einskild forbundsland, ikkje under forbundsrepublikken, melder Zeit online. Nesten én av seks elever i den danske grunnskolen går nå på privatskoler. Mens andelen elever på privatskoler var 13,9 prosent i 2008, er andelen i dag på 15,6 prosent, viser tall fra Undervisningsministeriet, skriver den danske avisen Politiken. Professor Niels Egelund ved Institutt for Utdanning og pedagogikk ved Aarhus Universitet mener det er to forklaringer på at stadig flere velger privatskoler: I København skyldes bortvelgelsen av de kommunale skolene at de har for mange svake elever og elever med innvandrerbakgrunn. Vi vet fra statistiske beregninger at kommer det over 40 prosent elever med en annen etnisk bakgrunn enn dansk på en skole, begynner det å gå nedoverbakke faglig, sier professoren. Den andre forklaringen er at når kommunale skoler i utkantstrøk legges ned, blir det opprettet private alternativer. At den offentlige skolen velges bort, bekymrer formannen for den danske skolelederforeningen, Anders Balle. Det kan være at en del av dette er et uttrykk for at folkeskolene ikke gjør det godt nok. Men noen foreldre har en feilaktig oppfatning av at det er bedre å sende barna til et sted der man må betale og får større innflytelse, sier Balle til Politiken. ( NTB) USA Krev fleire fagfolk framfor nettbrett til alle Lærarar i Los Angeles protesterer mot planen om å bruke ein milliard dollar på å kjøpe nettbrett til alle elevar og pedagogisk tilsette, skriv Los Angeles Times. Dei meiner styresmaktene heller bør prioritere mindre klassar og fleire skulebibliotekarar og helsesøstrer. Leiaren for Los Angeles-avdelinga for The Union of Teachers, Warren Fletcher, seier at medlemmene er urolege for kostnadene og nytteverdien av nettbrettprogrammet. Leiaren for prosjektet, Bernadette Lucas, understrekar at nettbretta skal støtte opp under undervisninga til lærarane, ikkje erstatte dei. Lingdys Tysk 19 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

20 Min favorittlærer FOTO NRK Eleven Hvem Rune Nilson (40) Programleder for «Lønsj» i NRK P1 og «Ikke gjør dette hjemme» på NRK TV. I statskanalen i 14 år, både i radio og TV. Blant annet kjent fra «Sofa King Stupid» og «Lydverket». Læreren Hvem Sverre Sigmo (61) Avdelingsleder for byggfag ved Dalane videregående skole i Rogaland. Tidligere lærer ved Husabø ungdomsskole i Egersund. Læreren som reddet stumpene Sverre Sigmo brakk så mange pekestokker at vi skjønte det var alvor. Etter det hadde vi det kjekt, sier Rune Nilson. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Han var en kul fyr som vi hadde respekt for. Det trengte klassen virkelig da vi fikk ham på ungdomsskolen. Vi var ikke akkurat en stille og rolig klasse, forteller Nilson, som gikk på Husabø ungdomsskole i Egersund. Barneskoleårene minnes radio- og TV-profilen som vanskelige år. Det var veldig strengt, og jeg passet ikke inn. Det var mye bøyd nakke under foreldresamtalene; skole var ikke så kjekt. Var du en elev som hadde vansker med å sitte stille? Nei, men jeg hadde vansker med å holde kjeft, sier den munnrappe mannen som vant årets radioøyeblikk i høst med sin evne til å snakke dialekter. I en kjapp sveip imiterte han alle dialektene langs norskekysten. Det ga han seieren i konkurransen. På ungdomsskolen fikk etter hvert Sverre Sigmo (Siggen) ansvaret for klassen, og skoledagene ble mer levelige for unge Rune. Munnrapp feiging I dag arbeider Sverre Sigmo som avdelingsleder ved Dalene videregående skole i Rogaland. Utdanning ringer og sier at én av hans tidligere elever har utpekt ham som sin favorittlærer. Mens jeg var lærer på Husabø ungdomsskole, sier du. Det er lenge siden, men jeg kan ikke tenke meg hvem det kan være, sier Sigmo. Når vi nevner Rune Nilsons navn, kommer det kontant fra andre enden av røret: Han galningen på TV? Selvfølgelig husker jeg ham godt. Det forbauset meg ikke at det var Rune som dukket opp i en sånn figur på TV, sier læreren og skoggerler. Rune er én av programlederne i TV-serien «Ikke gjør dette hjemme». Han er den engstelige som prøver å overtale makker Per Olav Alvestad til ikke å gjøre skumle ting, som å grille i stua eller sprenge varmtvannsberederen med dynamitt. Det rister gjennom hele kroppen. Det er ikke spill. Jo da, vi spiller litt på min engstelse når vi lager scener, som at jeg går ut med vått hår og springer med saks og later som det også er kjempeskummelt. Har du vært i nærheten av dynamitt når den går av? Ikke sikkert at du hadde vært så tøff, du heller, da. Jeg har alltid vært en feiging når det gjelder sånne ting. Tre sesonger med serien har resultert i mye sprengstoff som har gått av. Det er jeg som skulle ha skrevet boken «Mot 20 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. Lærerkolleger på skolen medstudenter på nett Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet. Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Representantforslag 129 S ( )

Representantforslag 129 S ( ) Representantforslag 129 S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Geir Sigbjørn Toskedal og Anders Tyvand Dokument 8:129 S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER

Medieplan. Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER Medieplan Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Høring: «Kommuneplan for Oslo. Oslo mot 2030"

Høring: «Kommuneplan for Oslo. Oslo mot 2030 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 30.05.2014 14/01347-1 Ole Otterstad Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 23138106 Oslo kommune, Byrådsavdelingen for finans Rådhuset Oslo

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Ungdata junior Meløy kommune

Ungdata junior Meløy kommune Ungdata junior Meløy kommune Rapporten er utarbeidet av Ungdatasenteret i samarbeid med KoRus - Nord Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Ungdata Ungdatasenteret Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet storbyuniversitetet

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Det er bra at det er satt ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2014 30.06.2015 Høst 2013 30.06.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Flere lærere eller bare gull og grønne skoger? Delte dagskurs september 2018

Flere lærere eller bare gull og grønne skoger? Delte dagskurs september 2018 Flere lærere eller bare gull og grønne skoger? Delte dagskurs september 2018 Hva har stortinget vedtatt? Stortinget ber regjeringen innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten

Detaljer

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» «Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer