mer tid XXXXXXXXX XXXXX Vil ha med elevene Reportasje 22 Stjernene på Steinkjer Fotoreportasje 36 Svart senker natten seg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mer tid XXXXXXXXX XXXXX Vil ha med elevene Reportasje 22 Stjernene på Steinkjer Fotoreportasje 36 Svart senker natten seg"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Redningsmannen Reportasje 30 Lærlinger med vaskehjelp Reportasje 22 Stjernene på Steinkjer Fotoreportasje 36 Svart senker natten seg DESEMBER Vil ha XXXXXXXXX XXXXX mer tid med elevene 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout DESEMBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Hovedsak LÆRERNES ARBEIDSTID Mange lærere føler at de må gjøre jobben som mange andre yrkesgrupper skulle ha utført i stedet. De bærer på et sterkt ønske om å kunne bruke mer av sin tid på elevene. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Ordene på broderiene hennes er kvasse som nåla hun syr dem med. Lærerstudent Anja Almås Tangeraas vekker oppsikt med sine aggressive korssting. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 36 Friminutt 40 Frisonen 41 På tavla 42 Innspill 44 Debatt 48 Kronikk 54 Stilling ledig/ kunngjøringer 58 Minneord 61 Julekryssord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet 64 Min favorittlærer 20 Mangt et talent er blitt hysjet ned, sier Sverre Sigmo, favorittlæreren til Rune Nilson, moromannen som for tiden lever av å få ting til å smelle på TV. 2 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx 24 Utdanning er ei gullgruve for korrupte Mange penger i omløp og mangel på evne og vilje til å drive effektiv kontroll gjør utdanningssektoren til et lett bytte for omfattende korrupsjon. Fotoreportasje 36 Den hellige Lucia av Syrakus er helgen for alle med øyeplager, men mest av alt er hun kjent for lys i en av de mørkeste dagene i året, 13. desember. Den kvelden gjør du for øvrig klokt i å holde deg hjemme. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Lærer Endre Lie ved Ytrebygda skole ønsker som resten av kollegene å kunne bruke mer av arbeidstida i kontakt med elevene. Foto: Vidar Langeland Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Typisk norsk å være god Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland er ofte blitt sitert med utsagnet hun kom med for over 20 år siden. Det kom i en nyttårstale i forbindelse med at det virkelig løsnet for de norske idrettsutøverne, og gull-, sølv- og bronsemedaljer haglet over oss. Siden da er vi blitt vant til at Norge skal ligge helt i toppen, i alle fall i vinteridretter. Det ser ut til at mange også forventer at norske elever skal ligge helt i toppen i den internasjonale PISA-undersøkelsen. I forrige uke ble resultatene fra den siste undersøkelsen presentert, og den viser at norske 15-åringer ligger under gjennomsnittet i matematikk og har falt tilbake siden I naturfag er det omtrent ingen endring siden forrige undersøkelse, og i lesing er norske elever fortsatt noe bedre enn gjennomsnittet i OECD-landene. Det blir av mange understreket at PISA-undersøkelsen ikke er noe internasjonalt mesterskap, men den blir likevel brukt som en klar indikator på hvilke land som lykkes og hvilke land som lykkes mindre. Vårt naboland Finland har hele tiden vært blant de beste landene i PISA-sammenheng, og mange har tatt turen dit for å undersøke hva som er så spesielt med den finske skolen. De fleste har funnet ut at det ikke er snakk om noen enkel trylleformel, men det handler blant annet om en god og populær lærerutdanning, om trygge og stabile rammer, om en offentlig skole med høy status og om tidlig innsats. Det siste har også lenge vært et honnørbegrep blant politikere her i landet, men i praksis skjer det lite. I Finland tar de ekstra grep i de første skoleårene, og det er lite byråkrati knyttet til tiltakene som settes i verk. I et annet naboland, Sverige, er PISA-resultatene nok en gang blitt møtt med sjokk og vantro. Oppslagene i media har vært sterke, og mange lurer på hvorfor svenske elever gjør det dårligere og dårligere. Bildet er helt sikkert sammensatt som det er i alle andre land men en faktor som flere peker på, er privatiseringen av skolen. I Sverige er det en høy andel av friskoler, og flere av dem har slitt de siste årene. Tidligere i år gikk en av de største friskolekjedene konkurs, og flere tusen elever mistet sin skoleplass. Nå har andre eiere overtatt en del av skolene, men privatiseringen har ikke akkurat vært noen suksesshistorie. Vår nye kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, har gjort det klart at noe lignende ikke skal skje her i landet. Norge har og bør fortsatt ha store ambisjoner på utdanningssektoren. Ikke for å komme på topp i PISA-undersøkelsen, men fordi norske barn og unge har krav på et godt utdanningstilbud. Da trenger de mange gode lærere, lærere som har tid, som får det faglige påfyllet de trenger og som blir motivert og inspirert til hele tiden å yte sitt beste. 3 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

4 Aktuelt Høstsemesteret kan ryke for greske studenter Regjeringens forsøk på å innfri kuttkravene fra strenge internasjonale långivere har fått Atens to mest prestisjefylte universiteter til å stenge dørene i tolv ukers streik hittil, ifølge avisa Ekathimerini. Rundt greske studenter mister dermed høstsemesteret. Barnehage Utlandet Svensker søker seg til barnehagen Stadig flere vil jobbe som pedagog i barnehagene i Sverige. Her ser vi barn fra en barnehage hos «söta bror». ILL.FOTO FREDRIK SANDBERG, NTB SCANPIX Protestar mot ny utdanningslov i Russland I fleire byar i Russland har folk demonstrert mot ulike verknader av den nye lova om utdanning, som vart sett ut i livet 1. september, melder utdanningsavisa Utsjitelskaja Gazeta. Lærarar, tilsette i høgare utdanning og studentar over heile landet har samla seg kring slagordet «Vi vil stanse forfallet i utdanning og forsking». I byen Irkutsk i Sibir demonstrerte studentar mot kommersialisering av høgare utdanning. I Perm ved Uralfjella var hovudkravet gjeninnføring av gratis tilgjenge til museum for skuleelevar og løn etter kompetanse for høgskulelærarar. Også i Moskva har det vore demonstrasjonar, mellom anna mot samanslåing av skular og barnehagar til store einingar. Søkningen til førskolelærerutdanninga i Sverige er nesten doblet på to år. TEKST Sonja Holterman Tall som den svenske avisa Dagens Nyheter har samlet inn, viser at studiene til barnehagelærer er blitt mer populære de siste årene. Før semesteret starter i januar, har flere enn 4000 svenske studenter satt denne utdanninga øverst på søkerlista. Det er 88 prosent flere enn i Forklaringen på den positive utviklingen er blant annet at det finnes mange ledige jobber i barnehagene i Sverige, ifølge Ingrid Engdahl ved Stockholms universitet. Det er et veldig bra arbeidsmarked og en veldig bra lønn. Vi utdanner førskolelærere som har en startlønn på mellom og kroner i måneden, sier hun til Dagens Nyheter. Trangt nåløye Ved Stockholms universitet var det i høst litt over 1800 søkere. Bare de 210 beste kom inn. Det er også mange som fullfører utdanninga. Vi har bedre gjennomstrømming og færre som dropper ut i forhold til andre lærerutdanninger. Det tyder på at søkerne har gjort et gjennomtenkt yrkesvalg, sier Engdahl til Dagens Nyheter. Svenske myndigheter har de siste årene kommet med strengere krav til hvor mange ansatte i barnehagene som må ha utdanning. I dag er omtrent halvparten av de ansatte i svenske barnehager ufaglærte. Flere universiteter tilbyr fjernstudier, og disse er populære. Mange av søkerne jobber allerede i barnehage, og kombinerer jobb og studier. Få menn Til tross for at svenskene har forsøkt å få flere menn til barnehagene, er fortsatt bare 8,5 prosent av søkerne menn. Det er en liten økning i forhold til tidligere. Lærarar heldt departementsfolk som «gislar» Embetsfolk i utdanningsdepartementet i Liberia vart 25. november fysisk hindra i å gå frå kontora sine av protesterande lærarar frå heile det vestafrikanske landet. Ifølgje lærarane har dei krav på etterbetaling av løn for meir enn eitt år, sidan dei ikkje har fått tillegg dei vart lova. Dei truga òg med å kringsette utdanningsministeren dersom krava ikkje vert oppfylte, melder nyhendebyrået allafrica.com Flere nyheter: utdanningsnytt.no 4 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

5 Fristen for å svare på Elevundersøkelsen er utsatt Fristen for å gjennomføre Elevundersøkelsen, som er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og videregående trinn 1 og som vanligvis finner sted i høstsemesteret, er forlenget til 10. januar. Skolene har i høst kunnet bestille og gjennomføre undersøkelsen fra og med 1. oktober. Dialektprisen til Tønes Norsk Målungdom har tildelt musikeren Frank Tønnesen, kjent under artistnavnet Tønes, fra Sokndal Dialektprisen for Haua-dialekten er sjelden å høre i riksdekkende sammenhenger, men den har Tønes satt ettertrykkelig på kartet, sier Målungdommens leder, Vebjørn Sture. NTB Barnehage Oslo satser på tidlig innsats De neste fire årene skal 140 millioner kroner heve kvaliteten i Oslo-barnehagene. De ansatte skal kurses, og norskferdighetene skal styrkes både hos ansatte og barn. TEKST Kari Oliv Vedvik Oslo kommune har satt seg som mål at alle barn skal kunne snakke norsk før skolestart og at alle ansatte skal snakke godt norsk. Blant annet får 4000 barnehageansatte tilbud om etterutdanning i språkutvikling i Barns språkutvikling, språkarbeid i barnehagen og opplæring av språkkartleggingsverktøyer er noe av det man skal satse på. I tillegg skal Oslo årlig bruke to millioner kroner til norskkurs for ansatte som trenger det. Mange av assistentene snakker ikke godt nok norsk til å være gode språkformidlere. Vi har også bestemt at for å få jobb i barnehage må en kunne norsk tilsvarende norskprøve 3, sier Karin Steenstrup, kommunikasjonsrådgiver i Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning. Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Anniken Hauglie, skriver i en pressemelding: «PISA-resultatene viser at vi har en jobb å gjøre. Forskning viser at tidlig innsats er avgjørende for senere resultat. I Oslo setter vi nå i gang et storstilt kompetanseløft for ansatte i Oslobarnehagen for å styrke barnehagen som et sted å lære.» Barnehagemappe til skolen I prosjektbeskrivelsen står det at alle barn skal få språkstimulering tilpasset sitt mestringsnivå, og barn med behov for ekstra språkstøtte må få dette tidlig. Bystyrets mål er at alle skal kunne norsk før skolestart. For å sikre at barn som trenger hjelp, får dette tidlig, skal skolen få beskjed om det fra barnehagen, sier Steenstrup. Språkferdighetene må være kartlagt og skolen få beskjed i forkant. Barna vil få med et skriv fra barnehagen til skolen, slik at innsatsen kan settes inn tidlig, sier Steenstrup. Oslo kommune har satt seg som mål at alle barn skal kunne snakke norsk før skolestart og at alle ansatte skal snakke godt norsk. Personene på bildet har ingenting med artikkelen å gjøre. ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN Flere barnehagelærere For å øke andelen ansatte med godkjent kompetanse går over halvparten av satsningen til å utdanne egne barnehagelærere. 78 millioner kroner skal brukes på arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. Hittil er 140 utdannet i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, og nye 140 studenter er i gang. Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, er opptatt av å sikre kvalifisert arbeidskraft til barnehagene. Vi anerkjenner byrådets videreføring av arbeidsbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Samtidig mangler Oslo om lag 1000 barnehagelærere, og Utdanningsforbundet beklager at det ikke tas ytterligere grep for å sikre en økt rekruttering av barnehagelærere, sier Vilno til Utdanning. Kompetanseheving er viktig og bra, men de som tar ekstra utdannelse, bør også få mer lønn. I skolen blir en belønnet med mer lønn når en videreutdanner seg. Det bør også de som jobber i barnehagen få, sier Vilno. Store kutt i bydelene Byrådet foreslår å kutte ca. 171 millioner kroner i bydelsbudsjettene, selv om antall barn øker. Endelig vedtak av Oslo-budsjettet var ikke klart da Utdanning gikk i trykk, men skulle vedtas 11. desember. Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, frykter at kuttene vil gå ut over barnehagene. Vi frykter kutt. Barnehagene får om lag 30 prosent av bydelenes budsjett, i en sektor som det allerede er kuttet hardt i tidligere år. Oslos barnebefolkning vokser, og vi må sørge for et godt barnehagetilbud. Vi frykter at bydelene vil måtte redusere barnehagebudsjettene. Det er ingen god investering. Vi ser allerede i dag at bydelsbudsjettene går utover barnehagens bemanning. Det settes sjelden inn vikarer ved fravær, flere bydeler kutter i fagsentrene, og det reduseres i ledelsesressurser, sier Vilno. 5 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

6 Aktuelt Svenske barn lærer mer selv Elever i svenske grunnskoler og videregående skoler søker mer kunnskap på egen hånd enn tidligere, viser en ny rapport fra forskere ved universitetet i Göteborg. Forskerne advarer imidlertid mot at ikke alle elever klarer å planlegge sin egen læring. NTB Den internasjonale elevtesten PISA Ingen dramatikk i PISA-tallene De norske resultatene ligger omtrent på snittet i OECDlandene. Samtidig har Norge det laveste timetallet i realfag, påpeker professor Svein Sjøberg. TEKST Marianne Ruud Norge ligger stabilt, men i Sverige har det skjedd en markant nedgang. Der øker forskjellene dramatisk. Med ny regjering i Norge er det grunn til å advare mot å gå i samme retning, med økt privatisering. Større forskjeller kan føre til at situasjonen blir alvorlig også i Norge, sier Sjøberg. Det er langt viktigere at norsk skole utdanner elever som går ut med tro på seg selv og på framtiden, enn at de er veldig gode til å løse avanserte matematiske problemer, sier professoren. Vi må ikke glemme dannelsesaspektet når vi snakker om skoleresultater. Rangeringslistene kritiseres av fagfolk og forskere verden rundt. Skolen må også legge vekt på de fagene PISA ikke måler, sier Sjøberg til Utdanning. Men regjeringens satsing på etter- og videreutdanning av lærere har han sansen for. Skolen trenger godt kvalifiserte lærere. Der gjør regjeringen en riktig prioritering. Lærerne må få bruke kompetansen Også Utdanningsforbundet har høye ambisjoner på elevenes vegne. Da er godt kvalifiserte lærere viktig, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundets sentralstyre. Han er ikke fornøyd med resultatene i PISAundersøkelsen. Samtidig mener han at statsråden må rydde på lærernes bord: I tillegg til at vi trenger flere godt kvalifiserte lærere, må lærerne ha nok tid til forberedelser, til å kunne gi spennende undervisning og til å følge opp hver elev. Én av tre nyutdannende lærere forlater yrket i løpet av de første årene. Hva med rekrutteringen? Her bør det være mulig å se en sammenheng mellom lærernes arbeidshverdag og rammene rundt. Rydd i byråkratiet og gi læreren autonomi, sier Handal. Mangler realfagshoder Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er bekymret over at én av fire 15-åringer scorer under kritisk grense i matematikk. Så dårlige ferdigheter er et problem både for norsk økonomi og for den enkelte, mener han. Norge klarer ikke å dyrke fram realfagshodene, konkluderte statsråden. Gutter dårligere enn jenter i lesing PISA er først og fremst nyttig for å måle endring over tid, sa PISA-forsker Marit Kjærnsli, som la fram resultatene fra PISA Årets måling har særlig vektlagt matematikkfaget. Tallene viser at Norge siden siste måling i 2009, har en svak tilbakegang i matematikk, en liten tilbakegang i naturfag, men litt framgang i lesing, sa Kjærnsli. Av de nordiske landene er tilbakegangen størst i Sverige. Deretter følger Island. Finland scorer som vanlig best av de nordiske landene. Deretter følger Danmark. Landene som gjør det best, er Sør-Korea, Japan og Sveits. Målingen viser at Norge har færre elever som scorer på toppnivå i matematikk, sammenlignet med forrige måling i De største forskjellene i ferdigheter mellom gutter og jenter er i lesing. Guttene scorer markant dårligere. I matematikkfaget i Norge er gutter mest motivert og har høyest selvtillit. Jentene er mer stresset, men de gjør det ikke dårligere, ifølge Kjærnsli. Hun mener for mange norske elever gir lett opp hvis noe er vanskelig. Ellers skiller Norge seg ut ved at det spiller liten rolle hvilken skole elevene går på og ved at hjemmebakgrunn har mindre å si for resultatene i matematikk. Svein Sjøberg. ARKIVFOTO: CHARLOTTE SAHL-MADSEN Steffen Handal. FOTO MARIANNE RUUD Torbjørn Røe Isaksen. FOTO MARIANNE RUUD Marit Kjærnsli. FOTO MARIANNE RUUD På et NHO-seminar om PISA-resultatene diskuterte panelet veien videre for norsk skole. Her er NHO-direktør Kristin Skogen Lund og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). FOTO HEIKO JUNGE, NTB/SCANPIX Det finske systemet Rundt 20 prosent av grunnskoleelevene i Finland får spesialundervisning. De fleste får dette som et deltidstilbud i løpet av de to første skoleårene. Størstedelen av spesialundervisningen er ikke knyttet til enkeltvedtak basert på en lengre utredning, som i Norge. De ansatte ved den enkelte skole vurderer hvilke elever som har et slikt behov, noe som gjør systemet raskere og mindre byråkratisk. 6 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

7 Ap ber Asker innføre skoleuniform Asker Arbeiderparti vil ha et prøveprosjekt med skoleuniform på en ungdomsskole i kommunen. Vi tror skoleuniform kan være med på å demme opp for økt kjøpe- og merkepress, sier Marianne Riis Rasmussen, leder i Asker Ap, til Budstikka. Skolepris til Porsgrunn videregående skole 28. november overrakte dronning Sonja «Dronning Sonjas skolepris 2013» til Porsgrunn videregående skole i Telemark. Ifølge juryen utmerker skolen seg med tydelige verdier, ved å ta vare på hver enkelt elev og legge stor vekt på gode læringsvilkår. Ingen endring i tidlig innsats Diagrammet viser hvor stor prosentandel av elevene som får spesialundervisning som går på de forskjellige trinnene. 25 prosent av elevene som fikk spesialundervisning i 2006 gikk på trinn. I 2012 var andelen 26 prosent. Ønsket om tidlig innsats har ikke ført til at ressursene til spesialundervisning vris mot barnetrinnet trinn trinn Ungdomstrinnet Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Tidlig innsats på stedet hvil Seks år etter innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet foregår fortsatt 75 prosent av spesialundervisningen fra 5. trinn og oppover. TEKST Jørgen Jelstad Vi skal ikke kalle PISA-resultatene en krise, men vi må ta dem alvorlig, og de viser at vi har et realfagsproblem i norsk skole. Vi bruker femti prosent mer penger på skolen enn OECD-gjennomsnittet, mens elevene presterer gjennomsnittlig. Vi må ha høyere ambisjoner enn som så, og derfor må vi få til et taktskifte, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på et seminar om PISA-resultatene i regi av NHO. Nøkkelfaktor Politikerne har lenge snakket om tidlig innsats for å bedre resultatene til norske elever. Røe Isaksen trakk også fram dette: Tidlig innsats er viktig. I Norge setter vi inn spesialundervisning veldig sent i skoleløpet, sa Røe Isaksen. Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Trond Giske, var enda klarere. Tidlig innsats er en nøkkelfaktor. Er det én ting vi skal lære av Finland, er det den massive innsatsen i første, andre og tredje klasse, sa Giske. NHO-direktør Kristin Skogen Lund påpekte imidlertid at dette er noe politikerne har snakket om lenge. Og da må vi gjøre noe med det. For eksempel kunne vi forsøke å sluse de beste lærerkreftene inn i barnetrinnet, men det gjør vi ikke nå. Å være lærer på høyere trinn har fortsatt mye høyere status, sa Skogen Lund. Kraftig økning For tallenes tale er tydelig. Andelen elever som får spesialundervisning i grunnskolen, har økt kraftig. Men for skoleåret 2012/2013 er det fortsatt slik at av de som får spesialundervisning er 75 prosent på trinn. 40 prosent av elevene som får spesialundervisning går i ungdomsskolen. Dette har ikke endret seg siden 2006, da Kunnskapsløftet ble innført. Kun en fjerdedel av elevene som får spesialundervisning, får det i løpet av de fire første skoleårene, og denne andelen har også stått på stedet hvil siden Eksperter på barnetrinnet Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har ingen klare svar på hvordan regjeringen skal få til en vridning av spesialundervisningen mot barnetrinnet. Men tidlig innsats er en av de tingene vi skal se på, sier Røe Isaksen til Utdanning. Han understreker at dette må de diskutere med lærerorganisasjonene og KS. Han sier at én ting å se på er om man i Norge setter inn spesialundervisningen for sent i skoleløpet, men han ønsker også å koble den tidlige innsatsen til mer enn bare spesialundervisning. Blant annet en kobling med karriereveier i skolen, og om man i sterkere grad enn i dag for eksempel kan bli videreutdannet til å bli ekspert på å lære matematikk til de første årstrinnene. Kanskje kan vi bruke etter- og videreutdanningssystemet til det. Noen spennende muligheter kan ligge der, sier Røe Isaksen. 7 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

8 Aktuelt Elevene blir mindre slitne med skolemat Etter et prøveprosjekt med skolemat ved fire skoler i Nord-Trøndelag er elever og foreldre fornøyde, og lærerne, som var skeptiske, er også fornøyde. Lærerne sier elevene får mer energi etter at de har fått tilbud om mat på skolen, skriver forskning.no. Forskning En skole for alle er viktiger Hvis målet er en skole for alle og lærernes oppgave er å hjelpe hver elev til å nå lengst mulig, må vi kanskje gi opp målet om å bli best i PISA, sier professor Peder Haug. TEKST Marianne Ruud Haug, som er professor ved Høgskulen i Volda, mener en skole for alle er realiserbar. Prisen kan være at Norge aldri vil nå toppen i verdensmesterskapet om å bli best i PISA, men ved å løfte de elevene som strever mest, vil vi bli klart bedre, sier han. For tiden leder Haug, sammen med professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, et stort forskningsprosjekt som skal finne ut hvordan norsk skole skal lykkes med å skape en skole for alle elever. Det såkalte Speed-prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og høgskolene. De første resultatene skal publiseres i løpet av våren Siden 2004 har andelen elever med spesialundervisning økt fra 5,9 til 8,6 prosent. I dag har over elever vedtak om rett til spesialundervisning, men allerede i 2004 mente myndighetene at for mange elever hadde vedtak om spesialundervisning, påpeker Haug. GSI-statistikken viser at 80 prosent får spesialundervisning utenfor klassen. Av dem som har rett til spesialundervisning, får 75 prosent mindre enn sju timer i uken. I 23 timer er de i vanlig klasse. Hva som skjer når elevene får undervisning i vanlig klasse, er noe av det forskerne skal se nærmere på. Det er ikke slik at kvaliteten på spesialundervisningen er god hvis eleven er inne i klassen og dårlig hvis eleven er utenfor. Derfor er det viktig å forske på hva eleven faktisk får, sier Haug. Siden 2004 har andelen elever med spesialundervisning økt fra 5,9 prosent til 8,6 prosent ARKIVFOTO: ERIK M. SUNDT Fysisk plassering eller innhold «Er det realistisk med en skole for alle?» var tittelen på et foredrag Peder Haug holdt på en konferanse for spesialpedagoger i Oslo i november. Ett av spørsmålene forskerne har stilt seg er: Er integrering og inkludering det samme? Både ja og nei, mener Haug. Integrering har gjerne vært knyttet til hvor elevene er plassert rent fysisk, i spesialskoler, i vanlig skole, i eller utenfor klassen. Vi har snakket langt mindre om innhold, om hva eleven gjør eller får. Inkludering er ideologien politikere og myndigheter bruker. Da handler det i større grad om fellesskap, å sikre medvirkning, læringsutbytte, ambisjoner. Etter at mange av spesialskolene forsvant og de vanlige skolene overtok, har det vært for lite oppmerksomhet rundt lærernes kompetanse. Et skikkelig kompetanseløft burde vært igangsatt allerede i 1975, hevder professoren. Vil vi ha en skole for alle, må myndighetene legge til rette for den, sier Haug. Han er også opptatt av å finne ut av hvordan pedagogene kan nå målet om at hver enkelt elev skal nå lengst mulig. Ett av svarene er flere spesialpedagoger i skolen, sier han. 8 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

9 Øremerker andel av eget salg til fattige Ifølge Kirkens Bymisjon er bedriftsstøtte som en øremerket andel av eget salg, en samarbeidsform på fremmarsj barn i Norge lever i fattige familier, ifølge Bymisjonen. Rundt fire prosent av Norges befolkning regnes som fattige. Mener kontantstøtten bidrar til barnefattigdom Kontantstøtten forsterker utenforskap og svekker integrering, ifølge organisasjonen Voksne for barn, melder P4. Hvis barnetrygden fulgte prisutviklingen, kunne færre barn vært fattige i Norge i dag, sier generalsekretær Randi Talseth. Evaluering e enn PISA Peder Haug. FOTO: MARIANNE RUUD Elever må få tett nok oppfølging fra barneskolen, de må ikke bli sittende i årevis uten å bli sett. Det mener Wenche Rønning, én av forskerne som har evaluert «Ny Giv». ILL.FOTO ERIK M. SUNDT I vårt prosjekt har vi funnet ut at av de som har hovedansvaret for spesialundervisning, er 41 prosent spesialpedagoger, 54 prosent lærere og 5 prosent assistenter, forteller han. Hele 53 prosent av elevene som får spesialundervisning, har assistenthjelp en time eller mer i løpet av en uke. Lærernes arbeidsoppgaver Papirmølla skal under lupen Lærernes samlede rapporterings- og dokumentasjonsomfang skal kartlegges for gi svar på hva som fungerer og hva som fungerer dårlig. TEKST Marianne Ruud Ett mål med kartleggingen er å identifisere styrker, svakheter, utfordringer og muligheter med dagens system. KS og Kunnskapsdepartementet (KD) står bak kartleggingen, som skal skje både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Resultatene skal presenteres i oktober En så omfattende kartlegging har ikke funnet sted siden Tidsbrukutvalgets undersøkelser «Hovedutfordringen er hvordan den samlede rapporteringen oppleves fra skoleledernes og lærernes side» og «Er begrunnelsene utdanningsmyndighetene, skoleeierne og andre har for rapporteringsmangfoldet og rapporteringsomfanget gode og legitime?» heter det i prosjektbeskrivelsen. Valg av kommuner og fylkeskommuner samt representanter fra Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen er gjort i oktober/november 2013, ifølge KD. Årevis uten å bli sett Svake elever ramler av i matematikk allerede i barneskolen uten å bli sett, sier forsker Wenche Rønning om satsingen mot frafall, Ny Giv. Det er for seint å sette inn tiltak når de sitter og regner på fingrene i tiende klasse, sier Rønning i Nordlandsforskning i en pressemelding. Hun har vært med på å evaluere Ny Giv, den statlige satsingen mot frafall i videregående skole. I Ny Giv får de svakest presterende elevene intensiv opplæring i skriving, lesing og regning i siste halvår av 10. trinn. Rønning og medforskerne har intervjuet elever, lærere og rektorer om opplæringen, og de har studert hva som skjer i klasserommet gjennom videoopptak. Både elevene og lærerne er godt fornøyd med Ny Giv. Elevene opplever at de endelig blir sett, av lærere som er romslige og engasjerte, sier Rønning. Peker på skolen Hun refererer til elever som forteller at de ramlet av matten i barneskolen, og der ble de. På 10. trinn skjønner de hverken brøk, desimaler eller prosenter: 62 prosent av lærerne vi intervjuet, sier at årsakene til dette er å finne i skolen. Lærerne har oversett elevene, klassene er for store, elevene får ikke tett nok oppfølging eller undervisningen er for teoretisk og abstrakt. Tar ut elevene Ny Giv er gradvis innført fra Våren 2013 var alle skolene med. Skolen avgjør selv organisering av intensivopplæringen, men alle skoler i forskernes utvalg hadde valgt å ta Ny Giv-elevene ut av vanlig undervisningen 4 12 skoletimer hver uke. Rønning skulle gjerne sett skoler som valgte en annen organisering: Elever som tas ut fra klassen, mister undervisning i de ordinære timene. Ny Giv-lærerne har fått opplæring i alternative undervisningsmåter fra de nasjonale kompetansesentrene. De bruker oppskriften mer eller mindre slavisk. Vet vi om disse arbeidsformene fungerer? Vi forskere savner refleksjon rundt metodene. Samspillet mellom lærer og elev foregår mye på overflaten. Vi så lite av at lærerne utforsker den enkelte elevens forståelse, sier Rønning. Hun er kritisk dersom arbeidsformene bare overføres til «Ungdomstrinn i utvikling», en del av oppfølgingen av Ny Giv. Rønning poengterer at selv om intensivopplæring i ungdomsskolen er vel og bra, er det altfor seint for å fange opp de svakest presterende elevene. Det må en bevisstgjøring til. Elever skal ikke bli sittende i årevis uten å bli sett. Langt tidligere må de tas inn i spesialundervisning eller få annen oppfølging. 9 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

10 Aktuelt navn Sportspensjonisten En tilnærmet fotografisk hukommelse når det gjelder fotball og skihopp har bidratt til å gjøre Arne Scheie legendarisk som sportskommentator. TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO Anne Liv Ekroll, NRK Arne Scheie (69) Hvem Sportskommentator i NRK og utdannet adjunkt. Aktuell Har kommentert sin siste fotballkamp på TV, cupfinalen mellom Molde og Rosenborg den 23. november «Det har ført til at jeg har sparket ned stoler og ødelagt ting.» Hvorfor er fotball så viktig for så mange? Ingen kamper er like, de inneholder ofte alle reaksjonene som finnes i samfunnet. Alt fra patriotisme, lojalitet, emosjoner, kjærlighet, til sinne og glede, for å nevne noe. Hvilken idrettsutøver setter du høyest? Gjennom årene har jeg truffet så mange, det er nesten urettferdig å trekke frem noen. Hvis jeg må, blir det fotballspillerne Maradona, Pelé og Zidane. Er sjakk idrett? Sjakk, sånn som Magnus Carlsen spiller det, er tøft både fysisk og psykisk, så ja jeg vil si at det er en idrett. Jeg vil bli overrasket om han ikke mottar en utmerkelse som årets navn eller idrettsutøver. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Drillo. Han er tydelig, og han har korte og konsise forklaringer. Hvilke organisasjoner er du medlem av? Norsk Journalistlag. Hva liker du best ved deg selv? Jeg er fornøyd når jeg er flink til å ta vare på meg selv. Jeg sykler overalt sommer som vinter. Når jeg klarer å være aktiv, har jeg det best. Hva er din favorittbok? Ofte er det den siste jeg har lest, og nå er det «En sjøens helt: Skogsmatrosen» av Jon Michelet, og til jul ønsker jeg meg den neste, «Skytteren». Jeg liker gode fortellinger ispedd historiske fakta, og de fire bøkene Michelet og Dag Solstad skrev om VM i fotball, er noe av det beste jeg har lest. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Mange. Fenger ikke boken etter noen sider, legger jeg den bort, men ikke bøker av Michelet og Solstad. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Da ville jeg valgt et tema jeg er trygg på: Idretten i et historisk perspektiv. Hvem ville du gitt straffelekse? De som klager og er misfornøyd med alt. Disse menneskene som har mye, men som fortsatt vil ha mer til seg selv og syter og klager. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Alle bør ta i et tak. Jeg kildesorterer, lar ikke bilen gå på tomgang og bruker sykkel som fremkomstmiddel så sant det er mulig. Hvem er din favorittpolitiker? Mange politikere gjør en fantastisk jobb, de har tøffe dager og må ta viktige avgjørelser. Jeg ønsker å gi ros til alle politikere i Norge. Hvilke tvangstanker har du? Jeg vet ikke helt om dette kan betegnes som tvangstanker, men jeg har et mareritt som vender tilbake. I min ungdom satt jeg på med en kamerat, og vi skled av veien i sakte fart. Ingen ble skadet, og det var ikke dramatisk på noen måte. Allikevel drømmer jeg voldsomme drømmer om denne hendelsen. Det har ført til at jeg har sparket ned stoler og ødelagt ting. Da tenker jeg at det ikke er rart at de som virkelig har opplevd dramatikk, for eksempel krigsseilere, blir preget i mange år. Når en sånn filleting kan gi meg mareritt mange år senere, hvordan må de ha det? Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg har et jevnt humør. Skulle jeg ha behov for å lufte hodet, tar jeg på meg joggeskoene og løper meg en tur. Det får alltid tankene over på andre ting. 10 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

11

12 Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID Rektor Hjørdis Nikoline Østerbø ved Ytrebygda skole mener lærerne må ha tid til å gjøre jobben i klasserommet. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 Tidstyvene skal tas Lærere og ledelse drukner i dokumentasjonskrav. «Demotiverende» er dommen. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID Budsjettkutt, nye krav til dokumentasjon og rapportering, mer bundet tid på skolen og utvidet arbeidsår. Lærerne på Ytrebygda skole har ingen følelse av at politikerne satser på dem. TEKST Marianne Ruud FOTO Vidar Langeland Krever tid og tillit «Det er mye en lærer må gjøre» heter det i Utdanningsforbundets underskriftskampanje «La lærerne være lærere». Det ramses opp; måke snø, salte og strø, være gartner, vaktmester, hobbypsykolog, vindusvasker, familieterapeut, flyktningkonsulent, renholdsarbeider, kjøpe utstyr, plukke søppel og reparere møbler. Avdelingsleder Grete Ingebrigtsen på Ytrebygda skole i Bergen kommenterer kampanjen slik: Når budsjettene kuttes, finnes det nok lærere som påtar seg slike tilleggsoppgaver også. Men det viktigste Utdanningsforbundet må få fram, er dette: Med alle pålegg og forskrifter som er kommet fra sentralt og lokalt hold de siste årene, har lærerne problemer med å rekke kjerneoppgavene og det som er lovpålagt. Kravene til vurdering, dokumentasjon og rapportering tar så mye tid at lærerne knapt har et ledig minutt. Vi ser at unge, dyktige, samvittighetsfulle lærere sliter seg ut og at eldre lærere blir oppgitte over utviklingen. Hvis lærerne brukes som vaktmestere, hobbypsykologer og renholdsarbeidere, har skolen også et ledelsesproblem. Å rydde vekk slike tidstyver er en lederoppgave. Det var jo du, Grete, som pakket ut de nye lærebøkene og satte dem i hyllene sist uke, minnes spesialpedagog Grethe Halleland Tuften. Noen må gjøre det. Også ledere opplever rikelig med tidstyver, sier Ingebrigtsen. KS og Kunnskapsdepartementet skal nå lage en utredning om det samlede dokumentasjons- og rapporteringskravet i skolen. Utredningen skal være klar høsten Trangbodde Ytrebygda ungdomsskole har rundt 400 elever. Vi står i lærernes kontor, som deles av mange. Trangboddheten er grunnen til at mange lærere foretrekker å gjøre en del av for- og etterarbeidet hjemme. Eget kontor til hver lærer er en urealistisk drøm. Spesialpedagog Tuften holder på å lage tentamensoppgaver til sine elever. De har individuelle opplæringsplaner, og oppgavene må tilpasses hver enkelt. Denne oppgaven har jeg laget i A3-format fordi eleven er svaksynt, forklarer Tuften. Elever med rett til spesialundervisning har krav på tilrettelagt undervisning i eller utenfor klasserommet og tilrettelagte prøver. Ytrebygda skole er én av seks skoler i Bergen med et spesielt tilbud til elever med utviklingshemming og/eller store lærevansker. Det finnes ikke ferdige læremidler til elever med så ulike behov, sier Tuften. Kollega og spesialpedagog Line Syversen nikker bekreftende. Det blir mye kopiering, klipping og liming. Dessuten har hver elev krav på underveisvurdering og sluttvurdering med eller uten karakter, samt årsrapport. Hver elev har sin mappe. Mapper Mappene arkiverer vi i dette låsbare skapet, forklarer avdelingsleder Ingebrigtsen. For selv om mye kommunikasjon foregår digitalt på læringsplattformen «It s learning», blir en rekke dokumenter fremdeles arkivert på papir. For å finne fram til tilleggslitteratur og bøker å kopiere fra kan lærerne bruke skolens bibliotek. Det står ubemannet, siden skolen ikke har råd til å ansette bibliotekar. Det er ikke så lett å finne fram her. Når vi mangler bibliotekar, sier det seg selv at bibliotektjenestene blir for dårlig ivaretatt. Biblioteket kunne vært en levende læringsarena. Slik er det ikke nå, konstaterer Ingebrigtsen. I likhet med lærerne er hun bekymret for enkelte elevers psykiske helse. Skolen har en helsesøster to dager i uken, samt annenhver fredag. Men det er ikke nok, mener hun. Lærerne og skoleledelsen skal ikke bare oppdage problemene. Elevene skal også henvises og følges opp. Oppstår det akutte situasjoner, trengs det tilgjengelig helsepersonell på skolen, sier Ingebrigtsen. Da jeg begynte i læreryrket for 16 år siden, hadde vi en fast skolepsykolog vi kunne henvende oss til. Det har vi ikke lenger. Som nyutdannet fikk jeg en klasse med mange elever som krevde ekstra Også ledere opplever rikelig med tidstyver, sier Grete Ingebrigtsen, avdelingsleder ved Ytrebygda ungdomsskole i Bergen. «Alt byråkratiet har ført til at vi er mindre tilgjengelige for elevene.» Endre Lie, lærer Spesialpedagog Grethe Halleland Tuften tilpasser oppgavene til hver enkelt elev. 14 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

15 Rapporteringen skal kartlegges Skoleledere og lærere er lei alt byråkratiet i skolen. Nå skal omfanget kartlegges. Kunnskapsdepartementet og KS setter nå i gang en utredning. Den skal være klar høsten Vaktmester Jarle Hansen er lærernes helt. oppfølging. Jeg slet meg fullstendig ut. Etter at jeg fikk jobb ved Ytrebygda skole, er arbeidssituasjonen bedre for meg som spesialpedagog, men hvis KS nå vil innføre bundet arbeidstid og lengre arbeidsår, kan situasjonen lett bli uholdbar, sier Grethe Halleland Tuften. Mangler tid Til våren har Endre Lie vært lærer i 20 år. Han underviser i realfag og kroppsøving. Jeg opplever stadig mindre frihet og flere kontrolltiltak. Alt byråkratiet har ført til at vi er mindre tilgjengelige for elevene. Det merkelige er at ingen vil at det skal være sånn. Ikke vi, ikke elevene, ikke foreldrene og ikke politikerne. Likevel er det blitt sånn. Han underviser også i realfag på Universitetet i Bergen. Når jeg forteller studentene mine om en lærers arbeidshverdag og lønnen, retter de seg fort mot andre yrkesmuligheter, sier han. Han ser på klokka. Han skal ut og ha inspeksjon. Når jeg kommer hjem om kvelden, tenker jeg ofte på de elevene som står alene ute i friminuttet, sier språklærer Marit Tandstad. Jeg skulle så gjerne hatt mer tid til å snakke med dem. I stedet bruker jeg masse tid foran PC-en for å fylle ut skjemaer. Jeg har foreslått at vi kanskje bør organisere skoledagen på en annen måte, med lengre økter og en halv times pause. Da rekker vi i det minste å skru på PC-en, så vi kan gjøre noe av det administrative arbeidet på skolen. Den jobben lærerne gjør hjemme om kveldene og i helgene, er i altfor liten grad synliggjort, sier realfagslærer Hans-Erik Schmidt. Letter lærerjobben Når Utdanning spør hvem som tar seg av de praktiske oppgavene ved Ytrebygda, griper spesialpedagog Tuften mobilen. Vaktmester Jarle Hansen er på pletten etter få minutter. Han deler jobben mellom barneskolen og ungdomsskolen. På Ytrebygda er han tre dager i uka. I en kladdebok skriver lærerne og ledelsen opp hvilke praktiske oppgaver som skal gjøres. Hansen fikser det meste. Denne dagen har han strødd på gårdsplassen og gjort ferdig en fuglekasse elevene skal få. Han fikser gardinoppheng som er falt ned og ting som ikke virker. Jarle er den fødte handyman. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten ham, sier Tuften. Jeg stortrives i jobben, forsikrer den tidligere veiarbeideren, litt brydd av all rosen. Vi er veldig glade for Jarle og håper vi får beholde ham. Planer om å lage en felles vaktmesterordning for hele Bergensskolen håper vi blir lagt på is, sier rektor Hjørdis Nikoline Østerbø. Foreløpig har skolen klart å beholde sitt fast tilsatte renholdspersonale, men sparekniven og tjenesteutsetting lurer. Elever som sliter, bør ikke møte en stengt dør. Lærer Endre Lien har inspeksjon, en av mange pålagte oppgaver. 15 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

16 Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID Tilbake i læreryrket etter 25 år I 1986 forlot Terje Angelshaug læreryrket. Batteriene var flate. Så, etter 25 år i journalistikken, har han vendt tilbake til skolen. Nå har han tatt pennen fatt. Etter å ha undervist på ungdomstrinnet siden 2011, har han kommet til følgende erkjennelse: Hvis lærerne ikke får mer tillit og mer lokal frihet til å arbeide med elevene i klasserommet, er jeg redd flere vil gjøre som jeg gjorde; forlate læreryrket, advarer Terje Angelshaug. I et innlegg i Bergens Tidende 17. november sammenligner han skolen han forlot i 1986 med skolen han kom tilbake til i Han forteller om et rapporterings- og dokumenteringsregime som tar pusten fra en gammel pedagog, om budsjettkutt, mange flere diagnoser og en skrikende mangel på fagfolk innen barns og unges helse. Samtidig beskriver han kollegene som et godt skolert lærerkorps som føler seg nedvurdert. Utdanning møter Angelshaug på jobb på Erdal ungdomsskole på Askøy, en kort fergetur fra Bergen. Det er bare et par dager siden kronikken hans sto på trykk i Bergens Tidende, avisen som er hans tidligere arbeidsplass. Responsen på innlegget har vært overveldende. Det ble delt nesten 5000 ganger på Facebook og likt av over på et par dager. Lunsj med statsråden En av dem som leste innlegget, var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Statsråden kastet seg umiddelbart på telefonen til Angelshaug og inviterte ham til lunsj i departementet. Røe Isaksen fortalte meg at noen av problemstillingene er kjente. Blant annet hadde han hørt lignende argumenter fra sin egen far, som også er lærer, sier Angelshaug. I de 25 årene Angelshaug jobbet i pressen, fulgte han de politiske oppgjørene om skolen tett. De stridende parter var enige om at skolen var for dårlig, at lærerne var for dårlige og at handling var påkrevet. Det var også enighet om at læreren er viktigst, så konklusjonen ble at lærerne trenger etter- og videreutdanning. Jeg tror slett ikke at skolens største problem er faglig svake lærere. Jeg ser at det kollegiet jeg er del av i dag, jobber hardere og mer systematisk enn vi gjorde på og 1980-tallet. Forskjellen er særlig tydelig i oppfølgingen av elever som sliter med å lykkes på skolen. Men man skaper ikke gode lærere ved stadig å gi dem beskjed om at de burde gjøre en så mye bedre jobb. Tenker på kollegene Selv beskriver pedagogen situasjonen slik: «Mitt gjensyn med skolen har vært særlig gledelig på ett punkt, møtet med unge, dyktige lærere som tross synkende status for verdens viktigste yrke, satser på formidling av kunnskap til nye generasjoner. Jeg håper de vil bli møtt med større respekt enn sine aldrende kolleger. Hvis ikke, tror jeg de finner seg noe annet å gjøre.» Han ser på klokken: Jeg må sette i gang elevene mine med et opplegg. De skal jobbe med den franske revolusjonen, sier han og spretter opp fra stolen. Tilbake på det ledige kontoret vi har funnet, plukker han opp tråden igjen: Selv har jeg en deltidsstilling nå. Jeg jobber 40 prosent her på skolen og underviser i journalistikk ved Universitetet i Bergen, 60 prosent. Det er altså ikke min arbeidssituasjon jeg er opptatt av, men mine unge kollegers. Én av dem hadde sju individuelle opplæringsplaner i sin klasse. Kollegene mine er ikke motvillige. De er personlig engasjerte og dedikerte. De er idealister som vil at hver enkelt elev skal nå lengst mulig. De lager gode undervisningsopplegg tilpasset den enkelte. De har møter med pedagogisk-psykologisk tjeneste, barne- og Vil skape bevissthet Lærerne pålegges stadig flere oppgaver. Ingenting tas bort. Det rammer tida til kjerneoppgavene, den varierte undervisningen og oppfølgingen av hver elev, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet. Lærerne etterlyser fast tilsatte vaktmestere, helsesøstre, psykologer, sosiallærere og IKT-ansvarlig. Hva vil Utdanningsforbundet gjøre med det? Kampanjen skal skape bevissthet om dette, både hos politikere og skolemyndigheter. Når lærerens tid spises opp av andre oppgaver, går det ut over elevene. Vi kan ikke gjøre noe direkte, men det er vårt ansvar å si fra. Underskriftene på kampanjen skal overleveres kunnskapsministeren. KS vil lette lærernes arbeidsbyrde gjennom å binde mer tid på skolen og strekke arbeidsåret ut i sommerferien. Hva mener Utdanningsforbundet? Vi mener KS tar feil. Du letter ikke lærernes arbeidsbyrde ved å binde mer tid på skolen når elevene ikke er der. Vi vil gjøre en god jobb når elevene er til stede. Derfor må KS klargjøre hva som er undervisning. Skolelederne må få tid til å lede, og nyansatte må få veiledning. Dessuten vil en reduksjon i årsrammene til undervisning sikre kvaliteten. Hva vil Utdanningsforbundet endre i sentralt inngåtte avtaler? Lærernes arbeidstidsordning er basert på læreplanene. En ny avtale må videreføre dette samspillet. I tillegg til lovpålagte oppgaver blir lærerne pålagt oppgaver lokalt. Hvordan skal det håndteres? Lærere skal utføre lovpålagte oppgaver. Pålegges de oppgaver fra fylker og kommuner i tillegg, skal elevens beste og elevens læring være styrende. Lærere og skoleledere må derfor være kritiske. Jeg har stor forståelse for de som sier nei til pålagte oppgaver som ikke er til beste for elevens læring. Hjelper det å vedta nye årsrammer og ny arbeidstidsavtale med KS hvis kommuner og skoleledelsen lokalt pålegger lærerne en rekke oppgaver i tillegg? Ja, men en arbeidstidsavtale alene vil ikke redusere lærernes arbeidsmengde og oppgaver. I tillegg til avtalen kreves det god ledelse som prioriterer og følger opp medarbeiderne. Lærerne ønsker seg nedsatt leseplikt, færre elever per lærer og mer medbestemmelse? Hvor realistisk er det? Færre undervisningstimer for noen lærergrupper er nødvendig og realistisk. Mer medbestemmelse i form av økt tillit til lærerens profesjonelle handlingsrom er også realistisk. Men en minstenorm for lærertetthet ble parkert av den rødgrønne regjeringen. Det er lite realistisk å få gjort noe med det nå. Ragnhild LIed FOTO TOM-EGIL JENSEN 16 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

17 «Jeg tror slett ikke at skolens største problem er faglig svake lærere.» Terje Angelshaug nylig tilbakevendt lærer Terje Angelshaug diskuterer den franske revolusjonen med elevene Gunnar Skarsten og Michael Grindheim (t.h.). FOTO MARIANNE RUUD ungdomspsykiatrisk poliklinikk, barnevernet og foreldrene. De jobber systematisk med vurdering. Likevel blir jobben de gjør nedvurdert. Lærerne trenger mer lokal handlefrihet og færre rapporteringskrav, sier han. Angelshaug må inn i klasserommet igjen. Tilbake til elevene. Han vandrer fra gruppe til gruppe. Får masse respons. Spørsmål og smil. Vil skolen klare å holde på ham? Jeg er ansatt her fram til sommeren Lengre tidsperspektiv har jeg ikke nå, sier han. Ønsker en helhetlig løsning Dagens arbeidsavtale står i veien for gode lokale løsninger, sier Per Kristian Sundnes i KS. Medlemmer i Utdanningsforbundet oppfatter kravene som en krigserklæring. Hva tenker du om det? Jeg deltar ikke i noen krig. Jeg skjønner at ikke alt vi foreslår, blir hilst velkommen hos lærerne. Samtidig registrerer jeg at noen lærere er langt mer opptatt av å lage egne tolkninger enn å lese hva vi faktisk sier, og de tolkningene er ikke spesielt velvillige, for å si det forsiktig. Utdanningsforbundet og KS er enige om mye av det vi ønsker å oppnå, derfor mener jeg vi må kunne diskutere en mer helhetlig løsning på en ordentlig måte. Ett av kravene er å gi lærerne mindre tid til selvstendig arbeid. Hva er bakgrunnen for det, når lærerne sier de allerede har for knapp tid til å utføre de lovpålagte oppgavene? Vårt poeng er at vi ikke bør ha en arbeidstidsavtale som står i veien for å finne den beste disponeringen av arbeidstiden, slik at alle oppgavene kan bli løst til beste for elever, lærere og skoleledelse. av tiden til etterutdanning, langtidsplanlegging, læreplanarbeid, skoleutvikling med mer kan legges utenom elevåret, blir det mer tid til elevene når de er på skolen. Du hevder Utdanningsforbundet har vetorett mot lokale avtaler. Det avviser Utdanningsforbundet. Hva er din kommentar? Jeg vet godt at det ikke foreligger en slik «vetorett» bokstavelig talt. Ved å bruke begrepet har jeg fått fokus på poenget mitt, som er at det er svært omstendelige løsningsmodeller for håndtering av lokal uenighet. I enden av en slik prosess ligger bestemmelsen om at «løsningen ikke skal være dårligere enn bestemmelsene i den sentrale arbeidstidsavtalen». I praksis fungerer dette som en blokkering av muligheter til lokale løsninger. Norge vil trenge nye lærere innen Samtidig forsvinner hver tredje nytilsatte lærer i løpet av få år. Er du bekymret for rekrutteringen? Ja. Og jeg mener en ny arbeidstidsordning vil være et positivt bidrag. Per Kristian Sundnes. FOTO KRISTIAN SYVERSEN Lærerne etterlyser mer tid til elevene. KS vil utvide lærernes arbeidsår når elevene ikke er der. Hvorfor det? KS vil også at lærerne skal ha mer tid til elevene, og det må selvsagt skje i den tiden elevene faktisk er på skolen. Hvis mer 17 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

18 Kort og godt «Frihet betyr ansvar. Det er grunnen til at de fleste frykter den.» George Bernard Shaw, irlandsk forfatter ( ) Landbruksutdanning Robotfjøs på Mære Mære landbruksskole på Sparbu i Nord-Trøndelag bør få nytt fjøs for robotmjølking til 12 millionar. Det meiner Fylkesrådet i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fylkestinget gjer vedtak 5. desember. Samstundes blir det gamle fjøset bygd om for ammekyr. Å satse på Mære landbruksskole var viktig for næringslivet i fylket. Det understreka fylkesråd for utdanning May Britt Lagesen da ho presenterte fylkesrådet si innstilling under ein pressekonferanse på Steinkjer. Samstundes gjorde ho kjent at internatdrifta ved skolen skal avviklast. Av Kirsten Ropeid Utdanning ønsker alle sine lesere god jul og godt nyttår. Jubileum Flytande bibliotek fyller 50 år ILLUSTRASJON «HYRDENES TILBEDELSE», MALT I 1622 AV GERRIT VAN HONTHORST ( ). WIKIMEDIA COMMONS Dikt Ametyst Det fjerde adventslyset tennes mens solverv står for dør. Vårt sinn mot julekrybben vendes og lette kan din bør. Tjenesteyting Ønsker kombiløsning Når ametyst er kirkens farge, og snøkledd skogen står, la englesangen ny deg møte Vår vei mot stallen går. Steinar Bråten Bokbåten Epos fyller 50 år. Den gjekk sin første tur våren 1963 og har reist rundt på Vestlandet i all slags vêr. Mange born har i desse åra stått på kaiene når båten var venta og fått sine første bokopplevingar og møte med levande kultur i bibliotekrommet om bord. Under jubileumsturneen i haust har Trond Magnum frå Abrakadabra Teateret og Knut Berntsen underhalde. Bokpremiar er blitt trekt av og delt ut til barn og ungdom på kvart stopp. Jubileet er eit samarbeid mellom dei tre fylkesbiblioteka i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og er støtta av Nasjonalbiblioteket. I samband med jubileet blir det òg lansert ny nettstad for bokbåten, men adressa er som før: www. bokbaten.no, skriv Hordaland fylkeskommune på nettstaden sin. I Varanger i Finnmark planlegger Lise Aanesen å kombinere barnehage, dagaktiviteter til eldre hjemmeboende og arbeidspraksis for ungdom som er skolelei, i «Varangerhuset generasjonshage». Eldre folk har så mye å lære barnehagebarn, og de yngste har så mye å gi, i form av smil, latter og praktisk hjelp. Midt mellom disse kommer gruppen av mennesker som av ulike grunner har falt utenfor skole eller arbeidslivet og trenger forskjellig form for arbeidstrening. Også disse har masse å gi. Ungdom må få erfare et de er nyttige for andre, at det er bruk for dem, sier Aanesen, som driver det nystartete firmaet Trivselslaben AS. Hun ser for seg en barnehage for barn, dagaktiviteter til eldre hjemmeboende personer med demens i en tidlig fase, og arbeidspraksis og tilrettelagt arbeid for ungdom som står i fare for å droppe ut av skolen og andre som sliter med å finne seg til rette i arbeidslivet, skriver Finnmarken. Bokbåten Epos blir vitja av elevar frå Lysekloster skule i Os kommune i Hordaland for tre år sedan. ARKIVFOTO INGEBJØRG JENSEN 18 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

19 Ut i verden Tyskland Ikkje nasjonal heildagsskole Danmark Stadig flere elever på privatskoler Skoleforskere advarer mot følgene for den offentlige skolen av at stadig flere danske elever går på privatskoler. ILL. FOTO ANNA BJØRSHOL Det tyske sosialdemokratiske partiet SPD har ikkje fått dei konservative med på å arbeide for heildagsskole. Dei konservative partia CDU og CSU og det sosialdemokratiske partiet SPD forhandlar nå om eit regjeringssamarbeid. Dei la onsdag fram eit dokument der dei skildrar kva dei er einige om. I det første utkastet til dokument stod det at dei ville arbeide for ein heildagsskole. Men i dokumentet som vart lagt fram 27. november, var ikkje heildagsskolen med. Det er kjend at det er SPD som har heildagsskole som si sak. Dokumentet slår fast at skole framleis skal vere administrativt under kvart einskild forbundsland, ikkje under forbundsrepublikken, melder Zeit online. Nesten én av seks elever i den danske grunnskolen går nå på privatskoler. Mens andelen elever på privatskoler var 13,9 prosent i 2008, er andelen i dag på 15,6 prosent, viser tall fra Undervisningsministeriet, skriver den danske avisen Politiken. Professor Niels Egelund ved Institutt for Utdanning og pedagogikk ved Aarhus Universitet mener det er to forklaringer på at stadig flere velger privatskoler: I København skyldes bortvelgelsen av de kommunale skolene at de har for mange svake elever og elever med innvandrerbakgrunn. Vi vet fra statistiske beregninger at kommer det over 40 prosent elever med en annen etnisk bakgrunn enn dansk på en skole, begynner det å gå nedoverbakke faglig, sier professoren. Den andre forklaringen er at når kommunale skoler i utkantstrøk legges ned, blir det opprettet private alternativer. At den offentlige skolen velges bort, bekymrer formannen for den danske skolelederforeningen, Anders Balle. Det kan være at en del av dette er et uttrykk for at folkeskolene ikke gjør det godt nok. Men noen foreldre har en feilaktig oppfatning av at det er bedre å sende barna til et sted der man må betale og får større innflytelse, sier Balle til Politiken. ( NTB) USA Krev fleire fagfolk framfor nettbrett til alle Lærarar i Los Angeles protesterer mot planen om å bruke ein milliard dollar på å kjøpe nettbrett til alle elevar og pedagogisk tilsette, skriv Los Angeles Times. Dei meiner styresmaktene heller bør prioritere mindre klassar og fleire skulebibliotekarar og helsesøstrer. Leiaren for Los Angeles-avdelinga for The Union of Teachers, Warren Fletcher, seier at medlemmene er urolege for kostnadene og nytteverdien av nettbrettprogrammet. Leiaren for prosjektet, Bernadette Lucas, understrekar at nettbretta skal støtte opp under undervisninga til lærarane, ikkje erstatte dei. Lingdys Tysk 19 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

20 Min favorittlærer FOTO NRK Eleven Hvem Rune Nilson (40) Programleder for «Lønsj» i NRK P1 og «Ikke gjør dette hjemme» på NRK TV. I statskanalen i 14 år, både i radio og TV. Blant annet kjent fra «Sofa King Stupid» og «Lydverket». Læreren Hvem Sverre Sigmo (61) Avdelingsleder for byggfag ved Dalane videregående skole i Rogaland. Tidligere lærer ved Husabø ungdomsskole i Egersund. Læreren som reddet stumpene Sverre Sigmo brakk så mange pekestokker at vi skjønte det var alvor. Etter det hadde vi det kjekt, sier Rune Nilson. TEKST Kari Oliv Vedvik Han var en kul fyr som vi hadde respekt for. Det trengte klassen virkelig da vi fikk ham på ungdomsskolen. Vi var ikke akkurat en stille og rolig klasse, forteller Nilson, som gikk på Husabø ungdomsskole i Egersund. Barneskoleårene minnes radio- og TV-profilen som vanskelige år. Det var veldig strengt, og jeg passet ikke inn. Det var mye bøyd nakke under foreldresamtalene; skole var ikke så kjekt. Var du en elev som hadde vansker med å sitte stille? Nei, men jeg hadde vansker med å holde kjeft, sier den munnrappe mannen som vant årets radioøyeblikk i høst med sin evne til å snakke dialekter. I en kjapp sveip imiterte han alle dialektene langs norskekysten. Det ga han seieren i konkurransen. På ungdomsskolen fikk etter hvert Sverre Sigmo (Siggen) ansvaret for klassen, og skoledagene ble mer levelige for unge Rune. Munnrapp feiging I dag arbeider Sverre Sigmo som avdelingsleder ved Dalene videregående skole i Rogaland. Utdanning ringer og sier at én av hans tidligere elever har utpekt ham som sin favorittlærer. Mens jeg var lærer på Husabø ungdomsskole, sier du. Det er lenge siden, men jeg kan ikke tenke meg hvem det kan være, sier Sigmo. Når vi nevner Rune Nilsons navn, kommer det kontant fra andre enden av røret: Han galningen på TV? Selvfølgelig husker jeg ham godt. Det forbauset meg ikke at det var Rune som dukket opp i en sånn figur på TV, sier læreren og skoggerler. Rune er én av programlederne i TV-serien «Ikke gjør dette hjemme». Han er den engstelige som prøver å overtale makker Per Olav Alvestad til ikke å gjøre skumle ting, som å grille i stua eller sprenge varmtvannsberederen med dynamitt. Det rister gjennom hele kroppen. Det er ikke spill. Jo da, vi spiller litt på min engstelse når vi lager scener, som at jeg går ut med vått hår og springer med saks og later som det også er kjempeskummelt. Har du vært i nærheten av dynamitt når den går av? Ikke sikkert at du hadde vært så tøff, du heller, da. Jeg har alltid vært en feiging når det gjelder sånne ting. Tre sesonger med serien har resultert i mye sprengstoff som har gått av. Det er jeg som skulle ha skrevet boken «Mot 20 UTDANNING nr. 21/13. desember 2013

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017.

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017. Vår dato 04.11.2013 Vår saksbehandler Hans Fredrik Hansen Sandnes Direkte telefon 51335579 Bystyret Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev Abonnement 2014 Utdanningsforbundet Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev hvilket abonnement passer for deg? Er du skoleleder, lærer, styrer i barnehage, barnehagelærer, rådgiver,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag.

Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag. Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag. Lojalitet til vedtatt budsjettramme er ikke et uttrykk for tilstrekkelige ressurser! Handlings-

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer