Årsmelding. Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen

Transkript

1 Årsmelding Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen

2 Et år med endringer 2009 var et krevende år, preget av endringer i organisasjonen. Mange avdelinger har levd med midlertidige løsninger mht bemanning og fordeling av oppgaver. Samtidig har innføring av ny organisasjonsmodell gitt nye utfordringer. Driftsstyrene er avviklet og fagråd etablert. I alt dette er det likevel hyggelig å kunne melde om et år med oppbygging av nye tiltak som styrker bymisjonens samlede diakonale innsats. Gatejuristen er på plass. Vi har etablert et oppsøkende helsearbeid mot de mest syke rusavhengige, og vi har blitt arena for arbeidsavklaring i samarbeid med NAV. Nå er de nye tiltakene i godt gjenge, og i løpet av 2010 vil alle nye ansatte være på plass. De ansatte skal ha takk for positiv innstilling og god innsats i året som gikk. Det er gledelig å tenke på at vi fikk bety mye for mange mennesker. Enten det er besøkende på kafeen eller gjester på Møtestedet, innvandrerfamilier eller ungdom som trenger litt oppbacking. De er blitt møtt av folk som bryr seg og som ser dem. Heldigvis. Når vi i tillegg kan melde om et overskudd i 2009 etter underskuddet i 2008, oppsummerer det et godt driftsår. Det er grunn til å takke alle bymisjonens gode hjelpere. Les dere gjennom året Vi håper det kan være god lesning - til informasjon og inspirasjon. Leif Jarle Theis daglig leder Innhold 2009 en oppsummering side 3 Organisasjonskart side 5 Fellesavdelingen side 5 Fellesskap og kirkelig arbeid side 6 Åpen Kirke Korskirken side 6 Kafe Magdalena side 7 Gatepresttjenesten side 7 Diakonen side 7 Miljøterapeuten side 8 Nærmiljøarbeidet Ada side 9 Avdelingsleder oppsummerer side 9 Home-Start side 9 Bamsehiet side 10 Åpen barnehage side 10 Empo side 11 2 Ungdomstiltaket V13 side 13 Inkludering og omsorg side 15 Avdelingsleder oppsummererer side 15 Feltsykepleie side 15 Møtestedet side 15 Hallvardstuen side 16 Omsorgsbase for kvinner side 17 Batteriet side 19 Gatejuristen side 20 Prosjekt Tocantis side 22 Forsidefoto: Kati Indrefjord baksidefoto: Kay Berg Trykk og sats: Allkopi AS

3 Bymisjonen i 2009: En oppsummering Ny organisasjonsmodell Kirkens Bymisjon i Bergen (SKBB) fikk ny organisasjonsmodell 1. januar I den nye modellen har avdelingslederne fagråd med fokus på fag, utvikling og nettverk, og ikke på personal og økonomi, slik de gamle driftsstyrene hadde. V13 og Ada har felles fagråd. Fagråd for avdeling Inkludering og omsorg ledes av Kolbjørn Gunnarson. Fagråd for avdeling Fellesskap og Kirkelig arbeid ble frem til sommeren 2009 ledet av Thor Brekkeflat. Fagråd for nærmiljøarbeidet Ada og avdeling forebyggende ungdomsarbeid V13 ledes av Sølvi Madsen og Åse Tveit Christiansen. I tillegg kommer Fellesavdelingen, som er SKBBs administrative støttestab. Den ledes av en teamleder. SKBB har fortsatt prosjekt Tocantins i Brasil som et solidaritets- og bistandsprosjekt. Nye tiltak Det ble etablert en del nye tiltak i 2009: Batteriet APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) Gatejuristen Optra (Oppsøkende tjenester ved rusavhengighet) I tillegg har SKBB fått tildelt midler til ulike prosjekter som er knyttet til allerede etablerte tiltak. Det er særlig avdeling Inkludering og omsorg som har hatt økning. Budsjettet for avdelingen var i 2009 på 9, 2 mill. kr. For 2010 vil budsjettet være på 18, 1 mill. kr. Arbeidsmiljø og trivsel Økt aktivitet er en utfordring for organisasjonen både mht fysisk tilretteleggelse, arealbehov, administrativ kapasitet m.m. SKBB preges av endring og utvikling. Det har derfor vært viktig å ha fokus på arbeidsmiljø og trivsel hos ansatte. Trass i at en del ansatte melder om slitasje, var sykefraværet for 2009 nede på 3, 31 % (landsgjennomsnittet er over 8 %). Nye hus SKBB trenger stadig lokaler for tiltak som er etablert eller skal etableres i området rundt Korskirken. I 2009 kjøpte derfor Kirkens Bymisjon nabohuset til Kafe Magdalena, Kong Oscars gate 7. Det er et gammelt hus med strenge vernekrav, men SKBB ønsker å forankre bymisjonens arbeid knyttet til Korskirken i generasjoner fremover, og beliggenheten ble avgjørende for å gå inn for kjøp. Stiftelsen Sudmannske kjøpte høsten 2009 huset i Kong Oscarsgate 28, og gir her V13 en langsiktig og gunstig leieavtale. I 2009 var SKBB i samtaler med eiere av huset i Kong Oscarsgate 5 om kjøp, og la inn bud på huset. Dessverre ble ikke budet akseptert, og salgsprosessen ble stoppet. Nye ledere Sentralt i organisasjonen har det i 2009 skjedd følgende: Gateprest Kolbjørn Gunnarson tiltrådte stillingen som leder for avdeling for Inkludering og omsorg 1. august Thor Brekkeflat gikk ut av stilling som leder for avdelingen Fellesskap og Kirkelig arbeid i august 2009, for å gå inn i stilling som bymisjonsprest. Stillingen skal ivareta de fleste gateprestfunksjonene, og samtidig være bymisjonens prest både internt og eksternt. Bymisjonspresten sitter i ledergruppen. Som ny leder for avdeling Fellesskap og Kirkelig arbeid er Eiel Holten ansatt. Han begynner i stillingen i mars Adas framtid økonomisk forankring SKBB har de siste årene arbeidet for å sikre en langsiktig finansiering av Ada. Fra og med 2010 tar midlene fra NRKs TV-aksjon slutt. SKBB har brukt sin del av dette tilskuddet utelukkende på etablering av EMPO, ca en million kroner i året i fem år. SKBB har helt siden Ada ble startet for snart 10 år siden hatt som målsetting å prøve ut nye arbeidsmåter og dokumentere den forebyggende effekten av arbeidet. På den måten ville SKBB utvikle et tiltak som Bergen kommune ville se på som et viktig supplement. Det har Ada greid å bli. Avdelingen får i dag anerkjennelse fra samarbeidspartnere, og ikke minst Bergen kommune, for sitt arbeid. I bystyrets budsjett for 2010 får Ada økt støtte med 2 mill kr. SKBB hadde dokumentert et behov for en økning på 2,7 mill kr. Økningen på 2 mill kr til drift i 2010 vil likevel sikre de viktigste tiltakene i Ada. 3

4 Inntekter og utgifter for SKBB i 2009 V13 14% Fellesavdelingen 15,5% Offentlig 53,5% Særskilte gaver 12,5% Tocantins 1,5% Fellesskap og kirkelig arbeid 7,5% Salg/andre inntekter 7% Ada 20,5% Annet 6% Private 15,5% Bedrifter 6% Kirke 2% Organisasjoner 3% Inludering og omsorg 35,5% Inntekter Utgifter Kirkens Bymisjon Bergen hadde i 2009 driftsinntekter før finans på kr Driftskostnadene var på kr kr. Dette gir et driftsresultat før finans på kr Økonomi Driftsresultatet for SKBB i 2009 ble på 2, 7 mill kr. Dette skyldes blant annet at stiftelsen har mottatt arv og store private gaver på til sammen mer enn 2 mill kr. Stiftelsen har over tid gått med overskudd, og har derfor i dag en egenkapital på ca 40 mill kr. Det gir trygghet og forutsigbarhet både for brukere og ansatte. Kultur i Korskirken Bymisjonen vil fremme kultur i Korskirken i tråd med Kirkens egen kulturmelding, Kunsten å være kirke. SKBB gjennomførte i februar 2009 kulturfestivalen BYKS 2009 med bl.a. fremføring av operaen La Boheme. Det var god oppslutning om programmet de to ukene festivalen varte, og det ble et økonomisk overskudd. Gave som varmet Kirkens Bymisjon fikk i gave en hel container med ulltrikot-klær, som ble delt ut gratis til brukerne. Oppunder jul da det var svært kaldt, ble diverse organisasjoner i Bergensområdet invitert til å komme og hente ulltøy til sine medlemmer/brukere. Lageret ble da tømt i løpet av et par dager. Nøkkeltall for de ulike avdelingene: Avdeling Inkludering og omsorg: Antall ansatte: 22, fordelt på 18,2 årsverk Driftskostnader: kr Avdeling Nærmiljøarbeidet Ada: Antall ansatte: 14 (fordelt på 10, 29 stillinger) Driftskostnader: kr Avdeling Ungdomstiltaket V13: Antall ansatte:10 (7, 2 årsverk) Driftskostnader: kr Avdeling Fellesskap og kirkelig arbeid: Antall ansatte: 6 Driftskostnader: kr

5 Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen Hovedstyre (7) Ann Kristin Langeland/ Cecilie Lycke (fra april) Daglig leder Leif Jarle Theis Kong Oscars gate Bergen Tlf post@skbb.no Kulturkoordinator Fellesavdelingen Prosjektkoordinator Teamleder Resepsjon Frivillighet IKT Informasjon Innsamling Personal Regnskap Økonomileder Prosjekt Tocantins Solidaritetsprosjekt i Brasil Inkludering og omsorg Nærmiljøarbeidet ADA Ungdomstiltaket V13 Fellesskap og kirkelig arbeid Kjøkken og logistikk Kolbjørn Gunnarson Omsorgsbasen Møtestedet Hallvardstuen Feltsykepleie Batteriet APS Gatejuristen Åse Christiansen 4 åpne barnehager Bamsehiet Home Start Familie kontakten Empo-prosjektet Sølvi Madsen Åpen helg AKS-grupper Alternativ skoledag Foreldregruppe Droppstopp Thor Brekkeflat(/ Leif Jarle Theis Åpen kirke Korskirken Kafe Magdalena/husvert Gatepresttjenesten Diakonitjeneste Avdelingsleder Drift Kafe Magdalena Logistikk råvarer Transport Support mat andre tiltak i SKBB Fellesavdelingen Avdeling Inkludering og omsorg: Fellesavdelingen har i 2009 bestått av innsamlingsleder, Antall frivilligkoordinator, ansatte: 22, resepsjonsansvarlig, fordelt på 18,2 årsverk informasjonskonsulent, personalkonsulent kr og 000 IT-konsulent. De to Driftskostnader: sistnevnte stillingene er nye av året. Avdeling Frivilligkoordinator Nærmiljøarbeidet i 40 % stilling Ada: har sørget for Antall førstehjelpskurs ansatte: for 14 frivillige, (fordelt filmkveld, på 10, 29 byttedag stillinger) og Driftskostnader: to introduksjonskurs kr for nye frivillige. 000 På Frivilliges festlige fagdag deltok 85 frivillige. 30 deltakere var med på sommerturen til Balestrand juni. Avdeling Alle frivillige Ungdomstiltaket ble også invitert julekonsert V13: i Antall Korskirken. ansatte:10 (7, 2 årsverk) Driftskostnader: kr Kirkens Bymisjon fikk i prosjektmidler til frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering. Avdeling Midlene var Fellesskap øremerket til en og gruppe kirkelig for menn, arbeid: og en tur/aktivitetsgruppe. Antall ansatte: 6 Driftskostnader: kr Gruppen for menn startet opp i august, og ble organisert som en vedlikeholdsgruppe. Arbeid som utføres er transportoppdrag, vaktmestertjenester, malingsarbeid osv. Tur/aktivitetsgruppen møtes hver tirsdag på Kafe Magdalena, og veksler mellom å gå turer, besøke utstillinger, dra på svømming, kinoturer, byvandring osv. En ny kanal for innsamling i 2009 var Grasrotandelen. Da SKBB ble registrert i Frivillighetsregisteret, åpnet det for at folk som tipper på spill fra Norsk Tipping kan velge Kirkens Bymisjon i Bergen som grasrotmottaker. Dette innebærer at SKBB får 5 % av det beløpet som spilleren tipper for. Ordningen startet i mai, og ved årets slutt var det kommet inn vel kr Den største bidragsyteren til SKBBs drift er Bergen kommune. Dette samarbeidet setter vi stor pris på. Øremerkede midler fra flere direktorater og departementer dekker deler av driften på flere av tiltakene våre. Næringslivet i Bergen har vært til glede og nytte for bymisjonens brukere også i Kiwi-kjeden lar oss hente varer som nærmer seg utløpsdato, som benyttes på Møtestedet og Kafe Magdalena. Også Godt Brød gir oss matvarer som ikke er solgt ved dagens slutt, slik at både Møtestedet og Kafe Magdalena kan by på økologiske brødvarer. Bama sørger for at vi får gratis frukt og grønt to ganger i uken. Flere stiftelser har støttet SKBB i året som gikk. Home- Start Familiekontakten fikk kroner fra Anna Jebsens Minde. Johan Odfjells Stiftelse ga kroner til driften av Møtestedet, og Handelsbanken og G. C. Rieber støtter bymisjonen med økonomiske midler i tillegg til at de kjøper billetter til våre julekonserter. I tillegg har vi gode hjelpere i bedrifter som Baker Brun, ullvareprodusenten Janus, Voss Fjellheiser, Fløibanen og Akvariet, for å nevne noen blant mange. 5 5

6 Bymisjonens gode samarbeidspartner Friele sponser Bymisjonen med all kaffe som trengs til alle tiltak. I tillegg startet et ekstra engasjement sommeren 2009, Frieles sommerpatrulje. Patruljen bestod av en dugnadsgjeng med ansatte fra Friele, som kom hver torsdag i sommermånedene og hjalp til med gjennomføring av de faste torsdagsarrangementene. Innsamlingsarbeidet har i 2009 vært av samme omfang som i Det ble gjennomført 5 innsamlingskampanjer (dm er) rettet mot private givere, i tillegg til én kampanje for å verve flere faste givere. De faste giverne er viktige støttespillere for bymisjonen. Omsetningen fra disse kampanjene har økt når det gjelder privatmarkedet, og sunket noe for bedriftsmarkedet. På grunn av de økonomiske utfordringene i næringslivsmarkedet ble det brukt ekstra ressurser på å skrive søknader til ulike fond og legater. Dette medførte blant annet en ubudsjettert inntekt på 1 million fra Helsedirektoratet, til Møtestedet og prosjektene Språk og Kultur og Byks. Sosiale medier viste seg i 2009 å være matnyttig: Twitter og Facebook ble tatt i bruk for å mobilisere stemmer til Gledespatruljen -bidraget i konkurransen som Toyota og P4 arrangerte. Takket være en strøm av stemmer fra Vestlandet, og den gode hjelperen som meldte seg på for å kunne gi bilen til bymisjonen, ble SKBB den glade mottaker av en ny Toyota Verso. Fakta - Fellesavdelingen: Avdelingsleder: Leif Jarle Theis Adresse: Kong Oscars gate 5, 5017 Bergen Telefon: Sentralbord Ansatte: 6 Fellesskap og kirkelig arbeid Fellesskap og Kirkelig arbeid (FK) består av fire tiltak: Åpen kirke Korskirken Kafe Magdalena Gatepresttjenesten Diakontjenesten Åpen kirke Korskirken Åpen kirke er et tilbud til alle om å komme inn i et kirkerom og være under Korskirkens hvelv i stillhet og ettertanke. Alle typer mennesker besøker Korskirken, og mange tenner lys på lysgloben. I 2009 var personer innom i åpningstiden for åpen kirke, mot året før. I tillegg kommer alle som har funnet veien til gudstjenester, konserter eller andre arrangement. I 2009 har det vært omlag 200 middagsbønner, 49 hverdagsmesser, 3 fredagsmesser og 19 studentgudstjenester i Korskirken. Aktiviteter Organist Kristen Øgaard har hatt kirkemusikalsk halvtime på onsdagene kl 11.30, etterfulgt av Hverdagsmesse kl ved bymisjonens prester. Middagsbønnen er en enkel liturgisk forbønnstjeneste mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl I februar ble BYKS-festivalen gjennomført i Korskirken, med La Boheme som hovedoppsetning. Påske Skjærtorsdag var det gjestebud i Korskirken, med avsluttende nattverd rundt bordet. Langfredag arrangerte FK den tradisjonelle korsvandringen fra Korskirken til Kalfaret. For syvende gang ble Kafe Magdalena brukt til påskekafé med gratis servering på de røde dagene. Lys i mørket-aksjonen i desember ble innledet med krybbevandring første søndag i advent, og fortsatte med adventskonserter i egen eller andres regi omtrent hver dag i Korskirken, For femtende år på rad ble det arrangert åpen julaftenfeiring fra kl Det totale antall besøkende på julaften var kanskje større enn noen gang før, med om lag 470 personer. For syvende gang var Kafe Magdalena åpen som julekafe med gratis frokost og middagsservering på 1. og 2. juledag. SAS-hotellet på Bryggen åpnet Kongesalen til raus julelunch på julaften for mange av bymisjonens gjester. For tredje året var det åpen kirke på nyttårsaften. Maria Vocalis m/gjester holdt konsert om ettermiddagen, med nesten fullt hus. Konserten ble etterfulgt av åpen kirke med mat og fellesskap på vei inn i det nye året. Artistdugnaden på Logen teater samlet også i 2009 fullt hus og mange artister som spilte til inntekt for Bymisjonen. 6

7 Åpningstider/ukeprogram i Korskirken Ukedag Åpen kirke Egne arrangement Eksterne arr. /samarbeid Mandag kl Middagsbønn kl 12 Tirsdag kl Kl.10 Meditasjon Middagsbønn kl 12 Øvelse Collegium Musicum kl Onsdag kl Kirkemusikk kl Hverdagsmesse kl 12 Torsdag kl Middagsbønn kl 12 Fredag kl Middagsbønn kl 12 Bønn kl 7 9 Lørdag kl Noen ganger Korsvei-forum Søndag Studentgudstjeneste kl 19 Tallene foran skråstreken er antall arrangement/tallene etter skråstreken er antall deltakere Hverdagsmesser 49/ / / / /1942 Nattverdsgjester / Hverdagsmesser Kveldsåpent 8/192 11/321 32/931 36/1439 Nattverdsgjester / Kveldsåpen Kirke Andre gudstjenester 24/ / /2237 Nattverdgjester andre gudstjenester Antall besøkende, totalt Gaver i kirke-bøssen/kollekt Kr Kr Kr Kafe Magdalena Kafe Magdalena skal være et møtested for hele spekteret av byens befolkning. Det er et raust sted å være, der ulike mennesker kan møte andre og finne sammen. Besøkstallene er økende, med frokost-, lunsj- og middagsservering daglig. Det arrangeres kulturtime torsdager, og bymisjonsbasaren fant sted i november. Kafeen gikk i 2009 med et underskudd på kr. Ambisjonen er å kunne nå målsettingen om drift i balanse i Kafe Magdalena har åpent fra 10 til 17 mandag til fredag. Gatepresttjenesten Gateprestens oppgave er å gjøre prestetjenesten synlig og tilgjengelig på steder og i sammenhenger der kirken ofte har vært fraværende, med et språk som treffer mennesker. Gateprestvirksomheten skal ha et spesielt øye for de som faller utenfor, og møte dem som ønsker en kirke med rom for famlende tro. Gatepresten er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av gategudstjenester i perioden juni til august. I 2009 var det 10 gategudstjenester. Disse ble gjennomført på Vågsalmenningen på torsdag ettermiddager, med påfølgende middag/gatefest på Kafe Magdalena. Funksjonen som gateprest er lagt til bymisjonspresten. Bymisjonspresten er plassert i daglig leders stab og skal ha prestefunksjon internt i hele SKBB, delta i gateprestarbeidet sammen med FK og ellers involvere seg i nettverksarbeid og utviklingsarbeid i SKBB. Stallen For tredje år på rad var stall-prosjektet i advent en viktig satsing. Også i år foregikk det i samarbeid med Pepperkakebyen og Bergen Sentrum, lokalisert i den nye paviljongen på Torgalmenningen. Stallen ble ble også i 2009 pyntet og innredet som et opplevelsessted for mennesker i adventstiden. Det ble i tillegg arrangert to gategudstenester og to konserter i tilknytning til Stallen. Diakonen Diakonens tjeneste omfatter Korskirken og Kafé Magdalena. I tillegg er diakonen tilgjengelig også for andre som søker til bymisjonen og ønsker samtaler, fellesskap eller støtte. Diakonen har alt fra alminnelig nærvær i kafé og kirke, til avtalte tider for samtaler og sjelesorg. Deltakelse på gudstjenester er selvsagt, også å delta i eller lede noen av de daglige middagsbønnene kl 12. Diakonen holder kontakt til kirketjener og frivillige i kirken, og yter ellers bistand og støtte på ulike felt. I svært begrenset grad tilbys hjemmebesøk og sykebesøk, følging til lege, advokat eller andre offentlige kontorer. Diakonen har i flere år også hatt gudstjenester for kvinner knyttet til Nykirken Kvinnekafé, Omsorgsbasens oppsøkende arbeid. Diakonen har 60% av sitt arbeid knyttet til Bymisjonssenteret, og 30 % knyttet til tilbudet Leve med hiv. 7

8 Leve med hiv Leve med hiv er et tilbud til hivpositive og til pårørende i Bergen og omland. Det er få fellesnevnere innad i gruppen, utover det å være hivsmittet. Nye medisiner gjør det mulig å leve tilnærmet normalt, og med minimal smittefare for omgivelsene. Likevel er omgivelsenes reaksjoner ofte det hivpositive frykter mest. Mange vegrer seg for å bruke hjelpetilbud, eller for å treffe andre hivpositive. Diakonens tilbud har derfor konsentrert seg om enkeltoppfølging av hivpositive, og dernest om å skape kontakt mellom hivpositive som ønsker det. Noen av høydepunktene i 2009 var arrangement som Leve 09 på Fincken bar i mars 2009, og Verdens Aidsdag Begge deler var samarbeidsprosjekter med bl.a. Landsforeningen for Lesbiske og Homofile Hordaland. Verdens Aidsdag ble markert med stands og appeller på Festplassen, fakkeltog til Korskirken, og solidaritetsmarkering i Korskirken. Det er god bruk for tilbudet Leve med hiv, og det er viktig for folk å vite at de alltid kan komme. Den ansatte har taushetsplikt, og tilbudet er ikke identifiserbart som et tilbud for hivpositive, men er lokalisert sammen med en rekke andre tilbud bymisjonen driver. Miljøterapeuten Det har i 2009 vært ansatt miljøterapeut i 40 % stilling. Ansvarsområder har vært nettverksbygging og oppfølging av enkelpersoner i kafe og kirke. Meditasjon i kirken tirsdag formiddag og tilstedeværelse i kirken torsdager. Fagrådet har hatt tre samlinger i Disse sitter i fagrådet for Fellesskap og kirkelig arbeid: Avdelingsleder, Camilla Grimsby, Torbjørn Wilhelmsen, Kirsten Almaas, Rune Skjælaaen og Bjarne Aagaard. Fakta Fellesskap og kirkelig arbeid: Avd. leder: Thor Brekkeflat (Leif Jarle Theis i 6 mnd ved sykepermisjon) Adresse: Kong Oscars gate 5, 5017 Bergen Telefon: Sentralbord , Kafe Magdalena Ansatte: 8 (hvorav 2 tilknyttet Bergen Kirkelige Fellesråd) Frivillige: 50 Driftskostnader ekskl. kjøkkendrift: kr Foto: Kati Indrefjord 8

9 Nærmiljøarbeidet Ada Ada gir småbarnsfamilier ulike møtesteder der de kan bygge nettverk. Ada er et supplement til det offentlige, og tiltakene er bygd opp for å fylle udekkete behov. Tiltakene fungerer i en synergi, og har et godt samvirke med helsestasjon, barnevern, sosialkontor og ulike integreringstiltak i kommunen. Ada har en tverrfaglig og flerkulturell stab. De Åpne barnehagene har færre besøkende enn tidligere år, spesielt Støpeskjeen og Årstad. Samtidig har Bergen kommune bestemt at støtten til de Åpne barnehagene skal regnes annerledes enn tidligere. Besøkstallene vil få avgjørende betydning for tilskuddet. Hva dette vil bety for videre drift av de Åpne barnehagene er ennå usikkert. Foreldrestøtten var et tilbud til foreldre som har blitt fratatt omsorgen for egne barn, - en møteplass der foreldre kunne møte andre foreldre i samme situasjon. Prosjektet ble drevet på tvers av avdelingene i Kirkens bymisjon. Tilbakemeldingene tydet på at Foreldrestøtten var viktig, men lav deltakelse og avslag på søknad om midler til fortsatt drift, gjorde at Foreldrestøtten ble midlertidig nedlagt fra høsten Familiekafé for småbarnsfamilier på Kafé Magdalena Familiekaféen var et samarbeid mellom Ada og bymisjonssenteret, og startet opp høsten Det var et rimelig alternativ for småbarnsfamilier i Ada som ville ta en bytur lørdag formiddag. Enkelte av lørdagene var det også underholdning for barna. Tilbudet var populært så lenge det ble drevet (fram til sommeren 2009), men er nå lagt på is inntil videre. Tilbud om kulturarrangementer Tilbud om gratis eller rabatterte billetter til Fløyen, Pepperkakebyen, Akvariet m. m. gjør det mulig å invitere småbarnsfamilier med på felles turdager. Det ble også delt ut gratisbilletter til flere forestillinger på teateret og i Korskirken. Felles arrangementer for familier i Ada: Sommerferietur Også i 2009 ble det mulig å invitere familier fra Ada som ellers ikke har anledning til å dra på ferie. I år gikk turen til Merket ved Fagernes, der Røde Kors har et leirsted. Familiene fikk prøve seg på klatring, båt og kano, fotballkamp, svevebane og klatretårn. Fire fra personalet ble med de 55 deltagerne, hvorav 35 var barn. Turen varte i fire dager. Julaften i Korskirken Alle fikk delta i en tradisjonell julaftenfeiring med pinnekjøtt, juletregang og gaver til store og små. Oppslutningen fra Ada var stor. Adas juletrefest Alle familiene ble invitert til Adas årlige juletrefest i januar. Her var det god mat og prat, juletregang, nisse, gaver og mye latter. Festen ble holdt i Bamsehi-lokalene, blant annet for å gjøre familiene kjent med stedet. Home-Start Home-Start Familiekontakten er den lokale avdelingen av et verdensomspennende tiltak, og i Bergen driftes det av Kirkens Bymisjon. Dette programmet baserer seg på frivillig innsats fra familiekontakter som etter et 30 timers kurs inngår kontrakt med en familie som trenger støtte i hverdagen. Familien må ha minst ett barn under skolealder. Målet er å forebygge kriser hos småbarnsfamilier, og det er frivillig å motta hjelpen. Tiltaket er finansiert av Bergen kommune, Barneog familiedepartementet, Anna Jebsens Fond, og underskuddsgaranti fra SKBB. I 2009 var det to ansatte i full stilling i HSF, og en koordinator i et engasjement i 50 %. Kontortidene i Home-Start er fra 9 til 15 mandag til torsdag, men de ansatte er tilgjengelige på telefon mandag til fredag fra 9 til 20. På kveldstid utføres hjemmebesøk og kurs. De fleste av familiene som bruker Home-Start, føler at de mangler nettverk eller trenger avlastning fordi de er slitne. I 2009 var det totalt 34 aktive familiekontakter knyttet til Home-Start. De 65 familiene som brukte tilbudet, hadde til sammen 126 barn. Litt under halvparten av familiene som benytter seg av Home-Start, har minoritetsbakgrunn. I 2009 ble det arrangert ett kurs for nye familiekontakter, med 14 deltakere. De frivillige er sentrale i HSF, og det er viktig å gi dem påfyll og inspirasjon. I 2009 ble det holdt fem samlinger med både faglig og sosialt innhold. Samarbeid med offentlige instanser er viktig for Home- Start. I 2009 har det vært et særlig godt samarbeid med barnevernet i Årstad bydel i forbindelse med prosjektet Barn som pårørende. Her deltar HSF i et tverrfaglig teamarbeid. I Bergenhus bydel er relasjonene til det offentlige hjelpeapparatet også gode. Helsesøstrene er de beste samarbeidspartnerne for Home-Start i bydelene. I tillegg har HSF samarbeidet med flere utdanningsinstitusjoner og organisasjoner i Bergensområdet. 9

10 Åpen barnehage Ada hadde i 2009 fire åpne barnehager: Sentrum, Støpeskjeen, Årstad og Laksevåg. Dette er et åpent tilbud for barn fra 0 6 år i følge med foreldre eller andre omsorgspersoner. Tilbudet ledes av en førskolelærer. Mange av foreldrene som kommer, er i barselpermisjon, studerer eller arbeider i turnus. Foreldre/foresatte kan bli kjent med andre småbarnsfamilier. Barna blir venner på tvers av språk og kultur. Åpen barnehage gir mulighet for lek og læring i trygge omgivelser. Mange av familiene som kommer har minoritetsbakgrunn, og Åpen barnehage er en viktig integreringsarena. Det har vært språkgrupper i Sambrukshuset på Årstad tre dager i uken. I 2009 har 59 ulike familier fra 21 ulike nasjoner deltatt, og barna har vært i alderen 0-5 år. Helsestasjonen i Solheimsviken er en god samarbeidspartner, og helsesøster har foreldreveiledning i barnehagen hver fjortende dag. Her kan foreldrene ta opp tema som helse, mat, påkledning og oppdragelse. Åpen barnehage har et godt samarbeid med helsestasjoner og barnevern. I Åpen barnehage i sentrum har det vært språkgruppe hver mandag for barn i alderen 2-5 år og deres foreldre. Dagene har fulgt temaene i barnehagens årsplan med sanger, rim og regler, og fokus har vært på å øke barnas begreps- og ordforråd. Personalet har en unik mulighet til foreldresamarbeid, da foreldrene er sammen med barna sine hele barnehagedagen. Flere foreldre forteller at barna leker samlingsstund hjemme og synger sangene de har lært. I 2009 har det vært 396 ulike barn i Åpen barnehage Sentrum, 145 av dem er fra flerspråklige familier. På Laksevåg har det vært 182 ulike barn, 52 minoritetsspråklige og 129 norske barn. I Støpeskjeen kom det i alt 150 ulike barn, 57 minoritetsspråklige og 93 norske. I Årstad har det vært 59 ulike familier fra 21 nasjoner, 60 flerspråklige og 24 norske barn. Ada har et godt samarbeid med Bergen kommune og helsesøster på Solheimsviken helsestasjon. Det arbeides fortsatt med å finne egnede lokaler på Landås for å starte en språkgruppe. Besøkstallet i Åpne barnehager gikk ned i andre halvdel av 2009, trolig pga bedre barnehagedekning. Bamsehiet Bamsehiet er en åpen barnehage for barn i alderen 0 12 år i følge med en voksen. Bamsehiet har åpent tirsdag og onsdag fra til Her kan barn og foreldre oppleve positive ting sammen, de kan få avlastning, og foreldre får tilbud om veiledning i grupper hver fjortende dag. Målet er å skape vennskap og nettverk på tvers av kultur, religion og språk. I 2009 var det 63 ulike familier fra 22 nasjoner innom Bamsehiet. 36 av familiene var minoritetsspråklige, mens 19 familier var etnisk norske. På Bamsehiet blir det laget middag hver dag, og barn og foreldre deltar i forberedelsene. Hver onsdag har det vært språkgruppe. I tillegg arrangeres det årstidsbetonte aktiviteter i forming og matlaging. Høsten 2009 ble det startet et tilbud om foreldreveiledning med rom for inntil ni foreldre hver gang. Blant temaene var trassalder og grensesetting, og ellers temaer som foreldrene ville diskutere. Bamsehiet arrangerer sin egen tur både sommer og vinter. Vinterturen i 2009 gikk til Wallemtunet på Kvamskogen, og sju familier deltok, totalt 30 personer. Det fine været fristet til aktivitet i skiløypen og i akebakken, og om kvelden var det underholdning og leker inne. I juni var det sommeravslutning på Træet på Askøy, med grilling, bading og lek. Flere av familiene deltok også på Ada sin felles sommertur til Merket. Stadig flere familier bruker Bamsehiet, og mange kommer begge dagene. I august begynte muslimenes ramadan, og da kom det færre familier. Siden flertallet av brukerne er minoritetsspråklige, er det en utfordring å få foreldrene aktivt med på aktiviteter sammen med barna og snakke norsk så alle kan forstå hverandre. Mange av barna som kommer er store, fra sju til tolv år, og det krever andre aktiviteter enn for de minste. Det er også en utfordring å gi de største barna mer fysisk aktivitet. Familiekontaktene i Home-Start kommer gjerne til Bamsehiet med sine familier. Flere av kvinnene fra somalisk kvinnegruppe kommer også til Bamsehiet med barna sine. Ada-personalet jobber i flere av tiltakene, og brukerne synes det er lettere å komme til Bamsehiet når de kjenner noen der. 10

11 Empo Empo er et nettverk av tilbud for jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn, og deres barn/familie. På Empo kan de realisere sine ressurser, utvide sitt nettverk, få økt kontroll over eget liv og større mulighet til å skape en god hverdag for seg selv og sin familie. Tiltaket er finansiert med innsamlede midler fra TV-aksjonen 2004, tilskudd fra Bergen Kommune, prosjektmidler fra IMDI og Fylkeskommunen. Driftskostnaden var totalt på kr Det var 5 fast ansatte (totalt 2, 9 årsverk) på Empo i I tillegg var det 5 frivillige, 2 prosjektmedarbeidere og 1 timevikar, og en førskolelærer fra Ada-staben var fast inne 3 timer per uke. Empo er en forkortelse for empowerment som er arbeidsmetoden i tiltaket. Empowerment handler om å la den enkelte hente frem sine egne ressurser, styrke sterke sider og gjennom aktiv deltakelse få større kontroll over egen situasjon. Empo bruker løsnings- og ressursbaserte strategier som LØFT, Dialog, ICDP. De ansatte har deltatt på mange ulike seminarer og samlinger i løpet av Mange fagpersoner tar kontakt med Empo for å få del i erfaring, kompetanse og ressurser hos staben og deltakerne. Staben fungerer som brobyggere mellom ulike etniske grupper og det norske samfunnet. Kvinner fra 55 kulturer var innom Empo i De største gruppene var fra Somalia, Irak og Sri Lanka. Empo har følgende tilbud for kvinner med minoritetsbakgrunn og deres barn/familier: Tverrkulturell kvinnegruppe, Empokafeen jobb- og språkpraksis, lørdagstreff for somaliske kvinner, arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, foreldreveiledningsgrupper, rådgivning, ulike kurs og temadager. Tverrkulturell kvinnegruppe er et uformelt møtested for minoritetskvinner. Kvinnegruppen er åpen mandag og tirsdag 10-15, og tilbyr ulike sosiale, kreative, kulturelle og faglige aktiviteter. Deltakerene i kvinnegruppen er ulike både mht alder, bakgrunn og botid i Norge. Deltakere på Bergen Kommunes kvalifiseringstiltak Ny Sjanse kommer fast til kvinnegruppen som en del av sitt program. I tillegg deltar mange kvinner fra Nygård Skole, MOKS og de ulike mottakssentrene i kvinnegruppens aktiviteter. I 2009 hadde Tverrkulturell kvinnegruppe besøk av 414 kvinner/barn, og 59 fagpersoner. Det blir utarbeidet et program for kvinnegruppens aktiviteter hver vår og høst. Alle aktiviteter er åpne for alle, og gratis. Det er felles måltid hver mandag og tirsdag. I høstsemesteret har det vært mye kurs og temakvelder om mandagene. Åpningstiden om mandagen ble utvidet til kl for å åpne for ulike kursaktiviteter. En Empo-medarbeider har deltatt på hver av aktivitetene: leksehjelp, språkgruppe, håndarbeid, Feldenkrais-gruppe, språkaktiviteter/ avislesing. I tillegg har det vært arrangert ulike temadager, kulturdager, fester og sommertur. Foto: Helge Hansen 11

12 Empokafeen jobb- og språkpraksis Empokafeen er et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Bergen Kommunes kvalifiseringstiltak Ny Sjanse. 8 kvinner med minoritetsbakgrunn fikk jobb- og språkpraksis på Kafe Magdalena to dager i uken under veiledning av koordinator for Empokafeen. Lørdagstreff for somaliske kvinner ble arrangert annenhver lørdag gjennom året. Treffene har fungert som sosialt møtested der en utvider eget nettverk, og kan få råd og innspill på tema man trenger hjelp til. Tema som har vært diskutert er blant annet barneoppdragelse i to kulturer, viktigheten av at kvinner lærer seg norsk, veiledning i forhold til kjønnslemlestelse, lover og regler i det norske samfunnet og andre tema knyttet til integrering. Arbeid mot kjønnslemlestelse (KKL) og tvangsekteskap har bestått av flere deler: Ok-kurs (omsorg og kunnskap mot kjønnslemlestelse) Det ble holdt ett kurs mot KKL i vårsemesteret og ett i høstsemesteret. 6 deltakere mellom år deltok hver gang. Sommertiltak mot kjønnslemlestelse Empo fikk midler fra Hordaland Fylkeskommune til å videreføre sommertiltak mot kjønnslemlestelse som ble arrangert første gang i 2008 i samarbeid med helsetasjonen i Årstad. Målet med sommertiltak mot KKL er å forhindre at at jenter blir kjønnslemlestet på ferie i hjemlandet, i andre land eller i Norge. Sommertiltak mot KKL ble holdt på Empo hver onsdag kveld i skolens sommerferie. 34 enkeltpersoner fra Kongo, Liberia og Somalia deltok. Temadager mot KKL og tvangsekteskap Det ble arrangert temadager om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap for deltakerne i kvinnegruppen, og for staben i Ada. Gruppelederkurs mot tvangsekteskap Gruppelederkurset mot tvangsekteskap var et nytt prosjekt i Kurset var utarbeidet av Empo med finansiering fra IMDI. 8 kvinner med minoritetsbakgrunn deltok (fra Somalia, Sri Lanka, Iran, Marokko og Bangladesh) på kurset som bestod av 6 kursdager à tre timer. Kursdeltakerne ble etter endt kurs sertifisert som gruppeledere, og holdt sine egne grupper med opptil 8 deltakere hvor de samme temaene ble gjennomgått. Målet er at de åtte kvinnene skal kunne fortsette arbeidet mot tvangsekteskap som gruppeledere og ressurspersoner innen feltet. Foreldreveiledningsgruppe basert på ICDP og Dialog I løpet av vårsemesteret arrangerte Empo en tverrkulturell samtalegruppe basert på samspillsmetoden Dialog. Det ble holdt fire gruppesamlinger. Foreldrefellesskapet gir et styrket nettverk og rom for å diskutere sårbare problemstillinger. International Child Development Program ICDP er en samspillsmetode for foreldre og barn. Metoden fokuserer på 8 tema for godt samspill, og gruppen møtes over 8 ganger og diskuterer ett tema hver gang. Foreldreveiledningsgruppen ble holdt på Tamilsk lørdagsskole for foreldre med tamilsk bakgrunn, og ledes av en Empo-ansatt med ICDP-sertifisering. Sommerturen i 2009 gikk til Hordamuseet på Stend med 25 voksne deltakere. Empo arrangerte også sommerfest og vinterfest med 70 deltakere. Empo har tilbudt rådgivning til kvinner med minoritetsbakgrunn, bl.a. med hjelp til å kontakte offentlige etater, skrive jobbsøknad/cv. Kurs og temadager i 2009 har dreid seg om gruppeledelse, barneoppdragelse i to kulturer, vold mot kvinner, kvinnehelse, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det har blitt tilbudt norsk leksehjelp og språkgruppe for mor og barn, ledet av en førskolelærer. Et populært tiltak var bakekurs for 6-8 kvinnelige deltakere, som ville lære norske oppskrifter slik at de f.eks. kan bake til bursdager for barna. En ansatt og en deltaker fra kvinnegruppen organiserte et matkurs som gikk over tre kvelder. 4 norske kvinner deltok, og det ble laget mat fra Sri Lanka, Liberia, og Norge. Ta ordet -kurset gikk over tre kvelder og ble holdt av en logoped med dramaerfaring. Her ble det fokusert på ulike kulturelle koder for god kommunikasjon, og hvordan man kan kommunisere på en god måte. Den største utfordringen i 2009 var å sikre midler til videre drift av Empo. TV-aksjonsmidlene som har finansiert Empo siden oppstarten i 2005 tok slutt Byrådet vedtok i desember 2009 å legge midler til videre drift inn i byrådets budsjett for Det har også vært jobbet med informasjon for å nå flere aktuelle kvinner, på helsestasjoner, NAV, skoler, mottakssentrene, Bergen kommunes tiltak for innvandrere og andre frivillige organisasjoner. Fakta - Ada: Avdelingsleder: Åse Tveit Christiansen Adresse: Kong Oscars gate 5, 5017 Bergen Tlf: Ansatte: 14 Frivillige: ca 60 Driftskostnader:

13 Ungdomstiltaket V13 Ungdomstiltaket V13 er et sekundærforebyggende tiltak for ungdom i alderen år som det er knyttet bekymring til. V13 vil være til stede for ungdom og familier som opplever en utfordrende hverdag. Med utgangspunkt i en systemisk tilnærming driver V13 ulike tilbud som retter seg inn mot hjem, skole, og fritid. V13 har ukentlig kontakt med ca 60 ungdommer som benytter seg av et eller flere tilbud, og er et supplement til det offentlige hjelpeapparat samt et bindeledd mellom ungdom, familier og ulike hjelpeinstanser. Personalet på V13 består av sosionomer, pedagoger og familieterapeut. V13 er finansiert av midler fra Bergen Kommune, tilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet, fra Sosial- og helsedirektoratet, og gaver fra bedrifter og private. Ungdommene som benytter seg av tiltakene, blir orientert om at V13 tar kontakt med foreldre/ foresatte. Dialogen med hjemmet er en stor styrke i arbeidet. Familier som opplever at hjemmesituasjonen er utfordrende, kan få hjelp og veiledning av familieterapeuter. Arbeidsmetoden er familiesamtaler der ungdommen selv er i sentrum og spiller en aktiv rolle. I 2009 var V13 i kontakt med i om lag 100 familier. Åpen Helg Åpen helg er et rusfritt tilbud for ungdom i alderen 13 til 18 år hvor samtale mellom ungdom og voksne (ansatte og frivillige) er høyt prioritert. Alle nye ungdommer får en bli-kjent samtale hvor det blant annet opplyses om regler på V13. I løpet av 2009 ble det gjennomført 48 bli-kjent-samtaler, og V13 hadde kontakt med 382 ulike ungdommer på Åpen helg. Det var totalt 1999 besøkende, gjennomsnittlig 50 besøk i løpet av en helg. De som kommer hit, er ungdom som bruker Bergen sentrum som sin hovedfritidsarena. De kommer fra ulike bydeler. De fleste er fra år, og 65 % er gutter. Gutter med minoritetsbakgrunn utgjør 45 prosent, jenter med minoritetsbakgrunn 10 prosent, norske gutter 14 prosent og norske jenter 31 prosent. Aktivitet- og samhandlingsgrupper (AKS) er et fritidstilbud til ungdom som trenger det. Gruppen møtes en gang i uken, og har fokus på vennskap, integrering, aktiviteter og fellesskap som stimulerer til positive mestringsopplevelser. Ved å bli sett og hørt av tydelige voksne, får ungdommene hjelp til å reflektere over egne valg, samtidig som de stimuleres til å utvikle egne ferdigheter og kreativitet. I løpet av 2009 har det vært to AKS-grupper gjennom hele året. Til sammen deltok 24 ungdommer på AKSgruppe. Alternativ skoledag Skolegruppen på V13 er en alternativ skoledag for inntil 6 ungdommer i ungdomsskolealder, med fokus på mestring og samhandling. Gjennom samtale og aktivitet stimuleres den enkelte elevens ressurser. Gruppen drives av to pedagoger, og følges opp av en familieterapeut som har ansvaret for kontakt med familie. På denne måten skapes et samarbeid mellom V13, skole og hjem. Det var 3 elever i gruppen både vår og høst. Dagene startet med felles frokost, og fortsatte med aktiviteter ut fra ungdommenes ulike behov - kreative sysler som musikk, kunst og foto, og fysiske aktiviteter som innebandy, svømming, klatring og riding. Brobyggertiltak V13 sin rolle i dette tiltaket er å være brobygger mellom elever, foreldre og lærere. En familieterapeut fra V13 har fast arbeidstid på Ytrebygda skole en dag i uken, og har individuelle samtaler med elevene etter behov. Familieterapeuten har også kontakt med familien, og er et bindeledd mellom skole og hjem. Dropp Stopp DroppStopp er et tilbud til ungdom som står i fare for å avbryte eller har avbrutt videregående skole. Målet er å bidra til at de klarer å gjennomføre videregående skole og/ eller komme seg ut i arbeidslivet. Metoden som brukes er å gi ungdommene en meningsfull hverdag ved å gi dem positive mestringsopplevelser gjennom aktivitet og samtaler. I 2009 ble det gitt tilbud til ungdommene to ganger i uken. Onsdagene har vært teoridag, der ungdommene hovedsakelig har jobbet med de emnene de har bestemt seg for, mens torsdagene har vært forbeholdt aktivitet; curling, bowling, Fysakhallen, t-skjortelaging, formingsaktiviteter, musikk, aking, snøbrett og lignende. Det blir laget individuelle planer for hver enkelt ungdom. 12 ungdommer fikk oppfølging i Dropp Stopp i Individuell oppfølging av ungdom V13 har hatt oppfølging av 7 ungdommer på oppdrag fra barneverntjenesten i saker blir videreført i I tillegg er det blitt gitt individuell oppfølging til ungdommer som ikke er i kontakt med barnevernet. V13 kommer gjennom sine tiltak i kontakt med mange ungdommer som i sårbare faser trenger ekstra oppfølging, og innsamlede midler har gjort det mulig å prioritere dette. 13

14 Aktiviteter i feriene V13 arrangerer aktivitetsdager i alle skoleferiene. Mange har behov for noe positivt å se frem til når det er skolefri, og V13 ønsker å gi kontinuitet ved å være tilgjengelige og nære medspillere gjennom hele året. Sommertur: Sommerturen 2009 gikk til Jæren, med camping på Orrestranda og surfekurs på Borrestranda. 15 ungdommer fikk tilbud om å være med, og 12 takket ja. Sommerturen gikk over 4 dager, hvorav 2 dager var satt av til surfekurs. Turen var en stor suksess. Om ikke alle ungdommene klarte å lære å surfe, var de med ut i vannet og prøvde. Ettermiddagene og kveldene ble brukt til felles aktiviteter som volleyball, fotball, spill og sang. Aktivitetsdager i sommerferien Sommeren 2009 har V13 og 2gether samarbeidet om å arrangere en aktivitetsdag pr uke i perioden uke 29 33, og delt utgiftene. Aktivitetene var gratis for ungdommene. Totalt var 31 ulike ungdommer med på de ulike aktivitetsdagene. Både i vinterferien, høstferien og juleferien arrangerte V13 skøytetur til Bergenshallen. Det var gjennomsnittlig 15 ungdommer med på de ulike aktivitetsdagene. I juleferien var det også åpent hus i romjulen. Arrangement Vårival og Høstival I samarbeid med Utekontakten og 2gether arrangerte V13 Vårival 17. april og Høstival 5. november. Det var mellom 150 og 190 ungdommer til stede på begge arrangementene. Brann-kamper V13 fikk i 2009 tildelt midler fra Gjensidigefondet for å ta ungdom med på Brann-kamper. Totalt fikk 15 ungdommer tilbud om å være med på fem av kampene. Det var et populært tilbud! Kjøp av nytt hus til V13 V13 har i flere år sett etter nye lokaler. 1. oktober overtok Stiftelsen Sudmannske huset i Kong Oscars gt 28, og V13 har inngått en langsiktig leieavtale om å leie lokalene i 1. og 2. etasje. Når V13 flytter til Kong Oscarsgt 28 vil all aktivitet kunne foregå under ett tak. Her får V13 to etasjer på 200 kvadrat hver. Besøk av HKH Mette Marit I forbindelse med at V13 fikk nye lokaler som åpner i 2010, sendte SKBB en forespørsel til slottet om HKH Mette Marit kunne delta på åpningen. Kronprinsessen skulle til Bergen i annet ærend 25. november, og det ble dermed rom for et besøk på V13 denne dagen. Ungdommene hadde laget lasagne og salat til den prominente gjesten, og i tre kvarter satt de åtte ungdommene og pratet med kronprinsessen. Hun fikk også overrakt to spesiallagede sjablongmalerier fra AKSungdommene - ett som forestilte henne selv, og ett av kronprins Haakon. Fakta V13: Virksomhetsleder: Sølvi Madsen Adresse: Domkirkeplassen 2B Telefon: Ansatte: 10 Frivillige: 30 Driftskostnader: ,- Foto: Kati Indrefjord 14 Kronprinsesse Mette-Marit besøkte V13 i november, og åtte ungdommer var stolt vertskap

15 Avdeling Inkludering og Omsorg I den nye organisasjonsplanen for SKKB som ble vedtatt i desember 2008, ble avdelingen Inkludering og Omsorg opprettet. Den skulle bestå av tiltakene i daværende avdeling Rus og Prostitusjon: Omsorgsbasen, Hallvardstuen, Møtestedet og Feltsykepleie. I tillegg var SKBB midt i etableringen av tre nye tiltak arbeidsmarkedstiltaket APS, Batteriet og Gatejuristen. Også disse ble en del av Inkludering og Omsorg. Første halvdel av 2009 ble de etablerte tiltakene ledet av daglig leder, Leif Jarle Theis. I august var ny avdelingsleder, Kolbjørn Gunnarson, på plass. Fra 1. november har avdelingen blitt supplert med enda et tiltak Prosjekt OPTRA (Oppsøkende tjeneste ved rusavhengighet). Dette tiltaket skal gi helsehjelp til særlig utsatte rusavhengige, og er fullt operativt fra begynnelsen av Fokus i 2009 har vært å skape samhold og fellesskap i en faglig sett bredt sammensatt avdeling, og koble sammen gamle og nye tiltak. Feltsykepleien Feltsykepleien er et oppsøkende, poliklinisk helsetilbud til brukere som ikke benytter seg av helsevesenet for øvrig. Tiltaket retter seg primært mot rusmiddelavhengige, og gir tilbud til personer som vanker på Møtestedet, Kafe Magdalena og Hallvardstuen. Feltpleien er også tilgjengelig for brukere av Omsorgsbasen og Nykirken Kvinnekafe. Feltsykepleie er et gatenært oppsøkende tilbud som fungerer skadereduserende og forebyggende ved å: Bedre helsetjenesten til målgruppen ved å gi direkte helsehjelp og lette tilgangen til eksisterende hjelpeapparat Bidra til å bedre livskvaliteten til den enkelte Bidra til å øke egenomsorgsevnen Forebygge overdoser Feltpleien startet som et prosjekt, men er nå et fast tiltak i SKBB. Stillingen er finansiert av SKBB, og bemannes med en sykepleier/ helsesøster i 80 % stilling. Feltsykepleier har trefftider på noen av Bymisjonens ulike tiltak noen timer hver dag. Ellers brukes helserommet i Kong Oscars gate 5 til behandling og oppfølging av pasienter, og til møtevirksomhet. Brukere kan komme uten å bestille time, og kan få være anonyme. Tiltaket er fleksibelt, gratis og lett tilgjengelig. Fokus er på helse og forebyggende helsearbeid. Arbeidsdagene er mye brukerstyrt, og lavterskelarbeid med brukere krever fleksibilitet. Mange av de som tar kontakt, trenger hjelp til å komme i kontakt med hjelpeapparatet. De har også ofte ønske om å bli fulgt til andre helsetilbud som fastlege, sykehus, legevakt osv. Feltsykepleier utfører helsehjelp som sårskift, stell av abscesser, veiledning mht smittevern og helse generelt. I tillegg har feltsykepleier deltatt på ansvarsgruppemøter med det offentlige hjelpeapparatet etter ønske fra brukere. I 2009 har feltsykepleier hatt brukere til oppfølging i samarbeid med Haraldsplass sykehus, Haukeland sykehus og Sandviken sykehus. Helseinstitusjonene tar kontakt dersom innlagte pasienter skriver seg ut på eget ansvar før behandlingstiden er over og de trenger videre behandling. Feltsykepleier har også kontakt med lege tilknyttet Indremisjonshjemmet, som kan bistå ved behov for råd og veiledning. Pandemiforebygging Etter en forespørsel fra feltsykepleier til Smittevernkontoret, fikk feltsykepleier delegert ansvar for å vaksinere brukere som ikke ville eller kunne benytte seg av Bergen Kommune sitt tilbud om svineinfluensavaksine. Alle brukere av SKBB sine tiltak fikk tilbud om gratis vaksine. Mange takket ja til dette, og det ble satt rundt 60 vaksiner. Fakta - feltsykepleie: 1 ansatt i 80 %, feltsykepleier Solfrid Veivåg. Adresse: Kong Oscars gt. 5, 5017 Bergen Tlf.: / Driftskostnader: Møtestedet Møtestedet er en varmestue, et lavterskeltilbud med matservering for rusavhengige. Hovedmålgruppen for tilbudet er Brukere av legale og illegale rusmidler Mennesker med dobbeldiagnoser Mennesker i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Mennesker uten fast bopel 15

16 I gjennomsnitt er det besøkende innom hver dag. De fleste er menn, ca 15 % er kvinner. Gjennomsnittsalderen er ca. 40 år, de yngste er 18 år, og eldste bruker er 90 år. Mange har vært faste gjester på Møtestedet over flere år, og setter stor pris på tiltaket. Bergen Kommune ga i 2009 et tilskudd på kr ,- og Helsedirektoratet bevilget kr ,-. Resten av driftskostnadene på 2, 07 millioner dekkes fortsatt av SKBBs innsamlede midler. Det er to ansatte på jobb i ukedagene, og bare én i helgene. I tillegg kommer de rundt 30 frivillige medarbeiderne som er en uvurderlig ressurs på Møtestedet. Hver dag er tre frivillige på vakt. Det er en flott og stabil gjeng. Mange har vært frivillig her i årevis, fordi de trives godt. De ansatte og frivillige byr på god og næringsrik mat, omsorg og varme. Det serveres varm mat hver dag uken igjennom, i tillegg til brødmat og kaffe, melk, saft, og frukt. Maten er gratis. Alle som ønsker det, får med seg nistepakke og andre matvarer som Møtestedet har fått inn. Det meste av matvarene kommer fra Kiwi-butikker, mens frukt og grønnsaker hentes hos Bama. Brødvarene kommer fra Godt Brød. Møtestedet er åpent alle dager fra kl til 15.00, søndager fra kl til Flesteparten respekterer Møtestedets husregler. De som ikke gjør det, blir utestengt for en periode. Næringsrik kost og et raust miljø gjør hverdagen litt lettere for dem som har mistet det meste. Varmestuens tilbud bidrar til å skape et roligere miljø i strøket. De siste årene har det vært arrangert en båttur i året for brukere av Møtestedet. Turen i 2009 gikk med MS Glesnes til Tofterøy, med 30 deltakere. En fantastisk tur i fint vær, med grilling på Trellevik og fiske fra båten. Våren 2009 måtte Møtestedet begynne å regulere brukermassen. Det hadde da i mange år kommet et stort antall ikke-rusavhengige til stedet. De ansatte og frivillige har gjort en flott jobb i 2009, selv om det til tider kan være en slitsom arbeidsplass. Møtestedet sliter med plassmangel, både på kjøkken, kontor, garderobe m.m. Det er heller ikke plass til samtalerom her. Fakta: Tiltaksleder: Øystein Haugen Adresse: Hollendergaten 15, 5017 Bergen Telefon: Ansatte: 4 (2,5 årsverk) Frivillige: 30 (3,6 årsverk) Hallvardstuen Hallvardstuen har som målsetting å tilby aktiviteter for aktive rusbrukere. Tanken er at deltakelse i ulike aktiviteter skal gi gode opplevelser og en følelse av mestring for den enkelte bruker. Hallvardstuen bruker en vid definisjon av begrepet aktivitet. Til faste tider kommer det innleid personale som gir tilbud om tegning, maling og andre former for kreative uttrykk. Det er også en fast dag med musikktilbud. I tillegg organiseres det ulike utflukter som båt- og fisketurer, konserter, kino- og teaterbesøk. Slike avbrekk i hverdagen blir satt stor pris på av de som klarer å delta. Tiltaket er i all hovedsak finansiert gjennom tilskudd fra Bergen kommune. Åpningstiden er fra 10 til 15 alle hverdager. Gjennomsnittsbrukerne i 2009 var godt voksne rusavhengige. Andelen som er avhengig av illegale rusmidler, øker. De brukerne som ruset seg i perioder, og i perioder kunne la være, er stort sett borte. Dette gir nye utfordringer. Mange av Hallvardstuens brukere har ruset seg siden tidlig ungdom, og kjenner lite til en tilværelse som ikke er rusrelatert. De opplever seg uønsket og utstøtt av samfunnet. Mange negative opplevelser og tilbakemeldinger over tid har ført til at de opplever seg som en slags pariakaste. Ansatte ved Hallvardstuen har daglige samtaler med brukerne om hvordan en best går fram i møte med ulike instanser. Målet er å redusere konfliktnivået og gi brukerne opplevelsen av å mestre også denne delen av tilværelsen. De ansatte opplever også at de som oppsøker Hallvardstuen jevnlig, har økende behov for hjelp på ulike områder, bl.a. knyttet til psykisk og fysisk helse. Mange har et utilfredsstillende botilbud, og opplever det som utfordrende å få dekket grunnleggende behov. De ansatte prøver også å holde kontakt med brukere som oppholder seg på institusjoner eller soner i fengsel, og dette blir satt stor pris på. Gjennom 2009 har Hallvardstuen hatt et økende behov for assistanse fra eksterne aktører som lege, politi, psykiatrisk ambulanse og Livskrisehjelpen for å møte utfordringer rundt brukerne. Heldigvis er det etablert et godt samarbeid med bymisjonens feltsykepleier, som har faste treffetider her og stadig hjelper til. Det er gledelig at bymisjonen har etablert tiltak som Gatejuristen og Prosjekt Optra. Disse tiltakene vil være til avlastning, og kan gi en bedre hverdag for mange av Hallvardstuens brukere. Fakta - Hallvardstuen: Tiltaksleder: Kjetil Lohne Ansatte: 3, fordelt på 2, 8 årsverk Adresse: Lille Øvregate 19, 5018 Bergen Telefon:

17 Omsorgsbasen Omsorgsbase for Kvinner (Omsorgsbasen) er et overnattingstilbud til kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet. Under Omsorgsbase for kvinner drives også Nykirken kvinnekafe, en varmestue og oppsøkende virksomhet for kvinner i gateprostitusjon, og prosjektet Språk- og Kulturformidling til utenlandske kvinner i prostitusjonsmiljøet. Omsorgsbasen er et lavterskeltilbud som holder åpent hver natt fra kl.22:00 09:30. Her er det 6 sengeplasser og 2 beredskapsplasser. I tillegg til en seng å sove i, tilbyr Omsorgsbasen noen å snakke med, måltider, dusj, tilgang til vaskemaskin og ulike typer brukerutstyr tilpasset målgruppen. Omsorgsbasen er et bindeledd mellom den enkelte rusavhengige kvinne og det etablerte hjelpeapparatet, og tilbyr også samtaler og oppfølging på dagtid. Omsorgsbasen har driftsstøtte fra Bergen Kommune. Brukere av Omsorgsbasen skal ha mulighet til ro, og ved særlige situasjoner kunne skjermes fra øvrige brukere. Dette gjelder spesielt ved akutt ivaretakelse av voldsutsatte kvinner. Det var 5,2 årsverk og 6 ansatte tilknyttet Omsorgsbasen i I tillegg var 9 ekstravakter tilknyttet Omsorgsbasen og tok vakter ved behov. De frivillige er motiverte og holder et høyt faglig nivå, og utgjør en viktig ressurs for brukere og ansatte. De er til stede i helger etter turnus. Personalet på Omsorgsbasen fremmer skadereduserende tiltak ved hjelp av enkel medisinsk oppfølging, utdeling av brukerutstyr, hygienehjelpemidler og informasjonsmateriell. I 2009 ble det delt ut sprøyter, mot i Feltsykepleier er til stede på Omsorgsbasen to dager i uken. Omsorgsbasens personale har stor faglig kompetanse og hjerte for brukergruppen. Tillit er opparbeidet over lang tid. Det er bruker som definerer sine problemer og behov. Trygghet, tilgjengelighet og forutsigbarhet er avgjørende for hvorvidt kvinner i rus og prostitusjon kan gjøre seg nytte av Omsorgsbasens tilbud. Alle brukere får tilbud om matservering, eller muligheter til selv å lage seg enkle måltider i forbindelse med oppholdet. De får også tilbud om matpakke når de forlater huset. Bergen Soroptimistklubb har støttet Omsorgsbasen i mange år. De bidrar med gaver til brukerne hver uke, og har julegaver til alle kvinnene som besøker Omsorgsbasen. Rebekka Rist Fondet har bidratt med frisør annenhver mandag. Fondet har også bidratt med ny dusj, fruktkurv hver uke og pizza på enkelte kvelder. Bergen Zonta ga Omsorgsbasen en ny flatskjerm til jul. Omsorgsbasen samarbeider med sosialtjenesten/ booppfølgingstjenesten i Bergen kommune, samt andre relevante tjenester og faglige nettverk, og har også kontakt ved behov med det øvrige hjelpeapparatet. Når bruker ønsker det, deltar personale fra Omsorgsbasen på nettverksmøter. Antall brukere Omsorgsbasen hadde i 2009 totalt 804 overnattinger, mot 869 året før. Dette gir et gjennomsnitt på 2,2 per natt. 20 av kvinnene som overnattet på Omsorgsbasen overnattet mer enn 10 døgn i løpet av året. Andre henvendelser kan gjelde henting av sprøyter, samtale, mat, vask av klær, lån av telefon osv. I løpet av 2009 er det registrert 2308 slike besøk på Omsorgsbasen, 400 flere enn i 2008, det vil si et snitt på 6,3 kvinner per natt. Det totale besøk på Omsorgsbasen var i 2009 i gjennomsnitt 8,5 per natt. Mange av kvinnene som benytter Omsorgsbasen har primært behov for et trygt sted med ro og faste rammer. I 2009 var 62, 5 % av brukerne registrert som husløse. Bare 37,5% av kvinnene bodde i egen eller leid bolig. I 2009 ble det registrert 35 nye kvinner som ønsket overnatting. De 803 overnattingene fordelte seg på 91 forskjellige kvinner. Det var flest overnattinger i sommermånedene, med en topp (95) i juli. Tallene var lavere om vinteren, lavest i januar med 43 overnattinger. 15 av de nye kvinnene som ble registrert i 2009 var under 23 år, dette utgjør 42% prosent av antall nye kvinner registrert i Åtte av kvinnene var under 20 år, dette utgjør 22% av alle nye kvinner. Denne økningen i antall unge brukere er bekymringsfull. Det er også grunn til bekymring for kvinner som har alvorlige psykiske lidelser og som faller utenfor hjelpeapparatet. De fleste kvinnene har mange år bak seg med rusavhengighet. Ca 52 % av kvinnene er opiatmisbrukere, og heroin er det stoffet som dominerer. Mange av kvinnene blander forskjellige typer rusmidler. II Nykirken kvinnekafe Nykirken Kvinnekafe er en varmestue for kvinner i gateprostitusjonsmiljøet i Bergen. Kvinnekafeen ligger i kjelleren i Nykirken. Her er det åpent hver fredag fra kl , og kvinnene kan få et måltid varm mat, varm/kald drikke og ernæringsdrikke ved behov. Brukerutstyr og hjelpemidler deles ut gratis. I tillegg tilbyr de ansatte samtaler med kvinnene. Kvinnekafeen ble i 2009 finansiert med midler fra Bergen Kommune. Den var åpen 49 av 52 fredagskvelder i

18 I løpet av 2009 har 33 ulike kvinner besøkt Nykirken Kvinnekafe, mot 66 i Disse kvinnene har til sammen gjestet Kvinnekafeen 243 ganger i løpet av året. Det har i gjennomsnitt vært 4,5 besøk i Kvinnekafeen per kveld. Tilsvarende tall for 2008 var 12,9. I 2009 kom 64,2 % av kvinnene fra Nigeria, 17,3 % fra østeuropeiske land, 5,8% fra Colombia og 12,75 % fra Norge. Arbeidet i Nykirken Kvinnekafe innebærer også oppsøkende arbeid i gateprostitusjonsmiljøet. Personalet går en runde på strøket etter Kvinnekafeens åpningstid, og har med diverse utstyr. Dette nærværet skaper trygghet for kvinnene, og ansatte kommer også i kontakt med nye kvinner som ikke kjenner Kvinnekafeen. Ved utegåing kl ble det i snitt observert 8,8 kvinner per kveld, mot 15 i Det ble i løpet av 2009 etablert kontakt med 18 nye kvinner. Kvinnegudstjenestene er et tilbud til kvinner i gateprostitusjonsmiljøet, og holdes i Nykirken parallelt med Kvinnekafeens åpningstid. Bymisjonsdiakon May- Irene Wergeland har holdt gudstjenestene og forrettet nattverd fram til påske Tiltaksleder Berte Marie Ulveseter, som også er diakon, har tilbudt gudstjenester 3 ganger høsten Det har i 2009 blitt holdt 5 kvinnegudstjenester, mot 13 i Det er primært de utenlandske kvinnene som kommer, og de etterspør hyppigere gudstjenester. 3 ansatte ved Omsorgsbasen jobber også i Nykirken Kvinnekafe. I tillegg har 6 ekstravakter tatt vakter i Nykirken, og 3 frivillige har vært tilknyttet tiltaket. III Prosjekt språk- og kulturformidling til utenlandske kvinner i prostitusjonsmiljøet De utenlandske kvinnene SKBB møter i gateprostitusjon er en isolert, sårbar og marginalisert gruppe. De mangler kunnskap om det norske samfunnet, og har uttrykt ønske om undervisning, innføring i praktiske ferdigheter og strategier i forhold til egen hverdag, samt kunnskap om rettigheter og mulighet for beskyttelse. Dette var bakgrunnen for oppstart av prosjektet Språk og kulturformidling til utenlandske kvinner i prostitusjonsmiljøet i Bergen. Prosjektet startet opp i lokalene til Nykirken kvinnekafe høsten Innholdet i prosjektet har vært det samme i I 2009 ble prosjektet utvidet til å inkludere informasjon og holdningsskapende tiltak til elever og studenter. Målgruppen er utenlandske kvinner i prostitusjonsmiljøet i Bergen. Prosjektet har nådd 14 kvinner i 2009, 12 fra Nigeria og to fra Albania. Kvinnene har svært ulik kompetansebakgrunn, noe som gjør det nødvendig å arbeide både individuelt og i grupper. Aktiviteter i grupper har foregått på mandager, i Nykirken og i lokalene til Kirkens Bymisjons administrasjon. Feltsykepleier ga grunnleggende informasjon om seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon, vaksiner, og hvilke instanser som kan kontaktes ved sykdom. ProSenteret i Oslo, som fungerer som nasjonalt kompetansesenter, har hatt en kveld med undervisning om rettigheter i Norge. Det er også utarbeidet plakater og brosjyrer om rettigheter og hva ansatte i prosjektet kan hjelpe med. På en egen vakttelefon har kvinnene tatt kontakt med spørsmål eller behov for samtale. Det har blitt registrert voldsepisoder mot kvinnene, og hengt opp oppslag for å advare andre kvinner. Det er blitt servert næringsrik mat på kurskveldene i Nykirken, fordi enkelte av brukerne spiser uregelmessig og er feilernært. Kvinnene hadde et sterkt ønske om datakurs. Noen hadde aldri brukt en datamaskin før, mens andre hadde dataerfaring. De ble gitt både individuell opplæring og opplæring i grupper. 10 kvinner deltok på datakurs som gikk over 12 mandager, med varierende oppmøte. I møter har det blitt informert om rettigheter og hvilken hjelp ofre for menneskehandel får i Norge. Diakon i Bymisjonen har fulgt opp ofre for menneskehandel både i refleksjonsperioden, under rettssak og etter rettssak. Hun har oppnådd stor tillit blant kvinnene, og både politi og hjelpeinstanser har satt pris på arbeidet SKBB har gjort. Virksomhetsleder og diakon har i fellesskap utarbeidet et undervisningsopplegg om menneskehandel, som også omhandler situasjonen i Bergen. Dette har blitt svært godt mottatt og har bidratt til å øke kunnskap og endre holdninger. Omsorgsbasen har fått flere unge brukere i 2009, spesielt i aldersgruppen år. Dette er bekymringsfullt, og personalet samarbeider med andre instanser for å sette inn hjelpetiltak for denne gruppen. 18

19 En ny lov som kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester trådte i kraft og har berørt både norske og utenlandske kvinner. Forholdene for kvinner i gateprostitusjon har forverret seg etter at loven trådte i kraft. Samtidig kan mer hyppige politikontroller ha gjort det enklere for ofre for menneskehandel å melde seg. På begynnelsen av 2009 ble mange av de utenlandske kvinnene borte fra gatebildet, men etter hvert ble stadig flere kvinner igjen synlig i gateprostitusjon. I september 2009 ble det registrert samme antall kvinner som året før. Kvinnene blir i Bergen kortere tid, de reiser mer, og de blir stadig yngre. Dette gjør det vanskeligere å etablere et tillitsforhold. De fleste kvinnene i gateprostitusjon kommer fortsatt fra Nigeria, og et betydelig antall kan være offer for menneskehandel. Det er ønskelig at kvinnene får alternative valg til prostitusjon. Dette er imidlertid vanskelig når det gjelder utenlandske kvinner i gateprostitusjon, fordi de fleste kvinnene er 3. lands borgere. De har derfor ikke rettigheter til å ta arbeid eller kvalifisere seg til arbeid i Norge. Fakta - Omsorgsbasen: Tiltaksleder: Berte Marie Ulveseter Adresse: Nygårdsgaten 29, 5015 Bergen Ansatte: 6, fordelt på 5, 2 årsverk Frivillige: 14 Høgskolen i Bergen har vært en god samarbeidspartner, både ved å tilby ressurser til Batteriet, og ved at Batteriets ansatte har presentert arbeidsformen for studenter og ansatte. Høgskolelektor og studiekoordinator for masterstudiet i samfunnsarbeid, Tobba Therkelsen Sudmann, har takket ja til å være formell veileder for Batteriet i Andre nyttige støttespillere har vært Velferdsalliansen og Frivillighet Norge. Batteriets ressursgruppe består av leder, koordinator, professor Kjell Underlid og Nav-ansatt Magdalena Krossgått. Ytterligere to ressurspersoner har takket ja til å delta i ressursgruppen, som skal ha tre møter per år. Batteriet har laget en Facebook-gruppe som stadig vokser og som blir mye brukt. Her legges det ut informasjon om søknadsfrister, arrangementer og lignende, og Batteriet får anledning til å markedsføre seg og knytte kontakter. Fakta - Batteriet: Tiltaksleder: Cathrine Halstensen (perm.), Monica Stadaas (vikar) Ansatte: 2, fordelt på1,5 årsverk Adresse: Kong Oscars gate 5 Telefon: Batteriet Batteriet er et servicesenter for selvhjelp, for organisasjoner og enkeltmennesker som ønsker å arbeide med fattigdomsspørsmål, motarbeide sosial ekskludering og isolasjon. Batteriet tilbyr kontorplasser, utstyr og møterom, veiledning, kurs og opplæring. Organisasjonene får tilgang til Batteriets nettverk, og får støtte til å utvikle sine egne. Batteriet er i sin helhet finansiert over statsbudsjettet i AID. Det er 1, 5 årsverk i tiltaket. I tillegg kommer mange frivillige som har mye å bidra med, både faglig, praktisk og som brukere. Batteriet holder åpent tirsdag, torsdag og fredag, og kan ellers nås på telefon. Det finnes Batterier flere steder i landet. I Bergen ble det etablert i 2009, og dette har dermed vært et spennende år der mye har skjedd på kort tid. Tiltaket har fått et velutstyrt lokale som dekker de fleste behov hos brukere og ansatte, og den gode oppslutningen viser at det er behov for Batteriet på Vestlandet. De faste brukerne har tilbud om å bruke lokalene også utenom vanlig åpningstid. Det er blitt holdt stiftelsesmøter og årsmøter, kurs, seminarer og foredrag i Batteriets lyse og trivelige lokaler. I alt 43 personer og organisasjoner av ulik art tok kontakt med Batteriet i De to kategoriene brukere som peker seg ut, er organisasjoner innen rehabilitering og rus (5 henvendelser) og samarbeid/ nettverksbygging (6 henvendelser). Den offisielle åpningen i september var godt besøkt og fikk god presseomtale. I 2009 kom Batteriet i gang i velutstyrte lokaler i Kong Oscars gt. 5 Foto: Kay Berg 19

20 Gatejuristen Gatejuristen arbeider for større respekt, omsorg og rettferdighet til rusavhengige, og skal yte individuell rettshjelp av høy kvalitet til denne gruppen. Formålet er å hjelpe den enkelte til å benytte sine juridiske rettigheter, og bidra til å påvirke utformingen og praktiseringen av regelverket. Gatejuristen Bergen er opprettet etter modell fra Gatejuristen i Oslo. Tiltaket er finansiert av Justisdepartementet ( ) og G.C. Rieber Fondene ( ). Overskuddet fra 2009 blir overført til 2010 som øremerket egenkapital. Stillingen som leder for Gatejuristen Bergen ble utlyst i mars, og Ann Christin Sjøtun ble ansatt i juni I tillegg er det tilknyttet 12 frivillige jurister og advokater. De fleste har tatt kontakt på eget initiativ. De frivillige deltar i saksmottak etter vaktturnus, sammen med leder for Gatejuristen. Spennvidden er stor, fra nyutdannede jurister til advokater med 30 års erfaring. Tiltaket startet sitt forprosjekt 10. august 2009, og de neste månedene ble brukt til å legge til rette for åpningen. Første saksmottak foregikk 8. desember I forprosjektfasen har Gatejuristen i Bergen samarbeidet med advokatfirmaet Harris, Kluge, Steenstrup Stordrange, Vogt & Wiig og Wikborg Rein. Dette har vært en viktig ressurs i etableringsfasen. Mange av de frivillige kommer også fra disse firmaene. I forprosjektfasen var leder for Gatejuristen på besøk rundt i hjelpeapparatet for å orientere om tiltaket og knytte kontakter i miljøet, for å gjøre konseptet kjent og å få hjelpeapparatet til å henvise aktuelle klienter til Gatejuristen. Mye av arbeidet må gjøres på dagtid, mens de fleste frivillige jobber i tiltaket på kveldstid. Den offisielle åpningen av Gatejuristen Bergen fant sted 3. desember Gatejuristen er blitt positivt mottatt, og er blitt godt synlig i Bergen, blant annet gjennom presseoppslag og egen spalte i gatemagasinet Megafon. I 2009, med full drift først fra 3. desember, hadde Gatejuristen i Bergen fem saksmottak. Gatejuristen har saksmottak på Hallvardstuen tirsdager fra 12 til 14, og på Bymisjonssenteret torsdager fra 16 til 18. I tillegg kan folk komme innom kontoret eller ta kontakt på telefon. Ann Christin Sjøtun er leder for Gatejuristen i Bergen. Foto: Kay Berg Det er alltid to personer til stede på saksmottaket, Gatejuristens leder og en frivillig. Sakene kan deles inn i representasjonssaker og veiledningssaker. I representasjonssaker tar Gatejuristen kontakt med motparten på vegne av klienten. Dette kan være søknader og klager til offentlig forvaltning eller private instanser. Styrkeforholdet er ofte skjevt i slike saker. I veiledningssaker gir Gatejuristen råd til klienten, og tar ikke kontakt med motparten. Målet er at klientene selv kan ta aktivt tak i sine egne juridiske problemer. Dette er imidlertid ofte vanskelig for rusavhengige, og selv enkle saker kan ofte ta lengre tid enn for andre grupper av befolkningen. Fakta - Gatejuristen: Tiltaksleder: Ann Christin Sjøtun Ansatte: 1 årsverk, 12 frivillige Adresse: Kong Oscars gate 5 Telefon: