Tidlig intervensjon. ungdom med rusrelatert problematikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig intervensjon. ungdom med rusrelatert problematikk"

Transkript

1 Et utviklingsprosjekt i samarbeid mellom barneverntjeneste og sosialtjeneste Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk Kartleggingsverktøy, brukermedvirkning, systematisk tiltaksplanarbeid og overføringsrutiner til NAV/sosialtjenesten Utgitt av Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene

2 Kompetansesenter rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: TIDLIG INTERVENSJON UNGDOM MED RUSRELATERT PROBLEMATIKK Kartleggingsverktøy Brukermedvirkning Systematisk tiltaksplanarbeid og overføringsrutiner til nav/sosialtjenesten Forfatter/prosjektkoordinator Bente Cecilie Foss, Bergenhus barneverntjeneste Stiftelsen Bergensklinikkene Rapporten kan bestilles hos: Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk Kartleggingsverktøy, brukermedvirkning, systematisk tiltaksplanarbeid og overføringsrutiner til NAV/sosialtjenesten Bergenhus barneverntjeneste Prosjektkoordinator Bente Cecilie Foss Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

4 forord Kompetansesenteret rus region vest Bergen inviterte i 2008 Bergenhus barneverntjeneste til et samarbeid for å styrke rusmiddelarbeidet overfor unge barnevernklienter. Arbeidet har vært en del av Kompetansesenterets satsing på tidlig intervensjon, i tråd med veileder til Helsedirektoratet Fra bekymring til handling. Kompetansesenteret startet dette arbeidet først i et prosjekt i samarbeid med Ytrebygda barneverntjeneste og NAV/kontor. Arbeidet ble etablert fordi en ønsket å fremskaffe oversikt og arbeide systematisk med klienter i alderen år, som bruker rusmidler eller står i fare for å bruke rusmidler på en risikofylt måte. Konkret har formålet vært å sikre kontinuitet, kvalitet, individuelt tilrettelagt oppfølging overfor unge i alderen år som er i fare for å utvikle rusproblem. Det har vært arbeidet med å sikre overgangsrutiner mellom barneverntjeneste og NAV/sosialtjenesten. Kompetansesenteret har etter hvert samhandlet med flere kommuner for å arbeide mer systematisk med å kartlegge rusproblematikk og sikre oppfølging av unge barnevernklienter. Denne rapporten beskriver arbeidsprosessen ved Bergenhus barneverntjeneste, og omhandler oppfølging av unge i risiko, - den presenterer hvordan en tilrettela for å kartlegge rusproblematikk, om arbeidet med å styrke samhandling mellom tjenestene og hvordan en internt har gjennomført arbeidet. En har i arbeidet hatt fokus på å - anvende kartleggingsverktøy for rus overfor unge i alderen år - anvende skjema for å kartlegge risiko og beskyttelsesfaktorer - utarbeide rutiner for å sikre overføring mellom barnevern og sosial/ NAV tjeneste - følge opp unge gjennom bruk av tiltaksplaner. Kompetansesenteret får årlige oppdrag fra Helsedirektoratet og midler til styrking av tidlig intervensjon. Kompetansesenteret har fulgt prosessen ved Bergenhus barneverntjeneste gjennom veiledningsmøter, fagdager/prosjektmøter og kurs til medarbeidere i motiverende intervju. Bergenhus barneverntjeneste fikk tilført midler tilsvarende en stilling fra Kompetansesenteret. Bergen, desember 2010 Vibeke Johannessen Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene 2 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

5 Innhold Innledning 5 Målsettinger for 1. prosjektperiode Målsettinger for 2. prosjektperiode Organiseringen av prosjektet 8 Erfaringer og refleksjoner i forhold til prosjektmål 16 Hovedmål: Øke kvaliteten på tjenestene til ungdom med rusrelatert problematikk Delmål 1 Utarbeide overgangsrutiner mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten Delmål 2 Gjennomføre dybdekartlegging av hjelpebehov hos et utvalg klienter og følge disse opp slik at en legger til rette for en positiv utvikling Delmål 3.1 Videreutvikle ruskompetansen i hele barneverntjenestens organisasjon Delmål 3.2 Bruke kartleggingen som utgangspunkt for oppsummeringssamtale og tiltaksplanarbeid, og teste ut mal og verktøy for tiltaksplanarbeidet Anbefalinger videre 35 Hva skal til for å implementere disse arbeidsmetodene i barneverntjenesten? En oppsummering av erfaringene fra prosjektet 38 Ressurslitteratur benyttet i prosjektet 40 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

6 4 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

7 Innledning Bergenhus barneverntjeneste ble i siste halvdel av 2007 forespurt fra Kompetansesenteret rus region vest, Stiftelsen Bergensklinikkene om å delta i et utviklingsprosjekt. Barneverntjenesten ville bli tildelt midler for ansettelse av en prosjektkoordinator i ett år. Arbeidet var en del av en nasjonal satsing fra Helsedirektoratet på tidlig intervenering overfor risikoutsatte grupper. Prosjektets hensikt var å stimulere til videreutvikling og implementering av metoder som kunne bidra til å utvikle kompetanse om tidlig identifikasjon og intervenering ovenfor ungdom med rusrelatert problematikk, og nå frem med oppfølgingsarbeid som kan hindre videre klientkarriere hos barnevernsbarn. Samt bidra til å forhindre en videre rusutvikling hos ungdommene. Bergenhus Barneverntjeneste takket ja til dette, og prosjektkoordinator tiltrådte i januar Målgruppen ble definert til ungdom fra 16 til 18 år som mottar hjelp fra barneverntjenesten og vurderes til å ha, eller være i fare for å utvikle et rusrelatert problem. Prosjektet var en videreføring av et tilsvarende prosjekt som startet i Ytrebygda barneverntjeneste. Prosjektperioden for Ytrebygda prosjektet var fra mai 2007 til mai I løpet av denne perioden ble det utarbeidet et forslag til et kartleggingsverktøy som var tilpasset målgruppen. Kartleggingsverktøyet ble ikke testet ut i Ytrebygda prosjektet, men videreført for utprøving ved Bergenhus og tre andre kommuner i Hordaland. Prosjektet ved Bergenhus barneverntjeneste ble på grunn av permisjon og sykdom gjennomført i to perioder. Den 1. prosjektperioden varte fra januar 2008 til oktober Den 2. prosjektperioden varte fra januar 2010 til juli Hovedfokus i første prosjektperiode var å legitimere prosjektets rolle og hensikt, etablere samarbeid med saksbehandlere og rekruttere ungdom til å delta i prosjektet. Deretter skulle en anvende og teste kartleggingsverktøyet, utarbeide overføringsrutiner fra barneverntjenesten til sosialtjenesten, implementere rutinen og arbeide med metoder for systematisk tiltaksplanarbeid. I andre del av prosjektet var hovedfokus å fortsette bruken av kartleggingsverktøyet, systematisere erfaringene hos saksbehandlerne, teste ut arbeidsmetoder og verktøy utarbeidet for systematisk tiltaksplanarbeid i samarbeid med ungdommene og implementere bruken av verktøyene. Videre skulle en oppsummere erfaringer med overføringsrutinen mellom barneverntjeneste og sosialtjeneste. I prosjektperiodene var det mellom 20 og 25 saksbehandlere ansatt ved Bergenhus barneverntjeneste. De enkelte saksbehandlerne var i ulik grad involvert i forhold til prosjektet. Totalt i de to prosjektperiodene er det identifisert 49 ungdom i målgruppen for kartlegging, det ble forsøkt å starte opp kartlegginger med totalt 31 ulike ungdommer og det er blitt gjennomført 13 komplette kartlegginger. 7 saksbehandlere har gjennomført oppsummeringssamtaler etter gjennomført kartlegging, og 5 saksbehandlere har testet ut malen og verktøy for systematisk tiltaksplanarbeid i samarbeid med ungdommene. Denne rapporten er basert på erfaringene fra dette arbeidet. I rapporten vil de ulike komponentene i prosjektet beskrives og erfaringene drøftes. Videre vil målsettingene for prosjektet drøftes i forhold til måloppnåelse. Oppsummeringene er basert på spørreskjema anvendt overfor saksbehandlerne, samt veilederne og prosjektkoordinators vurderinger. Avslutningsvis oppsummeres erfaringene fra prosjektperiodene, sammen med refleksjon om hva som skal til for å implementere slike arbeidsverktøy i barnevernstjenesten. Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

8 Mål for 1. prosjektperiode Hovedmål: Øke kvaliteten på tjenestene til ungdom med rusrelatert problematikk Delmål: l: Utarbeide overgangsrutiner mellom barneverntjeneste og sosialtjenesten 2: Gjennomføre dybdekartlegging av hjelpe- behov for et utvalg klienter og følge disse opp slik at en legger til rette for en positiv utvikling 3: Videreutvikle ruskompetansen i hele barnevernstjenestens organisasjon Delmålene søkes oppfylt gjennom følgende tiltak: Kartlegge hva som skal til for en vellykket overføring ut fra både barnevern- og sosialtjenestens perspektiv Etablere en rutine som ivaretar rammene for en slik overføring Knytte kontakter og lage samarbeidsklima mellom de to tjenestene Utveksle kunnskap og erfaringer rundt målgruppen, i forhold til rusproblematikk og kartleggingsverktøy Veilede og koordinere overføring i konkrete saker opp mot sosialtjenesten Kartlegge hvilke fellesnevnere som er tilstede i de sakene der barneverntjenesten vurderer at ungdommen har behov for oppfølging etter 18 år Utveksle kunnskap om hvilke tiltak tjenestene kan tilby ungdom med rusrelatert problematikk innenfor sitt lovverk Kartlegge risiko- og beskyttelsesfaktorer hos utvalgte ungdommer Utarbeide tiltaksplaner i samarbeid med de aktuelle ungdommene og saksbehandlere Teste ut et kartleggingsverktøy i dialog med ungdom og saks-behandler der vi har fokus på ungdommens ønsker og hjelpebehov Komme frem til et innhold i disse møtepunktene som oppleves konstruktivt for ungdom og saksbehandler i forhold til målene i tiltaksplanen Ha fokus på brukermedvirkning og ansvarliggjøring i kontakten med ungdommene Tilpasse metodikken til Bergenhus bvt. rammer og muligheter gjennom drøftinger i ressursgruppen. Formidle erfaringer og implementere metodikk i Bergenhus barneverntjeneste. Sette fokus på, kartlegge og systematisere den tilnærmingen som fungerer bra i forhold til målgruppen ved Bergenhus Barneverntjeneste Danne en oversikt over aktuelle tiltak og behov som finnes, og er aktuelle for målgruppen Kartlegge hva som vil være den mest formålstjenelige måten å følge opp ungdom med rusproblematikk på fra barneverntjenestens perspektiv Systematisere erfaringene fra prosjektet i en veileder som kan danne utgangspunkt for implementering av kartleggingsverktøy og metodikk Få rusproblematikk på dagsorden ved kontoret i form av tema diskusjoner, veileding, kurs, fagdager og arbeid inn mot konkrete saker Suksesskriterier: Etablert samarbeid med Sentrum og Sandviken sosialkontor Etablert en felles mal for hvordan overføringer av saker fra barneverntjenesten til sosialtjenesten bør være. Ha testet ut rutinene i konkrete klientsaker. Gjennomført utvelgelse av en gruppe ungdommer ut fra gitte kriterier, der vi har kartlagt risiko- og beskyttelses faktorer, testet ut kartleggingsverktøy og gjennomført systematiske samtaler. Erfaringene fra dette arbeidet er systematisert og dokumentert. Kontoret evaluerer prosjektet som nyttig etter endt prosjektperiode Alle barnevernstjenestens ansatte har fått økt bevissthet og kunnskap om hvordan de kan jobbe i saker med ungdom og rusproblematikk. 6 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

9 Mål for 2. prosjektperiode Hovedmål: Øke kvaliteten på tjenestene til ungdom med rusrelatert problematikk Delmål: l: Gjøre flere erfaringer med bruken av overføringsrutinen mellom barneverntjeneste og sosialtjeneste og fortsette implementeringsarbeidet. 2: Gjøre flere erfaringer med bruk av kartleggingsverktøyet 3: Bruke kartleggingen som utgangspunkt for oppsummeringssamtale og tiltaksplanarbeid. Og teste ut mal og verktøy for tiltaksplanarbeidet. Delmålene søkes oppfylt gjennom følgende tiltak: Sjekke ut om alle kjenner til rutinen og eventuelt gå gjennom denne på nytt ved kontoret. Eventuelt gjenopprette kontakt og samarbeid med prosjektets kontaktpersoner ved sosialtjenestene (NAV). Teste ut rutinen i forhold til flere overføringssaker Evaluere hvordan overføringsrutinen har fungert Oppsummere de erfaringene vi har gjort oss med rutinen Teste ut et kartleggingsverktøy i dialog med ungdom og saksbehandler der vi har fokus på ungdommens ønsker og hjelpebehov Gjennomføre oppsummeringssamtaler etter gjennomført kartlegging Ha fokus på brukermedvirkning og ansvarliggjøring i kontakten med ungdommene Tilpasse metodikken til Bergenhus bvt.s rammer og muligheter gjennom drøftinger i ressursgruppen. Formidle erfaringer og implementere metodikk i Bergenhus barneverntjeneste Lage en tydelig sammenheng for ungdom og saksbehandlere mellom å involvere ungdommene i kartleggingen og brukermedvirkning i det videre tiltaksplanarbeidet. Sette fokus på betydningen av brukermedvirkning i tiltaksplanarbeidet og i valg av mål og tiltak. Teste ut mal og verktøy for tiltaksplanarbeid Se dette i sammenheng med implementeringen av Kvellos utredingsmal og rutinene for saksbehandlingen i sin helhet. Evaluere og oppsummere erfaringene vi har gjort oss med kartleggingsverktøyet Se dette i sammenheng med Kvellos undersøkelsesmal Suksesskriterier: Etablert samarbeid med Sentrum og Sandviken sosialkontor Ha testet ut rutinene i konkrete klient saker. Gjennomført evaluering Skrevet om resultatene i prosjektrapporten. Testet ut kartleggingsverktøyet i forhold til flere ungdommer Erfaringene fra dette arbeidet er systematisert og dokumentert. Testet ut mal og verktøy for systematisk tiltaksplanarbeid i forhold til de kartlagte ungdommene Videreutviklet malen slik at den er i tråd med ungdom og saksbehandlers behov Erfaringene fra dette arbeidet er systematisert og dokumentert Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

10 Organiseringen av prosjektet Bergenhus Barneverntjeneste valgte å organisere prosjektet slik at prosjektkoordinator arbeidet delvis inn mot alle ansatte ved kontoret i form av fagdager. En laget en folder Ruspost og det ble gitt informasjon på fellesmøter. Prosjektkoordinator samarbeidet med de enkelte saksbehandlerne og deres ungdommer som ble valgt ut til å gjennomføre kartlegginger eller teste ut overføringsrutinen. En gruppe av saksbehandlere som selv ønsket å engasjere seg spesielt i prosjektet ble organisert som Ressursgruppen. Saksbehandlere ble ikke pålagt å delta i prosjektet ut over de interne fagdagene. Dermed var utestingen av verktøy og rutiner avhengig av saksbehandlernes interesse og prioritering. I det følgende vil det gjøres nærmere rede for de enkelte delene av prosjektet. I de to flytskjemaene som følger, presenteres de ulike elementene i prosjektet, tidsperspektiv og sammenhengen dem. De er laget med en tidslinje, slik at det er mulig å se når i løpet av prosjektperiodene de ulike delene har vært i fokus. Refleksjoner rundt funnene og erfaringer som er gjort vil beskrives grundigere under overskriften: erfaringer og refleksjoner i forhold til prosjektmål. 8 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

11 9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene 2010

12 10 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

13 Dybdeintervjuer med saksbehandlere Ved prosjektstart gjennomførte prosjektkoordinator fem dybdeintervjuer med saksbehandlere som alle hadde erfaring med ungdomssaker. Bakgrunnen var et ønske om å bli kjent med måten Bergenhus barneverntjeneste arbeidet med ungdom som hadde et rusrelatert problem, tydeliggjøre og systematisere det som allerede fungerte bra ved kontoret. I tillegg var det sentralt å få frem hvilke utfordringer saksbehandlerne opplevde i saker der de hadde ungdom de visste eller antok ruset seg. Intervjuene ble gjennomført i forkant av at prosjektmålene ble formulert. Slik kunne målsettingene gjenspeile noen av de områdene der saksbehandlerne opplevde de største utfordringene. Spørreundersøkelse om kompetansehevingsbehov På første informasjonsmøte på kontoret, ble det delt ut et spørreskjema til saksbehandlerne hvor en kartla behov for kompetanse innen rusrelaterte tema. Før prosjektavslutning ble saksbehandlerne bedt om å krysse av på det samme skjema en gang til, slik at en kunne vurdere om prosjektet har bidratt til en endring. Utvelgelse av ungdom Målgruppen ble som tidligere nevnt, definert til ungdom, av begge kjønn, i alderen mellom 16 og 18 år, som enten hadde et problematisk forhold til rusmidler eller som ble vurdert til å være i risiko for å utvikle dette. Videre var det et kriterium at barneverntjenesten var ferdig med undersøkelsen, og at ungdommen ved inntak til prosjektet skulle motta tiltak fra barneverntjenesten. Prosjektet skulle ikke fungere som et tiltak. I det følgende vil prosedyren for hvordan ungdommene ble valgt for kartlegging i 1. prosjektperiode beskrives. En del ting ble endret i prosjektperiode 2. Hva som ble endret, vil bli omtalt under neste avsnitt. Første prosjektperiode Utvelgelsen skjedde ved at prosjektkoordinator brukte gruppemøtene til å gå gjennom målgruppen, hensikten med prosjektet, og svarte på spørsmål fra saksbehandlerne. Deretter kunne saksbehandlerne sammen med deres gruppeleder melde ungdom som kunne være aktuelle for prosjektet. Totalt ble det tilmeldt 24 ungdommer. For videre utvelgelse, ble det foretatt systematiske samtaler, med hver enkelt saksbehandler til de aktuelle ungdommene. Et formål med samtalene var å gi informasjon til ungdommens saksbehandler, legitimere hvorfor det kunne være nyttig for ungdommen og motivere saksbehandler til å la ungdommen delta. I tillegg var dette en viktig arena for å kunne avklare forventninger til hva deltakelse innebar både for prosjektkoordinator, saksbehandler og ungdom. Ut fra den informasjonen saksbehandler ga om ungdommen, avgjorde prosjektkoordinator sammen med veiledere hvilke 12 ungdommer som skulle få tilbud om å delta. Utvelgelsen ble vurdert ut fra: - Ungdommens situasjon og etiske vurderinger rundt ungdommens sak - Praktiske hensyn i saken (eks. mange sammenfallende tiltak som totalt kunne bli en for stor belasting for ungdommen, tidligere utført omfattende kartlegginger) - Målgruppen for prosjektet Andre prosjektperiode I andre prosjektperiode ble utvelgelsesprosedyrene noe forenklet. Dermed ble ansvaret for hvem som skulle kartlegges lagt på gruppelederne sammen med de saksbehandlerne som hadde ungdommer i målgruppen. 25 ungdommer ble valgt ut. Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

14 Mappekartlegging av risiko- og beskyttelsesfaktorer i ungdommenes klientmapper Etter hvert som ungdommene fikk tilbud om deltakelse i prosjektet ble det foretatt en grundig mappekartlegging. Prosjektkoordinatoren leste gjennom all dokumentasjon som var i ungdommens mapper og registrerte risiko- og beskyttelsesfaktorer relatert til ungdommen, oppvekstmiljø, nettverk og familie. Hensikten med mappekartleggingen var å se om det var mulig å identifisere noen fellestrekk hos denne gruppa i form av score på risiko- og beskyttelsesfaktorer. Videre var det interessant å se på om saksbehandlerne hadde fokus på risiko- og beskyttelsesfaktorer hos ungdommene. Mappekartleggingen tjente også det formålet at prosjektkoordinatoren fikk grundig innblikk i ungdommens sak, måten barneverntjenesten arbeidet på, i forhold til undersøkelse, tiltak og kontakt med ungdom og foreldre. Dette var et tidkrevende arbeid for prosjektkoordinator, og mappekartlegging ble gjennomført på de 5 første ungdommene. Uttesting og videreutvikling av kartleggingsverktøy Kartleggingsverktøyet er en spørsmålsguide med spørsmål innenfor 13 ulike temaområder. Det er både avkrysningsspørsmål og åpne spørsmål, som gir rom for dialog og utdypning både for ungdom og saksbehandler. Verktøyet berører mange ulike tema og områder i ungdommens liv, men har hovedfokus på å avdekke forhold knyttet til rusrelaterte vansker. I første prosjektperiode hadde prosjektkoordinator behov for å teste ut og gjøre seg kjent med kartleggingsverktøyet før uttesting overfor de utvalgte ungdommene. Dette ble gjort gjennom et pilotintervju, med en ekstern ungdom som prosjektkoordinatoren kjente fra tidligere. Denne samtalen ble tatt opp på video, og prosjektkoordinatoren fikk veiledning på videoopptaket. Dette var svært nyttig i det videre arbeidet og skapte større trygghet hos prosjektkoordinatoren til å gå inn i kartleggingsarbeidet sammen med ungdommene, og ikke minst veiledning av saksbehandlerne. Fagdag om kartleggingsverktøyet Kontoret satte av en fagdag der alle saksbehandlerne testet ut kartleggingsverktøyet gjennom rollespill. Den enkelte saksbehandler fikk erfaringer både som kartlegger, observatør og i rollen som ungdom. I etterkant av fagdagen ble det foreslått noen endringer kartleggingsverktøyet. Uttesting av kartleggingsverktøy overfor ungdommene Prosjektkoordinator gjennomførte to forberedelsessamtaler med saksbehandlerne, med fokus på hvordan arbeidet skulle introduseres til ungdommen, roller til saksbehandlere, prosjektkoordinator og eventuelt andre som var tilstede under samtalene. Det ble vurdert om det var hensiktsmessig å være en eller to voksne med på samtalene m.m. Selve kartleggingen med ungdommen ble gjennomført noe ulikt, i forhold til hva som var praktisk mulig og vurdert hva som var til det beste for ungdommen. Under overskriften Erfaringer og refleksjoner i forhold til prosjektmål beskrives dette nærmere. Selve kartleggingen ble gjennomført på fra 1 til 4 samtaler med ungdommen. 12 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

15 Oppsummeringssamtale med saksbehandler etter kartleggingen Etter hver kartlegging ble det gjennomført en oppsummerende samtale mellom koordinator og saksbehandler. Sentrale tema i denne samtalen var å få saksbehandler til å sette ord på sine erfaringer med bruk av kartleggingsverktøyet, oppsummere det som ungdommen hadde fortalt gjennom kartleggingen og trekke ut noen hovedpunkter. Slik at saksbehandler kunne foreta en oppsummering sammen med ungdommen, og hjelpe ungdommen til å se sammenhengen mellom den kartleggingen som de nettopp hadde gjennomført, og den tiltaksplanen som skulle utarbeides. Prosjektkoordinator tok utgangspunkt i metodikk fra løsningsfokusert tilnærming i samtalene og ga saksbehandlerne innføring i konkrete arbeidsverktøy de kunne bruke i samtalene knyttet til tiltaksplanarbeidet. Utarbeiding av prosedyre for systematisk tiltaksplanarbeid I prosjektmandatet og målsettingene inngikk det to sentrale elementer i forhold til oppfølgingen av de utvalgte ungdommene. En skulle teste ut kartleggingsverktøy, og med utgangspunkt i denne kartleggingen skulle det utarbeides en tiltaksplan i samarbeid mellom ungdom og saksbehandler. En viktig målsetting var at disse to komponentene ble sett i sammenheng, og at tiltaksplanen ble en naturlig oppfølging av kartleggingen, der ungdommens medvirkning skulle stå i fokus. På bakgrunn av informasjon om kontorets praksis rundt tiltaksplanarbeid, en litteraturstudie av det som forelå av lovverk, Veilederen fra Departementet om Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten og teori om tiltaksplaner, utarbeidet prosjektkoordinator en mal for tiltaksplanarbeidet. Malen for tiltaksplanarbeidet ble presentert på et fellesmøte på kontoret for hele personalgruppen. En grundigere innføring i malen ble gitt til de saksbehandlerne som enten selv etterspurte det, eller som deltok i ressursgruppen. Samarbeid mellom barnevern og sosialtjenesten En arbeidsgruppe ble nedsatt, og det ble utarbeidet en plan for videre samarbeid. Det ble avholdt oppstartsmøte for samarbeidet mellom Bergenhus Barneverntjeneste og Sandviken- og Sentrum Sosialkontor. Tema for møtet var å etablere og legge rammene for samarbeidet mellom de tre etatene og oppnevne kontaktpersoner i prosjektet. Arbeidsgruppen besto av en representant fra hvert kontor som sammen skulle drøfte ulike problemstillinger knyttet til prosjektet. Hovedfokus for samarbeidet, var å utarbeide overføringsrutiner mellom de to tjenestene. Gruppen som deltok på oppstartsmøtet (sosialsjefene, barnevernsleder m.fl.), ønsket kvartalsmessige oppdateringer på fremdriften i arbeidsgruppa. På ett av disse statusmøtene presenterte arbeidsgruppen et ferdig utkast til overføringsrutine mellom de to tjenestene. Tilbakemeldingene på rutinen var stort sett positive. En utfordring ble hvordan de ulike sakene som ble involvert i prosjektet skulle fordeles mellom de to sosialtjenestene. Ellers fikk gruppa klarsignal til å sette i gang med implementering av den nye overføringsrutinen ved sine respektive kontorer og uttestingen av overføringsrutinen i forhold til ungdommene i målgruppen. Det ble gjennomført to fellesmøter for alle saksbehandlerne ved de to tjenestene, hvor overføringsrutinen ble presentert. Arbeidsgruppa utarbeidet to foldere med informasjon om rutinen, en tilpasset saksbehandlere i barnevernstjenesten og en til saksbehandlere i sosialtjenesten. På neste side er overføringsrutinen mellom Barneverntjenesten og Sosialtjenesten, skjematisk fremstilt med begrunnelse. Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

16 OVERFØRINGSRUTINEN MELLOM BARNEVERNTJENESTE OG SOSIALTJENESTE: Hva Når Hvorfor er dette viktig Ungdommens saksbehandler i barneverntjenesten kontakter aktuelt sosialkontor (Sandviken eller Sentrum) og drøfter saken anonymt og får informasjon om hvilke tilbud som kan være aktuelle for denne ungdommen. Saksbehandler avtaler også tid for eventuelt informasjonsmøte med ungdommen. Når ungdommen har fylt 17, 5 år og overføring til sosialtjenesten kan være et mulig alternativ. For at saksbehandler skal kunne formidle realistiske forventinger til ungdom og eventuelt miljøarbeidere som jobber med å forbrede ungdom på en voksentilværelse. Etablere tidlig kontakt med sosialtjenesten og forbrede et eventuelt informasjonsmøte med ungdommen tilstede. Saksbehandler i barneverntjenesten kan begynne å jobbe målrettet mot å lage en plan A og en plan B i forhold til ungdommens valg, bolig. Informasjonsmøte med barnevern, ungdom og sosialtjeneste. Eventuelt familie eller hovedkontakt. Skissere mulige alternativ på generelt grunnlag, fra barnevern og sosialtjeneste. Saksbehandler snakker med ungdom om hva ungdommen ønsker skal følge med av dokumenter over til sosialtjeneste. Forklarer fordeler og ulemper med å overføre informasjon. Når ungdommen er klar for det etter fylte 17,5 år. I forkant av overføringsmøtet Sikre at ungdommen har relevant informasjon for å ta den viktige besluttingen om å takke ja til videre tiltak fra barneverntjenesten, eller velge å gå til sosialtjenesten. Gi ungdommen realistiske forventinger og hindre skuffelser. Gi ungdommen nødvendig opplysninger for å kunne ta en avgjørelse i forhold til overføring av opplysninger mellom tjenestene. Hindre at sosialtjenesten må bruke tid på å gjøre den samme jobben som allerede er gjort. Overføringsmøte mellom barnevern og sosialtjeneste. Etablere åpning for retrett til barnevernet og formell overføring. Overføre eventuelle dokumenter etter ungdommens ønske. Tilbud om deltagelse i ansvarsgruppemøte. Når ungdommen ønsker å overføres til sosialtjenesten eller i forkant av barneverntjenesten avslutter saken. Og ca 1 mnd før selve overføringen. Markere overføringen, gjøre det tydelig for ungdommen hvilke roller de ulike hjelperne nå har i forhold til ungdommen. Overbringe eventuelle kontakter, opplysninger eller ønsker fra ungdommen. Skape forutsigbarhet og trygghet for ungdommen. Saksbehandler fra barneverntjenesten er tilgjengelig for å gjenoppta saken i inntil 6 mnd etter overføring til sosialtjenesten. Ungdommen innformeres om at det vil bli gjort en ny individuell vurdering dersom de kontakter barnevernet etter en tid, om hvilke type hjelp barnevernet ut fra dagens situasjon kan bidra med. Saksbehandler ringer ungdommen en tid etter overføringen og før barnevernet avslutter saken. I 6 måneder etter overflytting For at vi skal sikre ungdommen raskt blir møtt på ønsket om å igjen motta tiltak fra barneverntjenesten. 14 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

17 Overføringsrutinen i andre prosjektperiode Det som ble gjort i forhold til overføringsrutinen innad på kontoret var å informere hele personalgruppen om rutinen, og minne dem som kjente til den fra før om at den fremdeles var gjeldene. Alle saksbehandlerne ved kontoret fikk utdelt brosjyre som beskrev rutinen. Saksbehandlere som var i en prosess med å overføre ungdom eller vurderte å gjøre dette, ble oppfordret til å involvere prosjektkoordinator slik at erfaringene med overføringsrutinen kunne registreres. 2. prosjektperiode sammenfalt med en stor omorganisering av Sentrum- og Sandviken sosialkontor, der de skulle slås sammen til ett NAV kontor. Drøftinger i ressursgruppen I første prosjektperiode ble det etablert en Ressursgruppe for prosjektet ved kontoret. Medlemmene bestod av prosjektkoordinator og fire saksbehandlere med interesse og erfaring fra arbeidet med ungdomssaker. Utgangspunktet for å etablere en Ressursgruppe var en hypotese om at den kunne tjene tre sentrale mål i prosjektet: 1. Utnytte og videreutvikle kompetansen som allerede fantes ved kontoret. 2. Sikre at prosjektkoordinatoren hadde erfarne saksbehandlere med interesse for tema og drøfte ulike problemstillinger knyttet til prosjektet, slik at metodikk og verktøy best mulig ble tilpasset praksisfeltet. 3. Sikre at noen ved kontoret ville sitte igjen med grundig kjennskap til bakgrunnen og hensikten med arbeidsmodeller og metoder som ble uttestet i prosjektperioden, slik at det økte sannsynligheten for å kunne fortsette implementeringen av ny metodikk etter at prosjektet avsluttes. I første prosjekt periode ble det gjennomført 6 møter i ressursgruppa. Prosjektkoordinator opplevde disse møtene som veldig nyttige og inspirerende, og vurderte dem som av avgjørende betydning for å tilpasse prosjektet til konteksten. I andre prosjektperiode fikk Ressursgruppen en litt annen rolle. Alle saksbehandlerne som ønsket å gjennomføre kartlegging og systematisk tiltaksplanarbeid i forhold til en eller flere av ungdommene de jobbet med fikk tilbud om å delta i Ressursgruppen. Ressursgruppen fungerte som et sted der prosjektkoordinator ble oppdatert på progresjonen til den enkelte saksbehandler, saksbehandlerne fikk anledning til å stille spørsmål og få råd både fra de andre saksbehandlerne og prosjektkoordinator. I tillegg ble ulike tema knyttet til kartlegging og tiltaksplanprosessen drøftet på hvert møte. Bakgrunnen for valget om et annet fokus i andre prosjektperiode var først og fremst en tanke om at saksbehandlerne har mye å lære av hverandres erfaringer og at dette ville være et steg i retning av å implementere bruken av redskapene også etter at prosjektet avsluttes. I andre prosjektperiode ble det gjennomført 6 møter i ressursgruppa. Forberedelse og evalueringssamtaler med saksbehandlerne I forkant og etterkant av samtalene som saksbehandler gjennomførte med ungdommene (knyttet til kartlegging og tiltaksplanarbeid), ble det avsatt 30 min til forberedelse av samtalen sammen med prosjektkoordinator. Det samme gjaldt i etterkant av samtalen for å evaluere, utveksle erfaringer og refleksjon. Disse samtalene ble gjennomført etter en fast struktur. Hensikten var å sikre at saksbehandler forberedte seg godt til samtalene, og at de var trygge på hvordan de skulle gjennomføre samtalene. Flere av saksbehandlerne hadde tidligere uttalt at de sjelden hadde tid til å forbrede seg grundig til samtaler. Samtalene ble også brukt til fagdiskusjoner, drøfting av fremgangsmåter og veiledning i bruk av kartleggingsverktøyet. I andre prosjektperiode ble dette gjort på en litt annen måte, både grunnet praktiske hensyn og ut fra en Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

18 tanke om at dette ikke ville være mulig når saksbehandlerne skulle benytte verktøyene på egenhånd etter prosjektavslutning. Derfor ble forberedelse og evalueringsskjemaene levert ut til saksbehandlerne, og de ble bedt om å selv fylle disse ut før og etter samtalene med ungdommene. Både for at de selv skulle sette av tid til forberedelse og evaluering, og fordi dette var viktig for å dokumentere de erfaringene som ble gjort i prosjektet. De fikk også som et alternativ, tilbud om å gjøre dette sammen med prosjektkoordinator dersom det var ønskelig. Rusposten Rusposten inneholdt oppdatert info om prosjektet og ble tilsendt alle på mail. I alt ble det sendt ut 8 utgaver av rusposten. Evaluering av prosjektet Ved prosjektavslutning ble alle saksbehandlere og ledelsen ved kontoret bedt om å fylle ut et spørreskjema. Totalt ble det utfylt 19 evalueringsskjema. Resultatene fra evalueringen omtales under de aktuelle prosjektmålene. 16 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

19 Erfaringer og refleksjoner i forhold til prosjektmål Målsettingene for 1. og 2. prosjektperiode sammenfaller med unntak av delmål 3. Derfor vil erfaringene fra 1. og 2. prosjektperiode for hovedmål og delmål 1 og 2 omtales fortløpende under. Delmål 3 vil til slutt omtales hver for seg. Teksten under hvert delmål vil etter en kort innledning, bli inndelt med følgende overskrifter: Svar på evaluering Konkrete tall og resultat fra slutt evalueringen. Saksbehandlernes vurderinger knyttet til de ulike aktivitetene og grad av oppnåelse av målsettingene. Prosjektkoordinators vurdering Her gjør prosjektkoordinator vurderinger i forhold til prosjektmål og målsettingene for prosjektet. Drøftingene foretas på bakgrunn av relevant dokumentasjon fra prosjektet; som eksempelvis referater, forberedelse og evalueringsskjema, tilbakemeldinger på prosjektet fra saksbehandlerne fra fokusgrupper og felles møter på kontoret, avsluttende evaluering og prosjektkoordinator og veiledernes oppsummeringer. Hovedmål: Øke kvaliteten på tjenestene til ungdom med rusrelatert problematikk Når en skal vurdere grad av oppnåelse i forhold til hovedmålet, må en skille på det som har berørt hele personalgruppen ved kontoret, og det som bare har berørt de saksbehandlerne som spesielt er blitt involvert i prosjektet. Det har ikke vært noe mål om at alle saksbehandlerne ved kontoret skulle involveres i like stor grad, men at alle skulle få et tilbud om å delta og få informasjon om de erfaringene som ble høstet i prosjektet. Hver enkelt saksbehandler har i varierende grad vært involvert i prosjektet. Alle har underveis blitt orientert og fått tilbud om deltagelse. Men både uttesting av kartleggingsverktøyet og uttesting av overføringsrutinen til sosialtjenesten har forutsatt at den enkelte saksbehandler har hatt ungdom i målgruppen for de respektive delene av prosjektet. Dermed har forutsetningene for prosjektet bidratt til at ikke alle saksbehandlerne har hatt anledning til like stor grad av involvering. På andre områder har det vært opp til den enkelte saksbehandlers kapasitet, interesse og engasjement. Dette gjelder som eksempel, i forhold til deltagelse på interne og eksterne kurs og fagdager og innføring i bruk av mal for tiltaksplanarbeid. Svar på evaluering I den avsluttende evalueringen ved kontoret ble saksbehandlerne spurt om i hvilken grad (på en skala fra 0 til 10) de mente målsettingen om å Videreutvikle ruskompetansen i hele barneverntjenestens organisasjon var oppnådd. Gjennomsnittsverdien på saksbehandlernes svar ble på 4,8. Svarene ga et tydelig bilde av at vurderingen varierte ganske mye fra saksbehandler til saksbehandler. En mulig forklaring på dette kan være at det har vært stor variasjon i hvor mye den enkelte saksbehandler har vært involvert i det prosjektet har jobbet med. Prosjektkoordinators vurdering Det er tatt flere skritt på veien mot målet for å øke kvaliteten på tjenestene til ungdom med rusrelatert Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

20 problematikk. Et viktig bidrag har vært å sette søkelys på tematikken. Prosjektet har bidratt til en rekke samtaler og diskusjoner i ulike fora der ungdom og rusrelatert problematikk har vært tema. Dette har trolig ført til en økt bevissthet hos saksbehandlerne, både i forhold til egen praksis og hvordan de jobber med ungdommene. Videre har prosjektet bidratt til at nesten alle saksbehandlere ved kontoret har fått erfaring med å bruke et omfattende kartleggingsverktøy som utgangspunkt for systematiske samtaler. Dette har videre bidratt til en spennende fagdebatt ved kontoret, i forhold til om slike instrumenter er hensiktsmessige å benytte i arbeidet med ungdom i barnevernet. Prosjektkoordinator vurderer også at de prosessene som er igangsatt i forhold til tiltaksplanarbeidet, fagmøtene og kompetansehevingsplanen har vært med på å bidra til å øke kvaliteten på tjenestens tilbud til ungdom. For mer utfyllende drøftinger, se det som er beskrevet under delmålene. Delmål 1. Utarbeide overføringsrutiner mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten Svar på evaluering 6 av 19 saksbehandlere svarte i evaluerings undersøkelsen ved prosjekt slutt at de hadde testet ut overføringsrutinen mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten. Det var varierende hvordan saksbehandlerne hadde opplevd at rutinen fungerte, tre svarte at de synes rutinen hadde fungert bra, en hadde ingen spesielle kommentarer og to mente den ikke hadde fungert og begrunnet dette i at saken ble vurdert overflyttet mellom ulike bydeler og utfordringer med å komme i kontakt med de ansvarlige for overføringen på sosialtjenesten. En opplevde også at den sosialkuratoren hun samarbeidet med i forhold til overføringen hadde liten kjennskap til rutinen. Saksbehandlerne ble spurt om å skalere fra 0 til 10 i hvilken grad de opplevde at prosjektet hadde bidratt til å Etablere samarbeid og rutine for overføring av saker fra barneverntjenesten til sosialtjenesten. Svarene varierte fra ytterpunkt til ytterpunkt på skalaen, og snittet ble på 6,6. Det var to som skåret veldig lavt, dette kan tyde på at de ikke kjente til rutinen, og det arbeidet som ble gjort i forhold til dette i 1. prosjektperiode. Prosjektkoordinators vurdering Resultatet på undersøkelsen kan trolig forklares med at overføringsrutinen bare er blitt fokusert på en gang felles på kontoret i 2. prosjektperiode og at det er noen som er nylig ansatt. En annen forklaring kan være utfordringene i forhold til kontakten mellom tjenestene, under omorganiseringen av sosialkontorene. Ellers ble folderen med rutinen delt ut til alle saksbehandlerne både i første og andre prosjektperiode. Prosjektkoordinator vurderer at en har lykkes med målsettingen, gjennom å ha etablert en arbeidsgruppe med representanter fra hvert av de tre kontorene (Bergenhus Barneverntjeneste, Sentrum- og Sandviken sosialkontor). Og at arbeidsgruppen har utarbeidet rutine for overføring av ungdom fra barneverntjenesten til sosialtjenesten. Rutinen ble i juni 2008 presentert for Barnevernsleder og Sosialsjefene, rutinen ble godt mottatt og med noen små justeringer ble den ferdigstilt til uttesting før sommeren. Rutinen er testet ut i fem tilfeller der erfaringene har vært noe varierende. tilbakemeldingene på selve rutinen har vært gode, men kontakten mellom tjenestene har vært en utfordring. I tillegg til selve implementeringen av rutinen. 18 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

21 I andre prosjektperiode var det flere ungdommer som ble vurdert eller forsøkt overført fra barneverntjenesten til sosialtjenesten. Men ut fra det prosjektkoordinator kjenner til hadde flere av saksbehandlerne store utfordringer med å komme i kontakt med de ansvarlige kontaktpersonene på sosialtjenesten. Dette skyltes nok delvis at det to sosialkontorene Bergenhus Barneverntjeneste har samarbeidet med i forhold til dette prosjektet sto ovenfor en stor omorganiseringsprosess der de skulle slås sammen til ett NAV kontor og bytte lokaler. Saksbehandlerne ved Bergenhus hadde vanskeligheter med å komme kontakt med sosialtjenestene over en periode på 2-3 måneder. Delmål 2. Gjennomføre dybdekartlegging av hjelpebehov hos et utvalg klienter og følge disse opp slik at det legges til rette for en positiv utvikling Totalt i løpet av begge prosjektperiodene er det gjennomført 13 komplette kartlegginger med bruk av kartleggingsverktøyet. Det var 49 unge som ble vurdert til å være i målgruppen for kartlegging, fordelt på de to prosjektperiodene. Informasjonen innhentet gjennom kartleggingen har i 5 tilfeller systematisk blitt brukt i det videre tiltaksplanarbeidet. Spørsmålene i kartleggingsverktøyet er på tre ulike nivå, noen spørsmål er avkrysningsspørsmål om konkrete opplysninger rundt ungdommens situasjon, andre spørsmål er ment å sette i gang kognitive tankeprosesser hos ungdommen disse spørsmålene er hentet fra Endringsfokusert rådgivning og det tredje nivået er oppfølgingsspørsmål som saksbehandler stiller knyttet opp til de ulike temaene i kartleggingsverktøyet. Malen for tiltaksplanarbeid og hjelpemidlene knyttet til denne, er basert på samtaleteknikker og spørsmål hentet fra Løsningsfokusert tilnærming. Uttesting av kartleggingsverktøyet Ved Bergenhus barneverntjeneste var det ved oppstart av prosjektet ingen tradisjon for å gjøre systematiske kartlegginger av ungdom. Det mest vanlige var at dette ble gjort eksternt under utredning ved korteller langtidsopphold på institusjon, eller ved at ungdommen ble henvist til PPT eller Barne- og ungdomspsykiatri. Når prosjekt-koordinator presenterte kartleggingsverktøyet for saksbehandlerne, ble følgende spørsmål reist: - Hvilke kompetanse kreves for å benytte et slikt verktøy? - Kan det å gjennomføre en slik kartlegging være skadelig eller for belastende for ungdommene? - Hva om en gjennom undersøkelsen får vite ting som barneverntjenesten ikke kan tilby adekvat hjelp i forhold til hvordan skal da ungdommen ivaretas? - Hvilke nytte har vi av å gjøre slike kartlegginger sammen med ungdommene? Noe av intensjonen med å teste ut kartleggingsverktøyet var nettopp å gjøre erfaringer i forhold til disse spørsmålene innenfor barneverntjenesten som kontekst. Det ble brukt en del tid på å snakke om disse problemstillingene, da flere saksbehandlere ved oppstart av prosjektet, utrykte skepsis til å bruke strukturerte kartleggingsverktøy i dialogen med klienter. Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

22 Innledende vurderinger og dilemma Et av dilemmaene en sto ovenfor i forberedelsesarbeidet var: Hvordan skulle prosjektet på en mest mulig hensiktsmessig måte komme i posisjon til å gjøre kartlegging i forhold til ungdom? En forutsetning var at ungdommene selv ønsket å gjennomgå en slik kartlegging, ettersom hensikten var å få frem ungdommens egen stemme og subjektive opplevelse av ulike aspekter ved ungdommens eget liv. Brukermedvirkning skulle stå i fokus. Et annet viktig aspekt var at både ungdommen selv og saksbehandler måtte se en verdi i å gjøre kartleggingen. Hvis ikke, ble det konkludert med at det ville være uetisk i forhold til denne sårbare gruppen, og praktisk vanskelig å gjennomføre kartleggingen. Tre mulige fremgangsmåter utkrystalliserte seg, disse ble vurdert opp mot hverandre. Alternativene ble vurdert ut fra hensikten med prosjektet, hva som var praktisk mulig i forhold til tid og ressurser og ikke minst i forhold til hva som ville være den mest etiske tilnærmingen til denne sårbare gruppen. De tre alternativene var: - Prosjektkoordinator gjør kartleggingen med den enkelte ungdom alene. - Prosjektkoordinator og saksbehandler foretar kartleggingen med ungdommen i fellesskap. - Saksbehandler gjennomfører selve kartleggingen alene sammen med ungdommen, etter veileding med prosjektkoordinatoren. Det ble tydelig at alle de tre alternativene kunne føre med seg både positive og negative konsekvenser og aller viktigst, uheldige belastninger for både ungdom og saksbehandlere som ble involvert i prosjektet. Ungdom tilknyttet barneverntjenesten sitter ofte med erfaringer om at de ikke kan velge bort tiltak fra barneverntjenesten. Dessuten er det å gjøre en kartlegging av ungdommens livssituasjon noe som i høyeste grad berører sensitive tema og fordrer at den som gjør kartleggingen er i en relasjon til ungdommen. Og at ungdommen har tillit til den som gjør kartleggingen. Videre er prosjektet tidsavgrenset, dermed blir en utfordring hvordan prosjektet kan sikre at ungdommene blir ivaretatt også etter at kartleggingen er ferdig og prosjektperioden over. Et annet viktig hensyn var at det ikke bare var utestingen av kartleggingsverktøyet i seg selv som var poenget, men at kartleggingen også skulle ha en verdi for ungdom og saksbehandler i deres videre arbeid. Dette dilemma stilte oss ovenfor vurderinger rundt hva som gagnet ungdommene i prosjektet mest. Etter en del drøftinger i veiledingsgruppen kom vi frem til at vi av hensyn til ungdommene, ikke skulle ta et valg mellom de tre alternative fremgangsmåtene, men snarere å gjøre et valg ut fra den konkrete situasjonen hver enkelt ungdom befant seg i. Prosjektet valgte å se på dette som en mulighet til å skaffe erfaringer fra de ulike tilnærmingsmodellene, og i etterkant kunne sammenligne dem og se på hvem som førte frem til målet på den beste måten. Gjennom prosjektperioden gjorde vi oss flere erfaringer med alle de tre tilnærmingene. På bakgrunn av erfaringene i første prosjektperiode ble det besluttet at selve kartleggingen, uten unntak i andre prosjektperiode skulle gjøres av saksbehandler. Dette fordi saksbehandlerne i første prosjektperiode, opplevde at de gjennom selve kartleggingen styrket sin relasjon til ungdommen, og dette var et viktig grunnlag for samarbeidet, spesielt med tanke på det videre tiltaksplanarbeidet. Det viste seg også at forberedelse og evalueringssamtalene mellom saksbehandler og prosjektkoordinator førte til at erfaringene med kartleggingen ble godt dokumentert. Dermed ble prosjektkoordinators rolle i andre prosjektperiode utelukkende å lære opp, veilede og motivere saksbehandlerne til selv å gjøre kartleggingene sammen med ungdommene. 20 Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk

23 Et annet spørsmål var om det er hensiktsmessig å gjøre en ruskartlegging når det ikke var gjennomført noen helhetlig kartlegging først. Rusproblematikk henger ofte sammen med utfordringer på andre livsområder hos ungdommene, som familieforhold, skole og sosialt miljø. Det ble også drøftet om det hadde vært mer hensiktsmessig, dersom en først skulle gjøre en kartlegging av ungdom i barneverntjenesten, å gjøre en generell kartlegging av ungdommens liv. Det lar seg vanskelig gjøre å isolere rusbruk, da dette i stor grad henger sammen med andre faktorer som vold, kriminalitet, familie, psykisk helse, relasjoner til familie og jevnaldrende m.m. Det aktuelle kartleggingsverktøyet var ganske omfattende og ivaretok til dels en slik helhetlig kartlegging, men det var allikevel et klart hovedfokus på rusrelatert problematikk. Vektingen i forhold til for eksempel vold og kriminalitetsproblematikk var ujevn. De endringene som ble foreslått etter gjennomgangen på fagmøtet ved Bergenhus barneverntjeneste gikk i retning av en mer helhetlig kartlegging. Argumentene som talte for en mer generalisert utforming av kartleggingsverktøyet var ønsket om et kartleggingsverktøy som tok for seg alle aspekter ved ungdommens liv like grundig, noe som det var lettere å legitimere bruken av. Videre at det ville ha en større verdi for barneverntjenestens ansatte i deres arbeid med å etablere en relasjon, få frem ungdommens stemme og vurdere fremtidige hjelpetiltak for ungdommen. Samt at det kunne føre til at saksbehandler kunne avdekke rusbruk tidligere fordi det ikke var opp til den enkelte saksbehandler å bevise at ungdommen har et problematisk forhold til rusmiddel før de avgjør om de skal benytte verktøyet eller ikke. Kartleggingsverktøyet hadde et klart rusfokus, noe som førte til utfordringer i de tilfellene en ønsket å gjøre kartlegging i forhold til ungdom som ikke hadde et uttalt rusproblem, men der saksbehandler bare hadde en mistanke. Saksbehandlere og prosjektkoordinator opplevde at når en stilte spørsmålene fra kartleggingsverktøyet kunne det oppleves som om en på forhånd hadde definert ungdommen til å ha et problematisk forhold til rusmiddel. Et eksempel var et spørsmål som lyder: Er det noe av det vi har nevnt som kan ha sammenheng med ditt rusbruk? Dette var et viktig ankepunkt for noen av saksbehandlerne når de vurderte om deres ungdom skulle delta i prosjektet. Kartleggingsverktøy i barneverntjenesten Både før oppstart av prosjektet og underveis i prosjektperioden har diskusjoner og overveielser om en rekke praktiske og etiske utfordringer med å bruke kartleggingsverktøy i barneverntjenesten blitt drøftet på kontoret. Spørsmål som er blitt reist er hvilken verdi har det å gjøre kartlegginger innenfor barnevernets 1. linje tjeneste? Særlig var dette relatert til erfaringen om at det å gjøre slike systematiske kartlegginger er ressurskrevende, og saksbehandlerne må tilegne seg nye ferdigheter. En utfordring gjennom hele prosjektperioden, har for saksbehandlerne vært å finne tid, og forsvare prioriteringen av å gjennomføre kartlegging av ungdom opp mot andre arbeidsoppgaver i en organisasjon som har permanente kapasitetsproblemer. Dette prosjektet har ikke kunnet gi noe klart svar på om økt ressursbruk i forhold til å bruke kartleggingsverktøyet har avstedkommet et utbytte som står i forhold til dette. Men i det følgende, oppsummeres erfaringer og argumenter som taler for at dette er et nyttig verktøy å bruke i barneverntjenestens arbeid med ungdom med rusrelatert problematikk. Deretter vil praktiske utfordringer, faglige og etiske dilemma som bidro til at saksbehandlerne valgte å ikke bruke kartleggingsverktøyet i forhold til ungdom som var i målgruppen, eller ikke lyktes med å gjennomføre kartleggingene de ønsket å gjøre, oppsummeres. Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

ROP-undersøkelsen. RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen

ROP-undersøkelsen. RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord ROP-undersøkelsen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan RUSPROSJEKT 2012-2014 Prosjektplan Innhold Bakgrunn... 3 Formål... 3 Målsettinger... 4 Målgruppe... 4 Omfang og evaluering... 4 Organisering... 4 Økonomi og budsjett... 5 Møter og rapportering... 6 Informasjon

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep I Laksevåg og Fyllingsdalen bydel har til sammen 23 barnehager meldt seg på kompetanseheving vedrørende omsorgssvikt

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging Styve Gard Hjemmebasert oppfølging Styve Gard ble etablert av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste i 1989. Kirkens Sosialtjeneste er en privat, ideell stiftelse som blant annet driver barnevernstiltak flere

Detaljer

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet 1 SAMHANDLING MELLOM BUP OG BARNEVERN OSF BRUSETKOLLEN AS ASSISTERENDE INSTITUSJONSSJEF ELIN FLATEBØ ASKER BUP, BUPA, VESTRE VIKEN HF SEKSJONSLEDER JØRGEN BLOM! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet,

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,

Detaljer

Hvorfor Læringsnettverk?

Hvorfor Læringsnettverk? Hvorfor Læringsnettverk? Praktiske erfaringer fra SAK-prosjektet PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege SAKs læringsnettverk 2012 Del av et utviklingsprosjekt i Legeforeningen med mål å utarbeide og utvikle

Detaljer

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Presentasjon av funn fra en spørreundersøkelse blant landets barnevernsledere Dag Skilbred RKBU Vest Bergen november 2014 Spørreundersøkelsen Hva brukes

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Kartlegging av arbeidsmiljø Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Gardemoen 11.mars 2011 Historie Arbeidsmiljøkartlegging l 2006 Konflikter Metodikk Fokusgrupper blant ansatte (kafeoppsett) Fokusgruppene uppe

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020

Detaljer

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Innhold 1. Innledning 1.1. Due-tiltaket 1.2. Vedrørende retningslinjene 1.3. Bakgrunnen for utvidelsen av DUE-tiltaket 2. Faglige rammer 2.1. Idegrunnlag 2.2.

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014

VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHETSPLAN 2014 Planen bygger på: Kommuneplan Føringer i HØP (Handlings- og økonomiplanen) Evaluering av virksomhetsplan 2013 Innspill fra ansatte, ledere og stab Signal fra Oppvekst og levekårstab

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med

Detaljer

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Innhold 1. Innledning 1.1. Due-tiltaket 1.2. Vedrørende retningslinjene 1.3. Bakgrunnen for utvidelsen av DUE-tiltaket 2. Faglige rammer 2.1. Idegrunnlag 2.2.

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED BEHOV FOR LANGVARIGE, SAMMENSATTE OG KOORDINERTE TJENESTER Lier kommune 2 DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE Hvem har rett

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset : 29.01.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014 Barne- og familietjenesten Fosterhjemsundersøkelsen 214 Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Om Fosterhjemsundersøkelsen 214...5 1.2. Datagrunnlag, svarprosent og avgrensninger...5 1.3. Hvordan lese og tolke

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning 1 Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Parter: Veileder og psykolog -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Vi har vært opptatt av å få frem "de gode historiene" som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere.

Vi har vært opptatt av å få frem de gode historiene som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere. Fet kommune 2. Kontaktperson: Olaf Ulvmoen 3. E-post: olaf.ulvmoen@fet.kommune.no 4. Telefon: 918 20 603 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Kommunene i

Detaljer

Erfaringer og muligheter for forsknings- og utdanningssamarbeid - med utgangspunkt i erfaringer fra NAV Sagene

Erfaringer og muligheter for forsknings- og utdanningssamarbeid - med utgangspunkt i erfaringer fra NAV Sagene Oslo kommune Bydel Sagene NAV Sosialtjenesten Seminar om utdanning, Oslo Kommune og Helsam Erfaringer og muligheter for forsknings- og utdanningssamarbeid - med utgangspunkt i erfaringer fra NAV Sagene

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Om Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste Styve Gard en del av en landsdekkende ideell stiftelse

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer