- perla ved Sognefjorden - Budsjett 2015 Handlingsprogram og økonomiplan Rådmann sitt arbeidsgrunnlag

Transkript

1 - perla ved Sognefjorden - Budsjett 2015 Handlingsprogram og økonomiplan Rådmann sitt arbeidsgrunnlag

2 Innleiing Dette dokumentet inneheld eit samla arbeidsgrunnlag frå administrasjonen til den politiske handsaminga av budsjett for 2015 og handlingsprogram/økonomiplan for perioden I samsvar med fastsette rutinar for budsjettarbeidet har alle budsjettansvarlege i administrasjonen delteke i arbeidet med grunnlaget.det er rådmannen som har samanfatta og står ansvarleg for vurderingane frå administrasjonen.i ei viss utstrekning er det i tillegg gjort greie for faglege vurderingar frå leiarane av dei ulike tenesteområda.det ligg føre ytterlegare materiale frå avdelingane som politiske organ kan få tilgang til dersom det er ynskjeleg. Arbeidsgrunnlaget er utarbeidd,før framlegget til statsbudsjett vert lagt fram.det er viktig å sjå på dette som eit førebels informasjonsgrunnlag og eit verktøy for det vidare arbeidet. Det må takast atterhald om opplysningar av betydning for budsjetthandsaminga som ein i denne omgang ikkje har klart å få med, eller få belyst godt nok.vidare vil det vere spørsmål og tiltak som treng nærare utgreiing. Det framlagde arbeidsgrunnlaget er i balanse før framlagt statsbudsjett.inntektsramma er m.a vurdert frå kommuneproposisjonen og ved bruk av KS sin prognosemodell. Kommunen har nedgang i folketal,som har innverknad på kommunen sitt rammetilskot,nye lov pålagde oppgåver innan helse og omsorg, og reduserte kraftinntekter.kommunen må tilpassa den løpande drifta til reduserte inntektsrammer. Nye oppgåver krev nye løysningar,og samhandling på tvers er nødvendig for best å kunne fordele dei ressursane vi har til rådvelde.det betyr at vi er i eit kontinuerleg endringsarbeid som krev positiv innstilling og vilje til endring hjå den enkelte. Den økonomiske vanskelege situasjonen har gjort det naudsynt å leggje inn flytting av elevane ved Fjordtun og Nesse oppvekstsenter til Sagatun skule som eit tiltak i 2015 og ut økonomiplanperioden. Det er rådmannen si oppfatning at Balestrand kommune har gode tenester i dag,som kan vidare utviklast til nye og interessante arbeidsplassar,slik at fleire vil busetje seg i kommunen og såleis auke folketalet i kommunen. Det er og mi overtyding at ein gjennom eit samarbeid skal kunne kome fram til eit forsvarleg budsjett for 2015 og dei næraste åra framover. Balestrand, Kjellaug Brekkhus Rådmann 1

3 Del I - økonomiske føresetnader 2

4 Økonomisk status Balestrand kommune har frå 2003 hatt ein situasjon med balanse eller overskot i rekneskapen. Utviklinga dei siste åra har likevel vist at det er vanskelegare å få balanse mellom inntekter og utgifter i og med at realvekst på overføringar og skattar ikkje veg opp for den løpande pris- og lønsvekst. Ein grunn til dette er at veksten i folketal i kommunen har gått ned medan folketalet på landsbasis går opp. Kommunen har såleis ikkje klart å setja av midlar til frie fond som kan vera ein «buffer» mot uforutsette driftsutgifter/svikt i inntekter eller som kan bidra til finansiering av investeringar. Rekneskapen 2013 vart avslutta med «overskot» på vel 4,87 mill kr. Av dette er kr 4,80 mill av overskotet disponert ved 1. tertialrapport 2014 for å balansera drifta. For å tilpassa driftsnivået til forventa utgifter, har ein i 2013 gjennomført tiltak for å redusera lønskostander spesielt innan skule og pleie- og omsorg. Slik situasjonen teiknar seg for 2014, vil dette arbeidet måtte fortsette ved endra-/ omorganisering av tenestenivå. investeringar Figur under viser korleis utviklinga i sentrale resultatindikatorar har utvikla seg. I punktet for sentrale mål i budsjettdokumentet er det i pkt. 23 lista opp følgjande mål for ei sunn økonomisk drift : - Netto driftsresultat > 3,5% - Lånegjeld < 50% av brutto driftsinntekter 3

5 4

6 Budsjett 2015, oversyn økonomiplanperioden Alle tal i 1000 kr Rek Rev.bud Rådmann sitt budsjettframlegg Budsjettskjema 1A - drift, Sentrale inntekter ter Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Skatt på inntekt og formue Ordinære rammetilskot Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar: Naturressursskatt Konsesjonsavgifter Andre generelle statstilskot: Tilskot ressurskrevjande brukarar Vertskommunetilskotet Integreringstilskot SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter forvaltningslån Renteinntekter utlån frå investeringsfond Renteinntekter Andre renteinntekter, gebyr -39 Aksjeutbyte Rente- og avdragskompensasjon Renteutgifter forvaltningslån Renteutgifter kommunale lån Betalingsformidling, gebyr Morarenter Avdrag på lån SUM NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER Avsett til disposisjonsfond 71 Avsett til Kraftfond - Konsesjonsavgift, rente, avdrag Renter til bundne VAR-fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av kraftfond I NETTO AVSETNAD Overføring til investeringar Heimfallsinntekter, netto Konsesjonskraft, netto Premieavvik inkl. AGA Amortifisert premieavvik inkl. AGA Bruk av overskot SUM TIL FORDELING DRIFT/ANSVARSOMRÅDA FORDELT TIL DRIFT ="OVERSKOT", '+="UNDERSKOT"

7 FORDELT TIL ANSVARSOMRÅDA Rek Rev.bud RRådmann sitt budsjettframlegg Budsjettskjema 1B tert Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud POLITISKE ORGAN OG KONTROLLORGAN RÅDMANN/FELLESTENESTER NÆRINGSUTVIKLING 1) TILLEGGSLØYVINGAR OG NYE LØYVINGAR R1: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter OPPVEKST- OG OMSORGSKONTORET SAGATUN SKULE FJORDTUN OPPVEKSTSENTER NESSE OPPVEKSTSENTER SAGATUN BARNEHAGE PPT-KONTORET KULTURSKULEN BIBLIOTEKET KULTUR R2: Oppvekst og kultur LEGE HELSESTASJON FYSIOTERAPEUT PLEIE OG OMSORG OMSORG SPESIALOMSORG PU HEIMETENESTE/REHABILITERING BARNEVERN NAV R3: Helse og omsorg PLAN OG UTVIKLINGSKONTORET JORDBRUK SKOGBRUK TEKNISK DRIFT BYGGESAK OPPMÅLING BRANNVERN VATN, AVLØP, RENOVASJON R4: Tekniske tenester MOMSKOMPENSASJON INVESTERINGAR SUM FORDELT PÅ ANSVARSOMRÅDA I tabellen over er det lagt inn dei tiltaka som rådmannen har skisset for finansutvalet, jfr. tiltaksliste av med ein endring på kr som følgje av kvalitessikting av tiltak. Forklaring til tabell 1A Drift, sentrale inntekter følgjer nedanfor medan budsjettskjema 1B fordelig på ansvarsområda blir kommentert under kvart ansvarsomrdåde. 6

8 Forklaring til budsjettskjema 1A drift, sentrale inntekter Skatteinntekter Skatteanslaget bygger på KS sin prognosemodell versjon 1405GH av Modellen bygger på framlegg til statsbudsjett av Modellen bygger på føresetnad om nominell skattevekst frå og på høvesvis 2,4 og 4,7%. For Balestrand kommune er det lagt inn tilsvarande vekst på -1,1 og 0,0%. Dette gir ei samla skatteinntekt til kommunen på kr fordelt med skatt på inntekt og formue kr og naturressursskatt kr Ordinære rammetilskot KS sin prognosemodell versjon 1405GH av er nytta. Det er lagt inn ein føresetnad om kompensasjon for pris- og lønsvekst på basis av ein deflator på 3,0%. Det er vidare lagt til grunn folketal pr på 1314 og pr på Skjønstilskotet er fastsett til kr 1,6 mill., ein nedgang frå 2014 på kr 0,8 mill. Med desse føresetnadene blir rammetilskotet inkl. inntektsutjamning for økonomiplanperioden sett til kr Eigedomskatt Eigedomsskatten for 2015 er sett til same nivå som i 2014 med reduksjon på kr som skal dekke kostander med innføring av eigedomsskatt i heile kommunen frå Det kan bli endring på estimatet når kommunen får oppgåve over grunnlag for eigedomsskatt på kraftverk. Førebels estimat på auke i eigedomsskatt 2016 er sett til kr og kr i resten av planperioden. Andre direkte og indirekte skattar Naturressursskatten er sett til i underkant av faktisk naturressursskatt dei siste åra, kr 2,5 mill. Naturressursskatten blir å sjå i samanheng med ordinær skatt på inntekt og formue og er med i grunnlag for inntektsutjamning. Konsesjonsavgiftene er sett til same nivå som i 2014 for heile planperioden, dvs. kr Andre generelle statstilskot Refusjon for særleg ressurskrevjande helse- og sosialtenester vart i 2013 kr 3,6 mill. kr. Refusjon er knytt til lønsutgifter og må dokumenterast for kvar einskild brukar med bakgrunn i einskildvedtak. I 2013 vart det refundert 80% av dokumenterte lønsutgifter utover kr per brukar. Denne grensa er auka til kr frå Dersom kommunen får serskilt tilskot, anten direkte eller gjennom rammetilskotet, skal dette i tillegg trekkast i frå. Tilskot som følgje av ressurskrevjande brukarar er for 2015 sett til kr Vertskommunetilskotet for psykisk utviklingshemma er eit tilskot utanfor inntektssystemet. Det er lagt inn ei endring i samsvar med fastsett overgangsordning ved nedtrapping av tal brukarar i ordninga, som inneber at maksimalt inntektstap frå eit år til neste skal vere ca. kr 300 pr. innbyggjar. Balestrand kommune får refundert for 12 busette. Tilskotet er estimert til kr

9 Integreringstilskot til flykningar: Det er i arbeidsgrunnlaget lagt til grunn tilskot for 14 personar i 2014 og 5 personar i Kommunen har fatta vedtak om mottak av nye flykningar frå hausten Det er førebels ikkje budsjettert med inntekter eller utgifter knytt til desse i planperioden. Tilskot 2015 Tilskot 2016 Tilskot 2017 Tilskot Utgiftene knytt til integrering blir i hovudsak utgiftsført på ansvar 296 NAV. Finansinntekter / utgifter Renteinntekter utlån inkl. forvaltningslån: Det er lagt til grunn 3,8 % rente på utlån frå Kraftfond 2, utlån estimert til 1,2 mill. kr, estimert renteinntekt kr Renteinntekter forvaltningslån er rekna til kr Renteinntekter bankinnskot er for 2015 stipulert utifrå ei rente på 2,75 % og gjennomsnittleg kapital på 30,0 mill. Dette gjev ei inntekt i 2015 på kr Ein må forventa ein reduksjon i kommunen sine innskot i åra framover. Dette med bakgrunn i større betalte pensjonskostander enn bokført (premieavvik) og bruk av fond i samsvar med vedtak. Aksjeutbytte gjeld utbytte på aksar i Sognekraft AS, kr Utbytte blir bestemt av generalforsamlinga kvart år. Kommunen har i tillegg motteke aksjeutbytte frå Firda Billag as på kr i Det er ikkje budsjettert med utbytte i Rente- og avdragskompensasjon: Dette er kompensasjon kommunen tek i mot frå Husbanken på følgjande investeringar: Tal i kr pr Rente- og avdragskompensasjon for omsorgsbustader Rentekompensasjon på investering kyrkjebygg Rentekompensasjon på investering skule Samla grunnlag Avdrag og renterefusjon ved 2 % rente I formannskapet sitt budsjettframlegg er det teke høgde for opptak av lån på kr 1,2 mill. kr til bygging av «Kyrkjestove» som skal innehalde livssynsnøytralt seremonirom. Lånet er budsjettert oppteke i Det er føresett at kommunen vil få refundert renteutgiftene på lånet stipulert til kr kvart år. Dette kjem i tillegg til tabellen over. Betalingsformidling og morarente er samla stipulert til kr Rente på innlån inkl. formidlingslån: Kommunalbanken sin prognose for rente blir lagt til grunn på lån knytt til investeringar.. Det er lagt til grunn 2,5 % rente i 2015 og 2,75 i resten av økonomiplanperioden. Når det gjeld renter på formidlingslån blir det lagt til grunn same renteutgift som på innlån pluss eit påslag på kr for å ta høgd for differanse mellom tidspunkt for innlån/utlån. Lån til kommunale investeringar: 8

10 Tal i kr Lånegjeld Låneopptak Låneavdrag (2 485) (2 923) (3 442) (3 697) (3 464) Lånegjeld Renteutgifter Oversyn over låneopptak i planperioden Budsjettert låneopptak Buds(end) Øk.pl Øk.pl Øk.pl Øk.pl IKT INVESTERINGAR (600000) (600000) (600000) (600000) (600000) 101 BILAR OG MASKINER (200000) 103 GPS-UTSTYR (300000) 227 OMBYGGING KOMMUNESTYRESALEN (320000) 228 BEREDSKAP - AGGREGAT MM (166200) 229 SOLAVSKJERMING - SAGATUN SKULE (640000) 230 TOALETT BYGG A OG C - SAGATUN SKULE (360000) 231 UTSTYR LEIKEAREAL - SAGATUN SKULE (165000) 232 BRANNSTASJON (80000) 301 OMSORGSBUSTADER- SEJETUNET (210000) 700 KOMMUNALE VEGAR OMSORGSBUSTADER BALA ( ) ( ) 714 HITTUNSFJØRA ( ) 718 BUSTADOMRÅDE HOLMAMYRANE KJØP AREAL LUNDE PRESEGARD ANDRE FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR (500000) (500000) (500000) (500000) (500000) 801 FORMIDLINGSLÅN - TOALETT BIBLIOTEK (220000) BRØYTEPLATER TRAKTOR (240000) BILAR OG MASKINER (250000) KYRKJESTOVE ( ) KUNSTGRAS OG NY DRENERING KREKLINGEN ( ) T O T A L T ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) UNYTTA LÅNEMIDLAR KORR FRAMDRIFT OMSORGSBUSTADER BALA ( ) ( ) Korrigert låneopptak ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Avsetnader Disposisjonsfond: Saldo på disposisjonsfond var per kr I planperioden er det føresett slik disponering av fondet: 2015 Bruk av fond kr Bruk av fond kr

11 Kostnad med kommuneplan Esefjorden, kr , var i økonomiplan budsjettertert fordelt med kr i åra 2014 og Denne kostanden blir no fordelt over åra 2015 og I tillegg er det budsjettert med kr frå disposisjonsfond i 2015 til integreringsarbeid utgiftsført på ans. 296 NAV. Avsetnad til Kraftfond 1: Konsesjonskraftinntekt kr blir avsett til fond i si heilheit. I tillegg skal det avsetjast rente på fondskapitalen, stipulert til kr Avsetnad bunde driftsfond: Fondskapitalen på VAR-fond skal ha tillagt rente, stipulert til kr Bruk av Kraftfond 1: Ledige midlar utover grunnkapital blir nytta i 2015, kr Overføring til investeringsrekneskapen. Dette er bidrag frå driftsinntekter til finansiering av investeringar. Det er budsjettert med kr til finansiering av EK-innskot KLP. Denne utgifta kan ikkje lånefinansierast. Heimfallsinntekter Dette gjeld kommunen sin del av verdien av heimfalte kraftanlegg i Høyangervassdraget. Inntektene kjem i form av sal av 35,0 GWh kraft som er stilt til disposisjon for kommunen. Krafta blir selt til spottpris og overskot er skattepliktig. Med bakgrunn i svært låge prisar i 2014 er det lagt inn eit forsiktig budsjettanslag på kr 1,2 mill. Konsesjonskraftinntekter Balestrand kommune har til disposisjon i alt ca. 19,0517 GWh konsesjonskraft for sal eller til eige bruk. Kommunen har dei siste åra selt denne krafta på eitt-års kontraktar. Krafta er førebels ikkje selt. Pris for 2015 vart førebels sett til 28,0 øre/kwh eller nettoinntekt på kr 2,8 mill. kr. ÅR Rek Rek Bud Bud Bud 2015 Estimert SALSPRIS ØRE/KWH 38,80 36,50 28,11 32,13 28,0 NETTO INNTEKT * 5,0 mill. kr 4,5 mill. kr 2,8 mill. kr 3,5 mill. kr 2,8 mill. kr *Nettoinntekt = salsinntekt med fråtrekk av OED-pris, innmatingskostander, energiavgift, kontingent til LVK og utgifter til meglar. Premieavvik / likviditet Premieavvik Am.premieav. Samla ikkje utgiftsført År inkl. AGA inkl. AGA premieavvik

12 Tabellen over viser at kommunen pr har betalt pensjonspremie på kr 15,7 mill. som ikkje er utgiftsført i rekneskapen. Dette har ein direkte innverknad på kommunen sin likviditet ettersom kommunen ikkje avset premieavvik til pensjonsfond. Amortisert premieavvik viser kor mykje kommunen må betale tilbake kvart år av ikkje utgiftsført premieavvik. Dersom premieavvika blir så store som i dei seinare åra, vil kommune ganske snart kome i likviditetsproblem dersom det ikkje blir budsjettert med avsetjing til pensjonsfond i storleiken differanse mellom årets premieavvik og amortisert premieavvik. Sentrale mål I budsjettet er det sett opp sentrale mål for verksemda. Økonomiske mål er gitt i nr Ynskt mål Netto driftsresultat > 3,5%, resultat i budsjett xxx % Ynskt mål Lånegjeld < 50 % av brutto driftsinntekter, resultat i budsjett 2015 xxx %. «Overskot / underskot» Kommunelova krev at kommunen for kvart år i planperioden skal vedta eit driftsbudsjett som er i balanse. Dette medfører at om nødvendig må ein ta i bruk disposisjonsfond. Det er førebels budsjettert med bruk av disposisjonsfond med kr i 2015 og Kr i

13 Del II - sentrale mål 12

14 Sentrale mål Mål 1 Grunnlaget for busetnad i kommunen skal auke gjennom eit aktivt næringsutviklingsarbeid, utnytting av naturlege fortrinn og gode bu- og oppveksttilhøve 3 Gode oppvekstvilkår for born og unge Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 1.1 Tal arbeidsplassar 1.2 Tal innbyggjarar 1.3 Næringsplan 3.1 Omfanget av rusmiddelbruk og kriminalitet 1.1 Netto auke med 10 til Over i Skal fylgjast opp Skal ikkje auke i.h.t. tilgjengeleg statistikk Ungdomen sitt hus og ungdomsklubben skal vere godt fungerande. 3.2 Tilbod til ungdom Barne- og ungdomsplan Tilhøva lagt til rette for ungdomsrådet som høyringsorgan for ungdomen 3.3 Tidleg oppdaging og handtering av problem Barne- og ungdomsteamet skal fungere etter føresetnadene Samarbeidet med Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk skal fungere. 4 Eit trygt og helsefremjande lokalsamfunn 3.5 Tal aktivitetar/tilbod i frivillige organisasjonar 4.1 Samordna tiltak i regi av folkehelseråd/-koordinator 3.5 Skal vere på same nivå som i dag To nye samordna helsetiltak i løpet av perioden Utnyttinga av kommunen sine idretts- og nærmiljøanlegg skal auke i.h.t. gjennomførte undersøkingar. 13

15 Mål 5 Gode læringsresultat i ein inkluderande skule Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 5.1 Grunnskulepoeng 5.2 Nasjonale prøver 5.3 Foreldretilfredshet 5.4 Elevundersøkinga 5.1 > fylkesgjennomsnittet 5.2 Færre på nivå ,3, nedre 3, Auke foreldredeltaking i brukarundersøkingane Er på nasjonalt nivå 5.5 Kunnskap om entreprenørskap 5.6 Skulebygg som tilfredsstillar krava 5.5 Gjennomføring av fastsett entreprenørskapsplan 5.5 I samsvar med forskrift om miljøretta helsevern 6 Eit pedagogisk og tilrettelagd tilbod for born i førskule-alder som er fleksibelt for foreldra 6.1 Full barnehagedekning 6.2 Brukartilfredshet 6.3 Kvalitetsmål 6.1 Alle som ynskjer det skal få eit godt barnehagetilbod 6.2 5, nedre 4, I årsplanen: Pedagogiske mål (i samsvar med rammeplanen), mål for tryggleik, fysisk aktivitet, oppleving /undring og trivsel og utvikling 7 Læring heile livet 7.1 Vaksenopplæringstilbod med individuelle læringsmål 8 Tryggleik for gode helsetenester 8.1 Oppfylling av lov- og forskriftskrav til legetenesta 8.2 Ventetid 8.3 Brukartilfredshet 8.4 Vaksinasjonsdekning i høve til statistikk (SYSVAK) 8.5 Dekning av psykiske behov 8.6 Grad av kompetanse i tenesta Realistiske mål for kvar brukar, som skal oppfyllast flest mogleg av dei minoritetsspråklege vaksne elevane skal bestå språkprøva Ingen avvik (kritisk grense 3 mindre avvik i året) Tal klager som får medhald i perioden <= < 1 veke (utanom akutte tilfelle) 8.3 3,3, nedre 3,0 8.4 > 95 % for aldersgruppene 2, 6 og 16 år Dokumentert auke i innsatsen i høve til psykisk helse hos unge og vaksne Godt fungerande dagtilbod. 8.6 Dokumentert auke i samla kompetanse i perioden 14

16 Mål 9 Eit godt og effektivt pleie- og omsorgstilbod for eldre og funksjonshemma Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 9.1 Høve til å bu i eigen bustad 9.2 Brukartilfredshet 9.1 Eldre skal få bu i eigen bustad så lenge dei ynskjer det ,5, nedre 3, Gjennomføre og fylgje opp brukarundersøking i høve til psykisk utv.hemma og kulturtilbod 10 Tryggleik for effektive og samordna barneverntenester ved særlege behov 11 Samordna og effektive tenester for dei som treng hjelp til meistring/ kome ut i arbeid eller få avklara inntektssikring 11 Aktivitet og vekst gjennom utnytting av naturlege fortrinn 9.3 Grad av kompetanse i tenesta 9.4 Gode tilbod i institusjon 9.5 Brutto driftsutgifter pr brukar/plass i.h.t. KOSTRA 10.1 Oppfylling av lov- og forskriftskrav til barneverntenesta 10.2 Sakshandsamingstid i barnevernssaker 10.3 Andel sosialhjelpsmottakarar 10.4 Deltakarar i kvalifiseringsprogrammet 10.5 Arbeidsmarknadsstatistikk, tal trygda 11.1 Ein attraktiv turiststad, tal overnattingsdøgn/besøkstid 9.3 Dokumentert auke i samla kompetanse i perioden 9.5 < fylkesgjennomsnittet Ingen avvik (kritisk grense 3 mindre avvik i året) Tal klager som får medhald i perioden <= Innanfor fristane for meldingar, undersøkingar og tiltak i barnevernlova Under fylkesgjennomsnittet 10.4 To deltakarar i kvalifiseringsprogrammet Fleire i arbeid, færre på trygd 11.1 Opp, ved satsing gjennom Visit Sognefjord, Norsk Reiselivsmuseum og nasjonal turistveg 12 Trygge og gode kommunikasjonar 12.1 Rasfrekvens 12.2 Vegstandard 12.3 Kollektivtilbod Rassikring av fylkesveg 52 Ulvestad-Menes Rassikring av vegen rundt Esefjorden Utbetring av vegen Dragsvik-Sæle Ferjefri kryssing Dragsvik-Hella Auking av ferjefrekvensen Dragsvik Hella, særskild på kveld og natt Vidareføring av Sognebåten Korrespondanse og 15

17 påkopling til gjennomgåande bussruter, ma. med morgonbussen til Bergen i Vadheim Mål 13 Framleis grunnlag for landbruksnæring Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 13.1 Kommunal støtte til landbruksnæringa 13.2 Bruk av garden sitt samla ressursgrunnlag 13.3 Avvirking i skogen 13.1 Oppretthalde stillingar som jordbruks- og skogbr.sjef > m 3 innan Auka bruk av lauvtre 14 Kultur skal bidra til busetnad, trivsel og næring 14.1 Kulturbasert næringsliv Støtte opp under Kunstbygda Balestrand AS som merkevare / profilering av kunst og kultur i Balestrand Presentasjon på heimsida syner tilboda innan kunst/kultur i Balestrand Norsk Reiselivsmuseum vert åpna Det skal etablerast nye verksemder innan kultur og natur i løpet av perioden 15 God forvaltning av kommunale eigedomar 16 God tilrettelegging for byggeverksemd 14.2 Den kulturelle skulesekken 14.3 Kulturskulen 14.4 Biblioteket, utlån 15.1 Medviten plan 15.2 Sunn vedlikehaldspraksis 15.3 Godt og effektivt reinhald 16.1 Effektiv sakshandsaming i form av kort sakshandsamingstid 14.2 Gjennomføre kulturtilbod for born og unge kvart år i perioden,frå den kulturelle skulesekken sentralt og lokale tilbod Deltaking frå minst 30 % av grunnskuleelevane 14.4 Flytting av folkebiblioteket til Sagatun og samordning med skulebiblioteket Auka utlånsaktivitet. Kontakt med andre bibliotek nettverksarbeid kompetanseutviklint Utarbeiding av strategi for eigedomsforvaltning innan Ressursinnsats til vedlikehald skal auke i perioden Vedtak innan < 30 dagar i alle byggesaker 16

18 Mål 17 Godt og effektivt kart-, delings- og oppmålingsarbeid Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 17.1 Interkommunal løysing som fungerar 17.2 Utnytting av kompetanse og kapasitet 17.1 Fullføre implementering /bruke ny GIS/Line-løysing m.v Vidareføre nivået på sal av tenester 18 God brannberedskap 18.1 Forsvarleg brannordning Gjennom Sogn Brann og Redning IKS Årlege tilsyn i samsvar med brannordning Brannøvingar i samsvar med brannordning Kompetanse i høve til nye krav i løpet av perioden Innsatstid innanfor krav i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Brannstasjon i tråd med krav innan God infrastruktur og gode løysingar for vatn, avløp og renovasjon 20 God tilgang til informasjon og service for borgarane 21 Effektiv administrasjon av og støtte til kommunen sine tenester 19.1 Ei kvalitetsmessig god og sikker vassforsyning Effektivt avløpsnett 19.3 Effektiv og brukarvenleg renovasjonsteneste - SIMAS 20.1 Døgnopen forvaltning via heimesida på internett i høve til søknader og meldingar 20.2 Ei oppdatert heimeside 21.1 Andel av brutto driftsutgifter i.h.t. KOSTRA til styring, adm. og fellesutgifter 21.2 Utvikling av servicetorg Rullere hovudplan for vassforsyning i Fornye ledingsnett i samsvar med hovudplanen hovudplan for avløp på plass i Fornye ledingsnett og andre tiltak i samsvar med hovudplanen Tal treff på heimesida skal auke med 15 % Alle søknads- og meldingsskjema på internett i løpet av 2. halvår Aktiv formidling av informasjon gjennom heimesidene Kvar verksemd/eining i kommunen skal vere presentert med eiga underside 21.1 < 8,5 % 21.2 Servicetorget skal fungere som føresett 22 Kompetanse 22.1 Lærande organisasjon 22.2 Rett kompetanse i høve til kommunen sine oppgåver 22.1 Styringssystem med årshjul og avvikssystem i bruk Årleg kompetanseutviklingsplan 17

19 Mål 23 Ei sunn økonomisk drift 23.1 Netto driftsresultat Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 23.2 Lånegjeld 23.1 > 3,5 % 23.2 < 50 % av brutto driftsinntekter 24 Godt arbeidsmiljø og effektiv bruk av personalressursane 24.1 Medarbeidarsamtalar 24.2 Medarbeidartilfredshet 24.3 Sjukefråver 24.1 Gjennomføring av medarbeidarsamtalar med alle tilsette (ved Sagatun skule og helsetunet gjennom-føring 2.kvart år) 24.2 landsgjennomsnittet, nedre 4, < 6 % (jfr mål i høve til inkluderande arbeidsliv) 18

20 Del III - tenestetilbod og drift - sentrale styringsorgan og fellestenester 19

21 100 Politiske organ og kontrollorgan Folkevalde organ Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det skal leggjast til rette for dei folkevalde sitt arbeid slik at desse får godt nok høve til å sette seg inn i dei sakene som skal handsamast. Det skal gjevast ein rimeleg kompensasjon for dei ulempene og den tidsbruken det å utøve eit politisk verv fører med seg. Folkevalde og administrative representantar frå kommunen skal ha rimeleg høve til å øve påverknad, motta viktig informasjon og utvikle sin kompetanse gjennom deltaking på eksterne møte/kurs. Dette skal gjennomførast med ein ressursbruk som er nøktern. Dette inneber at ein framleis har ei relativt streng prioritering av kva eksterne samlingar ein deltek på. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Utgifter til politisk verksemd er forsøkt budsjettert så reelt som mogeleg ut frå oppdaterte satsar.samstundes er det lagt inn større innsparingar ved å kutte i talet på politiske møter og ved at den folkevalde arbeidsdagen fell bort. Det er lagt til grunn godtgjersle for ordførarverv i 100 % stilling.godtgjersla utgjer 80 % av løna til ein Stortingsrepresentant.Løna til ordførar er pr.dato kr Ramma for reiser og opplæring for folkevalde er halde på eit nivå som inneber at det er framleis er naudsynt med ei nokså streng prioritering av kva møte og aktivitetar representantar for kommunen deltek på. Det er ikkje teke høgde for at heile formannskapet i nokon særleg grad kan delta på eksterne møte og samlingar. Resten av økonomiplanperioden Det er føresett at av kostand med elektronisk utsending av sakspapir til alle utval. Ein er elles ikkje kjend med spesielle forhold som tilseier at utgiftene vil endra seg vesentleg i økonomiperioden Val Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Kommunevalet i 2015 skal gjennomførast på ein korrekt og kostnadseffektiv måte. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Det er kommuneval i 2015 og det vert avsett midlar i budsjettet med kr Resten av økonomiplanperioden I økonomiplanen er det teke høgde for Stortingsval i 2017 med kr

22 10013 Stønad politiske parti Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Statstilskot til politiske parti skal utbetalast til dei politiske partia i samsvar med vedteken ordning. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Stønaden er sett opp kr Revisjon og kontrollutval Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Revisjon og kontrollutval skal føre kontroll med den kommunale verksemda på vegner av kommunestyret og i samsvar med fastsette reglar i kommunelova og i eigne forskrifter. Utgiftene til gjennomføring av desse kontrolloppgåvene skal ikkje auke utover vanleg løns- og prisvekst. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Utgifter til kontrollutvalet blir å budsjettera i samsvar med framlegg frå kontrollutvalet med kr Utgifter til kjøp av sekrettariat (13701) i samsvar med kontrollutvalet sitt framlegg kr Utgifter med revisjon (13751) i samsvar med vedtak i representantskapet kr Det er ikkje lagt inn midlar til forvaltningsrevisjon i 2015 og for resten av planperioden Overformynderi Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det er frå overført til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Balestrand kommune skal legge til rette for at råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne kan utføre sine oppgåver i tråd med fastsette lovreglar. Det skal ytast administrativ bistand i høve til møteadministrasjon. Utgiftene til gjennomføring av desse kontrolloppgåvene skal ikkje auke utover vanleg løns- og prisvekst. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Ramma er sett til kr Ymse fellestiltak Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side

23 Dei kommunale utgiftene til servering og representasjon i samband med politiske møte skal haldast på eit nøkternt nivå. Det vil ikkje vere ynskjeleg eller mogeleg å redusere utgiftene i høve til dagens nivå eller ta dette heilt bort, fordi det vil ha mykje å seie for trivsel og samhald. Balestrand kommune er tilslutta KS, LVSH, Sogn regionråd og andre samanslutningar som kommunen i dag er medlem av og som det tener kommunen å vere tilslutta. Det skal løpande vurderast om nytten forsvarer utgiftene. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Utgifter til medlemskap og kontingentar er justert opp i høve til Budsjet Konto skal dekka medlemskap i : 2014 Budsjett 2015 KS kontingent (FoU + KS) kr kr Sogn Regionråd (Finansiering SR+reg. utviklingsprosjekt) kr kr Landssamanslutning for vertskommunar for sentralinstitusjoner i det tidlegare HVPU (LVSH) kr kr Sogn og Fjordane fylkeskommune (kommunearkivordninga) kr kr Sogn og Fjordane fylkeskommune (innkjøpssamarbeid) kr kr Vest-Norsk Brusselkontor, medlem kr kr EuroArt, medlem kr kr Landssamanslutning nynorskkommunar, medlem kr kr Fjordavegen kr kr Totalt kr kr Resten av økonomiplanperioden Ein er ikkje kjent med spesielle hendingar som tilseier at utgiftene vil endre seg vesentleg i løpet av økonomiplanperioden. 22

24 120 Rådmann/fellestenester Administrativ leiing Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Den administrative leiinga skal ivareta leiing og samordning av heile den kommunale verksemda på administrativt nivå, og yte naudsynte fellestenester i høve til personal- og økonomiforvaltning, post- og arkivfunksjonar, kontortenester, innkjøp, sentralbord, publikumsservice, samt møteadministrasjon og anna tilrettelegging for folkevalde organ. Desse tenestene skal vere på nivå med tidlegare år. Tenestetilbod og drift innanfor heile kommuneorganisasjonen skal vurderast med sikte på varig tilpasning av utgiftsnivået til forventa inntekter. Kommunen sine oppgåver skal løysast utan unødig ressursbruk. Det er eit mål at eit samla styringssystem for kommunen på eit overordna nivå skal vere ferdig utvikla 1. halvår Styringssystemet skal m.a. innehalde ein mekanisme for fastsetjing av konkrete, målbare mål og eit system for måling og oppfylgjing av oppnådde resultat, slik at kommunen fungerar som ein lærande organisasjon. Det skal vere høgt prioritert å få eit fungerande avvikssystem. Servicekontoret skal gje ei merkbar forbetring i det publikumsretta arbeidet og dei interne fellestenestene i kommunen.. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Tenesteområdet disponerar i utgangspunktet 9,5 årsverk. Lønsutgiftene er oppjustert i høve til det sentrale tariffoppgjeret i Der inngår ei 50 % stilling til IKT-utvikling og drift. Dette for å fylgje opp gjeldande IKTstrategi og for betre å kunne styrke og fylgje opp utviklingstiltak og IKT-løysingar i kommunen. Kommunen har saman med fleire andre kommunar gått til innkjøp av styringssystemet TQM. E-handel i samarbeid med alle kommunane i Sogn og Fjordane,er innført og vert teke i bruk i heile organisasjon etter kvart som opplæring vert gjeve. Stilling som folkehelsekoordinator er overført til helse og omsorg frå 2015 I tiltaksliste av arbeidsgrunnlaget til rådmann, ligg det inne framlegg om ein reduksjon på kr i Reduksjon ved permisjon 20% IKT utgjer Auka sal av tenester og andre tiltak kr Datautgiftene vert ein stadig større del av budsjettet. Dette har samanheng med fylkeskommunen si oppgradering av operativsystem, administrasjonssystem og kontorstøttesystem, som inneber nye lisens- og vedlikehaldsutgifter. Det vil ikkje vere mogeleg for kommunen å stå utanfor dette. Øvrige postar har ein prøvd å vurdere nøkternt og realistisk, med innsparingar der dette er vurdert som mogeleg.. Dette inneber at ein del postar er knappe. Det er endra rutine for intern postrute og redusert kostand av utsending sakspapir elektronisk. Ramma for opplæringstiltak vil framleis vere klart under det som vert vurdert som behovet. Representasjonsutgifter, Km-godtgjersle er ført opp med same sum som

25 I posten "medlemskap og kontingentar" ligg midlar kommunen er forplikta til å innbetale til KS i høve til sentral tariffavtale (organisasjonsutviklingsmidlar) i tillegg til kostand med felles IKT-ressurs i Sogn reginråd. I posten «bedriftshelseteneste» ligg kontingent til pliktig bedriftshelseteneste for verksemda. Posten «kjøp av interkommunale tenester» gjeld kjøp av stadleg kontroll av arbeidsgjevar frå Årdal kommune, eit samarbeid mellom 8 kommunar i Sogn. Resten av økonomiplanperioden Det er ikkje forhold som tilseier store endringar i økonomiplanperioden Balestrand rådhus Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Kommunen skal disponere lokale som er føremålstenelege lokale for kontor, møterom og andre fellesfunksjonar for politiske organ og den sentrale administrasjonen. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Husleige i rådhuset er ut frå erfaringstal og indeksregulering justert til kr inkludert felleskostander. Reinhald vert utført av ISS. Resten av økonomiplanperioden Ein er ikkje kjendt med spesielle hendingar som tilseier at utgiftene vil endre seg vesentleg i løpet av økonomiplanperioden Kyrkjeleg administrasjon Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det skal leggjast vekt på eit godt tilhøve og samarbeid mellom kommunen og kyrkja v/balestrand sokneråd gjennom avtalar og oppfylgjing av sentrale føresegner. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Løyvinga til kyrkja er justert opp med forventa deflator (2,5 %), I tillegg til løyvinga i form av overføring av midlar, utfører kommunen tenester for kyrkja, rekneskapsføring, fakturering m.v.. Dette vert synleggjort i budsjett og rekneskap ved ei intern overføring på kr Budsjettpostane er desse: Pengeoverføring: Kalkulatorisk post: Rekneskapstenester m.v motpost (Rådmann/fellestenenester) Samla budsjettramme

26 39211 Andre religiøse føremål Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Andre trussamfunn skal ha tilskot frå kommunen i samsvar med dei reglane som gjeld. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Er sett opp ut frå erfaringstal,som syner ein auke. 25

27 122 Næringsutvikling Mål for tenesteområdet Følgje opp næringsplanen med fokus på dei tre hovudstrategiane: 1. Utvikle og vedlikehalde Balestrand som ein attraktiv stad å drive næring. 2. Utvikle og vedlikehalde Balestrand som ein attraktiv stad å bu. 3. Markandsføre kommunen med utgangspunkt i strategi nr 1 og 2. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Tilrettelegging og hjelp til næringslivet På dette tenesteområdet er det budsjettert med løn og øvrige personalkostnader for stillinga som næringssjef. Balestrand kommune har samarbeidsavtale med reiselmålsselskapet Visit Sognefjord med årleg bidrag som i 2014 var kr Bidraget skal årleg indeksregulerast. Det er for 2015 budsjettert med kr på konto for å dekke denne forpliktelsen. Det er budsjettert med kr på kto overføring til andre. Dette beløpet er tenkt nytta til planlegging, tilrettelegging, etablerings- og utviklingsstøtte som ikkje vert finansiert av næringsfondet. Øvrige driftskostnader er budsjettert med om lag kr Her inngår mellom anna kostnader med gjennomføring av og deltaking i møter/arrangement, informasjon, marknadsføring og kunngjeringar. Balestrand kommune sine driftskostnader ved satsinga «bustadetablering i distrikta» vil i hovudsak vere dekt innanfor budsjettansvarsområde 122. Deltaking i felles tilflyttingsprosjekt med nabokommunar er også tenkt delvis finansiert innanfor område 122. Det må det påreknast kjøp av tenester i samband med satsingar på nye bustad, hytte og næringsområde. Budsjettframlegget er sett opp innanfor tildelt ramme. 26

28 Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Av aktuelle tiltak som vedkjem næringsutvikling/samfunnsutvikling, men som høyrer heime i investeringsbudsjettet, nemner ein særskilt følgjande: Nye næringsområder Det er eit uttalt behov frå fleire hald å få lagt til rette for nye næringsområde. Dette er også teke med i næringsplanen. Utvikling av Kvamsøy/Saurdal. Fritid hytteområde opplevingar. Saman med øvrige grunneigarar i området er ein no i gang med å sjå på potensialet for vidare utvikling. Det kan bli aktuelt med planleggingskostnader her som har karakter av investering. Arboretet på Lunde: Utvida avkøyrsle og betre kailøysing vil sikre ein betre tilgang til eit attraktivt område både for turistar og fastbuande. Utvida avkøyrsle er ein føresetnad for å få til skilting.. 27

29 190 Tilleggsløyvingar/nye løyvingar Andre løyvingar Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det skal vere avsett tilstrekkelege midlar til å dekke auke i løner, sosiale utgifter o.l., Det skal i tillegg vere ein margin til bruk ved uføresette behov og midlar til rekrutteringstiltak, kompetanseutviklingstiltak og fellestiltak Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet I budsjettframlegget til rådmannen er det førebels budsjettert med lønsutgifter på nivåå med Det er såleis på dette området avsett løn for å dekke heilårsverknad av lønsoppgjert 2014 og lønspott Ved 3,5 % lønsvekst utgjer dette kr 6,8 mill. I tillegg er det budsjettert med kostander til 3 lærlingar, totalt kr Det er ikkje avsett midlar til kompetansehevande tiltak. Resten av økonomiplanperioden Det er i resten av økonomiplanperioden teke høgd for heilårskostand med 3 lærlingar, ein kostnad på kr kvart år. 28

30 Del IV - Tenestetilbod og drift - Oppvekst -kultur 29

31 200 Oppvekstkontoret Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Verksemda innan avdelinga skal planleggjast og samordnast i samsvar med kommunen sine mål og ressursrammer Utarbeide lokale forskrifter som sikrar at kvalitet på tenester i skule, barnehage, vaksenopplæring, SFO og PPT er i tråd med nasjonalt lovverk opplæringslova Resultatet av nasjonale prøver, avgangsprøver og kartlegging v/elevinspektørane skal nyttast målretta i vurdering og utviklingstiltak på skulen. Målet er å liggje på og noko over fylkessnittet Kvalitetssystemet i kommunen er den overordna delen av einingane sine interne kvalitetssystem Involvere tilsette og brukarar i prosessar for å få til forbetrings - og fornyingsarbeid Vurdere kostnadsnivået i oppvekstområdet sett i lys av den totale økonomiske situasjonen for kommunen Legge til rette for at Kringsjå leirskule vidarefører og utviklar verksemda og sjå til at samarbeidsavtale mellom Balestrand kommune og eigar av Kringsjå leirskule er i tråd med lov og forskrift. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet for 2015 Omfattar den sentrale administrasjonen ved oppvekst og kultur; d.v.s. oppvekstkontoret, vaksenopplæring for minoritetsspråkleg og Kringsjå leirskule. Dei største budsjettpostane er ved sida av utgifter til faste løner - utgifter i samband med fosterborn i andre kommunar og kjøp av teneste frå Høyanger kommune ( drift av norskopplæring for minoritetsspråklege vaksne og gjesteelevar frå Nessane som går på ungdomsskulen i Høyanger ). Refusjonane til dette føremålet har blitt mindre, ettersom flyktningane har vore busette i kommunen i fleire år. Dei har likevel rett til undervisning og det er uvisst korleis vi får justert avtalen med Høyanger. Eventuelt underskot vert vurdert dekka ved bruk av introduksjonsmidlane. Utover det som er gjort greie for ovanfor, er det realistisk at ein klarer å halde dei økonomiske rammene for Ansvar 200, sjølv om ramma er kr mindre enn i Generelt Innanfor rammene budsjett for vert det forventa at einingane vert drivne på ein fleksibel måte og evt. omdisponerer budsjettmidlar undervegs gjennom budsjettåret når nye og andre oppgåver kjem til og må løysast. 30

32 Tabell over framskriving av barn i barnehage og skule: Ved Fjordtun oppvekstsenter er elevtalet i nede i 3 elevar. Som skuleeigar er det viktig å sjå til at det sosiale miljøet ved skulen er stort nok til at det fremjar fagleg og sosial læring. Når elevtalet blir så lavt som 3 elevar, kan det vere vanskeleg å få det til. Ein minner òg om tidlegare vedtak i UOO i sak 10/376 : «For å sikre føreseielege forhold skal fylgjande kriterium leggjast til grunn for når det skal skje ei ny evaluering av skulestrukturen. Det kan vere aktuelt å gjennomføre ny evaluering av skulestrukturen dersom: det totale elevtalet er under 7 elevar eller det ikkje er elevar på 3 årstrinn - dersom kommunen sine økonomiske føresetnader forverrer seg dramatisk. Dersom ingen av desse forholda er gjeldande er intensjonen at skulestrukturen skal ligge fast og ikkje vere gjenstand for vurdering. Den økonomiske situsjonen til kommunen har forverra seg dramatisk. Difor er det naudsynleg å vurdere at ein for ei treårsperiode overfører elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. 31

33 210 Sagatun skule Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Elevane skal få ei likeverdig og tilpassa opplæring bygd på opplæringslova og gjeldande læreplan. Det er viktig å tilretteleggje for eit trygt og godt læringsmiljø og skape trivsel og motivasjon for læring hos elevane. Det må vere eit mål at kommunen utarbeider ein standard i høve gjeldande forskrifter for elevmiljø. Det skal vere god fagleg kvalitet på opplæring- og omsorgstilbodet som vert gjeve gjennom skule og SFO. Resultatet av nasjonale prøver, avgangsprøver og kartlegging v/elevinspektørane skal nyttast målretta i vurdering og utviklingstiltak på skulen. Det kan vere eit mål å liggje på og noko over fylkessnittet. Det skal leggjast vekt på samarbeid og gode relasjonar med heimen og eleven, og lokalsamfunnet skal nyttast på ein aktiv måte i undervisninga. Det skal leggjast til rette for ein variert og allsidig bruk av skuleanlegga, slik at dei kan vere samlingsstader for ulike kultur- og aktivitetstilbod. Arbeidet med entreprenørskap skal vere i samsvar med vedteken plan for kommunen. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Sagatun skule har pr elevar. Elevtalsframskriving pr kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl 8.kl 9.kl 10.kl ELEVTAL 2013/ / / / / Tabellen viser at ved Sagatun skule minkar elevtalet frå 2015 til 2018 med 24 elevar. Frå 2015 til 2016 minkar elevtalet med 11 barn. Lønspostar rammetimar/undervisningstimar Om ressurssituasjonen i I økonomiplanen er ramma til Sagatun skule for 2015 redusert med kr kr. i høve justert budsjettramme for Dette skjer i tilknyting til prognoser for elevutviklinga ved skulen. 32

34 I Tiltaksliste av arbeidsgrunnlaget til rådmannen - ligg det inne framlegg om ytterlegare reduksjon på kr ved Sagatun skule. Verknaden av reduksjonar i rammene er færre rammetimar/undervisningstimar og med det kutt i lærarstillingar. Frå hausten 2015, ein reduksjon på ca. 2,6 lærarstilling. Nedskjeringane ved Sagatun skule vurderer ein no til å vere av ein slik storleik at det ikkje er forsvarleg å redusere budsjettet ytterlegare. Hausten 2014 fekk skulen to nye tiltak retta mot einskildelevar. Dei to assistenttiltaka er nødvendige for tilbodet til dei aktuelle elevane. Over tid har ein hatt utfordringar i ein klasse som har gjort det nødvendig med ekstra assistent. Ein viser elles til vedlagde dokumentasjon vedrørande stillingar og rammetimar for inneverande skuleår. Oppsettet av lønsutgifter i høve samla tildelt ramme, syner ein nedgang i rammetimetalet på om lag 50 undervisningstimar i Behovet for timar til spesialundervisning har vore stabilt nivå dei siste åra på grunn av mange omfattande tiltak. Trong for tiltak etter 5-1 i opplæringslova bitt opp delar av dei frie timane. Med nedgang i rammetimane vert det mindre ressursar til undervisningstimar, støttetimar og gruppetiltak i dei ulike klassane. Grunna elevtalsutviklinga, er klassane på småskulesteget og mellomsteget slått saman i mange fag. Med ein nedgang på 42 rammetimar hausten 2015, vil samanslåinga truleg bli denne: - 1. og 2.klasse med 25 elevar bli slått saman halve tida - 3. og 4. klasse med 18 elevar slått saman i alle fag - 5. og 6.klasse med 26 elevar slått saman i 14 av 27 timar - 8. og 9.klasse med 27 elevar slått saman i kroppsøving Dei tre siste åra er minstetimetalet auka pga. innføring av nye valfag på ungdomssteget. Dette har medført færre timar til andre tiltak. Opplæring av busette flyktningeborn og EØS-born i skulepliktig alder er også ei utfordring. Elevar med eit anna morsmål må inn i etablerte grupper fordi borna kjem til skulen til ulike tider og har oppnådd ulik norskkompetanse. Skulle det kome fleire elevar i samband med nytt mottak av flyktningar, må ekstra ressursar til norskopplæring til denne gruppa vurderast. Vikarpostar Skulen har i staben hovudtillitsvald i Utdanningsforbundet og leiar av Fagforbundet. Denne aktiviteten utfordrar permisjonsbehovet som er heimla i hovudavtalen. Skuleåret 2014/15 er det 2 lærarar som deltek i den nasjonale etterutdanninga. Skulen får tilskot til dette, men må bidra med ekstra utgifter til vikar, reise, opphald og bøker. Drift Driftsbudsjettet er stort sett vidareført på eit nivå som har vore innafor dei same økonomiske rammene i fleire år. Ein har prioritert å nytte midlar til undervisningsressursar. 33

35 Hausten 2013 kom det nye reviderte læreplanar i norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag. Dette vil tvinge fram nye lærebøker. I 2015 vil difor behovet for nyinvesteringar i lærebøker auke. Det er sett av midlar i 2015 til ein klasse som skal på leirskule. Symjeopplæringa i Høyanger held fram på same nivå som før Skulefritidstilbod På SFO er det pr totalt 32 born som får tilbod i SFO. SFO føl skuleåret og har ikkje ope i feriane. Morgontilbodet valde ein å fasa ut våren Viser elles til oppdaterte rapportar frå miljøretta helsevern på kva som er mest presserande. Lista er ikkje prioritert. A. UTANDØRSANLEGG - BYGNINGAR 1. Trong for oppussing av klasserom, toalett og skulekjøkken Det vert vist til rapport frå Miljøretta helsevern om behovet for vedlikehald og oppjustering av ulike deler av bygningar og inventar. Det er trong for oppussing i form av måling/beising av fleire klasserom for å få eit lysare og meir triveleg innemiljø. Det er vidare påpeika behovet for oppgradering av toalettavdelinga på mellomsteget. Elevrådet på mellomsteget har teke dette opp med skuleleiinga som eit svært viktig trivselstiltak. Skulekjøkken Mat og helse er det mest populære faget på skulen syner Elevundersøkinga. Det har over tid vore ein auka bruk av kjøkkenet. Sett det i lys av at deler av utstyret er frå midt på 70-talet over 40 år gamalt trengs det fornying. Miljøretta helsevern syner til nedslite inventar som kan vere grobotn for mikroorganismar fordi det blir vanskeleg å halde ting reine. 2. Oppfylging av rapport om HMS godkjenning Skulen har ikkje godkjenning i høve den nye HMS-forskrifta for skular og barnehagar. 3. Trong for grupperom på småskulesteget og tilrettelegging for skulemat Ny læreplan krev auka tilrettelegging for tilpassa opplæring og tilgangen til grupperom er dårleg på småskulesteget. Pr. i dag har skulen ikkje egna lokalitetar for å få etablert eit slikt tilbod. 6. Heisanlegget på skulen I samband med siste nybygget vart det sett opp heis. Denne er avslutta ein halv etasje under nivået på Belehalli og tanken var at ein skulle nytte heisen inne i Belehalli via skytebana. Det syner seg at denne heisløysinga er lite tenleg for å frakte rullestol-elev frå bakkenivå til lokala i Belehalli. Heisen kunne også vore oftare nytta til å frakte tyngre gods ved varelevering. Skulen ber difor om at heile heisopplegget vert sett under vurdering med tanke på å byggje på eksisterande heis ein halv etasje 34