LYDEN AV SMÅ SKRITT YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LYDEN AV SMÅ SKRITT YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 7-2006"

Transkript

1 YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR

2 Bukkene Bruse bor også i Irland Likhetene er større enn forskjellene. Annerledesheten er spennende. Tankesettet og pedagogikken i Vassenga barnehage er påvirket av det internasjonale samarbeidet de er med på. Tekst og foto: Titti Brun The Three Billy Goats Gruff er ikke så urnorske som vi tror. Og hvem vet om ikke Askeladden som kappåt med trollet også finnes i en ungarsk variant. Det er ikke så viktig for lille Oda Horn Næverdal. Hun syns det er morsomt å bla i eventyrboka som hun har laget selv, sammen med barn fra hele Europa. Her står barnehagens utvalgte eventyr både på morsmålet og på engelsk. Vassenga er en av drøyt ti norske kontaktbarnehager i EU-programmet Comenius. Barnehagen er øvingsbarnehage for Høgskolen i Oslo, og for tre år siden ble barnehagen spurt om de ville delta på et EU-kontaktseminar i Belfast i Irland. Der ble det satt sammen en gruppe med ansatte fra andre førskoler i Spania, Ungarn, Finland og Irland. Det sprakk, hikster Oda Horn Næverdal. Hun har nettopp, på sitt eget vis, gjenfortalt hele eventyret... COMENIUS Comenius er EUs program for internasjonalt samarbeid innen den pedagogiske sektoren. Senter for internasjonalisering (SIU) forvalter prosjektstøtten for Kunnskapsdepartementet. Barnehager er også målgruppe, selv om det i 2006 fortsatt er godt skjult på SIUs nettsider. Der må barnehager gå via det som heter Skoleprosjekt. Samarbeidet må være mellom minst tre land og minst ett av dem må være EU-medlem. Samarbeidspartnere finner man enten ved å søke og få delta på kontaktmøter, eller ved selv å lete seg fram til kontaktbarnehager. Søknaden består av både avkryssingsskjema og en egenbeskrivelse. Også det årlige rapporteringsskjemaet består av disse to delene. Både søknadsskjema og rapporten består av en fellesdel for alle landene og en nasjonal del. Søknadsfrist er 1. februar. Les mer: (se under skoleprosjekt)...som Vassenga barnehage har fortalt til sine nye EU-venner. EVENTYRSTUND: Hva skjedde da trollet kappåt med Askeladden, spør fungerende styrer Mogunn Frøise Nilsen. Historiefortellere Samarbeidet med de seks barnehagene har gjort mye med tankesettet vårt i forhold til å vende blikket utover. Vi har alle noe å lære, blant annet å se annerledes barn som den ressursen de er, forteller prosjektleder og for tiden fungerende styrer Mogunn Frøise Nilsen. Allerede på første kontaktmøte bestemte gruppen seg for at tema var kultur, og det har etter hvert utviklet seg til å bli prosjektet Storymakers. Første året fant barnehagene fram til to felles eventyr som ble fortalt, tegnet og dramatisert i barnehagene, mens barna fikk fortellinger, foto og videoer av hvordan de andre barna lekte seg med temaet. Å tegne postkort og skrive hilsener til barna i utlandet har vist seg å være en smittende lek som alle vil være med på. Godteri og gaver På en veggtavle henger kart og flagg fra de andre landene. Barna har sendt hverandre gaver og julekort. I samlingsstunden er det naturlig å hente fram globusen. Og barna vet at mumipuslespillet er en gave fra barna i Finland. Når de ansatte skal på studiebesøk, har de med norsk godteri, hjemmelagde gaver og foto av barna. Norske barn i regntøy høyt opp i et klatrestativ gjør et spesielt inntrykk på barn og voksne som har som hovedregel at barn ikke skal støye for mye, sitte rolig og slett ikke være ute og løpe i vått vær. Samtidig er det viktig å ikke se seg blind på forskjeller. Det meste er likt. Barna i andre land bor i hus, går i barnehager, synger og leker. De snakker et annet språk, men de kan forstå hverandre. Det er også en viktig lærdom å bringe våre barn, sier Frøise Nilsen. Utvekslingsbesøk Seks av de ansatte har begge prosjektårene besøkt ett av de andre landene og studert deres syn på barn. Det er utrolig spennende å se hvordan andre jobber pedagogisk. Det gjør inntrykk å finne felles trekk. Men også ulikheter som at mange andre førskoler driver mye mer skole for barn helt ned til tre år. Finland er nok nærmest oss. Men mange av pedagogene vil gjerne nærme seg vår tilnærming til å lære barna kunnskap, forteller Frøise Nilsen. Dette tredje året skal munne ut i at barna dikter sin egen historie, som først skal dramatiseres og tegnes, for så å oversettes til engelsk og trykkes i en ny felles eventyrbok. Det tredje året er siste året barnehagen får prosjektstøtte, deretter går stafettpinnen videre til nye barnehager som vil samarbeide på kryss av landegrenser. 4 5

3 AKTUELL KOMMENTAR VITEN AV PSYKOLOG GUNNAR KALSEN INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE Respekt, krav og trygge rammer s 3: Respekt, krav og trygge rammer s 4: Bukkene Bruse bor også i Irland s 6 14: Rinkebyskolen i Sverige s 6: Fra versting til vinner s 7: Veien til verden s 10: Kultur, bønn og jenter s 12: Skoledaghjemmet s 12 19: AKTUELL VITEN s 14: Små barn skal filosofere s 17: Samarbeid mellom skole og SFO s 20: SFO med klare læringsmål s 24: Konstruktiv uro s 26: Summen av det du kan s 27: Bokomtaler Målet med barnehage, skolefritidsordninger (SFO) og skole er å utvikle samfunnsnyttige og selvstendige voksne mennesker som tar ansvar for sine egne liv. Barnehageloven og opplæringsloven bygger på et positivt menneskesyn, der troen på enkeltmenneskets evne og mulighet til å realisere sitt potensial i samspill med andre mennesker står sentralt. Det tragiske er at media daglig beskriver barnehager uten forsvarlig faglig kvalitet, SFO som destruktiv oppbevaring og en grunnskole i krise. I den grad dette stemmer, er det skremmende. Det øverste ansvaret ligger hos politikere og bevilgende myndigheter, som ikke sørger for økonomiske og strukturelle rammebetingelser som er nødvendig for å gi barn et meningsfullt tilbud. Men det handler også om den jobben som gjøres av barnehage-, SFO- og skoleansatte. «Et barn har hundre språk, men berøves 99 av dem.» Hva kan vi gjøre for å hindre at sosialiseringen får slike konsekvenser? «SFO er ikke bare oppbevaring. Her er de voksne med i læring og lek.» Hvorfor er det ikke slik over hele landet? «Jeg skal få dere til å elske matte!» Hvorfor har ikke alle lærere slike ambisjoner? Alle som jobber med barn, har tatt på seg en krevende og utfordrende rolle: Hvert enkelt barn skal få den støtte, oppmuntring og utfordring hun eller han trenger. Skal et barn vokse og lykkes med å utvikle sine evner og talenter, må det bli sett, verdsatt og respektert. Forholdene for lek, læring og utvikling må legges til rette, og hver enkelt må oppleve både forventninger og krav. Er det mulig å sikre barna trygge rammebetingelser i barnehage, SFO og skole? Kan de som jobber med barn skape en hverdag fri fra vold, mobbing og diskriminering? Johnny Daugstad Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad. Prosjektledere/journalister: Titti Brun og Heidi Steen. Mailer til bidragsytere: Illustrasjoner: Kari Patron. Dilemmaer: Trygve Natvig og Fagbladet. Produksjon: Cox. Trykk: Aktietrykkeriet AS. I dette temaheftet tar vi ikke stilling til kompetansereform, kunnskapsløft eller økonomiske rammevilkår. Vi problematiserer heller ikke hvorfor arbeidet med barn lønnes så dårlig og gir så liten status i samfunnet. I stedet tar vi for oss noen eksempler på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med barn og unge. Vi har blant annet snakket med barn og lærere ved den tidligere «verstingskolen» Rinkeby i Stockholm, som er blitt verdenskjent for sine motiverte elever og sine gode resultater. I den italienske byen Reggio Emilia har vi besøkt dokumentasjonssenteret, som har utviklet en barnehagemetodikk basert på barns forskertrang og kreativitet. Temaheftet presenterer også noen erfaringer på hvordan en kan tenke helhetlig for å lykkes i arbeidet med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen! 3

4 RINKEBYSKOLEN Fra versting til vinner Nærmiljøets ressurser er samlet i et finmasket nett inn mot midten. Der ligger skolen i Rinkeby. 365 dager i året er den åpen. Tidligere var den en verstingskole. Nå er den Sveriges mest prisbelønte. Tekst og foto: Titti Brun HARDT ARBEID: Det er svaret på hvilken pedagogikk rektor Börje Ehstrand brukte for å snu om skolen. Alle skal kunne vokse og gis en visjon for framtiden, sier rektor på Rinkeby skole i Stockholm. Det tilbyr han sine unge elever gjennom møter med Nobelprisvinnere og lørdagsskole på Den Kungliga Tekniske Högskolan i tillegg til et helhetssyn på hele deres oppvekst. Og han får resultater; barn og unge ser mulighetene og setter seg mål, de ser at lærerne tror på dem. Det har ført til en holdningsendring; nå gir det status å lykkes på skolen. Helhet gir styrke Det gamle skoleområdet er fylt med nytt liv og nye visjoner. I tillegg til selve skolen, der også bydelspolitikerne holder sine møter, er skolegården etter hvert blitt omkranset av Ungdommens Hus som rommer skolens gymsal, bydelens idrettshall og utallige aktivitetsrom fritidsklubben og studiesenteret for voksne. Foreldrene er også en viktig ressurs i fellesprosjektet med å skape et godt oppvekstmiljø. Særlig i en bydel der 99 prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn. Rektor har møtt mye motstand for sine uortodokse ideer, men ser alltid nei som begynnelsen på et ja. Etter hvert har han fått så mange ja at han har laget en skole som er åpen for hele lokalmiljøet hver dag året rundt. Jeg forstår ikke hvorfor skole og aktiviteter i skolemiljøet skal skilles ut i egne budsjett. Vi utnytter skolens lokaler maksimalt, vi har til og med åpent julaften. Det er helhetssynet som er vår styrke, sier Börje Ehrstrand. Sikkerhetsnett Tar du hånd om elever med problemer, tar du hånd om alle. Vi har mange problemer, men vi tar kanskje bedre hånd om dem enn mange andre. Man kan se en families problemer og likevel ha en visjon, mener rektoren. Han og hans håndplukkede mannskap har snudd Rinkebyskolen fra en verstingeskole på 1980-tallet til å bli den skolen der elevene trives best. Trenden er snudd; elever bosatt et stykke unna søker seg nå til skolen. Det er ikke så rart når Rinkeby-elever er gjengangere når premier deles ut på nasjonale mattekonkurranser. Og personalet er priset i alt fra matteundervisning til drift av skolebibliotek. Tidlig krøkes Og nettet strekker seg lenger enn skoleporten. For veien til å lykkes i det framtidige voksenlivet begynner allerede i bydelens barnehager. Tenkte rektor. Og innledet et samarbeid der småbarn lærer engelsk fra de er et par år gamle. Og morsmål. Og svensk. Og etter hvert både ett og to språk til. Ingen grunn til ikke å kunne fem språk. For kommunikasjon er viktig for å uttrykke seg i samhandling med andre. Og det er viktig for å leve et godt liv. ETISK DILEMMA LIKEVERD OG LIKESTILLING Frederik er en liten «macho-gutt» i barnehagen. Alle vet at han kommer fra et hjem med svært tradisjonelle kjønnsroller, og han bærer preg av det. Det er far som bestemmer, og slik ønsker også Frederik å bli når han blir stor. Som arbeidstaker er du selv opptatt av alle menneskers likeverd og likestilling mellom kjønnene. Ofte blir du irritert over holdninger du møter hos Frederik og hans foreldre. Hvordan påvirker dette forholdet ditt til Frederik, i forhold til dine egne holdninger og i kontakten med foreldrene? Veien til verden Treåringen lærer engelsk i barnehagen. Når han går ut av ungdomsskolen behersker han hele fem språk. Tekst og foto: HEIDI STEEN Bydelen Rinkeby i Sverige har innbyggere. Av disse har nesten alle elevene foresatte som ikke er svenskfødte. Ved Rinkebyskolen går det elever fra mer enn 60 nasjonaliteter som snakker mer enn 30 språk. For disse elevene er det enda viktigere å beherske flere språk for å finne veien inn i arbeidslivet, mener Rinkebyskolens ledelse og ansatte. Jo flere språk, jo lettere er det å få tilgang til arbeid også utenfor Sverige. Arbeidsmarkedet på tvers av landegrenser brer seg, og Rinkebyskolen ønsker å ligge skrittet foran utviklingen. I nært samarbeid med barnehager og barneskoler i kommunen starter barna med engelsk som treåringer. Grensene mellom to av barnehagene, to av barneskolene og Rinkeby ungdomsskole er brutt ned når det gjelder to av ungdomsskolens studieretninger Europaenheten og Science-enheten. Den første enheten satser på språkopplæring, i Science-enheten satses det på matematikk og naturvitenskap. Engelsk via lek Foresatte velger hvilken av enhetene de vil at barna skal knyttes til allerede på barneskolen. Selvfølgelig kan eleven bytte hvis det viser seg at interessene går en annen vei. Tankegangen bak er et helhetssyn på barns læring helt fra de er 1 til de er 16 år. Det legges vekt på at barnet fra tidlig alder får opplæring i morsmålet, og i svensk. Behersker barnet disse språkene, kan det lære engelsk ved siden av. Innlæringen foregår mye ved hjelp av lek og sanger PRAKTISK MATTE: Lærer Stavros Louca bruker ofte gjenstander i undervisningen. 6 7

5 RINKEBYSKOLEN i barnehagen. De som underviser, har alle engelsk som sitt morsmål. Ettåringene blir også introdusert for engelske sanger, men det er fra treårsalderen opplæringen starter systematisk. Kan fem språk I 4. klasse kan eleven velge ett språk til; tysk, fransk eller spansk. I 6. klasse kan de velge enda ett. Elever HELHETSTENKNING Helhetstenkning for barn og unge mellom 1 16 år. Barnehagenivå: Vekke interessen for og skape respekt for naturen og alle levende skapninger. Barneskole: Elevene lærer naturvitenskapelig arbeidsmåter hvor de utvikler sin evne til å formulere og forklare sine iakttakelser. Ungdomsskole: Forberedelse til framtidige naturvitenskapelige og tekniske studier. Målet er å få flere barn og unge, spesielt jenter, til å interessere seg for naturvitenskap og tekniske fagområder. To timer ekstra matematikkundervisning i uka. Elevene deles av og til inn i jente- og guttegrupper for at jentene skal få jobbe og analysere på laboratoriet alene og tilnærme seg faget på sin måte. Elevene utvikler språket muntlig og skriftlig ved å legge fram planer og tanker rundt hypoteser og eksperiment. Samarbeider tett med studenter fra Kungliga Tekniska Högskolan. 100 PRAKTIKANTER Rinkebyskolen har et tett samarbeide med lærerutdanningen ved høyskolen. Hvert skoleår tar de imot flere enn 100 studenter som får praksis ved skolen. I tillegg til ønsket om et nært og tett samarbeide ønsker også skolen å rekruttere flere lærere med annen etnisk opprinnelse enn svensk. KOMMUNEN ORDNER SOMMERJOBBER Rinkeby kommune ordner hver sommer jobb til ungdommer. Noen får jobber på skolen, andre på andre områder i bydelen. De unge får lønn etter en tabell, avhengig av alderen. som først begynner med et nytt språk i 6. klasse, kan velge ett til fra 8. klasse. Mye av språkopplæringen i skolen er knyttet til samfunnskunnskap, som for eksempel å lære om vikingtiden og landene i Europa. Dialog og framføring foran klassekamerater er viktige deler av undervisningsmetodene. Når elevene går over i ungdomsskolen, snakker mange allerede fem språk: morsmålet, svensk, engelsk og to valgfrie språk. Språkutviklingstester blir gjennomført på alle barn og elever to ganger i året i samarbeid med morsmålslærerne. Undervisningen i skolene setter eleven sterkt i fokus fordi elevtilpasset opplæring er grunnleggende. Eleven går ikke videre med flere språk før han er moden. Medbestemmelse gir læring Selv om elevene i Sverige også har obligatorisk ungdomsskole, opplever mange av de 470 elevene skolen som delvis valgfri fordi de kan velge den enheten de er interessert i. I tillegg til nevnte Europaenhet og Science-enhet, kan de velge Idrettsenheten. På alle enhetene undervises det i de vanlige fellesfagene. Ved for eksempel Science-enheten har elevene to ekstra timer matematikk i uken. På lørdager har det også vært tilbud om matematikkundervisning på litt vanskeligere nivå. Da kom studenter fra Den Kungliga Tekniska Högskolan og sto for undervisningen. Et populært tilbud som samtlige elever benyttet seg av, og lørdagsformiddagene ble tilbrakt på skolen. Prisvinnere De to ekstra timene i uka, undervisning tilpasset den enkelte elev, praktisk tilnærmingsmåte i undervisningen, leksehjelp, sommerskole og lørdagsundervisning har ført til at skolen blant annet har vunnet flere landsomfattende matematikk-konkurranser. Lærerne er stolte av resultatene til elevene sine. Ved at elevene velger retning selv, fører det til at de er mer motivert for læring og jobbing allerede før de begynner her. Undervisningen legges også opp etter hver elevs forutsetninger og behov, understreker matematikklærer Stavros Louca. Rinkebyskolen har også vunnet andre premier og fått mye anerkjennelse for driften av skolen og undervisningsmetodene så vel fra innenlandsk som fra utenlandsk hold. GØY PÅ SOMMERSKOLE Den siste dagen før sommerferien startet sommerskolen. De 120 elevene (av totalt 470) som tegnet seg for undervisning i svensk, engelsk eller matematikk, gikk på skolen hver dag fra i to uker. Mange av elevene i matematikk-klassen kom fra 5. klasse. De skal ha nasjonal Jobber i skolebedriften Lære for livet betyr at de unge tar sin tørn i vedlikehold av skolen, fritidsklubben og Ungdommens Hus. Tekst: Titti Brun prøve i matematikk i dette skoleåret og ønsket å forberede seg. Hvis ikke skolens ledelse hadde klart å skaffe nok lærere og frivillige, ville niendeklassingene blitt prioritert siden de skal over i videregående. De frivillige kommer fra ti ulike foreninger i distriktet. De unge elevene lærer å sparkle, pusse og male, enten det er etter vanlig slitasje eller graffiti, som forekommer, men veldig sjeldent. Og alle må ta sine arbeidstimer i matsalen. Svenskene har varm lunsj hver skoledag, som elevene skal være med på å stelle i stand. Og de må rydde og vaske opp og sjekker bord og gulv for tyggegummi. Den som har erfart hvor slitsomt det er å skrape en tyggegummi, legger den fra seg i søppelbøtta neste gang. I tillegg tar de sin økt sammen med renholderne på skolen. Vi fikk en henvendelse fra håndverkernes fagforening som lurte på hvor mye arbeid de mistet av skolevedlikeholdet i og med at alle de nye 7. klassingene skal jobbe en uke i vår skolebedrift. Da svarte jeg at dette er en del av livslang læring i praksis. Alle skal tross alt bo et sted og pusse opp og holde det rent og ordentlig. Vi hørte aldri mer til saken, humrer rektor. Miljøvern Det er flere i Rinkeby bydel som følger opp det fysiske miljøet. I en korridor møter vi en voksen mann og ei jente med pøs og kost. De er en del av «Den gylne pensel». Det er en lokal forening der ungdommer og voksne driver et praktiskpedagogisk miljøprosjekt for å gjøre bydelen triveligere; enten det er et praktisk malertak på skolen, organisering av papirinnsamling eller sortere avfall. Tanken er at kunnskap om å ta vare på miljøet og å ta ansvar også spres til elevene og deres familier en kunnskap som kan bringes videre helt fra Rinkeby til opprinnelseslandene deres. 8 9

6 RINKEBYSKOLEN Kultur, bønn og je nter ANSATT MUSIKER: Kevin Dennis sørger for, sammen med elevene, å save rappernes uttrykk fem timer hver kveld. Hit til Ungdommenes hus kommer hele Rinkeby; idrett, dans, musikkinnspillinger, kultur og foreningene i bydelen; fra somaliske til romani. Samt Fredagsbønnen og Tjeivirksomheten. Tekst og foto: Titti Brun Ungdommens hus er det ene av tre store bygg som omkranser Rinkebyskolens skolegård. Skolen søkte om å få ny idrettshall, men fikk nei. Så argumenterte de for et kulturhus og fikk ja. Så nå rommer det både idrettshall, lydisolert studio, kulturskolens lokaler, treningsrom og danserom. Alle Rinkebys foreninger får låne lokaler på skolen til sine møter. Til og med Fredagsbønnen holdes der. Ungdommens hus hadde 3600 besøk i løpet av testmåneden oktober Omkring 600 av dem var publikum som kom for å se det svenske topplaget Akropol Basketball Klubb, som både trener og spiller sine basketkamper i salen. Fordi alle rommene og ikke minst idrettshallen er så belagt, må vi ha vasking på natt, forteller fritidssjef Stefan Lindström. Vant anbudet Den andre bygningen som omkranser skolegården, rommer fritidsklubben. Mange aktiviteter i og rundt Rinkebyskolen skaper et aktivt miljø der foreldre og familie også er brukere. Det fører til at det alltid er flere voksne tilstede, ikke bare fritidsledere. Fritidsklubben på Rinkeby ble privatisert i Da overtok basketballklubben driften. Men nylig vant Rinkebyskolens virksomhet anbudet og skal overta. Vi vil nok gjøre noen forandringer, men lederen følger med videre. Fordelen er at inntekter kan kanaliseres tilbake til fritidsaktiviteter, sier Lindström. Dyktige loser Lindström er opptatt av å finne fram til og løfte fram det hver enkelt av de unge er dyktige på. Det er viktig å dyrke fram det de er gode på. Derfor trenger vi dyktige medarbeidere som kan lose de unge til å finne sine ønskede valg, uansett hva. Derfor vil vi ha ansatte med fritidslederutdanning som kan coache. Eller noen med en personlighet og bakgrunn som har noe å tilføre de unge. Dessuten bør folk ha erfaringer fra et flerkulturelt område. Han ønsker bestemt en annen type ansatte enn lærere i fritidsvirksomheten. Jeg tror at hvis fritidsaktivitetene ble lik skolen, ville besøket gått ned. Vi skal noe annet. Størst av alt Fem kvelder i uken og det meste av sommeren er Tjeivirksomheten åpen. Her henger dameblad på tørk og mail-meldingene studeres i feminint fellesskap. Jentevirksomheten er faktisk den største satsingen til fritidsenheten ved Rinkeby. Den har åpent hver dag etter skoletid og om sommeren fra klokka 12. Da drar de også på utflukter og bader, kjører gokart, går på kino eller klatrer. Når de drar på overnattingstur, så avtales det både skriftlig og muntlig, slik at foreldrene er trygge på hvor jentene er. Det har jo hendt at en av jentene ber de ansatte om å følge med hjem og ha en samtale med mamma for å forklare hvordan turen er lagt opp, overnattingsfasiliteter og hvem som skal reise. God investering Med jevne mellomrom kommer en sexolog innom. Da kan jentene bestille tid og få svar på ting de lurer på. Gruppa har også vært i moskeen og stilt livets vanskelige spørsmål, og hørt hva imamen faktisk sier om dette og hint, og at det ikke alltid stemmer helt med nærmiljøets tolkning av hva som er rett og galt. Jentevirksomheten er en investering også i framtiden. Det er viktig å få jentene ut av Rinkeby på nye opplevelser. Også på teltturer og friluftsliv, så kanskje de senere bringer med seg sine familier, sier Lindström. Besøket er jevnt godt, mellom daglig, med høydepunkt på sommer og iskalde vinterettermiddager. Ufarliggjør Rinkeby Her er det gøy å være og vi drar på kule turer og får være med på ting vi vanligvis ikke gjør. Dessuten vet foreldrene at det er trygt og at de voksne tar hånd om oss. De er litt storesøstre, forteller Amina Mohamed Zeya og smiler. Hun er elev på Rinkebyskolen. Dette er et bydelstilbud, men det kommer ikke så mange utenfra Rinkeby, og det er synd, påpeker Lindström. Han er ikke bare opptatt av å bringe jentene fra Rinkeby ut på opplevelser. Like viktig er det å få jenter fra andre bydeler til Rinkeby. Bydelen har et rykte som trenger å ufarliggjøres. Nå skal tjeigruppa lage film sammen med to jentegrupper fra andre bydeler; en søkkrik og en middelsrik. Temaet er fordommer om hverandre og om gutter. Vi ønsker å nyansere bildet jentene har av hverandre og hverandres områder. Temaet for filmen vil kanskje vise at man har noe felles på tross av ulik oppvekst. FROKOST GIR BEDRE LÆRING Rinkeby bydel har en av Sveriges fattigste befolkning. Ved skolen er det gratis frokost hver morgen til de elevene som vil ha det frokoster koster det samme som to læretimer per dag i to uker, sier rektor Börje Ehrstrand. I tillegg får elever i Sverige lunsj på skolen. Skolen har også Helsekafé med bare sunn mat. Fysisk og psykisk helse er veldig viktig for læring, sier rektor. «SKOLE» FOR DE FORESATTE Rinkebyskolen fikk mange spørsmål fra foresatte om utdannings- og jobbmuligheter også for voksne. Skolen satt inne med kunnskap, og åpnet Studiesenteret. Der kommer foresatte og får veiledning og kurs. Arbeidsformidlingen og kommunen har også tilbud, skolens tilbud er et supplement. TRYGT MED JENTENE: Det er fredeligere uten gutter, dessuten drar vi på morsomme utflukter, sier Amina Mohamed Zeya. Foreldrene føler seg trygge på å la jentene gå til Tjeivirksomheten

7 RINKEBY AKTUELL VITEN AV NILS LARSSON Skoledaghjemmet Det er en selvfølge at Rinkebyskolen skal ha et velfungerende integrert skoledaghjem for de barna som ikke klarer å gå i en vanlig klasse. Av Nils Larsson, lærer i skoledaghjemmet i Rinkebyskolen. (Oversatt av redaksjonen) Det integrerte skoledaghjemmet har eksistert og vært i drift i femten år. Det ble startet av to spesiallærere og består i dag av ytterligere en lærer, samt en assistent, alle på heltid. Dessuten er en tyrkisktalende morsmålslærer knyttet til skoledaghjemmet i 25 prosent stilling. Gevinstene ved å ha et skoledaghjem av den her typen i en vanlig skole er åpenbare: De elever som plasseres i skoledaghjemmet slites ikke opp fra sitt vante, og forhåpningsfullt trygge miljø, noe som er tilfelle om elevene plasseres eksternt. Elevene får også mulighet til å ta igjen kunnskap de har gått glipp av, takket være den høye lærertettheten. Dessuten er det, tross den nevnte lærertettheten, økonomisk lønnsomt for skolen og bydelsforvaltningen ettersom en ekstern plassering ofte er ekstrem dyr. Skoledaghjemmet i Rinkebyskolen har gjennom sin virksomhet spart inn mye penger opp igjennom årene, penger som i stedet har blitt brukt på andre områder. Ingen soloprestasjoner Virksomheten i skoledaghjemmet hviler på flere hjørnesteiner: En tett og oppriktig kontakt med hjemmet og elevens foresatte er livsnødvendig. Når denne kontakten ikke fungerer, oppnås som regel ikke resultater med eleven. Denne kontakten må dyrkes og få ta tid. Videre er veiledningen som skoledaghjemmets lærere og skolens kuratorer får, med kvalifisert samtalestøtte av en erfaren psykolog, like nødvendig. Uten denne formen for veiledning, kunne vi ikke klart å utføre arbeidet vårt. En annen fundamental hjørnestein er relasjonene som skoledaghjemmets personale har seg i mellom. Det er ytterst viktig at disse preges av en nesten ubrytelig lojalitet og totalt innsyn i hva de andre driver med. De elever som kommer til skoledaghjemmet er ofte veldig drevne i kunsten med å så splid mellom voksne, og om ikke de voksne i skoledaghjemmet kan sette opp en felles front, skulle virksomheten snart gå under. Det finnes absolutt ikke spillerom for soloprestasjoner; det er et kollektivt arbeid som utføres. Av og til er det mulig at denne felles fronten oppleves av våre kolleger som noe plagsom, men den er helt enkelt livsnødvendig og absolutt ikke et uttrykk for at vi sitter på vår høye hest. Vi vil veldig gjerne være kolleger blant kolleger, men splittelse kan vi ikke leve med. Tilpasset undervisning Rinkebyskolen har de seneste årene fått et antall premier for at vi blant annet har vunnet landsomfattende matematikk-konkurranser. Av ulike grunner er det jo ofte sånn at det er de prestasjonene som gir høye karakterer som får oppmerksomhet. Disse prestasjonene krever som kjent pedagogisk spisskompetanse. Og denne pedagogiske spisskompetansen kreves også i skoledaghjemmet. Hit kommer de elever som av ulike årsaker og på ulike vis har gjort seg umulige å ha i sitt ordinære klasserom. De har også rett til undervisning og til å bli møtt på en menneskelig måte. Men disse barna har ofte en unik oppførsel og krever ikke sjelden 100 prosent individtilpasset undervisning. Dette krever pedagogisk kunnskap, psykologisk innsikt, menneskelig klokskap og personalressurser. Spisskompetanse og selvstyre Et skoledaghjem er ikke en spesialklasse eller en liten gruppe blant andre. For at et skoledaghjem skal lykkes med sin virksomhet og faktisk kunne gi tilbake håpet om en rimelig framtid for de barna som har havnet lengst ned på samfunnets rangstige, kreves det ett og annet: For det første kreves det en skoleledelse som 100 prosent innser det som er nevnt her. Det er et spisskompetansearbeid som utføres i skoledaghjemmet og dette arbeidet må få utføres temmelig uforstyrret. Man må kjenne at man har skoleledelsens fulle fortrolighet. Skoledaghjemmet trenger heller ikke mellomledd i kontakten med skoleledelsen. Ved de tilfellene det trengs en skoleleder for å ta beslutninger og lignende, er ærendene oftest av en slik natur at de allerede ligger på rektornivå. Et skoledaghjem er en egen organisasjonsform og bør i skolen ha en stilling ved siden av den øvrige organisasjonen, men naturligvis uten å gi avkall på det elevintegrerende arbeidet. Om disse forutsetninger oppfylles, hender det i blant at unge voksne i 20-årsalderen kommer innom og hilser på i skoledaghjemmet og forteller at de har fått arbeid, bolig og orden på livet sitt; og det er jo det som er en lærers egentlige belønning! 12 13

8 AKTUELL VITEN AV BEATE BØRRESEN Små barn skal filosofere Barnehagens rammeplan og skolens læreplan legger opp til at barn kan og bør filosofere. Kunnskapsløftet presenterer også muligheten for å innføre filosofi som fag i grunnskolen. Internasjonalt har man drevet med filosofi i barnehager og skoler de siste 30 til 40 årene, i Norge i omtrent åtte år. Jeg skal presentere noen grunner til at barn bør drive med filosofi og gi noen praktiske råd til voksne som vil hjelpe barn med å filosofere. Forstå verden Filosofi er knyttet til et felles menneskelig ønske om å forstå verden og leve godt. De fleste tenker på filosofihistorie eller samtale om såkalte «dype» spørsmål som meningen med livet. Begge deler er riktig, men det er ikke slikt barna skal drive med. Generelt kan vi si at filosofi både er en måte å arbeide på og et stoff å arbeide med. Det viktigste er ikke faktiske kunnskaper, men å prøve nye tanker om problemer og handlingsmåter. Typisk for en filosofisk arbeidsmåte er at den er systematisk og langsom. Man snakker om én ting av gangen, man forsikrer seg om at alle vet hva man snakker om og forstår. Alle må begrunne utsagn og ta stilling til det som blir sagt. Alt er ikke like bra og alt er ikke sant. Kan ikke måles Man arbeider med filosofiske spørsmål ved at man må tenke for å finne svaret på dem. Man finner ikke svaret ved å slå opp i et leksikon, følge en regel, kikke ut av vinduet, måle opp noe. Dessuten finnes det flere mulige og ofte motstridende svar, men ett eller noen kan være bedre enn andre. Det gjelder å finne dette. Det er også typisk at hvis man har funnet et svar på et filosofisk spørsmål, må man være villig til å revurdere svaret hvis det kommer opp nye synspunkter og begrunnelser. Filosofiske spørsmål er allmenne, det betyr at de angår flere enn én person, selv om de ofte springer ut av konkrete situasjoner. Det konkrete spørsmålet: Skal jeg slå den som slår meg nå? reiser et allment spørsmål som (Når) Er det lov å bruke vold? Barn lærer spontant Helt fra begynnelsen prøver barn å finne ut viktige ting om omgivelsene. Barnet lærer å skille mellom forskjellige personer, deler av seg selv samt behov og tilfredsstillelse av dem. Det lærer å sette ord på ting, tanker og følelser. Det lærer å høre hva andre sier, og forstå hva andre vil og gjør. I de første ETISK DILEMMA DELER DU UT MEDISINER? Det er nesten blitt en vane at Tore ikke møter opp. På SFO har dere ikke kontakt med hjemmet hans heller, og vet ikke hvordan det står til. Når Tore kommer innom, sier han ikke stort. En dag dukker mor opp sammen med en kvinne og ber om hjelp med Tore. Hun sier han er mye syk, men at det har vært vanskelig å stille rett diagnose. Men nå har Tore endelig fått hjelp av alternativ medisin. Hun gir deg en beskrivelse av hva og når Tore skal ha medisinen sin og ber deg ta ansvar for dette. Hva gjør du? Av Beate Børresen, førstelektor Høgskolen i Oslo

9 AKTUELL VITEN AV ØYVIND SVENDSEN årene av barnets liv er dette en spontan aktivitet. Etter hvert krever både barnet, familien og samfunnet mer systematisk kunnskap som krav om å uttrykke seg forståelig, rydde opp etter seg og ta ansvar for situasjoner det kommer opp i. Barnet erfarer også at forholdet til andre mennesker påvirkes av dets egen evne til å forstå hva som foregår inne i en selv og i verden rundt. Å filosofere er nyttig Å presentere barn for filosofi hjelper dem med å sette ord på disse erfaringene og å lære av hverandre. De tilegner seg en måte å forholde seg til problemer som er nyttig både i teoretisk arbeid og i forhold til eksistensielle og moralske spørsmål. De får erfaring med å konsentrere seg, beskrive ting nøye, begrunne standpunkter, vurdere forskjellige sider av en sak og ta stilling. De får også erfaring med å lytte når andre snakker, og snakke mens andre lytter. De får trening i å kritisere og rose, samt bli kritisert og rost på en konstruktiv måte. I filosofi holder det ikke å si «Du er dum» eller «Du er snill». Man må si hvorfor. Og da kanskje viser det seg at man ikke er så dum eller snill likevel. Planlagte sesjoner Både rammeplanen og læreplanen legger vekt på at barna skal arbeide med spørsmål og temaer, som rett og galt, forholdet mellom mennesker, ansvar, omsorg og liknende. Som annen menneskelig aktivitet er det å tenke noe vi lærer og blir bedre til, gjennom å trene. Vi kan hjelpe barna med systematisk og variert trening fra de er fire fem år gamle. Filosofi med små barn dreier seg både om å ha korte, planlagte sesjoner med barn i grupper og om å forholde seg seriøst og spørrende til det det enkelte barn sier og gjør. Barn har stort utbytte av å ha faste stunder med filosofi ukentlig. Fra femårsalderen kan man starte med minutter i uka. Etter hvert kan tiden økes. Disse øktene skal ledes av en voksen med utgangspunkt i en lek eller et tema. Den voksne skal ikke komme med egne synspunkter, bare hjelpe barna videre gjennom å stille spørsmål som: Har du et eksempel? Kan du svare på spørsmålet? Hva er vanskelig? Hva var bra med det hun sa? Barna skal snakke til hverandre, ikke til den voksne. Hvis et barn spør deg om noe, send spørsmålet tilbake til de andre: Hvem kan svare på det hun/han spør om? HVORDAN STARTE Arbeide strukturert med barnebøker Les boka høyt. Noter barnas spontane spørsmål og kommentarer med navnet etter, uten å svare på dem. Spør hver og en om de har noe mer: spørsmål, påstand, noe rart, noe morsomt, noe dumt osv. Les listen med barnas spørsmål og påstander høyt. Ta dem ett for ett: Er det sant? Er du enig? Har du et eksempel? Gi hele tiden alle mulighet til å svare, men understrek at ingen skal gjenta det andre har sagt. Sorteringslek Gi barna ting de skal sortere, for eksempel leker eller kjøkkenutstyr. Tingene skal sorteres i to eller tre hauger. Barna skal selv bestemme kriteriene. Hver enkelt/hver gruppe skal vise og fortelle de andre hvordan de har sortert og tenkt. De kan for eksempel si: Disse tingene hører sammen fordi de har samme farge, fasong, brukes til det samme. Slipp til alle Bruk terning til å velge ut den som skal få ordet. Det sikrer at også de sjenerte og usikre snakker. Det finnes terninger med øyne opp til 12 og 20. Understrek at alle kan si pass, men be om begrunnelse hvis det gjentar seg ofte. ETISK DILEMMA LIKE GLAD I ALLE BARNA? Tahereh og Sara har veldig forskjellig bakgrunn og snakker norsk på forskjellig måte, men de leker mye sammen og er veldig gode venner. Sara er den 5-åringen du har best kontakt med av alle barna i barnehagen. En dag slutter leken brått, og de går fra hverandre med gråt og sinne. Noe har gått helt galt, men du vet ikke hva det er. Noen av de andre barna sier at Tahereh har «ødelagt». Begge jentene trenger deg nå. Hvordan vil du møte dem i dagene framover? ETISK DILEMMA HVA GJØR DU MED BETROELSER? Du jobber deltid i en fritidsklubb og har mye kontakt med en del jenter på år. Hver eneste uke hører du at de snakker lavt om ting som skjer, ikke alt er ment for dine ører. Du legger merke til at Kristine synes å søke kontakt med deg, og en kveld kommer det; Hun forteller deg noe som gjør deg både redd og usikker. Men hun krever at du ikke skal si det til noen, og absolutt ikke ta kontakt med hjemmet. Hvilke alternativer har du i en slik situasjon? Samarbeid skole og SFO Spør du foreldre, vil de fleste svare at opprettelsen av Skolefritidsordningen (SFO) er den viktigste og nyttigste reformen i skolen de siste 15 åra. På Auli skole har vi lagt vekt på å få til et godt samarbeid, og ikke minst helhetlig utnyttelse av ressursene. Det gjelder ressurser i form av arbeidstimer, men også utnyttelse av lokaler og kompetanse. Hver mandag morgen har klassetrinns-teamene planlegging, og der deltar assistenter/fagarbeidere sammen med lærerne. For å få til det, tar lærerne på alle trinn, også på storskolen, vakt på SFO etter turnus 3 4 mandager per skoleår. Ingen delte vakter På grunn av de daglige morgenmøtene starter undervisningen klokka 09. Vi har lagt en del av de SFOansattes turnus inn i skoletiden. Dermed unngår vi delte vakter, og barna får nytte av økt voksentetthet i undervisningen. Lærere på småskoletrinnet i 100 prosent stillinger fikk lagt leseplikt-tiden til SFO og går inn i turnus i den tyngste tida på ettermiddagen. Bruk av SFO-timer i skolen må balanseres økonomisk mot bruk av lærertimer i SFO, fordi deler av SFO er foreldrebetalt og det kreves ryddighet slik at foreldremidler ikke brukes til lønn i skolen. Arbeidsinstrukser Assistenter/fagarbeidere som har turnus lagt til undervisningen, brukes til å hjelpe til med oppfølging av elever med særskilte behov og generelt i klassene. Samarbeid om planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak er tilrettelagt gjennom morgenmøtene. Det lages instrukser for hva assistenter/fagarbeidere skal gjøre i forhold til elever med særskilte behov disse kan gjelde bare for SFO eller både for SFO og undervisning. Skolens koordinator for tilpasset opplæring har ansvar for oppfølging og veiledning, gjerne i samarbeid med SFO-leder eller trinnets lærere. AULI SKOLE ligger i Nes kommune i Akershus er en barneskole med 270 elever de ansatte jobber i team som består både av lærere og fagarbeidere/assistenter har 20 lærere og 11 fagarbeidere/assistenter SFO har 80 barn/18 barn per voksen hel plass mer enn 16 timer koster 2265 kroner, halv plass koster 1545 kroner. Lærernes SFO-turnus Lærere med turnus i SFO gjør arbeidsoppgaver på linje med assistenter/fagarbeidere rett etter at undervisningen er slutt. Tilbakemeldingene fra lærerne har vært positive. De opplever det som mer meningsfylt å være sammen med barn de kjenner og se dem i andre omgivelser enn i klasserommet, framfor å ha en eller to strøtimer» på storskolen per uke. Det er nyttig å se elevene sine i andre sammenhenger enn i den stramme klassesituasjonen. De har hentet mange praktiske tips og andre innfallsvinkler til å møte elever. Dessuten treffer de oftere foreldrene, og den uformelle kontakten mellom lærere og foreldre oppleves som verdifull for begge parter. En kontaktlærer som også er utdannet fritidspedagog, får i større grad brukt sin kompetanse ved å være på SFO. Gjennom veiledning av SFO-personale, oppfølging av barn og som idemaker, gjør hun god nytte for seg i SFO. Settes pris på Assistenter/fagarbeidere opplever det som positivt å ha turnus i skolen. Ikke bare fordi man slipper delt turnus, men også fordi de opplever å bli satt stor pris på av lærerne. Å bli informert om hva som skal foregå i undervisningen i løpet av ei uke, er en forutsetning for å kunne bidra, og på den måten er mandagsmorgen-møtene sentrale. At skolen forventer samarbeid mellom yrkesgruppene og legger til rette for det, bidrar til verdifull utveksling av kompetanse. Synet på hverandres Av Rektor Øyvind Svendsen, Auli skole, Nes kommune, Akershus

10 AKTUELL VITEN AV ØYVIND SVENDSEN arbeidsoppgaver og gjensidig respekt for arbeidssituasjonen har vært en positiv sideeffekt. Ledermøter SFO-leder er inkludert i skolens ledelse blant annet gjennom ukentlige ledermøter. SFO-leder involveres i beslutninger som gjelder mer enn SFO, og er en nøkkelperson sammen med rektor når det gjelder helhetlig ressursutnyttelse. Både rektor og SFO-leder må være villige til å endre turnuser og timeplaner for å utnytte ressursene bedre. SFO-leder deltar ukentlig på skolens ressursteam der man tar opp elevsaker. Teamet ledes av skolens koordinator for tilpasset opplæring og består av fire personer; koordinator, undervisningsinspektør, SFOleder og rektor. Sakene som behandles meldes inn av lærerne, og gruppas mandat er å drøfte tiltak og foreslå løsninger. SFO-leder deltar også på flere av ukas morgenmøter, både for orientering og utveksling, og hun kan orientere seg om hva som foregår på skolen samtidig som hun får gitt beskjeder til lærerne om forhold på SFO. Både tidsressurser og lønn utgjør store forskjeller mellom lærere og fagarbeidere. Lærerne har fått fortjente lønnsløft, mens assistenter og barne- og ungdomsarbeidere fortsatt må regnes i lavtlønnsgruppen. Drøftinger i medbestemmelse og i ulike fagforeningsfora er et viktig ledd i beslutningsprosessen. UKAS SAMARBEIDSARENAER MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Trinnmøter med Morgenmøte Morgenmøte Morgenmøte Morgenmøte planlegging av uka Fagarbeidere/ assistenter og lærere SFO-møte Planlegging og drøfting av aktiviteter, rutiner Ledermøte og elevsaker Rektor, SFO-leder og inspektør Ressursgruppe Koordinator, rektor, SFO-leder og inspektør. Annet fagpersonell ved behov; lærere, PPT, helsesøster Assistenter/fagarbeidere som bare har timer i skolen, har arbeidsplan med gjennomsnittsfordeling av arbeidstid slik at de kan delta på relevante morgenmøter i tillegg til obligatorisk trinnmøte på mandag. Rektor setter opp tema for møtene og assistenter/fagarbeidere bestemmer som regel selv hvilke de skal delta på ut fra antall timer til disposisjon på arbeidsplanen. EKSEMPEL PÅ TURNUS FOR SFO ANSATT FAGARBEIDER MED TIMER BÅDE I SKOLE OG SFO NAVN: MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG FREDAG FREDAG «Mari» SFO % stilling Skole Sum T/U 30t 45 m 7t 15 m 6t 6t 5t 4t 45 m 7t 15 m 3t 30m «Mari» har 82 prosent stilling. Hver mandag deltar hun på planlegging sammen med lærerne. Derfor må en av lærerne på skolen dekke opp for henne på SFO. Det gjøres etter turnus slik at alle lærerne har 3 4 SFO-vakter i året. Mandag, tirsdag og hver tredje fredag bistår hun i undervisningen på et fast årstrinn. Timene som tas fra» SFO, gis tilbake ved at lærere i 100 prosent stilling på småskoletrinnet har resten av leseplikten sin lagt til SFO

11 SFO med klare læringsmål Små og noen litt større myldrer rundt i sommervarmen høyt og lavt. Mye veps denne sommeren, da øker tempoet i lek og læring. Tekst og foto: HEIDI STEEN Men Riise kom ikke inn og snudde SFO på hodet, de ansatte er med på alle beslutninger, og der ligger mye av svaret på den blide og glade arbeidsstokken. Jeg har det så bra her, bekrefter en av veteranene. Kirsten Riise har noen planer å forholde seg til: den strategiske planen og verdiplanen for bydelen, økonomiske rammer, FNs barnekonvensjon, samt at Lusetjern SFO utarbeider egne årsplaner ut fra forutsetningene. Lusetjern skolefritidsordning (SFO) er stadig i endring. De endrer seg etter behov hos barna, de ansatte og de foresatte. Ingen endringer blir bråtatt og tredd ned over hodet på de andre. Utgangspunktet er at «man prøver» før man sier nei til endringer. Den største endringen de har gjort er å sette mål. Hva skal SFO være for barna? Absolutt ingen oppbevaringsplass, var konklusjonen. Derfor har Lusetjern SFO, i samarbeid med barneskolen, innført mål. Å lære noe står sentralt. Og de voksne skal delta med barna. Putter du en femmer på meg, får du for tjue! Den 28-årige SFO-lederen, Kirsten Riise, ler der hun sitter blant de 30 av 90 som er kommet tilbake til «Fritids» etter ferien. Hun ivrer etter å snakke om jobben sin. Medbestemmelse nødvendig Riise ble leder som 22-åring, nyutdannet sosionom. Senere har hun tatt fritidspedagogikk og ledelse. Hun og en ansatt er de yngste voksne på huset, den eldste er 62. Skal lære noe Jeg etterlyser en helhetstenkning. «De fire setningene» i opplæringsloven sier lite om hva SFO skal være. Det er ingen rammeplan, og derfor varierer tilbudet veldig rundt omkring, mener Riise. Med klare mål å jobbe etter tror hun at myter som at SFO er en oppbevaringsplass for barn og at det er store utskiftninger i personalet, kan begraves. SFO er viktig for barna, for vi gjør noe for barna. Vi passer ikke bare barn, og jeg synes vi sliter med å få den statusen vi bør ha. Klare mål, klar strategi Lusetjern begynte med å organisere aktivitetene. Kurs er innført, som for eksempel svømmekurs, skiskole og en egen friluftsgruppe. På svømmekurset er det også mye læring i det å klare seg alene i garderoben og å dusje før og etter badet. Noen av aktivitetene driver de ansatte, andre er i samarbeid med eksterne krefter. Enkelte kurs er gratis, andre er foreldrebetalte. Så innførte vi voksenstyrte aktiviteter, hvor målet også er at barna lærer noe. Her skal de voksne EN FARGERIK FALLSKJERM: Leken er også en øvelse i krevende samarbeid. LEK ER LÆRING: Hvor langt er det til pinnen? 20 21

12 LUSETJERN SFO I OSLO Tett samarbeid med Lusetjern grunnskole Stengt mellom klokka Heldagsplass koster 1980 kroner. Halv dag kroner 1342 Når SFO er stengt på dagen, drives undervisning i lokalene 90 barn, 10 ansatte Rundt 45 prosent av barna er ikke-etnisk-norske. I skolen er tallet rundt 67 prosent Delt i tre baser: en for 3. og 4. klassetrinn, to baser for 1. og 2. SFO-leder har 100 prosent stilling Flere ansatte jobber også i skolen slik at de til sammen har 100 prosent stilling Barna skal: Lære noe Ha spennende/attraktive tilbud Ha det lystbetont Ha voksne som er bevisste og til stede Ha blide voksne rundt seg TRENER FINMOTORIKKEN: Alper Fasteland Baysiz i hinderløypa hvor det å kaste hestesko på pinne krever dyp konsentrasjon og muskelkontroll. DELTAKENDE VOKSNE: De store i Lusetjern SFO er til stede og aktivt deltakende i barnas lek og læring. De voksne skal: Ha tid sammen Ha medbestemmelsesrett Være blide Rose hverandre Ha strukturen på plass Prøve ut endringer før de sier nei være med i leken og være til stede for barna. Frilek har vi også på planen, og det er mye læring i det å sosialisere og å trene opp motorikken. Over tid fikk vi de organiserte aktivitetene på plass, blant annet ved å finne ut hva den enkelte ansatte var flink til og hadde lyst til. Vi deltar også mye mer i leken enn tidligere, understreker Kirsten Riise. Hun forteller at det ble en naturlig utvikling, at mål og strategi nå henger mer sammen og de får positive tilbakemeldinger fra barn og foresatte. Å være blid på jobb De ansatte legger vekt på å ha tid sammen. Ukentlig har de møter, seks kvelder i året har de lengre møter, samt to planleggingsdager. Dette er viktig. Vi blir samstemte og det kommer opp ideer som vi kan sette opp grupper etter. Barna merker at vi trives på jobb og at det er en god tone oss i mellom, sier Riise. De ansatte her er veldig blide. Er det påbudt på jobb? Ja, svarer Riise. Det handler om å legge alt til rette for at vi skal få en god dag alle sammen. Det er småtingene og strukturen som er viktig, sier Elin, og fortsetter opptellingen med hvor mange rundstykker som skal kjøpes inn til neste dag. Fokus også på foresatte De ansatte ved Lusetjern SFO bruker også mye tid på barnas foresatte. Vi er jo også en serviceinstitusjon de betaler oss. Vi vet vi legger lista høyt på innholdet i SFOdagen, og vi gir langt mer enn det som er forventet av SFO. Men det gir samtidig også trivsel på jobb, understreker Riise. Hun underslår ikke at de også må gi service for å beholde barna eller for å rekruttere nye. Riise mener prisen for en SFO-plass er så høy at mange velger å beholde barna hjemme. Heldagsplassen koster 1980 kroner i måneden, en halv dag koster 1342, og det er ingen søsken- moderasjon. Det er mange foresatte som bemerker at de synes det er dyrt. Derfor er det også viktig at vi skaper oss et godt rykte slik at foresatte vil betale for barna sine her, sier Riise. Lusetjern SFO jobber nå med informasjonsskrivene sine slik at de kommer ut på flere språk enn i dag. Mens småbarnstrinnet i grunnskolen har rundt 67 prosent barn som ikke er etnisk norskfødte, har SFO bare 45 prosent av disse barna, hvorav mange har halvdagsplass. Og SFO er viktig for integreringen, mener Kirsten Riise. Alle er ikke sultne samtidig En stor endring fritidsordningen gjorde, var å gjøre om matpausen til et fleksibelt måltid. Alle barn blir ikke sultne klokka bare for at klokka viser at nå er det organisert for spising. Med litt skepsis innførte de fleksibel spisepause mellom klokka og Dette har gått over all forventning. Avkryssingsliste på kjøkkenet viser om alle barna har vært innom for å spise. Har de ikke det, får de en påminnelse om at nå er det mat. Svanemerket SFO-bygget ligger på Holmlia i Oslo. På midten av nittitallet sto SFO og Lusetjern barneskole ferdig bygget ved siden av hverandre. På andre siden av ballbanen ligger Holmlia ungdomsskole. Ingen bilvei gjør det trygt og godt å løpe rundt. Naturen brukes mye. Fra Holmlia er det ikke lange biten til bondegård og badeplass. Ballbingen og kunstgressbanen brukes flittig. Fysisk aktivitet er et av satsingsområdene deres ved siden av språkutvikling og vennskap/respekt. Nå blir også SFO og skolen snart dekorert med hvite svaner. Miljøbevissthet og sortering av avfall har de jobbet lenge med. Lys blir slått av for å spare strøm. Forbruk minskes ved å være bevisst ved innkjøp og bruk. Lusetjern SFO og skole ble begge miljøsertifiserte i juni Svanemerket

13 Konstruktiv uro Toåringen og den voksne ser i dyp konsentrasjon på foto av mange armbåndsur. Barnet ser på den voksnes armbåndsur og lytter til tikk-takklyden. Flytter blikket tilbake til klokkebrosjyren. Kikker litt. Så legger toåringen øret ned på klokkene i brosjyren. Tekst og foto: Titti Brun KUNNSKAP OM MATERIALER: Stimulerer barns forskertrang. Et glimt av barns forskertrang i ung alder. Fotoserien henger i dokumentasjonssenteret i Reggio Emilia. En by i Italia som stadig flere pedagogisk interesserte forbinder mer med barns utvikling enn med den berømte lokale Parma-skinken og Modena-eddiken. «Et barn har hundre språk, men berøves 99 av dem», sa læreren og psykologen Loris Malaguzzi som utviklet den pedagogisk tenkningen som kalles Reggio Emilia, etter byen der han utviklet tenkningen om barns forskertrang og kreativitet. Dit kom han etter krigen i 1945, og der jobbet han sammen med kvinnene i byen for å bygge barnehager i krigsruinene for de mange fedreløse barna. Tydelige syn Fagbladet er i Reggio Emilias dokumentasjonssenter og ser eksempler på barn og voksnes utvikling av prosjekt. I rommene surrer videoer som viser utviklingen av forskjellige barnehagers ideer til inspirasjon for tusenvis av besøkende fra hele verden. Fra tak til gulv henger plakater med foto og barnesitater. «Jeg kan høre mitt bryst snakke». «Når jeg lager en stor stillhet, så hører jeg den.» Og tegninger av «liten lyd» av små føtter og «stor lyd» av store føtter. Senteret ble innviet i fjor. Utstillingen er resultatet av at barn fra 13 barnehager fikk velge et stykke plass som de skulle designe. Det er spennende å se hvordan de villeste fantasier om hvordan et rom kan tas i bruk blir virkelige. Spennende stier mellom fantastiske søyler som kan kles med papp og forvandles til lekre labyrinter. Det imponerer å se hvor tydelig barna ser farger og former, og makter å synliggjøre dem. Brer seg utover Filosofien Malaguzzi utviklet blir ofte forbundet med billedpedagogisk virksomhet, men kan i praksis få helt forskjellig uttrykksform ut fra barnas lokale forhold og ønsker. Felles er en pedagogisk dokumentasjon av deres arbeid. Tenkningen har i årenes løp vekket interesse over store deler av verden. Reggio Emilia-nettverket strekker seg over flere kontinent, fra USA til Thailand og Korea. Fra Australia til Norge. Tenkningen har stor gjenklang i Norge og Norden. Jeg tror det er fordi vi har et tankegrunnlag felles. Kjernen er en demokratisk oppdragelse. En respekt for det enkelte individ, men sett i forhold til barnegruppen, forteller Kari Carlsen. Hun er instituttleder ved Høyskolen i Telemark og leder for Reggio Emilia-nettet i Norge. Lokal vri Den pedagogiske tenkningen er ikke fastlåst i ett syn på barns utviklingsstadier. Den bygger på en uendelig nysgjerrighet på hva akkurat dette barnet tenker og hvilke strategier det velger. Tenkningen innebærer et ønske om å lære hvilken livsverden dette barnet er i nå. Det er utgangspunktet for den voksne for å utvikle læringsprosesser i samarbeid med barnet. Det gir full åpning for lokale tilnærminger og derfor blir prosjektene helt forskjellig. Jeg er positivt overrasket over at det stadig fører til nye innfallsvinkler. Det forutsetter at de voksne greier å stille seg selv nye forskende spørsmål, påpeker Carlsen. Jevnlig reiser hun til Reggio Emilia og lar seg inspirere. Poetisk forskning En del av senteret er fylt med lys i sterke farger. Lysstråler i oransje, blått, turkis, gult og grønt brytes i speil, vannflater og annet materiale som fungerer som prismer. Vanlige glass- og plastikkboller er fylt opp med vann - et naturlig lysbrytende materiale. Dette er lyslaboratoriet. Her har atelierista Giovanni Piazza i samarbeid med sitt team bygd opp et rom for utforskning av lys. Dette er ikke én maskin som viser én teori. Disse installasjonene er verktøy til å oppdage noen regler. De visualiserer en kunnskap om lys og fargeteori, som at rødt alltid ligger i samme posisjon i forhold til de andre fargene. Barna forsker seg sammen fram til en teori som de kan undersøke, forteller Piazza. Fuglenes fornøyelsespark Piazzas tittel er atelierist, som best kan oversettes med en pedagogkunstner eller verkstedpedagog. Ofte er det en person med kunst som bakgrunn, men det kan like gjerne være en tekniker. Målet er å bringe inn forskjellighet og åpenhet. Atelieristen jobber i team med pedagogen. Sammen skal de voksne skape konstruktiv uro og føre inn et element av kaos, som grunnleggeren Malaguzzi uttrykte det. Piazza har satt i gang mange prosjekter som er knyttet til naturvitenskaplige problemstillinger. «Fuglenes fornøyelsespark» er dokumentert både på video og gjennom boka «The fountains». Vann og pumper og vannets veier som driver hjul rundt og mange andre fysiske fenomener er nøye studert av barna. Barna formulerte klare teorier om fuglenes behov for opplevelser da de satte i gang med å bygge en fornøyelsespark for fuglene, forteller Carlsen. Hun legger til at de voksnes rolle er å følge barnas tenkning, gi dem muligheter til å kommunisere med hverandre, og gode og spennende materialer, inklusive moderne teknologi. (t.v.) KART OVER BEVEGELSER: Veien er tegnet som strek, markert med søyler i leire og til slutt laget i full størrelse som en labyrint i papp (se foto på vegg). (over t.h.) TEORIER OM LYSSTRÅLER: Dette er et lyslaboratorium med verktøy som barn kan eksperimentere med og sammen lage en teori som de kan undersøke, forteller Giovanni Piazza. Sammen med en fysiker, kunstnere og pedagoger har han bygd opp forskjellige redskaper som barn kan bruke i studiet av lysstråler

14 AKTUELL VITEN FAGLITTERATUR TIPS: LITTERATUR TIL BRUK I REFLEKSJONSGRUPPER Summen av det du kan Av Trygve Natvig, rådgiver i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Husk at alle kan mer enn det vi har papirer på. Det er ikke lett å sette ord på hva vi kan eller hvorfor vi gjør som vi gjør i en bestemt situasjon. Det er ikke bare det vi har lært på skolen, men summen av all arbeids- og livserfaringer som avgjør om vi gjør et godt arbeid. En persons realkompetanse er alt det du har lært og kan. I en undersøkelse om SFO svarer våre medlemmer at det er en myte at det er så lite kompetanse blant de SFO-ansatte. De beskriver en bredt sammensatt gruppe med variert bakgrunn og med erfaring som vil være nyttig både i SFO og skole. Det er i et slikt landskap med utfordringer, mye realkompetanse og fordummende myter mange befinner seg når de jobber med barn og unge. Her peker vi på noen veier videre for å komme ut av det som kan føles som et fangenskap i forhold til kunnskap. Høyskole Det er de siste årene utviklet ulike ordninger der din realkompetanse er nøkkelen til å komme videre. Opplæringsloven gir voksne rettigheter i forhold til videregående opplæring og til å få vurdert sin realkompetanse. Det er også mulig å søke opptak på enkeltstudier på høyskoler og universitet på grunnlag av realkompetanse hvis du er over 25 år. Fagbrev Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider er nærliggende for ansatte i barnehage, SFO eller fritidsklubber. Hvis du har lang og allsidig praksis innenfor området, kan du ta kontakt med fag opplæringskontoret i kommunen for å få godkjent praksisen din. Det er første skritt til å komme i gang som praksiskandidat for å ta fagbrev. Mange som har jobbet lenge i barnehage har ofte ikke den allsidige praksisen som kreves, det har kanskje hindret dem i å ta fagbrev. Nye læreplaner gir grunn til å tro at kravene til allsidig praksis vil bli endret. Fagskoler Etter at det kom ny lov om fagskoler, skjer det veldig mye. Fagskoler er ikke lenger bare for tekniske fag. Nå utvikles og godkjennes fagtilbud innenfor en rekke områder, også for deg som jobber med barn og unge. Et fagskoletilbud varer fra seks måneder til to år og gir god mulighet til å fordype seg innenfor et fagområde. Sjekk mulighetene dine Du kan se mer om dine muligheter på: (god oversikt over all utdanning), www. vilbli.no, (egne sider om fagopplæring) og (viser godkjente fagskoletilbud). Forøvrig er det viktig å huske at du kan søke utdanningsstipend som medlem i Fagforbundet. Ferdig Det sies kanskje med en viss rett at den som tror seg ferdig utlært, ikke er utlært, men ferdig! ETISK DILEMMA NÅR MOR KJØRER I FYLLA Moren til Espen lukter sterkt av alkohol og er tydelig ruspåvirket når hun leverer Espen i barnehagen. Du vet at familien sliter med problemer, men du så at moren kjørte bil. Ber du henne la bilen bli stående? Overlater du ansvaret til barnehageleder? Følger du norsk lov og melder fra til politiet siden moren er en fare i trafi kken for seg selv og andre? Ann Åberg og gjesteforfatter Hillevi Lenz Taguchi: «Lyttende pedagogikk etikk og demokrati i pedagogisk arbeid». Universitetsforlaget, Den svenske førskolelæreren og pedagogen Ann Åbergs bok handler om barn og voksne som lærer sammen, i dialog. Målet for dialogen er å forstå den andres forskjellighet. Forfatteren beskriver hvordan pedagogisk dokumentasjon åpner for en ny og annerledes forståelse av barn og barns vei til kunnskap. Boka relateres til det daglige arbeidet i barnehagen, og følger de pedagogiske og fi losofi ske tankene bak Reggio Emiliatenkningen i Italia. Boka er oversatt fra svensk til norsk og nylig utgitt på Universitetsforlaget. RINKEBYSKOLAN Yvonne Busk, medforfatter rektor Börje Ehrstrand: «Rinkebyskolan». Natur och Kultur, Journalist Busk skildrer hvordan rektor Ehrstrand og hans ansatte snudde «verstingskolen» på åttitallet til å bli en «bestingskole» som har vunnet mange priser og som har blitt verdenskjent. Boka beskriver rektors tankegang og handlinger bak helhetssynet han har på skole, elev og nærdistriktet. Siden boka kom ut, har Rinkebyskolen opprettet fl ere tilbud. Mye spennende å lese på: TRENGER DU FLERE YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER? «Lyden av små skritt» kan bestilles i Fagforbundets Nettbutikk. Gå inn på Klikk på Nettbutikken. Oppgi antall og om det skal brukes som klassesett i undervisning. Ett eksemplar kr 25,- Klassesett (25 stk.) kr 150,- Birgitta Knutsdotter Olofsson: «I lekens verden». Pedagogisk Forum, For den som har lært seg å leke skikkelig, har oppfinnsomheten ingen grenser, skriver forlaget om boka som skildrer et nært slektskap mellom lek og kunstnerisk utfoldelse. Boka beskriver hvordan leken skaper en forhekset verden, for med fantasi og konsentrasjon forvandles verden. Forfatterens målgruppe er både foreldre og pedagoger, og hun gir innsikt i lekesignalene som er nøkkelen til lekens verden en verden vi har med oss fra vugge til grav. Boka er ment å gi alle som har samvær eller som arbeider med barn, et solid teoretisk grunnlag å bygge den pedagogiske virksomheten på. Knutsdotter Olofsson er dosent og lektor i psykologi og pedagogikk ved Høyskolen for lærerutdanning i Stockholm. BESTILLING 26 27

15 Postboks 7003, St. Olavsplass 0130 Oslo, tlf , faks

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO 2015 2016 1 Innholdsfortegnelse Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4-5 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.6 Grønt flagg s.7 Læringsmål for sosial kompetanse

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Barnegruppen: Ved skoleårets start består barnegruppen av 24 barn; 15 jenter og 9 gutter.

Barnegruppen: Ved skoleårets start består barnegruppen av 24 barn; 15 jenter og 9 gutter. 1 Innhold: 1.0 Personalet og barnegruppen på SFO... 3 Barnegruppen:... 3 Personalet:... 3 2.0 SFO: Formål 2 i vedtektene.... 3 3.0 Pedagogisk grunnsyn og visjon for Tenor SFO:... 4 4.0 Satsningsområder

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Med gode opplevelse, lek og fantasi, vil barna få en SFO å bli glad i!

Med gode opplevelse, lek og fantasi, vil barna få en SFO å bli glad i! Med gode opplevelse, lek og fantasi, vil barna få en SFO å bli glad i! FORORD Denne årsplanen er en plan over drift, mål og satsningsområder for Lerstad SFO 2014-2015. Planen bygger på Ålesund kommunes

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Innledning På Kunnskapsdepartementets nettside kan man lese: SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn,

Detaljer

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Hei og velkommen til et nytt SFO år! Neverdal SFO 2015-2016 Hei og velkommen til et nytt SFO år! På Neverdal SFO har vi fra høsten barn fra 1-4 trinn. Vi er i år 5 ansatte i varierte stillingsstørrelser, som på sin måte bidrar til god oversikt,

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Innledning På Kunnskapsdepartementets nettside kan man lese: SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn,

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Årsplan for Skolefritidsordningen

Årsplan for Skolefritidsordningen Årsplan for Skolefritidsordningen Myrene Skole Porsgrunn Kommune 2015-16 1 INNLEDNING: En årsplan er: et arbeidsredskap for personalet et informasjonsredskap som presenterer arbeidet vårt for foreldrene,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre ved skolestart

Informasjonsbrosjyre ved skolestart Informasjonsbrosjyre ved skolestart Åskollen skole våren 2012 VELKOMMEN TIL ÅSKOLLEN SKOLE Nå nærmer det seg skolestart! Vi gleder oss veldig til å ta i mot de nye førsteklassingene våre. Med dere på laget,

Detaljer

SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn.

SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn. HVOR HOLDER SFO TIL? SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn. Vi har også tilgang til naturfagrommet, kunst og håndverksrommet,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret:

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret: 1 ÅRSPLAN 2011/2012. Presentasjon av personalet ved Kjøkkelvik skole. Gro Marie Bendixen Ann-Kristin Grimstad Anita Andersen Marny Askeland Ørjan Torsvik Sandy Fure Elin Haga Eva Mørner Anne Myksvoll Kristoffer

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

MOSBY SKOLEFRITIDSORDNING

MOSBY SKOLEFRITIDSORDNING ÅRSPLAN 2014 / 2015 MOSBY SKOLEFRITIDSORDNING HVA ER EN SKOLEFRITIDSORDNING? En skolefritidsordning er et pedagogisk frivillig omsorgs og fritidstilbud for barn fra 1. - 4.klasse. Det er ingen forlengelse

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

ÅRSPLAN ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009

ÅRSPLAN ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009 ÅRSPLAN SFO ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009 Innholdsliste 1. INNLEDNING......2 2. FORMÅL...3 2.1. SENTRALE FORMÅL......3 2.2. FORMÅL ÅLESUND KOMMUNE......3 2.3. MÅL ELLINGSØY BARNE-

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

SFO. Mogreina Skole SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015. HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT

SFO. Mogreina Skole SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015. HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015 Barn som ikke har spist frokost kan spise medbrakt på SFO før kl. 08:00. Alt tøy MÅ merkes med barnets navn!

Detaljer

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet 2012 /2013 INNHOLD : 3 Barnehagetype / beliggenhet / litt historikk / Årsplan Lov om barnehage 4 Barn med spesielle rettigheter Felles pedagogisk filosofi 5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Kontaktinformasjon Kontaktpersoner: AKS-leder: Baseleder: Vivian Smeby Ailin Elisabeth Osnes Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Vivian Smeby 23 19 18 01 Basen / Ailin E.

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

Skarpnes SFO Henning 7711 Steinkjer. Åpningstider:

Skarpnes SFO Henning 7711 Steinkjer. Åpningstider: Skarpnes SFO Henning 7711 Steinkjer Åpningstider: Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag: 07.30-09.00 Mandag, tirsdag og fredag 13.30-16.30 Torsdag 14.30-16.30 Onsdag 12.40-16.30 Telefon: SFO/skole:

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

Informasjon om barnehagen

Informasjon om barnehagen Vår visjon og mål En barnehage i bevegelse barn og voksne finner veien sammen Vi er opptatt av barns medvirkning og ser på barn som kompetente Ansatte som er oppriktig engasjerte i barnets hverdag i lek

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.

ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage. ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.no NÆRSNES BARNEHAGE 1 Innledning Velkommen til Nærsnes barnehage. Årsplanen 2015/16

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Informasjon og Årsplan for Reipå skole SFO 2013/2014

Informasjon og Årsplan for Reipå skole SFO 2013/2014 Informasjon og Årsplan for Reipå skole SFO 2013/2014 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse s.2 Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.5 Dagsrytmen i

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO RAKKESTAD KOMMUNE Rammeplan for skolefritidsordningen Saksnr. 14/1032 Jorunalnr. 15257/14 Arkiv A20 Dato 26.11.2014 Vedtatt i Kultur og oppvekstutvalget 09.09.2014 - sak 15/14 Et sted der barna gjerne

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Frydenlund sfo SFO- året 2015-2016

Frydenlund sfo SFO- året 2015-2016 Frydenlund sfo SFO- året 2015-2016 Kjære foreldre/foresatte! Juli 2015 Ditt barn går eller skal begynne ved Frydenlund-SFO, for første gang. Dette er særlig en overgang for de som kommer fra barnehagen,

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR FEBRUAR 2015 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR FEBRUAR 2015 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR FEBRUAR 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 6 2. 3. 4. 5. 6. Gymsal Gymsal Vi markerer same-folkets dag og innvier den nye bålpanna til barnehagen 7 9. 10. 11. 12.

Detaljer

TRØMBORG SFO ÅRSINFORMASJON 2014/2015

TRØMBORG SFO ÅRSINFORMASJON 2014/2015 TRØMBORG SFO ÅRSINFORMASJON 2014/2015 Årsinfo 2014 /2015 for foresatte ved Trømborg SFO ELEVSYN VED TRØMBORG SKOLE / SFO Alle elever er unike med sine evner og forutsetninger. Alle elever er likeverdige

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

A R E N D A L K O M M U N E ROM FOR ALLE

A R E N D A L K O M M U N E ROM FOR ALLE A R E N D A L K O M M U N E PLAN FOR UTVIKLING AV KVALITET I ARENDAL S FO ROM FOR ALLE Forord Dette arbeidet ble satt i gang som en del av arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst. Arbeidsgruppen har bestått

Detaljer

Ukebrevet Uke 35 (25/8 31/8)

Ukebrevet Uke 35 (25/8 31/8) Ukebrevet Uke 35 (25/8 31/8) Laserlykt: FELLES Vi har oppdaget barn på skolen som har hatt med laserlykt på skolen. Vi vil fraråde foresatte å la barna leke med slike - såkalte laserpekere! Teksten under

Detaljer

SKOLEÅRET 2012-13 PRESENTASJON AV SFO

SKOLEÅRET 2012-13 PRESENTASJON AV SFO SKOLEÅRET 2012-13 PRESENTASJON AV SFO Skolefritidsordningen ( SFO ) er et frivillig tilbud som dekker behovet for tilsyn, omsorg og en del kulturaktiviteter utenom den obligatoriske skoledagen for barn

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Mye skjer i løpet av ett år, det kan derfor komme endringer på planene

Mye skjer i løpet av ett år, det kan derfor komme endringer på planene ÅRSHJUL FOR SÆTRE SFO SKOLEÅRET 2013\2014 Måned Hva Hvordan august September oktober Oppstart Høst i fokus TvAksjonskveld Høstfest Vi blir kjent! De nye sfo barna trenger tid til å bli kjent med rutiner,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Oppsummering av skolenes evalueringer

Oppsummering av skolenes evalueringer Oppsummering av skolenes evalueringer Organisering av leksehjelp inneværende skoleår: Vuku: Tilbud til alle elever fra 2. 4. trinn. 2 + 3 har tilbud to timer i uka, 4. trinn en (mht skyss). 20 elever.

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013

PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013 PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013 INNLEDNING Hei alle gullhjerte foreldre. Etter sommerferien var det veldig hyggelig å se igjen barn og foreldre på Gullhjerte. Vi vil ønske velkommen

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Årsplan for skolefritidsordningen

Årsplan for skolefritidsordningen Berlevåg skole Årsplan for skolefritidsordningen SFO skal være et sted hvor barnet opplever å bli ivaretatt, og hvor det finner helhet og sammenheng i hverdagen. Virksomheten legger til rette for lek,

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

ÅRSPLAN SFO 2014-2015

ÅRSPLAN SFO 2014-2015 ÅRSPLAN SFO 2014-2015 INNLEDNING Årlivoll skole har omtrent 200 elever. Som en del av skolens virksomhet har vi SFO, et frivillig omsorgs og fritidstilbud. Vi holder til i de samme rommene som 1. klasse,

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Velkommen til Holeskolen Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Barneskolene i Hole Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn - det ene er røtter - det andre er

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HØSTEN 2012 VÅR VISJON: Barnas hus skal være en god barnehage, preget av trygghet, trivsel, danning og læring for barn og voksne. Dere må se denne planen i sammenheng med Velkomstskrivet

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE 1. Bakgrunn for planen Denne planen tar utgangspunkt i kvalitetsplanen for Drammen kommune - SFO. Visjon Drammensskolen, Norges beste skole. En skole der hver enkelt

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VOLSDALEN BARNESKOLE SFO 2014/2015

ÅRSPLAN FOR VOLSDALEN BARNESKOLE SFO 2014/2015 ÅRSPLAN FOR VOLSDALEN BARNESKOLE SFO 2014/2015 INNLEDNING : Skolefridsordningene i Ålesund kommune skal utarbeide årsplaner. God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av skolefritidsordningens

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer