NORDEN TOVE JANSSON. Økosommer på Samsø. Portrettet: GOD SOMMER! Jobbintervjuet: Møt Viðar Örn Kjartansson. Reise i Norden:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDEN TOVE JANSSON. Økosommer på Samsø. Portrettet: GOD SOMMER! Jobbintervjuet: Møt Viðar Örn Kjartansson. Reise i Norden:"

Transkript

1 NORDEN FORENINGEN NORDENs magasin - nummer 2 SOMMER GOD SOMMER! 2 # Jobbintervjuet: Møt Viðar Örn Kjartansson Reise i Norden: Økosommer på Samsø Portrettet: TOVE JANSSON

2 Pantone 110 U Pantone cool gray 6 U LEDER 2 innhold Pantone 507 U med på laget Foto: News Øresund Johan Wessman leder Portrettet: TOVE JANSSON Olemic Thommessen Leder i Foreningen Norden arbeidsmarkedet fyller 60 år i år. Fortsatt er det å søke jobb på tvers av landegrensene mest populært hos de som er under halvparten så gamle. På egenhånd og gjennom jobbprogrammer som Nordjobb, strømmer eventyrlystne unge mennesker over grensene i Norden, utforsker nye byer, prøver nye yrker, finner nye venner finner den store kjærligheten og attpåtil «seg selv», kan hende? Det fellesnordiske Jubilant med ungdomsappell noen gang at medlemmene våre speiler hele aldersspennet i den befolkningen vi representerer. Det er vel og bra med friskt design og spenstige budskap, men i tillegg må hvert eneste lokallag stå på for å tilby aktiviteter som appellerer på tvers av aldersgruppene. Mange er allerede på god vei, og vi ser at den yngre generasjonen er på vei inn i styrene i flere av våre lokallag Gunilla Heick (64) Frilansjournalist Gunilla er virkelig nordisk: født og oppvokst i Vasa, Finland, studerte et par år i Sverige og har snart bodd 40 år i Danmark. Hun elsker å reise og har til dette nummeret tatt turen til den grønne øya Samsø, se side 24. Henrik Skjevestad (27) Henrik har jobbet som journalist i flere norske aviser og ukeblad de siste årene. Nå står Norden for tur: Sommeren 2014 blir han vikarierende redaktør og informasjonsrådgiver i Foreningen Norden. Som seg hør og bør starter han i sin nye jobb med et Jobbintervju du finner det på side 8. har vi jobbet for å modernisere organisasjonen. Om få år runder vi hundre, og det er viktigere enn Reise i Norden Skåne mirakelåret? «Mumintrollet blir lika skrämd av vintern som jag blev av tidningstecknarens bekymmer med deadlines, royalties og att alltid vara lite för sen, hur mycket man än forsöker» TOVE JANSSON Foto: Lars Jansson Moomin Characters Innhold De siste årene 2 Leder På forsiden: Tove Jansson ville fylt 100 år i år, og vi har dedikert fem sider til dronningen av Mummidalen. Foto: Marianne Eidal (avbildet foto: P.O. Jansson Moomin Characters ) Opplag: 6000 Ansvarlig utgiver: Espen Stedje E-post: espen@norden.no Redaktør: Katrine A. Ziesler E-post: kaz@norden.no bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å publisere disse på Design/layout: Marianne Lydersen, Trude Raanæs og Marianne Eidal Abonnement: Som medlem i Foreningen Norden mottar man magasinet fire ganger i året. Meld deg inn på eller ved å sende en e-post til foreningen@norden.no. Trykk: EcoPrint Utgiver: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) E-post: foreningen@norden.no ISSN: Annonsere i bladet: Se norden.no/ annonsering for priser og materiellfrister Innlegg: Innlegg sendes på e-post til magasinet@norden.no. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er Redaksjonen ble avsluttet 28. mai Foreningen Norden er en ideell og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon som har til formål å styrke og utvikle det folkelige nordiske samarbeidet. Gjennom politisk pådriverarbeid, samt kulturog kunnskapsformidling jobber foreningen for å gjøre Norden til en av verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner. Vi f- f ot ba ll.n o 8 4 visjoner for felles nordisk forsvar 20 ESSAY: de sommar i skåne 24 energi och nytänkande blomstrar på samsø 5 50 år og like fjong 29 kamp for snillere klær 6 Smått og stort fra Norden 30 FEM KJAPPE: et felles nordisk medielandskap? 32 LOKALLAG 3 Innhold Neste nummer: Norden nr. 3/2014 kommer ut i begynnelsen av oktober. Frist for innsending av materiell er 1. september JOBBINTERVJUET : to Fo kommer sammen til Foreningen Nordens landsmøte på Gardermoen i sommer, håper jeg å møte en gjeng som er like sprek som vår venn «arbeidsmarkedet». Voksen på papiret, men ung til sinns med blikket festet på en lysende fremtid for Norden og ungdommen, en fremtid stappfull av muligheter. Når landets tillitsvalgte at de har hele Norden som tumleplass, er noe unge mennesker må bevisstgjøres. Det er en viktig oppgave for oss i Foreningen Norden. Da gjelder det å sørge for å hele tiden fornye oss selv og våre tiltak, så vi blir sett og hørt av de som ikke engang var påtenkt da det felles arbeidsmarkedet ble «født» i Det faktum 10 8 islands målmaskin 10 Portrettet: tove jansson 15 SPALTIST: nordist i fjärde generationen Mirakelåret? Undervisning i Kongeskogen 33 BLI MEDLEM 34 NETTBUTIKK 35 historietime på 13-trikken

3 Bildet DET STORE SPØRSMÅLET 4 Visjoner for felles nordisk forsvar For fem år siden ble en ny og framsynt rapport om nordisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid presentert. Blottet for analyse, men med konkrete forslag til satsningsområder, satte Stoltenbergrapporten fortgang i prosessene hos Nordens forsvars- og utenriksdepartementer. Flere av de skisserte målene er nådd på fem år så nå er det store spørsmålet, hvor langt kan man komme på fem år til? Vi spurte rapportens forfatter og to av Nordens forsvarsministere. Hvordan ser det nordiske forsvarssamarbeidet ut om fem år? Hvilke konkrete felt eller prosjekter mener du det er viktigst å satse på og hvorfor? Thorvald Stoltenberg Ine Eriksen Søreide Carl Christoffer Haglund Diplomat, politiker og forfatter av rapporten Norges forsvarsminister og nåværende leder i NORDEFCO Finlands forsvarsminister «Dagens sikkerhetspolitiske situasjon i Europa, press på forsvarsbudsjetter og mindre volum på militære kapasiteter er alle tendenser som best besvares med mer og bedre samarbeid. Slik er det også i Norden. Fortsatt tett dialog om, og en videreutvikling av, det praktiske samarbeidet er både relevant og nødvendig. Jeg tror og håper at det nordiske forsvarssamarbeidet vil fortsette å være fleksibelt, pragmatisk og resultatorientert. Jeg ser følgende områder som viktige og nyttige å samarbeide om både i dag og fremover: fortløpende og tett sikkerhetspolitisk dialog, styrke nordiske lands evne til å stille bidrag til internasjonale operasjoner, ytterligere fremskritt innen trening og øving, effektivisere materiell- og kapabilitetssamarbeidet, videreutvikle nordiske lands evne til kapasitetsbygging og støtte til sikkerhetssektorreform og forbedre den nordiske forsvarsindustridialogen.» «För fem år sedan hade Stoltenberg precis lanserat sin rapport och NORDEFCO höll ännu på att utarbetas. Om fem år vill jag tro att de Nordiska länderna har intensifierat försvarssamarbetet och förverkligat en bättre arbets- och resursfördelning som inte varit möjlig tidigare. Jag anser även att ett bredare regionalt samarbetet i Östersjön är viktigt och tror att samarbetet mellan de nordiska och Baltiska länderna kommer att öka betydligt. Väl utbildade och övade trupper med hög interoperabilitet har en avgörande betydelse för försvaret i dag. Det är därför speciellt viktigt att satsa på en hög kvalitet vad gäller tränings- och övningsverksamheten. Under Finlands ordförandeskap av NORDEFCO godkände de nordiska försvarsministrarna förra året en vision för det nordiska försvarssamarbetets framtid. Nu är det dags att förverkliga den.» «Jeg mener alle de 13 konkrete forslagene jeg kom med for fem år siden er like viktige og det er ikke noe jeg bare sier for å komme lett unna. Noe av poenget med å lage rapporten på den måten var jo nettopp at man skulle kunne velge fritt hva man ville satse på. Mange etterlyser en visjon for det nordiske forsvarssamarbeidet, men det får du ikke av meg. Jeg mener det at vi ikke har en visjon er selve nøkkelen til et godt samarbeid. Hvor det skal ende vil ikke jeg si så mye om. Ingen valg skal tvinges på noen. Men det er klart at noen tiltak vil være mer aktuelle enn andre fremover. Felles løsninger på området nettsikkerhet er i høyeste grad aktuelt og luftovervåkningen av Island er viktig. Det mest spennende å følge med på blir kanskje utviklingen av solidaritetserklæringen mellom de nordiske landene, men igjen vil jeg ikke si hva jeg mener om det.» Femti år og like fjong Kort tid etter at grunnlegger Armi Ratia i Marimekko hadde gått høyrøstet ut og lovet at det finske klesmerket aldri ville trykke blomstrete mønstre, tikket en viss valmue inn i forslagsbunken hennes. Blomsten var signert designer Maija Isola, som hadde trosset sjefens instruks og tegnet en hel blomstereng av en kolleksjon. Heldigvis fikk valmuen Unikko leve, og ble med tiden et nordisk designikon som fortsatt pryder alt fra toalettmapper til matbokser verden over. I år fyller Unikko 50 år og fortjener en hyllest for sin trass og standhaftighet! Les mer på unikko.marimekko.com Unikko-ballong svever over Helsingfors. Foto: Mikko Maliniemi

4 SMÅTT & STORT 6 boktips SMÅTT & STORT 40 7 Rike på metall sagaer på skandinavisk Saga forlag i Reykjavik ga i vår ut en ny, samlet utgave av islendingesagaer og tåtter på dansk, norsk og svensk. Dette er første gang samtlige 40 islendingesagaer utkommer samlet i Norden! Afghanistankorrespondenten Anders Sømme Hammer har tatt seg frem til noen av Afghanistans uroligste hjørner sammen med den bestselgende forfatteren Carsten Jensen. Den norsk-danske duoen har reist på egenhånd, uten militær beskyttelse, og uten militær munnkurv. De har snakket med krigsherrene og militsene, som opererer utenfor enhver kontroll. Kvinnene som trodde på utlendingenes løfter om frigjøring og likestilling. Familier som har mistet barn i NATOs bombeangrep, og etterlatte til dem som har lidd den såkalte martyrdøden i kamp mot utlendingene og den afghanske staten. Resultatet har blitt en rekke reportasjer publisert i flere av Skandinavias største aviser, og nå også en bok. «Alt dette kunne vært unngått» tar for seg Norge og Danmarks krigføring i Afghanistan siden 2001, og stiller kritiske spørsmål rundt bakgrunnen for krigen og strategiene NATO-landene benyttet. Carsten Jensen & Anders Sømme Hammer Alt dette kunne vært unngått Forlaget Press, 2014 Krig i fredsland En langt mindre omfattende, men vel så skummel krigssituasjon, skildres i barneboka «Krigen» av forfatter Gro Dahle og datteren Kaia Linnea Dahle Nyhus. Dahle er kjent for å takle vanskelige temaer på en formidabel måte i sine barnebøker, og her er det skilsmisse det handler om beskrevet med krigens metaforer. Boka er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris Gro Dahle og datteren Kaia Linnea Dahle Nyhus Krigen Cappelen Damm, 2013 Hvis du noen gang har lurt på om heavy metal-musikk er typisk nordisk, kan vi konstatere at svaret er ja. Kartet viser antall metallband per innbyggere jo rødere farge, jo høyere metalltetthet. Strikt statsborgerskap «Vi sætter snart ikke en spisepind forkert, når vi handler i Kina, men orker ikke at sætte os ind i, hvordan naboerne tænker. ( ) Man kan spørge sig selv og sine bedste chefer, sælgere og medarbejdere om et udgangspunkt, hvor man låser sig fast i forestillinger, fordomme og farlig selvtilstrækkelighed, virkelig er den Grunnlovsjubileum med nordisk profil Det ble flagget med skandinaviske flagg på Eidsvoll 17. mai, og de skandinaviske kongehus feiret Norges grunnlov sammen med nordiske parlamentspresidenter. Vi fikk også hilsener fra nabolandene og nordiske artister i programmet. bedste strategi for at agere på det marked med ca. 25 mio. forbrugere, som ligger lige uden for vores allesammens hoveddør?», - Kirsten Weiss, forfatter av boka «Når vikinger slås», i en kronikk i Berlingske Tidende De nordiske landene fører svært ulik praksis med hensyn til doble statsborgerskap. Mens Finland, Sverige og Island har lagt seg på samme linje som mesteparten av Europa, og tillater at borgere har et annet statsborgerskap i tillegg til sitt nordiske, er Danmark og Norge svært restriktive. I en fersk rapport har Danmark utredet forholdene rundt de ulike ordningene, og mye tyder på at landet vil endre reglement fra neste år av. Norge blir da det eneste nordiske landet som forbyr dobbelt statsborgerskap. Den norske modellen er i utakt med resten av Europa, hevder jusprofessor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo, og mener argumenter om integrering og lojalitet er uholdbare. Et statsborgerskap har mindre betydning nå enn før, og lojaliteten man har til landet er betinget av andre faktorer enn hvorvidt man har flere enn ett statsborgerskap, sier Føllesdal. (Kilde: Berlingske og Topper kokkepallen Bocuse d Or Europe, det uoffisielle EM i kokkekunst, gikk av stabelen i Stockholm i mai, og den smakfulle seierspallen fikk nordisk preg. 1. Tommy Myllymaki, Restaurant Sjon, Sverige 2. Kenneth Hansen, Svinkløv Badehotel, Danmark 3. Ørjan Johannessen, Bekkjarvik Gjestgiveri, Norge Kart av SA-Depo, 2012 Bli kjent med vår krig Og med det har et av verdens mest omfattende oversettelsesprosjekter kommet i havn. Rundt 50 nordiske oversettere, forskere og forfattere har arbeidet med dette prosjektet, og de tre landenes statsoverhoder, Dronning Margrethe, Kong Harald og Kong Carl Gustav, har skrevet forord i de respektive utgavene. Utgivelsen ble markert med festkonsert i Reykjaviks storstue Harpa, der Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson annonserte at staten har kjøpt rettighetene til oversettelser på internett så om kort tid vil sagaene være online. (Kilde: norden.org) Fra nordens arkiv Foreningene Norden har siden starten i 1919 arbeidet for at mennesker skal møtes på tvers av landegrensene i Norden. Fra høsten av deler vi igjen ut våre populære reisestipender til klasser som skal besøke en nordisk vennskapsskole. Les mer på

5 JOBB I NORDEN 8 JOBB I NORDEN 9 Islandsk målmaskin På bare noen få måneder har Viðar Örn Kjartansson blitt en av de største Tippeliga-profilene. Ikke rart Selfoss-gutten stortrives i Oslo. Tekst og foto: Henrik Skjevestad Du kom i vinter fra Fylkir på Island til Vålerenga og Oslo. Hvordan har du opplevd de første månedene i Norge? Det har vært en veldig fin start, og jeg er selvfølgelig svært fornøyd med å ha scoret ti mål på de ti første seriekampene. Jeg stortrives i Vålerenga og Oslo, og har fått mange gode venner. Men akkurat i dag er jeg mest irritert over den dårlige 2.omgangen vi presterte mot Lillestrøm i går! (Kampen endte 2-2 og toppscorer Kjartansson gikk for én gangs skyld målløs av banen...) Hvorfor valgte du å jobbe i et annet nordisk land? For meg og min karriere var norsk fotball et naturlig neste steg på veien. Det er viktig å ikke gape over mye å få mye spilletid er helt essensielt. Tippeligaen er en god liga, etter min mening blant de to beste i Skandinavia. Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? På en kampfri dag kommer jeg på treningsfeltet rundt halv ti. Når det er så tett mellom kampene som nå i mai, starter jeg ofte dagen med et besøk hos fysioterapeuten. Deretter har vi fellestrening fra halv elleve til tolv, før vi spiser lunsj sammen. Så har vi som oftest fri resten av dagen. Det blir gjerne en del cafébesøk på ettermiddagene. Denne uken har jeg besøk av søsteren min, og da er det viktig å få vist henne byen. Som fotballspiller er det også viktig å få hvilt mye. Da går det gjerne i ulike TV-serier på sofaen hjemme. Hva var den største utfordringen med å flytte til Norge fra Island? Jobbintervjuet Navn: Viðar Örn Kjartansson Alder: 24 Fra: Selfoss på Island Jobb: Fotballspiller. Toppscorer i Tippeligaen. ( pr ) Bor og jobber i: Vålerenga Fotball i Oslo. Selv om jeg flyttet fra hjemstedet mitt Selfoss, tre kvarter utenfor Reykjavik, da jeg var 19, blir det noe annet å ikke kunne dra hjem til familien i helgene. Selvfølgelig savner jeg dem, men jeg hadde nok slitt mer med hjemlengsel om jeg hadde dratt til utlandet da jeg var 19, enn det jeg gjør nå. Da jeg kom hit til Oslo var jeg 23, og sånn sett var det veldig naturlig å reise ut. Her kan jeg konsentrere meg fullt og helt om fotballen. Det er utrolig deilig, men gir samtidig mer press fra omgivelsene. Hva er mest annerledes med Norge? En av de største forskjellene er at det meste er dyrere her enn på Island. I tillegg var det uvant å oppleve at de fleste nordmenn spiser middag i femtiden. Hjemme på Island spiser vi gjerne ikke før sju eller åtte. Når det gjelder fotballen, er det definitivt mer løping og mer fysisk duellspill her. I forrige kamp ble jeg pakket inn av to forsvarsspillere i 90 minutter. Men det er bare å venne seg til, jeg liker utfordringer! Hvordan går det med språket? Jeg skjønner mye norsk, men nordmenn ville nok ikke forstått et ord om jeg forsøkte å snakke det selv. Fra jeg var 10 til 18 hadde jeg dansk på skolen, men jeg synes norsk er enklere enn dansk. Foreløpig prater jeg mest engelsk her, så får vi se etter hvert. Hvilket råd vil du gi til andre som vurderer å jobbe i et annet nordisk land? Jobb hardt, og stå på skikkelig i starten. De to første månedene mine var veldig utfordrende. Jeg var ikke vant til tempoet, og all den harde treningen. Likevel sto jeg på og trodde på meg selv. Det viste seg å gi resultater etter hvert. Hvor er du om fem år? Da er jeg 29 år, og forhåpentligvis i en enda bedre liga enn den norske. Ikke nødvendigvis i favorittklubben min Arsenal, men det er jo en drøm. Jeg må understreke at jeg ikke har det travelt og blir gjerne her et par tre år til. Om jeg får et tilbud fra en større klubb allerede i sommer er jeg veldig usikker på hva jeg gjør, jeg trives så godt her både på og utenfor banen! Fakta 60 år med felles nordisk arbeidsmarked De nordiske landene har hatt et felles nordisk arbeidsmarked siden Foreningen Norden jobber for at lover og regler harmoniseres mest mulig, slik at det blir enda enklere å søke jobb på tvers av landegrensene i Norden.

6 Pantone 7481 U 10 Pantone 110 U Pantone 2577 U Pantone 5493 U Pantone process black U portrettet Pantone cool gray 6 U Pantone 507 U Arbeid & kjærlighet Tove Jansson Om utedoer og finske svaberg. Om krummelurer, om vinterdvale, om fremsynte fedre og brysom berømmelse. Om frihet, plikt, arbeid, frihet og kjærlighet. Om en av Nordens største kunstnere, Tove Jansson. Tekst: Katrine A. Ziesler, Foto: Per Olov Jansson Moomin Characters P å en liten øy i Finskebukta, ved en liten, skvulpende vik, ligger hytta til familien Jansson. Se for deg en sommerdag tidlig på 30-tallet. Svalene svever høyt på himmelen og kanskje sitter pappa Jansson i solveggen og skisser på en skulptur har vil lage. Mamma Ham (det er ingen som kaller henne Signe, selv om det er det hun egentlig heter) har sannsynligvis også tegneblokken fremme, og tegner kanskje på et ørlite kunstverk som en dag skal bli et frimerke. På plankeveggen i uthuset foregår en diskusjon mellom familiens ene sønn og datter, der de forsøker å overgå hverandre i prosaiske refleksjoner som seg hør og bør på en utedovegg. Når sønnen, Per Olov, drar på med et vidløftig sitat, mener søsteren, Tove, at ord ikke lenger strekker til. I stedet tegner hun det styggeste lille vesenet hun kan komme på. En tjukk figur med spisse ører, snute og tynn hale. Og med den er mummitrollets stamfar skapt. Det skal ta flere år før Tove Janssons lille tegnete skapning møter folk andre steder enn i enerom. Det skjer for første gang i en ganske annen ramme enn barnefortellingene eller avisseriene de fleste av oss ble kjent med Mummi trollet gjennom. I flere år var Tove Jansson nemlig blant Nordens fremste politiske karikaturtegnere, med det finlandssvenske tidsskriftet Garm som fast oppdragsgiver. Nederst i hjørnet på hennes satiriske portretter av Stalin og Hitler på 40-tallet, titter det frem et bestyrtet Mummitroll den gang kalt Snork - som del av tegnerens signatur. Akkurat hvor stor del av Tove Janssons signatur den vesle «krumeluren» skulle bli, visste hun ikke da. I dag finnes det knapt noe menneske i Norden som ikke på ett eller annet tidspunkt har drukket noe varmt fra en kopp prydet med en av Mummidalens innbyggere, lagt et Mummipuslespill eller fått en gave innpakket i Mummipapir. I Finland strekker køene seg ut av butikkene når nye samlerobjekter til Mummikolleksjonen treffer hyllene, og som merkevare har Tove Janssons karakterer for lengst blitt et flaggskip for nordisk barnekultur. Når tegneren og forfatteren Tove Janssons 100-årsdag markeres i år, er det for en verdensbegivenhet å regne. Skrev seg bort fra krigen Men den første som fikk «Mummifeber» var, naturlig nok, Tove Jansson selv. Til tross for at hennes første bok om trollene, utgitt 1945, solgte minimalt, var spiren sådd. Hun fortsatte å male oljemalerier hennes egentlige lidenskap men stadig mer tid gikk til å bygge opp universet Mummidalen. Hun synes det var godt å være alene i atelieret med trollene og vesnene. Tove Jansson hadde tidligere skrevet noen noveller for voksne, men da bombene regnet over Helsingfors, følte hun behov for å skrive en historie som begynte med noe så banalt som «det var en gang». Så blandet hun signaturens Snork med en fortelling hennes kjære morbror Einar hadde fortalt da hun var liten, om Mummitrollene som bor bak kakkelovnen og puster en kaldt i nakken når man for eksempel raner matskapet midt på natten. Tove Jansson starter sin historie med at Mummitrollene blir sendt på flukt da kakkelovnen de opprinnelig bodde bak ble gjenstand for modernisering. En flom fører dem til Mummidalen, men tross dalens frodige idyll blir de stadig utsatt for naturkatastrofer. Gjennom truende kometer og synkende hav beskriver de første bøkene om småtrollene litt av frykten som preget hverdagen i et krigsherjet Finland. Mummitrol- Tove Jansson med sin Mummifamilie - en raus bohemfamilie som tok alle slags skapninger imot med åpne armer. Tegning av Tove Jansson Moomin Characters

7 portrettet 12 1 portrettet 3 Fakta Tove Marika Jansson Portrett Utdannet maler og tegner fra Helsingfors, Stockholm og Paris Debuterte som barnebokforfatter i 1933 med Sara och Pelle och neckens bläckfiskar (under pseudonymet Vera Haij) Hadde sin første separatutstilling som kunstner i Var forlovet med politikeren Atos Wirtanen på 40-tallet, men kunstneren Tuulikki Pietilä ble hennes livsledsager. Første bok om Mummitrollene, Småtrollen och den stora översvämningen, kom i Jansson mottok i 1966 H.C. Andersenmedaljen for sitt forfatterskap. Tove Jansson-prisen deles ut fra 2002 hvert tredje år. Biografien Tove Jansson. Ord, bild, liv, av Boel Westin kom i // Tove Jansson 1 Tove Jansson anså seg selv først og fremst som kunstner. I anledning 100-årsmarkeringen stiller kunstmuseet Ateneum i Helsingfors ut verk fra hele hennes enorme virke - fra malerier til karikaturtegninger. Utstillingen varer til 7. september 2 Selvportretter var maleren Tove Janssons spesialitet. Hun var også svak for skinn og pels, noe som vises i verket «Självportrett med skinnmössa» som er inspirert av Rembrandt. (Olje på lerret, 1941) 3 Multikunstneren Jansson har mange strenger å spille på, og jobber alltid med flere prosjekter parallelt i sitt kjære tårnatelier i sentrum av Helsingfors. 4 På sin hyttte på Haru, ytterst i Finskebukta, fikk Tove Jansson dekket behovet for isolasjon og tidvis eremittilværelse. Men på bursdagen hennes, den 9. august, fyltes øya hvert år med venner til fest, og bursdagsbarnet hadde alltid skjærgårdens egen bursdagskrans på hodet. Alle foto: Per Olov Jansson 13 lenes historier ble samtidsportretter så vel som estetiske og finurlige fortellinger om en helt ny type troll «som taktløse folk vil si har et neseparti som minner om flodhestens». Nesepartiet påstås senere, i et forsøk på å gi en «Norden-eksotisk» forklaring for et amerikansk publikum, å være inspirert av snø skavler på stubber. Tove jobber oftest i sitt elskede atelier, et kjølig tårn i Ulrikasborgsgatan i Helsingfors, eller i en hytte i Finskebukta. «Arbeid og kjærlighet» er livsmottoet, og hun skjelner ikke så strengt mellom de to. Kjærlighet i en skrivebordskuff Etter som historiene om Mummidalen vokser, dukker det opp stadig nye innbyggere. Tove Jansson er bi-figurenes dronning. Vi møter den strenge og pessimistiske Filifjonkaen, den rastløse, filosofiske Snusmumriken og kompromissløse Lille My. I bok nummer tre, Mummitrollet og trollmannens hatt, introduseres to små snodige nurk Jansson kaller Tofslan og Vifslan. De er uatskillelige, sover sammen i en skrive bordskuff og snakker sitt eget språk, som ingen andre forstår. Som hun hadde for vane å gjøre i mange av sine malerier og historier, har Tove Jansson her skrevet seg selv inn i Mummiuniverset. Tofslan er Tove selv og Vifslan er teaterregissøren Viveca Bandler Janssons store, hemmelige forelskelse på slutten av 40-tallet. I Mummiuniverset lever de to knøttene i frykt for den skumle Mårran, et hatefullt vesen som får marken under seg til å fryse til is. «Hon är som regnet eller mörkret eller en sten som man måste gå runt för att komma vidare,» skriver Jansson. Dette er en tid da homofili er straffbart i Finland, og Viveca Bandler oppfordrer til forsiktighet i skildringene av Tofslan og Vifslans ukuelige kjærlighet, men Tove lar dem beseire Mårran, og bli i dalen. Nordisk vintervegring? Selv om affæren med Bandler ebber ut i vennskap, har forholdet lært Tove Jansson noe viktig om hvem hun er. Når hun flere år senere treffer kvinnen hun skal dele livet med, Tuulikki «Tooti» Pietilä, får også hun en karakter i Mummidalen oppkalt etter seg. Boken ville ikke blitt til uten Tooti Too-ticki dukker opp for første gang i boka Trollvinter, som den kloke og fornuftige vennen Mummitrollet får hjelp av når han våkner fra vinterdvalen altfor tidlig. Too-ticki er den eneste i Mummidalen som ikke sover bort vinteren, og gjennom henne lærer Mummitrollet seg å sette pris på den kalde årstiden. «Boken ville ikke blitt til uten Tooti,» skrev Jansson til forskeren Boel Westin. «Precis som i boken lärde hon mig förstå vintern, jag lämnade muminfamiljens ganska uttjatade sommarveranda och slutade skrive om det omhuldade, det garan- terat beständiga och forsökte gjöre en bok om hur jävligt det kan vara. Det blev en vinterbok!». Tove Janssons egen lengten etter sommer, farge og varme har lenge gjennomsyret hele Mummiuniversets logikk. Kanskje handler konseptet vinterdvale om en skikkelig nordisk utopi, nemlig å sove seg gjennom vinteren, foreslår barnebokforsker Mia Österlund, som har forsket på Janssons forfatterskap. For selv om Jansson bruker den nordiske naturen og sesongforandringene aktivt i sine skildringer, er det vanskelig å si at hun er typisk «finsk». Med svensk mor og finsk far, og kunstutdanning fra begge land, må Jansson kunne sies å være «nordisk» mener Österlund. Det tok tid før de pussige små figurene ble hverdagskost i alle de nordiske landene. Det tok faktisk flere år og flere mummibøker før den finlandssvenske forfatterens titler ble oversatt fra svensk til finsk. Den geniale billedboken Hva skjedde så? (1952) med perforerte sider og inspirasjon fra Elsa Beskows Smånissene (1910), utgis på norsk, men Mummitrollenes store gjennombrudd på det norske markedet kommer ikke før i 1960, da teaterstykket Troll i kulissene har premiere i Oslo. Forfatteren tar faktisk selv del i premierevisningen, og står på scenen i den ærefulle rollen som løvens bakre halvdel. Mottakelsen er overveldende, og oppsetningen roses av hovedrolleinne haveren selv, skuespiller Lasse Pöysti som spilte Mummitrollet, som «den beste teateroppsetning han noensinne spilte i». Dermed er karakterene, som da allerede figurerer som avistegneserie i flere av verdens største aviser, etablert i hele Norden. Når plikten tar overhånd For mange er det nettopp avisseriene som ble inngangsporten til Mummitrollenes dal. Seriene ble tilpasset et voksent publikum, snarere enn barn, på bestilling fra Janssons engelske agent på begynnelsen av 50-tallet.

8 portrettet 14 SPALTIST 15 2 Strangs skråblikk: 1 Nordist i fjärde generationen Brooklyn Brewery i Williamsburg, New York, frågade guiden om det var någon i gruppen som var från Sverige. Det knyckte i armen, men jag tvekade. På rundturen i // Tove Jansson 2 Tove og hennes livsledsager Tooti fant sitt ferieparadis på øya Haru tidlig på 60-tallet og tilbrakte nesten 30 sommere i den enkle ettroms-hytta. 2 At det skulle være så stor forskjell på å skrive for barn og for voksne er ikke Tove Jansson helt fortrolig med. Hun er for så vidt ikke så fortrolig med det evige leveringspresset tegneseriemaking innebærer, heller. «Om allt går som jag hoppas och tror kommer jag att arbete med honom [mumin] ytterligare två år och sen vara lika fri och fattig som förut. For alltid!» skriver hun i et brev til Tooti i I 1959, sju år og flere titusentalls tegnede ruter etter sin første leveranse til The Evening Times, har det som startet som moro, blitt plikt. Tove Jansson er lut lei Mummi trollet, av å drive «Moominbusiness med Fleetstreetfyrer med mummislips», og av at hun aldri lenger har tid til å male. Tegneserien går i 120 aviser, og berømmelsen er i ferd med å bli for mye å bære. Hun leverer stafettpinnen videre til lillebroren Lasse, og vender lettet tilbake til lerretet, bøkene og livet som fri kunstnerbohem. Riktig nok med en postkasse full av fanbrev hun føler hun må besvare hver dag. For den pliktopp- en sådan situation som norrman, finne eller (ännu värre) finlandssvensk? «Yes, I am from Finland» låter ganska knasigt. Och det blir definitivt inte mycket bättre av att man garderar sig («I am almost from Sweden») eller försöker sig på någon sociologisk eller historisk förklaring («I am part of the Swedish-speaking minority in Finland», «the Nordic countries are really close to each other in many different ways» eller «Finland was an inherent part of Sweden until 1909 when it became an autonomous Grand Duchy in the Russian Empire»). Hur ska man tackla 1 Tove Jansen elsket fyrtårn, hav og uvær, og i høst hedres den populære jubilanten av Nordisk Bibliotekuke, som i år har temaet «Troll i Norden». Den 10. november skal barn og voksne over hele Norden lese utdrag fra Mummiboka «Pappaen og havet» 3 (1965) samtidig. fyllende Tove, svarer alle. Hun får aldri barn selv, men familie står sentralt i hennes liv og naturlig nok også i mummiberetningene. Mummi dalens matriark, Mummimamma, bygger på Toves egen mamma Ham, og bærer alltid på en utømmelig håndveske med nyttige saker. Hun tar enhver storm og katastrofe med fatning, mens Mummipappaen har en tendens til å være andre steder når harde tak må til. Deres tilsynelatende «klassiske» tilbehør, håndveske og flosshatt, sier med andre ord lite om kjønnsrollene. Det samme må sies for Mummifamilien, som kan se ut som en tradisjonell kjernefamilie riktignok i mummifasong men som jo tar inn flyktninger og hjemløse av alle slag og lever sammen som en stor bohemfamilie. Vi møter et nytt syn på familien og på barnet som selvstendig individ i de nordiske barnebøkene fra denne tiden, påpeker barnelitteraturforskeren Österlund. Det gjelder både Jansson og Lindgren de to store svensk- språklige forfatterne. De to jobbet faktisk sammen på et prosjekt i 1960, da Astrid Lindgren var redaktør hos forlaget Raben og Sjögren og kontaktet Tove Jansson da hun trengte illustratør til en bok av Tolkien. Dette er i perioden da Tove føler for å fjerne seg fra Mummiverdenen, og hun velger å fokusere på landskapene i Hobbiten. Men det Lindgren tror skal bli en bestselger, blir snarere en flopp. Å tolke Tolkien viser seg å være som å banne i kjerka, og boka selger dårlig. Men Tove Jansson lot seg aldri stanse av litt dårlig salg. Hun var vokst opp i et kunstnerhjem der «inspirasjon» var et tabuord det var hardt arbeid som gjaldt. Og selv om hun og hennes billedhuggerfar hadde sine uenigheter gjennom årene, er det liten tvil om at Viktor «Faffan» Jansson traff spikeren på hodet da han skrev hjem til sin kone Ham fra fronten under den finske borgerkrigen i 1918, da Tove er fire år. «Kanske vi får en stor konstnär i Tove någon gång. En riktig stor!» Kilder: Boel Westin: Tove Jansson. Ord, bild, liv og samtaler med forsker Mia Österlund. nordbor. Till och med politikerna verkar inse det. Nordiska ministerrådet ordnade mässan Cool Nordic i Washington förra våren, och vid Nordiska rådets sessioner förra hösten kom statsministrarna överens om att satsa på en gemensam brandingstrategi och gemensamma marknadsföringsresor i Asien och USA under namnet Team Norden. bryggeriets största exportmarknad, och i det avseendet kunde jag nog bra ha sagt att «Yes I am from Finland». Brooklyn Brewerys öl finns i de flesta matbutiker i Helsingfors, så det är tydligen från Hammarby jag får mitt öl i framtiden. Ju mera världen kommer till Norden, desto mera nordiska blir vi. är att detsamma gällde också för 100 år sedan. På Ellis Island letade jag i databaserna efter släktingar som kommit till USA genom New York i perioden Jag hittade bland annat min farfarsfar och namne Johan Emil Strang, som steg i land i den nya världen som 22-åring den första maj spaltist Men det roliga Ju längre man kommer från Norden, desto mera nordbo blir man. Det skulle knappast ha känts likadant på en rundtur i Carlsbergs bryggerier i Köpenhamn, eller hos Paulaner i München. Men på andra kontinenter, i USA eller Korea, blir Finland eller Norge allt mera meningslösa som kategorier. Då är det lättare att hänvisa till Norden eller Skandinavien. I pappren stod det en mängd information för varje passagerare. Jag fick veta att min farfarsfar reste i tredje klass med båten Celtic från Southhampton, att han var ogift, bland de längsta passagerarna ombord och att han reste tillsammans med en kompis från grannbyn. I kolumnen för nationalitet hade han uppgett «Finland, Scandinavian». Även om Finland då hörde till Ryssland ville min farfarsfar tydligen betona att han var skandinav. Kanske för att han skulle besöka sin bror Axel som sedan 1904 bodde bland andra skandinaver i Michigan, eller så för att betona sitt svenska modersmål. Men jag valde att tolka det som att jag är nordist i åtminstone fjärde generationen. går det nordiska samarbetet en gyllene framtid tillmötes. I en värld där vi allt oftare befinner oss på andra sidan jorden kommer vi allt oftare att vara just Orsaken till att guiden undrade om någon var från Sverige var at Brooklyn Brewery håller på att öppna ett nytt bryggeri i Hammarby utanför Stockholm. Sverige och Norden är nämligen Jag antog att guiden på bryggeriet inte var intresserad av att höra en föreläsning, så jag höll käft. Men jag gick därifrån med en gnagande känsla av att jag borde ha sagt nånting. Speciellt som det inte fanns några «riktiga» svenskar med på turen. Inte minst därför Johan Strang Er utdannet filosof og jobber som forsker på Centrum för Nordenstudier ved Helsingfors universitet. Som student tilbrakte han tre år i København, og fra 2008 til 2010 var han forsker og pappa i Bergen, der han jobbet ved Rokkansenteret for tverrfaglige samfunnsstudier. Det svenske «folkhemmets» intellektuelle grunnlag er blant hans spesialområder. I 2012 skrev han boken «Nordiska Gemenskaper» om det nordiske samarbeidets fremtid, som ble utgitt som årbok i anledning Nordisk råds 60-årsjubileum.

9 Grunnlovsjubileet 16 Grunnlovsjubileet Foreningen Norden og Norsk Folkemuseum fylte Kongeskogen med levende 1814-historier «Genta efter mig: Dannooorig!» roper den kjolekledte prestefruen og slår ut med armene. På gresset foran henne sitter to sjuendeklasser fra Tiurleiken skole på Romsås og spisser ører. Tekst OG FOTO: Katrine A. Ziesler 2 D en dansk-norske uttalen er uvant, men kvinnen i det gammeldagse antrekket sørger for å gjøre seg forstått. Med stor innlevelse tar hun elevene med på en tidsreise mellom trærne på Bygdøy. Året er 1814, Kielfreden er inngått, og Norge er ikke lenger en del av Danmark. Med et pennestrøk var 434 år som ett og samme land, over. Det synes den danskfødte, norskgifte prestefruen er «rigtigt sørgeligt». Hun drømmer om at hennes to hjemland skal finne sammen igjen. Derav dette pussige navnet Dannorig. «Det ville vel vært et passende navn?» foreslår hun. En halvtime tidligere, litt nærmere vannkanten, var det en ung mann med bergensdialekt som betrodde samme gjeng sine tanker om den politiske situasjonen denne våren i Han brant for norsk selvstendighet. Litt seinere vil sjuendeklassingene treffe en svenskvennlig handelsmann som har alt å vinne på en union med Sverige. Alle de tre karakterene er svært spente på hva forsamlingen på Eidsvoll vil komme frem til. Hvordan det faktisk går, får elevene vite mer om når dagen 1 avsluttes i Paradisbukta, der Christian Frederiks abdikasjon iscenesettes, på samme sted som da han forlot Bygdø Kongsgård for 200 år siden. Med undervisningsopplegget «1814 Mirakelåret?» ønsker vi å gi unge mennesker et bredere bilde av begivenhetene som utspilte seg for 200 år siden, sier Espen Stedje i Foreningen Norden. Vi vil sette dem inn i en nordisk ramme og vise at selv om utfallet av dette viktige året virker opplagt for oss i dag, fantes det flere synspunkter. Dyktige skuespillere sørger for at fortellingene har innslag av dansk og svensk språk. Dermed snikes en liten øvelse i nabospråkforståelse inn i den levende historietimen. Litt vanskelig å skjønne alt, var dommen fra Tiurleik-elevene etter møtet med den dansktalende prestefruen. Men om de hadde forstått skuespillerens egentlige vestlandsdialekt bedre, er usikkert. Jeg har heldigvis tilbrakt et studieår i Danmark, forteller «prestefrue» og skuespiller Miriam Morland. Og så trente jeg på den dansk-norske aksenten ved å høre på gamle opptak med Kong Haakon, smiler hun før hun flagrer videre forbi presteboligen sin for å ta imot neste gruppe elever. 1 Før kostymekledte karakterer dukker opp, gir guiden Augun Grüner-Hegge skoleelevene en innføring i noen av 1814-historiens hovedpersoner og -hendelser klassinger fra Tiurleiken skole møter historien i folkeparken på Bygdøy. 3 «Grunnloven», i egen person, signeres! 3 17

10 18 Grunnlovsjubileet Grunnlovsjubileet Bernt Kasberg Evensen spilte svenskvennlig handelsborger. 5 Rundt 700 skoleelever var til stede da Olemic Thommessen åpnet Mirakelår-uka i Paradisbukta. 6 Den danskfødte prestefruen, i Miriam Morlands skikkelse, håper på et gjenforent Danmark-Norge. 7 Historien til den unge patrioten fra Bergen ble fortalt med patos. Fakta 1814 Mirakelåret? Mellom mandag 5. og fredag 9. mai fikk omtrent 3200 skolebarn på 5. til 10. trinn et møte med historien mellom trærne på historisk grunn på Bygdøy. Med « Mirakelåret? Fra kongens undersått til statsborger», et undervisnings opplegg om nordisk demokrati, kultur og språk, feiret vi framveksten av demokrati i Norden i forbindelse med Grunnlovens 200-årsjubileum. Arrangementet var et samarbeid mellom Foreningen Norden og Norsk Folkemuseum, og ble til med støtte fra Fritt Ord. 6 Med undervisningsopplegget «1814 Mirakelåret?» ønsker vi å gi unge mennesker et bredere bilde av begivenhetene som utspilte seg for 200 år siden ESPEN STEDJE 4 7

11 MENINGER 20 MENINGER 21 Stortingets møte 7. juni Statsminister Michelsen oppleser regjeringens meddelelse. Essay: De 184 Unionsoppløsningen i 1905 var basert på et valgfusk som senere generasjoner har holdt skjult ved å transformere politikk til rituelle barneparader. Tekst: Runar Døving Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen. S om antropolog ser jeg på hva man gjør og hva man spiser, jeg hører hvordan man snakker og hva man forteller. Jeg plukker det fra hverandre for å vise fram områder der det «tatt-for-gitte» manifesterer seg. Som forsker, unionist og nedkommet taper av unionsoppløsningen har jeg tatt for meg den historiske fortellingen som bekrefter landet: Den kollektive livsløgnen, nemlig valgfusket i Det er en banal sannhet at seierherrene skriver historien og styrer ritualene. Vi som tapte må finne oss i de seirendes overveldende estetikk. Vi som ønsket og ønsker en union med Sverige (og Danmark) er dømt til å feire og sende våre barn i et 17. maitog vi skulle ønske hadde enveisbillett til Kebnekaise. Når våre naboer smiler mot oss 17. mai morgen og sier «gratulerer med dagen», kan vi, De 184, bare se ned og geipe i smug. I 1814 ble grunnloven skrevet, i union med Sverige. Ved Kielfreden ble kongen av Danmark Norge tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige. Så gikk det 91 år, og skolebøkene sier 1 var et stadig tiltagende ønske om det oppløsning av unionen. 7. juni kom vedtaket om unionsoppløsning, fulgt av folkeavstemning 13. august Slik lyder det såkalte valgresultatet som er gjengitt i alle skolebøker og leksika: (99,95 %) stemte ja, 184 stemte nei. Det var 85,4 % fremmøte. 184 er er altså antallet mennesker som stemte unionsoppløsningen. Tallet står som en kollektiv seier for Hvis jeg har rett er Norge fortsatt i union med Sverige. dem som holder seg for øynene. Åpner man derimot øynene, blir sannheten åpenbar. Jeg ser det står i historiebøkene, og på Wikipedia. Jeg ser det gjentatt og gjentatt. Og det til tross for at vi har lært på skolen i andre fag at slike tall simpelthen ikke eksisterer ved demokratiske valg. Vi lærer statistikk og vi lærer om diktatur: Det er bare Robert Mugabe og Saddam Hussein som får sånne resultater. Men Norge er skipet og spikret i kollektiv enighet, lammende konsensus. Det MÅ være feil. Da jeg først luftet perspektivet overfor mine venner, kunne de ikke tro det. «Da hadde det vært skrevet om,» sa de, og ba meg sjekke saken grundigere. Men bevisbyrden ligger ikke på meg. Tallene er åpenbare. Kom senatorer, kom forskere, historikere, kom statistikere, statsvitere og politikere. Vennligst gi akt på kallet. Ikke stå i døråpningen, eller blokker trappen. For den som blir skadet, vil være han som har stoppet opp. Det er en kamp utenfor som snart vil få vinduene til å riste. Det står 99,95 %. En halv promille stemte mot. Vi som har gått på skole, har lært: «Slike tall oppstår ikke ved valg». Jeg har trålet og bare funnet svært få referanser til tvil, og ingen drøfting av resultatet. Historikeren Ivar Agøy noterte at Stortingets spesialkomité endret avstemningstemaet fra «enige i unionens opløsning» til «enige i den stedfundne opløsning af unionen», for at det ikke skulle finnes skygge av tvil om at 7. juni-vedtaket hadde vært endelig og legitimt. Agøy argumenterer i Dagbladet 2005: «Det følger av dette at folkeavstemmingen ikke skulle bidra til å fatte noen beslutning. Å stemme ja 13. august 1905 ville ikke få unionen oppløst, å stemme nei ville ikke redde den. Myndighetene ønsket ikke noe råd, bare tilslutning til linjen som alt var valgt. [...] Avstemningen er ingen bekreftelse på at 7. juni-vedtaket skjedde «under fuld tilslutning og billigelse af det norske folk», som regjeringen like etter erklærte. Den er ikke, og kan ikke være, noe mål på hvor mange nordmenn som 13. august ønsket unionen med Sverige opprettholdt...». Andre historikere har påpekt utilbørlige press rundt valget, og Ola Mestad viser hvordan det ikke var noen politikere eller organisasjoner som stilte seg på unionens side. Men ingen steder følges tallenes klare tale opp. De 184, vi som er etterkommerne av valgfusket i 1905, har i alle år heist vårt hvite flagg til 17. mai. Nå er vår tid kommet. Som antropolog forholder jeg meg først og fremst til de kontemporære og åpne kilder. Jeg har lest det som er å finne på nettet, det vil si resepsjon, representasjon, publisert forskning, skolemateriale, hva man lærer sine barn. I forskningen rundt 100-årsjubileet for 1905, finner jeg ingen som tok for seg valget. Til slutt reiste jeg opp til Riksarkivet og åpnet mappene. Valget så godt organisert ut. Historikerne hadde rett, det var ingen De 184, vi som er etterkommerne av valgfusket i 1905, har i alle år heist vårt hvite flagg til 17. Mai. som kjempet mot. Min lekhistoriske hypotese er at det rett og slett ikke ble trykket nei-sedler. Hvis valgforskere godkjenner dette resultatet etter elementære demokratiske prinsipper om et fritt valg, selv etter regler fra 1905, skal jeg legge meg flat og spise min hatt. Hvis jeg har rett, er Norge fortsatt i union med Sverige. Et valgfusk gjør ikke norsk historie og demokrati troverdig. De 184 forlan- ger først en gjennomgang av valget 13. august 1905 etter allmenne kriterier for folkeavstemninger. Om det da vil vise seg at det har forekommet valgfusk og utilbørlig press, skal det utstedes nyvalg. I mellomtiden kan vi minne oss selv om at størrelsen for en egnet forvaltningsenhet varierer over tid. Norske kommuner bør slå seg sammen av pragmatiske grunner, og det er ingen grunn til at nasjonalstater ikke skal gjøre det samme. Skandinavismen har ligget nede i en hundreårsnatt. Våkn opp! Det er tid for union. Fakta Runar Døving er professor i sosialantropologi ved Markedshøyskolen og forsker ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) Artikkelen er basert på et foredrag holdt under Nasjonalbibliotekets seminar «Grunnlovsjubilering og feriringstid» 6. februar 2014, og en versjon trykket i Morgenbladet 21. februar.

12 REISE I NORDEN 23 Foto: N ews ete NIMIS -P 4 Ør es u nd r Mu Foto: News Øresund Johan Wessman 22 I en undanskymd vik i naturreservatet Kullaberg finns det ett märkligt bygge. På stranden reser sig flera höga torn byggda av stockar, grenar och bräder. Utsiktstornen binds samman av en labyrint med snirkliga gångar och branta trappor. Bakom konstruktionen står konstnären Lars Vilks. Han påbörjade sitt verk redan på åttiotalet och kämpade en idog kamp mot myndigheterna som ville riva det olagliga byggnadsverket. Med tiden har konstverket Nimis blivit ett populärt utflyktsmål och en klätterställning för både barn och vuxna. Vandringen ned till stranden går dessutom genom en vacker bokskog. Sommar i Skåne Konstskatt i skogen Hamnen fick nytt liv Den konstintresserade grevinnan Marika Wachtmeister hade en vacker park utanför familjens slott i nordöstra Skåne bestämde hon sig för att ordna en sommarutställning på Wanås och bjöd in några konstnärer. Sedan dess har konsten varit ett stående inslag i bokskogarna runt godset. Varje år kommer svenska och internationella konstnärer till Wanås för att skapa konstverk i samklang med naturen. Under säsongen förändras verken i takt med att årstiderna växlar. Några verk har blivit permanenta, medan andra plockas ned på hösten. En av konstnärerna som har satt sin prägel på Wanås, är Yoko Ono, som har planterat «Wish trees» i parken. För femton år sedan var Västra hamnen i Malmö ett ödsligt område. Varv och industrier hade flyttat och dockorna låg tomma. Nu har industrierna ersatts av en helt ny stadsdel med ekologisk profil. I kvarteren runt profilbyggnaden Turning Torso experimenteras det med grönska, lågenergihus och hållbara byggnadsmaterial. Hela Bo01området präglas av spännande arkitektur och oväntade detaljer. För Malmöborna är det framför allt strandpromenaden som lockar. På somrarna solar och badar tusentals människor vid bryggorna, och solnedgången över Öresund firas varje kväll i juli med gratiskonserter. Foto: News Øresund - Johan Wessman Längst ute på Bjärehalvön i nordvästra Skåne finns det ett dramatiskt klipplandskap som kallas Hovs hallar. Här bland de underliga stenformationerna spelade Antonius Block schack med Döden i Ingmar Bergmans klassiker «Det sjunde inseglet». Filmen, som utspelar sig i ett pesthärjat Sverige, är en av regissörens mest kända och filmades under 1950-talet. För att uppleva den spektakulära miljön kan man följa en tre kilometer lång vandringsled som går genom naturreservatet. Längs vägen finns det utsiktspunkter, grottor och nyfikna getter. 3 WANÅS Foto: Jens Rydén Ödesdiger kuliss W e 1 VÄSTRA HAMNEN Conny Fridh/imagebank.sweden.se 2 HOVS HALLAR oh an an Tekst: Emilia Söelund News Øresund Foto: J m ss Sveriges sydligaste landskap har 400 kilometer kust och några av landets bästa stränder. Magasinet Norden tipsar om fem skånska besöksmål som du inte får missa. lvany Olagligt bygge 5 YSTAD Idyllisk mordplats Småstaden Ystad är pittoreskt vacker. Den medeltida stadskärnan består av mer än tre hundra korsvirkeshus och gatorna är täckta av kullerstenar. I utkanten av staden finns det långa vita sandstränder. Men bakom den idylliska fasaden döljer det sig en brutal verklighet. Bestialiska mord, rasism och organiserad kriminalitet väcker skräck i den lilla staden. Åtminstone i bästsäljarförfattaren Henning Mankells fantasi. Hans böcker om Ystadspolisen Kurt Wallander har gjort staden världsberömd och invånarna har fått vänja sig vid filmteam på gator och torg. För nyfikna besökare finns det guidade turer till stadens brottsplatser.

13 REISE I NORDEN 25 Energi och nytänkande blomstrar på Samsø Rödbetssenap, hallonättika, ramslökspesto Listan över kulinariska härligheter från Samsø kan göras lång. Mest känd är ön dock för invånarnas alternativa energitänkande. Tekst: Gunilla Heick Ön Samsø är Danmarks nästminsta kommun, med bara invånare. Men trots sin ringa storlek har ön de senaste åren blivit världskänd. År 1997 utsåg dåvarande miljöminister Svend Auken Samsø till försöksområde och skyltfönster för bärkraftig energi. Målet var att ön på tio år skulle bli självförsörjande med förnybar energi. Vindkraftens ö Foto: visitsamsoe.dk/christian Juhl Och det lyckades. Samsø är i dag 140 procent självförsörjande med el genom vindkraft. Man exporterar också ström till fastlandet, det vill säga Jylland. Elva vindmöllor på land producerar varje år den mängd ström som motsvarar hela öns elförbrukning. Söder om Samsø står dessutom tio vindmöllor ute i havet. De levererar mera energi än ön årligen använder på bilar, färjor och oljepannor. Från tre fjärrvärmeverk som drivs med halm plus en 2500 m2 stor solvärmeanläggning på nordön, pumpas värme ut till de 22 byarna på Samsø. Många familjer har redan bytt ut sin oljepanna mot en som drivs med biomassa. Närmare tjugo hus har också en egen liten vind- mölla, som producerar tillräckligt med ström för familjens behov. Hus med Norden-historie En sådan liten mölla kom jag förbi på min cykeltur på Samsø. Det märkliga var att huset som stod intill möllan hette MÄKI, som betyder backe på finska. Det måste ju undersökas, tänkte jag, så jag hoppade av cykeln och knackade på. I huset bor Alice och Carl Nielsen, båda infödda Samsøbor. Historien bakom huset och dess speciella namn går tillbaka till andra världskriget. Då fick Finland mycket hjälp från Danmark. Omkring fyratusen finnebørn sändes till Danmark. Och cirka tusen danska frivilliga soldater reste till Finland under vinterkriget Efter kriget ville finska staten tacka danskarna för hjälpen, och skeppade år 1947 flera hundra trähus som byggsats till Danmark. Bland annat i Århus finns ett helt kvarter som kallas Finnebyen. Alices föräldrar på Samsø fick köpa ett av de finska husen. Hantverkare från Finland kom hit och byggde upp det. Det var de som före- slog att huset skulle få namnet Mäki, berättar Carl Nielsen. Familjen Nielsens egen mölla producerar för övrigt så mycket ström att de ibland kan sälja vidare. Grönt pilotprojekt Kärnan i Samsøs nya, hållbara utveckling finns i Energiakademin, som stod klar år Vi startade år 1998 med att upp lysa Samsøborna om möjligheten att omlägga ön till förnybar energi, och fick stöd för våra planer. Folk blev övertygade om det förnuftiga i att själv investera i bland annat vindmöllor på land, berättar direktör Søren Hermansen från Samsø Energiakademi. Ön har med sitt pilotprojekt visat hur ett samhälle kan bli «grönt» genom folkligt engagemang. Samlat har hela projektet kostat 450 miljoner danska kronor. Av dem har Samsøborna själva investerat 390 miljoner. Resten kommer från EU och statsmedel. Fjärrvarmeverken och vindmöllorna har olika ägoformer, allt ifrån privat till andelsbaserat och kommunalt ägande. 1) Cyklar vid färjan. Cykling är bästa sättet att ta sig fram på Samsø. Öns cykeluthyrningsfirmor ser till att det finns cyklar för alla. 2) Samsø är i dag 140 procent självförsörjande med el genom vindkraft. (Foto: Nicolai Perjesi/VisitDenmark.) 3) Energiakademiet, kärnan i Samsøs status som energiö. Taket är täckt av solpaneler.

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre.

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre. FORELDRENYTT April SMÅFOSSAN Da er påska 2013 historie, og vi har startet opp igjen med hverdagen i barnehagen. Før påske hadde vi en del påskeaktiviteter, alle barna sådde karse, og det ble laget en del

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet 1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn Magasinet for og om oss nordmenn Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Idar gjør som mer enn 30.000 andre norske pensjonister. Han overvintrer

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Line sier at det er lurt å ha fiskene ved brettet slik at de ikke blir borte. Da snur jentene mot meg og Andrine sier: «Vi skal koke fisken»

Line sier at det er lurt å ha fiskene ved brettet slik at de ikke blir borte. Da snur jentene mot meg og Andrine sier: «Vi skal koke fisken» Marsnytt på Månen. Ruben Tobias leker i kjøkkenkroken da pappaen hans kommer for å hente. «Spise is», sier Ruben Tobias og på den måten spør han om pappa vi ha. «Kan jeg få?» spør pappa. Ruben Tobias bøyer

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2 Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer

THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer Scene for tre kvinner Manuset finner du her http://screenplayexplorer.com/wpcontent/scripts/the-witches-of-eastwick.pdf Three single women in a picturesque

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer