Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 1 fredag 25. februar Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Transkript

1 NA Næravisa Utrykning i 120 km/t Lovens lange arm i Ørsta har høyest oppklaringsprosent på Sunnmøre, Her stopper de en mann etter en utrykning i 120 km/t. Næravisa ble med politiet på jobb. SIDE 8 og 9 Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 1 fredag 25. februar Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Tsunami kan ramme Ørsta Hvis et større fjellskred går i Ørstafjorden kan en tsunami skylle inn over Ørsta. John Stålem er en av dem som kan bli rammet. SIDE 3 Det nye torget Her er nye Volda torg. Næravisa gir deg også forslaget som ikke vant fram. Døm selv. SIDE 14 NEI til sammenslåing Gravstøtter skal fjernes Til sommeren skal det ryddes på kirkegården ved Volda kirke. Da skal flere gravstøtter fjernes. SIDE 6 AVVISER: Kommunestyrerepresentantene i Ørsta og Volda har talt: Om de får bestemme, blir det ikke noen kommunesammenslåing med det første. NEI-FLERTALL: Rundt 70 prosent av de folkevalgte ville stemt nei idag. Men de aller fleste tror på en fremtidig sammenslåing. Se hva de mener. SIDE 4 og 5 Kultur: Kurt gjester Ørsta (hvis han finner fram), side 15

2 2 NA Næravisa Åpnere kommune Det kommunale demokrati skal være en arena hvor den lokale folkeviljen, befolkningens ønsker og behov, kommer til uttrykk og i sin tur får sette sitt preg på politikken. Men lokalt folkestyre forutsetter igjen åpenhet. Næravisa tar i denne utgaven for andre gang opp utsmykningen av torget. Ved begge anledninger har vi imidlertid blitt utsatt for en merkelig oppfatning av offentlighetsprinsippet fra kommunalt hold. Administrasjonen har villet holde hemmelig både at torget skal utsmykkes og hvem som skal utsmykke. Næravisa finner det derfor nødvendig å minne om at offentlighetsloven ikke er ment å være et skjulested for kommunal aktivitet. Videre har Stortinget flere ganger oppfordret til utstrakt praktisering av meroffentlighet. Etter påtrykk fra Næravisa valgte kommunen å offentliggjøre dokumentene. Det er gledelig at vi kanskje kan ha bidratt til en, om enn marginal, endring i rutinene. AG PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 25. februar 2005 Atten år og udødelig ble jeg ansatt ved et sykehjem på slutten av dette gudløse tiår, nittitallet. Tiåret da vi stolt slo oss på brystet og proklamerte at århundrets absolutte menneskelighet var nådd sitt høydepunkt i verdens beste velferdsstat. Jeg så noe annet på sykehjemmet. Vi løp som gale i en evig runddans av bleieskift, mating, neddoping, legging, vekking og dårlig samvittighet. Vi følte oss som samlebåndsarbeidere i en livsforlengelsesfabrikk, og jeg frykter pasientene følte seg som kveg. Min udødelighet fikk seg en ripe, jeg ble direkte redd for å bli gammel. Sitte der i timevis med våt bleie, kanskje uten evnen til å formidle mitt ubehag eller ikke bli hørt av en overarbeidet og underbetalt firebarnsmor på grensen til fysisk og psykisk kollaps. Kanskje en vel negativ prognose for livets høst, men en realitet hvis ikke vi tar problemet på alvor og politikerne på ordet. Er utrykket eldreomsorg blitt et paradoks i det offentlige? Må vi vurdere nye begreper? Hva med livssluttslindring? Alt var verre før, sier noen. Det kunne vært verre, sier andre. Jo da, men at ting kunne vært verre, er ingen målestokk for suksess. Intensjonene er gode og lovordene mange. Mange tiltak er også gjennomført. Problemet oppstår når ikke tiltakene blir fulgt opp. Det bygges sykehjem og Illustrasjon: Kristoffer Drageset Anmarkrud Redd for å bli gammel omsorgsboliger i kommuner gjennom det ganske land. Snorer klippes, taler holdes og hender klapper. Hva skjer så? Pengene er brukt opp og kommunene må stramme inn på den viktigste ressursen, den menneskelige. Fint skal det være, selv om rompa er bar. De eldre selv klager sjelden. Det har de for god oppdragelse til. Hva når vår generasjon når oppløpssiden? Glasurgenerasjonens eldre tar neppe bølgen. KRISTIAN SLAGSVOLD slagsk@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Astrid Gjøsund vaktsjef: Kristian Slagsvold Redaksjonen: Sturla S. Hanssen, Åse Toril Holten, Kjetil Holo, Helene Imislund, Arnhild Aass Kristiansen, Thomas J. R. Marthinsen, Kaja Mejlbo, Marianne Nordahl, Stian T. Bringsverd Olsen, Håvard Prestegården, Hans-Martin Thømt Ruud, Torill Ustad Stav, Kamilla Undrum, Cornelia Wilberg, Olav Øye. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 25. februar 2005 NYHENDE 3 Frykter flodbølge TSUNAMI-TRUES: John Stålem jobber på kaia i Ørsta sentrum. Han er en av dem som kan rammes hvis et fjellskred danner en tsunami i Ørstafjorden. (Foto: Lars Kristian Tranøy). En tsunami kan skylle inn over Ørsta når som helst. Kommunen har ingen beredskapsplan. LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har pekt ut Ørstafjorden som et av 25 fjordstrøk i Norge med fare for tsunami. - Det er statistikk og historiske data som gjør at vi har plassert Ørstafjorden på denne lista, sier spesialrådgiver Jan Høst i NGU. Han forteller at store fjellmasser raste ut i Ørstafjorden for tusenvis av år siden. Den gangen oppstod en tsunami på flere titalls meter. - Vi vet at naturfenomener gjentar seg, sier Høst. Ifølge NGU viser historisk dokumentasjon at det har vært to til tre store katastrofer knyttet til store fjellskred og flodbølger på nordvestlandet hvert 100 år. Usikre forskere Fareområdet der fjellskred kan rase ut i Ørstafjorden ligger ovenfor Skorgeura nord for Ørsta. - Det er et område med ustabile fjellpartier. Her har vi observert sprekkdannelser, sier forsker Lars Harald Blikra i NGU. Blikra mener faren for en ny supertsunami er liten i dag. - Det er avhengig av volumet og hastigheten på fjellmassene som eventuelt raser ut i sjøen, sier han, men understreker at man vet for lite om det usikre området til å si noe sikkert om faren for fjellskred og tsunami. Ingen konkret beredskapsplan Fylkesgeolog i Møre og Romsdal, Einar Anda, utelukker heller ikke faren for en Ørsta-tsunami. - Jeg ser ikke dette som et risikoområde, men på grunn av sprekkdannelsene i Skorgura vurderer vi å undersøke nærmere, sier Anda. Han oppfordrer lokalbefolkningen til å være på vakt og sende inn bilder av sprekkdannelser de kommer over. Ifølge plan- og bygningsloven er det Ørsta kommune som har ansvaret for kartlegging av skredutsatte områder i deres kommune. - Vi er i dialog med geologene, men det er ingen overhengende fare, hevder beredskapsmedarbeider i Ørsta kommune, John Urkegjerde. Han innrømmer at han ikke vet hvem som har det overordnede ansvaret dersom kjempebølgen plutselig skulle komme. - Vi har ingen konkrete beredskapsplaner mot en tsunami. Vi har ikke nok kunnskap rundt dette, sier Urkegjerde. Kartlegger Møre og Romsdal Fylkesgeolog Anda forteller at det nå jobbes med en beredskapsplan for fjellskred og at skredutsatte områder i Møre og Romsdal skal kartlegges. Det vil trolig foreligge en rapport i løpet av året. - Ørstafjorden er et av områdene som trolig blir nevnt, sier fylkesgeologen. Har du tatt bilder av sprekkdannelser ved Skorgeura? Tips oss på neravis@student.hivolda.no Tsunami (fra japansk, av havn og bølge ) havbølge(r) fremkalt ved undersjøiske jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred. Over store havdyp er bølgehøydene små, men når bølgene kommer inn over grunnere områder kan de ved uheldige terrengforhold bli meget høye og forårsake katastrofale ødeleggelser. (Kilde: Store Norske Leksikon) -Tenker på det John Stålem (60) håper han er trygt hjemme i Volda hvis tsunamien kommer. Stålem arbeider på Ørsta bil A/S på havna i Ørsta sentrum. Han frykter det verste dersom steinmassene faller i vannet og bølgene raser innover Ørstafjorden. - Selvfølgelig tenker jeg på det til tider. Jeg håper jeg er hjemme i Volda hvis det skjer, sier Stålem. Stålem går fjelltur hver søndag. Fjellskred FAKTA Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. De har en svært stor rekkevidde og kan gå tvers over daler og opp i motsatt dalside. De kan representerer en trussel for bosetting og annen infrastruktur. Den største risikoen er knyttet til store berghamrer som styrter ned i fjorder og danner store tsunamier, som i ekstreme tilfeller kan bli flere hundre meter høye. (Kilde: Lars Harald Blikra, NGU) - Hvis forskerne oppfordrer lokalbefolkningen til å ta bilder av sprekkdannelser så gjør jeg gjerne det. Han mener samtidig Ørsta kommune må ta mer ansvar. - Når kommunen har utsatte fjellskrenter bør de ha mer konkrete kriseplaner, sier Stålem. Fareområder Dette er fjordområdene på Vestlandet som NGU mener kan være utsatt for flodbølger: - Dalsfjorden - Førdefjorden - Haddal - Romsdalsfjorden - Vatnefjorden - Ørstafjorden - Åsfjorden (Kilde: Aftenposten)

4 4 Kommunesammenslåing NYHENDE Næravisa - fredag 25. februar 2005 Dette mener d Dersom kommunestyrene i Ørsta og Volda skulle bestemt seg for kommunesammenslåing i dag ville det endt med et brakende nei. HANS-MARTIN THØMT RUUD, ruudh@student.hivolda.no ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no Næravisa kan i dag avsløre at det er en meget lunken stemning blant de folkevalgte i Ørsta og Volda for at kommunene skal slå seg sammen i dag. En ringerunde Næravisa har gjort til alle kommunestyrerepresentantene i de to kommunene viser at 39 av de totalt 58 representantene Næravisa har vært i kontakt med mener at tida ikke er moden for ekteskap. To av de til sammen 60 representantene har ikke Næravisa fått kommentar fra. Volda mer positive Til sammen i nabokommunene er 21 prosent for en sammenslåing. Sju representanter har ikke bestemt seg ennå. Volda-representantene er riktignok mer positive enn kollegaene fra Ørsta. I Volda er 23 prosent for sammenslåing, mot 19 prosent fra kommunen i nord. Ingen felles partipolitikk Næravisa sin ringerunde viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom partitilhørighet og standpunkt i saken. For eksempel er en av fem representanter fra Volda KrF for en sammenslåing, mens fire er i mot. Samme tendens finner vi i Ørsta KrF. - Dette har vi ikke diskutert i partiet, men jeg tror ikke tida er moden for noen sammenslåing ennå, sier Marta M. Aa Standal i Ørsta KrF til Næravisa. Fremtidig samarbeid Det er bred enighet blant de folkevalgte i begge kommuner om et tettere samarbeid mellom Ørsta og Volda. Men når det gjelder sammenslåing må dette utredes grundig først. Varaordfører i Volda, SVs Gunnar Strøm, tror det er for mange lokale følelser involvert. - Volda og Ørsta vil uansett bli slått sammen på sikt, men stemninga blant folket i dag vil skape negative konsekvenser for en eventuell sammenslåing. Vi må utvikle samarbeidet først, mener Strøm. - Per i dag mener jeg at det beste er å utvikle samarbeidet mellom kommunene. Det er uansett kvaliteten på tjenestetilbudet som er viktigst, sier ordfører i Ørsta, Hans Olav Myklebust (Frp). Krever folkeavstemning Flere representanter fra hver kommune krever at folket må bestemme om Ørsta og Volda skal bli felles kommune. - Om folket sier ja i en avstemning, så gjerne for meg. Men jeg tror ikke det blir enkelt siden kommunene er så jevnstore, sier Jan Magne Dahle i Ørsta SV. Dette synspunktet deler han med Frps Jon Georg Dale i Volda: - Jeg er for kommunesammenslåing, men det må skje gjennom en folkeavstemning. Felles fotballag Konklusjonen av Næravisas store ringerunde er at majoriteten blant de folkevalgte i de to kommunene er i mot en sammenslåing på nåværende tidspunkt, men de aller aller fleste tror at en sammenslåing vil skje en gang i framtida. Men ikke alle. Deriblant Torill Rødven Eide fra Volda Arbeiderparti: - For å si det sånn, for at en sammenslåing skal være vellykket må kommunene bli enige om felles lokalavis og fotballlag! Det blir de aldri! Volda: FOR: Ann Britt Våge Fannemel (H) FOR: Hallvard Bjørneset (H) MOT: Jan Heltne (H) FOR:Petter Olav Espe (H) IKKE TILGJENGELIG: Tine Berg Nordahl (H) MOT: Arild Iversen (KrF FOR: Egil Straume (KrF) MOT: Gerd Botn Brattli (KrF) MOT:Kjell Petter Wiik (KrF) MOT: Petra Humberset (KrF) FOR: Arne Oddmund Torvik (Frp) FOR: Jon Georg Dale (Frp) MOT: Lars Peder Barstad (Frp) IKKE STILLING: Åshild Vik (SV) MOT: Gunnar Strøm (SV) MOT: Ingrid Opedal (SV) IKKE STILLING:Randi Kalland (SV) MOT: Tore Våde (SV) MOT: Bjarte Humberset (V) MOT: Gunnhild Larsgård (V) MOT: Eldar Dale (Sp) MOT: Marthe Styve Holte (Sp) MOT: Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) MOT: Roger Nedreklepp (Sp) MOT: Gunhild Humberset (Ap) USIKKER: Jan Henning Egset (Ap) MOT: Torill Rødven Eide (Ap) FOTO PRIVAT, MØRE NYTT, MØRE OG NÆRAVISA

5 NYHENDE 5 Kommunesammenslåing e folkevalgte Næravisa - fredag 25. februar 2005 Ørsta: FOR: Guttorm Sætre (H) FOR: Per Ragnvald LangloFOR: Anders Digernes MOT: Ivar Krøvel-Velle MOT: Marta M. Aa MOT: Hans Olav (H) (Krf) (Krf) Standal (Krf) Myklebust (Frp) MOT: Jostein Bjørdal MOT: Olav Barstad (Frp) USIKKER: Pål Heggestad FOR: Rune Hovde (Frp) MOT: Svein Kristoffersen MOT: Wenche-Marie Volle (Frp) (Frp) (Frp) (Frp) MOT: Aase Margrete Leite FOR: Jan Magne Dahle MOT: Aase Norunn MOT: Nils Trovåg (SV) MOT: Svein Egil MOT: Kirsti Dale (V) (Frp) (SV) Digernes (SV) Johannessen (SV) FOR: Bjarte Roth (V) IKKE TILGJENGELIG: MOT: Tove H. Digernes MOT: Signe T. Barstad MOT: Asgeir Standal (Sp) MOT: Anne Stine Foldal Ola Perry Saure (Sp) (Sp) (Sp) (Sp) MOT: Ivar I. Aarskog (Sp) MOT: Anne T. A. Brungot INGEN KOMMENTAR: MOT: Petter B. USIKKER: Gudny MOT: Kjellfrid (Sp) Lars Petter Øye (Sp) Bjørdal(Ap) Fagerhol (Ap) Hovdenakk (Ap) Volda og Ørsta vil uansett bli slått sammen på sikt - Varaordfører i Volda, Gunnar Strøm, SV USIKKER: Bodil Skare MOT: Per Harald MOT: Toril Langlo (Ap) (Ap) Woldsund (Ap)

6 6 REPORTASJE Næravisa - fredag 25. februar 2005 Stille rundt støttene Usikrede gravstøtter har i over to år skjemmet ut kirkegården ved Volda kirke. Dersom ingen tar ansvaret for støttene, vil flere av dem bli fjernet. STIAN T. BRINGSVERD OLSEN olsenst@student.hivolda.no Det var etter en dødsulykke i Stjørdal i 2002, der ei 4 år gammel jente fra Volda omkom, at sikringen av kommunens gravstøtter tok til. De økonomiske kostnadene måtte dekkes av de etterlatte. Der det ikke fantes familier som tok ansvar for sikringen, ble gravstøttende ufarliggjort ved at de ble veltet. I over to år har disse støttene ligget på bakken, men snart skal det ryddes opp. Frist før sommeren Kirkeverge i Volda Jostein Stråbø forteller at flere av de eierløse gravsteinene vil bli fjernet. Det er den enkelte familie som er økonomisk ansvarlig for å sikre gravstøttene, sier han. Stråbø, som har det overordnede ansvaret for sikkerheten på kirkegården, oppfordrer folk som har tilknytning til gravene om å melde seg. Gjør de ikke dette før sommeren risikerer de at støttene fjernes. Små kostnader En beregning Næravisa har gjort viser at sikring av femti gravstøtter vil koste omlag kroner. Kirkevergen mener at dette er en kostnad som ikke kan dekkes av kirken. Da ville vi også ha forpliktet oss til å dekke de fremtidige utgiftene, sier Stråbø.. Kulturhistorisk vurdering Stråbø forteller videre at noen av gravminnene vil bli bevart av kul- TRENGER PENGESTØTTE: - Det er den enkelte familie som er økonomisk ansvarlig for å sikre gravstøttene, sier kirkeverge i Volda, Jostein Stråbø. (Foto: Stian T. Bringsverd Olsen). turhistoriske årsaker. Vi har enda ikke gjort noen vurderinger, så jeg kan ikke si hvor mange av støttene vi vil bevare. Vurderingen vil bli gjort ut fra støttenes alder og stilart. Disse kostnadene vil bli dekket av det offentlige. Forsinket arbeid Arbeidet med støttene var tenkt ferdig senest 1.mars Kirkeverge Jostein Stråbø har tidligere uttalt at han håpet sikringsarbeidet skulle være ferdig i Denne gangen vil han imidlertid ikke si noe om når arbeidet vil være ferdig. Dette er en lang prosess som involverer mange parter. Mange vurderingerskal gjøres, forteller Stråbø. 500 kroner for sikring Nordfjord monumentservice gjorde sikringsjobben i Totalt sikret vi rundt 500 gravstøtter i med rustfrie bolter. Den gangen fikk vi jobben gjort for 300 kroner per støtte eksklusiv moms, sier Per Arne Tøsse i Nordfjord monumentservice. Han opplyser at det i dag vil koste rundt 500 kroner å sikre en gravstøtte. Høgskulen under lupa Høgskulen i Volda (HVO) skal granskast av ein nasjonal komité. I verste fall kan høgskulen miste retten til å gi ut vitnemål. OLAV ØYE oyeol@student.hivolda.no Komiteen er oppnemnt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT og skal sjå på kva system høgskulen har for sjølvevaluering og studentmedverknad i arbeidet sitt. - Inga godkjenning vil bety ei solid ripe i lakken for institusjonen, seier Inger Marie Skinderhaug,styremedlem i NOKUT. For studentane kan det bety skilnaden på jobb eller arbeidsløyse etter endt utdanning. Mangel på godkjenning fører i ytterste konsekvens til at HVO mistar retten til å gi studentane sine vitnemål, og prestisjen i ei utdanning frå HVO kan synke. Noregs idrettshøgskole og Høgskulen i Bodø har tidlegare fått strykkarakter av NOKUT. Leiaren for komiteen, professor Kathrine Skretting, vil ikkje kommentere spesifikt kva komiteen vil sjå på ved HVO. Ho seier likevel at Høgskulen ser ut til å ha gjort ein god jobb så langt. Medievold gir aggressive barn En gruppe forskere ved Universitetet i Birmingham har funnet en sammenheng mellom medievold og aggressiv atferd hos barn. Dette forholdet er spesielt fremtredende hos gutter. Forskerne oppfordrer foreldre til å ta større kontroll over barnas seervaner. SSH Rekordår for Ørsta-gruppen Ørsta-gruppen hadde i fjor et driftsresultat på 24,1 millioner kroner, 10,2 millioner kroner mer enn året før. Samtidig økte omsetningen med 80 millioner kroner ble dermed et rekordår for konsernet, og veksten er ventet å fortsette i år, skriver Sunnmørsposten. TUS

7 Næravisa - fredag 25. februar 2005 NYHENDE 7 Raser mot kommunen FØLER SEG SNYTT: Per Åmbakk fikk beskjed av kommunen om at tomtene skulle fordeles ved loddtrekning. (foto: Kjetil Linde Holo) - Oppheves ikke vedtaket om å tildele Eiken tomtene, er Ørsta kommune korrupt, raser PerÅmbakk. - Dette er grunnløse påstander, slår ordfører Hans Olav Myklebust tilbake. HÅVARD PRESTEGÅRDEN STURLA SMÀRI HANSSEN KJETIL LINDE HOLO presth@student.hivolda.no hansss@student.hivolda.no holok@student.hivolda.no ØNSKET EIKEN: Ordfører i Ørsta Hans Olav Myklebust (foto: arkiv) Formannskapet i Ørsta vedtok 18. januar å tildele Roar Eiken en tomt i Mosmarka på 4,5 dekar. Eiken var eneste søker til den uvanlig store tomten, noe som kan skyldes den svært korte søknadsfristen. - For kort frist Per Åmbakk er også interessert i tomt i Mosmarka, og kontaktet kommunen allerede for et år siden. - Jeg fikk da beskjed om at de aktuelle tomtene skulle fordeles etter sommerferien i år. Dette skulle skje ved loddtrekning. Det er vanlig praksis i Ørsta, hevder Åmbakk. Likevel utlyste kommunen arealet for salg allerede 6. og 8. januar i en annonse i Møre. Søknadsfristen var bare to virkedager etter at annonsen sto på trykk andre gang. - Altfor kort frist, mener Åmbakk. Formannskapet ba rådmannen om å gjøre det, sier ordfører i Ørsta Hans Olav Myklebust. Bakgrunnen for dette var søknaden vi mottok fra Eiken før jul, forklarer han. Innrømmer særordning Ordføreren innrømmer at formannskapet syntes Eiken var en god løsning. -Ja, formannskapet mente at Eiken hadde levert en grei søknad som man var innstilt på å innvilge, sier Myklebust. Raser over vedtaket - Oppheves ikke vedtaket om å tildele Eiken tomtene, er Ørsta kommune korrupt, raser Per Åmbakk. Ørsta kommune slår tilbake: - Han kan ikke si dette på grunnlag av utfallet av en sak. Dette er grunnløse påstander, sier Myklebust. Gjenopptagelse av saken Etter kritikk frå andre privatpersoner, politikere og bedrifter, har kommunestyret bestemt at rådmannen skal utrede sakens juridiske og økonomiske sider før neste kommunestyremøte. Det er fremdeles anledning til å oppheve tildelingen av tomtene og foreta en ny utlysning. Er det flere kjøpere til tomtene, vil avgjørelsen foregå ved loddtrekning -Trolig lovlig Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener kommunen har sitt på det tørre. -Det ser ut som vedtaket om den raske utlysningen var motivert av ønsket om å ta imot tilbudet fra Roar Eiken, sier Jussprofessor Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen. Han mener at den korte fristen ikke er noe problem, juridisk sett. -En kommune har ingen plikt til å følge en bestemt fremgangsmåte ved slike salg. At man i neste omgang må i gang med en reguleringssak kompliserer bildet noe, men det er en komplikasjon som formannskapet med åpne øyne har tatt med på kjøpet, og som vel etter alt å dømme ikke vil være uoverkommelig, sier Bernt. Professoren fastholder at kommunen står fritt til å omgjøre vedtaket. -Så vidt jeg forstår har kommunen ennå ikke akseptert budet fra Eiken. I så tilfelle står kommunen antakelig fritt, og kan reversere prosessen om den ønsker det. Bernt tar forbehold om at saken er på et område som er relativt uavklart rettslig sett, og at det kan være momenter i saken han ikke har fått med seg. - INGEN KLAR SAK: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener Eiken-saken ikke har helt opplagte svar juridisk sett, men kommunen har sitt på det tørre. (foto: pressebilde) DETTE ER EIKENSAKEN - Roar Eiken søkte 8. november i fjor om å få kjøpe et areal innenfor reguleringsplanen for Øvre Mo/Mosbakkane i Ørsta. Arealet består av fire tomter som Eiken vil slå sammen til én desember ba formannskapet rådmannen om å lyse ut arealet for salg. Dette til tross for at andre interesserte hadde fått beskjed om at tomtene skulle fordeles først til høsten. - Arealet ble utlyst som én tomt, selv om det i følge reguleringsplanen dreier seg om fire separate tomter. - Som eneste søker fikk Roar Eiken tildelt arealet på formannskapsmøtet 18. januar. - Etter kritikk fra både politikere, privatpersoner og bedrifter, bestemte kommunestyret 15. februar at rådmannen skulle utrede sakens juridiske og økonomiske sider før neste kommunestyremøte.

8 8 FEATURE Næravisa - fredag 25. februar 2005 Lovens arm er Utrykning i 120 km/t Når vi er i mindretall kan det bli skummelt - Egil Rustad (46) Matz (25) og Egil (46) er to av Sunnmøres dyktigste politimenn. Ørsta lensmannskontor har best oppklaringsprosent på Sunnmøre. I 120 KM/T: Under utrykningen kan det gå fort i de krappe svingene i Ørsta. Ennå vet ikke politimennene hva som venter dem når de får stoppet bilen de jakter på. (Foto: Stian Bringsverd Olsen) MODOLF MOEN moenmo@student.hivolda.no HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no STIAN BRINGSVERD OLSEN olsenst@student.hivolda.no Onsdag, 17.55: Politiet får et tips om en hvit varebil som kjører vinglete fra Festøy mot Ørsta. Lensmannsbetjent Egil Rustad (46) forteller at sjåføren er en kjenning av politiet. Han tråkker gasspedalen bestemt mot gulvet og patruljebilen raser av gårde mot Vartdal der bilen ble observert. SJEKKER UT: - Vi fikk øyekontakt med sjåføren i det vi kom imot ham, sier lensmannsbetjent Egil Rustad (46) t.v. Foto: Stian Bringsverd Olsen Svidd gummi - Her kan alt skje, sier Rustad og skrur på blålysene. Politiets 5-sylindrede Volkswagen Transporter holder 90 km/t i 60-sonen. På en langstrekning passerer speedometeret 120 km/t. Matz Åsebø (25) snakker rolig i politiradioen, idet varebilen kjører mot og forbi oss i en slakk høyresving. - Der har vi han, sier Egil lavt og tverrsnur bilen på en snødekt og smal snuplass. Vi ligger med godt veggrep etter bilen inntil vi tar den igjen ved Rjånes. Egil bruker lyshornet flere ganger før sjåføren stanser bilen. Lukten av svidd gummi fyller lufta. Sjåføren er i 40- årene og hverdagslig kledd. Sakte ruller han seg en rullings og snakker rolig med politiet. Fikk seg en blås Egil kommer inn i patruljebilen. - Han sliter nok han her, så han må få blåse. De finner frem alkoholmåler og lommelykt Matz går bak varebilen og sjekker registreringsnummeret. Etter å ha snakket med mannen i om lag ti minutter kommer lensmannsbetjentene inn i bilen igjen.

9 Næravisa - fredag 25. februar 2005 FEATURE 9 lengst i Ørsta - Han så ikke så verst ut likevel, sier Egil mens Matz konfererer med sentralen i Ålesund. Det viser seg at mannen verken var påvirket av alkohol eller narkotika. Kl lar politiet ham forsette bilturen. - Flotte greier, sier Matz over politiradioen til sentralen i Ålesund. Best på Sunnmøre Lensmannskontoret i Ørsta topper oppklaringsstatistikken for Sunnmøre. I 2004 ble 59 prosent av alle kriminalsaker oppklarte. Regionssnittet er på 41 prosent. Når det gjelder vinningssaker oppklarer politiet i Ørsta hele 48 prosent, mens landssnittet ligger på under 20 prosent. De har også kortest behandlingstid med 98 dager fra anmeldelse til påtaleavgjørelse. Regionalt var målsetningen 125 dager. - Ungdommelig pågangsmot og aldrende erfaring er en god kombinasjon i staben, sier lensmann i Ørsta, Per Otto Myklebust. Han er meget godt fornøyd med fjoråret, spesielt en rekke oppklaringer av narkotikaog vinningsforbrytelser. - En av våre betjenter sporet en serie av stjålne biler fra Ålesund til Nordfjord. - Mestrer alt - Dette var en spennende utrykning, sier Egil Rustad om blålysturen til Rjånes. Han begynte som lensmannsbetjent i Ørsta i Som ung politibetjent er det viktig å ha den innstillingen at du mestrer alt. Det er en den eneste måten du kan fikse jobben på. Egil får støtte fra kollegaen Matz. - Jeg prøver å opptre rolig og gi uttrykk for at jeg har kontroll, sier Åsebø. Han ble ferdig på politiskolen i 2004, og har vært jobbet i Ørsta siden nyttår. - Hva er det mest spennende dere kommer borti som politifolk? Egil: Alle situasjoner der det er snakk om bruk av våpen er jo ekstra dramatiske. Selv om dette bare skjer en eller to ganger i året, er det viktig å være forberedt når det skjer. Egil: Én enkelt episode du ikke fikser, kan være nok til å få det til å bikke litt over for deg som politimann. For noen år siden valgte han å ta en pause og jobbe som uniformert politi i Bosnia. - Jeg hadde en plan med det jeg gjorde og kom motivert tilbake, sier Egil Rustad. FORNØYD: Lensmann i Ørsta Per Otto Myklebust er fornøyd med fjorårets innsats. Han mener det skyldes hardt og godt arbeid! (Foto: Stian Bringsverd Olsen) Pulsen stiger litt med blålyset - Egil Rustad (46) GUTTA BOYS: - Politiuniformen er det stiligste jobbantrekket jeg vet om, sier lensmannsbetjent Matz Åsebø (25) t.v. Sammen med kollega Egil Rustad (46) er han på ettermiddagsvakt på Ørsta lensmannskontor. (Foto: Stian Bringsverd Olsen) - Gamle stabeiser og unge idealister Sunnmøre politidistrikt gir ros til Ørsta lensmannskontor for deres arbeid i Det er mange unge og flinke folk i Ørsta, samtidig som det er noen gamle stabeiser som holder dem i ørene, sier leder for fellesoperativ avdeling ved Sunnmøre politidistrikt, Kåre Hanken. Han tror at lensmannskontoret i Ørsta representer en etatskultur som ikke legger bånd på de unge medarbeidernes idealisme, arbeidslyst og positivitet. - Fortsetter de slik i 2005 er det I fjor var oppklaringsprosenten for kriminalsaker ved Volda lensmannskontor på 46,9 prosent. Dette overgår målsetningen til Sunnmøre politidistrikt på 45 prosent. Dette plasserer Volda på femte plass av tolv grunn til å si at de gjør en svært god jobb. Hanken påpeker at den enestående statistikken til dels er et resultat av at Ørsta-politiet har gjort serieavdekkelser utenfor eget distrikt, og som har blitt en del av deres oppklaringsstatistikk. - Dette skal likevel ikke forringe kvaliteten på det arbeidet som politiet i Ørsta har gjort, presiserer Hanken. Volda kommer også godt ut lensmannskontor i regionen. Sula, Vestnes og Giske kommer dårligst ut på lista, alle med en oppklaringsprosent på rundt 30. Dette viser tall fra fellesoperativ avdeling ved Sunnmøre politidistrikt.

10 10 REPORTASJE Næravisa - fredag 25. februar 2005 Samhold bedrer redningstilbudet FAKTA KURS I REGI AV NORSK LUFT AMBULAN- SE: TAS-kurset skal gi økt akuttmedisinsk kompetanse i landets kommuner og fokusere på tverretatlig samarbeid ved ulykker. Målgruppene for kurset er kommuneleger, legevaktsykepleiere, ambulansepersonell, politi og lensmannsetaten, brann og redningsmannskaper og spesielle frivillige innsatsgrupper. Ved teoretisk og praktisk undervisning i grunnleggende og utvidet førstehjelpskunnskap samt kunnskaper om akuttmedisinske prosedyrer og utstyrbruk til de forskjellige målgrupper. Tilbakemeldingene på kurset er svært gode. 94 prosent av hjelpepersonellet sier at de har hatt stor eller meget stor nytte av de praktiske øvelsene i avansert hjerteog lungeredning i en spørreundersøkelse. BEDRE REDNINGSARBEID: Kvaliteten på uttrykningstilbudet kommer av bygdesamholdet og vennskapene på tvers av redningsetatene, sier brannmester i Volda, Roy Inge Heltne. Roar Gjerde er leder for lokallaget til Utrykningspersonellets fellesutvalg, og beskriver samholdet i Ørsta og Volda som unikt. (Foto: Stian T. Bringsverd Olsen) Bygdekultur, vennskap og et gjennomsiktig lokalsamfunn gjør utrykningsfolk i Ørsta og Volda flinkere til å samkjøre seg, skal vi tro redningsmannskapet selv. MODOLF MOEN moenmo@student.hivolda.no - Det fine med miljøet i Volda er at du kan møte folk fra andre utrykningssetater og drikke kaffe i helga. Alle møter hverandre, og slik utveksles erfaringer rundt redningsarbeid, sier brannmester i Volda, Roy Inge Heltne. Han får støtte fra leder for Utrykningspersonellets fellesutvalg, Roar Gjerde. -Det trenger ikke å være så formelt hele tiden, fastslår Gjerde. Kamerater Roy Inge Heltne og Roar Gjerde er selv kamerater og har vært naboer i en årrekke. De har lært hverandre grundig å kjenne gjennom arbeid i lokallaget til Røde Kors. -Det gode samarbeidet kommer av tradisjoner i lokalmiljøet, og vi ser at dette ikke er en selvfølge andre steder, kanskje særlig i byene. Samholdet mellom redningsetatene i Volda og Ørsta er slik sett ganske unikt, sier de to. Fra og med 2001 har mange kommuner gjennomgått kurs i hurtigfrigjøring fra bilvrak og samordning av redningstjenestene sine i regi av Norsk Luftambulanse (NL). Disse kursene, kalt TAS, har vært av stor verdi for utrykningsmannskap i Ørsta og Volda. - Kompetansen vår har økt ytterligere, sier brannmesteren. - Unikt initiativ Selv om NL har arrangert populære og nytte kurs for etatene, har også initiativet etatene imellom vært godt. - Vi i brannvesenet fikk hjelp av UF lokalt til å gjennomgå et 6-timers Norsk Luftambulanse bekrefter at redningsarbeidet samkjøres bra i Ørsta og Volda. MODOLF MOEN moenmo@student.hivolda.no seminar i førstehjelpskunnskap knyttet til trafikkulykker i fjor høst. Vi vil også svært gjene ha et repitisjonskurs, forteller Heltne. Lokale krefter i form av Sparebanken Ørsta/Volda gikk med økonomisk støtte til UF i denne sammenhengen. - Dette er et ganske unikt initiativ, sier Roar Gjerde. Det gode samarbeidet kommer av tradisjoner i lokalmiljøet En representant for Norsk Luftambulanse Midt-Norge, Elin Stavsli, bekrefter det særlige gode samarbeidet de har hatt med redningsmannskap i Ørsta og Volda. Det er koselig å høre hvordan mannskapet i Ørsta og Volda ser på samarbeidet vårt. Jeg opplever UF Ørsta/Volda som et svært aktiv og engasjert lokallag som har lagt forholdene godt til rette for oss. Stavsli sier at samarbeidsviljen og engasjementet også er grunnen til at NL plukket ut Ørsta og Volda som pioneerkommuner for den Både Gjerde og Heltne har mange personlige venner blant redningsmannskap i Ørsta og Volda, og tror også det effektive samarbeidet henger sammen med den sunnmørske folkesjel som helhet. - Vi er jo ganske ærekjære da, og vil gjøre en best mulig jobb. Bekrefter godt samarbeid nyeste kursvirksomheten deres, kalt TAS2. -Hva tenker du når brannmesteren sier at bygdesamholdet bedrer kvaliteten på redningstjenestene? - Jeg tror helt sikkert om det stemmer. Det virker som at redningsetatene i distriktet kjenner hverandres kunnskap bedre, og dermed er i svært god stand til å samordne tjenstene sine. Å fremme dette var også noe av hovedmålsetningen for kursene våre. Tverrfaglig kompetanse I mindre miljøer går kompetansen på tvers av fag og etat. STIAN T. BRINGSVERD OLSEN olsenst@student.hivolda.no Lars Wik og Trond Boye Hansen er initiativtakere bak forskningsstiftelsen NAKOS som har til hensikt å bedre samordningen av utrykningstjenestene. - Dersom utrykningssamordningen fungerer bedre i distrikts- Norge enn i by-norge kan dette skyldes en større grad av kompetanse på tvers av faggrenser. I mindre miljøer kan det tenkes at båndene mellom brann, politi og ambulanse er tettere enn på større steder, forteller Hansen. Lars Wik presiserer at utrykningssamordningen i distriks- Norge og by-norge kan være vanskelig å sammenlikne, men synes det er gledelig dersom det stemmer. Begge forskerne understreker at det ikke foreligger tall som bekrefter påstandene

11 Næravisa - fredag 25. februar 2005 NYHENDE 11 For åpen skranke - opplysninger om sosialklienter utleveres Sensitive opplysninger om sosialklienter røpes stadig på sosialkontorene i Ørsta og Volda. Skranken er plassert slik at brukere tvinges til å forklare ærendet foran andre besøkende på venterommet. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no Sosialetaten har retningslinjer som sier at kundebehandling ikke skal foregå over disk. Likevel snakkes det høyt om klientenes sosiale og økonomiske situasjon ved skranken Næravisa undersøkte forholdene ved Ørsta sosialsenter. Der mottas sosialklientene midt i venterommet. Sensitive opplysninger forblir slett ikke private. - Jeg gidder ikke stå her å knø Ørsta og Volda er i mål med utbyggingen av nye omsorgsboliger og sykehjem for eldre, men har ikke råd til å møte det store personalbehovet. THOMAS J.R. MARTHINSEN martht@student.hivolda.no Målene i den statlige handlingsplanen for eldreomsorg som ble iverksatt i 1998 skal etter planen være nådd innen utgangen av Disse målene omfatter i hovedsak byggingen av nye sykehjem og omsorgsboliger, samt å øke antall årsverk for helse- og sosialsektoren i kommunene. Fylkesrådgiver Marit Hovde Syltebø forteller at ÅPEN SKRANKE: Ved denne disken på venterommet blir sosialklienter i Ørsta tatt i mot. Assisterende helse- og sosialsjef Oddvar Marøy innrømmer at sensitive opplysninger kan bli utlevert foran andre ventende. foran alle, sier en bruker ved skranken. Hun er oppgitt over å ha publikum på venteværelset før hun får komme inn til privat samtale med en ansatt. Undersøkelser i Bergen og Oslo viser at klientene ønsker en mer privat ekspedering. Dette kan enkelt ordnes ved å sette opp et avlukke foran resepsjonen der sosialklientene blir tatt i mot. det på fylkesnivå har blitt brukt betydelige midler for å nå målsetningen om utbygging av nye boligressurser. - I forhold til målsetningen om å nå en dekningsgrad på 25 % når det gjelder sykehjems-, alders- og omsorgsplasser, har Møre og Romsdal faktisk klart å nå en samlet dekningsgrad på 35 %. Målet ikke nådd Men når det gjelder personelløkningen viser tall fra fylket at kommunene kun hadde en gjennomsnittlig økning på 0,2 % i perioden Året i forveien var tallet 2,8 %. Ørsta og Volda kommuner begrunner det i tilskuddskutt fra fylket. - Det er naturlig for oss å redusere satsingen på bemanningsproblemet når midlene vi får fra fylket ikke lenger er øremerket til å følge opp handlingsplanen for eldreomsorg, sier pleie- og omsorgsleder i Volda kommune, Solfrid P. Teigen, til Næravisa. - Vi er glad til bare vi klarer å opprettholde driften, forklarer hun og peker på at kommuneøkonomien er Ansatte ser problemet Assisterende helse- og sosialsjef i Ørsta, Oddvar Marøy, sier at dette er en problemstilling også de ansatte i Ørsta er opptatt av. De prøver på best mulig måte å ivareta klientenes personvern.blant annet har de satt inn radio på venteværelset for å overdøve samtaler ved skranken. Den til tross. Når musikken faller ut hører vi neste klient fortelle lavmælt om sin trange økonomi. - I en presset situasjon kan noen miste hodet og høylydt komme med opplysninger de ellers ville holdt for seg selv. I slike situasjoner skal vedkommende i skranken ta med seg klienten inn på et avskjermet kontor. Dessuten er det praksis i Ørsta å be køen trekke seg tilbake, forklarer Marøy. så trang at den ikke tillater den planlagte økningen. Helse- og sosialsjef i Ørsta kommune, Odd Ivar Øvregård, er langt på vei enig i hva voldakollegaen sier. - Etter rammenedskjæringene de siste to-tre årene, har vi ikke lenger evne til å fortsette økningen når det gjelder personell. Om Ørsta skal øke midlene til dette området, er vi nødt til å kutte på andre områder. FOR LITE MIDLER: - Vi har ikke råd til å øke satsingen på personell i eldreomsorgen, sier helse- og sosialsjef i Ørsta kommune, Odd Ivar Øvregård. Han innrømmer imidlertid at private samtaler har blitt overhørt av andre ventende. Også på sosialsenteret i Volda bekrefter de at personlige opplysninger kan ha blitt snap- Eldreomsorg på sparebluss pet opp av andre ører enn de var ment for. Situasjonen forverres I disse dager er det i Ørsta kommune snakk om å slå sammen de ulike servicekontorene til ett stort mottakssenter. Her skal alle brukere taes i mot, registreres og sendes videre til rett etat. Dersom dette gjennomføres kan skrankebehandlingen bli enda mer åpen og terskelen for å søke hjelp enda høyere. Nye fotobokser Aftenposten søndag varsler økning av antall fotobokser på 119 veistrekninger i Norge. Vegdirektoratet og politiet ønsker i alt 236 nye fotobokser, og melder at også flere strekninger vurderes. Det er planlagt tre nye bokser i Ålesund, samt fem nye i Molde og omegn, som etter planen skal være på plass innen utgangen av KS Dugg i tunneler Duggproblemer kan forekomme i Lotetunnelen på E39 ved Nordfjordeid og Ljønibbtunnelen mellom Stranda og Hellesylt. I perioden er det registrert åtte personskadeulykker med duggdannelse som mulig årsak. Faren øker ved høy trafikk og kort avstand mellom kjøretøyene, skriver Statens vegvesen i Vegen og vi. HI Bompenger En prosjektgruppe skal undersøke bruk av bompengeordningen. I dag utgjør bompenger om lag 35 % av veginvesteringene i Norge. Denne andelen vil trolig øke i årene fremover, melder Statens vegvesen. KM

12 12 REPORTASJE Næravisa - fredag 25. februar 2005 Unge leser lokalavisa Lokalavisa blir lest av ungdom selv i konkurranse med TV, tabloider og Internett. De unge leser den for å få med seg hva som skjer i lokalmiljøet. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no Høgskolelektor på mediefag i Oslo Anne Fogt, har intervjuet skoleungdom i aldersgruppen 12 til 18 år om deres avislesevaner. I undersøkelsen kommer det fram at de unge først og fremst er opptatt av de lokale nyhetene som dekker det som skjer i nærmiljøet, og de globale nyhetene. Lokalavisene vinner de unge leserne fordi de skriver om nære ting som angår dem direkte. Muligheten til å se seg selv eller en venn i avisa skaper en stor motivasjon til å lese aviser fra nærmiljøet. Det kom fram at de unge ikke følte at de lærte noe av lokalavisa, men de så på den som nødvendig for å holde seg oppdatert i lokalmiljøet. De samme elevene som er opptatt av lokale nyheter er gjerne også interessert i globale nyheter. De regionale og nasjonale nyhetene interesserer dem ikke i samme grad. Dette skyldes i følge studiet at de i større grad enn tidligere generasjoner har tilgang til nyheter fra hele verden. Verden blir mindre, og behovet for å få å vite årsakene til de dramatiske hendelsene i utlandet øker. Men samtidig har det også blitt viktigere å sette begivenhetene inn i en forståelig ramme. LESER VITSER: Karina Dahle (14) og Idun Bakkelia Skar (14) på Volda ungdommskole vil helst lese vitser. Tegneserier Tegneseriene må ikke undervurderes som stoff for ungdom. De er inngangsbilletten som først får ungdom til å begynne å lese avisa. Når de tegneserielesende barna blir eldre leser de større deler av avisa. De yngste barna i studiet utvidet gjerne til fem på gata, bursdagsilsner, idretts- og kulturarrangement for unge. De eldste deltagerne i studien var faste lesere av lokalavisenes sider for leserinnlegg. I Sverige og Finland har det blitt vanlig med egne sider for barn, men studier viser at interessen for avislesning blir større når ting som angår unge blir blandet med de andre nyhetene. GjenVINNEREN Voldingen Oddvar Rørstad er nøye med resirkulering av papp. Det fikk han godt betalt for i går. STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no I går var Oddvar Rørstad en av de heldige vinnerne av kroner. - Dette var kjekke greier, sier Oddvar Rørstad. Hvert år deler Norsk Returkartong ut 160 premier à kr og fire premier à kr Prisen ble delt ut av styreleder Ann Britt Våge Fannemel ved Volda og Ørsta Reinhaldsverk. Men Rørstad vet ikke hva melkepengene skal gå til. - Det vet jeg ikke enda. Men jeg kommer til å fortsette med resilkulering, smiler voldingen. Foto: Stian T. B. Olsen Slik vinner du! -Legg seks tomme og skylte drikkekartonger ned i en åpen drikkekartong. -Dette utgjør en kubbe -Skriv navn og telefonnummer på den du vil skal vinne på kubben -Lever denne til resirkulering -Nå er du med i trekningen Leser det som er verdt å lese Karina Dahle og Idun Bakkelia Skar leser lokalaviser. I hvert fall noe av det som står der. ARNHILD AASS må innrømme at jeg ikke skjønner KRISTIANSEN den helt. Den er morsom fordi den kristar@student.hivolda.no er så meningssløs forklarer de. De leser det som står om lokale Det beste i avisene er vitser, synes sportsarrangement, og det er gøy Idun. når det er noen kjente med. Karina Alle barna-vitser helst! mener trekker fram Ungdommens kulturmønstring som et eksempel på noe Karina. De har laget en egen vits som ikke har stått i noen avis ennå: det er gøy å lese om. Tendensen er - Alle barna gikk i kirka, bortsett klar, det som handler om ungdom fra kirka, for han var i kirka. Jeg er mest relevant, og interessant. Vil ha ungdomsradio Får ungdomsrådet i Ørsta det som de vil, blir det lokalradio for ungdom i Ørsta til neste år. THOMAS J.R. MARTHINSEN martht@student.hivolda.no På et møte den 9. februar lanserte musikkansvarlig ved Kaihuset, Håkon Austheim, en idé for medlemmene i ungdomsrådet i Ørsta. - Jeg foreslo at man kanskje kunne starte opp en lokalradio for ungdom her i Ørsta, forteller han. Austheim peker på at en nærradio av og for ungdom ville være et positivt tiltak for ungdomsmiljøet i bygda. - Det ville nok være veldig artig både for de som skulle drive og produsere sendingene, og ikke minst de som ville høre på, om de hadde en egen ungdomskanal, mener han. Allerede fått støtte Oda Sofie Øye (15) og Finn-Thore Melbø (14) fikk jobben med å samle inn informasjon om mulighetene til å starte opp en radiokanal. UNG RADIO: Oda Sofie Øye (15) tror egen radio kan virke motiverende på ungdommen i Ørsta. (Foto: Privat). - Vi har så smått kommet i gang, sier Finn-Thore og forteller at de allerede har fått vite at de vil få støtte fra dameavdelingen i Ørsta Lionsklubb og fra en møbelfabrikk. Han håper de får napp også hos andre bedrifter i nærmiljøet. - Dessuten har vi ringt Høgskulen for å spørre om råd og tips, sier Oda Sofie. Ungdomsrådet i Ørsta fikk kroner på nyåret for å sette i gang med prosjekter og tiltak for ungdommene i bygda, og medlemmene forteller at noen av disse midlene kan gå inn i radioplanene. Allerede i 2006 kan det dukke opp en splitter ny lokalradio på Søre Sunnmøre drevet av og for ungdom.

13 Næravisa - fredag 25. februar 2005 REPORTASJE 13 À CAPELLA: Stemmekrafta mobiliserast før den skal eviggjerast på CD. (Foto: Åse Toril Holten) CD-innspurt i fortissimo Songkoret Stemmebandet gir ut sin første CD i år. Da må terping på detaljar til. ÅSE TORIL HOLTEN holteas@student.hivolda.no Det er mørkt og iskaldt ute denne tysdagskvelden. Inne i eit lite klasserom ved Volda Vidaregående skule er det derimot mykje lys og mykje varme når sju damer og åtte menn varmar opp stemmebanda sine. Ha-ha-ha-ha-ha, syng smilande kormedlemmar under oppvarminga. Men snart er det alvor. I april speler koret inn sin første CD, og om alt klaffar kjem albumet ut i løpet av juni. Vi kjem til å ta opptaka i hovudsalen på Aasentunet. Plata vil mellom anna innehalde songar frå Wald Swingle og Real Group, der dei svenske tekstene er oversett til nynorsk av ein i koret, opplyser dirigent Terje H. Hanssen. Han fortel vidare at dei pengane a capellakoret sparar på å ikkje ha lyd og lys, er med på å finansieret plateprosjektet. I pirkefasen De må støte a-en! Og vi må ikkje sakke tempoet, vi må tenkje framover, seier kordirigent Hanssen energisk etter første gjennomkøyring av songen A capella Acapulco. Det blir mange repetisjonar av Real Group-låta denne kvelden. Helge, eg veit det er freistande, men ikkje sei aca-puuulco, uttal Acapulco med o, ber dirigenten blidt bak pianoet. Enda ein gong smilesyng koristane seg gjennom songen. Heilt til dirigenten sprett opp frå pianokrakken og kjem med nokre friske gloser på nordlending. Har du ikkje øvd til i dag heller, seier han i fortissimo til ein av dei mannlege koristane, men heile tida med eit glimt i auget. Vi er i pirkefasen no. Alle skal kunne stemmene sine. Vi har berre ei øving i veka, det er vanskeleg å få til noko meir da fleire av koristane jobbar i turnus som legar og sjukepleiarar, seier Terje H. Hanssen i pausen. Venteliste Stemmebandet vart skipa i 1991, og består av 18 personar. Koret held eit høgt nivå, og gjekk heilt til topps i klassen acapella populærmusikk og jazz under i ein stor korkonkurranse i Bergen i fjor sommar. Opphavleg starta koret med personar som hadde erfaring mellom anna frå SKRUK og Det Norske Kammerkor, men som ikkje hadde høve til å hengje med på tempoet der, informerer Hanssen. I dag har koret venteliste med folk som har lyst til å begynne. For å bli teken inn når det er ledig plass, må ein prøvesyngje. Består ein dette, følgjer ei prøvetid på tre månader i koret. Og da er det heller ikkje sikkert at ein kjem inn. Sjølv om ein syng godt, er det ikkje alltid klangen på stemmen passar inn i koret. PLATEAKTUELL GJENG: Foran dirigent Terje H. Hanssen. Første rekkje f.v: Ingrid Marie Hildre, Yngvil Birkeland, Oddvar Aalde, Brit Humberset, Gerd Skjong, Britt Juvkam. Andre rekkje f.v: Oddvar Alfsvåg, Karin Ose, Jon Endre Ørstavik, Ove Røv, Ingvill Vik, Knut Nautvik. Bakerst: Helge Ose Velle, Leif Atle Strand (Foto: Olav Øye) Ikkje som konsert Herregud, det er så vakkert, å høyre tonen frå ein salig engels munn. Den første strofa av Den Lyssnande Maria kling fleirstemd ut i rommet etter pausen. Ei stund seinare blir songen lagt til side til fordel for den raskare låta Chili Con Carne, som skal vere med på den nye CD-en. Dirigent Hanssen gjer derfor opptak som koristane får høyre nokre minutt seinare. Nokre lyttar og er bokstavleg talt med på notane, dan andre sit og ler når dei får høyre seg sjølve. Dette visar kor avslørande berre eit feilpust blir på eit opptak, seier Hanssen etter avspelinga. Vi gjer opptaket fordi eg har hatt eit inntrykk av at de ikkje heilt har innsett alvoret. Hugs at ei CD-innspeling ikkje er som ein flyktig konsert der vi går heim etterpå. Denne CD-en skal høyrast gong på gong av barnebarna våre.

14 14 NYHENDE Næravisa - fredag 25. februar 2005 Slik kan nye Volda bli Utkastet til nye Volda torg er klart. Forslaget innebærer blant annet videoskjermer i benkene. KJETIL LINDE HOLO holok@student.hivolda.no Juryens valg falt til slutt på ideen til billedkunstner Mari Røysamb. Hun foreslår oppførelse av en kombinert scene og tribune og bygging av delvis blåfargede steinbenker, noen av dem med videoskjermer på overflaten. Videre ønsker hun flere skjermer plassert omkring på torget og i sentrum. Juryen nevner spesielt enkelhet og kloke materialvalg som modellens store fortrinn. Om blåfargen og steinkonstruksjonene skriver Røysamb i sitt utkast at det ligger en klar tanke bak valgene, steinsiden av benkene vil vende mot havet og det blå mot kirken. Slik vil plassen gli inn i omgivelsene. Video gir muligheter Kommunegartner og jurymedlem Torgeir Stensø mener modellen er nyskapende og spenstig, og fremhever spesielt bruken av video som spennende. I motsetning til f. eks en statue er det en dynamisk kunstart. På denne måten får vi et torg i Volda som fra dag til dag aldri er likt. Med tanke på turistene kan det være aktuelt å vise bilder av Volda i gamle dager. Lokale videokunstnere kan vise frem arbeidene sine der. Det finnes i det hele tatt en rekke muligheter, sier Stensø. Finansiering Det er til syvende og sist opp til kommunestyret å avgjøre om planen for det nye torget skal gjennomføres. Et av spørsmålene de må ta stilling til er hvordan utbygginga skal finansieres. NYTT TORG: Steinbenker med tv-skjermer og en utendørs scene kan bli viktige elementer på torget i Volda om Mari Røysambs forslag blir godkjent i kommunestyret (Foto: Kjetil L Holo) Både fylkeskommune og stat har vist seg positive til ideen, blant annet har Statens utsmykningsfond gått inn med økonomisk støtte til utarbeidelse av prosjektforslag. Men det er klart at også kommunen må bidra med midler, sier Stensø. Vil ta tid Før saken går til behandling i kommunestyret, behøves en teknisk godkjenning. Detaljer i planen kan fremdeles bli endret, og det må lages en fullstendig oversikt over utgiftene prosjektet vil medføre. - Det gjelder å smøre seg med tålmodighet, så langt er bare første skritt tatt. Vi må i hvert fall vente til neste år på at arbeidet eventuelt settes i gang, avslutter Stensø. Vinnermodellen står for tiden utstilt i Kaarstadbygningen ved høgskulen....og her er forslaget som ikke nådde opp Næravisa trykker som eneste avis bildet av torgforslaget som ikke vant fram i konkurransen. Arne Ingvaldsen var den andre kunstneren som kom med forslag til det nye torget. I sitt ideutkast fremmet han blant annet forslag om bygging av en lysskulptur med tekst i bevegelse og oppføring av flere montere med tv- skjermer. Juryen skriver i sin kjennelse at de vurderer hans utkast som stivere og mer fastlåst enn vinnermodellen. Ingvaldsen respekterer juryens avgjørelse, og vil ut over det ikke kommentere den. FOR FASTLÅST: Arne Ingvaldsens forslag til nytt torg ble for lite fleksibelt for juryen. (Foto: Kjetil L Holo) Tryggere for voldasyklister Sykkelveier kan få høyere prioritet, nå som Volda blir med i et nasjonalt nettverk for sykkelbyer, sier Asbjørn Åsebø i kommunen. HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no Nettverket er en del av Statens vegvesens nasjonale sykkelstrategi, som skal gjøre det tryggere og mer populært å sykle. Vi har mange gang- og sykkelveier i Volda, men det mangler noen viktige delstrekninger, sier Åsebø, som er leder for kommunalteknisk avdeling i kommunen. Han nevner spesielt mangelen på en sammenhengende sykkelvei på E39 mellom Ørsta og Volda. I dag er det tre ganger så stor sjanse for å omkomme i trafikken på sykkel som i bil. Faren ved å sykle skal ned, skriver Statens vegvesen i sykkelstrategien. Syklistvennlige tiltak Ideen med sykkelnettverket er at kommunene fra 2006 skal utveksle erfaringer om tiltak for å forbedre situasjonen for syklister. Tiltakene kan være å etablere snarveier for syklister og flere soner med 30km/t for biler. Etter hvert vil kanskje flere velge sykkel istedenfor bil. Liknende tiltak i Sverige viser at sykkelbruken går opp jo bedre tilbudet er. Finansiering Det er ikke bevilget midler til prosjektet, og Statens vegvesen mener at dette kan føre til at arbeidet ikke vil gå så fort som ønskelig. Å etablere tiltak for trafikksikkerheten er sen prosess fra før av, sier Åsebø i Volda kommune. NYE STIER: Det kan bli flere av disse skiltene når Volda setter igang sykkelby-prosjektet i 2006 (Foto: Helene Imislund)

15 Næravisa - fredag 25. februar 2005 REPORTASJE 15 STORTRIVES: Thomas Nedrelid Ryste i aksjon på scenen (pressefoto) Søren klype, en cabaret! Fredag er det duket for en ekte cabaret på Rust club & scene i Ørsta. KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no Etter å ha lekt med ideen siden Rust så dagens lys i 2002, har lokale initiativtakere funnet ut at det er på tide å gjøre alvor av saken. Den etterlengtede oppsetningen har fått navnet Klypa og skal friste sitt publikum med et live realityshow der både film, sketsjer og musikk er blant ingrediensene. Hjernene bak revyen er brødrene fra Hovdebygda Hans-Vegar Ryste og Thomas Nedrelid Ryste. Sistnevnte, som er en erfaren revy - og filmskuespiller, dukker også opp i stykkets hovedroller. Han gir liv til samtlige fire, lett gjenkjennelige, Ørstakarakterer, og handlingen er selvsagt lagt til et virkelig sted i Ørsta. Bakgrunnen for Klypa er en film ved samme navn, guttene laget få år tilbake i den nedlagte klesklypefabrikken i distriktet. Uredde Thomas Guttenes motivasjonen bak å fremføre en cabaret i Ørsta er at det rett og slett ikke finnes noe slikt her fra før, og de ser ut til å ha truffet spikeren på hodet. Alt uker før premieren er lørdagsforestillingen utsolgt, og neste forestilling er så godt som fylt opp. Ekstraforestilling er derfor satt opp på formiddagen lørdag 5 mars. Og mye tider på publikums forventningar vil bli innfridd, - Når du kjenner ansiktene blir det litt sommerfugler i magen og du tar deg sammen og gjør en bedre jobb, forsikrer Thomas Nedrelid Ryste. Han gruer seg heller ikke til å stå på scenen og møte sine tilskuere alene, det er berre fint, som han sier. Og lettskremt kan du heller ikke være dersom du søker teaterhøyskolen to år på rad. Den andre gangen gikk Thomas til og med videre til andre runde, men noen formell teaterutdannelse ble likevel aldri på han, forutenom noen timer med privatundervisning av hans store forbilde Anders Baasmo Christiansen. Moro for alle Selv om cabareten tilsynelatende er myntet på vaskeekte sunnmøringar kan den være like moro for innflyttere fra østlandet. Guttene har nemlig tatt med seg oppsetningen til Trondheim og testet den på et publikum der, med stor suksess, og blant karakterene vi får se, finner vi også en stril og en nordlending. Bak effekter, film og redigering står Ståle Pedersen, og for å sikre en total opplevelse har guttene også med seg et liveband fra distriktet. Da gjenstår det bare at publikum tar agnet, og i følge Thomas vil folk le så krampa tar dem. - Hvis ikke er de sære. Vil kurtisere Ørsta STURLA SMÁRI HANSSEN - Vet du hvor det ligger? hansss@student.hivolda.no - Eeh, hva? Litt nedenfor Trondheim? Jeg sitter ikke her med NAF-boka heller da. Hehe. - Gjett fylket da. Ta en råsjans! - Ah, nei vent litt, det er så mye bråk her. Nå ble jeg helt satt ut. Oj, Ja, hei det er Kurt her. Fyr løs! På telefon gir Nilsen Næravisa en kjapp oppdatering på sin gjøren og laden. - Du er på norgesturné til midten av april. Hva er planene etter det? - Haha, da skal jeg ha fri, nei jeg skal ta det med ro og gå på festivaler og slikt. - Hva skjer med Fenrik Lane? - Nja, vi er i studio nå, så vips så kommer det en plate skal du se. - Hvem bør vinne Idol? - Jeg vet ikke. Ser ikke på det, så det blir feil å uttale seg. - Hvilket spørsmål er du mest lei av? - Om jeg ser på Idol? Hehe. Touché - Du spiller i Ørsta på fredag. Har du vært der før? - Ja, jeg kjørte forbi der en gang. her var det mye fint på to bein. Ja.. - Nei, tipper ikke. Jeg vil ikke ha tredve tusen bokser kastet på meg når jeg spiller. Men du. Kom på konserten da, det blir kult! Pressefoto BMG Sidebrok nominert til Spellemann Rapgruppa Sidebrok fra Hovdebygda er nominert til Spellemannpris i kategorien årets nykommer. De er nominert for albumet Høge brelle, utgitt på pinadgreitt Records mars i fjor. Sidebrok kjemper om seieren med Annie, Madcon, Margaret Berger og Span. Det hele avgjøres førstkommende lørdag kveld i Oslo Spektrum. AAK Kurt Nilsen gjester Rust i kveld. I hvert fall hvis han husker å ta med seg kartboka. FREDAG: Kurt Nilsen kl Rust. Pris: 250/220 LØRDAG: Premiere på Klypa Cabaret. Rust. Pris: 150/120 LØRDAG: Konsert v/john Inge Bjøringsøy (orgel) kl Volda kirke FREDAG: Wheel of Fortune: Musikken blir bestemt av et lykkehjul. Kroa LØRDAG: Siste kveld på Kroa: Vekeslepp og Studentbandvinnerkveld LØRDAG: Maria Kannegaard trio. kl Det Grøne Treet. Pris: 100/70

16 16 SISTE Næravisa - fredag 25.februar i bakken Hvordan har du det akkurat nå? Pudderveke Marit Lillestøl Aarseth (39), Volda Kjempedeilig. Eg har vore på ski kvar dag sia sundag. Ungane ute og renner, så det er greit å få kvile litt akkurat no. Erik Døving Molvær (9), Ulsteinvik Bra. Vi akar på ski og svingar. Det er første gongen eg er her. Eg prøver nyskia eg fekk til jul. SNØBLIDE: Torgeir Hellebust og systerparet Guro (t.v.) og Siri Folkestad var tre av mange som fann vegen til Reset denne veka. (Foto: Mats Bleikelia) Ungdommen har vore flinkast til å utnytte finvêret i vinterferien. Maren Midtbø Heggedal (9), Vågsøy Eg har vore her to dagar no, og har det kjempekjekt. Eg er glad i å stå på ski. Kenneth Eggesbø (snart 12), Fosnavåg Gøy. Men skistøvlane er for små. Det kjem vatn i dei slik at eg ikkje får dei på. Men føret er bra og vêret fint. OLAV ØYE oyeol@student.hivolda.no Sola skin på skitrekket i Reset som om ho aldri har gjort anna. Temperaturen ligg rundt seks minusgrader og sjølv ein danske ville neppe nølt med å kalle dette kremforhold. Guro Folkestad (13) sit på rompa i botnen av skitrekket. Ho har hint av roser i kinna og snøbrett på beina. Brettet har eg ikkje så god kontroll på. Eg er best på ski, fortel ho. Er det store trekket så bratt som det ser ut til? Berre heilt på toppen, fortel Guro til dei snøblinde og mysande utsendingane frå Næravisa. Snørr og puddersnø Små prikkar i toppen av bakken veks og kjem stadig nærare, og rundar av med ein siste sving før dei dett eller på ny stiller seg i heiskøen. Granskogen deler Reset i Lisjetrekket og Storetrekket, men båe badar i vintersola denne februardagen. I nedre enden av båe skiheisane er køen lang. Snørrete smårollingar dominerer den minste bakken. Born og ungdom har vore dei mest aktive i vinterferien så vidt eg har sett, seier Øyvind Årdal ved Volda skisenter. Han fortel at vinterferien har vore betre enn tidlegare år, og derfor er bakkane fulle no. I helgene har vi hatt dårlegare vêr enn i tidlegare år, men i vinterferien har både vêr og føre vore perfekt, seier han Perfekt føre Åheimingen Torgeir Hellebust (18) har òg komme seg opp i bakken. Det er første gongen han er her i år. Det har vore mykje skiftande vêr denne sesongen, men no er føret perfekt. Kva er perfekt føre for deg? Mjuk snø, ikkje isete slik det av og til er, seier Torgeir. Guro, som er her saman med storesystra Siri (16), seier ho er like glad i sommaren som i vinteren, men denne vinteren er spesielt gøy. Det er fordi det er så mykje sol og snø, smiler ho. Folkestadjenta spelar òg handball, og er i grunnen meir glad i dét. Men i likskap med mange vennar frå Folkestad tok ho turen til Reset denne veka. Denne vinteren er det første gongen ho har prøvd Storetrekket. Det var kjempegøy! Eg følte meg usikker, men eg kom meg da ned, seier ho beskjedent. Sliten blir ho ikkje før ho kjem heim. Det tek på å ha vinterferie. Kjendismeterolog: - Fortsatt fint vær NRK-meteorolog Kristen Gislefoss i forteller at det fine været på Sunnmøre vil vare ut helga. Jeg er glad i å gå på ski, men har aldri fått prøvd føret i Volda eller Ørsta. Jeg har også et par slalomski liggende et sted, svarer Gislefoss, som må jobbe i vinterferien. SBO Svart på kvitt: I dag ser det ut som mange er fødd med snøbrett på beina. Eg er ikkje eingong fødd med ski. Eg føler meg mest som ein syndar i vintersola der eg sit framfor TV-skjermen medan halve vennekrinsen susar rundt i skitrekka i Ørsta og Volda. Skal du vere med til Reset? Har ikkje ski. Unnskuldinga er tynn, og dekkjer kanskje berre delvis for at eg eigentleg er for lat til å ta turen. Eg blir ikkje grinete av sola, men som nordmann får eg dårleg samvit for at det eine brukbare skiparet eg har ligg ni busstimar herifrå. Som innflyttar fekk eg nemleg vite at i Volda hadde dei nesten ikkje snø. I beste fall skulle eg få eit par solskinsdagar i løpet av året, og iallfall inkje snøforhold å skrive heim til mor om. Som god nordmann tek eg éin skitur i året og er nøgd med det. Viss finvêret held fram blir sjølv tiåringane i Ørsta og Volda flinkare på ski enn eg. Truleg er dei det allereie. Trøysten er at friluftsnasjonen Noreg likevel er i forfall. I friluftsåret 2005 slår media opp at fleire blir overvektige, færre går tur i marka, og mange tek bilen i staden for å bruke femten minutt på å gå til Rema1000. Snart er det å vere fråhaldsmann i midtveka og ikkjerøykar nok til å halde seg i nokolunde gjennomsnittleg fysisk form. Men sportsforretningane melder om rekordsal av skiutstyr. Langrenn, alpint, telemark og sikkert mange fleire avartar eg ikkje kan namnet på. I dag skal eg kjøpe nye ski. Iallfall viss det ikkje går ein brukbar film på idiotboksen. OØ