ST-nytt. Pass på deg selv. Samlet på ett gulv. Ventelister skal ned. De fikk NM-bronsje. Unge i risikosonen...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ST-nytt. Pass på deg selv. Samlet på ett gulv. Ventelister skal ned. De fikk NM-bronsje. Unge i risikosonen..."

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 20 November 2010 Pass på deg selv STs strategi : 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. Hvordan skal ansatte på ST klare å ta vare på seg selv og sine kolleger? Hvordan skal de unngå omsorgstretthet eller i verste fall følelsesmessig utbrenthet som kan ramme de som dag etter dag, år etter år er hjelpere i møte med vonde pasienthistorier og familier i krise? Nå har barne og ungdomsklinikken satt temaet på dagsorden med ekspertise som gir råd til ansatte som sliter i jobbhverdagen. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Samlet på ett gulv 1. november ble medisinsk og kirurgisk sengepost slått sammen til en felles enhet på Notodden:Side 4-5 -Vil du unngå omsorgstretthet og utbrenthet, så lytt til kroppen din. Bli kjent med egne stressreaksjoner- sett realistiske krav og snakk med andre om det som plager deg, lyder rådet fra psykiater Heidi Ranvik Jensen. - Vi er nær innpå familier i veldig vanskelige situasjoner.det kan være tungt særlig for helsepersonell som følger familien over tid, fastslår sykepleier Charlotte Kruge. BHT-leder Eva Jupskås mener BUK løfter et viktig tema som gjelder mange på ST:Risikoen for omsorgstretthet og faren for å brenne ut på jobb. Bedriftshelsetjenesten tilbyr kurs som kan bidra til å forebygge.side 2-3 De fikk NM-bronsje Unge i risikosonen... Ventelister skal ned To helsefaglærlinger på ST fikk bronsjemedalje i yrkes-nm nylig. Side 8. Hjelperne i Grenland samarbeider om barn og unge i risikosonen. Side 6. Plastikk-kirurgisk seksjon setter inn tiltak for å få ned ventelistene.side 3:

2 Fokus: Omsorgstretthet Hvordan skal hjelperne i helsevesenet klare å ta vare på seg selv og kollegene?og dermed unngå omsorgstretthet eller i verste fall å brenne helt ut i det daglige strevet for å hjelpe andre menneske. Fler enn de 50 fra barne-og ungdomsklinniken kunne hatt nytte av foredraget i konferansesenteret. BUK stod bak fagdagen den 28 oktober om det å være hjelper i møte med vonde pasienthistorier og familier i krise. Her var utfordringen hvordan psykologer, leger- syke-og hjelpepleiere og andre faggrupper skal ta vare på seg selv-og hverandre over tid. Endestasjonen kan i verste fall bli nok en ST-ansatt som blir utbrent med langvarige sykemeldinger som resultat. Psykiater Heidi Ranvik Jensen fra Regionalt senter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging- RSVT Sør i Kristiansand holdt et tretimers foredrag. Her viste hun hvordan hjelpere i helsevesenet som ikke tar vare på seg selv følelsesmessig i møte med pasientenes lidelser og traumer, risikerer mye: For helsearbeidere som bruker sin empati i møte med pasienter dag etter dag, år etter år, kan først rammes av omsorgstretthet - empatiens bakside. Da blir pasientens smerte i for stor grad egen smerte, og reaksjonene kan bli overinvolvering eller f. eks manglende grensesetting. De som daglig lytter til traumatiske historier, risikerer å smittes av pasientens posttraumatiske stress-symptomer og desillusjonerte bilde av verden og andre mennesker. Det kan være tegn på at hjelperen rammes av sekundær traumatisering- symptomer som ligner de pasienten selv sliter med. Ta grep før du er utbrent... Siste stadium på den skumle vegen for utsatte helsearbeidere er utbrenthet: Det er et stresssyndom preget av følesesmessig utmattelse og distansering.tegn på det kan være mostand mot å vende tilbake på jobb, angst, tristhet og sorg, søvnprob- F.v: Heidi Ranvik Jensen, Charlotte Kruge og Ragnhild Leite. lemer, rastløshet og uro, sinne og irritabilitet.også lavere faglig selvbilde, mer depressivt syn på livet, mistillit til andre og tap av tro på meningen med livet, kan være slike signaler. Kronisk tristhet og selvmordstanker I siste fase der hjelperen nærmer seg utbrenthet, opptrer ofte symptomer som kronisk tristhet, fordøyelsesplager, stadige forkjølelser, svakt immunforsvar, migrene og hodepine sammen med tilbaktrekning sosialt i forhold til familie, venner og kolleger. Høgt sykefravær, omfattende rusproblemer hører også hjemme i den mest alvorlige fasen, der noen også er inne på selvmordstanker. Råd mot å brenne ut i jobben Vil du forebygge omsorgstretthet og utbrenthet, så lytt til kroppen din! Den sier fra. Bli kjent med egne stressreaksjoner. Sett deg realistiske mål- ha realistiske krav -og sett grenser. Snakk med andre om det som plager deg... Slik lyder noen av rådene Heidi Ranvik Jensen gir ST-ansatte som kjenner seg igjen i symptomene på en betydelig utfordring i Helse-Norge: Omsorgstretthet og i siste instans følesesmessig utbrenthet som årlig rammer mange -særlig i yrker der en kommer nær innpå pasienters traumer og lidelser.-det er viktig å trene opp evnen til avspenning og det å være tilstede her og nå. Det er også avgjørende at du klarer å skille mellom jobb og privatliv. Ta for all del ikke jobben med deg hjem! Sørg for din egen 2 helse ved f. eks å trene, spise riktig og få nok søvn. Det er også mye helse i å ha et godt familie- og sosialt liv og gjøre ting du liker på fritida. Prioriter eget velvære og trivsel, råder psykiateren. Kan forebygge utbrenthet Hun anbefaler sykehusansatte og ledere å gå sammen om å forebygge omsorgstretthet - og i ytterste instans utbrenthet: - Organisasjonen må ha fokus på interne strukturer, ledelse og arbeidsmiljø, og sikre nødvendige rammer og bemanning. Medarbeiderne må få mulighet til varierte arbeidsoppgaver, slik at de ikke jobber med for mange pasienter med alvorlig og omfattende traumeproblematikk. Faglig oppdatering, kurs og viderutdanning, kan også virke forebyggende, mener Ranvik Jensen. Arbeidsgiveren bør også bidra med f. eks veiledning, debriefing, sosial støtte og klargjøring av roller og forventninger for å hjelpe utsatte medarbeidere. Det er menneskelig og normalt å få reaksjoner når man arbeider med pasienter som opplever store tragedier eller har fryktelige lidelser:-det må være rom i kollegiet for å snakke om vanskelige opplevelser og erfaringer. Reaksjoner som spenner fra f. eks hjelpeløshet, til sinne og skam, er normale. - Har du hatt en tøff opplevelse på jobben, er noe av det viktigste å få vanlig menneskelige utrykk for omsorg f.eks fra kolleger. Det kan være nok med en klapp på skulderen, en kopp te, noen som bryr seg og er villig til å høre på deg, mener rådgiver Ragnhild Leite.

3 Kurs for å unngå å brenne ut -Barne-og ungdomsklinikken har satt fokus på et viktig tema når de har løftet fram risikoen for omsorgstretthet og faren for i verste fall å bli utbrent,sier BHT-leder Eva Jupskås. Neste år tilbyr de ST-ansatte som vil lære å meste arbeidshverdagen egne kurs. Nyansatte kan også få kurs for å lære hvordan de skal ta vare på seg selv slik at de kanholde et helt yrkesliv i sykehus... De ansatte i Bedriftshelsetjenesten ser at belastninger over tid kan føre til langtidssykemeldinger og i verste fall at ansatte forsvinner ut av yrket. Det er ille først og fremst for den enkelte, men også for sykehuset og samfunnet. Dyrt å ikke forebygge utbrenthet Langtidssykemeldinger og uføretrygd koster milliarder i Norge. Her handler det også om ansatte som ikke makter belastninger og press over tid: Jupskås synes psykiater Hilde Ranvik Jensens råd for å forebygge at traumer og belastninger gir så negative resultater, er verdifulle: -Har vi omsorgstretthet og utbrenthet? -Vi møter ansatte som er sykmeldt og som strever med å komme tilbake til jobb. Årsakene er ofte sammensatte og i -Vi er nær innpå familier som er i veldig vanskelige situasjoner. Det kan være tungt særlig for helsepersonell som følger med familien over tid, innrømmer sykepleier på barneavdelingen- Charlotte Kruge. Hun tror spørsmålet om hvordan helsepersonell skal tas vare på, er viktig for mange på ST. Sykepleieren som til daglig jobber på barne-og ungdomsmedisinsk seksjon har fått positiv respons fra kollegene på at en fagdag ble avsatt til hvordan hjelperne på sykehuset skal takle de vonde opplevelsene på jobb over tid Barneavdelingen redder liv og hjelper syke barn og unge i Telemark med de Eva Jupskås(t.h). Disse er åpenbart IKKEutbrent:F.v: Lendita Berisha, Bente Gomez, Charlotte Kruge, Ingeborg Sofi e Brubakken, Lena Hørte og Cathrine Almenning. perioder i livet kan vi være mer sårbare. Slike utfordringer ser vi ofte. Tilbyr mestringskurs Neste år vil ansatte få tilbud om kurs der de nettopp kan lære seg teknikker for å å sette egne grenser og mestre arbeidshverdagen bedre. Frognerseminaret som BHT har drevet siden 1997 har også bevisstgjort ansatte på å at de må ta ansvar for egen jobbsituasjon. I dag kan BHT dessuten tilby unge som skal jobbe turnus kurs der de kan lære hvordan de skal klare å ta vare på seg selv med tanke på at de skal holde ut i et livslangt yrkesliv. Et slikt kurs kan bidra til å forebygge at de rammes av omsorgstretthet eller i verste fall blir utbrent seinere i livet, mener Jupskås. BHT-lederen med ansvar for 9000 ansatte på ST og SiV synes temaet bør løftes fram både i seksjoner og enheter rundt om på Sykehuset Telemark: ressursene som står til rådighet. Men de kan ikke alltid gjøre alvorlig syke barn friske- og naturligvis heller ikke alltid hindre at barna noen ganger taper kampen for livet. Ansatte berøres sterkt på jobb Men også sykehusansatte som har fulgt det syke barnet i oppturer og nedturer i måneder og noen ganger år, berøres sterkt av det de opplever på jobb. Her er Charlotte Kruge opptatt av at det er viktig å finne måter å forebygge at slike sterke opplevelser over år, gir for store belastninger for helsepersonellet som involverer seg så sterkt i barna de - Hvor gode er vi på å forebygge? -Mange steder vet jeg at de er flinke på å debriefe og veilede ansatte som har hatt tøffe opplevelser. Ofte har de her også en kultur der det er lov å si fra hvis det blir for tøft. Såpass må du da tåle... -Men vi hører også om arbeidssteder der dette ikke fungerer så bra og hvor ansatte møter holdninger som såpass må du da tåle. Da er det ikke lett å si fra. Slike holdinger fins både hos noen ledere og hos kolleger, fastslår BHT-lederen. Vi snakker ofte om arbeidsmiljø i et helsefremmende perspektiv. Det er et miljø som styrker og utvikler deg som medarbeider slik at du blir i stand til å håndtere de vanskelige situasjonene som du vet er nødt til å dukke opp når du jobber på et sykehus, avslutter Eva Jupskås. Tungt å følge familier i krise får ansvar for.i januar hadde barne- og ungdomsmedisinsk avdeling nettopp fokus på oppfølging av personalet når barn dør Denne gangen var det fagfolk som kunne mye om hvordan hjelpere som kommer nær vonde pasienthistorier og familier i krise, skal klare å ta vare på seg selv og kollegene i en krevende Charlotte Kruge og BUK har satt fokus på å mestre en tøff sykehushverdag 3

4 En medisinsk-kirurgisk post Det var ingen liten revolusjon som skjedde på Notodden sykehus 1. november.da ble medisinsk og kirurgisk sengepost slått sammen sammen til en felles sengepost med 70-ansatte -Det er en stor endring. Men det er jo naturlig at det blir en usikkerhet når f. eks medisinsk sykepleier skal jobbe med kirurgiske pasienter og motsatt. Men vi har kjørt mye internundervisning og felles avdelingsmøter i høst, så jeg er trygg på at dette skal gå bra, sier enhetsleder Anne Olaug Aase. Trygt for pasientene Hun er ikke bekymret for pasientenes trygghet på Nyposten som får navnet kirurgisk og medisinsk sengeenhet. Hun får nok å gjøre med sikre innføringen av den felles sengeenheten, men vet at det vil ta tid før alle ansatte kan senke skuldrene og se at de klarer de nye faglige utfordringene. Men hun erglad for at hun har fått Hilde Danielsen på heltid som fagutviklingssykepleier på den nye sengeposten som blir blant de største i Sykehuset Telemark.Hun er også glad for Her kommer pasienthotellet, fastslår Gerd Inger Seljord(t.h). Mørkt bilde: Dagavdelingen som nå skal bygges om: Innfelt t.h:anne Olaug Aase og Johannes Lindheim at de fram til nyttår beholder den samme bemanningen som de har i dag. Det gir en mykere innkjøringsperiode fram til 1. januar når fire stillinger skal spares inn for å klare Notoddens spareandel i Den nye sengeposten er organisert i fem faggrupper der ansatte har fått anledning til å søke seg dit de har størst faglig interesse for: Skal jobbe i faggrupper En arbeidsgruppe skal jobbe med pasienter med langtkommen kreft, en annen tar seg primært av kirurgiske, ortopediske og gynekologiske pasienter, mens de to siste gruppene skal jobbe med ulike medisinske pasienter. -Etter at ST-ledelsen godkjente planene om felles sengepost i mai, har det vært jobbet fryktelig raskt her på Notodden. Det har vært enormt mye jobb for de som har vært mest involvert-og alt er gjort med dagens ressurser, sier en imponert leder for seksjon for kirurgi, akutt-og gynekologi Johannes Lindheim. Endringsvillige ansatte får ros - De ansatte har vært gjennom mange endringer på kort tid. Jeg synes de fortjener ros for måten de har taklet endringene på, sier Berit Unhammer Kvaale som har ledet prosjektgruppa bak postsammenslåingen. Mye jobb bak sammenslåing Jeg vet at det har vært jobba vanvittig mye blant mange ansatte for å få til denne sammenslåingen, sier klinikksjef Ivar Dahl. Selv om byggearbeidene ikke er ferdig før våren 2011, skal medisinsk og kirurgisk sengepost på Notodden drives som en felles sengepost fra 1. november. Før sammenslåingen drev kirurgisk seksjon i 2.etasjen i hovedfløyen, mens medisinsk sengepost drev i 3.-etasjen sammen med dagavdelingen.fra 1.november drives de to sengepostene som en felles sengepost i 3.etasje med 38 senger: -Jeg vet at det har vært jobbet hardt blant mange ansatte for å få til denne sammenslåingen. Blant annet har mange ansatte vært med på internopplæring for at de skal være i stand til å gi faglig 4 gode tjenester når de nå skal jobbe mer på tvers med både kirurgiske og medisinske pasienter, understreker Ivar Dahl. Han vet at det har vært hektiske måneder- og han regner også med at det blir krevende i innkjøringsfasen før alle rutinene er innarbeidet i den nye felles sengeposten. Notodden sparer to millioner i 2011 Sammenslåingen bidrar til at Notodden sykehus kan ta sin andel av STs- budsjettkrav for 2011 som i sum tilsvarer fire årsverk- eller to millioner kroner. Klinikksjefen er glad for at innsparingene lar seg løse uten å måtte ty til oppsigelser.med en felles personalgruppe som kan brukes mer på tvers, vil behovet for å leie inn fagfolk gå ned.sparekravet innfris ved lavere utgifter til variabel lønn og ved å holde igjen ved naturlig avgang.i november begynner rivearbeidene på den tidligere dagavdelingen i 3.etasje. Da starter en krevende fase for sykehuset som tar mål av seg til å holde samme aktivitet til bygningsarbeidene er ferdig på vårparten Notodden sykehus har vært i en krevende fase og det blir garantert krevende å holde den planlagte aktiviteten også i byggeperioden. Men det er vi innstilt på å klare, understreker klinikksjef Ivar Dahl.

5 Skummelt og spennende Det flakser noen sommerfugler i maven hos et knippe syke-og hjelpepleiere på Notodden. Nå har de to måneder på seg til å lære å håndtere nye pasientgrupper av hverandre. -Litt skummelt blir det sikkert i starten før ting går seg til og vi blir kjent med de nye rutinene. Det blir sikkert mye stress med en gang når vi skal lære å behandle nye pasientgrupper. Men vi kommer garantert til å lære masse-og sluttresultate på sikt kan jo bli bra, mener sykepleier Ragnhild Mork Råsberg. Hun jobbet med medisinske pasienter før sammenslåingen 1.november. Vi kan jo samarbeide fra før... Arnhild Stykket gruer seg litt til ombygningsfasen, men er ellers nøktern optimist: - Vi er jo stort sett positive. Samarbeide kan vi jo fra før, så dette må jo gå bra, mener hjelpepleierveteranen med 30 år i tjeneste på lokalsykehuset der hun stortrives. Hilde M.F. Danielsen har jobbet med kirurgiske pasienter før sammenslåingen.nå skal hun jobbe på heltid som fagutviklingssykepleier: - Vi har allerede hatt obligatorisk undervisning i det aller viktigste. Men vi får selvsagt en utfordring når vi skal heve kompetansen i forhold til så mange nye diagnoser. Planen F.v: Monica Haugan, Hilde M.F-Danielsen, Ragnhild M. Råsberg og Arnhild Stykket. nå er at vi fram til jul skal jobbe sammen og lære mest mulig av hverandre, understreker fagutviklingssykepleieren. Monica ser ikke så mørkt på det Sykepleier Monica Haugan med bakgrunn fra kirurgisk seksjon, ser ikke så mørkt på sammenslåingen:- Jeg synes vi må se positivt på det som skjer fram til vi ser hvordan det går. For egen del tror jeg vi kan lære mye av hverandre. Det viktigaste er at ramma rundt sammenlåinga er det faglige- og ikke at vi skal spare penger, mener Monica Haugan. Delta-tillitsvalgt Hege Pedersen synes utfordringen undervegs har vært å sørge for at alle får god nok informasjon til enhver tid. - Men jeg synes at det har vært god involvering og ivaretagelse av ansatte undervegs, sier Hege Pedersen. Berit Unhammer Kvaale som har ledet projsektgruppa bak sammenslåingen oppsummerer arbeidet slik: - Jeg tror vi har fått til en tverrfaglig og brei involvering undervegs.det har vært tidkrevende både for ansatte og ledere. Men jeg tror vi har klart å lytte og ta imot innspill og justert kursen undervegs, sier Unhammer Kvaale. Pasienthotell i 2.etasjen I 2.etasjen er det også fra 1. november opprettet en 8 senges kombinert lett-post/pasienthotellenhet som skal drives på femdøgnsbasis. - Vi er litt usikre på hvilke pasienter som skal ligge i hotellsengene. Men det finner vi nok utav. Vi kan uansett begynne med de som legges inn dagen før de skal opereres, sier Gerd Inger Seljord som arbeider på den nye lettposten. Lave julepriser på STs krystallglass Magnor glassverk trår til med julekampanje på OASE- den spesialdesignede glasserien som er utviklet for ST. Her er det mulighet for å supplere glassene som ble gitt som julegave til ansatte i fire år. I vår gikk det ut tilbud til ST-ansatte som kunne tenke seg å supplere glasserien som er håndlaget i krystall og munnblåst.nå kjører Magnor glassverk ut en julekampanje som senker prisene: Fra rødvin/ ølglasset som normalt koster 295 til bare 236 kroner. For de som kjøper fire synker prisen til 169 pr. stk og ytterligere 166 for seks glass.vann-farris-glassene til 185 pr stk koster tilsvarende 148 kr for ett, 106 for fire og 104 for seks. Drammeglasset til 265 kr går ned til 212 kroner for ett glass, 152 for fire og 149 for seks glass. På toppen kommer 135 kroner i frakt Det som gjør OASE-glasserien helt spesiell er at hvert eneste glass er innstøpt i Sykehuset Telemarks logofarger. Slik bestiller du... Gå inn på og klikk deg inn på Nettbutikk:Registrer deg som kunde ved å opprette en konto og velg opprett en i nederste venstre kolonne. Fyll ut informasjon som er påkrevd. Du vil deretter få tilsendt en e-post fra Magnor som viser ditt passord. Brukernavn er din e-post-adresse. Logg deg deretter inn og søk produkt: Oase, og gjør din bestilling. OBS! Følgende tekst må være med på din bestilling: Glass STHF. Dette skrives inn i tekst-feltet: Ønsker du å kommentere noe i forbindelse med din ordre? som kommer fram nederst på siden før du bekrefter din bestilling.følg anvisninger videre for betaling med Netaxept i Magnors nettbutikk. 5

6 Barn og unge i risikosonen Risikoutsatte barn må fanges opp tidlig: Før skadene blir for store. Det var en av konklusjonene på den første samhandlingskonferansen der fagfolk fra alle de gode hjelperne i Grenland satte temaet på dagsorden. Konferansen skal føre til tiltak som skal gi bedre samhandling rundt barn og unge i hverdagen. Det skjedde på STs konferansesenter 29.oktober der kommunalsjefene Grete Gjelten fra Skien og Ingrid Elisabeth Kåss fra Porsgrunn kommune stod for møteledelsen. Porsgrunns ordfører- Øystein Beyer- åpnet konferansen med å vise til at det fantes en lang rekke tiltak og planer rettet mot nettopp barn og unge i risikosonen. Men han stilte spørsmål ved om tiltakene virkelig virker - og om kompetansen er spissa tilstrekkelig i forhold til dagens utfordringer.et 80-talls fagfolk og ledere fra det kommunale barnevernet, NAV, ST-psykiatrien, skole og kommunehelsetjenesten var på plass for å bidra til at Grenland i 2012 er forberedt på å ta samhandlingsansvar for barn og unge som er i faresonen: I dag faller mange ut av skolen og inn i f. eks rus, kriminalitet F.v: Grete Gjelten og Ingrid Kåss ledet samhandlingskonferansen der bl.a Geir Magnussen fokuserte på at hjelperne må gripe inn tidlig mot unge i risikosonen. og psykiske problemer. Samhandlingssjef Geir Magnussen la vekt på at reformen etter hans vurdering handler om hvordan 1. og 2.linja får til positive endringer i praksisfeltet- ikke organisatoriske grep styrt fra myndighetene. Magnussen så helsestasjoner og skolehelsetjeneste som viktige lytteposter egnet for å fange opp faresignalene tidlig: Må gripe inn mye tidligere -Det krever mot å gripe inn tidlig når faresignalene dukker opp. Men det er avgjørende å gjøre noe før skadene er blitt for store, advarte Magnussen. Barnepsykolog Magne Raundalen delte sine erfaringer med barn og unge i risikosonen og argumenterte for at det var viktig å fange opp barna allerede i barnehagen for å unngå for store skader. I siste økt ble deltakerne delt inn i ti tverrfaglige grupper som jobbet intenst med konkrete saker der utfordringen var å finne gode samhandlingsløsninger rundt barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Samhandler rundt unge i drift Her skulle de skissere gode samhandlingsløsninger for f. eks en enslig 16- årig flyktning fra krigens Afghanistan, en incestutsatt 15-åring med en mor som avviste barnevernet, og en 9-åring som hanglet på skolen og utviklet voldelig atferd: Det spesielle med denne konferansen er at resultatene av gruppenes arbeid skal brukes i etterkant for å finne konkrete tiltak som kan føre til forbedret praksis i samhandlingen rundt barn og unge. Dette ble understreket både av samhandlingssjefen og de to kommunalsjefene. Arbeidet med å legge en plan for oppfølging er allerede godt i gang. Sju ST-foredrag på kirurgtreff ST markerte seg med sju faglige foredrag under kirurgisk høstmøte siste uka i oktober. Ivar Guldvog bidro med to, mens plastikk-kirurgene stod for fem innlegg på årets faglige høgdepunkt for norske kirurger ved Holmenkollen hotell i Oslo.- Det er positivt at plastikkkirurgene fra ST som faktisk utgjør Norges tredje største plastikkirurgiske miljø, markerte seg så tungt faglig, sier leder i kirurgisk klinikk Halfrid Waage. -Høstmøtene er en stor faglig inspirasjon- særlig for unge assistentleger, tror overlege Anadi Begic. Han viser til at leder for endokrin-mammaseksjonen Ivar Guldvog deltok med to faglige innlegg. Men plastikk-kirurgene fra ST kom heller ikke dårlig ut: -Skal 6 vi dømme etter antall abstrakter som STs plastikk-kirurgiske seksjon deltok med, var det bare Oslo universitetssykehus som deltok med flere faglige foredrag, forteller Begic. Faglig høgdepunkt for kirurger Hver høst er det lavdrift på operasjonssida for at så mange som mulig kan delta på høstmøtet. Der får kirurgene faglig påfyll og kontakt med kolleger fra andre deler av landet. Det tror Begic er uhyre verdifullt.-en av våre assistentleger viste fram bl.a en kasus med rekonstruksjon av nesen. Takket vare et digitalt foto-arkiv kunne vi presentere 10-årsoppfølging av en sjelden hudtumor på nesen. Den andre kasuistikken handlet om rekonstruksjon av defekt etter fjerning av en stor tumor på håndrygg, som vise seg å være den eneste presentasjonen innen håndkirurgi. Vi hadde også foredrag der det ble vist kasuistikk i forbindelse med kroppsformende operasjoner fra ST, forklarer overlege Anadi Begic For egen del bidro kirurgen med to innslag. Det ene handlet om rekonstruksjonsstige for subkutan mastektomi og primær rekonstruksjon av brystvvev. Det andre innlegget presenterte en egen metode for partiell brystrekonstruksjon. Overlege Anadi Begic

7 180 venter på hudstramming Ved utgangen av september ventet 668 pasienter på operasjon ved STs plastikk-kirurgiske seksjon. Nå setter seksjonen inn tiltak for å få ned ventetida for vanlige inngrep. En eksplosjonsartet økning i henvisninger fra hele landet er hovedårsaken til de lange ventelistene, fastslår Alf Tore Aas.Mange ønsker å få utført kroppsformende kirurgi på ST etter slankeoperasjoner. Ventelistene steg fra 422 i slutten av april til over 600 ved utgangen av september i år: -Hovedårsaken til at ventelistene har gått opp fra årsskiftet er at det nå er blitt kjent at ST har fått ressurser til å starte med kroppsformende kirurgi. Det kombinert med at mange av de private plastikkirurgiske sentrene har mistet avtaler om tilskudd til å utføre enklere inngrep for denne pasientgruppa har ført til den kraftige økningen på ventelistene, mener Aas. Lederen for plastikkirurgisk seksjon ST får henvisninger fra hele landet fra slankeopererte som trenger kroppsformende kirurgi. Det er noe av forklaringen på de lange ventelistene. på ST konstaterer at det har vært en eksplosjonsartet økning av henvisninger fra slankeopererte pasienter. Bare i Helse Sør Øst utføres 1000 slankeoperasjoner i år: Mange slankeopererte søker ST - Her tror vi at 50 prosent senere vil få store hudoverskudd som må fjernes med fra en til fire plastikkirurgiske operasjoner, forklarer Alf Tore Aas. ST utfører i dag flest av de største hudstrammende operasjonene i Norge og får derfor mange henvisninger fra hele landet. I år har ST operert 110 slike pasienter på oppdrag for Helse Sør Øst-men likefullt står 180 pasienter på venteliste. - Vi er i mål med å operere 110 pasienter i år. Etter all sannsynlighet vil vi få en bestilling på enda flere kroppsformende operasjoner neste år. Bakgrunnen er at behovet for slike operasjoner langt overgår operasjonskapasiteten som er avsatt til denne pasientgruppen i Norge, konstaterer Alf Tore Aas. Satser for å få ned ventetida Alf Tore Aas kan ikke lover mirakler. Men han har tro på at flere tiltak kan bidra til å få ned ventelistene for vanlige plastikkirurgiske inngrep. De håper han får virkning for fullt fra neste år: Seksjonslederen fokuserer nå på de som venter på vanlige plastikk-kirurgiske inngrep: Ventelistene skal ned i Flaskehalsen har vært de som venter på å få en poliklinisk undersøkelse for å få avklart om de har rett til en operasjon hos oss. Nå har vi leid inn en ekstra operatør som skal få ned ventelistene for den gruppa, forklarer Aas. Seksjonen utfører også inngrep for å redusere brystene til kvinner med så store plager at de får operasjon ut fra medisinske indikasjoner og f. eks øyelokk-plastikk hos de med store hudfolder over øyet. - Vi skal sette inn mye ressurser i 2011 på å få ned ventelistene for de som trenger vanlige plastikkirurgiske inngrep. Da må vi bli mer kritiske til hvem som har krav på slike inngrep fra det offentlige. Vår seksjon utfører rekonstruktiv plastikkirurgi og avansert håndkirurgi. Men kosmetisk kirurgi hører ikke hjemme hos oss. Det må private plastikkirurger gjøre for pasientens egen regning, understreker Aas. Pioriterer de med størst behov Ventelistene for ressurskrevende operasjoner som brystrekonstruksjon og kroppsformende kirurgi lar seg ikke fjerne på kort sikt. Det er både et spørsmål om operatører med kompetanse på mikrokirurgi og ressurser til å ta unna så mange tidkrevende og kostbare operasjoner. Aas har signalisert til Helse Sør Sekretær Tove Grennes Anderssen og seksjonsleder Alf Tore Aas.Nå skal de lange ventelistene bli kortere... Øst at seksjonen med dagens operasjonskapasitet og ressurser ikke umiddelbart kan få ned ventetida på de to ressurskrevende ansvarsområdene.-men gjennom strengere krav og seleksjon vil de pasientene som mest trenger slike operasjoner likevel kunne få det raskere enn i dag, understreker Alf Tore Aas. 7

8 Bronsje i Helsefags-NM Helsefaglærlingene Maiken Langeland og Helene Nybråten har all grunn til å være stolte. Nylig kom de tilbake til sine kolleger ved ST i Skien og Porsgrunn med hver sin bronsemedalje fra NM i yrkesfag på Lillehammer i bagasjen... Grethe Orekåsa er stolt av Maiken Langeland og Helene Nybråthen(t.h) -Maiken er veldig lærenem og ivrig i jobben sin. Hun er i det hele tatt ei flott jente å ha i avdelingen, kommer det anerkjennende fra Grethe Orekåsa. Hjelpepleieren er veileder for ungjenta fra Skien som fram til sommeren neste år skal lære seg fagets praktiske sider ved å jobbe med pasienter på avdeling 1 i Skien. Jon var i ferd med å dø og kona Beate hadde tent lys ved hans side. Kona holdt handa hans mens, tårene trillet... Bønnene hennes vekket mannen opp fra døsen. Han så opp og leppene begynte sakte å bevege seg. -Beate min elskling, visket han. -Hysj elskede, svarte hun. -Hvil, ikke prat!men mannen var iherdig og fortsatte:-beate, sa han med en sliten stemme. -Jeg har noe som jeg må tilstå:-det er ingenting å tilstå, svarte den gråtende kona hans. -Alt er i Slo kolleger i 13 fylker Sammen med lærlingkollega Helene Nybråten som jobber på avdeling G- i Porsgrunn kapret hun tredjeplassen un- Farlige Sidesprang der yrkes-nm på Lillehammer nylig. - Det var helt utrolig at vi kom på pallen kommer det strålende fornøyd fra Maiken som sammen med sin kollega slo helsearbeidere fra hele tretten fylker. Inne på vakt-rommet var NM-bragden først markert med norske flagg på bordet. Dagen etter spanderte seksjonsleder Benedicte Gripsgård kake i lunsjen for å feire den prisbelønte lærlingen. NM-i yrkesfag kårer de beste lærlingene i 30 fag.telemark stakk også av med gull i bilmekanikerfaget og bronsje i automasjon. Krevende pleieutfordringer De to helsefaglærlingene måtte utføre ulike pleieoppgaver for en nesten fullsatt Håkonshall. Et kritisk dommerpanel fulgte med på hvordan de løste oppgaver som å gi førstehjelp ved brannskade og takle pasienter med rus, lammelser og depresjon. Det viste seg å holde til hver sin NM-bronsjemedalje... - Jeg trives veldig bra har lært masse her på avdelingen, sier Maiken som er glad for at hun var en av de som fikk praksisplass på ST. Slike plasser er det rift om blant lærlingene. orden. Gå til hvile nå... Hevnen er søt... -Nei, nei. Jeg må dø i fred, Beate, sa mannen som straks kom med en serie tilståelser på dødsleiet: -Jeg har ligget med din søster, din beste venninne, hennes beste venninne- og din mor! -Det vet jeg allerede, hvisket Beate innett med et lite smil på lur før hun ga sin døende mann en siste medling: -Det var nettopp derfor jeg forgiftet deg... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: To roser for god telefonservice... Karin Grønbech, ønsker på vegne av de ansatte på sykehusets sentralbord å gi øre-nese-halsseksjonen i Skien og de kirurgiske poliklinikkene i Porsgrunn en liten ST-nytt-rose:- Det er en stor lettelse for de som jobber på sentralbordet at øre-nese-hals i Skien og de kirurgiske poliklinikkene i Porsgrunn nå har fjernet telefontider og dermed er åpne for å ta imot telefoner fra pasienter og pårørende hele dagen. Det bidrar til å lette mye av presset på sentralbordet. Og i tillegg er det å åpne for telefontid, veldig bra service overfor pasienter og pårørende som har spørsmål å komme med, sier Grønbech som leder repepsjon og sentralbordtjenestene ved sykehuset. Hjelpepleier vant trim-gavekortet Anne Bærulfsen som jobber som hjelpepleier på post 1 b i Psykiatrisk klinikk stakk av med gavekortet til 2000 kroner i trekningen for oktober. Kampanjen for å få fler til å trimme vinner stadig flere tilhengere: - Fler og fler melder seg på. Nå er vi oppe i 547 trimmere, røper Hege Kongsgaard i PO-enheten. Lite hyggelig møte med sykehuset En sykepleier på intensivenheten synes det er et lite hyggelig område pasienter som skal av eller på Helseekspressen ved Vestfløyen i Skien møter.- De sitter ofte og venter i et område preget av søppel og skrot, sier innringeren som synes pasientene fortjener litt bedre enn som så. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 7. DESEMBER 2012 Sted: Sykehuset Telemark i Porsgrunn Tilstede: Birgit Lia, leder Knut Bjaaland, nestleder Karin S. Karlsen Arne Borgersen Ingrid Venanger

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN

Detaljer

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Arbeidsmiljøseksjonen ved St. Olavs Hospital er en bedriftshelsetjeneste som gjerne vil bidra til at arbeidsplassene både blir effektive og en kilde til

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger

UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger Nasjonalt topplederprogram Johannes Lindheim STHF 06.04.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring Sykehuset

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark Takk for invitasjonen! Min bakgrunn Spesialist i barnesykdommer

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13 Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13 ÅPEN HELSESTASJON Trygghet og trivsel for småbarnsfamilien På Sagatunet Møteplass for

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene.

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene. Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011 Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene. Frisk Bris Samhandlende enhet Vilje til fleksibilitet - bedre resultater for

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer