PR og pro f i l e r i n g

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PR og pro f i l e r i n g"

Transkript

1 PR og pro f i l e r i n g

2 P R o g p r o f i l e r i n g g e n e r e l t Området PR og profilering ble opprettet i januar 1993 i forbindelse med omorganiseringen av det tidligere informasjonsområdet. Området omfattet enhetene design, Lillehammer Olympiske Informasjonssenter, PR og en stab knyttet til direktør for området. Staben besto av en sekretær/prosjektleder med ansvar for prosjektet levende maskoter og en prosjektleder med ansvar for gjennomføring av Vinterlandfestivalen i utlandet. Prosjektet levende maskoter omfattet planlegging, rekruttering, opplæring og gjennomføring av en rekke aktiviteter, med maskotene Kristin og Håkon før og under lekene. Ved siden av den internasjonale fakkelstafetten fra Olympia til Lillehammer, var Vinterlandfestivalen det største PR- og profileringstiltaket som LOOC gjennomførte i utlandet. Den internasjonale fakkelstafetten var viktig, ikke bare for Lillehammer. Den hadde stor betydning også for den olympiske bevegelse, og bidro til å skape større forståelse for de olympiske idealer. Mål, hovedstrategier, delstrategier og oppgaver for området PR og profilering var knyttet til de enkelte enhetene og er beskrevet nærmere i Lillehammer-OLs strategi og handlingsplan for Informasjon og profilering fra august Målene for området var følgende: f Gi lekene på Lillehammer en enhetlig visuell profil med vekt på norsk særpreg, tradisjon og egenart. Den visuelle profilen skal styrke holdningene til arrangementet, nasjonalt og internasjonalt. f Øke forståelsen i Norge for hva et olympisk arrangement er og hvilke muligheter arrangementet representerer, slik at vinterlekene blir en nasjonalt samlende begivenhet. f Øke forståelsen i utlandet for norsk kultur og samfunnsliv og dermed styrke profileringen og markedsføringen av Norge. Med utgangspunkt i disse målene var det utviklet egne og mer spesifikke mål og strategier for de enkelte enhetene. Generelt ble de viktigste oppgavene for området gjennomført før lekene, men området hadde også gjennomføringsansvar for flere prosjekter under arrangementet, bl.a. informasjonsboder for publikum på arenaene, maskotene Håkon og Kristin og Gullklubben. Området var tillagt det faglige ansvaret for å koordinere PR og profileringsaktiviteter på tvers i LOOC. Det ble opprettet et PR-forum hvor andre enheter i organisasjonen var representert, bl.a. marked, sport, kultur, presse/informasjon og samfunnskontakt. Strategisk ble det lagt stor vekt på et organisert samarbeid med andre fagmiljøer utenfor LOOC, f.eks. Utenriksdepartementet, Norges Eksportråd og NORTRA. Også fylker, kommuner, skolemyndighetene og reiselivsorganisasjoner i OL-regionen var viktige samarbeidspartnere både i planleggingen og gjennomføringen av prosjektene. Området var videre tillagt ansvaret for den offisielle OL-filmen.

3

4 V i s u e l l p r o f i l / d e s i g n Det bildet verden danner seg av De XVII olympiske vinterleker er i høy grad avhengig av den visuelle profilen lekene får. Lekenes kvalitet vil bli bedømt etter den opplevelse og det inntrykk som skapes hos deltakere, gjester og tilskuere LOOC designseksjon, desember D e s i g n k o n s e p t e t En visuell profil, lekenes visuelle uttrykk, er en subjektiv opplevelse. Det var et ønske å skape en enhetlig profil ved å foreta bevisste valg av form, farge, materialer og konstruksjon. Den visuelle profil dannes av alle synlige elementer i omgivelsene, alt fra arkitektur, festivale elementer, TV-bakgrunner, skilt, bekledning, møbler og trykksaker til souvernirer og pins. Det ble utarbeidet et designprogram for å sikre en enhetlig visuell profil. M å l o g t e m a e r f o r d e s i g n p ro g r a m m e t Den olympiske idé er å erobre nye mål. Den er knyttet til gleden ved å sprenge grenser og alltid være litt raskere, strekke seg litt høyere og nå litt lengre (citius, altius, fortius). Dette var en ledetråd for Lillehammer 94s design og arkitektur. Vi lot kreativitet, dristighet og originalitet styre nyutvikling og være bestemmende ved valg av eksisterende designløsninger. LOOCs mål for design f Gi vinterlekene på Lillehammer en enhetlig visuell profil av høy kvalitet med vekt på norsk særpreg, tradisjon og egenart f Bidra til å skape en folkelig begivenhet i tråd med den olympiske idé; preget av mangfold, glede og frodighet innenfor nøkterne rammer og med muligheter for etterbruk f Medvirke til å gjøre vinterlekene til et utstillingsvindu for norsk design, arkitektur, miljø og kultur og derved fremme norske verdier, varer og tjenester

5

6 Ut fra en visjon om et arrangement som skulle forankres i norsk virkelighet og som eksponerte vårt syn på mennesker og samfunn, ble det definert tre temaer for lekenes designprogram og den ønskede visuelle profil: f Norsk særpreg og egenart f Nærhet mellom mennesker f Nærhet mellom mennesker og natur Norsk særpreg og egenart Naturmaterialene tre og stein dominerer i norsk byggetradisjon. Norge har brukt materialene på en funksjonell måte for å skape ly mot kulde, vær og vind. Norsk natur har satt sitt særpreg på vårt samfunn med et enkelt, praktisk, men også djervt ytre vern rundt en frodig fantasi og kultur. Norsk særpreg og egenart skulle derfor være et hovedtema for lekenes design og arkitektur som skulle være: enkel, funksjonell, praktisk, sannferdig, solid, djerv, frodig og estetisk. Nærhet mellom mennesker Det norske samfunn er preget av større likhet enn de fleste andre. Likeverd er en grunnleggende idé for både lovgivning og samfunnsinstitusjoner; mennesket og den enkeltes livskvalitet står i sentrum. Det ville vi formidle til omverdenen, og nærhet mellom mennesker skulle derfor også være hovedtema for designen som skulle preges av: mennesket som norm, likeverd, livskvalitet, omtanke, vennskap, solidaritet. Nærhet mellom mennesker og natur Nordmenn har lært seg til å leve med en storslått, men gjenstridig natur. Nærheten mellom mennesket og naturen er en norsk kvalitet som design uttrykte gjennom: miljøbevissthet og økologisk fornuft, friluftsliv (frihetsfølelse, ryggsekk og matpakke, eventyr, mystikk, estetikk og rent natur-- miljø), kontraster (lys/mørke, varme/kulde, natt/dag, årstidene, tett/åpent, forgrunn/bakgrunn), naturens former og materialer (tre, stein, sne og iskrystaller, nordlys, jord og planter). S t r a t e g i e r, m e t o d e r o g r o l l e r For å nå de definerte designmål ble det utarbeidet en gjennomføringsstrategi. Det ble utviklet et designprogram med håndbok. Programmet skulle kommuniseres til aktuelle målgrupper. Designprogrammet skulle anvendes på tre hovedområder: f Profilere lekene visuelt både før og under gjennomføring. Lekene skulle gis en samlende identitet lenge før de fant sted. Designprogrammet skulle være limet som bandt det hele sammen og skille det som hørte til vinterlekene fra det som ikke gjorde det. f Skape visuell helhet i arrangementet; i sammenstilling av steder, rom og miljøer f Design av objekter relatert til arrangementet.

7 Designseksjonens roller har vært: f Å utarbeide og gjennomføre lekenes designprogram f Gi premisser for det som bidrar til å forme lekene visuelt, og gjennom disse definere prioriterte områder f Motivere alle involverte parter til å samarbeide mot et felles mål; en enhetlig visuell profil med høy kvalitet basert på designprogrammet f Kvalitetssikre organisasjonens egne og samarbeidspartneres to- og tre-dimensjonale produkter som benytter seg av designprogrammet f Å initiere designutviklingsprosesser i organisasjonen f Å yte designtjenester til organisasjonen av rådgivende eller gjennomførende art, gjennom seksjonens egne fagfolk eller eksterne konsulenter Det skulle sikres at designfunksjonen rekrutterte medarbeidere og knyttet til seg eksterne konsulenter med høy faglig kvalitet. Det skulle utvikles et åpent og aktivt designmiljø innad og utad som skulle preges av entusiasme og vilje til samarbeid. Designprogrammet ble styrebehandlet og listet som et styrende dokument. Innføring i designprogrammet ble tema i de obligatoriske kursene for nyansatte. Lekenes visuelle uttrykk, omgivelser og arkitektur ble etterhvert et av de offisielle suksesskriterier. Lekene skulle oppfattes som visuelt helstøpte, innovative og gjennomført på en norsk og nøktern måte. Det var et suksesskriterium at designprogrammet skulle fungere i alle sammenhenger; i omgivelsene, på produkter, gjennom elektroniske og trykte media. Videre at designprogrammet og dets gjennomføring i praksis fant aksept og anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt hos publikum, i fagmiljøer, hos TVrettighetshaverne og øvrige media. I et stort arrangement som olympiske leker, bestående av så mange profilerende elementer, levert av mange samarbeidspartnere, måtte det foretas en prioritering selv om målet var at alt og alle offisielt tilknyttede skulle visualiseres i henhold til designprogrammet og med høy kvalitet. Før lekene ble det vurdert at arena-arkitekturen og lisensproduktene ville være de visuelle elementene som var mest profilskapende og som LOOC ikke selv hadde direkte kontroll over. Det ble avholdt en rekke presentasjoner om designprogrammet overfor disse gruppene. Under lekene var TV-bildet den viktigste visuelle kommunikasjonskanal sammen med aviser. Det ble derfor arbeidet strategisk mot ORTO 94, amerikanske CBS og andre TV-selskaper samt mot norske avisredaksjoner og internasjonale nyhetsbyråer for å motivere dem til å benytte seg av designprogrammet og være med på å bygge opp under den ønskede enhetlige visuelle profil. Offisielle samarbeidspartnere som hadde ervervet seg rettigheter til bruk av designprogrammet og deres reklame- og

8 designkonsulenter ble invitert til designbriefinger og presentasjoner for å motivere dem til enhetlig visuell profilering av arrangementet. Det var viktig å skaffe forståelse internt i organisasjonen for at designpremissene skulle følges ved anskaffelse av alt som trengtes til sportsarrangementet, til transport, billetter, data osv. Det ble arbeidet nært med informasjons- og PR-enheten om trykksaker og rådgivning mot resten av organisasjonen. Oppslutningen om designprogrammet fra alle disse gruperingene var stor og gjennomføringen ble meget vellykket. O r g a n i s e r i n g o g r e s s u r s e r Designseksjonen ble organisert i tre enheter: grafisk design, produktdesign og arkitektur/scenografi. Produktdesign ble aldri bemannet, men faget ble ivaretatt av seksjonens øvrige medarbeidere. De to øvrige enheter ble ledet av fagpersoner med nasjonal fagstatus. Den faglige stab som rapporterte til design var 12 personer: fire arkitekter, seks grafiske designere, en trykksakskonsulent og en administrativ medarbeider. I tillegg var det ansatt seks arkitekter tilknyttet utbyggingsområdet. Disse rapporterte etterhvert faglig som prosjekteringskontor til avdelingsleder for arkitektur/scenografi i designseksjonen. Designsjef var utdannet designer med administrativ erfaring. Det var overordnet å nå faglige mål. Organiseringen av fagseksjonen tilpasset seg etter hvor en kunne få størst innflytelse og måloppfyllelse. Avdelingen arkitektur/scenografi var således i det siste året før lekene en del av utbyggingsområdet med faglig rapport til design. D e s i g n h i s t o r i k k Høsten 1983 fikk et designbyrå i Oslo oppdraget med å utvikle et symbol (nordlyset) for Lillehammers kandidatur for de olympiske vinterlekene. Dette ble justert høsten En tredje justering ble foretatt i forbindelse med utarbeidelse av de øvrige visuelle grunnelementer høsten Sommeren 1987 besluttet styret i OL-selskapet å benytte (for søkefasen) et tilsendt forslag til maskot (Haakon) fra en mexikansk arkitekt/designer. Etter tildeling av vinterlekene besluttet organisasjonskomitéen å bruke figuren i en fornorsket form sammen med en kvinnelig figur (Kristin), som maskotpar. Norske illustratører arbeidet sammen med mexikaneren om denne utviklingen. Resultatet ble presentert i april Norsk kultur-, arkitektur- og designmiljø var opptatt av vinterlekenes visuelle identitet og øvet press på den nyetablerte organisasjonskomitéen. I februar 1990 ble det nedsatt en tverrfaglig gruppe for å utrede Visuell profil for OL 94. Grunnlaget for et designprogram. Utredningen ble fremlagt for LOOC i mai samme år, der ledelsen delte synet på de prinsippielle hovedlinjene i rapporten. I september 1990 ble det ansatt en designsjef i LOOC med ansvar for videreutvikling og gjennomføring av LOOCs designprogram. På bakgrunn av den tidligere utredningen, ble det i LOOC utarbeidet mål, temaer og gjennomføringsstrategi for design. Det ble fra høsten 1990 samarbeidet med en ekstern konsulentgruppe bestående av arkitekt, interiørarkitekt/industridesigner, landskapsarkitetekt og miljøvernspesialist for å utarbei-

9 de premisser for omgivelser og arkitektur. Premissene skulle legge kvalitetsgrunnlaget for arkitekturen og omgivelsene på arenaene. Arbeidet skjedde parallelt med prosjekteringen av anleggene. Gruppens relativt frie stilling og arbeidsmåte førte til høyere bevisstgjøring av estetiske og arkitekturfaglige verdier også innad i organisasjonen. Utdrag av premissene er en del av designhåndboken. I LOOCs designseksjon ble det utarbeidet en tematisk og funksjonell kravspesifikasjon for lekenes ønskede visuelle profil. Fire grafiske designere, to fra etablerte designfirmaer og to yngre (en grafisk designer og en illustratør), ble forespurt av LOOC om å gjennomføre et forprosjekt for lekenes grafiske profil med tanke på helhetlig og omfattende anvendelser. De fire grafiske designerne dannet DesignGruppen 94 ANS. Designsjef og senere avdelingsleder for grafisk design i LOOC arbeidet aktivt med gruppen. Forprosjektet ble igangsatt i oktober Utkast ble presentert for forskjellige faggrupper i LOOC som ledd i en høringsrunde. NRK ORTO 94 var en viktig høringsinstans med sikte på designelementenes egenskaper for gjengivelse i fjernsyn. Forprosjektet ble presentert for organisasjonskomitéens styrer i februar 1991, som begge vedtok forslagene uten innsigelser. I mars samme år ble prosjektet presentert for IOCs styre i Barcelona. Samme måned ble de visuelle grunnelementene og temaene bak presentert for en samlet organisasjon og norske media. Mottakelsen var meget positiv. Etter en anbudskonkurranse fikk DesignGruppen 94 ANS oppdraget med å utarbeide et hovedprosjekt basert på forprosjektet, samt en designhåndbok for vinterlekene. Designgruppen ble senere oppløst som selskap, men enkeltmedlemmene og firmaene de tilhørte fikk designoppdrag. For å få en bred tilnærming til den festivale pyntingen ble det avholdt en to dagers workshop i april 1992 med arkitekter og designere som deltakere. Arbeidet ble videreført i et hovedprosjekt for festivale elementer som utviklet en håndbok, og sammen med ansatte arkitekter i avdelingen for arkitektur og scenografi og avdelingen for grafisk design gjennomførte p r o s j e k t e t. Skiltprosjektets første faser ble gjennomført ved at LOOC koplet et ingeniørfirma og et grafisk designfirma til en prosjektgruppe der designseksjonen bidro aktivt. Designdelen av prosjektene seiers-/minnemedaljer og bekledning for funksjonærer startet opp ved at LOOC inviterte flere grupper til parallelle konkurrerende, betalte forprosjekt. Til medaljeprosjektet ble det invitert fire gullsmeder/smykkedesignere/kunsthåndverkere. Rammebetingelsene her var at seiersmedaljene skulle lages av norsk stein, og at medaljene skulle individualiseres ved bruk av det respektive piktogram og inngravering av øvelsens navn. For funksjonærantrekket valgte LOOC ut, etter rådslagning med fagmiljøet, fem designere som alle ble bedt om å ta med

10 en klesdesigner med kompletterende fagkompetanse og en student i sine forprosjekt. Vurderingen av resultatene ble gjort av en større gruppe med bred kompetanse. Ingen løsninger ble valgt direkte, men vurderingsgruppen satte sammen en ny gruppe på tre personer for gjennomføring av hovedprosjektet. En var spesialist på fornying av norske tradisjoner/strikk, en kom fra sportskonfeksjon og en fra motemiljø. Også for denne gruppen var designprogrammets intensjoner, farger og mønstringer bindende i tillegg til funksjonelle krav. D e s i g n p r o g r a m m e t Designprogrammet var hovedredskapet for å nå målet om en enhetlig visuell profil basert på de valgte temaer. Målene og temaene er beskrevet i et eget avsnitt tidligere i dette kapittelet. Designprogrammet som redskap ble benyttet i form av lysbildeserier og som trykket materiell. Hovedlinjene og verdiene i programmet lå fast, men ble videreutviklet underveis. Det ble utarbeidet supplerende håndbøker for å dokumentere videreutviklingen og gi premisser for detaljområder som skilt og festivale elementer. V i s u e l l e g r u n n e l e m e n t e r Designprogrammet inneholdt visuelle grunnelementer. Disse kunne kombineres på ulike måter, og fungerte som basis for gjenkjenning og identifikasjon. De visuelle grunnelementene var: L i l l e h a m m e r - e m b l e m e t, piktogram, piktogramemblemer, krystallmønster, farger, typog r a f i, m a s k o t og m a t e r i a l b r u k. Senere kom tresnittvignetter og -kart med som todimensjonale grunnelementer. Det ble også beskrevet grunnleggende prinsipper for temporære kon-

11 struksjoner, avdekninger og avgrensninger som kan regnes som tredimensjonale visuelle grunnelementer. Prosjektene festivale elementer og skilt utviklet grunnelementer for de respektive anvendelser. L i l l e h a m m e r - e m b l e m e t Lillehammers offisielle emblem besto av et stilisert nordlys, de fem olympiske ringer, krystallinsk snesprut og stedsnavnet/ arrangementsåret Lillehammer 94. Emblemet er en videreutvikling av søkerfasens nordlyssymbol. Emblemet er inspirert av nærheten til naturen, til himmel og sne. Nordlyset er et naturfenomen som marker Norges beliggenhet langt mot nord og gir assosiasjoner til kraft, intens spenning og dramatikk. Hovedfargene i emblemet er koboltblått og hvitt. P i k t o g r a m e m b l e m e r Et piktogramemblem er en kombinasjon av Lillehammeremblemet og et piktogram. Det ble utviklet fire slike. For sponsorer og offisielle leverandører ble det ellers utviklet en sammenstilling av Lillehammer-emblemet og sponsorens firmamerke, samt en tekst som forklarte selskapets tilknytning til Lillehammer 94. Dette ble kalt kombinasjonsemblem. De fire piktogramemblemene var for kulturarrangementet, fakkelstafetten, funksjonærene ( 94-laget) og miljø. Piktogrammene for disse områdene var tegnet i samme stil som sportspiktogrammene og hver av dem fikk sin spesielle farge fra LOOCs fargepallett. P i k t o g r a m m e n eble også alene, som hel figur, eller i utsnitt, brukt som illustrasjoner for de respektive områder.

12 For kultur fremstilte p i k t o g r a m m e tg u d i n n e n Máhttaráhkku fra samisk mytologi. Dette er moder jord, opphavet til alt liv, som gir fruktbarhet til dyr og mennesker og som også gir kunstnerisk kreativitet. Kulturs piktogramemblem og piktogrammet ble brukt gjennomgående på alt materiell fra LOOCs kulturseksjon. P i k t o g r a m m e ti fakkelstafettens piktogramemblem fremstilte en løper med fakkel. Dette var det første piktogrammet som ble utviklet og det ble etterhvert landskjent som F a k k e l m a n n e n. LOOCs souvenirbutikk tok dette som egennavn. Posten var arrangør av den nasjonale fakkelstafetten. For deres bruk ble Postens emblem koplet til piktogramemblemet for f a k k e l s t a - fetten. 94-laget ble fellesbetegnelsen for LOOCs ansatte og frivilli g e funksjonærer. I god olympisk tradisjon fikk laget sitt eget pikt o- g r a m som besto av to figurer som sammen dyttet på en sirkel. Piktogrammet ble blant annet benyttet som mønstring på ytterbekledningen til funksjonærene. Det siste piktogramemblemet som ble utviklet var for å synliggjøre LOOCs miljøprofil. Piktogrammet her besto av en kvist. Motivet ble blant annet brukt på en av LOOCs offisielle plakater. P i k t o g r a m m e r Foruten piktogramemblemene, ble det benyttet to typer piktogrammer for lekene: sportspiktogrammer og informasjonspiktogrammer. Sportspiktogrammene var inspirert av flere tusen år gamle norske helleristninger. Den eldste avbildning av en skiløper som verden kjenner til er en helleristning fra Rødøy i Alstahaug kommune i Nordland. Den anslås å være 4000 år gammel. Inspirasjonskildene og fremstillingsteknikken understreker lekenes nærhet til naturen og nasjonens historiske røtter. Piktogrammer for de ulike sportsøvelsene ble gjengitt som hvite figurer på en magenta farget, kvadratisk bakgrunn. For å profilere arrangementet generelt, ble figurene også brukt som frittstående figurer, hele eller i utsnitt som dekorative elementer. Det ble utviklet en egen mønstring av piktogrammene som lot seg repetere i alle retninger. K r y s t a l l m ø n s t e r Et av LOOCs krav til designgruppen som skulle utvikle de visuelle grunnelementene for lekene, var at det skulle lages mønstringer som kunne brukes på store flater. Svaret ble et kantete, flatedominert krystallmønster.

13

14 Krystallinske mønstre er karakteristisk for norsk natur. Krystallmønsteret er inspirert av strukturen i stein, sne og is. Mønsteret fungerte både som bindeledd mellom de øvrige grunnelementene og alene. Krystallmønsteret ble utviklet både som et overgangsmønster mellom to farger, og som et flatemønster som lot seg repetere i alle retninger. Designhå n d - boken anbefalte at en mønsterflate sto i kontrast til en annen type flate. Videre at en kunne oppnå effekter ved å variere størrelsen på krystallene og arbeide med kontraster som nær/fjernt og bevegelse/stillstand. Mønsteret ble etterhvert mye brukt av samarbeidspartnerne og ble en viktig del av gjenkjennelsen. Den kvalitative anvendelsen av mønsteret sprikte fra ren kopiering til elegant videreutvikling. F a r g e r Inspirert av nærheten til naturen himmel og sne ble koboltblått og hvitt Lillehammer 94s hovedfarger. Fargepaletten besto ellers av 11 farger fordelt på kultur- og signalfarger samt en gråskala. Sammen utgjorde de festivalfargene som skulle bidra til å gjøre lekene til en idrettsfest og folkefest. Fargene var tiltenkt en viktig rolle i arbeidet med å gi lekene en egen identitet. Kulturfargene, den nasjonale og signalfargene, den festlige identitet. Kulturfargene var et ekstrakt fra en palett basert på en lang norsk fargetradisjon i folkekunsten og kulturhistorien. Signalfargene ble hentet fra norsk sommernatur. Alle fargene kunne kombineres, men kulturfargene skulle dominere. Paletten ble utvidet med en egen fargevifte for bygg og interiører, der ovennevnte farger skulle brukes som signaler og kontraster. T y p o g r a f i Century Old Style og Frutiger ble valgt som eneste gjeldende skrifttyper. De to skriftfamiliene representerer kontraster: den myke antikvaskriften Century Old Style og den stramme grotesk-skriften Frutiger. Century skulle brukes i normal og kursiv mens Frutiger kunne brukes i flere fethetsgrader, men ikke kursiv. Brukt i kombinasjon skulle skrifttypene fremheve det glade og frodige, samtidig som det funksjonelt nøkterne skulle understrekes. M a s k o t t e r Barna Kristin og Håkon var maskoter for lekene. De var oppkalt etter historiske personer som levde på 1200-tallet. Håkon var sønnesønn av kong Sverre, og i 1217 ble Håkon Håkonson enekonge i Norge etter maktkamp mellom Sverres flokk birkebeinerne og baglerne. Kristin var datter av kong Sverre og således faster til Håkon Håkonson. Kristin og Håkons klær og formgiving viser deres røtter i middelalderen, men deres personlighet og rolle hører hjemme i dagens Norge. De skulle være barn av i dag: åpne, glade, frie og årvåkne. Som for norske barn flest, er idrett og lek en del av deres hverdag og miljøbevissthet en del av deres virkelighet. Maskotene ble fremstilt som tegnede figurer i ulike teknikker, som tredimensjonale figurer og som levende barn. Dette siste prosjektet er omtalt i et annet kapittel. Materialbruk

15 Designtemaene Norsk særpreg og egenart og Nærhet mellom mennesker og natur angir valg av materialer for å oppnå den ønskede visuelle profil. Så langt som mulig skulle det velges naturmaterialer med norsk tradisjon. Materialvalget skulle vise soliditet, sannferdighet og ekthet. Materialer som var ressursbesparende og miljøbevarende i produksjon og bruk, som kunne gjenvinnes eller destrueres uten miljøskader, skulle prioriteres. Materialer skulle velges og produkter utformes med tanke på god funksjonalitet og sikkerhet, samt etter ergonomiske prinsipper. D e s i g n h å n d b ø k e r Designhåndbøker har vært et viktig middel i premissgivingen til designseksjonen og i kommunikasjonen overfor samarbeidspartnere, eksterne designere og leverandører. Innholdet har favnet fra overordnete mål, strategier og holdninger til konkrete arbeidsbeskrivelser og originaler. D e s i g n h å n d b o k e n Dette er den overordnete boken med beskrivelse av mål, temaer og strategier samt seksjonene: emblem, skrift og typografi, farger, krystallmønster, sportspiktogram, maskoter, illustrasjoner, omgivelser og arkitektur samt piktogramemblem. Boken skulle både gi retningslinjer og konkrete anvisninger, og ikke minst motivere brukere til å nå de definerte mål. Håndboken ble distribuert til samarbeidspartnere med rettigheter til å bruke designprogrammet. Nærmere 800 bøker ble distribuert til tross for en meget restriktiv praksis. Boken ble àjourført/supplert en gang i løpet av perioden. D e s i g n h å n d b ø k e r f o r s p o n s o r p r o g r a m m e n e Sponsorprogrammene var Birkebeinerlauget, TOP III og Offisiell leverandør. Bøkene inneholdt de deler av Designhåndboken som var relevante for de respektive sponsorprogrammene. H å n d b o k, s e k s j o n f e s t i v a l e e l e m e n t e r Håndboken hadde tre kapitler: 1)Elementoversikt; tekstilelementer, konstruksjonselementer, dekorelementer i kartong 2)Plassering og sammenstilling; sammenstilling av bannere og dekorelementer med forskjellige motiver, plassering av bannere 3) Eksempler på bruk; terminaler/jernbanestasjoner, hovedgate, vei mot arena, arenainngang, gangvei i landskapsområde H å n d b o k, s e k s j o n p i k t o g r a m Håndboken beskrev piktogrammenes funksjon og opprinnelse. I tillegg til de 14 sportspiktogrammene inneholdt den 57 infor-

16 masjonspiktogrammer. Disse hadde et nøkternt, funksjonelt og informativt uttrykk. LOOC valgte å ta utgangspunkt i de eksisterende piktogrammer fra Oslo Sporveier og videreutvikle disse for spesielle behov. Disse 57 ble stadig supplert ettersom nye behov oppsto. H å n d b o k, s e k s j o n k a r t o g p l a n e r Hensikten med dette prosjektet var å utvikle en type kart og planer med en illustrativ og profilerende karakter, og en annen type med høy informasjonsverdi og god funksjonalitet. Som illustrative kart i tresnitteknikk ble det laget nasjonskart, kart over OL-regionen, de enkelte arenakommuner og tresnittillustrasjoner/vignetter av sportshaller og kulturanlegg. Kart og planer med samme fargeholdning som i tresnittene (en utvidet palett til fargene i hoveddesignhåndboken) ble laget i en nøktern, informativ stil. De strakk seg fra Oslo-området til OL-regionen og i arenabyene. Videre ble det utviklet oversiktsplaner over hallene og arenaene samt profiler av løypene. Kartene og planene var tilgjengelige som datafiler. H å n d b o k, s e k s j o n i n f o r m a s j o n s s k i l t Denne håndbokseksjonen omfattet prinsipper for utforming av skiltflatene. I tillegg var det utarbeidet overordnet plan for informasjons-skilting, en prosjekteringshåndbok og detaljerte skiltplaner. Håndboken omfattet et modulsystem for skilt og konkrete anvisninger for oppbygging av skiltflater. Piktogrammer (uten tekst) skulle kun brukes der de var entydige. Skiltene var ellers tospråklige, bokmål og engelsk. Håndboken inneholdt ellers inngangsskilt, plassering av veggskilt, opphengssystemer, konstruksjoner for flyttbare skilt og prisliste for skilt hos valgt leverandør. H å n d b o k, s e k s j o n s p o r t s k i l t i n g Det viste seg nødvendig å utvikle en egen, enkel håndbok for sportskilting. Dette var et felt i grenseland mellom informasjonsskilt, festivale elementer og ren grafisk design. Objektene var mange og omfattet start- og målmarkeringer for de ulike øvelsene, portflagg, nummertrøyer, merking av utstyr, hoppfronter og løypeskilt for TV-bildet og ditto for utøverne. En håndbok var også her en god løsning for å se mange problemstillinger i sammenheng, og kommunisere løsninger til ulike ledd.

17

18 H å n d b o k, s e k s j o n s t a n d a r d t ry k k s a k e r Hensikten med denne håndbokseksjonen var å konkretisere de overordnete retningslinjene for typografi og layout. Dette både for å få sammenheng og seriepreg på trykksaker, samt for å gi konkrete løsninger for standardlayout til brosjyrer som da ble raskere og billigere å produsere. Håndboken inneholdt maler for rapporter, håndbøker, annonser og transparenter. G r a f i s k d e s i g n o g p r o d u k t d e s i g n Avdelingen for grafisk design hadde fire primære funksjonsområder: å legge premisser for grafisk design, kvalitetssikre grafisk design, utføre grafiske designoppdrag og produsere trykksaker. Grafisk design var fagenheten for utvikling av designhåndboken og derved lekenes identitetsskapende symboler. Både innad i organisasjonen og overfor samarbeidspartnere, arbeidet avdelingen med økt kvalitetsforståelse for faget. Avdelingen arbeidet parallelt med utvikling av egne prosjekter som designhåndbøker og nyutvikling av grunnelementer, og med designarbeid for interne kunder. I utgangspunktet skulle bemanningen kun dekke premissgiving, men behovet for å ha et internbyrå med tekst-, designog produksjonsansvarlig viste seg riktig, ikke minst av kommunikasjons- og tidsmessige årsaker. Avdelingen knyttet til seg mange eksterne designere som utførte oppdrag for andre deler av organisasjonen gjennom avdelingen. Budsjettene for design og trykking av de enkelte trykksaker lå hos den interne oppdragsgiver. Ansvar og budsjetter for de mest offisielle objektene i olympisk sammenheng lå hos forskjellige enheter i organisasjonen. Det var en prioritert oppgave å få disse utformet på en innovativ måte og i henhold til designprogrammet. Arbeidet med prosjekteierne gikk stort sett greit. Til disse offisielle objektene hører: offisiell plakat o g program, håndfakkel til fakkelstafetten og hovedflammeholder, seiers- og minnemedaljer med tilhørende diplomer og medaljebrett for overrekkelse, blomster- og seierspaller, buketter, billetter, akkrediteringskort og bekledning for funksjonærene. Grafikk og animasjoner/vignetter for de ORTO-produserte TV-sendingene hadde også høy prioritet. Det ble laget en egen mal for guider, og det ble produsert 15 slike hvor alle hadde et stort sideomfang. I tillegg ble det utformet en mengde foldere, magasiner, aviser og kontortrykksaker. Det ble produsert en plakatserie for salg på 21 plakater der design hadde ansvaret for utformingen. Myntprosjektet i samarbeid med Norges bank var satt i gang før designprogrammet ble utviklet. I noen grad fikk man her gjennomslag for designprogrammet, spesielt gjennom en enhetlig typografi og emblemplassering, en egen serie med mennesker i naturen som motiv og utforming av utradisjonelle tree t u i e r. LOOC tok i bruk elektroniske media i sin informasjonsformidling. Hovedskjermbildene i Info 94 ble laget i henhold til designprogrammet. Det ble også utviklet et eget møbel for disse terminalene. Multi-media-terminaler med høy visualiseringsgrad benyttet designprogrammet, og det ble laget en guide for typografi og grafikk på de monokrome resultattavlene på arenaene. Spesiell storskjermgrafikk ble også utviklet.

19 For IOCs 102. sesjon i forbindelse med lekene ble det utviklet et eget emblem som stilmessig var lagt opp mot sportspiktogrammene, og som således ble integrert i det totale d e s i g n p r o g r a m m e t. L i s e n s p r o d u k t e r Markedsenheten hadde ansvaret for avtalene med lisenstakerne for de offisielle OL-produktene for salg. Enkelte avtaler var allerede inngått da design kom med sine krav om at alle produkter skulle være nyutviklet for Lillehammer-lekene, ha meget høy kvalitet og kun bestå av naturmaterialer. For å få til en enhetlig kolleksjon av produkter der det ene kunne selge det andre, krevde design videre at produktene enten skulle ha sin naturlige materialfarge eller kun farger fra designprogrammet. Produktene skulle videre inneholde minst ett av grunnelementene fra designprogrammet og ikke ha konkurrerende mønstringer. Produsentene hadde selv produktutviklings- og designansvar. Design kom med produktforslag og en del ble tatt til følge. Alle produktene skulle godkjennes av LOOC. Markeds- og designenheten innførte møter hver uke der kvalitetssikring var temaet. S p o n s o r e n e s b r u k a v d e s i g n p r o g r a m m e t Kontraktsmessig hadde de kommersielle samarbeidspartnerne i Birkebeinerlauget og TOP III rett til å assosiere seg visuelt med lekene gjennom et kombinasjonsemblem (LOOCs emblem med ringer, sin egen logo og en tekst som viste tilknytningen), samt bruke maskotene. De offisielle leverandørene fikk kun det første. Da Lillehammer 94s visuelle profil etterhvert ble mer basert på sportspiktogrammer, krystallmønster og fargepalletten samt sin entydige typografi, ønsket sponsorgruppene også å ta i bruk disse. LOOC satte krav om at hele designprogrammets regler da måtte følges (hvis piktogrambruk, da også farger og typografi) i tillegg til at produktet/trykksaken måtte inneholde et PR-messig budskap om Lillehammer 94. Dersom designprogrammets elementer ble brukt, skulle disse kvalitetssikres av design. Det ble innført ukemøter tilsvarende som for lisensprodukter. M ø b e l d e s i g n k o n k u r r a n s e En av målsetningene til LOOCs designseksjon var å medvirke til å gjøre vinterlekene til et utstillingsvindu for norsk design. Beregninger viste at LOOC hadde et stort behov for enkle, stabelbare møbler til enklere serveringssteder og temporære arbeidsplasser. For å inspirere til nytenking på området, arrangerte LOOC, i samarbeid med Norsk Designråd, en møbeldesignkonkurranse i Norge om et enkelt basismøblement. Fagjuryen valgte å utdele to førstepremier. Parallelt med konkurransen hadde LOOC fullført sin anskaffelsesstrategi for møbler som hovedsakelig besto av å leie eller kjøpe med gjenkjøpsavtale. Hovedleverandør for møbler ble en sammenslutning mellom to norske produsenter. Det ble inngått avtale om at denne sammenslutningen skulle utvikle (i samarbeid med designeren) og produsere stolen til en av førsteprisvinnerne. Det ble gitt offentlig støtte til produktutviklingen. LOOC anskaffet et antall stoler som først og fremst ble brukt i pressesentret.

20 O m g i v e l s e r o g a r k i t e k t u r P r e m i s s e r f o r o m g i v e l s e r o g a r k i t e k t u r Dette var visuelle premisser for de ulike olympiske anlegg med tilhørende rombehandling og terrengbearbeidelse. Premissene ble lagt til grunn for prosjekteringen av anleggene og den oppfølgende prosjektgranskingen. Det vises til kapittelet om utbygging. Premissene for omgivelser og arkitektur ble delt i tre nivåer f Overordnede f Generelle f Lokale Premissene la forholdene til rette for en nyskapende og djerv videreføring av norsk arkitektur. Målet var å utvikle et arkitektonisk uttrykk som skulle preges av massiv natursteinsforankring til bakken og med tremateriale som omsluttende eller innspent volumbeskyttende hud. Premissforfatterne fulgte opp premissene i en granskningsfase. T e m p o r æ r a r k i t e k t u r o g s c e n o g r a f i Avdelingen med samme navn har hatt det faglige ansvar knyttet til temaene arkitektur og scenografi ved planlegging og gjennomføring av lekene. Oppgaven favnet fra enkeltgjenstander til den helhetlige utforming av steder og miljøer. Virkemidlene var alle typer utstyr som ble tatt i bruk for å supplere og videreutvikle den permanente bebyggelsen frem til et ferdig arrangement. Eksempler på dette er telt, tribuner, møbler, provisorier og festivale elementer o.l. Hovedoppgaven var å gi arenaer og andre OL-tilknyttede områder en særegen karakter og formuttrykk basert på lekenes designprogram. Det fremste arbeidsområdet var lekene slik de fremsto gjennom fjernsynsbildet, dernest slik de opplevdes av publikum og andre som var til stede. Det ble lagt større vekt på utforming av arenaer enn av områdene utenfor. Veien til arenaene og mellom disse var også prioritert fremfor andre områder som kunne hatt interesse. For å gjennomføre oppgaven ble det arbeidet med å utvikle generelle ordensprinsipper på alle nivåer. Det ble prioritert mellom viktige og uviktige områder, det som skulle synes og det som skulle være anonymt, det enkle mot det kompliserte, det rimelige mot det påkostede. Størst vekt ble lagt på å gjennomføre avdelingens egne prosjekter: festivale elementer som overordnet profilering og identitetsmarkering. Informasjonsskilting i arenaene og på vei til disse samt bruk av flagg i seremoniell sammenheng. Her hadde avdelingen prosjekt- og budsjettansvar. Det ble arbeidet for å få arkitekter, interiørarkitekter og andre med relevant fagkunnskap inn som planleggere for en rekke enkeltprosjekter. Et helt avgjørende tiltak var opprettelsen av et samlet prosjekteringskontor for faglig ledelse og koordinering av denne planprosessen. Kontoret ble etablert ved årsskiftet innen seksjonen arenautrustning under faglig ledelse fra design. Til sist ble det tatt initiativ til en rekke strategiske pilotprosjekter. O v e r o r d n e t m å l s e t t i n g For å oppnå et tilfredsstillende sluttprodukt var det nødvendig å stille krav til summen av de elementer som ville komme til å prege arenaene. De økonomiske rammene for lekene og arrangementets korte varighet ga klare begrensninger for hva som kunne gjøres og hvor mange tiltak som kunne settes i verk. Det ble prioritert å etablere noen grunnleggende

21

22

23 ordensprinsipper for arealdisponering, utforming av arenaer, utforming av komponenter som møbler, telt o.l., samt for sammenstilling av disse. O m r å d e r m e d p r e m i s s a n s v a r Premisser var gitt for en rekke ulike temaer på forskjellige måter. Det var gitt skriftlige retningslinjer med faglige målsetninger og krav til prosjekteringskompetanse for en del leveranser av utstyr som telt, toiletter, møbler, etc. Det var laget retningslinjer for prosjekteringsmetodikk og kvalitetssikring av faglig arbeid. Kart ble utarbeidet for arenaene og viktige bygninger som som anga romsoner eller områder med ulik prioritet. Prioriterte områder ble gitt spesiell oppmerksomhet. I noen tilfeller var utrustning av disse områdene gitt en høyere kostnadsramme enn andre områder. Det ble gjennomført pilot- eller skisseprosjekter innen enkelte temaer. Blant disse var OL-gardiner, OL-møblement, kiosk til inngangspartier, utforming av Stampesletta som seremoniområde, utforming av Olympiaparken i området opp til h o p p b a k k e n, lyssetting av hoppbakken, utforming av alle inngangspartier, resirkulerbare søppelbøtter, engangsbestikk til matservering og utforming av scene til fakkelstafetten. Videre var det laget skisseprosjekt for provisoriske publikumshaller, illustrasjoner av norsk møbel-tradisjon med eksempler på gode og rimelige samtidsmøbler, og eksempler på ulike former for gjerdeutforming og gjerdetraséer som grunnlag for prosjektering. Det viktigste tiltaket for å følge opp premissansvaret var arbeidet for å få engasjert arkitekter, designere og interiørarkitekter til den fysiske utforming av en rekke enkeltprosjekter som ble samlet innen arenautrustning. I alt ble det engasjert 12 arkitekter/interiørarkitekter og opprettet en faglig koordinering mellom disse under avdelingens faglige ledelse. Dette ble kalt Prosjekteringskontoret. B e m a n n i n g o g g j e n n o m f ø r i n g Avdelingen ble etablert som et prosjekt med en prosjektleder i september 91. Bemanningen var tenkt å bestå av to personer fra september 92, uten ytterligere økning. Høsten 92 ble prosjektene oppgradert til en avdeling og en ekstra stilling ble knyttet til produksjon og byggeledelse. Det øvrige arbeid ble forutsatt utført av eksterne konsulenter. Fordi oppgaven i stor grad dreide seg om innhenting av grunnlagsmateriale og koordinering mellom ulike interesser, skulle bemanningen økes ved å leie inn eksterne konsulenter som arbeidet i LOOCs lokaler. Bemanningen økte til tre i januar 93, fem fra mars 93 og seks fra oktober samme år. Avdelingens planleggingsfase gikk

24 fra august til september 93 over til å preges stadig mer av produksjon og montasje. Alle planer forelå ferdig i oktober/ november 93. Fra da var tilpassing og supplering de viktigste elementene i planarbeidet. DAK-programmer og grafiske visualiseringer av alle elementer ble bygd opp som viktige hjelpemidler. Gjennomføringen av skilt og festivale elementer forutsatte montasje på et sent tidspunkt på en rask måte, både fordi planer ble endret og fordi mange av elementene skulle ha nyhetens og overraskelsens interesse. F e s t i v a l e e l e m e n t e r Festivale elementer ble benyttet først og fremst til å skape TVscenografi og dernest en opplevelse for publikum på arenaene. En overordnet målsetning for de festivale elementene var å skape et moderne norsk formspråk for et vinterarrangement. Det fantes to typer festivale elementer, generelle og spesielle. De generelle elementene besto av tekstilflater som kunne brukes vertikalt eller horisontalt. Bannerne kunne monteres i spesielle bærekonstruksjoner som også ble benyttet til skiltoppheng. Spesielle supplerende elementer hadde til formål å skape variasjon i opplevelsen av det festivale programmet. Bannere ble utviklet på grunnlag av grunnelementene i designprogrammet og fremsto som fargerike duker med emblemer, piktogrammer, krystallinske og ensfargede duker i arrangementets hovedfarger. De festivale elementene ble utviklet for å være overordnede signaler, gjenkjennelige tegn som kunne oppfattes og identifiseres med arrangementet. De ulike bannere og farger ble gitt et meningsinnhold ved at eksempelvis blå og hvite fargekombinasjoner ble benyttet til formelle markeringer som ulike IOC-arrangement og inngangssoner, mens eksempelvis magenta bannere med hvite sportspiktogrammer ble knyttet til sportens egne aktiviteter og fantes på konkurranseflatene, start- og målstreker. Bannerne kunne stilles sammen til formelle samlende bilder som i inngangsportalene til de enkelte arenaer der piktogrammer av f.eks. en alpinist på lang avstand signaliserte hvilke øvelser som fant sted. Mønstre og former kunne også benyttes som ledemotiver langs ganglinjer ved å lage rekkefølger av piktogrammer i ulik størrelse eller vekslende farger. I alt ble det benyttet omlag 2000 vertikale bannere knyttet til arrangementet. 80 % av disse ble brukt på arenaene. Det ble anskaffet 4500 m trykket duk med ulike farger og emblemer i horisontale formater. Disse ble i hovedsak brukt til avgrensning av sportens konkurranseflater. Vant og støtputer i de fire ishallene ble dekorert. Samlet langde var omlag 1300 m. Til sist ble det anskaffet ca. 400 trykte flater med farge, mønstre og emblemer til bruk i inngangspartier, pressekonferanser, salgsboder, venterom på flyplasser o.l. B æ r e k o n s t r u k s j o n e n e Fargerike bannere ble båret av grove tømmerkonstruksjoner. Disse hadde hentet sitt forbilde fra skogen, skigardene og tømmerkonstruksjonene. På samme måte som de gamle grove tømmerbygningene kunne ha en vakker støpul eller klokketårn, har stokken sin kontrast i et stålelement, en kniv som bannere henges opp i. Grunnelementene, banneret, stokken og kniven ble variert til scener, gjerder, portaler, start og målmarkeringer etc.

25 I alt ble det benyttet 600 bærestolper på arenaene, 300 til s k i l t o g 300 til festivale element e r. I tillegg ble det reist 12 portaler, tre scener og fire møtepunkter. Arenakommunene og arrangementets samarbeidspartnere ble gitt anledning til å benytte de festivale elementene til egen markering innen de rammer som ble trukket opp i håndbok, seksjon festivale elem e n t e r. I s f l a t e r o g v a n t Piktogrammer ble brukt aktivt til dekor på alle isflater. Formen og omfanget ble tilpasset de enkelte øvelsers særpreg. Det samme gjaldt dekor for vants og støtputer til de fire ishallene, der mønster og fargebruk søkte å gi fjernsynsseeren en forståelse for hvor på banen utøveren til enhver tid befant seg. S p e s i e l l e e l e m e n t e r Disse elementene skulle understreke spesielle kvaliteter ved lyset eller stedet og skape variasjon og kontrast blant de festivale elementene. Seierspaller av bre-is, figurer av lys, snømurer langs veier, fargede mønstre av tau bundet opp i skogens trær, spesielt utskårne dekorerte trekonstruksjoner og et stort uthugget piktogram i skogen er eksempler på dette. Slike elementer var få men store Prosjektet kom etterhvert til å inkludere alle typer seremonielt utstyr som paller for blomsterseremonier og brett for overlevering av medaljer. P r o s j e k t ø k o n o m i fe s t i v a l e e l e m e n t e r Budsjett for festivale elementer var opprinnelig NOK Midlene inkluderte prosjektering og drift av prosjektet. Profileringen var i sin helhet knyttet til arenaer og LOOCs egne arrangementer. Budsjettposten ble sommeren 93 økt til NOK Formålet med budsjettøkingen var å muliggjøre en bredere profilering utenfor arrangementets arenaer. Omfang av planer var fortløpende justert mot budsjett. S k i l t Avdelingen for arkitektur og scenografi overtok ansvar for informasjonsskilting høsten 91. Skilt ville på grunn av sitt omfang og størrelse få vesentlig betydning for publikums opplevelse av arenaene, og skilt måtte sees i sammenheng med festivale elementer og øvrig dekor. Oppgaven ble løst i tre stadier. I første omgang ble det fokusert på å utvikle en enhetlig strategi for hvordan informasjon skulle gis via skilt og rekkefølgen på informasjon på alle arenaer. Dernest ble det lagt vekt på å koordinere interessene til de mange ulike fagavdelinger som hadde delansvar for ulike sider ved skilting. De viktigste var foruten informasjonsskilt, skilt for sport, transport, markedsaktiviteter, sikkerhet, akkreditering og billettsystemer. Oppgavens neste fase var å prøve ut planleggingsmetodikken gjennom skiltplaner for et par utvalgte arenaer under testarrangementer vinteren 92/ 93, og ved ferdigstilling av to anlegg. Et problem på denne tiden var at arenaene ikke hadde planlagt et rimelig detaljeringsnivå for å kunne lage skiltplaner.

26 Parallelt med dette ble det utviklet en skiltdesign. I likhet med de festivale elementene ble denne bygd på det generelle designprogrammet. Papp ble valgt som materiale for all provisorisk skilting. Materialvalget skulle understreke lekenes miljøprofil og forenkle avfallsproblemet ved demontering av skilt etter lekene. I tillegg var det et mål å eksponere mangfoldet og kvaliteten i norsk trevareteknologi. Aluminium ble valgt som materiale for permanent skilting. Det ble valgt å benytte de samme bærekonstruksjoner for skilt som for festivale elementer. Konstruksjonene ble supplert med lett flyttbare konstruksjoner og enkle opphengsmekanismer. I alt ble det produsert omlag ulike skilt av ulike formater. 70 % av disse hadde en midlertidig bruk. Foruten skilt ble det foretatt en omfattende merking av utstyr, tribunefelt, sitteplasser o.l. Totalt omlag merker. F l a g g For å kunne gi arenaene en fornuftig planløsning og gi gode forslag til bruk av festivale elementer, var det tidlig nødvendig å plassere flaggborger for deltakernasjonene på de ulike arenaene. Stenger og flagg ble standardisert for å gi et enklest mulig vedlikehold og minst mulig flagglager. Alle nasjonsflagg ble heist i deltakerlandsby, arena for åpnings- og avslutningsseremonier samt arena for seiersseremoni. På sportsarenaene flagget man for deltakende nasjoner i de enkelte øvelser. Støttearenaer som RTV, MPC, o.l. heiste IOC og LOOC flagg. I alt ble det anskaffet 980 flagg for 67 deltakende nasjoner. Flagglager for seiersseremoniene ble dimensjonert på grunnlag av statistikk over oppnådde resultater de siste årene. Det oppsto ingen problemer knyttet til flaggbruk. B u d s j e t t r a m m e r s k i l t Skiltbudsjettet ble revidert sommeren 93 på grunnlag av foreliggende prosjekter og beregninger. De faste budsjettposter ble da samlet under avdelingens ledelse. Det samlede budsjett ble på dette tidspunkt økt fra ca. NOK 9,8 millioner til ca. NOK 13 millioner. U t s t i l l i n g e n N o r s k O l y m p i s k D e s i g n I samarbeide med Kunstindustrimuséet i Oslo arrangerte LOOC utstillingen Norsk Olympisk Design fra 15. januar 1994 til 20. mars samme år. Foruten å dokumentere prosessen med utviklingen av designprogrammet og resultatene av identitetsskaping, visuell profilering og kommersiell anvendelse av lekenes designprogram, skulle utstillingen også ha som hensikt å skape diskusjon om designfagenes betydning for norsk industri og tjenesteytende næringer.

27 P R - a v d e l i n g e n O r g a n i s e r i n g o g p e r s o n e l l PR-avdelingen ble opprettet som selvstendig enhet innen LOOC vinteren Tidligere var virksomheten definert under samfunnskontakt. Avdelingen besto av en avdelingsleder og to konsulenter. I tillegg ble medarbeidere tilknyttet på prosjektbasis etter behov. Avdelingen lå under området PR/Profilering og rapporterte direkte til direktør. A n s v a r s o m r å d e r o g m å l s e t t i n g e r Avdelingen delte opp sin virksomhet i tre strategiske kategorier. Disse ble inndelt etter hvor stort ansvar avdelingen hadde for de ulike prosjektene. Nivå en gjaldt prosjekter og aktiviteter vi selv var ansvarlige for. På nivå to deltok vi med en av våre samarbeidspartnere ved gjennomføringen av aktiviteten. På nivå tre var vi med som en passiv partner, gjerne i form av PRmateriell eller lignende. Hovedmålet med LOOCs PR-virksomhet var å formidle et olympisk budskap med utgangspunkt i LOOCs overordnete mål og visjoner. Dette gjaldt sportslige, såvel som nasjonale og internasjonale målsettinger. Strategien var å utnytte eksisterende PR-kanaler for gjennom disse å nå ut til viktige målgrupper med vårt budskap. Disse kanalene eller samarbeidspartnerne var både kommersielle partnere/sponsorer og mer institusjonelle partnere tilknyttet det offentlige. Denne strategien ble valgt for å utnytte ressursene på en best mulig måte. P r o s j e k t e r G u l l k l u b b e n / O L - a m b a s s a d ø r e r Høsten 1991 ble samtlige norske nålevende olympiske gullvinnere utnevnt til OL-ambassadører for Lillehammer-lekene. Senere ble disse flittig benyttet i ulike profileringsfremstøt, både i LOOCs regi, og sammen med våre samarbeidspartnere. Dette var et populært tiltak. Gamle idrettsstjerner har fremdeles høy oppmerksomhetsverdi i Norge.

Profilmanual. for Norsk Form

Profilmanual. for Norsk Form Profilmanual for Norsk Form Introduksjon Norsk Form fikk i 2006 ny grafisk profil utarbeidet av Enzo Finger. Profilen består av logo, fargepalett, typografi og formkonsept. Gjennomført bruk av den visuelle

Detaljer

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 17.11.08 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-053/08 Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Saksbehandler/-sted: Christel

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

P rof i l h å n db ok : G e ologiens Da g

P rof i l h å n db ok : G e ologiens Da g P rof i l h å n db ok : G e ologiens Da g Sist oppdatert 24. november 2004 2004 Geologiens Dag 2 i n n l e d n i n g For å bygge opp og vedlikeholde en visuell profil utvikles det gjerne et sett med signaler

Detaljer

FN-SAMBANDET I NY DRAKT

FN-SAMBANDET I NY DRAKT FN-SAMBANDET I NY DRAKT OM DESIGNMANUALEN Formålet med denne designmanualen er at all kommunikasjon skal styres i samme retning. Designmanualen skal være et verktøy for å gi retningslinjer slik at FN-SAMBANDET

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VISUELL IDENTITET STANDARDER

VISUELL IDENTITET STANDARDER VISUELL IDENTITET STANDARDER Denne veiledningen er delt i tre deler: 1. Visuelle konstanter Målsatt logo definert i kontrastfarger. Denne delen viser alle detaljer om logo 2. Grunnleggende elementer Her

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Grafisk. design. Grafisk

Grafisk. design. Grafisk Grafisk profil Hvordan den brukes i en bedrift og hvorfor det er så viktig å ha en tydelig profil på bedriften. Grafisk profilering er arbeidet med visuell markedsføring av en virksomhet eller et produkt

Detaljer

NORWEGIAN MUSEUM OF SCIENCE NASJONALT MEDISINSK MUSEUM PROFILHÅNDBOOK AND TECHNOLOGY NORSK TELEMUSEUM VITENSENTRET

NORWEGIAN MUSEUM OF SCIENCE NASJONALT MEDISINSK MUSEUM PROFILHÅNDBOOK AND TECHNOLOGY NORSK TELEMUSEUM VITENSENTRET PROFILHÅNDBOOK NORWEGIAN MUSEUM OF SCIENCE AND TECHNOLOGY VITENSENTRET NASJONALT MEDISINSK MUSEUM NORSK TELEMUSEUM INNHOLD LOGO TYPOGRAFI & ILLUSTRASJON... 7 DEKORELEMENTER FARGER, DEKORELEMENTER & SYMBOLER...

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

PROFILMANUAL Revidert November 2013

PROFILMANUAL Revidert November 2013 PROFILMANUAL Revidert November 2013 INNHOLD Om profilen 3 Logo 4 Logo varianter 5-6 Farger 7 Grafiske elementer 8 Bildeuttrykk 9 Trykksaker 10-12 Annonseeksempler 13 Branding 14 2 PROFILEN Det grafiske

Detaljer

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon:

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon: KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon: 1. bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser 2. bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT!

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! / DOGA Frokostseminar, 11. April 2008 av Dinamo Design og Den Norske Opera & Ballett ved Liv Beate Skavdahl (DNO&B) Anniken Fjelberg (Dinamo Design) Kristine

Detaljer

Konseptskisse - KTF s 3

Konseptskisse - KTF s 3 Konseptskisse KTF sett med nye øyne 23. mars 2010 HE LLI Tittel xxxxx Innhold KTF idag 5 KTF muligheter 7 Hovedlogo - Konsept -1 9 Hovedlogo - Konsept - 2 11 Hovedlogo - Konsept - 3 13 Fargepalett 15 Typografi

Detaljer

Navn: Petter Nordahl, sivilarkitekt MNAL Adr.: Grønnvoll allé 15D, 0663 Oslo Født: 28.11.57 Tel: +47 90 11 46 73 E-post: petter@nomark.

Navn: Petter Nordahl, sivilarkitekt MNAL Adr.: Grønnvoll allé 15D, 0663 Oslo Født: 28.11.57 Tel: +47 90 11 46 73 E-post: petter@nomark. ordahl archese rkitekter www.noma-arkitekter.no NOMA arkitekter AS NORGE: Storgata 37, 0182 Oslo Telefon: (+47) 901 14 673 ITALIA: Via Rodi 1, 90138 Palermo Telefon: (+ 39) 389 2526074 Org.nr: 915 340

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

H Ø G S K O L E N I Å L E S U N D G R A F I S K P R O F I L

H Ø G S K O L E N I Å L E S U N D G R A F I S K P R O F I L H Ø G S K O L E N I Å L E S U N D G R A F I S K P R O F I L SIDE 2 Innhold: Innledning Om den grafiske profilen Logo Typografi Farger Annonser og materiell Internett SIDE3 Denne håndboka er en presentasjon

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Pristilbud 420022. Lunner kommune v. Ole Dæhlen. Kapp, 05.04.13

Innholdsfortegnelse: Pristilbud 420022. Lunner kommune v. Ole Dæhlen. Kapp, 05.04.13 Lunner kommune v. Ole Dæhlen Kapp, 05.04.13 Pristilbud 420022 Vi takker for spennende forespørsel, og kommer med dette med forslag til mulig arbeidsprosess og et tilbud på design av visuell identitet for

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder utvikle ideer til produkter og tjenester

Detaljer

inspirasjon med kvalitet og begeistring skal vi bidra til gode rom og opplevelser Biblioteket i Alexandria Snøhetta Prosjekt: Arkitekt:

inspirasjon med kvalitet og begeistring skal vi bidra til gode rom og opplevelser Biblioteket i Alexandria Snøhetta Prosjekt: Arkitekt: inspirasjon Nyt vår brosjyre og la deg inspirere. Se hva vi kan bidra med og opplev eksempler på hva vi har levert og utført for en rekke oppdragsgivere over mange år. med kvalitet og begeistring skal

Detaljer

Denne designmanualen for Private Brand Solutions er utarbeidet av Annette Berg Dahlen 2011. Versjon 1.0-15.12.11

Denne designmanualen for Private Brand Solutions er utarbeidet av Annette Berg Dahlen 2011. Versjon 1.0-15.12.11 Designmanual for 1 Denne designmanualen for Private Brand Solutions er utarbeidet av Annette Berg Dahlen 2011 Versjon 1.0-15.12.11 2 Innhold Om designmanualen 4 Introduksjon 5 Logo - Print og web 6 Farger

Detaljer

HÅNDBOK FOR BRUK AV VALGMATERIELL

HÅNDBOK FOR BRUK AV VALGMATERIELL HÅNDBOK FOR BRUK AV VALGMATERIELL INNHOLDSFORTEGNELSE Introduksjon 4 Logo 5 Logo i ulike målformer 6 Hvordan bruke logoen 7 Stående logo 8 E-valg logo 9 Fargepalett 10-11 Typografi Valgfunksjonærkort 13

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Om UiBs grafiske profil

Om UiBs grafiske profil Om UiBs grafiske profil Den grafiske profilen til Universitetet i Bergen (UiB) er basert på universitetets kjerneverdier, samtidig som den er smidig og fleksibel. Profil eller stil.. Visuell profil er

Detaljer

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger 48 Vis deg frem Å presentere seg selv og sine produkter blir stadig mer viktig. Her får du tipsene om hvordan du optimerer showroom og bedriftens utstillingsvindu. Showroom, utstillinger, messestand og

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009 Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Blomsterdekoratør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Frisør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no Ungdoms-OL Lillehammer 2016 DE OLYMPISKE LEKER LILLEHAMMER OLYMPISKE VERDIER UNGDOMS- OL OLYMPISKE SYMBOLER De første olympiske leker ble holdt i Olympia i antikkens Hellas. Det var en religiøs festival

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1 Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes Design og håndverk, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling

Detaljer

Visuell identitet Designmanual. Versjon 2 Forenklet utgave. Kunsthøgskolen i Oslo Fossveien 24 0551 Oslo

Visuell identitet Designmanual. Versjon 2 Forenklet utgave. Kunsthøgskolen i Oslo Fossveien 24 0551 Oslo Designmanual Versjon 2 Forenklet utgave Kunsthøgskolen i Oslo Fossveien 24 0551 Oslo Telefon +47 22 99 55 00 E-post khio@khio.no www.khio.no Virksomhetsidé Kunsthøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Oslo samler

Detaljer

Prosjektgruppe arbeid

Prosjektgruppe arbeid Prosjektgruppe arbeid Markedsføring Synliggjøring Profilering Informasjon Kommunikasjon Markedsgruppa Bjørn Stengrimsen Olav Økern IdeMedia AS Hans-Petter Nybakk Mål Tavleforeningen skal bli mer kjent

Detaljer

Innledning. Konseptet er hentet fra eventyrverden og historien om en av Norges konger som grunnla Kongsberg by, Christian IV.

Innledning. Konseptet er hentet fra eventyrverden og historien om en av Norges konger som grunnla Kongsberg by, Christian IV. PROFILMANUAL Innledning Denne profilmanualen inneholder retningslinjer ved bruk av logo, typografi, tekst, farger, grafiske elementer o.l. Vedrørende Kongsberg Barnebokfestival. Formålet er å gi festivalen

Detaljer

VISUELL PROFIL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND VISUELL PROFIL LOGO

VISUELL PROFIL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND VISUELL PROFIL LOGO VISUELL PROFIL 1 LOGO VISUELL PROFIL 2 VISUELL PROFIL FORORD LOGO Logoen som presenteres i denne håndboken bygger på grunnelementer (kors og klode) som har vært en del av NLMs identitet i en årrekke. Logoen

Detaljer

INNHOLD. 2. Farger 3. Font 4. Grafiske elementer - rammen - rammeillustrasjonen - bøsse

INNHOLD. 2. Farger 3. Font 4. Grafiske elementer - rammen - rammeillustrasjonen - bøsse VISUELL PROFIL INNHOLD Introduksjon 1. Logo - Hovedlogo - Sekundærlogo - TV-aksjonen separatlogo - TV-aksjonen separatlogo, forenklet 2. Farger 3. Font 4. Grafiske elementer - rammen - rammeillustrasjonen

Detaljer

INNHOLD. Grafisk design. Bruksområder. Profilmanual Nordlandsforskning. Innhold

INNHOLD. Grafisk design. Bruksområder. Profilmanual Nordlandsforskning. Innhold PROFILMANUAL 1 INNHOLD Innhold Grafisk design Primærlogo Logovarianter Logoelementer Logobruk Piktogrammer Typografi Farger Bildemanér Multikanal Facebook Twitter LinkedIn Powerpoint Brevmal Notatmal Rapportmal

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Visuell identitet Januar 2015

Visuell identitet Januar 2015 Visuell identitet Januar 2015 Innhold Forord Forord... 3 Vår identitet... 4 Logoen... 5 DONTs... 8 Farger...10 DONTs...14 Typografi...16 Mat. Noe vi spiser hver dag, og som påvirker helsen vår, humøret,

Detaljer

Grafisk profil Versjon 27.01.2015

Grafisk profil Versjon 27.01.2015 Grafisk profil Versjon 27.01.2015 Innholdsfortegnelse UTFORMING... 4 Oppsett av logo... 5 Bruk av logo... 6 Farger... 7 Typografi... 8 Grafikk... 8 BRUKSOMRÅDER... 9 Web-sider... 10 Konvolutter... 11 Brevark

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Tittel 24 punkt over. med linjeavstand 30 punkt Forskningsrådets visuelle profil. Retningslinjer som kan for gå logobruk.

Tittel 24 punkt over. med linjeavstand 30 punkt Forskningsrådets visuelle profil. Retningslinjer som kan for gå logobruk. Tittel 24 punkt over Januar 2007 med linjeavstand 30 punkt Forskningsrådets visuelle profil Dette er en undertittel 14 pkt på 18 pkt Retningslinjer som kan for gå logobruk over flere linjer Divisjon for

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle profil. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler. Desinghåndboken

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

MerDesign. Spørreundersøkelse designere/designbyråer. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage

MerDesign. Spørreundersøkelse designere/designbyråer. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage MerDesign Spørreundersøkelse designere/designbyråer 25.0.203 Per Ødegård og Anne Kathrin Waage MerDesign - spørreundersøkelse Questback-undersøkelse i samarbeid med Gjennomført i perioden 7-24 juni, 203.

Detaljer

1 SYMBOL 2 LOGO 3 LOGO FARGEVARIANTER 4 FARGEPALETT 5 TYPOGRAFI 6 EKSEMPLER PÅ BRUK 7 WEB

1 SYMBOL 2 LOGO 3 LOGO FARGEVARIANTER 4 FARGEPALETT 5 TYPOGRAFI 6 EKSEMPLER PÅ BRUK 7 WEB FORUS DESIGNHÅNDBOK 1 SYMBOL 2 LOGO 3 LOGO FARGEVARIANTER 4 FARGEPALETT 5 TYPOGRAFI 6 EKSEMPLER PÅ BRUK 7 WEB SYMBOL Symbolet til Forus er en pin/markør som skal sette Forus på kartet og som indikerer

Detaljer

DESIGNMANUAL 2015. Arbeiderpartiet.no

DESIGNMANUAL 2015. Arbeiderpartiet.no DESIGNMANUAL 2015 Designmanual for arbeiderpartiet I dette dokumentet finner du råd, tips og prinsipper for hvordan Arbeiderpartiet skal framstå visuelt; På nett, i trykksaker og i andre sammenhenger hvor

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund

Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund Utarbeidet mars 2010 Revidert mars 2012 Innhold Golfens kommunikasjonsutfordringer s 2 Prinsipper for kommunikasjon s 3 Målgrupper s 3 Budskap s 3 Kommunikasjonsmål

Detaljer

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades Obligatorisk oppgave 02 One product Four decades 20-tallet Plakat og emballasje-etikett 50-tallet Plakat og emballasje-etikett 70-tallet Plakat og emballasje-etikett 80-tallet Plakat og emballasje-etikett

Detaljer

Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier

Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier kreativitet & kvalitet Alt på ett sted! Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier vakkert, spennende, elegant, eller utfordrende... skal uttrykke egenart og gi opplevelse. Design er visuell

Detaljer

Haugaland Kraft sitt opprinnelige merke er sammensatt av et basseng, en stjerne, firmanavnet og teksten «din egen kraft»

Haugaland Kraft sitt opprinnelige merke er sammensatt av et basseng, en stjerne, firmanavnet og teksten «din egen kraft» PROFILBOK Profilboken er fortsatt under utarbeidelse. Endelig versjon foreligger i løpet av høsten 2010 Haugaland Kraft sitt opprinnelige merke er sammensatt av et basseng, en stjerne, firmanavnet og teksten

Detaljer

Modul 2- Markedskommunikasjon

Modul 2- Markedskommunikasjon Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no Ungdoms-OL Lillehammer 2016 DE OLYMPISKE LEKER LILLEHAMMER OLYMPISKE VERDIER UNGDOMS- OL OLYMPISKE SYMBOLER De første olympiske leker ble holdt i Olympia i antikkens Hellas. Det var en religiøs festival

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil.

Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil. Dette er icare UB Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil. Vi i icare UB har stort fokus på det å bry seg om andre. Vi synes det å gi er mer givende enn å få.

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Visuell profil for NARF / NARFXtra

Visuell profil for NARF / NARFXtra Visuell profil for NARF / NARFXtra 2003 2003 0.0 Innholdsfortegnelse: 1.0 Generelt: 0.0 Innholdsfortegnelse 1.0 Generelt 2.0 Logo og dekorelementer 2.1 Logo og dekorelementer 2.2 Logo og dekorelementer

Detaljer

Invitasjon. Bakgrunn. souvenirer fortellingene om Norge og nordmenn? Konkurransen arrangeres i samarbeide med Utenriksdepartementet.

Invitasjon. Bakgrunn. souvenirer fortellingene om Norge og nordmenn? Konkurransen arrangeres i samarbeide med Utenriksdepartementet. >>> 1 Invitasjon Bakgrunn Norsk Form inviterer til deltakelse i Statens Designkonkurranse 2005. Temaet er souvenirer, et begrep som brukes om mye forskjellig som kjøpes eller samles som et minne om en

Detaljer

INNHOLD. Introduksjon 1. Merkevareplattform 2. Logo - Hovedlogo - Sekundærlogo

INNHOLD. Introduksjon 1. Merkevareplattform 2. Logo - Hovedlogo - Sekundærlogo VISUELL PROFIL INNHOLD Introduksjon 1. Merkevareplattform 2. Logo - Hovedlogo - Sekundærlogo - TV-aksjonen separatlogo 3. Farger 4. Font 5. Grafiske element: bøsse 6. Elektroniske maler - Word 7. Bruk

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle identitet. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler.

Detaljer

NYT NORGE DESIGNGUIDE Versjon 1.2

NYT NORGE DESIGNGUIDE Versjon 1.2 INTRODUKSJON Dette er en profilmanual som beskriver identiteten til merket NYT NORGE. Denne manualen har blitt laget for å informere og hjelpe deg til å implementere merket på ulike typer emballasje, med

Detaljer

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN Utarbeidet av polarsirkelen videregående skole TITTEL Papirprosjekt Utsmykning av egen skole. BAKGRUNN Valgfagene i ungdomsskolen: Design og redesign. 8.- 10.trinn. MÅLSETTING Se kompetansemål, mål og

Detaljer

cv for alexander lillevik Født 09.12.1987 i Narvik. Bosatt i Bergen.

cv for alexander lillevik Født 09.12.1987 i Narvik. Bosatt i Bergen. cv for alexander lillevik Født 09.12.1987 i Narvik. Bosatt i Bergen. Utdanning Høyere utdanning Bachelor i design ved fagområdet visuell kommunikasjon (2010 2013) Kunst- og designhøgskolen i Bergen ved

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Grafisk profil manual for Vest-Agder fylkeskommune Oppdatert versjon 2005 Felles grafisk profil for alle fylkeskommunale virksomheter Vest-Agder fylkeskommune representerer bred faglig virksomhet med tilholdssteder

Detaljer

V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r

V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r S l u t t o rd V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r Grønt, rødt, hvitt og blått. Denne fargepaletten er minner fra to uforglemmelige uker på Lillehammer. De miljøvennlige grønne lekene

Detaljer

S t a b / C o n t ro l l e r

S t a b / C o n t ro l l e r S t a b / C o n t ro l l e r C o n t r o l l e r g e n e r e l t I den perioden forberedelsene til vinterlekene var organisert i en konsernmodell, fra september 1990 til oktober 1991 (med gjennomføring

Detaljer

grafisk design forelesning 1, onsdag 6.januar 2016

grafisk design forelesning 1, onsdag 6.januar 2016 grafisk design forelesning 1, onsdag 6.januar 2016 lærebok Scott W Santoro Guide to Graphic Design Pearson Kapittel 1 beskriver grafisk design som en kreativ prosess kapittel 1 forklarer de grunnleggende

Detaljer

UNIKS DESIGNPROGRAM RETNINGSLINJER FOR VISUELLE ELEMENTER INNHOLD

UNIKS DESIGNPROGRAM RETNINGSLINJER FOR VISUELLE ELEMENTER INNHOLD UNIKS DESIGNPROGRAM RETNINGSLINJER FOR VISUELLE ELEMENTER INNHOLD 1. LOGO 2. DEKORELEMENTER 3. TYPOGRAFI 4. FARGEPALETT 5. ADMINISTRATIVT MATERIELL - VISITTKORT - BREVARK - KONVOLUTTER - PPT-MAL 6. WEBSIDE

Detaljer

C: 39 M: 0 Y: 73 K: 0 C: 67 M: 29 Y: 97 K: 9 C: 11 M: 1 Y: 0 K: 64. profilmanual. inkluderende arbeidsliv

C: 39 M: 0 Y: 73 K: 0 C: 67 M: 29 Y: 97 K: 9 C: 11 M: 1 Y: 0 K: 64. profilmanual. inkluderende arbeidsliv 1 profilmanual inkluderende arbeidsliv 2 3 Innhold ia-avtalen Bakgrunn for profilen 3 4 Profilelementer: Logo - uten typografi Logo - sentrert typografi Logo - typografi høyrestilt Logo - typografi to

Detaljer

Grunnformen på logoen er et hjerte, vi har satt en stilk i toppen sånn at hjertet skal ligne et eple, dette gjør at logoen både kommuniserer kost og

Grunnformen på logoen er et hjerte, vi har satt en stilk i toppen sånn at hjertet skal ligne et eple, dette gjør at logoen både kommuniserer kost og Formålet med den grafiske designmanualen er å sikre en mest mulig helhetlig og riktig bruk av Friskere livs designelementer. En helhetlig grafisk profil er et viktig verktøy for å oppnå en sterk og gjenkjennelig

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Tittel 24 punkt over. med linjeavstand 30 punkt Forskningsrådets visuelle profil. Oppdatert februar 2014. Dette er en undertittel 14 pkt på 18 pkt

Tittel 24 punkt over. med linjeavstand 30 punkt Forskningsrådets visuelle profil. Oppdatert februar 2014. Dette er en undertittel 14 pkt på 18 pkt Tittel 24 punkt over Oppdatert februar 2014 med linjeavstand 30 punkt Forskningsrådets visuelle profil Dette er en undertittel 14 pkt på 18 pkt Retningslinjer forgå logobruk som kan over flere linjer Kommunikasjonsenheten

Detaljer