Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein Oddvar Leiros Nestleder SPA

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteprotokoll Formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein Oddvar Leiros Nestleder SPA Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Jani Albrigtsen MEDL AP Aud Helene Marthinsen MEDL FRP Frode Lervoll MEDL KRF Bjørn Inge Mo LEDER AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Britt Pedersen Jani Albrigtsen AP Asle Tveitnes Bjørn Inge Mo AP Magne Monsen Frode Lervoll KRF Linn Sylvi Steinnes Aud Helene Marthinsen BL Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Einar Pedersen Rådmann Greta Larsen Møtesekretær Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 2/15 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget oversikt over registrerte politiske partier som kan stille liste etter forenklet regelverk RS 3/15 Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter 2015/ /27 PS 10/15 Delegerte saker formannskap januar-februar 2015/453 PS 11/15 Søknad om midler til tur til Norway cup /360 PS 12/15 PS 13/15 PS 14/15 Søknad om midler til toalettanlegg ved Skibotn bedehus Høringssvar: Sametingets strategier for samiske språksentre Ansvarsforhold ved graving-skade på offentlig eiendom-vei 2015/ / /44 PS 15/15 Helhetlig ROS analyse Kåfjord kommune 2015/516 PS 16/15 Bygging av utleiebolig - Hamarøymodellen 2015/661 PS 17/15 PS 18/15 Møtet startet ca. kl Bjørkholt boligfelt - reguleringsendring - 1. gangs politisk behandling Svar til sivilombudsmannen - Kommunale avgifter Kåre Sagatun Fungerende ordfører informerte i forhold til følgende sak: Kraftlinja og trasevalg, OED og Sametinget Rådmann Einar Pedersen informerte i forhold til følgende saker: Scooterløypene i Kåfjord kommune, Fylkesmannen Privatskoleplanene Sak 18/15 ble behandlet som første sak. 2015/195 X 2015/43 Linn Sylvi Steinnes fratrådte møtet før behandling av sak 13/15, var ikke med på behandlingen av sakene 13/15 til 17/15. Møtet ble hevet kl

3 RS 2/15 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget oversikt over registrerte politiske partier som kan stille liste etter forenklet regelverk RS 3/15 Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter PS 10/15 Delegerte saker formannskap januar-februar Tatt til orientering. Tatt til orientering. Tatt til orientering. PS 11/15 Søknad om midler til tur til Norway cup Søknad 1. Søknaden innvilges med omsøkt beløp på kr ,- til dekning av reise og opphold for deltakelse for gutter år fra IKIL og MUIL i Norway cup. 2. Tiltaket belastes budsjettpost tilskudd til org. 3. Budsjettpost «Formannskapets reserve» reduseres tilsvarende. 4. Rådmannen foretar budsjettregulering. 5. Det ønskes rapport og regnskap i etterkant av tiltaket. ble enstemmig vedtatt. 1. Søknaden innvilges med omsøkt beløp på kr ,- til dekning av reise og opphold for deltakelse for gutter år fra IKIL og MUIL i Norway cup. 2. Tiltaket belastes budsjettpost tilskudd til org. 3. Budsjettpost «Formannskapets reserve» reduseres tilsvarende. 4. Rådmannen foretar budsjettregulering.

4 5. Det ønskes rapport og regnskap i etterkant av tiltaket. PS 12/15 Søknad om midler til toalettanlegg ved Skibotn bedehus 1 Søknad 2 Regnskap 1. Søknaden avslås. 2. Av økonomiske årsaker må kommunen prioritere tiltak i egen kommune. Magne Monsen KRF kom med følgende forslag: Foreslår en bevilgning på kr.5000,- fra Kåfjord. Beløpet belastes formannskapets reserve. ble vedtatt mot en stemme, KRF sitt forslag falt da det fikk en stemme. 1. Søknaden avslås. 2. Av økonomiske årsaker må kommunen prioritere tiltak i egen kommune. PS 13/15 Høringssvar: Sametingets strategier for samiske språksentre Innspill til høringsnotat om Sametingets strategier for samiske språksentre vedtas som forelagt. Linn Sylvi Steinnes fratrådte møtet før behandlingen av denne saken. Samepolitisk utvalgs vedtak ble enstemmig vedtatt.

5 Forutsigbarhet og kompetanseheving Samisk språksenter i Kåfjord har vært og er viktig i arbeidet med å fremme og utvikle samisk språk og kultur i Kåfjord kommune. Senteret har vært virksom siden det ble etablert i 1994, og har vært viktig innenfor flere områder: voksenopplæring innenfor samisk språk, språkstøtte innenfor ulike kommunale sektorer så som helse, barnehage og skole, terminologiarbeid i samarbeid med GGforum, innsamling av lokale termer og stedsnavn, utarbeiding av læremateriell (publisert på våre nettsider), utgivelse av hefter og bøker, støttefunksjon til kommunal administrasjon m.m. Arbeidet som de nedlegger er av avgjørende betydning for videre arbeid med og utvikling av samisk språk og kultur i Kåfjord kommune. Det er viktig for oss å understreke at ivaretakelsen av vår lokale sjøsamiske kultur er en viktig tilleggsdimensjon i det arbeidet som vårt samiske språksenter gjør. Det bidrar til å sette samisk språk i en lokal og regional kontekst, samtidig som det gir kunnskap om vår egen historie og kulturtradisjoner. Det er viktig at vårt språksenter har høy faglig kompetanse. Det bidrar til god kvalitet på det arbeidet språksenteret gjør, og gir senteret et godt omdømme lokalt og regionalt. Ved vårt språksenter er miljøet sårbart, og rekruttering av fagkompetanse er avgjørende viktig. Utgangspunktet for språksentrene er ikke det aller beste i konkurransen om å få tak i faglige sterke medarbeidere. Vi har ved flere anledninger opplevd at det er problematisk å rekruttere fagkompetanse knytta til samisk språk. I tillegg driver språksentret med svært variert virksomhet inkl. undervisning i språk på høyskole og universitetsnivå. Det krever ansatte med god fagkompetanse innenfor flere fagområder. Det er derfor viktig at ansatte ved språksentrene får kompetansepåfyll. Utfordringen igjen er at miljøet er lite og sårbart. Vi prøver imidlertid å gi våre ansatte nødvendig kompetanse, selv om det kan føre til at det går utover andre arbeidsoppgaver ved språksenteret. Det er imidlertid viktig at utdanningsinstitusjonene bidrar med å tilrettelegge for studietilbud tilpasset den arbeidssituasjonen som våre ansatte befinner seg i. Vi har over flere år samarbeidet med både Høyskolen i Kautokeino og Universitetet i Tromsø. Vi har indikasjoner på at våre samarbeidspartnere ønsker å øke kravet til kompetanse for å undervise på kurs. Dette kan medføre at vårt språksenter om noen år ikke har den kompetansen som kreves for å gi et studiepoenggivende språktilbud lokalt. Det er i dag mangel på formell språkkompetanse, og språksenteret i Kåfjord kjemper om fagkompetanse med miljøer bla. i Tromsø. Språkmiljøet vårt er lite og mindre attraktivt enn mer sentrale områder med de miljøer og fortrinn som de har. Vi frykter for at for sterke kompetansekrav knytta mot eks undervisning i samisk språk kan bidra til å svekke tilbudet vi gir og på sikt, og dermed også svekke fagkompetansen på vårt språksenter. Vi er av den mening at små språksamfunn og kommuner skal og bør tilgodesees, og våre utfordringer legges vekt. Det er viktig med forutsigbarhet, gode økonomiske rammer og langsiktig planlegging for å kunne tilby gode og attraktive tilbud. Når det gjelder planlegging av aktiviteter er det viktig å huske på at det hele tiden må være rom for realitetsvurderinger underveis. Det må ikke bli slik at virksomhets/aktivitetsplaner overstyrer språksenterets handlingsrom for fleksibilitet knytta til å tilby gode aktiviteter og tilbud til kommunens ansatte og befolkningen for øvrig. En må også kunne foreta endringer i sin virksomhet i løpet av en planperiode når en ser behov for det. Selvsagt innenfor et formål, men uten å måtte søke om lov til det. Om det ikke er rom for det, vil en låse språksentrets virksomhet for en lengre periode. Det vil medføre at handlingsrommet til språksenteret reduseres. Sametinget sier i sitt høringsnotat at innføring av 3-årige virksomhetsplaner bør vurderes. Hvorfor da ikke knytte handlings/aktivitetsplan opp mot en 4 årig periode som følger valgperioden, men med årlige rulleringer. Kan også ta inn tiltak/aktiviteter som har en lengre tidshorisont. Forutsetningen for planen bør imidlertid være så fleksibel at en også kan ta høyde for endringer underveis.

6 Sametinget knytter utfordringer for rekruttering av fagkompetanse opp mot uforutsigbarhet og prosjektstyrt drift. Som tidligere nevnt er det i dag mangel på kompetanse innen samisk språk. Det er også slik, som nevnt tidligere, at vi konkurrerer med store, tunge miljø og ser at vi taper kampen om fagkompetanse. Vi vil kommentere at det også må være rom for prosjektarbeid i språksenterets virksomhet. Ulike områder har ulike behov, og språksentret må selv kunne planlegge aktiviteter utfra egne forutsetninger, ressurser og behov. Samarbeid Vårt språksenter har allerede sporadisk samarbeid med Storfjord trespråklige språksenter og Gáisi språksenter. I tillegg samarbeider vi med Storfjord i tilknytning til et regionalt skolenettverkssamarbeid. Språksenteret har også vært med i terminologiprosjekt i regi av GiellaGiella Forum. Dette er arenaer som er viktige å ta vare på og utvikle, men en må også her ta hensyn til geografi og relevant samarbeidsprosjekt. Vi vil legge til at det ikke bare må fokuseres på eksterne samarbeidspartnere. Interne samarbeidspartnere, så som lokale lag og foreninger, er vel så viktige å samarbeide med. Vårt samiske språksenter har gjennom alle år samarbeidet med disse, og det er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med videre positiv utvikling av samisk språk og kultur i Kåfjord. Når det gjelder videreutvikling av de årlige språksentertreffene støtter vi tanken om at Sametinget overtar ansvaret for de årlige nettverksmøtene. Språkfaglig produksjon Materiell som vårt språksenter produserer blir lagt ut på Kåfjord kommune sine nettsider. Arbeid med ulike typer materiell gjøres utfra kapasitet. Hefter m.v. som språksenteret produserer kan bestilles fra oss. Ved publisering av materiell på en felles plattform vil det være nødvendig å ta hensyn til copyrightrettigheter og kostnader i forbindelse med det. Erfaringsbasert kunnskap Det er viktig med deling av kunnskap og informasjon. Språksentrene har god og ulik kunnskap og kompetanse på mange ulike felt. Vi er likevel ikke sikre på at etablering av felles plattform er veien å gå. Det skal avsettes tid på å administrere dette, og det vil igjen ta tid fra de mer språkfaglige oppgavene som språksenteret arbeider med. Vi er også usikker på om dette er en plattform som faktisk vil bli brukt. Vi tenker at det vil kanskje være mer hensiktsmessig at dette er en type informasjon og kunnskap som kan deles og utveksles på arenaen som språksentertreffene representerer. Økonomiske rammevilkår Det er viktig at språksenteret selv styrer aktiviteten etter de behov som er i sitt område. Det er også viktig at rammebetingelsene språksenteret skal forholde seg til er fleksible, og at det er handlingsrom for å sette opp et nytt aktivitetstilbud, selv om det ikke er nedfelt i en aktivitetsplan. Langsiktig planlegging vil alltid være et problem for språksenteret i og med at alt avhenger av søkermasse og interesse for tilrettelagte kurs- og aktivitetstilbud. Derfor bør vi ha mulighet til å endre og korrigere virkemiddelbruk, dog med referanse til eksvis godkjent 4-årig plandokument. Gode økonomiske rammevilkår er også viktig for å sikre god og stabil drift av språksenteret. Kompetanse koster, og det er viktig å ha dette for øyet og se det direkte opp mot å beholde og utvikle en språklig kompetent arbeidsstokk. All aktivitet på språksenteret er direkte eller indirekte knytta opp mot språkfaglig arbeid, i vårt tilfelle er det samisk språk og kultur som har fokus. Vi er redde for at ved å knytte opp en stor del av de økonomiske rammene til en aktivitetsdel, blir arbeidet bundet opp til de tiltak som Sametinget bestemmer/utpeker som formålstjenlige. Handlingsrommet kan bli mindre og den daglige virksomheten defineres i større grad sentralt fra Karasjok enn lokalt, fra Kåfjord. Forutsigbarhet vil alltid være et problem i og med at søkermassen alltid vil variere og

7 ofte være avhengig av tilrettelagte tilbud. Det kan bety at prosjektarbeid må gå forut før tilbudene vekker interesse i det samiske samfunn. Kåfjord kommune bør etter tildelt støtte kunne overføre budsjettbeløp innenfor samlet plan som følge av endrede kostnader. Dersom ett prosjekt får lavere kostnad enn budsjettert skal disponible midler fra dette kunne overføres til et annet prosjekt. Dette for å sikre god aktivitet, attraktive fagmiljø og stabil bemanning. Totalrammen kan ikke endres. Forslag på modeller Modellene 2, 3 og 4 tar ikke hensyn til at språksenteret har behov for stor fleksibilitet og stabile rammevilkår. Modell 3 kan medføre usikkerhet med hensyn på grunnbemanningen på språksenteret. For oss kan det synes som at modell 4 representerer det beste forslaget i og med at den økonomisk overføringen er kjent, noe som gir større forutsigbarhet og sikrere bemanning/rekruttering. Det er viktig at språksenteret sikres gode og stabile økonomiske rammer slik at vi kan videreutvikle et godt og stabilt arbeidsmiljø med kvalifiserte ansatte. Som vi har vært inne på tidligere er fagkompetanse avgjørende viktig, og rekruttering av faglig sterke medarbeidere er vanskelig, noe som gjør miljøet sårbart. Det er også viktig for oss at søkerbasert ordning opprettholdes, og gjennom det har rom for prosjektarbeid. Som tidligere nevnt ulike områder har ulike behov, og det må være rom for prosjekter utfra de behov som er lokalt, men også regionalt. Etablering av nye språksentre Har ingen kommentarer knytta til dette punktet, utover det at det ikke må redusere støtten til eksisterende sentra. Språkplanlegging, brukerstyring og brukertilfredshet Har ingen kommentarer knytta til disse tre punktene, utover at det er viktig at det hentes inn tilbakemeldinger på brukerenes opplevelser og erfaringer med ulike aktiviteter som de deltar på i regi av samisk språksenter. Vi vil understreke at det ikke må bli et krav til brede og komplekse brukerundersøkelser, men at disse er enke og fleksible slik at de er handterbare innenfor den øvrige virksomheten språksenteret har. Saksprotokoll i Samepolitisk utvalg Samepolitisk utvalg vedtok følgende endringer, tillegg og korrigeringer: Tillegg til avsnitt om Forutsigbarhet og kompetanseheving, 1. avsnitt: Det er viktig for oss å understreke at ivaretakelsen av vår lokale sjøsamiske kultur er en viktig tilleggsdimensjon i det arbeidet som vårt samiske språksenter gjør. Det bidrar til å sette samisk språk i en lokal og regional kontekst, samtidig som det gir kunnskap om vår egen historie og kulturtradisjoner. Tillegg til avsnitt om Samarbeid, 1. avsnitt: Vi vi legge til at det ikke må fokuseres på eksterne samarbeidspartnere. Interne samarbeidspartnere, så som lokale lag og foreninger, er vel så viktige å samarbeide med. Vårt samiske språksenter har gjennom alle år samarbeidet med disse, og det er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med videre positiv utvikling av samisk språk og kultur i Kåfjord. Endring av 2.avsnitt, Modeller:

8 1.avsnitt spilittes opp ved setningen med følgende endringer/tillegg: For oss kan det synes som at modell 4 representerer det beste forslaget (...), noe som gir større forutsigbarhet og sikrere bemanning/rekruttering. Det er viktig at språksenteret sikres gode og stabile økonomiske rammer slik at vi kan videreutvikle et godt og stabilt arbeidsmiljø med kvalifiserte ansatte. Som vi har vært inne på tidligere er fagkompetanse avgjørede viktig, og rekruttering av faglig sterke medarbeidere er vanskelig, noe som gjør miljøet sårbart. Det er også viktig for oss at søkerbasert ordning opprettholdes, og gjennom det har rom for å for prosjektarbeid. Som tidligere nevnt ulike områder har ulike behov, og det må være rom for prosjekter utfra de behov som er lokalt, men også regionalt Ta bort siste avsnitt. Tillegg til avsnitt om Språkplanlegging, brukerstyring og brukertilfredshet: Det er viktig at språksentret henter inn tilbakemeldinger på brukerenes opplevelser og erfaringer med ulike aktiviteter som de deltar på i regi av samisk språksenter. Vi vil understreke at det ikke må bli et krav til brede og komplekse brukerundersøkelser, men at disse er enke og fleksible slik at de er handterbare innenfor den øvrige virksomheten språksenteret har. Forutsigbarhet og kompetanseheving Samisk språksenter i Kåfjord har vært og er viktig i arbeidet med å fremme og utvikle samisk språk og kultur i Kåfjord kommune. Senteret har vært virksom siden det ble etablert i 1994, og har vært viktig innenfor flere områder: voksenopplæring innenfor samisk språk, språkstøtte innenfor ulike kommunale sektorer så som helse, barnehage og skole, terminologiarbeid i samarbeid med GGforum, innsamling av lokale termer og stedsnavn, utarbeiding av læremateriell (publisert på våre nettsider), utgivelse av hefter og bøker, støttefunksjon til kommunal administrasjon m.m. Arbeidet som de nedlegger er av avgjørende betydning for videre arbeid med og utvikling av samisk språk og kultur i Kåfjord kommune. Det er viktig for oss å understreke at ivaretakelsen av vår lokale sjøsamiske kultur er en viktig tilleggsdimensjon i det arbeidet som vårt samiske språksenter gjør. Det bidrar til å sette samisk språk i en lokal og regional kontekst, samtidig som det gir kunnskap om vår egen historie og kulturtradisjoner. Det er viktig at vårt språksenter har høy faglig kompetanse. Det bidrar til god kvalitet på det arbeidet språksenteret gjør, og gir senteret et godt omdømme lokalt og regionalt. Ved vårt språksenter er miljøet sårbart, og rekruttering av fagkompetanse er avgjørende viktig. Utgangspunktet for språksentrene er ikke det aller beste i konkurransen om å få tak i faglige sterke medarbeidere. Vi har ved flere anledninger opplevd at det er problematisk å rekruttere fagkompetanse knytta til samisk språk. I tillegg driver språksentret med svært variert virksomhet inkl. undervisning i språk på høyskole og universitetsnivå. Det krever ansatte med god fagkompetanse innenfor flere fagområder. Det er derfor viktig at ansatte ved språksentrene får kompetansepåfyll. Utfordringen igjen er at miljøet er lite og sårbart. Vi prøver imidlertid å gi våre ansatte nødvendig kompetanse, selv om det kan føre til at det går utover andre arbeidsoppgaver ved språksenteret. Det er imidlertid viktig at utdanningsinstitusjonene bidrar med å tilrettelegge for studietilbud tilpasset den arbeidssituasjonen som våre ansatte befinner seg i. Vi har over flere år samarbeidet med både Høyskolen i Kautokeino og Universitetet i Tromsø. Vi har indikasjoner på at våre samarbeidspartnere ønsker å øke kravet til kompetanse for å undervise på kurs. Dette kan medføre at vårt språksenter om noen år ikke har den kompetansen som kreves for å gi et studiepoenggivende språktilbud lokalt. Det er i dag mangel på formell språkkompetanse, og språksenteret i Kåfjord kjemper om fagkompetanse med miljøer bla. i Tromsø. Språkmiljøet vårt er lite og mindre attraktivt enn mer sentrale områder med de miljøer og fortrinn som de har. Vi frykter

9 for at for sterke kompetansekrav knytta mot eks undervisning i samisk språk kan bidra til å svekke tilbudet vi gir og på sikt, og dermed også svekke fagkompetansen på vårt språksenter. Vi er av den mening at små språksamfunn og kommuner skal og bør tilgodesees, og våre utfordringer legges vekt. Det er viktig med forutsigbarhet, gode økonomiske rammer og langsiktig planlegging for å kunne tilby gode og attraktive tilbud. Når det gjelder planlegging av aktiviteter er det viktig å huske på at det hele tiden må være rom for realitetsvurderinger underveis. Det må ikke bli slik at virksomhets/aktivitetsplaner overstyrer språksenterets handlingsrom for fleksibilitet knytta til å tilby gode aktiviteter og tilbud til kommunens ansatte og befolkningen for øvrig. En må også kunne foreta endringer i sin virksomhet i løpet av en planperiode når en ser behov for det. Selvsagt innenfor et formål, men uten å måtte søke om lov til det. Om det ikke er rom for det, vil en låse språksentrets virksomhet for en lengre periode. Det vil medføre at handlingsrommet til språksenteret reduseres. Sametinget sier i sitt høringsnotat at innføring av 3-årige virksomhetsplaner bør vurderes. Hvorfor da ikke knytte handlings/aktivitetsplan opp mot en 4 årig periode som følger valgperioden, men med årlige rulleringer. Kan også ta inn tiltak/aktiviteter som har en lengre tidshorisont. Forutsetningen for planen bør imidlertid være så fleksibel at en også kan ta høyde for endringer underveis. Sametinget knytter utfordringer for rekruttering av fagkompetanse opp mot uforutsigbarhet og prosjektstyrt drift. Som tidligere nevnt er det i dag mangel på kompetanse innen samisk språk. Det er også slik, som nevnt tidligere, at vi konkurrerer med store, tunge miljø og ser at vi taper kampen om fagkompetanse. Vi vil kommentere at det også må være rom for prosjektarbeid i språksenterets virksomhet. Ulike områder har ulike behov, og språksentret må selv kunne planlegge aktiviteter utfra egne forutsetninger, ressurser og behov. Samarbeid Vårt språksenter har allerede sporadisk samarbeid med Storfjord trespråklige språksenter og Gáisi språksenter. I tillegg samarbeider vi med Storfjord i tilknytning til et regionalt skolenettverkssamarbeid. Språksenteret har også vært med i terminologiprosjekt i regi av GiellaGiella Forum. Dette er arenaer som er viktige å ta vare på og utvikle, men en må også her ta hensyn til geografi og relevant samarbeidsprosjekt. Vi vil legge til at det ikke bare må fokuseres på eksterne samarbeidspartnere. Interne samarbeidspartnere, så som lokale lag og foreninger, er vel så viktige å samarbeide med. Vårt samiske språksenter har gjennom alle år samarbeidet med disse, og det er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med videre positiv utvikling av samisk språk og kultur i Kåfjord. Når det gjelder videreutvikling av de årlige språksentertreffene støtter vi tanken om at Sametinget overtar ansvaret for de årlige nettverksmøtene. Språkfaglig produksjon Materiell som vårt språksenter produserer blir lagt ut på Kåfjord kommune sine nettsider. Arbeid med ulike typer materiell gjøres utfra kapasitet. Hefter m.v. som språksenteret produserer kan bestilles fra oss. Ved publisering av materiell på en felles plattform vil det være nødvendig å ta hensyn til copyrightrettigheter og kostnader i forbindelse med det. Erfaringsbasert kunnskap Det er viktig med deling av kunnskap og informasjon. Språksentrene har god og ulik kunnskap og kompetanse på mange ulike felt. Vi er likevel ikke sikre på at etablering av felles plattform er veien å gå. Det skal avsettes tid på å administrere dette, og det vil igjen ta tid fra de mer språkfaglige oppgavene som språksenteret arbeider med. Vi er også usikker på om dette er en plattform som faktisk vil bli brukt.

10 Vi tenker at det vil kanskje være mer hensiktsmessig at dette er en type informasjon og kunnskap som kan deles og utveksles på arenaen som språksentertreffene representerer. Økonomiske rammevilkår Det er viktig at språksenteret selv styrer aktiviteten etter de behov som er i sitt område. Det er også viktig at rammebetingelsene språksenteret skal forholde seg til er fleksible, og at det er handlingsrom for å sette opp et nytt aktivitetstilbud, selv om det ikke er nedfelt i en aktivitetsplan. Langsiktig planlegging vil alltid være et problem for språksenteret i og med at alt avhenger av søkermasse og interesse for tilrettelagte kurs- og aktivitetstilbud. Derfor bør vi ha mulighet til å endre og korrigere virkemiddelbruk, dog med referanse til eksvis godkjent 4-årig plandokument. Gode økonomiske rammevilkår er også viktig for å sikre god og stabil drift av språksenteret. Kompetanse koster, og det er viktig å ha dette for øyet og se det direkte opp mot å beholde og utvikle en språklig kompetent arbeidsstokk. All aktivitet på språksenteret er direkte eller indirekte knytta opp mot språkfaglig arbeid, i vårt tilfelle er det samisk språk og kultur som har fokus. Vi er redde for at ved å knytte opp en stor del av de økonomiske rammene til en aktivitetsdel, blir arbeidet bundet opp til de tiltak som Sametinget bestemmer/utpeker som formålstjenlige. Handlingsrommet kan bli mindre og den daglige virksomheten defineres i større grad sentralt fra Karasjok enn lokalt, fra Kåfjord. Forutsigbarhet vil alltid være et problem i og med at søkermassen alltid vil variere og ofte være avhengig av tilrettelagte tilbud. Det kan bety at prosjektarbeid må gå forut før tilbudene vekker interesse i det samiske samfunn. Kåfjord kommune bør etter tildelt støtte kunne overføre budsjettbeløp innenfor samlet plan som følge av endrede kostnader. Dersom ett prosjekt får lavere kostnad enn budsjettert skal disponible midler fra dette kunne overføres til et annet prosjekt. Dette for å sikre god aktivitet, attraktive fagmiljø og stabil bemanning. Totalrammen kan ikke endres. Forslag på modeller Modellene 2, 3 og 4 tar ikke hensyn til at språksenteret har behov for stor fleksibilitet og stabile rammevilkår. Modell 3 kan medføre usikkerhet med hensyn på grunnbemanningen på språksenteret. For oss kan det synes som at modell 4 representerer det beste forslaget i og med at den økonomisk overføringen er kjent, noe som gir større forutsigbarhet og sikrere bemanning/rekruttering. Det er viktig at språksenteret sikres gode og stabile økonomiske rammer slik at vi kan videreutvikle et godt og stabilt arbeidsmiljø med kvalifiserte ansatte. Som vi har vært inne på tidligere er fagkompetanse avgjørede viktig, og rekruttering av faglig sterke medarbeidere er vanskelig, noe som gjør miljøet sårbart. Det er også viktig for oss at søkerbasert ordning opprettholdes, og gjennom det har rom for prosjektarbeid. Som tidligere nevnt ulike områder har ulike behov, og det må være rom for prosjekter utfra de behov som er lokalt, men også regionalt. Etablering av nye språksentre Har ingen kommentarer knytta til dette punktet, utover det at det ikke må redusere støtten til eksisterende sentra. Språkplanlegging, brukerstyring og brukertilfredshet Har ingen kommentarer knytta til disse tre punktene, utover at det er viktig at det hentes inn tilbakemeldinger på brukerenes opplevelser og erfaringer med ulike aktiviteter som de deltar på i regi av samisk språksenter. Vi vil understreke at det ikke må bli et krav til brede og komplekse brukerundersøkelser, men at disse er enke og fleksible slik at de er handterbare innenfor den øvrige virksomheten språksenteret har.

11 PS 14/15 Ansvarsforhold ved graving-skade på offentlig eiendom-vei 1. Dagens praksis vedrørende ansvarsforhold ved graving/skade på offentlig eiendom/vei opprettholdes, da praksisen er direkte hjemlet i lovverket. 2. Kommunen tydeliggjør denne informasjonen på gravemeldingens bakside, samt på kommunens hjemmeside. Magne Monsen KRF kom med forslag om nytt pkt 3: Abonnementer som må grave over kommunal veg for tilknytning av vann/avløp slipper tilknytningsavgift. pkt.1-2 ble enstemmig vedtatt. KRF sitt forslag falt da det fikk en stemme. 1. Dagens praksis vedrørende ansvarsforhold ved graving/skade på offentlig eiendom/vei opprettholdes, da praksisen er direkte hjemlet i lovverket. 2. Kommunen tydeliggjør denne informasjonen på gravemeldingens bakside, samt på kommunens hjemmeside. PS 15/15 Helhetlig ROS analyse Kåfjord kommune 1. For å utarbeide Helhetlig ROS analyse nedsettes en prosjektgruppe bestående av kommuneplanlegger, avd. ingeniør, repr. miljø og repr. beredskap, skole og helse. Repr. beredskap er prosjektleder. 2. Prosjektgruppa gis mandat til å utarbeide en helhetlig ROS-analyse for Kåfjord kommune og dokumentere resultatet fra arbeidet i en rapport. Den helhetlige ROS analysen skal være et av grunnlagsdokumentene for kommunens arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og forslag til oppfølging av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. 3. Den helhetlige ROS-analysen skal imøtekomme kravene i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

12 Asle Tveitnes AP stilte spørsmål om ikke repr. brann bør være med. Rådmann Einar Pedersen tar det til etterretning. med endring i pkt 1: repr. brann, ble enstemmig vedtatt. 1. For å utarbeide Helhetlig ROS analyse nedsettes en prosjektgruppe bestående av kommuneplanlegger, avd. ingeniør, repr. miljø og repr. beredskap, skole og helse, repr. brann. Repr. beredskap er prosjektleder. 2. Prosjektgruppa gis mandat til å utarbeide en helhetlig ROS-analyse for Kåfjord kommune og dokumentere resultatet fra arbeidet i en rapport. Den helhetlige ROS analysen skal være et av grunnlagsdokumentene for kommunens arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og forslag til oppfølging av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. 3. Den helhetlige ROS-analysen skal imøtekomme kravene i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og forskrift om kommunal beredskapsplikt. PS 16/15 Bygging av utleiebolig - Hamarøymodellen Forhandlingene med firma Byggmakker Per Strand Storslett A/S fortsetter med mål om å få på plass en husleieavtale innen ble enstemmig vedtatt. Forhandlingene med firma Byggmakker Per Strand Storslett A/S fortsetter med mål om å få på plass en husleieavtale innen

13 PS 17/15 Bjørkholt boligfelt - reguleringsendring - 1. gangs politisk behandling Formannskapet fremmer forslaget til endring av gjeldende reguleringsplan for Bjørkholt boligfelt og legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens 5-2 og ble enstemmig vedtatt. Formannskapet fremmer forslaget til endring av gjeldende reguleringsplan for Bjørkholt boligfelt og legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens 5-2 og PS 18/15 Svar til sivilombudsmannen - Kommunale avgifter Kåre Sagatun