Ole Aasaaren Regionsjef

Transkript

1 Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: Tidspunkt: kl Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 01/17: Innovasjonsløft Gudbrandsdalen Sak 02/17: Meld. St.11. Endring og utvikling - En framtidsretta jordbruksproduksjon. Uttale fra Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal Orientering: 1. Aktuelle samferdselssaker. Eventuelt. Ole Aasaaren Regionsjef 1

2 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2017/5-1 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 01/17 Arbeidsutvalg Innovasjonsløft Gudbrandsdalen Vedlegg: Søknad fra Skåppå Kunnskapspark Saksutredning Viser til vedlagt søknad fra Skåppå Kunnskapspark av 8.januar. Skåppå er prosjekteier og Trude Emaus vil være prosjektleder i prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom Skåppå og Gudbrandsdal Inustrinettverk(GIN). Det opprettes en prosjektgruppe bestående av representanter fra Skåppå, GIN, nærings-foreningene og de som bidrar med finansiering. Resultat og fremdrift i programmet skal presenteres i prosjektgruppen underveis. Dette prosjektet kjøres etter de standarder som benyttes av Innoco AS og som er evaluert av Buskerud Fylkeskommune og Oxford Research. Sitat fra evalueringen: Innovasjonsprogrammet oppleves positivt av deltakerne, som velger å investere betydelige ressurser i deltakelsen. Denne prioriteringen er i seg selv en god indikator på bedriftenes opplevde nytte. Vurdering Initiativ som styrker innovasjonskraften hos bedrifter i Gudbrandsdalen er velkomne. Det betyr ikke at alle initiativ nødvendigvis støttes ukritisk. Dette programmet er gjennomprøvd og evaluert med gode tilbakemeldinger. Regionsjefen anbefaler å støtte arbeidet som er beskrevet i vedlagte prosjektplan. Regionsjefen har tillit til og tro på at minst en tredjedel av de deltakende bedriftene vil være lokalisert til Nord-Gudbrandsdal, og legger derfor ikke inn det som en forutsetning for støtten. 2

3 Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Arbeidsutvalget bevilger kr til prosjektet Innovasjonsløft Gudbrandsdalen, som beskrevet i prosjektplanen når det gjelder innhold og finansiering. 2. Bevilgningen dekkes av Regionalt Næringsfond. 3. Utbetaling skjer etter framlagt regnskap og sluttrapport. 3

4 Vedlegg: Skåppå Kunnskapspark as Vågåvegen Vågå Vågå, 8.januar 2017 Regionrådet i Nord Gudbrandsdalen v/ Ole Aasaaren 2670 OTTA SØKNAD PÅ MEDFINANSIERING INNOVASJONSLØFT GUDBRANDSDALEN Viser til vedlagte prosjektbeskrivelse og søker herved om medfinansiering på kr til programmet Innovasjonsløft Gudbrandsdalen. Vi har positiv tilbakemelding fra flere bedrifter som ønsker å være med på programmet og har i prosjektplanen sagt at geografi er et av kriteriene for utvelgelse. Vi skal ha bedrifter fra alle tre regionene med i programmet før oppstart. Næringsforeningen i de tre regionene blir sentrale i markedsføringen sammen med nettverket i Skåppå Kunnskapspark as og Gudbrandsdalen Industrinettverk. Vi håper på rask og positiv behandling av vår søknad og har som mål å starte opp i slutten av mars måned. Med vennlig hilsen Trude Emaus Skåppå Kunnskapspark as 4

5 PROSJEKTPLAN INNOVASJONSLØFT 5

6 Gudbrandsdalen Industrinettverk (GIN) i samarbeid med Skåppå Kunnskapspark as (Skåppå) Innovasjonsprosjektet bidrar til at din bedrift blir mer lønnsom 1.1 Bakgrunn 1. MÅL OG RAMMER Lønnsom vekst skapes gjennom målrettet innovasjon. Å lykkes med innovasjon betyr dermed at bedriften kan investere i ny kompetanse, nye samarbeidsformer og infrastruktur. Behovene til de fleste bedrifter er å tilby nye tjenester og produkter som vinner i markedet. Ny kunnskap om bedre utviklingsprosesser er derfor viktig. For å få nye svar trenger bedriften å ta utgangspunkt i noen sentrale spørsmål: Hva gjør bedrifter som lykkes? Hvordan skapes innovasjonskultur? Hvilke tiltak gir størst effekt og lønnsom bunnlinje? Hvordan kvalifiserer vi ideer og velger de riktige prosjektene? Endringer foregår raskere i dag og gode prosjekter må i større grad involvere brukere og kunder tidlig i utviklingsløpet. Innovasjonsprosesser må derfor åpne opp for læring og feiling gjennom tidlig testing og justeringer underveis. Signaler fra næringslivet i Gudbrandsdalen viser at et program der utvikling av nye ideer og målrettet innovasjon er etterspurt. 1.2 Prosjektmål Prosjektet skal lære bedriftene å øke sin innovasjonsevne gjennom et strukturert utviklingsløp. 6

7 Dette oppnås gjennom praktisk arbeid med bedriftens eget prosjekt. Prosjektet skal handle om et viktig, uløst kundebehov som bedriften har stor nytte av å bruke tid på. Innovative bedrifter involverer nøkkelpersoner på tvers av bedriftens verdikjede og faglige kompetanse. Teamet som deltar er derfor avgjørende for å lykkes med prosjektet. 2. KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 2.1 Innledningsfase Denne fasen vil først og fremst omfatte aktiviteter som mobilisering og rekruttering av bedrifter, avklare det brennende behovet bedriften skal ta tak i og hvem som skal delta i prosjektteamet. Prosjektet må også forankres i ledelsen for å sikre fokus og fremdrift. Programmet vil markedsføres og profileres i samarbeid med Næringsforeningen i Lillehammer og Gudbrandsdalen. 2.2 Samlinger Det legges opp til totalt 5 samlinger, over en periode på maksimalt 8 måneder. En ønsket gruppe er 10 bedrifter og 20 deltakere. Vi har satt en øvre grense på 15 bedrifter og 30 deltakere. Dette for at vi skal kunne gi hver enkelt bedrift god oppfølging. Programmet for de enkelte samlingene vil ta opp innovasjonsfaglige temaer og knytte dette opp mot bedriftens prosjekt. Samlingene vil også ha fokus på deling med de andre virksomhetene og utveksling av erfaringer mellom de deltakende bedriftene. 2.3 Arbeid i den enkelte bedrift Prosjektets sentrale oppgave vil være arbeidet i den enkelte bedrift og involvering av kunder og interessenter. Det legges opp til konkrete arbeidsoppgaver mellom samlingene. Veiledning og oppfølging mellom samlingen gjennomføres av Skåppå og GIN. 2.4 Rapportering og oppfølging Underveis i prosjektet skal fremdrift og resultat rapporteres og evalueres i en egen prosjektgruppe. Denne evalueringen skal danne grunnlag for videre satsing og gjennomføring av flere programmer. 7

8 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Skåppå er prosjekteier og Trude Emaus vil være prosjektleder i prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom Skåppå og GIN. Det opprettes en prosjektgruppe bestående av representanter fra Skåppå, GIN, næringsforeningene og de som bidrar med finansiering. Resultat og fremdrift i programmet skal presenteres i prosjektgruppen underveis. 3.2 Referanser Prosjektet er basert på metodikk og erfaringer fra Ringeriksregionens Innovasjonsløft som er finansiert av Buskerud Fylkeskommune og Kunnskapsdepartementet. Det faglige innholdet på samlingene leveres i sin helhet av Innoco AS i samarbeid med lokal prosjektleder. Det er høsten 2016 også startet opp samme program i Hallingdal. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Beslutning om oppstart er avhengig av finansiering og påmelding av minimum 6 bedrifter som deltar med minimum 2 deltakere hver. Ved stor pågang og mange søkere vil geografi og prosjektide bli vurdert i forhold til opptak. 4.2 Oppfølging Prosjektleder Trude Emaus og daglig leder i GIN, Edvard Stavseth har ansvar for rekruttering av bedriftene og utvelgelse ved stor pågang. Innoco As står for det faglige programmet på samlinger og Trude Emaus og Edvard Stavseth er ansvarlig for oppfølging av bedriftene mellom samlingene. 8

9 4.3 Milepæler Samling 1 Mars 2017 Samling 2 Mai 2017 Samling 3 August 2017 Samling 4 September 2017 Samling 5 November 2017 Rapportering November KVALITETSSIKRING 5.1 Kvalitetssikring Dette prosjektet kjøres etter de standarder som benyttes av Innoco AS og som er evaluert av Buskerud Fylkeskommune og Oxford Research. Sitat fra evalueringen: Innovasjonsprogrammet oppleves positivt av deltakerne, som velger å investere betydelige ressurser i deltakelsen. Denne prioriteringen er i seg selv en god indikator på bedriftenes opplevde nytte. Programmet medfører økt kompetanse om innovasjon, samt koblinger mellom bedrifter. Informanter fremholder at det kan vises til en rekke eksempler på utviklingsaktiviteter og innovasjonsprosjekter som springer ut av omstillingsprogrammet, ikke minst som følge av koblinger i innovasjonsprogrammet. I sum har programmet medført betydelig adferdsaddisjonalitet, det vil si at bedriftene som har deltatt i programmet har en annen og mer positiv innstilling til å prioritere utviklingsaktivitet og til samarbeid mellom virksomheter. Disse gode resultatene har medført at andre omstillingsprogrammer viser interesse for måten man arbeider på i programmet i Ringeriksregionen. Innovasjonsprogrammet utgjør et interessant tilskudd til verktøykassen som tilbys av Program for regional omstilling på nasjonalt nivå. 6. GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter Det gjennomføres 4 lunsj-til-lunsj samlinger og en dagssamling der prosjektene presenteres til et panel. 9

10 Bedriftsvis rådgivning etter avtale med bedriftene. I utgangspunkter er bedriftene selvhjulpne, men det settes av tid til oppfølgingsmøte mellom hver samling. Innoco og lokal prosjektleder er også tilgjengelige på telefon, mail og på delingsplattformen Eliademy. 6.2 Sluttrapport Det vil bli utarbeidet en sluttrapport, når prosjektet er ferdigstilt. Denne rapport skal gå til samarbeidspartnere/finansiører og skal også kunne brukes til erfaringsdeling innad i Skåppå og GIN. Målet er at dette prosjektet kan være starten på flere lignende prosjekter, og at vi med dette vil kunne få en «vind» av innovasjonsprosjekter i næringslivet i Gudbrandsdal. 7. ØKONOMI 10

11 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2014/25-7 Arkiv: Saksbehandler: Primærnæringsutvalget Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 02/17 Arbeidsutvalg Meld. St.11. Endring og utvikling - En framtidsretta jordbruksproduksjon. Uttale fra Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal Innledning Det er riktig som Landbruks- og matminister Jon Georg Dale påpeker at norsk landbruk går godt. Om det skyldes regjeringa sin politikk, eller lav rente, godt vær, gode avlinger og flinke bønder, skal vi ikke ta opp her. Men det som er sikkert er at vi har et landbruk over hele landet, som har blant verdens laveste antibiotika forbruk, som har svært god plante- og dyrehelse og som produserer mat av svært god kvalitet som forbrukerne etterspør. Dette er noe som regionrådet også ønsker seg i framtiden. Vi har et system i dag som kan virke tungvint, men som fungere svært godt på de fleste områder. Ved stadig å gjøre endringer, ofte små, vil en på sikt oppleve at slike endringer kan få store følger. (De små stegs politikk!) Avløserordningen I dag går ca 2/3 av avløsertilskuddet til bruk som har under 2 årsverk. Ved å fjerne tilskuddet til ferie og fritid og i istedenfor øke tilskuddet pr. dyr, vil 2/3 av tilskuddet gå til bruk som har over 2 årsverk. Dette er et av mange tiltak som favoriserer de store brukene på bekostning av de litt mindre. Ved en omlegging av tilskuddet som foreslått i meldinga, vil etterspørselen etter avløsere til bruk ved ferie og fritid bli redusert betraktelig. Dette vil føre til at det blir store vansker med å opprettholde avløserkontorene. Tilgangen på avløsere vil bli sterkt redusert, noen som igjen får følger der det er behov for avløsning i forbindelse med sjukdom. Mindre ferie og fritid blant gårdbrukeren vil kunne føre til mere sjukdom blant bøndene. Videre vil dårligere velferd blant bøndene kunne føre til dårligere dyrevelferd. Og ikke minst vil en nedgang i antall avløsere ha negative konsekvenser for rekrutteringa til næringa. Svært mange framtidige gårdbrukere starter sin landbrukskarriere som avløsere. Videre vil mangel på avløsere nok føre til at landbruk ikke vil være et aktuelt yrkesvalg for mange. Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal henstiller derfor til at en ikke går inn for å avvikle tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. 11

12 Mjølkekvoteregioner I meldinga blir det foreslått å redusere antall kvoteregioner fra 18 til 10. Begrunnelsen er å utjevne kvoteprisene, få større kvotemarked og mer forutsigbar pris/volum. Følgene av et slikt tiltak vil være, avhengig av hvordan kvoteregionene blir, at en flytter kvoter fra fylker med lav kvotepris til fylker med høyere kvotepris. Fylker med lav kvotepris er i hovedsak fylker med små bruk. Dette vil føre til en sentralisering av melkeproduksjon, noe som Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal er svært negativ til. Markedsbalansering Markedsbalansering har vært en av grunnpilarene i landbrukspolitikken helt siden omsetningsloven ble vedtatt i Formålet med markedsbalansering av jordbruksråvarer er å sikre en stabil forsyning av varer i alle markeder til en tilnærmet lik pris. Ansvaret og kostnadene for markedsbalanseringen har vært lagt til bøndene gjennom de produsenteide landbrukssamvirkene. Dette har vært ei ordning som har fungert i 85 år. I tilknytning til markedsbalanseringen er også tillagt mottaksplikt for melk, kjøtt, egg og korn. I meldinga foreslår regjeringa å fjerne mottaksplikten for egg, korn og geitemelk. Videre ønsker de å innføre ei oppkjøpsordning for geitemelkskvoter. Dette vil kunne føre til at de få geitebrukene vi har her i Nord-Gudbrandsdal går ei vanskelig tid i møte. Meldinga foreslår også å avvikle markedsbalanseringen i kornsektoren, for matpotet og eple. Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal er svært negativ til endringene i markedsbalanseringen og svekkelsen av landbrukets innflytelse på verdikjeden for mat. Regionrådet er redd for at et av resultatene av en slik omlegging vil være en mere sentralisert matproduksjon. Klima Regjeringen vil ytterligere redusere jordbrukets utslipp av klimagasser, og klimahensyn vil bli lagt større vekt i jordbruksforhandlingene. Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal mener at landbrukets klimaavtrykk ikke er så stort at det bør få en så sentral plass i meldinga. Det er viktigere å fokusere på at all jordbruksproduksjon er med på å binde CO2, og Regionrådet mener videre at det er mere viktig å fokusere på de fordeler vi har, som f.eks. lavt smittepress, god dyre- og plantehelse og et aktivt landbruk over hele landet. Innmarks- og utmarksbeite Regjeringa vil forenkle modeller for beitetilskudd, og vil legge fram forslag om dette i jordbruksoppgjøret. Mye tyder på at tilskudd til beite på innmark vil bli redusert. Men meldinga legger opp til en sterkere utnyttelse av utmarksbeite. Regionrådet for Nord- Gudbrandsdal vil her bemerke at en økt satsing på utmarksbeite må føre til en sterke og mer effektiv kontroll av rovvilt i disse områdene. Økologisk landbruk I meldinga blir den politiske satsinga på økologisk landbruk prioritert ned. Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal mener det bør være ei klar satsing på økologisk landbruk med tallfesta mål for økologisk produksjon og forbruk. Det økologiske landbruket står for ei viktig kunnskapsoppbygging, og ei faglig utvikling som er positivt førende for dyrevelferd, bruk av plantevernmidler, gjødsling og god jordstruktur. Måltall er et politisk virkemiddel for langsiktig prioritering. 12