Estetisk veileder Vippetangen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Estetisk veileder Vippetangen"

Transkript

1 Estetisk veileder Vippetangen

2 2 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

3 1. FORORD Oslo Havn KF har ønsket å få utarbeidet en estetisk veileder for området Akershusstranda Vippetangen Revierhavna. Byutviklingen i området Akershusstranda Vippetangen Revierhavna er avhengig av mange planer. Det kan ta mange år før disse gjennomføres. Utfordringen er å bruke mellomperioden best mulig, før endelige utviklingsplaner for området foreligger. Formålet med veilederen er å lage en samlet beskrivelse av dagens situasjon og utarbeide retningslinjer for midlertidig utvikling av dette havneområdet. Det pekes på endringsmuligheter som kan bidra til en prosess hvor området transformeres fra havneområde til et attraktivt by- og havneområde. Det er et mål at retningslinjene fra den estetiske veilederen for en midlertidig situasjon skal kunne videreføres i den senere byutviklingen. Den estetiske veilederen gir retningslinjer for strukturering av arealer, samt innspill om belysning, fargebruk, grafisk profil, grøntstruktur og gatemøblering. Veilederen skal være retningsgivende for å skape en brukervennlig, funksjonell og vakker byhavn. Den skal danne grunnlag for en god integrering av havna i byen, slik at havna blir en positiv del av bybildet og en attraksjon i seg selv. Den estetiske veilederen har følgende inndeling: a) Målsetting for den midlertidige situasjonen på Akerhusstranda Vippetangen Revierhavna, b) Dokumentasjon av dagens situasjon og vudering av kvaliteter og utfordringer c) Strategier for utviklingen av området. Det overordnede fokus er å sikre og utvikle framtidige bruksmessige og estetiske kvaliteter i området. d) Retningslinjer for forbindelser, oppholdssoner, beplantning, belysning, byromsmøbler, fargebruk, grafisk profil med mer. Estetisk veileder for Akershusstranda, Vippetangen og Revierhavna er utarbeidet av følgende faggruppe: HOVEDKONSULENT: Bjørbekk & Lindheim AS (Landskapsarkitektur) Tone Lindheim, prosjektleder Svein Erik Bergem, landskapsarkitekt Bjørn Amund Enebo, landskapsarkitekt Marianne England Bergum, landskapsarkitekt UNDERKONSULENTER: Gehl architects ApS (Urban design) Lin Christina Skaufel, arkitekt Louise Didriksson, landskapsarkitekt ÅF- Hansen & Henneberg (Belysning) Allan Ruberg, ansv. belysning Morten Jensen, senior lysdesigner Ingrid Vigdel, lysdesigner Sanengen & Mohr (Grafisk design) Kari Sanengen, grafisk designer Karin Mohr Nordviste, grafisk designer ANSVARLIG UTGIVER: Oslo Havn KF Mari Igesund Anne Trine Hoel Inger Evensen Bente Lie Oslo, januar 2012 Oslo Havn KF har bearbeidet teksten før trykking. Gehl Architects ÅF Hansen & Henneberg Sanengen & Mohr E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 3

4 4 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

5 2. INNHOLD 1. FORORD 3 2. INNHOLD 5 3. MÅLSETTING 7 4. DAGENS SITUASJON/ VURDERING 11 helhet 12 landskapsform 14 landemerker og synlighet 16 bystruktur/ utsyn 18 havnevirksomhet 20 bebyggelse 22 trafikk og parkering 24 adkomst fra sjø 26 adkomst fra land 28 fremkommelighet 30 opphold 32 materialbruk havnefront 34 gulv 36 grøntstruktur 38 belysning 40 møblering 42 kunst og minnesmerker 44 skilt/ grafisk profil 46 fargebruk 48 aktiviteter STRATEGI 53 forsterke identiteten 56 koble 58 aktivisere 60 balansere 66 åpne opp 68 åpne opp - bygninger 70 invitere inn - ankomstpunkter 72 invitere inn - skilter 74 invitere inn - opphold 76 invitere inn - sykler RETNINGSLINJER 81 landemerker og synlighet 82 bystruktur/ utsyn 83 havnevirksomhet 84 bebyggelse 85 trafikk og parkering 86 adkomst fra sjø 87 adkomst fra land 88 fremkommelighet 90 opphold 91 materialer havnefront 92 gulv 93 grøntstruktur 94 fargebruk 95 belysning 96 møblering 98 kunst og minnesmerker 99 skilt/ grafisk profil 100 aktiviteter BILDEREFERANSER 104 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 5

6 Akershusstranda sett fra Rådhuset, ca Abels

7 3. MÅLSETTING E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

8 MÅL: SKAPE ET ATTRAKTIVT, VITALT BY- OG HAV

9 NEOMRÅDE MED MARITIM, RØFF KARAKTER! Åpne opp og ønske publikum velkommen Bedre tilgjengeligheten for alle som ferdes i området Tilføre funksjoner og aktiviteter som gjør området attraktivt Bygge videre på særpreg og kvaliteter som allerede finnes i området Gjøre området til del av en sammenhengende havnepromenade

10

11 4. DAGENS SITUASJON/ VURDERING E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

12 HELHET RÅDHUSPLASSEN AKER BRYGGE PIPERVIKA Akershus Festning TJUVHOLMEN AKERSHUSSTRANDA AKERSHUS- NESET BJØRVIKA REVIERHAVNA VIPPETANGEN DAGENS SITUASJON Akershusneset skiller seg fra resten av det sjønære sentrum som et grønt område. Festningen med sine grøntområder og store trær trer tydelig fram i bybildet. De tre delområdene Akershusstranda Vippetangen Revierhavna omslutter Akershus festning mot vest, sør og øst. De ligger som flate mellomsoner mellom festningsområdet og sjøen, med festningsmuren som en tydelig vegg. Området har et levende havnemiljø med viktig havnefunksjoner. Akershusstranda ligger som et smalt belte ut mot Pipervika med utsikt mot Aker Brygge og Tjuvholmen. Den vestvendte plasseringen gir verdifull ettermiddags- og kveldssol, og den oppvarmede fjellveggen opp mot festningen gir ytterligere lunhet til området. Her er det uteservering, kai for cruisebåter, veteranbåter, Christian Radich og restaurant i sommerhalvåret. Vippetangen er sørvendt med utsikt utover fjorden og Hovedøya. Området er preget av den høye kornsiloen og kornlosseapparat, i tillegg til fergetrafikken til og fra øyene og virksomheten i fiskehallen. Her er også kai for cruisebåter. Revierhavna er et terminalområde. Det ligger østvendt og preget av fergenes tilstedeværelse med tilhørende inngjerdete områder og løshengere for frakt av stykkgods. Revierhavna er også sekundær cruisebåthavn. VURDERING Det er en overordnet landskapskvalitet at området stikker ut i fjorden og er omsluttet av sjø på tre sider og har det grønne landskapet på festningen som 1 2 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

13 Akershusstranda - smalt tverrsnitt og grønn bakgrunn Akershusstranda - mørke bygninger Revierhavna - grå arealer og midlertidige løsninger Revierhavna/Vippetangen - utenlandsfergen og deler av terminalområdet bakland. Området er og vil i enda sterkere grad bli en viktig del av helheten i fjordbyen Oslo. Områdets levende havnemiljø og spesielle naboskap til Akershus festning gjør at det skiller seg ut fra naboområdene Bjørvika og Pipervika/ Aker Brygge. Området har en annen standard, med et røffere preg enn Rådhusplassen/ Aker Brygge/Tjuvholmen og det som vil komme i Bjørvika. Området har store asfaltarealer for havnefunksjoner. Dette åpner for ulik bruksmuligheter i de tidsavgrensede periodene havnevirksomheten ikke trenger hele arealet. Men i dette ligger også utfordringer/konflikter i forhold til fremkommelighet for fotgjengere, biltrafikk/-parkering, steder for opphold og aktiviteter. Det er få aktiviteter eller attraksjoner som trekker folk til området utover båttrafikken. Det er lite tilrettelagt for opphold. Fremkommeligheten for fotgjengere og syklister er i enkelte områder dårlig. Dagens variasjon av smale trange arealer og åpne arealer, små lave bygg og store høye bygg, oppleves positivt. Det savnes elementer og virkemidler som knytter området sammen og gir det en sterkere identitet og særpreg. Historiske elementer og spor fra ulike tidsepoker og aktiviteter er viktige kvaliteter. Disse bør løftes fram og dyrkes. Mye kan gjøres for å skape mer levende og attraktivt tilrettelagte offentlige rom. Forbedringspotensialet er stort. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 1 3

14 LANDSKAPSFORM RÅDHUSPLASSEN AKER BRYGGE GE PIPERVIKA TJUVHOLMEN AKERSHUSSTRANDA AKERSHUS- NESET BJØRVIKA REVIERHAVNA SØRENGA Mur/fjellvegg Fasader Flate ut mot fjorden Landskapsrom VIPPETANGEN Typisk snitt Akershusstranda DAGENS SITUASJON Akershusstranda, Vippetangen og Revierhavna ligger som en tunge ut i Oslofjorden med Bjørvika mot øst og Pipervika mot vest. Slik blir prosjektområdene viktige deler av begge de storslåtte landskapsrommene Pipervika og Bjørvika. Akershusneset danner en flott ramme om innseilingen til Oslo by. Høydedraget på Akershusneset med Akershus festning gjør at de ulike landskapsrommene i Bjørvika og Pipervika skjules for hverandre. Områdene kan kun sees samlet fra luften. Akershusstranda, Vippetangen og Revierhavna er de områdene i byen der kontakten med sjøen er sterkest. På grunn av festningens murverk og fjellvegg i bakkant blir henvendelsen mot sjøen desto viktigere. Akershusstranda fra Rådhusplassen mot Vippetangen er et smalt, flatt areal med den markante fjellveggen og murverket opp mot Akershus festning. Vippetangen og Revierhavna har bredere areal og uten den markante høydeforskjellen, men likevel et klart skille mot festningsområdet på grunn av muren og det frodige, grønne løvverket. På Akershusstranda er det sprengt ut to forholdsvis korte tunneler i fjellveggen inn mot Akershus festning. Dette ble gjort i 1907 forbindelse med framføringen av havnebanen. Tunnelene har lengde ca 20 m og 90 m. 1 4 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

15 planområdet på Vippetangen ligger mellom to landskapsrom, Bjørvika i øst og Pipervika i vest det kan gjøres mye spennende med de gamle tunnelene VURDERING Veggen opp til festningen avgrenser Akershusstranda mot øst og skaper en fin intimitet i dette attraktive byrommet. Tunnelene ligger i dag avstengt for allmennheten pga rasfare. De representerer imidlertid et visst utviklingspotensial for Akershusstranda. Vippetangen og Revierhavna ligger som store utfylte flater sør og øst for festningsområdet. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 1 5

16 LANDEMERKER OG SYNLIGHET RÅDHUSPLASSEN AKER BRYGGE PIPERVIKA Christian Radich Akershus festning TJUVHOLMEN AKERSHUSSTRANDA AKERSHUS- NESET BJØRVIKA Cruisebåt Kornsiloen REVIERHAVNA SØRENGA VIPPETANGEN Utenlandsfergen Landemerker Mobile landemerker Innsyn Heisekran EKEBERG DAGENS SITUASJON Akershus festning med sitt grønne frodige landskap ligger som et av byens aller viktigste landemerker, godt synlig på lang avstand. Akershusstranda ut til Vippetangen er synlig fra vest, Vippetangen er synlig både fra sør, vest og øst, mens Revierhavna er synlig fra øst. Hele området ser man kun samlet fra lufta, høyereliggende deler av byen eller fra Hovedøya. Akershusstranda og indre deler av Vippetangen er også godt synlig når man går langs toppen av festningsvollene i tilknytning til Akershus festning. Kornsiloen på Vippetangen er et viktig landemerke som kan sees fra fjorden og fra store deler av det ytre bylandskapet. Kornlosseapparatet ved siden av kornsiloen er også et vertikalt element som synes godt i landskapet. Christian Radich har kaiplass på Akershusutstikkeren og er et mobilt landemerke i den indre delen av Pipervika. I tillegg er det flere mobile landemerker i området i form av båter. De store cruiseskipene og utenlandsfergene er markante og ruvende i landskapet når de ligger til kai. 1 6 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

17 kornsiloen utenlandsfergen cruiseskip Akershus festning Revierhavna - Sett fra Ekeberg preges området av den ruvende utenlandsfergen og kornsiloen med tilhørende kornlosseapparat. Stykkgods som fraktes med utenlandsfergen er også godt synlig. Akershus festning med sitt frodige grønne område trer også markert fram i bildet. Akershus festning Christian Radich Akershusstranda - Fra Aker Brygge og Tjuvholmen domineres området av Akershus festning med sine grønne og frodige områder. Båtene Christian Radich, cruisebåten og charterbåtene dominerer forgrunnen av selve Akershusstranda, skurene kan kun skimtes mot fjellveggen. VURDERING Landemerkene er viktige. De gir området en egen identitet. Båttrafikken utgjør en del av områdets puls og signaliserer liv og vitalitet. Akershus festning kneiser som et slott på høyden. Fra visse synsvinkler bidrar kornsiloen til å redusere festningens majestetiske posisjon. Når de store skipene ligger til kai, dominerer de bybildet. De hindrer delvis sikten ut fra området og de setter sitt sterke visuelle preg på området sett fra sjøen. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 1 7

18 39 FH BYSTRUKTUR/ UTSYN RÅDHUSPLASSEN Roosevelt Marshall AKERSHUS FESTNING AKERSHUS Scandinavian FESTNING Star KONGENS GATE KONGENS GATE KIRKEGATEN KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA MYNTGATA MYNTGATA GLACISGATA LANGKAIGATA LANGKAIGATA BJØRVIKA 35 AKERSHUSSTRANDA 35 SVV AKERSHUSSTRANDA Jødisk deportasjonsmonument 38 FORSVARS- MUSEET Orlogsgasten FORSVARS- MUSEET AKERSHUSSTRANDA SVV REVIERHAVNA AKERSHUSSTRANDA 41 REVIERHAVNA 41 kunst/ minnesmerker Lokale gløtt Formelle siktlinjer Steder med utsikt VIPPETANGEN VIPPETANGEN FH 40 KS KS m 100m DAGENS SITUASJON Kvadraturstrukturen tangerer området på Revierhavna. Skippergata ligger som en gjennomgående akse fra byen ut mot Vippetangen mellom festningsområdet og Revierhavna. Myntgata ligger som den siste gjennomgående gata i kvadraturen i østvestlig retning og danner skillet mellom kvadraturen og festningsområdet. Glacisgata har et tydelig gateløp mot øst. Kongens gate er et viktig adkomstpunkt fra bystrukturen ut mot Vippetangen. Gløttene ut mellom byggene på havna er viktige lokale siktlinjer. Det er også en markant siktakse fra Rådhusplassen utover mot Sjursøya/ Hovedøya langs Akershusstranda 1 8 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

19 Glacisgata - akse i festningsområdet med henvendelse østover lokale siktakser - sikt mellom de to skurene på Akershusutstikkeren Veien Akershusstranda (Skippergata) er sammen med Kongens gate en av to gater fra kvadraturen som går ut til området Kongens gate - viktig by- og siktakse ut mot Akershusstranda og fjorden VURDERING Akershusneset har en landskapsform som et markant nes med stor åpenhet mot fjorden og en fantastisk utsikt. Først og fremst gjelder dette mot de nære landskapsrommene Pipervika mot vest og Bjørvika mot øst. Utsikten er også flott til det store landskapsrommet rundt Oslogryta med Ekebergåsen i øst, Holmenkollåsen i nordvest og sørover i Oslofjordlandskapet. Dagens bystruktur og siktlinjer er av stor betydning og bør tas hensyn til ved videre utvikling av delområdene. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 1 9

20 HAVNEVIRKSOMHET HONNØRBRYGGA RÅDHUSPLASSEN RÅDHUSBRYGGENE: representasjon, mottagelser NORDRE AKERSHUSKAI: veteranbåter, politibåt «KISS & SAIL» BRYGGE AKERSHUSUTSTIKKEREN: Christian Radich, charterbåter AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA LANGKAIGATA BJØRVIKA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV SØNDRE AKERSHUSKAI: cruiseskip FORSVARS- MUSEET 44 REVIERKAIA: cruiseskip, marinefartøy 38 AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA VIPPETANGKAIA: cruiseskip, kongeskipet, marinefartøy, yachtbesøk, fiskebåter 39 FH KS UTSTIKKER II: Utenlandsfergen, charterbåter VIPPETANGEN 40 UTSTIKKER III: kornimport øyfergene (øyfergene planlagt flyttet) 100m DAGENS SITUASJON Området har i dag en rekke havnefunksjoner. Den daglige båttrafikken er representert med utenlandsfergen på Revierhavna, den frakter både passasjerer, biler og stykkgods. Øyfergene til og fra Vippetangen går med hyppige avganger hele dagen i sommerhalvåret, men med sjeldnere avganger i vinterhalvåret. Lossing av korn fra bulkbåter til kornsiloen på Vippetangen er, i tillegg til ferge- og cruisetrafikk, en av de få havnefunksjonene fra gammelt av som fortsatt finnes i området. I sommerhalvåret er det mange anløp av cruiseskip ved Søndre Akershuskai og enkelte dager også ved Vippetangkaia og Revierkaia. På Nordre Akershuskai ligger det flere veteranbåter. Oslo Maritime Kulturvernsenter holder til her. Her ligger også Havnepolitiet og mulighet for av- og påstigning for fritidsbåter. Christian Radich har sin faste kaiplass på nordsiden av Akerhusutstikkeren. På sør- og østsiden av Akershusutstikkeren ligger charterbåter. Det ligger også charterbåter på østsiden av Utstikker II. VURDERING Havnefunksjoner midt i Oslo sentrum er en attraksjon og en flott kvalitet som bidrar til et pulserende liv. Det gir området identitet og er med på å skille dette området fra de tilstøtende delene av sentrum. Samtidig byr det på utfordringer i forhold til bylivet og bruken av området for øvrig, ved at ferge- og cruisetrafikken krever store havnearealer 2 0 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

21 charterbåter og Christian Radich godt synlig fra Akershus festning kommersiell båttrafikk fra Akershusutstikkeren cruiseskip til kai ved Søndre Akershuskai veteranbåt ved Nordre Akershuskai utenlandsfergen til kai på Utstikker II øyfergene legger til kai ved kornsiloen på Utstikker III og sikkerhetssoner på landsiden. Nye krav i kjølvannet av terrortrusselen har ført med seg at deler av havna tidvis er avstengt for allmenn ferdsel. Oslo Havn KF er pålagt å følge The International Ship and Port Facility Security Code ISPS, utarbeidet av FN`s sjøfartsorganisasjon IMO som igjen er implementert i norsk lovverk. Regelverket og sikkerhetstiltakene omfatter de havner som tar i mot skip over 500 bruttotonn i internasjonal fart. Dette gjør det utfordrende å ferdes og oppholde seg i området. De høye sikkerhetsgjerdene innskrenker bevegelsesfriheten for publikum og tilreisende med båt. Oslo Havn KF åpner porter i sikkerhetsgjerdene når det ikke ligger cruiseskip ved kai, men det framgår ikke tydelig for folk at de kan bruke arealene på begge sider av gjerdet i disse periodene. Utfordringen ligger i å ta vare på de mange positive havnefunksjonene og samtidig legge forholdene bedre til rette for opphold og ferdsel. De sammensatte eiendoms- og ansvarsforholdene setter store krav til samordning og samarbeid. Mange ulike interesser skal ivaretas. Flere steder kunne man ha ønsket en bedre koordinering. Dette gjelder blant annet det utflytende krysset der Kongens gate treffer Akershusstranda. Her ligger udefinerte arealer som burde vært ryddet opp i gjennom en ny reguleringsplan. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 2 1

22 BEBYGGELSE RÅDHUSPLASSEN KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV FORSVARS- MUSEET 44 skur 28 og 29: Oslo Maritime Kulturvernsenter skur 30: Havnepolitiet skur 32: Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich skur 33: Fremtidig serveringssted/kontor charterbåter skur 34: Solsiden Restaurant/ Seafood AS skur 35: Oslo Cruise Terminal skur 38: Oslo Havn KF skur 39: kontorbygning skur 40: lagerbygning skur 41: kontor- og lagerbygning VIPPETANGEN skur 42: Fergeterminal skur 44: Frakt-/Tollbygget 38 AKERSHUSSTRANDA 39 FH 40 KS REVIERHAVNA 100m DAGENS SITUASJON Byggene i området ligger stort sett langsetter kaifronten. Byggenes innhold og funksjon er for det meste knyttet til havnevirksomhet, men her er også tidligere havnebygninger som i dag huser ulike kreative bedrifter, som arkitekter og grafikere. Akershusstranda: Havneskurene langs kaia er alle en- eller toetasjes langstrakte, smale betonghus som henvender seg mot sjøfronten. Vippetangen: Vippetangen har den tyngste delen av bygningsmassen. Men det er stor variasjon, fra enkle skur til den høye kornsiloen med en totalhøyde på 50 m. Byggene henvender seg både mot sjøsiden og mot landsiden. Her er det både kontorer, cruisebåthavn og tradisjonell havnevirksomhet med fiskehall, lossing av korn etc. Fisken kommer derimot ikke lenger med båt, men blir fraktet med bil til og fra Fiskehallen. Revierhavna: Bygningsmassen på Revierhavna består av lave en- eller toetasjes bygninger med ulikt innhold; tollvesen, fergeterminal og bygg for Vegtrafikksentralen Statens Vegvesen. 2 2 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

23 Havnepolitiet i skur 30 Oslo Cruise Terminal i skur 35 kontor- og lagerbygning i skur 41 Oslo Havn KF i skur 38 kontorbygning i skur 39 kornsiloen VURDERING Bygningene representerer ingen store arkitektoniske kvaliteter, men de er del av områdets identitet. De forteller noe om livet langs havna både i fortid og nåtid. Dette er verdt å ta vare på og utvikle videre. Byggenes lave utforming (med unntak av kornsiloen) oppfattes som heldig i forhold til Akershus festning, som får lov til å dominere. Kornsiloen er et kraftig landemerke som står på Byantikvarens gule liste. Et fåtall av byggene har noen form for utadrettet virksomhet. Restaurant Solsiden (skur 34), Oslo Cruise Terminal (skur 35), Oslo Havn KF (skur 38) og Fergeterminalen (skur 42) oppleves som utadvendte, mens resten av byggene oppleves som innadvendte. Flere har jerngitter foran vinduer/dører. Dette bidrar til å signalisere at dette er et utrygt område. Her ligger et potensial i forhold til å gjøre området mer attraktivt og levende. Flere av skurene og byggene bør vurderes fjernet for å gi plass til verdifulle sjønære oppholdssoner med fabelaktig utsyn. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 2 3

24 39 TRAFIKK OG PARKERING RÅDHUSPLASSEN KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA Akershusutstikkeren AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA Festningstunnelen LANGKAIGATA AKERSHUSSTRANDA SVV Søndre Akershuskai FORSVARS- MUSEET 44 Terminalområde 38 AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA 41 Buss Bil Sykkel VIPPETANGEN FH 40 KS m DAGENS SITUASJON Vei og parkering beslaglegger i dag store deler av området. Tidligere Europavei 18 ligger som en tofelts vei langs foten av Akershus festning. Parkeringsarealene ligger i forkant av denne veien ut mot kaia. Akershusstranda: Tidligere E-18 ligger med et tradisjonelt gatetverrsnitt helt inn til Rådhusplassen, med snumulighet ved Akershusutstikkeren. På den mest bynære delen av Akershusstranda ligger parkeringen mellom havneskurene. Ved Søndre Akershuskai ligger parkeringen langsetter veien, bak og mellom havneskurene. Vippetangen: Parkeringsarealene ligger sentralt plassert bak byggene, men også mellom byggene og på bryggekanten. Revierhavna: Terminalområde med oppstillingsplasser utgjør det aller meste av Revierhavn-området. Veien ligger innerst, nedkjøringsrampen til Festningsog Operatunnelen skjærer inn i området fra nord. Langkaigata ligger langs fjorden forbi Havnelageret videre på skrå over Revierhavna som en midlertidig løsning til Terminalområde med parkering- og oppstillingsplasser for utenlandsfergene ligger mellom veien og kaikanten. Sykkelparkering og to bysykkelstativer finnes på Vippetangen mellom veien Akershusstranda og festningsområdet. Det blir også parkert sykler ute ved øyfergene. 2 4 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

25 oppstillingsplass for shuttlebus utenfor Oslo Cruise Terminal gangareal på innsiden av restaurant Solsiden (Akershusstranda) trafikkarealer på Vippetangen blanda funksjoner på Akershusutstikkeren varetransport foran Fiskehallen på Vippetangen ikke tilrettelagt sykkelparkering ytterst på Vippetangen ved øybåtene VURDERING Parkeringsarealene ligger flere steder mellom tidligere E-18 og kaikanten på arealer som også kan være attraktive for opphold og ferdsel for myke trafikanter. Dette skaper konflikter mellom forskjellige brukergrupper. Parkering og trafikkarealer må struktureres og avgrenses. Det bør vurderes om innerste del av Akershusstranda, fra Akershusutstikkeren til Rådhusplassen kan gjøres tilnærmet bilfri. Det bør videre vurderes om parkeringsmulighetene langs Akershusneset generelt bør begrenses i større grad enn i dag. Sykkelparkeringskapasiteten vurderes som for liten og tildels feilplassert i forhold til behovet. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 2 5

26 39 FH ADKOMST FRA SJØ RÅDHUSPLASSEN KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV FORSVARS- MUSEET AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA 41 adkomst fra fjorden, hovedsakelig sommerhalvåret adkomst fra fjorden, hele året VIPPETANGEN 40 KS m DAGENS SITUASJON Akershusneset er et viktig adkomststed for folk som kommer sjøveien til Oslo. De viktigste båtene som jevnlig ankommer, er utenlandsfergene på Revierhavna, cruisebåtene ved Akershuskaia i sommersesongen og øyfergene ytterst på Vippetangen. I tillegg kommer charterbåtene som legger til ved Akershusutstikkeren og ved kiss & sail på flytebrygga. 2 6 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

27 ankomstområdet ved Oslo Cruise Terminal ankomstområdet ved utenlandsfergen ankomstområdet ved øyfergene VURDERING Oslo står i en særstilling internasjonalt ved at ferger og cruiseskip har så sentrumsnære anløp på Akershusneset. For mange er dette deres første møte med Oslo og Norge; det er porten inn til landet. Her ligger et stort potensial som ikke er utnyttet ennå. Ankomstpunktene kunne ha ønsket tilreisende velkommen på en langt mer aktiv og vakker måte enn det gjøres i dag. Her ligger det store muligheter til å skape gode møtesteder og gi de reisende et godt møte med byen. Her trengs god informasjon slik at det er lett å orientere seg og finne fram i byen til fots, ikke bare bussbasert sightseeing. Disse punktene kan også brukes til å fortelle om stedets historie og identitet. Den framtidige utformingen av både bygninger og utearealer vil kunne tilføre kvaliteter i området. Dette vil komme havnedriften til gode og bidra til å øke attraksjonsverdien til området for folk flest. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 2 7

28 ADKOMST FRA LAND RÅDHUSPLASSEN Rådhusplassen/ Aker Brygge Christian Radich AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA LANGKAIGATA Cruisebåthavn 35 AKERSHUSSTRANDA SVV FORSVARS- MUSEET 44 Cruisebåthavn Cruisebåthavn 38 AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA Utenlandsfergen Permanente målpunkt Periodiske målpunkt adkomst fra byen fremtidig adkomst Øyfergene VIPPETANGEN FH 40 KS m DAGENS SITUASJON De viktigste adkomstene er fra Rådhusplassen, fra Skippergata og langs havnefronten ved Havnelageret. Sentralt i området er adkomsten fra Kongens gate viktig. I tillegg er det noen mindre adkomster; en liten biadkomst fra sørenden av Akershus festning og to tverrforbindelser fra Glacisgata og fra festningsområdet ned til Revierhavna. 2 8 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

29 adkomsten fra Rådhusplassen adkomsten fra Skippergata adkomsten fra Bjørvika adkomsten fra Kongens Gate målpunkt ved øyfergene VURDERING På grunn av områdets topografi med de langstrakte, smale flatene mellom festningen og sjøen, er det relativt få adkomstpunkter inn i området. Adkomstene fungerer ikke optimalt i dag. Adkomstene er av avgjørende betydning for hvordan publikum oppfatter området. Fra Rådhusplassen preges adkomsten av bommer, forbudsskilt og pullerter, man føler seg ikke velkommen inn i området - tvert imot signaliseres det motsatte; her skal man helst ikke bevege seg inn. Adkomstene på motsatt side inn til Revierhavna preges av midlertidighet på grunn av Vegvesenets anleggsområder i nord. Ved adkomsten fra Kongens gate må folk krysse en uklar trafikksituasjon før de kommer ut til kaifronten. De mindre adkomstene ligger på tvers av hovedstrukturen. Disse bidrar til å øke fleksibiliteten i området. Det bør ses på muligheten for å etablere flere slike tverrforbindelser. En endring og forbedring av disse adkomstarealene vil gi området et positivt ansikt utad, publikum vil inviteres inn og folk vil kjenne seg velkommen. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 2 9

30 39 FREMKOMMELIGHET RÅDHUSPLASSEN KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA Akershusutstikkeren AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA BJØRVIKA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV Søndre Akershuskai FORSVARS- MUSEET AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA 41 Bra fremkommelighet Vanskelig å forsere / uklar forbindelse Kritisk punkt Avsperret VIPPETANGEN Tidvis avsperret FH 40 KS m DAGENS SITUASJON Det er to hovedårer for ferdsel gjennom området; traseen for tidligere E-18 og kaikanten. Akershusstranda: Krysningspunktet ved Akershusutstikkeren er preget av parkering. Ved cruiseskipsadkomster er ytre del av Søndre Akershuskai stengt pga sikkerhetshensyn. Når kaia er avstengt ledes de gående inn mellom restaurant Solsiden i skur 34 og cruiseterminalen i skur 35. Folk må da gå på baksiden av byggene. Vippetangen: Kaifronten ved Vippetangkaia stenges også av ved cruiseskipsanløp. Østsiden av både utstikker 2 og 3 er avstengt for publikum pga godsbåtanløp og ferger. Arealet bak byggene består av varetransport, parkering og adkomstveier. Revierhavna: Store deler av området er terminalområde med sikkerhets- og tollsoner for fergeterminalen og derfor utilgjengelig for allmennheten. Nordre del av kaia er tilgjengelig, men bare fra nord. Fortauet på innsiden av kjøreveien Akershusstranda/Skippergata gir fotgjengere en indre forbindelse nordover mot bystrukturen og vestover mot festningsområdet. For å komme videre mot Bjørvika og Operaen må man inntil videre bevege seg langs betonggrisene på Revierhavna fordi området er et midlertidig anleggsområde for Vegvesenet. VURDERING Fremkommeligheten i området er langt fra god. Funksjoner flyter over i hverandre og gjør det vanskelig for gående å komme fram. 3 0 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

31 kaotisk innerst på Akershusutstikkeren vanskelig fremkommelighet ved Oslo Cruise Terminal midlertidig avgrensning med betonggriser kritisk punkt hvor er fotgjengerens plass i dette bildet? trangt og vanskelig framkommelig Akershusstranda: På Akershusstranda er fremkommeligheten i den mest bynære delen relativt god, Akershusutstikkeren er et kritisk krysningspunkt pga parkering. Langs kjøreveien bak Oslo Cruise Terminal er forbindelsen tilstrekkelig, men problematisk ved kaikanten. Ved skur 34 og mot cruiseterminalen er det trangt og vanskelig å orientere seg. På strekningen bak skur 34 og 35 og videre mot Vippetangen kan det være uoversiktilige trafikkforhold; parkering, busser og gående flyter over i hverandre i forbindelse med cruiseanløp. Gangforbindelsene er dårlig der Kongens gate munner ut i Akershusstranda. Vippetangen: Videre østover er forbindelsen på innsiden av kjøreveien grei, mens utsiden av veien mangler definerte gangarealer forbi skur 38. Langs kaikanten utover Vippetangen er det romslig og god framkommelighet foran skur 39, mens det foran Fiskehallen er trangt på grunn av varetransport ved kaikanten. I bakkant av byggene på Vippetangen er det komplisert å orientere seg for gående pga bilkjøring og parkeringsforhold. Sikkerhetsgjerdene gjør det vanskelig for publikum å vite om områdene er tilgjengelige eller ikke selv om portene står åpne og det ikke ligger noen cruiseskip til kai. Revierhavna: Fortauet på innsiden av veien bak Revierhavna skaper en god forbindelse mot bystrukturen og vestover til festningsområdet. Terminalområdet på Revierhavna er permanent avstengt på grunn av internasjonale sikkerhetsregler (ISPS). E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 3 1

32 OPPHOLD RÅDHUSPLASSEN Kl 17: KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV FORSVARS- MUSEET 44 Kl 14:00 38 AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA Kl 09:00 Uteservering Opphold / sitteplasser Sommer- og helårsvind Vintervind VIPPETANGEN FH 40 KS m Kl 12:00 DAGENS SITUASJON Det er få tilrettelagte oppholdssteder i området. Mellom skur 28 og 29 og mellom skur 34 og 35 (på sørsiden av Solsiden) er det uteservering. Skur 33 på Akershusutstikkeren vil også bli et serveringssted etter hvert. På fjordsiden av skur 39 er det satt ut en enkel sittegruppe for publikum. Ved Terminalbygget for utenlandsfergene står det noen benker ved inngangen. I forbindelse med Scandinavian Starmonumentet er det også noen benker. Langs kaikanten i den nordøstre delen av Revierkaia (Festningsallmenningen) kan trappene benyttes til opphold. VURDERING Den unike plassering i byen med nærkontakt med sjø og eksponering mot sol og utsikt gir området et usedvanlig stort potensial for attraktive byrom. Tiden er moden til å legge til rette for et flerbruk/ shared space. Det kan oppstå en interessant synergi mellom havnevirksomheten og en bedre tilrettelegging for attraktivt byliv i planområdet. En bedre tilrettelegging for aktivitet og opphold vil gi en forbedret opplevelse for de reisende som kommer til havna. Området har mange fine steder som peker seg ut som potensielle steder for å stanse opp, møtes, sette seg ned og oppleve det flotte sjønære byområdet: Den vestvendte Akershusstranda har unike solforhold fra midt på dagen til langt utover kvelden og fremhever seg som et potensielt sett særdeles 3 2 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

33 to benker er plassert ved Scandinavian Star-monumentet uteservering ved Solsiden sittebrygge på Festningsallmenningen bord og benker foran skur 39 mulige sitteplasser ved fergeterminalen attraktiv sted. Mellomrommene mellom skurene ligger godt skjermet og utenfor ferdselsstrømmen. Akershusutstikkeren er unik i området og det bør legges til rette for opphold. Her er det trangt mellom skurene i dag. En framtidig revurdering av bygningsmassens tetthet ville kunne skape et fabelaktig sted. Normandieplassen i forlengelsen av Kongens gate har en gunstig beliggenhet i overgangen mellom Søndre Akershuskai og Vippetangkaia. Utover på Vippetangen kan sonene mellom byggene utvikles til oppholdssteder, det kan også plassen foran skur 39 som ligger litt tilbaketrukket i forhold til de andre byggene. Arealet innerst ved Utstikker 2 kan bli et attraktivt oppholdsareal. Revierhavna har ikke den samme kveldsolen som de vestvendte arealene, men området har fin morgen- og formiddagssol med flott utsikt over Bjørvika inn mot Operaen og Ekebergåsen. Festningsallmenningen lengst nord på Revierkaia er allerede tilrettelagt som et flott oppholdssted med utsikt inn mot Operaen. Generelt: De viktigste adkomstpunktene inn i området, både fra sjøen og fra land, kan utvikles til gode oppholds- og møtesteder. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 3 3

34 39 FH MATERIALBRUK HAVNEFRONT RÅDHUSPLASSEN Nordre Akershuskai KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV Søndre Akershuskai FORSVARS- MUSEET AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA 41 Treskjørt Betongkai Blokkmurskai Overdekket pelekai VIPPETANGEN 40 KS m DAGENS SITUASJON Havnefronten i området består i dag av tre forskjellige hovedmaterialer; Trebrygge finnes på Nordre Akershuskai og på Akershusutstikkeren samt på en liten bit ytterst på Vippetangen ved innhuket der øyfergene legger til. Søndre Akershuskai på Akershusstranda og hele Revierhavna har betongkai. Hele Vippetangen har natursteinsforblending. Foran skur 30 er det en flytebrygge med blant annet havnepolitiets utrykningsbåter. Langs hele havnefronten finnes det leidere/stiger ved circa hver førtiende meter. De øverste trinnene er markert med selvlysende gule bånd for at leiderne skal synes fra sjøen. Langs bryggekanten er det også en oransje kaifrontlist etter havnestandard som kantavviser. Fortøyningsringer og pullerter er også oransje jmf. standard for havner. På store deler av kaikanten på Nordre Akershuskai er det i tillegg til avviser og fortøyningspunkt også bokser for el-uttak, vannuttak og langsgående ledninger for både vann og elektrisitet. 3 4 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

35 gjennomgående bruk av oransje på elementene og langs kaikanten gir området særpreg maritimt og røft stygt og farlig oransje kaifrontlist og fortøyningsringer VURDERING Variasjonen i materialbruken vitner om at havna har blitt utviklet over tid og med ulik tilgang på ressurser. Dette oppleves som positivt. Den oransje havnefunksjons-fargen på elementene langs kaikanten gir området karakter og særpreg. Kaifrontlisten er av ymse kvalitet. Det savnes et helhetlig grep for kaifrontlist, fortøyningspunkt, el-uttak, vannuttak og langsgående ledninger med vann og elektrisitet på deler av kaikanten. De fremstår i dag som rotete og utgjør en sikkerhetsrisiko for folk som ferdes i området. Selv om dette er en havn i aktiv bruk vil det være mulig å foreta en opprydding og samling av disse elementene. Flytebrygga foran skur 30 er positiv ved at det gir mulighet for folk å komme helt ned til sjøen. Utformingen av møtet mellom flytebrygga og kaikanten har forbedringspotensial. Brygga framstår som et fremmedelement i området og forholdet mellom Akershusutstikkeren og flytebrygga virker uavklart. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 3 5

36 39 FH GULV RÅDHUSPLASSEN KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV FORSVARS- MUSEET AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA 41 KS 42 Asfalt Gatestein Betong VIPPETANGEN m DAGENS SITUASJON Bygulvet i området består i hovedsak av asfalt og med noen innslag av betong. Noen steder kommer det gamle brosteinsdekket til syne. Kvaliteten på bygulvet er stort sett dårlig og avslutning av asfaltdekkene mot tilstøtende arealer er variabel og mangelfull. På innsiden av veien Akershusstranda er det lagt granittkantstein, men på utsiden mangler kantavgrensningen langs vestsiden av veiforløpet Akershusstranda og delvis på Vippetangen. 3 6 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

37 lappet asfaltdekke mellom byggene på Akershusutstikkeren lappet asfaltdekke gammelt brosteinsdekke har blitt lappet med asfalt malt asfaltdekke langs kaifronten ut mot Vippetangen VURDERING Gulvet på Akershusstranda og Vippetangen gir et slitt inntrykk med arealer som flyter over i hverandre og med store ujevnheter. Dekket bærer preg av lapping over tid. Den dårlige gulvstandarden trekker områdets kvalitet ned. Hull og lapper gir fare for snubling og fall. På Revierhavna har det asfalterte gulvet på terminalområdet en høyere standard. De store åpne arealene på Søndre Akershuskai og Vippetangen kan gi rom for ulike aktiviteter med stor fleksibilitet bruksmessig, i de deler av året eller døgnet de ikke er i bruk til havnedrift. På Akershusstranda og Vippetangen er det behov for en opprydding og standardheving for å få klarere definerte skiller mellom ulike arealer. Utbedringen bør ivareta hensyn til universell utforming og bedre den generelle komforten for folk som beveger seg i området til fots eller på sykkel. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 3 7

38 39 GRØNTSTRUKTUR RÅDHUSPLASSEN KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV FORSVARS- MUSEET AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA 41 Grønne flater Grønne flater utenfor området Store trær Trerekker, smale flater Klatreplanter på VIPPETANGEN festningsmur FH 40 KS m DAGENS SITUASJON Grøntstrukturen innenfor området består av langsgående grønne plenarealer inn mot fjell og murverk ved festningen. Stedvis vokser det klatreplanter her. Utenfor festningsmuren mot syd står store og velutviklede trær. På Vippetangen og Revierhavna utenfor fergeterminalen er det etablert ny adkomst og parkering med grøntrabatter med busker og trerekker. Langs kaifronten og ved noen inngangspartier står blomsterurner og krukker med forskjellig utseende. 3 8 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

39 grønt belte langs festningsmuren plen og klatrevekster langs foten av fjellveggen opp mot festningen store velutviklede trær utenfor festningsmuren blomsterurnene bør skiftes ut planterabatter på Revierhavna/Vippetangen trerekker og plantefelt ved utenlandsfergene VURDERING Klatreplantene, det smale plenarealet og de store trærne oppleves som en forlengelse av grøntstrukturen ved festningen. Dette er positive elementer som er med på å gjøre området grønt og frodig. Disse områdene kan utvikles videre og bli attraktive oppholdsarealer. De store frodige trærne og grønne vollene på festningen er godt synlig fra havneområdet og viktig for den positive opplevelsen av området. Trærne og rabattene på Vippetangen og Revierhavna er med på å bryte opp store grå asfaltflater og skjerme parkeringsarealer. Flere av blomsterurnene i planområdet kan med hell skiftes ut. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 3 9

40 39 FH BELYSNING RÅDHUSPLASSEN KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV FORSVARS- MUSEET AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA 41 KS 42 VIPPETANGEN m Armaturer i området DAGENS SITUASJON Akershusstranda og Vippetangen: Langs innerkant av kjøreveien er det 10m høye galvaniserte master med store kvadratiske hvite armaturer. Fjellveggen og festningsmuren er lyssatt med lyskastere montert på bakkeplan og på havneskurenes tak. Nærområder rundt bygg er lyssatt med ulike armaturer montert direkte på vegg eller på stolper festet på tak eller vegg. Dette er enkle plastavdekte armaturer med horisontalt lysutslipp. Ute på Vippetangen er noen områder mellom byggene lyssatt med strekklysarmatur. Revierhavna: Kjøreveiene har belysning fra ulike epoker; Akershusstranda lengst i nord (mot Skippergata) har ca 8m høye galvaniserte master med utligger og hvite koffertarmaturer. Veien Akershusstranda langs terminalområdet for utenlandsfergene på Revier, har nyere belysning med grønnlakkerte stolper både med ensidig og tosidig utligger og hvit Viktorarmatur. Langs Langkaigata er det ca 8m høye galvaniserte master med hvite koffertarmaturer. Oppstillingsarealene på fergeterminalen er lyssatt med lyskastere montert på høye gittermaster. Nærområder rundt bygg er lyssatt med ulike armaturer montert direkte på vegg eller på stolper festet på tak eller vegg. I tillegg er det også noen enkelt stående høye master med koffertarmatur. 4 0 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

41 store koffertarmaturer langs Akershusstranda armatur til belysning av festningsmuren armatur på Revierhavna tidligere vegbelysning for E18 på Akershusstranda belysning på vegg, Akershusstranda Akershus festning sett fra Aker Brygge VURDERING Nærområdene rundt bygg har for mange ulike armaturer der de fleste gir uønsket blending. Armaturene som belyser plasser og parkeringsplasser er basert på en foreldet teknikk og har fått en dominerende plassering. Generelt framstår belysningen som et resultat av langvarig utvikling uten et overordnet grep. Veibelysning: På Akershusstranda og Vippetangen er veibelysningen gammel og utdatert. Den er unødvendig høy og har for store armaturer. Den stikker til dels over kanten mot festningen og bidrar til en visuell forsøpling både av Akershusstranda og av det visuelle bildet av Akershus festning sett utenfra. Dette gjelder både i dagslys og i mørke da armaturene har dårlig blending. Belysningen av fjellveggen og festningsmuren fungerer dårlig. Det er satt i gang prosjekt med ny belysning av Festningen og kaiområdene langs Akershusstranda. På Revierhavna framstår vei og ferdselsbelysningen mer oppdatert og tilpasset, men det er uheldig at det er så mange ulike typer stolper og armaturer. Dette gir et rotete inntrykk. Enkelte kaier, særlig Søndre Akershuskai, trenger bedre funksjonsbelysning for havneaktivitene. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 4 1

42 39 MØBLERING RÅDHUSPLASSEN KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA AKERSHUS FESTNING KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV Søndre Akershuskai FORSVARS- MUSEET 44 Vippetangkaia 38 AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA 41 Gjerde Søppelcontainere Benker Plantekasser VIPPETANGEN FH 40 KS m DAGENS SITUASJON Det står mange store og små containere for søppel inntil byggene. Sikkerhetsutstyr som båtshaker og redningsbøyer er montert på noen av skurene ut mot fjorden. Gjerder som følger av internasjonale sikkerhetstiltak for havneterminaler står ved Søndre Akershuskai, på Vippetangkaia og på Revierhavna. Gjerdene er relativt enkle med stående spiler. De står oppført på lange strekninger. En sittegruppe er etablert på plassen foran skur 39 og noen sitteplasser ved fergeterminalen på Revierhavna, i tillegg til to benker ved Scandinavian Starmonumentet på Akershusstranda. 4 2 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

43 søppelcontainere ved skur 33 på Akershusstranda verneverdig telefonkiosk på Akershusstranda søppelcontainere ved skur 28 på Akershusstranda benker ved Scandinavian Star-monumentet møbler ved Oslo Cruise Terminal ensom plantekasse som er redd for å bli påkjørt enkelt utformede gjerder VURDERING Søppelcontainerne er mange og tydelig eksponerte inn mot mange av byggene på Akershusstranda. Dette oppleves negativt for området. Samtidig er havnevirksomheten avhengig av en god søppelhåndtering. Dette er en utfordring. Særlig gjelder dette i forbindelse med serveringsstedene. Båtshaker og redningsbøyer er ikke tydelig nok markert. Disse elementene kan utformes på en spennende måte og bidra til å forsterke identiteten i området. De mange inngjerdede områdene er uheldige, men nødvendige ut fra sikkerhetskrav til internasjonal havnevirksomhet. Utformingen av disse er solid, men rene og enkle visuelt sett. Det gjør at gjerdene ikke oppfattes som så dominerende. Det er for få benker og sittemuligheter. Et helhetlig grep om benker og avfallsbeholdere, blomsterurner og sykkelstativ kan bidra til å skape en egen identitet og sammenheng i delområdene. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 4 3

44 39 FH KUNST OG MINNESMERKER RÅDHUSPLASSEN Roosevelt Marshall KIRKEGATEN DRONNINGENS GATE SKIPPERGATA AKERSHUS FESTNING Scandinavian Star KONGENS GATE MYNTGATA LANGKAIGATA 35 AKERSHUSSTRANDA SVV Jødisk deportasjonsmonument FORSVARS- MUSEET Orlogsgasten AKERSHUSSTRANDA REVIERHAVNA 41 kunst/ minnesmerker VIPPETANGEN KS m DAGENS SITUASJON Planområdet er fylt av mange minnesmerker og skulpturer: Minnesmerket over de døde i Scandinavian Star-ulykken, laget av Jon Torgersen, ligger inn mot festningsmuren ved nordenden av Søndre Akershuskai. Nord for skur 38, står Orlogsgasten utformet av Per Palle Storm. Det er et minnesmerke over de som tjenestegjorde i marinen fra På skur 38 henger en minnesmerkeplakett over falne. På grøntarealet mot festningsmuren nord for krysset Kongens gate/akershusstranda står Deportasjonsmonumentet; et kunstverk bestående av flere stoler i rustent stål utført av Antony Gormley. Monumentet er til minne om jødedeportasjonen under den andre verdenskrig. En gammel fredet telefonkiosk står mellom skur 28 og 29 på Nordre Akershuskai. 4 4 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

45 Marshall Orlogsgasten på Vippetangen Jødisk deportasjonsmonument Roosevelt Scandinavian Star-monumentet VURDERING De kunstneriske innslagene i området har historien eller viktige historiske hendelser som utgangspunkt. De forteller at stedet har en lang historie som er av betydning både for Oslo by og for landet. For dem som ikke er lokalkjent eller kjenner historien, er det behov for informasjon rundt både kunstverkene og minnesmerkene. De kunstneriske innslagene bidrar til mangfoldet i området. Plasseringen og utformingen av området rundt Orlogsgasten bør vurderes. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 4 5

46 SKILT/ GRAFISK PROFIL med så mange ulike skilt, kan skiltbildet bli uoversiktlig mange skilt omhandler parkering skilt på betongsokkel gir et midlertidig uttrykk DAGENS SITUASJON Trafikk- / parkeringsskilt: Oslo Havn KF og Statens Vegvesens skilt for trafikk og parkering dominerer området. Oslo Havn KFs skilt har både illustrasjon (piktogram) og tekst på samme skiltflate. Skiltene inneholder henvisninger til Oslo generelt og fergeterminalen spesielt. Skiltene er montert på betongsokler, vegg, stolper, lysmaster, gjerder mm. Parkeringsområdene blir driftet av private og offentlige selskaper og er skiltet av disse med ulike skilt. Offentlig transport båt/buss/taxi: Det finnes lite informasjon om offentlig transport. Bygninger: Bygningene i området er merket med logo/navn på leietager og bygningens nummer. Nummerering av bygninger er utført i samme font og materiale, men varierer i bruk av farge og størrelse. Logoene er montert stort sett på vegg, mens på Rådhusbryggene er noen logoer montert på tak. Enkelte av de gamle logoene har historisk interesse. Orienteringsskilt: Et skilt vedrørende Akershus festning finnes på Akershusstranda. Taxiholdeplassen ved fergeterminalen har et stort Oslokart. Rådhusbryggene: Bryggene er merket med et navneskilt (type gateskilt). Kommersielle aktører har utplassert diverse bukker med informasjon. VURDERING Trafikk- / parkeringsskilt: Det er mange skilt og skiltbildet er uoversiktlig. Skilt 4 6 E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N

47 skilt ved avgang-/ankomstområdet til utenlandsfergen på Revierhavna på vei ut fra terminalen på Revierhavna, viser dette skiltet veien mot Oslo sentrum. med både piktogram og tekst på samme fargede skiltflate, bidrar til at skiltene blir unødvendig store og skiltgruppene for visuelt like. Skilt montert på betongsokkel, gir et midlertidig inntrykk. Offentlige parkeringsplasser er tilfredsstillende merket etter gjeldende regelverk. Det er for mange skilt som omhandler parkering, henvisning til automat og parkeringsreglement. Offentlig transport båt/buss: Skiltingen kan være tydeligere når det gjelder båttrafikken til øyene på Vippetangen og til Bygdøy på Rådhusbryggen. Bygninger: Bruk av logo og navn på bygninger er uensartet; det blir brukt logo, nøytrale bokstaver eller banner. Noen av husnumrene er for små og har dårlig fargekontrast til veggen bak. Hovedinntrykket er grått og trist og lite identitetsskapende. Orienteringsskilt: Det er mangelfull eller ingen informasjon tilrettelagt for allmenn ferdsel på området. Dette gjelder også til/fra utenlandsfergene og cruiseterminalen for reisende uten bil. Det er ingen orientering om nærmiljøet som kan nåes til fots eller med sykkel. Rådhusbryggene: Navneskiltene på bryggene er små og lite identitetsskapende. Informasjonen vedrørende båttrafikken bærer preg av at det er lappet på underveis og trenger en opprydding. Området preges av kommersiell virksomhet med utplassering av tilfeldige reklamebukker etc. E S T E T I S K V E I L E D E R V I P P E TA N G E N 4 7

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Dette har jeg tenkt å snakke om Hva driver vi med i Oslo Havn? Hva slags havnevirksomhet blir det nær Sørenga? Havna ligger midt i byen det forplikter

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

MØT AKERSHUSSTRANDA. Masteroppgave i arkitektur Eirik Vist Scheie Veiledere Finn Hakonsen og Arnstein Gilberg NTNU - vår 2015

MØT AKERSHUSSTRANDA. Masteroppgave i arkitektur Eirik Vist Scheie Veiledere Finn Hakonsen og Arnstein Gilberg NTNU - vår 2015 MØT AKERSHUSSTRANDA Masteroppgave i arkitektur Eirik Vist Scheie Veiledere Finn Hakonsen og Arnstein Gilberg NTNU - vår 2015 SITUASJON Akershusstranda er et område på vestsiden av Akershus festning, sentralt

Detaljer

MØT AKERSHUSSTRANDA. Forarbeid Eirik Vist Scheie

MØT AKERSHUSSTRANDA. Forarbeid Eirik Vist Scheie MØT AKERSHUSSTRANDA Forarbeid Eirik Vist Scheie Møt Akershusstranda Masteroppgave i arkitektur Fakultet for arkitektur og billedkunst NTNU vår 2015 Veiledere Finn Hakonsen og Arnstein Gilberg Eirik Vist

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-63/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Strategi- og utredningssjef Per Gisle Rekdal Dato: 28.08.2008 Saksnummer: 2008/249 SAK:

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek gods Norges største godshavn Halve Norge bor under tre timers kjøring fra Oslo havn Kort vei til jernbane og hovedvei Topp moderne og effektive godsterminaler

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 73/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

Sjøfront og toppleiligheter

Sjøfront og toppleiligheter Sjøfront og toppleiligheter Byggetrinn 1,2 og 3 Fjordbyens beste beliggenhet Ledige sjøfront og toppleiligheter For deg som ønsker en leilighet på Sørenga med den beste beliggenheten og med helt spesielle

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 6. LYS BELYSNING INNLEDNING: Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 2. Framkommelighet og oversikt for all ferdsel. 3.

Detaljer

Fergene i Oslo utgjør en naturlig, omenn liten del av Oslos totale trafikkbilde. Båttrafikken i Oslo besørges av to private selskaper:

Fergene i Oslo utgjør en naturlig, omenn liten del av Oslos totale trafikkbilde. Båttrafikken i Oslo besørges av to private selskaper: Oslo-båtene Fergene i Oslo utgjør en naturlig, omenn liten del av Oslos totale trafikkbilde. Båttrafikken i Oslo besørges av to private selskaper: Bygdøyfergen Båttrafikken til Bygdøy besørges av Skibs-

Detaljer

FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013

FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013 FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013 Fjordbyparken, en grønnere byutvikling på Filipstad Innledning De frivillige organisasjonene som står bak Fjordbyparken, har i en årrekke fulgt med på og kommet

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle fase 3 : stedsforståelse boltefeste 1,6 km (båt) 3 km (gå) 1,6 km (båt) 3 km (gå) Stuevika : det gode badeliv eksponert

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

91 Rådhuset Bygdøy 92 Vippetangen Nakholmen 93 Vippetangen Gressholmen 94 Vippetangen Langøyene

91 Rådhuset Bygdøy 92 Vippetangen Nakholmen 93 Vippetangen Gressholmen 94 Vippetangen Langøyene Båtrutene i Oslo: 91 Rådhuset Bygdøy 92 Vippetangen 93 Vippetangen 94 Vippetangen Langøyene Vårrute fra 20. mars Sommerrute fra 22. mai Høstrute fra 6. september Vinterrute fra 18. oktober Ut til skog

Detaljer

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 NØKKELINFO STED Kristiansand ADRESSE Markensgate 8 4611 Kristiansand Totalareal 5.000 kv.m fordelt på 5 etasjer pluss kjeller KONTAKT OSS Tore

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Om Sørenga Utvikling KS

Om Sørenga Utvikling KS 1 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger ca 800 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, Oslo Areal, Urbanium og noen investorer. Utbyggingen

Detaljer

Skur 84, Sjursøya, Oslo

Skur 84, Sjursøya, Oslo Skur 84 Sjursøya, Oslo NAV A.S ARKITEKTER MNAL Tekst: Per Arne Bjørnstad, daglig leder NAV A.S Foto: nispe@datho.no 12 Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Entreprenør: Leverandører Skur 84, Sjursøya, Oslo

Detaljer

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n TREKANTTOMTEN k u n s t r e i s e n t e n k om en kunstreise kunne være et bindeledd mellom bydeler? Frogner Slottsparken Henrik Ibsensgate Vika Munkedamsveien Sentrum Trekanttomten E18 Aker Brygge Filipstad

Detaljer

KONTORER TIL LEIE. Tjuvholmen allé m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012

KONTORER TIL LEIE. Tjuvholmen allé m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012 KONTORER TIL LEIE Tjuvholmen allé 19 4200m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012 2 Etablering på Tjuvholmen 1 TJUVHOLMEN allé 2 Byggestart: Sommeren 2005 Innflytning: 2007 Kontorer utleid: ca 3.200

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Planprogram, utredning Støodden Konsekvensutredning landskap Støodden utvikling AS Dato: 2. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 05 Tilgjengelighet Ikke

Detaljer

B C. Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel.

B C. Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel. B C D A Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel. Tomteområde A, Ila Pir Området nyttes primært som industrihavn, produksjonsfasilitet

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-51/07 Saksbehandlende avdeling: Eiendomseksjonen Saksbehandler: Kathrin Pedersen Dato: 04.10.2007 Saksnummer: 2007/259 SAK: EKSISTERENDE OG FREMTIDIG BRUK

Detaljer

Visjoner for Vippetangen

Visjoner for Vippetangen Oslo kommune Visjoner for Vippetangen parallelloppdrag vippetangen Superunion og Carl-viggo hølmebakk Tupelo April Plan- og bygningsetaten Oslo Havn KF Eiendoms- og byfornyelsesetaten Bymiljøetaten Byantikvaren

Detaljer

Pressemappe. Presse Sørenga mars 2013

Pressemappe. Presse Sørenga mars 2013 1 Pressemappe 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger 760 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av Urbanium, boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, og noen investorer. Utbyggingen

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 BRUNSTRANDA Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 ERIK LANGDALEN ARKITEKTKONTOR AS - ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1. N-0181 OSLO - +47 22112211 - +47 98286398 - erik@eriklangdalen.no - www.eriklangdalen.no

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

91 Rådhuset Bygdøy 92 Vippetangen Nakholmen 93 Vippetangen Gressholmen 94 Vippetangen Langøyene

91 Rådhuset Bygdøy 92 Vippetangen Nakholmen 93 Vippetangen Gressholmen 94 Vippetangen Langøyene Båtrutene i Oslo: 91 Rådhuset Bygdøy 92 Vippetangen 93 Vippetangen 94 Vippetangen Langøyene Vårrute fra 24. mars Sommerrute fra 19. mai Høstrute fra 3. september Vinterrute fra 8. oktober Ut til skog og

Detaljer

HAVNEPROMENADEN I OSLO CRASH COURSE NLA FAG DAG

HAVNEPROMENADEN I OSLO CRASH COURSE NLA FAG DAG HAVNEPROMENADEN I OSLO CRASH COURSE NLA FAG DAG Niels de Bruin, landskapsarkitekt White HELHEtSPRINSIPPER VS. EtABLERINGSPRINSIPPER ØKE KONtAKtEN MED VANNEt OG BYEN SAMMENHENGENDE OG GJENKJENNBAR UtVIKLE

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-49/2007 Saksbehandlende avdeling: Nautisk avdeling Saksbehandler: Rune Haukland Dato: 04.10.2007 Saksnummer: 2004/57 SAK: Cruisestrategi for Oslo Havn

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

Bebyggelsesplanen viderefører reguleringsplanen

Bebyggelsesplanen viderefører reguleringsplanen Oslo: Sørenga Kvartal D1b-2 (1. byggetrinn) LPO Arkitekter AS Tekst: sivilarkitekt Bente Kleven. Foto: nispe@ datho. no. Øv rige ill.: arkitekten 4mur+ Sørengautstikkeren en 92.000 m 2 stor pir i Oslos

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse. Drift av øytrafikken i Oslo. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse. Versjon 1.01

Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse. Drift av øytrafikken i Oslo. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse. Versjon 1.01 Drift av øytrafikken i Oslo Havnebasseng Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse Versjon 1.01 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 2 2. Vedlikehold... 2 3. Opplagsplass for båtene... 32 4. Ny terminal... 3 5. Beskrivelse

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

IDÉSTUDIE - EN VANDRING I ØKSFJORD SENTRUM AUGUST 2008

IDÉSTUDIE - EN VANDRING I ØKSFJORD SENTRUM AUGUST 2008 ØKSFJORD LOPPA KOMMUNE IDÉSTUDIE - EN VANDRING I ØKSFJORD SENTRUM AUGUST 2008 FORORD Loppa kommune har sammen med Origo-nord igangsatt et stedsutviklingsprosjekt for Loppa kommune omstillingsprogrammet

Detaljer

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser

Detaljer

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign: Føresegner Plan: Privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K-40 Planid: 20120109 Arkiv nr.: 12/2108 Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014 Revisjon i prosess: 26.01.2015, 15,05.2015, 26.05.2015 Vedtak/stadfesting:

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 INNLEDNING Rambøll, seksjon landskap har prosjektert utomhusplan til nye boliger på Øvre Skansen på oppdrag for Bybo. Denne beskrivelsen tilhører utomhusplan

Detaljer

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761 Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel Dato: 07.04.2015 1 Formål Formålet med planen er å legge til rette for

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN GRUNNLAG FORUTSETNINGER PROJEKT BEGRUNNELSE PROJEKT ETAPPER ALTERNATIV UTFORMING GRUNNLAG FORUTSETNING LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER LANDSKAPELIGE FORUTSETNINGER LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K FREDRIKSTAD KOMMUNE H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K OPPSUMMERING WORKSHOP med ungdommer fra Frederik II videregående skole og representanter fra ungdomsrådet 6. november 2014 Workshop den

Detaljer

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Vedlegg 3.7 -Deluttalelse Mulighetsstudie - tilgjengelige uteområder på Nesøya skole Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Visuell fremvisning 21.04.2012

Detaljer

Dagens situasjon. Alternativ A og B. Arnvika. Arnvika. bakkekammen i bildet. Kraftledningene blir et mer diskret innslag i

Dagens situasjon. Alternativ A og B. Arnvika. Arnvika. bakkekammen i bildet. Kraftledningene blir et mer diskret innslag i Arnvika Dagens situasjon Parallellføringen av 66 kv-ledning og 20 kv-ledning langsmed jordene og over vika gir et rotete trasébilde. Arnvika Alternativ A og B I foreslått ny trasé krysser 132 kv-ledningen

Detaljer

Forslag til forbedringer:

Forslag til forbedringer: Gater 1 Sjøgata Innkjøringen til Bodø sentrum langs Sjøgata består av en tett trerekke på nordsiden av veien før man kommer til rundkjøringen. Dette er med på å forsterke følelsen av at man er på vei inn

Detaljer

HAVNEMØTET 2013. Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013

HAVNEMØTET 2013. Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013 HAVNEMØTET 2013 Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE 2 HVORFOR HAVNEPLAN? Oslo Havn KF er en «utpekt havn» i nasjonal sammenheng og skal derfor ha en strategisk plan som illustrerer

Detaljer

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS Fosse Eiendom AS Rapport Skissefase Skisse 5 - illustrasjon ny Kiwi Ulset, Sweco BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi Side 1 av 12 1. SAMMENDRAG... 3 2.

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer