Kjø bransjen 4. Egg i bulk hos Eggprodukter AS. Jubileumssider fra 20 til 28

Transkript

1 Kjø bransjen F Mange aljer Vågen Gård Norske bedrifter saksøkes IFFA-messen 2010 Stabburet satser på leverposteien Jubileumssider fra Egg i bulk hos Eggprodukter

2 passion! Du kjenner oss sikkert. Ingredia lang tradisjon som inspirator leverandør av smak konsistensprodukter. Vi elsker god mat gjør alt for å hjelpe deg å utvikle nye spennende produkter. Kort sagt passion. Nå tar vi ett skritt videre utvider vårt sortiment buljonger, sauser fonder fra Oscar. Oscar er et fremgangsrikt dansk søsterselskap som akkurat som oss brenner for matglede. Kontakt oss gjerne for å få mer informasjon inspirasjon. Kontakt oss på eller tlf: For mer info: eller

3 nyheter innhold Svindland iverksetter miljøtak Vågen tre bronsealjer på IFFA-messen Cardinal Foods søker børsnotering Stor økning hos Eidsmo Dullum Nytt felles opplysningskontor for egg kjøtt Namibisk slakteri saksøker norske bedrifter Grilstad Hemsedal nedlagt Nordfjord Kjøtt redder skisenter Meråker Kjøtt sodd for 50 millioner Økende svineoverskudd bekymrer reportasjer Helgeland-produsenter mister lemsfordeler i Nortura Småskala i Norge ikke fiaskovirksomhet Stor interesse for regionale samlinger Eggproduksjon i bulk Kjøttbransjen på IFFA-messen i Frankfurt Økte internasjonale råvarepriser på kjøtt tema: KLF 100 år Stabburet satser på leverposteien faglig: På hvilke måter er kjøtt fra ulike dyreslag forskjellig? fast stoff Leder-kommentaren Gjeste-kommentaren KLF-nytt Jus-hjørnet forsiden: Arild Bøhleng i Eggprodukter sørger for at eggpakkeriene mulighet å nytte klinkegg som matressurs. Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: pas@kjottbransjen.no postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: s Marketing Morken telefon: mobiltelefon: bjorn.morken@bjornsmarketing.no abonnement: 610 kr pr år e: 410 kr pr år 1

4 leder En hundreåring mer vital enn noensinne 100 år må sies å være en respektabel alder, en alder som i tradisjonell forstand henleder tankene mot sviktende helse både fysisk mentalt. Men for Kjøtt- Fjørfebransjens Landsforbund synes ikke alderen å være tyngende på noen måte. Tvert imot virker det som om KLF legger for dagen en handlekraft en vitalitet som på ingen måter indikerer noen alderssvekket organisasjon. Mediene for lengst oppdaget at norsk kjøttbransje består av mer enn kjøttsamvirket på den politiske arenaen blir KLF tatt på alvor. Men kanskje aller viktigst: Signalene fra KLFs lemsbedrifter kan ikke tolkes på noen annen måte enn at bransjeorganisasjonen er viktigere enn noen gang. Og apropos politikk: Når KLF i disse dager markerer at 100 år er gått siden etableringen av organisasjonen, er det dessverre i forvissning om at bransjen er en av de mest politisk styrte bransjer her i landet. Eller sagt på en annen måte: Kjøttbransjen er kanskje mer enn noen annen bransje avhengig av den politiske utvikling de politiske signalene som enhver tid sendes ut. Denne erkjennelsen kommer vi ikke utenom. Men motkreftene er heldigvis i sving. Derfor er behovet for felleskapstenkning ikke minst enhetlig opptreden på bedriftssiden viktigere enn noensinne. Den frittstående del av kjøttbransjen her i landet teller nå i underkant av 200 bedrifter. Bare halvparten av svarende lemsantall i 1985 for 25 år siden. Dette «frafallet» indikerer ikke at det blitt mindre behov for en bransjeorganisasjon på den «private» siden eller at denne delen av bransjen forvitret bort. Snarere tvert imot: Utviklingen viser at bransjen passet seg nye krav utfordringer gjennom sammenslåinger større enheter. Denne utviklingen vil neppe stanse. Viktig i så henseende blir å erkjenne at omsling forandring ikke er unntaket Felleskapstenkning ikke minst enhetlig opptreden på bedriftssiden er viktigere enn noensinne. men vil bli regelen i årene framover. Denne erkjennelsen må alle i den delen av norsk kjøttbransje ta inn over seg. Et realt nakketak på seg selv er det andre ord viktig å ta, selv om bransjens folk selvsagt skal glede seg over jubileet KLFs stedeværelse siden juni Når dette leses er det bare får dager den store jubileumsmarkeringen i sentrum av hovedstaden går av stabelen. Dit er det all grunn å ta veien både for lemsbedrifter andre som ønsker å støtte KLF. Vi gratulerer «jubilanten» 100 fylte år håper på mange «friske» år i fortsettelsen. Og bare for å ha nevnt det: Neste år er det bladets tur å markere at 100 år er gått siden starten. Fred Olsens gate tlf: fax: administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: dag.henning@kjottbransjen.no markeds- prnosesjef Endre Myhr mobiltelefon: endre@kjottbransjen.no kommunikasjons organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: hulda@kjottbransjen.no økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: judith@kjottbransjen.no mattrygghets- kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: mette@kjottbransjen.no kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: randi@kjottbransjen.no seniorrådgiver Rolf Aass mobiltelefon: rolf@kjottbransjen.no 2 assisterende direktør -Ole Juul-Hansen mobiltelefon: bjorn-ole@kjottbransjen.no fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: marlene@kjottbransjen.no fagsjef firbeinte husdyr Karl Kristian Kongsted mobiltelefon: karl@kjottbransjen.no klf ia Per A. Sleipnes mobiltelefon: pas@kjottbransjen.no

5

6 gjestekommentaren Gratulerer 100-årsjubileet! Av landbruks- matminister Lars Peder Brekk Kjøtt- Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) siden 1910 vært en aktiv viktig organisasjon innen kjøttbransjen. Fra 2007 organisasjonen så omfattet markedsaktørene i fjørfesektoren utenfor samvirket. KLF 157 lemsbedrifter fordelt på 100 kommuner omsetter årlig for mer enn 15 milliarder kroner. Bedriftene fra 2 3 over 500 ansatte, dekker ulike deler av matkjeden, fra førstehåndsomsetningen sluttmarkedet mot detaljist. KLFs lemmer står for prosent av slaktemengden for både rødt hvitt kjøtt. I sluttmarkedene dekker de om lag prosent for de samme råvarene, for egg er denne andelen på ca. 38 prosent. Tallene viser at KLFs lemmer er avgjørende for at norske bønder skal få levert sine produkter at deres råvarer skal bli omsatt som foredlede produkter. Endringer både i globale nasjonale rammevilkår sler matkjeden i Norge overfor en rekke utfordringer. Av den grunn er Landbruks- matdepartementet i gang å utrede grunnlaget for framtidas landbruks- matpolitikk gjennom en Melding Stortinget. Den skal ta opp utfordringene for hele verdikjeden for mat, så mottaks- foredlingsleddet som KLF organisasjonens lemsbedrifter er en del av. Bred kontakt mellom departementet næringa vil være viktig i meldingsarbeidet. Jeg vil så framheve arbeidet kjedeutvalget som skal utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat. KLF er en aktiv organisasjon som vært en viktig bidragsyter for departement på mange felt. Enten det gjelder å etablere løsninger for å kunne spore mat i esporingsprosjektet, prosjekter for bedre dyrehelse, arbeid for å utvikle virkemidlene over jordbruksavtalen eller bidrag Regjeringens arbeid internasjonale rammevilkår som WTO-forhandlingene, spiller KLF en vesentlig rolle sine tydelige innspill. Vi er ikke bestandig enige, men jeg er sjelden i tvil hvor KLF står. KLF så aktivt for å fremme mattrygghet, utvikle kompetanse skape arenaer for samarbeid for sine lemsbedrifter. Dette er viktig for at norsk næringsmiddelindustri skal oppnå gode resultater. Jeg vil gratulere KLF de første 100 år ønske lykke videre satsing i åra som kommer. Det er viktig flere markedsaktører innen omsetning foredling for å oppnå konkurranse korrektiv på disse leddene i varekjeden. KLF lemsbedrifter som bidrar å gi norske bønder gode betingelser, at vi kan nå målene om å sikre forbrukerne konkurransedyktige produkter, nyskaping mangfold. KLF er en aktiv organisasjon for departement på mange felt. som vært en viktig bidragsyter FOTO: TORBJØRN TANDBERG haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi lang erfaring saker som gjelder omsetning av kjøtt næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Telefon:

7 nyheter Svindland setter i verk miljøtak Svindland sparer både det ytre miljø interne kostnader når bedriften nå installerer et helt nytt varmegjenvinningsanlegg. De årlige innsparingene beløper seg rundt kroner. Investeringen er kostnadsberegnet ca. seks millioner kroner Flekkefjord-bedriften fått sagn om støtte fra Enova på kroner. Anlegget skal være i full drift i løpet av høsten Nødvendig investering Vi bytter nå ut alle kjølemaskiner (13 stk.) et sentralt isvannsanlegg. Kjølemaskinene går i dag på R-22 gass som skal fases ut innen Det er således en nødvendig investering for fortsatt å kunne drifte dagens produksjon. Vi lagt inn en overkapasitet for å kunne ta en eventuell fremtidig utbygging, sier daglig leder Rune Svindland. AERON som er et selskap i AF-gruppen fått jobben. Aeron er valg ut fra bud kvalitet pluss at de hørighet i Flekkefjord. 50 millioner kroner Rune Svindland regner å spare inn rundt kilowattimer via det nye varmegjenvinningsanlegget i penger snakker vi altså om kroner årlig. Men det er ikke bare sparte kostnader som aktualisert denne moderniseringen Vi et gammelt anlegg hva kjøling angår det resultert i for mye produksjonsstans. Nå unngår vi det. Vil arbeidet å få på plass det nye kjøleanlegget gå ut over produksjonen. Det håper vi å unngå. Vi satser på å produsere stabilt så i anleggsperioden, sier Svindland som kan se bake på et godt fjorår. Omsetningen passerte for første gang i historien 50 millioner kroner driftsresultatet i fjor endte på 3,2 millioner kroner. Vi bytter nå ut alle kjølemaskiner et sentralt isvannsannlegg, sier daglig leder Rune Svindland i Svindland. 5

8 nyheter Hjem seks aljer fra IFFA-messen De deltok seks produkter i produktkonkurransen på IFFA-messen samtlige produkter ble belønnet alje tre sølv tre bronse. Replikk leder i Kjøttbransjen nr. 3 Lederen i Kjøttbransjen nr 3 overskriften «Interessant Afrika-satsning» omhandler Norturas kjøp av en 30-prosent eierandel i et namibisk slakteri. Et av produktene var for øvrig tysk ølpølse (speket).med andre ord en meget sterk prestasjon av nisjebedriften Vågen Gård fra Nordmøre. Ikke rart da at ekteparet Evy Terje Starheim både var stolte glade da dommerne offentligjorde sine vurderinger. Vi må vel innrømme at dette var i overkant av hva vi hadde forventet. Disse konkurransene på IFFA-messen er alltid preget av høyt nivå derfor er det en kvalitetsbekreftelse å hente hjem tre aljer. Særlig artig var det å få bronse for tysk ølpølse. Den smakte bokstavelig talt, sier Evy Starheim. Vågen Gård hadde levert inn fårepølse, fenarull i legg nevnte Bierwürst konkurransen. Bedriften ble invitert etter at de den så for tre år siden sikret Axel Nolden fra Deutscher Fleisher-Verband delte ut bronsealjene ekteparet Terje Evy Starheim. seg alje. Den gang ble det en gull- en bronsealje. Hva betyr dette i markedsføringssammenheng? Det å komme hjem aljer fra IFFA-messen vel mest å si for selvliten. Vi får inspirasjon å satse videre på våre produkter, sier Terje Starheim. Det er slett ikke første gang Vågen Gård spiller en sentral rolle på tyske messer. I januar deltok bedriften på Grüne Woche i Berlin markedsførte spekeprodukter fra sin gerafiske region Møre Romsdal. Så nå kan dere lokke tysk ølpølse nå tyske turister kommer nordover? Absolutt, jeg tror ikke tyskerne i Norge blir skuffet, sier Terje Starheim Først må jeg si meg enig redaktøren om at Norturas engasjement i den eksisterende kjøttimporten fra SACU er interessant. Den er interessant fordi namibiske kjøttprodusenter for første gang kan selge en norsk aktør som en erklært ambisjon om å løfte prisen på kjøtt fra Afrika. Den er interessant for norske kjøttprodusenter fordi Nortura som aktør i importvarestrømmen vil ta hensyn den nasjonale markedssituasjonen sørge for at importen i minst mulig grad forstyrrer den norske varestrømmen. Den er interessant fordi Nortura fra nå av vil delta i en varestrøm som gitt gode fortjenestemuligheter. Minst like interessant ville det ha vært om redaktørens kommentarer i større grad bygde på fakta i saken i stedet for rykter. Det forventes for framtida. Nina Sundqvist Kommunikasjonsdirektør Nortura SA Cardinal Foods A søker notering på Børs Hensikten børsnotering er å styrke Cardinal Foods strategiske finansielle posisjon, på den måten bidra realiseringen av selskapets strategi, sier Torfinn Prytz Higdem, administrerende direktør i Cardinal Foods. Notering på Børs innebærer at det skapes et regulert marked for handel Cardinal Foodsaksjer, noe som vil styrke selskapets evne å benytte kapitalmarkedet for å underbygge ny vekst. I legg vil notering bidra å styrke selskapets profil attraktivitet i markedet ytterligere, sier Higdem. Det vil bli gjennomført en emisjon nedsalg fra eksisterende aksjonærer i forbindelse børsnoteringen, noe som er ventet å øke likviditeten gi selskapet en bredere aksjonærstruktur. Det er ventet at søknaden om notering behandles på Børs sitt styremøte den 27. mai. 6 Stor økning hos Slakthuset Eidsmo Dullum Slakthuset Eidsmo Dullum økt storfeslaktingen 5,6 prosent hit i år. Det er nå stor pågang fra tidligere Nortura-bønder. Slakthuset Eidsmo Dullum på Kvål i Sør-Trøndelag den siste tiden hatt mange henvendelser fra Nortura-leverandører som ønsker å levere bedriften. Mange av dem henvender seg oss som følge av kravet om kapitalinnbetaling Nortura, ifølge Rune Dullum. Han synes det er hyggelig slike henvendelser, de mange spørsmålene bedriften fått tyder på at det er behov for generell informasjon om det å levere private slakteri.

9 nyheter Nytt opplysningskontor for egg kjøtt Etter 16 måneders «samboerforhold» er giftemålet nå offisielt mellom Opplysningskontoret for Kjøtt Opplysningskontoret for egg hvitt kjøtt. Vielsen foregikk akkompagnert av Kampen Janitsjar en gourmet-lunsj der alle kjøttslag egg ble benyttet. Og for lederne i de to opplysningskontorene, Anne Mari Halsan (t.v.) Åse Kringlebotn (t.h.) ble det en verdig markering. Vi får nå større kraft bak nettstedet prat.no, som tidligere bare omfattet rødt kjøtt. Her vi en halv million unike brukere i måneden, her vil det nå ligge rundt 4000 oppskrifter bilder, sier Kringlebotn. Til stede under «vielsen» var naturligvis toppledelsen både i den private kjøttbransjen Nortura. Dessuten var produsentleddet godt representert. Ikke rart ettersom den generiske markedsføringen av kjøtt egg skal sørge for at produsentenes produkter blir enda bedre mottatt ute i markedet. Om hensikten sammenslåingen hadde Anne Marie Halsan følgende å si: Hensikten sammenslåingen er å gi norske forbrukere mer helhetlig informasjon om alle døgnets måltider å utnytte ressursene ved de to kontorene bedre. Nå er det slutt på farget kjøtt pølser uten vinger, sier en spøkefull direktør daglig leder, Anne Mari Halsan. Kontorets 19 e skal arbeide å gi folk ideer inspirasjon å lage god mat av sunne næringsrike norske råvarer. Kort sagt skal Opplysningskontoret for egg kjøtt markedsføre de varene norske bønder produserer verken mer eller mindre. Opplysningskontoret som oppgave å fremme omsetningen av norske landbruksvarer, mer spesifikt av norske egg, norsk kylling, kalkun, svin, storfe, lam rein. Middelet er merkenøytral reklame. Opplysningskontoret skal ikke minst hjelpe å opprettholde balansen i markedet. Blir det produsert for mye egg, blir oppskrifter for omelett løftet fram på prat.no, kontorets e klekker ut diverse reklamekampanjer. Akkurat nå er det relativt god balanse for både egg kjøtt, sier Kringlebotn. Opplysningskontoret for egg kjøtt i år et budsjett på 74 millioner kroner. Pengene kommer fra omsetningsavgiften som bøndene betaler. Kontoret 18 e, mens de to kontorene før sammenslåingen sammen hadde 19. TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen. Vår lukt- smaksnøytrale marin Omega 3-olje TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen. TINE er fremst Ingrediens av rene gir deg naturlige det beste råvarer. fra naturen. TINE Vår lukt- Vår Vi lukt- Ingrediens smaksnøytrale kontroll smaksnøytrale på gir hele deg verdikjeden det marin marin beste Omega Omega fra naturen. 3-olje fisk 3-olje er fremst av rene naturlige råvarer. Vår ferdigprodukt fremst lukt- av smaksnøytrale rene kompetanse naturlige marin råvarer. å Omega bistå kunder 3-olje er Vi i Vi utvikling fremst kontroll kontroll av av produkter rene på hele på hele verdikjeden verdikjeden naturlige Omega-3 råvarer. fra fra som fisk fisk ingrediens. ferdigprodukt kompetanse å bistå kunder Vi ferdigprodukt kontroll på kompetanse hele verdikjeden å bistå fra fisk kunder i utvikling av produkter Omega-3 som ferdigprodukt Gjennom i utvikling våre av produkter marine høykvalitetsprodukter ingrediens. kompetanse Omega-3 å bistå som kunder i ingrediens. setter utvikling fokus av produkter på folks livskvalitet Omega-3 i form som ingrediens. av Gjennom sunnhet våre marine helse. høykvalitetsprodukter Gjennom setter vi fokus våre marine på folks høykvalitetsprodukter livskvalitet i form Gjennom setter av vi fokus på folks livskvalitet i form Vi sunnhet erfaring våre marine helse. kompetanse, høykvalitetsprodukter du markedet setter av sunnhet vi fokus helse. på folks livskvalitet i form kundene, sammen skaper vi produktene. av Vi sunnhet erfaring helse. kompetanse, du markedet Vi kundene, erfaring sammen kompetanse, skaper vi du produktene. markedet Vi kundene, erfaring sammen kompetanse, skaper vi produktene. markedet kundene, sammen skaper vi produktene. TINE INGREDIENS Vi blander oss i det meste TINE INGREDIENS TINE INGREDIENS Vi blander oss i det meste 7 Vi blander TINE INGREDIENS oss i det meste Vi blander oss i det meste EPADHA-annonse-halvside--kjøttindustrien.indd

10 nyheter Witvlei Meat saksøker to norske kjøttbedrifter Det namibiske slakterikonsernet Witvlei Meat akter å gå rettssak mot sine tidligere forretningspartnere Fatland Brødr. Michelsen. Bakgrunnen er at det afrikanske selskapet mener at det ikke fått riktig pris for kjøtt som er eksportert de to norske bedriftene. Witvlei Meat mener at den pris selskapet fikk for kjøtt som ble tatt inn Norge via Fatland Brødr. Michelsen lå 30 prosent under markedspris. Dette tapte selskapet mer enn 12 millioner namibiske dollar (9,8 millioner norske kroner) på, ifølge opplysninger som nå er sendt domstolen i Namibia. Søksmålet som nå er innledet ligger således på samme nivå. Det var i september 2007 at Fatland Brødr. Michelsen innledet samarbeid om import Witvlei Meat. De to KLFbedriftene skulle stå for salg markedsføring av kjøttet fra dette lille namibiske slakteriet. Til sammen ble det importert nær 1100 tonn storfekjøtt i en periode på i underkant av to år. Avtalen som ble undertegnet for tre år siden slo entydig fast at de norske importørene skulle gjøre sitt for at prisen på vårt kjøtt svarte norsk markedspris. På den måten ville denne eksporten være god butikk for oss nyttig Vi bestrider selvsagt påstandene fra Witvlei Meat, sier konsernsjef Terje Wester i Fatland Gruppen. for de to norske bedriftene. Det motsatte skjedd. Vi tapt penger på dette fordi vi ikke fått den pris vi var forespeilet. Derfor valgte vi å stanse samarbeidet i juni i fjor, sier adm. direktør Hendri Badenhorst i en kommentar. Selv om de to norske bedriftene fortsatt er inne på eiersiden i Witvlei Meat, er det Nortura som nå er den store norske enkelteieren i det afrikanske slakteriselskapet. Konsernsjef Terje Wester i Fatland Gruppen avviser at de gjort noe galt i denne saken. Vi bestrider selvsagt påstandene fra Witvlei Meat. I den forbindelse kan vi dokumentere at vi fulgt opp avtalen, at vi betalt Witvlei Meat riktige markedspriser. Dette vil vi dokumentere overfor rette myndigheter i Namibia. Utover dette vil vi ikke kommentere saken mer nå. Vår namibiske advokat følger dette opp for oss Brødr. Michelsen, sier Wester. Grilstads Hemsedalanlegg legges ned Konsernledelsen i Grilstad besluttet å avvikle driften ved konsernets anlegg i Hemsedal, flytte produksjonen konsernets anlegg i Åsen i Levanger kommune. Beslutningen fører at 32 ansatte ved anlegget i Hemsedal blir overflødige. Fabrikken i Hemsedal produksjon av hamburgere, kaker, kjøttboller andre stekte produkter, totalt et volum på 2500 tonn som blir flyttet Åsen. Drøftet nøye En arbeidsgruppe, bestående av personell fra ledelsen de ansatte, gjennomført en vurdering av muligheter konsekvenser ved en eventuell flytting. Utredningen viser at det er betydelige innsparinger ved å flytte produksjonen. Dette fordi råvarene finnes ved fabrikken i Åsen, slik at mye av kostnadsforbedringen kommer fra reduserte fraktkostnader, samt den realitet at det koster mindre å drive en fabrikk kontra to. Vanskelig Det er både trist vanskelig å fatte en beslutning rundt en slik Nordfjord Kjøtt redder skisenter Nordfjord Kjøtt legger en million på bordet for å redde Stryn Sommerskisenter. endring. Spesielt bakgrunn i at anlegget i Hemsedal dyktige ansatte som i mange år gjort en svært god jobb. Vi må imidlertid ta den økonomiske virkeligheten inn over oss, da er denne flyttingen riktig for konsernet. Vi beklager ovenfor de som blir berørt av oppsigelser, vi skal bistå dem så godt vi kan, sier konsernsjef Odd Arne Dalsegg (bildet). illustrasjonsfoto: 8 Den økonomiske redningsaksjonen skjer i samarbeid kommunen klesprodusenten Moods of Norway. Stryn Sommerskisenter er en av distriktets sterkeste merkevarer. Derfor må det bevares, heter det fra aktørene som nå åpnet lommeboken.

11 nyheter Sodd for 50 millioner Meråker Kjøtt skal produsere 15 millioner liter sodd de neste ti åra. Meråker-bedriften tar over all produksjon av Gilde Innherredssodd fra Nortura. Administrasjonssjef ved Meråker Kjøtt Håvard Nicolausson sier avtalen gjør at Meråker-bedriften kan få inn ti nye arbeidsplasser fra sommeren av. Meråker Kjøtt skal produsere 1,5 millioner liter sodd i året, en verdi av millioner kroner. Økende svineoverskudd bekymrer Det vil trolig bli produsert 4700 tonn for mye svinekjøtt i år, viser Nortura Totalmarkeds siste prnose. Det gir grunn bekymring. Norturas mai-prnose viser at overskuddet av gris fortsetter å øke. Prnosen viser et overskudd for året på 4700 tonn, som er 1200 tonn opp siden prnosen i mars. Volumet er nå så stort at det er krevende å håndtere, Lavere engrossalg økte slaktevekter økt antall bedekninger bidrar ubalansen. Overskuddet fortsetter å øke så for sau, lam egg. Nortura Totalmarked regner fortsatt underdekning av storfekjøtt i år, men ikke så mye som prnosen i mars sa. Markedsbalansen for storfekjøtt er justert ned fra minus 2200 minus 1800 tonn. For kylling er markedet nå nesten helt i balanse etter ytterligere reduksjon av innsettene. Kvalitetsnett fra Trunature Quality comes first er slagordet vår britiske nettleverandør, Trunature, som er verdens ledende produsent av elastiske ikke-elastiske nett. Våre elastiske nett er laget av polyester hver fjerde tråd er av naturlig latex. Trunet kokenett kan leveres i tubediameter fra mm tåler opp 100 ºC. Trunet steke-/kokenett kan leveres i tubediameter mm tåler opp 220 ºC. Trunatures kvalitetsgodkjennelse BRC/IOP garanterer at du alltid får det kvalitetsproduktet du forventer. Arne B. Corneliussen, Norge Faks Trunature Holdings Limited Derbyshire, England +44 (0) Faks +44 (0)

12 slakting Helgeland-produsenter mistet lemsfordeler i Nortura BRØNNØYSUND: Produsenter på Helgeland som velger å levere deler av sin besetning det nye samvirkeslakteriet, fått beskjed fra Nortura om at de mister sine lemsfordeler i kjøttsamvirket. Det dreier seg bl.a. om nødslakt, livdyrformidling. Dette skapt sterke reaksjoner blant mange produsenter Konkurransesynet blitt koblet på saken. Av Per A. Sleipnes 10 En av produsentene som reagert skarpt på Norturas opptreden som markedsregulator er Ola-Jørn Tilrem. Han i mer enn 30 år vært trofast mot kjøttsamvirket, men ønsket å forsøke det nye samvirkeslakteriet som ble etablert på tuftene av det tidligere Nortura-slakteriet i Brønnøysund. Blant annet på grunn av bedre priser. Men Tilrem var ikke i utgangspunktet innst på å kutte båndene kjøttsamvirket. Avkrevd svar Etter å ha foretatt to leveranser Helgeland Samvirkeslakteri, ble jeg i januar ringt opp av førselsleder ved Norturas avdeling Bjerka avkrevd svar på hvor jeg ville levere mine slaktedyr i fremtiden. Jeg ble konfrontert Norturas vedtekter som krever at jeg leverer hele min produksjon dem. Mitt svar var at hvis jeg sto overfor et valg om alt eller ingenting, så ville jeg velge å forlate Nortura, sier Tilrem. Hva skjedde så? Dagen etter mottok jeg et brev som bekrefter samtalen som orienterer meg om diverse konsekvenser mitt valg hadde utløst. Blant annet at jeg var registrert som passiv lem hadde mistet lemsfordeler. I den nærmeste tiden etterpå ble jeg gjort kjent at skyver bort: Ved å utsette bønder som prøver et annet alternativ for forføyninger, så skyver i praksis Nortura bort potensielle produsenter, mener bonde Ola-Jørn Tilrem på Helgeland. foto: jan oddvar nilsen alle andre som hadde levert Norturas konkurrent i område, så hadde fått likelydende brev. En slik praksis står i kontrast Norturas rolle som markedsregulator hvordan slike utfordringer møtes av Nortura ellers i landet. Vi er i så måte blitt gjenstand for forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling Og denne behandlingen mente du konkurransemyndighetene burde reagere på? Ja, ved å signalisere at bønder mister sine lemsfordeler ved å prøve et annet alternativer, skyver i praksis Nortura bort potensielle produsenter. I Nortura er det alt eller ingenting. For meg er dette uforståelig. Det er forskjellsbehandling i reaksjonsform i forhold leverandører som leverer konkurrenter i vårt område kontra resten av Nortura. Praksisen ved Bjerka er etter min mening konkurransevridende. Derfor valgte jeg å koble på Konkurransesynet. Nå fikk jeg ikke gehør her, men for meg mange meg er dette snakk om prinsipper. Ved å sende ut slike brev produsenter, underslår i praksis Nortura at de mottaksplikt. Dette må igjen sees på som en ubørlig utnyttelse av en dominerende sling, sier Tilrem tonn Hvordan forholdt Konkurransesynet seg din anmodning om å gripe inn overfor Nortura? Konkurransesynet gjorde en telefonhenvendelse meg deretter Nortura basis i denne ble min anmodning avslått. Det jeg ønsker er at spillereglene blir fulgt. I formålsparagrafen står det tydelig at markedsregulator informasjonsplikt skal strebe

13 slakting Neppe etablering av mange små slakteri Jeg tviler sterkt på at etableringen av et privat slakteri på Helgeland markerer starten på en bølge av slike etableringer i Norge. Trykket var faktisk større for år siden, sier Reidar Almås, seniorrådgiver i Norsk senter for bygdeforskning. Men samtidig understreker han at Nortura ikke monopol på samvirketanken. Når samvirket blir for stort dominerende, dannes det gjerne et bakrom av mindre bedrifter, både samvirkeforetak private. Problemet i dag er at det er svært lite å tjene på slakting. I Danmark diskuterer man faktisk å sende dyra tyske slakteri på grunn av billigere arbeidskraft. Når danskene sine stordriftsfordeler ikke klarer å oppnå fredsslende lønnsomhet, hvordan skal vi i Norge klare det, spør Reidar Almås. Er reaksjonen blant bønder på Helgeland Oppdal en konsekvens av at Nortura gått for langt i sin strukturiver? Norturas strukturendringer er et resultat av dagens økonomiske realiteter i denne næringa, det tror jeg de fleste eierne er fullt ut klar over. Til syvende sist er det utbetalingsprisen som teller. Jeg kan derfor vanskelig tenke meg at det private slakteriet på Helgeland markerer starten på etablering av mange små slakteri i Norge, sier Almås. konkurransenøytralitet. Jeg oppfatter ikke det som her skjedd som utøvelse av konkurransenøytralitet, sier Tilrem. Sammen rundt 0 andre produsenter i regionen, han sørget for at Helgeland Samvirkeslakteri fått en strålende start. I år vil slakteriet oppnå en tonnasje på om lag 2800 tonn denne kan fordobles. Kapasiteten er nemlig på 6500 tonn når kjøttsamvirket i disse dager legger ned sitt slakteri i Namsos er det ventet mange nye leverandører. Rundt 170 produsenter nå skutt inn penger i Helgeland Samvirkeslakteri av en investering på ca. millioner kroner er, så mye som syv millioner kroner finansiert ved hjelp av disse innskuddene. 16 millioner i lån Dette gir oss god finansiell frihet, ettersom gjelden er relativt liten. 16 millioner kroner i lån, må sies å være lite når vi snakker om et hypermoderne slakteri gode avsetningskanaler for slaktet, sier styrelem Tore Holm i Helgeland Samvirkeslakteri BA. Han opplyser at førslene øker uke for uke at produsenten for to kroner mer for storfe ved leverenser det nye slakteriet kontra leveranser Bjerka. For gris er merprisen 70 øre pr. kilo, mens Helgeland Samvirkeslakteri betaler 22 kroner mer pr. smågris enn konkurrenten. For sau lam er merprisen en kroner pr. kilo. Vi dessuten høyere grense hva størrelse angår på dyrene angår. Vi tar for eksempel, imot storfeslakt på opp mot 450 kilo, mens Bjerka setter grense ved 375 kilo. Det samme er fele for gris, sier Holm. Purasal Opti.Form gjør maten tryggere Purac utviklet Purasal Opti.Form som hemmer veksten av patener kontrollerer spesielt Listeria-bakterien. Produktet øker holdbarheten på kjøtt fjørfeprodukter forhindrer væskeslipp i pakningen. Purasal Opti.Form er et unikt produkt basert på naturlig laktat en ren smaksprofil. Øker matsikkerheten Motvirker bakterievekst Forlenger holdbarheten Arne B. Corneliussen, Norge Faks Purac biochem b.v. Gorinchem, Nederland Faks

14 småskala Småskalaproduksjon i Norge fortjener ikke fiaskostempel VALDRES/OSLO: Vi fortjener ikke stempel som fiaskobedrift. Virksomheten går bra inntjeningen er god. Det er feil når to dårlige år, tre år bake i tid, blir brukt som grunnlag for negativ omtale. Styreformann eier i Bagn Pølsemakeri, Ruben Lindberg, er mildt sagt frustrert over at hans bedrift i en av landets ledende finansaviser får særdeles lite hyggelig omtale. 12 Økt salg «Norsk nisjemat er smaken av fiasko.» Dette var overskriften i Finansavisen nylig bakgrunnen var at avisen hadde funnet fram 22 selskaper som slitt underskudd over tid flere av disse kjøttbedrifter. Tre av bedriftene som levnes liten ære for sin satsing er KLF-bedriftene Bjorli Fjellmat, Helle Slakteri Bagn Pølsemaker. Finansavisen brukt tallene i analysen av selskapene både Helle Bagn hatt klar resultatforbedring fra Bjorli Fjellmat på sin side fikk et betydelig underskudd så i fjor, men utsiktene for 2010 er atskillig bedre. Men feles for de tre bedriftene er at salget øker, kvaliteten på produktene er høy bedriftene framstår som viktige pilarer i utviklingen av lokalmiljøet i Valdres på Bjorli. optimister: Både Ruben Lindberg (t.h.) i Bagn Pølsemakeri styreleder Arnstein Granlie i Helle Slakteri er optimister tanke på framtidig småskalaproduksjon. montasje Feil bilde Vi oppnådde i fjor et årsresultat før skatt på kroner av en omsetning på 3,7 millioner kroner. Jeg kjenner ikke regnskapene så mange kjøttbedrifter her i landet, men tror ikke våre marginer er spesielt dårlige sammenlignet resten av bransjen. Derfor blir det feil å henge ut noen få som drive småskalaproduksjon. Ekstra beklagelig er det at tallene for to år blir lagt grunn. Vi drevet virksomhet i 17 år i kun to av disse ( ) vi hatt negative tall. Det hadde sammenheng omfattende omprofilering omstrukturering som var nødvendig. Når vi så allerede året etter driver overskudd, blir bildet som tegnes av oss feil, sier Ruben Lindberg. Bedriften produserer spekemat fra Valdres under merkenavnet Eine i år er produksjonen nær fordoblet fra tonn. Bagn Pølsemakeri produserer kun fra desember mars bruker resten av året slicing, pakking distribusjon. Nå skal Lindberg bygge nytt anlegget er kostnadsberegnet 4,5 millioner kroner. Riktig kurs Heller ikke Helle Slakteri er glad for den omtale småskalabedriften blir del i Finansavisen. I likhet Bagn Pølsemarkeri er Helle en bedrift basert på lokale råvarer fra Valdres i fjor ble en større snuoperasjon iverksatt, den gitt resultater. For etter flere år betydelige underskudd, peker pilen riktig vei. Riktignok ble det driftsmessig underskudd så i fjor, men mindre enn i 20 da det ble minus fire millioner på bunnlinja. Og da bladet Kjøttbransjen snakket styreformann Arnstein Granlie i fjor på denne tiden, regnet ikke han positive tall på bunnlinjen før i Vi skynder oss langsomt. Produktutvikling merkevarebygging tar tid krever store ressurser. I form av frisk kapital. Jeg er overbevist om at god lokalmat særpreg bygger opp under Valdres som merkevare at kursen der er riktig, sier Granlie. Balanse i år På Bjorli er situasjonen noe av den samme som på Helle, selv om 2009 ble et enda tøffere år økonomisk. Underskuddet kom opp i rundt fire millioner kroner mot 16, millioner kroner i 20. Så dere er virkelig en slik bedrift som Finansavisen beskriver? Ser vi isolert på bunnlinja vår i fjor, kan du vel si det, men legger vi utsiktene for 2010 grunn, er ikke bildet like dystert. Bjorli Fjellmat ligger nemlig å gå i balanse i år. Det takket være grep som er tatt. Det vi led under i fjor var råvarekostnader vi ikke var herre over. Dessuten ble lagernedbygging en kostbar affære for oss i fjor. Men vi ser lys i den mørke tunnelen. Bedriften doblet omsetningen fra endte på 22 millioner kroner i fjor. Produktene våre er etterspurte nå handler det om å få kontroll på kostnadene. Det skal vi klare, sier daglig leder Jan Arve Mørk.

15 lem Effektiv dial på regionale samlinger STAVANGER: Tiårets viktigste prosess for privat kjøttindustri! Slik beskrev adm.dir. Dag Henning Reknes i KLF arbeidet å påvirke ny stortingsmelding om landbruk mat på KLFs regionsamling i Stavanger. Av Per A. Sleipnes Viktig nyttig for oss å møte lemsbedriftene dial om konkrete saker, oppsummerer Reksnes. Viktige hendelser Både stortingsmelding om landbruk, industri mat, maktutredning for matkjedene matlovpakken er alle tre viktige hendelser som betydning for bransjen. Derfor var det nyttig gjennom samlingene å gi lemsbedriftene mulighet å diskutere temaene i skjæringspunktene mellom politikk fag. Det er sjelden at det skjer så mye politisk, faglig lovmessig på disse tre områdene samtidig som i år. Utfallet av utredningene bedriftenes egne oppfølging i henhold matlovpakken vil påvirke de konkurransemessige forholdene i bransjen. Vi jobber tett opp myndighetene disse spørsmålene, for at resultatet skal bli best mulig for hele vår bransjen, er det viktig at våre lemmer både holder seg orientert bidrar aktivt for å vise sitt syn, sier Reksnes. 60 personer Til sammen rundt 60 representanter fra et tyvetalls KLF-bedrifter møtte opp da de regionale samlingene ble arrangert i Trondheim, Stavanger, Tromsø. En av disse var Ernst Eik fra Prima Jæren. Eik Dette er en effektiv måte å bli oppdatert på. Særlig i forhold politiske spørsmål som betydning for vår virksomhet. Vi må alle være våkne det året vi er inne i nå er jo svært viktig i så måte. KLF gjort en utmerket jobb å skjerpe sansene våre det er vi fredse. Informasjon om regelverk lover som innvirkning på vår hverdag er «livsnødvendig», sier Eik. Myten om at alle KLF-slakteriene er opptatt av de store produsentene, ble for øvrig avlivet. Særlig fra samvirkehold det blitt hevdet at KLF-slakterienes fokus ligger kun hos de store produsentene at det er Nortura-slakterene som trygger distriktsbonden. Tall som ble presentert på de regionale samlingene viser derimot at hele 75 prosent av produsentene som leverer KLF-slakterier lavere årlig oppgjør enn kroner kroner gir for øvrig et bidrag bondens nettoinntekt på mellom kroner. Bare fem prosent av produsentene runder en million kroner i samlet årlig oppgjør for slaktedyr som leveres. Også prosentvis fordeling etter effektivt: Regionale samlinger som denne er en effektiv måte å bli oppdatert på, sier konsernsjef Ernst A. Eik i Prima Jæren. avstand fra bonde (kommunesenter) slakteri for uavhengige samvirkeslakterier var lik i prosent av produsentene i begge leire befant seg i en radius av mindre enn 200 kilometer fra slakteriet. lovpakken Dette viser at det ikke er hold i mange av de påstandene som blir satt fram. Og når det handler om å trygge distriktslandbruket, er vel slakterier som Horns i Lofoten, Helle i Valdres, Røros Slakteri Ytre Nordmøre Slakteri garantister for at det er mulig å drive kjøttproduksjon i distriktene, sier assisterende direktør i KLF, -Ole Juul-Hansen. Han peker på at diskusjonen rundt viktige landbrukspolitiske spørsmål var god på disse samlingene liten arbeidet i KLF-sekretariatet synes å være stor blant lemsbedriftene. Vi fikk tenkt høyt sammen, luftet problemslinger sett framover. Dette er viktig når utfordringene står i kø, sier han Og en av disse utfordringene er den såkalte matlovpakken håndteringen av denne. En annen er stortingsmeldingen om norsk landbruk som nå er på beddingen. 13

16 egg Produserer egg i bulk for industrimarkedet LARVIK: Bedriften sørger for at frittstående eggpakkerier eggprodusenter får avsetning på egg som ellers trolig ville gått rett på søpla. Med andre ord ressursutnyttelse forretningsdrift hånd i hånd. Og nå tenker Eggprodukter i Larvik produktutvikling, selv om mye handler om bulkproduksjon. Av Per A. Sleipnes To eiere Historien Eggprodukter skriver seg 20 år bake i tid. Tre sentrale aktører innenfor den frittstående private del av eggproduksjonen her i landet, Norgården, Arne Magnussen Jonas Meling, gikk sammen om å etablere et mottak for klinkegg egg som er for små forbrukermarkedet. Prior hadde et slikt mottak et annet sted i Vestfold, men de to mente at dette ikke var nok. Et anlegg i Larvik ble derfor etablert i Gartnerhallens gamle lokaler i Larvik. I dag er dette selskapet eid av Kåres Holding 86 prosent Arne Magnussen 12 prosent. De øvrige aksjene er fordelt på mindre aksjonærer. Hovedaksjonær i Kåres Holdning er i sin tur eid av familien bak eierskapet Jonas H. Meling. Det dreier seg om egg som eggpakkeriene strengt tatt ikke bruk for. Det vil si egg skader i skallet eller for små egg. Bortsett fra at «emballasjen» er skadet er slike egg klinkegg helt i orden. De må bare håndteres alternativ, denne håndteringen tar Eggprodukter seg av på en forbilledlig måte etter at bedriften for to år siden flyttet inn i helt nye lokaler, er mulighetene for produktutvikling markedspassning adskillig større. Det bekrefter daglig leder Arild Bøhleng. Storhusholdning industri Ja, nå vi mulighet å tenke flere skritt framover. Nyanlegget nær 35 mill. kr. gjør oss i stand å doble kapasiteten ikke minst videreutvikle prosessene. I dag dreier det seg om to hovedaktiviteter i anlegget. Koking av små egg tanke på storhusholdning produksjon av egg masse storhusholdning industri. På sikt håper vi å foredle mer av denne eggmassen selv ulike produkter bl.a. tanke på forbrukermarkedet. På den måten kan vi forbedre våre marginer, sier Bøhleng tonn I dag sysselsetter virksomheten 10 ansatte omsetningen i fjor kom opp i 27 millioner kroner. På grunn av betydelige investeringer i nybygget, gikk virksomheten i minus både i fjor året før, men dette regner skal rette seg når brikkene nå er kommet på plass både tekniske bygningsmessig. Vi trenger i overkant av 1000 tonn eggråvare pr. år for å holde trykket oppe. Denne henter vi i første rekke fra de private eggpakkerier. knuser: Samir Fetahagic Kim Rørland plasserer egg fra eggpakkeriene på maskinen som etter hvert knuser skallet tar vare på eggmassen. 14

17 egg I legg dette vi en avtale Nortura som går ut på at vi kjøper 400 tonn klinkegg fra samvirke. Det er resultatet av en femårig avtale som ble inngått da Prior Norge BA kjøpte Norgården. Det gjenstår halvannet år av denne avtale. Vår utfordring er å få gang enda mer egg, sier daglig leder Arild Bøhleng. Grossistdistribusjon De kokte eggene eggmassene som produseres i Larvik distribueres kunder i storhusholdning- industrimarkedet ved hjelp av grossister. Asko er størst tett fulgt av Bama. Denne løsningen er Bøhleng komfortabel. Våre grossister gjør en god jobb, ingen tvil om det. Vi ikke mulighet selv å håndtere den listikkmessige delen av prosessen utenfor vårt anlegg. Hva produktutvikling? Dere er vel neppe freds bare å koke egg tappe eggrøre på kanner? Produktutvikling bli viktig framover. Nå vi plattformen som skal der er det opp oss selv våre eiere. Vi ser fra utlandet av flere flere eggbaserte produkter kommer ut i handelen det er i utgangspunktet ingen grunn at utviklingen skal være annerledes her i landet, fastslår Bøhleng. 8000: Eggprodukter koker ca egg i timen disse selges videre ut storhusholdningskunder, sier daglig leder Arild Bøhleng. leieproduseres: Dette produktet kan i framtiden bli laget ved anlegget i Larvik. I dag må produksjonen av «bakeglans» settes bort. klinkegg: Dette er knusemaskinen som håndterer klinkeggene fra eggpakkeriene. fakta om Eggprodukter Fabrikken inneholder i dag en knekkelinje (separerer skall, eggeplomme eggehvite). Denne massen går fryst fersk helegg-masse omelett-miks som leveres i femliters-kanner eller flytende som bulk. Det er så en koke-linje for produksjon av kokte, skrelte egg som legges i spann lake. Det fjerde produktet Eggprodukter produserer er bakverksspray, glansing av bakeoffprodukter. Denne leieproduseres hos Norosol på Skarnes. Avtagerne er KBS i Norge Sverige. 15

18 Pedersen er både opptatt av å oppnå mer ef- fektivitet på skjærelinja bedre kontroll det som blir skjært. Med sin nye «Streamlinjer» oppnår han begge deler. Han er den første her i landet som installerer denne linja. iffa 2010 Oppnår 30 prosent bedre effektivitet i reinsdyrskjæringa FRANKFURT: IFFA-messen i Frankfurt er uten tvil verdens viktigste markedsplass for kjøp salg av utstyr kjøttindustrien. En av flere norske bedriftsledere som benyttet muligheten i år var Thor Aage Pedersen. En flunkende ny skjærelinse fra Marel ble beholdningen. På IFFA-messen: Per A. Sleipnes dyr Vi får nå mulighet å skjære 400 reinsdyr om dagen istedenfor 300 som i dag. I legg mer effektivitet på lina, oppnår jeg bedre oversikt over hva den enkelte operatør foretar seg. Jeg vil tro at vi snakker om 30 prosent mer effektivitet tre prosent bedre utnyttelse av råstoffet, sier Pedersen. Skjærelinja fungerer slik at hver enkelt operatør spesialiserer seg på sin del av slaktet. Det vil si at linja fordeler/styrer de ulike stykningsdelene operatørene etter et sinnrikt databasert system. Når de ulike stykningsdelene så havner der de skal etter skjæring, kan linjeformannen sjekke hvordan den enkelte operatør effektivitet: Dette er linja som skal gjøre Thor Aage Pedersens virksomhet i Karasjok enda mer strømlinjeformet effektiv. håndtert f.eks. flatbiffen. Om denne var skamfert av en operatør tidligere, må vedkommende stå rette for det nå. Størst i Norge I Karasjok driver Thor Aage Pedersen landets desidert største, mest lønnsomme best utviklede reinsdyrslakteri i Norge. Bedriften var 50 år i fjor i 1985 overtok han det daglige ansvaret. Da var han bare 20 år. I alle år IFFA-messen i tall bedriften oppnådd en resultatmargin på rundt fem prosent det tross for betydelige investeringer i anlegg utstyr hvert eneste år. I fjor omsatte bedriften for 85 millioner kroner i år vil man passere 100 millioner. Investeringer som denne er helt nødvendig for å kunne utvikle bedriften. Vi snakker om rundt fem millioner kroner for denne linka. Totalt vil vi i år investere for syv millioner kroner, mot 20 millioner i fjor, sier Pedersen. Rundt 900 utslere vel besøkende. Det er hovedtallene for årets IFFA-messe. Selv om antallet haller var redusert i år i forhold tidligere IFFA-messer var utslingsarealet i år på rundt kvadratmeter. Denne gang var utslingsarealet delt opp i produktgrupper som klart avspeilet de enkelte trinn i kjøttbearbeidingen fra slakteri spisebord. Syv haller var i bruk under årets IFFA-messe. Og så i år var det norske innslaget markant. Trolig ble det tegnet avtaler om leveranser norske bedrifter for opp mot 100 millioner kroner. Det er rundt en tredjedel av det som trolig vil bli investert i nytt produksjonsutstyr av norske bedrifter i år.

19 iffa 2010 Flytende tarm blitt enda bedre FRANKFURT: Ulike alternative løsninger naturtarm så vi flere av på årets IFFA messe. Handtmann utviklet sin flytende tarm ytterligere nå slipper man «fiskemunn» på enden av pølsene etter koking røking. På messen presenterte Handtmann en videreutvikling av sin flytende tram basert på alginat (tang tare). Poenget er at vår nye maskin nå dreier av tarmen vi får en lukket ende. Der kan pølseprodusenten både røyke koke uten at enden på pølsa åpner seg. En banebrytende utvikling som du ser her kan man nå plassere wienerpølser på rullegrill grillpølser kan varmes opp på høy varme, sier Linge Neraal (bildet) som via sitt agentur sørger for at norske bedrifter får gang utstyret. Linjen kan produsere 1 tonn pølser pr. time et annet poeng er at ferske pølser kan produseres enklere ved hjelp av dette utstyret. Denne type pølser er svært populære i det øvrige Europa kommer mer mer så her i landet. Pølsene kan for eksempel legges rett på grillen. Kan flytende tarm basert på alginat på noen måte erstatte naturtarm? Nei det tror jeg neppe. Men det vi ser her kan være et viktig supplement. Jeg tror det kan bidra å øke pølsesalget fordi pølser kan produseres enda mer effektivt ved hjelp av flytende tarm, sier Neraal. Energibesparende pakkeprosess FRANKFURT: Å pakke kjøttprodukter tradisjonelt vært en energintensiv prosess. På årets IFFA kjørte tyske Multivac en grønn linje. Det handler bl.a. om energiøkonomisering når Multivac presenterer sin nye generasjon pakkemaskiner. De fleste i kjøttbransjen ett eller annet forhold Mulitivac, men nå ønsker den tyske pakkemaskinprodusenten så å framstå som miljøbevist. Stikkordet er selskapets e- concept. Det vil 20 prosent energibesparelse. Det blada. sammenheng at de nye maskinene er utviklet tanke på å ikke bruke kostbar komprimert luft utenfra. Dessuten blir kjølevannet som benyttes resirkulert i maskinen slik at man slipper å hente det utenfra. Alt dette bidrar en energibesparelse på 20 prosent opp 80 prosent på noen pakkemaskinvarianter, sier Trond Lia (bildet) i Multivacs avdeling i Norge. På en pressekonferanse på messen kunne toppledelsen i Multivac forteller at 2009 ble et vanskelig år for selskapet som er dobbelt så stort som sine to argeste konkurrenter sammen. Selskapet reduserte sin omsetning fire prosent, men nå er mye av dette hentet inn ser ut å bli nok et sterkt år for det tyske selskapet som nå satser enda mer i Asia. Penger å hente på collagen-tarm FRANKFURT: Fire kroner i besparelse pr. kilo produsert pølse! Det er hva tarmleverandøren Devro lover det handler om en enda tynnere collagentarm. På messen lanserte selskapet den ultratynnne tarmen nå kan for eksempel wienerpølser presenteres den naturlige bøyen. De fleste forbinder collagen såkalt sportswiener, en pølsevariant som vel aldri ble noen suksess. Det hadde bl.a. sammenheng at tarmen var for tykk ikke hadde de egenskapene som vi ønsket. Nå er det historie vi fått et 100 prosent stabilt produkt som er basert på ren protein. Vi henter råstoffet tarmen fra underhuden på storfe. Tilbakemeldingene fra pølseprodusenter i Europa er da så svært gode, forteller eksportdirektør Peter Skytte (bildet). Devro er et skotsk selskap benytter Ingredia som brohode i det norske markedet. Men hvordan kan dere være så sikre på at denne tarmen vil fungere? Vi fått utført grundige forbrukerundersøkelser tester bakemeldingene er entydige. 64 prosent av de spurte valgte en wienerpølse denne tarmen framfor en naturtarm, sier Roy Siemensen i Ingredia. Han poengterer at collagentarm bidrar å spare tid i røykeprosessen opp 10 prosent. Pølser collagentarm kan så grilles. Avansert røntgen-apparat finner ben i kylling FRANKFURT: I dag må fjørfebedrifter bruke mye ressurser på å lokalisere ben i utskjæringer av kylling, f. eks. brystfilet. Et avansert røntgenapparat kan erstatte opp 10 personer på en mellomstor skjærelinje. Det er Marel som utviklet utstyret benrester helt ned i to millimeter er det nå mulig å oppdage. Å sende ut en kyllingfilet i markedet ben eller benfragmenter kan slå svært negativt ut for en bedrift derfor er det svært viktig å lokalisere slike ben på produksjonslinja. Røntgenmaskinen fra Marel gjør det i nær 100 prosent av fellene. Men det er ikke bare ben dette røntgenutstyret avdekker? Det sjekker så fettmengden i stykningsdeler på linja. Sånn sett kan man si at denne nyvinningen to hovedoppgaver, sier Oddvar Jensen (bildet) i Marel. Selskapet kunne på årets messe presentere en rekke nyheter alle gikk på optimalisering av kjøttråvaren i produksjonsprosessen. Det var forøvrig første gang Scanvaegt, Stork Foods, Townsend AEW Delford var samlet under Marel-loen. 17

20 iffa 2010 Liten vakuumblander store muligheter FRANKFURT: Den framstår som liten, men ifølge Johan Nerhus fra Bokken, er vakuumblanderen et funn for de fleste bedrifter i kjøttbransjen. Det er det spanske firmaet Fuerpla som utviklet blanderen fordelene den er flere, bl.a. at råstoffet fra kverna kan gå rett i beholderen så gjennomgå en rask effektiv blandeprosess. Bedriftene kan spare mye tid på dette. Blanderen vil avlaste hakka produktene blir mer homene ettersom blandingene blir svært nøyaktige. 10 norske firmaer allerede kjøpt vakuumblanderen det blir nok flere, tror Johan Nerhus (bildet). Også prismessig er den svært fordelaktig for norske mellomstore bedrifter. På IFFA-messen for 14 gang FRANKFURT: Han vært på samtlige IFFAmesser siden 1968 det begynte i Hamburg. Men Hoff ikke tenkt å gi seg enda selv om han rundt 80 år. En bauta institusjon innenfor norsk kjøttbransje leverandørindustri. Godordene er mange når navnet Hoff kommer opp i kjøttkretser. De fleste kjenner denne superveteranen så i år fant vi han på IFFA-messen. De siste årene han hatt sitt virke i World Pack som selger beskjeden fra den internasjonale eieren toppsjefen i selskapet er klar. Om nødvendig skal vi hente i rullestol IFFA For så høy stjerne Hoff etter mange år som «superselger» i selskapet Begynte i 1946 Blir du aldri lei disse gigantmessene? Nei, jeg finner noe nytt hvert eneste år så er jo den sosiale siden ved disse messene viktig. En bedre måte å møte bransjens folk på finnes ikke. En som brenner for kjøttfaget kjøttindustriens ve vel, kan ikke være likegyldig denne begivenheten, sier Hoff. Han begynte som pølsemakerlærling så tidlig som i Motivet var utsiktene en sikker godt betalt jobb. Min far ville ha meg inn i pølsemakerfaget. Her lå framtiden mente han. Og jeg selvsagt ikke angret, sier veteranen. Hoff vært innom en rekke kjøttbedrifter i sin karriere. Hos Aksel Jensen arbeidet han i to år han vært såkalt prosentkjører for dampkjøkkenet i Grenseveien i. Hos Didrik Andersen i Bergen arbeidet han i to år sosialt: Jeg finner noe nytt hvert eneste år så er jo den sosial siden ved disse messene viktig, sier Bjøn Hoff. han fikk seg to år hos Brøste i København. Etter det, en periode hos Tysnes & Co. i Bergen. Men de fleste kjenner trolig Hoff fra perioden i leverandørbedriften Wellin Larsen. Dette var en lærerik periode på alle måter. Jeg gikk av pensjon da jeg var 60 kunne trukket meg helt bake. Men du vet det ble for kjedelig. Spilte ishockey Og nå er du seniorkonsulent i World Pack? Ja, du kan si det sånn. For meg er poenget å få være på moroa. Jeg trenger ikke så mye lønn. Det ser jeg litt stort på. Kona sier at jeg alltid er så blid når jeg kommer hjem fra IFFA det er vel et tegn på at jeg ikke kan gi meg riktig ennå, sier Hoff som i sin tid var landslagsspiller i ishockey fortballspiller på Skein. På spørsmål om gode IFFA-historier er Hoff klar: Det blir nok for d kost for Kjøttbransjens lesere. Du vet det skjedde litt av hvert både i hallene etter at stengetid. Men jeg husker godt at kjøttindustriens folk troppet opp på IFFAmessa tykke lommebøker. Alt ble betalt kontakt den gang uansett pris, sier Hoff. Mer IFFA-stoff i neste nummer På grunn av plassmangel knapphet på tid fikk vi ikke mer fra IFFA-messen i denne utgaven. Det blir mer stoff i juni-nummeret av bladet.