MISJON OG JORDBRUK H. CHR. MAMEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MISJON OG JORDBRUK H. CHR. MAMEN"

Transkript

1 MISJON OG JORDBRUK a" H. CHR. MAMEN Begynnelsen av 1960drene ble gjennombruddsir for norsk jordbrnksmisjon. Listen over jordbruksprosjekter som er i gang eller som er planlagt, er imponerende: Kirkens N@dhjelp i Abakaliki (Nigeria), Rogaland BondelagIDet norske misjonsselskap i Kamerun, Misjonssambandet i Etiopia, Det norske misjonsselskap pi Madagaskar, Buddhistmisjonen i Japan, Santalmisjonen i India, Misjonsalliansen pi Formosa og Det Lutherske Verdensforbund med norsk deltagelse i Tanganyika. Dette er praktisk talt noe nytt i virt misjonsarbeide. Det eneste beslektede tiltaket som vi kan peke pi, er Skrefsrud/B@rresens nybygd i Assam med teplantasjer som det Gkonomiske grunnlaget. Fremdeles forhandler Santalmisjonen f@rste klasses te ti1 beste for den unge santalkirkes teplantasje. Det er merkelig at <<jordbruksmisjon~ f@rst ni har slitt igjennom her i landet. Norsk legemisjon har snart 100 irs tradisjon, og alle vire misjoner har lagt stor vekt pi skolevirksomhet, og det er som kjent skoler av mange slag: ha elementiere folkeskoler ti1 almendannende h@gre skoler og spesialskoler for hindverkere, sykepleiere, evangelister, lzrere, prester osv. Vire misjonzrer har vzrt teologer og lzrere, leger og sykepleiere, jordmedre og hindverkere, men ikke landbrukskandidater, agronomer og veterinzrer. Vi 11ar en eneste ingenier i misjonzrstaben. En dansk gartner har i en menneskealder ledet Mornai Tea Estate i Assam. Det har vzrt bredde over virt misjonsarbeide, men cjordbruksmisjonen. er altsi f@rst kommet ti1 i den aller siste tiden. Det er merkelig, fordi en stor del av vire misjonzrer er kom-

2 met fra De bar hatt en naturlig kjzrlighet ti1 modernzringen, og det var da ogsi ofte si at misjonsstasjonen ble anlagt med en hage som med enkle midler ga megen hygge og glede, takket vrere tropeklima og fruktbar jord. Forbilde var ofte den norske prestegirden, og dette ga et eksempel som de mest fremmelige av stedets egne folk etterliknet. Dette har forprig sin parallel1 i de prydhager som ble anlagt ved alle middelalderens klostre, og som har hatt stor betydning for kultiveringen av virt eget land i irhundrer fylr reformasjonen. Norsk misjon har altsi ikke hatt egne jordbruksprosjekter, ti1 tross for at virt arbeid har foregitt i teknisk og ekonomisk tilbakeliggende land med stor sult og fattigdom. Den protestantiske misjons pion&, engelskmannen William Carey, skrev i 1794 hjem fra India:.Send meg fr@ av alle slag, send landbruksredskaper, sigder og ploger. De som vi underviser, er sultne, mange der av underernzringlr Private aksjoner av liknende slag kan noen av vire misjonzrer ogsi ha gjort; men de har ikke prevd i gjere en sterre innsats pi jordbrukets omride slik som den norske geistligheten gjorde i Norge omkring ir Prestegirdene var den gang mensterbruk, de var sin tids jordbruksskoler. Det norske misjonsfolket mente nok at sporene var skremmende, og det var de jo ogsi pi en mite. Opplysningstidens prester var ofte rasjonalister i teologisk henseende, og det har redusert dem i kirkehistorisk perspektiv. Men i barkebryldstiden med grenseles fattigdom og underernrering gjorde de en innsats som mi oppferes pi kredittsiden, og det var ikke alle ~potetprester~ som var rasjonalister. Deres innsats for i fi innfert poteten, koppevaksinasjonen og alt det andre matnyttige arbeidet var en diakonitjeneste som kan sti som forhilde for kirkens arbeide i tilbakeliggende land. Den ferste misjonzren som Det norske misjonsselskap sendte ut, var som kjent en lzrd teolog. Den andre utsendingen, som skulle vzre pastor Schreuders medhjelper, var dyrlege. Han var ute pi feltet i bare tre ir, og det skulle gi 120 ir fer en dyrlege piny ble sendt ut ti1 en norsk misjonsstasjon. Misjonsanden har i Norge vzrt szrlig levende blant b@nder 165

3 og fiskere. I mange bygder har det vaert en cmisjonsiker~, en iker hvor misjonsvennene gjorde dugnad og lot utbyttet gi ti1 misjonen, pi den tid da det var lite kontanter blant folk. Fiskerne kunne ha en xmisjonsnot~~. Misjonsbladene o~ntalte dette som eksempel ti1 etterf@lgelse, men vi kan ikke se at denne praksis har inspirert noe jordbruksprosjekt eller fiskeriprosjekt pi misjonsmarken. Lenger tilbake i historien knnne misjonsvennene ogsi ha funnet tanken p% jordbruksmisjon: I middelalderen har cistercienserordenen spilt en avgj@rende rolle for Europas oppdyrking og jordbrukskultur. Klostrene ti1 denne orden ble lagt pi ode steder, kroppsarbeidet ble holdt h@yt i aere, og det var denne orden som hadde som motto: Ora et labora. Det var 350 cistercienserklostre rundt om i Europa da bevegelsen nidde sitt hgydepunkt. Eremittbrgdrene forvandlet ensomme skogdaler ti1 blomstrende jordbruksland, de bygde maller og anla fiskedammer (umunkedammer>~). De var ogsi foregangsmenn pi hindverkets omride. Klostrene var sin tids rjordbruksskolern hvor nye vekster fra sydlige land ble introdusert. Navnet pi St. Bernhards kloster, Clairvaux eller Clara Valla - Den lyse dal - lar oss ane atmosfzeren hos disse br@dre. De var glade i vakker natur og et fredfullt liv pi iker og eng mellom tidebgnner og miltider. Vel vet vi at det har vzert kjegel og strid mellom klosterbrodrene. Vi skal vokte oss for i romantisere dem, men det stir fast at de har gitt et mektig bidrag ti1 oppdyrkingen av vir verdensdel. Det er nodvendig % sp@rre om det kan vzre kirkens og misjonens oppgave i ta seg av opplzring i rasjonelt jordbruk. Kirkens egentlige oppgave er dog i forkynne evangeliet. Men det forste bud vi inner i Bibelen er budet om i underlegge seg jorden og ride over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over hvert dyr som rgrer seg pi jorden. Og n%r sult og underernaering f@rer ti1 sykdom og fattigdom, og dette igjen fgrer ti1 enda mer ngd, mi det vzre en kristen plikt i forebygge sykdom og armod hvor det er mulig. Og skal de unge kirkene kunne bli gkonomisk uavhengige og bidra ti1 misjonsverkets videre gang ti1 nye folk,

4 mi de ofte ha et grunnlag i sti pi. Vi kan hjelpe dem ti1 det. Det skader ikke misjonens anseelse at den tar opp denne oppgaven. Den eksplosjonsartede befolkningsvekst i Afrika og Asia bar f@rt ti1 st@rre fattigdom, som er szrlig tragisk fordi Amerika og Europa fir en stadig boyere levestandard. Ulikheten blir st@rre for hvert Hr som gir, og irsaken ti1 nflden b@r alle vzre med pi 5 eliminere. Det er gledelig at misjonene innser dette og er villige ti1 % yte sitt bidrag, si dette kan skje hurtigst mulig. Det var amerikansk misjon som f@rst tok opp jordbruksmisjon pi sitt program. Det skjedde i 1907, og i 1920 stiftet man i New York <The International Association of Agricultural Missiona. Pi Det internasjonale misjonsrids m@te i Jerusalem i 1928 fikk jordbruksdimensjonen i misjonsverket full og offisiell anerkjennelse. Foredrag, diskusjoner og resolusjoner om emnet er samlet i bind VI av m@tets offisielle rapport, et verk p% 300 sider med titelen <The Christian Mission in Relation to Rural Pro. blemsx. M@tet behandlet ogsi akirken og industrien~. Men det er klart at by og land, industri og jordbruk, stiller kirken overfor meget ulike problemer. Pi m@tet i Jerusalem ble Grundtvig nevnt som eksempel pi en kristen personlighet som maktet i l@fte bondebefolkningen opp pi et h@yere nivi gjennom folkehflyskolen. De danske b@nders samvirke er da ogsi vokst fram i grundtvigiansk milj@. En koreansk prest reiste derfor fra Jerusalemm@tet ti1 Danmark for i studere dansk landbruk, og bans bok om lasningen av landsbygden i Danmark ble utbredt overalt i Korea. Landbrukskurser kom i gang, ledet av kirkens menn, med andakt og bibeltimer pi programmet sammen med emner fra jordbrukssektoren. Ogsi Japan tok imot impulser fra dansk og Grundtvig-pivirket jordbruk. Det internasjonale misjonsrid ga en mann ved navn Kenyon L. Butterfield i oppdrag i reise verden rundt for i studere sfirsmilet om kirken og jordbruket. Resultatet la ban?am i en rekke skrifter utgitt av International Review of Missions. I den berflmte legrnannsrapport om misjonsarbeidet ure-thinking Mis-

5 sionsn (1932) er.agricultural Missions2 viet et kapitel for seg. Dette arbeidet er hos oss lite psaktet, da det representerer en ytterliggiende liberal teologi. Det samme gjelder jo ogsa rapporten fra i Men det forandrer ikke at de rapportene som vi her har talt om, innellolder mange ineget verdifulle synspunkter i de praktiske tiltak som ble studert. Amerikaneren Arthur L. Carson tok i 1931 den filosofiske doktorgrad ved Cornell University pi avhandlingen ~A~iciiltural Missionsa, en studie som bygde pi erfariilger fra 236 misjonzrer og andre eksperter som hadde undervist landbruksbefolkningen pa n~isjonsfeltene. Materialet omfatter ogsi opplysninger fra en misjonzr utsendt av Den norsk-lutherske kirke i Amerika (Dr. Stubs, Aasgaards og Sclliotz' synode). Boken, som er pi litt over 100 sider, finnes i Statsbiblioteket i Aarhus. Den sentrale skikkelse innen protestantisk verdensinisjon i fgirste halvdel av 20. irh., amerikaneren John R. Mott, som i 1947 fikk Nobels fredspris, reiste hjem fra motet i Jerusalem i 1928 og stiftet Agricultural Missions, en selvstendig organisasjon som enn3 er virksom. I 1934 opprettet amerikanske kirkemenn Rural Missions Cooperating Committee, et felles forum for de kirker og misjoner som arbeider med jordbrnksprosjekter. 28 kirker og misjoner er med i dette fellesskapet, blant annet The American Lutheran Church, som er blitt ti1 ved sammenslutninger av flere kirker med norsk, dansk og tysl; bakgrnnn. Agricultural Missions og Rural Missions Cooperating Committee gir i fellesskap ut et kvartalskrift <Rural Missions. (som finnes i Egede Instituttets bibliotek). De samme organisasjoner arrangerer ogsi hvert ir et seminar for 5 dr$fte oppgaven. I 1950 hadde de protestantiske kirker i USA 92 jordbruksfolk ute i misjonsarbeidet, i 1958 var tallet steget ti1 210 og i 1961 ti1 260 eller 3 % av alle USA's misjonzrer. Pi en konferanse i 1961 ble det sagt at milet var for kommende 5-2rs periode 5 2 ut like mange landbruksfolk som misjonene hadde i helse- og skolesektoren i landsbymilj@er, dvs Dessuten ble det sagt at alle misjonzrer som skal arbeide blant landbefolkning, matte f i noen

6 opplzring i de problemer som knytter seg ti1 jordbruk. Kirkens sterke interesse pi dette felt har vzrt med pi i vekke statsmennene og i sette i gang statstiltak for i hjelpe de underutviklede land. Da FN ble opprettet i 1945, fikk den en egen underavdeling Food and Agricultural Organization (FAO), som nettopp skulle ta seg av ernzringssp@rsmil og saker som angir matproduserende nzringer, jordbruk og fiske, skogbruk og beslektede emner. I mars 1960 inviterte FA0 representanter for kirker som sto tilsluttet Kirkenes Verdensrid ti1 et m@te i Genkve. Her ble n@den og oppgaven presentert, og kirkene ble utfordret innsats. Fra Norge m@tte pastor Olav Egeland i Kirkens N$dhjelp. For Norges del ble resultatet at Kirkens N#dhjelp gikk inn for et eget norsk prosjekt. Et styre ble oppnevnt, med landbrukskandidat og forsvarsrid Jacob Modalsli som formann. Pi bispem@tet samme ir ble prosjektet godkjent. Og sommeren 1961 dro fortroppen avsted ti1 Abakaliki Norsk kirkehistorie har ikke mange eksempler pi en si rask og resolutt handling. De evangeliske kirker i Tyskland har skaffet ti1 veie veldige bel@p under mottoet cbrot fiir die Weltx. En del av disse bel@p er stilt ti1 disposisjon for andre jordbruksprosjekter som de norske misjoner ni har tatt opp. Landbrukskandidater og veterinzrer er blitt etterspurte misjonskandidater. De unge kirker har landsbyprester som betjener menigheter. Sp@rsmil om jord, landbruksteknikk, drikkevann, linemuligheter, kosthold, bekvemmelige bus, familie- og samfunnsliv er blitt aktuelle mange steder. I en verden med si hurtige forandringer mi presten vzre skikket ti1 i ta plass i f@rste rekke i landsbyen. Ofte er han den eneste med utdanning og derfor den eneste som har muligheter ti1 i hjelpe folk pi fremskrittets vei. Misjonens presteskoler b@r derfor gi elevene noen undervisning i disse sp@rsmil. Landsbykirken og dens prest b@r vzre det sentrum som folk vender seg ti1 for i f i hjelp i alle legitime behov. Derfor er det 169

7 mange meniglieter i de unge kirker som liar satt i gang 4-H klubher, som vi ogsi bar her i landet: En slags speiderbevegelse blant landsens ungdom hvor opplzring i jordbruk, stell av husdyr, l~agebruk, husflid osv, blir drevet som sport og hobby med irlige utstillinger der de beste fir premie. Det er verdifullt nir dette kan skje i menighetens regi. Noen menigheter har ogsi hva de kaller <<Herrens ikerland,,, en plantasje eller farm som menigheten eier og som blir drevet ved dugnad, som m@nsterbruk og fors@ksfelt. Utbyttet av virksomheten blir menighetens eiendom. Dette er da en parallell ti1 de galnle amisjonsikrenex hjemme i Norge. De innfedte mi ogs% lzres opp i % respektere jorden som de er satt ti1 i forvalte, ikke ti1 i utsuge. Rovdrift, rovhugst, brannskatting og fors$mmelser ti1 varig forringelse av jorden som Gud bar gitt oss i kultivere. Presten kan naturligvis ikke stelle med alt dette alene. Menigheten b@r derfor ha en komit6 ti1 i ta seg av slike sp@rsmil der hvor ingen andre tar seg av oppgaven. For i realisere et slikt program er det n@dvendig at det er fors@ksstasjoner og jordbruksskoler, hvor det kan eksperimenteres med nye raser av husdyr, nye vekster, vanningsanlegg, fiskedammer, vannboring osv., og hvor det kan undervises i markeds- $ring steder hvor folk kan komme pi ekskursjon eller for lengre studier, en basis for landbrukskulturen i pro vinsen. Landsbygden skal kultiveres, og nir kirken tar pi seg denne oppgaven, vil det gagne den egentlige oppgaven, som kirken og misjonen er betrodd. Intet aspekt pi livet mi vzre fremmed for kirken. Livet mi ikke deles i en werdsligu og en chelligx sfzre pi en mite som Skaperen ikke har ment. Kirken har en kulturoppgave, og pi landsbygden innebzrer det jordbrnkskultur. Norsk misjon liar drevet en rekke industriskoler. Ogsi med tanke pi landsbymilj@et er det behov for slike skoler i de afroasiatiske land, for ogsi der er det en flukt Era land ti1 by. Kan vi E i bygd opp smiindustri pi landsbygden, vil meget vzre vunnet. Landsbymilj@et vil styrkes sosialt og

8 menigheten vil unngi den utarming som med utflytting. Ved spredning av industrien kan en ogsi forebygge at byene vokser ti1 det abnorme. Det er mulig % bryte den onde sirkel som karakteriseres ved ordene fattigdom, underernzring, resignasjon og sykdom som igjen f@rer fattigdom. Vi driver legemisjon, men det mi vzre en legitim oppgave i forebygge sykdom; og pi samme vis som vi underviser i mange slags fag pi mange slags skoler, mi det vzre rett og riktig i ta opp et milbevisst forsknings- og opplysningsarbeid i jordbrukssektoren Ute pi misjonsmarken. Nir norsk indremisjon driver jordbruks- og hagebruksskoler i Norge, mi det vzre enda mer nzrliggende for virt ytre misjonsarbeid 5 ta denne oppgaven opp slik det 115 er skjedd. Vi mi hilse ~ned glede at vire misjoner ni har tatt jordbruksprosjekter inn i sine programmer. Nir vi ni er gitt inn i dette arbeidsfellesskapet, kan det bide vzre nyttig og inspirerende i kjenne ti1 det tidligere arbeid som kan kalles jordbruksmisjon, og at Rural Missions, 156 Fifth Avenue, New York 10, arrangerer kurser, gir ut litteratur og et kvartalsblad nettopp for dem som stir i denne tjenesten. amennesket lever ikke av br@d alene, men av hvert ord som gir ut av Guds munn.x Dette Bibelens programord betyr at mennesket ogsi mi ha br@d i bokstavelig betydning av ordet. I klassekampen her hjemme for 100 ir siden var det en enkelt prest som engasjerte seg pi de fattiges side. Det var Eilert Sundt. De fleste geistlige identifiserte seg selv og kirken med arbeidsgiverne. Det var synd, og det ledet ti1 skadevirkninger som kirken og arbeiderbevegelsen lider under fremdeles. Ni er klassekampen flyttet over pi internasjonalt plan. Det er et gledelig trekk at kirken i vir tid identifiserer seg med de fattige og vil vzre med % gi hjelp ti1 selvhjelp, og siledes vil f@re det beste i tradisjonen fra cisterciensermunkene og potetprestene videre i Afrika og Asia.

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD

DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD To ganger har sp0rsmblet om sammenslutning av International Missionary Council I M C og World Council of Churches (W.C.C.) vzert behandlet i Norsk

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske

Detaljer

Norsk misjon i forandring og fremgang

Norsk misjon i forandring og fremgang Norsk misjon i forandring og fremgang AV NILS E. BLOCH-HOELL Bade professor O. G. Myklebust og jeg har flere ganger skrevet om at den kristne verdensmisjon arbeider i en verden som hurtig forandrer seg.

Detaljer

I HANNOVER MISJONEN PA DET LUTHERSKE VERDENSMOTE

I HANNOVER MISJONEN PA DET LUTHERSKE VERDENSMOTE MISJONEN PA DET LUTHERSKE VERDENSMOTE I HANNOVER AV GUNNAR TRANA Det er blitt noe av et dogme at Luther ikke hadde noe syn for misjon og at den lutherske kirke derfor i h@y grad er blitt liggende etter

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN AV H. CHR. MAMEN Begegnungen in Indien. Av Theodor Lorch. Kreuz- Verlag. Sruttgan 1948. 136 r. Theologirche Begegnrrng mit Indien. Av Friso Melzer. C. Bertelrrnann

Detaljer

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom! Dagens prekentekst: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen

Detaljer

Bygge kirke bygge relasjoner Om å bygge menighet på bakkenivå

Bygge kirke bygge relasjoner Om å bygge menighet på bakkenivå Bygge kirke bygge relasjoner Om å bygge menighet på bakkenivå To sentrale spørsmål Hvorfor være opptatt av vekst i SR? Hvordan legge til rette for vekst? Hvorfor vekst? 9 i Kirkeloven om menighetsrådets

Detaljer

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon

Detaljer

maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett?

maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett? maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett? Hvis verden var et sjakkbrett...hvilken rolle ville du ha spilt? Du er invitert til en fascinerende, relevant og avslørende foredragsserie - bygget

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

1. søndag i adventstiden 2017

1. søndag i adventstiden 2017 1. søndag i adventstiden 2017 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 4. kapitlet.jesus kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen,

Detaljer

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE Biskop Schreuder har zren for i ha skrevet den fwrste fullstendige grammatikk for zuluspriket. Boken kom ut i Christiania i 1850, altsi for hundre ir siden.

Detaljer

I conquistadorenes fotspor...?.

I conquistadorenes fotspor...?. Nor.sk tidsskrifr for. misjon 311992 I conquistadorenes fotspor...?. Kommentarer ti1 en TV-serie PAUL-OLAV 0IEN TV-serien a1 conquistadorenes fotspor...?n er et program om nolsk misjon i Smr-Amerika. Det

Detaljer

ETT FELLESSKAP - RN VIRKELIGHET

ETT FELLESSKAP - RN VIRKELIGHET ETT FELLESSKAP - RN VIRKELIGHET Foran Uppsala 1968 ODD KVAAL PEDERSEN De omveltninger som har funnet sted i vir verden - og i vir egen forestillingsverden - har gitt de kristne en helt ny f@lelse av samhgirighet.

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER.

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. Vi lever i en tid hvor det er populært og inn med såkalte freds og korstogskampanjer og økumenisk og samlende forkynnelse både i vårt eget land og i utlandet.

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET KOMMUNIKASJONSPROBLEMET PA MISJONSMARKEN a" H. CHR. MAMEN Meget av virt misjonsarheid foregir i teknisk sett tilhakeliggende land, og ofte leser en 0111 de overveldende hindringer soin inangel p2 veier

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor

Detaljer

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV.

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV. INNTRYKK FRA CHINA a" AADEL BRUN TSCHUDI Hos kirkens folk matte jeg en hjemmets gjestfrihet som ingen andre steder. Under slike selskapelige samvser spurte man bide etter tidligere norske misjonserer i

Detaljer

Bibelsk! og historisk! gmnnlag

Bibelsk! og historisk! gmnnlag 188 NORSK TIDSSKRIFT FOR M1SJO.I' 311995 Cartigny-uttalelsen om gudstjenesteliv og kultur Bibelsk! og historisk! gmnnlag Forord Denne uttalelsen ble ti1 pi den fmrste konferansen i Det lutherske verdensforb~~nds

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen

Detaljer

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND FORMÅL OG BASIS 1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt

Detaljer

Norsk Misjonsstatistikk 2008

Norsk Misjonsstatistikk 2008 NORME Norsk Misjonsstatistikk 2008 Tallene og trendene utarbeidet av Ressurssenter for misjon - www.misjon.info Side 1 Vi lever i en spennende tid! For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet,

Detaljer

De tre største utfordringer og behov i det internasjonale misjonsarbeide

De tre største utfordringer og behov i det internasjonale misjonsarbeide De tre største utfordringer og behov i det internasjonale misjonsarbeide Hjalmar Bø Leder for Norsk Luthersk Misjonssambands internasjonale arbeid hbo@nlm.no Introduksjon Jeg har blitt utfordret på å skrive

Detaljer

Last ned Jordens største under - Harald Bjørnøy. Last ned

Last ned Jordens største under - Harald Bjørnøy. Last ned Last ned Jordens største under - Harald Bjørnøy Last ned Forfatter: Harald Bjørnøy ISBN: 9788252000085 Antall sider: 140 Format: PDF Filstørrelse:39.99 Mb Jordens største under er en kortfattet framstilling

Detaljer

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE a" ERIK SANNE I jaizuar i Br vendte iji oss ti1 forfatteren av deizne artikkel rned anmod$~ing om at hc~s som fagma~zn ville gi ea ntredning som forholdet mello?iz

Detaljer

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Geir Lundestad DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Nobels fredspris fra 1901 til i dag Forord N obels fredspris handler om drømmen om fred på jord. Intet mindre. I hvilken grad har prisen faktisk bidratt til å realisere

Detaljer

Himmelen, Guds herlige hjem

Himmelen, Guds herlige hjem Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Norsk Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Fortelling # 60 av 60 www.m1914.org Bible for Children, PO Box 3, Winnipeg, MB R3C 2G1 Canada

Detaljer

Ilula Orphan Program (IOP)

Ilula Orphan Program (IOP) Ilula Orphan Program (IOP) er en lokalt basert organisasjon i Ilula, Tanzania. IOP bekjemper fattigdom og HIV/aids ved å gi barn støtte til utdannelse og hjelpe deres familier. Hjelp til selvhjelp er bærebjelken.

Detaljer

NLMs GRUNNREGLER. Formål og basis. Generalforsamlingen

NLMs GRUNNREGLER. Formål og basis. Generalforsamlingen NLMs GRUNNREGLER Formål og basis 1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt og internasjonalt. Vi vil

Detaljer

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.»

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.» Emmausvandrerne Passer godt: I påsketiden Bakgrunn: Evangelisten Lukas forteller at den oppstandne Jesus underviste to disipler som var på vei til Emmaus på den aller første påskedagen, men sier lite om

Detaljer

AV SKOLESTYRER E. OSNES

AV SKOLESTYRER E. OSNES N O R S K M I S J O N S R A D I 2 5 A R AV SKOLESTYRER E. OSNES Den 11. mai 1946 var det 25 ir siden Norsk Misjonsrid ble stiftet. Pi 25-irsdagen ble det holdt en enkel minnefest pi Fjeldhaug misjonsskole,

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN a" OTTAR QDEGARD Barmhjertighetsarbeid har alltid gitt hind i hind med det direkte evangeliserende misjonsarbeid - og kan ikke atskilles fra dette. For vir Herre og Mester

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Last ned Min hjelp kommer fra Herren - Billy Graham. Last ned

Last ned Min hjelp kommer fra Herren - Billy Graham. Last ned Last ned Min hjelp kommer fra Herren - Billy Graham Last ned Forfatter: Billy Graham ISBN: 9788230211342 Format: PDF Filstørrelse:11.87 Mb Jeg løfter mine øyne opp til fjellene, hvor skal min hjelp komme

Detaljer

Bibelen for barn presenterer. Himmelen, Guds herlige hjem

Bibelen for barn presenterer. Himmelen, Guds herlige hjem Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Tilpasset av: Sarah S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children www.m1914.org

Detaljer

Himmelen, Guds herlige hjem

Himmelen, Guds herlige hjem Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Tilpasset av: Sarah S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children www.m1914.org

Detaljer

Hei! He&et som du nå holder i hånda inneholder informasjon om hva som vil skje i Storgt. 7 utover høsten og vinteren.

Hei! He&et som du nå holder i hånda inneholder informasjon om hva som vil skje i Storgt. 7 utover høsten og vinteren. Hei! He&et som du nå holder i hånda inneholder informasjon om hva som vil skje i Storgt. 7 utover høsten og vinteren. Hvis du eier en mobiltelefon må du i likhet med meg lade den opp for at den skal kunne

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet:

5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet: 5. s. i påsketiden 2018, Luk 13,18-21 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet: Jesus sa: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det kan lignes

Detaljer

afra MISJON TIL KIRKED

afra MISJON TIL KIRKED afra MISJON TIL KIRKED Noen bemerkninger om en omstridt formel BY FRIDTJOV BlRKELl Slagordet ~fra misjon ti1 kirke), er ikke bare meget brukt i den siste tid, men ogsi misbrukt og misforstitt. Slik gir

Detaljer

Bibelen for barn presenterer. Da Gud skapte alt

Bibelen for barn presenterer. Da Gud skapte alt Bibelen for barn presenterer Da Gud skapte alt Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: Bob Davies; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children

Detaljer

Bibelen for barn. presenterer. Da Gud skapte alt

Bibelen for barn. presenterer. Da Gud skapte alt Bibelen for barn presenterer Da Gud skapte alt Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: Bob Davies; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children

Detaljer

I dagens prekentekst får vi møte to tilsynelatende veldig forskjellige sider ved Jesus.

I dagens prekentekst får vi møte to tilsynelatende veldig forskjellige sider ved Jesus. Preken i Fjellhamar kirke 2. Oktober 2016 20. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund I dagens prekentekst får vi møte to tilsynelatende veldig forskjellige sider ved Jesus. Vi får møte den milde, omsorgfulle

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Fra Pakistan Discipleship Ministry

Fra Pakistan Discipleship Ministry Fra Pakistan Discipleship Ministry Kjære venner på Sion! Hilser dere i Jesu underfulle navn! Vi takker Herren Jesus for hans kjærlighet, nåde og beskyttelse. Takk for forbønn og økonomisk støtte for Pastor

Detaljer

Reiserapport fra Special Libraries Association Conference, New Orleans, juni 2010

Reiserapport fra Special Libraries Association Conference, New Orleans, juni 2010 Reiserapport fra Special Libraries Association Conference, New Orleans, juni 2010 I år dro jeg og mitt reisefølge over dammen til New Orleans for å oppleve denne store konferansen. Den er årlig, men flytter

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Bibelen for barn. presenterer. Da Gud skapte alt

Bibelen for barn. presenterer. Da Gud skapte alt Bibelen for barn presenterer Da Gud skapte alt Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: Bob Davies; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children

Detaljer

Preken Maria budskapsdag Tekst: Luk 1,46-55

Preken Maria budskapsdag Tekst: Luk 1,46-55 Preken Maria budskapsdag 2018. Tekst: Luk 1,46-55 Hvor tok hun det fra? Hun var jo bare en tenåring, Maria, og likevel er hun i stand til å formulere ord og setninger som er blitt til en lovsang utallige

Detaljer

MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING

MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING Au en utfal-lig unde7,s@kelsc som lektor Arnfinn E. S@rensen, tidligere misjonre~ i Congo, har foretatt, gjengis nedenfor de to houedausnitt sorn for leserne nu

Detaljer

Interkonfesjonelt samarbeid Noen refleksjoner

Interkonfesjonelt samarbeid Noen refleksjoner Interkonfesjonelt samarbeid Noen refleksjoner Av Ola Tulluan Pensjonist. Tidligere misjonær i Indonesia, Singapore og Peru. Tidligere rektor på Fjellhaug Skoler og tidligere generalsekretær NLM. otulluan@nlm.no

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Use your talents Bruk dine talenter

Use your talents Bruk dine talenter Use your talents Bruk dine talenter Missionær NLM Vest-Afrika, Terje Evensen Introduktion Use your talents - På individnivå - I familien - I menigheten / kirken - lokalt og sentralt - I samfunnet lokalt

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 7. s i treenighetstiden 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 19. kapittel: Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. 2 Der var

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER Mars 2016 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Åp. 1:17, 18 Kjære venner og medarbeidere, Denne verden

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

2 Peters brev. Altså dette var en av de menigheter som Paulus hadde skrevet brev til.

2 Peters brev. Altså dette var en av de menigheter som Paulus hadde skrevet brev til. 2 Peters brev 2. Peters brev 3 15. Og akt på vår Herres tålmodighet som forløsning. Akkurat som også vår elskede bror, Paulus, etter den visdom som er gitt ham, skrev til dere, 16. som han også taler om

Detaljer

Forslag til spørsmål, Luther-spillet

Forslag til spørsmål, Luther-spillet Forslag til spørsmål, Luther-spillet RUTE 1 1: I hvilket år ble Luther født? 1: 1483 (22 år i 1505) 2: I hvilket område bodde Luther som ung? 2: Sachsen 3: I hvilket land/rike vokste Luther opp? 3: Tyskland/

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON a" OLAV GUTTORM MYKLEBUST Det lutherske verdensforbunds kommisjon for verdensmisjon holdt i dagene 26. juli-3. august sitt Arsmste i Berlin. For de 120 deltakere

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK AV H. CHR. MAMEN Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie 1-111. Av Awl Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn 1948-10. Den kristne

Detaljer

Mark 3, Preken på 11. søndag i treenighetstiden 2018

Mark 3, Preken på 11. søndag i treenighetstiden 2018 Mark 3,23-28. Preken på 11. søndag i treenighetstiden 2018 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 3. kapitlet. En gang Jesus gikk gjennom en kornåker på sabbaten, begynte disiplene

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer