Småfe. Om pulpanyre i Sømna i 2003 Fødselsdepresjon -- hos sau? Spørrespalte om sau. Storfe. Gris

Transkript

1 Volum 8 NR. 4 November 2003 Småfe Om pulpanyre i Sømna i 2003 Fødselsdepresjon -- hos sau? Spørrespalte om sau Ein te! Godt jur Suldal veterinærkontor Storfe Gris Halenekrose hos smågris Klauvlidelser hos purke Infeksiøse reproduksjonssjukdommer Medlemsblad for PVF - Produksjonsdyrveterinærers forening. Bladet sendes til medlemmene fire ganger i året. I redaksjonen Samordner Per Nordland tlf mob per.nordland@geno.no Storfe Gunnar Øvernes tlf mob oevernes@online.no Gris Bjørn Moen tlf mob bjo-moen@online.no Småfe Synnøve Vatn tlf mob synnove.vatn@fagkjott.no Kontaktadresse: DNV ved Fagsjef Ellef Blakstad ellef.blakstad@vetnett.no P.b St. Olavs pl OSLO tlf fax dnv@vetnett.no Praksisnytt trykkes hos Stokke Trykk Tlf Fax ISSN

2 Ta en titt på vår hjemmeside Animal Health Postboks 52 Økern, 0508 Oslo Telefon: Telefaks:

3 Innhold Alment Side Lederen har ordet Gunvald Mosdøl 4 Skriveregler for Praksisnytt 5 Småfe Om pulpanyre i Sømna i 2003 Andrine Solli Oppegaard 6 Fødselsdepresjon -- hos sau? Inger Synnøve Vestrheim 7 Spørrespalte om sau Synnøve Vatn 8 Juleønske fra småferedaktøren Synnøve Vatn 10 Microftalmi hos lam Snorre Stuen 11 TEMA ark om mangelsjukdommer hos sau Martha J. Ulvund 12 Sau "Modul 1" 25 Storfe Ein te! Gunnar Øvernes 28 Godt jur Liv Sølverød 29 Suldal veterinærkontor Gunnar Øvernes 32 Gris Halenekrose hos smågris Børge Baustad 35 Klauvlidelser hos purke Terje Fjeldaas 36 Avtale om PVM i svinebesetninger. Børge Baustad 42 Avtaleformular Børge Baustad 43 Prøvemateriale ved reproduksjonsproblemer Knut Karlberg 45 Infeksiøse reproduksjonssjukdommer Bjørn Lium 47 Svinekongress i Hamburg 55 Annet Jule-kryss 2003 Kjell Ole Varmo

4 Lederen har ordet Gunvald Mosdøl I lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell er Staten i 1 pålagt et overordnet ansvar for å sikre en landsdekkende dyrehelsetjeneste. Med dette menes også ansvar for at hele landet har et døgnkontinuerlig tilbud av kliniske veterinærtjenester som er forsvarlig. Dette er ikke minst viktig ut fra et dyrevernssynspunkt, men også ut fra et dyrehelsesynspunkt. Senere hendelser minner oss stadig om at det er svært viktig at dyrevernssaker og smittsomme sjukdommer blir oppdaget tidlig. Staten har ved opprettelsen av Mattilsynet fra 1. januar 2004 lagt vekt på at de ansatte i dette tilsynet kun skal ha tilsynsfunksjoner. Grunnen til dette er ene og alene habilitetshensyn. Denne tanken er bra og er gjennomført i alle andre statlige tilsyn. Det er ikke mangel på veterinærer som vil etablere seg i klinisk praksis, også ute i distriktene. Men det forutsetter at de dette angår oppnår levelige vilkår. Praksismengden på produksjonsdyr har gått betydelig ned de siste årene. Dette skyldes både redusert dyretall, endrede behandlingsstrategier og endrede rammebetingelser i landbruket. I visse områder har det tidligere vært mulig å spe på praksisen med noe kjøttkontroll. Men den tid er trolig forbi etter nyttår. Derfor er det kun den kliniske praksisen som blir inntektsgrunnlaget. Praksisgrunnlaget er for svakt i flere områder selv om mange veterinærer i dag har god kompetanse på smådyr og sper på med slik praksis. I områder med svakt praksisgrunnlag må det bli en selvfølge at inseminasjonen i området ved naturlig avgang overføres til veterinær. Samtidig er det viktig at vaktgodtgjørelsen blir på linje med andre sammenlignbare grupper og at reiserefusjonen følger normal lønns- og prisutvikling. Det er ikke tvil om at det er kommunene som best kjenner problemet når dyrlegetjenestene ikke fungerer. Noen få kommuner har tatt på seg ansvaret ved å ansette kommuneveterinærer som driver klinisk praksis. Men trange kommunebudsjetter med økende lovpålagte oppgaver gjør til at klinisk veterinærpraksis ikke blir prioritert. I tillegg er ikke produksjonsdyreeierne noen pressgruppe i store, folkerike kommuner. Alle er enige i at et forsvarlig tilbud av kliniske veterinærtjenester er Statens ansvar. Men skal dette være seriøst, må staten både gi kommune øremerkede midler til dette formålet samt gi lover som kommune må rette seg etter på dette området. På den måten vil det ikke bli noe problem med å få god klinisk veterinærdekning over hele landet. Styret i PVF vil ønske alle lesere en god jul og et godt nytt åt! Diskusjonsforum for produksjonsdyr: 4

5 Skriveregler for Praksisnytt Skrift/trykking: Bruk skrifttype Times New Roman størrelse 12 dersom du har den på maskinen. Overskriften Skrifttype 16 og uthevet (helst ikke bare store bokstaver). Forfatternavn, titel, arbeidssted og adresse 12 kursiv Innsending av artikler o Papirkopi skrevet på laserskriver (kopigrunnlag) o File på diskett eller som vedlegg til Epost. Send artikkelen med bilder og tabeller/grafer innmontert og i tillegg tabeller/grafer som egne filer Marger: Standardmargene i Word 2,5 cm topp-, bunn- og sidemarger Illustrasjoner: o Sett bilder inn i en tabeller, det letter redigeringen o Ønsker du illustrasjoner og ikke får lagt disse inn i manuskriptet, kan du sende dem på eget ark - sett av plass i manuskriptet ditt, slik at vi kan montere dem inn. Bildetekst og plassering må gjøres klart for slike bilder. o Vi trykker fotografier i svart/hvitt. De må være av god kvalitet. o Bilder kan også sendes på fil eller som bilde (vi skanner dem inn og bearbeider dem i et bildebehandlingsprogram. Elektroniske bilder må ha god oppløsning (store filer) Forfatter: Skriv minst navn og arbeidssted. Sidenummerering: Ikke nummerer sidene. Det gjør vi i forbindelse med trykkingen. Innleveringsfrister: NR 1: 10 februar, NR 2: 10 mai, NR 3: 10 september, NR 4: 10 november 5

6 En historie om pulpa nyre i ei større sauebesetning og tidenes nordnorske sommer. For Sømna og Bindal Veterinærkontor, Andrine Solli Oppegaard I Sømna og Bindal veterinærdistrikt har det tradisjonelt vært mye storfepraksis. Sauen har nok levd i skyggen av melkefeber og tunge kalvinger. De siste årene har vi fått mer sau, og det har gitt oss andre utfordringer, noe som vi tenkte vi kunne dele med praksisnytts lesere. Kanskje til skrekk og advarsel.. Først litt faktaopplysninger: Besetningsstørrelse: Om lag 200 vinterfôra sau, Norsk Kvit Dala Vaksinering (Ovivac) 4-6 uker før forventet lamming (mai). Grovfôr: rundball, 1. og 2. slått. Ingen tilsetting av ensileringsmiddel. Timotei (Bodin), noe eldre eng. Fri tilgang. Kraftfôr: Felleskjøpets Formel Fiber. Gradvis tilvenning til 7-8 hg per lam per dag Velholdt, rent og luftig fjøs. Både gammelfjøs og nyfjøs har strekkmetall. Tett gulv under. Innredning i nyfjøs 2-3 år gammel. Sauene ble satt inn tidlig i oktober. Hovedsaklig lam til påsett og noe til oppfôring for senere slakt. I midten av november ble vi ringt opp av sauebonden. Han hadde da mistet 7-8 lam. Sjukdommen hadde utviklet seg veldig raskt, symptomene var sturing, sjangling, sikling, ataksi og dyret gikk på kne. Fra symptomene ble observert til sauen døde kunne det gå fra få timer opp til et halvt døgn. Rådet fra vår side var da å gå ned på fôringa av kraftfôr, og om det skulle krepere noen flere måtte de sendes til Veterinærinstituttet - raskt. Gården ligger noe unna og vi hadde ikke tur forbi i tidsrommet. Forøvrig ligger det nok langt inne å bruke refusjonsordninga til obduksjon. Det hadde allerede vært ordentlig vinter ei stund og med fjorårets eksplosive listeria utbrudd på samme gården i minne (over ti angrepne på få dager) trodde vi det kunne være listeria som var synderen denne gangen også. Enterotoksemi ble så absolutt tenkt på, andre klinikere med breiere saueerfaring ble konsultert, men siden det var så seint på året og man tross alt kunne se symptomer noen tid ble vi usikre. Sjukdomsutviklinga var så rask at behandling var nytteløs grunnet avstanden. De første dagene av desember døde det flere, og det ble sendt tre stykker til Trondheim med hurtigruta (4. desember). Dessverre var makro- funnene ikke tydelige og det døde mer sau mens vi ventet på histologien. Tentativ diagnose var listeriose. Etter to uker ble diagnosen enterotoksemi eller pulpa-nyre forårsaket av overvekst av C. perfringens type D. Diagnosen ble stilt på grunnlag av histologiske undersøkelser, toksin ble ikke isolert. Vaksinering ble gjennomført prompte (14. desember) og det roet seg med sjukdom i fjøset etter vel ei uke. Samlet døde det 32 lam. Det gikk 12 dager fra vaksinering til det siste lammet døde. I ettertid ser vi at hadde vi vaksinert med en gang ville utbruddet sannsynligvis blitt mye mindre. Det er sagt at kraftfôret som ble brukt skulle minimalisere sjansen for utvikling av enterotoksemi. Samtidig tok vi ikke høyde for at denne sommerens grovfôr var av eksepsjonelt god kvalitet. Patologien er litt annerledes ved enterotoksemi på høsten. De bløte nyrene en ser om våren er ikke tilstede. Mest fremtredende er væske i serøse hulrom (pericard), blødninger i hjertemuskulatur (endocard) og evt. i serosa buk. Sjukdomsforløpet blir også opplevd som lengre da dyra er inne og de har mer tilsyn. 6

7 Fødselsdepresjon - Et begrep vi kan bruke hos sau? Inger Synnøve Vestrheim, 5750 Odda Våren 2003 ble jeg tilkalt til en sau som var født våren Søya var drektig for annen gang. Ifølge eier hadde søya begynnende skjedeframfall 12. april. Eier brukte framfallbelte på sauen i 10 dager. Fødselstermin var 25. april. På termindato hadde sauen rier, men etter vaginal undersøkelse var cervixåpning 1-2 fingrer stor, og virket umodent. Skjedeframfallet kom nå fram under hver rie og sauen presset ganske hardt. Jeg avgjorde å utføre keisersnitt, noe eier var mest intressert i. Dette ble utført uten komplikasjoner, sauen var særdeles pigg, reiste seg selv direkte etter opesasjonen og begynnte straks og spise. Sauen hadde ett stort lam på 7 kg, kvikt og fint. Lammet fikk suge og mora godtok det med en gang. Sectio ble utført venstre flanke. Medisiner som ble brukt: Penovet, Penikel, Adesan, B-Complex, 2ml Finadyne, Lidokel m/adrenalin blandet i saltvann, Oxytocin i børen. Sydd i 3 lag. I børen med Vicryl resorberbar, i muskel og hud, fiskegøtt. Eier forteller at sauen to dager etter inngrepet ble "svært irritert" og "striare i augene". Eier har svært godt sauehold, med godt stell og god foring. Under en time etter siste skjekk kom bonden tilbake i fjøset, da låg lammet dødt under mora. Mora var ved nærmere undersøkelser ikke febril, viste ingen symptomer på metritt eller mastitt. Det var godt med melk i juret. Mora og lammet stod alene i garden. Eier lurer på om det er noe hun kunne ha gjort for å forebygge aggressive anfall som disse? Hva er det som gjør at noen mødre plutselig (etter først og ha godtatt lammet) ikke vil ha lammene sine, og viser slik aggresivitet at det må bittes opp? Finnes symptomer på sau, slik som vi kjenner det på mennesket, fødselsdepresjoner og fødselsaggresivitet? Er det noen kolleger som har noen tanker om dette temaet? 7

8 Spørrespalten - småfe Veterinærene ved NVH, Sandnes og undertegnede ved Helsetjenesten for sau får en del spørsmål om småfe fra felt. Spørrespalten er et nytt innslag i Praksisnytt, der noen av spørsmålene gjengis anonymt, med tilhørende svar, evt. noe redigert. Håper spalten kan være av interesse! Dersom noen har erfaringer (løsninger) med tilsvarende problemer, la det komme flere til nytte gjennom Praksisnytt. Synnøve Vatn Spørsmål om NOR 98 fra eier av kontaktbesetning til primærflokken i Leangen, Troms (Spørsmål og svar kommer flettet inn i hverandre) 1. Hvor står forskningen pr d.d. ang klassisk og atypisk scrapie? Scrapievariant Nor-98 ble påvist første gang i Norge i 1998.Siden den tid er det til nå funnet 25 tilfeller totalt i landet.denne varianten er litt ulik de vanlige variantene i enkelte kjemiske tester og har bare forekommet på sauer (genotyper) som reknes å være mer resistente mot scrapie.det foregår forskning på Nor-98 både i Norge og utlandet, bl.a. overføringsforsøk (på mus, i Frankrike), og også på sau (i Norge, her i Sandnes). Det er ennå for tidlig å trekke noen konklusjoner når det gjelder smitte og overførbarhet. Nor -98 er nå senere også funnet i Belgia, Sverige, Portugal og Tyskland. 2. Kan det tas noen prøver på levende sau som påviser scrapie (Klassisk og Nor 98)? - "Klassisk": Enkelte genotypevarianter av scrapiesauer vil ha smittestoffet (prionproteinet, PrPSc) i lymfatisk vev, og det går an å ta biopsi av f.eks. dette i tredje øyelokk og tonsillene (mandlene). Vi har erfaring med førstnevnte, som har vært skuffende idet vevet tilbakedannes når sauen blir eldre og det er vanskelig å finne nok vev. Biopsi av mandlene er mindre aktuelt (narkose, svært ressurskrevende). Og så er det som sagt bare noen genotyper som har spredning av prionproteinet i lymfatisk vev. Vi jobber nå med endetarmsbiopsier (forskningsprosjekt), som som vi har litt forhåpninger til. - Når det gjelder Nor -98 så er det ikke påvist prionprotein i lymfatisk vev i det hele tatt. Der må vi ha tak i hjernen (helst lillehjernen). - Mange laboratorier jobber med blodprøver, men det finnes foreløpig ingen brukbare tester. Det spørs om vi kan forvente resultater på mange, mange år. 3. På spørsmål fra meg hadde verken fylkesveterinær eller distriktsveterinær hørt om blinkhinnebiopsi diagnostisering. Er den ikke kjent blant veterinærene eller den så usikker at den ikke kan benyttes? Eller kan den bare benyttes på den klassiske varianten? I og med at resultatene ikke har vært så gode ved blinkhinnebiopsiene, så har vi ikke bedt om slike biopsier. Usikkerheten er for stor. Og som sagt, Nor-98 ser ikke ut til å ha spredning i lymfatisk vev. 8

9 4. Må det bare fortsette med nedslakting av friske dyr i all overskuelig fremtid når det bare blir funnet kun ett tilfelle i en flokk der sauen dør av noe annet og det blir tatt positiv prøve av denne? Dette er et spørsmål for Dyrehelsetilsynet (Mattilsynet). Det vurderes kontinuerlig hva slags kontroll/overvåking/bekjempelse vi skal ha her i landet. Forskningen er komplisert og tar tid. Og i Norge har en hatt en "føre var" politikk. I Sverige er flokkene med Nor-98 slaktet ned. 5. Hvis det ikke heller i denne nedslaktinga blir funnet noen flere tilfeller, hva kan vi gjøre da, kan vi nekte å rette oss etter pålegget om ikke å sende våre sauer på fellesbeite? Våre sauer har jo vært i kontakt med andre besetninger både på beite og ved at noen er kommet ned fra fellesbeite sammen med andre besetninger? Lover og forskrifter er til for å følges. Hva ville skje hvis hver og en skulle bestemme? Etter hvert vil en få kunnskap til eventuelt å legge om forvaltningen av sykdommen, dersom det viser seg forsvarlig. Med beste hilsen Martha J Ulvund Klauvspaltebetennelse Hei! Jeg er privatpraktiserende veterinær i. I fjor vår hadde en av våre sauebønder store problemer med klauvspaltebetennelse på lamma. De fleste får det når de er 1-2 uker gamle. Bonden har strekkmetall som gulv med treverk som bingeskillere. Det hele startet i bare en binge for to sesonger siden, men nå har problemet spredt seg til hele fjøset. Navledypping med jod og spray med blåspray i klauvspalten er prøvd. Strekkmetallet har holdt seg rent uten å bli "strekk-med-talle". Jeg håper at du har noen gode råd til oss, slik at vi kan forebygge problemet til våren!! På forhånd takk! Hei, ikke alltid like lett å forebygge dette. Brukes det noen form for desinfeksjon? Et forsøk ved ISf i Sandnes viste god effekt av hydratkalk (de delte fjøset i to og sammenlignet). Det vil kanskje ta litt tid dersom det har bygd seg opp et stort smittepress. Det er litt støvete, og noen bruker andre typer strø (stalosan støver mindre men inneholder kopper). Slik strø bør brukes jevnlig, og det bør settes i gang i god tid før lamming, helst fra nyttår. Klauvspaltebetennelse skyldes vanligvis lokal smitte, så det er desinfeksjon av gulv og miljø som er viktig her. Varmt vann er også svært effektivt for å redusere smittepresset. Strekk-med-talle begrepet var bra, nytt for meg, men vanlig i fjøs med mye silofôring. Særlig blir det en del fuktighet ved fôrkrybbene. Det er viktig at gulvet ikke er for fuktig når en bruker hydratkalk, da kan det bli svært varmt og dyra kan få forbrenningsskader (sett hos gris).skal ikke brukes på talle. Navledypping med jod er bra, men vil nok virke best på leddbetennelser. Vet noen som bruker jod i klauvspaltene, kan evt prøves ut i noen binger for å vurdere effekten. Hilsen Synnøve Vatn 9

10 Grå slikkestein Kva er GRÅ slikkestein? Er det noko berre Felleskjøpet Rogaland-Agder har? Svar fra Felleskjøpet Nei, vi har ikke lenger Akzo Nobels Saltslikkestein grå i sortimentet, hovedsakelig fordi den inneholdt svært mye Zn. Vi hadde den i en periode, for noen år tilbake. Denne er først og fremst beregnet på svin med parakeratose, men var en periode tatt inn som Saltslikkestein med kobolt da den inneholder 60 mg Co. Dersom en sau tar 10 g saltlikkestein av denne får den i seg 1000 mg Zn, og forgiftningsfaren for sau er på 250 mg/kg TS. Den ble derfor tatt ut av sortimentet. Vi har nå bare Pluss saltslikkestein gul som inneholder, 21 mg/kg. Dersom sauen tar 10 g av denne får den dekt behovet for Co og vel så det. Behovet er 0,1 mg/kg TS Et lite juleønske Som ansvarlig for stoff om småfe til Praksisnytt har det til nå ikke vært noe problem å måtte si nei til innlegg fra felt. Det er ytterst sjelden at det kommer beskrivelser av kasuistikker eller besetningsproblem rekende på ei fjøl. Jeg vil derfor gjerne oppfordre dere til å ta penn eller PC fatt. De fleste har erfaringer som kan være interessant lesestoff for andre. Det kan som nevnt tidligere være beskrivelse av besetningsproblemer, uvanlige kasuistikker, spørsmål som vi skaffer ekspertsvar på, reiseskildringer fra kongresser, utdypende kommentarer til tidligere innlegg. Fagstoff og diskusjonsgruppe på internett Som tidligere omtalt er det nå mulig å gå inn på internett for å lese tidligere utgaver av Praksisnytt og delta i et diskusjonsforum. Foreløpig har det vært under 100 besøk på siden, derfor en påminnelse om dens eksistens. På forrige styremøte i PVF ble adgang til PVFs hjemmesider diskutert, og det var enighet om at dersom det er teknisk mulig, ønsker en å ha diskusjonsforumet åpent for alle DNVs medlemmer, men kunne begrense adgangen til Praksisnytt på nett til PVFs medlemmer. Adressen til hjemmesiden er følgende: 10

11 Microftalmi hos lam Snorre Stuen, Institutt for produksjonsdyrmedisin, Norges veterinærhøgskole Microftalmi har vært registrert i to flokker i Rogaland i år, og det er kanskje grunn til å dvele litt ved denne tilstanden. Tilstanden er sjelden, men har vært registrert tidligere i vårt diagnosemateriell i Sandnes. Lidelsen er sett hos flere saueraser, men har i hovedsak vært knyttet til en arvelig tilstand hos Texel og Texel-krysninger. I tillegg har kongenital microftalmi vært knyttet til forgiftning med parbendazol og Veratrum californicum (en nyserotart), samt kronisk selenforgiftning. I det siste tilfellet er imidlertid årsaks-sammenhengen omstridt. Det er den arvelige tilstanden hos Texel som er best beskrevet, da som en autosomal og resessiv lidelse. Ett eller begge øyne kan være affisert. Makroskopisk vil en se at øyeeplet er omtrent halvparten så stort som vanlig (se bilde nedenfor). Øyespalten kan være delvis gjenlukket. Sclera er fortykket og linse og iris kan mangle. I tillegg er den optiske nervebunten ved chiasma kun halvparten av normal størrelse. I Europa har denne tilstanden hos Texel vært kjent i lengre tid, men nylig ble et utbrudd i en Texelflokk i New Zealand beskrevet. I denne flokken ble det ett år født 3 lam med små øyne, mens 7 lam med samme lidelse ble født neste år. Lam av begge kjønn var angrepet. Flere av søyene hadde født normale lam årene før. Imidlertid var alle lammene med microftalmi under samme vær. Som nevnt innledningsvis ble det født lam med microftalmi i to flokker i Rogaland Følgende opplysninger kan gis om de to flokkene: Flokk 1: Flokken besto av en blandingsrase med Texel. To enkeltlam under ulike mødre ble født med microftalmi på begge øynene. Samme vær var brukt til disse søyene. I denne flokken ble det også registrert et tilfelle av microftalmi på et lam to år tidligere, men da var det en annen vær som ble brukt. Søya som fikk lam med misdannelsen i 2001 fikk ett normalt lam i Men dette lammet fikk så et lam i 2003 med microftalmi. De blinde lammene gikk for øvrig i hver sin binge inne, ble fóret med flaske og slaktet i juni. Flokk 2: I denne flokken fikk tre søyer hvert sitt enkeltlam med microftalmi på begge øynene. Alderen på søyene var henholdsvis ett år, 4 år og 6 år. Søyene var ren Texel eller blanding av Texel, men var ikke i slekt med hverandre. To av disse søyene hadde tidligere fått normale lam flere år på rad. Samme vær, en ren Texel, hadde blitt brukt på alle tre søyene. Væren hadde tidligere vært brukt i to år uten problemer. Alle de tre søyene var paret på samme dag. Den dagen hadde væren paret 12 stykker, og disse søyene var de tre siste som ble paret. Ifølge eieren mente han at problemene kanskje hadde sammenheng med dårlig sædkvalitet på slutten av dagen. Eieren hadde ikke sett eller hørt om tilsvarende lidelse der på gården, som for øvrig var blitt drevet i over 70 år. I dette tilfelle gikk de tre blinde lammene i felles binge hele sommeren og ble slaktet i september. Kommentar: Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor utbredt denne tilstanden er hos Texel, men sannsynligvis er den svært sjelden også innen denne rasen. Det er for tiden ingen test som kan avsløre heterozygote bærere, så kontrollen blir å slakte både vær og søye som har gitt lam med denne genetiske defekten. Ved kjøp (import) av dyr er det viktig å være klar over lidelsen. Har andre hatt erfaring med microftalmi hos Texel eller andre raser? 11

12 Figur: Øyeeple fra lam med mikroftalmi (nederst), sammenlignet med øyeeple fra et normallam på samme alder (øverst) (Roe et al. 2003) Referanser Behrens H, Ganter M, Hiepe T. Lehrbuch der Schafkrankheiten, Parey Buchverlag, Berlin 2001, s. 47. Hanset R. Hereditary microphthalmia in Texel sheep. Annales de Médecine Vétérinaire, 1961, 105, O Toole D, Raisbeck M, Case JC, Whitson TD. Selenium-induced Blind Staggers and related myths. A commentary on the extent of historical livestock losses attributed to seleniosis on western US rangelands. Veterinary Pathology. 2003, 33, Roe WD, West DM, Walshe MT, Jolly RD. Microophthalmia in Texel lambs, New Zealand Veterinary Journal, 2003, 51, TEMA ark om mangelsjukdommer hos sau. Vi har fått tillatelse til å gjengi et temaark som nylig et utgitt av Norsk Kjøtt. Temaarket er utarbeidet av Martha J. Ulvund, NVH Sandnes, og gir en fin oversikt over dette komplekse feltet. Flere tabeller gjør dette temaarket til et nyttig redskap for den som skal tolke fôranalyser. Orginalutgaven av dette temaarket kan stort sett skaffes fra nærmeste samvirkeslakteri. Vi takker Norsk Kjøtt for at vi får lov å trykke temaarket i Praksisnytt. 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 Kurs i besetningsdiagnostikk hos sau Modul 1 Kursinnhold Fôring, holdvurdering og miljø, samt gjennomgang av aktuelle hjelpemidler til bruk ved besetningsdiagnostikk blir gjennomgått. En praktisk bolk med telling av parasittegg er tenkt å gi bedre grunnlag for rådgiving vedrørende parasitter, alternativt tilbys muligheten for besetningsbesøk. Kurset avsluttes med gruppeoppgaver som gjennomgås i plenum. Fokus på flokk Målsetting Sauepraksis er ofte begrenset til akuttbesøk i lamminga. På grunn av lav verdi per individ blir mange dyr gående syke uten at veterinær blir tilkalt. Forebyggende tiltak og besetningsdiagnostikk er derfor svært viktig i sauepraksis. Kurset tar sikte på å gi praktiserende veterinærer og rådgivere, i fellesskap, et bedre grunnlag for å peke på forbedringspotensialet som ligger i driften, samt foreslå tiltak for å bedre produksjonsresultatet. Målgruppe Veterinærer i stordyrpraksis og rådgivere i saueproduksjonen. Kursledelse og programutvalg Synnøve Vatn, Grete Steihaug og Snorre Stuen. Foredragsholdere/ undervisere Finn Avdem, spesialrådgiver fôring, Norsk Kjøtt Per Liahagen, fagsjef sau, Norsk Kjøtt Martha J. Ulvund, professor, Institutt for produksjonsdyrmedisin, avdeling Sandnes Knut Bøe, professor, Institutt for Husdyrfag, NLH, Ås Siv Bjormo, veterinær, Nord-Norges salgslag, Lisbet Rudby Martin, veterinær, Svenske Djurhälsovården Nils Leine, privatpraktiserende veterinær, 2975 Vang i Valdres Harald Waldeland, professor, Institutt for produksjonsdyrmedisin, avdeling Sandnes - ok Grete Steihaug, privatpraktiserende veterinær Tynset Snorre Stuen, førsteamanuensis, Institutt for produksjonsdyrmedisin, avdeling Sandnes Synnøve Vatn, spesialveterinær Helsetjenesten for sau, Fagsenteret for kjøtt, Oslo Tid 25. august 27. august 2004 Sted NVH avd. Sandnes Påmelding, kursavgift og påmeldingsfrist Se veterinærtidsskfitet 25

26 Fullstendig program: Onsdag 25. august Registrering Velkommen Tema: Fôring generelt Sauens fôrbehov og sannsynlig grovfôropptak til forskjellige tider i innefôringssesongen. Tilrådde fôringsstrategier. Hvordan bedømme hold hos sau? Fôrbehov og fôropptak på vår- og haustbeite. Finn Avdem og Per Liahagen Lunsj Tema: Fôring og beite relatert til helse Fôringsrelaterte problemer hvordan unngå de viktigste? Når må vi tenke på om fôring ligger bak? v/martha J. Ulvund Selen/E-vitamin-profylakse - erfaringer fra Tynset v/grete Steihaug Forebygging av sjukdommer på beite v/snorre Stuen Kaffepause Tema: Fjøsmiljø Fjøsmiljø og hustyper v/knut Bøe Praktisk gjennomgang med undersøkelser/ registrering i fjøset på forsøksgården v/knut Bøe og ansatte ved NVH Sandnes 2000 Middag Torsdag 26. august Tema: Besetningsutredning Presentasjon av gruppeoppgavene Hvilke hjelpemiddel har vi til bruk ved besetningsdiagnostikk Praktiske erfaringer med HT-sau fra Nord-Norge Synnøve Vatn og Siv Bjormo Kaffepause Hur vi löser besättningsproblem i grannlandet Sverige v/lisbet Rudby Martin Tema: Parasitter - forebyggende tiltak Ektoparasitter v/ Snorre Stuen Innvollsparasitter ingen enkel utfordring. v/synnøve Vatn Lunsj Alternativ 1: Tema: Diagnostikk i praksis Praktisk opplæring i eggtelling Harald Waldeland og andre ved NVH, Sandnes Vurdering av resultater fra eggtelling, når ta ut prøver, hvor mange dyr, hvordan bedømme dem? Harald Waldeland, Nils Leine og Synnøve Vatn Blodprøvetaking: Hvordan lage et blodutstryk eks sjodogg Snorre Stuen Alternativ 2: Besetningsbesøk Besøk i lokale sauebesetninger v/ Ove Myklebust 1900 Middag 26

27 Fredag 27. august Gruppeoppgaver Besetningsutredning, 2 oppgaver til alle Synnøve Vatn og Snorre Stuen /ansatte ved NVH Sandnes Gjennomgang i plenum Synnøve Vatn og Snorre Stuen / ansatte ved NVH Sandnes : Lunsj For de som ønsker det Demonstrasjon av relevant innkommet obduksjonsmateriale NVH Sandnes 1500 Avslutning og avreise and don t let any of them tell you she s got a headache 27

28 Ein te! Gunnar Øvernes Alkohol som dulmande middel mot pinsler hjå folk og dyr må ha vore kjent heilt sidan Adam og Eva gløymde att ei krukke med druesaft som det deretter gjekk gjær i. (Nei forresten, det må ha vore Adamen sjøl med tanke på hans elles lemfeldige omgang med forordningar omkring forboden frukt). Då studiet vårt leid mot slutten tidleg på 80-talet var Aas Hanssen pinleg klar over våre mangelfulle kunnskapar omkring sauen, især den praktiske biten. Institutt for Indremedisin henta difor inn Distriktsveterinær Johannes Flaat for å gjesteforelese om småfesjukdommar. Dei fleste vil kjenne Flaat som kunnskapsrik, humørfylt og glimrande forelesar. Eit av temaene var trengningar med truande vaginal/rektalprolaps post partum hjå sau. Flaat sitt råd var å gi ein kopp heimebrent (karsk) per os. Just attkomne frå vår første påskepraksis med nemnde diagnose friskt i minne var me glade, men også noko avventande til behandlinsforslaget og spurde forsiktig om kva nå om det ikkje hjelpte, i von om fleire alternative strategiar. Då kikka distriktsveterinæren muntert over brilleglasa og sa: Då ska du gje ein kopp te! Det høyrer for så vidt med til historia at nemnde råd blei gjeve over telefon ein sein nattetime til ein sauebonde i beit. På Vestlandet er heimebrent ofte mangelvare, og har der vore så er det som regel oppdrukke, så bonden spør litt betutta: Eg ha kje himabrent, men eg ha ein skvett med Koskenkorva; e det godt nok? Etter ein liten pause i telefonen kjem det frå ein trøtt kollega: Åh, alt for godt! 28

29 GODT JUR Målretta uttak av speneprøver gjør helseutskriften til verdens beste mastittstyringsverktøy Liv Sølverød TINE Produsentrådgivning Mastittlaboratoriet Molde I løpet av det siste året er GODT JUR plakaten utdelt til alle norske mjølkeprodusenter og utsendt til alle mastittbehandlende veterinærer. TINE har tatt ansvar for at mjølkeprodusentene til enhver tid har tilgang på ferdigfrankert speneprøveemballasje. Veterinærene er også behjelpelige med utdeling av emballasje. Alle bør ha emballasje tilgjengelig når det er behov for å ta en speneprøve. Bruk av speneprøver ved mastittbehandling øker. Helseutskriften i fjøs der dette brukes gir deg en god oversikt over hvilke patogener som er årsak til ulike mastitter, samt bakterienes antibiotikafølsomhet. Dette er nyttig informasjon til mastittbehandlende veterinærer. Speneprøver ved mastittbehandling er nå mer nyttig for å få oversikt besetningens infeksjoner enn for valg av behandlingsregime til mastittkua speneprøven tas fra. Det tas speneprøver fra 15 % av mastittene som behandles i Norge. Distriktsvise variasjoner er store. Noen bruker dette konsekvent, andre bruker det aldri.. Bruk av speneprøver av celletallskyr før avsining øker. Selektiv sinbehandling benyttes i større og større utstrekning. Behandling av subkliniske mastitter viser langt bedre resultater i sinperioden enn i laktasjon. Speneprøve før avsining gir informasjon om det er majorpatogene mastittbakterier tilstede i juret. Helseutskriften gir støtte til å vurdere prognosen for pasienten. Se trafikklyset på GODT JUR plakaten. Det tas speneprøver av 27% av norske kyr med geometrisk middel over før avsining. Distriktsvise variasjoner er store. Noen bruker dette konsekvent, andre bruker det aldri.. NB: Noter kode 310 i helsekortet ved sinbehandling! 29

30 Ta prøve av alle kjertler I Norge har vi erfart at det isoleres majorpatogene mastittbakterier i ca 30% av speneprøver med CMT test 3,4 eller5 fra friske kyr. Staphylococcus aureus isoleres fra en eller flere kjertler hos over 20 % av tilfeldig undersøkte friske kyr. ( Prosjekt Subklinisk mastitt 2000). På laboratoriene registrerer vi ofte mastittbakterier på helt andre spener enn dem som ga CMT utslag på fjøset. Dette gjelder både kliniske og subkliniske prøver. Skal du få et riktig bilde av hvor mastittbakteriene finnes i fjøset må det tas prøve av alle 4 kjertler. Pris pr. prøve er den samme om det analyseres melk fra 1 eller 4 spener. Helseutskriften viser besetningsoversikt som et løpende 12 måneders middel. For besetninger som deltar på fellesbeite, sommersamdrift eller handler med livdyr vil gode speneprøvetakingsrutiner gi en helseutskrift som løpende beskriver smittestatus og resistens. Dette er opplysninger som vi må bruke oftere og mer målretta når besetninger skal samles eller storfe skal selges. Det er aldri for seint å etablere gode jurhelserutiner Ta deg tid til å forklare GODT JUR til alle mjølkeprodusentkundene dine. Det vil gjøre mastittarbeidet mer målretta og faglig utfordrende. Mangler du GODT JUR plakater kan den bestilles hos mastittlab.molde@tine.no 30

31 31

32 PRAKSISINTERVJUET - SULDAL VETERINÆRKONTOR Gunnar Øvernes - Praksisnytt vil nå framover prøve å bringe intervju med forskjellige praksisenheter. Meininga er å gje lesarane eit lite innblikk i dei forskjellige praksistilhøva rundt om i landet. Først ute er Veterinærkontoret i Suldal Langt inn i Ryfylkefjordane ligg Suldal kommune, kjent for kraftutbygging, ungkarsfestival og mulegens også suldølingane sin underfundige replikkunst. Ber du ein suldøling seia noko om nabobygda Røldal, seier han gjerne: I Røldal er dei flinke å måke snø! ; underforstått: Det er det einaste dei kan. Suldal Veterinærkontor finn me på kommunesenteret Sand strategisk plassert bak Texaco-stasjonen i kontorfellesskap med Dyrehelsetilsynet i Indre Ryfylke. Praksisområdet er Suldal kommune og vaktsamarbeide med Sauda betyr at 40 mils dagsetappar ikkje er uvanleg kost på vaktene. Praksisgruppa består av Tonje Lund Ness (38) Tor Inge Bråtveit (49) og Magne Steine (32). Praksismengda tilseier ikkje 3 fulle engasjement, sjølv om vaktbelastninga kanskje gjer det (høyrt den før?). Difor har dei innført diverse støtteyrke. Tor Inge har ein pen liten Jersey-ku buskap, Tonje driv oppdrett av islandshest og sal av hesteutstyr. Magne må klare seg så godt han kan ved å ta fleire sure vakter samt ta seg av det som måtte vere av førebyggande helsetenester. Tor Inge Bråtveit, Tonje Lund Ness og Magne Steine framfor firehjulstrekkaren som er ein føresetnad for å kjøre praksis i Suldal. Trass i Magne sin karslege positur er det Tonje sin bil! 32

33 Kvifor kjører de praksis i Suldal, av alle stader? -Fine vegar og korte avstandar, kjem det kjapt frå Magne (Praksisnytt sin utsende får raskt forståing av at humørnivået i praksisgruppa kunne kvalifisert til stillingar høgt oppe i Mattilsynet) -Me har alle bakgrunn frå Suldal, enten slekt eller oppvekst kjem det frå Ur-Suldølingen Bråtveit; rektignok med bakgrunn frå Jæren. -Trivelege arbeidstilhøve og godt praksissamarbeid, føyer Tonje til. Arbeidstilhøve ja, mange stader klagar ein over dårlegare forhold i praksis med lite assistanse og ofte berre ein lapp frå husdyrbrukaren. Held suldalsbøndene seg heime? -I overraskande stor grad ja. Sjølv om mange etterkvart har engasjement utover gardsdrifta greier dei som regel å ordne med at det er folk på garden når dei har tinga dyrlege. Det blir mest av kode 10 på inseminasjonsskjemaet til GENO. Tilbakelent Ur-Suldøling. Kva er praksisgrunnlaget? -Vesentleg storfe med halvstore buskapar (snittkvote på omtrent ) og rimeleg engasjerte og flinke bønder sjølv om mange av dei også må nytte seg av støtteyrke for å få tinga til å gå rundt. Så er det 3 svinebuskapar med om lag 100 årspurker og 4-5 med årspurker. Det siste innan svin er Suldalsskinka, spesialtørka på Bråtveit. Den skal visst overgå både Skjåk og Parma.. Og så er det sjølvsagt ein del sau. Korleis arta kvotesalet seg i Suldal? -Omtrent som andre stader trur me, bortimot ein fjerdepart. Dei store nedpå flatane som var leie gav seg, medan dei som bur oppi fjellsidene er stridigare og klorar seg fast. Men det verkar som om dei fleste nå har selt i frå seg. Kjæledyr? -Utgjer kanskje 10 prosent av praksisen. Sand er for lite by, dei er mykje flinkare i Sauda med å gå med bikkja til dyrlegen. Sportsdyr, hest? Etter eit par raske blikk og undertrykt fnising mellom den xy-kromosomale delen av gruppa kjem den fram at hestane i Suldal har sterk helse med unntak av Tonje sine Praksisnytt er ikkje noko Se og Hør og me vil difor ikkje referere det relativt omfattande og spenstige diagnoserepetoaret på den nemnde stallen. Kva med helsetenester for svin og storfe? -Svinebøndene sin einaste motivasjon for å inngå faste besøksavtalar er å få utdelt antibiotika, medan me ikkje ser den store penicillinmangelen. Difor har me ingen avtalar. Derimot forventar brukarane at me straks skal løyse problem som måtte oppstå, og det gjer me jo også til ein viss grad. 33

34 Storfehelsa er generelt svært god. Me har sjølvsagt nokre håplause her også, men dei får berre vandre vidare på sin veg mot undergang og leveringsstopp. Dei flinke og foretaksomme er det diverre noko vanskeleg å motivere til å melde seg på t.d. aktivt medlemsskap. Det bokstaveleg tala tette naboskapet med Dyrehelsetilsynet, er det bra? -Ja, me ser stor synergieffekt. Distriktsveterinæren kjøper ein del tenester av oss, og me tipsar han om ting som Dyrehelsetilsynet har nytte av. Han, Gunnar Gunnarson, har permisjon frå stillinga, og det er meg som vikarierer, men som DV-2, ei bra ordning (Tonje har nå i grunnen overteke både ordet og styringa på intervjuet) Det nye Mattilsynet legg etter min smak altfor mykje opp til kontroll og for lite rettleiing. Etter jul seier eg opp for å vere ordentleg dyrlege på heiltid! Praksisnytt prøver å komme på offensiven att ved å stille spørsmål: Er det nye Mattilsynet til skade for Suldal? -Ja, på ein måte. Me misser ei veterinærfagleg stilling og ei administrativ stilling. Dette er kompetanse som forsvinn ut av bygda. Det blir ei utfordring å skaffe den kompetansen tilbake. Halvor Hektoen sin kronikk i Nationen for ei tid tilbake om same tema var tankevekkjande. Korleis blir det å få Mattilsynet på tilsynsbesøk for dyrehelsepersonell? Det er Ur-Suldølingen som nå stoisk fører ordet: -E det ein skikkele kar så kan me læra møkje, e det ein tullebokk så verte det ei plaga det au, men det ska me tåla! Til slutt: Kor lett blir det i framtida å rekruttera folk til stordyrpraksis på landsbygda? - Det bekymrar oss ikkje!! 34

35 Halenekrose hos smågris Børge Baustad, Helsetjenesten for svin Ikke sjelden får vi melding om nekrose av halen hos spedgris. Tilstanden ytrer seg vanligvis ved en inntørking av den distale delen av halen. I mange tilfeller tørker hele halen inn og faller av, uten tilsynelatende allmennpåkjenning, og uten at en ser lokale symptomer utenom selve det nekrotiske området. Det har vært flere teorier om årsaken ved tilstanden. I boka Håndbog i svinesygdomme (1) står (side 256): Halenekrose føres tilbage til T2-toksin (fusariumtoksin) virkningen, men optræder også ved meldrøje forgiftninger. I siste utgave av Diseases of swine (2) beskrives også halenekrose som et av flere funn ved ergotisme, videre står at halenekrose er mest vanlig hos spedgriser med splayleg. Det har vært rapporter om besetningsutbrudd av halenekrose, der opp til 75 % av dyra i kull har vært angrepne (3), og der opptil halvparten av kull i en periode var affisert. I siste nummer av The Pig Journal har Blowey og Done en grundig gjennomgang av halenekrose og årsakene til denne tilstanden (4). De beskriver tre ulike manifestasjoner av halenekrose: Den mest vanlige er en tørr nekrose som starter som et lite erytematøst område på dorsal- og ventralsiden av halerota. Dette ser en kort tid etter fødselen, allerede på første levedag, og raskt opptrer en nekrose som omfatter hele halerota, slik at hele halen nekrotiserer og faller av ved om lag 14 dagers alder. En annen type av halenekrose er fuktig gangren, og en tredje variant er tørr nekrose av mindre deler av halen. I artikkelen (4) blir to viktige forhold framhevet: 1. Huden på halen hos spedgriser er svært ømtålig, den består av lavt skvamøst epitel med svært lite forhorning, noe som gir dårlig beskyttelse mot ytre påvirkning. 2. Blodforsyningen til halen går via en enkelt endearterie som lett blir okkludert. De skisserer derfor følgende mulige patogenese ved halenekrose: Påvirkning fra: Varmelampe, kulde, trekk, fra golvet (f eks kalk); fører til inntørring av huden rundt halebasis: erytem Sammen med traume fra: Innredning, halm (særlig av dårlig kvalitet); samtidig overflatekontaminasjon med bakterier (eks. Streptococcus suis): subepitelial inokulering Resultatet blir: Dårlig blodforsyning: vaskulær trombose Dette ender opp med: Ring av nekrose (ischemisk nekrose) + trombose: halenekrose Referanser: 1. Eich K-O. Håndbog i svinesygdomme. Odense, Straw B et al. Diseases of swine. 8 th ed. Oxford, Blowey R. Piglet tail necrosis. Vet Rec 1999; 144: Blowey R, Done SH. Tail necrosis in pigs. Pig J 2003; 51:

36 Klauvlidelser hos purke Terje Fjeldaas, Førsteamanuensis ved Institutt for produksjonsdyrmedisin Innledning Halthet eller smerter i bevegelsesapparatet kan skyldes lidelser i ledd, knokler, muskulatur, sener, nervesystem i rygg og ekstremiteter samt klauvlidelser. I dette foredraget velger en å konsentrere seg om klauvlidelsene. Klauvlidelser har ofte en multifaktoriell årsak der både arv, fôring, oppstallingsmiljø og stell står sentralt. Høy forekomst av klauvlidelser vil vanligvis gi både produksjonsmessige og dyrevelferdsmessige konsekvenser. Behandling av enkeltdyr kan være aktuelt, men ofte er tiltak på besetningsnivå nødvendig. Av den grunn velger en å omtale sjukdomskomplekset i rammen av en besetningsutredning. En besetningsutredning av halthet/klauvproblem vil inneholde følgende momenter: 1. Innhenting av anamnese der forekomst og opptreden av symptomer står sentralt. Antall dyr som er behandlet og eventuelt slaktet/avlivet på grunn av klauvlidelser vil gi en god beskrivelse av problemets omfang. 2. Generell besetningsgjennomgang med registrering av produksjonsresultater, miljø, fôring og stell. 3. Systematisk klinisk undersøkelse av klauvhelsa på individnivå (utvalgte dyr eller alle i små besetninger). 4. Undersøkelse av bein/klauver fra slaktede dyr. 5. Laboratorieundersøkelser av blodprøver samt prøver fra kraftfôr/grovfôr. 6. Analyse/vurdering/rapportering med forslag til tiltak og oppfølging av disse. Bare punktene 3 og 6 i besetningsutredningen vil bli nærmere omtalt. Klauvas anatomi Griseklauva består av en ytre klauvkapsel, lærhud og indre strukturer. De to klauvene er skilt av en klauvspalte. Biklauvene hos gris er forholdsvis mye større enn hos storfe, og de har delvis bærefunksjon idet de er tilknyttet et knokkel-, sene- og muskelapparat. Klauvkapselen hos gris er en atskillig mindre robust struktur enn hva kuklauva er, men i frisk tilstand utgjør også den en utmerket barriere mot infeksjoner samt kjemisk og fysisk påvirkning. Klauvkapselen består av vegg-, såle og ballehorn. Veggen er ved klauvranda forbundet med såle- /ballehornet via den hvite linje. Klauvveggen består av en abaksial del og en aksial del mot klauvspalten. Den abaksiale veggen kan deles i tå-, side- og draktvegg. Draktveggen fortsetter over i ballen. Overgangen mellom horn og hud kalles kronranda. Sålehornet hos grisen utgjør et forholdsvis mye mindre areal hos gris enn hos storfe, og denne delen av klauvkapselen synes lite utsatt for sjukdom. Ballehornet utgjør et forholdsvis mye større areal hos gris enn hos storfe, men ballehornet er en svært tynn struktur og ballen kan til en viss grad sammenlignes med tredeputen hos hund. 36

37 Lærhuden er rik på blodkar, nerver og kollagent bindevev. Innenfor klauvveggen har lærhuden lamellær utforming, mens den innenfor såle- og ballehornet har papillær utforming. I dybden av lærhuden er det et sterkt kollagent nettverk som fortsetter inn i klauvbeinet og dermed danner en stabil og sterk forbindelse mellom knokkel og klauvkapsel. I balleregionen utgjør fett og elastisk bindevev et stort volum. Klauvas indre strukturer utgjøres av klauvbein, klauvledd, klauvsenebein, strekkesene, bøyesene og den elastiske ballepute. Ved dyptgående infeksjoner i klauvkapselen som angår lærhuden, vil flere av disse strukturene raskt bli affisert. Ved fastsitting av ei klauv oppstår lett sår i klauvspalten som svært ofte angår klauvleddet. Grisens klauvvegg vokser 5-10 millimeter per måned. Veksten påvirkes av arvemessige faktorer, fôring og sjukdom. Slitasjen påvirkes av underlagets struktur og fuktighet, samt av dyrets beinstilling og bevegelse. Hvis det ikke er balanse mellom vekst og slitasje, vil avvikende klauvform oppstå. Klauvkapselens normale tåvinkel vil variere mellom 55 og 60 grader. Asymmetriske bakklauver med små innerklauver har en sterk arvelig disposisjon. Diagnostikk av klauvlidelser på individnivå Ved utredning av besetninger med høy forekomst av halthet/klauvlidelser på purkene er systematisk undersøkelse av bein/klauver på noen utvalgte dyr eller alle (i små besetninger) nødvendig. Et utvalg kan gjøres på følgende måte: Alle purker med halthet samt dyr som ligger mye eller har avvikende beinstilling/holdning undersøkes. I tillegg undersøkes et like stort tilfeldig utvalg fra resten av besetningen. Undersøkelsen kan utføres i klauvboks, men slike finnes så vidt vites ikke i Norge. Mest aktuelt er det å utføre undersøkelsen ved at klauvene inspiseres når dyra ligger. Inspeksjon av stående dyr vil også være formålstjenlig for påvisning av klauvsprekker, hevelser i kronrandsområdet samt klauvform. Ved rolig opptreden er det mulig å løfte opp beina for inspeksjon. Ved undersøkelse bør 1 eller helst 2 veterinærer samt eier/røkter arbeide sammen. Klauvlesjonene noteres umiddelbart og fortløpende. Et enkelt registreringsskjema for alle utvalgte dyr bør være lagd på forhånd. I skjemaet noteres halthet/avvikende holdning/avvikende bevegelse, klauvform ( skjønnsmessig bedømt klauvlengde og eventuelt asymmetri) og de viktigste klauvlesjonene på fram- og bakbein. Plass til gradering av lesjonene kan også være nyttig. Viktige klauvlidelser Langsgående sprekk i klauvas abaksiale klauvvegg Sprekken som er vertikaltgående og parallell med lamellellene, ses hyppigst på bakbeinas ytterklauver, og lidelsen har ofte dobbeltsidig opptreden. Sprekken er vanligvis lokalisert til overgangen mellom sidevegg og draktvegg. Den starter vanligvis ved klauvranda og går et stykke opp på veggen. I alvorlige tilfeller fortsetter sprekken opp til kronranda (gjennomløpende) og går gjennom hele veggens tykkelse (gjennomgående) slik at det foreligger en infeksjon i lærhuden. Sprekken regnes i stor grad å være mekanisk betinget. Spaltegolv synes i særlig grad å forårsake lidelsen, men harde underlag er også disponerende. Dårlig golvhygiene med mye gjødsel og urin forverrer situasjonen med økt risiko for infeksjon. 37

38 Løsning abaksialt i den hvite linje/underminering av klauvvegg Denne lidelsen ses også hyppigst på bakbeinas ytterklauver og opptrer ofte bilateralt. Lidelsen er lokalisert til bæreflatens hvite linje der side- draktvegg forbindes med såle- ballehornet. I noen tilfeller fortsetter løsningen opp i en langsgående klauvsprekk. I alvorlig tilfeller er hele draktveggen underminert. Asymmetriske bakklauver (små innerklauver og store ytterklauver) synes å disponere for lidelsen. Mekaniske forhold i forbindelse med spaltegolv og harde underlag er ugunstig. Det samme gjelder dårlig klauvhygiene. Blødninger i den hvite linje synes å disponere. Hornforråtnelse(klauvråte)/forvokst ballehorn/sprekker i ballehorn Denne gruppen av lidelser kan dels sammenlignes med hornforråtnelse hos ku der lidelsen er forårsaket av en infeksiøs nedbrytning av hornet og der fuktig miljø med mye gjødsel og urin er en viktig disponerende årsak. Ved hornforråtnelse hos gris blir hornet svampaktig og vokser for mye. Sprekkene skyldes i stor grad mekaniske forhold. Lidelsene ses hyppigst på bakbeinas ytterklauver og opptrer ofte bilateralt. Lidelsen er mest utbredt i løsdriftfjøs med spaltegolv. Løsning mellom ballehorn og hornet i såle/tåvegg I følge Harald Gjeins undersøkelser hadde tilnærmet alle purkene en liten løsning mellom ballehornet og hornet i såle- tåvegg. Det må derfor betraktes som normalt. Dyptgående sprekker i hornet som kan opptre i forbindelse med hornforråtnelse, betraktes som patologisk. Sprekker i klauvkapselens tåvegg og sålehorn Disse kan opptre i tilslutning til løsning i den hvite linjens abaksiale del, men kan også opptre uavhengig. Sprekker som går på tvers av den hvite linje, har i stor grad mekanisk årsak og er blant annet observert i forbindelse med nedslitt horn og steil tåvinkel. Lidelsen har relativt lav forekomst i norske undersøkelser, mens enkelte utenlandske studier viste høy forekomst. Disse sprekkene forekommer både på frambein og bakbein. Ujevnheter i underlag eller skader i innredningen kan forårsake slike lesjoner. Infeksiøs klauvleddsbetennelse Dette er en ganske vanlig lidelse på purke, og den oppstår vanligvis sekundært til en eller flere av de forannevnte klauvlidelsene via en alvorlig infeksjon i lærhuden. Infeksiøs klauvleddsbetennelse ses særlig hos purker som går i fuktig miljø med mye gjødsel og urin. Lidelsen kan også oppstå i tilslutning til sårskade i klauvspalten der det er svært kort avstand inn til klauvleddet. En infeksjon i klauvleddet vises som en sirkulær hevelse i kronranda på den ene klauva og det ses ofte oppbrudd. Klauvspalteflegmone (infeksjon avgrenset til klauvspalten) vises derimot som en symmetrisk hevelse mellom og dels rundt begge klauver. Denne lidelsen er mindre utbredt på gris enn ku. Alle klauvlidelser hos purke har høyest forekomst på bakbeinas ytterklauver. I likhet med forholdene hos ku er det lavere forekomst av klauvlidelser på frambeina. Til forskjell fra ku er synes imidlertid ytterklauvene å være mer disponert for klauvlidelser enn innerklauvene også på frambeina. Forfangenhet og såleknusning ses sjelden hos purker. Forfangenhet er imidlertid rapport i forbindelse med MMA, og på bakgrunn av at flere av de viktigste klauvlidelsene hos purke er betegnet som forfangenhetsrelaterte klauvlidelser hos ku, kan det kanskje ikke utelukkes at subkliniske eller subakutte former for forfangenhet er av betydning for patogenesen ved klauvlidelser som for eksempel løsning i den hvite linje. Etter den systematiske undersøkelsen av enkeltindividene må en vurdere om det er aktuelt å behandle noen av dyra ved klauvskjæring til korrekt form, antibiotika i noen dager eller eventuelt 38

39 grønnsåpebad. Smertelindring med ikke-steroide antiinflammatoriske midler som f. eks. ketoprofen kan være aktuelt. Etter utskjæring har den svenske veterinæren Ehlorsson god erfaring med å behandle dyptgående klauvsprekker med salicylsyrepulver blandet i helosansalve (blandingsforholdet bør være ca. 1: 10). Etter påsmøring av denne salven legges det på en bandasje som sitter på i 3-5 dager. Dyr med alvorlige klauvlidelser bør plasseres i enkeltbinge for å kunne følge opp med behandling og godt reinhold. Ved dårlig prognose må slakt eller eventuelt nødslakt vurderes. Besetningsdiagnose/analyse/vurdering Etter undersøkelsen av enkeltdyr må resultatene systematiseres. Det kan eventuelt lages en frekvenstabell som viser forekomsten av de registrerte klauvformene og klauvlesjonene. Hvilke klauvformer og klauvlidelser dominerer i besetningen? Problemene bør analyseres i forhold til alder. Resultatene samt resultater fra obduksjoner og eventuelle laboratorieprøver analyseres til slutt i forhold til driftsform, miljø, fôring og stell. Avslutningsvis gjøres en sammenfattende vurdering av klauvhelsa i besetningen. Det bør skrives en rapport som avsluttes med forslag til tiltak og oppfølging. Forslag til tiltak Tiltakene bør foreslås i tilslutning til de viktigste disponerende årsakene til klauvlidelser hos gris: Arv: Asymmetriske klauver med små innerklauver og store ytterklauver er delvis arvelig disponert, og hvis denne klauvformen er utbredt, er det i avlsarbeidet viktig å rekruttere ungpurker med normal, noenlunde symmetrisk klauvform. Hvis klauvlesjoner som for eksempel langsgående klauvsprekker i klauvveggen er utbredt blant nylig innkjøpte ungpurker, må en vurdere om dyra som kjøpes inn er disponert for å utvikle klauvlidelser. I slike tilfeller kan det være fornuftig å rekruttere fra andre besetninger. Årsaken til denne disposisjonen kan skyldes arvemessige forhold, men også miljø, fôring og stell i besetningen som purkene kommer fra. Miljø: Driftsform, dyretetthet, underlag i båser, binger og annet gangareal kan ofte ikke endres på kort sikt, men det er viktig med en grundig vurdering av disse miljøforholdene i forhold til klauvhelsa. På lang sikt kan det være nødvendig med omfattende endringer i besetningen. Norske undersøkelser av Gjein viste at purker i løsdrift der dyra delvis gikk på spaltegolv var mer utsatt for klauvlidelser enn purker som var oppbundet på bås eller binge. Hele 96 % av slakta purker fra løsdriftbesetninger med spaltegolv hadde en eller flere klauvlesjoner. I Forskrift om hold av svin er kravet at svillebredden til drektige purker og ungpurker skal være minimum 80 mm, og at spalteåpningen skal være maksimum 18 millimeter. Betongspaltegolv med spaltebredde på mer enn 18 millimeter er særlig uheldig, spesielt for ungpurker. Plastsviller gir lavere forekomst av klauvlidelser enn betongsviller. Svenske undersøkelser av Ehlorsson viste at spaltegolvsystemer gav høyere forekomst av langsgående klauvsprekker, løsning i den hvite linje og hornforråtnelse enn oppstalling på helt betonggolv og djupstrø med halm. Hele betonggolv synes imidlertid også å skape problemer, særlig under fri bevegelse, og det er grunn til å stille spørsmål ved om griseklauva er skapt for å tåle belastningen fra et hardt betongunderlag. Djupstrøtalle med halm synes i både norske, svenske og andre utenlandske undersøkelser å gi lavest forekomst av de fleste klauvlidelsene. Ulempene ved talle er lite friksjon med for dårlig slitasje av klauvene med påfølgende lange og forvokste klauver. Det kan forårsake sekundære klauvog leddlidelser og ikke minst problemer for purka ved reising, legging og fri bevegelse. Hvis klauvskjæring skal unngås, er det best at purkene delvis kan bevege seg på et areal med djupstrø og delvis på et areal som gir moderat slitasje av klauvene. I alle miljøer er det viktig å kontrollere at det ikke finnes defekter som skarpe kanter eller spalter i underlag 39