Liv Birkeland Mette Kloppenborg Liv Solemdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Liv Birkeland Mette Kloppenborg Liv Solemdal"

Transkript

1 ØKOPROFIL ØKT SALG AV ØKOLOGISKE VARER Liv Birkeland Mette Kloppenborg Liv Solemdal GAN Forlag AS

2 GAN Forlag AS og Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), Oslo utgave Redaktør: Liv Birkeland Bilderedaktør: Anita Land Omslaget er trykket i Norge av GAN Grafisk AS ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Forlag AS Postboks 6345 Etterstad 0604 Oslo E-post:

3 I NNHOLD 1 Økologisk landbruk som produksjonsmetode Tre viktige prinsipper i økologisk produksjon Viktige mål for økologisk landbruk 7 Miljøeffekt Produktkvalitet 8 Varierer innholdet av næringsstoffer? 8 Rester av sprøytegifter kan ha en negativ helseeffekt 9 Produktkvalitet i butikk 10 Krav til foredling av matvarer Politiske mål Merke- og kontrollordninger 13 Norsk regelverk 13 2 Profilering av økologiske varer Pris på økologiske varer 18 3 Matfilosofi Mat er mer enn næringsstoffer 21 Kultur i møte med natur 22 Måltidet 24 Den moderne maten 25 Glede og nytelse 26 Mat som medisin 31 Hva slags forhold har nordmenn til mat? Økologisk matfilosofi 34 Stikkordregister 39

4

5 1 Økologisk landbruk som produksjonsmetode Av Liv Solemdal og Liv Birkeland For den økologiske bonden er naturen en medspiller, og ikke en lunefull konkurrent. I økologisk produksjon prøver vi å etterligne naturens egne prinsipper, samtidig som vi må akseptere at mennesket har begrensa forståelse for det komplekse samspillet i naturen. Økologisk dyrking er derfor en mer naturlig måte å produsere mat på framfor konvensjonell dyrking. Mange vet en del om hva økologisk landbruk er, eller hva det ikke er. I økologisk landbruk bruker en for eksempel verken sprøytegift eller kunstgjødsel.. Produksjonsmåten dreier seg imidlertid om mye mer enn hva som er tillatt, og hva som er forbudt. Ordet økologi er utledet av det greske ordet oikos, som betegner hjem eller hus. Økologi blir dermed en slags husholdningslære. Mens økonomi er læren om pengehusholdninga, er økologi læren om det komplekse samspillet i naturen som menneskene også inngår i. Samspillet består både av levende organismer som dyr og planter og ikke-levende komponenter som mineraler, jord, vann og luft. Alt rundt oss omfattes av økologibegrepet. Vi kan se på oss selv som en pinne i et stort mikadospill: Vi kan knapt røre på oss uten at det påvirker hele spillet. ØKOLOGISK LANDBRUK SOM PRODUKSJONSMETODE Tre viktige prinsipper i økologisk produksjon Det krever god innsikt og kunnskap innenfor agronomi for å lykkes med økologisk produksjon. Bonden må være en god ressursforvalter, og sørge for at produksjonen blir robust og sunn. Tre grunnleggende prinsipper er sentrale i økologisk landbruk: Ressurser skal gå i kretsløp (resirkuleres) og ikke komme på avveie Dette betyr blant annet at vi bør ta godt vare på og resirkulere organisk materiale, slik at jorda ikke ødelegges, og at det ikke tilføres unødvendige næringsstoffer gjennom kunstgjødsel. Produksjonen skal bygges på lokale og fornybare ressurser. Et eksempel på slike ressurser er den naturlige fruktbarheten i jorda og menneskelige ressurser; både i form av kunnskap og arbeidskraft. Bakgrunnen for dette prinsippet er erkjennelsen om at det ikke finnes noen Sareptas krukke en utømmelig kilde av energi- og råvareressurser. Det finnes heller ikke et sted der vi kan gjøre av vår stadig økende mengde selvprodusert søppel. 5

6 ØkoProfil økt salg av økologiske varer I økologisk landbruk sier vi ofte at vi gjødsler selve jorda, og ikke plantene direkte. Fruktbar matjord er ikke et dødt materiale, men stappfull av levende organismer. Dette er bondens gratisarbeidere, fordi de omsetter organisk materiale som planterester og husdyrgjødsel til plantenæring. Noen er usynlige, slik som bakterier og mange sopper. Hvis vi studerer jord i mikroskop, ser vi at de levende organismene gjennomvever jorda fullstendig. I et usselt gram jord vil vi finne alt fra noen hundre tusen til flere milliarder bakterier, og samtidig metervis med sopphyfer! Av de mer synlige jordorganismene kjenner vi best meitemarken, men det er også mange andre jordarbeidere: rundormer, midd, hjuldyr, urdyr, småleddmark, skolopendere, biller og ulike larver. På forskjellige måte er alle disse organismene med på å omsette det organiske materialet i jorda og skape en levende og fruktbar jord. Vi regner med at levende organismer utgjør 250 til 2500 kg per dekar jord. Enkelte ganger fører effektivisering av landbruket til at vi bruker mer fossil energi og andre råvarer enn nødvendig. Bruken av melkepulver som fôr til kalv er et eksempel på en moderne løsning som både gir et tvilsomt energiregnskap, og som er et dårlig alternativ for kalven sammenligna med naturmetoden. Melkens (om)vei til kalven i det moderne landbruket er ikke spesielt ressursvennlig. Illustrasjonen er hentet fra boka Jordbruksbok for alternativodlare, Sverige Skader skal heller forebygges enn repareres Sterke planter i god vekst trenger mindre beskyttelse mot skadedyr og sykdommer. Gjennom vekstskifte, organisk gjødsling, biologisk nitrogenfiksering, mekanisk ugrasreinhold, dekkvekst, samplanting og riktig sortsvalg legger vi til rette for god plantevekst og sterke planter. 6 Hos dyr fører økt trivsel til mindre sykdom. Derfor legges det i økologisk landbruk vekt på å respektere de ulike husdyrartenes integritet og behov for naturlig atferd. Høns som kan spankulere fritt både ute og inne er det økologiske alternativet til burhøns. På denne måten får hønene tilfredsstilt sine behov for å ta sandbad og å vagle seg.

7 ØKOLOGISK LANDBRUK SOM PRODUKSJONSMETODE Bedre føre var Økologisk landbruk velger å ikke bruke kjemisk syntetiske sprøytemidler og genetisk modifiserte organismer selv om det ikke alltid er bevist at de har uønska effekter. Den amerikanske biologen Rachel Carson skrev boka Den tause våren i Hun var en av de første som advarte verden mot de negative følgene av giftige kjemiske bekjempingsmidler i landbruket. Arsenikk, kvikksølv og DDT, som var effektive virkestoffer i plantevernmidlenes barndom, hopet seg opp oppover i næringskjeden, og påvirket blant annet rovfuglenes reproduksjonsevne etter kort tids bruk. Carson gjorde det tydelig at bruken av kjemikalier i matproduksjonen er en alvorlig trussel mot alt livet på jorda. De negative effektene av de svært farlige miljøgiftene var påviselige, og kunne ikke bortforklares. Det resulterte i at plantevernmidlene ble forandret og satt sammen av kjemiske stoffer som var antatt mindre farlige, men innstillingen om at det var giftstoffer man skulle bruke for å bekjempe arter i naturen, var likevel den samme. For rundt ti år siden oppdaget man negative effekter av en annen gruppe kjemiske stoffer. Denne gruppen fikk navnet «hormonhermere» fordi de oppfører seg tilsvarende hormoner i levende organismer. Dette var stoffer man trodde var helt ufarlige da de ble innført, og som blant annet ble brukt som hjelpestoffer i mange plantevernmidler. Intensiv bruk over mange år har vist at hormonhermerne samles opp i fettvev og kan skade reproduksjonsevnen hos virveldyr, selv i svært små mengder. Da dette ble kjent, ble det forbudt å tilsette disse stoffene i plantevernmidler. Fremdeles blir stadig nye plantevernmidler trukket fra markedet fordi ny viten viser at de er mer skadelige enn først antatt. Kanskje er det selve strategien med at det er kjemiske giftstoffer som skal beskytte plantene, det er noe feil med? 1.2 Viktige mål for økologisk landbruk I regelverket for økologisk produksjon (Debio-reglene) står det blant annet at økologisk landbruk har som mål å: produsere matvarer av høy kvalitet, i tilstrekkelige mengder og rettferdig fordelt forvalte naturressursene slik at skadelige virkninger på miljøet unngås, og dermed sikre jordas fruktbarhet på lang sikt sikre genetisk mangfold og artsrikdom skape et miljø som tilgodeser husdyras naturlige atferd og behov sikre best mulig resirkulering av næringsstoffer Miljøeffekt En økt utbredelse av økologisk landbruk vil uten tvil redusere de negative miljøeffektene og ressursforbruket i landbruket. Dette er konklusjonen i en svensk rapport som sammenfatter fire store europeiske studier. I studiene er økologisk og konvensjonell produksjon sammenligna i 18 europeiske land (Drake og Björklund 2001). Også norske undersøkelser viser samme tendens. 7

8 ØkoProfil økt salg av økologiske varer Viktige faktorer for å vurdere produksjonens miljøeffekt er: energibruk bruk av ikke fornybare ressurser biologisk mangfold jordtap (erosjon) forurensning som skyldes næringsstoffer forurensning som skyldes sprøytemidler arbeidsmiljø Som regel brukes det mindre energi for å produsere matvarene økologisk framfor konvensjonelt. Det skyldes i hovedsak at produksjon av kunstgjødsel, spesielt nitrogengjødsel, er svært energikrevende. Det går med om lag 1 kg olje for å produsere 1 kg nitrogengjødsel. I jord og vann finner vi rester av sprøytemidler fra landbruket i langt større grad enn tidligere antatt. Dette viser blant annet et program for jordsmonnovervåking (JOVÅ-programmet) som gjennomføres av Jordforsk og Planteforsk. Kjemiske sprøytemidler er ressurskrevende å produsere, og dessuten forurensende ved utvikling, produksjon og bruk. Slike problemer kan en se bort fra i økologisk landbruk. 1.3 Produktkvalitet Økologiske produkter følger vanlige krav til kvalitet, som celletall i melk, kjøttkvalitet og potetstørrelse. Mange undersøkelser har prøvd å finne forskjeller i ernæringsmessig verdi mellom konvensjonelt og økologisk dyrka mat. I noen få undersøkelser er det også sett på eventuelle helseeffekter av mat dyrka på ulike måter. Nasjonalt og internasjonalt er det utarbeidet sammenstillinger av slike undersøkelser (O Doherty Jensen et al. 2001; Soil Association 2001; Torjusen 1995). Varierer innholdet av næringsstoffer? Det er vanlig å gå ut fra at forskjellige matvarer har et visst innhold av mineraler og vitaminer i henhold til Matvaretabellen. Det er mindre kjent hvor stor variasjonen er, en kan faktisk regne med at innholdet av mineraler og vitaminer i samme type matvare kan variere med så mye som 300 %. Dyrkingsmåten er bare en av mange faktorer som påvirker dette. Jord, klima, lysforhold og plantesort er andre viktige faktorer. Dette kompliserte settet med variabler gjør det vanskelig se generelle forskjeller i kjemisk innhold mellom økologisk og konvensjonell dyrking. Et stort antall undersøkelser viser likevel en tendens til at økologiske varer sammenligna med konvensjonelt dyrka varer har høyere tørrstoffinnhold, lavere nitratinnhold, høyere C-vitamininnhold, mindre totalt nitrogeninnhold og høyere andel proteinbundet nitrogen og essensielle aminosyrer. En finner motstridende eller ikke-signifikante resultater for andre undersøkte næringsstoffer og sensoriske analyser. 8

9 ØKOLOGISK LANDBRUK SOM PRODUKSJONSMETODE Med dagens kunnskap og tradisjonelle analysemetoder kan man ikke se vesentlige forskjeller i innhold av næringsstoffer mellom økologisk og konvensjonelt dyrka mat. Det arbeides flere steder med utvikling av helhetlige metoder til vurdering av matkvalitet i den hensikt å fange opp kvalitetsaspekter som kan gå tapt ved bare å studere og summere enkeltstoffer: Det er utført dyreforsøk hvor fruktbarhetsparametere etter fôring med økologisk og konvensjonelt dyrka fôr er undersøkt. Flere av disse undersøkelsene går sterkt i favør av økologisk landbruk, mens andre ikke har gitt signifikante forskjeller. Preferanseforsøk der dyr får tilbud om både økologisk og konvensjonelt dyrka fôr, har derimot gitt klare utslag til fordel for økologisk dyrka fôr. Rester av sprøytegifter kan ha en negativ helseeffekt Summen av sprøytegifter vi får i oss gjennom maten, kan ha en negativ helseeffekt. Dette er det svært vanskelig å dokumentere, fordi vi hele tida utsettes for en rekke miljøgifter fra ulike kilder. Vi har også individuelle forskjeller i toleranse overfor giftstoffer. Selv om effektene ved inntak av små mengder sprøytegifter i maten er dårlig dokumentert, må vi kunne si at fravær av slike fremmedstoffer er et kvalitetsfortrinn ved økologisk drift. I økologisk landbruk brukes verken kjemiske sprøytemidler eller genetisk modifiserte organismer. Faksimile av oppslag i Dagsavisen Analyser som Statens forurensningstilsyn gjorde av mat i 2000, viser at cirka en tredel av maten inneholder rester av sprøytemidler (Johansen et al. 2001). 18 % av norskprodusert frukt, grønnsaker og poteter inneholdt sprøytemiddelrester. I de fleste prøvene var mengdene av sprøytemidler under den fastsatte grenseverdien. 3,5 % av prøvene fra importerte varer og 1,2 % av de norske prøvene overskrider grenseverdien. I norskprodusert matkorn ble det i 2000 funnet rester av sprøytemidler i 54 % av prøvene. I halvparten av prøvene ble det påvist rester av stråforkortingsmidlet 9

10 ØkoProfil økt salg av økologiske varer klormekvat. I importert matkorn ble det påvist rester av sprøytemidler i 33 % av prøvene. Et annet moment som bekymrer forbrukerne i økende grad, er hvordan grenseverdiene for innhold av giftstoffer settes. Ulike produkter har nemlig ulike grenser for tillatt mengde gift. Bakgrunnen for dette er at matvaregrupper som folk spiser mye av (poteter, mel, ris, kålvekster osv.), må ha en lavere grenseverdi siden sjansen for å få i seg skadelige mengder giftstoffer er større ved et større konsum. Matvaregrupper som ikke utgjør en like stor del av normalt kosthold, slik som krydder og eksklusive frukter, kan imidlertid inneholde mer gift uten at sjansen for skadelige virkninger er særlig stor. Problemet med dette er at enkelte kan ha et spesielt kosthold og spise større mengder av «uvanlige» matslag eller være svært sensitive til fremmedstoffer i maten. Videre er det flere tilfeller hvor sprøytegifter tillates i relativt store mengder i matvarer som folk spiser mye av. Et eksempel på dette er stoffet diazinon, som brukes mot insekter i rotvekster. SNT tillater bare 0,02 mg per kg av denne giften i persillerot, mens gulrøtter kan inneholde opp til 0,5 mg diazinon. Siden de fleste spiser betydelig mer gulrot enn persillerot, er det vanskelig å forstå hvorfor gulrøttene kan inneholde 25 ganger så mye gift som persillerøttene. Gifta iprodion representerer et enda større avvik, der vanlige produkter som salat, pære og jordbær har grenseverdier som ligger 500 ganger høyere enn hos eksotiske frukter som pitahaya og papaya. Dette er med på å undergrave forbrukerens tillit til maten og kontrollen av den. Produktkvalitet i butikk Mange forbrukere har opplevd at økologiske ferskvarer som frukt og grønt ikke holder forventet produktkvalitet. Den økologiske bonden har de samme krav til kvalitet som i det konvensjonelle landbruket, så årsaken til dårlig kvalitet skyldes behandling i forbindelse med transport eller lagring. I butikk kan dårlig kvalitet henge sammen med lagringstid. Omsetningen av økologiske varer er nemlig liten, slik at varene lagres lenge, og ofte under lite gunstige lagringsforhold. Den dårlige omsetningen kan igjen skyldes lite volum, dårlig eksponering/logistikk i butikken, høy pris med mer. Dette er en ond sirkel som flere varegrupper med liten omsetning møter. Etter hvert som omsetningen øker, vil også disse problemene bli mindre. Enkelte dagligvarebutikker i Norge har erfart at de faktisk fikk en betydelig salgsøkning av økologiske varer etter at de satset bevisst og gav personalet spesiell opplæring. Coop Mega-butikkene i Horten, Lierbyen og på Lambertseter i Oslo og Bekkestua i Bærum deltok i et prosjekt der de fikk ekstra bistand til å profilere økovarene. Evalueringa viste et entydig positivt resultat, og de ansatte ble overrasket over den gode salgsøkninga de hadde bidratt til. Ett av rådene fra prosjektet er at butikkene bør utnevne egne økoansvarlige som bør få ekstra opplæring og ansvar. 10

11 ØKOLOGISK LANDBRUK SOM PRODUKSJONSMETODE Enkelte dagligvarebutikker som her på Coop Mega i Lierbyen har stort salg av økologiske grønnsaker. Foto: Øystein Haugerud. Krav til foredling av matvarer Ernæringsmessig kvalitet og smak skal bevares best mulig ved foredling av økologiske råvarer. Det skjer gjennom: skånsomme behandlingsmetoder lav grad av raffinering minimal bruk av tilsetningsstoffer miljøvennlig emballering I økologiske retter blir det ikke tilsatt aromastoffer som skal gi maten mer kunstig smak. Lista over tillatte tilsetningsstoffer er kort, det er for eksempel ikke tillatt å tilsette nitrat i ost eller nitritt i kjøttprodukter. 1.4 Politiske mål Stortinget har vedtatt et mål om å øke det økologiske arealet til 10 % av totalt jordbruksareal innen utgangen av år 2009 (St.meld. nr. 19, ). Satsinga er begrunnet med at: økologisk produksjon bidrar til mattrygghet og valgmuligheter for forbrukerne økologisk produksjon gir økte inntektsmuligheter for landbruket økologisk produksjon har positive miljøeffekter økologisk landbruk har overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket En forutsetning for å nå målet er at både produksjon og marked utvikles. Landbruksdepartementet anslår i sin markedsstrategi at markedspotensialet for økologiske varer er % av forbrukermassen. For å stimulere gardsbruk til å legge om til økologisk drift blir det gitt økonomisk støtte gjennom en egen tilskuddsordning. Bønder som ønsker å vurdere konsekvensene ved en eventuell omlegging, får faglig hjelp til å analysere økonomiske og andre konsekvenser. 11

12 ØkoProfil økt salg av økologiske varer Per i dag er cirka 2 % av jordbruksarealet omlagt til økologisk. Sør-Trøndelag er det fylket i landet som har sterkest vekst i omlegginga. Ved utgangen av 2002 utgjorde omlagt areal vel daa, det vil si cirka 4,4 % av jordbruksarealet i Sør-Trøndelag. Kort avstand fra produsent til matfatet er miljøvennlig. Foto: Kai Myhre. 12

13 ØKOLOGISK LANDBRUK SOM PRODUKSJONSMETODE 1.5 Merke- og kontrollordninger Forbrukeren har gjennom merke- og kontrollordninger en garanti for at varen er produsert på en bestemt måte. Ordningene gir også bonden veiledning i rammene for økologisk drift. Slik hindrer vi at begrepet økologisk landbruk mister sitt innhold. Norsk regelverk EU har et eget regelverk for økologisk produksjon. I henhold til EØS-avtalen er norske myndigheter forpliktet til at forordninger for økologisk produksjon i EU utgjør grunnlaget for det norske regelverket. Det er ett regelverk for landbruksproduksjon. Statens landbrukstilsyn har overordna ansvar for kontroll og regler i forhold til dette regelverket. Det er medlemsorganisasjonen Debio som utfører kontrollen og som godkjenner økologisk produksjon. For at et gardsbruk skal motta tilskudd, må det være med i Debio-ordninga. Debio foretar minst én årlig inspeksjon på hvert enkelt gardsbruk. Det kreves omfattende dokumentasjon og journalføring av drifta. Statens næringsmiddeltilsyn har ansvar for reglene om foredling, omsetning og import. Begge disse regelverkene forvaltes (håndheves) av organisasjonen Debio, som er det utøvende kontrollorgan. Alle endringer i regelverket må godkjennes av Landbruksdepartementet. EU har ingen regelverk for bruk av økologisk mat i storhusholdninger. I Norge har Debio satt opp enkelte regler, men ønsker å utvikle et eget regelverk på dette området i samarbeid med storhusholdninger som går i gang med omlegging. Merkeordning Debios Ø-merke er forbrukerens garanti for økologisk produksjon. Varer som også har Demeter-merket er i tillegg til å være økologisk dyrka også produsert etter biodynamiske prinsipper, noe som innebærer noen tilleggskrav. Import til Norge For at en skal få godkjent import av økologiske varer til Norge, må produksjon og kontroll ha foregått i henhold til internasjonale normer og den norske forskriften om økologisk landbruk, økologiforskriften. Grunnlaget for norsk godkjenning er regler og kontrollordning i eksportlandet. Alle importerte økologiske varer blir merket når de kommer til Norge. Det vanlige merket er Ø-merket. Varen kan også allerede ha et utenlandsk kontrollmerke eller bare et kontrollnummer som forteller hvilken organisasjon som har foretatt kontrollen. Det er et viktig prinsipp at det alltid skal være mulig å oppspore de ansvarlige for kontrollen. Bare varer fra EU-området kan beholde sin egne Ø-merking og «slippe» Debio-merking. EUs Ø-merking kan stå alene eller i tillegg til et nasjonalt merke. 13

14 ØkoProfil økt salg av økologiske varer Debios Ø-merke er det norske garantimerket for økologisk produksjon. Her i to varianter a) uten og b) med Demeter-merket. c) EU har også sitt eget godkjenningsmerke for økologiske produkter, her representert ved det danske. Kan vi stole på kontrollen? Økologisk landbruk har samme utgangspunkt og grunnlag globalt sett, men nasjonale regelverk må tilpasses de lokale forholdene. Kontrollsystemene skal være best mulig, men må også bygges på tillit mellom partene. Når fusk en sjelden gang oppdages, viser dette at kontrollordningene fungerer. Debio har som politikk å handle raskt i slike tilfeller, og offentliggjør informasjonen straks. 14

15 2 Profilering av økologiske varer Av Liv Birkeland Når det regner på presten, drypper det på klokkeren, heter det. Når butikken «er god på økologi», vil det være med på å heve helhetsinntrykket. Økologiske varer kommuniserer trygghet, matvaresikkerhet, miljø, seriøsitet og nærhet. At varene ofte koster litt mer, er med på å øke kundens betalingsvillighet for dagligvarer generelt, og er ei motvekt til «billig-billig-trenden». Økologiske varer har en merverdi som flere og flere forbrukere oppdager. Dersom en butikk eller butikkjede ønsker å satse på økologiske varer, er det først og fremst nødvendig å skaffe seg kunnskap om denne varegruppa. Da kan en møte kundens behov, både for ønsket tilgang på økologiske produkter og for kunnskap om produktet. PROFILERING AV ØKOLOGISKE VARER Enkelte dagligvarebutikker i Norge har erfart at de fikk en betydelig økning i salget av økologiske varer etter at de satset bevisst og gav personalet spesiell opplæring (se kapitlet Økologisk landbruk som produksjonsmetode, Produktkvalitet, Produktkvalitet i butikk). 2 Ferske, friske økologiske produkter med tydelig merking. Hvor varen er plassert, og hvordan den presenteres, er avgjørende for salget. I tillegg kommer andre former for markedsføring som reklamemateriell og kampanjer, men også kvaliteter ved produktet, pakningsutførelse og - størrelse. Få varer selger seg selv, og synlighet er et viktig stikkord. Fordi antallet økologiske varesorter ofte er lavt, kan de lett forsvinne i det totale utbudet av varer og innenfor ulike sortiment. Det kan derfor være nødvendig å gjøre en ekstra innsats for denne varegruppa for at butikken eller kjeden skal: øke salget av økologiske varer være synlig miljøbevisst tiltrekke nye kundegrupper 15

16 ØkoProfil økt salg av økologiske varer Den ekstra innsatsen kan gjøres på flere måter. Her nevner vi særlig virkemidler som å ha en egen ansvarlig for økologiske produkter, ulike former for eksponering og direkte informasjon. Ansvarlig for økologiske produkter At hver butikk har en ansatt som er ansvarlig for alle økologiske produkter, er et viktig virkemiddel for å lykkes. Det er en forutsetning at denne personen i utgangspunktet er interessert i varegruppa og oppgaven. Videre må han eller hun få mulighet til å bygge seg opp kompetanse om temaet, og frihet til å prøve ut sine egne ideer. På denne måten kan en i butikken innlede en positiv prosess, der egne ansatte er utgangspunktet for kompetansehevingen. Slike ressurspersoner kan videreformidle sin kunnskap til de andre ansatte og er dermed svært verdifulle. Eksponering De økologiske varene kan eksponeres på ulike måter. Slik situasjonen er i dag, med et ofte begrensa utvalg av økologiske varer, er hovedpoenget at varene ikke drukner i det totale tilbudet. Ulike tiltak er da: egne hyller for økologiske tørrvarer egen økologisk avdeling i ferskvaredisken sameksponering i totalsortimentet, for eksempel økologisk mel sammen med vanlig mel dobbelteksponering, det vil si både egne hyller og sameksponering med de konvensjonelle varene Når økologiske tørrvarer samles på ett sted, opplever kunden at butikken faktisk har et visst utvalg av denne varegruppa. De økologiske varene kan synliggjøres i butikken ved bruk av plakater, vippetasser og lignende. Informasjonen kan være generell av typen «vi har økologiske varer» og «prøv vårt økologiske utvalg», eller gå mer spesifikt på enkeltprodukter. Butikken kan også markere sitt utvalg av økologiske varer ved å profilere dem med merker og plakater utendørs. 16

17 PROFILERING AV ØKOLOGISKE VARER Økologiske produkter må også få plass i den vanlige markedsføringen, slik som i kjedens markedsføringsaviser, i annonser i lokalpressen og gjennom prøvestands i butikken. Ta også forbrukerens behov for kunnskap på alvor. Informasjonsbrosjyrer plassert lett tilgjengelig i butikken er en måte å gjøre dette på. Den totale eksponeringa er summen av flere tiltak. Målet er at kunden skal slippe å lete etter de økologiske produktene, men derimot få en reell mulighet til å velge økologiske varer. Praktiske tiltak for mersalg av økologiske varer Nedenfor er det lista opp forslag til enkle grep som av erfaring bidrar til å øke salget av økologiske varer: tydelig plassering og bruk av Ø-merket merking av produktets opprinnelse brukervennlige pakningsstørrelser, for eksempel at vi lager mindre forpakninger av gulrot og selger frukt stykkevis og ikke bare i ferdige pakninger kampanjer og koordinert markedsføring der det fokuseres på kvalitet, pris, tilgjengelighet og kunnskap entusiasme og kunnskap hos ansatte i butikken, som skaper engasjement og mersalg fordeling av ansvaret for økologiske varer i større butikker på flere personer, gjerne i form av teamjobbing Økologiske melkeprodukter er eksempler på varer som lett forsvinner i mengden hvis de ikke samles eller framheves spesielt. Kunnskap er makt Den som er ansvarlig for økologiske varer i butikken, kan også ha et ansvar for å øke kunnskapen om økologiske produkter hos sine kollegaer. Virkemidlene her er personlig oppfølging, personalmøter, kurs og aktiv bruk av tilgjengelig informasjonsmateriale. Gjennom å fokusere på økt salg av økologiske varer kan både butikk og personale få et positivt løft. I et lokalt perspektiv vil et mer miljøvennlig vareutvalg bidra til en positiv og 17

18 ØkoProfil økt salg av økologiske varer meningsfylt utvikling for butikken og de ansatte. I et større perspektiv vil det bidra til ei mer bærekraftig utvikling av samfunnet. Også kundene ønsker mer kunnskap om produktene. Når butikken kan møte dette med oppdaterte og imøtekommende ansatte, vil kunden oppleve å bli tatt på alvor. Dette skaper sterke lojalitetsbånd til butikken og innbyr til tillit og trygghet. Økobonde i butikk Oikos Økologisk Landslag har et tilbud til butikker om besøk og stand med lokale økobønder. Dette har slått veldig godt an og har bidratt til entusiastisk aktivitet i butikkene. Bonden stiller gratis opp og informerer om ulike produkter. På denne måten skapes det en nærhet mellom produsent og forbruker som gjør kunden enda tryggere på at maten er produsert på en forsvarlig måte. Informasjon som er personlig og unik, gjør kunden sikker på at varen faktisk er det den utgir seg for å være. Butikken vil dra fordel av dette gjennom lojale kunder og forståelse for at butikken arbeider seriøst med matvaretrygghet og kvalitet. Besøk av kunnskapsrike og entusiastiske økobønder skaper positiv aktivitet i butikken. Du kan finne mer om prosjektet på hjemmesidene til Oikos eller ved å ringe Oikos på telefon Pris på økologiske varer Petter Olav Kjæraas, daglig leder i Økokompaniet, har uttalt følgende om sammenhengen mellom pris og mersalg av økologiske varer: Fokus i butikk er viktigere enn pris! Det kan være vanskelig å vurdere hva som er riktig pris på økologiske produkter. Prisene er dessuten ofte fastsatt sentralt innenfor de ulike kjedene. 18 Økologiske varer er ofte betydelig dyrere enn sammenlignbare konvensjonelle varer. Årsakene til dette kan være høyere innkjøpspris, lengre lagringstid,

19 PROFILERING AV ØKOLOGISKE VARER tregere omsetningshastighet med mer. Det kan også være at omsetningsleddet ønsker å tjene mer på de økologiske varene enn på de konvensjonelle. Flere undersøkelser viser at forbrukerne er villige til å betale mellom 10 og 20 % mer for økologiske produkter. Uansett er det viktig at en har en bevisst politikk i forhold til priser, slik at en unngår å prise seg ut av markedet og gi kunden inntrykk av at økologiske varer er urimelig dyre. Siden de økologiske produktene ofte er dyrere enn konvensjonelle i utgangspunktet, kan det derfor være riktig å beregne et kronepåslag framfor et prosentpåslag for de økologiske varene. Dette gjelder særlig økologiske ferskvarer med begrenset holdbarhet. Butikkjeden Coop har dette som prinsipp for alle sine økologiske produkter. 19

20 20 ØkoProfil økt salg av økologiske varer

21 3 Matfilosofi Av Liv Solemdal MATFILOSOFI Ønsket om å steke og koke maten og blande sammen ulike ingredienser blir sett på som et av de trekk som skiller oss fra dyrene. Filosofen Edmund Burke: «Min definisjon av mennesket er «et matlagende dyr». Dyrene har hukommelse, dømmekraft og til en viss grad alle evner og følelser vi har. Men intet dyr er en kokk. Bare mennesker kan lage en god rett, og ethvert menneske er i en viss forstand en kokk fordi han krydrer og blander sammen det han spiser.» Henry Notaker i boka Gastronomi. Til bords med historien 3.1 Mat er mer enn næringsstoffer Ved å spise mat tilfører man kroppen de næringsstoffene den trenger. Dette er en basal funksjon, alt liv forutsetter tilførsel av næringsstoffer. En stor del av verdens befolkning opplever å sulte på grunn av matmangel, men disse vil trolig mene at det å bli mett er det eneste viktige målet med mat og overskygger behovet for næring. Tall fra FN viser at over 800 millioner mennesker lider av matmangel. Dette skyldes verken tekniske eller biologiske begrensninger i matproduksjonen, men derimot motstridende politiske interesser og menneskenes manglende evne til å gjennomføre en global, rettferdig fordeling av ressursene på jorda. Vi som er født i Norge etter midten av 1950-åra, tilhører antakelig den første norske generasjonen som ikke har vært nødt til å oppleve matmangel eller frykt for sult. Dette tenker vi sjelden over, men det gir grunn til å spise sitt daglige brød med respekt og takknemlighet. 3 Mat er kultur, men samtidig den enkeltfaktoren som gjør oss mest avhengig av naturen, som menneskene jo er en del av. Vi kan saktens drømme om å frigjøre oss fra denne avhengigheten, slik den franske kjemikeren Berthelot gjorde for over 100 år siden. Ifølge Henry Notaker skal han skal ha uttalt: Mat er et kjemisk problem. Den dagen vil komme da enhver kan ta med seg sin ernæring i en liten proteintablett, en klatt fettstoff, en liten pakke stivelse eller sukker og en krydderampulle, alt økonomisk framstilt og i ubegrensede mengder. Notaker fortsetter: Berthelots visjon om en framtid hvor maten er konsentrert til en tablett og noen ampuller, nådde vi på 1900-tallet, i romforskningens tidsalder. Men var det verdt det? Da en av pilotene i «Skylab» etter 48 dager i rommet ble spurt om hva han savnet mest utenom familien, svarte han: «God mat.» Vi må nok innse at maten har svært mange funksjoner i våre liv, både for enkeltindivider og i det storpolitiske spillet. Fordi maten inngår som en viktig del av så mange sosiale sammenhenger, er det innlysende at det å lage mat til andre er en viktig jobb og et stort ansvar. 21

22 ØkoProfil økt salg av økologiske varer Kultur i møte med natur Den katolske pateren og forfatteren Kjell Arild Pollestad er en mat- og reiseglad mann. Han presenterer interessante refleksjoner om matskikker i ulike land i flere av bøkene sine. I den ene av dem Maten er halve føda sammenligner han italiensk og fransk mat på følgende måte: Jeg vil være i Italia til hverdags og i Frankrike til fest. Det italienske kjøkken er regionalt, og har sin styrke i den enkle tilberedning av enestående råvarer. Det franske kjøkken har snarere sin opprinnelse i kunsten å dekke over at råvarene ofte var mindre friske. Frukt og grønnsaker måtte fraktes lenge før de kom til Paris, og havet var langt borte. I Italia er havet nært, og frukt og grønnsaker bugner det av alle steder. Pollestad har et viktig poeng med at de lokale og tradisjonelle mattradisjonene alltid er preget av hvilke råvarer det er eller har vært tilgang på, og hvor lenge råvarene må eller måtte oppbevares. På den måten er maten et sterkt bindeledd mellom natur og kultur. Mens matkulturen er en viktig del av nasjonens identitet i land som for eksempel Frankrike og Italia, har ikke norske matretter noen særlig sterk posisjon i vår bevissthet. På samme måte som naturen med fjord og fjell og flott utsikt markedsføres overfor turister, kunne maten vi tradisjonelt har greid å frambringe fra den samme naturen, ha inngått sterkere i vår nasjonale identitet. Sauen utnytter de naturlige ressursene som finnes i fjellet. Foto: Anita Land. Vi befinner oss langt mot nord og kan takke Golfstrømmen for at vi tross alt kan dyrke en god del matplanter. Lengst nord i landet er det knapt mulig å dyrke korn. I århundrer baserte folk i Nord-Norge seg på russerhandel (pomorhandelen), der fisk ble byttet mot korn. Over store deler av landet ellers var korndyrking ensbetydende med bygg og havre. Det var det som gav sikrest avling, også i vanskelige år. Det tradisjonelle norske kostholdet var en typisk forrådshusholdning. Årets avling var grunnlaget for kostholdet helt til neste års avling forelå. 22

23 MATFILOSOFI Flatbrødet var et utpreget forrådsbrød og et viktig kornprodukt i kostholdet helt fra 1300-tallet og nesten opp til vår tid. Melet holdt seg lenge når det var bakt til flatbrød, og bakinga kunne gjøres unna én eller to ganger i året. Flat bakst, bakst på helle, ble laget i et utall varianter til hverdag og fest. Flatbrødog lefsetradisjonene holdes mange steder i hevd og representerer en stor kulturskatt i norsk matlaging. Først på 1700-tallet begynte det å komme bakerovner, men det tok lang tid før ovnsbrødet ble et daglig innslag i kosten. Poteten fikk stor betydning for kostholdet da den kom til Norge på tallet. Inntil da var kostholdet fattig på C-vitamin, og skjørbuk en utbredt sykdom. Med poteten ble skjørbuk så å si utryddet i Norge. Korn, fisk, vilt, melk (særlig surmelksprodukter), potet og et beskjedent utvalg grønnsaker har lenge vært de viktigste basisråvarene i det norske kostholdet. Melk og rømme i grauten ble riktignok bare brukt til festmat, melet måtte drøyes med bark i dårlige år, og kjøtt og flesk måtte også porsjoneres. Mel og gryn av hjemmeavla korn ble dermed hovedbestanddelen i naturalhusholdet. Melk er en viktig basisråvare i det norske kostholdet. Ysting av ost på setra har lange tradisjoner. Foto: Pedagogisk Forlag. Mens enkelte matretter holdt seg uendret i århundrer, kunne teknologiske framskritt innenfor landbruk, samferdsel eller matforedling føre til dramatiske forandringer på matretter i løpet av kort tid. Eksempler på slike endringer av stor historisk betydning for kostholdet er bekkekvern, bakerovn, fryseskip som fraktet kjøtt, og hermetikkfabrikker. Moderne teknologi har muliggjort oppbevaring av mat i regulerbare omgivelser og forbedrede metoder for å langtidslagre ferdige matretter, noe som nå i våre dager ser ut til å få store konsekvenser for storhusholdningsmaten. Det er først fra 1950-åra at vi i Norge har levd i et overflodssamfunn med hensyn til valgmuligheter i matstellet. Vi har tilgang på råvarer fra hele kloden, vi kan for eksempel ta oss råd til flybårne jordbær i januar eller eksotiske frukter fra den andre siden av kloden. Dette gir oss nye muligheter til å øke allsidigheten og supplere kostholdet, men langtransport av slik mat gjør oss samtidig til storforbrukere av ikke fornybare ressurser. Ut fra ressurshensyn bør i alle fall hovedingrediensene i kostholdet vårt være råvarer som kan 23

24 ØkoProfil økt salg av økologiske varer produseres så nær oss som mulig, slik at det langtransporterte og eksotiske blir et supplement. Norske råvarer er et godt utgangspunkt for å lage god og variert mat, enten ved nye kombinasjoner og tillagingsmåter eller ved å gjenoppdage glemte retter. Arne Brimi berører et annet aspekt ved å bruke mat fra hele kloden: Spennande. Men det følgjer også eit ansvar med. Sjøl vil eg helst kunne sjå produsenten i auga og spørje om han har det bra. Forholdene for bønder og landarbeidere kan variere svært mellom ulike land og verdensdeler. Hvis maten vi kjøper fra fjerne strøk er produsert under forhold for produsentene som vi aldri ville ha akseptert innenlands, blir det et etisk dilemma å avgjøre om vi skal kjøpe denne eller ikke. Måltidet Det å spise sammen har til alle tider vært et tegn på fortrolighet og fellesskap. En invitasjon til et måltid kan være et signal om å bli inkludert i et fellesskap, og motsatt kan det å ikke få delta virke ekskluderende. Slik er det i dag, og slik har det alltid vært. Det fortelles fra middelalderen at folk som forbrøt seg mot visse lover, kunne bli lyst i matbann, og at en begynnelse på fredløshet kunne være at den dømte ble bortvist fra bordet og måtte spise alene. Ordet kompanjong er avledet av de latinske orda cum og pane, som betyr «den en deler brød med». Mat er kultur. Å spise sammen har til alle tider vært et tegn på fortrolighet og fellesskap. Foto: Anita Land. 24 Måltidet er fremdeles en viktig sosial arena som betyr utrolig mye for de fleste. En skulle kanskje tro at den travle livsstilen vår ville føre til at vi gikk bort fra tradisjonelle måltider og mer over på «beiting», det vil si små og hyppige matinntak i forbifarten, gjerne fra kiosker eller fastfood-barer. Slik er det ikke, ifølge Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) sine undersøkelser om måltidsvaner, publisert i Gjennom en større intervjuundersøkelse i de nordiske landene har SIFO dokumentert at måltidene fremdeles er en hjørnestein i familielivet, selv om en ser en klar tendens til at måltidsmønstrene har blitt mer fleksible. Godt over halvparten av familiene i denne undersøkelsen spiser minst ett varmt måltid sammen hver dag. Undersøkelsen viste at selv om nye «globaliserte» retter overtar for

25 MATFILOSOFI lokal tradisjonsmat, så viderefører vi det samme matmønsteret vi har vokst opp med selv. I mange familier er samlingen rundt matbordet den viktigste arenaen for både samtaler, koordinering av aktiviteter og barneoppdragelse. Måltidene er faste holdepunkter vi nødig gir slipp på. Under et sykehusopphold kan det ligge mye trøst og trygghet i å gjøre måltidet så trivelig som mulig. Den moderne maten Ulike tidsepoker er dominert av ulike favorittmatretter. Høsten 2002 viste NRK et matprogram med Lars Barmen der han lagde 50-tallsmat i 50- tallshus, servert på 50-tallsservise fra Egersund. Innimellom ble det vist små reklamesnutter med den «perfekte» hjemmeværende husmor i aksjon. Maten, sammen med miljøet rundt, gav sterke assosiasjoner til 1950-åra. Programmet illustrerte godt at maten inngår som en del av en helhet. Blant de «glemte» matrettene som ble laget, var kabaret, smørbrød og kalvefrikassé. Selv om rettene både er gode og ernæringsmessig riktige, har de rett og slett gått av moten og lages sjelden i dag. På samme måte som valg av klær og bil har høy livsstilsfaktor, er valg av matvarer en måte å sende ut et signal på om hvem man er, eller kanskje ønsker å være. I enkelte miljøer kan det være små detaljer som gjør utslag, for eksempel å velge ruccolasalat framfor kinakål eller Stange-fugl framfor Prior-kylling. Det er ingen tvil om at valg av og tilberedning av mat signaliserer verdier og grunnleggende holdninger, og at mat bevisst eller ubevisst brukes som et kommunikasjonsmiddel. Kokkekunsten har blitt mote og kokkene kjendiser. Foto: Anita Land. Ikke minst er selve kokkekunsten blitt mote, med fjernsyns- og kjendiskokker som nærmest er tillagt kultstatus. Hos kjendiskokkene er det ulike og til dels motstridende filosofier som teller: Fjernsynskokken Jamie Oliver liker å vise friheten ved å bryte regler, avvike fra oppskriftene og i stedet stole på egen 25

26 ØkoProfil økt salg av økologiske varer dømmekraft. Flere ser ut til å arbeide etter ideen om at «det er mer som passer sammen, enn som ikke gjør det». Kanskje er det uttrykk for en protest mot det forutsigbare og korrekte? Kjendiskokkene Trond Moi og Toralf Bølgen påpeker derimot i boka Mat og vin at det å avvike fra reglene krever mer enn å følge dem. De grunnleggende kunnskapene om matlaging og selve håndverket er en nødvendig forutsetning for å lage god mat. Filosofien og resonnementene i de ulike retningene som motekokkene representerer, avspeiler antakelig det samme spekteret av trender vi ser ellers i samfunnet. Blant de mange kokebøkene på markedet er det vel heller få som har til hensikt å gi leseren grunnleggende opplæring i husstell. Mange av matbøkene er kanskje først og fremst dekorative pyntebøker som understreker at mat er sterkt forbundet med livsstil. At oppskrifter er et minst like populært lesestoff som romaner, og at de fleste løssalgsblader satser på matstoff, er likevel et fenomen en kan undre seg over. I alle samfunn og til alle tider ser det ut til at det har eksistert statusmat. Det gjelder både råvarer og retter. Trøfler, østers og russisk kaviar har holdt stand over tid som statusmat. I den andre enden av skalaen har enkelte grønnsaker totalt urettmessig blitt nedvurdert og tillagt helt urimelige egenskaper. I Danmark oppfattes kålrot som dyrefôr, og danskene ler av oss nordmenn som bruker den som grønnsak. Poteter har urettferdig nok fått ord på seg for å gjøre folk dumme. Dessverre har hvit mat i form av raffinerte produkter som hvitt mel, hvitt sukker og polert ris vært symbol på noe fint og et tegn på velstand der den er innført. Siden verdifulle næringsstoffer og fiber fjernes i renseprosessen, er det en kostholdsmessig katastrofe å gå over til bare raffinert mat. I tillegg forsvinner også mye av smaken i råvarene ved raffinering. Det kan ikke være tvil om at denne tendensen innenfor behandling av råvarene har vært helsemessig skadelig, og at det er et mål å gjeninnføre mer fullverdige produkter. Glede og nytelse Om det finnes et felles trekk for alle de moderne motekokkene, så er det oppfatningen om at maten skal nytes. Matinteresse og matnytelse passer inn i forestillingen om det moderne mennesket med massevis av livsappetitt. Heldigvis kan mat som nytes, også være sunn! I de fleste selskaper er det nettopp maten som er høydepunktet, og naturligvis har selskapsmat til alle tider vært tilberedt for at smaken skal være god, at maten skal se flott ut, og at den skal nytes. Slik bør kanskje alle måltider være. Det er ikke bare festmåltidene vi skal nyte, hvert eneste enkle, lille måltid kan og bør gjøres slik at det framkaller matgleden. 26

27 MATFILOSOFI Mat skal friste og være en estetisk nytelse. Foto: Kai Myhre. 27

28 ØkoProfil økt salg av økologiske varer Måltidet er fremdeles en viktig sosial arena som betyr svært mye for de fleste. Foto: Kai Myhre. Kokk og matskribent Bente Westergaard berører flere sider ved å kjenne matglede i hverdagen: Så setter jeg meg ned, ser på den raspede rødbeten med deilig sitron og tistelolje, og lurer på om jeg er glad? Jeg har lyst på rødbet, det er derfor det ligger på tallerkenen men kan dette kalles matglede? Jeg tar noen biter. Musikken forstyrrer. Straks den er avskrudd, kommer smaken klarere frem. Er jeg begeistret? Det var å gå litt langt. En haug med raspet rødbet... Det er ok, jeg kommer ikke lenger enn til terningkast 3 i glede. Kanskje måltidet var litt vel enkelt, kanskje det var litt uengasjert. Jo. Det var uengasjert, raspet opp på få sekunder for å stille min kveldssult i en fei. Det fine med mat er at man alltid får en dag i morgen. Jeg må visst engasjere meg litt mer, hvis jeg skal få noe jeg har glede av [...] Sult det kommer tilbake og tilbake, og mange ganger hver dag! Må vi ta inn føde, for å holde koken, for å holde energien, for å holde humøret. For å få til det, uten å jobbe altfor mye, lager jeg enkle, svært enkle måltider. De kan bestå av ett til to elementer... Disse, til gjengjeld, degger jeg med. Det er det ene, den gode maten. Det andre er selve situasjonen rundt spisingen. Hvordan spiser jeg. Det er minst like viktig, kanskje enda viktigere? Det må være sansende. Det betyr uforhastet. Bare si ordet matglede for deg selv. Hva tenker du da på? Det første bildet jeg får, er mange venner rundt et bord, de er glade, de snakker muntert, og det er stearinlys. Tror du at de ville vært like glade hvis de hadde tatt det travelt? Neppe. Så må jeg skru av hastverket. Jeg kan be en bønn før jeg spiser, faktisk. Jeg kan takke. Eller jeg kan puste ut, synke inn. Bruke noen minutter på det. La maten bli litt mindre glovarm. Lunken da smaker du best hvordan den er. Mat som skal friste, skal også være en estetisk nytelse. Estetikk i matlaging har kokker diskutert i århundrer, og estetikk er en viktig vurdering i dagens kokkekonkurranser. Synsinntrykket er en viktig del av helheten som bør stemme overens med smakssammensetning og hele ideen med matretten. 28 Ifølge Henry Notaker skrev Friherre von Rumohr allerede i 1822 boka Kokekunstens ånd, der han kommer med klare synspunkter om mat og estetikk.

29 MATFILOSOFI Han tar til orde for det klassisk enkle og reine framfor det overlesste og overraffinerte. Han anbefaler kokkene å legge vekt på å få fram av enhver matvare det som er mest i overensstemmelse med varens naturlige beskaffenhet, og han mente også at utsmykninger bare kan godtas når de springer naturlig ut av varens karakter. Dette bør ha like stor gyldighet også i dag. Økologisk lammekarré etter oppskrift fra kokken Svein Aasen, som sammen med Jan Sverre Syvertsen har gitt ut boka Slipp råvarene løs om økologisk mat. Foto: Kai Myhre. 29

30 ØkoProfil økt salg av økologiske varer Bær i vaniljekrem med kaffekaramell etter oppskrift fra kokken Svein Aasen. Foto: Kai Myhre. 30

31 MATFILOSOFI Mat som medisin Fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre såkalte livsstilssykdommer er ofte et resultat av feil kosthold. Endring av kostholdet, først og fremst ved å spise mindre sukker- og fettholdig mat, kan ha en klar medisinsk effekt. For mange andre sykdommer inngår ulike dietter som den eneste kjente form for behandling eller i alle fall som en viktig del av behandlinga. Dietter kan også få sterkt gjennomslag blant folk flest, ikke bare som en diett for å helbrede bestemte sykdommer. En slik status kan det se ut som Fedon Lindberg-dietten er i ferd med å innta. Dietten tar utgangspunkt i kroppens biokjemi, eller mer spesifikt dynamikken i kroppens respons på inntak av karbohydrater gjennom produksjon av insulin og innlagring av fett i kroppen. Dietten, som går ut på å spise matvarer med lav glykemisk indeks (GI), ser ut til å bre seg langt ut over den delen av befolkninga som lider av insulinresistens. Personer med insulinresistens skiller konstant ut hormonet insulin slik at insulinnivået i blodet holdes høyt. Insulinet har blant annet som funksjon å sørge for at det blodsukkeret som tas opp av kroppscellene, enten blir brukt som energi, blir lagret som glykogen i muskler og lever eller som fett i fettceller. Med dagens kosthold og livsstil er et konstant høyt insulinnivå uheldig fordi det gir maksimal fettlagring. Matvarer som bidrar til å opprettholde høyt insulinnivå, er hvitt brød (siktet hvetemel), bakt og kokt potet, pasta og kokte gulrøtter. Bagett med gulost regnes som en versting, fordi den inneholder kombinasjonen av mat med mye fett og mat med høy glykemisk indeks. Det gjenstår å se om utbredelsen av Fedon Lindberg-dietten er et kortvarig moteblaff eller vil gi en varig kostholdsomlegging hos deler av befolkninga. Lindberg poengterer at det er sammensetninga av hele måltidet som teller, ikke de enkelte råvarene. Det blir derfor feil å tolke dietten slik at det ikke er «lov» å spise kokte poteter, kokte gulrøtter eller pasta, selv om disse næringsmidlene hver for seg har høy glykemisk indeks. Poteter har urettferdig nok fått ord på seg for å gjøre folk dumme. Foto: Magnar Fjørtoft. Tradisjonelt har erfaringsbaserte kunnskaper om matvarenes medisinske effekter vært mye mer utbredt enn de er i dag, spesielt gjelder dette urter. 31

32 ØkoProfil økt salg av økologiske varer Mange urter er kjent for ulike medisinske effekter, de kan blant annet være beroligende, oppkvikkende, vanndrivende eller sårhelende. Fordi urtedyrking har tatt seg sterkt opp igjen, er det en økende interesse for denne kunnskapen. Matens medisinske betydning kan også tillegges for stor vekt, slik Henry Notaker siterer fra et referat fra en legekongress i Paris i 1908: [ ] en rekke leger pekte på de forskjellige grønnsakers ulike innvirkning på vårt sjeleliv. Gulrøtter avverger sinne og misunnelse, mens franske bønner utvikler fantasien og passer glimrende for poeter. Sukkererter skal man derimot være meget forsiktig med, for de er den rene gift for familielivet. Kvinner som spiser sukkererter, blir frivole, lunefulle og lettsindige, og de hengir seg snart til uhemmet flørt. De virkelig store sukkerertspiserinnene kan ektemenn ikke stole på et øyeblikk. Hvitløkens helseeffekt betviles ikke lenger ettersom det kan dokumenteres at den inneholder store mengder helsebringende antioksidanter. Diktet Ita kvitløk av Jørgen Gravvold viser at folk har hatt stor tiltro til virkningen av hvitløken: 32

33 MATFILOSOFI Ita kvitløk Veit du kva som e nytt i bøgden I mylla Årnes og Åsgårdhøgden? Veit du kva som e heilt på moten? Jau: Ita kvitløk te du e på gråten! E du vindfoill og klein i magå? Ita kvitløk og slepp tu plagå! Doindra pulsen langt over nitti? Ita kvitløk, så bli du kvitt di! He du tannverk og ilt i haua? Ita kvitløk da, før du daua! Riv du deg på ein ruståt spikar. Ita kvitløk, så bli det likar. E du skranglåt og toinn og mager? Ita kvitløk, så bli du fager! Står det stilt for deg inkvainn gongja? Ita kvitløk, så kjem å åinna! Trur du bussinn ska komm og ta deg? Ita kvitløk, så vil'n'kje ha deg! Kjøp ein pose før bua stengje. Ita kvitløk og leva lengje! Slepp tu banskræk og ståk og blei-skift. Ita kvitløk, og leva ogift! Hva slags forhold har nordmenn til mat? Nordmenn bruker nå i gjennomsnitt 11,4 % av lønna til mat, noe som er ekstremt lite sammenligna med tidligere tider og i de fleste andre land. Norske medier har fokusert veldig sterkt på priser, og det er dette de fleste offentlige matdiskusjonene handler om. Slike diskusjoner har for eksempel gitt inntrykk av en sterk uenighet mellom Norges Bondelag og «Rimikongen», Stein Erik Hagen, der krangelen dreier seg om hvem som gjør maten billigere for forbrukerne. Diskusjonen tar sjelden opp andre forhold rundt matmarkedet, som det faktum at vi har et ekstremt volumorientert og 33

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

MODUL 3 PRODUKTKUNNSKAP HELSE OG MILJØ

MODUL 3 PRODUKTKUNNSKAP HELSE OG MILJØ MODUL 3 PRODUKTKUNNSKAP HELSE OG MILJØ Utgangspunkt: Økt fokus på miljø og skadevirkninger på jordkloden Flere og flere etterspør økologiske og organiske produkter Det snakkes mye om resirkulering av produkter

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi)

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) 220911 Agenda Kort om påstandsforordningen Formål Hva er nytt med påstandsforordningen? Påstander

Detaljer

Velger du et økologisk produkt, får du ikke bare et produkt som smaker godt, men som gjør godt også. I økologisk landbruk betrakter man naturen som

Velger du et økologisk produkt, får du ikke bare et produkt som smaker godt, men som gjør godt også. I økologisk landbruk betrakter man naturen som Hvorfor økologisk? Økologiske ren produk n Velger du et økologisk produkt, får du ikke bare et produkt som smaker godt, men som gjør godt også. I økologisk landbruk betrakter man naturen som en helhet,

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 3000 måltider Foto: Johner.se Kartlegging av mat og

Detaljer

Vedlegg 1: Intervjuguide Intervjuguide fokusgrupper Qual Org Veg Innledende kommentarer: 1. Kort presentasjon av moderator. 2. Har noen deltatt i en fokusgruppe tidligere? Forklare hva en fokusgruppe er.

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609 Trender på kornet Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609 Kilde: PEJ gruppens Foodtrends, Spisefakta 2007 Foto: Opplysningskontoret for Kjøtt, Opplysningskontoret for Frukt og Grønt, Opplysningskontoret

Detaljer

Rapport - Oblig.03. Magne Siljan - 21.03.2014. Research. Klient

Rapport - Oblig.03. Magne Siljan - 21.03.2014. Research. Klient Rapport - Oblig.03 Magne Siljan - 21.03.2014 Research Klient Door to Door Organics er et selskap som ble grunnlagt i 1997 i USA som leverer ferske, organiske råvarer hjem på døren. Door to Door Organics

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket. Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember

Detaljer

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET www.debio.no Debio sertifiserer økologisk og bærekraftig produksjon i Norge. Vi er bindeleddet mellom produsent og forbruker, og sikrer at varer merket med et av våre merker

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

RealMat. Det er en sammenheng som er ubehagelig, om enn reell. Sammenhengen mellom deg og maten din. Alt henger sammen med alt

RealMat. Det er en sammenheng som er ubehagelig, om enn reell. Sammenhengen mellom deg og maten din. Alt henger sammen med alt RealMat Det er en sammenheng som er ubehagelig, om enn reell. Sammenhengen mellom deg og maten din. Alt henger sammen med alt 1 Alt henger sammen med alt Filosofi Å ta vare på deg selv, er å tenke på omgivelsene

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Sukrin Sukker 500 g Sukrin Sukker 500 g 6050 Funksjonell Mat (Norge); 100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Ønsker du å redusere sukkerforbruket ditt, men

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket Birger Svihus Spiselig En fortelling om maten og mennesket Om forfatteren: BIRGER SVIHUS er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser innen fagområdene

Detaljer