KENNEL FUGLEFJELLET TIL EIERE AV FRØYA SINE VALPER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KENNEL FUGLEFJELLET TIL EIERE AV FRØYA SINE VALPER"

Transkript

1 KENNEL FUGLEFJELLET TIL EIERE AV FRØYA SINE VALPER Født 28. September 2011

2 Gratulerer med din/deres nye valp på bildet over mangler en valp, og det er den som har lagt ut på en lang spennende ferd til sin nye familie! Nemlig til dere! Jeg som oppdretter har nå etter beste evne fulgt valpene opp i åtte uker og gitt deg/dere et grunnlag å bygge videre på. Gordon setteren er en middels stor hund, som det medfører et stort ansvar å ha. Den krever mye, men gir tifold igjen. Den er videre en brukshund, som ikke trives like godt i et forhold uten å bli brukt til noe. Samtidig får du en trofast venn, når du får dens tillit. Du har nå ansvar for et liv. Et individ med vilje, følelser, og med sjel og med et ønske om å gjøre livet så meningsfylt som mulig, både for seg selv, men også for deg. Bruk den, og la den få bruke sine egenskaper til glede for seg selv og for deg og din familie. Valpen dere har overtatt stammer fra høyt premierte hunder, og har en flott stamtavle. Jeg som oppdretter gleder meg til å følge med på hva dere i samarbeid med hunden klarer å utrette. Dere har et godt utgangspunkt og et godt emne. Lykke til! Videre i dette kompendiet finner dere litt råd og tips med på veien fra meg og Frøya. Videre noen utvalgte artikler og innlegg som jeg fikk av min oppdretter og som jeg nå gir videre til dere. Dette er god lesning som jeg hadde nytte av da jeg fikk Frøya Bakerst stamtavlene til mor og far. Vi ønsker dere lykke til! Og håper vi alle sees snart! Hilsen 2 frøkner som forblir i familien - Fuglefjellets Frigg og Fuglefjellets Troja Ellen og Frøya 1

3 Innhold Gratulerer med din/deres nye valp... 1 Innhold... 2 Råd og tips fra tispemor og matmor... 3 Dressurtips... 4 Valpen og unghunden - om det å vokse opp... 5 Av Turid Rugaas... 5 VALPELISENS... 5 DEN UNGE HUNDEN... 5 TIDLIG INNBLANDING... 6 NÅR HUNDEN "SMELLER MED DØRENE"... 6 VED KNURRING / VISE TENNER / GLEFSING... 6 Kunsten å overleve - de dempende signalene... 7 Av Turid Rugaas... 7 HVORDAN HUNDEN BRUKER DE DEMPENDE SIGNALENE... 7 Gjesping... 7 Slikking... 8 Snu seg vekk / snu hodet bort... 8 Gå ned med frambeina... 8 Snuse i bakken... 8 Gå sakte... 9 "Fryse"... 9 Sette seg ned / løfte på labben... 9 MØTESITUASJONER TVING ALDRI HUNDER TIL HILSING Helse Hund og ernæring Hva påvirker energibehovet? Vann Protein Proteinbehov hos hunder Proteinkilder Proteinfordøyelighet Karbohydrater Karbohydratbehov Karbohydratkilder Fiber Diabetes Mellitus Problemer med karbohydratabsorpsjon/karbohydratmalabsjorpsjon Fett Fettbehov Fettets funksjoner Overskudd og underskudd av fett Mineraler Kalsium og fosfor Kalium og magnesium Jern Sink Mangan Kopper Selen Jod Vitaminer Fettløselige vitaminer Vannløselige vitaminer Vaksinering, ormekur og merking AA/HD Noen tips på innlæring OM INNKALLING Bruk av ordet "nei" VALPEBITING - IKKE SÅ FARLIG SOM DU TROR DET ER MANGE VEIER TIL ROM MEN ER ALLE LIKE GODE? Hvem har ansvaret for at vi får gode hunder? Til slutt:

4 Råd og tips fra tispemor og matmor Fôr Ca. 70 gram 3 ganger daglig. Fôret gis oppbløtt i vann. La fôret stå i vann i ca 1-2 timer før servering. Om morgenen cirka klokken 07:30. Midt på dagen ca. Klokken 13:00 og på kvelden en gang. dere må øke gradvis etter hvert som valpen vokser og etter hvilket aktivitetsnivå den har. En valp skal ikke være for tykk! Da er det heller bedre at den er litt for tynn Dere får med ProPlan valpefôr til cirka 10 dager. Dersom dere ønsker å gå over til et annet fôr på deres valp må dette skje gradvis ved stadig å blande inn av det nye fôret. Bruk lang tid på dette så dere unngår fôr forgiftning. Kenneth Nordseth som eier far til valpene jobber i Royal Canin, går dere over til dette fôret vil han kunne veilede ved spørsmål. Både ProPlan og Royal Canin er kvalitetsfôr. Dere får med valpepakker både for ProPlan og Royal Canin. Husk at Royal Canin posen kan dere kun bruke hvis dere ønsker å gå over til Royal Canin, hvilket jeg og Kenneth egentlig anbefaler at dere gjør Ormekur Valpene har fått ormekur 2 ganger hos meg. Dere kan gi ny ormekur om 1-2 uker. Deretter anbefales hver 3-6 mnd. på unghunder ved behov. Bruk Banmith som dere får resept på hos dyrlegen. Vaksine Vedlagt valpens helsekort. Dere må følge opp videre vaksiner. Se helsekortet når dere skal ta neste vaksine. Etter at valpevaksinen er tatt anbefaler jeg å vaksinere årlig. Dersom man skal delta på prøver og utstillinger må man vaksinere årlig. Ettersender Registreringsbevis (NKK har lang behandlingstid) og chip-nummer. Dressurkurs Starter Mandag 28.november klokken 18:30. Adresse Landskaugveien 6. Dere tar av ved Steinbruddet og kjører innover i skogen nesten til veien stopper. Lurer dere på noe er det bare å ringe Stein Vegard Løvmon på Han kan alt om Gordon Settere, mammaen til Frøya kommer fra hans kennel, han kjenner Frøya godt, hjalp til med fødselen til valpene og har sett kullet flere ganger. Han kjører derfor kurs for dette kullet på lik linje som han gjør for egne kull. Ring meg! Lurer dere på noe, så ring meg døgnet rundt! Jeg lærer masse av a dere spør så det er vinn/vinn, så ikke føl at dere maser. Telefon

5 Dressurtips Under er et par av de tingene som jeg har vektlagt ved Frøya sin dressur og som jeg føler er noe av nøkkelen til at hun er blitt lydig. Dette er kun få tips og en brøkdel av alt jeg har gjort med henne. Ta md noe av dette i den øvrige dressuren så skal dere se det blir bra! - VÆR KONSEKVENT. Dersom du har gitt hunden en kommando skal dette følges. Ha alltid hunden i sideøyet og ta den i gjerningsøyeblikket. Dette krever reaksjon fra din side. Vær kjapt ute med hånden og korriger, fast og bestemt. Du må alltid være på allerten når det gjelder å korrigere, hunden må lære at det ikke finnes smutthull eller at jeg forsøker meg, for av og til går det - SLAPPE AV. Tving hunden til å slappe av. Da får du en rolig hund innendørs. Be hunden ligge på plassen sin og da skal den ligge der til den er helt rolig og gjerne har sovnet. Etterpå er det lov å reise seg, gå og drikke vann etc. Det er alt for mange hunder som ikke evner å slappe av, men skal være der det skjer og ha oppmerksomhet hele tiden. Det er slitsomt for dere og stressende for hunden. - ØYEKONTAKT. Før kommando gis skal dere alltid ha øyekontakt. Ved mat: sitt øyekontakt vær så god! (NB! Noen bruker ja på maten for å trene inn rask reis/reaksjon, dette fungerer bare på matglade hunder og deres hund blir garantert matglad. Jeg lurer på å øve inn dette på Frigg. Spør hvis dette var uklart). Samme med alle andre kommandoer. Hunden skal alltid se deg i øynene for å motta sin kommando, dette gir en oppmerksom og samarbeidende hund, som ser på deg for å få svar. Alt for mange hunder flakker med blikket og man får liksom ikke kontakt. Dette er jeg fast bestemt på at går utover dressuren. - GJEM DEG FOR HUNDEN. Dere må ikke begynne med det riktig ennå for da kan den bli redd. Men Frøya var ikke gamle frøkna før jeg gjemte meg for henne på tur. Med en gang hun ble borte, ble jeg også borte. Og hun måtte snu og løpe og lete etter mor, av og til svært fortvilet og sikkert litt redd. Ved å gjøre dette mange nok ganger får du en hund som alltid leter etter deg/ passer på til en hver tid å vite hvor du er og ikke omvendt. - STIVALG. Frøya befinner seg som regel foran meg, hvis hun velger den ene veien så velger jeg konsekvent den andre. Dermed må hun snu og løpe tilbake. Dette har ført til at hun som regel venter ved stikryss eller ihvertfall er oppmerksom på meg og hvor jeg går. Slik blir vi ikke borte for hverandre. - FLØYTE. Øv inn kommandoer også på fløyte og håndsignaler. - SOFA. I hvert fall hele første året er sofa og seng ikke lov. Sofa er lov, men kun på dersom valpen ligger på fanget til en av dere. Det må den gjerne gjøre så mye som mulig, og helst på rygg. Du må ikke slippe den ned før den ligger helt rolig og slapper ordentlig av. Dette vil gjenomgås på dressurkurs. - GOD DRESSUR. Dersom dere jobber ordentlig godt det første halvannet året, kan dere slappe mer av resten av hunden sitt liv. Dette er mye mer moro enn stadig å måtte jobbe bort dårlige vaner på en voksen hund. - KJÆRLIGHET. Gi hunden en hel masse kjærlighet og vis at du trives i dens selskap. Da vil hunden aller helst i hele verden være hos deg og stikker ikke av. - LØS VED FOT. Frøya har alltid gått utrolig mye løs. Hun går løs midt i rushtrafikken i Oslo. Men dette vet jeg ikke om jeg tør anbefale. Men der det er mulig, har hunden det best løs (båndtvang må selvfølgelig overholdes). Jeg gikk masse tur med henne løs, gjerne med apportbukk i munn. Men da er det superviktig å være oppmerksom slik at du tar hunden raskt i det den sklir fra deg. En hund som går mye løs vil ikke synes det er så spennende å ta turer på egenhånd. Den vil også oppføre seg rolig i løs tilstand 4

6 Valpen og unghunden - om det å vokse opp Av Turid Rugaas Hunder som oppdrar hunder, får perfekte hunder ut av avkommet sitt. Ulver som oppdrar ulvebarn, får perfekte ulver, klare til et liv som "overlevere". Når vi mennesker oppdrar hunder, får vi problemer. Hvorfor? For det første lar vi ikke valpene få den oppveksten de ville fått, og har krav på og ville vokst opp naturlig på, om de hadde blitt oppdratt av hunder. For det andre setter vi våre egne krav til hunden, noe som ofte blir uforståelig for hunden, den greier ikke å mestre de kravene vi stiller til den fordi de er helt feil i forhold til hundens alder, utvikling og mestrings-evne. Valpene som vokser opp blant sine egne, lærer gradvis den selvkontrollen de skal ha som voksne individer. Det greier de bra! Som voksne har de all den selvkontrollen de trenger for å overleve. Vi må lære oss å oppdra valper slik de skulle vært oppdratt om naturen hadde gått sin gang og tatt hånd om hundens oppdragelse fra valp til voksen alder. VALPELISENS Den første, og største feilen vi mennesker gjør, er å stille så store krav til den lille valpen at den er helt uten mulighet til å mestre det. I naturen og der hundene selv får gjøre dette naturlig i flokk, lærer de selvkontroll veldig gradvis. Fram til uker lever de på "valpelisens". De kan vifte med lisensen og si "erta-berta du kan ke ta meg - se, jeg har valpelisens!" Dette ser man ofte at valpene utnytter. De herjer med de voksne, og en kan nesten se at det lyser erte lyst ut av øynene på dem. De voksne lar valpene holde på. De kan være ubegripelig tålmodige med valpene i denne perioden. Ved ukers alder går valpelisensen ut på dato, og gradvis må valpene lære litt mer selvkontroll og høflig opptreden. Fortsatt blir mange feil og bommerter tilgitt - de er jo ikke voksne enda! En naturlig progresjon fram til voksen alder er en del av ungenes opplæring. Det kan virke forvirrende at en valp kan bevege seg fra et utviklingstrinn til et annet i løpet av noen dager, men da må en huske på at en hund skal bli voksen i løpet av snaue 2 år. Vi mennesker holder på i 20 år før vi kan kalle oss voksne (mange er det ikke da engang), og det går litt i rykk og napp - både med valper og mennesker. DEN UNGE HUNDEN Når valpetida er over ca. 4-4,5 måned, begynner ungdomstiden. Den går i perioder fram til voksen alder, rundt 2 år. Noen ganger litt senere, andre ganger litt før. Unge hunder er som unge mennesker De liker aksjon og bevegelse. De kjeder seg lett når ingenting skjer. De har overhodet ikke selvkontroll. De kan ikke styre seg når noe spennende foregår (f.eks. unger som oppdager brannbilen / hunder som kjenner lukten av en hare). De har dårlig konsentrasjonsevne ("husker" ikke å gå hjem fra skolen, akkurat som hunden ikke husker hva du ba den om 10 sekunder tidligere). De vil helst være sammen med jevnaldrende og likesinnede. De vil helst leke. Terping dreper all lærelyst og glede ved å lære nye ting. Unge hunder skal trenes, men i små og hyggelige porsjoner, så de har mulighet til å lære å konsentrere seg, og ikke gå lei. Behovet for aksjon kan vi gi dem ved å trene lette hinderbaner i korte økter, innkallingstrening, turer i skog og mark, være sammen med andre hunder i fri lek osv. De skal gradvis lære selvkontroll, men litt av gangen. Derfor går vi gradvis fram med f.eks. "Bli sittende" -øvelsen (2 sek - 5 sek - 10 sek osv.). Ta hensyn til at konsentrasjonen blir borte - la hunden få en pause til å få igjen hodet sitt, hjelp den til å fortsette. Straff og sinne har ingenting i dette bildet å gjøre. La unghunden få treffe andre hunder - VIKTIG! Lange økter, terping på kjedelige øvelser, korrigeringer osv. ødelegger all lærelyst hos hunden. Miljøtrening - sosial trening med folk og dyr. Lær hunden å takle alle slags situasjoner i alle slags miljøer. Tren morsomme ting: Triks, apportering, søksøvelser, spor osv. Vi må alltid huske på at hunder er sosiale vesener som må lære seg både kommunikasjon, høflig opptreden og selvkontroll. Ellers vil et liv i en flokk bli helt umulig. Og det lærer de, litt etter litt, akkurat som oss mennesker. For hvem har noensinne sett en 4- eller 6-åring med selvdisiplin? Når 4-åringen får hysterisk anfall så nytter det ikke å snakke med den engang. Det er håpløst å lære 6-åringen noe som helst mens hysterianfallet står på. Vi må faktisk roe dem ned først - og så tenke på å lære dem noe. Når hundeeiere kommer på kurs med en ung hund, en "6-åring", så vil denne unge hunden lett komme i affekt - over nye hunder, nytt sted, mye nytt i det hele tatt. Når vi da på død og liv skal presse hunden gjennom et stivt program, som i tillegg 5

7 varer altfor lenge for en ung hund, er det ikke noe å si på at 6-åringen får et tilnærmet hysterisk anfall. Mange, mange hundeeiere dropper ut av kurs og klasser fordi hundene deres er impulsive, oppjagete, bortimot hysteriske. Ikke "sprø" som de kanskje får beskjed om - men med stresset på topp og null selvkontroll. Selvfølgelig, for det har de ikke lært enda. Det hele er dømt til å mislykkes. Ved å bruke vold for å få en hund til å "høre etter" i en slik situasjon, får vi absolutt ikke hunden bedre. Om den ikke hadde hysterisk anfall før, så får den det i alle fall da. Vi må ikke stille for store krav til den unge hunden. Greier den ikke en situasjon, så greier den ikke den situasjonen. Vi kan forhindre at den får hysterisk anfall ved å lære å observere og se hundens følelser, som stiger gradvis, og vi må kunne gå inn å stoppe det vi holder på med før hundens følelser har nådd det punktet hvor læring og kommunikasjon flyr ut av vinduet. TIDLIG INNBLANDING Tidlig innblanding er nøkkelordet. Innblandingen kan bestå i: stoppe treningen virke mindre truende selv skifte av kroppsposisjon for hunden: fra dekk eller stå til ikke-aktiv posisjon sittende. Ingen stramhet i bandet - det må være så slakt at det henger ned, ellers merker hunden det (husk at stramt bånd er den raskeste veien å gå for å høyne aggresjonsnivået). Kutt ut kamp med hunden. Forbli rolig og under kontroll (hvordan skal hunden lære selvkontroll hvis ikke du har det?) NÅR HUNDEN "SMELLER MED DØRENE" Den unge hunden er i en overgangsfase i livet, og det er mye som skal utforskes og testes. La den få utforske! La den få smake på livet og la den få teste. Det er helt ufarlig. Vi setter grenser, men ikke sett grensene slik at hunden blir en fange og mister evnen til å være aktiv og til å tenke litt selv. Setter den seg opp, så er det ikke for å "overta lederskapet", men for å finne ut hva som skjer. En ung hund overtar ikke noe lederskap, det tenker den ikke på engang. Men den må teste ut reaksjonene så den vet hva som kan komme til å skje hvis den skulle få tanken senere. Ikke overreager!! Det holder at du snur ryggen til hunden og overser forsøket - det sier mer enn 1000 ord. Og det er nøyaktig hva en voksen hund ville gjort. Gå under ingen omstendigheter inn på noe fysisk, som nakkeristing, paragraflesing og andre stygge og skremmende straffemetoder. Se hvordan trygge, voksne hunder gjør dette, og gjør likedan. Voksne hunder sier fra uten å virke brutale - de snur ryggen til og går. De kan "kjefte", men ikke noe mer. Knurrer hunden? Flott! Da er den fortsatt naturlig og har ikke blitt skremt til passivitet. Knurring er ikke farlig, det er en måte å si ifra på. VED KNURRING / VISE TENNER / GLEFSING 1. Var det du som provoserte det fram med noe du gjorde? Så slutt å provosere! 2. Ble hunden redd for noe? Så prøv å unngå at den blir det. Ellers bygger den bare opp et sterkere forsvar. 3. Går den bare fram for å teste deg? Snu ryggen til det! Den gir seg med en gang. Ikke skyt spurv med kanoner! I en dårlig situasjon bør i det minste en av dere kunne tenke klart. Og det er et faktum at de fleste krangler mellom hund og eier er under forsøk på å dominere hunden. Bruk av "sitt" er psykologisk riktig i slike situasjoner. Det er en nøytral posisjon, det er å be om å samarbeide, ikke underkastelse. Og selv en opphisset hund vil mye lettere kunne sette seg enn noe annet. For at en ung hund skal lære selvkontroll må den gjennom en læreprosess, og vi kan hjelpe til ved å stille en del krav til oss selv: 1. Hunden vet ikke selv hvilke valg den har. Vi må lære hunden at den kan velge å sitte rolig i stedet for å hoppe, løpe, virre og dra. Adrenalinet i kroppen, pga. av situasjonen, er ubehagelig, men hunden vet ikke selv hva den kan gjøre med det. Vi kan vise den og lære den. 2. Beveg deg sakte. Bruk rolige bevegelser. Snakk lavt og rolig. En hund blir mest overbevist av din egen atferd. 3. Ikke bland sammen selvkontroll (som er frivillig) og fysisk press. Ikke dytte, presse, dra og trykke. Ikke stramt band. Svaret på en fysisk korreksjon vil bare være enda mer stress. 4. Arbeid med selvkontroll i alle situasjoner. Først i distraksjonsfrie områder, i korte økter og med løst band. Tilfør gradvis flere forstyrrelser. Ikke la hunden sitte lenge til å begynne med - musklene blir slitne og stive av å sitte lenge. 6

8 Vi har også andre hjelpemidler, som dempende signaler, at vi belønner for riktig atferd, for å nevne noen. Og en dag har du en voksen hund som vet å oppføre seg, som har selvkontroll og ønsker å samarbeide. Den dagen kommer, om du lar hunden din få en oppvekst med gradvis økende krav som den er i stand til å mestre. Ta hensyn til at hunden trenger tid på å vokse opp, slik som vi også gjør. Kunsten å overleve - de dempende signalene Av Turid Rugaas For en art som lever i flokk er det viktig å kunne kommunisere med sine egne. Både for å samarbeide på jakt, få fram unger, og ikke minst; holde fred og ro med hverandre. Konflikter er farlige - det betyr skader og en svakere flokk. Det har de ikke råd til, og flokken vil dø ut. Opp gjennom tiden utviklet ulver og hunder et utrolig kommunikasjonsnett som har satt dem i stand til å unngå konflikter og kutte av konflikter om disse skulle oppstå. Jeg kaller derfor disse signalene for hundenes livsforsikring. Hunder lever i en verden av sanseinntrykk: syn, lukt, hørsel. De er raske til å oppfatte små detaljer - et lynraskt signal, en liten variasjon i væremåte, uttrykket i øynene våre. De er så signalvare at du kan trene en hest til å følge sammentrekninger i pupillene dine og en hund til å lystre ditt minste vink ved hjelp av hvisking. Det er ingen grunn til å brøle kommandoer, gjøre oss dype og morske i stemmen - det er hva Karen Pryor kaller "å slå i hjel fluer med veiskrapa". Hundene har rundt 30 dempende signaler, kanskje flere. Noen av dem blir brukt mest av de fleste, men det kan variere fra hund til hund, og noen hunder har et utrolig rikt "vokabular". PROBLEMET Hundene bruker dette signalsystemet også overfor oss mennesker, rett og slett fordi det er det språket de kan, og tror at alle skjønner. Ved å overse at hunden din demper deg, eller til og med straffer den for det, vil du gjøre ubotelig skade. Noen bare gir opp å bruke signalene, også overfor andre hunder (blir asosiale). Andre blir så fortvilet og frustrerte at de blir aggressive, nervøse eller stresset. Valper og unghunder kan regelrett få sjokk. ET TYPISK EKSEMPEL Far roper på Prins, og har lært på kurs at han må være streng og dominant i stemmen så Prins skjønner hvem som er sjefen. Prins oppfatter stemmen til far som aggressiv, og som den hunden han er, gir han øyeblikkelig et dempende signal tilbake for å få far til å kutte ut aggresjonen. Prins kanskje slikker seg, gjesper, snur seg vekk - med det resultat at far blir riktig sint fordi han oppfatter Prins som trassig, dominant og ulydig. Prins får straff for sine forsøk på å dempe far. Dette er et helt typisk eksempel fra hverdagen til mange hundeeiere. Jeg kaller det "God dag, mann - økseskaft" -modellen. BASISKUNNSKAP Vi må lære oss å forstå hundespråket, så vi kan forstå hundene våre. Der ligger kjernen til et godt liv sammen. HVORDAN HUNDEN BRUKER DE DEMPENDE SIGNALENE Gjesping Hunden kan gjespe når noen bøyer seg over den, når du blir sint i stemmen, når noen krangler og bråker i huset, når den sitter på dyrlegens kontor, når noen kommer gående rett i mot den, når den er stresset av glede og forventning - f.eks. ved døra når dere skal ut på tur, når jeg ber hunden gjøre noe den ikke har lyst til, når du trener for lenge så den blir sliten, når du har sagt NEI til noe og mange andre situasjoner i dagliglivet. 7

9 Truende signaler (gå rett i mot, bøye seg over, ta etter, holde, stirre i øynene, stor fart osv.) vil alltid få en hund til å bruke et dempende signal. Det finnes ca. 30 av dem, så det er ikke sikkert du får se gjesping, men mange hunder vil gjespe, mens andre hunder vil bruke noe annet. Alle hunder kjenner alle signalene. Når én hund gjesper og snur på hodet, så vil hunden den "snakker" med kanskje slikke seg på nesa og vende ryggen til - eller noe helt annet. Signalene er internasjonale og universelle. Alle hunder over hele verden har det samme språket. En hund fra Japan vil kunne bli forstått av elghunden fra et isolert dalføre i Norge. Ingen problemer med språket der! Slikking Slikking er et annet signal som brukes mye. Spesielt svarte hunder, hunder med mye hår i ansiktet og andre med litt mindre mimikk enn lyse ansikter, tydelige øyne og lange snutepartier. Men alle kan bruke slikking, og alle forstår det samme hvor raskt slikket er. Det er lettest å se det lille raske slikket når du ser hunden forfra. Derfor er det best å sitte i ro og fred et sted hvor du har god oversikt. Når du først har lært deg å se det, så vil du også kunne se det når du går tur med hunden. Noen ganger er det bare en lynrask liten tungespiss så vidt ute av munnen. Men andre hunder ser det, skjønner det og svarer. Et signal får alltid et signal tilbake. Snu seg vekk / snu hodet bort En hund kan snu hodet bare ørlite til siden, vri hele hodet til siden eller snu seg helt vekk med ryggen og baken til. Dette er kanskje det signalet du vil se mest hos hunder. Når noen kommer gående rett mot hunden din, vil den snu seg vekk på en av disse måtene. Når du virker sint sur, aggressiv eller truende vil du også se en av disse. Når du bøyer deg over en hund for å klappe, så vil den snu hodet vekk fra deg. Når du trener for mye, for lenge eller for vanskelig, så vil den snu hodet vekk fra deg. Når hunden kommer litt brått på, vil den ofte snu seg fort. Likedan hvis noen har for stor fart, stirrer eller virker truende på en eller annen måte. Den andre hunden vil i de fleste tilfellene roe seg. Det er suveren måte å løse konflikter på og brukes mye av alle, både valper og voksne, ranghøye og ranglave. La hunden din få lov til å gjøre det! Hunder er eksperter på problemløsninger - den vet hvordan den skal kunne løse en konflikt. Gå ned med frambeina Å gå ned på frambeina blir også kalt lekestilling eller playbow. Hunden inviterer ofte til lek ved å gå ned med frambeina og hoppe og slå bena i underlaget. Det er like ofte at hunden står helt stille, og bruker signalet for å roe ned noen. Disse signalene er ofte dobbelte og kan brukes på mange slags vis - og mange ganger vil invitasjon til lek i seg selv være dempende fordi hunden ufarliggjør situasjonen og avleder med noe annet. På et valpekurs nylig var det lett blanding av valper, og en av dem var veldig redd de andre til å begynne med. De andre lot ham være i fred og tok hensyn til at han var redd. Til slutt torde han komme fram og begynte å ta kontakt, og da gikk han ned i lekestilling så fort noen så på ham. Det var tydelig blanding av litt engstelse for de andre og ønske om å være med å leke. Kommer to hunder litt for brått på hverandre, vil du ofte se at de går ned i lekestilling. Dette er et av de virkelig tydelige tegnene, særlig fordi de ofte står nede i noen sekunder slik at du får god anledning til å observere. Snuse i bakken Å snuse i bakken er et mye brukt signal. I valpegrupper vil du se det mye, når du går ute i miljøer hvor det stadig er noen som kommer mot dere, på steder hvor det skjer mye, er mye bråk og dukker opp skremmende ting hunden ikke vet hva er. Det kan være alt fra en kjapp bevegelse ned mot bakken og opp igjen - til å gå og snuse iherdig i mange minutter. 8

10 Kommer det noen mot dere på gangveien? Kikk på hunden din - Tippet nesen ned mot bakken? Snur han siden til den som kommer og snuser i veikanten? Selvfølgelig snuser hunder mye, også bare for å "lese avisa" og kose seg. Hunder er pre-programmert til å bruke nesa, og det er den beste fritidsbeskjeftigelsen de har. Men noen ganger er det demping - det kommer an på hele situasjonen. Så følg med! Gå sakte Stort tempo vil av mange hunder oppfattes som truende, og de vil kunne gå inn å prøve å stoppe den som løper. Det er delvis jaktatferden som setter inn og aktiveres ved synet av løpende menneske eller hund, men kommer det rett i mot blir det forsvar på grunn av trusselen det innebærer. Er en hund usikker, beveger den seg sakte. Vil du gjøre en hund tryggere, så beveger du deg sakte. Når jeg ser en hund som reagerer på meg med et dempende signal, så sakner jeg farten med en gang. Kommer hunden veldig sakte når du roper på den? Sjekk tonefallet ditt - er du morsk, dyp, irritert eller sint i stemmen? Det er nok for en hund til å ville dempe deg ved å gå sakte. Har du vært sint på den en gang den kom, så kan selvfølgelig det være årsaken til at den ikke stoler på deg. Eller at du pleier å ta den i band hver gang du roper. Se på hunden din neste gang du roper på den. Gir den deg et dempingssignal mens den kommer, f.eks. beveger seg sakte, så må du kanskje endre noe i din egen oppførsel. "Fryse" Stoppe opp og stå helt stille, sette seg eller legge seg og være helt stille. Denne atferden har sannsynligvis noe med jaktatferden å gjøre - når byttet løper, så angriper hunden. Når byttet blir stille, så stopper den (det ser vi ofte også med f.eks. katter). Denne atferden brukes imidlertid i flere situasjoner. Når du blir sint og aggressiv og virker truende, så vil hunden ofte stå bom stille for å få deg snill igjen. Noen ganger går hunden sakte, stopper opp og beveger seg sakte igjen. Mange eiere tror de har en veldig lydig hund som sitter, ligger eller står helt stille. Kanskje er det demping som foregår? Veldig ofte vil en hund stoppe opp og stå rolig når det kommer noen i mot på veien. Vil hunden din stoppe opp i en slik situasjon eller gå saktere, så la den gjøre det. Blir hunden trengt opp i en konflikt av et menneske eller en annen hund, vil den ofte stå bom stille. Sette seg ned / løfte på labben Løfte labben har jeg ikke sett ofte, men i noen tilfelle har det helt klart vært brukt for å dempe annen hund. Å sette seg ned, og enda sterkere; sette seg ned med ryggen til f.eks. eieren. Sees ofte når en hund skal dempe en annen hund som kommer litt brått på - hunden snur ryggen til og setter seg ned. Det har en sterk dempende effekt. Hunder snur ryggen til og setter seg når eieren blir skarp og sint i stemmen. Gå i bue Å gå i bue er et meget brukt dempende signal, og hovedårsaken til at hunder reagerer så sterkt på møtende hunder når de blir tvunget til å gå rett i mot. Instinktet sier at det er feil - eieren sier noe annet, hunden blir stresset, ofte i forsvar, og vi får en hund som bjeffer, utagerer og etter hvert blir aggressiv. Hunder som har muligheten til det, går i bue utenom hverandre. Dette gjør hunder når de er løse og frie til å gjøre det de ønsker - la hunden din få sjansen til det samme når den er sammen med deg. Noen hunder trenger en stor bue, andre bare en svak bue og noen bare en antydning av en bue ved å bøye seg svakt mot eieren. Hunden selv må bestemme hva den føler er riktig og trygt, så kan den etter hvert lære å gå i mindre buer hvis det er ønskelig. 9

11 La hunden få lov til å gå i bue utenom møtende hund! Ikke tving den "på plass" rett fram - la den ha muligheten til å kurve utenom den møtende hunden. Lar du hunden gå i slakt band og velge selv, vil du i mange tilfeller oppdage at hunden faktisk går litt vekk og utenom i stedet for å bli hysterisk. Dette er også grunnen til at du ikke skal gå rett på en hund, men i bue opp til den. Jo engsteligere eller mer aggressiv hunden er: desto større bue. Andre dempende signaler Du har nå fått beskrevet en del av de vanligste signalene. Det finnes rundt 30 av dem, og mange står igjen å beskrive, men vi skal her bare kort nevne dem slik at du kan fortsette å observere: "Smile", enten ved å trekke munnvikene oppover og bakover, eller vise tenner i et skikkelig glis. Smekke med leppene. Logre - viser hunden andre tegn til engstelse, demping eller noe som ikke har med glede å gjøre, så betyr ikke logringen at den er glad, men at den vil dempe deg. Tisse på seg. En hund som kryper mot eieren mens den tisser på deg og logrer, den viser 3 klare tegn på demping - og frykt. Vil opp å slikke i munnvikene. Gjør ansiktet rundt og glatt med ørene inntil hodet for å leke valp (ingen kan "ta" valper, tror hunden). Legge seg ned i dekk stilling: Dette har ingenting med underkastelse å gjøre - da legger hunden seg med buken i været. Legger seg ned med buken ned, så er det demping. Og enda finnes det flere som blir brukt dobbelt, f. eks markering samtidig med at de snur ryggen til, som er en klar demping av f.eks. en masete unghund. Noen hunder leker valper, hopper og tøyser og kaster pinner rundt seg hvis de oppdager en redd hund i nærheten. Det skal ha, og har en dempende effekt. MØTESITUASJONER En møtesituasjon mellom to fremmede hunder vil så og si aldri ha preg av sterk underkastelse eller det folk kaller "dominant" atferd. En møtesituasjon mellom to hunder vil i de aller fleste tilfellene kunne arte seg f.eks. slik: King og Prins får øye på hverandre på 150 meters hold, og har retning mot hverandre. Med det samme de ser hverandre, begynner signalene å gi beskjeder. Prins stopper opp og står stille ("fryser"), mens King begynner å gå sakte mens han holder et lite øye ut av øyekroken på den andre hunden. Ettersom King kommer sakte nærmere, begynner Prins å slikke iherdig på nesen sin, og så snur han siden til King og begynner å snuse i bakken, han også. Nå er King kommet så nærme at han må gjøre noe for å være enda mer dempende, og han går nå ut i en stor bue, med retning vekk fra Prins, fortsatt sakte, og nå slikker han også. Prins setter seg ned, og ser vekk ved å snu hodet kraftig til siden. På dette tidspunktet har hundene "lest" hverandre så godt at de vet om de ønsker å ta nærkontakt eller om dette kan bli såpass intenst at de foretrekker å gå vekk fra hverandre. TVING ALDRI HUNDER TIL HILSING La de få lov til å bruke språket sitt i slike situasjoner, så de føler seg trygge. Noen ganger går de opp og blir venner, andre ganger føler de at det er best å holde avstand - de har jo allerede lest hverandre, det gjør de på flere hundre meters avstand. De trenger absolutt ikke opp i ansiktet på hverandre. I Canada satte hundetrenere et nytt navn på disse signalene etter foredraget mitt: "The Language of Peace" - fredsspråket. Og det er nettopp dèt det er. Det er et språk som skal sikre hundene konfliktløsning og fredelig sameksistens. Og de er eksperter på det. Bare begynn å observere, så vil du se det du også. Sannsynligvis vil du få et mye bedre forhold til hunden din og andre hunder når du først har begynt å skjønne hva hunden egentlig sier til deg. Sannsynligheten er veldig stor for at du vil komme til å forstå ting du ikke forsto tidligere. Og i alle fall - det er utrolig spennende og lærerikt. Velkommen til hundens verden og til kunnskaper om et nytt språk! 10

12 Helse Hund og ernæring av Angelika Florvaag En hunds velvære og helse avhenger av at den får tilført korrekt mengde av næringsstoffer. Næringsstoffer er kjemiske komponenter som inntas av levende vesener og er nødvendig for overlevelse. Næringsstoffer deles inn i følgende 6 grupper: vann protein fett karbohydrater mineraler vitaminer Med unntak av vann er de fleste kommersielle hundefôr markedsført som 100% komplette. Energi Hunder har behov for energi, og får dekket dette behovet gjennom karbohydrater, fett og proteiner fra kosten. Energi er ofte hovedregulatoren for hvor mye mat hunden skal tilføres. Fett inneholder mer kalorier/gram (9 kcal/g) enn karbohydrater og proteiner (4 kcal/g). Hunder kan ikke utnytte den totale mengde energi de tilføres gjennom kosten. Dette er årsaken til at innholdet av energi i noen tilfeller oppgis som fordøyelig energi. Hva påvirker energibehovet? Sammenlignet med en voksen hund, trenger en valp så mye som 2-4 ganger så mye energi per kg kroppsvekt. Kaloribehovet per kg kroppsvekt avtar etter hvert som valpen vokser. Hunder som bor ute og er utsatt for ekstremt vær har et varierende kaloribehov. I varmt vær avtar energibehovet, og mindre mat er påkrevd. Motsatt vil kaldt vær øke hundens energibehov fordi mer energi er påkrevd for å holde kroppstemperaturen. Hardt arbeidende hunder trenger mer energi per kg kroppsvekt i perioder når de trenes eller arbeider hardt. Et eksempel er jakthunder som i jaktsesongen har et økt behov for energi per kg kroppsvekt. Når en hund ikke trener eller arbeider hardt er ikke energibehovet økt, og vedlikeholdsfôring er tilstrekkelig. Energi er påkrevd for alle prosessene i kroppen, og hundene spiser for å dekke sine energibehov. Inntaket av næringsstoffer er påvirket av inntaket av energi. Energiinnholdet i et fôr begrenser normalt den mengde fôr en hund vil få tilført. Ansvarlige fôrprodusenter tar hensyn til dette slik at hunden ikke må tilføres overflødig energi for å få dekket sitt behov av næringsstoffer. Vann Alle dyr trenger vann for å leve. Vann finnes inne i cellene og utenfor cellene og er involvert i de fleste biokjemiske reaksjoner i kroppen. Vann er det viktigste næringsstoffet for overlevelse på kort sikt, og ofte det næringsstoffet som oftest blir neglisjert. Vann er essensielt når det gjelder regulering av kroppstemperaturen, drenering av kroppsvev og som væskemedium for blodet og lymfesystemet. Fordi vann er involvert i praktisk talt alle reaksjoner i kroppen vil tilførsel av for lite vann fort gi negative reaksjoner. Vanninntaket er kontrollert av tørste, sult, metabolsk aktivitet i kroppen og miljøet (luftfuktighet og temperatur). Hunder får dekket sitt vannbehov gjennom vannet de drikker, fôret og vann dannet i metabolske prosesser i kroppen. Vann er tapt gjennom urin, avføring, respirasjon og i små mengder gjennom tap av hud celler, spytt og nasal sekresjon. For tisper med valper vil vann også være påkrevd for produksjon av melk. 11

13 Behovet for vann er hovedsakelig bestemt av den mengde fôr hunden konsumerer hver dag. Generelt kan en si at en hund trenger 1 ml vann for hver kcal energi. En hund som trenger 1000 kcal om dagen vil da trenge omtrent 1000 ml vann. Noen hunder vil trenge mer enn dette, andre mindre, og det er derfor det anbefales at hunder har tilgang på friskt vann hele tiden. Dersom vanninnholdet i fôret øker vil hunden normalt drikke mindre vann. Hunder som spiser hermetisert fôr der vanninnholdet er omtrent 70-75% vil normalt drikke mindre enn hunder som spiser tørrfôr, som inneholder omtrent 8-12% vann. Protein Protein er et essensielt næringsstoff, og deltar i flere funksjoner i kroppen som vekst av muskler, reparasjon av vev, enzymer, blod, immunforsvar, hormoner og dannelse av energi. Proteiner er bygd opp av aminosyrer som er bundet til hverandre i forskjellige mengder og sekvenser. Hver proteintype har en spesiell kombinasjon av aminosyrer som er spesiell for akkurat den typen protein, og rekkefølgen av aminosyrene bestemmer proteinets natur. Proteiner som tilføres gjennom kosten blir fordøyd i magen og tarmen, og brytes ned til aminosyrer som tas opp i kroppens blodbane. Over 20 forskjellige aminosyrer er involvert i syntesen (dannelsen) av proteiner i kroppen. 10 av disse er essensielle, det vil si at hunden ikke kan danne dem selv eller i tilstrekkelige mengder, og de må tilføres gjennom kosten. Ikke-essensielle aminosyrer kan kroppen selv produsere i tilstrekkelige mengder, og de må ikke nødvendigvis tilføres gjennom fôret. Essensielle aminosyrer for hund er; arginin histidin isoleucin leucin lysin methionin fenylalanin threonin tryptofan valin Proteinbehov hos hunder Hunders proteinbehov varierer avhengig av alder og aktivitet. Generelt trenger valper mer protein tilført gjennom kosten enn voksne hunder. Energibehovet er også høyt i vekstfasen, og proteinbehovet hos en valp kan dekkes ved at % av energien kommer fra høyverdig protein. Voksne hunder bør ikke gis fôr der proteininnholdet er høyere enn 22 %. Fôr utviklet for vedlikeholdsfôring av voksne hunder gir som regel tilstrekkelig protein, mens undersøkelser har vist at minimum proteinbehov for aldrende hunder er opptil 50% større enn for yngre voksne hunder Proteinmangel hos hunder kan føre til redusert matinntak, hemming av vekst, vekttap, gi unormale konsentrasjoner av blodproteiner, tap av muskelmasse, hunden blir avmagret og kan i verste tilfelle dø. Mindre alvorlig proteinmangel kan gi ru matt pels, nedsatt immunforsvar og dårlig melkeproduksjon hos tisper som har valper (reproduserende). Hunder som har utilstrekkelige proteinreserver er mer utsatt for stress, infeksjoner og effekter fra giftige eller kreftfremkallende substanser. I perioder med stress kan proteinbehovet øke. Ved reproduksjon anbefales for eksempel et fôr med minst 21 % protein. Hardt arbeidende hunder trenger et diett med høyere innhold av kalorier og fett. Normalt, når kaloriinnholdet økes, vil også proteininnholdet øke. Slankefôr laget for overvektige hunder har lavere fett- og kaloriinnhold, og ofte lavere proteininnhold. Disse fôrtypene har ofte også en høy andel av fiber. Slankefôr er påtenkt hunder som skal redusere sin vekt, og passer ikke for unge valper som skal vokse eller tisper som venter eller har diende valper. Proteinkilder Protein kan være både av animalsk og vegetabilsk opprinnelse. Animalske proteiner er proteiner fra kjøtt og kjøttbiprodukter mens vegetabilske proteiner er proteiner fra planteriket. De fleste proteintyper inneholder utilstrekkelige mengder av en eller flere aminosyrer, og er dårlig egnet som eneste proteinkilde. Unntaket er proteiner fra melk og egg. Det er derfor viktig å sette sammen en diett der ingrediensene utfyller hverandre. Verken proteiner fra kjøtt eller soyabønner er idealproteiner, men de er tilstrekkelig i kombinasjon med andre proteinkilder. 12

14 For noen hunder er et fôr bestående av bare planteproteiner tilfredsstillende. Mange hunder vil imidlertid reagere negativt på et fôr som bare inneholder proteiner fra korn, spesielt dersom de ikke får tilført andre proteiner gjennom middagsrester, godbiter osv. Slike kornhunder vil etter 6-8 uker få grov og skjør pels, huden blir tørr og flasser og pelsen blir oljeaktig. Ved tilførsel av kjøtt eller andre høyverdige proteiner vil tilstanden bedre seg i løpet av et par uker. Proteinkvaliteten avgjøres av fordøyeligheten og innholdet av de ulike aminosyrene. Proteinfordøyelighet Når en vurderer proteinnivåer i dyrefôr er det to faktorer en bør ta hensyn til. Den ene er innholdet av protein, den andre er proteinets fordøyelighet. 2 dietter kan inneholde samme mengde protein, mens et fôringsforsøk kan vise svært forskjellige nivåer av proteinfordøyelighet. Et hundefôr med 21 % protein med 85 % fordøyelighet vil tilføre like mye protein som et hundefôr med 23 % protein og 78 % fordøyelighet. Tilføres mer protein gjennom kosten enn det som er nødvendig, vil overskuddet bli omdannet og brukt til å dekke energibehovet. I motsetning til fett vil ikke overskudd av protein lagres i kroppen som protein. Når behovet for aminosyrer er dekket og proteinreservene fulle, vil energi fra protein kunne lagres i kroppen som fett. Karbohydrater Karbohydrater er ulike typer sukker, stivelser og kostfibre. Enkle sukker som består av de minste sukkermolekylene er lettest fordøyd og absorbert. Komplekse karbohydrater eller stivelser er sammensatt av enkle sukkermolekyler som danner lange kjeder, og krever mer fordøyelse før de kan absorberes i blodstrømmen. Kostfibre er karbohydrater som ikke kan fordøyes fullstendig. Hovedsakelig er karbohydrater i kosten tilført gjennom korn og enkle sukker som glukose, sukrose og laktose (melkesukker). Karbohydratene fordøyes hovedsakelig i tynntarmen der komplekse forbindelser brytes ned til glukose, som er et enkelt sukkermolekyl. De fleste karbohydratene i hundefôr brytes ned til glukose, som er en energikilde brukt av de fleste cellene i kroppen. Får hunden i seg mer karbohydrater enn den trenger vil karbohydratene lagres som glykogen i leveren og musklene, og omdannes videre til fett og lagres som fettvev. I situasjoner med stress eller under trening vil glykogen raskt brytes ned til glukose som via blodstrømmen spres i hele kroppen. Karbohydratbehov Hovedfunksjonen til karbohydrat er å tilføre energi via kosten. Undersøkelser har vist at drektige tisper som ble fôret på karbohydratfri diett hadde problemer med å føde valper, og valpene var heller ikke sterke og sunne. Noen minimumskrav for hvor mye karbohydrater hunden trenger er ikke satt, men de er lett fordøyelige og omdannes til energi som kroppens celler kan utnytte. Karbohydratkilder Karbohydrater utgjør mellom 40 og 55 % av tørrfôr til hund. En stor del av karbohydratene i fôr stammer fra korn. Kornet er vanligvis malt, fjernet skallet på eller kokt for å øke smakeligheten og lette fordøyeligheten. Typiske karbohydratkilder i hundefôr utenom korn kan være melkeprodukter som tørket skummet melk eller myse, havre og havremel, hvete, ris og bygg. Fiber Fiber er komplekse karbohydrater som ikke fordøyes av enzymene i hundens tynntarm. Noen fibertyper kan brytes delvis ned av mikrofloraen i tykktarmen. Kostfiber har en rekke effekter i fordøyelsessystemet. Noen fiber sveller opp i vann eller har høy vannbindingskapasitet. Evnen til å binde vann kan påvirke tiden fôret bruker på å passere gjennom tarmen. Fiber har en normaliserende effekt på hastigheten 13

15 til fôret gjennom tarmen, ved diaré vil hastigheten senkes og ved forstoppelse vil den øke. Kostfiber reduserer fordøyelsen og absorpsjonen av næringsstoffer som fett, vitaminer og mineraler. For mye kostfiber kan føre til luft i magen og flatulens. Diabetes Mellitus Diabetes er en sykdom der bukspyttkjertelen skiller ut for lite insulin. Symptomer er økt tørste, økt appetitt, tretthet, vekttap og økt urinering. Sykdommen skyldes ikke for høyt inntak av karbohydrater. Bukspyttkjertelen skiller ut for lite insulin, og for lavt innhold av insulin i blodet hindrer sukker i blodet fra å entre musklene og fettcellene der det kan brukes som energi. Dette fører til økt bruk av fett som energikilde mens sukker akkumuleres i blodet eller skilles ut i urinen. Har en mistanke om at hunden har diabetes bør en kontakte veterinær. Diabetes behandles med insulin, regelmessige måltider og trening. Energi- og proteinbehovet til hunder med diabetes er ikke annerledes enn hos friske hunder, men en moderat økning i kostfiber kan være fordelaktig. Problemer med karbohydratabsorpsjon/karbohydratmalabsjorpsjon Karbohydrater må omdannes til enkle sukker av enzymer i tarmen før de absorberes. Karbohydrater som ikke er fullstendig absorbert kan gi problemer som gass i tarmen og/eller diaré. Det vanligste problemet med å fordøye karbohydrater skyldes mangel av enzymet laktase i tarmen. Laktase kan bryte ned laktose, som er det sukkeret en finner i melk. Valper har mulighet til å fordøye laktose, men mange voksne hunder mangler laktase i liten eller stor grad. De fleste hunder kan tolerere en liten mengde laktose i fôret uten å få problemer, mens en hel skål med melk nok vil gi problemer! Fett Fett er en konsentrert form for energi. Det meste av fettet i hundefôr er triglycerider, som er en gruppe av tre fettsyrer. Fettsyrer kan klassifiseres etter lengden av karbonkjeden (karbonmolekyler danner skjelettet i fettsyrene), nærvær eller fravær av dobbeltbindinger, dobbeltbindingers posisjon og fettets smeltepunkt. Fett som ikke inneholder dobbeltbindinger kalles mettet fett. Fett som inneholder dobbeltbindinger kalles umettet fett. Mettet fett er normalt i fast form ved romtemperatur, mens umettet fett er flytende. Fettbehov Hunder trenger linolensyre, som er den eneste essensielle fettsyren kroppen selv ikke kan danne. Linolensyre må derfor tilføres gjennom kosten. Det benyttes fett både av animalsk og vegetabilsk opprinnelse i hundefôr, men vegetabilske oljer er den beste kilden til essensielle fettsyrer. Fettets funksjoner Fett har flere funksjoner i hundefôr. For det første er det en konsentrert energikilde. Fett tilfører essensielle fettsyrer som hunder trenger for å vedlikeholde sunn hud og pels. I tillegg er også fett bærer av fettløselige vitaminer. Fett øker også smakeligheten av fôr, Overskudd og underskudd av fett For stor tilførsel av fett fører til at fettet lagres i kroppen i fettvev, og hunden blir overvektig. Overvektige hunder har større risiko for å oppleve komplikasjoner ved inngrep, og faren for mange andre sykdommer som for eksempel diabetes mellitus øker også. Mangel på essensielle fettsyrer fører til tørr grov pels og flassende tørr hud. Mineraler Mineraler er relativt enkle molekyler sammenlignet med andre næringsstoffer. Hundefôr bør inneholde en passende balanse av de ulike mineralene hunden trenger. 14

16 Mineraler deltar i flere funksjoner i kroppen som ben og brusk, enzymatiske reaksjoner, opprettholdelse av væskebalansen, transport av oksygen i blodet, normal muskel- og nervefunksjon og produksjon av hormoner. Tilførsel av et spesifikt mineral kan føre til ubalanse i kosten, og påvirke hundens ernæringsmessige helse. Seriøse produsenter av dyrefôr produserer fôr der innholdet av de ulike mineralene er tilstrekkelig høyt. Mineralene deles inn i to grupper; makromineraler og mikromineraler. Makromineraler er mineraler det er behov for i større mengder i fôret, og som er funnet i større mengder i kroppen enn mikromineraler. Makromineraler; kalsium (Ca) fosfor (P) natrium (Na) klor (Cl) kalium (K) magnesium (Mg) svovel (S) Mikromineraler Jern (Fe) Sink (Zn) Kobber (Cu) Mangan (Mn) Selen (Se) Jod (I) Kalsium og fosfor Kalsium og fosfor er nødvendig for normal utvikling av skjelettet. Disse mineralene gjør tenner og bein sterke, medvirker til normal blodkoagulering og bidrar under kontroll av væske gjennom celleveggene. Underskudd av kalsium eller fosfor, spesielt i valpens første leveår, vil føre til svakheter i benstrukturen eller alvorlige skjelettdeformasjoner. Skjelettet inneholder også små mengder av andre mineraler som magnesium, natrium, fosfor, klor, fluor og andre sporelementer. Kalsium og fosfor skal inngå i kostholdet i et forhold der 1 til 2 deler kalsium følges av 1 del fosfor per vektenhet. Overskrider fosforet i kosten mengde kalsium i kosten kan føre til unormal skjelettstruktur. Natrium og klor Disse to mineralene bidrar til å regulere væskebalansen mellom utsiden og innsiden av celleveggene. Natrium deltar i transporten av næringsstoffer til cellene, transport av overflødig materiale og opprettholdelse av vannbalansen i vev og organer. Klor er nødvendig for dannelsen av saltsyre (HCl) som finnes i magesekken, og bidrar til fordøyelsen av protein. Mangelsykdommer på grunn av manglende tilførsel av natrium og klor er svært sjelden fordi de fleste hunder i dag fôres på kommersielle hundefôr. Diaré og/eller oppkast over lang tid eller kronisk kan føre til mangel. Tilførsel av for mye natrium og klor vil, for det meste, føre til at det blir passerer gjennom nyrene og skilles ut i urinen. Kalium og magnesium Kalium er funnet i høye konsentrasjoner inne i cellene, og er påkrevd for tilfredsstillende enzym-, muskel- og nervefunksjoner. Kalium bidrar også til å holde væskebalansen i kroppen. Mangelsykdommer på grunn av for lite kalium er svært sjeldne i dag. Kaliummangel kan imidlertid opptre hos hunder som har kronisk diaré og/eller oppkast eller andre sykdommer. Mangelsymptomer viser seg som dårlig vekst, tap av appetitt, tretthet, vekttap og dehydrering. Magnesium er en viktig komponent i både muskler og bein, og spiller en viktig rolle i mange enzymreaksjoner i kroppen. Magnesiuminnhold i hundefôr avhenger av ingrediensene, og tilsettes vanligvis ikke som supplement. Normalt inneholder hundefôr 0,05 til 0,2 % magnesium. 15

17 Jern Hundekroppen inneholder bare omtrent 0,004 % jern, men likevel spiller jern en viktig rolle i livsprosessen. En liten del av jern (heme) kombinert med et stort protein (globin) gir hemoglobin, som er den oksygenbærende komponenten i de røde blodcellene. Jern er også en komponent i de enzymene som er nødvendig for utnyttelsen av energi. Anemi er en kjent sykdom som skyldes jernmangel. Ved anemi er antallet røde blodceller redusert. Endringer i hemoglobin kan også oppstå. Symptomer på anemi er redusert vekstrate, tretthet og økt mottagelighet for stress og andre sykdommer. Anemi som følge av for lite jern i kosten er svært uvanlig da de fleste hunder får full-kostfôr. Dersom en drektig tispe får tilført for lite jern gjennom kosten vil dette påvirke jernreservene hos de nyfødte valpene. Å gi en tispe med valper jerntilskudd er ikke nok, da dette ikke øker jerninnholdet i melken. Jern, kopper og B12 er alle essensielle for å forhindre anemi hos hunder. De fleste kommersielle hundefôr inneholder jern i tilstrekkelig grad slik at supplement ikke er nødvendig. For mye jern i en diett kan påvirke opptaket av fosfat ved å danne uløselige fosfatkomplekser. Sink Sink er viktig for produksjonen av proteiner og et funksjonelt immunsystem. Noen enzymsystemer er også avhengig av sink, spesielt det enzymsystemet som beskytter celler mot å bli ødelagt av oksidasjon. Sink finnes naturlig i mange ingredienser i hundefôr, men tilgjengeligheten og det lave innholdet gjør at hundefôr normalt må tilsettes ekstra sink. Sink absorberes i tynntarmen, men bare 5-40% av sinken i fôret absorberes. Sinkmangel er sjelden observert hos hunder. Sink er ikke ansett å være giftig, men ekstra tilskudd av sink anbefales ikke uten konsultasjon med veterinær. Overskudd av sink kan over tid føre til redusert absorpsjon og lagring av kobber. Mangan Mangan finnes i kroppen hovedsakelig i leveren, men er også tilstede i vesentlige mengder i nyrer, bukspyttkjertel og i skjelettet. Mangan er involvert i protein- og karbohydratmetabolisme og i reproduksjon. Mangan virker som en aktivator på enzymsystemer som produserer energi, syntetiserer fettsyrer og i aminosyremetabolismen. Kopper Absorpsjon av kopper er større (60-70 %) i unge dyr enn i eldre dyr (10-20 %). Kopper er absorbert i magen og i tynntarmen, og lagres i leveren, nyrene og hjernen. Behovet for kopper varierer fordi det er involvert i dannelse av kollagen og elastisk bindevev, dannelse og modning av røde blodceller, antioksidantfunksjoner samtidig som det bidrar til pigmentering av hår og ull. Koppermangel er ikke vanlig. Noen raser har høyere frekvens av problemer med koppermetabolisme enn andre. Bedlington terriere, West Highland White terriere og Doberman pinchere har ofte vært plaget av denne arvelige defekten som fører til at kopper akkumuleres i leveren. Selen Selen vil hovedsakelig virke sammen med vitamin E slik at de danner antioksidanter i kroppen. Dagsbehovet for selen er ikke stort, og mangel sees sjelden. Høyproteinplanter som korn er bedre kilder for selen enn frukt og grønnsaker. Kjøttprodukter inneholder også selen. Selenforgiftning er ikke normalt, men kan oppstå dersom hunden får mer enn 2 ppm. (parts per million)i fôret over en lang periode. Tegn på forgiftning vil da være hårtap, tretthet, ømhet og anemi. 16

18 Jod Den eneste kjente oppgaven til jod i kroppen er at det inngår i produksjonen av hormoner i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene regulerer blant annet hvor fort en hund skal bruke opp energien. Dersom skjoldbruskkjertelen eller hormonene den skal produsere ikke fungerer vil hunden vokse dårlig, miste pels, tape vekt og bli ekstremt svak. Vitaminer Sammenlignet med de andre næringsstoffene, er mengden vitaminer hunder trenger liten. I forhold til mineraler har vitaminer en kompleks oppbygging. Vitaminer deles i 2 grupper; Fettløselige vitaminer (A, D, E, K) Vannløselige vitaminer (B-vitaminer og C) Fettløselige vitaminer avhenger av nærvær av fett og normal fettabsorpsjon for å kunne absorberes, mens vannløselige vitaminer er avhengig av tilstedeværelse av vann for absorpsjon. Å gi ekstra vitaminer når hunden fôres på en komplett diett i utgangspunktet kan skape en ubalanse med skadelige effekter. Rå egg kan føre til mangel på B-vitaminet biotin. Rå egg inneholder et enzym som ødelegger biotin. Torskelever og hvetekimsolje er gode kilder for vitamin D, men for stor tilførsel av vitamin D over en periode kan føre til skjelettendringer og forkalkninger. Mineral og vitamintilskudd er ikke sunt for hunder som får et komplett og balansert hundefôr. Fettløselige vitaminer Vitamin A Vitamin A er nødvendig for normalt syn, vekst, immunsystemet og for reproduksjon. Kilden til vitamin A i planteriket er grønnsaker som inneholder beta-karoten (for eksempel gulrøtter), som omdannes til vitamin A og absorberes. Mangel på vitamin A er sjelden. Hunder kan også lagre vitamin A i leveren, og ta i bruk reservene i perioder der behovet ikke dekkes. For høye doser av vitamin A er giftig, og fører til deformert skjelett, vekttap, anoreksi og i verste fall død. For å unngå dette bør ikke vitamin A gis som supplement uten først å ha konsultert en veterinær. Vitamin D Vitamin D er også et hormon, og deltar i mineralisering av skjelettet, samt i absorpsjon av kalsium og fosfor fra tarmen. Vitamin D kan tilføres gjennom kosten, men hunder danner også noe vitamin D når de er ute i solen. Valper som ikke får tilstrekkelig vitamin D kan utvikle rakitt, en sykdom der beinstrukturen ikke har fått tilført nok mineraler og blir myk. Dette fører lett til brudd. For høye doser D-vitamin kan føre til mineralisering av bløtt vev i kroppen som hjerte og nyrer. Vevet blir da hardere. Vitamin E Vitamin E er en antioksidant, og spiller en viktig rolle innen reproduksjon. Mangel på E-vitamin fører til skader i celleveggen i cellene i kroppen. Vitamin E brukes også som konserveringsmiddel i hundefôr siden det motvirker oksidasjon av fett. Vitamin K Vitamin K s oppgave er hovedsakelig å bidra til koagulering av blod. Behovet er svært lite, og vitamin K-mangel hos hunder er aldri rapportert. Vannløselige vitaminer B-vitaminer B-vitaminene består av thiamin (B1), niacin, riboflavin (B2), pantotensyre, pyridoksin (B6), biotin, vitamin B12, cholin, folinsyre og inositol. Disse vitaminene er påkrevd i små mengder daglig, og inngår i en rekke funksjoner i kroppen. Selv om de selv ikke 17

19 inneholder energi, bidrar de til metabolisme av proteiner og fett som gir energi. Vannløselige vitaminer lagres, i motsetning til fettløselige, ikke i kroppen. De må tilføres gjennom kosten daglig. B-vitamin mangel er sjelden hos hunder som fôres på kommersielle produkter, men mangel av et eller flere B-vitamin er observert hos hunder som har fått hjemmelaget mat. Symptomer på mangel kan være tap av appetitt, dårlig vekst, svakhet, vekttap og til og med død. Vitamin C Vitamin C, eller askorbinsyre, er involvert i produksjon av kollagen. I motsetning til mennesker, er ikke askorbinsyre essensielt for hunder. Supplement gjennom kosten er derfor ikke nødvendig, og heller bortkastet. Vaksinering, ormekur og merking. Et vaksinasjonsprogram er avhengig av hva det skal vaksineres mot og smittepresset i miljøet. I Norge er det krav til vaksinasjon mot parvovirus, smittsom leverbetennelse og valpesyke for å kunne delta på konkurranser, prøver og utstillinger. I tillegg kan det være lurt å vaksinere mot parainfluensa (kennelhoste). Vanligvis vaksineres valpen ved 8, 12 og 16 ukers alder. Den første vaksinen bør oppdretteren få gjort før valpen skal leveres, samtidig som veterinæren undersøker hunden og skriver ut en helseattest. Dersom det er lavt smittepress i området valpen har vokst opp kan det holde med vaksine ved 12 og 16 ukers alder. Smittepresset går her først og fremst på forekomst av parvovirus. I områder med mye hunder vil det alltid lønne seg å ta med 8 ukers vaksinen. Hvis det finnes hunder i området som har eller nylig har hatt parvovirus infeksjon bør valpen få vaksine ved 6, 8, 12 og 16 uke. Etter grunnvaksineringen skal hunden ha årlig revaksinering. I tillegg til denne vaksineringen må du for å kunne ta hunden med til utlandet, (uttatt Sverige) ha vaksinert den mot Rabies og Leptospirose, ta kontakt med din lokale dyrlege om dette, og husk at det tar ca. 6 mnd fra første vaksine til hunden er klar for utenlandsreise. Oppdretteren bør gi tispa ormekur under drektigheten og like etter fødselen. Valpene bør ha fått i alle fall én ormekur før avlevering. Etter at du har hentet valpen skal den ha to ormekurer med tre ukers mellomrom. Hvis du synes den virker tynn, rund i buken, men allikevel tynn eller har matt, glansløs pels før du begynner med første ormekur bør den få en ekstra, altså tre kurer med tre ukers mellomrom. Deretter skal den ha en kur til tre måneder etter siste kur og så en kur hvert halvår. Ormekurene bør ikke gis samtidig som vaksinen, la det gå en uke mellom de to behandlingene. Andre ting du bør få i orden med en liten valp er forsikring. Uansett om du har en dyr renraset hund eller en blandingshund. Skulle det skje noe med hunden kan dyrlegeregningene bli store. De store forsikringsselskapene har egne hundeforsikringer. Velg en type som dekker veterinærutgifter. Og til sist: Få hunden din ID-merket. Dersom den skulle komme bort er det mye lettere å finne eieren når hunden er merket. Du kan velge mellom mikrochips implantat som legges inn under huden eller tatovering i øret. I dag er det mikrochip som er den mest vanelige form for id merking og denne kreves også for utenlandsreise og konkurranser ol. Tatoveringen er synlig og forhåpentligvis avlesbar etterpå, slik at det er lett å se at hunden er merket. Chipsen er ikke synlig og man må ha en spesiell avleser for å finne ut at hunden er merket. (alle veterinærer, politi og redningstjeneste har slike avlesere bla.) 18

20 AA/HD av Marit Brevik Albueleddsartrose (AA) er en sekkebetegnelse på flere tilstander i albuen. Det kan være løsning av leddbrusken eller manglende sammenvoksning av de strukturene i underarmsbenet som skal bäre vekt eller stabilisere leddet. Årsakene til problemene skyldes som oftest osteochondrose, det vil si manglende ernäring av leddbrusk. Man regner med at det er mange faktorer som spiller inn når et dyr utvikler osteochondrose. Arv, rask vekst, overforing, skade, nedsatt blodtilförsel til området, hormonelle årsaker og ubalansert diett. Sykdommen rammer som regel store, rasktvoksende hunder, ofte hannhunder, mellom 5 og 7 mnd. Av og til ser man ikke symptomer för senere i livet. I förste omgang ser man tegn på at hunden har det vondt. Den vil vri albuen for å unngå belastning på det smertefulle området og får en unormal gange. Ofte er det forandringer begge frambein. Hunden går da med forkortede steg i forsök på å avlaste begge bein. Hunder med mye smerte kan forsökes opereres. Hundene har vanligvis mindre smerte etter operasjon, men enten man behandler kun med smertestillende og hvile eller operasjon för smertestillende og hvile er prognosen avventende. Det store flertallet av hunder utvikler uansett artrose. (Leddbetennelse uten bakterier med sekundäre forandringer i og rundt leddet) Hundene kan fungere bra som familiehunder, men klarer ikke belastninger som lange turer i höyt tempo/ jakt/ bruks mm. Hofteleddsdysplasi (HD) er en unormal utvikling av hofteleddet. Lårbenshodet som skal ligge godt inne i hofteskåla har ikke den stötten den normalt skal ha. Hofteskåla er for grunn, og lårbenet kan lettere komme ut av stilling (subluksere) eller komme helt ut av ledd. Årsakene til feil utviklingen er multi faktoriell med de samme årsakene som for utvikling av osteochondrose. Stadig overstrekning av leddkapsel eller ökt friksjon og trykk fra et dårlig tilpasset ledd kan gi smerte i hvert steg. Hunden får et vaggende bevegelsesmönster for å minske belastningen på hofta. Hundene får enten symptomer mens de er unge, 5-10 mnd, eller som eldre, etter at tlstanden har utviklet seg. Både HD og AD kan väre så smertefulle at den eneste lösningen for hunden er avliving. Det er mulig å skifte ut hofteledd, men ikke albuer. Noen tips på innlæring OM INNKALLING To ting er viktig når det gjelder innkalling: At det alltid er gøy og at hunden alltid kommer når du roper på den. Det som er morsomt oppnår vi ved å belønne når hunden kommer, og å unngå å ta hunden i bånd, stenge den inne eller gjøre andre ting som hunder ikke synes er gøy. Å oppnå at hunden alltid kommer når du roper er viktig fordi hver gang du har ropt på hunden uten at den kom lærte den at det ikke spilte noen rolle. Tvert i mot var det gøy uansett. Hvis den overhører deg får den hilse på folk og hunder og andre gøye ting (og får, i praksis, belønning for å være ulydig)og hvis den komer til deg får den i beste fall belønning og i kanskje kjeft noen ganger. Et viktig punkt blir altså å ikke kalle inn når du vet at du kommer til å mislykkes. Gå heller og hent hunden eller si noe annet. Tren mye på å belønne hunden for å komme. Tren på de vanskelige situasjonene ved å vente til hunden har roet seg ned litt, det vil si at du ikke roper når den er på vei fra deg eller idet den hilser, men venter til den er litt roligere. Bruk langline - alltid. Du skal ikke holde i linen hele tiden, men hvis du må kalle inn passer du på å være innefor rekekvidden av langlinen slik at du kan ta fatt i linen og trekke hunden mot deg hvis den ikke kommer når du roper. På den måten lærer etterhvert hunden seg at den ikke kan la være å komme. Det viktigste er lilkevel at det alltid er veldig gøy å komme. Jo morsommere jo bedre. Bruk av ordet "nei" Noen mener man kan bruke ordet "nei", generelt når hunden gjør noe den ikke har lov til. Andre sier ordet kun bør benyttes i en bestemt situasjon, for at hunden skal forstå dets betydning, og isteden for "nei" finne andre alternativer. Vil dette kunne forvirre hunden eller vil det føre til at den lettere forstår hva du mener. Hvilket ord du bruker tror jeg ikke har all verden å si. Mange ganger kan man sikkert kalle inn hunden vennlig i stedet for å brøle nei. Man oppnår akkurat det samme - hunden stopper med den den ikke fikk lov til. Det er også viktigere hvordan man har lært inn stopp-ordet man bruker enn akkurat hvilket ord man bruker. Hunden kan ikke norsk uansett. Det er effektivt å belønne hunden også når den adlyder nei-kommandoen (stopper med det den gjør og snur seg mot deg). Det 19

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund Dagens samfunn stiller nærmest urealistiske krav til hundene våre. Hunder skal ikke lage lyd, de skal ofte ikke sette spor etter seg eller syntes,

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Kommandoord for klikker-trening

Kommandoord for klikker-trening Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos. Etter hvert som det har blitt vanligere å ha hund, har også hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle våre hunder det å være en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT

Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT BALANSERT MÅLTID FOR IDRETTSUTØVERE Hent styrke fra måltidet du inntar før trening. Formula 1 Sport gir deg et lettvint og balansert næringsinntak av karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler som

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål .0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy kvalitet eller redusert

Detaljer

Et aktivt liv for hund og katt

Et aktivt liv for hund og katt Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

LIGHT - THE FAMILY DOG THE FAMILY CAT

LIGHT - THE FAMILY DOG THE FAMILY CAT DANSK PRODUSERT PREMIUM FOR TIL DIN HUND OG KATT ARCTIC - THE ACTIVE DOG PERFORMANCE - THE ACTIVE DOG ADULT - THE FAMILY DOG PUPPY - THE GROWING DOG LIGHT - THE FAMILY DOG THE FAMILY CAT Hovedkontor -

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 BRONSEMERKET LYDIGHET (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 Til NKKs Bronsemerkeprøve (Appellmerket) finnes det 6 øvelser + Helhetsinntrykk. Her

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd.

Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd. Valpebiting Tekst: Arne Aarrestad Valpebiting er like naturlig for valper som lek er for våre barn, men den kan skape problemer både for eier(e) og for valpen selv. Eier klarer ofte ikke å kontrollere

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Merkingsopplysninger 4. Dyreart eller -kategori. - Kalsium - Fosfor - Kalium - Natrium - Innhold av essensielle fettsyrer dersom tilsatt

Merkingsopplysninger 4. Dyreart eller -kategori. - Kalsium - Fosfor - Kalium - Natrium - Innhold av essensielle fettsyrer dersom tilsatt Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy kvalitet - Proteinkilde(r) fettsyrer dersom tilsatt Innledningsvis mnd ) eller etiketten

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Valpene som vokser opp blant sine egne, lærer gradvis den selvkontrollen de skal ha som voksne individer.

Valpene som vokser opp blant sine egne, lærer gradvis den selvkontrollen de skal ha som voksne individer. Min anm.: Min anm: Turid Rugaas er mitt store forbilde og rettesnor når det gjelder språk, treningsmetoder og generelt hundehold. Hun driver Hagan Hundeskole og er en svært ettertraktet foreleser verden

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Valpetrening. Din oppdretter har tatt hånd om valpen i den første åtte uker, så er det din tur! Og du får akkurat den hunden du fortjener!

Valpetrening. Din oppdretter har tatt hånd om valpen i den første åtte uker, så er det din tur! Og du får akkurat den hunden du fortjener! TEMA: Valpetrening tekst: Hanna Bjørk, oversettelse og illustrasjoner/foto: Anne E. Nordheim Valp i huset Alle hundeeiere vil vel ha en veloppdragen og trivelig hund som fungerer sammen med familien og

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2 Hvorfor er det viktig

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner Vår oppgave har helt fra starten av vært å være en forkjemper for det gode i verden. Nourish the Children initiativet gir oss mulighet til å gjøre noe for å hjelpe feilernærte

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

- vi tar hundetrening på alvor!

- vi tar hundetrening på alvor! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 6/12 Årgang 15 www.canis.no - vi tar hundetrening på alvor! Whippets Tekst & foto: Anna Karin Lundmark Grunnferdigheter

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 Dag 1 (parring) 21. 02.2015 I dagene før parring vil hunden ovulere, dvs eggene slippes fra eggstokkene. Eggene er ennå umodne, og vil modnes på vei ned egglederne.

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer