RAMMEBETINGELSER FOR INNOVATIV NYSKAPING OG FORSKNINGSBASERTE KOMMERSIALISERINGER I NORDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAMMEBETINGELSER FOR INNOVATIV NYSKAPING OG FORSKNINGSBASERTE KOMMERSIALISERINGER I NORDEN"

Transkript

1 RAMMEBETINGELSER FOR INNOVATIV NYSKAPING OG FORSKNINGSBASERTE KOMMERSIALISERINGER I NORDEN En sammenligning mellom de ulike nasjoner Gjennomført av Foreningen for Forskningsparkene i Norge v/leiv Eiriksson Nyfotek AS og Forskningsparken i Tromsø AS Trondheim, Mars 2001 Malvin Villabø

2 INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 NORDISKE KONSEPT FOR OPPBYGGING AV REGIONALE INNOVASJONSMILJØER... 6 FORSKNING SOM DRIVKRAFT I NÆRINGSUTVIKLING... 6 RADIKALE INNOVASJONER KONTRA STEGVIS UTVIKLING... 8 FRA NASJONAL TIL REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING... 9 EUROPAKOMMISJONENS INNOVASJONSMODELL Europakommisjonens finansieringstiltak European Technology facilities European Technology Facility Start-Up- program Innovasjonspolicy trender i EUs medlemsland i år 2000: NORDISKE SAMMENLIGNINGER SVERIGE Forskningsbasert innovasjon Idebearbeiding fram til etablering Oppfølging/inkubasjon gjennom seedfasen Høyrisiko egenkapital - finansiering Resultater til nå Eksemplet Lund: DANMARK Forskningsbasert Innovasjon - Medfinansiering av innovasjonsmiljøer i Danmark Idebearbeiding fram til etablering innovasjonsmiljøenes hovedaktiviteter Oppfølging/inkubasjon gjennom preseed- og seedfasen Høyrisiko egenkapital - finansiering Resultater til nå Eksempel: Forskningsparken NOVI AS, Ålborg FINLAND Forskningsbasert innovasjon - Centre of Expertise programmet Idebearbeiding fram til etablering Oppfølging/inkubasjon gjennom seedfasen Høyrisiko egenkapital - finansiering Resultater til nå Eksemplet Oulu: NORGE Forskningsbasert Innovasjon - FORNY-programmet Idebearbeiding fram til kommersialisering Oppfølging/inkubasjon gjennom seedfasen Høyrisiko egenkapital - finansiering Resultater til nå Eksempel: Leiv Eiriksson Nyfotek AS, Trondheim

3 INNLEDNING Denne rapporten er en analyse og en sammenligning av rammebetingelsene for kommersialisering av FoU-resultater når slike funksjoner utføres av strukturerte innovasjonsmiljøer i de ulike Nordiske land. Slike innovasjonsmiljøer inkluderer som regel en forskningspark, men har etter hvert også inkludert en rekke andre funksjoner som egenkapitalfond, rådgivningsselskaper og lignende. Rapporten bygger på følgende grunnholdninger: Alle nordiske land befinner seg i toppskiktet som velferdsnasjoner og høykostland med åpne og globalt orienterte økonomier Alle nordiske land utøver en vesentlig FoU-virksomhet, og alle nasjonene har som målsetning å utnytte FoU-resultater til å skape ny næringsvirksomhet og nasjonal verdiskaping Evnen hos de nordiske land til å utnytte FoU-virksomheten i nye produkter og tjenester synest vesentlig forskjellig i et 20-års historisk perspektiv. På denne bakgrunn forsøker rapporten å sammenligne hvordan de ulike nordiske land de seneste år har utviklet infrastruktur og etablert rammebetingelser for å skape ny næringsvirksomhet og verdiskaping med basis i nasjonal FoU-virksomhet. Kunnskap og FoUresultater erverves i et stadig mer globale nettverk, og det er viktig for de nordiske land å utvikle infrastruktur som gjør nasjonene konkurransedyktige og attraktive som tilholdssted for nytt, fremtidsrettet kompetansebasert næringsliv. Innledningsvis diskuteres en avgrensing av hva som i denne sammenheng defineres som kompetansebasert nyskaping. Forskningsparkene skal konsentrere seg om kommersialisering av nye innovative FoU-resultater og det blir da viktig å skille dette fra den store mengden av kontinuerlige forbedringer av produkter, prosesser og tjenester som daglig foregår i eksisterende og konkurranseutsatt næringsliv. Det er et mål å fokusere på idéer som kan benevnes Born Global i en kontekst hvor produktet er så revolusjonerende nytt at det har hele verden som sitt hjemmemarked. For å sette det hele litt i perspektiv inkluderer rapporten også hovedlinjene i EU s innovasjonspolitikk. Rapporten er utarbeidet av Foreningen for Forskningsparkene i Norge i samarbeid med Nordisk Industrifond som har finansiert studien. For å kvalitetssikre datagrunnlaget og sammenligningen mellom de ulike nordiske land, er både forskningsparker, assosiasjoner av forskningsparker og operatører for ulike virkemidler i de ulike nordiske land konsultert i den avsluttende fasen. Vi er derfor stor takk skyldig til verkställande direktør Sven-Thore Holm, Teknikbrostiftelsen i Lund, Sverige, prosjektleder Per Anders Foss, Erhvervsfremme Styrelsen Danmark, administrerende direktør Svend Valentin, NOVI AS, Danmark, administrerende direktør Kyösti Jääskeläinen, TEKEL Finnish Science Park Association, Finland og administrerende direktør Tapani Saarinen, Åbo Teknologicenter Ab Finland. Rapporten er utarbeidet av adm. dir Karl-Johan Jakola, Forskningsparken i Tromsø AS og adm. dir Malvin Villabø, Leiv Eiriksson Nyfotek AS med sistnevnte organisasjon som prosjektansvarlig og med Villabø som prosjektleder. 3

4 SAMMENDRAG Sverige er det landet i Norden som investerer mest i forskning og utvikling, har høyest andel av teknologibedrifter og størst andel av teknologibasert eksport. Norge er det landet i Norden som investerer minst i forskning og utvikling når disse parametre måles som relativ andel av brutto nasjonalprodukt. Dette er også en av årsakene til at Norge ligger lavest i andelen av høyteknologiske bedrifter og i teknologibasert industris andel av total eksport av varer og tjenester. Finland er den nasjon i Norden som har størst relativ vekst i satsing på moderne høyteknologisk næringsliv. Potensiale for å utvikle høyteknologiske bedrifter er kjennetegnet ved: tilgang på topp forskerkompetanse innenfor teknologi og naturvitenskapelig retning clustre av bedrifter og FoU-miljø som assisterer næringsutvikling minimums kritisk masse av ideer fra innovative- og forskningsmiljø organisering av attraktive regionale innovasjonsmiljøer tilgang på tilstrekkelig risikovillig og kompetent egenkapital i tidlig fase EU prioriterer fem områder for å forbedre innovasjonssystemene: Se sammenhengen i innovasjonspolitikken Gode rammebetingelser for innovasjon Fremme oppstart og vekst av innovative virksomheter Forbedre flaskehalsene i innovasjonssystemet Skape et samfunn som er åpent for innovasjon og entreprenørskap I Sverige, Danmark og Finland har staten regionalisert ansvaret for kommersialisering av forskningsbasert næringsutvikling til regionale og integrerte aktører one-stop-shopping. En slik regionalisering er vedtatt med lov av ansvarlige myndigheter i de respektive land: Sverige: Lov om Regionaltilväxt för arbete og välfärd 1998 Danmark: Lov om innovasjonsmiljøer, 1997 Finland: Lov om regional utvikling; Kompetansesentrumsprogrammet, Norge har kun delvis foretatt slik regionalisering, hvor enkeltstående virkemidler og tiltak er regionalisert (såkornfond, SND s regionalisering, FORNY-regionalisering) til ulike regionale aktører. Fra analysen er det mulig å trekke noen konklusjoner med hensyn til rammebetingelser og tiltak som synest mest produktive: 1. Det er en trend bort fra eiendomsbaserte forskningsparker til mer integrerte innovasjonsmiljøer hvor forskningspark og inkubator utgjør sentrale deler, men hvor man i tillegg inkluderer prosessrådgivning, spesialisttjenester for patentering og lisensiering, investorkapasiteter for både seed og venture kapital, samt nettverk av ressurspersoner for styreverv og lignende. 2. I miljøene med størst suksess finnes det markante ledende personligheter med betydelig entusiasme som på uegennyttig måte skaper miljø, tillit og holdninger om tett samarbeid mellom kompetanseorganisasjoner, finansorganisasjoner, eksisterende næringsliv og næringspolitikere. Aktørene er mer opptatt av samarbeid enn regional konkurranse. Beslutningsprosessene foregår som regel innenfor rammene av privat aksjeselskap 4

5 3. Rammebetingelsene skapes i integrert samvirke mellom lokal/nasjonal politikk, innovasjonsmiljøene og regionalt næringsliv. Der hvor man allerede finner sterke næringscluster og stor kompetansetetthet er det størst sannsynlighet for suksess når det etableres nye bedrifter tilknyttet de samme cluster. 4. Tilbud om risikovillig egenkapital og organisering av investorrollen med varierende grad av offentlig risikoavlastning og deltagelse, og med private beslutningsprosesser er navet og katalysatoren i de fleste nyskapingsprosessene. 5. Langsiktig og tålmodig satsing gir best resultat. Kortsiktig satsing og evaluering etter 2-3 år har begrenset verdi da nyetablerte bedrifter med nye produkter/tjenester ofte trenger 5-7 år før vesentlig markedspenetrering og verdiskaping kan måles. Volum og risikovilje på satsing er også viktig dersom man ønsker å løfte vesentlige nyvinninger. 6. Nyskaping er mest attraktivt og produktivt når man unngår byråkratisk søknadsbehandling til fordel for privatiserte og integrerte beslutningsprosesser hvor de regionale aktørene har vide fullmakter innenfor et rammeverk. Det er også fra analysen mulig å trekke frem noen vesentlige karakteristikker for de ulike nasjoner: 1. Finland har størst integrasjon mellom private og offentlige roller og virkemidler i regionene. Sett utenfra blir det allokert vesentlige ressurser for ny næringsutvikling, men kildene og deres motivasjon er mer komplekse å identifisere. 2. Sverige styrer nyskapingsprosessene i vesentlig grad gjennom regionaliserte investorroller og risikovillig investeringskapital. Teknikbrostiftelsene har en slik investorrolle og investeringsrelatert beslutningsprosess hvor betydelig institusjonell og offentlig kapital er lagt inn i regionale stiftelser hvor det praktiseres private og samfunnsbevisste beslutningsprosesser, og hvor kapitalavkastningen ofte måles i utvikling av ny innovativ og næringsfremmende infrastruktur/aktivitet. 3. Danmark har koblet sammen mange roller og virkemidler i regionale innovasjonsmiljøer på samme måte som i Finland. Rollene er holdt adskilt i selskapsstrukturer som foretar beslutninger, men gjennom managementavtaler og krysseierskap har man felles ledelse og organisasjon som ivaretar kontinuitet. 4. Norge har de samme roller og virkemidler for nyskaping som de øvrige nasjoner, men rollene er vesentlig mer adskilt og uavhengige, og det er klarere skille mellom offentlig og privat sektor. De norske offentlige virkemidler er vesentlig mer prosessog aktivitetsorienterte, mens andre land er mer resultatorienterte med forventninger om vekst- og avkastning. I alle nordiske land finnes det regioner som har større suksess enn andre. Det synest som at de mest suksessrike regioner har fremtredende, uegennyttige og samfunnsbevisste personer i styrer og ledelse som har fått tillit og vide fullmakter både fra myndigheter og næringslivet. Der er en form for samfunnsengasjert dugnadsånd som forstår seg på åpne, internasjonale og konkurranseutsatte markeder, og behovet for virkemidler for å skape suksesser på slike konkurransearenaer. 5

6 NORDISKE KONSEPT FOR OPPBYGGING AV REGIONALE INNOVASJONSMILJØER FORSKNING SOM DRIVKRAFT I NÆRINGSUTVIKLING Hele den vestlige verden er inne i en periode med omfattende forandringer. Vi lever i en globaliserings tidsalder hvor nasjonale grenser blir av mindre betydning og hvor økonomi og kulturer veves sammen. Penger, produksjonsutstyr og mennesker er mer mobile, samtidig som handels- og investeringshindringer mellom landene reduseres. I hele vesten og spesielt i høykostland skjer veksten i verdiskaping og etablering av nye arbeidsplasser hovedsakelig innenfor virksomheter med høyt innslag av kunnskaps-arbeidere. Forskning er nøkkelen til fremtidige konkurransedyktige bedrifter og næringer i alle velferdssamfunn. Høyere utdanning er uløselig knyttet til forskning på internasjonalt høyt nivå og er i dag et viktig virkemiddel i konkurransen mellom landene. Hoveddrivkraften i all kommersiell næringsutvikling er ønsket om å lykkes økonomisk. Forskning er grunnlaget for radikale innovasjoner og det ufødt næringsliv, mens de stegvise nyvinninger og forbedringer skjer både i FoU-miljøer og i alle deler av næringslivet forøvrig. Nyskaping og kommersialisering er grunnleggende komponenter i innovasjonsprosesser og etablering av nytt næringsliv. Kunnskapsmiljøenes betydning for næringsutvikling og regional utvikling er stigende, ettersom behovet for nyskaping, kunnskap og kompetanse øker. Dette betinger også at utdannings og forskningsmiljøet må ta et sterkere ansvar for næringsutvikling blant annet ved å tilby relevant næringsrettet utdannelse, forsterke forskningen innen nye teknologiske retninger, tilby entreprenøropplæring og utvikle kandidater fra å tenke arbeidstaker til arbeidsskaper. Skal forskningsmiljøene kunne bidra, må gapet mellom forskningsfronten og kommersialisering reduseres. Dette kan skje ved en bedre integrering av forskningsmiljøene og næringslivet i et spenningsfelt som kan transformere forskning og innovasjon til nye bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig må grunnforskningen innen naturvitenskapelige og teknologiske fagfelt som fundament for ny kunnskap og innovasjon prioriteres. I regioner med stor nyskapingstakt har universitet og høyskoler prioritert utdannelse utfra behovene innenfor nye næringer. Stikkord for veksten i etableringer av høyteknologiske bedrifter i slike regioner er det samarbeid man har klart å få til mellom myndigheter, forsknings og utviklingsmiljøet, næringsliv og finans. Flere land har prioritert naturvitenskap, teknologi og innovasjon som grunnlag for næringsutvikling, økt sysselsetting, verdiskaping og videreutvikling av velferdsamfunnet. De nordiske landene har relativt sett prioritert forskning høyt i forhold til andre industrialiserte land. Spesielt gjelder dette Sverige og i økende grad Finland. 6

7 Sammenligner vi forskningsinnsatsen landene imellom i forholdet til brutto nasjonalprodukt er utviklingen som følger: Sverige 2.88% 3.59% 3.85% Finland 1.58% 2.35% 2.78% Danmark 1.25% 1.91% 2.03% Norge 1.49% 1.17% 1.68% OECD-totalt 2.31% 2.16% 2.21% Resultatene av slik prioritering av forskningsinnsats og kommersialisering program rettet mot forskning kan indikeres i offentlig statistikk relatert til høyteknologiske bedrifter og eksport av slike produkter Andelen høyteknologiske Teknologibasert industris bedrifter i verdi 2 andel av total vareeksport 3 Sverige 12.8% 17.7% 42.6% 50.9% Finland 5.9% 14.3% 28.9% 42.6% Danmark 9.3% 13.4% 25.8% 28.3% Norge 6.6% 9.4% 13.3% 12.8% Grunnlaget for en nasjons nyskapings og innovasjonsevne er basert på basiskunnskap, hvor grunnforskning er hovedkilden til all basiskunnskap. Hvis man skal øke mengden av suksessfulle forskningsbaserte kommersialiseringer, er investering i grunnforskningen helt avgjørende og akseptert som forutsetning. Grunnforskningen er essensiell, men også den anvendte forskningen både i kvantitet og kvalitet ved universitet, institutter og næringsliv, er viktig i tidlig fase i kommersialisering av forskning. Denne rapporten har utelatt å vurdere strukturen i FoU-virksomheten mellom de ulike nasjoner. Der er betydelige forskjeller mellom de nordiske land når det gjelder fordelingen av FoU-innsats mellom bedriftsnivået, instituttnivået og universiteter, og dette kan være medvirkende årsak til oppnådde kommersialiseringsresultater. Flaskehalsen i å utvikle kompetansebaserte og høyteknologiske bedrifter er tilgangen på risikovillig egenkapital og forretningsmessig kompetanse i tidlig fase. Vekst og nyskaping i kunnskapsbaserte næringer skjer i hovedsak gjennom høy etableringstakt av nye bedrifter og nye produkter hvor kjernekompetansen i form av produkter og tjenester utvikles mens bedriftene er relativt små. I en slik skog av småbedrifter fremstår nye produkter og tjenester som kan ha et betydelig marked og noen slike bedrifter kan utvikle seg til å bli lokomotiver i fremtidig næringsutvikling. Disse bedriftene er i sin første fase drevet fram av personer med ideer og produktkonsepter, og for å lykke kommersielt må de som oftest alliere seg med komplementær kompetanse i et miljø hva angår finansiering, marked og organisasjonsutvikling. Nærhet mellom slik kompetanse og personene med ideene er meget viktig. Denne rapporten vil i fortsettelsen ikke diskutere forskningspolitikk og rammebetingelser for FoU-virksomhet, men fokusere på prioriteringer, rammebetingelser og resultatoppnåelse når det gjelder den enkelte nasjon sin evne til å konvertere kompetanse til ny verdiskaping og næringsvirksomhet. 1 Nærmeste tilgjengelig data fra OECD 2 OECD database 3 Norges Eksportråd

8 RADIKALE INNOVASJONER KONTRA STEGVIS UTVIKLING Det er viktig å fremheve skillet mellom stegvise/kontinuerlige innovasjoner og radikale industrielle innovasjoner - det ufødte liv. Stegvise innovasjoner skjer i tradisjonelt næringsliv som videreutvikling av produkter og produktforbedring, dannelse av nye forretningsenheter, samt reetablering og restrukturering av eksisterende næringsliv innenfor gjeldende konkurranseregimer. I Norge utgjør dette ca bedriftsenheter pr år. Innovasjon er evnen til å tenke nytt eller evnen til å sette sammen kjente elementer på nye måter. Innovasjon består både av nyskaping og kommersialisering. Nyskaping innebærer gjerne at man kommer opp med nye teknologier, produkter, tjenester, design eller nye måter å arbeide på. Kommersialisering innebærer at man også finner en måte å tjene penger på nyskapingen, for eksempel ved å omgjøre et nytt produkt til lønnsom omsetning. Radikale industrielle innovasjoner - det ufødte liv representerer utvikling av radikale nye produkter og tjenester med ny teknologi og høyt kunnskapsinnhold, der disse representerer nye løsninger og skaper nye behov utenfor tradisjonelle konkurranseregimer. Slike innovasjoner blir typisk skapt utenfor det vanlige etablerte næringsliv og gjerne i tilknytning til innovative bedrifter med egen FoU-aktivitet og ledende FoU-miljøer, og de realiseres enten som interne kommersialiseringer, lisensiering til eksisterende næringsliv eller som nyetableringer med et betydelig globalt vekstpotensiale. Slike etableringer benevnes ofte born global. Forholdet mellom stegvise- og radikale industrielle innovasjoner som blir kommersielt utnyttet er ca 100:1. Sammenlignes Norge med andre land er det grunn til å tro at dette antallet utgjør bedriftsenheter pr år. Stegvise innovasjoner skjer i alle deler av næringslivet med et godt utbygd virkemiddelapparat og offentlige støtteordninger innenfor konkurransetilpassede regelverk som ESA og EØS. Disse innovasjoner er i all hovedsak dimensjonert for det lokale/regionale og nasjonale markedet og det offentliges medvirkning er og bør være sterkt regulert av habilitetsregler når det gjelder beslutninger. Støttenivåene må være tilpasset regler for internasjonal konkurransevridning. Realiseringer gjennomføres ofte som brukerstyrte prosjekter i FoU-institutter, eller som utviklingsprosjekter inne i bedriftene selv. Radikale innovasjoner kommer ofte i tilknytning til FoU-miljøer, innovativ industri eller blant individuelle gründere. Innovasjonshøyden i slike nyvinninger er betydelig både når det gjelder selve produktet og anvendelsesområder hvor de tilfredsstiller eller skaper helt nye behov, eller tilfredsstiller eksisterende behov på radikalt nye måter. I natur vil slike nye produkter som oftest ha globale markeder, og de ligger utenfor tradisjonelle konkurranseregimer. Samarbeid, risikovilje og tålmodighet er mye viktigere enn habilitetsdiskusjoner når man skal kommersielt realisere slike idéer. Slike nyetableringer krever nær og tett oppfølging med høy kompetanse og risikovillig kapital knyttet til spesielle samarbeidsnettverk. For å fremme slike radikale innovasjoner har man i mange regioner satt sammen personer med innflytelse og som representerer ulike beslutningstakere innen offentlige myndigheter, innovativt næringsliv, finans/kapitalmiljø og FoU-miljø. Stikkord for veksten innen høyteknologiske bedrifter i for eksempel Oulu er samarbeid mellom Universitetet og FoUmiljøet, kommune, len, stat, næringsliv og finansmiljø. Andre land har utviklet egne finansieringsløsninger og virkemidler for slike innovasjoner, hvor myndighetenes rolle og støttenivå for slike radikale innovasjoner i forhold til stegvise innovasjoner langt overskrider ESA definerte konkurranseregler. Det er i dette segmentet regionale innovasjonsmiljøer og forskningsparkene har sin primære rolle. 8

9 FRA NASJONAL TIL REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING Flere europeiske land har hatt en utvikling i regionalpolitikken der regionene får større direkte ansvar for å utvikle næringslivet i samarbeid med nasjonale myndigheter. Kompetanse, teknologi og innovasjonselementet har fått økt plass i regionale strategier for næringsutvikling. I en del innovasjonsprosesser og tilhørende bruk av virkemidler overfor små og mellomstore bedrifter (SMB), er det nødvendig å stimulere til regionalt ansvar og regional forankring. Dette gjelder spesielt nyskaping med basis i høyt teknologi- og kompetansenivå. Dette gjelder også nyskapingspolitikken som i Europa er sterkt preget av en desentral blandingsøkonomi. Ansvar for næringsutvikling er i økende grad delegert til lokale og regionale forvaltningsorgan, hvor økonomiske virkemidler er en blanding av privat og offentlige andeler tilpasset de lokale forutsetninger. Offentlig økonomisk deltagelse er en blanding av regionale og sentrale myndigheter, og for EU-medlemmene har de også økonomiske virkemidler derifra. Evalueringer, forskning og erfaringer fra inn- og utland bekrefter dette. De fleste vestlige land har en målsetning å bygge ut kontakten mellom utdannings- og forsknings-institusjonene og regionalt næringsliv. Siktemålet er å få til en bedre kunnskapsflyt og økt forskningsbasert nyskapning. EU har satt utvikling av kunnskapssamfunnet i høysete, med teknologi som hoveddrivkraft. Det er viet stor oppmerksomhet mot universitet, FoUmiljø og høyskolesystemets bidrag til innovasjon, etablering av kunnskaps- og teknologibaserte bedrifter og regional næringsutvikling, og det øremerkes betydelige ressurser til denne satsingen. I Norden har samtlige land etablert et nettverk av regionale forskningsparker som er tilknyttet regionale akademiske institusjoner. I tillegg har noen land etablert dedikerte og regionalt styrte programtiltak for næringsutvikling. Slike programmer er Centre of expertise programmene i Finland og Teknikbrostiftelsene i Sverige. I Sverige, Danmark og Finland har staten regionalisert ansvaret for kommersialisering av forskningsbasert næringsutvikling til regionale aktører. En slik regionalisering er vedtatt med lov av ansvarlige myndigheter i de respektive land: Sverige: Lov om Regionaltilväxt för arbete og välfärd, 1998 Danmark: Lov om innovasjonsmiljøer, 1997 Finland: Lov om regional utvikling; Kompetansesentrumsprogrammet,

10 EUROPAKOMMISJONENS INNOVASJONSMODELL De fleste europeiske land satser aktivt på å fremme nyskapning og omstilling i næringslivet. EU har satt utvikling av kunnskapssamfunnet i høysete, med teknologi som hoveddrivkraft. Det har blitt satt i verk en rekke tiltak for å heve kompetansenivået, påskynde spredningen av ny teknologi og øke nyskapingstakten. Denne innsatsen har i de seinere årene fått en stadig sterkere regional dimensjon. Dette har medført at en rekke nye tiltak, organisasjonsmodeller, aktører og finansieringsformer har utviklet seg de siste årene. Fokus på nyskaping og utvikling av nye høyteknologiske bedrifter har også medført at det blir kanalisert store midler til dette arbeidet. Regionalisering av næringspolitikken, spesielt hvor teknologi og kompetanse står sentralt, ble aktualisert i større omfang av EU-kommisjonen ved lansering av Første handlingsplan for innovasjon i Europa i desember Kompetansebasert nyskaping fra Universitet og FoUmiljø står sentralt i dette initiativet hvor tre sentrale områder prioriteres: 1. Fremme innovasjonskulturen 2. Skape gunstige betingelser for innovasjon 3. Forbedre forbindelsene mellom akademia, næringsliv og innovasjon I denne satsingen prioriteres også regionale såkapitalfond, finansiering og satsing på etablering og spin-off av teknologibaserte bedrifter fra universitet, FoU-miljø og campusbedrifter. I EUs forsknings- og utviklingsprogram har derved kunnskapsbasert nyskaping fått en utvidet betydning og samspillet mellom myndigheter - næringslivet - finans - FoU-miljø - akademia og forskningsparkene en viktig rolle i den sammenheng. Etter handlingsplanen for innovasjon i Europa ble lansert, har det komme flere nasjonale tiltak som støtter opp om planen og tilpasser den enkelte nasjons innovasjonstiltak. Innovasjon ble også forsterket som en fundamental målsetting i 5. Research and Technological Development Framework Programme i Hver forskningsprosjekt må inkludere en teknologiimplantasjons plan og hvordan resultatene skal følges opp, samt hvordan de sosiale og økonomiske virkningene blir vurdert. EU-kommisjonen har ytterligere fokusert på innovasjonspolitikken for de 4 neste årene ved en stor konferanse i mars 2000 hvor hovedkonklusjonene var: ekstrahere maksimum av fordeler fra de nasjonale og EU- baserte forskningsprosjekter etablere gode rammebetingelser for start-ups og utvikling av innovative virksomheter Fem prioriterte områder ble foreslått for å forbedre en mer effektiv europeisk innovasjonssystem: Se sammenhengen i innovasjonspolitikken Gode rammebetingelser for innovasjon Fremme oppstart og vekst av innovative virksomheter Forbedre flaskehalsene i innovasjonssystemet Et samfunn åpen for innovasjon 10

11 Europakommisjonens finansieringstiltak I de siste årene har man registrert en markert forbedring i betingelsene for finansiering av innovative bedrifter gjennom bedre tilgang på risikovillig kapital i EU. Fra 1998 til 1999 gikk egenkapitalinvesteringene opp med 25% av private industrien fra 20,3 milliarder ECU i 1998 til 25,4 milliarder ECU. De totale investeringer gikk opp med 74% fra 14,5 milliarder til 25,1 milliarder ECU. Teknologiinvesteringer utgjorde 6,8 milliarder av dette (opp 70%), hvorav 5,2 milliarder som venturekapital. I så- og start-up ble det i 1999 investert 3,2 milliarder ECU og dette utgjorde 13% av investert kapital (opp 97% fra 1998). Selv med denne gode fremgangen vurderes dette opp mot faktumet at det i 1999 ble i USA investert over 3 ganger mer teknologirelatert venture kapital enn i Europa, samt at økningen i USA var på 108% fra 1998 til 1999 i denne sektoren 4. Som et av resultatene i EUs Første handlingsplan for innovasjon i Europa for å styrke finansiering av teknologibaserte bedrifter i tidlig fase, lanserte EU i 1997 I-TEC pilot project for å styrke risikokapitalfinansiering for teknologibaserte innovative SMB-er. I-TEC PILOT PROSJEKTET. Innovation and Technology Equity Capital pilot project, I-TEC, skal styrke investeringskapasiteten i venture- og såkornkapital industrien direkte mot nyetableringer og nylig etablerte høyteknologibedrifter og samarbeider om dette med European Investment Fund (EIF). Prosjektet deltar i finansieringen av innledende evaluering av prosjekter og ledelseskostnader. I-TEC bidrar med midler for å redusere bearbeidingskostnader med inntil 0.5 mill ECU ( kurs 8.0 dvs 4.0 mill NOK) til hvert fond. Fond som mottar finansiering fra I- TEC prosjektet har avtale om å øke investeringene med 50%, mens nye fond som etableres må investere 25% av kapitalen i denne type prosjekter. Pr april 2000 deltar 28 venturekapital bedrifter i 13 medlemsland med en investeringskapasitet på ca 1.3 milliarder ECU (10,4 milliarder NOK), hvorav 4 millarder NOK er spesifikt mot tidlig start-opp fasen. European Investment Bank (EIB) lanserte i 1997 initiativ spesielt rettet mot teknologirelaterte og hurtigvoksende SMBer og forbedre aksessen til risikovillig kapital, og inneholder to tiltak innenfor dette området : European Technology facilities 1. European Technology facilities (ETF) med et budsjett på 125 million ECU ( 1 milliard NOK) samarbeider med EIF for å forbedre venture og egenkapital tilgangen for høyteknologiske og hurtigvoksende SMB-prosjekter. Dette vil bli investert i de risikokapitalfond som aktiv søker rasktvoksende teknologiske SMBer. European Technology Facility Start-Up- program 2. European Technology Facility Start-Up- program (ETF Startup), ledet av EIF, vil sørge for risikovillig kapital til innovative SMB gjennom å investere kapital i relevante spesialiserte venture fonds. ETF Startup vil forsterke eksisterende fond som har tar høyere risiko og investerer i innovative SMB-er ved etablering eller i tidlig fase. Programmet vil også delta i regionale fond eller fond som fokuserer på spesifikke sektorer som informasjons og kommunikasjonsteknologi, helse, bioteknologi, miljøteknologi, eller venture kapital fonds tilknyttet forskningssentra eller forskningsparker. Totalt er det avsatt mill ECU over perioden (1,2-1,5 milliarder NOK) til slike investeringer. 4 European venture Capital Association, and Money for Growth: The European Technology Investment Report

12 Disse offentlige EU initiativ mobiliserer private investeringer som EU-kommisjonen totalt mener vil kanalisere ca milliarder NOK til innovasjons orienterte risikokapitalfond. I tillegg har EU forsterket fokus mot innovasjon, utvikling og kommersialisering av forskningsresultater og finansiering av tidligfase i det 5. rammeprogrammet. Til forsknings og utviklingsprogrammer har man satt opp innovasjons enheter. Disse vil støtte utvikling og spredning av resultatene fra slike program. Innovasjonspolicy trender i EUs medlemsland 5 i år 2000: Pågått de siste årene, hvor medlemslandene har arbeidet med: Stimulere til forskning i bedriftene Forbedre innovativ finansiering Fremme teknologi overføring og innovasjonsledelse i SMB Nylige tilleggsprioriteringer som er kommet opp: Intensivere samarbeidet mellom forskning, universitet og bedrifter Fremme clustering og andre former for samarbeid mellom næringsliv og andre organisasjoner involvert i innovasjonsprosesser Oppmuntre til start-up av teknologi-baserte bedrifter Økende interesse for tre fremtidige områder: Forenkle de administrative prosedyrer som innovative bedrifter blir møtt med Bruk av skatt og andre indirekte metoder for å oppmuntre til innovasjon og forskning Utvikle en strategisk visjon for innovasjon og forskning, og forbedre holdningene i offentligheten for dette Noen generelle tender man bør vie oppmerksomhet mot: Systemtilnærming for innovasjonspolicy Øke komplementariteten av nasjonal og regional policy Nye former for offentlig/privat partnerskap Nye roller for offentlig policy som tilrettelegger for innovasjon Takle globaliseringen I tillegg til de Europeiske finansieringsinitiativene lanseres det parallelle og dels samvirkende nasjonale initiativ, spesielt rettet mot såkorn-stadiet, oppstartingsfasen og den tidlige utviklingsfasen for høyteknologibedrifter. Disse initiativ kommer i tillegg til den eksisterende venturekapital industrien, men det er en klar tendens til fra statlig hold å stimulere til å ta en høyere risiko som kjennetegner en tidligfase. Nasjonale myndigheter setter også opp egne fond som forvaltes av universitet eller tilhørende forskningspark for å stimulere til kommersialisering av FoU-resultater og videreutvikling av ideer som slike miljøer skaper. Dette gjøres for at enhetene skal være i stand til å kunne generere større grad av egeninntjening og selvfinansiering i fremtiden ved royalty inntekter, verdistigning i vekstbedrifter og eventuell fremtidig utbytte fra bedriftene. 5 Innovation & Technology Transfer Innovation in a knowledgedriven economy, november 2000, European Commission. 12

13 NORDISKE SAMMENLIGNINGER Fordi de nordiske land er sammenlignbare når det gjelder FoU-virksomhet og næringsstruktur, samt at de fleste er store kunder/markeder for hverandre, er det interessant å sammenligne satsinger og rammebetingelser for ny innovativ næringsutvikling. I kompetansetidsalderen med menneskers kunnskap og erfaring som produksjonsmiddel, er markedet og tilretteleggingen for nyetableringsvirksomhet også et konkurranseutsatt marked ettersom kompetansen og kunnskapsrike mennesker ikke er opptatt av geografiske grenser, men slår seg ned der hvor de finner de beste rammebetingelsene for ønsket livskvalitet og karriereutvikling. I dette perspektivet er de ulike nordiske land i det følgende sammenlignet når det gjelder tilrettelegging for innovativ nyskaping. SVERIGE I mai 1998 fattet riksdagen beslutning om å regionalisere næringspolitikken i lov om Regionaltilväxt för arbete og välfärd, 1998, ved at regionene selv skulle ta frem forslag på satsinger som genererer tilvekst. Høsten 1999 begynte lenene diskusjoner og forhandlinger om finansiering av tilvekstprogrammet. I februar 2000 ble det overlevert 21 regionale avtaler til regjeringen med påfølgende gjennomføring av regionprogrammet. Staten avsatte 19 milliarder SEK som tilvekstkapital for hele landet og det er etablert tilvekstavtaler med regionene. I denne satsingen avsatte man også 1 milliard SEK til Teknikbrostiftelser som er koblet til forsknings- og universitetsmiljøet i hele Sverige. Teknikbrostiftelsene ble etablert i Teknikbrostiftelsene skal på ulike måter gjøre at ny kunnskap og teknologi ivaretas og utnyttes. Formålet er å skape, kombinere og utnytte kunnskaper slik at de bidrar og styrker samfunnets konkurransekraft. Hovedformålet er å koble forsknings- og næringslivet tettere sammen. Bedriftene skal gis direkteadgang til universitets og høyskoler. Nye ideer og kunnskap skal utvikles raskt, testes og anvendes i industrien. Forskning og bedrifter spesielt de små og mellomstore skal oppmuntres til økt samarbeid, både i hverdagen og i utviklingsprosjekt av ulike slag. Forskningsbasert innovasjon I Sverige har Teknik- og forskningsparkenes interesseorganisasjon, Swedepark, hatt en sterk utvikling de siste årene. Dette er et resultat av Sveriges satsing på forskning og utnyttelse av denne gjennom kommersiell nyskaping og innovasjon. Forskningsparkene i Sverige (32 medlemmer) har siden 1995 samarbeidet med TSL-Trygghetsfonden om såkapitalfinansiering SIC, som ble etablert i 1995 med en kapitalbase på 500 mill SEK. I tillegg styrket staten de frittstående regionale Teknikbrostiftelsene med fondskapital. Dette ble gjort ved å omdefinere 1 milliard SEK av lønnstagerfondets midler og knytte disse opp mot de 7 regionale Teknikbrostiftelsene for å øke det kommersielle kunnskapsutbyttet og samarbeidet mellom universitet, høyskoler og næringsliv. Stiftelsene skal oppløses i 2007 og da skal regjeringen vurdere og eventuelt omdefinere virksomheten. Stiftelseskapitalen er pålagt en avkastning som ikke nødvendigvis må være finansiell, men som eksempelvis kan være en tilrettelagt infrastruktur for innovasjon. Etter at de syv Teknikbrostiftelsene ble etablert, har disse etablert ulike selskap for innovasjon, for patentering, for såkornfinansiering etc. Forskningsparkene er blitt mer en infrastrukturplattform, knyttet finansielt opp til Teknikbrostiftelsen i regionen og de ulike virkemidler og selskap Teknikbrostiftelsen besitter. 13

14 Ny kunnskap og teknologi utvikles på mange ulike sett, både innenfor forskningsverden og bedriftene. Teknikbrostiftelsene vil føre disse to verdener sammen tilpasset regionenes spesielle kunnskap både innen forskningsmiljøene og innenfor næringslivet for å utnytte cluster-effekter. Disse stiftelsene forvaltes regionalt i samarbeid med forskningsparkene i Sverige. Fondene involverer også privat kapital ved slike investeringer. Virkemidlene den svenske stat har etablert for å fremme radikale forskningsbaserte innovasjoner er: - stipender (utvikling av egne forretningsideer blant vitenskapelig ansatte og studenter) - tilskudd (ide stimulering) - prototype utvikling (forprosjekter) - etablerer opplæring - teknologi overførings programmer ovenfor SMB - såkapital (høyrisiko egenkapital) - venturekapital Idebearbeiding fram til etablering SIC kan i samarbeid med forskningsparkene yte vilkårslån opp til kr per prosjekt. Stipender, tilskudd, prototype utvikling, etablereropplæring og teknologioverføringsprogrammer er årlige overføringer av statlige midler som er avtalt i såkalte Tilvekstavtaler mellom Forskningsparkene, U/H-sektoren og staten. Hensikten med årlige stipender er å oppmuntre til egen utvikling av teknisk/vitenskapelig og/eller intellektuell kvalifiserende ideèr og prosjekter som kan få kommersiell betydning. Stipendet kan søkes av forskere, lærere og studenter ved Universitet og høyskoler som samarbeider med Teknikbrostiftelsene. Stipendet skal dekke prosjektkostnader og lønn til mottaker under perioden som er på inntil 6 måneder. Stipendet kan deles med en medsøkende. Oppfølging/inkubasjon gjennom seedfasen De ulike Teknikbrostiftelsene har etablert inkubatorer i ulike kunnskapsmiljø med oppkobling mot universitet og høyskoler. Disse blir igjen supportert av rådgivere og administrativ stab som kan være linket opp mot for eksempel Kunnskapsbroen. Høyrisiko egenkapital - finansiering Forskningsparkene har siden 1995 samarbeidet med SIC som ble etablert med en kapitalbase på ca 500 mill SEK. Denne er nå vokst til ca 1 milliard SEK. Dette fondet er lokalisert til Stockholm, men samarbeider med de ulike forskningsparkene om etablering av regionale fond for tidligfaseinvesteringer. De syv selvstendige Teknikbrostiftelsene har fått tilført ulik mengde grunnkapital fra lønstagerfondet på til sammen 1 mrd SEK. Dette er et fond som ble disponert av SAF (Svensk arbeidsgiverforening) og LO. Resultatene skal vurderes i Teknikbrostiftelsen i Lund fikk i 1996 tilført 160 mill SEK, mens for eksempel Teknikbrostiftelsen i Luleå fikk ca 85 millioner SEK. Teknikbrostiftelsen i Stockholm ble etablert i 1994 med en kapitalbase på 216 mill SEK og deler ut hvert år ca 30 mill SEK i stipender og prosjektbidrag. Ca halvparten av dette avtales i rammeavtaler med høyskolene i regionen med et definert antall delprosjekter. De sju stiftelsene lyser årlig ut stipender i ulikt antall, for eksempel Lund 10 og Luleå 5, til en verdi av SEK. Stipendene er personlige og beskattes ikke. 14

15 Resultater til nå Det er ikke gjort noen landsomfattende evaluering av resultatene til nå. Resultatene i Sverige kan delvis synliggjøres ved den kapitalavkastning man har fått på de respektive Teknikbrostiftelsene og nye arbeidsplasser som for eksempel i Lund. Innovasjonsfinansiering i Sverige Teknikbrostiftelser TBS 1 milliard SEK + regional finansiering Kunnskapsbron mot SMB Virksomhetslån per bedrift Stipend /pers Patentering/lisenser Seedkapitalfond TBS eid SIC Etablering Ulike ventureselskap med delinvestering fra TBS Ide Bearbeiding Investering Såkorn Venture (Pre) Inkubasjon Industrielt Faser Eksemplet Lund: Teknikbrostiftelsen i Lund (region syd) TBSL- er en av sju regionale stiftelser for å øke kunnskapsutbyttet og samarbeidet mellom universitet, høyskoler og næringsliv. Tre universitet, Lunds Universitet, Lunds Tekniske Høyskole og Sveriges landbruksuniversitet, samt høyskolene i Halmstad, Växjö, Kristianstad, Karlskrona-Ronneby og Kalmar er med i dette samarbeidet. Stiftelsen har siden den ble opprettet, benyttet forskningsparken Teknopol AB i Lund som instrument for gjennomføring av de ulike tiltak. TBSL ble etablert med en grunnkapital på 160 mill kr i TBLS representerer også NUTEC og SIC i finansiering av prosjekter og oppstartsinvesteringer. TBSL har nå en kapitalbase på ca 600 mill kr. TBSL hovedvirksomhetsområder er inndelt i : 1. Etablere og forsterke kunnskapsbaserte virksomheter 2. Kunnskapsoverføring til SMB 3. Oppbygging av patent og lisensieringskompetanse 4. Risikokapital investorvirksomhet For å ivareta dette har man i Lund etablert: Kunnskapsbron er et samarbeidsprosjekt mellom TBSL og de overnevnte universitet og høyskoler. Kunnskapsbroen skal drive med kunnskapsoverføring og delfinansiering av utviklingsprosjekt i små og mellomstore bedrifter. Kunnskapsbroen arbeider for at 15

16 den kunnskapen som produseres i Syd-Sveriges universitet og høyskoler skal komme til nytte i små og mellomstore bedrifter. Målet er økende vekst og verdiskaping, bedre lønnsomhet og utvikling av nye arbeidsplasser i regionen. Dette innebærer for bedriftene: o Økt kunnskap o Teknikk og prosessutvikling o Nye produkter o Bedre lønnsomhet o Større kontaktnett o Utvikling gir nye arbeidsplasser Kunnskapsbroen har siden oppstart i 1996 medvirket til mer enn 2500 konkrete utviklingsprosjekt mellom samarbeidspartene og bedrifter, samt bidratt til at 2000 nye arbeidsplasser er etablert. Rollen til Kunnskapsbroen er å finne og formidle den rette kunnskapen som trenges for at ett prosjekt skal kunne utvikles, men de kan også delfinansiere prosjekter. De fleste prosjektideene kommer fra bedriftene. Kunnskapsbron har 25 personer i virksomhet og et budsjett på ca 14 mill SEK per år. Kunnskapsbron fikk et engangsbeløp på 40 mill SEK i 1996 fra Staten og deretter 10 mill per år frem til Teknostart, såkapital investorvirksomhet og finansiering av forprosjekter, som kan gå inn med vilkårslån på SEK per prosjekt. Villkårslån betyr at tilbakebetaling kobles til fremtidig forretningsmessig utfall av prosjektet. Blir resultatet godt betaler lånetakeren lånet tilbake omtrent som et hvilket som helst annet lån. Blir utfallet dårlig eller om prosjektet aldri gir resultater, kan lånet skrives av helt eller delvis. Prosjektet må bygge på forskning eller annet utviklingsarbeide på universitet/høyskole. Den kan utvikles i universitetet/høyskolen eller i samarbeid med en bedrift. Prosjektet skal vær i en tidlig utviklingsfase og ikke kommet så langt at andre finansieringsformer er tilgjengelig. Lånet kan gis til enkeltforskere eller andre ansatte på universitet/høyskole og også til institusjoner, forskergrupper og også til bedrifter. Forskerpatent i Syd AB med budsjett på ca 5 mill kr per år eid av Universitetet i Lund 50% og TBSL 50%. Forskerpatent i Syd er etablert for at man gjennom patentering skal øke den kommersielle verdien på vitenskapelige resultat som kommer frem på høyskoler og universitet i den sydlige regionen. Forskerpatent tilbyr gjennom avtale med den enkelte forsker eller grupper av forskere profesjonell behandling av patentog lisensieringsspørsmål. Ved å investere i patentet gjør Forskerpatent at sydsvenske forskningsresultater gjennom for eksempel lisenser tilføres svensk næringsliv og dermed om mulig utvikles i landet. Teknoseed AB, såkapitalfond, med en kapitalbase på 60 mill kr. Teknoseed AB kan gå inn med maks 5 mill kr per bedrift. Dette fondet er 100% eid av TBSL. TeknoSeeds forretningside er å gå inn med egenkapital i bedrifter som vurderes å ha stort utviklingspotensiale. Foruten å stille egenkapital til disposisjon, engasjerer TeknoSeed seg aktivt i bedriftens utvikling. Tilgangen på kapital styres nøye gjennom en fortløpende analyse av bedriftens utvikling, forutsetninger og behov. En forutsetning er at bedriften har sitt utspring fra universitet, høyskoler eller forsknings-/teknologiparker i sydlige Sverige. Prosjektene bør oppfylle følgende kriterier: o Høyt teknisk og eller intellektuelt nivå, gjerne forskningsbasert. 16

17 o Nytt, eller relativt nystartet bedrift. o Høyt utviklings potensiale o Internasjonalt markedspotensiale TBSL er deleier (ca 15%) i to venturekapital selskap med en totalkapitalbase på ca 500 MSEK som investerer høyrisiko egenkapital i kunnskapsbedrifter med potensiale for vekst. TBSL sysselsetter ca 50 personer og hadde et budsjett på ca 60 mill SEK i TBSL mottar fra regionale myndigheter via tilvekstavtalen ca 5 mill SEK per år. I perioden til har Teknikbrostiftelsen i Lund vært involvert i ca 2500 bedrifter. Den totale prosjektfinansieringen i perioden var på ca 114 millioner kr, hvorav regjeringen finansiert ca 31 mill kr, regionen ca 5.5 mill kr og bedriftene ca 77.7 mill kr. Resultatene fra denne perioden kan oppsummeres slik: 83% av kontaktene skapes via Kunnskapsbroen 87% av prosjektresultatene stemte godt overens med forventningene 91% anså at samarbeidet fungerte meget godt 62% av prosjektresultatene utnyttes allerede 88% kommer til å utnyttes på sikt 63% ser en positiv sysselsettingseffekt 92% bedømmer delfinansieringen som meget viktig 69% hadde tvilt på å gjennomføre sitt prosjekt uten Kunnskapsbroens delfinansiering. Prosjekter som er gjennomført i Sør-Sverige gjennom finansiering fra TBSL: Fysiske plattformer forskningsparker og inkubatorer Stipender Villkårslån Professor i entreprenørskap FoU koordinator livsmedel FoU koordinator functional food FoU koordinator informasjonsteknologi Acreo etablering i Lund (etablering av et nasjonalt forskningsinstitutt) Øresund Science Region Teknikbrostiftelsen i Lund finansierer fem inkubatorer infrastruktur for nyetablerte bedriftersom er koblet opp mot universitet og høyskoler: Andra Varvet, Malmø Atrium 21, Kalmar Krinova, Kristianstad Medeon, Malmø Växthuset, Ideon Lund 17

18 Teknikbrostiftelsen i Lunds plan i Skåne/Øresundsområde : Øresund Science Region 33 mill SEK Teknopol AB 27 mill SEK Kunnskapsbron inkl Livsmedel+ 15 mill SEK Acreo 15 mill SEK Functional Food Science Center 5 mill SEK Livsmedelskoordinator 5 mill SEK IT-koordinator 5 mill SEK Tillegg kommer: TeknoSeed AB tenkt finansiering Forskerpatent i Syd AB TOTALT 25 mill SEK 15 mill SEK 145 mill SEK 18

19 DANMARK Næringspolitikken i Danmark ønsker å sikre gode vekstmuligheter for nye og mindre virksomheter. Dette er gjennomført ved lovgivning, og viktige lover i denne forbindelse er: - Lov om innovasjonsmiljøer (1997) - Lov om Vækstfonden (1998) - Lov om forskeres rettigheder (1999) Gruppen av nye og mindre bedrifter består av mange forskjellige typer virksomheter med forskjellige behov. Av den grunn skal de danske næringspolitiske rammebetingelser være bredt favnende. I Danmark er det de siste årene gjennomført en rekke initiativ for å styrke nye og mindre virksomheter. Ett av disse initiativ var Iverksetterpakken fra 1997: I perioden ble det i Iverksetterpakken avsatt 800 mill DK til fem nye initiativ for denne gruppe virksomheter: 1. Nye initiativ for å lette administrative byrder 2. Utvikling av et marked for ansvarlig lånekapital 3. Gratis rådgivning før virksomhetsstart 4. Introduksjonsrabatt til Godkjente Teknologiske Serviceinstitutter 5. Medfinansiering av innovasjonsmiljøer i Danmark Et annet initiativ er etableringen av 2 nasjonale såkornfond på til sammen 700 mill DK Erkjennelsen om at Danmark har bruk for en underskog av nye innovative bedrifter som kan være spydspiss på det globale markedet eller strategiske underleverandører både til dansk og utenlandske bedrifter, var bakgrunn for det femte tiltaket. Næringspolitikken skal skape muligheter for at et stort antall innovative virksomheter etableres og vokser. Derfor medfinansierer staten opprettelsen av regionale innovasjonsmiljøer i Danmark. Dette tiltaket omhandler tiltak som retter seg mot samspill mellom forskning, høyere undervisning og næringsliv, samt kommersialisering av forskningsresultater. Gjennom et tett samspill mellom høyere utdanning, forskningsparker, forskningsrelaterte virksomheter og finansielle institusjoner skal innovasjonsmiljøene styrke innovative iverksetteres adgang til ny forskning og viten, samt risikovillig egenkapital i oppstartfasen for ny virksomhet. Forskningsbasert Innovasjon - Medfinansiering av innovasjonsmiljøer i Danmark I Danmark satte næringsdepartementet i gang gjeldende fra 1998 et innovasjonsprogram Medfinansiering av innovasjonsmiljøer i Danmark med til sammen 310 mill DK. I dette programmet inngår både kompetansebidrag og risikovillig kapital til kommersialisering av forskningsbaserte ideer. Målgruppen for innovasjonsmiljøene er nye innovative iverksettere som har behov for lettere adgang til ny forskningsbasert kunnskap, rådgivning og utviklingskapital i den første fase av bedriftens utvikling, dvs. før virksomheten har utviklet et selvstendig og robust konsept, produkt eller tjeneste. Det kan være tale om enkeltpersoner, forskere, studenter, forskerteam eller spin-off virksomheter fra større virksomheter og forskningsmiljøer. Per dato er det etablert 8 innovasjonsmiljøer i Danmark. Oppbygging av de danske innovasjonsmiljøene skal kjennetegnes av: Oppbygging i tilknytning til en høyere læreanstalt eller lignende vitensenter De-sentralt ansvar og beslutningsprosess for tildeling av statlig forprosjektkapital Tilby undervisning og rådgivning innen entreprenørskap og bedriftsetablering Ha tilknytning til en forskningspark eller lignende Samarbeide med kapitalkilder, for eksempel innovasjons/ventureselskaper Samarbeide med forskningsrelaterte virksomheter 19

20 Danske forskningsparker er sentral i dette programmet og har ansvaret for idégenerering og kommersialiseringsdelene av programmet. Ideen er å desentralisere beslutningskompetanse og kapital for innovasjoner med utspring i kompetansemiljøer. Programmet ligner på det svenske med både stipender, tilskudd, såkapital og venturekapital. Programmet har hovedfokus på å skape ny innovativ virksomhet i nye bedrifter, og å skape ny innovativ virksomhet i eksisterende bedrifter. Når det gjelder å skape nye bedrifter så tilbyr programmet ulike moduler med rådgiving, opplæring, forprosjektkapital og såkorn egenkapital. Det skal gjøres attraktivt for den enkelte iverksetter å starte ny virksomhet og programmet skal assistere iverksetteren med kompetanse og ressurser i forbindelse med planlegging, formalia, søknadsprosedyrer, frister osv. Programmet skal gjøre det offentlige virkemiddelapparat lettere tilgjengelig, og det gis incitamenter til å bygge opp regionale kompetansesentra for utvikling av nytt næringsliv med rådgivnings- og investerings kompetanse som de 2 viktigste elementer. For å oppnå økt kompetansespredning og innovasjon i eksisterende næringsliv arbeider en rekke rådgivere innenfor innovasjonsmiljøene i grenselandet mellom FoU-miljøer og næringslivet. Disse oppsøker kommersialiserbar forskning i FoU-institusjoner og medvirker til at disse resulterer i nye produkter og tjenester. Idebearbeiding fram til etablering innovasjonsmiljøenes hovedaktiviteter Idestimulering og forundersøkelser. Denne virksomheten inkluderer søking etter forskningsresultater med formål å oppnå kommersiell nyttiggjøring, nyhetsundersøkelser, krenkelsesundersøkelser, vurdering av prosjektets markedsmessige potensialer, rettslig beskyttelse, assistanse ved inngåelse av lisensavtaler med mer. Innovasjonsmiljøene disponerer forundersøkelsesmidler til dette formålet og hver idé tildeles typisk DK. Denne støtten brukes i all hovedsak til betaling for rådgivningsassistanse fra rådgivere i innovasjonsmiljøet Etablering av Anpartsselskap/Forprosjekt; Dette er en midlertidig bedriftsetablering hvor den videre idébearbeiding frem til endelig forretningsplan/prospekt gjennomføres innenfor anpartsselskapet som en selvstendige juridisk enheten. Aktiviteten inkluderer idebearbeiding og utvikling av forretningskonsept, identifisering av kompetansebehov og tilførsel av kompetanse, undersøkelse av teknologiske, organisatoriske, markedsmessige og finansielle forhold med mer. Til dette formål har man en preseed finansiering hvor det enkelte innovasjonsmiljø disponerer DK offentlig støtte pluss 10% egeninnsats som kan tildeles den enkelte idebearbeidings prosess. Pengene disponeres av innovasjonsmiljøet, og kan brukes til både interne og eksterne aktiviteter tilknyttet bedriftsetableringen som eksempelvis rådgivning, patentering, tjenestekjøp, og deler av pengene blir brukt som selskapskapital ved etableringen av anpartsselskapet. Kapitalformidling; Formidlingen av kapital som forundersøkelse- og forprosjektmidler inklusiv preseed finansiering er i stor grad finansiering av prosessassistanse i planleggings og vurderingsperioden frem til beslutning om etablering av ordentlig bedrift. Dersom man konkluderer en positiv bedriftsetablering, formidler innovasjonsmiljøet kontakt til innovasjonsselskaper /såkornfond, private investorer, og andre private ventureselskap, VækstFonden osv. Flere innovasjonsmiljøer er selv operatør for slike finansielle instrumenter. 20

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Forskningsbasert nyskapning ved NVH Forskningsbasert nyskapning ved NVH 1. Introduksjon: Forskning som utføres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter vil være et av de bærende elementene for velstandssamfunnet vårt fremover.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

TTO - Technology Transfer Office

TTO - Technology Transfer Office - echnology ransfer ffice Nyskaping er en nasjonal utfordring! Derfor er tech transfer core business for universitetene. er et element i universitetenes formidlingsoppgave med formål å skape nytt næringsliv

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge Torsdag 24. september 2009 Odd M Reitevold spesialrådgiver Forskningsrådets hovedroller

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Nyskaping alltid risikofylt, kunnskapsbasert nyskaping enda mer, oftest teknologidrevet, ikke

Detaljer

HiG 17.02.2010. Truls Terje Hoel

HiG 17.02.2010. Truls Terje Hoel HiG 17.02.2010 Truls Terje Hoel INNHOLD 1. LITT OM INNOVASJON NORGE 2. PRINSIPPER FOR DELTAGELSE 3. VIRKEMIDLER - LÅN OG TILSKUDD - STIPEND 4. OFU/IFU 2 Prinsipper Vi går inn i prosjekter som gir økt innovasjon

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Aktiv eierskap i tidlig fase - såkorninvesteringer Av Managing Partner Karl-Johan Jakola, NorInnova Forvaltning AS.

Aktiv eierskap i tidlig fase - såkorninvesteringer Av Managing Partner Karl-Johan Jakola, NorInnova Forvaltning AS. Aktiv eierskap i tidlig fase - såkorninvesteringer Av Managing Partner Karl-Johan Jakola, NorInnova Forvaltning AS. De fleste europeiske land har i lang tid satset aktivt på å fremme nyskapning og omstilling

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 Medtech Trondheim ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 1 Medtech Trondheim AS Partnere ved oppstart i 2005: NTNU (Medisinsk fakultet / TTO AS) SINTEF (SINTEF Helse / Sinvent AS) St. Olavs Hospital

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 Norinnova Technology Transfer AS Pb.6413- Forskningsparken 9294 Tromsø 77 67 97 60 post@norinnova.no www.norinnova.no Innovasjon i Nord Visjon Innovasjon i Nord Misjon

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Fagråd Kommersialisering av Teknologi. Strategiplan. September 2015

Fagråd Kommersialisering av Teknologi. Strategiplan. September 2015 Fagråd Kommersialisering av Teknologi Strategiplan September 2015 1 Teknologihovedstaden «Genibyen» «Nordens Silicon Valley» «Nordens beste studentby» «Norges vennligste by» «Landets største universitet»

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? eller om noen praktiske erfaringer med å bistå norske SMB i å nå mål innen produkt- og prosessutvikling gjennom deltagelse i EUs rammeprogram for FoU rune.nilsen@teknologisk.no

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Mål 20. oktober: Få frem et kvinneperspektiv på verdiskaping og internasjonalisering. Nettverk for kvinner og innovasjon

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker 1. Mål for Forsknings- og innovasjonsfondet (FIFT) Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms skal bidra til økt

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Innovasjonsselskaper i Norge

Innovasjonsselskaper i Norge UTKAST 16.12.10 Innovasjonsselskaper i Norge Kartlegging av aktivitet forslag til forbedringer FINs Årskonferanse 2012 Styreleder Terje Handeland og rådgiver Bjørn Løvlie www.fin.no Innhold 1. Status for

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Vi tar tak;-) Nye regionale virkemidler for vekst og innovasjon Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS Fra statlige

Detaljer

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Agenda Hvorfor distriktsrettet såkornordning? Forutsetninger

Detaljer

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø 8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Akershus Lite i areal, stor i folketall 556 000 innbyggere i Akershus Oslo og Akershus har 1,1 millioner innbyggere

Detaljer

Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker

Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker FINs høringsbrev til Næringskomiteen - statsbudsjettet for 2014 Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN)

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer