Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne"

Transkript

1 Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne - Energieffektivisering i bygg - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 10. november 2012 Utredet av Hallvard Surlien. Layout av Kristian Normand

2 2 Energieffektivisering i bygg Bakgrunn Drøfting 4. Potensialet 5. Byggestander 7. Innvendinger mot de nye standardene 11. Behovet for endringer i byggeforskriftene Landsstyrets mening 11. Skjerpede byggeforskrifter 12. Økonomiske virkemidler Landsstyrets vedtak

3 3 Energieffektivisering i bygg Bakgrunn Denne saken har vært behandlet i Grønn Ungdoms landsstyre. Landsstyret er i følge vedtektene Grønn Ungdom høyeste organ mellom to landsmøter. Landsstyret har i 2012 forsøkt å behandle politiske saker som er relevante for arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne. Når denne saken behandles foreligger et utkast til program, men det er fremdeles mulig å komme med innspill. Derfor har arbeidsutvalget tatt initiativ til å behandle politiske saker også på dette landsstyremøtet. Etter uformelle innspill fra medlemmer av landsstyret, og etter samtaler i arbeidsutvalget ble det plukket ut et par emner som kunne bli behandlet på LS03. Denne lista ble sendt ut til landsstyret og en del fylker gav respons. Etter denne prosessen har arbeidsutvalget valgt å melde opp energieffektivisering i bygg som sak på LS03. Deretter har den blitt utredet og behandlet av Arbeidsutvalget. Utredningen ble sendt ut til fylkeslagene i forkant av landsstyremøtet og fylkesstyrene har tatt opp saken internt i styrene og på medlemsmøter. Landsstyret i Grønn Ungdom vedtok 8. september at: Norge skal øke vår fornybarandel med 16 % frem til 2020 og dermed overoppfylle forpliktelsene i EUs fornybardirektiv. Dette må innebære en storsatsing på energieffektivisering for å realisere så mye som mulig av potensialet. Det er store muligheter for energieffektivisering både i industrien og byggsektoren. I industrien er det snakk om å redusere energibruken i industrielle prosesser, mens det i byggsektoren er snakk om å redusere energien som brukes i bygninger til ulike formål, blant annet oppvarming. I dette saksfremlegget skal vi se nærmere på mål og tiltak for energieffektivisering i byggsektoren. Dette er punktene som omhandler energieffektivisering i bygg i førsteutkastet til nytt arbeidsprogram som skal vedtas våren 2013: Forenkle bygningsdelen av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og lempe på kravene til universell utforming for mindre boliger, for å gjøre det mulig å bygge enkelt, miljøvennlig og billig, og legge til rette for mer selvbygging. Opprette «selvbygging» som en egen kategori i plan- og bygningsloven med forskrifter, hvor begrepet selvbygging er definert og hvor det lages egne forskrifter som skal gjelde for byggesaker som faller inn under denne kategorien.

4 4 At energikravene som stilles skal være strengere for store boliger enn for små. Om byggherre kan dokumentere at byggemåte og materialvalg vil føre til mindre energibruk og utslipp i byggefasen enn normalt, skal kravene til energibruk i byggets levetid kunne lempes tilsvarende. At krav til energieffektivitet kan sløyfes dersom boligen er selvforsynt med energi og ikke henter strøm fra nettet. Landsstyret mener det er behov for å konkretisere politikken på dette området, ettersom programmet sier lite om mål og tiltak for energieffektivisering i byggsektoren. Videre er punktet om forenkling av byggeforskriftene noe som står i motsetning til regjeringens politikk og det de fleste miljøorganisasjoner anbefaler. Vi ønsker derfor å se nærmere på om forenkling av byggeforskrifter er forenlig med ambisiøse mål om energieffektivisering. Hovedspørsmålet vi vil ta for oss i dette saksfremlegget er: hva bør være målet for redusert energibruk i bygninger på kort og lang sikt? Og hvordan når vi dette målet? Drøfting Bygninger (både boliger og yrkesbygg) står i dag for rundt 40 prosent av den samlede energibruken og 40 prosent av materialbruken i Norge. I tillegg utgjør byggeavfall rundt 40 prosent av alt avfall til deponi. 1 Reduksjon av energiforbruket i bygninger er et spørsmål om bærekraft utover fjerning av fossilt energiforbruk. Den reneste energien er den man ikke bruker, og den fornybare energien vi produserer i Norge kan brukes til mye annet. Ved å bruke mindre energi i bygninger, har vi mer energi å bruke på for eksempel å elektrifisere av bilparken eller bidra til å skifte ut kullkraft i Europa. En viktig del av dagens politikk for redusert energibruk i bygninger går ut på å ha regler i de tekniske forskriftene til Plan og bygningsloven. Reglene sier noe om hvordan man skal bygge for at bygningene skal bli mest mulig holdbare og bruke lite energi. Byggeforskriftene gjelder ved nybygg og store rehabiliteringer, og har altså ikke tilbakevirkende kraft. De første reglene for dette kom i Norge i 1949 og kravene har steget trinnvis siden det. Tidligere i år vedtok Stortinget i klimaforliket å skjerpe energikravene i byggeforskriftene til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Potensialet I 2009 nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe, Arnstad-utvalget, som skulle gi innspill til en handlingsplan for energieffektivisering av bygninger i Norge. Gruppen 1 _og_bygningspolitikk/byggeskikk- miljo- og- universell- utforming/miljovennlige- boliger- og- bygg.html?id= og- publikasjoner/publikasjoner/innstillinger/stortinget/ /inns /

5 5 konkluderte i 2010 med at det er mulig å redusere årlig energibruk i 2020 med 10 TWh sammenlignet med nivået i 2010 som var 80 TWh. Innen 2040 er det mulig å halvere energiforbruket fra 80 TWh til 40 TWh. Den største delen av besparelsen hentes ved å redusere energibruken i eksisterende bygninger. 3 Byggestandarder En byggestandard er en standard som sier noe om hvordan et hus skal bygges. Både Arnstad-utvalget og klimaforliket legger opp til å innføre nye funksjonskrav med tilhørende byggestandarder for å redusere energibruken. Typer virkemidler Det er flere ulike typer virkemidler for å redusere energiforbruket i bygninger. Disse kan grovt sett deles opp i tre: passive tiltak, aktive tiltak og brukertiltak. 4 Passive tiltak kan være redusert varmetap ved for eksempel bedre isolasjon. Det kan også være utnytting av solvarme eller dagslys på ulike måter. Aktive tiltak er kan være produksjon av strøm fra solceller, solfangere eller vindturbiner. Det kan også være oppvarming ved bruk av varmepumpe. Brukertiltak kan være å justere innetemperatur, endre bruksmønster av for eksempel oppvarming eller å bruke mer energieffektivt utstyr. Funksjonskrav Norske forskrifter benytter funksjonskrav 5 som henviser til byggestandarder. Det vil si at byggestandardene beskriver godkjente løsninger for å fylle ulike funksjoner. Alternative løsninger kan benyttes, men det må da dokumenteres at funksjonskravene oppfylles. Tidligere benyttet byggeforskriftene detaljkrav med hensyn på materialvalg, utforming og dimensjoner. Overgangen til funksjonskrav gjør at kravene arkitektonisk og bruksmessig fortsatt inneholder en betydelig frihet til fremtidig planlegging, bygging og drift av bygninger. Nye standarder Her vil vi kort forklare byggestandardene det snakkes om å innføre i byggsektoren for å få ned energiforbruket. Passivhus Et passivhus har et veldig lavt energiforbruk sammenlignet med andre hus. Det kalles passivhus fordi det bruker passive tiltak for å redusere energibehovet. Tanken er å ha et lite varmebehov fordi varmetapet er lite. Det viktigste tiltaket er derfor å redusere 3 rt_2010.pdf 4 helsevern/astma- og- allergi/documents/holos- Inneklimadagen%2013%20februar% pdf 5

6 6 varmetap i yttervegger, tak, gulv og vinduer. Det gjøres ved å isolere bedre og bedre kvaliteten på vinduer og dører. Færre luftlekkasjer og bedre varmegjenvinning er eksempler på andre viktige tiltak i passivhus. I tillegg bør vindusplassering være optimalisert med tanke på solvarme og dagslys. 6 Nullenergihus Nullenergihus er hus som ikke forbruker netto energi, fordi det produserer like mye energi som det som forbruker i løpet av ett år. Nullenergihus har vanligvis strengere krav til bygningen enn passivhus fordi energibehovet skal dekkes av egen produksjon gjennom aktive tiltak som for eksempel solceller eller solfangere på vegger og tak. For at produksjon og forbruk skal gå i null er det vanlig at bygget produserer energi til strømnettet om sommeren, mens det bruker energi fra strømnettet om vinteren. 7 En solfanger fungerer slik: Plusshus Et plusshus er egentlig det samme som et nullenergihus, men plusshuset produserer netto energi i løpet av sin levetid. Plusshus blir spesielt viktig i fremtiden, der enda flere med stor sannsynlighet kommer til å bo i byene. Dette fordi det meste av energien da vil bli produsert lokalt, der det bor mennesker. Da kan vi dempe presset på for eksempel sårbare naturområder eller i stedet eksportere energien vi produserer i vind- og vannkraftverk for å fase ut fossil energi i Europa. 8 Nullutslippshus Neste trinn er et plusshus som produserer så mye energi at CO 2-utslippene til energibruk og transport til bygget i drift, samt materialer til bygging, utskifting og rivning blir nullet ut

7 7 Innvendinger mot de nye standardene Kostnader Hovedtanken med formuleringen i MDGs program er at det skal være enkelt for folk å bygge sitt eget hus og at billig selvbygging er en av løsningene på boligutfordringene. I det følgende vil vi drøfte ulike faktorer ved byggekostnader og boligpriser ved strengere byggeforskrifter. Dyrere materialer og produkter Å bygge et energieffektivt bygg på passivhusnivå eller bedre, koster i dag mer enn å bygge i henhold til de nåværende forskriftene. Det skyldes delvis ekstrakostnader til bedre komponenter og løsninger som for eksempel ekstra isolasjon og bedre vinduer, men ikke minst merkostnader til kompetanseheving i de enkelte prosjektene. Arnstad-utvalget anslår i sin rapport at for nybygg som skal bygges til passivhusnivå vil merkostnadene tilsvare en økning på rundt 3-6 %. Tallene varierer imidlertid ganske kraftig. I kostnadsregnestykket må det imidlertid legges til at energieffektive bygg vil redusere driftskostnadene kraftig, øke verdien på bygget og øke mulige leieinntekter. Det antas at folk er villige til å investere og betale mer for å få lavere energiregninger. Dette kan også reflekteres i bankenes lånebetingelser, ettersom betalingsevnen blir større med mindre strømregning.

8 8 Et annet moment er antatt prisutvikling på materialer og produkter. Det er naturlig at kostnadene er høye når nye standarder innføres, men etterspørselen i markedet vil antakelig føre til reduserte priser og forbedrede løsninger på sikt. 9 Byggeledelse Byggeledelse er en faktor i byggekostnadene. Et forskningsprosjekt ved SINTEF som tok for seg 122 forholdsvis like boligblokkprosjekter i Norge fra 2000 til 2005 har målt produktiviteten i hvert prosjekt for å komme frem til forskjellene. 10 Prosjektet viser at mulighetene er store. Forbedringspotensialet er beregnet til 21 prosent. Med utgangspunkt i en årlig produksjon på 200 milliarder og lik gjennomsnittseffektivitet som i undersøkelsen har bransjen mulighet til å spare 40 milliarder kroner i året. Ifølge SINTEF-forskerne det urealistisk å utløse hele potensialet, men de peker på at selv en forbedring på rundt én prosent vil gi besparelse på to milliarder kroner i året. Boligpriser Høy byggekostnad er i utgangspunktet ikke et problem i seg selv. Det er boligprisen til slutt som er det avgjørende. Vi påpeker at det er ulike faktorer som påvirker boligprisene, for eksempel tilgang på bolig i pressede områder, tilgang på kapital og forholdet mellom tilgjengelige boligtyper og befolkningssammensetning. Krav til universell utforming Byggeforskriftene stiller i dag krav til universell utforming. Amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet syv prinsipper for universell utforming innebærer: 11 Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. Like muligheter for alle Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Fleksibel i bruk Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselshemmede se og så videre. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. 9 Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge, Magnus Aune Hvam, administrerende direktør i Forny as og Guro Nereng, fagrådgiver for energieffektivisering i bygg i Bellona. Ber for sin syke mor. Dagens næringsliv ledelse- - dyre- bygg/ 11 er- design- for- alle/prinsipper- for- design- for- alle- article html

9 9 Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet. Krav til universell utforming øker kostnadene og behovet for kompetanse fordi det stilles større krav til den tekniske utformingen. Eksempler på tilrettelegginger er krav til heis, at hovedfunksjoner (stue, kjøkken, bad og toalett) skal være på boligens grunnplan eller tilpasning til bruk av rullestol. Det kan stilles spørsmål ved nødvendigheten av universell utforming i alle bygg, sett opp mot hensynet til å bygge billig og effektivt for å dekke opp for boligmangel. Uten universell utforming kan imidlertid enkelte grupper i samfunnet være utelatt fra deler av boligmarkedet. Dette gjelder ikke bare handicappede, men også eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne på ulike måter. Rundt 15 prosent av befolkningen har nedsatt funksjonsevne. 12 I løpet av levetiden til en bolig (med unntak for studentboliger) vil mest sannsynlig behovet for universell utforming oppstå. Det er da lønnsomt i et lenger perspektiv om dette allerede er løst når bygget var nytt i stedet for at det senere skal gjennomføres kostbare ombygginger som kanskje heller ikke blir gode nok. Inneklima Inneklimaet i passivhus har vært mye diskutert. Tre av de viktigste innvendingene 13 mot dette er: Risiko for fuktskader Veggene i passivhus er tette for å hindre varmetap. Det kan gjøre det vanskeligere å ventilere ut fuktighet som kommer inn i isolasjonen og føre til muggvekst. Fuktskader kan gi luftveisinfeksjoner, astma og allergier. I passivhus i Tyskland og Østerrike er det imidlertid vist mindre mugg, bakterier, radon og CO 2 sammenlignet med vanlige hus. I tillegg luftes avgasser fra byggematerialer bedre ut ved mekanisk ventilasjon enn ved naturlig ventilasjon (vinduslufting). Mekanisk ventilasjon gir også bedre inneklima sammenlignet med naturlig ventilasjon fordi direkte trekk elimineres. Videre gir slik ventilasjon sikrere utlufting av fuktig luft som kan danne fukt og råteskader. Det bør også nevnes at mange eldre hus bygget på vanlig måte også er svært tette og har dårlig luftskifte. 14 Forskjellen mellom naturlig og mekanisk ventilasjon kan illustreres slik: Sverre Holøs, SINTEF Byggorsk. Lavenergibygg og passivhus - viktige skritt mot bærekraftige bygg!. Foredrag på inneklimadagen

10 10 Naturlig ventilasjon med vinduslufting Mekanisk balansert ventilasjon Husene blir for varme om sommeren Bedre isolasjon medfører også tettere vegger. Det kan dermed bli vanskelig å bli kvitt varme. Passivhus kjøles ned med solskjermer, slik at man slipper for mye vinduslufting. Dermed får man mindre sollys inn i boligen. Passivhus har imidlertid også mulighet for vinduslufting. Dette er da et supplement og reserveløsning for balansert ventilasjon, og kan brukes på svært varme sommerdager. Husene er for teknisk kompliserte for brukerne Ventilasjonssystemet må fungere uten avbrekk. Det er mye som kan gå galt dersom brukerne ikke mestrer bruken av systemene. De passive tiltakene minsker imidlertid kompleksiteten. Når varme- og kjølebehovet er mindre reduseres også behovet for potensielt teknisk vanskelige varme- og kjøleanlegg.

11 11 Behovet for endringer i byggeforskriftene Rapporten Trender og drivere for energibruk i norske husholdninger fra 2011 beskriver hvilke tiltak som har vært viktig for å få ned energibruken i husholdninger siden 1990 og, sett ut fra dette, hvilke tiltak forfatterne tror blir viktig i årene fremover. 15 Rapportens konklusjon er at politiske tiltak for å redusere energibruken, inkludert tilstramming i byggeforskriftene, forklarer en mindre del av reduksjonen i energibruk siden Forfatterne mener mye har mye skjedd på folks eget initiativ, uavhengig av lovkrav og økonomisk støtte. De mener derfor den positive utviklingen går av seg selv og at det ikke er behov for særlig sterke virkemidler i årene fremover for å redusere energibruken. Både Arnstad-utvalget og Lavenergiutvalget 16 er av en annen oppfatning. Arnstadutvalget mener at det viktigste tiltaket for energieffektivisering finnes i eksisterende bygningsmasse. For å utløse dette er det nødvendig med økonomiske tilskuddsordninger, kombinert med energimerkeordning og veiledende rådgivning. For reduksjon på lang sikt er det avgjørende med kraftige innstramminger i forskriftene. Forskriftene for nybygg er en drivkraft for bransjen totalt sett i å utvikle løsninger. For rehabilitering anbefaler Arnstad-utvalget krav om lavenerginivå i 2015 og krav om passivhusnivå i 2020 ved totalrehabilitering. For nybygg anbefaler de krav om passivhusnivå i 2015 og krav om nesten nullenergibygg i Lavenergiutvalget mener det bør vurderes krav om lavenergibygg fra 2012, passivhus fra 2017 og nullenergihus fra 2027 for nybygg. Landsstyrets mening Landsstyret mener det er tre virkemidler som er viktig for energieffektivisering i byggebransjen: skjerpede byggeforskrifter, gunstige økonomiske støtteordninger og kompetanseheving. Skjerpede byggeforskrifter Kostnader Skjerpede byggeforskrifter fører klart til reduserte driftskostnader. At det stilles krav som kan medføre noe høyere byggekostnader og behov for at god kompetanse er tilgjengelig under planlegging og bygging spares mange ganger i byggets levetid. Vi tror også det er gode muligheter for at kostnadene går ned og at merkostnadene kan reduseres på sikt. I tillegg henviser vi til det enorme effektiviseringspotensialet i byggebransjen. For å forbedre kompetansen og effektiviteten må man være åpne for nye tiltak som kan bidra til å nå mål om lavere energibruk, ikke være motstander av alt nytt. 15 rapport nve- energibruk- i- norske- husholdninger.pdf 16 Lavenergiutvalget ble nedsatt av regjeringen i 2009 for å gi oversikt over potensiale og anbefale tiltak for energieffektivisering i Norge.

12 12 Universell utforming Landsstyret mener krav til universell utforming handler om mangfold, bærekraft og langsiktighet. Vi mener boligmarkedet skal være for alle, også for de 15 prosent av befolkningen med nedsatt funksjonsevne. Det skal ikke være slik at hensynet til billige boliger, skal utelukke deler av befolkningen fra boligmarkedet, eller i verste fall tvinge folk til å bo i institusjoner, fordi boligene ikke er godt nok tilrettelagt. Med en kommende eldrebølge er det dessuten viktig at boliger er tilrettelagt for at eldre mennesker kan bo hjemme så lenge som mulighet, uten å måtte tvinges inn på aldershjem før de er nødt til det. Konklusjon Landsstyret mener helt klart hensynet til individuell frihet og selvbestemmelse må oppfylles. I utgangspunktet er vi enige i at det er viktig for folk å ha frihet til å bygge sitt eget hus slik de ønsker, uten større byråkratisering. Dette handler om selvbestemmelse og tillitt til at folk handler fornuftig. Likevel er vi nødt til å ta de beslutningene som er nødvendig for å utvikle et bærekraftig samfunn. Målet er å redusere energibruken betraktelig og redusere klimagassutslippene med 95 prosent før Vi mener anbefalingene fra Arnstad-utvalget og Lavenergiutvalget må veie tungt. Vi kan ikke se at en vesentlig reduksjon i energibruken er mulig uten å skjerpe byggeforskriftene. Skjerpede krav i byggeforskriftene er etter vår mening et av de beste virkemidler samfunnet har for å redusere byggefeil, sikre universell tilgjengelighet, gi bedre inneklima og redusert energibruk i bygninger. Skjerpede byggeforskrifter fører til reduserte driftskostnader, mindre behov for rehabilitering og økt levetid for en bygning. Kostnadene knyttet til utbedring av byggefeil i Norge er rundt 13 milliarder kroner. Halvparten av byggefeilene er forårsaket av prosjekteringsfeil eller prosjekteringsunnlatelser. For å unngå skader er det spesielt viktig med kunnskap om byggeteknikk og bygningsfysikk. 17 Med forenklinger av bygningsdelen i teknisk forskrift til plan og bygningsloven (slik det står i forslaget til nytt arbeidsprogram) vil byggeskader øke i akselererende tempo i stedet for å synke. En selvbygger vil vanskelig få tilgang på den kompetanse som er nødvendig uten å knytte til seg kompetente rådgivere og utførende. Økonomiske virkemidler Enøk-bank Det bør etableres en lett tilgjengelig låneordning for energieffektivisering i bygg. Tildelingskriteriene bør være enkle og samordnet med tilsvarende tilskuddsordninger, og kan være basert på dokumentasjon i form av en energiplan. Husbanken, som har et apparat for lignende låneordninger (på boligkvalitet, som 17

13 13 universell utforming og miljø), kan være en aktuell institusjon for en slik låneordning. Skattefradrag En annen mulighet er skattefradrag for energieffektiviseringstiltak og miljøvennlig energiomlegging. I følge en undersøkelse gjort i 2011 ville to av tre nordmenn gjort slike tiltak dersom de fikk skattefradrag for investeringskostnaden. I Sverige har de hatt en slik ordning siden 2008, der resultatene er gode og erfaringene viser at det gjennomføres tiltak som ellers ikke ville vært gjennomført. 18 Utvide og forbedre investeringsstøtten fra Enova Det er i dag slik at man kan søke støtte fra Enova til energieffektiviseringstiltak, både i nye og eksisterende bygg. Det er viktig at støtteordningen er forutsigbar og lett tilgjengelig. En av tingene som kan gjøres er å forenkle søknadsprosessen. Bevilgningene til Enova over statsbudsjettet må økes, slik at de har mer penger å gi i støtte. Selve støttesystemet må gi mer støtte til mindre bygg og husholdninger. Kompetanseheving i byggebransjen Et bærekraftig samfunn må baseres på kunnskap. For å utløse potensialet for energieffektivisering i byggebransjen er det derfor viktig å øke kompetansenivået. Dette øker effektiviteten, høyner kvaliteten og minsker unødvendige kostnader. Tiltak som kan gjennomføres er å innføre kompetansekrav til rådgivende og utførende enheter innen energieffektivisering, kompetansekrav til foretak i byggesektoren, oppdatering av opplæringsplaner for hele utdanningsløpet og en plan for etter- og videreutdanning. Landsstyrets vedtak Grønn Ungdom mener at intensjonen i følgende punkter bør vedtas som en del av Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram: * Norge skal sette mål om å redusere energibruken i bygninger med 10 TWh innen 2020 og 40 TWh innen * Bygningsdelen av teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven skal skjerpes med krav til passivhusnivå i nybygg fra For rehabilitering av eksisterende bygg må det innføres krav til lavenergibygg i 2014 og passivhus i * Dagens krav til universell utforming i forskriftene må beholdes. * Det må opprettes en Enøk-bank for å gjøre det mulig å låne penger til energieffektiviseringstiltak. * Det må innføres skattefradrag for energieffektiviseringstiltak og miljøvennlig energiomlegging. 18

14 14 * Støtteordningene til energieffektiviseringstiltak hos Enova må utvides og forbedres. * Det må innføres kompetansekrav til rådgivende og utførende enheter innen energieffektivisering, kompetansekrav til foretak i byggesektoren, oppdatering av opplæringsplaner for hele utdanningsløpet og en plan for etter- og videreutdanning.

Energieffektivisering i bygg

Energieffektivisering i bygg Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Hallvard Surlien, talsperson 30. oktober 2012 LS- 3-1213- 042 Energieffektivisering i bygg Bakgrunn Landsstyret i Grønn Ungdom vedtok 8. september

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet (AUF i Rogaland logo her) Boligbygging er et politisk ansvar Boligprisene stiger rekordraskt. I Stavanger har boligprisindeksen for perioden 2005

Detaljer

Mer eller mindre marked?

Mer eller mindre marked? Mer eller mindre marked? Norges Energidager 13. oktober 2011 Audhild Kvam Enovas formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomleggingen er

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV?

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Foto: FutureBuilt/Flashpoint Studio Foto: TU HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Politisk bakteppe; Krav som kommer og støtteordninger Innhold Muligheter for ulike deler av næringen

Detaljer

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE 21. september 2012 Til Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Enova SF OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil

Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil Seminar Stortinget, 18. november 2011 Guro Nereng, Bellona Potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg Hvordan gi dette sosial

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Elvarmens plass i framtidens boliger Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Oslo, 10.09.2013 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Passivhus Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage Agenda Hvem er vi Utvikling i tiden, de grønne verdier Teknisk Forskrift Energimerkeordningen Kommuneplan, arealplan,

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER?

OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER? NASJONAL BOLIGUNDERSØKELSE 2015: REGJERINGENS SKATTEFRADRAGSORDNING FOR ENERGIEFFEKTIVISERING AV BOLIG OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER? LANDSDEKKENDE UNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. 29. SEPTEMBER

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Grunnlån. Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger

Grunnlån. Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger 2006 Grunnlån Nye boliger Utbedring og tilpasning av boliger Husbankens grunnlån Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene.

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Energikrav og muligheter et innspill

Energikrav og muligheter et innspill NBEF-Kurs Oppgradering av bygninger, Oslo 1.-2. november 2011 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk Energikrav og muligheter et innspill 1 Energisparepotensialet i byggsektoren (hele) Kilde: KRDs

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Stjørdalskonferansen

Stjørdalskonferansen Stjørdalskonferansen 19. februar 2010 Fremtidens bygninger et svar på klimautfordringene? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren Hva er

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

1. juli 2011. Grunnlån. Oppføring og utbedring av boliger

1. juli 2011. Grunnlån. Oppføring og utbedring av boliger 1. juli 2011 Oppføring og utbedring av boliger 2 Innholdsfortegnelse 3 Husbankens grunnlån 4 Hva kan du få lån til? 5 Hvor stort lån kan du få? 5 Vurdering av lånsøkere 6 Kvalitetskriterier for å oppnå

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Bygg- og eiendomsmarkedet i Norge Næringseiendom 13. oktober 2010 VEIDEKKE ASA

Bygg- og eiendomsmarkedet i Norge Næringseiendom 13. oktober 2010 VEIDEKKE ASA NFF seminar Bygg- og eiendomsmarkedet i Norge Næringseiendom 13. oktober 2010 Jørgen Michelet og Hans Olav Sørlie Veidekke ASA www.veidekke.no Veidekke konsernet VEIDEKKE ASA Omsetning i 2009: NOK 15,5

Detaljer

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Klimaforum: Smart og effektiv energibruk Bergen Næringsråd Ole Aksel Sivertsen Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar Fremme

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Fremtidens klimavennlige bygninger

Fremtidens klimavennlige bygninger Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd For utfyllende informasjon, se www.husbanken.no eller kontakt det aktuelle kontor: www.husbanken.no/om-husbanken/kontakt-oss/ 11.11.2015 - Are Rødsjø - Husbanken Midt-Norge Økonomiske virkemidler for bærekraftig

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Enova - støtteordninger

Enova - støtteordninger Enova - støtteordninger Kommunene og det grønne skiftet. Arendalskonferansens fordypningsseminar, 14-15. september 2014 Christian Hemmingsen, Markedssjef Yrkesbygg - Enova SF Et energieffektivt og fornybart

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Endringer og innstramminger i lovverket

Endringer og innstramminger i lovverket Endringer og innstramminger i lovverket Grønn Byggallianse, 22.09.2011 Senioringeniør Hilde Sæle STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere SEKTORANSVAR

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer