Emil Gadolin utvalsleiar

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Utval for opplæring og helse Hyssingen produksjonsskule/fylkesutvalsalen, 3. et., Fylkeshuset Dato: Tid: 09:00 Det blir med dette kalla inn til to dagars-møte i Utval for opplæring og helse onsdag 10. og torsdag 11. februar 2016 Til dette møtet har Joh Helge Gullaksen meldt forfall. Elise Loftheim vert kalla inn som vara. Program skulebesøk onsdag 10. februar: Sjå side 2. Program torsdag 11. februar: Møtestart: kl Stad: Fylkeshuset, fylkesutvalsalen, 3.etg. Program Kl Kl Sakshandsaming Lunsj Oppmodar om at avklaring om habilitet vert meldt i forkant av møtet. Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på eller sende melding til folkevalde@hfk.no. Innkallinga gjeld valde medlemer i Utval for opplæring og helse. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Emil Gadolin utvalsleiar -1-

2 Side 2/2 Program Skulebesøk onsdag 10. februar 2016 kl Frammøte på Hyssingen produksjonsskule Adr.: Møllendalsveien 63. Synfaring/orienteringar kl Lunsj kl Frammøte på Amalie Skram vgs Synfaring/orienteringar kl Slutt for dagen Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] -2-

3 Sakliste PS 9/16 PS 10/16 PS 11/16 Innhald Godkjenning møteinnkalling og saksliste Godkjenning møteprotokoll forrige møte Referatsaker (meldingar) Utvalssaknr Arkivsaknr RS 11/16 Samarbeidsavtale 2015/11216 RS 12/16 Svar på spørsmål i FUV vedk. framtidig dialog med byggog anleggsbransjen RS 13/16 Melding om vedtak frå Utdanningsdirektoratet - Yrkesskolen for Bygg og Anlegg 2016/ /8565 RS 14/16 Prosessen knytt til arbeidet med 8-13 samarbeid i Arna 2014/10030 PS 12/16 PS 13/16 PS 14/16 Høyringsuttale - ny læreplan studiespesialiserande utdanningsprogram for media og kommunikasjon Anmoding om uttale - Søknad etter friskolelova - Danielsen Intensivgymnas Plan for kompetanseutvikling. Strategi Tiltak 2016/ / / /22562 PS 15/16 Tiltaksplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland /9089 PS 16/16 Tertnes vgs - romprogram 2016/723 PS 17/16 Oversikt over folkehelsa i Hordaland /976 PS 18/16 Tannhelsetenesta - Klinikkstrukturplan /19439 PS 19/16 Ymse U.Off. -3-

4 PS9/16Godkjenningmøteinnkallingogsaksliste PS10/16Godkjenningmøteprotokollforrigemøte -4-

5 PS11/16Referatsaker(meldingar) -5-

6 -6-

7 -7-

8 OPPLÆRINGSAVDELINGA Fellestenester - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2016/ Saksbehandlar: oydziem Til: Frå: Utval for opplæring og helse Fylkesutvalet Fylkesrådmannen Svar på spørsmål i FUV vedkomande framtidig dialog med bygg- og anleggsbransjen Fylkesrådmannen viser til fylkesutvalet sitt møte den , der følgjande oversendingsforslag frå representanten Anne Beth Njærheim vart lagt fram: «HFK tek initiativ til ein dialog med bygg- og anleggsbransjen for å få til eit godt grunnlag for faget innan bygg- og anlegg i vgs.» Hordaland fylkeskommune er heile tida i tett dialog med dei ulike bransjane innan bygg og anlegg. Dialogen går stort sett gjennom bransjane sine opplæringskontor. Saman med Byggemesterforeningen i Bergen utviklar vi mellom anna vekslingsmodell innan tømrarfaget. Gjennom Bygningsgruppen i Bergen har HFK støtta eit prosjekt om rekruttering til bygg- og anleggsfag. Alle ungdomsskular i Bergen får i 9. og 10. klasse besøk av ein representant frå anten byggmeistrane, entreprenørane, murmeistrane, røyrleggarane, anleggsarbeidarane, målarane eller taktekkarane. Felles for dette prosjektet er at ein ikkje fokuserer på eige fag, men på felles utfordringar kring det å rekruttere til bygg- og anleggsfaga generelt. I 2015 opplevde vi ein ein auke i tal søkjarar innan bygg- og anleggsfaga. Saman med mellom anna bygg- og anleggsbransjen har HFK søkt om, og fått tildelt, Yrkes-NM Arrangementet går av stabelen i veke 42 i Åsane. Alt dette har blitt til gjennom tett dialog med bransjane. Fleire av opplæringskontora innan bygg og anlegg er involvert i hospiteringsprosjektet i regi av HFK. Opplæringskontora innan bygg og anlegg er også involvert i den nye vidaregåande skulen i Åsane. HFK har invitert opplæringskontora innan bygg og anlegg til å lokalisere verksemda si ved skulen. Dette er ein pågåande prosess i desse dagar. Fylkesrådmannen viser elles til brev frå bransjeforeiningane innan bygg og anlegg i november 2015 der det heiter: «Alle fagene og opplæringskontorene har de siste årene virkelig fått til et samarbeid som har gitt gode resultater. Samarbeid med alle videregående skoler har vært i fokus. Med god hjelp av fagopplæringskontoret og Bergen Kommune har yrkesorienteringen og rekrutteringsarbeidet gått i riktig -8-

9 Side 2/2 retning. Fagene er enig om å fortsette dette arbeidet sammen med eksisterende skoler som har Byggfagene». Dette brevet kom som ein reaksjon på EBA Vestenfjeldske sin søknad om å etablere privat yrkesskole innan bygg- og anleggsfaga. Søknaden frå EBA har medført nokre reaksjonar frå andre i bransjen, men det betyr ikkje noko for den gode dialogen som HFK har med bransjane. -9-

10 OPPLÆRINGSAVDELINGA Fellestenester - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2015/ Saksbehandlar: sunschu Til: Frå: Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkesrådmannen Melding om vedtak frå Utdanningsdirektoratet Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS Vedlagt følgjer vedtak om avslag frå Utdanningsdirektoratet i sak om søknad om godkjenning etter Friskulelova frå Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS. Vedlegg 1 Vedtak om avslag - ny skole etter friskoleloven - Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS -10-

11 Vår saksbehandler: Christina Mendicino Grønli Vår dato: Vår referanse: /4581 Deres dato: Deres referanse: Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS hans.moxnes@ebav.no Vedtak om avslag - Ny videregående skole etter friskoleloven - Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS (org.nr ) Utdanningsdirektoratet viser til søknad fra Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS datert 3. august 2015 og suppleringer fra søker 19. oktober og 9. november Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS søker om godkjenning av Vg1 til Vg2 med inntil 150 elevplasser etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum jf. andre ledd bokstav h. Vedtak Utdanningsdirektoratet imøtekommer ikke søknaden fra Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS (org.nr ) etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum jf. andre ledd bokstav h, videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Rettslig grunnlag "Departementet kan godkjenne frittståande skolar og driftsendringar ved godkjende frittståande skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseier at skolen ikkje bør godkjennast. Vertskommunen eller vertsfylket skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og dei kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: [...] h. vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram [...]" Utdanningsdirektoratets vurdering Utdanningsdirektoratet har gjennomgått søknaden til Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS og har gjort følgende vurderinger: Vedtekter Skolen skal ha ett sett med vedtekter som både skal samsvare med friskolelovens regler om ett rettssubjekt, styret, styrets oppgaver og bruk av midler ved nedleggelse. I tillegg skal vedtektene være i samsvar med skolens rettsgrunnlag (f.eks. aksjeloven eller stiftelsesloven). Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar -11-

12 Side 2 av 5 Skolens vedtekter er vurdert og tilfredsstiller friskolelovens minstekrav. Vi ser imidlertid at det kan være en fordel om skolen i sine vedtekter regulerer styrets ansvar og oppgaver. Vi viser her til at styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med friskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Kravene til styrets oppnevnelse, sammensetning mv. er fastsatt i friskoleloven 5-1, mens styrets plikter og oppgaver er nærmere presisert i 5-2. Inntaksreglement Skolen har sendt inn revidert inntaksreglement etter en foreløpig vurdering av skolens søknad. Blant annet ble det påpekt at skolen måtte ha et inntaksreglement som er etterprøvbart. Skolen ønsker fortsatt å kunne ta inn elever med lavere karakter enn 2 i ett eller flere fag basert på en særskilt vurdering. Ett av vurderingskriteriene er elevens motivasjon og egnethet til å gjennomføre Vg2. Vi mener at dette er kriterier som ikke kan la seg måle eller etterprøve. Vi viser til forskrift til opplæringsloven 6-37 som regulerer muligheten for en skole å la en elev fortsette på neste trinn til tross for at eleven ikke har bestått i alle fag. Vi mener at skolen evt. kan legge tilsvarende vurdering til grunn dersom den ønsker å ha opptak til Vg2 for elever som ikke har bestått alle fag. Ordensreglement Skolen har sendt inn revidert ordensreglement. Friskolelovens minstekrav er ivaretatt, og reglementet kan godkjennes. Vi peker imidlertid på at reglementet er noe langt. Vi anbefaler at skolen har et ordensreglement som er lett for elevene å sette seg inn i og forstå. Et ordensreglement skal inneholde skolens ordensregler og oppgi eventuelle reaksjoner ved brudd på reglene. Andre forhold som allerede fremgår av friskoleloven, slik som reaksjonsmåter ved fusk og skolepersonalets plikter, er ikke nødvendig å ha med. Vi viser til at det er henvisninger til reglene i opplæringsloven. Tilsvarende reguleres av friskoleloven 3-9. Budsjett Skolens budsjett er vurdert og funnet tilfredsstillende i henhold til økonomiforskrift 2, krav til budsjett. Vi minner om friskolelova 6-3 Krav til bruken av offentlege tilskot og skolepengar, Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode, og at et eventuelt overskudd skal disponeres etter kapittel 4 og 5 i økonomiforskriften. Skjønnsmessig vurdering I tillegg til å vurdere om skolen tilfredsstiller minstekravene i loven, har Utdanningsdirektoratet foretatt en skjønnsmessig vurdering som blant annet er basert på hvilke konsekvenser godkjenningen vil få for den offentlige skolestrukturen, og hvilket behov det er for skolen. Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar -12-

13 Side 3 av 5 Hordaland fylke (vertsfylke) er i tråd med friskoleloven 2-1 første ledd gitt anledning til å uttale seg om saken. I brev datert 30. november 2015 fremgår det at fylkeskommunen er negativ til etableringen. I uttalelsen fremgår blant annet følgende: Fylkesutvalet støttar ikkje søknaden om godkjenning. Ei godkjenning vil ha negative konsekvensar for den offentlege skulestrukturen. Ei slik etablering vil ha negativ verknad på dei endringane som er gjort for å sikre robuste fagmiljø og vil gje fylkeskommunen ei utfordring i formidling til læreplassar. Fylkeskommunen har i sin redegjørelse blant annet lagt vekt på konsekvensen for skolestrukturen i fylket og skriver følgende: Nye tal frå Statistisk Sentralbyrå viser at reisejusterte framskrivingar av elevtalet i fylket er lågare enn tidlegare forventa. Elevtalet er forventa å liggje på 3500 i 2025 og 3700 i Dette er 500 færre elevar i 2025 og 1000 færre elevar i 2035 enn det som ligg til grunn for skulebruksplanen. Skulane i Hordaland har til saman 668 elevar på bygg og anleggsfaga i inneverande skuleår, og det er klårt at ein auke på 150 elevplassar i ein friskule vil få store konsekvensar for den offentlege skulestrukturen. Tilbodet vil måtte leggast ned ved fleire av dei offentlege skulane. Når det gjelder behov for læreplasser skriver fylkeskommunen at det er et stort behov for lærlinger, men at det er et problem at det er få elever som søker seg til utdanningsprogrammet. Fylkeskommunen viser til at det er inngått flere intensjonsavtaler med lærebedrifter enn søkere til læreplass. I sin redegjørelse for skolens elevtall skriver skolen blant annet følgende: På landsbasis er det i 2015 i alt søkere til Bygg- og anleggsteknikk (BA), fordelt med til VG1, til VG2 og til læreplass. Søkertall til VG1 viser økning for første gang på mange år. På landsbasis vil således et maksimalt opptak til YBA utgjøre henholdsvis 2,4 prosent på VG1 og 1,6 prosent på VG2 relatert til årets søkertall. I Hordaland er det i 2015 i alt søkere til de videregående skolene, hvorav med ungdomsrett. 455 har søkt opptak på linjer med bygg- og anleggsfag, en økning på 70 søkere fra Ved første inntaksomgang var det over 100 elever som stod på venteliste for å komme inn på bygg og anlegg (ref. Bergens Tidende ). Antall primærsøkere til VG1 på de 14 fylkeskommunale skolene som tilbyr videregående opplæring i Bygg- og Anleggsteknikk er 360, mens kapasiteten ved disse skolene er 347 elever. (264 av de 360 søkerne kommer direkte fra 10. klasse i ungdomsskolen). På fylkesbasis vil således et maksimalt opptak til VG1 på YBA utgjøre 25 prosent relatert til årets søkertall blant søkere med bosted i Hordaland. I forhold til den omstilling som nå finner sted i arbeidsmarkedet nasjonalt, og ikke minst regionalt som følge av et lavere aktivitetsnivå i oljerelatert industri, forventes en ytterligere økning i søkertall til bygg- og anleggsfag i årene som kommer. Fra og med 2016 kommer myndighetene til å innføre en ordning som innebærer at bedrifter som Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar -13-

14 Side 4 av 5 deltar i offentlige anbud plikter å ha lærlinger. I bygg- og anleggsnæringen vil en klausul som medfører at alle som utfører oppdrag for det offentlige av en viss størrelse må benytte lærlinger i prosjektene kunne få stor betydning for rekrutteringen til denne yrkesutdanningen. Antallet læreplasser vil øke, og vil dermed gjøre utsiktene for den enkelte søker til å kunne få fullført utdanningen med lærlingekontrakt og til slutt fagbrev mindre usikker. Etablering av et alternativt utdanningstilbud med nær tilknytning til bedriftene i bransjen og opplæringskontorene antas også i seg selv å kunne forsterke interessen for å ta videregående opplæring innen bygg og anlegg. Oppstart av YBA med elevplasser innenfor omsøkt ramme vil således både bidra til å avhjelpe den kapasitetsmangelen som allerede nå avtegner seg i de fylkeskommunalt eide skolene i Hordaland, og i bidra til at tilfanget av lærlinger øker i takt med bygg- og anleggsnæringens behov. Som fylkeskommunen påpeker er det usikkert hvilke innvirkninger en ny friskole vil ha på søkertallene. Utdanningsdirektoratet har også mottatt uttalelse fra Bransjeforeningen og opplæringskontoret i Hordaland, som gir uttrykk for at de er negative til en etablering som omsøkt. De mener at en privat yrkesfagskole vil ødelegge for den eksisterende strukturen og endringene som er gjort for å få til et godt samarbeid mellom fag. I tillegg har vi mottatt en kopi av et brev til skolens styre fra Bygningsgruppen Bergen som uttaler at etableringen på nåværende tidspunkt ikke vil være en god strategi for å nå et felles mål om en best mulig yrkesopplæring innenfor bygg- og anleggsfagene. Til dette har Utdanningsdirektoratet mottatt et svar fra skolen som argumenterer for at de tvert imot vil styrke målet om utdanning av flest mulige dyktige fagarbeidere. Utdanningsdirektoratet har ikke forutsetninger til å vurdere i hvilken grad etablering av en friskole vil påvirke verken popularitet og samarbeid innenfor byggebransjen, og legger dermed ikke vekt på uttalelsene som har kommet i denne forbindelse. I Prop.84 L ( ) punkt står det blant annet følgende: «Departementet viser til at fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for videregående opplæring slik det er lovfestet i opplæringsloven 13-3 femte ledd. Fylkeskommunen må ha et bredt spekter av opplæringstilbud som ivaretar den lovpålagte plikten til å ta hensyn til blant annet søkernes ønsker og samfunnets behov. En begrunnet innsigelse om at etablering av en friskole vil gjøre det vanskelig å opprettholde desentraliserte tilbud som følge av sviktende elevgrunnlag, vil være relevant i søknadsbehandlingen. [ ] Etter gjeldende rett har fylkeskommunen ansvaret for formidling av læreplasser. Dette gjelder også elever som har gått Vg1 og Vg2 i private skoler. Begrunnede innsigelser fra fylkeskommunene om mulighetene til å skaffe læreplasser innenfor de aktuelle studieretningene, vil etter departementets oppfatning være relevant og måtte tillegges vekt i søknadsbehandlingen.» Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar -14-

15 Side 5 av 5 Til tross for at skolens søknad viser en grundig gjennomgang av skolestrukturen i fylket, mener vi at fylkeskommunen står nærmest til å vurdere hvilke faktiske konsekvenser en etablering vil ha. Utdanningsdirektoratet viser til friskolelovens intensjon om at foreldre og elever skal kunne velge alternativer til det offentlige skoletilbudet, men at dette ikke må gå på bekostning av allerede etablerte tilbud. I denne sammenheng legger vi også vekt på at friskolen vil tilby opplæring etter identiske læreplaner som i offentlig skole, og at argumentet om muligheten for å velge noe annet dermed ikke gjør seg gjeldene i like stor grad. Vi viser også til at skolens inntaksreglement ikke kan godkjennes, men presisere at dette ikke har vært avgjørende for sakens utfall. På bakgrunn av det ovenstående og en helhetlig skjønnsmessig vurdering imøtekommer ikke Utdanningsdirektoratet søknaden om godkjenning av ny videregående skole etter friskoleloven 2-1 andre ledd. Informasjon om klagemulighet Utdanningsdirektoratets vedtak kan klages inn for Kunnskapsdepartementet. Etter forvaltningsloven 29 er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Etter forvaltningsloven 32 er det nærmere regler om klagens adressat, form og innhold. Det understrekes at klagen skal sendes det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Etter forvaltningsloven 18 og 19 har parten rett til å se sakens dokumenter. Vennlig hilsen Einar Simonsen Plahter avdelingsdirektør Christina Mendicino Grønli seniorrådgiver Kopi: Kunnskapsdepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar -15-

16 OPPLÆRINGSAVDELINGA Fellestenester - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: birhau Til: Frå: Utval for opplæring og helse Fylkesutvalet Fylkesrådmannen Prosessen knytt til arbeidet med 8-13-samarbeid i Arna Fylkesrådmannen viser til fylkesutvalet sitt møte , der representanten Silje Hjemdal viste til at prosjektet PS 23/15 "8-13-samarbeid i Arna" som vart vedteke av fylkestinget i mars 2015, ikkje er inkludert i Bergen kommune sitt utkast til skulebruksplan. Hjemdal spurde kva for kommunikasjon om prosessen det har vore mellom Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune, og kva for konsekvensar det vil gje dersom prosjektet ikkje vert gjennomført. I fylkestingssak 23/15 «8-13-samarbeid i Arna» vart det fatta slikt vedtak: 1. Fylkesrådmannen tilrår eit samarbeid med Bergen kommune om reguleringsarbeidet på Seimsmyrane slik at det vert tatt omsyn til eit framtidig vgs-tilbod i tilknyting til ungdomsskulen. Det vidare reguleringsarbeidet og ny bydelsplan vil avgjere om Seimsmyrane er den best eigna lokaliseringa i Arna. 2. Eit 8-13-samarbeid skal avgjerast etter at reguleringsarbeidet på Seimsmyrane er avslutta. 3. Eit 8-13-samarbeid på Seimsmyrane skal utgreiast vidare med Bergen kommune innanfor ramma av følgjande samarbeidsmodellar: 1. Samlokalisering: Skuleeigarar som no, ulike bygg for grunnskule og vidaregåande opplæring i felles nærområde. 2. Sambruk: Skuleeigarar som no, men samarbeidsavtale om bygg med funksjonar i fellesskap som til dømes kantine, spesialrom, fellesrom. 3. Samorganisering: Felles bygg og felles opplæringsverksemd gjennom samarbeidsavtale mellom kommune og fylkeskommune. Arbeidsgjevaransvar som no, men samarbeid om kompetanse (disponering av personalet og kompetanseutvikling). 4. Forsøk med 8-13-skule med ein felles skuleeigar og arbeidsgjevar for både grunnskule og vidaregåande opplæring. I høyringsutkast til skulebruksplan for Bergen kommune s 84 og 85 står det om Arna bydel: «I forrige plan ble det vedtatt å starte planlegging for en ny ungdomsskole på Seimsmyrane. Hordaland fylkeskommune har den fattet følgende vedtak om Seimsmyrane: «Fylkesrådmannen tilrår eit samarbeid med Bergen kommune om reguleringsarbeidet på Seimsmyrane slik at det vert tatt omsyn til eit framtidig vgs-tilbod i tilknyting til ungdomsskulen. Det vidare reguleringsarbeidet og ny bydelsplan vil avgjere om Seimsmyrane er den best eigna lokaliseringa i Arna» I tillegg har fylkestinget vedtatt følgende i samme sak: «Eit 8-13-samarbeid skal avgjerast etter at reguleringsarbeidet på Seimsmyrane er avslutta». Kommunens siste vedtak knyttet til ny skole på Seimsmyrane finner en i byrådssak , den -16-

17 Side 2/ der det i vedtaket fremgår: «Før planforslaget for Arna,(henvisning til reguleringplan ID), kan leggjast ut til offentlig ettersyn ber byrådet om at det vert omarbeidd for å leggja til rette for samlokalisering av ungdomsskule og vidaregåande skule. I tillegg ble det vedtatt at planforslaget skal utarbeides i nær dialog med Hordaland Fylkeskommune.» Ungdomstrinnet på den nye skolen skal etter planen erstatte begge de nåværende ungdomstrinnene i bydelen, Ytre Arna og Garnes ungdomsskole. Hordaland fylkeskommune må fatte vedtak om en eventuell videregående skole når reguleringsplanen er ferdigstilt.» Som det går fram av skulebruksplanen for Bergen kommune, har byrådet bede om at planforslaget for Arna vert omarbeidd for å leggje til rette for samlokalisering av ungdomsskulen og den vidaregåande skulen. Prosessen med utgreiing av nytt planforslag pågår framleis. Det er gjennomført fleire møte mellom planavdelinga i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune om nytt planforslag. Frå Hordaland fylkeskommune har representantar frå regionalavdelinga, eigedomsavdelinga og opplæringsavdelinga vore med i dialogen. Slik vedtaket i fylkestinget pkt 3 seier skal eit 8-13-samarbeid avgjerast etter at reguleringsarbeidet på Seimsmyrane er avslutta. Dette inneber å ta stilling til kva samarbeidsmodell som kan leggjast til grunn, og i kva grad det skal vere samorganisering, jf. modell 1-4. Fylkesrådmannen vil kome attende til denne saka når reguleringsplanen vert lagt fram. For Hordaland fylkeskommune har det vore eit viktig omsyn med tanke på ny skule i Arna at skulen har sentral plassering nær trafikknutepunkt. Ein konsekvens av eventuelle ulike lokasjonar for ungdomsskule og vidaregåande skule i Arna kan vere at dei skisserte samarbeidsmodellane, jf. vedtaket pkt 3, vert mindre aktuelle. Samarbeidstiltak for auka gjennomføring og styrking av samanhengen i det 13-årige skuleløpet er viktig uavhengig av samlokalisering. Slik det er omtala i fylkestingssak 23/15 «8-13-samarbeid i Arna», er hovudmålsetjinga med ein 8-13-skule auka gjennomføring i vgs og betre læringsutbytte for alle. Parallelt med planarbeidet knytt til Seimsmyrane har Opplæringsavdelinga hatt kontakt og samarbeidsmøte med Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI). Hordaland fylkeskommune vil som ledd i arbeidet med auka gjennomføring styrke samarbeidet med kommunar gjennom ulike tiltak. Som skuleeigar ønskjer HFK å bidra til at samarbeid mellom vidaregåande skular og ungdomsskular vert utvikla vidare for at elevane skal oppleve god overgang til vidaregåande opplæring. Det er t.d. inngått samarbeidsavtale mellom Hordaland fylkeskommune og Austrheim kommune (jf. referatsak utval for opplæring og helse). Ungdommens bystyre er oppteken av overgangen frå ungdomsskule til vidaregåande skule, og i bystyret , sak 222/15 vart «Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående» handsama. Saka tek for seg ulike tiltak for å betre overgangen mellom dei to skulenivåa og mogelegheit for eit samarbeid med Hordaland fylkeskommune om oppfølging av elevane før og etter denne overgangen. Av saksframlegget går det fram at eit 8-13-samarbeid kan vere ei god løysing for å betre samhandlinga mellom grunnskule og vidaregåande skule. Det eigeninitierte framlegget frå Ungdommens bystyre har mange samanfallande mål og tiltak som ein ser for seg at eit 8-13-samarbeid også vil ivareta. Det har vore dialog mellom opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune og byrådsavdeling for skole i Bergen kommune om oppfølginga av Ungdommens bystyre sitt initiativ. Initiativet vil truleg verte følgd opp gjennom eit prosjekt der både Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune deltek saman med representantar for Ungdommens bystyre. -17-

18 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2016/759-1 Saksbehandlar: Tore Muren Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 12/ Fylkesutvalet Høyringsuttale - ny læreplan for studieførebuande utdanningsprogram i Medium og kommunikasjon Samandrag I tråd med Stortingsmelding nr. 20 ( ) På rett veg har Kunnskapsdepartementet gjort vedtak om å gjere om deler av yrkesfagleg utdanningsprogram for Medium og kommunikasjon til eit studieførebuande utdanningsprogram. Medium og kommunikasjon har etter Reform-94, og før omgjeringa av utdanningsprogrammet, hatt lærefaga fotograffaget og mediegrafikarfaget, og dessutan dei to faga; mediedesignfaget og medium og kommunikasjon. Dei to siste ga yrkeskompetanse gjennom Vg3 i skule. I samband med aktuell omlegging vil dei nemnde lærefaga bli flytta over til utdanningsprogram for Design og handverk. Omgjeringa vil gjelde frå 1. august 2016 (jf. høyringssak om dette i OPHE og fylkesutvalet ). Utdanningsdirektoratet sende 20. oktober 2015 ut høyringssak om innhaldet i den nye studieførebuande læreplanen. Denne saka gjeld spørsmålet om korleis ein kan fordele timane i det nye studieførebuande utdanningsprogrammet på relevante programfag og kva innhald ein skal vektlegge i dei føreslåtte programfaga. Frist for høyringsuttale er sett til 18. februar Opplæringsavdelinga i HFK har organisert høyringsprosessen gjennom Fagutval for medium og kommunikasjon, som igjen har engasjert aktuelt fagmiljø i vidaregåande skular i saka. I UDIR si høyring er det fremja forslag om at det nye studieførebuande utdanningsprogrammet skal ha to felles og seks valfrie programfag. Det sjette valfrie programfaget er enno ikkje nærare definert utover at det er gitt arbeidstittel «entreprenørskap». Utdanningsdirektoratet antyder at elevane i dette faget kan få høve til å fordjupe seg i eit fagområde henta frå dei andre valfrie programfaga. I høyringsbrevet er høyringspartane bedne om å svare på konkrete spørsmål til kvar av dei sju programfaga ved å krysse av for gitte svaralternativ (ja/nei/veit ikkje). Til slutt i kvart spørsmålssett er det opna for generelle «kommentarar» til aktuelt programfag. Heilt til slutt i svarskjemaet er det gitt rom for ein generell kommentar til læreplanen. Desse kommentarane er tatt inn i saka her (ja/nei/veit ikkje-svara er tatt med som vedlegg). Dei mest sentrale synspunkta i kommentarane går på vektinga mellom teori på den eine sida og praktisk, kreativt arbeid på den andre sida. Fylkesrådmannen meiner begge er viktige, men peikar på at ein ikkje må gi det nye faget ein for tung akademisk profil. Fylkesrådmannen sine kommentarar går elles på val av ord og uttrykk og språklege nyansar. Hovuddokumentet i saka inneheld berre fylkesrådmannen sine kommentarar til utkastet. Heile svarskjemaet med utfylte svar og kommentarar er tatt med som vedlegg. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

19 Side 2/4 Forslag til innstilling Fylkesutvalet sluttar seg til framlagt forslag til læreplanar i studieførebuande utdanningsprogram for Medium og kommunikasjon med atterhald for merknader som kjem fram i høyringssvaret. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. -19-

20 Side 3/4 Fylkesrådmannen 18. januar 2016 Bakgrunn Utdanningsdirektoratet viser til Stortinget si behandling av Meld. St. 20 ( ) På rett vei, der det vart gjort vedtak om å gjere om utdanningsprogram for Medium og kommunikasjon frå eit yrkesfagleg til eit studieførebuande utdanningsprogram. I denne samanheng har Utdanningsdirektoratet sendt på høyring utkast til læreplan for det nye studieførebuande utdanningsprogrammet. Ein viser til heile høyringsdokumentet vedlagt utkasta for kvart av programfaga det er gjort framlegg om. Utkastet kan også lesast her: Læreplanen er bygd opp med to felles og fem valfrie programfag: Felles programfag: mediesamfunnet 1, 2 og 3 (totalt 420 årstimar) medieuttrykk 1, 2 og 3 (totalt 420 årstimar) Valfrie programfag tekst (140 årstimar) lyddesign (140 årstimar) bilde (140 årstimar) grafisk design (140 årstimar) nye medier (140 årstimar) Det vert òg arbeidd med eit sjette valfritt programfag der arbeidstittelen er entreprenørskap. Utdanningsdirektoratet ser for seg at elevane i dette faget kan få høve til å fordjupe seg i eit fagområde henta frå dei andre valfrie programfaga (høyringsbrev side 3 punkt 4 Valfrie programfag.) Her er det enno ikkje utarbeidd utkast til læreplan, og han er derfor ikkje med i denne høyringa. Kommentarar til einskilde deler av læreplanen. Kommentarar til læreplanen for programfaget mediesamfunnet (punkt i høyringsbrevet) Fylkesrådmannen vil her halde fram at teorien i faget bør få ein tydelegare praktisk profil. Elevane må få høve til å lære ved å kommunisere, samhandle og delta, og utvikle kompetanse gjennom å utforske og å skape. Jf. også Ludvigsen-utvalet NOU 2015:8, s. 9 om at "elevane utviklar kompetanse gjennom arbeid med faga." Kommentar til læreplan i medieuttrykk (3.2.8.) Fylkesrådmannen peikar her på to tilhøve: For det fyrste har læreplanen som er lagt fram, like mange kompetansemål som læreplanen i dagens læreplan for Medium og kommunikasjon, men utan at faget har fleire timar. Dette er det gjort framlegg om på trass av høgre fagleg ambisjonsnivå i den nye læreplanen. Dette blir krevjande. Fylkesrådmannen ber departementet derfor vurdere om ein i ny læreplan kan opne for å nytte timar i framandspråk til å utvide timetalet i programfagstimar fyrste året. For det andre vil fylkesrådmannen peike på den effekten kreativitet og praktisk-estetisk tilnærming kan ha på forståinga og opplevinga av faget. I lys av dette ber ein om at Utdanningsdirektoratet vurderer om omgrepet "drøfte" i fjerde kulepunkt under «Idéskaping og mediedesign» bør bytast ut med "skape og vurdere." Kommentar til læreplan i tekst (4.1.8) Her kan det haldast fram at overskrifta "tekst" i moderne fagterminologi også kunne kallast "storytelling". Dette omgrepet vil bidra til å gi læreplanen ei meir open og for mange elevar meir spanande ramme. Fylkesrådmannen ber departementet vurdere språkbruken i lys av dette. -20-

21 Side 4/4 Kommentar til læreplan i bilde (4.3.8.) Fylkesrådmannen vil her peike på at omgrepet kreativitet ikkje er nytta i læreplanmålet om lyd og bilde. Omgrepet er absolutt relevant også i denne samanhengen og bør derfor flettast inn i omtalen av faget. Generell kommentar til læreplanen. Fylkesrådmannen vil peike på at mediefag i dag står i ein situasjon med sterk fagleg utvikling. Det betyr at faget og læreplanen må innby til fagleg kreativitet tilpassa denne situasjonen. Det betyr også at den teoretiske sida av faget ikkje må stå i vegen for at elevane kan lære gjennom praktisk og kreativ øving. Læreplanen kan derfor med fordel gjennomgåande balanserast med større omsyn til ei praktisk og kreativ tilnærming. -21-

22 Vedlegg: Høyringsbrev med svar og kommentarar frå Hordaland fylkeskommune, sjå kryss og tekst i kursiv: 1. Innledning Utdanningsdirektoratet viser til Stortingets behandling av Meld. St. 20 ( ) På rett vei der det ble besluttet å omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Høsten 2014 gjennomførte Utdanningsdirektoratet en høring om innretningen på det nye tilbudet. I etterkant av høringen ble det besluttet å utarbeide læreplaner i to felles programfag og seks valgfrie programfag. I denne omgang har vi utarbeidet fem valgfrie programfag, det sjette faget er omtalt i kapittel 3. Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til følgende læreplaner i det nye utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon på høring (se vedlegg nederst i høringen): Felles programfag mediesamfunnet 1, 2 og 3 (totalt 420 årstimer) medieuttrykk 1, 2 og 3 (totalt 420 årstimer) Valgfrie programfag tekst (140 årstimer) lyddesign (140 årstimer) bilde (140 årstimer) grafisk design (140 årstimer) nye medier (140 årstimer) Det studieforberedende utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon gjelder fra 1. august Høringsuttalelser besvares elektronisk i vårt høringsvektøy, men du kan også sende høringsinnspill til vår e- post eller postadresse. Høringsfristen er 18. februar Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss. Vi sender høringer på e-post til postmottak i sentrale organisasjoner. Hvis dere har underliggende etater, råd eller andre tilknyttede virksomheter som er relevante, ber vi dere om å videresende høringen til dem. Når Utdanningsdirektoratet skal utvikle læreplaner oppretter vi læreplangrupper. Det gjør vi på bakgrunn av forslag til medlemmer fra relevante og representative instanser. Læreplangruppene skal samlet sett være oppdatert i gjeldende fag, være utviklingsorientert og ha læreplankompetanse. Læreplangruppene utarbeider forslag til læreplaner og Utdanningsdirektoratet er i dialog med gruppene underveis i arbeidet. Når læreplangruppene har levert sitt endelige utkast til læreplaner foretar Utdanningsdirektoratet sine vurderinger og før vi sender læreplanene på høring. 2. Eksamen i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Utdanningsdirektoratet foreslår ulike eksamensordninger for de ulike fagene og disse finner dere i våre forslag til læreplaner. De tre eksamensordningene vi foreslår er: praktisk eksamen - inntil 5 timer skriftlig eksamen - inntil 5 timer muntlig-praktisk eksamen - inntil 45 minutter per elev -22-

23 I studieforberedende utdanningsprogram er alle eksamenene trekkfag, bortsett fra i norsk på Vg3, der eksamen er obligatorisk. Praktiske eksamener og muntlig-praktiske eksamener er lokalt gitte. Skriftlige eksamener er oftest sentralt gitte. Ved lokalt gitt eksamen er organisering, trekking av fag og elever, sensorskolering, hjelpemidler og eksamensoppgaver et lokalt ansvar. I videregående opplæring har fylkeskommunen ansvar for lokalt gitt eksamen. Fylkeskommunen kan delegere gjennomføringen til skolelederne ved hver skole. Ved sentralt gitt eksamen fastsetter Utdanningsdirektoratet hvordan eksamen i det enkelte faget skal organiseres, hvordan eksamensoppgaven skal være, datoen for den enkelte eksamenen, og hvordan sensurordningene skal være. Fylkeskommunen har ansvaret for å trekke fag og elever til eksamen og for den praktiske gjennomføringa av eksamenen i videregående opplæring. 3. Felles programfag Felles programfag i medier og kommunikasjon får en grunnstruktur med to fagområder med tre programfag (tre nivå) hver. Medier og kommunikasjon er et fagområde i rask endring. Det betyr at vi må ha fleksible læreplaner, og vi har lagt vekt på at innholdet i programfagene skal være fremtidsrettet og tilpasset studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig skal fagene inneholde praktiske elementer. Vi har også lagt vekt på at innholdet i de felles programfagene skal gi grunnlag for de valgfrie programfagene Læreplan i mediesamfunnet felles programfag I vårt forslag består mediesamfunnet av tre programfag (tre nivå); mediesamfunnet 1, mediesamfunnet 2 og mediesamfunnet 3, med 140 årstimer til hvert programfag. Vi foreslår at elevene kan trekkes ut til lokalt gitt praktisk eksamen i mediesamfunnet 1 og 2. I mediesamfunnet 3 foreslår vi at elevene kan trekkes ut til skriftlig eller praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt Beskriver formålet faget mediesamfunnet på en god måte? Ja X Nei Vet ikke Er beskrivelsen av hovedområdene dekkende for innholdet i faget mediesamfunnet? Ja X Nei Vet ikke Er det samsvar mellom beskrivelsen av hovedområdene og kompetansemålene til hvert av hovedområdene i faget mediesamfunnet? Ja X Nei Vet ikke Er omfanget på kompetansemålene realistisk ut fra timetallet i faget mediesamfunnet? Ja X -23-

24 Nei Vet ikke Dekker kompetansemålene det faglige innholdet i faget mediesamfunnet? Ja X Nei Vet ikke Er de grunnleggende ferdighetene synlig i kompetansemålene i faget mediesamfunnet? Ja X Nei Vet ikke Er vurderingsordningen i faget mediesamfunnet egnet til å vurdere kompetansemålene i faget? Ja X Nei Vet ikke Kommentarer til læreplanen i mediesamfunnet Hordaland fylkeskommune vil her halde fram betydninga av at teorien i faget får ein tydeleg praktisk profil. Elevane skal lære ved å kommunisere, samhandle og delta, og utvikle kompetanse gjennom å utforske og å skape. Jf. Ludvigsenutvalet NOU 2015:8, s. 9 om at "elevene utvikler kompetanse gjennom arbeid med faga." 3.2. Læreplan i medieuttrykk felles programfag I vårt forslag består medieuttrykk av tre programfag (tre nivå); medieuttrykk 1, medieuttrykk 2 og medieuttrykk 3, med 140 årstimer til hvert programfag. Vi foreslår at elevene kan trekkes ut til lokalt gitt praktisk eksamen i medieuttrykk 1, medieuttrykk 2 og medieuttrykk Beskriver formålet faget medieuttrykk på en god måte? Ja X Nei Vet ikke Er beskrivelsen av hovedområdene dekkende for innholdet i faget medieuttrykk? Ja X Nei Vet ikke Er det samsvar mellom beskrivelsen av hovedområdene og kompetansemålene til hvert av hovedområdene i faget medieuttrykk? Ja X Nei Vet ikke Er omfanget på kompetansemålene realistisk ut fra timetallet i faget medieuttrykk? Ja -24-

25 Nei X Vet ikke Dekker kompetansemålene det faglige innholdet i faget medieuttrykk? Ja X Nei Vet ikke Er de grunnleggende ferdighetene synlig i kompetansemålene i faget medieuttrykk? Ja X Nei Vet ikke Er vurderingsordningen i faget medieuttrykk egnet til å vurdere kompetansemålene i faget? Ja X Nei Vet ikke Kommentarer til læreplanen i medieuttrykk Hordaland fylkeskommune vil her peike på to tilhøve: For det fyrste at foreslått læreplan har like mange kompetansemål som læreplanen i dagens læreplan for Medium og kommunikasjon, men utan at faget har fleire timar. Dette på trass av høgare fagleg ambisjonsnivå i den nye læreplanen. Dette blir krevjande. Fylkesrådmannen ber departementet derfor vurdere om ein i ny læreplan kan opne for å nytte timar i framandspråk til å utvide timetalet i programfagstimar fyrste året. For det andre vil ein frå HFK peike på den effekten kreativitet og praktisk-estetisk tilnærming kan ha på forståinga og opplevinga av faget. I lys av dette ber ein om at Utdanningsdirektoratet vurderer om omgrepet "drøfte" i fjerde kulepunkt under «Idéskaping og mediedesign» bør bytast ut med "skape og vurdere." 4. Valgfrie programfag De valgfrie programfagene er utviklet på bakgrunn av faglige innspill vi fikk i høringen om omgjøring av medier og kommunikasjon høsten Vi har også her lagt vekt på at innholdet i de valgfrie programfagene skal være fremtidsrettet og tilpasset studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig skal fagene gi rom for å kunne fordype seg i enkelte emner innenfor fagområdet og inneholde praktiske elementer. I denne høringen presenterer vi forslag til læreplaner i fem valgfrie programfag. Vi planlegger å utvikle læreplan i et sjette valgfritt programfag. Arbeidstittelen på dette faget er entreprenørskap. Vi ser for oss at elevene i dette faget kan få mulighet til å fordype seg i et fagområde hentet fra de andre valgfrie programfagene Læreplan i tekst valgfritt programfag Vi foreslår at valgfritt programfag tekst får 140 årstimer, og at elevene kan trekkes ut til lokalt gitt praktisk eksamen. -25-

26 4.1.1 Beskriver formålet faget tekst på en god måte? Ja X Nei Vet ikke Er beskrivelsen av hovedområdene dekkende for innholdet i faget tekst? Ja X Nei Vet ikke Er det samsvar mellom beskrivelsen av hovedområdene og kompetansemålene til hvert av hovedområdene i faget tekst? Ja X Nei Vet ikke Er omfanget på kompetansemålene realistisk ut fra timetallet i faget tekst? Ja X Nei Vet ikke Dekker kompetansemålene det faglige innholdet i faget tekst? Ja X Nei Vet ikke Er de grunnleggende ferdighetene synlig i kompetansemålene i faget tekst? Ja X Nei Vet ikke Er vurderingsordningen i faget tekst egnet til å vurdere kompetansemålene i faget? Ja X Nei Vet ikke Kommentarer til læreplan i tekst Her kan det haldast fram at overskrifta "tekst" i moderne fagterminologi også kunne kallast "storytelling." Det ville bidra til å gi læreplanen ei meir open og for mange elevar meir spanande ramme. Fylkesrådmannen ber departementet vurdere språkbruken i lys av dette. -26-

27 4.2. Læreplan i lyddesign valgfritt programfag Vi foreslår at valgfritt programfag lyddesign får 140 årstimer, og at elevene kan trekkes ut til lokalt gitt praktisk eksamen Beskriver formålet faget lyddesign på en god måte? Ja X Nei Vet ikke Er beskrivelsen av hovedområdene dekkende for innholdet i faget lyddesign? Ja X Nei Vet ikke Er det samsvar mellom beskrivelsen av hovedområdene og kompetansemålene til hvert av hovedområdene i faget lyddesign? Ja X Nei Vet ikke Er omfanget på kompetansemålene realistisk ut fra timetallet i faget lyddesign? Ja X Nei Vet ikke Dekker kompetansemålene det faglige innholdet i faget lyddesign? Ja X Nei Vet ikke Er de grunnleggende ferdighetene synlig i kompetansemålene i faget lyddesign? Ja X Nei Vet ikke Er vurderingsordningen i faget lyddesign egnet til å vurdere kompetansemålene i faget? Ja X Nei Vet ikke Kommentarer til læreplan i lyddesign Legg til kommentar : Ingen kommentar -27-

28 4.3. Læreplan i bilde valgfritt programfag Vi foreslår at valgfritt programfag bilde får 140 årstimer, og at elevene kan trekkes ut til lokalt gitt praktisk eksamen Beskriver formålet faget bilde på en god måte? Ja X Nei Vet ikke Er beskrivelsen av hovedområdene dekkende for innholdet i faget bilde? Ja X Nei Vet ikke Er det samsvar mellom beskrivelsen av hovedområdene og kompetansemålene til hvert av hovedområdene i faget bilde? Ja X Nei Vet ikke Er omfanget på kompetansemålene realistisk ut fra timetallet i faget bilde? Ja X Nei Vet ikke Dekker kompetansemålene det faglige innholdet i faget bilde? Ja X Nei Vet ikke Er de grunnleggende ferdighetene synlig i kompetansemålene i faget bilde? Ja X Nei Vet ikke Er vurderingsordningen i faget bilde egnet til å vurdere kompetansemålene i faget? Ja X Nei Vet ikke -28-

29 Kommentarer til læreplan i bilde Kommentar : Hordaland fylkeskommune vil her peike på at omgrepet "kreativitet" ikkje er nytta i læreplanmålet om lyd og bilde. Omgrepet er absolutt relevant også i denne samanhengen og bør derfor flettast inn i beskrivinga av faget Læreplan i grafisk design valgfritt programfag Vi foreslår at valgfritt programfag grafisk design får 140 årstimer, og at elevene kan trekkes ut til lokalt gitt praktisk eksamen. Vi viser til vedlegg 6 for utkast til læreplan i grafisk design Beskriver formålet faget grafisk design på en god måte? Ja X Nei Vet ikke Er beskrivelsen av hovedområdene dekkende for innholdet i faget grafisk design? Ja X Nei Vet ikke Er det samsvar mellom beskrivelsen av hovedområdene og kompetansemålene til hvert av hovedområdene i faget grafisk design? Ja X Nei Vet ikke Er omfanget på kompetansemålene realistisk ut fra timetallet i faget grafisk design? Ja X Nei Vet ikke Dekker kompetansemålene det faglige innholdet i faget grafisk design? Ja X Nei Vet ikke Er de grunnleggende ferdighetene synlig i kompetansemålene i faget grafisk design? Ja X Nei Vet ikke -29-

30 4.4.7 Er vurderingsordningen i faget grafisk design egnet til å vurdere kompetansemålene i faget? Ja X Nei Vet ikke Kommentarer til læreplan i grafisk design Legg til kommentar : Ingen kommentar 4.5. Læreplan i nye medier valgfritt programfag Vi foreslår at valgfritt programfag nye medier får 140 årstimer, og at elevene kan trekkes ut til lokalt gitt muntligpraktisk eksamen. Vi viser til vedlegg 7 for utkast til læreplan i nye medier Beskriver formålet faget nye medier på en god måte? Ja X Nei Vet ikke Er beskrivelsen av hovedområdene dekkende for innholdet i faget nye medier? Ja X Nei Vet ikke Er det samsvar mellom beskrivelsen av hovedområdene og kompetansemålene til hvert av hovedområdene i faget nye medier? Ja X Nei Vet ikke Er omfanget på kompetansemålene realistisk ut fra timetallet i faget nye medier? Ja X Nei Vet ikke Dekker kompetansemålene det faglige innholdet i faget nye medier? Ja X Nei Vet ikke Er de grunnleggende ferdighetene synlig i kompetansemålene i faget nye medier? Ja X -30-

31 Nei Vet ikke Er vurderingsordningen i faget nye medier egnet til å vurdere kompetansemålene i faget? Ja X Nei Vet ikke Kommentarer til læreplan i nye medier Legg til kommentar : Ingen kommentar 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene ved endringer i struktur og fag- og timefordeling for medier og kommunikasjon viser vi til høringen om innretningen på tilbudet høsten Vårt forslag til læreplaner i det studieforberedende utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon kan medføre behov for kompetanseheving av lærere. Når det gjelder utstyr mener vi at behovet vil være tilnærmelsesvis det samme som for dagens yrkesfaglige utdanningsprogram. Det betyr at våre forslag til læreplaner vil kunne få økonomiske konsekvenser for skoleeier i oppstartsfasen, i form av kompetanseheving av lærere. Generell kommentar frå Hordaland fylkeskommune: Hordaland fylkeskommune vil peike på at mediefag i dag står i ein situasjon med sterk fagleg utvikling. Det betyr at faget og læreplanen må innby til fagleg kreativitet tilpassa denne situasjonen. Det betyr også at den teoretiske sida av faget ikkje må stå i vegen for at elevane kan lære gjennom praktisk og kreative øving. Læreplanen kan derfor med fordel gjennomgåande balanserast med større vekt på ei praktisk og kreativ tilnærming. -31-

32 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 13/ Fylkesutvalet Oppmoding om uttale - Søknad etter friskulelova - Danielsen Intensivgymnas Samandrag Danielsen Intensivgymnas søkjer om godkjenning for 60 elevplassar på påbygg til generell studiekompetanse, ei endring i eksisterande godkjenning etter friskulelova. Skuleplassane ligg ved eksisterande skule sentralt i Bergen. Skulen søkjer godkjenning etter friskulelova 2-1 bokstav a, vidaregåande opplæring på religiøst grunnlag. Frist for uttale er 26. februar Forslag til innstilling Ei godkjenning vil ha negative konsekvensar for den offentlege skulestrukturen, om enn ikkje dramatiske. Fylkesrådmannen tilrår ikkje at søknaden vert godkjent. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Leidulf Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Anmodning om uttalelse - Foreningen Danielsen Intensivgymnas - søknad etter friskoleloven 2 Budsjett og regnskap - Budsjett i.f.m. søknad 3 Budsjett og regnskap - Foreningen DIG årsregnskap Redegjørelse for elevtall - Grunnlag for elevtall 5 Søknad 6 Tilleggsopplysninger - Tilleggsopplysninger til søknad om endring av skoletilbud Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr