REVISORS BERETNING Komplett Bygg AS, dets konkursbo

Transkript

1 REVISORS BERETNING Komplett Bygg AS, dets konkursbo Oslo, 18. juni 2012 Per Ødegaard Statsautorisert revisor

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Skifterett, kjennelsesdato og fristdag Styret, ledelse, revisor og eier Kort historikk Stiftelsen og utvikling Den økonomiske utviklingen Selskapets virksomhet og drift Innledning Virksomheten i Virksomheten i Insolvenstidspunktet Definisjoner Illikviditet Insuffisiens Konklusjon på insolvenstidspunktet Spesielle forhold Arbeid for Unibuss / daglig leder Kommunenes Hus Omstøtelige og straffbare forhold Årsakene til konkursen

3 1 INNLEDNING 1.1 Skifterett, kjennelsesdato og fristdag Selskapet Komplett Bygg AS ble tatt under behandling som konkursbo ved kjennelse i Follo tingrett den 6. oktober I det følgende benevnes selskapet Komplett Bygg. Fristdagen i henhold til dekningslovens 1-2 er 6. august 2011, som er den dag begjæring om oppbud kom inn til tingretten. Øvrige formalia rundt dette er gitt i bostyrets innberetning datert 11. november 2011, som er tilgjengelig på internett på For å få et fullstendig bilde av saken bør nærværende beretning leses sammen med bostyrets innberetning. Det er i størst mulig grad søkt å unngå gjentagelser her. 1.2 Styret, ledelse, revisor og eier Ved åpningen av konkursen besto styret i selskapet av Alf O. Sørlie som styreleder, og Lars Erik Østgaard, Frode Skurdal, Tor Gaarder og Petter Haagenrud som styremedlemmer. Daglig leder var Tor Gaarder. Selskapet valgte revisor var Vidi Revisjon AS, med registrert revisor Atle Gåsvatn som ansvarlig revisor. Revisor har opplyst at han i de senere år ikke har sendt noen nummerte brev til selskapet. Regnskapene til og med 2010 er revidert. Det er ingen presiseringer eller forbehold i revisors beretning for noen av år jeg har sett. Regnskapet for 2011 er i ettertid ajourført i regi av konkursboet, men det er ikke revidert. Aksjene i selskapet ble pr. konkursåpning eid nøkkelansatte, med styrets formann og daglig ledere som de største eierne, med 32,8% av aksjene hver. Aksjekapitalen var ved konkursåpningen på kr

4 2 KORT HISTORIKK 2.1 Stiftelsen og utvikling Komplett Bygg ble stiftet den 25. juni Selskapet vokste gradvis, og utviklet seg etter hvert til å bli en mellomstor entreprenør i Østlandsområdet. I utgangspunktet var resultatene tilfredsstillende, i alle fall frem til og med I 2010 var det spesielt et stort prosjekt som ga betydelig tap, noe som kommenteres nærmere nedenfor. I 2011 måtte man fortsatt bokføre tap på dette prosjektet, samtidig som noen mindre prosjekter også begynte å gå med tap. Markedet i første halvdel av 2011 var svakt, og etter sommeren 2011 mistet selskapet muligheten til å stille garantier på prosjektene, noe som etter hvert førte til en umulig likviditetssituasjon, som var den direkte foranledningen til konkursen. I de senere år før konkursen var det vesentligste av aktiviteten orientert mot offentlige byggherrer. Mange av oppdragene var totalentrepriser. Selskapet hadde kompetanse innenfor de fleste områder, og det reviderte budsjettet for 2011 viste følgende sammensetting av de samlede inntekter på 199 MNOK: Fordeling av inntekter revidert budsje (MNOK) 11,7 2,6 13,3 17,6 Ven,lasjon Elektro Bygg Rørlegger Annet 153,2 4

5 2.2 Den økonomiske utviklingen Fra å være en liten bedrift i 2002, med en omsetning på 20,6 MNOK og et lite overskudd på 0,2 MNOK, vokste selskapet gradvis. I 2006 var veksten betydelig, omsetningen doblet seg til MNOK 174,5 og et årsresultat på 4,7 MNOK. I 2008 og 2009 var resultatene relativt gode, med overskudd på hhv. 7,6 MNOK og 9,7 MNOK. I 2010 derimot falt omsetningen betydelig, med over 35% i forhold til 2008, og underskuddet for 2010 ble på 13,3 MNOK. Årsakene til underskuddet i 2010 blir kommentert nærmere nedenfor. Selskapet ble som nevnt stiftet i 2001, og 2002 var det første hele året selskapet var i drift. I perioden fra stiftelsen og frem til og med 2010 har omsetning og årsresultat utviklet seg som følger: Økonomisk utvikling, MNOK 250,0 200,0 150,0 100,0 50, , Omsetning 137,8 176,7 212,9 197,1 174,5 84,9 61,5 42,3 20,6 Årsresultat - 13,3 9,7 7,6-1,9 4,7 1,9 0,2 0,2 0,2 Det nevnes at konkursboet har brukt en del ressurser på å ajourføre regnskapet for 2011 helt frem til konkursåpning. Hensikten med det har dels vært å sikre at det blir beregnet korrekt merverdiavgift, idet selskapet har krav på betydelige refusjoner, og dels har hensikten vært å søke skattemessig underskudd i 2011 utlignet mot overskudd i 2010 og 2009, for å få tilbake innbetalt skatt for de årene. Regnskapet som er avsluttet pr. konkursåpning viser et skattemessig underskudd på ca. 26 MNOK. 5

6 3 SELSKAPETS VIRKSOMHET OG DRIFT 3.1 Innledning Resultatene i selskapet var som nevnt i mange år tilfredsstillende, om enn litt varierende. I 2010 fikk imidlertid selskapet tilslag på rehabilitering av Kjeller skole, med en kontraktsum på i underkant av 25 MNOK. Dette prosjektet utviklet seg til å bli et prosjekt med betydelig underskudd, og både regnskapet for 2010 og 2011 bærer preg av det. Det siste estimatet jeg har sett viser et underskudd på prosjektet på ca. 8,1 MNOK, men jeg har mottatt opplysninger som tilsier at det reelle tapet på prosjektet kan være større. Prosjektet var i utgangspunktet helt feil kalkulert, og Komplett Bygg fikk tilslag til en pris som lå langt under den nest billigste entreprenøren, og det som er vanlig for oppussing av en slik skole. Etter mitt syn kan det stilles spørsmål ved om selskapet hadde gode nok rutiner for behandling og innlevering av anbud. I ettertid ble det gjennomført betydelige endringer innenfor dette området. Også et større prosjekt innenfor ventilasjon ga et betydelig tap som belastet regnskapet både i 2010 og 2011, og generelt viste det seg i løpet av 2010 at mange prosjekter under arbeid ga vesentlig svakere resultater enn forutsatt og kalkulert. Samtidig som man innså at resultatene ville bli vesentlig svakere enn budsjettert, ble det arbeidet med å redusere kostnader, både faste og variable. Bemanningen ble i løpet av 2010 redusert med ca. 17 årsverk, noe som ville få gradvis effekt, med full virkning fra mai / juni Markedet var generelt svakt i 2010, med få anbud med lave marginer. Denne utviklingen fortsatte inn i 2011, selv om det i løpet av første halvår 2011 ble sett tegn til en liten bedring. Regnskapet for 2010 ble avlagt den 30. juni 2011, og viste at underskudd på 13,3 MNOK. Det brakte den bokførte egenkapitalen ned til 3 MNOK, noe som må kunne sies å være i underkant for et selskap med en omsetning på over 200 MNOK, i et svakt og turbulent marked preget av sterk konkurranse. 6

7 3.2 Virksomheten i 2011 Ved inngangen til 2011 var likviditeten i selskapet relativt anstrengt, med en negativ arbeidskapital på 3,2 MNOK og likvide midler på kun 2,6 MNOK, hvorav 1,1 MNOK var bundne midler. Ved utgangen av april var underskuddet akkumulert for 2011 på 1,6 MNOK, mens det ved utgangen av mai var redusert til 0,8 MNOK, etter en omsetning på 54,2 MNOK. Med det som bakgrunn ble det omtrent midt på sommeren utarbeidet et oppdatert budsjett for 2011 som viste en omsetning på 208 MNOK og et overskudd på 6,3 MNOK. Dette var en vesentlig forbedring i forhold til det opprinnelige budsjettet for 2011, som viste en omsetning på 199 MNOK, og et underskudd på 4,6 MNOK. Det ble også utarbeidet et utkast til budsjett for 2012 som viste en omsetning på 266 NOK og et overskudd på 12,8 MNOK. Som nevnt viser imidlertid det foreløpige regnskapet pr. konkursåpning et underskudd på ca. 26 MNOK. Noe av avviket fra det oppdaterte budsjettet for 2011 kan nok forklares med forhold relatert til konkursen, men det bør nok allikevel stilles spørsmål ved realismen i den optimisme som rådet omtrent midt på sommeren Som vedlegg til denne beretning følger et sammendrag av regnskapene for de senere år. Det presiseres at tallene for 2011 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. Det skyldes dels at tallene for 2011 ikke er revidert, men i hovedsak skyldes det at regnskapsavslutningen pr. konkursåpning bærer preg av at selskapet ikke var i stand til å fullføre de inngåtte byggekontrakter. Det medførte at fakturaer hvor arbeidet pr. konkursåpning ikke var utført er kreditert, og at prosjektene regnskapsmessig er avsluttet uten noen nøyaktig måling av verdien av det utførte arbeidet, idet byggherrene gjennomgående har erstatningskrav som uansett ville overstige kravene som selskapet hadde. Samtidig er nok det alt vesentligste av ordinære kostnader medtatt, og i sum gir dette et nokså skjevt bilde av regnskapet pr. konkursåpning, som ikke er direkte sammenlignbart med tidligere år. I midten av september ble det satt i gang et betydelig arbeid med fornyet gjennomgang av samtlige prosjekter, og utarbeidelse av budsjett for 2012, samt oppdatert estimat for Gjennomgangen av prosjektene viste at selskapet pr. utgangen av august 2011 mente å ha en ordrereserve på ca. 216 MNOK, og med tillegg av potensielle 7

8 jobber ble det anslått at man hadde gjenværende arbeider for ca. 330 MNOK. Samtlige prosjekter ble grundig gjennomgått, for å sikre at det ikke forelå ytterligere tap. Den samlede ordrereserve kan sammenfattes slik: På sommeren 2011, når styrets årsberetning for 2010 ble skrevet, opplevde man en viss optimisme, ved at det ble antatt at alle eldre tapsprosjekter var regnskapsført, og at underskuddene var i ferd med å bli snudd til overskudd. Etter sommeren oppstod det imidlertid betydelige problemer. Det mest akutte var at forsikringsselskapet Tryg Vesta sa opp avtalen om garantier ovenfor byggherrene. Det førte umiddelbart til at selskapets kunder begynte å holde tilbake betydelige beløp, for å ha en sikkerhet for mulige garantikrav. Det hadde en umiddelbar negativ effekt på kontantstrømmen, og utover i august / september ble likviditetsproblemene stadig mer uhåndterlige. Selskapet hadde ingen langsiktig gjeld, og heller ingen kassekreditt eller factoringavtale. Driftsfinansieringen var utelukkende basert på innbetalinger fra kunder, og stram styring av fakturering og kredittid hos leverandørene. 8

9 Når så garantiene fra Tryg Vesta falt bort, og kundene begynte å holde igjen betalinger, var selskapet meget sårbart. Det ble forhandlet med Handelsbanken om et lån på 10 MNOK, sikret dels med pant i fordringer og dels med garantier fra eierne, men man kom aldri i mål med dette. Etterhvert ble situasjonen umulig. I begynnelsen av oktober utgjorde de samlede utestående fordringer ca. 40 MNOK, hvorav det ble anslått at ca. 30 MNOK ikke ville bli innbetalt som følge av manglende garantier. Man var da ikke lenger i stand til å betjene leverandørgjelden. Som en direkte konsekvens av dette ble det besluttet å begjære oppbud i styremøtet den 5. oktober. 9

10 3.3 Virksomheten i 2010 I september 2010 fikk selskapet tilslag på anbudet de hadde inngitt på rehabilitering av Kjeller skole. Kontraktsum var ca. 21,9 MNOK, og kalkulert overskudd var ca. 0,4 MNOK. I løpet av høsten 2010 ble det imidlertid klarlagt at anbudet var vesentlig feilkalkulert. Ved vurderingen av prosjekter i arbeid som ble foretatt i desember var omfanget på kontrakten oppjustert til 24,4 MNOK, og kostnadene til 28,1 MNOK. Det ga et tap på kontrakten på 3,7 MNOK, altså vesentlig forskjellig fra det som ble lagt til grunn når anbudet ble levert. Tapene på denne kontrakten ble etter hvert vesentlig større enn de første overslagene. Så sent som noen uker før konkursen var de endelige tap fortsatt ikke fastslått, men de ble pr. medio september 2011 anslått til å utgjøre over 8 MNOK. Det nevnes også at selskapet i løpet av 2010 ga et lån til Slimeveien Eiendom AS, som man eide med 40%, på kr. 4,2 MNOK pr Slimeveien Eiendom AS hadde et bygg under oppføring, som skulle ferdigstilles i 2011, og hvor Komplett Bygg skulle flytte inn som leietaker. Komplett Bygg hadde også en totalentreprise på dette bygget med en kontraktssum på 42 MNOK. I ettertid er det konstatert at dette ble et betydelig tapsprosjekt for Komplett Bygg. Det skyldes nok i hovedsak selve konkursen, og boet har inngått avtale med eieren av de resterende 60% av aksjene om overdragelse av både boets aksjer, og boets utlån. Det nevnes imidlertid at den reelle verdien av dette lånet er vesentlig i bedømmelsen av den reelle egenkapitalen pr , jfr. også kapittel

11 4 INSOLVENSTIDSPUNKTET 4.1 Definisjoner For at et selskap skal være insolvent er det to forhold som begge må være oppfylt. For det første må selskapet være illikvid, dvs. at selskapet ikke kan betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. For det andre må selskapet være insuffisient, dvs. at verdien av selskapets eiendeler er lavere enn selskapets gjeld, altså at den reelle egenkapitalen er negativ. I de fleste tilfelle vil vurderingen av den reelle egenkapitalen henge sammen med likviditeten. Uten nødvendig og forutsatt tilførsel av likviditet vil man kunne bli tvunget til å selge eiendeler for å overholde forpliktelser, og det må ofte skje raskt i et usikkert marked, under tidspress, noe som kan gi lave verdier på eiendelene. Da vil insuffisiensen kunne oppstå som en konsekvens av illikviditeten. Man må i denne vurderingen også ta hensyn til at likviditet ikke er et statisk begrep. En viss tidshorisont må legges til grunn, for eksempel må såvel fremtidige inntekter som kostnader hensyntas i vurderingen, og forbigående likviditetsproblemer innebærer ikke nødvendigvis illikviditet i konkurslovens forstand. 4.2 Illikviditet Det er på det rene at likviditeten var anstrengt allerede i deler av 2010, og i tiltakende grad utover i 2011 og frem mot konkursåpningen. Som nevnt manglet selskapet driftsfinansiering, noe som fører til at man var meget sårbar for uforutsette hendelser, for eksempel en tvist med kunder som holder tilbake oppgjør. Den 28. juni meddelt Tryg Vesta at de ikke ville stille flere garantier før de hadde fått bedre og mer informasjon om den økonomiske situasjonen i Komplett Bygg. Årsregnskapet for 2010 var da enda ikke avlagt. Den 6. juli 2011, like etter at regnskapet for 2010 ble ferdigstilt, ble det satt opp en likviditetsoversikt for juli. Denne var laget under forutsetning av at alle kunder skulle betale som avtalt på forfall, og viste følgende oversikt over likviditetssituasjonen: 11

12 Saldo bank pr. 6. juli Kundefordringer Sum likvide midler Uavklarte inngående fakturaer Godkjente leverandørfakturaer Arbeidsgiveravgift, forfall 15. juli Remitteringer forfall bank tom Lønn juli estimert Sum utbetalinger Netto tilgjengelig likviditet Med de forutsetninger som da lå til grunn så man på det tidspunktet at selskapet ikke ville ha tilstrekkelig likviditet til å overholde sine forpliktelser ut juli måned. Etter dette forverret situasjonen seg betydelig, særlig ved at forhandlingene med Tryg Vesta ikke førte frem, og det ikke lyktes å få stilt nye garantier. Problemet med at kunder holdt tilbake oppgjør for å sikre seg, i mangel av garantier, økt utover sommeren og høsten. For å avhjelpe situasjonen lånte selskapet 2 MNOK av at beslektet selskap, Klima og Byggeservice AS, den 8. august. Dette lånet skulle være rentefritt, og betales tilbake med 1 MNOK den 30. august, og 1 MNOK den 15. september. Bakgrunnen var at man i begynnelsen av august rett og slett ikke hadde tilstrekkelig med likvider til å betale forfalt leverandørgjeld. Tilbakebetalingen av dette lånet er for øvrig omtalt nedenfor i kapittel 6. Etter sommerferien ble likviditetsproblemene stadig oftere tema, og det ble satt i gang tiltak for å forbedre situasjonen, bl.a. ble det søkt om driftslån i Handelsbanken, noe som ikke førte frem. I begynnelsen av september ble det basert på en fornyet gjennomgang av kontantstrømmen i prosjektene satt opp en Faktureringsplan, som i realiteten var en likviditets prognose ut året. Den viste følgende: 12

13 Som det fremgår viser denne prognosen at likviditeten ut året kun vil være helt marginalt positiv. Det ser ut til at også denne prognosen forutsetter at alle kunder betaler alt pr. forfall, noe som må ha hatt som implisitt forutsetning at man var i stand til å stille garantier. På dette tidspunkt var det neppe en 13

14 realistisk forutsetning. Det virker også knapt å budsjettere med 1 MNOK pr. måned i indirekte kostnader. Omtrent i midten av september ble utarbeidet en fornyet oversikt over disponibel likviditet og forventede utbetalinger. Den ble nå ble forlenget til å gjelde ut året, og viste følgende: Dette er ikke en akkumulert oversikt, den viser netto disponibel likviditet pr. måned. Konklusjonen på denne er at tilgjengelig likviditet er omtrent akkurat nok til å fortsette driften ut året. Den helt sentrale forutsetningen også her er imidlertid at de fleste kunder betaler som forutsatt, som om Komplett Bygg hadde klart å stille kontraktsfestede garantier. Det var imidlertid på dette tidspunkt ikke realistisk, idet samtalene med Tryg Vesta ikke førte frem, og ble avsluttet med negativt resultat den 29. september. Mitt syn er at Komplett Bygg allerede fra sommeren 2011 var i en så vanskelig likviditetssituasjon at det nærmet seg konkurslovens definisjon av illikviditet. Tidlig på høsten opplevde man imidlertid en viss bedring, og man fikk tilført et kortsiktig lån på 2 MNOK, som hjalp noe i en kort periode. Fra det tidspunkt det var klart at det ikke ville lykkes å stille nye garantier burde man imidlertid ha benyttet andre forutsetninger når man beregnet likviditeten. Det er noe uklart når dette inntraff, Tryg Vesta meddelte den 28. juni at nye garantier ikke ville bli stilt, deretter ble det ført samtaler og forhandlinger, og den 29. september ble forhandlingene avsluttet. Etter dette er det etter mitt syn nærliggende å fastslå tidspunktet for illikviditet til sensommeren Selv om arbeidskapitalen også før dette har vært negativ i kortere perioder, kan det anses som en forbigående situasjon, som neppe gir grunnlag for å hevde at illikviditeten inntrådte på et tidligere tidspunkt. 14

15 4.3 Insuffisiens Som påpekt ovenfor vil en vurdering av den reelle egenkapitalen i selskapet henge nøye sammen med hvilken situasjon det befinner seg i, og da særlig med tanke på likviditeten. Som en følge av ikviditetsproblemene sommeren 2011 ble Komplett Bygg satt i en vanskelig situasjon, og eierne var ikke villige til å tilføre mer egenkapital. Utviklingen i den reelle egenkapitalen gjennom 2011 er i ettertid vanskelig å bedømme. Den bokførte egenkapitalen ved inngangen til 2011 var på ca. 3 MNOK. Balansen i Komplett Bygg er relativt oversiktlig, og det foreligger ikke noe komplisert konsernforhold. Det er ingenting som tyder på at fordringer eller prosjekter ble overvurdert i regnskapet. Det nevnes imidlertid at selskapet hadde gitt et lån til et beslektet selskap på kr. 4,2 MNOK pr , som i ettertid har gitt et betydelig tap. I mangel av annen informasjon anser jeg det som sannsynlig at de bokførte verdier i stor grad reflekterte de reelle verdier, forutsatt at Komplett Bygg hadde arbeidskapital nok til å kunne fortsette driften og opprettholde en «going concern» situasjon. Det var tilfellet frem til en gang sensommeren / tidlig høst 2011, men ikke lenger tilfellet fra det tidspunkt det var avklart at nye garantier ikke ville la seg etablere. Det er derfor etter mitt syn nærliggende å si at Komplett Bygg ble insuffisient som en følge av at selskapet ble illikvid, som var en gang på sensommeren Det er ingenting som tyder på at insuffisiensen inntrådte på noe vesentlig tidligere tidspunkt. 4.4 Konklusjon på insolvenstidspunktet. Etter dette blir det min konklusjon at Komplett Bygg ble å anse som insolvent i konkurslovens forstand en gang på sensommeren Ikke lenge etterpå begjærte styret selskapet tatt under konkursbehandling. 15

16 5 SPESIELLE FORHOLD 5.1 Arbeid for Unibuss / daglig leder I konkursbehandlingens innledende fase var daglig leder i selskapet varetektsfengslet for grov korrupsjon i forbindelse med den såkalte Unibussaken. Siktelse for grov korrupsjon ble tatt ut 6. oktober Unibussaken er fremdeles under etterforskning hos politiet. Fra 2003 og frem til konkursåpning, utførte selskapet diverse entrepriseoppdrag for Unibuss for totalt ca. 36 MNOK. Av disse arbeidene utgjorde arbeider på hovedbygget på Alnabru, bla a. vaskehaller, spiserom/ kontorer, og et lite tankanlegg, den hovedsakelige del. Unibuss har betalt 28,5 MNOK for arbeidene i tilknytningen til hovedbygget. I en granskningsrapport av 24. mai d.å, utarbeidet av Advokatfirmaet Wiersholm AS på oppdrag fra Unibuss, anslås overfaktureringen til mellom MNOK 13,6 og MNOK 14,5. Etter det opplyste har tidligere daglig leder erkjent straffeskyld for korrupsjon i forbindelse med arbeid utført for Unibuss. Selskapet har også utført arbeid for en betydelig sum på privatboligen til en av lederne i Unibuss, og fakturert Unibuss for det. Fakturaen er betalt av Unibuss, og boet anser dette som et mellomværende mellom Unibuss og vedkommende som var ansatt der. 5.2 Kommunenes Hus Den 18. juli 2011 fikk selskapet tilslag på inngitt anbud på en omfattende rehabilitering av Kommunenes Hus i Oslo. Samlet kontraktssum var på ca. 120 MNOK. Dette var den desidert største kontrakten selskapet hadde hatt. Beregnet overskudd på denne kontrakten var på 12 MNOK, tilsvarende ca. 10 %. En så stor kontrakt, tilnærmet like stor som hele selskapets omsetning i 2010, vil nødvendigvis innebære økt risiko, både finansielt og ikke minst operasjonelt. Pr. konkursåpning var det fakturert og ikke betalt ca. 14,5 MNOK på denne kontrakten, som i hovedsak gjaldt forberedende arbeider. Etter en ekstern verdsettelse av det utførte arbeidet er denne inntekten reversert ved regnskapsavslutningen. Idet arbeidet pr. konkursåpning ikke var kommet veldig langt, er det ikke mulig å si noe sikkert om hvorledes denne kontrakten ville utviklet seg. 16

17 6 OMSTØTELIGE OG STRAFFBARE FORHOLD Det er så langt ikke avdekket transaksjoner som i utgangspunktet er å anse som omstøtelige. Boet har imidlertid grundig vurdert tilbakebetalingen av det kortsiktige lånet på 2 MNOK som ble gitt av Klima og Byggservice AS den 8. august Kort fortalt ble det avtalt at dette lånet skulle tilbakebetales med 1 MNOK den 30. august, og med 1 MNOK den 15. september. Formålet med lånet var å bidra til at selskapet ble i stand til å betale forfalt leverandørgjeld. Den siste tilbakebetalingen på 1 MNOK skjedde den 22. september, altså 7 dager etter avtalt forfall, og kun 14 dager før konkursåpningen. Spørsmålet boet har vurdert er om denne tilbakebetalingen rammes av dekningslovens kapittel 5 om omstøtelse. Etter en helhetsvurdering har boet konkludert med at betalingen ikke kan omstøtes. Vesentlige momenter i den vurderingen har vært at beløpet ikke er betydelig nok i forhold til andre tilgjengelige midler selskapet hadde på betalingstidspunktet, samt at betalingen skjedde kun 7 dager etter avtalt forfall, noe som ikke er veldig lenge i denne sammenheng. Det er så langt ikke avdekket andre transaksjoner som vurderes som omstøtelige. 17

18 7 ÅRSAKENE TIL KONKURSEN Det er ovenfor forklart nokså detaljert om utviklingen over tid, og hvilke faktorer som påvirket Komplett Bygg i så sterk grad, over så lang tid, at det til slutt ble nødvendig å åpne konkurs. Kort sammenfattet er de viktigste forhold som i sum har forårsaket konkursen følgende: - Bortfall av avtalen med Tryg Vesta om garantistillelse på prosjektene. Dette var den direkte utløsende faktoren, som førte til at kundene begynte å holde tilbake oppgjør, noe som igjen ledet til en uholdbar likviditetssituasjon. - Et meget svakt år i 2010, med et driftsunderskudd på 18,7MNOK. Med dette regnskapet som grunnlag ble forhandlingene med Tryg Vesta vanskelige, og det samme gjaldt antakeligvis forhandlingene med Handelsbanken om likviditetslån. - Tapene på Kjeller Skole, som oversteg 8 MNOK. Disse belastet regnskapet for 2010 og 2011, og førte til generell usikkerhet om kvaliteten på kalkulering og rapportering av og prosjektene. - Det generelt vanskelige markedet for entreprenører etter den såkalte finanskrisen medio Den førte til tilnærmet stans i oppdrag fra private byggherrer, og tvang Komplett Bygg inn i markedet for offentlig tildelte oppdrag. Det er generelt preget av betydelig sterkere konkurranse, til dels med internasjonale aktører, og av svært lave marginer. Mange anbud som ble inngitt i denne aktuelle perioden har resultert i tildels betydelige tap. I sum førte alt dette til at flere prosjekter viste tap, noe som tæret på egenkapitalen, og til slutt gjorde det nødvendig enten å tilføre mer kapital, eller å begjære oppbud. 18

19 Avslutning Regnskapsførselen i Komplett Bygg har vært oversiktlig, og alle offentlige oppgaver er innlevert i tide. Regnskapet er ajourført helt frem til konkursåpning. Oslo, 18. juni 2012 VEDLEGG 19

20 20 Revisors beretning i Komplett Bygg AS, dets konkursbo

21 21

22 22 Revisors beretning i Komplett Bygg AS, dets konkursbo