FINANSMARKEDS Sluttrapport Prosjektnummer: /i99 Resultatsammendrag Mål og forventet nytteverdi

Transkript

1 FINANSMARKEDSFONDET Sluttrapport Sendes per post (med kopi per epost) til prosjektets kontaktperson for rapportering. Forutsettes undertegnet av prosjektleder og prosjektansvarlig. Se for øvrig vedlagte retningslinjer for sluttrapportering. Prosjektnummer: /i99 Prosjekttittel: National Integrity Study (NIS) for Norway Kontraktspartner: Prosjektvarighet :20 måneder Transparency International Norge Startdato: Sluttdato: dd.mm.år dd.mm.år Resultatsammendrag (Inntil 20 linjer. Se vedlagte rettledning for sluttrapportering) Studien «Norges Integritetssystem ikke helt perfekt?» ble lansert 14 juni på Litteraturhuset danner sluttresultatet av den første nasjonale integritetsstudien som er gjennomført i Norge. NIS-studien bygger på en metode som er utarbeidet av Transparency Internationals sekretariat i Berlin. I studien vurderes tolv sentrale institusjoner og søyler både ut fra gjeldende lovverk og praksis. Vurderingene baserer seg på en gjennomgang av lover og regler, dokumentstudier av foreliggende forskning og utredninger, samt intervjuer med sentrale representanter for institusjonene og eksterne eksperter. Studien gir en beskrivelse av hvor godt søylene fungerer etter de kriterier og indikatorer NIS-metoden anviser. Ambisjonen er å identifisere søylenes sterke og svake sider vurdert fra et korrupsjonsforebyggende perspektiv. Åpenhet og innsyn, uavhengighet og systemer for ansvarliggjøring er sentrale begreper. Studien er skrevet av Helge Renå ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) på oppdrag fra Transparency International Norge. En referansegruppe bestående av representanter med lang og bred erfaring innenfor ulike områder relevant for denne studien har gitt innspill og råd i forskningsprosessen. TI-Norge vil sammen med FAD (som delfinansierer prosjektet sammen med Finansmarkedsfondet) og FMF gjennomføre en eller flere konferanser med departementene som målgruppe for bevisstgjøring, diskusjon og oppfølging av studiens funn og anbebefalinger. I tillegg til den nasjonale NIS-studien, har det blitt gjennomført en regional NIS studie for Europa som ble lansert 6. juni i Berlin, med tittelen «Money, Politics, Power: Corruption risks in Europe». Den norske studien har dannet datagrunnlaget for referansene til Norge i den regionale studien. Videre planlegges det en Nordisk-Baltisk studie. Mål og forventet nytteverdi Formålet med studien er å fremme bevissthet om korrupsjonsrisiko, sårbarhet og håndtering av risiko i

2 viktige samfunnsinstitusjoner. Om NIS-studien danner sluttresultatet i forhold til forskningsprosjektet som sådan, er TI-Norge opptatt av at studiens funn og anbefalinger omdannes til holdningsendringer blant folk flest, mer forskning der det trengs, og praktisk politikk som styrker Norges integritetssystem og forebygger mot korrupsjon. TI-N vil derfor aktivt bruke studien som referanse i sitt bevisstgjøringsarbeid i lang tid framover. Her er noen konkrete aktiviteter: TI-N vil gå i dialog med beslutningstakere innenfor de sentrale norske samfunnsinstitusjonene (12 søylene) som NIS-studien omfatter, både når det gjelder, lovverk, slik som land-for-land rapportering, policy-utforming og prakis. Det planlegges et prosjekt sammen med Tax Justice Network som innebærer etablering av en studentportal. Målsettingen med prosjektet er blant annet å stimulere til økt antall bachelor- og masteroppgaver om skjulte pengestrømmer og korrupsjon. NIS-studien vil bli en viktig kilde innenfor denne portalen. NIS-studien bygger på en etablert metode og det har blitt gjennomført tilsvarende nasjonale studier i de fleste europeiske land omtrent samtidig. Denne dokumentasjonen gjør det dermed mulig å sammenlikne korrupsjonsutfordringene i ulike land på en mer systematisk måte, slik den nylig publiserte regionale NIS- rapporten gjør. Det planlegges nå et tilsvarende prosjekt med de nordiske og baltiske land. Den norske NIS-rapporten kan også brukes i andre slike sammenhenger globalt, da det har blitt gjennomført slike studier i nærmere 80 land. Resultater Studien peker på både sterke og svake sider ved det norske integritetssystemet. På denne bakgrunn fremmer TI-N følgende anbefalinger som kan bidra til å styrke det norske integritetssystemet. TI- Norge vil arbeide for at disse anbefalingene blir fulgt opp. 1. Obligatorisk registrering av folkevalgtes verv og økonomiske interesser 2. Styrke gjennomsiktigheten hos offentlige myndigheter og forvaltning gjennom å fjerne unntaksbestemmelsen for offentlige selskaper uten ansatte, og b. bedre praktisering av forvaltnings- og offentleglova 3. Innføring av habilitetsregler og lobbyregister for stortingsrepresentantene. 4. Domstolenes uavhengighet begrensning i bruk av midlertidig tilsatte dommere 5. Styrke ressursprioriteringen av økonomisk kriminalitet 6. Bedre harmoni mellom foretaksstraff og anbudsnektelse i det offentlige 7. Ytterligere styrking av varslerinstituttet 8. Økt bevissthet om rapportering av mistenkelige transaksjoner til Økokrim 9. Bedre land-for land rapportering (LLR) for selskaper Policy implikasjoner og relevans TI-N vil fremme disse anbefalingene gjennom sitt bevisstgjøringsarbeid, og spesielt i dialogen med beslutningstakere i offentlig og privat sektor, samt det sivile samfunn.

3 Statsråd i Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Rigmor Aasrud talte på lanseringskonferansen. I sitt innlegg om hva regjeringen vil gjøre i oppfølgingen til rapporten, poengterte hun blant annet at TI-N vil orientere om rapporten, og de utfordringene den innebærer, på et møte. Til dette møtet inviteres departementene og Finansmarkedsfondet for sammen å se på utfordringene som er beskrevet i studien. I tillegg til dette møtet, poengterte Aasrud at hun ville Sende rapporten til alle departementene Be dem se på forslagene Be dem vurdere de forslagene som gjelder deres ansvarsområder Det ovennevnte møtet er planlagt i oktober 2012, og FAD har fulgt opp ovennevnte punkter per august Aasruds tale på lanseringskonferansen er tilgjengelig her -og-kirke/2012/regjeringens-arbeid-for-integritet-og-ap.html?id= I paneldebatten på lanseringskonferansen som ble ledet av Tina Søreide (forsker på UiB og medlem av TI-Ns styre), deltok Per Kristian Foss (Stortingsrepresentant fra Høyre og medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen), Mona Thowsen (leder av PWYP), Helge Kvamme (partner og leder for Gransking i PwC), Marie Simonsen (politisk redaktør i Dagbladet). Debatten ble innholdsrik med tankevekkende kommentarer blant annet om skatteparadiser, bistand, olje- og gassindustrien, land-for-land rapportering for selskaper, medias rolle, offentlig sektor, og ikke minst - omfanget av korrupsjon i Norge. En forhåndsomtale av rapporten ble publisert i Aftenposten og Kommunal Rapport på lanseringsdagen. Se vedlegg. TI-N har i mange sammenhenger referert til NIS-studien i ulike medier. Kontraktpartners sluttvurdering Gjennom prosjektet har vi fått viktig dokumentasjon på en del utfordringer i vårt inegritetssystem, og dermed et godt utgangspunkt for en mer systematisk tilnæring til anti-korrupsjonsarbeidet i Norge. TI- N har fått mange positive tilbakemeldinger på studiens kvalitet og prosessen for gjennomføringen av prosjektet. Dette er spesielt viktig fordi en rekke korrupsjonsskandaler har blitt avdekket i Norge og mange av dem har resultert i strenge dommer. TI-N er opptatt av kartlegging av årsakene til dette og å finne løsninger, spesielt gjennom forebyggende arbeid. NIS-studien blir et viktig verktøy i dette arbeidet. TI-N takker Finansmarkedsfondet og Fornyings- adminstrasjons- og kirkedepartementet som gjorde det mulig for oss å gjennomføre dette prosjektet gjennom fullfinansiering i forhold til planlagt budsjett. Vi er også svært takknemlig for flott arbeid utført av forsker Helge Renå, og medlemmene av referansegruppen Allmennrettet kunnskapsformidling Vi viser til sammendraget og anbefalingen av NIS-studien på sidene Rapporter og publikasjoner Renå, Helge (2012): «Norges integritetssystem ikke helt perfekt?», Transparency International Norge, Oslo (ISBN )

4 Transparency International (2012) «Money, Politics, Power: Corruption Risks in Europe, Transparency International, Berlin Kommentarer til regnskapet Prosjektet var budsjettert med kr og ble fullfinansiert med støtte fra Finansmarkedsfondet på kr og Fornyings- og Administrasjonsdepartementet på kr Regnskapet viser et overskudd på kr Vi budsjetterte med en NIS workshop som vi ennå ikke har gjennomført. Den skulle komme i tillegg til lanseringskonferansen som vi gjennomførte i juni. Siden det nå planlegges et interdepartementalt møte i FADs regi i oktober, er det neppe hensiktsmessig å arrangere en slik workshop. Det ble foretatt en foreløpig oversettelse av førsteutkastet til engelsk for på den måten å kunne bidra med det norske datagrunnlaget til den regionale NIS studien. Vi ønsker imidlertid ikke å publisere den oversettelsen, da den endelige norske versjonen av NIS-studien er betydelig mer gjennomarbeidet. Dersom Finansmarkedsfondet og FAD aksepterer at vi bruker noe av overskuddet til oversettelse av den endelige norske versjonen til engelsk, vil vi gjerne gjøre det. På den måten vil den norske studien bli mer relevant og tilgjengelig i internasjonal sammenheng. Det vil sannsynligvis fortsatt bli et overskudd etter en slik oversettelse, og vi anmoder om at TI-N får beholde dette overskuddet til utrullingen og bevisstgjøringsarbeidet basert på NIS-rapporten.. Regnskap (1000 kroner) SE VEDLEGG Kostnadssted Finansiering Næringsliv: 0 Finansmarkedsfondet UoH: 0 Egenfinansiering 0 Institutter: 0 Fornyings Administrasjons- og kirkedepartementet Andre: 0 Andre private midler 0 Annen finansiering Sum 0 Sum 0 Dato: 24. august 2012 Gro Skaaren-Fystro Prosjektleder. Guro Slettemark Prosjektansvarlig Vedlegg

5 Vedlegg: Rettledning for sluttrapportering for prosjekter innenfor Finansmarkedsfondet Alle prosjekter med finansieringsstøtte fra Finansmarkedsfondet skal avsluttes med en oppsummerende sluttrapport utarbeidet av prosjektleder. Sluttrapporten skal gi en samlet framstilling av hvordan prosjektet er gjennomført og hvilke resultater som er oppnådd. Sluttrapporten (eksklusive vedlegg) skal være på inntil ti sider. Naturlig rapportomfang for mange prosjekter vil være tre-fem sider. Rapporten underskrives av prosjektleder og prosjektansvarlig. Rapporten skal utformes slik at den kan leses uavhengig av annen rapportering om prosjektet som Finansmarkedsfondet tidligere har mottatt. Sluttrapporten skal behandle følgende punkter: Resultatsammendrag (inntil 20 linjer) Kort beskrivelse av hva som er oppnådd og hvilken betydning/verdi dette har hatt eller ventes å få for kontraktspartner. Beskrivelsen må være i en enkel journalistisk form egnet for offentliggjøring i Finansmarkedsfondets årsberetning, nyhetsbrev eller lignende. Mål og forventet nytteverdi Hva forventet kontraktspartner å få ut av prosjektet? Resultater Hvilke resultater ble oppnådd? Hvordan er og/eller planlegges resultatene utnyttet? Hvilken betydning har prosjektet hatt eller ventes å ha for kontraktspartner? Policyimplikasjoner og -relevans Er det noen resultater fra prosjektet som kan ha policyimplikasjoner og/eller vurderes som policyrelevante? Hvordan vurderer kontraktspartner antatt nytteverdi sett i forhold til Finansmarkedsfondets formål? Andre forhold Er det andre forhold eller erfaringer kontraktspartner ønsker å informere Finansmarkedsfondet om? Kontraktspartners sluttvurdering I hvilken grad svarte prosjektet til de forventninger som opprinnelig ble lagt til grunn? I hvilken grad har prosjektet bidratt til Finansmarkedsfondets formål om økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, samt større innsikt og bevissthet med henyn til etikk på finansmarkedsområdet? Allmennrettet kunnskapsformidling For forskningsprosjekter forutsetter regelverket for Finansmarkedsfondet at det skrives en kortfattet presentasjon av prosjektet, i form av en artikkel på inntil fem sider, hvor (resultater av) prosjektet presenteres på en lett tilgjengelig måte. Denne presentasjonen forutsettes å være et vedlegg til sluttrapporten. Rapporter og publikasjoner Sluttrapporten forutsettes vedlagt en oversikt over rapporter og publikasjoner som dokumenterer hva som er utført og oppnådd i prosjektet. o o For hver rapport oppgis: Rapporttittel, utgiver (ansvarlig institusjon med arkiveringsansvar), forfatter(e), ev. utgivers rapportnummer, antall sider, utgivelsesdato og tilgjengelighet (ISBN/ISSN-nummer). Ved publisering i tidsskrifter skal det gis opplysninger om tidsskriftets navn, nummer, år og sidenummer. Presseomtale Kopi av eventuell presseomtale av prosjektet forutsettes vedlagt sluttrapporten.

6