Pilotprosjekt: Kommunereform og praktiske konsekvenser i en digital virkelighet

Transkript

1 Pilotprosjekt: Kommunereform og praktiske konsekvenser i en digital virkelighet Matrikkelforum-Norge digitalt Prosjektleder Unn Disch Kihle

2 Dagsorden 1. Generelt om kommuneregulering 2. Behov for nasjonale avklaringer 3. Kommunereform utfordringer for et digitalt samfunn 4. Prosjekt kommunereform i en digital virkelighet 5. Hva betyr kommunereform for NDparter

3 Generelt om kommuneregulering

4 Utvikling i kommunestrukturen Antall kommuner økt Scheikomiteen antall redusert Stabilt antall 1995 Skal baseres på frivillige sammenslåing 2012 Nye Inderøy 2013 Nye Harstad Nye Sandefjord- andre??

5 Lite tilgjengelig informasjon om kommunesammenslåing

6 Ulike føringer Inndelingsloven regulerer fastsetting og endring av kommunegrenser KMD anbefaler at det går 18 måneder fra vedtak til sammenslåingen trer i kraft ved nyttårsskifter Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) lite om problemstillinger knyttet til IKT De fleste, dersom det går slik regjeringen vil, trer i kraft ved årsskiftene 2017/ / /2020

7 Kommunereform utfordringer for et digitalt samfunn

8 Den digitale virkelighet

9 Nytt løp for kommuneendring for matrikkelen Matrikkelserver produksjonsmiljø. 1 3 Trinn Endring i grunnbok Midlertidig server for kommuneendring Trinn 1 Kommuneendring i matrikkelen 6 7 Fil til TD Trinn 3 Oppdatere hjemmel 1. Frys periode, sikkerhetskopi av oppdateringsdatabase 2. Etablering av konverteringsserver 3. Normal drift for alle kommuner (samtidig med 2.) 4. Kjør kommuneregulering 5. Endringslogg 6. Vedlikehold av fil til TD og resultat fra 4 basert på hendelser i fra 5. Lage fil til TD. 7. Frys Tilbakeføre endringer til driftsystemet 8. Trinn 2, kommuneendring i grunnboken basert på fil fra trinn 1 9. Normal drift av matrikkelen, kommuneregulering kan leses fra endringslogg.

10 Kommunenummer = nøkkel til ulike registre

11 Ufordringer på IKT-området

12 Behov for nasjonale avklaringer

13 Hva skal fremtidens matrikkelnummerering være? Siden 1994 har vi i praksis bare håndtert endringer mellom to og to kommuner. Siden den gangen er også Norge betydelig digitalisert. Et viktig spørsmål med en ny kommunereform nå er hvordan vi skal håndtere fremtidig matrikkelnummerering? Kan vi fryse dagens matrikkelnummerering?

14 Hvor mange Storgata i én og samme kommune?

15 Prinsipp for kommunenummer SSB tildeler-kmd gjør det formelle vedtaket 1. Hovedprinsippet et at ved sammenslåing/endring av kommuner vil den nye kommunen få ett nytt nummer som tidligere ikke har vært i bruk. 2. Tidligere bykommuner ( 0 i tredje siffer) gis det første ledige nummer i bykommuneserien 3. Dersom det ikke er flere nummer igjen i bykommuneserien gis nummeret xx10 4. Dersom nummeret xx10 er brukt kan man revitalisere tidligere bykommunenummer eller evt vurdere gjenbruk av nummeret til den befolkningsmessige største kommunen. Gjelder særlig for kommuner som blant annet Oslo og Bergen dersom de velger å slå seg sammen med en eller flere av sine nabokommuner

16 Nasjonale felleskomponenter

17 SKATE = Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning Et samarbeidsråd som skal bidra til at digitaliseringa av offentlig sektor blir samordnet og gir gevinster for innbyggere, næringsliv og forvaltningen Deltagere er direktørene : Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet, Kartverket, Difi, Nav Helsedirektoratet, Lånekassen, Statistisk sentralbyrå, KS/KommIT Arkivverket Arbeidsgruppe Veikart for nasjonale felleskomponenter er nå blitt Skates arbeidsutvalg

18 Matrikkelen = nasjonal felleskomponent

19 Noen tall 2014

20 Bruken av felleskomponentene Før Nå

21 Forprosjekt kommunereform i en digital virkelighet

22 Tilbakeblikk Initiert av Kartverket i SKATE i november 2013 Arbeidsgruppe fra Skate og andre offentlige virksomheter Forstudierapport ferdig i juni Ytterligere høring / forankring høsten 2014

23 Deltagere:

24 Alle brikker på plass? Hvem gjør hva på hvilket tidspunkt? Hvem kommuniserer/ koordinerer hva de andre gjør? Hva er planlagt? SSB, nasjonale fellesregistre etc..

25 Systemer og registre «Vi er ikke i stand til å gjennomføre en kommunereform i den størrelsesorden og innen den tidshorisonten som regjeringen har lagt opp til»!

26 Forslag til tiltak KMD etablerer og finansierer et nasjonalt program med hovedformål å koordinere og samordne aktiviteter knyttet til IKT-utfordringene Detaljert tidslinje Planverk og løsninger innen følgende fire områder: 1.Prosesser og avhengigheter 2.Systemer og registre 3.Kommunene 4.Informasjon

27 Veien videre Felles brev fra Skate til KMD

28 Prosjekt kommunereform i en digital virkelighet

29 Hovedprosjekt: Prosjektperiode fra : 1. august mars 2017 Revidert nasjonalbudsjett Kartverket fikk en koordinerende rolle Utvidet løsning- stresstest mars 2016 Pilot i nye Sandefjord Prosjektstart august

30 Organisering KV som forvalter av matrikkelen FKK/Kommune/TD Kommunereform Lage utvidet teknisk løsning KV som nasjonal koordinator Overordnet prosess/informasjon

31 Styringsgruppe: Navn Stilling Ansvar i styringsgruppen Olav Petter Aarrestad IT-direktør Prosjekteier Knut Arne Gjertsen Ass. kartverkssjef Styringsgruppemedlem Turid Ellingen Divisjonsdirektør Styringsgruppemedlem Erik Perstuen Divisjonsdirektør Styringsgruppemedlem Tone Bringedal Avdelingsdirektør/DIFI Styringsgruppemedlem Line Richardsen KS Styringsgruppemedlem KMD Styringsgruppemedlem

32 Delprosjekt 1: Slå sammen kommuner

33 Gjennomføre sammenslåing Nye Sandefjord 1. januar 2017 Opprette arbeidsgruppe retteteam: Kommunene Fylkeskartkontor Skien; Tinglysingen, Matrikkel og stedsnavnavdelingen Integrasjonstest grunnbok-matrikkel Del-prosjektleder : Wenche Rognås KV

34 Sandefjord-Andebu-Stokke = 0710 Sandefjord en viktig pilot!!!

35 Prosesser og tidsplaner

36 Råd fra Harstad kommune!!

37 Delprosjekt 2: Utvikle utvidet IT-løsning

38 Det skal innen mars 2016 utvikles en utvidet løsning som gjør eksterne aktører er i stand til å teste sine systemer i rett tid før selve sammenslåingen Delprosjektleder: Laila Sveen KV

39 Delprosjekt 3: Kartverket som koordinator

40 Rollen som koordinator Frist 1. oktober 2015: Aktivitetsoversikt / detaljert prosessbeskrivelse skal utabeides 1. oktober 2015: Interne avhengigheter til reformen er identifisert og meldt inn til Kartverket

41 Rollen som koordinator Opprettelse av samordningsforum for avklaringer og gjensidig informasjon for aktuelle parter

42 Rollen som koordinator Kommunikasjon: Kartverket har tett dialog og kommunikasjon med aktuelle parter og interessenter

43 For å lykkes må vi samarbeide:

44 Hva betyr dette for NDpartene?

45 E-post til partene i juni Det er altså noen som trenger data helt til rett tid , mens andre ikke trenger nye kommunedata før etter en stund etter nyttårsskiftet. Ser dere at dere vil trenge data ? Dersom, vil det være aktuelt for dere å ta i bruk en løsning som gjør at dere har matrikkeldata klare tidlig?

46 Fikk noen svar FM: Vi leser matrikkelen online/direkte fra Kartverket som service. Ingen fylkesmannsembeter har lokal matrikkelkopi, og føler på endringsloggen til matrikkelen Det er en fordel å ha matrikkeldata klare tidlig slik at Sak i kart er klar til bruk ved oppstart. På vegne av fagutvalget FM-Møre og Romsdal

47 Noen flere RA: Vi er litt fleksible med tanke på kobling mot matrikkeldata. Vi kan med andre ord klare oss noen uker med litt feil matrikkeldata så lenge brukerne våre er klar over det. Vår største utfordring er å knytte nye gnr/bnr til geometriløse objekter. Vi ser litt på den beste måten for oss å gjøre dette i tiden fremover. I tillegg er vi avhengig av å laste ned kartlag med eiendomsdata til vår database når disse endres.

48 Flere: Mattilsynet: Mattilsynet har ikke en lokal kopi av Matrikkelen, men bruker denne til enkeltoppslag. Kommunesammenslåinger berører flere av våre IKT-løsninger. I tillegg til vårt største fagsystem MATS må også sentralbordets beredskapsløsning, Traces, våre intranett sider (finn ditt kontor, bekymringsmeldinger) endres

49 Flere Landbruksdirektoratet: Vi har foretatt en gjennomgang av konsekvensene kommunereformen vil ha for våre fagsystemer. På denne bakgrunn har vi konkludert med at vi ikke nødvendigvis trenger data Imidlertid er det ønskelig å få gjennomført oppdateringen i løpet av første uke i det nye året.

50 Flere: NGU: Ser dere at dere som ND-part vil trenge data for å kunne utføre tjenestene til brukerne i tide det året sammenslåingen skjer? Svar: Ja, det vil være meget nyttig. Dersom, vil det være aktuelt for dere å ta i bruk en løsning som gjør at dere har matrikkeldata klare tidlig? Svar: Ja det ønsker vi. NGU bruker kommuneinformasjonen i våre tjenester og systemer. Kommunenummer benyttes blant annet til oppslag i våre databaser på litteratur, trykte kart og ikke minst ifm våre kartapplikasjoner I denne forbindelse skulle vi også ønske at det var mulig å slå opp på historiske data om kommunesammenslutninger og delinger.

51 Flere: NIBIO Vi har per i dag ikke lokal matrikkelkopi. Imidlertid er det viktig for oss at ny kommunestruktur kommer på plass i matrikkelen tidlig på året, om ikke akkurat 1.1. I løpet av første arbeidsuke i året holder for oss. Det viktigste er at vi vet akkurat når matrikkelen vil bli oppdatert, og hvilke oppdateringer som vil skje. For oss er det også viktig at alle andre vi henter data fra og som bruker kommunenummer/gnr/bnr som et attributt for oppslag er oppdatert ganske raskt etter at matrikkelen er oppdatert. Det gjelder f.eks. Landbruksregisteret og Kartverkets øvrige tjenester og produkter

52 Flere: Politi: Politiets løsninger har et felles kodeverket. I dette kodeverket finnes det både politiinterne koder og koder hentet fra eksterne kilder. Politisoner er eksempler på det første, og beskriver hvordan politiet ser på geografien. Nasjonskoder (ISO ), fylker, kommuner og postnummer er eksempel på koder som vi henter inn fra eksterne kilder. Ikke kun de kodene som er gyldige i dag, men også deres historiske forgjengere Konklusjon: Politiet har behov for full historikk på bl.a. kommunedata.

53 Hva tenker dere om : Samhandling i kommunereform arbeid? Hvordan skal/kan vi bruke dette forumet i denne sammenheng? Hva ønsker dere?

54 «Sykt travelt»

55 Matrikkel API Opprinnelig plan for nytt matrikkelapi var:

56 Blir forsinket

57 Nye egenskaper De nye egenskapene er relatert til livsløpsinformasjon, brukerinformasjon og versjonsinformasjon. Disse egenskapene er oppdateringsdato oppdatertav sluttdato (ingen verdi for sanntidsdata) avsluttetav (ingen verdi for sanntidsdata) versjonid (løpenummer for versjoner av samme objekt)

58 Uthenting av historiske data Historiske data vil teknisk sett være tilgjengelig i det nye APIet

59 Modellendringer I forbindelse med innføring av nytt API for matrikkelen vil det gjøres et fåtall endringer modellen. Dette vil være begrepsendringer som ansees som essensielle for forståelsen av data (og samtidig en harmonisering med SOSI versjon 4.5), samt retting av modelleringsfeil

60 Felles modell Alle tjenester i det nye APIet vil bygge på den såkalte boblemodellen. Noen prinsipper for denne er beskrevet i dokumentasjon for dagens OppdateringsAPI: docs/index.html

61 Web services for oppdatering Dagens OppdateringsAPI foreligger ikke som Web services men er basert på EJB (Enterprise JavaBeans). Ved bruk av.net kreves da en oppkobling mot Java med produktet JNBridge, noe man altså ikke vil være avhengig av ved bruk av det nye APIet.

62