Strategisk Næringsplan Drammen kommune

Transkript

1 Strategisk Næringsplan Drammen kommune

2 Innhold 1 Drammen, en attraktiv by for næringsliv og innbyggere Sammendrag Innledning Drammen 2036 større,smartere og sunnere Visjon og mål Konkurransedyktig kommune Bysentrum som drivkraft Kunnskap og kompetanse Helse Kommunens roller og virkemidler i næringsarbeidet Kommunen skal samarbeide med næringslivet Kommunen som aktør i markedet ved å kjøpe produkter og tjenester fra næringslivet Kommunen skal stimulere til innovasjon og utnytte muligheter for nyskaping Næringsvekst Markedsføring og kommunikasjon Kommunereform Næringsarealer Oppfølging av planen Vedlegg 1: Drammen i dag, næringsanalyse Utviklingen av arbeidsmarkedet Drammen og NHOs næringsbarometer Pendling Næringstyper og bransjestruktur i Drammen Sammenhengen mellom arbeidsplasser og befolkningsvekst Vedlegg 2: Status for tiltak i næringsarbeidet

3 1 Drammen, en attraktiv by for næringsliv og innbyggere 1.1 Sammendrag Bystrategiens overordnede visjon er at Drammen skal være en foretrukket kommune både for næringslivsetablering og som bostedskommune. Dette innebærer at Drammen både er og skal bli blant kommunene på Østlandet med høyest næringsvekst og netto innflytting. Drammen skal dessuten være en regionhovedstad og et sentrum i en sterk næringsregion. Dette er ambisiøse, men likevel realistiske mål med bakgrunn i Drammensregionens strategiske beliggenhet og betydning som et trafikalt knutepunkt på Østlandet. Drammensregionen vokser nest mest i landet. Drammen har fått mer enn nye innbyggere siden år 2000, og Drammen er i dag innenfor pendleravstand for over én million mennesker. Befolkningsveksten kommer til å fortsette også i årene fremover, men veksten kommer ikke av seg selv. Det er derfor avgjørende at kommunen legger til rette både for økt innflytting og nye arbeidsplasser. Drammens næringspolitiske mål er å skape én ny arbeidsplass per to nye innbyggere. Gjennom tallet har Drammen nådd dette målet, men det er rom for fortsatt vekst. Denne veksten skal skje gjennom målbevisst satsing på fire konkrete områder: 1. Drammen skal være en konkurransedyktig kommune og dermed en attraktiv kommune for næringsliv og potensielle innflyttere. 2. Bysentrum skal være drivkraften for byutviklingen, selve motoren også for næringsutviklingen. 3. Kunnskap og kompetanse og innovasjon er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og det grønne skiftet i norsk økonomi. 4. Drammen har særlige forutsetninger for å være en viktig aktør innenfor helseindustrien som er og kommer til å bli en av landets største vekstnæringer. Gjennom disse fire satsingsområdene er det realistisk å nå de mål som Strategisk næringsplan setter: 1. Det skal fortsatt skapes én ny arbeidsplass per to nye innbyggere. 2. Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt, kulturbasert næringsliv i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunkter. 3. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre del av Osloregionen som en konkurransedyktig kunnskapsregion. 4. Det skal etableres en helseklynge på Brakerøya. 5. Drammen skal styrke posisjon og omdømme i Osloregionen. Denne oppdateringen av strategisk næringsplan analyserer hvor Drammen står i dag, og hvordan vi det vil si kommune, næringsliv og utdanningsinstitusjoner bedre kan jobbe sammen mot ambisiøse mål. For å lykkes med de næringspolitiske ambisjonene må Drammen kommune samarbeide tett med næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Dette samarbeidet er allerede på plass, og Drammen kommune samarbeider godt med Næringsforeningen i Drammensregionen, Byen Vår Drammen og NHO, samt med våre nabokommuner i blant annet D5 og Buskerudbyen. Men slike samarbeidsordninger kan og bør hele tiden videreutvikles i nye møteplasser og samarbeid. Et nytt samarbeidsprosjekt som denne planen spesielt nevner, er Næringsvekst 2020 som søker å bli en katalysator for vekst og innovasjon i Drammen. Næringsvekst 2020 er et samarbeidsprosjekt mellom næringsliv og kommune tuftet på de gode erfaringer som ble gjort i Omdømmeprosjektet. 3

4 Byens attraktivitet er også nært knyttet til økt kunnskap, innovasjon og kompetanse. Drammen har en samarbeidsavtale med Høgskolen i Sørøst-Norge, og Drammen vil fortsatt utvikle gode partnerskap med høyskole og næringsliv. Nettverk og møteplasser er viktige også for å støtte oppunder etableringer av klynger, inkubatorer og Drammen som en internasjonal by. I kommuneplanen pekes det dessuten på Drammens særskilte muligheter innenfor helseteknologi. Omsetningen i helseindustrien er mer enn fordoblet de siste årene, og gjennom det nye sykehuset, det helsefaglige miljøet på høyskolen og det allerede eksisterende helserelaterte næringslivet, har Drammen gode forutsetninger for å danne en helseklynge på Brakerøya. Strategisk næringsplan vil også ha en viktig rolle i arbeidet for å møte kommunens utfordringer når det gjelder deltaking i arbeidslivet, øke innbyggernes utdannings- og inntektsnivå og bidra til at kommunens næringsliv har tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Strategisk næringsliv vedtas av bystyret. Oppfølgningen av planen vil skje i et bredt samarbeid med næringslivets organisasjoner og næringslivet selv. 1.2 Innledning Osloregionen er en av regionene i Europa med sterkest befolkningsvekst. Etter noen år med lav boligbygging i Drammen, står vi igjen foran en sterk vekst i antallet boliger. En voksende befolkning påvirker næringsutviklingen på mange måter. Flere mennesker gir flere etableringer, flere arbeidsplasser og et større kundegrunnlag. Befolkningsveksten gir også grunnlag for bedre infrastruktur og kollektivtransport som igjen øker pendlergrunnlaget. Kommunen er avhengig av at samarbeidsparter og enkeltbedrifter tar initiativ og eierskap for prosesser og gjennom prosjekter/tiltak både i egen regi og sammen med andre for å gjennomføre strategier og oppnå mål i Strategisk næringsplan. På mange av områdene er det naturlig at kommunen tar et hovedansvar for gjennomføring av strategier og tiltak, men på andre områder er det naturlig at kommunen er en medspiller og katalysator. Trippel helix er et begrep som i næringsutviklingssammenheng benyttes om samarbeid eller samspill mellom offentlige myndigheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Dette samspillet mellom forvaltningen, næringslivet og akademia er en viktig suksessfaktor for all næringslivs- og arbeidsplassutvikling. Verdiskaping kan ikke bestemmes gjennom politiske vedtak, men kommunen kan innta en tydelig samfunnsutviklerrolle, og være en pådriver for et fruktbart og innovativt samarbeidsklima mellom de ulike aktørene. Kommunenes samfunnsutviklerrolle er kommet sterkere i fokus de senere årene, og er blant annet framhevet i den nye Plan- og bygningsloven. Drammen og Svelvik har vedtatt å slå seg sammen fra 1. januar De to kommunene har nokså ulikt næringsmønster. Drammen har et svært allsidig næringsliv, mens Svelvik har fire typiske hjørnesteinsbedrifter som har sterke bånd til lokalsamfunnet. Mens Drammen er en kompakt by, har Svelvik store næringsarealer, også med plass til arealkrevende virksomheter. Svelvik har sterke maritime tradisjoner, og den nye kommunen vil fremstå som mer fjordvendt i og med at vestsiden 4

5 av Drammensfjorden nå blir én kommune. Nærheten til fjorden vil gjøre den nye kommunen enda mer attraktiv for innflyttere fordi vi vet at folk tiltrekkes både av by og sjø. I sum betyr dette at den nye kommunen vil få et enda mer variert arbeidsmarked, og at de to kommunene utfyller hverandre godt. Fra før har næringslivet i Drammen og Svelvik et nært og godt samarbeid gjennom flere år. Den nye kommunen satser på en såkalt flerkjernet utbygging. Vi skal ha sterke lokalsamfunn i de ulike bydelene der det både er attraktivt og bo og der det skapes arbeidsplasser. 1.3 Drammen 2036 større,smartere og sunnere Strategisk næringsplan for Drammen er kommunens styringsdokument for å drive næringsutvikling. Planen ble vedtatt av bystyret i 2012, før rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel, Byvekst med kvalitet, som ble vedtatt av bystyret 18. juni Bystrategien omfatter mange områder som er av betydning for næringslivet. Drammen skal være det regionale tyngdepunktet vest for Oslo hvor eksisterende næringer kan skyte knopp og videreutvikles, hvor det er attraktivt å etablere ny næring. Hovedmål 1. i bystrategien slår fast at Drammen skal ha en vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass per to nye innbyggere. Dersom vi ser 2000-tallet under ett, altså de siste 15 år, oppfyller Drammen akkurat denne målsettingen. Bystrategien har flg. mål for næringsutviklingen: 1. Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser 2. Utdanningstilbud og forskningsaktivitet på universitetsnivå. 3. Etablering av et nytt sykehus med områdefunksjoner i eller nær Drammen. 4. Utdanningstilbud som søker samarbeid med lokalt næringsliv. 5. Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere. Kommuneplanens samfunnsdel gir retning for Drammens utvikling mot 2036, og er førende for denne oppdateringen av Strategisk næringsplan. 2 Visjon og mål Drammens næringspolitiske visjon er at Drammen skal være en foretrukket kommune på Østlandet for næringsetablering og som bostedskommune. Drammen skal med andre ord være et sentrum i en sterk næringsregion. Med en sterk næringsregion menes at Drammen skal være blant kommunene på Østlandet med høyest næringsvekst og netto innflytting. Næringspolitisk innebærer dette følgende mål: Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i planperioden. Det skal skapes én arbeidsplass for hver annen innbygger. Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt og kulturbasert næringsliv, i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. 5

6 Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre del av Osloregionen som konkurransedyktig kunnskapsregion. Utvikle helseklynge i tilknytning til nytt sykehus på Brakerøya Drammen skal styrke sin posisjon og bedre sitt omdømme i Osloregionen.. Mål bystrategi Mål Strategisk næringsplan Drammen og regionen skal ha en vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass per to nye innbygger e 1. Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i perioden. 2. Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilettelegges for et kunnskapsintensivt, kulturbasert næringsliv i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. 3. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre del av Osloregionen som konkurransedyktig kunnskapsregion. 4. Det skal etableres en helseklynge på Brakerøya 5. Drammen skal styrke sin posisjon og øke sitt omdømme i Osloregionen. Satsingsområder Konkurranse -dyktig kommune Bysentrum som drivkraft Kunnskap og kompetanse Helse Tiltak 2.1 Konkurransedyktig kommune Drammen kommune skal ha en høy kvalitet på tjenestene som tilbys, og være konkurransedyktig og attraktiv for næringslokalisering. Kommunen har en viktig funksjon i å støtte opp om næringslivet i området, og i å være tilgjengelig for næringslivets organisasjoner, men også for enkeltbedrifter. Veiledning og støtte til etablerere er viktig for å skape en god kultur for entreprenørskap og nyskaping. Næringslivets varer og tjenester må kunne fraktes effektivt, for å kunne være konkurransedyktig i markedet. Det er derfor vesentlig for næringslivet at regionen har effektive transportmuligheter mht. kollektivtrafikk, bane og vei. 6

7 Forslag til strategier Være attraktivt lokaliseringssted Tiltak: Samarbeidsprosjekt med nabokommuner rundt markedsføring av næringsarealer Ha ferdig behandlet reguleringsplaner Tilby effektiv kommunal saksbehandling Ha en effektiv infrastruktur Kommunen som innkjøper Gründersatsing Tilrettelegge for fleksible og effektive transportmuligheter for næringslivet mht kollektivtrafikk, bane og vei (Buskerudbyen) Bruke kommunale innkjøp for å stimulere til utvikling av lokalt næringsliv Styrke tilbudene til gründere Etablere gründersenter Attraktivt lokaliseringssted For å være et attraktivt lokaliseringssted for bedrifter, må Drammen kommune være tilgjengelig for næringslivet og yte god service. Drammen kommune skal ha en høy kvalitet på tjenestene som tilbys, og være konkurransedyktig for næringslokalisering. Kommunen har en viktig funksjon i å støtte opp om næringslivet i området, og i å være tilgjengelig for næringslivets organisasjoner, men også for enkeltbedrifter. Drammen kommune vil ta initiativ til et nytt prosjekt i samarbeid med nabokommuner og næringsliv om profesjonell markedsføring av næringsarealer i regionen. Effektiv infrastruktur Næringslivet er avhengig av effektiv infrastruktur for å komme raskt fram med varer og tjenester. For å oppnå dette kreves et effektivt samarbeid med både nabokommuner og statlige etater. I den sammenheng er Buskerudbysamarbeidet en nøkkelfaktor. Drammen er et knutepunkt som forbinder Bergensbanen, Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Drammenbanen. Som en følge av InterCitysatsingen skal det bygges nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen. Det skal bygges ny strekning med dobbeltspor sør for Tønsberg innen 2026 for å muliggjøre avganger mellom Oslo og Skien hver halvtime. Strekningen fram til Skien skal stå ferdig innen Det arbeides etter et konsept som innebærer stopp i alle Vestfoldbyene og hastigheter opp mot 250 km/t der dette er mulig. For Drammen vil dette innebære at Grenlandområdet plutselig er innen pendleravstand, og at om lag to millioner mennesker bor innenfor en times pendleravstand til Drammen i Kommunen som innkjøper: Drammen kommune ønsker å tilrettelegge for at det lokale næringslivet kan bidra inn i konkurranser om varer og tjenester, både gjennom veiledning og når det gjelder måten anbud og konkurranser 7

8 legges ut. Det er derfor ønskelig å se på hvordan kommunen tilrettelegger for lokalt næringsliv i sine anbuds- og konkurranserutiner. Anskaffelser kan også benyttes som en innovasjonsfaktor for utvikling av lokalt næringsliv. Dette er også et utviklingsområde som bør sees på. Gründersatsing: Kommunen må også legge til rette for næringsliv som ikke ennå er etablert. I den forbindelse kan kommunen styrke veiledningen av potensielle etablerere, og forbedre programmene for entreprenørskap og etablererveiledning, som kommunen tilbyr i samarbeid med nabokommuner, fylkeskommunen, Næringsforeningen i Drammensregionen og Innovasjon Norge. Gründerportalen minegenbedrift.no er lansert og i drift. I 2015 og 2016 er det gjennomført mange vellykkede gründerkafeer, og egen gründeruke. Oppdatert statistikk fra SSB viser at siden 2011 har andelen nye foretak økt med 300. Imidlertid utgjør nye foretak uten ansatte den største andelen, men denne andelen har de senere årene blitt redusert. I 2011 var andelen nystartede foretak uten ansatte 90% mens den i 2015 var 85%. Det er etablert et gründernettverk i drammensregionen som bla. har kartlagt tilbudene til gründere i Oslo og Sandefjord. Et viktig tiltak fremover blir å etablere og markedsføre Drammen som gründerbyen. 2.2 Bysentrum som drivkraft Drammen er avhengig av å utvikle sentrum for å videreutvikle og styrke byen som regionhovedstad og et naturlig møtested. Et stikkord i denne sammenheng er flerfunksjonalitet; kombinasjonen av boliger, kompetansearbeidsplasser, undervisning, handel, kaféer og kultur. Forslag til strategier: Levende bysentrum Tiltak: Tilrettelegge for transformasjon og fortetting i sentrum flere arbeidsplasser og flere boliger Videreutvikle sentrum for gående og syklende Støtte opp under arrangementer og festivaler Drammen som møtested Videreføre samarbeid med Byen Vår Drammen om tiltak for å styrke handelen i sentrum Destinasjon Drammen 8

9 Levende bysentrum Drammen er avhengig av å utvikle sentrum for å videreutvikle og styrke byen som regionhovedstad og et naturlig møtested. Et stikkord i denne sammenheng er flerfunksjonalitet; kombinasjonen av boliger, kompetansearbeidsplasser, undervisning, handel, kaféer og kultur. Dette vil blant annet bidra til økt handel gjennom et større kundegrunnlag, gjøre sentrumsområdet attraktivt og trygt for publikum og samtidig øke områdets attraktivitet for blant annet kompetansearbeidsplasser. Dersom arealene tas i bruk på en god måte, vil bysentrum kunne fungere som en drivkraft for næringsutvikling i kommunen og regionen. Drammen som møtested Sentralt i satsingen av bysentrum som drivkraft står Byen Vår Drammen AS, et selskap som ble stiftet i 1992 og som i alle år har vært et fruktbart samarbeidsprosjekt mellom kommune og næringsliv. Et økonomisk forpliktende samarbeid mellom kommune og næringsliv er noe av det som særtegner BVD og som gjør at mange ser til Drammen for å lære av Drammensmodellen. BVD skal være det selskapet som best kan være pådriver og gjennomfører av arrangementer og oppdrag for næringsliv og kommune hvor et positivt omdømme for Drammen og regionen er en viktig premiss. 2.3 Kunnskap og kompetanse Drammen ønsker å tiltrekke seg innbyggere med høy kompetanse, og ha et utdanningstilbud som tilfredsstiller næringslivets etterspørsel. Drammen kommune vil derfor støtte opp om prosesser for å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet, og høyne kompetansetilbudet i regionen. Drammens internasjonale preg skal utnyttes både med hensyn til kvalifisering i forhold til næringslivets behov, men også til å støtte opp under prosesser som bidrar til at næringslivet blir mer globalt. Forslag til strategier: Tiltak: Kunnskap og kompetanse Utvikle gode partnerskap med høgskole og næringsliv Støtte Høgskolen i Sørøst-Norges arbeid vedr. universitetsstatus Utvikle nettverk og møteplasser Støtte opp under etablering av businessenter, klynger, nettverk, inkubatorer 9

10 Kunnskap og kompetanse Norsk økonomi er i omstilling. Vi trenger fornying i eksisterende bedrifter, og flere nye, innovative bedrifter. Innovasjon er nøkkelen til fremtidig velstand, bærekraftig vekst og trygge arbeidsplasser. Utvikling av kunnskap er en forutseting for innovasjon og økonomisk utvikling i et land som domineres av kunnskapsintensivt næringsliv, slik som er tilfellet for Norge. I Drammen er det viktig å utvikle kunnskap og kompetanse ved å høyne utdanningsnivået og slik sikre at arbeidskraften i alle næringer har den kompetansen som trengs for å fylle næringslivets behov. Det er vesentlig å bygge opp under et godt samspill mellom kommunen, næringslivet og forskningsinstitusjoner. Drammen kommune vil samarbeide med og støtte opp om høgskolen, for å kunne etablere flere utdanningstilbud til flere studenter. Like viktig er å legge til rette for nær kontakt mellom høgskolen og næringsliv. Utvikle nettverk og møteplasser Tilrettelegging for møteplasser både fysiske og immaterielle, er hensiktsmessige virkemidler for å få vekst i næringslivet. De nettverk som er etablert i Næringsforeningen i Drammensregionen bidrar til et mer integrert næringsliv, og kan bidra til økt innovasjon og nyskaping. Drammen kommune støtte opp under etableringer av bedriftsparker, kontorhotell, klynger mv. i nærheten til kollektivknutepunkter. Drammen som internasjonal by Drammen er landets største innvandrerby, etter Oslo, og innvandrerbefolkningen vil øke i årene som kommer. Innvandringen betyr økt og mer allsidig kompetanse. Samtidig er ledigheten høyere blant innvandrerbefolkningen enn i befolkningen som helhet. Det er i både samfunnets og den enkeltes interesse å tilrettelegge for at en større del av innvandrerbefolkningen deltar i arbeidslivet. Det er et felles ansvar for sentrale myndigheter, kommuner, bedrifter, organisasjoner og arbeidstakere å senke terskelen slik at innvandrere kan tre inn i arbeidslivet og bidra til verdiskaping i samfunnet. Drammens internasjonale preg skal utnyttes både med hensyn til kvalifisering i forhold til næringslivets behov, men også til å støtte opp under prosesser som bidrar til at næringslivet blir mer globalt. 10

11 2.4 Helse Drammen har både en lang og tradisjonsrik sykepleierutdanning, en betydelig helseindustri og vil om noen få år få et helt nytt og moderne sykehus. Drammen kommune har også et godt samarbeid og en samarbeidsavtale med Høgskolen i Sørøst-Norge. Kommunen vil bidra til et godt samspill mellom aktørene, og bistå til etableringen av en helseklynge på Brakerøya. Forslag til strategier: Tiltak: Nytt områdesykehus Bidra til at sykehuset beholder flest mulig funksjoner Tilrettelegge for utbygging av nytt sykehus på Brakerøya Helseklynge Tilrettelegge for helseklynge på Brakerøya Nytt områdesykehus Drammen vil om få år få et nytt sykehus. Kommunen må være en god, effektiv og forutsigbar tilrettelegger i utrednings- og utbyggingsprosessen for nytt sykehus på Brakerøya. Helseklynge I kommuneplanen pekes det på at Drammen har særskilte muligheter innenfor helseteknologiområdet fordi byen allerede har sterke miljøer på dette området. Helseindustrien er en av de store vekstindustrier både nasjonalt og internasjonalt. Helseindustrien består av fem undergrupper: legemidler, diagnostikk, medisinsk teknologi, helserettede datatjenester, samt spesialiserte underleverandører. Omsetningen i helseindustrien er mer enn fordoblet på ti år fra 26 milliarder i 2004 til 54 milliarder i Bare de to siste årene er omsetningen økt med ti prosent. Helsenæringen er også en betydelig aktør innenfor forskning og utvikling, og investerte 2,5 milliarder kroner i forskning i En årsak til den sterke veksten i helseindustrien er at økt innovasjon og forbedret teknologi gir bedre ressursbruk og bedre folkehelse. Kommunens rolle er ikke bare å legge til rette for innovasjon, men er selv en viktig bidragsyter innen innovasjon. En årsak til den sterke veksten i helseindustrien er at økt innovasjon og forbedret teknologi gir bedre ressursbruk og bedre folkehelse. Drammen har allerede en betydelig helseindustri, også med internasjonale aktører. Drammen har en lang og god utdanningstradisjon innen helsefag og vil få et av landets beste sykehus. 11

12 3. Kommunens roller og virkemidler i næringsarbeidet Drammen kommune er en tjenesteleverandør på næringsutviklingssiden, og har både lovpålagte og mer tilretteleggende oppgaver. De lovpålagte oppgavene innebærer blant annet behandling av serverings- og skjenkebevillinger, arealplanlegging og byggesaksbehandling. Å ha gode kommunale tjenester som barnehagetilbud, skole og kulturtilbud er bestemmende for om næringsliv og innbyggere finner kommunen konkurransedyktig i forhold til andre kommuner det kan være aktuelt å etablere seg i. Satsing på å utvikle gode barnehager, skoler og andre kommunale tjenester er derfor viktig også i forhold til å oppnå næringsplanens mål. Drammen kommune har tre viktige roller å ivareta i næringsarbeidet: 1. Kommunen skal samarbeide med næringslivet. 2. Kommunen skal bidra som aktør i markedet ved å kjøpe produkter og tjenester fra næringslivet. 3. Kommunen skal stimulere til innovasjon og utnytte muligheter til nyskaping. 3.1 Kommunen skal samarbeide med næringslivet Drammen kommune samarbeider nært med næringslivet gjennom Næringsforeningen i Drammensregionen, Byen Vår Drammen og NHO. Drammen kommune har også regionale samarbeidsordninger med våre nabokommuner, blant annet gjennom Buskerudbyprosjektet, Vestregionen og D5. Drammen samarbeider også tett med fylkeskommunen, blant annet i forbindelse med den videregående opplæringen og samferdselsspørsmål. I samarbeid med de øvrige D5-kommunene (Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) har kommunen aktivt markedsført næringsarealer, blant annet i forbindelse med Subsea Valleykonferansen, Næringslivets dag og Eiendomsdagen, samt gjennom annonsering i aviser og tidsskrifter. Drammens vekst skal fortrinnsvis skje i elvedalen, og skal legge til rette for at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller bruke kollektivtransport. Buskerudbyen består av ni partnere og har til hensikt å legge planer og koordinere tiltak for hvordan befolkningsvekst og trafikkvekst kan møtes på best mulig måte. Innen 2040 vil befolkningen i Buskerudbyen øke med nesten mennesker. I 2009 ble fem kommuner, fylkeskommunen og fire statsetater enige om å inngå et forpliktende og langsiktig samarbeid for å løse felles utfordringer innen arealutvikling, transport og miljø. I Kontaktutvalget for næringslivet møter kommunens politiske og administrative ledelse representanter fra næringslivets organisasjoner, samt representanter for utvalgte næringsgrupper, høgskolenes og sykehusets ledelse. Utvalget møtes minst tre ganger i året til drøfting av viktige saker for næringsliv og kommune. På grunn av den eventyrlige byutviklingen som har skjedd i Drammen, er også Drammen blitt et mer attraktivt besøksmål. Drammen kommune støtter oppunder dette blant annet gjennom å støtte ulike folkefestivaler og festivaler, gjennom å gjenopprette et eget turistkontor, og dessuten arbeide målbevisst for å utvikle Drammen som et mål for kurs og seminarer. Her står arbeidet til Byen Vår Drammen sentralt, og opprettelsen av selskapet Destinasjon Drammen. Dette selskapet som ble 12

13 dannet i 2015, bidrar blant annet til å koordinere og markedsføre aktiviteter i Drammen. Selskapet promoterer også Drammen som kurs- og konferanseby, blant annet med bakgrunn i at det eksisterer konkrete hotellplaner som inkluderer kurs- og konferansesaler på Strømsø. Kommunen skal føre en aktiv eiendomspolitikk i byområdet, med strategiske oppkjøp av eiendommer med tanke på utbygging av sosial infrastruktur og tilrettelegging for annen utbygging. Områdeutvikling og investeringer skal prioriteres der dette kan gjennomføres som et samarbeid mellom kommunen, andre offentlige instanser og private. Det må planlegges helhetlig for å sikre fortetting med gode kollektivløsninger og en velutviklet infrastruktur. For Drammen kommune kan det være hensiktsmessig å utnytte begge sentrumstorgene ytterligere, og legge til rette for at fellesrommene i byen brukes på en aktiv måte, for eksempel til kulturarrangementer. Drammen kommune skal samarbeide tett med politiet for en trygg by. Stadig flere norske kommuner innfører eiendomsskatt. Fra 2015 til 2016 økte antallet norske kommuner med eiendomsskatt fra 355 til 365 av totalt 428 kommuner. I 2015 utgjorde eiendomsskatt fra næringseiendom nær 6 milliarder kroner og eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer vel 5 milliarder. Drammen har en bevisst politikk om ikke å innføre eiendomsskatt, både for å være en attraktiv kommune for næringsetablering og innflytting. Drammen Havn er en intermodal knutepunkthavn, der gods fra bil, bane og båt omlastes raskt og kostnadseffektivt. Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge og en sentral del av infrastrukturen for miljøvennlig transport til og fra regionen. I flere tiår har Drammen havn vært Norges største havn for bilimport, men også containere, offshoreinstallasjoner, prosjektlaster, stål, stykkgods, våt- og tørrbulk skipes over Drammen havn. Selskapet er et interkommunalt selskap, og eies av kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Svelvik. Bedriften har sin administrasjon i Drammen. Aktiviteten på Drammen havn var større enn noen gang i 2015, og samtidig ble det lagt til rette for mer vekst. Totalt ble det håndtert mer enn én million tonn gods over Drammen i Drammen Havn gir betydelige ringvirkninger for verdiskapingen i Drammen, ikke bare innen bilrelatert virksomhet, logistikk og transport, men også blant andre spedisjonsfirmaer og ITselskaper. 3.2 Kommunen som aktør i markedet ved å kjøpe produkter og tjenester fra næringslivet. Overfor både næringsliv og innbyggere skal kommunen være en rollemodell. Drammen kommune inngår hvert år mange lærekontrakter. Lærlingene får instruktører og veiledere som følger opp lærlingen i det daglige. Det er også fellesundervisning for lærlingene som inngår lærekontrakt og har rettigheter og plikter som andre arbeidstakere. Lærlingene har rett til å få den opplæringen som læreplanen fastsetter, men også plikt til å delta aktivt for å nå målene, og å delta i planlegging og vurdering av eget arbeid. Læretiden avsluttes med en fag- eller svenneprøve. Kommunen har en bevisst strategi om å være et forbilde som opplæringsbedrift. 13

14 I anskaffelsesarbeidet vil det bli lagt til rette for større sosialt ansvar, samt sikre mer effektive og profesjonelle anskaffelser slik at gevinster kan realiseres. Dette innebærer tiltak mot arbeidskriminalitet, implementering av nytt regelverk for offentlige anskaffelser, ytterligere digitalisering av anskaffelsesprosessen og utvikling av innkjøpssystemet (e-handel), samt konkrete tiltak for økt kompetanse, kvalitet og kontroll. Rådmannen vil fremme egen sak om bekjempelse av arbeidskriminalitet og sosialt ansvarlige innkjøp. I arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet, driver kommunen et kontinuerlig arbeid med anskaffelser og gjennomføre nødvendig opplæring. Drammen kommune vil som kjøper av varer og tjenester stimulere til at våre leverandører tar sosialt ansvar, blant annet gjennom å stille krav om bruk av lærlinger, praksisplasser og miljøsertifisering. 3.3 Kommunen skal stimulere til innovasjon og utnytte muligheter for nyskaping Drammen kommune og Høgskolen i Sørøst-Norge har inngått en samarbeidsavtale som forplikter partene til videre utvikling av høgskoletilbudet i Drammen. Hensikten med den forpliktende avtalen er å legge grunnlag for videreutvikling av Campus Drammen som en arena for kompetanseutvikling, innovasjon og forskning. Lindumkonsernet er et aksjeselskap som eies hundre prosent av Drammen kommune. Lindum AS har virksomhet over store deler av Østlandsområdet rundt Oslofjorden og deler av Vestlandet og Sørlandet. Lindum har siden etableringen i 1998 utviklet seg til å bli en nasjonal spydspiss innen avfallshåndtering. Selskapet har en rekke ulike virksomhetsområder som organisatorisk er delt inn i tre forretningsområder: Deponi, biologiske prosesser og gjenvinning/ miljø. Drammen kommune er også medeier i Papirbredden Innovasjon (PI). PI er en uavhengig aktør med eiere fra offentlig og privat næringsliv og akademia som utvikler og gjennomfører innovative prosjekter som har som mål å tilføre regionen kompetanse og nye arbeidsplasser. Selskapets kjerneområder er for tiden innenfor områdene kreative næringer, helse og velferdsteknologi, fornybare ressurser og stedsutvikling. 4 Næringsvekst 2020 Drammen bystyre har vedtatt å bevilge to millioner kroner årlig til prosjektet Næringsvekst 2020, som er et fireårig prosjekt ( ). Koordinering, kommunikasjon og organisering er prosjektets sentrale virkemidler for å stimulere og støtte tiltal og prosesser som næringslivet selv initierer, deltar i og finansierer. Næringsvekst 2020 har som mål å forsterke prosesser og prosjekter som bidrar til nye arbeidsplasser i Drammen. Prosjektet har følgende fire hovedsatsingsområder: Gründersatsing, eiendomsutvikling, helse og helseindustri samt besøksnæringen som inkluderer kommunens største næring: Handel. Arbeidet med Næringsvekst 2020 forankres i Kontaktutvalget for næringslivet der kommunens politiske og administrative ledelse møter representanter for næringslivet, næringsgrupper og høyskolens ledelse. Næringsvekst 2020 som blir et svært viktig virkemiddel for å bidra til vekst i Drammen og øke antallet private arbeidsplasser. 14

15 Prosjektet skal forankres i Strategisk næringsplan for Drammen , og bystyret vil bli løpende orientert om aktivitetene i prosjektet gjennom tertialrapporter og årsmelding. Prosjektet ledes av Næringsforeningen i Drammensregionen, som også er prosjektsekretariat. 5 Markedsføring og kommunikasjon Siden 2006 har andelen som har positive assosiasjoner til Drammen steget fra 43 til 65 prosent. Dette er bare en av flere konsekvenser av omdømmeprosjektet. Etter ti år med omdømmearbeid, går Drammen over i en fase der vi må høste av det omdømmeløftet som har funnet sted. Det betyr ikke at omdømmebyggingen er over. Drammen må gjennom alliansebygging og påvirkning drive et ustanselig arbeid for å promotere byens kvaliteter, både for næringsetablering, men også for å få flere statlige arbeidsplasser til Drammen. Her har Drammen et fortrinn fordi regjeringen har en målsetting om å flytte statlige arbeidsplasser ut av hovedstaden. Samtidig befinner Drammen seg innenfor kort pendleravstand, slik at staten ved å flytte arbeidsplasser til Drammen både kan oppnå sin målsetting, samtidig som staten kan beholde verdifull kompetanse. I denne sammenheng må Drammen bruke alle kanaler, både administrativt og politisk, samt næringslivets egne møteplasser, for å markedsføre byen. 6 Kommunereform Drammen og Svelvik har vedtatt å slå seg sammen fra 1. januar De to kommunene har nokså ulikt næringsmønster. Drammen har et svært allsidig næringsliv, mens Svelvik har fire typiske hjørnesteinsbedrifter som har sterke bånd til lokalsamfunnet. Mens Drammen er en kompakt by, har Svelvik store næringsarealer, også med plass til arealkrevende virksomheter. Svelvik har sterke maritime tradisjoner, og den nye kommunen vil fremstå som mer fjordvendt i og med at vestsiden av Drammensfjorden nå blir én kommune. Nærheten til fjorden vil gjøre den nye kommunen enda mer attraktiv for innflyttere fordi vi vet at folk tiltrekkes både av by og sjø. I sum betyr dette at den nye kommunen vil få et enda mer variert arbeidsmarked, og at de to kommunene utfyller hverandre godt. Fra før har næringslivet i Drammen og Svelvik et nært og godt samarbeid gjennom flere år. Den nye kommunen satser på en såkalt flerkjernet utbygging. Vi skal ha sterke lokalsamfunn i de ulike bydelene der det både er attraktivt og bo og der det skapes arbeidsplasser. 15

16 7 Næringsarealer En utvikling av næringsarealene i Drammen må ta utgangspunkt i Buskerudbyens areal- og transportplan og kommuneplanens arealdel for Drammen. Dette innebærer fortetting og transformasjon i den allerede utbygde delen av byen (båndbyen), og med en særlig bevissthet rundt etablering av handel, service og kunnskapsintensiv næring i bysentrum og i tilknytning til transportknutepunkt. Tidligere industriområder i bybåndet egner seg i dag bedre for nye næringer med mindre arealbehov og flere arbeidsplasser, og som urbane boligområder. Lokalisering av arealkrevende næringer må vurderes i et regionalt perspektiv, da det ikke er egnede områder til å etablere nye, store næringsområder innenfor dagens kommunegrenser i Drammen. Det videre arbeid med næringsplanleggingen må særlig vektlegge frigjøring av transformasjonsarealer og konkretisering av tiltak knyttet til handels- og servicenæringene. Den planlagte byutviklingen i Drammen er basert på bystrategien BYVEKST MED KVALITET DRAMMEN 2036 større, smartere og sunnere vedtatt juni 2013, og kommuneplanens arealdel, vedtatt oktober Kommuneplanen legger opp til vekst innenfor allerede bebygde områder i dalbunnen, og særlig i sentrumsområdet. Fortettingsstrategien henger sammen med Drammens ambisjon om å bli mer miljøvennlig på transportsiden, da et konsentrert utbyggingsmønster og fortetting gir mulighet for å utnytte infrastrukturen mer effektivt. Planen er basert på: Tilrettelegging for byvekst med kvalitet Fortetting og omforming innenfor allerede bebygde områder, med særlig høy fortettingsgrad nær knutepunktene Følge opp nasjonale mål om å redusere nedbygging av jordbruksarealer og begrense randsoneutbygging Tilrettelegging for et mer miljøvennlig transportmønster og mindre bilavhengig hverdag. Utvikling av møteplasser og arenaer for aktivitet og rekreasjon Klimatilpasning byen må gjøres mer robust mot ekstremvær og flom Forutsigbar kulturminneforvaltning Strategisk næringsplan for Drammen må også forholde seg til den planlagte byutviklingen. Drammen har i dag tre stasjoner på jernbanen; Gulskogen, Drammen stasjon og Brakerøya. Disse vil bestå i fremtiden også, selv om det er mulig at Brakerøya stasjon blir flyttet noe lenger østover. Utviklingen av arbeidsplassintensiv næring (kontor, handel og service) bør i størst mulig grad finne sted i nærsonen ( meter) fra jernbanestasjonene. Dette gjelder spesielt Drammen stasjon, hvor alle tog stopper, og er knutepunkt for lokal busstrafikk. Drammen har et bussystem basert på pendelruter som bindes sammen i sentrum. I tillegg kommer regionale ruter. Sykkelveinettet, som er under utbygging, knytter de ulike bydelene sammen med sentrum. Arealutviklingen i Drammen skal bygge opp under de vedtatte hovedstrategiene og vil i hovedsak skje gjennom fortetting og transformasjon. Begrepet fortettingsområder brukes om de områdene der dagens arealbruk er tenkt videreført, men hvor det skal bygges mer konsentrert. I transformasjonsområdene må arealbruken endres i større grad. Kartet under viser fortettingsområdene og transformasjonsområdene i Drammen, i tillegg til tognett, bussnett og sykkelveinett. 16

17 Figur 1 Fortettings- og transformasjonsområder i Drammen kommune Som kartet viser, skal fortetting i hovedsak skje innenfor to hovedområder: Bragernes og Strømsø. I fortettingsområdene legges det opp til en differensiert arealbruk, med handel, kontor- og servicearbeidsplasser og boliger. På Bragernes er denne fortettingen i full gang, med mange pågående utbyggingsprosjekter (pr 2016), og flere kommende utbyggingsplaner. På Bragernes vil det også bli frigjort et stort og sentralt areal for byutvikling på dagens sykehusområde, når sykehuset flytter til Brakerøya, rundt På Strømsø er det særlig områdene nærmest Drammen stasjon som skal utvikles. Tett innpå Drammen stasjon blir det også tillatt betydelig høyere bebyggelse, på grunn av den svært gode tilgjengeligheten med kollektivtransport. Dagens godsterminalområde i Nybyen skal også byutvikles, når godsaktiviteten flyttes. Havneavsnittet på Tollbukaia, som ligger nært opp til Drammen sentrum, skal transformeres til bybebyggelse. Området har god tilgjengelighet fra E18 og hovedveisystemet. I kommuneplanen legges det opp til en blanding av boliger og næring. Havneaktiviteten flyttes til Holmen, som planlegges utvidet gjennom oppfylling. Det legges også opp til transformasjon av Travbanen, Gulskogen/Sundland, Hotvet, Brakerøya og Tangen/Nøsted. Travbanen, som er i privat eie, er under planlegging med sikte på boligbygging og lokal service kombinert med næringsutvikling. Planleggingen koordineres med planlegging av idrettsanlegg på Berskaug. Sundland, som er det tidligere verkstedområdet til NSB, er under planlegging av Rom Eiendom AS. Her planlegges en kombinasjon av bolig og næring. I tillegg skal Tilfartsveg Vest bygges gjennom området. På Brakerøya skal Vestre Viken HF bygge nytt sykehus. Det ventes at sykehuset vil føre med seg økt interesse for å etablere næringsvirksomhet nær Brakerøya, 17

18 bl.a. knyttet til helsenæringene. I samarbeid med Lier kommune pågår et interkommunalt plansamarbeid for Lierstranda-Brakerøya, som ses i sammenheng med sykehusetableringen. Tangen/Nøsted omfatter båndet mellom Svelvikveien og fjorden med en blanding av eldre industrivirksomhet og boliger. Industri- og næringsvirksomheten i området er under endring og området egner seg for transformasjon og ny byutvikling. Planarbeidet har kommet lengst for Nøstodden, som planlegges utbygget med boliger. Det er i dag ikke områder innen byens kommunegrenser som kan omdisponeres til nyutvikling av industri eller annen særlig areal- og transportkrevende virksomhet, som logistikk- og lagervirksomhet. Unntaket herfra er Holmen, hvor det skal fylles ut i sjøen for å utvide havnearealet og gi plass til havnerelatert næring. Buskerudbysamarbeidet utførte i 2015 en kartlegging av nye næringsarealer for plasskrevende virksomhet. Gjennom kartleggingen er det funnet flere aktuelle lokaliseringsområder for plasskrevende virksomhet i Drammens nabokommuner. Disse ligger nær hovedveinett og har lav konfliktgrad med eksisterende arealbruk. Tilgang til slike områder, som erstatningsarealer, vil i mange tilfeller også være nødvendig for å muliggjøre utflytting av eksisterende arealkrevende virksomhet i sentrale områder, og påfølgende transformasjon til mer moderne byutviklingsformål. Jernbaneverket la 2012 frem konseptvalgutredning for godsterminal i Drammensområdet. Konseptvalgutredningen, og den offentlige debatten rundt denne, tilsa at det blir vanskelig å oppnå noen snarlig løsning på behovet for en permanent, fremtidsrettet godsterminal for jernbanen i Drammensregionen. Isteden har Jernbaneverket, i samarbeid med Drammen havn, bygd en midlertidig godsterminal på Holmen. Denne anses imidlertid som en ikke-optimal, og midlertidig løsning. Dette skyldes i hovedsak korte lastespor, og at det ikke er mulighet for gjennomkjøringsspor eller tilgang fra Oslosiden av Drammensbanen. 18

19 8 Oppfølging av planen Strategisk næringsplan for Drammen vedtas av bystyret. Oppfølging av planen vil skje i et bredt samarbeid med næringslivets organisasjoner. Sammen kan disse aktørene bidra til at kommunens næringsliv hevder seg i konkurranse med næringslivet i andre byer på Østlandet. For å nå målene i denne planen vil kommunen være avhengig av at alle aktører drar i samme retning. Drammen kommune har i dag et svært godt samarbeid med ulike næringslivsaktører i byen, dette samarbeidet er vesentlig for en videre utvikling av byen. Administrativt er hovedansvaret for næringsarbeidet lagt til en kommunaldirektør i rådmannens ledergruppe, og det er avsatt ressurser i rådmannens stab for å bidra til koordinering av næringsarbeidet både internt i kommunen og utad i forhold til samarbeidsparter og næringsliv. Ordfører vil ha en sentral rolle i å opprettholde god kommunikasjon med næringslivet, og i forhold til å støtte opp under og posisjonere Drammen med hensyn til sentrale og regionale utviklingsprosesser. Ordfører vil også ha en viktig rolle i å fronte kommunens ambisjoner, markedsføre og skape allianser rundt viktige prosesser, ikke minst i prosesser som gjelder styrking av kommunens infrastruktur og næringslivets rammevilkår for øvrig. De foreslåtte tiltakene i denne planen er ikke uttømmende og nye tiltak vil bli diskutert og vurdert i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. I den grad det er behov for midler til nye prosjekter, må de fremmes i den årlige rulleringen av økonomiplanen. Det er administrasjonens oppgave å utføre et helhetlig, samlet og effektiv næringsarbeid som bygger opp under planens mål innenfor vedtatte budsjettrammer. 9 Vedlegg 1: Drammen i dag, næringsanalyse Norges fem storbyregioner i sterk befolkningsmessig vekst. De fem regionene er Oslo (hvor Drammen inngår), Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Disse regionene rommer om lag halvparten av landets innbyggere og sto i perioden for hele 97 prosent av landets totale befolkningsvekst. Av disse fem storbyregionene er det Osloregionen som vil få desidert sterkest vekst i årene framover. Denne sentraliseringen og urbaniseringen gjør at Drammen i dag er innenfor pendleravstand for over én million mennesker. Når den nye Vestfoldbanen er ferdig i 2030, vil rundt to millioner innbyggere være innenfor én times reiseavstand til Drammen. Drammensregionen vokser nest mest i landet. Ved utgangen av tredje kvartal 2015 hadde Drammen innbyggere. Det er flere enn i Fra 2000 til 2016 har Norges befolkning økt med 16,4 prosent. Buskeruds befolkning har økt med 17,2 prosent og Drammens med 23,8 prosent. 19

20 Til tross for at Drammen er i kraftig vekst og boligprisveksten har vært blant de sterkeste i landet, er fortsatt boligprisene betydelig lavere enn i Oslo, Bærum og Asker, og fortsatt under landsgjennomsnittet. Dette indikerer at Drammen også i årene som kommer, vil være en attraktiv by å flytte til. Storbyenes rolle i samfunnsutviklingen har historisk sett fått moderat oppmerksomhet. Gjennom betydelig sentralisering de siste tiårene, er dette imidlertid i ferd med å endres. Det nye Byregionprogrammet fra regjeringen legger opp til at byenes rolle for regional utvikling skal styrkes. Ett av målene for Kommunereformen er en mer helhetlig samfunnsutvikling, som i praksis betyr større albuerom, større ansvar og flere oppgaver for regionhovedsteder og storbyer. Fremtidens arbeidsliv vil innebære høye krav til kompetanse. All erfaring fra en vellykket næringsutvikling skjer i samspillet mellom offentlige myndigheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivet selv ( triple helix ). Dette betyr at Drammensregionen trenger en sterk høyskole eller universitet, samt gode møteplasser og et tett samarbeid mellom næringslivet og kommunen. Slike samarbeidsformer eksisterer i dag. Drammen kommune har et godt samarbeid med Næringsforeningen og deres ulike bransjenettverk, Byen Vår Drammen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, nabokommuner og andre aktører. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men det er rimelig stor sikkerhet knyttet til at det grønne skiftet kommer til å prege både samfunnsliv og næringsliv de neste tiårene. Det grønne skiftet er i korte trekk en overgang til et fornybart og bærekraftig samfunn. Det handler om ny teknologi, bærekraft, lokal trivsel, kutt av utslipp, folkehelse, innovasjon og utvikling. De neste tiårene blir i så måte preget av investeringer i infrastruktur og transportløsninger som ikke er avhengige av fossile energikilder. I næringspolitisk sammenheng vil vi se en utvikling der mest mulig av godstrafikken flyttes fra vei til bane og sjø. Fylkeskommunen og kommunen må legge til rette for innovative løsninger og utvikling innen prioriterte oppgaver. Vi ser noe av dette allerede. Fra sommeren 2016 har Brakar og Nettbuss inngått en avtale om bruk av fossilfritt drivstoff, noe som bringer Buskerud og Drammen helt i front når det gjelder det grønne skiftet innen kollektivtransport. Fylkeskommunens ambisiøse mål er å redusere utslipp av klimagasser med 30 prosent innen prosent av alle bussreiser i Buskerud skjer i Drammensregionen, og fossilfritt drivstoff i bussene vil bedre luftkvaliteten i Drammensdalen. Også på andre områder er Drammensregionen langt fremme i å utvikle en mer miljøvennlig fremtid. Lindum AS er heleid av Drammen kommune, men er organisert som et konsern. Lindums visjon er å være fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. Selskapet driver dessuten betydelig forsknings- og utviklingsarbeid. 9.1 Utviklingen av arbeidsmarkedet Ved utgangen av 2014 var det registrert arbeidsplasser i Drammen, i det offentlige og i privat sektor. Fra 2000 til 2014 økte antall arbeidsplasser i Norge med 17,2 prosent. Veksten i Drammen i samme tidsrom var på 18,4 prosent, identisk med veksten i Buskerud som helhet. Antall arbeidsplasser i privat sektor i Drammen har økt med 11,6 prosent siden 2000, mens landsgjennomsnittet er på 15,9 prosent i samme periode. Drammen opplevde sterk vekst fram til 2008/2009, men siden da har det vært en nedgang på 4,6 prosent. De fleste byene Drammen 20

21 sammenliknes med har hatt svakere vekst i privat sysselsetting siden 2009 enn tidligere. Fredrikstad, Skien, Arendal og Sandefjord har høyere vekst enn Drammen, mens Larvik og Tønsberg har noe svakere vekst. I eksempelvis Moss og Porsgrunn er veksten i privat sektor i samme periode redusert med nær 12 prosent. Veksten i antall arbeidsplasser i Drammen har vært langt høyere i offentlig sektor, mer enn 35 prosent i perioden 2000 til På landsbasis er det også en betydelig økning i offentlige arbeidsplasser, men vesentlig mindre enn i Drammen. Drammen har et meget variert næringsliv, men har en stadig mindre andel av de såkalte basisnæringene som primærnæringer, industri og konkurranseutsatte tjenester. Næringslivet i Drammen kjennetegnes av svært god lønnsomhet og mange nyetableringer. Grafen viser utviklingen av offentlige og private arbeidsplasser nasjonalt og lokalt i tidsrommet (Kilde: Telemarksforskning) Norge - Offentlig Drammen - Offentlig Norge - Privat Drammen - Privat 135,2 120,2 115,9 111, Drammen og NHOs næringsbarometer I NHOs næringsbarometer (det såkalte Nærings-NM) har Drammen ligget stabilt på rundt 35. plass de siste årene. Plasseringen de siste årene har vært 35, 34, 34, 34, 37, 38, 34, med resultatet for 2016 som det siste i rekken. Drammen gjør det godt på en rekke indikatorer. Det som trekker ned er i hovedsak tre forhold: Drammen kommunes høye gjeld, relativt høy ledighet, særlig blant innvandrerbefolkningen, samt relativt få nye private arbeidsplasser. Når NHO på denne måten tillegger gjeld per innbygger så stor vekt, er det vanskelig for Drammen å hevde seg mye bedre i Nærings-NM. Drammens høye gjeld per innbygger har vært en bevisst og villet strategi, og kommunen sitter med så store verdier, blant annet i form av energiaksjer, at gjelden kunne vært resultert drastisk om ikke helt nedbetalt. Kommunens økonomi er derfor sunn til tross for høy gjeld, men dette er forhold som NHO ikke tar med i sine beregninger. 21

22 9.3 Pendling Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Oslo Sande Røyken Svelvik Asker Modum Bærum Kongsberg Grafen til venstre viser innpendling til Drammen fra nabokommunene i årene , med det ferskeste tallet øverst i hver graf. Det er flere personer som pendler inn til Drammen enn ut av byen. I 2014 var det mer enn 25 prosent høyere innpendling enn utpendling. Det er klart flest som pendler inn fra Nedre Eiker og Lier. Pendlingen fra disse kommunene har økt etter Dernest er det Øvre Eiker, Oslo, Sande og Røyken som har flest innbyggere som pendler til Drammen. Det er også mange pendlere fra kommuner som ikke er med i grafen til venstre. Arbeidsplassutviklingen i Drammen betyr derfor mye for bosettingen i hele nedre Buskerud og deler av Vestfold. Når det gjelder utpendling fra Drammen, er det Oslo og Lier det pendles mest til. Pendlingen til Lier, Asker og Nedre Eiker har økt ganske mye Drammen er en typisk innpendlingskommune. Innpendlingen har i alle år vært større enn utpendlingen. Det betyr at Drammen fyller sin rolle som regionhovedstad i Drammensregionen. Samtidig har Drammen et stort potensial som utpendlingskommune. Det er lettere for en familie å flytte til et sted med et stort arbeidsmarked innen pendleravstand. Det øker sannsynligheten for å finne jobber for de voksne i familien Næringstyper og bransjestruktur i Drammen Drammen er og har alltid vært en handelsby. Handel er den største blant besøksnæringene, og handel er også den største næringen i Drammen målt i antall arbeidsplasser. Antallet arbeidsplasser i handelsnæringen har økt litt siden Innen basisnæringene (industri, olje- og gass, teknisk/vitenskap, tele og IKT) er det verkstedindustrien som er den klart største bransjen. Både tekniske og vitenskapelige tjenester samt 22