ÅRSRAPPORT 2008 FOR FROSTA KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008 FOR FROSTA KOMMUNE Frostatunet RÅDMANNEN MARS 2009 Årsrapport for Frosta kommune 2008

2 Innhold FORORD ÅRSBERETNING - HOVEDTALLENE FRA REGNSKAPET DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER REGNSKAPSRESULTATET FINANSUTGIFTER OG -INNTEKTER GJELD OG GJELDSUTVIKLING LIKVIDITET FONDSAVSETNINGER SELVKOSTOMRÅDER KOMMENTARER TIL GJENNOMFØRTE INVESTERINGER DRIFTSREGNSKAPET FOR 2008 HOVEDTALL PÅ ANSVARSOMRÅDENE FORDELING AV DRIFTSUTGIFTENE PÅ HOVEDOMRÅDER FORDELING AV DRIFTSINNTEKTENE PÅ HOVEDOMRÅDER FROSTA I 2008 BEFOLKNINGSUTVIKLINGA RÅDMANNENS VURDERINGER AV HVILKE OPPDRAG ER GITT TIL KOMMUNENS ANSATTE I HVA ER GJENNOMFØRT - MÅLOPPNÅELSE Rådmannen Stab, fellestjenester og politisk virksomhet Kultur og skole Enhet for pleie og omsorg Enhet for teknisk område og landbruk Enhet for barnehage Enhet for helse-, sosial- og barnevern LIKESTILLING MILJØSTATUS AVVIKSRAPPORTERING PÅ ENHETSNIVÅ - DRIFT RÅDMANNEN STAB FELLESTJENESTER POLITISK VIRKSOMHET SKOLE KULTUR OG BIBLIOTEK PLEIE OG OMSORG TEKNISK OMRÅDE OG LANDBRUK KIRKEFORMÅL BARNEHAGE HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN RESERVERTE BEVILGNINGER, SKATTER, RAMMEINNTEKTER OG FINANSTRANSAKSJONER POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING SENTRALE KOMMUNALE STYRER OG UTVALG Årsrapport for Frosta kommune

3 Forord Som en del av det kommunale plansystemet legger rådmannen i Frosta kommune fram sin årsrapport for Årsrapporten skal gi et helhetlig bilde av kommunens virksomhet i 2008 og en organisasjonsmessig og økonomisk status pr Regnskap 2008 er avlagt med et overskudd på Kr ,99, noe som gir oss en noe bedre plattform enn budsjettert til å møte utfordringen med å vurdere økonomisk ramme og dimensjonering av driftsutgiftene framover ift. det store investeringsprosjektet Framtidsretta skole. Likevel blir utfordringen nå å ha fokus på å dimensjonere utgiftene ift. framtidig vekst i inntektene. Vi vet at driftsnivået i 2008 er videreført i med bruk av disposisjonsfond som er oppsparte midler bl.a. fra tidligere år, ressurser som vi ikke kan basere en varig drift på. For å nå målene i kommuneplanen har det gjennom året vært fokus på gjennomføring av tiltak innenfor følgende tre følgende strategiområder konkretisert i ledergruppens handlingsplan: Utvikling av tjenestene for innbyggerne Utvikling av Frosta Utvikle gode arbeidsplasser Det er gjennomføring av aktivitet innenfor disse strategiene som rådmannen rapporterer i forhold til i årsrapporten. Befolkningsutviklingen for Frosta er positiv, noe som både er et resultat av at Frosta er attraktiv og er en del av en attraktiv vekstregion. Mulighetene i dette har vi som ambisjon å dra enda mer veksler på framover i realiseringen av Frosta Jeg vil benytte anledningen til å takke alle medarbeidere for innsatsen og samarbeidet i Takk for samarbeidet rettes også til de politiske organ. Frosta mars 2009 Arne Ketil Auran Rådmann Årsrapport for Frosta kommune

4 1 Årsberetning - Hovedtallene fra regnskapet Utdrag fra økonomisk oversikt drift Regnskap Reg. budsjett Avvik - kr. R i % av B Driftsinntekter Brukerbetalinger , , ,44 104,6 % Andre salgs- og leieinntekter , , ,16 107,4 % Overføringer med krav til motytelse , , ,02 130,3 % Rammetilskudd , , ,00 99,2 % Andre statlige overføringer , , ,00 229,8 % Andre overføringer , , ,24 509,2 % Skatt på inntekt og formue , , ,00 103,2 % Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter , , ,86 109,4 % Driftsutgifter Lønnsutgifter , , ,78 106,6 % Sosiale utgifter , , ,42 94,0 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , ,86 113,1 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , ,57 121,0 % Overføringer , , ,94 143,2 % Avskrivninger , , ,45 105,0 % Fordelte utgifter , , ,29 200,6 % Sum driftsutgifter , , ,89 108,3 % Brutto driftsresultat , , ,97 155,4 % Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak , , ,61 105,3 % Mottatte avdrag på utlån 3633, ,00-633,00 121,1 % Sum eksterne finansinntekter , , ,61 105,3 % Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg , , ,70 90,8 % Avdragsutgifter , , ,00 99,8 % Utlån 28060, , ,00 280,6 % Sum eksterne finansutgifter , , ,70 95,4 % Resultat eksterne finanstransaksjoner , , ,31 93,4 % Motpost avskrivninger , , ,45 105,0 % Netto driftsresultat , , ,73 21,2 % Årsrapport for Frosta kommune

5 1.1 Driftsinntekter Samlede driftsinntektene for 2008 viser et positivt budsjettavvik på 11,9 mill. kr. Figur 1 viser fordelingen av kommunens inntekter. Figur 1 - Fordeling kommunens inntekter 2008 Kommentarer: Overføringer med krav til motytelse har et positivt budsjettavvik på 30,3 %, eller 4,9 mill. kr. Dette gjelder i hovedsak følgende budsjettavvik: Sykelønnsrefusjoner positivt avvik - 3,4 mill. kr (Budsjettert med arbeidsgivers andel i 2008) Mva-refusjon - positivt avvik - 0,6 mill. kr. Statlige refusjoner - negativt avvik - 0,1 mill. kr (inkl. budsjett psykiatritilskudd) Refusjoner fra kommuner/andre positivt avvik - 1,0 mill. kr Andre statlige overføringer har et positivt budsjettavvik på 129,8 %, eller 5,0 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak følgende positive avvik: Økte skjønnsmidler barnehagedrift 0,7 mill. kr Psykiatritilskudd 2,1 mill. kr budsjettert under overføringer med krav til motytelse. Tilskudd til viderefordeling (ikke-kommunale barnehager) 1,9 mill.kr. Skatt og rammetilskudd har et samlet positivt budsjettavvik på 0,84 %, eller 0,8 mill. kr. Årsrapport for Frosta kommune

6 1.2 Driftsutgifter Samlede driftsutgifter for 2008 viser et negativt budsjettavvik på 10,3 mill. kr. Figur 2 viser oppbyggingen av driftsutgifter for regnskapsåret. Figur 2 - Fordeling kommunens driftsutgifter 2008 Budsjettavvikene er nærmere omtalt i kapittel Regnskapsresultatet Brutto driftsresultat for 2008 er 1,7 mill. kr høyere enn regulert budsjett og 0,9 mill lavere enn 2007-nivå. Resultatet viser kommunens evne til å betjene netto finanskostnader, overføringer til investeringsregnskapet, samt avsetninger til senere år. Figur 3 Brutto driftsresultat 2008 Årsrapport for Frosta kommune

7 Netto driftsresultat i 2008 negativt på kr , noe som er 2,6 mill. kr. høyere enn regulert budsjett. Dette skyldes bedre brutto driftsresultat enn budsjettert, samt positivt budsjettavvik på netto finanstransaksjoner med 0,7 mill. kr. Figur 4 Netto driftsresultat 2008 For å ha en bærekraftig økonomisk utvikling, er det anbefalt at netto driftsresultat utgjør 3 % av driftsinntekter over tid. Frosta kommunes nøkkeltallsutvikling de siste årene vises nedenfor i figur 5. Figur 5 - Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Kommunen har valgt en bevisst strategi hvor bruk av disposisjonsfond skal moderere omstillingsbehovet over flere år. Det vil over tid være behov for å øke netto driftsresultat, slik at driftsnivå tilpasses fremtidig inntektssituasjon. For å komme frem til det regnskapsmessige resultatet for kommunen, tas det hensyn til overførte midler til senere år, bruk av tidligere avsatte midler, samt overførte beløp til Årsrapport for Frosta kommune

8 investeringsregnskapet. Det vises til årsregnskapets note 6 for nærmere oversikt over fondsbruk/-avsetninger i Årsregnskapet for 2008 ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 1,7 mill. kr. Figur 6 viser regnskapsmessig mer-/mindreforbruk de siste årene (tall i tusen). F igur 6 Resultat Finansutgifter og -inntekter Netto finansutgifter utgjorde 7,5 % av kommunens brutto driftsutgifter i Dette er en reduksjon med 0,1 % -poeng i forhold til 2007-nivå. Finansområdet hadde et positivt budsjettavvik med 6,6 %, eller 0,7 mill. kr, i forhold til regulert budsjett. Tabellen nedenfor viser utviklingen av netto finanskostnader de siste årene: Rente Renteutgifter og låneomk Renteinntekter og utbytte Netto renteutgifter Avdrag/Utlån Avdrag på lån Utlån Mottatte avdrag Netto gjeldsavdrag Netto finansutgifter Figur 7 Netto finansutgifter Utviklingen viser økning av netto rentekostnader på 13,1 % i forhold til 2007-nivå, samt en økning på 9,1 % i netto gjeldsavdrag. Årsrapport for Frosta kommune

9 1.5 Gjeld og gjeldsutvikling Total langsiktig gjeld ekskl. pensjonsutgifter er pr på 110,9 mill. kr. Av dette er 17,2 mill. kr ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld utgjør kr. pr innbygger, noe som er 8,1 % lavere enn kostragruppe 2 og 11,2 % mindre enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Figur 8 viser netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter pr. kommune i Nord-Trøndelag i Nøkkeltallet for Frosta er på 63,9 %, 7,9 % -poeng lavere enn gjennomsnittet for fylket. Figur 8 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Figur 9 viser utviklingen av netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter de siste fem årene. Frosta har redusert netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene siden 2005, og befinner seg i 2008 på samme nivå som sammenlikningsgruppen. Gjennomsnittet for fylket ble redusert i regnskapsåret, men avviket opp mot Frosta kommune økte allikevel med 5,7 % -poeng. Figur 9 Netto lånegj. i % av brutto driftsinntekter Likviditet For å se nærmere på kommunens evne til å dekke kortsiktige forpliktelser, ser man på forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 Definert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og måltallet bør være på over 2. Statusoversikt i perioden (tall i tusen): Årsrapport for Frosta kommune

10 År Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 1,61 2,03 2,27 2,44 Tabellen viser at en forbedring av nøkkeltallet i hele perioden. Fra 2006 og frem til i 2008 ligger kommunen over anbefalt minimumsnivå. Statusoversikt pr gir kun innblikk i et øyeblikksbilde over situasjonen, noe som gir begrenset informasjonsverdi. Figuren til høyre gir oversikt om hvordan utviklingen har vært igjennom regnskapsåret. Det går frem at kommunen befinner seg i hovedsak over anbefalt minimumsnivå i hele perioden. Figur 10 Likviditetsgrad 1 Månedlig fordeling Likviditetsgrad 2 Definert som mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og måltallet bør være over 1. Bankinnskudd, kasser og markedsbaserte plasseringer inngår i de mest likvide omløpsmidlene. Statusoversikt i perioden : År Mest likvide omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 0,81 1,32 1,58 1,56 Utviklingen av likviditetsgrad 2 viser en forbedring i perioden 2005 til 2007, og en ubetydelig nedgang i Kommunen befinner seg over anbefalt minimumsnivå ved årsskifte. Konklusjonen av nøkkeltallberegningene er at den likviditetsmessige situasjonen for kommunen er god. Årsaken ligger både i størrelsen på disposisjonsfond (Kap. 1.7) og de ubrukte lånemidlene (Kap 1.5). Likviditetsreserve Det vises til note 15 i årsregnskapet. Frosta kommune har pr en samlet negativ likviditetsreserve på 2,0 mill. kr., fordelt med 0,7 mill. kr på driftsdel og 1,3 mill. kr på investeringsdel. Årsrapport for Frosta kommune

11 Som følge av endringer i regnskapsforskriften for kommuner, skal likviditetsreserven avvikles senest i Dette innebærer at føringer av tidligere års prinsippendringer skal føres mot balansen, samt at resterende beløp skal tas inn i investerings- og driftsregnskapet. For Frosta kommunes del vil ikke denne endringen medføre driftsvirkninger, ettersom hele beløpet vedrører prinsippendringer. Arbeidet med å identifisere føringer på investeringsdelen har startet, og vil bli sluttført i løpet av Fondsavsetninger Det vises til note 6 i årsregnskapet. Tabellen nedenfor viser utviklingen av de ulike fondstypene (tall i tusen). Fond Pr Pr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond Samlet fondsmasse ble i 2008 redusert med 3,2 mill. kr. Dette gjelder i hovedsak reduksjon av disposisjonsfondet. Utviklingen av disposisjonsfondet i % av driftsinntektene vises i figur 11. Figur 11 Utvikling disposisjonsfond 1.8 Selvkostområder Det vises til note 10 i årsregnskapet. I 2008 ble det sendt ut en presisering fra Kommunal- og regionaldepartementet om at negative selvkostfond ikke er tillatt i de kommunale regnskapene. Ved årsskriftet hadde avløpssektoren et negativt restfond på kr (etter resultatføring av årets resultat). Dette beløpet ble tatt inn i driftsregnskapet under ramme for teknisk og landbruk. Før nye avsetninger blir gjennomført, må dette beløpet dekkes inn under samme rammeområde. Årsrapport for Frosta kommune

12 1.9 Kommentarer til gjennomførte investeringer Det vises til skjema 2A og 2B i årsregnskapet. Årets finansieringsbehov ble 8,0 mill. kroner, hvorav 6,1 mill. kr gjelder investeringer i anleggsmidler. Behovet er finansiert slik: ekstern finansiering på 6,4 mill. kr., hvorav bruk av lånemidler utgjør 4,4 mill. kr. intern finansiering på 1,6 mill. kr., hvorav bruk av avsetninger utgjør 1,5 mill. kr. Skjema 2B viser oversikt over hvilke investeringer som er gjennomført i Regulert budsjett for 2008 viser 10,1 mill. kr. i investering i anleggsmidler, mot regnskapsført 6,1 mill. kr. Budsjettavviket på 4,0 mill. kroner fordeler seg slik: Regnskap 2008 Reg. budsj Budsjettavvik Investeringer i anleggsmidler EDB - Felles og fagprogram Nytt sak og arkiv system Matrikkel Geovekst Kloakker Kommunale veger Veg og gatelys Frosta kommunehus Frosta skole, fremtidsretta skole Frosta skole - ballbinge ENØK Investering bygninger Badeplasser, parkering og tilrettelegging Frostaparken Frostatingssenteret (Logtun østre) Sum investeringer Merknader: Det vises til note 8 Prosjektoversikt for oversikt over finansiering og forbruk i regnskapsåret. Ytterligere merknader: Nytt sak og arkivsystem Budsjettramme bevilget tidligere år dekker forbruk. Geovekst Budsjettramme bevilget tidligere år dekker forbruk. Kloakker Lavere aktivitetsnivå enn forutsatt i budsjettet. Skyldes både kapasitet og priser. Kommunale veger Deler av investering utsatt til vår 09, for å få et best mulig sluttresultat. Frosta kommunehus Kr finansiert av tidligere ramme. Kr finansiert av omdisponerte midler jf. strykningsbestemmelsene i forskriften. Frosta skole, framtidsretta skole Rammebevilgning/Låneopptak i forkant av aktivitetsnivå ENØK Investering bygninger Kr finansiert av tidligere ramme. Kr finansiert av omdisponerte midler jf. strykningsbestemmelsene i forskriften. Badeplasser, parkering og tilrettelegging Budsjettramme bevilget tidligere år dekker forbruk. Frostaparken Erverv avventet grunnet planlegging av framtidsretta skole. Årsrapport for Frosta kommune

13 2 Driftsregnskapet for 2008 hovedtall på ansvarsområdene Fordelingene mellom inntekter og utgifter på kommunens driftsrammer vises i figur 12 og 13 (Skjema 1b) 2.1 Fordeling av driftsutgiftene på hovedområder Figur 12 Fordeling driftsutgifter 2.2 Fordeling av driftsinntektene på hovedområder Figur 13 Fordeling driftsinntekter Årsrapport for Frosta kommune

14 3 Frosta i 2008 Befolkningsutviklinga Befolkningsutviklingen er en betydelig faktor i utviklingen av kommuneøkonomien. I løpet av 2008 økte befolkningstallet med 21 og pr var registrert folkemengde i Frosta kommune. Befolkningstallet for kommunen har vært forholdsvis stabil over de siste årene. Figur 11 viser utvikling i befolkningstallet de siste 20 årene. Figur 11- Befolkningsutvikling Figuren viser at befolkningsutviklingen har vært positiv de siste to årene. I Figur 12 viser SSB fremskrivning av folketall fordelt etter aldersgrupper (alternativ for middels nasjonal vekst). Anslag på fremtidig folkemengde og sammensetningen gir en pekepinn på fremtidig driftsnivå, både samlet og innenfor de ulike rammeområdene. Tabellen anslår stabil befolkningsmengde i fremtiden i forhold til 2008-nivå. Økningen i 2009 tyder på at samlet anslag er for lavt i fremskrivningen. År år år år år år år år år og eldre SUM Sammensetningen er forventet å endre seg betydelig, med størst vekst i aldersgruppen år (26,2 % fra 2008 til 2015) og størst reduksjon i aldersgruppen 6-12 år (16.2 % fra 2008 til 2015). Årsrapport for Frosta kommune

15 4 Rådmannens vurderinger av Hvilke oppdrag er gitt til kommunens ansatte i 2008 Budsjettet er det sterkeste styringssignalet til organisasjonen. Her blir det gitt føringer og avsatt midler til de tiltak som forventes gjennomført i løpet av året. Det skjer alltid ting i løpet av et driftsår som påvirker disse føringene. Når det er behov for nye føringer eller endringer, skjer dette i all vesentlighet gjennom politiske vedtak i løpet av året. Delegasjonsreglementet er styrende i forhold til hvilken beslutningsmyndighet som er rådmannens og hvilke saker som skal til politisk behandling. Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel følges opp med årlig handlingsplan som gjenspeiles i både økonomiplan og årsbudsjett. Grunnlaget for budsjett 2008 ble lagt i Økonomiplan , og her ble det lagt politiske føringer for satsingsområder for kommunen. Arbeid med forprosjekt Framtidsretta skole og riktig dimensjonering av økonomisk ramme for utbyggingsnivå ift. Økonomiplanperiodens økonomisk handlingsrom har vært viet mye oppmerksomhet. Kommunen har et administrativt styringssystem/styringsverktøy som er utviklet i resultatenhetsmodellen. Systemet er tilpasset og forenklet. Det er utarbeidet handlingsplaner for ledergruppen, og laget lederavtaler med resultat- og ansvarsfokus for alle lederne. Ledergruppens handlingsplan og lederavtaler innebærer en operasjonalisering av tiltak i forhold til de utfordringer som løftes opp i mer langsiktige plansystemer. Ledergruppas handlingsplan ble behandlet politisk i Formannskapet og Kommunestyret. Konkret handlingsplan for ledergruppen 2008 er inndelt i 3 hovedstrategier: Utvikling av tjenestene for innbyggerne Utvikling av Frosta Utvikle gode arbeidsplasser 4.2 Hva er gjennomført - måloppnåelse Evaluering av konkret handlingsplan for 2008 gjøres oppsummert i hovedpunkter her, men kommer mer detaljert fram i kapitlene for de ulike enhetene fra og med Kap og utover Utvikling av tjenestene for innbyggerne Revisjon av kommuneplanens strategidel Frosta 2020 er gjennomført med stor grad av medvirkning fra ulike innbyggergrupper. Prioritering av videre utviklingsfokus for Frostasamfunnet og kommunale tjenester blir her viktig. Prosjektet Lærende organisasjon med bygging av tverrfaglig kompetanse og felles organisasjonskultur, er videreført bl.a. med fokus på etiske retningslinjer. Brosjyre for profilering av kommunale tjenester er utviklet i samarbeid med lokalt næringsliv og Frosta Utvikling AS. Mediekurs for politikere og administrasjon er ikke gjennomført, men bør prioriteres i I Det digitale Trøndelag (DDT) har vi arbeidet med PDA i pleie og omsorg, innføring av felles elevidentifikasjonssystem (FEIDE), OPPAD i barnehage og skole. I Værnesregionen er det gjort et grunnlagsarbeid for felles organisering av IKT-tjenester Årsrapport for Frosta kommune

16 Det er gjennomført flere tilsyn som bidrar til fokus på kvalitetssikring av kommunale tjenester. I 2008 har det vært fokus på krisehåndtering, skole, barnehage, arbeidstilsyn. Arbeidet med Klima- og energiplan er sluttført, med klare krav til energibruk i nytt skolebygg. Det blir fokus oppfølging av handlingsplanen, med bl.a. biogass. Arbeidet med å analysere framtidens omsorgsutfordringer ble startet opp i 2008, og vil munne ut i omsorgsplan 2015, med ambisjoner ift arbeidet med samhandlingsreformen innen helse. Videre er det arbeidet prosjektrettet med etablering av NAV-Værnes Nord. Det ble ansatt felles leder som er prosjektleder. Framtidsretta skole fokus i arbeidet har vært veien fram til forprosjekt. Innholdet i skolen, fokus på lesing og oppfølging ift Pisa-undersøkelsens utfordringer med resultat mht. læring. Kunnskapsløftet og ny arbeidstidsavtale for lærerne med både drifts- og utviklingsfokus. Videre er det prosjektert og tatt i bruk nye lokaler til ungdomsklubb i Frostahallen. Utvikling av Frosta Her har arbeidet med rullering av kommuneplanens strategidel stått sentralt. Arbeidet har vært organisert med bl.a. innleid prosjektbistand, og det har vært stor medvirkning fra befolkning og kommunestyret. Framdriften har vært god, og det er fremkommet gode innspill på mål og nye tiltak for oppfølging. Dette vil gjenspeiles i bl.a. ledergruppens handlingsplan, handlingsdelen av kommuneplanen. I sentrumsplanarbeidet er prosessene kjørt frem mot sluttbehandling i I Værnesregionen har det i 2008 vært fokus på evaluering av samarbeidet så lang, og arbeidet med å stake ut kursen og ambisjonene framover som del av en egen strategiprosess med flere samlinger med bl.a. formannskapene som sluttføres i 2009 Utvikle gode arbeidsplasser Arbeidsgiverperspektivet er et viktig felles verdifundament for folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. Her har arbeidet med Prosjektet lærende organisasjon stått sentralt ift. tverrfaglig kompetanseoverføring, kompetanse på prosjektlederprosessen (PLP), og utvikling av organisasjonskultur gjennom fokus på etiske retningslinjer i Rådmannen viser til egen prosjektrapport for dette. Ift. samhandling og kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå har det i 2008 vært fokus i organisasjonen på rollefordeling ift. informasjons- og kommunikasjonsplan, og omdømmebygging utad. Det er arbeidet videre med IA-rutiner, oppfølging ift tilsyn fra Arbeidstilsynet. Forarbeid med krav om kompetansekartlegging fra , med tanke på bruk av dette i lokale lønnsforhandlinger og utforming av lokal lønnspolitikk. Gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelse, med presentasjon av tiltaksplan i 2009 Forarbeid til strategikonferanser innen skole og arbeidsgiverpolitikk. Det er gjennomført 3 hovedbudsjettendringer med budsjettrapporteringer, for korrigering og gjennomføring av nødvendige grep ift drift og investering. Utarbeidelse av årshjul for oversikt over drifts- og utviklingsaktivitet gjennom året er ikke utarbeidet, men vil følges opp i 2009 Årsrapport for Frosta kommune

17 4.2.0 Rådmannen Rådmannen er øverste leder for den samlede kommunale produksjon og administrasjon. Dette gjelder også personal-, økonomi- og regnskapsfunksjonen. Siden rådmannen ble fast ansatt har fokus vært å konsolidere drift og ivareta nødvendig fokus på økonomi gjennom året. Driften fra 2007 ble videreført inn i 2008, med bruk av midler fra disposisjonsfond. Overskuddet på vel 1,7 mill dekker nesten opp denne bruken av oppsparte midler (disp. fond) Forbedres ikke inntekts- og utgiftsutviklingen på sikt, vil det være nødvendig å redusere utgiftene lengre ut i økonomiplanperioden. Ny vurdering av dette kommer som del av økonomiplanrullering ift å anta anbud på Framtidsretta skole. Vi vil her måtte reflektere på helhetlig ressursbruk totalt ift. samlede utfordringer. I 2008 har rådmannens balanse mellom drifts- og utviklingsfokus vært litt i disfavør av utviklingsfokus, jfr. bakgrunnen for ansettelse av økonomisjef fra Utviklingsarbeidet har likevel blitt ivaretatt gjennom prosess med strategiprosess lokalt, Frosta 2020, og i Værnesregionen, Videre er rådmannen øverste ansvarlig for saksbehandling for og iverksetting av politiske vedtak. Kommunen kan sies å ha 3 hovedfunksjoner: Tjenesteprodusent Demokratisk arena Samfunnsutvikling Rådmannen har i 2008 prioritert følgende arbeidsområder: Tjenesteprodusent: Rådmannen koordinerer og leder den kommunale produksjonen gjennom handlingsplan for ledergruppen, ledermøter, lederavtaler og medarbeidersamtaler med lederne. Det gjennomføres ledermøter hver 14. dag. Sentralt i dette er fokuset på de ansattes ressurser, kompetanse og kompetanseutvikling i nettverk. Vektlegge motivasjon ift å vise evne og vilje til å ta ansvar. Ta i bruk mulighetene i ny teknologi/digitale verktøy for å effektivisere og fornye arbeidsprosesser. Og ha en rasjonell organisering av tjenesteproduksjon Demokratisk arena: Rådmannen forbereder saker og deltar på alle kommunestyremøter, formannskap, planutvalg og administrasjonsutvalg. Rådmannen møter også i Kontrollutvalget og i komiteene dersom det er spesielle saker. I tillegg er det vektlagt å kjøre temamøter/diskusjonsmøter for å sikre god medvirkning i lokalt og regionalt strategiarbeid. Samfunnsutvikling: Det er et viktig lederarbeid å delta på regionale og nasjonale konferanser og følge opp med nødvendig trykk og impulser på utviklingsarbeid i egen organisasjon. Å delta på ulike eksterne arenaer bidrar til mer proaktiv refleksjon og mulighet til å lede lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Her nevnes rådmannsutvalget i NT, KS-samlinger, Fylkesmannens aktuelle samlinger/styringsdialogkonferanser, Kommuneproposisjonen Arbeidsgiver: Rådmannen møter i arbeidsmiljøutvalg (AMU) og i faste møter med tillitsvalgte. Og gjennomfører utvidete ledermøter for å ansvarliggjøre og være synlig bredere i organisasjonen. Rådmannen legger strategi for lønns- og personalpolitikk og gjennomførte i oktober og november lokale lønnsforhandlinger sammen med personalsjefen. Årsrapport for Frosta kommune

18 4.2.1 Stab, fellestjenester og politisk virksomhet Hverdagen i stab er travel, spennende og byr på mange utfordringer. I motsetning til forrige år har det vært få sykemeldinger noe som har gitt kontinuitet og stabile arbeidsforhold. Stab har i 2008 hatt samme antall ansatte som året før. Årsrapporten for stab må ses i sammenheng med hovedstrategiene i ledergruppas handlingsplan og enhetens virksomhetsplan for For stab er drift selve hovedessensen. I løpet av året har de fleste fagområdene i stab utarbeidet og ferdigstilt sine respektive rutinebeskrivelser og virksomhetsplaner. Dette er et viktig arbeid, både for kvaliteten av arbeidet og for sårbarheten i enheten. Denne oppgaven var et viktig delmål i enhetens virksomhetsplan for I tillegg til drift av egne fagfelt har støtte mot øvrige enheter vært en omfattende oppgave. Også innføring av nye fagprogram innenfor data viser behov for tjenester fra stab, samtidig som innføringen gir klare fordeler og forenklinger. Vi i stab ønsker å fremstå som utviklingsorientert i forhold til overordnet E- strategi og digitalisering. Hjemmesiden til kommunen driftes fra stab med god hjelp fra de øvrige enhetene. Det jobbes kontinuerlig med at siden er oppdatert til en hver tid. Både servicekontor, skatteavdeling, sak/arkiv, lønningskontor, fakturerings- og regnskapsavdeling har i løpet av året utarbeidet virksomhetsplan og rutinebeskrivelser i henhold til stab sin virksomhetsplan. IT har drifting og oppfølging av ca 250 PC, servere og stadig flere fagprogram i organisasjonen. Også driftsansvaret for et økt antall eksterne bedrifters PC/servere krever tid. Når det gjelder Værnessamarbeidet har IT-leder vært travelt opptatt med deltakelse og drifting der. Også dette året ble det lagt stor vekt på at de ansatte i stab får tilstrekkelig oppfølging med kurs/kompetanseheving for å ivareta sine funksjoner på riktig måte. Det stilles etter hvert større krav til de ansatte om gjennomføring av ett visst antall kurs pr. år for å kunne opprettholde sine autorisasjoner på enkelte fagfelt. Det er dynamiske fagfelt som ivaretas i stab, noe som gjør det nødvendig å videreutvikle kompetansen for å holde tritt med utviklingen. Kompetanseplan for stab har vært retningsgivende for valgt kompetanseheving i året. I likhet med de øvrige enhetene har stab deltatt i prosjektet Lærende organisasjon for bygging av organisasjonskultur. Også gjennomførte medarbeidersamtaler har vært et redskap mot samme mål. Stab har hatt fokus på utvikling av kvalitet og det ble gjennom året jobbet målrettet mot andre enheter. I tillegg arbeides det kontinuerlig for å sikre bedre rutiner, forbedre intern-kontrollrutinene samt å gi publikum tilbud om gode e-tjenester på nett. Årsrapport for Frosta kommune

19 4.2.2 Kultur og skole Årsrapporten for enhet kultur og skole har tre forfattere rektor ved Frosta skole har skrevet om enhet skole, kulturskolerektor delen om kulturskole og diverse kulturformål, og biblioteksjef har skrevet om biblioteket. Årsrapporten ses i sammenheng med hovedstrategiene i ledergruppas handlingsplan. Ved utgangen av 2008 har Frosta skole 380 elever fordelt på 10 årstrinn og 24 kontaktlærergrupper. Ved årsskiftet hadde 40 unger fast plass i SFO. Dette er færre enn tidligere år, og det skyldes i hovedsak mindre behov når skoledagen er utvida. Tilbudet om å kjøpe enkeltdager i SFO blir også brukt av en del. Personalgruppa i enheten, inkludert renhold, vaktmester og kantinepersonalet fra LevaFro teller 76 navn, deriblant på 48 pedagoger. Det er ingen lærere uten godkjenning utdanning ved skolen. Rundt 30 voksne elever er knytta til skolen gjennom voksenopplæring på Varpet og norsk for fremmedspråklige. Norskopplæring for voksne er et område som har økt i omfang i 2008, og ei ny målgruppe er utenlandsk arbeidskraft. Dette er ei gruppe som ser ut for å bli mer stabil og mer bofast etter hvert, og med det øker også behovet for å lære norsk. Frosta skole er praksisskole for HINT med 10 praksislærere inneværende studieår. ENHET SKOLE 2008 har vært nok et spennende, travelt, givende og variert år med mye faglig og sosial læring for personale, elever og foreldre/foresatte ved Frosta skole. Kunnskapsløftet er innført på alle årstrinn, og det er lagt ned mye arbeid på å utvikle lokale fagplaner knytta til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Dette arbeidet fullføres i 2009, og lokale planer legges på skolens hjemmeside. Hovedutfordringer vår framover er bedre tilpassa opplæring for hver enkelt og å gi alle elever gode skoledager med muligheter for å lære, trives og mestre innafor de rammene vi har. Stadig flere av elevene våre trenger ekstra oppfølging, hjelp og støtte på ulike områder, og i løpet av 2008 har det vært kraftig vekst både i omfang og antall søknader om spesialundervisning. Dette er ei utvikling som er typisk for mange kommuner, men det er likevel bekymringsfullt. Det er også store utfordringer knytta til fremmedspråklige elever, og denne gruppa øker i antall. Utfordringer på disse områdene har også ført til overforbruk på budsjettet for I 2008 er alle maler og skjema i forbindelse med spesialundervisning endra og tatt i bruk har også vært det store Leseåret ved Frosta skole! Årsrapport for Frosta kommune

20 Det har vært sterkt fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, og i den forbindelse deltar hele personalet og barnehagestyrerne i kompetanseheving i lesing. Det er søkt om eksterne midler fra Utdanningsdirektoratet for å gjennomføre dette. Lesesatsinga henger også sammen med resultatene fra Nasjonale Prøver og er en del av oppfølginga av dette. Det gjennomføres faste leseøkter hver dag på trinnene, og vi mener at dette har effekt både på leseferdigheter og læringsmiljø. Samtidig har satsinga på lesing gjort at utlånstallene på Biblioteket har økt betraktelig både blant unger, ungdom og voksne. Lesesatsinga viderefører arbeidet i HokusBokusTellus som har vært et samarbeidsprosjekt med barnehagene. Et mål for Leseåret er at aktivitetene skal forpliktes i en kommunal plan for lesing. Utvikling av tjenester for innbyggerne: Virksomhetsplan for Frosta skole ble vedtatt av Samarbeidsutvalget i mars 2003 med konkrete tiltak i forhold til satsningsområder. Planen skal revideres i 2009 og må ses i sammenheng med arbeidet med Frosta Ungdomsskoleelevene har vært aktive deltakere i den prosessen. Kommunestyret har vedtatt skolens utviklingsmål, og utviklingsmålene er utforma som steinene på Tinghaugen. Deler av tiltakslista til utviklingsmålene er gjennomført i I løpet av 2008 er Fronter tatt i bruk som digital læringsplattform, og dette skal videreutvikles etter at de første erfaringene er gjort. Hjemmesida til skolen oppdateres hver uke med ukeplaner og små og store nyheter. Denne informasjonskanalen har fått positive tilbakemeldinger. Utdanningsdirektoratets elev- og foreldreundersøkelser er gjennomført på 7. og 10. trinn, og tilbakemeldingene fra elever og foresatte vitner om stor grad av trivsel og fornøydhet. Resultatene er i ettertid tatt opp og diskutert i personalet og FAU. I samarbeid med FAU ble det også satt fokus på mobbing i Grunnskoleuka sist høst. Utvikling av Frosta: Visjonen i virksomhetsplanen om å være - en samfunnsaktiv skole i et skoleaktivt samfunn er viktig for oss i forhold til å være med å bevisstgjøre elevene våre på sin egen identitet og for å videreutvikle Frostasamfunnet. Elevbedrift på 9. trinn og partnerskapsavtaler med lokalt næringsliv er virkemidler som er videreført i denne sammenhengen. Frosta skole har et nært samarbeid med hjelpeorganisasjonen Partners og i løpet av ei egen aksjonsuke i juni ble det samla inn kr til Partners sitt arbeid i Burma. Solidaritet og menneskerettighetsarbeid i praksis og stort engasjement blant elever, personale og nærmiljø. Uteskolen er i stadig utvikling, og det er laga skriftig samarbeidsavtale med Småland Vel i forbindelse med Fjæra Som Pedagogisk Ressurs FSPR. Erfaringer fra GSPR er også tatt med i arbeidet med innhold og organisering av FSPR. HINT bidrar med sin fagkompetanse i arbeidet. Uteskolen og læringssynet i uteskolen er også blitt tema for en doktorgradsoppgave på HINT, og det er spennende både å bli forska på, og å følge det arbeidet framover. Utvikle gode arbeidsplasser: Arbeidet med Prosjekt Framtidsretta skole har hatt stort fokus blant elever, personale og foreldre også i Skolen er trangbodd med dagens elevtall og antall grupper, og det er til tider dårlig inneklima i deler av Block Watne-bygget. Tegninger til nye, spennende, fleksible og framtidsretta skolelokaler er ferdige, og vi gleder oss til å følge denne prosessen videre. Det er fremdeles gledelig lågt sjukefravær i enheten, og personalgruppa er stabil. Snittalderen på det pedagogiske personalet er rundt 45 år, og det er langt under snittet både for land og Årsrapport for Frosta kommune

21 fylke. Personalet har en travel arbeidsdag og føler i perioder utilstrekkelighet og for lite tid i arbeidet med å følge opp hver enkelt elev godt nok. Dette gjelder ikke minst i forhold til møtevirksomhet og mange nye oppgaver i tillegg til undervisning. Hele kommunen gjennomførte medarbeiderundersøkelse sist høst, og for skolen sin del er det laga ei konkret og detaljert tiltaksliste over forbedringsområdene som kom fram. I dette arbeidet har tillitsvalgte og verneombud også deltatt sammen med skolens ledergruppe. Det er tett samarbeid i region 6, det vil si mellom Frosta, Stjørdal og Meråker, på skoleledernivå. Her blir blant anna felles utfordringer og felles kompetanseheving for kommunene avklart. Det er også oppretta nettverk i regionen i spesialpedagogikk, sterkt funksjonshemma unger, rådgiving, matematikk og mellom grunnskole-videregående. Dette oppleves positivt. KULTURSKOLE OG DIVERSE KULTURFORMÅL Støtte til idrett, idrettslag og kultur Kr avsatt til prosjektet Gratis idrettsanlegg er ikke utbetalt. Idrettskretsen har ikke klart å overholde avtalen, som sier at Idrettskretsen skal yte samme sum som kommunen setter av i sitt budsjett. Idrettskretsen har i skrivende stund ikke kommet med noen avklaring, og man vet ikke om en utbetaling for 2008 kommer. Ansvar 2061 Støtte til musikk- og idrettslag og Ansvar 2072 Org.støtte barn og unge Dette er det som tradisjonelt kalles kulturmidler. Ansvar 2061 er øremerket musikk- og idrettslagene, mens ansvar 2072 disponerer midler til lag og enkeltpersoner som driver kulturarbeid rettet mot bygdas innbyggere, og da spesielt barn og unge. Fritidsklubb Ungdomsklubben har flyttet inn i nye lokaler ved Frostahallen. Dette medfører en husleieutgift på ca kr per år. Dette påvirket også regnskapet for 2008 i og med at flyttingen foregikk i november. Ungdommens kulturmønstring Dette er for mange ungdommer årets viktigste kulturbegivenhet, og det er selvfølgelig en viktig oppgave for kommunen å opprettholde denne arenaen for ungdommelig kreativitet. De siste årene har man leid inn profesjonell hjelp til lyd og lys, noe som har gitt arrangementet et oppsving i kvalitet og besøkstall. Inngangspengene dekker utgiftene til lyd og lys. Andre utgifter er annonsering, skyssutgifter til fylkesmønstring (fast kr per år) og deltakeravgift på fylkesmønstring, kr 450 per deltaker (ca 20 per år). Frosta kulturskole Kulturskolen har hatt et godt undervisningsår. De fleste elevene arbeider godt og medvirker til at det stadig er spørsmål om opptreden fra ulike hold. Og elevene stiller opp! Samtidig er det på sin plass å berømme entusiastiske lærere for oppofrende innsats for elevene. Kulturskolen valgte ved skolestart i august 2008 å satse på en utvidelse av fagkretsen. Dette krevde en tilleggsbevilgning. Utvidelsen av fagkretsen ble utløst av at tre lærere hadde kapasitet til å ta seg av de elevene som sto på venteliste i fagene sang, slagverk og fiolin. Dette var en sjelden anledning til et oppsving for Kulturskolen. I ettertid har man merket økt pågang i disse fagene slik at nye elever allerede står på venteliste. Elevtallet var ved årsskiftet 128, som utgjør ca. 30 % av elevtallet i grunnskolen. Årsrapport for Frosta kommune

22 BIBLIOTEKET Biblioteket er ett kombinert folke- og skolebibliotek som er betjent hele dagen i skoletida, for elevene og andre brukere. I tillegg er det åpent en kveld 3 timer i uka. Vi er totalt 1,27 årsverk. Ny medarbeider startet i mai, bibliotekleder var sykemeldt tils. 4 mnd i 08, men det ble løst med ekstra innsats fra gammel og ny-assistenten. Biblioteket er stengt i påske jul og som skolen. Sommeren 2008 hadde vi sommeråpent bibliotek, 3 dager i uka i 3 uker. Det ble leid inn ekstrahjelp. Biblioteket merker økt bruk pga fritidsbrukere i sommerhalvåret. Arrangement i 2008: Datakurs for seniorer over 4 kvelder (20 stk), 2 Teaterturer til Trøndelag Teater (2 fulle med busser), flere forfatterbesøk for elevene, Bamseparty for 2.trinn og Blikjent besøk for 4-åringene. Ellers er det mange utstillinger fra skolens elever her i biblioteket. Pga undervisningsformen merker biblioteket økt bruk og spørsmål etter oppslagsverk og fagbøker for barn og ungdom. Vi merker også at skolen har for lite rom, da biblioteket også til tider fungerer som arbeidsplass for elevene (på godt og vondt). Alle undervisningsbøker på ungdomstrinnet er nå katalogisert, registrert, og lagt inn i en egen base ved biblioteket. De lånes ut til elevene på lik linje som andre enheter ved biblioteket. Biblioteket deltar i ulike leseaksjoner som arrangeres for elevene på de forskjellige trinn/fløyer. I året 2008 ble det satset spesielt på lesing i skolen, og det har biblioteket merket betraktelig. Personalet deltar på Lesekurset som skolen arrangerer for sitt personale. Vi har økt det totale utlånet for barn med 40 % fra 2007(Bøker: fra 5258 i 07 til 8845 i 08), og utlånet for voksne har også økt litt. Utlånstallet totalt har da også økt fra enheter i 07 til enheter i 08) dvs. 7,6 utlån pr. innbygger i Enhet for pleie og omsorg Hverdagen i pleie og omsorg er spennende og byr på mange utfordringer. Drift, kommunikasjon, strategisk planlegging og utviklingsarbeid setter dagsorden. Gode omsorgstjenester (mål i kommuneplan) er noe å strekke seg mot. Frosta har gode omsorgstjenester, og evaluering av tjenestene foregår kontinuerlig. Innbyggerne i Frosta må sikres et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud av pleie og omsorgstjenester, og utfordringen blir å organisere tjenesten for å ivareta endringer i den enkelte brukers behov. Ut fra tilbakemeldinger fra tidligere brukerundersøkelser, helseforetak og innbyggere for øvrig, vurderes kvaliteten til å være god. Pleiepersonell, merkantilt personell og ledelsen opplever en litt for travel hverdag. KOSTRA tall viser at tjenesten drives kostnadseffektivt. Korte avstander, relativt godt utbygd hjemmetjeneste, god legedekning, døgnbemanning i omsorgsboliger, gode sosiale nettverk og Årsrapport for Frosta kommune

23 høy kompetanse blant ansatte, bidrar til resultatene. Fra januar 2008 fikk PO tildelt ekstra ressurser i form av psykiatrimidler, som resulterte i en hel stilling sykepleier, fordelt på ½ årsverk i hjemmetjenesten og ½ årsverk i institusjon. Det resulterte blant annet i at helgebemanningen ble styrket på institusjonen, og omsorgboligene fikk økt bemanning på dagtid. Det ble positivt for både beboere og ansatte. Frosta kommune er en IA (inkluderende arbeidsliv) bedrift. Oppfølging og tilrettelegging for sykmeldte i tråd med avtalen fungerer bra, men er tidkrevende. Sykefraværet har gått opp, og mye skyldes at ansatte går månedsvis for å få utredning undersøkelse og evt. operasjon/ behandling. Mye av dette er ikke arbeidsrelatert. Rådmannens julelunch for alle ansatte i kommunen, arrangeres årlig her på Frostatunet. Ca. 150 påmeldte, fordelt på to dager, et positivt og sosialt arbeidsmiljøtiltak. Kompetanse og kompetanseheving. Kompetanseplanen ble revidert våren Gjennom midler fra Lærende organisasjon og fylkesmannen, har vi hatt muligheter for kompetanseheving. Kafemøter i storstua, hvor alle ansatte har hatt mulighet til å delta. Tema har bl.a. vært nytt lovverk i forhold til bruk av tvang og makt til personer uten samtykkekompetanse (Pasientrettighetsloven 4-6), IA (inkluderende arbeidsliv), etikk, etiske begrep (RAUS LOJAL OFFENSIV - som arbeidsgiver og arbeidstaker i Frosta kommune), kommunikasjon. Bygging av organisasjonskultur, med samlinger på tvers av alle enheter, i regi av lærende organisasjon. Marie Aakre, en meget dyktig og anerkjent sykepleier på sitt fagfelt, var her i mai og snakket om behandling og etikk ved livets sluttfase. Tankevekker for både legene og helsepersonellet i kommunen. Utdanning. Vår første lærling på kjøkkenet tok fagbrev i desember En sykepleier er i utdanning som sykepleiefaglig veileder, og en sykepleier studerer rehabiliteringsfeltet. Prosjekter. Gjennom det Digitale Trøndelag PDA i hjemmetjenesten. En håndholdt bærbar datamaskin som inneholder alle data og rapporter om pasienten. Ansatte tar den med ut, og kan skrive rapport og hente opp nødvendig data og informasjon underveis. NOTUS er et dataverktøy for turnusplanlegging. Dette har kommunen ikke klart å sluttføre, grunnet kommunens samarbeidsutfordringer med Værnesregionen. Et viktig verktøy som pleie omsorg har store forventninger til. To prosjekter i samarbeid med HINT(Høyskolen i Nord Trøndelag) og Stjørdal kommune. Et prosjekt har gått på målsetting for første års sykepleiestudenter i kommunehelsetjenesten, og et har hatt veiledning av sykepleiestudenter som tema. To sykepleiere har deltatt fra Frosta. Årsrapport for Frosta kommune

24 Planarbeid Arbeidet med revidering av pleie og omsorgsplan startet i mai Rådmann står som prosjektansvarlig, enhetsleder er prosjektleder. Samarbeidsutvalget fikk en sentral rolle, de var representert i to arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene ble ledet av to avdelingsledere i enheten. KOH er referansegruppe. PLP prosessen ble benyttet i planleggingen av prosjektet. Planen skal være ferdig i slutten av januar 2009, men tiden ble for knapp, og forventes ferdig til behandling i mars Det blir spennende å se utviklingen frem i tid - men Frosta har en god grunnmur å bygge huset på. Utfordringer gir kompetansevekst, det oppleves å være et godt arbeidsmiljø, med gode kollegaer og stor takhøyde i hverdagen. God legedekning, kvalifiserte ansatte og tjenesten drives kostnadseffektivt. De små kommuners fortrinn Enhet for teknisk område og landbruk Strategi/effektivitet/kvalitet Det er gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse sammen med alle ansatte i Frosta kommune. Enhetsleder ble ansatt og tiltrådte i februar. Det ble før jul 2007 ansatt rådgiver landbruk, hun gikk ut i svangerskapspermisjon i sommer. For å avhjelpe situasjonen er det innleid vikar fra Stjørdal kommune i 20 % stilling samtidig som det lokalt er leid inn personell to dager i uken. Det er ansatt prosjektleder i arbeidet med videreføring av Frostastien i 20 % stilling. Et firma var engasjert for å ta unna restanser på delingslovssaker som er opp stått, dette skyldes blant annet andre utførte oppgaver ved avdelingen, gårdskartarbeidet, samt overgangen til nytt regelverk innen oppmåling, Matrikkelloven, og de krav dette medfører. Arbeidsmessig har dette vært tidkrevende samtidig som det er innkjøpt ITutstyr som er påkrevd for å ivareta den kvalitet som kreves. Arbeidet med revisjon av gårdskart, i perioden , som ledd i den nasjonale videreutviklingen og revisjonen av digitale tjenester har vært i arbeid gjennom året og store deler av oppgavene er utført. Jobben med dette skal være ferdig og all data overlevert våren Når det gjelder vedlikeholdskostnader på våre bygg viser det seg av erfaring at disse øker når bygningene passerer en alder på ti til tolv år, dette må det tas høyde for i budsjetteringen. Vekst og utvikling gjennom regional samhandling mv Årsrapport for Frosta kommune

25 Kommuneplanens samfunnsdel Frosta Arbeid ble igangsatt 1. halvår og har pågått hele året med blant annet flere folkemøter og skal sluttføres i Oppfølging av planer. Hovedplan for avløp. o Det er bygd veg, parkeringsplass, utbedret området i og ved Kvitsandvika badeplass, samt et eget sanitærbygg. o Utvidelse av avløpsanlegg Småland er prosjektert og vil bli igangsatt 2009 o Utredning av eventuelt nytt anlegg Hovdalsvannet er foreløpig stanset. o Videreført intensiveringen av arbeidet med å få påkoblet alle berørte til eksisterende anlegg. o På avløpssiden prioriteres anlegg med refusjon i hytteområder, dette gjelder Gullberget, Småland sørvest (Granheimområdet) og Lillevik Hovedplan for vann. o Revisjonen av Hovedplan vann er sluttført. I planen er det fokus på å få flest mulig til å kople seg på vann fra Frosta Vassverk AL Landbruksplanen. o Organisere tilgjengelighet i kulturlandskapet Frostastien: Første delen av stien ble åpnet i sommer og arbeidet med videreføring pågår. o Frosta med områdene Logstein, Logtu og Tautra var med i konkurransen om å velge Nord Trøndelags forslag om spesielt viktige kulturlandskap som skal sikres framtidig bevaring og skjøtsel. I denne omgangen ble Leka foretrukket, men det vil sannsynligvis bli mulighet senere til å få med områdene. o For å avhjelpe trafikksituasjonen i turistsesongen er det inngått avtale med en grunneier om areal til ny parkeringsplass på Tautra. Administrasjon/arbeidsgiverpolitikk Lærende organisasjon er videreført med tema i flere av enhetsmøtene gjennom året. Separate medarbeidersamtaler er gjennomført i enheten Enhet for barnehage Årsrapporten for enhet barnehage må ses i sammenheng med hovedstrategiene i ledergruppas handlingsplan og enhetens virksomhetsplan for Strategi 1. Utvikling av tjenestene for innbyggerne. Nytt i 2008 var etablering av 2 nye private barnehager; Villa Villekulla familiebarnehage og Juberg gårdsbarnehage. Tun barnehage som holdt til i midlertidige lokaler ble lagt ned fra 1.august da Juberg startet. Vi har klart å opprettholde full barnehagedekning selv om ikke alle har fått innfridd sitt førsteønske. Behovet for barnehageplasser i sentrumsområdet ser ut til å øke. Vi ser fortsatt en dreining mot flere heldagsplasser. Antall barn 3 år og yngre har økt fra 35 i 2007 til 45 i Til sammenligning med år 2007 har antall heldagsplasser økt fra 42 til barn hadde en barnehageplass i I 2007 var dette tallet 121. Årsrapport for Frosta kommune

26 Sammenlignet med 2007 utgjør økningen i 2008 ca 20 heldagsplasser. Tallene vi viser til er per og per Behovet for Åpen barnehage var så lite at vi høsten 2008 foretok en midlertidig stengning. Forklaringen på redusert fremmøte kan ligge i at det nå er flere som har en ordinær barnehageplass. Ved utgangen av året var det drift i 3 kommunale barnehager og 3 private barnehager. Av disse var det 2 familiebarnehager. I 2008 har vi hatt tilsyn både fra arbeidstilsynet og mattilsynet. Oppfølging av tilsynene startet i 2008 og vil fortsette i Strategi 2: Utvikling av Frosta Enhet barnehage er med på å gjøre Frosta attraktiv for småbarnsforeldre. Vi har full barnehagedekning og varierte tilbud. Visjonen Frosta først og fremst er godt innarbeidet og enheten forsøker å være både i forkant og med på den utvikling som skjer på barnehageområdet. Omdømmebygging er i fokus. Strategi 3: Utvikle gode arbeidsplasser Utvikling av gode arbeidsplasser har nær tilknytning til den enkelte ansattes mulighet for livslang læring. Vi har lagt vekt på dette gjennom å være et lærende arbeidsmiljø og har hatt økt fokus på kvaliteten i barnehagene ved blant annet felles nettverk og prosjektarbeid. Fokus har vært rettet spesielt mot: Lokal rammeplan Prosjektet Hokus Bokus Tellus i samarbeid med Frosta skole Fleksibel arbeidstid Lokalt spes.ped.team Forming på Solvang barnehage. Barnehagen var en av søkerne til nasjonal kunstpris og fikk departementets oppmerksomhet i form av besøk. De nådde ikke opp denne gang, men søker igjen i I 2008 fikk vi kr ,- fra Fylkesmannen. Dette på bakgrunn av vår kompetanseutviklingsplan. Både kommunale og private barnehager deltok på faglige nettverkssamlinger på Frosta. Prosjektet lærende organisasjon er videreført. Alle enheter er med i prosjektet. Enhetsleder for barnehage er prosjektleder og en ansatt fra hver enhet er med i prosjektgruppa. I likhet med andre enheter har de ansatte deltatt på fellessamlinger på tvers av enheter der blant annet de etiske begrepene lojal, raus og offensiv har blitt drøftet. Kommunens informasjons- og kommunikasjonsplan er blitt gjort kjent i enheten og de ansatte har drøftet ulike problemstillinger Vi har i likhet med de andre enhetene gjennomført en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse. Oppfølging av denne startet i 2008 og fortsetter i Årsrapport for Frosta kommune