Farsund kommune Årsrapport 2011

Transkript

1 Farsund kommune

2

3 Innholdsfortegnelse generell generell del fakta om kommunen... 5 Politisk organisering... 6 administrativ organisering... 7 rådmannens årsberetning... 8 Personal og organisasjon Lokalsamfunnsutvikling fellesfunksjoner fellesfunksjonene kommunekassen Personal-og organisasjonsavdeling fellestjenester oppvekst og kultur oppvekst og KUltUr sektoren samlet Barnehage Grunnskole Voksenopplæring kultur og idrett Lister PPT helse og omsorg helse og omsorg sektoren samlet Hjemmetjenester aktivitetstilbud rehabilitering og habilitering Institusjon andre tjenester teknisk teknisk sektor sektoren samlet Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk Havnevesenet... 59

4

5 fakta om kommunen generell farsund kommune er en del av listerregionen i vestre del av Vest-agder, og grenser i nord til flekkefjord og Kvinesdal og i øst til lyngdal.. kommunen er tilknyttet stamveinettet via en østre hovedveiforbindelse over Lyngdal (fv43), og en vestre forbindelse over opofte (fv465). Begge hovedvegforbindelsene er under opprusting. dette gir kommunen bedre tilgjengelighet og en mer sentral passering i Listerregionen kommunen er en kystkommune med et areal på 252 km2 og et folketall på 9433 innbyggere (1/1-12). det meste av bosettingen er lokalisert til søndre del av kommunen i et belte mellom Vestbygda og farsund by. Her er også kommunens 2 største næringsområder; Lundevågen og Lista fly og næringspark. Industrien er den viktigste basisnæringen med produksjon og videreforedling av aluminium. farsund er også agders største jordbrukskommune. 2/3 av innbyggere er bosatt i tettstedene farsund, Vanse og Vestbygda. resterende 1/3-del bor spredt på Lista, i spind og Herad. Bosettingsmønsteret er vist ved gul markering i kartet nedenfor. 5

6 generell politisk organisering i farsund Kommune pr Kommunestyret 29 medlemmer Kontrollutvalg 5 medlemmer formannskap 7 medlemmer administrasjonsutvalget 9 medlemmer Utvalg for helse og omsorg 7 medlemmer Utvalg for oppvekst og kultur 7 medlemmer Utvalg for teknisk 7 medlemmer Utvalg for landbruk 7 medlemmer Kommunestyremedlemmer: høyre: richard Ivar Buch (ordfører) Gunnar fossland Henriette Brekne Jensen Helge Hals Hallfrid os-andersen Jan egil salvesen Kristelig folkeparti: Torrey skeibrok (varaordfører) Guttorm eng Jostein alvestad kydland Øyvind Petterson Venstre: ann karin fuglestad Beate marie Johnsen arbeiderpartiet:: arnt abrahamsen marit Larsen stein a. Ytterdahl Tor Bjarne Pedersen sosialistisk Venstreparti: marie-theres kolnes fremskrittspartiet: andreas Bjørn salvesen Bjørn Pedersen Lars Tjelland Tommy Årsland Leif Helge Larsen Johnny deisz Liv Lyngsvåg Ingrid m. Williamsen karstein kjørkleiv alf konradsen senterpartiet: Hilde marie sandaker pensjonistpartiet: Petter kjølleberg Medlemmer av kontrollutvalget: Bjørn Pedersen (leder) kirsti mathiassen martin reinertsen (nestleder) Harald skaar anne Bente aunevik kjærre Medlemmer av formannskapet: richard Ivar Buch (ordfører) Torrey skeibrok (varaordfører) Beate marie Johnsen arnt abrahamsen andreas Bjørn salvesen Liv Lyngsvåg Johnny deisz Medlemmer av administrasjonsutvalget: richard Ivar Buch (ordfører) Torrey skeibrok (varaordfører) Beate marie Johnsen arnt abrahamsen andreas Bjørn salvesen Liv Lyngsvåg Johnny deisz 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene Medlemmer av utvalg for oppvekst og kultur: Henriette Brekne Jensen (leder) ann karin fuglestad (nestleder) Jostein alvestad kydland Øystein sødal (ap) Tommy Årsland Ingrid m. Williamsen Hilde marie sandaker Medlemmer av utvalg for helse og omsorg: Guttorm eng (leder) sigmund Barøy (nestleder) (H) Hilde Lauvsnes Larsen (V) marit Larsen karstein kjørkleiv Therese flokenes (frp) Petter kjølleberg Medlemmer av utvalg for teknisk: Hallfrid os-andersen (leder) Øyvind Petterson Tor Bjarne Pedersen anne Bente Birkeland (ap) Lars Tjelland (nestleder) alf konradsen Jane arnesen (frp) Medlemmer av utvalg for landbruk: Helge Hals Heidi martinussen (V) Bippe Havik (leder) (ap) anija m. Wormsen (sv) rune kjørkleiv (frp) anne-marie Høiland (frp) osmund Viken (nestleder (sp) 6

7 generell administrativ organisering resultatenheter og enhetsledere pr : fa rs u n d ko m m u n e 7

8 generell rådmannens årsberetning august salvesen rådmann Året 2011 var et år med store utfordringer for farsund kommune som organisasjon, og hver enkelt ansatt. Året var i tillegg et kommunevalgår og gir som sådan noen ekstra utfordringer til oss gjennom en lang valgkamp med politiske tautrekkinger. nye politikere og nye politisk retninger og signaler gir nye utfordringer. Heldigvis er kommune- organi sasjonen vant til, og inn rettet etter dette. det er vår profesjon å tilrettelegge for, utføre og følge opp politiske vedtak, uavhengig av hvilke politiske partier som styrer kommunen vår. stramme budsjettrammer, viktige mål om gode ytelser til befolkningen, og økte behov på flere områder gjør det utfordrende å jobbe i kommunen. Heldigvis er våre ansatte innstilt på å ta utfordringene, og stiller opp på en beundringsverdig måte, tilpasser drift og tjenester på en best mulig måte, for å få mest mulig ut av de resurssene vi har. Vi har mange prosjekter på gang som presser en organisasjon som stort sett er dimensjonert for mindre oppgaver. drift av Lister barnevern, Lister PPT, skjærgårdsparken, sørnorsk kystkultur (naturarven), Lister friluftsråd er alle eksempler på driftsoppgaver som presser organisasjonen vår til å yte mer, samtidig som det betyr mer aktivitet og flere arbeidsplasser i kommunen. I tillegg kommer store og omfattende investeringsoppgaver som også kommer på toppen av manges daglige gjøremål. samtidig er det dette som krydrer tilværelsen for oss og gjør hverdagen full av spennende nye utfordringer. størst utfordring er å skaffe flere arbeidsplasser i kommunen, eller Lister, for å få et større og mer variert tilbud til mennesker som ønsker å bosette seg her. dette er viktig for å sikre en stabil befolkningsvekst slik at vi har et bærekraftig lokalsamfunn. derfor er fokuset på levekår som kommunen og Listerkommunene har hatt i de senere årene, så viktig. spennende ting er på gang i næringslivet og jeg ser med optimisme på framtiden i så måte. de mange og store næringsområdene som er tilrettelagt for vekst, en god og stadig bedre infrastruktur, samt en god kommunikasjon som ferdigstillelsen av Listerpakken vil gi, er også forhold som drar i riktig retning. organisasjon og personale de ansatte er kommunens største ressurs. 2/3 deler av kommunens driftsbudsjett går til lønninger av ansatte, og den enkeltes innsats er i hovedsak kommunens tjenesteyting overfor våre innbyggere. Innbyggerne er i all hovedsak svært godt fornøyd med våre tjenester, og det er også vært fremste mål. Brukerundersøkelser av ulike slag bekrefter dette. medvirkning fra ansattes organisasjoner står sentralt i lederfilosofien vår. regelmessige møter, god kommunikasjon, og takhøyde for å si fra, er selvfølgeligheter i en organisasjon som aldri kan la være å søke etter å bli bedre. for å lette bl.a. avviksoppfølgingen, samt mange andre Hmstiltak, besluttet arbeidsmiljøutvalget å anskaffe et datasystem slik at både avvik og mange andre forhold skal bli bedre, og få en bedre oppfølging. dette implementeres i organisasjonen i 2012 gjennom et eget prosjekt. det er gledelig å konstantere at andelen av stillinger under 75% også er synkende i 2011, og at derved andelen større stillinger og 100% går opp. dette er en bevisst målsetting vi arbeider med, og derfor gledelig å se at det nytter. sykefraværet går beklageligvis noe opp igjen etter et bra men vi må regne med at dette kan gå litt i bølgedaler. Trenden fra slutten av 2011 og inn i 2012 er mot lavere sykefravær igjen. det er langtidsfraværet som fører til de uønsket høye tallene. samtidig som det må være lov til å være syk, er det arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for å unngå at folk blir syke, og at syke får tilrettelagt arbeidsplassen for å kunne arbeide mest mulig innenfor hva sykdommen kan tillate. 8

9 likestilling (kjønn, etnisitet og tilgjengelighet) kjønn: Informasjon om våre stillinger fordelt på kjønn fremgår av kapittelet personal og organisasjon. saker og tiltak som berører likestilling mellom kjønn i 2011: farsund kom best ut ved kåringen av Beste Barnehagekommune ut fra en vurdering av følgende kriterier. kommuner som har hatt sterk vekst i barnehagedekningen i fra kommuner som samtidig har klart å opprettholde faglig kvalitet i barnehagetilbudet. kommuner som har en barnehagedekning per i dag som ligger over landsgjennomsnittet. faksimile (fra fædrelandsvennen 6. mai 2011): Flere kommuner i Agder har en sterk posisjon etter disse kriteriene, men ut fra en samlet vurdering er det Farsund som kommer best ut. I 2001 hadde kommunen en dekning på litt under 50 prosent for barn i alderen 1-5 år, og lå 15 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. I 2010 er dekningen godt over 90 prosent. Fra å være en av Agders svakeste kommuner på barnehage, har Farsund satset og blitt en av Agders beste, og har samtidig en dekning over 3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Dekningen i kommunen er 99 prosent for aldersgruppen 3-5 år, 82 prosent for barn i alderen 1-2 år. Begge deler er over fylkes- og landssnittet. Samtidig med den store barnehageutbyggingen har Farsund klart å holde på kvaliteten på barnehagetilbudet, og de ligger også på Agdersnittet når det gjelder andelen menn blant de barnehageansatte. det arrangeres årlig en lokal likestillingsuke i barnehage og grunnskole i farsund. I 2011 var temaet kvinner i andre land. det ble lagt opp til komparative studier for de eldste elevene, samtidig som det var mulig å få personifisert kvinnerollen gjennom de 3 fredsprisvinnerne. farsund har hatt en positiv utvikling i andel kvinner i befolkningen. en del kvinner jobber redusert, og på denne statistikken skårer kommunen under gjennomsnitt. deres årlige bruttoinntekt er nær gjennomsnitt og har hatt en god utvikling på 2000-tallet. På den totale rangeringen av agderkommunenes samlede skåre på likestillingsindeksen går farsund fra en sisteplass (30) i 1999 og 2008, til en plass nær gjennomsnittet (16) i Hyggelige resultater fra likestillingsarbeidet dette året må inspirere til videre arbeid med lokale problemstillinger som: - Hvordan få flere kvinner til å engasjere seg i politikken? - Hva skal til for at kvinner tar høyere utdanning og vender tilbake til farsund? - Hvordan få flere kvinner inn i større stillinger og ta lederutfordringer? etnisitet: farsund kommune har gjennomført en kartlegging av kompetanse blant ansatte i virksomheten. ett av spørsmålene er knyttet til språkkompetanse. 14 ulike språk (i tillegg til norsk) er oppgitt som morsmål. 29 arbeidstakere oppgir annet morsmål enn norsk. oversikten gir et bilde av etnisitet blant de ansatte i virksomheten. Tilgjengelighet: farsund kommune har betydelig fokus på tilrettelegging for funksjonshemmede. dette gjelder på mange områder, blant annet ved nybygg og renovering, turstier, badested og planlegging av utearealer. en viktig aktør og møtearena er rådet for funksjonshemmede. rådet består av 6 medlemmer, hvorav 5 er representanter fra ulike organisasjoner og 1 er politiker. rådet holder møter annenhver måned. kontakt og dialog mellom administrasjonen og rådet er av stor betydning. Teknisk drift deltar i rådets møter om universell utforming av ulike offentlige bygg og ber om innspill fra rådet. På denne måten forankres et felles mål om best mulig ivaretakelse av tilretteleggingsperspektivet. for 2011 er det følgende eksempler på god tilrettelegging som er aktuelle: Turstier ved einarsnes og mosvoldtjern. nybygg ved Lista ungdomsskole og farsund kino. det planlegges tilbygg og renoveringer ved Listahallen med konkret mål om tilrettelegging for funksjonshemmede, et prosjekt det er søkt spillemidler for. I tillegg nevnes uteområder ved Borshavn samt strandpromenade og opprustning av gater i farsund sentrum. generell etiske retningslinjer kommunestyre har i eget vedtak vurdert gjeldende etiske retningslinjer for ansatte og politikere, og derigjennom bekreftet at vårt etiske verdigrunnlag er fundamentet for kommunens omdømme og tillitsforhold til våre innbyggere. erfaringene fra 2011 er at man nok stadig kan bli bedre i å ta hensyn til hverandre og legge mer vekt på framsnakking, omtanke og oppnå resultater gjennom positiv kritikk, enn det motsatte. God informasjon, nok og riktig informasjon kan være svært godt verktøy i denne sammenheng. 9

10 generell Økonomi kommunen har i flere år hatt budsjettutfordringer på Helseog omsorgssektoren. det er gledelig å konstatere at flere års innsats for å utføre tjenestene innenfor gitte budsjettrammer, i år er svært nær ved å lykkes helt. Hardt arbeid, tunge tak og prioriteringer av oppgavene er her sentrale forklaringer. Hjelp på lavest mulig omsorgsnivå, vekt på aktivitetstilbud for mennesker som bor hjemme, fokus på å unngå fallulykker osv. er tiltak som er gjennomført. dette er også tiltak som en tenker seg sentrale i den nye samhandlingsreformen. den dårlige verdensøkonomien har ført til at avkastningen fra kraftfondet har sviktet med 6,5 mill kr i forhold til budsjett. Heldigvis ser utviklingen så langt i 2012 ut til å ha tatt det meste av dette tapet igjen, og det er jo også de langsiktige forventningene til avkastning som er selve begrunnelsen for filosofien bak kraftfondet. for øvrig har de aller fleste enhetene meget god budsjettdisiplin og kontroll. regnskapet for 2011 er gjort opp med overskudd kr Vi kan av tabellen nedenfor konstatere at det er overskridelser i programområdet formannskap på 0,5 mill kr og Helse og omsorg på 1,9 mill kr. oppvekst og kultur har en mindre overskridelse, mens Teknisk sektor har et overskudd på 1,1 mill kr. det vises til årsrapporten til de enkelte programområder for nærmere forklaring på overskridelsene. den store økningen i budsjett og regnskap for programom - rådet oppvekst og kultur skyldes overgang til rammefinan - siering av barnehagesektoren fom oversikt over programområdenes rammer for 2011 og regnskapstallene for de siste 5 årene: 10

11 Økonomisk resultat pr enhet vises i regnskapsskjema 1B driftsregnskap nedenfor. Regnskapsskjema 1 B - driftsregnskap Regnskap 2011 en budsjettenhet fraviker på noen områder fra de administrative driftsenhetene spesielt på programområdene 1 formannskap og 5 finans. Rev. budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Alle tall i kroner Regnskap 2010 Enhet /programområde 10 Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Næring, turisme og friluft Tilskudd kirke og trossamfunn Diverse fellesutgifter Administrativ ledelse Stabsorganisasjon Støttefunksjoner Havnevesen Formannskap Oppvekst Felles Barnehager Ore skole Borhaug skole Vanse skole Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen Kultur og idrett Oppvekst og kultur Forvaltning helse og omsorg NAV-kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstj Institusjonstjenester sone Farsund Listaheimen - Skjermet Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone Farsund Funksjonshemmede - sone Vanse Funksjonshemmede - sone Farsund Lister Barnevern - Farsunds andel Listaheimen - Somatikk Hjemmetjenester Farsund - Livdekrona Helse og omsorg Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk utvalg Pensjoner Eiendomsskatt Skatter Rammetilskudd Statlige tilskudd Renter og avdrag Finansielle transaksjoner Avskrivninger Mva Finans generell 11

12 generell Kommentarer til vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap på enkelte enheter. enhet 14 - diverse fellesutgifter merforbruk skyldes underbudsjettering av postene ou-ordning ks og kontingenter (ks) enhet 47 Havnevesen Havnevesenets regnskap og balanse fom 2004 er inkludert i det kommunale regnskapet for øvrig. driften påvirker ikke resultatet for kommunen idet underskuddet gjøres opp ved bruk av fondsmidler. for 2011 går regnskapet i balanse ved bruk av bundne driftsfond med i alt kr , men dette er samtidig det reelle underskuddet på driften i havna. enhet 27 Voksenopplæringen merforbruk skyldes varierende inntak av flyktninger. dette har ført at bemanning deler av året har vært for høy i forhold til elevgrunnlaget, og i tillegg til mindre statstilskudd en budsjettert. Helse og omsorgssektoren har merforbruk i 7 av 12 enheter, og mindreforbruk i 5. det mest interessante med sektoren er at nettoforbruket bare øker med 2 mill kr ut i fra et totalbudsjett på 180 mill kr og et forbruk i 2010 på 180 mill kr! regnskapet for 2011 viser samlet en økning på 2,4 mill kr i forhold til 2010-regnskapet, noe som må sies å være akseptabelt sett i forhold til at sektoren leverer tjenester på samme nivå eller over, som året før. omorganisering midt i året, med opprettelse av ny enhet 66 Hjemmetjenester farsund Livdekrona, fører til noe usikkerhet i forhold til resultat for denne tjenesten, og i tillegg for enhet 36 Hjemmetjenester sone farsund. enhet 31 nav mindreforbruk skyldes hovedsaklig redusert utbetaling av bidrag til sosial omsorg og kvalifiseringsstønad, sett i forhold til budsjett. enhet 42 Teknisk forvaltning mindreforbruk skyldes ledighet i stilling og lavt forbruk av konsulenttjenester, men likevel en økt gebyrinntekt fra planog byggesaksbehandling. skatteinngang i 2010, er inntektsskatten 2 mill lavere enn budsjettert for farsund kommunes skatt pr innbygger ligger på 84,9% av landsgjennomsnitt. som minsteinntektskommune får farsund kommune derfor kompensasjon for skatt under landsgjennomsnittet. kompensasjon for lav skatteinngang bokføres etter regleverket sammen med rammetilskudd i budsjettenhet 83. enhet 83 rammetilskudd overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren førte til en betydelig økning av rammetilskuddet for 2011 sammenlignet med tidligere år. kommunen har mottatt 3,4 mill kr mer i ordinært rammetilskudd enn budsjettert. netto inntekstutjevning, inkludert skatteutjevning, er mottatt med 10,4 mill over budsjettert beløp. enhet 85 renter og avdrag avvik på budsjettenheten skyldes for en stor del negativ avkastning av energifondet. se for øvrig note til regnskapet. enhet 89 merverdiavgift. avvik skyldes høyere aktivitet på investeringene enn budsjettert pga at tidligere års investeringsbeslutninger er kommet til utførelse i I tabellen på neste side følger en økonomisk oversikt over driften etter art. Hovedårsaken til forskjellen mellom sum driftsinntekter i forholdet mellom budsjett og regnskapstall er at vi ikke budsjetterer med avskrivninger (som er et nullsum regnskap, men blåser opp tallene), flyktningetilskudd (som fordeles etter forbruk på enhetene), sykepenger og fødselspenger (som går til bruk på vikarutgifter), mva-refusjonspenger (som inntektsog utgiftsføres i hht reglene om dette). regnskapsårets interne finansieringstransaksjoner: I posten overført til investeringsregnskapet, er de 40% av andelen refunderte mva-midler som er bestemt skal tilbakeføres her. for 2012 er denne andelen 60%, med en årviss 20% opptrapping med samme sats til alt i investeringsregnskapet som tilhører mva-refusjon skal føres her (i 2014). enhet 80 Pensjoner kommunestyret åpnet for muligheten til å føre premieavviket på 15 år i stedet for årlig slik vi har praktisert. dette var for å ta ut en ønsket gevinst på 6,7 mill kr i regnskapet slik som andre kommuner har gjort i mange år. Bruk av premiefond i forsikrings-ordningen (5mill kr), førte til at vi fikk et overskudd på premiefondsavsetningen på 8 mill kr. rådmannen tok derfor dette opp i en regnskapsrapportering i kommunestyret og anbefalte å fortsatt holde på årlig avregning. Grunnen til at vi kan gjøre dette, er at farsund kommunes pensjonspremiefond i Vital kan brukes etter avtale, mens klp s kunder blir godskrevet eventuell premiefond samme år som de opparbeides. derved har de mindre kontroll på svingningene i premiebetalingen og premiefonds- beregningene. se for øvrig note 3 til regnskapet. enhet 82 skatter Til tross for en budsjettert skatteøkning på 2,9% i forhold til 2011 Bruk av bundne fond - de største postene: farsund havnevesen Lister PPT skjærgårdsparken avsatt til bundne fond - de største postene: Var naturarven - sørnorsk kystnatur

13 Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter generell DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av v/tj som inngår i k. tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kom tjenstepr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst Finansielle instrumentyer (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap av finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekn. av tidligere års regnskapsm. merforbr Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

14 generell Balansen utviklingen av balansetallene fra 2008 er slik: Balanseregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Tall i 1000 kroner EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK(drift) Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik (ikke definert) Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

15 det er fortsatt en betydelig økning i pensjonsforpliktelser, i tråd med økte forpliktelser og høynet nivå på pensjonsinnbetalinger (se for øvrig note til tallregnskapet). den kommunale pensjonsordningen er en meget stor utgiftspost på de kommunale budsjettene. Investeringer Investeringsregnskapet for 2011 viser at det ble utført investeringer/utlån for brutto 130,8 mill kr fordelt slik: generell aksjer under anleggsmidler er hovedsaklig bokført verdi av agder energi (se note til tallregnskapet). for øvrig er det verdt å merke seg at alle balanseposter er gjennomgått og ført opp med anskaffelsesverdi. de er deretter avskrevet iht regnskapsforskriftenes 8. avskrivningene motposteres aktuelt ansvar/tjenesteområde slik at dette i samsvar med forskriftene ikke påvirker regnskapsresultatet, unntatt for Var-området. man får likevel fram et uttrykk for investeringskostnadene dersom man ønsker å ta dette med i økonomisk vurderinger. Investeringsregnskapet er ført som i fjor med finansiering for hvert prosjekt. det innebærer at man for eldre prosjekter må ha med seg tidligere års budsjettering for å kunne sammenligne budsjett og regnskapskolonnen. Økonomisk oversikt - Investering Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bunde driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket / Udisponert

16 generell Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års underdekning Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Investeringsprosjekter kan gå over flere år. kolonnen for budsjettall og regnskapstall vil ikke samsvare uten videre. mindreforbruket kommer derfor i stor grad av at prosjekter som er vedtatt ikke har kommet til utførelse. merforbruk kommer av tidligere vedtatte prosjekter som er kommet til utførelse i år etter budsjettert utgift. kommunal og regionaldepartementet la i oktober 2011 frem en veileder til budsjettering av investeringer og avslutninger av investeringsregnskapet. Veilederen gir råd om hvordan kommunelovens bestemmelser for budsjettering av investeringer skal forstås. I likhet med de fleste andre kommuner, innebærer den nye veilederen at farsund kommune må endre sin praksis for hvordan investeringer blir budsjettert og hvordan investeringsregnskapet finansieres og avsluttes. arbeidet med omlegging og rebudsjettering av eldre prosjekter som allerede er vedtatt vil starte i løpet av kommunestyret vedtok 2002 en prosjekthåndbok med rutiner for kommunale investeringsprosjekter. det er forventet at prosjektansvarlige rapporterer iht denne, heri inngår bl.a. sluttrapport når det gjelder ferdigstillelse av de enkelte prosjekter etter hvert som de blir ferdige, og økonomien i hvert prosjekt. fondsavsetninger Vi skiller mellom 4 ulike fondstyper: Bundne driftsfond som er fondsavsetninger av spesielle statstilskudd o.l. til særskilte formål, hvor pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. ubundne investeringsfond som er kommunale midler som i prinsippet er vedtatt brukt til et formål i investeringsregnskapet, men hvor kommunestyret kan omdisponere midlene til andre investeringsformål. Bundne investeringsfond som er statstilskudd e.l. til investeringsformål som ikke kan benyttes til andre investeringsformål enn det er gitt til. disposisjonsfond som er midler fra driftsbudsjettet som gjenstår fra vedtatte prosjekter eller formål eller midler som er overført til bruk i senere år. nedenstående tabell viser kommunens fondsreserver pr , inklusive Havnevesenet. 16

17 forhold til økonomiplanen I vedtatt økonomiplan har kommunestyret vedtatt å innarbeide vedtatt omlegging av refusjonsordningen for mva i investeringsbudsjettet, samt lagt opp til å øke netto driftsoverskudd slik at man på sikt kan få en høyere egenfinansiering investeringsbudsjettet. overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren i 2011 er en stor reform. ks har dokumentert at barnehagereformen er betydelig underfinansiert fra statens side, og en evt ekstraregning må kommunene ta selv. Barnehageenheten i farsund kommune har stort sett klart å holde budsjettet dette året, men det knytter seg stor usikkerhet til fortsettelsen. samhandlingsreformen iverksettes fra 2012, med den to store finansieringsordninger: kommunal medfinansiering av sykehusopphold og betalingsordning for utskrivningsklare pasienter. som ledd i reformen overføres det om lag 5,6 milliarder kroner til kommunenes rammetilskudd fra de regionale helseforetakene. det er knyttet betydelig økonomisk risiko til gjennomføring av reformen, og det er ikke klart hvordan kommunene skal kompenseres for kostnader med samhandlingsreformen. det vil derfor være helt avgjørende at det foretas etterberegninger og etterkontroll av samhandlingsreformen i 2012, slik at kommunene får en finansiering som fullt ut dekker den enkelte kommunes kostnader. for øvrig forsøker kommunen å etterleve og innarbeide i planer, og budsjetter de styringssignaler som kommer fra foresatte myndigheter. Internkontroll med hjemmel i kommunelovens 23 nr 2, er kommunene pålagt å utøve internkontroll i drifts- og forvaltningstjenester. dette er i tillegg nedfelt i et betydelig antall lover og forskrifter. Internkontroll er et omfattende og nødvendig systemarbeid som krever at rutiner og prosedyrer til enhver tid er oppdatert og at implementering er ivaretatt. Internkontrollens kjerneområde er å etterspørre at lovpålagte krav og interne rutiner er fulgt, og samtidig kunne dokumentere kontroll av egen virksomhet. dokumentflyt og etterprøvbarhet er her viktige faktorer. ansvar for internkontroll er lagt på hver leder, og arbeidet støttes til en viss grad av stab- og støttefunksjoner. en oversikt over farsund kommunes internkontrollrutiner: hms - helse, miljø og sikkerhet farsund kommune har i mange år hatt et eget internkontrollsystem knyttet til Hms (Hms håndbok). Håndboken er et sentralt redskap for enhetsledere, tillitsvalgte og vernetjeneste og inneholder blant annet et årshjul for prioriterte Hms aktiviteter. Håndboken inneholder i tillegg til retningslinjer / rutiner også en rekke skjema, prosedyrer og maler. eksempelvis innenfor områder som: - medarbeidersamtale, Hms / medarbeiderundersøkelse, Vernerunde, Hms målsettinger / handlingsplaner (prioriterte aktiviteter) - sykefraværsrutiner / oppfølgingsrutiner - risikovurdering - avvik (skade / ulykke, farlig hendelse) - Varsling av kritikkverdige forhold - akan Hms håndboken inneholder også et kapittel med samtlige sikkerhetsforskrifter innenfor teknisk drift og diverse retningslinjer og skjema til bruk i forbindelse med egen bygge- og anleggsvirksomhet. Økonomiområdet Månedlig lønnskontroll (alle ledere) kommunen har innarbeidet rutiner for internkontroll av utbetalt lønn. rutinene skal sikre at det er utbetalt rett lønn til rette personer og innebærer at ansvarlige ledere kontrollerer de månedlige lønnsutbetalingene. Gjennomført kontroll og eventuelle korrigeringer dokumenteres via oversending av kontrollskjema til lønningskontoret i etterkant av hver lønnskjøring. eventuelle avvik følges opp av leder. Månedlig regnskapskontroll (alle ledere) kommunen har innarbeidet rutiner for internkontroll av regnskap hver måned. Hver leder må kontrollere eget budsjettområde. rutinene skal sikre at budsjettrammen for drift holdes, og at det er samsvar mellom forventede utgifter og inntekter. skjemaet har også et felt for sykefravær. Gjennomført kontroll og eventuelle korrigeringer dokumenteres via oversending av kontrollskjema til den rådmannen har utpekt som koordinator for kontrollen. eventuelle avvik følges opp av leder. generell Verktøy de fleste av våre internkontrollrutiner er i dag egenutviklede og dokumenteres via innscanning til våre fagsystemer. I forbindelse med anskaffelse av kvalitetssystemet kvalitetslosen har vi som mål å samle og implementere alle våre internkontrollrutiner i dette systemet. arbeidet med kvalitetssystem startet med vedtak i amu i 2010, først med fokus på Hms-området. deretter med nytt vedtak i 2011 der det ble bestemt at kvalitetssystemet skulle anskaffes. dette har blitt videreutviklet og utvidet til å gjelde alle drifts- og forvaltningsområder i kommunen. I perioden har vi som mål å implementere dette i organisasjonen. Kommunens økonomireglement av kommunen har et økonomireglement vedtatt av kommunestyret. reglementet beskriver blant annet budsjettprosessen, og hvordan eventuelle endringer underveis i året skal følges opp. Internkontroll med kommunens regnskap og utbetalinger. Internkontrollen er en prosess for å gi rimelig sikkerhet for: målrettet og kostnadseffektiv drift Pålitelig ekstern regnskapsrapportering overholdelse av gjeldende lover og regler 17

18 generell Innenfor regnskapsområdet foretas systematisk risikovurderinger for å kunne identifisere hendelser som kan påvirke overnevnte måloppnåelse. for å minske sannsynligheten for feil i regnskapet og brudd på lover og regler er det innført en rekke prosedyrer, interne rutiner, arbeidsdelinger og sjekklister. I prosedyre for årsoppgjøret settes det opp sjekklister som skal sikre at nødvendige avstemminger og kontrollrutiner blir gjennomført. dette for å sikre at regnskapet overholder lover, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. disse sjekklistene omarbeides systematisk før neste årsoppgjør for å sikre en løpende oppfølgning av prosessen og identifisere nye risikoer. Internkontroll av fakturabehandling og utbetalinger. farsund kommune innførte i 2007 elektronisk behandling av inngående faktura for hele virksomheten. kommunekassen er etablert som sentralt fakturamottak. alle inngående fakturaer blir skannet sentralt for å sikre enhetlig leverandør- og fakturakontroll og samtidig hindre at virksomhetene må behandle hver faktura mer enn en gang. kontrollsystemet agresso Web er et viktig verktøy som skal sikre effektiv fakturakontroll og skille mellom attestasjons- og anvisningsmyndighet. denne kontrollen går på tvers av hele organisasjonen og er en viktig del av systemet som skal hindre feilutbetalinger, korrupsjon og misligheter i hele kommunen. enhver faktura som sendes til farsund kommune skal godkjennes av minst to personer, en attestant og en anviser. agresso web sørger, via bestillingsnummer, for at attestanten får fakturaen først til kontroll av varemottak mot bestilling samt kontering. når regnskapskonto er påført og faktura er godkjent, går oppgaven automatisk til anviser. først når faktura er både attestert og anvist av to forskjellige ansatte, kan den bokføres i regnskapet og utbetales. kommunekassen sørger for en arbeidsdeling ved at lister over attestant og anviser alltid holdes à jour. all delegering av fullmakt ved nyansettelse, stedfortreder eller organisasjonsendringer skal foretas skriftlig og sendes kommunekassen. systemet er også lagt opp med sporbarhet i ettertid. all behandling kan spores med elektronisk signatur. selve utbetalingsfullmakten i bank innehas av ansatte på kommunekassen. På bakgrunn av attestasjon og anvisning av utgiften blir utbetalingen remittert og girert. det er nylig foretatt ny risikovurdering av utbetalingsprosessen. det er bestemt å teste ut kapasitet for todeling også i utbetalingsprosessen fra kommunens bankkonto. avvikshåndtering når det oppdages eller meldes fra om avvik vil disse bli håndtert ut fra en vurdering av avvikets art. er det avvik i utførelse eller rutiner internt vil det bli håndtert etter en risikovurdering i forhold til konsekvens og tilgjengelige tiltak. Årshjulet i Hms-systemet har verktøy som også kan benyttes til vurdering av mulige risikoer og har muligheter for å oppdage avvik på flere områder. Verktøy for å oppdage avvik kan være medarbeidersamtaler og utarbeidelse av handlingsplan i siste kvartal, samt rutineskjema for varsling av kritikkverdige forhold. når det gjelder økonomiske misligheter, underslag eller lignende, er det nulltoleranse for vidererapportering i linjeledelsen til nærmeste overordnede for videre håndtering. det gjelder både innenfor regnskapsavdelingen og i enhetene. anskaffelsesområdet Hver enkelt leder er pålagt å følge reglene i lov om offentlige anskaffelser. farsund kommune er med i ofa: minst en gang i året får alle ledere orientering av denne innkjøpstjenesten. kommunen har en innkjøpskoordinator som samordner våre innkjøpsavtaler på en rekke områder. ofa tilbyr hjelp utover innkjøpsavtaler: dvs. hjelp også til anbudsprosesser. Hver leder har internkontrollansvar. avvik skal meldes på samme måte som for øvrige fagområder. Beredskap rådmannen utarbeider overordnet kriseplan for beredskap, og har utpekt systemansvarlig for beredskap. Hver enhet er pålagt å utarbeide beredskapsplan for egen drift. Internkontroll skjer gjennom etterspørsel og kontroll fra overordnet til underordnet nivå: i praksis ved at kommunalsjefer gjennomfører kontrollen i styringsdialog med enhetsleder. systemansvarlig bidrar med veiledning til enheter. Informasjonssikkerhet kommunen har utarbeidet en rekke grundige rutiner (pålagt av datatilsynet) opplæring til ledere er gitt og implementering er på plass. også på dette området ligger internkontrollansvar på hver leder det er utpekt en systemansvarlig som bidrar med veiledning. under samme overskrift er det naturlig å nevne IkT-avdelingens generelle internkontroll for drift (servere/datatrafikk/dokumentsikring) fagsektorene de rutiner som er nevnt ovenfor (økonomi, Hms, beredskap og informasjonssikkerhet) gjelder selvsagt for alle enheter, både i fagsektorene og i de administrative funksjonene. I tillegg har fagsektorene en rekke internkontrollkrav forankret i den lovgivning som gjelder for hvert område. omfanget er meget betydelig. Her nevnes eksempler fra de ulike tjenesteområdene helse og omsorg eksempler på internkontrollrutiner innenfor helse og omsorg er: - kvalitet i tjenesten - smittevern, pandemi - medisinhåndtering - Tiltaksplaner - Hjelpevergekontakt - egenbetaling (institusjon og andre tjenester som har egenandel) - Veiledningstjenester i helsestasjon (vekt, amming, kjønnslemlestelse) - Vold og trusler (også i Hms, men egen fokus i sektor) - Brannvern - Politiattester - Transport 18

19 skoler, barnehager og kultur eksempler på internkontrollrutiner innenfor skolen er: elevens skolemiljø enkeltvedtak felles retningslinjer IkT overgangsplaner (barnehage/skole) styringsdialog mellom kommunalsjef og enhetsleder eksempler på internkontrollrutiner innenfor barnehage er: detaljerte tilsynsdokumenter som anvendes ved kommunalt tilsyn med alle barnehager (kommunen skal selv føre tilsyn med barnehager ) Tilsynet rommer både kvalitet i tjenesten samt miljørettet helsevernforskriften Kultur eksempel på internkontrollrutiner: Internkontroll for drift av svømmebasseng teknisk sektor eksempler på internkontrollrutiner innenfor teknisk sektor driftsovervåkning vann og avløp Bygninger generell Borshavn 19

20 generell personal og organisasjon 1. organisasjonsjusteringer etter et vedtak i administrasjonsutvalget høsten 2010, ble det i 2011 foretatt en omstrukturering av de to tidligere enhetene for hjemmebaserte tjenester sone farsund og farsund omsorgssenter. som følge av denne organisasjonsjusteringen ble det opprettet en ny resultatenhet (enhet for hjemmebaserte tjenester sone farsund, Livdekrona) og foretatt endringer innenfor de øvrige to enhetenes ansvarsområder. 2. antall ansatte og vikarbruk antall ansatte (målt i årsverk) økte noe i 2011 sammenliknet med 2010 (figur 1). Tallene gir imidlertid ingen nøyaktig oversikt over kommunens totale antall stillingshjemler, men angir summen av årsverk utgjort av fast ansatte og vikarer per figur 1. antall ansatte / årsverk antall årsverk ansatte unntatt vikarer Vikarer Total - fast lønn Vikartimer total Økningen i antall årsverk var størst innenfor oppvekstsområdet med en økning på 10 (figur 2). Innenfor øvrige områder finnes kun mindre endringer. figur 3 viser en oversikt over andel fast ansatte i ulike stillingsstørrelser pr , og figuren viser en positiv utvikling, både siste året og over tid. andelen fast ansatte med stillingsstørrelse fra 75 % og høyere har i denne perioden økt. figuren viser også at om lag 87,5 % av kommunens fast ansatte innehar en stilling på 50 % eller høyere. figur 3 3. arbeidsmiljø og sykefravær det totale sykefraværet på årsbasis i farsund kommune økte 7,2 % i 2010 til 8,3 % i 2011 (figur 4). Langtidsfraværet har økt, mens korttidsfraværet har gått noe ned. fraværsprosenten varierte mye mellom de ulike sektorene, noe som fremgår av figur 5.! 20

21 generell figur 6 Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid og trivsel med kollegene Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder Medarbeidersamtale Overordnet ledelse Faglig og personligutvikling Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass! Helhetsvurdering Gjennomsnitt! hms farsund kommune gjennomførte for første gang i 2011 kommuneforlagets standard medarbeiderundersøkelse for norske kommuner. 641 ansatte besvarte undersøkelsen. resultatene fra undersøkelsen ligger, sammen med andre indikatorer (f.eks. medarbeidersamtaler og vernerunder), til grunn for Hms mål og virksomhetsplaner ved den enkelte resultatenhet. figur 6 viser resultatene fra medarbeiderundersøkelsen totalt for farsund kommune sammenliknet med landsgjennomsnittet. figur 7 gir tilsvarende oversikt over resultatet for de ulike sektorene. Tallverdiene varierer på en skala fra 1-6 der verdien 6 indikerer svært bra og 1 er meget dårlig. den eneste scoren vi har som er dårligere enn landsgjennomsnittet er på overordnet ledelse. derfor har vi tatt fatt i dette for å arbeide videre med å forbedre dette spesielt. arbeidsmiljøutvalget har i 2011 hatt 3 møter. utvalget har bl.a. behandlet saker som sykefravær og Ia - handlingsplan, Hms - handlingsplan og innføring av Hms / kvalitetssystem. et underutvalg gjennomførte en anbudsprosess som resulterte i innkjøp av kvalitetssystemet kvalitetslosen. Lister bedriftshelsetjeneste deltar i arbeidsmiljøutvalgets møter. Bedriftshelsetjenesten bistår kommunen i arbeidet med å optimalisere arbeidsevnen til de ansatte gjennom å tilpasse arbeidsplassen i forhold til den enkelte ansattes trivsel og helsetilstand, og ved å minske risikoen for yrkesskade og yrkessykdom. Bedriftshelsetjenesten arbeider også for å stimulere samarbeidet innen bedriften, mellom enkeltindivider og mellom grupper av arbeidstakere. Bedriftshelsetjenesten deltar også i forsøk på konfliktløsning. det utarbeides årlig en handlingsplan for samarbeidet med kommunen. Planen vedtas av arbeidsmiljøutvalget. Ansatte som mottok gullklokke i

22 generell figur 8 Utdanningsnivå farsund kommune Ufaglærte 29% 19% 47% Høyskole/universitet (lavere grad/enkel ag) Fagbrev 5% Høyskole/universitet (høyere grad) 4. Kompetanse mer enn 600 arbeidstakere har registrert sin kompetanse i vårt kompetansekartleggingssystem. som det går frem av figur 8, så er farsund kommune en bedrift med høy kompetanse. over 50 % har høyskole og / eller universitetsutdanning. for å sikre fremtidig rekruttering av nødvendig kompetanse tar farsund kommune hvert år inn et antall lærlinger innenfor ulike lærefag. Per hadde kommunen 16 lærlinger. fordelingen på ulike lærefag fremgår av figur stillinger fordelt på kjønn det er en stor overvekt av kvinner blant ansatte i farsund kommune målt både i antall ansatte og i årsverk. kvinner har gjennomsnittlig en lavere stillingsstørrelse enn menn, noe som fremgår av figur 10. fordelingen av fast ansatte i ulike stillingsstørrelser fremgår av figur 11. figuren skiller mellom kvinner og menn. 60,4 % av alle ansatte i farsund kommune arbeider i deltidsstilling. fordelingen av hel- og deltidsansatte kvinner og menn fremgår av figur 12. kjønnsfordelingen på ledernivå i virksomheten fremgår av figur 13. figur 9. løpende lærekontrakter per farsund kommune Barne- og ungdom kokk Helsefag aktivitør IkT kontor sum figur 10. antall ansatte / årsverk farsund kommune (fast ansatte). Kvinner og menn med gjennomsnittlig stillingsstørrelse (pr ) antall ansatte Årsverk ansatte antall andel antall andel stillingsstørrelse gjennomsnitt farsund kommune % % 76,5 % kvinner ,5 % ,5 % 73,8 % menn ,5 % ,5 89,2 % figur 11. andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Kvinner og menn (pr ) stillingsstørrelse kvinner menn % 5,3 5,8 5,5 2,7 1,2 4, % 11,2 9,2 9,3 6,2 3,0 3, % 35,7 35,9 29,3 11,5 7,9 9, % 20,3 22,6 24,6 3,5 3,0 5,0 100 % 27,4 28,0 31,3 76,1 77,8 78,5 figur 12. andel ansatte i deltidsstillinger og full stilling (fast ansatte) 2010 og Kvinner og menn. stillingsstørrelse farsund kommune totalt kvinner menn deltidsstilling 64 % 60,4 % 72 % 68,7 % 22 % 21,5 % full stilling 36 % 39,6 % 28 % 31,3 % 78 % 78,5 % figur 13. Kvinneandel i ledende stillinger 2011 (pr ) område Totalt antall kvinner menn antall andel antall andel rådmannens ledergruppe % 4 57 % enhetsledere % % 22