EXIT NR 1/2 12 JANUAR/FEBRUAR. I 2013 må afghanere i Faryab sørge for sikkerheten selv. Da har kaptein Rolf Torgals og Forsvaret reist.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EXIT NR 1/2 12 JANUAR/FEBRUAR. I 2013 må afghanere i Faryab sørge for sikkerheten selv. Da har kaptein Rolf Torgals og Forsvaret reist."

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 1/2 JAN/FEB 2012 FORSVARETS FORUM NR 1/2 12 JANUAR/FEBRUAR EXIT I 2013 må afghanere i Faryab sørge for sikkerheten selv. Da har kaptein Rolf Torgals og Forsvaret reist. SIDE 26 RETURUKE 10 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,-

2 annonser annonser CHC Helikopter Service AS er en del av verdens største helikopterkonsern, CHC Helicopter Corporation, som med datterselskaper og investeringer representerer en flåte på 300 helikoptre og ansatte i 21 land. Kjernevirksomheten er offshore-flyging og trening av flygere og teknikere. CHC Helikopter Service har operert på norsk kontinentalsokkel siden Årlig flyr vi ca passasjerer til og fra offshore-installasjoner fra baser i Stavanger, Bergen, Brønnøysund, Florø og Kristiansund. I tillegg opererer vi avanserte søk- og redningshelikoptre på Oseberg, Statfjord, Heidrun og Ekofisk. I forbindelse med pensjonsavgang har vi behov for flere FLYGERE Vi søker deg som ønsker seg en utfordrende og spennende jobb som flyger i tilbringertjenesten i Nordsjøen 333 SKVADRON 70 ÅR JUBILEUMSMIDDAG 23. juni arrangerer 333 skvadron jubileumsmiddag i anledning vårt 70 årsjubileum. Personer med nåværende eller tidligere tilknytning til avdelingen inviteres til å melde seg på jubileumsmiddag 23. juni, som arrangeres ved avdelingen på Andøya. Påmelding sendes per e-post til: Tor Magnus Hjartøy - Truls V. Beckhaug - Våre krav er at du er innehaver av følgende til kompetanse: 3 årig videregående skole, Gyldig JAR/FCL sertifikat for helikopter (CPL-H), Gyldig Instrumentbevis for helikopter (IR/H), 1000 timer flytid med helikopter samt ATPLH teori I tillegg gjør vi oppmerksom på at selskapet har egne opptaksprøver som må gjennomføres og bestås. Vi tilbyr gode karrieremuligheter, forsikrings- og pensjonsordninger. Det er tidvis høyt tempo, og stillingene krever raske endringer og omstillinger. Nye opptak av flygere planlegges gjennomført i løpet av februar Nærmere opplysninger om stillingene får du ved å henvende deg til Arild Larsen (Ressursplanlegger Europa) på tlf / eller til Tor-Andreas Horne (Flygesjef) på tlf /

3 annonse 3

4 aktuelt aktuelt Forsvarets forum vant Fag - pressens forsidepris. 20 Luftduellen Bodø og Rygge kjemper om hvem som er best kledd i Luftforsvaret. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Forsiden: Kaptein Rolf Torgals sammen med en lokal politimann i Jar Qala i Faryab provins. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ teknikk og viten portrett 60 «Forsvaret er framleis unødvendig lukka» HARALD STANGHELLE, redaktør i Aftenposten «Troverdighet er ikke noe man eier til evig tid. Den er til låns.» 44 Kjell Terje Ringdal, kommunikasjonsrådgiver «Å miste så mange soldater på en gang var et sjokk» 46 Frode Henriksen, sjef for Kystjegerkommandoen 4 Tre dager i Meymaneh 26 Bli med til Afghanistan ti år etter at de første norske soldatene dro dit. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 50 Virtuell landsby Ved hjelp av data og tredimensjonale bilder forbereder soldater seg til krig. 66 Foto: WERNER JUVIK 46 Kystjegeren Klaustrofobisk verdenspremiere Før verdenspremieren av «Das boot» tilbragte skuespillerne tiden i ubåt. Foto: ARNE FLAATEN Frode Henriksen er sjef for avdelingen som har lidd størst tap i Afghanistan. kultur Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 8 Dette skjer 14 Fotoikoner 16 Forsvarsåret Mitt tjenestested 57 Meninger: Terror og hobbysoldater 61 Miniportrett: Lise Strat 68 Kulturtipset 64 Årets militære utøver 72 Kryssord 74 På nett 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 16. JANUAR 5

5 kort fortalt 20 år siden Forskningskontrakt redaksjonelt Østlandsforskning har fått en ny kontrakt med Forsvaret verd fire millioner kroner. «Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse» er et forskningsprosjekt som skal se på årsakene til at Forsvaret bare i liten grad lykkes med å rekruttere og beholde kvinner. Det hele startet med et forprosjekt høsten 2011 og den nye kontrakten sikrer at prosjektet blir videreført med et hovedprosjekt over to år. Det er del av et større forskningsprogram i regi av Forsvarsdepartementet og tar utgangspunkt i oppfølgingen av Stortingsmelding 36 ( ) om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret. Dagmar kallet på HV Etter uværet «Dagmar» oppsto det store skader på både natur og infrastruktur på Nordvestlandet. Heimevernet ble utkalt i romjula, og også KV Ålesund bidro i en kortere periode. Under orkanen «Dagmar» mistet deler av befolkningen strøm, telefon, nødtelefon, radio og TVdekning, og kommunikasjonslinjene ble borte. Gjennom bistandsanmodning fikk HV-11 oppdrag fra FOH til linjebefaring, rydding og patruljering av lokalt isolert bebyggelse, etablering av samband mellom kommuner samt linjestrekking. I alt snakker vi om over 100 dagsverk, sier distriktssjefen, oberstløytnant Ove Staurset. Ingen alkohol Forsvarsdepartementet har nå avgjort at det ikke blir noen pils på kantina. Det var tillitsmannsordningen støttet av daværende forsvarssjef Sverre Diesen som tok til orde for moderat skjenking inne på militært område. Rammet av veibombe Det pansrede kjøretøyet Dingo II ble fullstendig ødelagt, men de fire norske soldatene slapp med sjokket da en veibombe gikk av sju mil nord for Meymaneh 7. januar. Vi kjenner ikke størrelsen på ladningen, men dette er den første bomben som rammer en norsk Dingo. De fire tilhører POMLT (politimentorer) og ble fløyet til sykehus i Mazar-e-Sharif for sjekk, sier kommunikasjonssjef John Espen Lien ved FOH. Regjeringen skal legge fram den nye langtidsplan for forsvarssektoren for Stortinget i løpet av våren Derfor er det viktig å høre på hvilke signaler dere som er berørt gir, sa Barth Eide under et dialogmøte med representanter for de aktuelle kommunene. Han presiserer at det er forsvarsjefen som står bak det fagmilitære rådet, og at ingenting er besluttet. Nesten førti kommuner og fylkeskommuner tok turen til Oslo for å delta på møtet 5. januar. I månedsskiftet januar/februar skal forsvarsministeren besøke noen av kommunene som er berørt av rådet. Det var et veldig nyttig dialogmøte med mange gode innspill, og jeg har lært mye. Jeg fikk bekreftet inntrykket mitt av at alle kommunene vil ha Forsvaret i sitt lokalsamfunn, sier forsvarsministeren, som merket seg at flere av representantene har bakgrunn fra Forsvaret. Påvirker sikkerheten. Mange lokalmiljøer kan bli negativt berørt som følge av den nye langtidsplanen. Det fagmilitære rådet konkluderer for eksempel med at én base er mest kostnadseffektivt, og at det av operative hensyn ikke er nødvendig med en tobaseløsning. Det er ikke fylkesrådsleder i Nordland, Odd Eriksen (Ap), enig i. Forsvarssjefens anbefaling om kun én kampflybase påvirker norsk sikkerhetspolitikk direkte, sier han. Det er svært viktig at Forsvaret er synlige i nordområdene, og det gjøres best ved å ha kampflybasen i Bodø. Vi må ikke undervurdere synlig tilstedeværelse, sier han. Verneplikten. Også Luftforsvarets øvrige organisering fikk mye oppmerksomhet, i tillegg til framtidig struktur av Heimevernet og Hæren. Forslaget om å øke antall vervede soldater og redusere antall kampmanøverbataljoner faller for eksempel ikke i smak i Målselv. Ifølge rådet anbefales Brigade Nord videreført med to mekaniserte bataljoner og tilpassede støttesystemer. Rådet sier blant annet at disse hovedsakelig skal bemannes med vervet personell. Verneplikten er grunnlaget for Hæren, og flere vervede soldater vil rokke ved prinsippet om verneplikt, mener Målselv-ordfører Helene Rognli (H). Vil beholde våpenskolen. Dovre-ordfører Bengt Fasteraune (Sp) kjemper for at Heimevernets kompetansesenter skal bli liggende på Dombås. Ifølge rådet vil flytting til Terningmoen styrke samhandlingen med Heimevernsstaben og Hærens våpenskoler og øvingsavdelinger. Den vil også gi en bedre utnyttelse av skyte og øvingsfelt i Østerdal garnison. Fasteraune er av en annen oppfatning. Ifølge forsvarssjefen vil det koste 120 millioner kroner å flytte senteret til Terningmoen. Det er nesten like mye som Forsvaret vil spare ved å legge ned fire distriktsstaber, sier han. En våpenskole som leverer varene, og som i tillegg ligger i en distriktskommune, må være god rødgrønn politikk, er hans budskap til forsvarsministeren. MARTE BOYE HAAKONSEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ MØTTES TIL DIALOG: Fylkesrådsleder i Nordland Odd Eriksen (Ap) og flere av de frammøtte satte pris på forsvarsminister Espen Barth Eides initiativ om dialogmøte. Lokalkampen er i gang Forsvarsminister Espen Barth Eide skal reise til flere av kommunene som er berørt av det fagmilitære rådet. Fagmilitært råd og langtidsplanen Forsvarssjefens fagmilitære råd er Forsvarets stemme inn i regjeringens arbeid med ny langtidsplan om Forsvarets fremtidige struktur. Rådet er sendt på alminnelig høring til berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoner. Dialogmøtet 5. januar var et supplement til dette. Langtidsplanen legges fram for Stortinget i løpet av våren år siden FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 1/2, 15. januar Mobiliseringshæren så nærmest ut til å gå mot en halvering, kunne generalmajor Gullow Gjeseth fortelle. Nedskjæringene kunne bety at mobiliseringsstyrkene ikke ville bli innkalt før det virkelig gjaldt, og at det først da ville bli reelle muligheter for soldatene til å øve. For første gang var det ikke økonomi til å øve samtlige HV-soldater i løpet av året. Man kan kutte ned antall dager på øvelse til fire, kanskje tre, men ett sted går grensen hvor det ikke svarer seg. Derfor velger noen HV-distrikt å la være å kalle inn for eksempel to der i år, og la to andre stå over neste år, sa generalinspektør Per Mathisen. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 1, 8. januar Både dagpenger og familietillegg skulle opp. Stortinget henstilte regjeringen om snarest mulig å legge frem forslag om forhøyet innkommanderingstillegg, samtidig som behandlingen gjorde det klart at Stortinget ønsket en snarlig revisjon av den daværende familietilleggsordningen. Hæren hadde nesten gått tom for permuniformer. De aller fleste som skulle innkalles til førstegangstjeneste i Hæren i 1962 måtte derfor finne seg i å gå i brukte uniformer, eller gamle britiske battledresser. Dette gjaldt vel og merke bare for rekrutter. «Vanlige» soldater ville få nye. Alle vil ha Forsvaret Ordførere strømmet til Oslo da Forsvarsdepartementet inviterte lokal- og distriktspolitikere til dialogmøte før regjeringen skal lage den nye langtidsplanen for Forsvaret. Utgangspunktet var Forsvarssjefens fagmilitære råd. Høringsfristen for den gikk ut tidlig i januar. Forsvarssjef Harald Sunde er regjeringens fremste militære rådgiver. Derfor skal generalens råd veie tungt når Kongen i statsråd legger fram en langtidsplan som Stortinget skal stilling til. Det er også verdt å merke seg den vekt Sunde la på å synliggjøre at hele Forsvarets toppledelse med alle generalinspektørene stod bak det fagmilitære rådet som forsvarsminister Espen Barth Eide fikk. Mye arbeid er lagt i finne en struktur på og organisering av vårt militære forsvar som gir det evne til å løse de oppgavene politikerne har definert. Hvordan utforme innsatsforsvaret slik at det gir mest mulig operativ evne for de pengene Stortinget bevilger? Forsvaret har alt gjennomgått store endringer. Sammenliknet med dem er de avgjørelser som skal tas nå, færre og mindre men like fullt av stor betydning for de lokalsamfunn som blir berørt. Midt i dragkampen om arbeidsplasser er det noen overordnede problemstillinger som må være styrende. Når Stortinget skal ta stilling til hvor fremtidens kampfly skal ha base, er det ikke bare et spørsmål om lokalisering, men også om hvor mange baser som trengs. Er det tilrådelig «å ha alle egg i en kurv»? Blir ikke en vital del av Forsvaret veldig sårbar med én kampflybase? Gir én base tilstedeværelse der det trengs? Dersom beslutningen blir å etablere bare én base i Norge for de nye kampflyene, må det gjøres noen grep for at flyene skal bli mindre utsatt. Kampflyenes evne til å dekke hele landets territorium på kort varsel, må også være sikret. Forsvarssjefen mener at én base er tilstrekkelig for å ivareta det operative behovet. Noen av dem som har støttet etableringen av to baser, har kjempet for arbeidsplasser i sitt distrikt. Det er helt legitimt. At Forsvaret er ønsket og synlig i nærmiljøet, er positivt. Dersom Stortingets beslutning skulle bli to baser, håper jeg at begrunnelsen vil være at det også totalt sett vil føre til et bedre forsvar av Norge og landets interesser. European Military Press Association Er det tilrådelig «å ha alle egg i en kurv»? Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS 6 7

6 dette skjer januar/februar HEKTISK: Mange avdelingar brukar det allierte treningssenteret ved Garnisonen i Porsanger (GP) i vinter. Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND Stor aktivitet på treningssenteret Det er mykje aktivitet på Alliert treningssenter (ATS) denne vinteren. Om vi tel hovud, blir det kanskje ikkje så imponerande, men vi har mange ulike avdelingar frå fleire nasjonar her. Storleiken på avdelingane seier lite om kor mykje arbeid det er for oss, og dei som driv testar, kan vere krevjande, for då fylgjer det ofte med både truge- og skikurs og kanskje skuterkurs, fortel oberstløytnant Kjetil Hanssen. Han er mellombels sjef for ti tilsette på ATS. Ein viktig del av jobben er å selje seg sjølv, altså få allierte til å trekkje til vår nordlegaste garnison for å lære vinterteneste. Det er langt å reise til Porsanger, og kuldegradene er berre ei side av saka. Den andre sida er at tre veker i Halkkavarre gjev meir i utbytte enn to år i eit trongt tysk skytefelt. Her oppe kan dei operere gjennom heile døgnet utan å tenkje så mykje på naboane, påpeiker Hanssen. Kulda har svikta litt også på Porsangmoen første del av vinteren. Litt ut i januar var det framleis utrygg is på nokre vatn og berre eit tynt snødekke på marka. Akkurat nok til skuter og ski. Treningssesongen starta tett før jul med beltevognkurs for til saman nesten 90 kanadiske soldatar. Dei var knapt ferdige då 45 britiske mountain leaders (fjellførarar) kom på drygt to månaders opphald. Så kom 80 tyske ingeniørar og offiserar på testopphald med ei ny stridsvogn og andre køyrety. Samstundes var ein liten britisk tropp på Garnisonen i Porsanger for å teste pistolar i skikkeleg kulde, og i tillegg nokre britiske NB! spesialsoldatar. Frå slutten av januar til midt i mars skal britisk reservebefal tilsvarande eit kompani trene i Porsanger, det same skal danske frømænd og tyske kampschwimmere, altså marinejegerar. I mars kjem ein belgisk fortropp for å førebu øvinga til ein belgisk fallskjermbataljon. Dei kjem tilbake til Porsanger med over 1000 mann i juni. Også for to år sia trena dei på GP. ATS omfattar også Åsegarden ved Harstad, og der vil 650 mann frå nederlandske Royal Marines trene i vinter. Det same vil 150 mann frå US Marines gjere før dei tar del i vinterøvinga i Troms. Det er berre nokre få av avdelingane som vitjar oss, som blir med på Cold Response i mars, og ATS brukar nesten ikkje Evenes i år utanom på sjølve vinterøvinga. I Sør-Noreg vil berre nokre få britar drive «adventure training» - det går utanom ATS, og det same gjer den britiske helikoptertreninga på Bardufoss (Clockwork), seier oberstløytnant Hanssen. På det meste er ATS vertskap for 1000 utlendingar i vinter. Hanssen hadde nok ynskt seg jamnare aktivitet året rundt, med færre og tyngre avdelingar. På hausten er det mest berre spesialstyrkar som brukar Porsangmoen, der HV sin befalsskole og HV-17 også er plassert. TORBJØRN LØVLAND MØTE OG SEMINAR 30/1: Seniorforskar Sverre Lodgaard om Nord- Korea i Oslo mil. Samfund. 31/1-1/2: Linderudseminaret om krisehandsaming etter solstorm. 31/1-1/2: Luftmaktseminar om Libya-innsats. 31/1-2/2: Jobbkurs for 55+ i Oslo. 1/2: Folk og Forsvar sitt første tryggingspolitiske seminar i år, på Hamar. 2-3/2: Forsvarsministermøte i Brussel. 3-5/2: Tryggingskonferanse i München. 6/2: GIS snakkar om utfordringar i Sjøforsvaret i Oslo mil. Samfund. 8/2: Nordisk/baltisk forsvarssjefsmøte i Sverige. 17/2: Statssekretæren på NVIO-møte i Mosjøen. 24/2: Forum I (sjefsmøte) i Oslo. KULTUR 27/1: Vinter i byen, Grieghallen med Forsvarets Musikk Vestlandet. 29/1: Garden sin festkonsert i Oslo konserthus. 1/2: Stabsmusikken og Rikskonsertane startar operaturné på Austlandet. 3/2: Luftforsvarsmusikken speler på Vinterkulturveka i Skaun. 3/2: Kommandanten sin festkonsert, Håkonshallen med FMKV. 4/2: Forsvarets musikkorps Nord-Noreg på Ilios-konsert i Harstad. 8/2: Forsvarets musikk Nord-Noreg og russiske musikarar på Barents Spektakel i Kirkenes. 9/2: Forsvarsministeren sin festkonsert i Oslo. 10/2: Marinemusikken sin festkonsert i Bakkenteigen kulturhus. 14/2: Forsvarets musikk Nord-Noreg, Jan Eggum og Tonje Unstad startar turné på Stokmarknes. 15/2: Turnestart for operakonsertar på Vestlandet med FMKV først Florø. 16/2: Konsert med Gardemusikken på Rena. 21/2: Hans Majestet Kong Harald fyller 75 år. IDRETT 14/2: Fotballturnering på Haakonsvern. 15/2: FSJ sin skidag, med befalstest og skiskyttarstafett i Bærum. 23/2: Start «Sjøforsvaret i bevegelse» Haakonsvern. 25/2: NROF sin opne NM i pistollangrenn på Lygna skisenter. ØVINGAR 13-17/2: Kvitmink, Troms /2: Northern Sun, ubåtredning i Hardanger. ANDRE HENDINGAR 9-10/2: General Harald vitjar Litauen. 18/2: Familiedag, Bardufoss. 23/2: Russisk viseforsvarsminister vitjar Noreg. 1/3: Søknadsfrist Folk og Forsvar-stipend for ungdommar, journalistar og medlemmer. Vi er allerede godt inne i 2012, et år der mange viktige beslutninger rundt Forsvarets videre utvikling skal tas. Det er både spennende og krevende, skriver forsvarssjef Harald Sunde. Et år i utviklingens tegn Etter at min ledergruppe og jeg leverte det fagmilitære råd til forsvarsministeren 24. november i fjor har debatten om Forsvarets fremtidige innretning pågått i mediene. Jeg er glad for at forsvarssaken engasjerer bredt, og jeg registrerer at det er en rekke ulike ståsted i denne viktige samfunnsdebatten. Et av disse er ståstedet til de mange ansatte som er berørt av anbefalingen i det fagmilitære råd. Samtidig som jeg ser nødvendigheten av å anbefale endringer for å tilpasse Forsvaret til morgendagens utfordringer, vet jeg at disse endringene skaper usikkerhet blant berørte forsvarsansatte. Dette er en usikkerhet og en belastning jeg tar på det største alvor. Vi har omstilt mye i Forsvaret de siste 15 årene. Vi har gått fra et mobiliseringsforsvar tuftet på den kalde krigens krav, til et innsatsforsvar rettet mot dagens og fremtidens utfordringer. Det stilles nye krav til Forsvaret, og vi må kunne reagere raskt på uforutsette utfordringer. Ingen forutså den «arabiske våren» og at vi måtte sende F-16 til Libya. Likevel gikk det under 100 timer fra vi fikk marsjordre til vi var på vingene over Libya. Vi må ha et forsvar med høy reaksjonsevne, god tilgjengelighet og høy kvalitet. Det er grunnleggende for det fagmilitære rådet. Ikke alle våre allierte har kommet like langt som Norge i denne omstillingen. Mange varsler nå betydelige kutt i forsvarsbudsjettene, omstilling og videre utvikling i samme retning som Norge har gått de siste tiårene. Nato har signalisert økt oppmerksomhet mot kollektivt forsvar av medlemslandene. Et viktig element i å kunne opprettholde denne evnen samtidig med kutt i budsjetter, er det Nato betegner som «Smart Defence». I korte trekk peker det mot kosteffektive løsninger med god operativ uttelling gjennom et dypere samarbeid i en multinasjonal ramme. Da jeg møtte sjefen for Natos transformasjonskommando, General Stéphane Abrial, i Oslo 13. januar diskuterte vi hvordan Nato kan videreutvikle dette konseptet innenfor områder som materiellanskaffelser, øvelser og operasjoner. Forsvaret har gode erfaringer med denne type tilnærming gjennom Nato, men også gjennom det nordiske samarbeidet. Deltakelse i AWACS og C-17 programmet, EPAF-samarbeidet med C-130 og F-16 og flernasjonale øvelser er noen eksempler. Den pågående debatten om Forsvarets videre utvikling er ikke ferdig, og Stortinget har ikke fattet sin beslutning. Regjeringen skal legge frem sin anbefaling i form av en stortingsproposisjon i løpet av våren, og det er forventet at Stortinget fatter den endelige beslutningen mot slutten av våren. I forbindelse med fagmilitært råd har jeg reist mye og snakket med mange av de som er berørt. Det er viktig og meningsfylt å møte Forsvarets dyktige ansatte, og dette vil jeg fortsette med. Når arbeidet starter med å omsette Stortingets beslutninger i handling, er det viktig å ivareta de som er berørt på best mulig måte. Jeg har stor respekt for de utfordringene enkeltpersoner møter når arbeidsforholdene endres, og jeg har stor tro på en god dialog med ansatte og deres organisasjoner i en slik fase. I et organisasjonsperspektiv er det også viktig å beholde og videreutvikle kompetanse slik at Forsvaret også i fremtiden kan møte utfordringer på like god måte som vi gjør i dag. Ofte er det slik at det er lokalisering og materiell som får mest oppmerksomhet i diskusjonene rundt utvikling av langtidsplaner for Forsvaret. La det ikke være noen tvil om at dyktige og engasjerte mennesker med rett kompetanse er helt vesentlig for vellykkede omstillinger. I tiden som kommer blir det derfor viktig å se nærmere på hvordan Forsvaret utvikler og styrer kompetanse. Menneskene er og blir Forsvarets viktigste ressurs. De må tas godt vare på, både gjennom krevende endringer, men også som et ledd i kompetanseutvikling. Det er her evne til innsats virkelig skapes. Harald Sunde General Forsvarssjef ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. «Vi må ha et forsvar med høy reaksjonsevne, god tilgjengelighet og høy kvalitet» 8 9

7 tall 6,7 millioner kroner betaler Forsvaret i NRKlisens hvert år. I tillegg fakturerer kanaltilbyderne 7-8 mill i årlig abonnement. Nå har Prosjekt Bedre Anskaffelser fått i oppdrag å se på ressursbruken. I dag får Forsvarets regnskapsavdeling nesten 1900 NRK-fakturaer. Over 99 prosent av disse må avviksbehandles, fordi det er feil adresse, mangler ansattnummer eller det mangler innkjøpsordre i vårt eget datasystem. Dette koster oss cirka 1,5 millioner kroner i ekstraarbeid. Derfor har vi satt i gang et arbeid for å rydde opp, sier oberstløytnant(m) Kurt Normand i Forsvarets logistikkorganisasjon. kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Bjørn Hansen, tidligere utenriksjournalist. Det ligger mange vurderinger til grunn når forsvarssjefen har anbefalt Ørland som Luft - forsvarets fremtidige base, skriver Bjørn Hansen. En operativ base! Utgangspunktet dreier seg om det sikkerhetspolitiske perspektiv. I hvilke områder er Norge mest sårbart, og i hvilke områder vil Forsvarets operative evne settes på prøve i en krisesituasjon. Her dreier det seg ikke om fare for krig i en overskuelig fremtid. Overgangen fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar markerer den konseptuelle avstanden fra dagens avspenning til de sikkerhetspolitiske utfordringene under den kalde krigen. 984 blindgjengere ble funnet under fjorårets skytefeltrydding på Hjerkinn. Sjette sesong ble svært effektiv; 75 tonn metall, 26 kubikk treavfall og 10 kubikk søppel er fjernet av de 3069 dagsverkene som innsatsen omfattet. Tildeling av ryddemannskaper fra alle tre forsvarsgrenene har vært den beste siden vi startet opp, vi hadde hund omtrent hele sommeren, og entreprenøren på Haukberget jobbet fra slutten av mai til oktober, sier prosjektleder eksplosivrydding Ole Petter Gundersen i Forsvarsbygg. 56 millioner kroner har ryddesjauen i 2011 kostet er siste ryddeår for å tilbakeføre Hjerkinn til sivil bruk. 130 kilo julemat, alt fra ribbe og fenalår til øl og akevitt, måtte destrueres da israelske myndigheter ikke fant deklarasjonen god nok. Maten var på vei fra Norge til de 12 norske observatørene i fredsoperasjonen UNTSO i Midtøsten. Matsertifikatene var ikke gode nok, og det ble for kort tid til å ordne opp før jul. Men vi fikk ny ladning av gårde, så julemiddagen kom ned på nyåret, sier oberstløytnant og veterinær Torgrim Aune ved FOH. Kjemper for pendlerkontor Forsvarsstaben mener bunkeren på Langnes er overflødig. Det er ikke forsvarsansatte som bor i Tromsø enig i. Forsvarsstaben ønsker å fjerne denne muligheten til fjernarbeid, fordi utvalget som vurderte overflødig areal, mente INIs avdeling for drift og operasjoner (INI OPS) kunne klare seg med bare deler av bygget. Men Forsvaret blir ikke kvitt en eneste kvadratmeter husleie ved å kaste oss fjernarbeidere ut. Den årlige husleia er på knapt 70 tusenlapper, og dette er et meget godt familiepolitisk tiltak. Fjernarbeidssenteret på Langnes er jo familiepolitikk på sitt beste, påpeker løytnant Nils Andre Håheim-Saers i Hærens våpenskole. Forsvaret har investert stort på IKT gjennom FIS-Basis. Effekten av denne investeringen demonstreres godt her. Nå slipper jeg å påføre Forsvaret merutgifter til reise til kontoret på Elverum bare for å lese min graderte e-post. Den kan jeg lese her på Langnes, sier Håheim-Saers. Langnes-bunkeren ble oppført tidlig på 90-tallet for å være wingops (operasjonssentral) for en alliert jagerflyskvadron, men nå brukes bare deler av anlegget til sambandsformål. Ved etableringen av fjernarbeidssenteret på Langnes ble forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) kontrollert av Forsvarets bedriftshelsetjeneste. Det eneste negative de fant, var at det manglet dagslys. Men det er jo mange i Forsvaret som jobber i fjellanlegg, påpeker Saers. Selskap. Den eneste fast tilsatte ved bunkeren på Langnes er avdelingsingeniør Per Grov Eilertsen. Han tilhører INI OPS, og han ser gjerne at han har selskap: Vi bruker ikke hele anlegget, men det er jo ikke bare å kvitte seg med resten. Her må også være en viss temperatur og avfukting i hele bygget med hensyn til den tekniske infrastrukturen. Og jeg synes det er trivelig med litt selskap, kanskje bidrar det til litt ekstra sikkerhet for min del også. Orlogskaptein Knut Hope fra Flo forsyning ser egentlig ingen problemer med den eksisterende bruken av fjernarbeidssenteret. Forsvaret har egne bestemmelser fra 2007 som gir pendlere mulighet for å jobbe i nærheten av hjemmet et par dager i uka. Da skal det inngås en fjernarbeidsavtale. Her har vi gjenbrukt eksisterende inventar og har tilgang til verktøy som FISbasis og telefon for saksbehandling det er jo på data de fleste jobber herfra. Sparer penger. Også fire ansatte i Sjøheime - vernet, som alle bor i Tromsø, benytter Langnes: Vi har vår avdeling på Trondenes i Harstad, der vi gjennomfører øvingsaktivitet og møter. Over 100 døgn går til reiser. Tilbudet fra fjern- FARGERIKT FELLESSKAP: Nils A. Håheim Saers (f.v.), Vidar Olsen, Knut Hope, Torbjørn Bjelland, Thomas N. Hansen, Lars Ellingsen, Tom Arne Hoff, Tor-Kjetil Folkestad, Johnny Brunstrøm, Geir M. Trøyterud og Per Grov Eilertsen deler kontorene. Foto: TORBJØRN LØVLAND arbeidssenteret på Langnes sparer Sjøheime - vernet for cirka kroner årlig i bo- og reisekostnader, påpeker orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef for Sjøheimevernets gruppe i Nord- Norge. Hærens hovedverneombud Thomas Norman Hansen mener en avvikling av tilbudet i Tromsø, slik Forsvarsstaben har gått inn for, bryter med det samfunnet ellers tilstreber. Nemlig en helsefremmende og meningsfylt hverdag. Hæren har gått sterkt inn for at ordningen videreføres. Vurderes på nytt. Kommandør Nils Helle i Forsvarsstaben sier de har besluttet å ta en ny vurdering av Langnes-saken: Vi vil vurdere HMS-forholdene på nytt. Er fjernarbeid i ferd med å gripe for mye om seg i Forsvaret? Vi har ikke noen indikasjoner på det, men det har heller ikke vært gjort noen samlet undersøkelse, så vi vet ikke hvor mange som har slike avtaler. Prinsipielt er fjernarbeid tillatt når det er godkjent av den enkelt driftsenhet og det skjer fra avdelinger som er i drift, sier Helle. TORBJØRN LØVLAND Pendling i Forsvaret Forsvaret ønsker å legge til rette for fleksible arbeidsformer. Et virkemiddel for å skape mer fleksibilitet er ordningen med fjernarbeid. Forsvarsstaben beskriver derfor fjernarbeid som et viktig virkemiddel i Forsvarets personellpolitikk og Forsvarssjefens familiedirektiv. Kilde: BESTEMMELSER FOR FJERN- ARBEID I FORSVARETS MILITÆRE ORGANISASJON, Fremtidens utfordringer ligger i håndhevelsen av territoriell suverenitet og ressursmessige interesser i områder der Norge gjør krav på rettigheter. Det gjelder både den økonomiske sonen, de kystnære sjøterritoriene og den omstridte Svalbardsonen (havområder utenfor de land- og sjøterritorier som er definert i Svalbardtraktaten). Sokkelavgrensningen i Nordsjøen kom tidlig, ikke minst takket være havrettseksperten Jens Evensens kløktige innsats. Evensen bidro også i høy grad til den nye havrettstraktaten som åpnet for 200 nautiske mils økonomiske soner. Den dynamiske fasen i oljeutviklingen beveger seg nordover i Norskehavet og Barentshavet. Her ligger også kimen til fremtidige problemer både når det gjelder beskyttelse av denne aktivitet og folkerettslig håndhevelse, i tillegg til utfordringer innenfor miljø, fiske, transport (Nordøst-passasjen) og landbasert virksomhet. Man kan hevde at de fleste oppgavene er av sivil art. Men militær tilstedeværelse markerer i høyeste grad evne og vilje til å hevde sine interesser og sin suverenitet. Det er i dette perspektivet valget av kampflybase må vurderes. Man kan lage regnestykker på så mangt, som at de militære anlegg i Bodø kan selges til Avinor for en halv milliard kroner. Dette er vel, med respekt å melde, som å selge hyttetomter på en kirkegård. Jeg tviler ikke på Ørland-basens fortreffelighet: Så lenge det ikke oppstår kritiske situasjoner i nord. Luftforsvaret er det norske forsvars raskeste utrykningsstyrke, og i visse situasjoner kan en halv time ekstra i luften bety viktige forskjeller i evnen til krisehåndtering. Operativ beliggenhet gir Bodø fordeler som Ørland ikke har. De nye kampflyene ligger stadig som et fremtidsprosjekt, og den dag de er på plass, vil nordområdene med stor visshet bety enda mer for håndhevelsen av sikkerhet, interesser og jurisdiksjon i de enorme havområdene som Norge i dag rår over. Spørsmålet om Bodø som eneste kampflybase gjelder ikke om vi har råd til det, men om vi av nasjonale interesser har råd til å la være. «Jeg tviler ikke på Ørland-basens fortreffelighet: Så lenge det ikke oppstår kritiske situasjoner i nord.» 10 11

8 fire kjappe annonse Foto: MORTEN AUNE Navn: Ann-Karin Knotten (44) Stilling: Sjef vernepliktsavdelingen ved Vernepliktsverket (VPV) Aktuell: Forsvarets styrkestruktur Hvorfor skal Forsvarets fast ansatte nå disponeres i en styrkestruktur? Forsvarssjefen har gitt Vernepliktsverket (VPV) i oppdrag å lage et bedre disponeringssystem hvor flere har en disponering og oppgave ved krisetider. Det betyr styrket operativ evne og bedre beredskap. Hva skjer i praksis? De som normalt jobber i det vi kaller produksjonsstrukturen og som har en oppgave også ved krise eller krig, får en disponering til styrkestrukturen. Denne styrkestrukturen er det den enkelte DIF (Driftsenhet i Forsvaret) som i samarbeid med Forsvarsstaben må etablere som del av sin beredskapsplan. Det kan minne om mobiliseringsoppsetningene vi hadde under den kalde krigen, men målsettingen i dag er å ha minst mulig forskjell på organisasjon i fred og organisasjon i krise og krig. VPV vil i løpet av 2012 sende ut disponeringskort. Personell i tjeneste mottar normalt ikke slike kort, men orienteres om disponeringen ved egen avdeling. Men blir alle Forsvarets hoder disponert til noe? Hovedregelen er at alle sivilt tilsatte, befal og grenaderer, automatisk disponeres mot tilsvarende stilling i styrkestrukturen. De som slutter i Forsvaret, vil normalt bli disponert i ett år. De som dimitteres fra førstegangstjenesten, vil bli disponert i tre år i den stillingen de var. Dette kan bety at flere blir disponert til samme stilling. Personell vil bli tilbudt HV og Sivilforsvaret etter endt disponering i styrkestrukturen. Når skal alt være på plass? I begynnelsen av mars skal hele systemet være godkjent, og når soldatene dimmer til sommeren, og disponeringsomgangen 2012 settes ut i livet, skal styrkestrukturen oppdateres automatisk. Status i dag Status i dag er at Sjøforsvaret er kommet lengst i sin omstilling. Alle fort er lagt ned, og det er ingen som lenger sitter på et nes og venter på at en fiende skal komme krabbende opp fra fjæresteinene akkurat der. klipp Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Roger Ingebrigtsen, i foredrag i Asker og Bærum Forsvarsforum, referert i Budstikka Gøy Det er bare å innrømme at å fly jagerfly er veldig morsomt. Det anbefales alle... Det er gøy å kjøre ubåt også. Forsvarsminister Espen Barth Eide til Dagens Næringsliv Sikkerhet Nasjonal sikkerhet handler i stor grad om å ta høyde for utfordringer som i perioder kan framstå lite sannsynlige. Både globalt og regionalt vil det alltid være endringer som gjør at trusselbildet forandrer seg. Trønder-Avisa på lederplass Droner Der er katastrofal mangel på europæiske droner. Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, gjengitt i Politiken Surt Noe er blitt surt i forholdet mellom USA og Russland det siste året. Aftenposten på lederplass Vold og ikkevold Det sies at vold avler vold, men for meg som tidligere sanitetssoldat i FN-tjeneste, har jeg opplevd at det kan skape verre situasjoner ved ikkevoldelig inngripen. Situasjoner som kan få en langt alvorligere karakter, og kan være vanskelige å forholde seg til. Johan Terje Sitter til Namdalsavisa Storm Utan Heimevernet ville det gått mykje lengre tid før folk hadde fått straumen att i kritiske område. Kaptein Oddbjørn Aam, områdesjef for Ørsta og Volda, til Møre-Nytt Prestisje Vi skulle gått for flyet til svenskane, Gripen - slik Sveits gjorde nyleg. Eller kanskje framtida ligg i førarlause kampfly? Problemet er at vi har ei regjering som har investert altfor mykje prestisje i kjøp av dei amerikanske flya til at noko nytt vil skje. Dag og Tid på leiarplass Afghanistan - I Vi kan ikke forvente at et moderne samfunn vokser fram i løpet av få år. Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet, som mener det er for tidlig å trekke konklusjoner ti år etter invasjonen i Afghanistan, til NTB Afghanistan - II Vi har deltatt på kavaleriets side i kampen mot apachene. Erling Gjelsvik, spaltist, i Bergensavisen - om Afghanistan Kommandert Det jeg misliker mest med militæret, er at man bare blir kommandert til å gjøre ulike ting. Ellers i livet kan man spørre hvorfor, foreslå andre løsninger eller si at nok er nok, men i militæret må du adlyde - og det brennkjapt. Are Sende Osen, som gikk ned 14 kilo på tre uker under innspillingen av «Redd menig Osen», til Verdens Gang Ampert Forsvaret har i saka om støyproblematikken på Evjemoen oppført seg som rumenske tiggarar. Varaordførar Finn Bjørn Rørvik, H, i ein amper debatt i Evje og Hornnes kommunestyre fredag. Svalbard Det franske luftforsvaret ønsket å overnatte i Longyearbyen med sitt splitter nye militærfly. Norske myndigheter sa nei... Svalbardtraktaten - som treffende nok ble undertegnet i Paris etter fransk påtrykk - gjorde nemlig Svalbard til en demilitarisert sone. Norsk militært nærvær består stort sett kun av kystvakten. Utenlandsk militær virksomhet er uønsket. Svalbardposten TORBJØRN LØVLAND 12 13

9 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Foto: Frank Hurley/NLA Fotografen: Frank Hurley James Francis Hurley ble født i Glebe utenfor Sydney i Australia. 13 år gammel rømte han fra hjem og skole og fikk seg arbeid på et smelteverk. To år senere reiste Hurley til Sydney hvor han livnærte seg som havnearbeider. Tilfeldigheter gjorde ham fotointeressert: Han kjøpte et Kodak bokskamera på avbetaling, og på kort tid ble han en dyktig og fryktløs selvlært fotograf. Etter å ha arbeidet en stund som postkortfotograf søkte Frank Hurley arbeid som fast ekspedisjonsfotograf for Douglas Mawson, en australsk polarforsker. Det ble fire ekspedisjoner til Sydpolen, og Hurley fikk utfoldet seg både kreativt og teknisk. Samarbeidet fikk en bitter og brå slutt da Mawson hevdet at Hurleys bilder ikke var etterrettelige nok og passende en vitenskapelig ekspedisjon. Hurley var allerede en mester i å kombinere elementer fra forskjellige opptak til ett bilde ved hjelp av mørkeromsteknikk, og mange av hans mest spektakulære bilder er produsert slik. Neste arbeidsgiver ble den berømte ekspedisjonsleder og vitenskapsmannen Ernest Shackleton. På hans dramatiske sydpolsekspedisjon fikk Hurley virkelig utfolde seg, og bildene ble publisert over hele verden. Da fartøyet Endurance satt fast i skruis og forliste, ble mannskapet nødt til å overvintre under kummerlige forhold på Elefantøya. Shackleton og to andre reiste med en livbåt for å hente hjelp. Det endte godt, og Hurleys bilder og film bidro til at ekspedisjonen ble reddet økonomisk. I 1917 arbeidet Frank Hurley som kaptein i den australske hær og hadde oppdrag som fotograf i en dokumentasjonsenhet. Han fikk også oppdrag i Palestina og traff sin fremtidige kone på permisjon i Kairo. I mellomkrigstiden arbeidet han som filmfotograf og produsent, og han publiserte flere bøker fra reiser i stillehavsområdet. Det ble også tid til familien to døtre og en sønn. Da Australia ble med i krigen i 1939, ønsket Hurley seg tilbake til hæren. Han fikk ikke samme oppmerksomhet rundt sine bilder nå, og ble kritisert for å være gammeldags i sitt bildesyn. På tross av dette fikk han en lederstilling for det britiske forsvarets informasjonsavdeling i Midtøsten og ble tildelt «Order of the British Empire» for sin innsats. Etter krigen levde Hurley et roligere liv, han produserte bildebøker, postkort, kalendere og fotograferte aktivt til dagen før han døde. Slaget ved Zonnebeeke, Flandern Frank Hurley benyttet seg av og til av sammenkopiering i mørkerommet for å fremheve dramatikken i stridsbilder fra første verdenskrig. Dette bildet består av tre forskjellige opptak, ett for skyttergravene, ett for himmelen med antiluftskyts, og ett for flyene. Dette ble ikke godt mottatt av hans overordnede, historikeren kaptein Bean. Han kalte bildene for falske og stoppet en vandreutstilling av Hurleys bilder da de skulle til Australia. Mange av Frank Hurleys bilder var derimot ekte og hadde ofte et kreativt uttrykk som ikke var vanlig i dokumentarbildene fra denne perioden. Som en av veldig få tok Hurley også fargebilder under første verdenskrig. ARNE FLAATEN Kilder: «The Perfect Picture» av Gael Newton, the National library of Australia 14 15

10 aktuelt Året 2011 F har utfordret en journalist og sjefen for Forsvarets mediegruppe til å rangere de fem viktigste sakene i Forsvaret i fjor. Her er hva de kom fram til. JAN-PETTER HELGESEN Yrke: Journalist i Stavanger Aftenblad med ansvar for forsvarsog sikkerhetspolitikk 1MILITÆRFAGLIG RÅD: Forsvarssjef, general Harald Sunde, offentliggjorde sine fagmilitære råd til regjeringen 24. november. Presentasjonen vil prege forsvarsdebatten i Norge i mange år framover. Rådene omfatter perioden , men mange av utspillene kommer til å sette preg på Forsvarets utvikling til langt ut i 2020-årene. Regjeringen skal i løpet av vinteren drøfte rådene. Deres arbeid skal resultere i en ny langtidsplan for det framtidige, norske forsvaret for de neste fire årene. Den nye langtidsplanen skal legges fram for Stortinget for behandling og godkjenning innen sommeren i år. 1LIBYA: 17. mars 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1973 hvor de uttrykte dyp bekymring for utviklingen i Libya. FN åpnet for bruk av alle nødvendige midler for å beskytte den libyske sivilbefolkning mot massive overgrep fra Gadaffis regime. Mindre enn én uke etter var norske kampfly i fremste linje i libysk luftrom. Og hva viktigere er, styrken gjorde en fantastisk innsats for å sette makt bak FNs vedtak og for å støtte det libyske folk. Den norske styrken opererte innledningsvis under temmelig diffuse politiske, etiske, juridiske og luftoperative rammer, men håndterte utfordringene på en forbilledlig måte. «They just did it!» HARALD HØIBACK, oberstløytnant Yrke: Sjef for Forsvarets mediegruppe 22. juli: Angrepet på 8. mai: Nordmenn har de siste Osamas død: Ingenting har Regjeringskvartalet og Utøya årene deltatt i kamphandlinger preget Forsvaret, og da Ørland foretrukket: Forslaget fra forsvarssjefen om å la Ørland hovedflystasjon være eneste hovedbase for de nye kampflyene av typen Lockheed Martin F-35 framfor Bodø hovedflystasjon. Bedre operative forhold i luftrommet over Sør-Trøndelag og mindre miljømessige forstyrrelser overfor nabolaget er noe av forklaringen på å trekke basevalget sørover. Ut av Afghanistan: Vedtaket i regjeringen om å trekke det meste av det norske bidraget til Isaf - styrkene ut av Afghanistan innen Norge har hatt et betydelig antall militære avdelinger stasjonert i det krigsherjede landet like siden den internasjonale stabiliseringsstyrken rykket inn sent på året i Kystvakten i Nord: Flyttingen av hovedkvarteret og toppledelsen av Kystvakten fra Oslo til Sortland i Vesterålen. Ved å gjennomføre enda en viktig av vår militære beredskap nordover understreker den rød - grønne regjering en sin vilje til å øke Norges nærvær og satsing i nordområdene. Dette er ikke minst viktig etter at grenseforholdet med Russland er avklart. Nato-senter i Stavanger: Vedtaket i Nato om å opprettholde trening og transformasjonskommandoen Joint Warfare Centre på Jåttå i Stavanger. Forsvarsalliansen har i sitt nye strategiske konsept halvert antall hovedkvarter i Europa. Ved å beholde JWC har Nato fortsatt tilstedeværelse med et hovedkvarter på norsk jord, noe det er bred politisk enighet om her i landet. var en tragedie for alle som ble rammet. Ondskapen som kom til syne, sprengte vår forestillingsevne. For Forsvarets del var kanskje det som ikke skjedde den dagen det mest tankevekkende. Gamle prinsipper om arbeidsdeling og bruk av Forsvarets midler er kanskje ikke lenger spesielt hensiktsmessige? i tre verdensdeler. Ganske mange, etter hvert, må altså leve med traumatiske minner for resten av livet. Én måte å gjøre den prosessen litt lettere på, er å markere at jobben ble gjort på vegne av oss alle, slik man gjorde 8. mai 2011 da Krigskorset for første gang ble utdelt for innsats etter spesielt Hæren, mer de siste ti årene enn operasjonene i Afghanistan. På grunn av et grensesprengende terrorangrep på amerikansk jord havnet norske styrker i Sentral-Asia. Nyheten om Osama bin Ladens død, inspiratoren bak angrepet i 2001, markerer begynnelsen på slutten på en lang historie. Militærfaglig råd: I november ga forsvarssjefen sitt militærfaglige råd om Forsvarets videre utvikling. Som alltid når arbeidsplasser står på spill, vekker slike innstillinger debatt. Viktigere her er i hvilken grad forsvarsjefen er i stand til å gi et militærfaglig råd. Med såkalt integrert strategisk ledelse kan det være vanskelig å si hvor faget slutter og politikken begynner

11 aktuelt Forsvarets oversikt over bestemmelser, instrukser og direktiver (FOBID) Regelverksenheten i Forsvarsstaben består av en leder, juridisk enhet med tre jurister, en publiseringsenhet med to operatører og en blankettansvarlig. Hovedoppgavene er rådgivning til avdelinger som utarbeider regelverk og forbedring av regelverk som styringsinstrument. I tillegg er enheten ansvarlig for å publisere dokumentene. Forsvarets oversikt over bestemmelser, instrukser og direktiver er en database med nærmere 7000 dokumenter er gjeldende. Inneholder blant annet 1100 avtaler, 1500 blanketter og over 4000 regelverk og andre styrende dokumenter. Fra kaos til kontroll For ikke mange år siden måtte man lete i bokhyller og bla i ringpermer for å finne frem i Forsvarets regelverk. I dag trenger du ikke en gang å reise deg fra stolen. HAR FÅTT ORDEN I PAPIRENE: Med det nye regimet for kvalitetssikring og publisering skal du kunne stole på at det som står der er det som gjelder, sier jurist Thomas Fosse. Han har jobbet med regelverksutvikling siden oppstarten i Alt er på data, selvfølgelig. Men det er ingen selvfølge at det var mulig å rydde opp i totalt 6460 regelverk, skille ut hva som er gyldig i dag og gjøre alt du trenger å vite så lett tilgjengelig at hvem som helst kan finne frem. Vi har nå gått fra kaos til kontroll og sitter igjen med 1300 gjeldende regelverk. Skjønt vi tar vare på alle som ikke er gyldige i dag, i en historisk database. Alt ligger tilgjengelig på intranett, forteller seniorrådgiver og jurist Bjørn Åge Østmo i Forsvarsstaben. Han har ledet arbeidet med å gjøre den tilsynelatende kryptiske forkortelsen FOBID til et uunnværlig hjelpemiddel. «Forsvarets oversikt over bestemmelser, instrukser og direktiver» har fått et skikkelig løft. Ny side. Klikk på «Regelverksportalen» på intranett i dag, og en helt ny verden åpner seg. Selve databasen har beholdt FOBID-navnet. Hvor stor er interessen for å finne frem i jungelen av lover og bestemmelser? I snitt i 2011 benyttet godt over 8000 forsvarsansatte seg av basen per måned. I år tror vi at antallet vil komme opp i per måned. Hvilke regler og bestemmelser har flest «treff»? Tjenestereiser ligger på topp. Personalhåndboka, del B må sies å være en «bestselger». Ellers søkes det for eksempel i Arbeidsavtaler for militært ansatte og i Tillegg og godtgjøring for befal. Vi er stolte av at FOBID er en av de mest besøkte sidene på intranett, sier Østmo. Seniorrådgiver og jurist Thomas Fosse er arkitekten bak publiseringsløsningen FOBID. Den store fordelen med det nye systemet er at nå finner du alt et sted. Nå fokuserer vi videre på effektiv styring og innholdet i regelverkene, sier Fosse. Har Forsvaret behov for alle reglene? «Den store fordelen med det nye systemet er at nå finner du alt et sted» THOMAS FOSSE, jurist Trolig ikke. Vi har iverksatt en tiltaksplan for å redusere, forenkle og harmonisere Forsvarets interne regler. Et regelverksforum er opprettet for å koordinere fagmiljøene, sier Fosse. Lang historie. Etter den store oppryddingen, som for alvor startet i 2004, kan Regelverksenheten mest konsentrere seg om å få oppgradere best - emmelser, instrukser og direktiver fortløpende. Historikken kan føres tilbake helt til 1600-tallet, ifølge Østmo. Utarbeidelse og distribusjon av regler i Forsvaret fungerte godt i mange år. Utfordringen kom for et titall år siden da antallet regelverk økte til over 6000 og det var utgitt tekniske håndbøker. Det spilte også inn at en rekke fagmiljøer ble lagt ned under omstillinger på 1990-tallet, og den sentrale styringen uteble. Forsvarssjefen iverksatte derfor to tiltak for åtte år siden. En søkbar database for regelverk og et regime for kvalitetssikring av innhold og regelstyring, forteller seniorrådgiver Østmo. Dette er vi i mål med nå. Lønnsomt. Østmo sier at regelverkoppryddingen også har økonomisk betydning. I fremtiden vil vi forhåpentligvis unngå såkalt foretaksstraff. Forsvaret har de siste årene betalt mer enn 15 millioner kroner som straff for å ha motstridende regler som har medvirket til alvorlige ulykker og dødsfall. Systemet var tidligere svært tungvint. Ring - permene i hyllene var som regel ikke ajour. Det som het Kunngjøring til Forsvaret, distribuerte informasjon om regelverk tolv ganger i året i 5000 papireksemplarer. Dette systemet opphørte i Lett tilgjengelig. Bjørn Åge Østmo forteller at arbeidet med å etablere seg på intranett er blitt inspirert av søkemotorer som Google og Lovdata, men løsningen er spesialtilpasset Forsvarets behov. Fremtiden ligger i å utnytte mulighetene i teknologien. Tenk deg å kunne stå ute i felt, søke opp regelverket på telefon, få forklaringer til reglene ved hjelp av videoforbindelse eller få svar fra fagansvarlig gjennom et chat-spørsmål. Jo, vi er vi inne i en ny tid, slår Østmo fast. JAHN RØNNE Illustrasjon: ARNE FLAATEN 18 19

12 forsvar og klær Uniforms duellen Hvem bærer uniformen best, og hvem vet mest om den? RYGGE: Korporal Erik Lien på Rygge flystasjon slokker en simulert drivstofflekasje. Han ønsker seg en sterkere og bedre pustende uniform å bruke under vernedrakten. Foto: KAI ELDØY NYGAARD BODØ: Sigurd Maugseth (bak) og Isak Anders Kappfjell (t.h.) bruker hel dress når de skrur på F16. Komfortabelt, mener de to. Foto: KAI ELDØY NYGAARD «Uniformen er trang og revner lett. Den mangler pustende egenskaper og blir klam under branndrakten.» ERIK LIEN, korporal på Rygge flystasjon «Uniform er en fin samtaleåpner. Det blir lett å komme i kontakt med oss. Damene blir imponert når jeg sier jeg jobber med F-16.» SINDRE HANSEN, flysoldat på Bodø hovedflystasjon 20 21

13 forsvar og klær UNIFORMSTESTEN Quiz 1. Hvor mange knapper skal være oppkneppet dersom slips ikke brukes? 2. Dersom du har med hansker som ikke brukes, hvor skal de oppbevares? 3. Hvilken farge har hylsene, der graden står, når personell fra Luftforsvaret bruker uniform under internasjonale operasjoner? 4. Hvilke kategorier i Luftforsvaret kan bruke beret? 5. Hvilken farge har falken på skyggeluen for generaler i Luftforsvaret? Svar: 1: En 2: I venstre hånd, sammenbrettet med fingrene fremover 3: Den vanlige blåfargen 4: Luftvern, baseforsvar og militærpoliti 5: Sølvfarget, som alle andre skyggeluer i Luftforsvaret. Uniformstips Når uniformen blir krøllete i kofferten, heng den noen minutter i dusjen med full «steam». Da forsvinner krøllene. Kilde: TOR ARNT SANDLI 22 En ørn er avbildet på høyre armen til vaktsoldaten i porten på Bodø hovedflystasjon. Landskapet er åpent og fritt. Vi befinner oss i ørnens rike, i en leir som lever for å fly. Luftens baroner i Bodø skal vise seg å være frie også i antrekket. Dette synet hadde gitt en hæroffiser grå hår! Det er lunsjtid. Tor Arnt Sandli, pensjonert generalmajor, skuer ut over en messe med antrekk i mange varianter. Han er ikke overrasket. Fly- og arbeidsantrekk skal være praktiske. Luftforsvaret går aldri på akkord med sikkerhet, slår han fast. Et par sivile sko rusler over gulvet inne i messa. Sersjanten setter seg ved et bord som skjuler bena til en annen uniformert, ikledd sko med oransje striper. Like ved spiser militære ikledd svarte t-skjorter. Verre før. Skoene med striper tilhører Kari Fjellestad i avdelingen for redningsutstyr. Dette er vernesko utdelt på depotet. Vi får bruke det som er behagelig så lenge det er ikke er rosa eller andre skrikende farger. De menige må imidlertid bruke militært fottøy, sier hun. Sersjanten spiser lunsj sammen med Mia Behrns, som har selvinnkjøpte støvler med joggeskosåle. Jeg har en kneskade og har tidligere fått benhinnebetennelse av marsjstøvlene, sier hun. Fjellestad har selvinnkjøpt arbeidsuniform hengende i skapet. Sommerstid bruker jeg en uniform kjøpt på Internett. Den er helt lik arbeidsuniformen, men stoffet er tynnere og mer behagelig når det er varmt. Den daghavende offiseren går forbi bordet, med ermene brettet opp til tross for at sommertiden er slutt. Vi var nok ikke noe bedre før, forteller Sandli, som er leder for Luftforsvarets uniformsråd. Generalmajoren har vært 40 år i Luftforsvaret og mener standarden er bedre nå enn tidligere. I dag er det generelt «in» å være korrekt antrukket. I mine yngre dager hadde vi langt hår, jukset med antrekk og skopuss og gikk med hjemmelagde merker på uniformen, avslører Sandli. Soldatene i Bodø og Rygge skulle finne fem feil. Hvor mange finner du? (Soldatene fikk bare se bildet til høyre) Dette er riktig: Dette er feil: F inviterer fem fra beste avdeling på en tattoo-opplevelse i mai. «Bling». Fallskjermen som skal bremse F-16-flyene, sprader i gult utover et langbord. Mohamed Ali og Joakim Storhaug lapper rifter før skjermen pakkes sammen. Antrekket er grønn t-skjorte og uniformsbukse. Vi blir varme av arbeidet. Jeg har droppet beltet fordi spenna er ubehagelig når jeg sitter, sier Ali. Flysoldat Sindre Hansen går korrekt antrukket i teknikeruniform. Men lua mangler. Jeg er 99 prosent av tiden i flyoperativt område, der alt som kan suges inn i jetmotoren, er forbudt. Lua er lett å glemme når jeg går ut. Hansen liker den ekstra oppmerksomheten uniformen gir. Uniform er en fin samtaleåpner. Det blir lett å komme i kontakt med oss. Damene blir imponert når jeg sier jeg jobber med F-16, forteller han. Storhaug skulle gjerne hatt en høyere grad. Mer «bling» på uniformen er mer stas, sier han. Ifølge generalmajoren spiller grad liten rolle for folk flest. De fleste sivile forstår ikke gradssystemet. I Norge betyr høyere grad kanskje større kontor og mer ansvar, men ofte lavere bruttolønn. Du må stå i kø i messa som alle andre, sier han. Blant Norges samarbeidspartnere i Nato kan forskjellene være store. Jeg hadde en firestjernes general fra USA som sjef da jeg jobbet i Nato. Han hadde eget fly og limousin. Min nestkommanderende, en britisk brigader, hadde sjåfør. Jeg kjørte bilen selv uten å lide, forteller Sandli. Strengest. Ved flyhangaren forteller de to menige Sigurd Maugseth og Isak Anders Kappfjell at de trives godt i arbeidsuniformen for teknikere. Hel dress er komfortabelt, sier Kappfjell. Et fargerikt merke på overarmen forteller hvilken side av flyet han jobber med. «We rule the right side». Vi er ikke så stivbente i Luftforsvaret. Vi tillater merker som kan skape god lagånd, forteller generalmajor Sandli. Fargerike merker er likevel kun tillat på fly- og arbeidsantrekk. Det er opp til lokal sjef å lage utfyllende regler, men det kreves ensartet praksis i avdelingen. Antrekket tilpasses arbeidsoppgavene. Men når en finere uniformsstas skal på, må merker og lokale regler vike. Vi er strengest i Forsvaret når det gjelder merker og annet «påheng» på parade-, messe- og tjenesteantrekk, bemerker Sandli. Sjekketriks. En ryddig, rett vei fører til porten på Rygge flystasjon. Asfaltstripa deler et jorde i to. Vakta i porten er stram som en gardist. På pauserommet har soldatene en mer avslappet holdning. De mener uniformen er et bra sjekketriks. Vi merket det spesielt under rekrutten i Stavanger. Vi var mer populære i uniform enn i sivilt. Første helga gikk alle i permuniform. Det var helt optimalt, forteller Nicolai Lange. Jeg var på sportsbar den første helga. Noen av oss var heldige, gliser Arthur Nordnes. Den som finner seg en uniformert, kan være sikker på at hun eller han er gjennomsnittet eller bedre, sier Sandli. Han forteller at uniform tidligere ble oppfattet negativt og neppe var et sjekketriks, spesielt ved inngangen til 1970-årene. Vi ble til og med mobbet. Som kadetter opplevde vi at folk ropte etter oss og kastet snøball. Helt ok. Soldatene er glad de har beret. De mener den tar seg bedre ut enn Luftforsvarets tradisjonelle hodeplagg. Mange ønsker å fjerne båtlua, men generalinspektøren har hittil sagt nei. Båtlua har tradisjon fra Storbritannia der det norske Luftforsvaret ble grunnlagt i Den norske luftforsvarsuniformen ble til etter modell av den britiske RAF-uniformen med distinksjoner fra den norske hæren. Vi tar vare på tradisjoner fra RAF og Hærens flyvesen, forteller Sandli. Revner. Store kar blir fylt med drivstoff. Korporal Erik Lien griper skumslangen, ikledd en gulaktig flammebeskyttende drakt. En flammevegg reiser seg og skaper en svart, hissig røyk. Under har Lien brannhemmende klær som en sivil brannmann, til tross for at arbeidsuniformen er brannhemmende og godkjent som underbekledning. Uniformen er trang og revner lett. Den mangler pustende egenskaper og blir klam under branndrakten, forteller Lien. Han ønsker seg en sterkere og bedre pustende uniform. Da slipper han et ekstra skift når han skal ut på brannfeltet. Sersjant Jonas Gislo forteller at brannmannskapet ikke har tid til et ekstra skift ved utrykning. Uniformen er bra til kontorjobbing og enkelt praktisk arbeid. Dersom Sjøforsvarets uniform er sterkere, kunne vi godt tenke oss å teste den, sier Gislo. Det er lunsjtid i messa på Rygge. Bordene fylles. Nesten alle, både mannskap og befal, ser like ut. Eneste feilen vi finner, er to soldater med oppbrettede ermer. De viser seg å være HV-soldater på besøk. Sandli tror tilstedeværelsen av «høyere makter» hever standarden. Generalinspektøren har kontor i leiren, forklarer han. KAI ELDØY NYGAARD er frilansjournalist Eksperten Navn: Tor Arnt Sandli Født: 63 Grad: Generalmajor (pensjonert) Stilling: Tidligere sjef for Natos luftoperasjonssenter (CAOC). Nå leder for Luftfor - svarets uniformsråd og er engasjert i et luftforsvarsprosjekt i arabiske land. «Sikkerhet er viktigere enn likhet.» KONKLUSJON: Besøket i messa på Rygge og i Bodø viste veldig ulike holdninger når det gjelder å bære uniformen korrekt. Samtidig er det opp til lokal sjef å bestemme reglene for bruk av spesialantrekk. Mye av arbeidet knyttet til fly og helikopter krever spesielt utstyr. Uniformsbruken må da tilpasses. Det er vanlig å gi lettelse i antrekket. Sikkerhet er viktigere enn likhet. Rygge ser likevel ut til å sette korrekthet høyere på dagsorden enn Bodø. Rygge vant dessuten quizen (Rygge 4 poeng, Bodø 3 poeng). I begge leirene fant soldatene fem feil. VINNER: Rygge. PREMIE: Sjefen på Rygge kan påskjønne to vernepliktige, to befal og én sivil ved avdelingen en kveld i Oslo Spektrum under Norsk Militær Tattoo. 23

14 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Hvor: Sjøforsvarets Kystvaktstasjon, Sortland I 2011 besøkte vi: Setermoen (F1/2) KV Sortland (F3) Vardøhus (F5) Mågerø (F6) KNM Thor Heyerdahl (F 7/8) ENDRES: Det står fortsatt Kystvaktskvadron Nord på skiltet, men dette vil bli endret ettersom Sortland nå er base for hele kystvaktstaben. Foto: TORBJØRN LØVLAND «Vi har heller ikke utlevert våpen. Kanskje vi må purre for å få litt skyting før vi dimmer» TOR-HELGE LILLEHAVN, sjåfør Kort om Tor-Helge Navn: Tor-Helge Lillehavn Stilling: Sjåfør Sortland Grad: Menig Alder: 21 Hjemstad: Jørpeland Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 154, tror jeg 3000 meter: Ca. 20 min. Merker: Idrett- og skarpskytter Det beste: Det sosiale Mest pes: Vet ikke. Dimmer: 23. mars Favorittnettsted: Facebook Dataspill: Halo Fritidsinteresser: Data og kiting Utdanning: Motormann TELTARBEIDER: Tor-Helge Lillehavn (t.h.) får hjelp av kollega Erlend Åseng til å demontere hageteltet. Foto: TORBJØRN LØVLAND Mørkeblå i blåbyen Sjåfør Tor-Helge Lillehavn setter pris på at jobben i den blå byen er allsidig. Det er bare tre menige på Kystvaktas base på Sortland. Basen har tre biler de menige deler på å kjøre, men du kan like gjerne finne sjåførene på forefallende arbeid inne på stasjonen, som nå er hovedbase for hele den norske kystvakta. Kjøringa går gjerne i litt rykk og napp. Det er mest å gjøre når båter kommer inn. Så er det rolige dager hvor det er mindre å gjøre. Da kan det være forefallende arbeid som plenklipping eller snømåking, forteller 21-åringen fra Jørpeland. Denne høstdagen har de tre menige noen kortere transporter, samt at de skal ta ned skjelettet til et hagetelt. Lillehavn tar ansvar og sørger for at de spinkle metallkonstruksjonene ikke blir mer ødelagt enn det var etter et kraftig vindkast tidlig i høst. Skruer, skiver og mutre blir sammen med ramma båret på lager til neste sesong. Ønsket oppfylt. Jærbuen hadde ett ønske i militærtjenesten: Å komme seg nordover. Etter rekrutten på Madla ble ønsket oppfylt i mai. Både han og de to andre sjåførene trives på Sortland regionsenteret i Vesterålen. En lokal kunstner har gitt byggene i sentrum en blå koloritt etter en nøye vurdert palett, på kystvaktbasen er nå alle hus blåmalt. Jeg hadde aldri hørt om Sortland før jeg kom hit. Men blåfargen er grei, og tjenesten er fin. Vi har morgenmøte klokka åtte hvor vi får brif om dagens oppgaver. Det er ingen oppstilling, og vi har ingen «grønn» tjeneste. Vi har heller ikke utlevert våpen. Kanskje vi må purre for å få litt skyting før vi dimmer, fleiper Lillehavn, men med en litt alvorlig undertone. Vi burde i alle fall ha fått være med på en øvelse på sjøen, legger han til. Han er utdannet motormann og ansatt i Tide Sjø, men etter å ha avdekket allergi mot oljestoffer, sikter han seg nå inn på styrmannsutdanning. «Luksus». De faste menige er blitt gode kamerater. Menige fra fartøyene overnatter også på basen ved mannskapsskifte, men de er for gjester å regne. Velferden er i høyeste grad til stede, men på en litt annen måte enn i en stor garnison. Hør bare: De faste menige bor aleine på dobbeltrom, med TV, hele fire skap og vask i forgangen. De har felles kjøkken, dit tar de med mat fra den vanligvis lekre lunsjen til et kveldsmåltid. Securitas tar seg av vakta. Når det er veldig lav aktivitet på basen, hender det at helgemiddagen inntas fra meny på sivilt spisested. Og istedenfor kantine er det 20 prosent rabatt på Esso. Vi har vært på én velferdstur til Svolvær og én overnattingstur med befal til Tromsø. Kino får vi rekvisisjoner til, men kurs må vi gjerne til andre avdelinger for å ta. For meg blir fritida mest data, sier menig Tor-Helge Lillehavn, som ellers driver med litt bueskyting og paintball. Og alle tre sjåførene har sine private biler her, røper tillitsvalgte Kristoffer Rokstad. Så det er ingen problemer å komme seg ut. Utfordringa er å avgjøre hvem som skal være kveldens sjåfør. Kjørte nordover. Familien var skeptisk da jeg tok min 18 år gamle Mitsubishi 240 mil nordover, flirer Lillehavn, som regner med å ta bilen på hurtigruta sørover. Det eneste negative er at vi neppe får tatt lappen for minibuss. Men sjåførjobben gir oss visst rabatt på bilforsikringa, sier Lillehavn, som ikke har bulket så langt. Jula tilbragte han hjemme, for så å være på sjåførvakt i nyttårshelga. Da var personellet samlet på ett av fartøyene som uansett måtte opprettholde en minimumsvakt ved landligge. TORBJØRN LØVLAND 24 25

15 dokument AFGHANISTAN PÅ VEI HJEM: En stridsvogn ruller opp på lasteplanet, Tina Floridon Nordtømme viser vei. CV-90-en skal kjøres til Mazar-e-Sharif, så skal den fraktes videre til Norge. Forsvaret skal ikke lenger bruke kapasiteten i Afghanistan. Farvel Faryab Snart er store deler av det norske bidraget i Afghanistan historie

16 dokument AFGHANISTAN Afghanistan President: Hamid Karzai Innbyggere: (2011) Areal: kvadratkilometer Offisielt språk: Pashto, dari Etniske grupper: Pashtunere (42%), tadsjikere (27%), hazarere (9%), usbekere (9%) MEYMANEH: Nordmenn, latviere, amerikanere, makedonere og svensker holder til i den norskledede leiren. Til sammen teller de drøyt 900. Hovedoppdraget i Afghanistan er ikke lenger å beskytte og gjenoppbygge. Nå handler det om å gjøre afghanere i stand til å ta over sikkerhetsansvaret selv. Dag 1. Det er morgenen etter id avslutningen på den store muslimske høytidsperioden. I en knapp uke har store deler av Afghanistan hatt fri, men nå skal Meymaneh våkne til liv igjen. I dag blir det mildvær. Snøen fra i går er i ferd med å smelte, og fjellene som omkranser byen forvandles. De var hvite. Snart er de brune. Kaptein Nils Andreas Devlin blar nedover spillelisten i sitt mobile musikkanlegg. Han stopper, trykker på play. Bob Marley synger: «Take it easy.» Ready to leave camp, sier Devlin over sambandssystemet. Så justerer han opp lyden på Marley og kjører ut av den norske leiren i Faryab provins i Nord- Afghanistan. Klokka er noen minutter på åtte. Jammers on, sier Devlin. Han sikter ikke til Marley, men skrur på funksjonen som blokkerer en del former for kommunikasjon, blant annet fjernstyring av veibomber. Like foran kjører en iveco med latviske soldater. Det er de som bestemmer veien. De kjører sjelden samme rute to ganger etter hverandre. Jeg har søkt om å få kjøre selv uten eskorte. Men jeg får ikke lov. Alle oppdrag utenfor leir skal ha eskorte, sier Devlin. Etter at etterretningssjefen ble drept, er det blitt vanskeligere å få eskorte. Mitt oppdrag blir heldigvis prioritert. To uker tidligere. Knut Arild Kvernvik er alene i operasjonssentralen (TOC) i den norske leiren. Det er midt under morgenrapporten. En kjedelig dag på jobb er en god dag, pleier Kvernvik å si. Da har det ikke skjedd noe alvorlig. Nå får han melding om et angrep på en militær kolonne. Så begynner telefonene å ringe. Den afghanske operasjonssentralen varsler om angrep. Vaktmannskaper i tårnene til leiren melder om røyk. Folk i leiren kommer inn i sentralen. Mange har hørt smell. Kvernvik avbryter morgenrapporten. Vakthavende offiser, han som kalles «Battle Captain», kommer inn og på en skjerm i operasjonssentralen koblet til den store overvåkingsballongen som henger over Meymaneh kan de se hva som har skjedd: En militær kolonne er angrepet av en selvmordsbomber drøyt en kilometer unna. I kolonnen sitter blant annet etterretningssjefen i provinsen Faryab, Sayed Ahmad Sadat. Nå er det hektisk i den norske leiren. Feltsykehuset stilles til disposisjon, dit kommer blant annet etterretningssjefen. Han sendes videre med helikopter til det tyske feltsykehuset i Mazar-e-Sharif. Der dør han. Bollywood. By direct fire: Two police men killed. One police man wounded. Vi er to uker frem i tid igjen. Devlin og den latviske eskorten har kommet frem til den afghanske operasjonssentralen den ligger midt i Meymaneh by. Nå holder Devlin morgenrapport. Han leser opp hendelser fra hele Afghanistan. Rapporten vises på prosjektor. I møterommet er politimenn, offiserer, grensepoliti og representanter fra den nasjonale etter - retningstjenesten. Devlin er liaisonoffiser. Hans oppgave er å få operasjonssentralen til å fungere så godt som mulig opp mot den norske leiren. Afghanerne er enormt dyktige til å gjenfortelle, men de er ikke vant å føre logg. Powerpoint er ikke viktig i seg selv, men det bidrar til å gjøre rapportene tilgjengelig for alle, forteller han. Utfordringen er å få de ulike partene til å jobbe sammen. Morgenrapporten er ferdig. 14-tommeren som henger fra taket ved siden av bildet av president Hamid Karzai er skrudd på. Skjerm - bildet flimrer. Klokken på motsatt vegg går ikke. Etter morgenrapporten pleier Devlin stort sett å holde kurs. Han har sørget for at de får data - undervisning og en innføring i kartlesing. Og så bruker de store deler av arbeidsdagen på å prate. Noen ganger sitter vi bare og ser på film. Det er viktig å bli kjent. For å si det sånn, jeg har sett en del Bollywood-filmer, sier han. Devlin deler ut en flaske tabascosaus. Den er populær. I tillegg har han skrevet ut bilder som er tatt mens han har vært der. Afghanerne blar. Pappi! En av de afghanske offiserene peker på et bilde av seg selv og Devlin. Han spør om han kan få en kopi. Hehe. De har fått med seg at ungene mine kaller meg det, sier Devlin. Dowlatabad. Rett etter klokka elleve forlater tre iveco-er sandstøvet i Meymaneh. De kjører ut på den asfalterte ringveien hovedveien som binder store deler av Afghanistan sammen. Det er lørdag, men en helt vanlig dag på jobben for de norske soldatene i Meymaneh. Helg finnes ikke. De har rolig start på fredager den muslimske bønnedagen. Ellers jobber de hele tiden. Det er til sammen drøyt 500 norske soldater i Afghanistan. «PAPPI»: Hver dag er liaisonoffiser Nils Andreas Devlin ved den regionale operasjonssentralen i Meymaneh by. Mer enn 300 er stasjonert i Meymaneh, men de har ansvar for hele Faryab. Der driver de en PRT (Provincial Reconstruction Team). I leiren forberedes en kolonne som skal frakte stridsvogner, og snart setter helikoptermiljøet i gang en av tre ukentlige øvelser. I Almar har Forsvaret et lag på oppdrag det er tre mil mot vest. Og i Dowlatabad syv mil nord for Meymaneh gir militærpoliti råd. Der har Forsvaret også et sanitetslag. De skal bistå under opprettelsen av lokale vaktlag. Det er dit de tre kjøretøyene er på vei. I en av bilene sitter PRT-sjef Lars Huse. Den lille kolonnen passerer en landsby. De senker EVAKUERING: Tre ganger hver uke øver helikopterbidraget til Forsvaret. Denne gang øver de på å evakuere en soldat med skuddskader og pustevansker. farten. Husene av leire virker enkle, men flere har parabolantenne på taket. I hovedgaten sitter menn og drikker te. En kvinne i burkha leier på en liten gutt. De snur seg ikke selv om kraftige kjøretøy kjører forbi. Huse har med seg adjutant, tolk og et latvisk livvaktlag. Latvierne følger ham overalt. PRT-sjefen er nemlig et mål i seg selv. I Dowlatabad ble det i går meldt om en mulig veibombe ved en politipost. Latviske eksperter har allerede vært på stedet og uskadeliggjort den. Min største bekymring er veibomber, innrømmer oberst Huse. Men de fleste bombene vi finner, blir vi tipset om. Det er positivt. Det viser at også sivilbefolkningen er lei. Mange sier at det er farlig her, men vi er nødt til å operere der opprørerne er. Da kommer vi også i kamphandlinger. Jeg mener at vi ser en positiv utvikling i Faryab, selv om trusselsituasjonen er alvorlig. Vi ser mer trafikk langs ringveien, og i Meymaneh by bygges nye hus. Ja, der reises det glassfasader. Operasjon øvelse. Scramble, scramble, sier en sprakete kvinnestemme igjen og igjen, avbrutt av noen pipelyder. Lydene kommer fra kommunikasjonsenhetene i helikopterhangaren i leiren. Klokka er halv to. Mens noen klargjør og ruller ut helikoptrene, møter pilotene og helsepersonellet i operasjonssentralen. En mann skal være skutt i brystet. Han er delvis bevisst, har store smerter og pusteproblemer. Og han må evakueres. Målet er at de skal være i luften innen et kvarter. I dag tar det en halvtime. Unnskyldningen er at det bare er øvelse, og at mannskapet er ferskt. Sikringshelikopteret letter først. To menn sitter med hvert sitt gatling maskingevær, klare til å besvare eventuelle trusler med til sammen hundre skudd i sekundet. Like etter letter det medisinske helikopteret. Etter 20 minutter i luften er det nesten tilbake til utgangspunktet, ved enden av flystripa. Mens sikringshelikopteret sirkler rundt med en radius på noen hundre meter, lander evakueringshelikopteret på avtalt hentested, som er markert med en røykgranat. Hans Erik hopper ut med en tom båre. Han er medic og en av fire som alltid er i helikopteret, i tillegg til» 28 29

17 dokument AFGHANISTAN VISSTE DU? Det norske helikopterbidraget har siden 2008 gjennomført 215 evakueringsoppdrag hvor totalt 239 pasienter har blitt evakuert. 54 av de evakuerte har vært norske. VINTERLAND: I vintermånedene skifter Afghanistan stadig farge. Over Faryab er et Bell-helikopter på øvelse

18 dokument AFGHANISTAN FRIVILLIG: Abdul Manofe melder seg til vakttjeneste i Dowlatabad. Han er en av 200 nye sivile sikkerhetsvakter. TRANSPORT- GJENGEN: Tina Floridon Nordtømme fester CV-90-en til lasteplanet. Jørgen Rysstad hjelper til. Forsvaret i Afghanistan PRT-en i Meymaneh (Provincial Reconstruction Team) er Forsvarets stabiliseringsstyrke i Afghanistan. PRT-en skal støtte den afghanske hæren og afghansk politi med opprørsbekjempelse. PRT-en ble etablert i 2004 av Storbritannia, men Norge overtok ledelsen i Den består også av en større latvisk enhet, samt kirurgiske team fra Makedonia og USA. Luftforsvarets helikopterbidrag er del av PRT-en. Det har ansvaret for medisinsk evakuering av norske, afghanske og internasjonale sikkerhetsstyrker. I Meymaneh leder også Norge et flernasjonalt mentorlag (Operation Mentoring Liaison Team). I Mazar-e-Sharif i Balkh provins holder den norske kontingentstaben og nasjonalt støtteelement til. Forsvaret stiller også offiserer i Regionkommando Nord. Ved hovedkvarteret til de internasjonale styrkene i Kabul jobber norske stabsoffiserer. Forsvaret har også et bidrag ved den internasjonale flyplassen i Kabul. Norge har offiserer ved ANA Signal School i Kabul og ANA Engineer school i Mazar-e-Sharif. Norge har tidligere stilt med blant annet mineryddere, spesialstyrker, stabsoffiserer, eksplosivryddere, transportfly, F-16 fly, Movecon, Sivilt-militært samarbeid, medisinsk enhet, vakt og sikring, brann- og havarivernlag, kampavdelinger i politidistrikter, Battle Group-ledelse, feltsykehus og flyplassledelse. Ti norske soldater har mistet livet i de ti årene Forsvaret har vært i Afghanistan. Den norske innsatsen i Afghanistan er delt i tre: sikkerhet, styresett og utvikling. Forsvaret har ansvaret for sikkerhetsarbeidet. Norges innsats skiller seg derfor fra flere av samarbeidslandene (som for eksempel Tyskland og USA). Der står militære styrker i større grad også for utviklingssatsingen. PÅ OPPDRAG: Lars Huse (i midten) er i Dowlatabad for å få med seg opprettelsen av lokale vaktlag. Til høyre viseguvernør Habibboahman Oraz. piloten, systemoperatøren og anestesisykepleieren. Fire soldater kommer bærende med pasienten. De legger ham inn i helikopteret. Det hele er over i løpet av få sekunder, og helikopteret letter igjen. Med én gang de er i luften, starter Hans Erik og kollegaen med å undersøke pasienten og koble til medisinsk utstyr. Han vil gi så nøyaktig informasjon som mulig til legene som venter ved sykehuset i leiren. Den største forskjellen mellom å jobbe i Norge og her er hva slags skader man kan forvente seg. Og så er det selvfølgelig sikkerhetssituasjonen, sier Hans Erik. I Norge jobber han som ambulansesjåfør. Vaktlaget. Sønnene mine er her, sier Abdul Manofe. I Dowlatabad står 38-åringen i kø. Han har elleve barn. De to eldste, Rahimullah (22) og Naqibullah (20), står lenger bak i den samme køen. De er blant de første som verver seg for å bli medlemmer i Dowlatabads vaktlag. På den lokale politistasjonen registrerer amerikanske soldater søkerne. Soldatene skanner øyne, tar fingeravtrykk og intervjuer. Slik skal de sile ut de som ikke egner seg eller har onde hensikter. Så stiller Manofe og sønnene på rekke sammen med drøyt ti andre afghanere. Habibboahman Oraz er viseguvernør i Dowlatabad og leder arbeidet med å opprette vaktlaget dette er et sivilt afghansk initiativ, men med internasjonal støtte. Oraz leser høyt og mennene gjentar eden, før de ønskes lykke til og vips, så er de sikkerhetsvakter lønnet av det amerikanske forsvar. Jeg ønsker å gjøre Dowlatabad tryggere, sier Manofe. I tillegg er det en godt betalt jobb. Hver måned vil han få 150 amerikanske dollar i lønn hvis det ikke har vært noen hendelser i den delen av Dowlatabad han skal vokte. Hvis noe skjer, reduseres lønnen. For noen måneder siden ble samme opplegg innført like sør for Meymaneh. Erfaringene derfra er gode. Det folk spør om, er om de vil få betalt i tide. Det forstår jeg. Mange er fattige. De trenger pengene, sier Oraz. Stadig flere reiser til Iran for å jobbe. Får ikke folk lønn kan det hende at de drar dit i stedet. Da står vi uten sikkerhetsvakter. Eller kanskje noen lar seg bruke av Taliban. De kan bli truet til å gjøre det, eller Taliban kan prøve å infiltrere opplegget vårt. Politimannens historie. Der borte bor 18 opprørere. I nabolandsbyen vet vi om én. Kaptein Rolf Torgals står i borgen på en liten politipost like nord for Dowlatabad. Posten ligger langs ringveien. Han peker vestover, mot en liten landsby på den andre siden av dalen halvannen kilometer unna. Torgals leder et norsk militærpolitilag. De skal gi råd. Det er den nye primæroppgaven til det norske forsvaret i Afghanistan: å mentorere. I den lille politiposten er Lars Huse kommet på besøk. Klokka er snart fire. PRTsjefen har tilbrakt store deler av dagen i Dowlatabad-området. Han var med på opprettelsen av nye vaktlag. Så gikk han fra det ene møtet til det andre, først med guvernøren, så politisjefen. Og nå skal han prate med den lokale sjefen på politiposten. Nytt møte, ny kopp te. Huse spør, Abdul svarer. Vår oppgave er å gjøre det trygt å reise på ringveien. Tidligere stoppet Taliban kjøretøy litt lenger nord. De krevde inn skatter. Det gjør de ikke lenger, sier Abdul. Har dere blitt angrepet her? spør Huse. Nei. Denne posten har vi hatt i halvannet år. Den forrige posten vår ble angrepet av Taliban. Det er to år siden. Kommer det kjøretøyer fra den andre siden av dalen? Det kommer noen motorsykler. Ser vi en motorsykkel om natten, skyter vi et varselskudd. Hvis de flykter, vet vi at de er opprørere. De snakker om etniske skillelinjer. De er viktige i Afghanistan. De som bor på den andre siden av dalen, er pashtunere. De støtter Taliban, forklarer Abdul. Politistyrkene derimot består stort sett av usbekere og turkmenere. Vi hadde to pashtunere i politistyrken for noen år siden, men de sluttet. Vi tror Taliban tvang dem, sier Abdul. Så forteller han sin historie. De var fire som ble kidnappet av Taliban, men klarte å flykte. Han jobbet som grensepoliti den gang. Seks Talibansoldater skulle passe på dem, fem ble drept. Det ble også en av de fire som flyktet. Her er vi mot Taliban alle sammen, sier Abdul og gliser. Redder alle. Det jeg husker best, er at jeg var med på å redde en Taliban-soldat, sier Tina Floridon Nordtømme. I leiren i Meymaneh står hun på et lasteplan og dirigerer. Opp ruller en 28 tonn tung stridsvogn. CV-90-en er en av seks som skal fraktes til Norge. Forsvaret skal ikke bruke dem i Afghanistan lenger. I morgen tidlig kjøres to til Mazar-e-Sharif, turen tar drøyt syv timer. Nordtømme fester kjettinger og sørger for at stridsvognen står støtt. Vi ble skutt på og skjøt tilbake. En Talibansoldat ble såret. Vi var flere som behandlet ham. Det glemmer jeg ikke. Men vi gjorde jo bare det vi hadde trent på. I kamp. Vi fikk tidlig vist hva soldatene er gode for, sier Lars Huse. Han forteller om den samme operasjonen. Opprørere var i ferd med å få fotfeste. Vi skulle gå inn med afghanske sikkerhetsstyrker og sørge for at det ikke skjedde. Fienden var i et kompleks hulesystem. De afghanske soldatene ville gå opp til hulene med en gang. Vi ville vente. Vi ble likevel med etter å ha tatt en risikovurdering. Vi kom i harde kamper. Vi gikk opp en skråning, mot en fiende som var godt beskyttet. De skjøt på oss vi skjøt tilbake. Så gikk vi ned til landsbyen. Fienden ble igjen i hulene, vi begynte å prate med lokalbefolkningen i stedet. Vi overtalte de eldste i landsbyen til å gå opp til» 32 33

19 dokument AFGHANISTAN Vi har ikke tid Jeg har forstått at Norge ønsker å flytte fokus for mentoreringsarbeidet over på korpsnivå. Det er jeg uenig i. Vi har ikke nok tid. Hvis vi skal endre kurs, er jeg redd vi ikke får noen effekt ut av arbeidet vårt. Det er fortsatt mye som gjenstår i brigaden. Bruk heller den tiden vi har igjen her, sier oberst Terje Alvsaker, sjef for det norskledede mentorlaget. En brigade er en større militæravdeling, mens et korps er på et høyere nivå og består av to eller flere divisjoner. Forsvarsminister Espen Barth Eide forsvarer avgjørelsen om å flytte mentoreringsarbeidet. Vi må forholde oss til at før 2014 skal de afghanske sikkerhetsstyrkene være ferdig opplært på brigadenivå, men også på korpsnivå. Derfor må vi videre. Vi må lenger opp inæringskjeden. Og det er grenser for hvor lenge du kan si at du er under opplæring. Noen ganger må vi si oss ferdige, sier han. FREMTIDEN: Etter 2014 er ikke Afghanistan lenger Forsvarets viktigste utenlandsoperasjon, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. Vil være en støttespiller etter 2014 MENTORSJEF: Terje Alvsaker holder en kjapp morgenrapport for de andre mentorene. Så venter nye møter. fienden og tilby dem å overgi seg. Fienden nektet, men vi fikk befolkningen på vår side. Dette skjedde like etter at vi ble skutt på. Vi hadde adrenalin i kroppen så det holdt. Vi hadde mistet en afghansk soldat. Likevel klarte vi å ha en myk tilnærming til situasjonen. Hvor får du tak i soldater som er i stand til det? Så fortsatte vi kampene og tok etter hvert kontroll over hulene. Men vi forlot ikke landsbyen da kampene var over. Vi ga førstehjelp. Vi hjalp dem å sette opp et lokalt vaktlag. Det var en fin operasjon. Vi viste at vi var profesjonelle. At vi var villige til å ta risiko sammen med afghanerne. Og at vi var i stand til å gi gode råd og god støtte, forteller han. Det er ti år siden de første norske soldatene kom til Afghanistan. De var del av amerikanernes operasjon Enduring Freedom. Så ga FN sitt sikringsoppdrag og de internasjonale sikkerhetsstyrkene (ISAF) ble opprettet, først for Kabul, så for hele Afghanistan. I 2004 dro nordmennene nordover, til Meymaneh i Faryab og Mazar-e-Sharif i Balkh. Siden den gang har Forsvaret hatt 17 kontingenter i Meymaneh og 20 i «Før vi dro, sa jeg: Nå forlater vi Karde momme By.» TERJE ALVSAKER, sjef for det norske mentorbidraget Mazar-e-Sharif. Drøyt 7000 norske soldater har vært i Afghanistan. Lars Huse leder PRT-17. PRT- 18 blir den siste, for i løpet av det neste året skal Forsvaret ut av Faryab. Og før 2014 forlater Forsvaret også Mazar-e-Sharif. Hvis vi følger den planen som er satt, så mener jeg at Faryab vil være i stand til å ta over ansvaret for egen sikkerhet i god tid før 2014, sier Huse. Det betyr ikke at det vil være trygt her. Det er heller ikke målet. Målet er at afghanske sikkerhetsstyrker skal være i stand til å ivareta egen sikkerhet. Jeg er ikke i tvil om at det vil være hendelser i Afghanistan også etter Dag 2. Sjefen kommer! I møterommet til den afghanske brigadestaben spretter afghanske offiserer og norske, svenske, tyske og finske mentorer opp i rett. Inn kommer brigadesjef Noor Mohammad Hamid. I hælene hans er oberst Terje Alvsaker. De er i Camp Griffin, også det i Meymaneh. Her ligger en amerikansk og en afghansk leir ved siden av hverandre. Det norskledede mentorbidraget, som består av totalt 30 personer, holder til i den amerikanske leiren. I møterommet holdes en kort morgenrapport. Så venter nye møter. Mentorene prater med «sine» offiserer. Shalam, sier kaptein Rolf Anders Moe, holder hånden til brystet og bukker. Kaptein Lutfullah, som jobber med planlegging i den afghanske brigaden, gjør det samme. De setter seg på et nytt møterom. De snakker om id. Moe lurer på hvordan det går med sønnen. Han har vært i en motorsykkelulykke. Bra, sier Lutfullah. Han blir helt frisk. Så går de over til å snakke fag. Jeg dro hit fordi jeg ville jobbe med afghanere, sier Moe. Jeg opplever at det er meningsfullt. For få dager siden var det fem soldater som ble drept i kamper mot Taliban. Da er det ok å vite at vi er her for å gjøre området mer stabilt og sikkert. Kardemomme By. Å reise til Afghanistan er som å komme til en annen planet, sier oberst Terje Alvsaker. HÅND I HÅND: Det er første gang han har tatt hånda mi, sier kaptein Rolf Anders Moe om kaptein Lutfullah, som han er mentor for. Vi har med norske soldater ned hit som sjåfører. Før vi dro, sa jeg: Nå forlater vi Kardemomme By. Når vi lander, er vi i en krigslignende tilstand. Alvsaker er mentor for brigadesjefen. Han er også sjef for det flernasjonale mentorbidraget. Finnene har satt opp en badstue her. Brigadesjefen pleier å bli med i badstuen. Han er en veldig fin fyr. Reflektert, godt skolert og erfaren, sier Alvsaker. Han følger den afghanske brigadesjefen tett. For noen uker siden dro Mohammad Hamid til Gowhrmach. Da var Alvsaker med selv om kjøretøyene de reiste i på langt nær er like sikre som kjøretøyene norske soldater bruker. Hvordan vurderer du sikkerhetsbildet i Faryab? Det er spent. I flere områder, som Gowhrmach, Almar og Dowlatabad, er det store utfordringer. Der er veibombetrusselen signifikant. I tillegg er konfliktbildet sammensatt. Vi slåss ikke bare mot Taliban. Vi møter andre opprørere. Klaner. Og kommer inn i lokale maktkamper.» Vi vet veldig godt at vi ikke etterlater et paradis. Og vi har på langt nær løst Afghanistans problemer. Det vi håper, er at vi etterlater et Afghanistan som er i stand til å ta hånd om utfordringene sine på egen hånd, sier Espen Barth Eide. Han tok over som forsvarsminister i november i fjor. Kort tid etter dro han til Afghanistan. Der skisserte han rammene for den norske exit-strategien. For ti år etter at Forsvaret kom til Afghanistan, er man nå i full gang med neste tiårsperiode. For det internasjonale samfunn vil den handle mer om utvikling og styresett og mindre om sikkerhet. Sikkerheten skal nemlig afghanerne overta selv. Det første skrittet er Forsvaret allerede i ferd med å ta. I løpet av 2012 skal soldatene ut av Meymaneh. Så, før 2014, skal også Forsvaret forlate Mazar-e-Sharif. Vi vil være en støttespiller også etter Det kan for eksempel være aktuelt å stille med instruktører. En annen mulighet er at vi kan drive med forsvarsreform, det har vi gjort med hell andre steder. I tillegg er vi nødt til å finne en måte å finansiere de afghanske sikkerhetsstyrkene på. Men etter 2014 er ikke Afghanistan lenger Forsvarets viktigste utenlandsoperasjon. Det vil bli et svært lite oppdrag. Og det vil vi merke allerede neste år. Da blir styrken halvparten så stor som den er nå. Betyr det at Forsvaret allerede har begynt nedtrappingen? Nedtrappingen begynner i Det vi holder på med nå, er omstilling. PRTen som er i Meymaneh PRT-18 blir den siste av sitt slag. Fra og med sommeren vil styrken hete Transition Task Force. Det skyldes at vi har et helt annet oppdrag. Vi driver ikke lenger med beskyttelse og gjenoppbygging, nå skal vi forberede afghanerne på å ta over. Forsvaret har vært åtte år i Faryab hva sitter Faryab igjen med når Forsvaret har reist? Jeg håper afghanere flest sitter igjen med inntrykk av at vi var til stede i en periode hvor landet gikk fra det totale kaos til noe mer orden. Og det er ikke viktig for oss at det er masse norske flagg her når vi reiser. Afghanerne overtar den norske leiren. Den blir vår gave, men afghanerne må selv bestemme hva de vil bruke den til. Den kan bli militærleir, eller gjøres om til for eksempel høgskole. I afghansk målestokk er det uansett en imponerende bygningsmasse. Men det er viktig å huske på at noen av de valgene de tar i fremtiden, vil være annerledes enn de valgene vi hadde tatt for dem. Det må vi akseptere. Vi kan sette visse forutsetninger, men vi kan ikke undergrave poenget med afghansk eierskap. Hva mener du er den største utfordringen for å lykkes i Afghanistan på sikt? Pakistan, det dårlige forholdet mellom Afghanistan og Pakistan og det dårlige forholdet mellom Pakistan og vesten. Afghanistan er Pakistans lillebror. Jeg er redd for at utfordringene i Pakistan vil smitte over på Afghanistan. Det vi kan bidra til, er å gjøre Afghanistan mindre avhengig av Pakistan. På mange måter og spesielt sammenlignet med andre land i regionen gjør Afghanistan det bra. Landet holder for eksempel regulære valg. Problemet er at viktige grupper opplever at de blir holdt utenfor. Det gjelder blant annet et flertall av pashtunerne, de støtter i stor grad Taliban. Norge har i mange år sagt at det internasjonale samfunn må forhandle med Taliban. Det ble lenge sett på som rart, men nå er selv USA åpne om at de har gjort det over tid. «Det er ikke viktig for oss at det er masse norske flagg her når vi reiser» 34 35

20 dokument AFGHANISTAN PÅ HØYDEN: Denne posten hjalp Forsvaret de afghanske politimennene med å bygge. Nå har nordmennene kommet på besøk. LANDSBYKJØRING: Fenrik Tina Floridon Nordtømme manøvrerer lastebilen mot politistasjonen i landsbyen Almar. Jørgen Rysstad holder utkikk fra luka. PÅ PLASS: Vi bruker primært sekshjulingene for å komme oss rundt og prate med folk i ansvarsområdet vårt, sier sersjant Lars Petter Brumoen. SIKKERHETSRÅDET: Hver søndag møter Lars Huse i sikkerhetsrådet i Faryab. Der er også Toralv Nordbø fra Utenriksdepartementet. Foto: PAAL RAVNAAS. «Det var snakk om centimetere. Det var veldig nære, for veldig mange.» JOACHIM KOLLE, vognfører Vil afghanerne være i stand til å ta over sikkerheten når de internasjonale styrkene drar? Anstrengelsen med å få den afghanske hæren opp på et tilstrekkelig nivå er formidabel. Jeg opplever at veldig mye handler om å komme seg ut av Afghanistan på en best mulig måte. Exitstrategien er «time driven». Den burde heller vært «condition based», sier han. Alvsaker mener at Afghanistan er et stort lerret å bleke. Altfor mange kan verken lese eller skrive, og folk på bakken opplever at de ikke ser resultater. I tillegg er korrupsjon et stort problem, også i det afghanske forsvaret. Det er ødeleggende. Hva kan dere gjøre med det? Vi kan påpeke, men det er afghanerne selv som må ta styringen, sier han. Det afghanske forsvaret mangler viktig infrastruktur, mener Alvsaker. Til Faryab kommer snart nye soldater, men de har ikke noe sted å plassere dem. Og i Gowhrmach skal det opprettes en base som skal sørge for at arbeidet med å asfaltere ringveien kan fortsette. Soldatene står snart klare, men det gjør ikke basen. Afghanerne er på hælene, sier Alvsaker. Det som er viktig, er at vi ikke legger til grunn vår vestlige måte å tenke på. Nå må den afghanske hæren ta mer ansvar selv. De må forstå at de snart står på egne ben. Sikkerhetsrådet. Noen timer senere er Alvsaker og Mohammad hos provinsguvernøren midt i Meymaneh by. Der er også PRT-sjef Lars Huse. Hver søndag er det møte i sikkerhetsrådet. Ved siden av det obligatoriske bildet av Karzai henger et bilde av Mohammed Zahir Shah, kongen som ble styrtet i Provinsguvernøren mangler, men viseguvernøren leder møtet. Politisjefen i provinsen er på plass, det er også den nye etterretningssjefen og sjefen for grensepolitiet. Sjefen for de amerikanske styrkene i Faryab deltar. Sammen går de gjennom ukens hendelser. De diskuterer fremtidige operasjoner. Dette er det beste eksemplet på at det går fremover i Faryab, sier Huse etterpå. Det er her operasjonene vedtas. Vi gjør ingen - ting uten at sikkerhetsrådet gir beskjed om det. Almar. Tre mil mot vest er en kolonne på fire kjøretøy på vei gjennom landsbyen Almar. Tina Floridon Nordtømme ratter selvsikkert en svær lastebil med henger mellom folk, kjerrer, mopeder, sykler, dyr og biler. Oppe i luken står Jørgen Rysstad med hjelm og MG3 og vinker til menneskene de passerer. Med i kolonnen er som vanlig to iveco-er med latviske soldater og en sisu med et sanitetslag. På hengeren står syv sekshjulinger som har vært på service. De skal leveres til MOT-laget som holder til i landsbyen. Dette er et transportoppdrag de norske soldatene har gjort mange ganger før. Men de må være skjerpet. Selv om den er liten, er det en stadig fare for veibomber eller bakholdsangrep. Og trafikkregler er så å si fraværende. Man kan møte unger nede i tiårsalderen bak rattet. Skal noen kjøre forbi, og det kommer en bil imot, er det ikke snakk om å bremse ned; nei, her bare blinker de med lysene for å vise at de vil frem. Jo da, det skal gå, roper sersjant Lars Petter Brumoen fra MOT Kilo. Han har satt seg på en sekshjuling og kjører den ned fra tilhengeren. Politistasjonen i Almar er en såkalt «forward operating base» (FOB). I en uke eller to i strekk bor de norske soldatene her. De bruker sekshjulingene for å komme seg rundt. Vi reiser rundt i distriktet, prater med folk og viser tilstedeværelse. Av og til har de noe interessant å si, andre ganger ikke, sier Brumoen. MOT Kilo har også ansvaret for å følge opp politistyrken i landsbyen. Vi følger med på at de gjør de riktige tingene, og motiverer politisjefen til å prioritere viktige saker. Når han spør om støtte, gjør vi det vi kan for å etterkomme ønsket, sier Trond Friise, sjef for MOT Kilo, og tygger på et ferskt nanbrød fra den lokale bakeren. Dag 3. Ny dag, nye oppdrag. For to dager siden var Forsvarets militærpolitilag i Dowlatabad. Nå er de på vei til Jar Qala, to mil nordvest for Meymaneh. Hva jeg ser etter? Høydedrag. Og potensielle selvmordsbombere, sier Petter Jensen. Han er skytter på en dingo. Han styrer det som ligner en joystick. Blikket er hele tiden festet på en skjerm. Våpenet står på taket. Kjøretøyet til Jensen er bakerst i en kolonne på tre. Hans oppgave er å følge med på det som skjer bak dem. De norske soldatene har vært ofte i Jar Qalaområdet de siste månedene. De kjenner også politimennene de skal møte godt. I sommer var de i kamper sammen, ved Russian Hill drøyt en mil lenger nord. Posten som politimennene drev ble angrepet av Taliban. De måtte flykte. Så bygde de en ny post sammen med de norske soldatene. Vi hadde 13 treff i bilen vår, sier Jensen, og tenker på kampene. Vognfører Joachim Kolle hadde fem treff i bilen sin. Den første dagen varte kampene fem timer. Dagen etter varte de 16. Hvor nære var det? Det var snakk om centimetere. Det var veldig nære, for veldig mange. Det var ild med RPG. Maskingevær. Folk som var på bakken la seg bak stillinger og opplevde at kuler føk forbi ansiktet. Den beste følelsen var å komme tilbake til leiren. Kjøkkenet holdt åpent. De serverte mat, og da slo det oss at vi ikke hadde spist på 24 timer. Hva tenker du på mens det pågår? Du tenker ikke. Du gjør det du har trent på. Det er når du kommer inn i leir og får dusjet det av deg, at du begynner å tenke. At det siger inn: Fy flate, det var litt av et «run». Og denne gangen tenkte i alle fall jeg: Det er bra folk vi har med ut. På høyden. Den nye posten ligger på en høyde, rett ovenfor Jar Qala. En afghansk politimann lærer Joachim Kolle å telle til ti på farsi. Shalam, sier kaptein Rolf Torgals, sjef for militærpolitilaget, og hilser på den lokale politisjefen, Abdul Bouron. Afghaneren har glassøye fra» 36 37

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: 09.01.2012 kl. 11.00 Forfall meldes snarest til tlf. @ eller @ Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Jørgen Roaldset GENERALSEKRETÆR LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET Heimevernet Innhold Historien Organisering og oppdrag HVs egenart HV-tjenesten

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig!

F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig! F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig! Jon S Veel for Øivind Wathne, Senior stabsoffiser Valg av Ørland, tilfeldighetenes spill? Departementets interessentanalyse Luftforsvaret Ørland hovedflystasjon,

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

BFS AFA i Sjøforsvaret

BFS AFA i Sjøforsvaret BFS 5-1-1-1-5 AFA i Sjøforsvaret Generalinspektøren for Sjøforsvaret fastsetter instruks for administrativ foresatt avdeling (AFA) i Sjøforsvaret til bruk i Sjøforsvaret. Oslo, 2009-12-17 Haakon Bruun-Hanssen

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Referat Kontaktkonferanse 2009

Referat Kontaktkonferanse 2009 1 Referat Kontaktkonferanse 2009 Torsdag 26.02 2009 Sjømilitære Samfund Stiftet 1835 Tid (dato, fra kl til kl): Sted: Hurtigruten, Innkalt av (avd og person): Hovedstyre SMS Ordstyrer: Bjørn Krohn Referent:

Detaljer

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Innhold Fakta om Heimevernet HV-14 Sivilt-militært samarbeid lokalt VERNER VOKTER VIRKER De enkle fakta om HV 45 000 soldater.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kommentarer til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren

Kommentarer til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren Høring i Utenriks- og forsvarskomiteen 24/26 august 2016 Kommentarer til Prop. 151 S (2015-2016) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som

Detaljer

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret?

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? Harlans Seminar 26 Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? KK Stein Erik Sund Sjøforsvarets skoler Stab KNM HH Befalssolen Sjøkrigsskolen KNM Tordenskjold Seniorinspektør OK Jens Ekerhovd (midl) Sjef

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren

Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren Vår dato: 12.08.2016 Vår referanse: 16/76619 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Utenriks- og forsvarskomiteen Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S (2015-2016) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

KAn bli uten stridsvogner

KAn bli uten stridsvogner Forsvaret i endring KAn bli uten stridsvogner Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret 18 Uke 4 2017 Da Stortinget vedtok den nye langtidsplanen for Forsvaret i november, ble landmakten satt på vent. Nå har

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD Dato: 10. januar 2011 NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD 1. Innledning Regjeringen tar sikte på å legge

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Trude H. Drevland. Litt prvat. En klok og varm bok om alt bestefar kan finne på sammen med barnebarn

Trude H. Drevland. Litt prvat. En klok og varm bok om alt bestefar kan finne på sammen med barnebarn Trude H. Drevland Litt prvat En klok og varm bok om alt bestefar kan finne på sammen med barnebarn Om boken: Jeg tenkte en dag at jeg ikke kunne skrive denne boken bare når dagene var tunge, men det var

Detaljer

Motiverte og kvalifiserte vernepliktige

Motiverte og kvalifiserte vernepliktige Langtidsplan for Forsvaret Prop 151 S Et helhetlig alternativ: Venstres utgangspunkt for forhandlinger Det eneste unike med det norske Forsvaret Motiverte og kvalifiserte vernepliktige Venstre vil bruke

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Artig for gutter i alle aldre NYHETER NORD-AURDAL. Jetmotorer, propellfly og alt der i mellom fylte luftrommet over Strondafjorden i helgen.

Artig for gutter i alle aldre NYHETER NORD-AURDAL. Jetmotorer, propellfly og alt der i mellom fylte luftrommet over Strondafjorden i helgen. M Bl ab M 14 M 20 14 M 20 ANNONSE NYHETER NORD-AURDAL Artig for gutter i alle aldre Av KRISTINE OLASDATTER 14. mars 2016, kl. 08:58 Jetmotorer, propellfly og alt der i mellom fylte luftrommet over Strondafjorden

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sparing i Norge og Norden.

Sparing i Norge og Norden. Sparing i Norge og Norden. Nordnet Market Outlook, november 2010 TNS Gallup har på vegne av Nordnet undersøkt hvordan befolkningen i Norge, Sverige, Danmark og Finland sparer, samt hvor godt rustet innbyggere

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Forsvarsbygg Utvikling støtter Forsvarets operative virksom het, og utvikler og skaper funksj onelle eiendom m er, bygg og anlegg.

Forsvarsbygg Utvikling støtter Forsvarets operative virksom het, og utvikler og skaper funksj onelle eiendom m er, bygg og anlegg. Vi skaper varige verdier Forsvarsbygg Utvikling støtter Forsvarets operative virksom het, og utvikler og skaper funksj onelle eiendom m er, bygg og anlegg. Alle prosjekter utvikles i et tett samspill med

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

- Fremtidens jagerfly

- Fremtidens jagerfly - Fremtidens jagerfly Erlend Larsen Takk til alle som har hjulpet til med boken. Ingen nevnt, ingen glemt! Utgiver: E-forlag, 2010 Første gang utgitt (trykket versjon) 2009 Omslagsfoto: Lockheed Martin

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Vi trenar for di sikkerheit

Vi trenar for di sikkerheit Viktig informasjon til innbyggjarane i Hordaland Forsvaret trenar på Vestlandet frå 11. til 23. november Vi trenar for di sikkerheit Noreg er eit langstrakt land med store avstandar og variert natur. For

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer