Barnepalliasjon palliasjon til barn og unge
|
|
- Arnulf Stene
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 palliasjon til barn og unge nye nasjonale faglige retningslinjer uavhengig diagnose Jens Grøgaard Landskonferansen I palliasjon, Stavanger 16 sept. 2016
2 eller lindrende behandling Lindrende behandling oppdraget fra HOD - i retningslinjen 2
3 WHO definition (1998) Palliative care for children is the active total care of the child's body, mind and spirit, and also involves giving support to the family. It begins when illness is diagnosed, and continues regardless of whether or not a child receives treatment directed at the disease. Health providers must evaluate and alleviate a child's physical, psychological, and social distress. Effective palliative care requires a broad multidisciplinary approach that includes the family and makes use of available community resources; it can be successfully implemented even if resources are limited. It can be provided in tertiary care facilities, in community health centres and even in children's homes. 3
4 Definisjon - barnepalliasjon omfatter alle barn og unge fra 0-18 år med livstruende eller livsbegrensende tilstander aktiv og helhetlig støtte til barnets og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov starter ved diagnosetidspunkt og varer livet ut, med etterfølgende oppfølging for familie. utelukker ikke de som er diagnostisert i barndommen og som lever ut over denne alder. 4
5 Forskjell fra voksen palliasjon? Omfatter HELE livsløpet til barnet: diagnose barnehage skole ungdom Voksen død Diagnoseuavhengig hos voksne til stor del kreft fokusert Bredt familie perspektiv Mindre populasjon 5
6 Målet for barnepalliasjon bidra til at barnet og familien får best mulig livskvalitet fram til livets slutt(død) 6
7 Nødvendige faktorer for å nå målet Trygge og velinformerte foreldre(pårørende) God kompetanse hos helsepersonell Involvere viktige familiemedlemmer Helsestasjon Fastlege Barnehage Skole Venner, fritidsaktiviteter 7
8 Hvorfor diagnose uavhengig retningslinje? 1/3 er barneonkologi 20% 2/3 er ikke onkologi Nevrologiske sykdommer 40 % Medfødte misdannelser 40 % Andre sykdommer Palliasjon Barn 8
9 Standards for Paediatric Pall Care in Europe (International Meeting for Palliative Care in Children,Trento 2006 (EAPC) Group 1 life-threatening conditions for which curative treatment may be feasible. Ex cancer, organ failure of heart,liver,kidney Group 2 conditions where premature death is inevitable, where there may be long periods of intensive treatment aimed at prolonging life and allowing participation in normal activities, such as cystic fibrosis.cv-anomalies, extreme prematurity Group 3 progressive conditions without curative treatment options, where treatment is exclusively palliative and may commonly extend over many years, for example, muscular dystrophy, neurumuscular/degenerative disorders,chromosomal abnormality. Group 4 irreversible but non-progressive conditions with complex healthcare needs leading to complications and likelihood of premature death. ex severe CP, genetic disorders, congenital malformations Palliasjon Barn 9
10 Forekomst i Norge Ingen norske tall UK : Økning siste 10 år (0-19 år) barn pr estimert min ant barn i Norge
11 Retningslinjen Innhold(kapitler) Grunnleggende barnepalliasjon, etikk og jus Pasientforløpsmodell + 4 pas.historier fra 4 pas. Hovedgrupper Alvorlig sykdom med forkortet livslengde(kreft,organsvikt) Pre- og perinatal palliasjon(medfødt sykdom uungåelig død) Progredierende tilstander (nevromuskulær/degenerativ sykd Ikke progred. Sykdom men sykdom med alvorlighetsgrad. CP. 11
12 Pre- og perinatal palliasjon..retningslinjens innhold Diagnose og erkjennelse av livstr eller livsbegrensende tilstand Å leve med.. Erkjennelse av at barnets død nærmer seg, terminalfase, død Tema for presentasjonen 12
13 .Retningslinjens innhold Symptomlindring av barn med en livsbegrenset tilstand Organisering av tilbud om barnepalliasjon og samhandling Krav til nødvendig kompetanse, utdanning og forskning Tema for presentasjonen 13
14 1. Anbefalinger grunnleggende barnepall, etikk og jus Barn med livstruende/livsbegrensende sykdom og deres familie bør tilbys barnepalliasjon i henhold til internasjonal standard skal ivareta barnets grunnleggende rettigheter All behandling av barn må fylle kravet om å være til barnets beste 14
15 Forts. anbefalinger etikk og jus Barn med livstruende og livsbegrensende tilstand skal sikres like muligheter Barn skal sikres rett til informasjon og medvirkning All behandling og oppfølging av barn inkluderer etisk refleksjon og vurdering Uenighet om beslutninger om behandling av barnet drøftes i åpen dialog 15
16 Pre- og perinatal palliasjon Gravide med foster med alvorlig utviklingsavvik, skal møtes med respekt og støtte uavhengig av valgene de tar. Prenatal palliasjon skal tilbys som et alternativ til svangerskapsavbrudd når fostret er diagnostisert med en livstruende tilstand. Alle nyfødtavdelinger bør ha et standardisert opplegg for palliasjon i nyfødtperioden 16
17 29/09/2016 Pediatric Palliative Care 17
18 Retningslinjen 18
19 Diagnose og erkjennelse av en livstruende /livsbegrensende tilstand Barn og foreldre må sikres god informasjon når de skal informeres om tilstand og forventet forløp Familien i krise bør ivaretas i henhold til sine behov Barn og familie bør sikres god planlegging før hjemreise 19
20 Å leve med en livsbegrensende tilstand Barnet og familiens helhetlige behov bør ivaretas Tilbud om koordinator og individuell plan Tilbud om tverrfaglig koordineringsgruppe(ansvarsgruppe) bør få være mest mulig hjemme 20
21 Erkjennelse at barnets død nærmer seg Planlegging og forberedelse på døden Tilbud om død hjemme dersom ønsket Tilrettelegging på sykehus ved terminal pleie Vanskelige beslutninger ved livets avslutning vurderes ut fra barnets beste. 21
22 29/09/2016 Pediatric Palliative Care 22
23 Symptomlindring Symptomlindring bør ha et helhetlig fokus 20 ulike symptomer i alfabetisk rekkefølge Ingen detaljerte behandlingsråd vil variere fra år til år, og variere med hvilken fase barnet er i. 23
24 Organisering av tilbud om barnepalliasjon Hver helseregion bør opprette et tverrfaglig barnepalliativt team lokalisert til den regionale barne- og ungdomsavd. Bør ha samarbeid med avd. for lindrende behandling for voksne Hver barne- og ungdomsavd. bør etablere et tverrfaglig barnepalliativt team som trer i funksjon når et barn blir kjent i avd Enhver kommune må avklare hvordan de skal organisere et palliativt tilbud til et barn bosatt i kommunen Ved langvarig behov for palliasjon, bør tjenestenivåene ha en avtalt «samsone» 24
25 Regionale barnepalliasjons team Bemanning Lege Sykepleier Psykolog Sosionom (Fysioterapeut Ernæringsfysiolog Prest + andre rel yrkesgr.) Teamets oppgaver Ansvar fag- og kompetanseutvikling i sin region Rådgivende til lokale barnefaglige team Sørge for ansvar egne lokale pasienter i primærområdet 25
26 Lokale tverrfaglige barnepalliative team Bemanning Lege Sykepleier Psykolog sosionom Oppgaver Sørge for egne pasienter Samarbeid barnehab. Nyfødt Avans. Hjemmesykehus Kompetanse overføring kommunal helse- og omsorgstjeneste 26
27 Barnepalliative team Skal ikke overta barnet, men vb støtte ansvarlig helsepersonell Gjelder både i speshelsetj og den kommunale helse- og omsorgstjenesten Det skal alltid framgå hvem som har ansvaret for barnet og familien 27
28 Kommunal helse- og omsorgstjeneste Utpeke en koordinator i henhold til forskrift Delta i tverrfaglig koordineringsgruppe med fastlege og annen helsearbeider Samarbeidsavtaler mellom tjenestenivåene (Samhandlingsreformen) Sørge for tilbud om avlastning til familier med palliasjons barn 28
29 Kompetanse, utdanning og forskning Hver helseregion bør sørge for tverrfaglig barnepalliativ kompetanse Grunnleggende barnepalliasjon Symptomlindring generelt og spesielt smertebehandling Sorgreaksjoner og sorgoppfølging Kommunikasjon Søsken som pårørende Helhetlig, palliative behov hos barn og familie Pre- og perinatal palliasjon Kunnskap om tilbud og muligheter i helsetjenesten 29
30 Ivaretakelse av helsepersonell som arbeider men barnepalliasjon Obligatorisk veiledning Gjennomgang av pasientforløp etter dødsfall og alvorlige hendelser System for jevnlig oppfølging av linjeleder System for faglig oppdatering og mulighet for kurs/konferanser System for avlasting og kollegastøtte 30
31 Veien videre? 31
32 Videreutdanning i barnepalliasjon HiOA starter 30 p videreutdanning på masternivå Jan Behov for tverrfaglig utdanning (lege, spl og andre yrkesgrupper med barnekontakt) 32
33 Behov for en nasjonal strategi? Kartlegging av hvordan barnepalliasjon ivaretas i Norge Oversikt over forekomsten av livstr./livsbegrens tilstander Kodesystem Finansiering Opprette et nasjonal nettverk for barnepalliasjon(modell legemiddel nettverket barn) Kompetansetjeneste Plan for kompetanseheving 33
34 Hvordan løser vi overgangen ungdom voksen for palliasjons pasienter? Gammelt problem pediatri voksenmedisin kronikere Hvor bør palliasjonspasienter > 18 år mottas i sykehus? Media historier om helse- og omsorgstjenestens manglende løsning for denne pasientgruppe flyttes fra avd. til avd. Bør ha fast avd. og kunne bruke nødvendige spesialister som konsulenter. 34
35 Children s Hospital at Home Dok 8 forslag stortinget - moving the hospital into the child s home 29/09/2016 Pediatric Palliative Care 35
36 Kvinne- og barneklinikken
37 And.. do you know what they say to us? Kvinne- og barneklinikken
38 Kvinne- og barneklinikken
Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerDEFINISJON AV PALLIASJON ET HISTORISK REVIEW VÅRSEMINAR 6. MAI 2019 NORSK BARNESMERTEFORENING TANJA PEDERSEN, BARNELEGE, HUS.
DEFINISJON AV PALLIASJON ET HISTORISK REVIEW VÅRSEMINAR 6. MAI 2019 NORSK BARNESMERTEFORENING TANJA PEDERSEN, BARNELEGE, HUS. DEFINISJON AV PALLIASJON (PALLIATION) English Oxford Dictionaries: «Making
DetaljerPalliasjon til barn et satsningsområde
Palliasjon til barn et satsningsområde Jens Grøgaard First Hotel Alstor, Stavanger 4 februar 2015 TRISOMI 18 Palliasjon til barn et satsningsområde Jens Grøgaard First Hotel Alstor, Stavanger 4 februar
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerPalliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
DetaljerHvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten
Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerPÅ LIV OG DØD Høringssvar på NOU 2017: 16 fra Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus
NOU På liv og død - Høringssvar Barne- og ungdomsklinikken Vår ref.: Deres ref.: Saksbeh.: Dato: Vigdis M Ziener 21.05.2018 PÅ LIV OG DØD Høringssvar på NOU 2017: 16 fra Barne- og ungdomsklinikken, Oslo
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerFagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling
Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerAvansert hjemmesykehus
Avansert hjemmesykehus Fokus på palliasjon til barn og unge Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 1 Hva er hjemmesykehus? ( hjemmebasert sykehusbehandling
DetaljerUtvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet
Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerMarc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no
Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerHELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR
HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN
DetaljerLill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012
Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerFagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo
Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre
DetaljerNorsk Sykepleierforbund
Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerPalliativ plan Praktisk bruk
Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1 Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Lovbestemmelser Helsepersonelloven 10 a pasientens
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerKongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
DetaljerSamarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?
Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerGol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven
Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.
DetaljerBeskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.
Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerGrimstad 19. november
Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter
Detaljer-og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling
PALLIATIVE TJENESTER -og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum 2018. Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling Hvor finner man reglene? Z51.5 Palliativ behandling Z51.50 Behandling
DetaljerLivets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerLIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk
DetaljerPasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.
Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerUngdomsmedisin. Operasjon selvstendighet. Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus. BUP dagene 4.april 2014
Ungdomsmedisin Operasjon selvstendighet Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus BUP dagene 4.april 2014 Presentasjonen Film 4 minutter Prosjekt ungdomsmedisin Utfordringsbildet generelt Transisjonsprogram
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerHospice. Palliativ enhet
Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til
DetaljerBLINDHEIM OMSORGSSENTER
BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe
Detaljerprimærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»
«Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder Målsetting
DetaljerKontinuitet i helse- og omsorgstjenesten
Alders- og sykehjemskonferansen i Trondheim 2017 Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune / lege Øya helsehus 1
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerKommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.
Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse. Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Merete Kløvning Kreftkoordinator Ålesund kommune JobbAktiv Gardemoen 20.11.18 Ålesund
DetaljerKlinikere i Helseplattformen - Slik arbeider vi med krav til ny pasientjournal
Klinikere i Helseplattformen - Slik arbeider vi med krav til ny pasientjournal ehelse 2018 19. April 2018 Marit Ludvigsen, Prosjektmedarbeider Helseplattformen Agenda o Hvordan endte jeg opp som kliniker
DetaljerHvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen
Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært
DetaljerNOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 18/885 Vår ref.: 18/1222 Dato: 23.04.2018 NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende Legeforeningen mottok
DetaljerMorgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013
Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser
DetaljerPleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
DetaljerNORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015
NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015 Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no kontakt@barnepalliasjon.no } Alle har en historie } Andreas reise
DetaljerNOU 2017:16 På liv og død høring
Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf: 488 96 215 Fax: 23 10 06 11 vfb.no vfb@vfb.no Orgnr: 954 804 488 Kontonr: 7032 05 82189 Oslo 7. mai 2018 post@hod.dep.no NOU 2017:16 På liv og død høring Innledning Voksne
DetaljerValhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald
* Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerTjenesteavtalen er inngått mellom Overhalla kommune og Helse Nord-Trøndelag HF. Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene.
' cy
DetaljerMedisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.
Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
DetaljerImplementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013
Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene
ParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene NKB - Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Stavanger universitetssjukehus Kontaktpersoner: Michaela D. Gjerstad, overlege/prosjektkoordinator
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerSamhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen
Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Avdeling for habilitering - BUK, Ahus. Avdeling for habilitering er en av sju avdelinger/ fagområder BUK favner. Rundt 45
DetaljerIndividuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill
Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel
DetaljerTrude Strand prosjektleder
Trude Strand prosjektleder Trondheim 10. september 2014 Suksessfaktorer Faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet og må derfor ligge til rette for at prosjektet skal bli
Detaljer