Ringerike kommune, Helse og omsorg. Kvalitetssikring av årsprognosen 2010 for Helse og omsorg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ringerike kommune, Helse og omsorg. Kvalitetssikring av årsprognosen 2010 for Helse og omsorg."

Transkript

1 OC Olufsen Consulting Ringerike, 13. august 2010 Ringerike kommune, Helse og omsorg Kvalitetssikring av årsprognosen 2010 for Helse og omsorg. Gjennomføring av tiltak for å stoppe den negative utviklingen, og identifiser og iverksette øvrige tiltak som vil redusere merforbruket så mye som mulig for 2010, og med tanke på S K J E L L E S T A D Å S E N 3 4, H E G G E D A L T E L E F O N : , E - M A I L : O D D B J O R N. A L M A A G M A I L. C O M O r g. n r : M V A K O N T O N R. :

2 2 16/ Innhold Oppdragsbeskrivelse Gjennomføring Begrensninger Situasjonsbeskrivelse Metodisk tilnærming Kvalitetssikring av prognosen Grunnleggende elementer Begrepsbruk og definisjoner Rapporteringsprosessen Månedlig økonomi- og aktivitetsrapport Evaluering av prognosen Endringer i økonomiske rammer Budsjett og prognose for Forventet avvik mot budsjett Tiltak for å stoppe den negative utviklingen Analyse av avviket mellom budsjett og prognose Endringer i kostnader og inntekter Ressurs og aktivitet Ledelse og styring Styring av prosjekter Kvalitet, tilbud og ISF prising Gjennomgang av kvalitetsveileder og servicetilbud Gjennomgang av ISF modellen Identifiser og iverksette øvrige tiltak som vil redusere merforbruket Organisering Virksomhetsmodellen; fokus på ressurs aktivitet Styringsdata Kompetanse på ledernivå IKT Kontinuerlig forbedring Vedlegg 1: Anbefalte tiltak som må prioriteres

3 3 16/ Sammendrag Oppdraget har vært delt i tre faser med fokus på å få større trygghet i forhold til den økonomiske prognosen, samt akutte og langsiktige tiltak. Den første fasen av oppdraget har vært en analyse for å kvalitetssikre prognosen. Analysen konkluderer med et forventet årsavvik til budsjett på 41 MNOK innen Helse og omsorg, forutsatt at elementer i driftsprognosen gjennomført i juni er korrekte. Det bemerkes at grunnet innføring av nytt økonomisystem i kommunen er det større usikkerhet i prognosen enn vanlig da regnskapsavdelingen er mindre a jour. Den andre fasen av oppdraget skulle gi tiltak for å stoppe den negative utviklingen. For å kunne gi forslag til tiltak forutsettes det i utgangspunktet et datagrunnlag som er kvalitetssikret og tilgjengelig. Det har det ikke vært, noe som har resultert i mye arbeid for å kvalitetssikre data. Det er anbefalt å prioritere tiltak for å sikre grunndata, ressurs og aktivitetsstyring, samt større tydelighet rundt retning og prioritering. Erfaringsmessig vil en bevisstgjøring rundt disse forholdene i seg selv gi vesentlige positive økonomiske effekter. Etableringen av en gevinstrealiseringsmodell ble påbegynt tidlig i oppdraget som en del av tiltaket for å stoppe den negative utviklingen. Formålet var å sikre kvaliteten på prosjektarbeid, prioritere ressursbruk, og sørge for at besparelsene skjer. Allerede påbegynte prosjektet er identifisert, men det gjenstår å kvalitetssikre disse. Det var forventet at denne delen av oppdraget skulle ha en større ferdigstillelsesgrad pr i dag, men utfordringene rundt grunndata, samt ferieavvikling, har ført til utsettelse. Den tredje fasen av oppdraget skulle Identifisere og iverksette øvrige tiltak for å redusere merforbruket og rett inngangshastighet til Her er det anbefalt en grundig gjennomgang for å sikre en tydeligere virksomhetsstyringsmodell, og med den også kvaliteten på rapporteringen fra området. Dette må på plass for å muliggjøre videre forbedringsarbeide. Det er viktig at anbefalte tiltak prioriteres og iverksettes så snart som mulig for å sikre inngangshastigheten til For å sikre fokus og fremdrift på forbedringsarbeidet anbefales en prosjektorganisering av ledelsen innen Helse og omsorg for en begrenset periode. Ledere og ansatte innen Helse og omsorgsområdet har vist stor positivitet og imøtekommenhet gjennom hele prosjektperioden, og uttrykker helt klart et ønske og vilje om å lykkes med de faglige og økonomiske utfordringer man står ovenfor. 2. OPPDR AGSBESKRIVELSE

4 4 16/ I forbindelse med rapporteringen som omhandler tallene for første tertial, som kalles mai rapporten, kom det frem at Helse og omsorg i Ringerike kommune lå an til et merforbruk i størrelsesorden 44 MNOK i 2010, men dette beløpet var det knyttet usikkerhet til. Oppdraget ble gitt av rådmannen, og er å få kontroll på denne situasjonen. Oppdraget ble delt i følgende faser: 1. Kvalitetssikre prognosen for hvordan situasjonen er i dag, og forankre denne ovenfor enhetene i Helse og omsorg og ledelsen i Ringerike kommune. 2. Gjennomføre tiltak for å stoppe den negative utviklingen. 3. Identifiser og iverksette øvrige tiltak som vil redusere merforbruket så mye som mulig for 2010, og med tanke på Fremdriften er forankret med kommunalsjefen for Helse og omsorg, for å sikre at arbeidet videreføres etter at oppdraget er gjennomført. 3. GJENNOMFØRING Oppdraget har vært gjennomført av Oddbjørn Almaas i Olufsen Consulting. Åpningsmøtet var med ledergruppen i Helse og omsorg, og har pågått gjennom sommeren til dags dato. Fast kontorplass har vært ved rådmannens kontor på rådhuset. For å følge oppdraget har det blitt etablert et arbeidsutvalg bestående av rådmann, kommunalsjef for helse og omsorg, økonomisjef, personalsjef, tillitsvalgte. Utvalget har hatt faste ukentlige møter, så nær som to ganger i juli, hvor fremdrift har blitt presentert og aktuelle utfordringer diskutert. Utover personene i denne gruppen er det også avholdt formelle og uformelle møter med øvrige toppledere i Ringerike kommune, virksomhetsledere innen utfører og leder av bestillerenheten, stabspersonell og tillitsvalgte. 4. BEGRENSNINGER Oppdraget gjelder situasjonen i Helse og omsorg. Det totale bildet for kommunen eller øvrige enheter er derfor ikke en del av denne vurderingen. 5. SITUASJONSBESKRIVELSE Helse og omsorg har styrke i motiverte ledere som ønsker å lykkes med de ledelsesmessige utfordringene. Det har vært en omorganisering av kommunalområdet som trådde i kraft i mars Den innebar en endring av geografisk sone organisering, til en organisering etter fagområder. I tillegg er en bestiller utfører organisering gjennomført, som innebar tilsetting av fem virksomhetslede og leder for bestillerenheten. En ny kommuneoverlege ble også tilsatt i Disse tiltakene ser ut til å skape en positiv dynamikk. Helse

5 5 16/ og omsorg ledes av en kommunalsjef med lang fartstid og høy faglighet innen området. I 2010 har bestillerenheten og virksomhetslederne, men unntak av NAV, blitt samlokalisert på Viken bygget i Hønefoss for å styrke den interne kommunikasjonen. Helse og omsorg har vært under stort press over flere år for å levere helse og omsorgstjenester innen de økonomiske rammene som er blitt gitt. Ettersom underskuddssituasjonen har vedvart har signalene fra kommunestyret blitt sterkere om å få situasjonen under kontroll. Definisjon av grunndata og tilhørende datakvalitet er ikke tilstrekkelig på plass. Dette påvirker dermed kvaliteten på styringsinformasjon og analyser, og stiller et spørsmål om de rapporterte Kostra-tallene som benyttes i evaluering av kommunen på nasjonalt nivå gir det riktige bildet. Kvalitetsnivået i helse og omsorgstjenestene er en vesentlig faktor i forhold til økonomi. Volum av en tjeneste er kostnadsdrivende, og kvalitet muliggjør volumreduksjoner. For eksempel innen praktisk bistand i form av renhold kan antall timer, det vil si volum, reduseres forutsatt at kvaliteten holder en faglig forsvarlig standard. Kvalitetsnivå kan defineres ut fra hva som er lovpålagt, hva som kommunestyret pålegger utover det som er lovpålagt, og ytterligere faglige ønsker og behov. Disse nivåene er ikke tilstrekkelig synlige i styringsprosessene, men innføring av en kvalitetsveileder innen tjenesteområdet pleie og omsorg er på gang. Helse og omsorg har mange interne og eksterne interessenter som må bli tatt hensyn til både i strategisk arbeid og i den daglige utførelsen av tjenestene. Dette kan for eksempel være de andre kommunalområdene og støttefunksjonene i kommunen, eller brukere, politikere, næringsliv, frivillige organisasjoner, andre kommuner, helseforetak eller offentlige myndigheter. Ledergruppen innen Helse og omsorg har selv definert at de største risikoområdene henger sammen med prosjekter som ikke ferdigstilles, og uklarheter innen styring og prioritering. Det ser ut til å være begrenset forankring av en helhetsforståelse innen Helse og omsorg, hvor den enkelte er mer fokusert på sine egne leveranser. Innføring av nytt økonomisystem har gitt mange utfordringer, og det gjenstår arbeid for å sikre en god forankring av de nye løsningene. Ringerike kommune er en av 27 kommuner i opptaksområdet til Vestre Viken Helseforetak. 26 av kommunene, deriblant Ringerike, har gått sammen i et samarbeid for å koordinere aktiviteter innen helse og omsorg. Ringerike kommune er med på et pilotprosjekt med Vestre Viken HF med tanke på en felles styringsplattform.

6 6 16/ skal Samhandlingsreformen tre i kraft, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før man vet hvordan dette vil påvirke kommunene, både faglig og økonomisk. 6. METODISK TILNÆRMING Utfordringene som er beskrevet i fasene på den ene siden, og situasjonsbeskrivelsen av Helse og omsorg på den andre, leder i første omgang til å vurdere kvaliteten på grunndata og de oppfølgingssystemene ledelsen bruker for å styre området. Uten disse på plass vil det være vanskelig å styre virksomheten. Oppdraget endrer derfor fokus fra å finne konkrete kostnadsreduserende tiltak, til en vurdering av elementer i modellen for styring av virksomheten. Om styring av virksomhet skal være effektiv kreves det at ledelsen har riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål er definert og identifisert ned på de ulike nivåene i organisasjonen med tydelig definert ansvar og myndighet, og at styringsprosessene er effektive og støttet av hensiktsmessige IT systemer med tanke på effektiv bruk og datafangst. I tillegg innebærer god virksomhetsstyring at man klarer å etablere en prestasjonskultur som motivere de ansatte til å ha fokus både på faglig kvalitet og økonomiske rammer, og som gjennom kontinuerlig forbedring tar vare på de muligheter for endring og innovasjon som vil skape et bærekraftig helse- og omsorgstilbud i fremtiden. En virksomhet i denne sammenheng er betegnelse for hele organisasjonen Helse og omsorg, og må ikke forveksles med de fem virksomhetene innen Helse og omsorg. Virksomhetsstyring kan begrenses til fokus på styring og kontroll med hovedfokus på økonomi, eller i den andre enden av skalaen til en modell som innebærer en tett og dynamisk integrasjon med strategien til virksomheten hvor både finansielle og ikke-finansielle faktorer følges opp fortløpende. Ut fra min erfaring som fagansvarlig for økonomi innen større internasjonale konsulenthus, som konserncontroller i større private virksomheter, og som økonomidirektør ved sykehus, ser jeg at nivået man legger virksomhetsstyringen på må være i samsvar med virksomhetens egen modenhet. Med modenhet tenkes her hvor godt utviklet de underliggende ledelsessystemer, kompetansenivå og IT løsninger er. En modenhetsprofilering er gjennomført med et utvalg fordelt på toppledergruppen, virksomhetsledere og stabspersonell. Modenhetsprofileringen gir ingen eksakte svar, men er et hjelpemiddel i å finne frem til hvilke fokusområder som er vesentlige i det videre arbeidet.

7 7 16/ Modenhet blir vurdert ut i fra fire nivå fra lavt til høyt, med spørsmål innen fem kategorier: 1. Valg av mål: I hvilken grad styres virksomheten med bruk av finansielle og ikke-finansielle mål. 2. Gjennomgående: Blir strategiske mål fulgt opp på en konsistent måte ned gjennom organisasjonen. 3. Henger prosessene sammen: Er det en rød tråd fra planlegging til budsjettering, oppfølging, gjennomføring, og konsekvenser. 4. Ledelsesinformasjon: Hvor effektiv er ledelsesinformasjonen 5. Korrigering: Blir informasjonen brukt til å korrigere. Resultatet viser seg å gi forskjellige profiler avhengig av nærhet til prosessene; jo nærmere den enkelte har til prosessene som blir evaluert, jo høyere ser det ut til at de mener modenheten er. Dette kan tyde på at modellen for å styre virksomheten er utydelig kommunisert, men at aktørene har god kjennskap til egne virksomhets områder. Denne vurderingen understøttes av kommentaren som ble gitt av en person som ikke sitter sentralt i virksomhetsområdet om at man har et inntrykk av status, men vet ikke. Personer innen virksomhetsområdet påpekte at styring var personavhengig, tilfeldig, men med formål om å innfri forventningene. Området ledelsesinformasjon skårer totalt sett lavest, fulgt av områdene gjennomgående og korrigering. Disse indikasjonene er reflektert i den videre rapporten. 7. KVALITETSSIKRING AV P ROGNOSEN En godt forankret virksomhetsstyringsmodell er en forutsetning for god prognosekvalitet. Både indikasjoner fra modenhetsprofileringen og erfaringer i løpet av oppdraget gir klare signaler om at det er kvalitetsutfordringer i grunnlaget til virksomhetsmodellen, noe som i sin tur vil berøre kvaliteten til den økonomiske prognosen. Grunnleggende elementer som begrepsbruk og definisjoner, rapporteringsprosess og innhold er vurdert som et bakteppe, før selve evalueringen av prognosen presenteres.

8 8 16/ GRUNNLEGGENDE ELEMENT ER BEGREPSBRUK OG DEFINI SJONER For å sikre en grunnleggende forståelse av en virksomhet, er det vesentlig at begrep og definisjoner som brukes i omtalen av området er entydige. Uklarheter vil skape unødvendig forvirring, og vanskeliggjøre både intern og ekstern kommunikasjon. Innen Helse og omsorgsområdet eksisterer det flere begrep og definisjoner som er overlappende og brukes om hverandre. Her nevnes noen eksempler på uklar begrepsbruk og utilstrekkelige definisjoner: Det florerer med forskjellige begreper med lik eller tilnærmet samme betydning (eksempler: Helse og velferd = familie og helse = sosialtjenester), og definisjoner og forklaringer av sentrale elementer spriker for eksempel med tanke på ISF modellen. En forklaring kan være at Helse og omsorg har vært gjennom omorganisering, men dette kan tyde på at den nye modellen ikke er tilstrekkelig implementert. I forbindelse med rapportering har samme rapport forskjellige navn gjennom rapporteringsprosessen, og selv toppledergruppen omtaler den månedlige økonomi- og aktivitetsrapporten med forskjellige navn som virksomhetsrapport, økonomirapport, eller månedsrapport. Selv slike nyanser kan skape utfordringer med tanke på forankringen av rapporten gjennom organisasjonen. Uttrykk og betegnelser kan også skape forvirring. På forsiden av den omtalte rapporten betegnes den som en mai rapport, med undertittel som henspiller på 1.tertial. Det er ikke videre forklart i teksten om dette er april eller mai rapporteringen. Det vanlige er å gi en måneds- eller tertialrapport navn etter den måneden den omhandler, og heller føre på dato for ferdigstilt. Etablere et prosjekt med deltakelse fra flere nivå i Helse og omsorg for å identifisere uklarheter, gi de rette definisjonene, og implementere disse RAPPORTERINGSPROSESSE N Gjennom en overordnet prosesskartlegging fremstår deler av rapporteringsprosessen som vel definert, men få - om noen ser ut til å ha den hele og fulle oversikten over den totale prosessen. Som spesielt positivt med tanke på kvalitet og forankring er innføringen av månedlige rapporterings- work shops for alle enhetsledere, hvor de møter

9 9 16/ økonomipersonell fra sentral økonomistab for gjennomgang av egne resultat og etablering av prognoser. Dette er et godt tiltak som bør vurderes fortløpende ettersom kompetansen øker. Med tanke på forankring av de enkelte prognosene har det forekommet at disse har blitt endret senere i rapporteringsprosessen. Slike endringer har ikke alltid blitt kommunisert med den avrapporterende lederen. Dette er uheldig med tanke på forankringen av den endelige prognosen. Det er et inntrykk av at antall slike hendelser er på vei ned. Dagens rapporteringsprosess avsluttes med rapport fra rådmann til formannskapet ca 28. i måneden. På den ene siden er dette en veldig lang prosess, og på den andre siden medfører det at organisasjonen er i rapporteringsmodus nær sagt hele tiden, da neste rapportering tar til rett etter at den forrige er ferdigstilt. Dette er også med på å redusere handlingsrommet til Formannskapet og Kommunestyret med tanke på å kunne initiere korrigerende tiltak med så rask som mulig effekt. Det er ikke en formell tilbakemeldingsprosess fra kommunalsjef til enhetene eller virksomhetslederne, slik at man mister muligheten til økt forståelse, involvering og forankring lengre ned i organisasjonen. Totalgjennomgang av rapporteringsprosessen. Dette vil innebære en beskrivelse og analyse av dagens situasjon gjennom bruk av prosesskartlegging for å sikre kvaliteten, herunder å sikre tilbakemeldingsprosessen fra ferdig rapportert tilbake til enhetene. Redusering av tiden for hele rapporteringssløyfen bør være et underliggende mål.

10 10 16/ MÅNEDLIG ØK ONOMI- OG AKTIVITETSRAP PORT En dyptgående vurdering av dagens månedsrapport vil ikke presenteres her, men generelt synes rapporten å kommunisere dårlig i forhold til det å fokusere på vesentlige utfordringer og fremdrift på tiltak. Det konstateres at rapporten fokuserer på økonomi, med noen kommentarer omkring aktivitet og volumendringer, mens kvalitet knapt er nevnt. Innledningsvis både i totalrapporten og innen seksjonen for Helse og omsorg inneholder den generelle avsnitt som sannsynligvis gjentas uendret fra måned til måned, den vier mye plass til mange og til dels detaljerte tabeller med økonomisk kostnadsinformasjon, og tjenesteområde Kommuneoverlegen er generelt utelatt og blir knapt nevnt i en kommentar. I talloppstillingene er den mest umiddelbare mangelen at driftsutgifter og inntekter slås sammen til et netto tall. Dette gjør at det ikke er mulig å få en forståelse for ressurssituasjonen, og dermed heller ikke fullt ut se betydningen av aktivitets- eller volumendringene som blir rapportert. I talloppstillingene i rapporten er det en kolonne som heter regnskap hittil i år, og denne blir sammenlignet med en kolonne som heter regnskap hittil i fjor. Forståelsen her er at disse skal være sammenlignbare. Utfordringen er at regnskapsperioden ikke lukkes i forbindelse med hver rapportering, men følger rapporeringen av merverdiavgift (MVA). I det nye økonomisystemet er det i utgangspunktet ikke mulig å stenge en regnskapsperiode før fristen for MVA rapporteringen. Med seks MVA rapporteringsperioder i året lukkes to og to måneder om gangen i regnskapet, men først en måned og ti dager etter utgangen av den siste perioden. Dette innebærer at utgifter blir ført inn på en måned som er ferdig rapportert i opptil to måneder og ti dager etter at måneden er avsluttet. Dette gjør at tallene for hittil i år er uferdig tall som fortsetter og endrer seg i regnskapssystemet, mens tallene under hittil i fjor er det endelige tallet når alle utgifter er ført for den måneden. Tallene for periodene er derfor ikke sammenlignbare. I forbindelse med en gjennomgang av virksomhetsstyringsmodellen må rapporten gjenomgås på nytt for å sikre at den er hensiktsmessig bygd opp. Innføre bruk av avsetninger i forbindelse med månedsavslutninger slik at regnskapsperiodene lukkes.

11 11 16/ EVALUERING AV PROGNOS EN Den siste prognosen for resultatet til Helse og omsorg i rapporten som omhandler tallene for første tertial, som kalles mai rapporten, gir et negativt avvik til budsjett på 44 MNOK. Ved at prognosen har variert mye fra måned til måned i begynnelsen av året gir dette et inntrykk av at virksomheten og/eller prognoseprosessen ikke er under kontroll ENDRINGER I ØKONOMISK E R AMMER For å kvalitetssikre størrelsen på avviket, tar analysen utgangspunkt i å vurdere endringene i de økonomiske rammene fra 2009 til Om det er endringer her, må disse underbygges av tilsvarende endringer i aktivitet og tjenestetilbud. Utover dette må eventuelle avvik i driften for 2010 legges til. Følgende justeringer gjøres for å få et bedre bilde av eventuelle endringer i de økonomiske rammene: For bedre å se endringer i de underliggende økonomiske områdene tar analysen utgangspunkt i brutto regnskapstall, hvor kostnader og inntekter fremkommer hver for seg. Tallene i 2009 justeres med tanke på budsjettert lønns- og prisvekst i perioden, slik at de fremstår som sammenlignbare 2010 kroner. Bestiller Utøver organisasjonen innen Helse og omsorg fører til en vesentlig internhandel, som blåser opp kostnads og inntektssiden. For å få et realistisk bilde av de økonomiske størrelsene blir effekten av denne internhandelen tatt bort (eliminert). Alle tall i 2010 kr Art 2009 Regnskap 2010 Budsjett Endring Lønn og sosiale utgifter Reguleringspremie pensjon (KLP) *) 1-2 Kjøp av varer/tjen, komm tjenpr Kjøp av tjenester, erstatter komm A Overføringer DU Driftsutgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer *** Driftsinntekter *) det er ikke budsjettert med reguleringspremien for pensjon i 2010.

12 12 16/ Som det fremgår av oversikten er de økonomiske rammene for driftsutgifter redusert med 43,3 MNOK om reguleringspremien for pensjon holdes utenfor, mens driftsinntektene er økt med 2,1 MNOK. En total differanse på 41,2 MNOK. For at Helse og omsorg skal gå i balanse må det med andre ord foreligge endringer i driften og sparetiltak på denne differansen BUDSJETT OG PROGNOSE FOR 2010 I budsjettet til Helse og omsorg for 2010 ble det lagt ut 49,1 MNOK som utfordringer på virksomheten. Av disse ble det definert spesifikke tiltak for 24,1 MNOK. For den øvrige utfordringen ble det ikke definert spesifikke tiltak. Dette innebærer at det i budsjettet for 2010 lå inne et behov for kostnadsreduksjoner på 6 %, men at budsjettet ble vedtatt med tiltak for kun 3 % av behovet. Erfaringsmessig er det lite sannsynlig å lykkes i kostnadsreduksjoner som ikke er forankret inn i budsjettet ved årets begynnelse. I den siste prognosen etablert i juni i forbindelse med formannskapets budsjettkonferanse juni fremkommer det at de spesifikke tiltakene ikke vil ha en årseffekt på 24,1 MNOK men har en prognose på 20,5 MNOK. Nedleggelse av Ringerikskafe 1,0 Omstrukturering av Rådhuskantinen 0,5 Fryse volumet på bruk av BPA 1,0 Redusere antall nattvakter Austjord 0,4 Redusere antall nattvakter innen TTF 2,3 Avvikle helsestasjonen Sokna 0,3 Redusere sekretær/konsulent 0,6 Aktivitetsreduksjon hjemmebasertetj. 13,6 Avvikle Heradsbygda servicesenter 0,6 SUM kostnadsreduksjoner 20,5 MNOK Det er blitt identifisert kostnadsøkninger på 11,6 MNOK og inntektsreduksjoner på 9,4 MNOK i perioden frem til juni for elementer som ikke var inkludert i budsjettet. Økonomisk sosialhjelp 3,0 Tapte inntekter Kvalifiseringsordningen 2,4 Tapte inntekter innen helse 7,0 Ikke budsjetterte tjenester 8,6 SUM kostnadsøkninger 21,0 MNOK Med andre ord utligner effektene hverandre.

13 13 16/ Grunnet innføring av nytt økonomisystem ligger Ringerike kommune langt etter når det gjelder å behandle fakturaer. Dette medfører at regnskapene har en enda mindre ferdigstillelsesgrad enn vanlig ved månedsslutt. Det gir en risiko på utgiftssiden, og forutsetter at alle enheter som gir prognoser har god oversikt over disse utestående fakturaene FORVENTET AVVIK M OT B UDSJETT Helse og omsorg rapporterte et prognoseavvik på 44 MNOK inklusive effekten fra tiltakene og de negative avvikene. Det avviket er i tråd med endringen i de økonomiske rammene fra 2009 til 2010 på 41,2 MNOK. Denne prognosen baserer seg på de samme forutsetninger som gitt av Helse og omsorg i prognosen til budsjettkonferansen. Med andre ord er dette avviket avhengig av at det ikke påløper vesentlige uforutsette kostnads- eller inntektsendringer. Merk også at det også er en risiko med tanke på størrelsen på reguleringspremien for pensjon, som er avsatt sentralt i Ringerike kommune. Innføre fokus på brutto økonomitall for å bedre forståelsen av underliggende ressursbruk. Komme a jour med fakturabehandlingen. 8. TILTAK FOR Å STOPPE DEN NEGATIVE UTVIKLIN GEN Før andre aktiviteter kan iverksettes må det etableres en felles situasjonsforståelse. Denne vil danne grunnlaget for prioriteringene som må til i det videre arbeidet rundt en gjennomgang av virksomhetsstyringsmodellen. Erfaringsmessig vil en bevisstgjøring av grunnleggende virksomhetsstyring i seg selv gi en stor gevinst. En tilsvarende prosess ved Ringerike Sykehus i 2009 bidro sterkt til at underskuddet ble redusert fra 8 % til 3 % i løpet av ett år i forhold til de økonomiske rammene. Både økonomitall og tall for videre analyse har vært vanskelig tilgjengelig, og mye tid har medgått for å få tak i relativt enkle uttrekk. Dette gir en klar indikasjon på at denne type virksomhetsinformasjon ikke har vært etterspurt, og det sier noe om risikoen for at kvaliteten ikke er god nok.

14 14 16/ AN ALYSE AV AVVIKET ME LLOM BUDSJETT OG PROGNOSE Med tanke på utfordringen Helse og omsorg er gitt og om den kan være realistisk, er det interessant å se hvordan de økonomiske rammene har utviklet seg over år. Alle tall i 2010 kr Art 2006 Regnskap 2007 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Budsjett 0 Lønn og sosiale utgifter Reguleringspremie pensjon (KLP) Kjøp av varer/tjen, komm tjenpr Kjøp av tjenester, erstatter komm A Overføringer DU Driftsutgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer *** Driftsinntekter Alle tall er gjort om til 2010 kroner, og internhandel er tatt ut for å gjøre utviklingen i de økonomiske rammene sammenlignbare ENDRINGER I K OSTNADER OG INNTEKTER Som det fremkommer er de økonomiske rammene med tanke på driftsutgifter, er nivået i 2010 sammenlignbart med 2007, mens 2008 og 2009 er på samme nivå. Det er lønnsutgiftene som gjør utslaget det største utslaget, og spørsmålet er hvorfor lønn og sosiale utgifter steg så kraftig fra 2007 til En oversikt over kostnadene innen lønnsområdet viser at det er fast lønn og introduksjonsstønadene som har økt mest, mens vikarkostnadene har holdt seg stabile. Kjøp av varer og tjenester har steget hvert år, og her er det internkjøp og kjøp av matvarer som står for de største økningene. Spørsmålet er hvorfor kjøp av varer og tjenester stiger så kraftig, og om det vil være mulig å reversere den utviklingen. Driftsinntektene kan variere vesentlig fra år til år, og må vurderes og analyseres på lik linje med driftsutgiftene. Inntektsendringer kan være som et resultat av interne prosesser eller eksterne endringer. Eksempler på dette er: I perioder hvor det har vært fokus på å få inn berettigete refusjoner fra staten har man lykkes med det. Hoppet i refusjonsinntekter for 2008 kan forklares ut fra dette, men slik innsats må følges opp fortløpende for å sikre fortsatt fokus. Øremerkingen av psykiatritilskudd falt bort i 2009, noe som innebar en reduksjon i direkte overføringer på 20 MNOK. Det gjenstår å analysere om deler av kostnadsøkningene eller inntektsreduksjonene kan reversers tilbake til et 2007-nivå.

15 15 16/ RESSURS OG AKTIVITET For noen områder er det klart definert hvilke aktivitetstall som er relevante å følge over tid, mens for andre er det mer uklart. Utfordringen med å begrense analysene til enkelte områder er at tjenesteområdene griper inn i hverandre, enten direkte eller indirekte. Legges for eksempel en tjeneste ned, betyr det i mange tilfeller heller en omlegging og ikke en nedlegging. Ved endringer av tjenestetilbud må man derfor vurdere den type konsekvenser. Tjenesteområder og produkter som tilbys må med andre ord følges opp i sammenheng med andre. Dette vil bidra til en bevisstgjøring om den riktige miksen av tjenestene blir tilbudt til rett kvalitet. Erfaringsmessig vil fokus på dette bidra til økt økonomisk handlingsrom. Generelt er datakvalitet innen Helse og omsorg for dårlig definert, relevante data er ikke tilgjengelig, IT systemer kommuniserer sannsynligvis ikke godt nok slik at data dupliseres og skaper feilkilder, og styringsdata er ikke definert gjennomgående i virksomheten. Sikre kvalitet på grunndata, og etablere masterdata tankegangen. Analysere underliggende ressursområder og aktivitetstall for bedre å forklare virksomhetsutviklingen innen Helse og omsorg over de siste årene. Stoppe den negative utviklingen innen utgiftsområdene, og sikre at berettiget inntekt blir krevd inn. Fremskrive analysen over ut LEDELSE OG STYRING Tilbakemeldinger fra forskjellige aktører innen Helse og omsorg gir et inntrykk av en sterk faglig kommunalsjef, men at en mer tydelig ledelse med retning og prioritering er ønskelig. Denne rapporten foreslår en rekke tiltak for å bedre forskjellige forhold til virksomhetsstyringen innen Helse og omsorg. Flere av tiltakene er vesentlige med tanke på budsjettprosessen for 2011, men her kommer tidsfristene fort. Ut fra blant annet ressurssituasjonen på ledernivå er det klart at det må prioriteres tydelig hvilken rekkefølge utfordringene skal løses. For å sikre tilstrekkelig fokus og fremdrift kan en midlertidig prosjektorganisering av ledelsen til Helse og omsorg være hensiktsmessig. En styringsgruppe og prosjektledelse må defineres, og øvrige prosjektstyringsmekanismer må på plass.

16 16 16/ Forslag til modell er at kommunalsjefen er prosjekteier, styringsgruppen består av ledergruppen innen Helse og omsorg, og det utnevnes en prosjektleder som blir støttet av en prosjektcontroller og en prosjektsekretær. Virksomhetene, bestillerenheten og kommuneoverlegen blir definert som områder som rapporterer fremdrift på underliggende prosjekter til prosjektleder. Ordinær statusrapportering fra linjen legges også inn i denne modellen for å sikre konsistens mellom prosjekt og linje, og for å unngå unødig møtepunkter og administrasjon. På virksomhetsledernivå er det positive holdninger til det å bli utfordret på styring av virksomheten, og er et sterkt ønske om å lykkes med å nå både faglige og økonomiske mål. Med bruk av prosjektstyringsverktøy som fremdriftsplaner, aksjonspunktlister og gevinstrealiseringsmodell vil det bli et fokus på struktur, prioritering og fremdrift. Dette vil kunne svare ut en del av utfordringene rundt manglene i modellen for virksomhetsstyring. Høyt sykefravær innen flere enheter i Helse og omsorg er en stor utfordring med tanke på daglig drift. Det er klart at innen enheter med over % sykefravær vil fokus være på å redusere dette, og videre endringsarbeid må vente. Det pågående langtidsfrisk prosjektet er derfor av stor betydning. Kommunalsjefen må etablere tydelighet rundt retning og prioritering. Prosjektorganisering av ledelsen innen Helse og omsorg for en begrenset periode. Sikre høyt fokus på at langtidsfrisk skal bli en suksess.

17 17 16/ STYRING AV PROSJEKTER Erfaringsmessig vil en organisasjon ikke mangle verken ideer eller forslag til endringer, men ufordringen er å få ideene frem og iverksatt på en best mulig måte. Det pågår mange prosjekter innen Helse og omsorg, og det er viktig at de rette prosjektene blir prioritert og gjennomført. Gjennomføring av prosjekter har ikke vært tilstrekkelig fulgt opp, og det har ikke vært en samlet prosjektoppfølging. Resultatet er at mange prosjekter er åpne, det er usikkerhet om prosjekt pågår eller er avsluttet, og det er usikkerhet rundt måloppnåelse. I prosjekter som betegnes som f. eks nedleggelse av et tilbud blir ofte bare besparelsen lagt inn. I mange tilfeller er det derimot heller snakk om omlegging da brukeren ikke blir borte, og disse kostnadene må også reflekteres i prosjektet. Arbeidsutvalget har blitt enige om en prosjektstyringsmodell i fem faser, som er basert på erfaringer fra prosjektstyring både innen private og offentlige virksomheter: Fasene er: 1. Forslag: Alle innkomne forslag samles og struktureres. For å sikre innspill fra alle innen Helse og omsorg bør det vurderes å ta i bruk IT verktøy som mer effektivt tilrettelegger for dette. 2. Mandat: Forslagene vurderes av arbeidsutvalget, eller grupper som er etablerte innen spesifikke områder som f.eks kvalitet, og godkjennes av styringsgruppen. 3. Prosjekt: Etablering av fremdriftsplan og øvrige prosjektstyringsverktøy, forankring og konkretisering av mulige gevinster. 4. Overføring til linjen: En formell prosess som sikrer at linjen tar over prosjektet, og at endringer og gevinstmål er forstått. Erfaringsmessig er det her mange prosjekter svikter. Det vektlegges derfor at det gjennomføres et formelt overleveringsmøte for sikre kvaliteten i overføringen. 5. Realisering: Prosjektet settes i drift, og linjen følges opp i forhold til forventete gevinster i en gitt tidsperiode for å sikre at endringene blir varige og kommunisert. Som en del av oppdraget har det vært arbeidet med å etablere en oversikt over alle prosjekt. Arbeidsutvalget har definert prosjekter inn i tre hovedgrupper:

18 18 16/ Hovedprosjekt har et formelt godkjent mandat, definert varighet gir varig endring og sporbare gevinster. Det er organisert med en prosjekteier, styringsgruppe og prosjektleder Et delprosjekt sorterer under et hovedprosjekt, og rapporterer fremdrift der. Driftsprosjekt sørger for fokus på endringer innen drift, men som ikke har en egen prosjektledelse. Foreløpig er det identifisert 17 hovedprosjekt med 37 underprosjekt. I tillegg er det også listet opp 15 driftsprosjekt. Kvalitetssikring av prosjektene pågår, og alle prosjektene legges inn i en felles prosjektoversikt, hvor de sorteres i forhold til de fem fasene. En gevinstrealiseringsmodell er under etablering for å sikre at prosjektene når sine kvalitative og økonomiske mål. En egen prosjektcontroller er utnevnt, og når kvalitetssikringen av prosjektene er iverksatt starter den ukentlige rapporteringen til arbeidsutvalget. For å sikre styring av prosjektene er det helt avgjørende at det settes av tilstrekkelig med ressurser til prosjektadministrasjon, at ledelsen prioriterer dette arbeidet, og at fremdrift kommuniseres fortløpende ut i Helse og omsorg. Om Helse og omsorg velger å prosjektorganisere seg for en periode, vil denne prosjektmodellen kunne legges direkte inn slik at det ikke blir dupliserende administrasjon og organisering. Sikre at den samlede prosjektoppfølgingen kommer i gang så snart som mulig. Ukentlig oppfølging i arbeidsutvalget Vurdere applikasjon for å sikre at problemstillinger og ideer kommer frem til forslagsfasen. 8.4 KVALITET, TILBUD OG ISF PRISING De tre elementene kvalitet, volum og kostnader er sentrale elementer for Helse og omsorg med tanke på å kunne levere rett tjeneste til rett pris GJENNOMGANG AV KVALIT ETSVEILEDER OG SERVICETILBUD Tilgjengelighet og bredde på servicetilbud er drivere i forhold til fag og økonomi. Det er viktig å etablere et bevisst forhold til hva som er lovpålagt, hva som er pålagt av kommunestyret, og hva som er tjenester utover dette. Med utgangspunkt i de reduserte økonomiske rammene til Helse og omsorg i 2010, er det viktig at servicetilbudene ikke legges urealistisk høyt av noen av partene.

19 19 16/ Et prosjekt er i startfasen med tanke på etablering av en kvalitetsveileder tilsvarende den som er innført i Drammen kommune. Dette for å sikre en bedre forståelse på tvers gjennom organisasjonen med tanke på hva som er rett kvalitet på en tjeneste i forhold til hva som er lovpålagt, og hva som tilbys utover dette, enten som tjeneste, kvalitet eller volum. Dette vil bidra til å synliggjøre handlingsrommet til Helse og omsorg ut fra et lovmessig perspektiv. En gjennomgående forankring av kvaliteten som skal leveres ute hos brukerne - fra kommunestyret via rådmann, kommunalsjef, virksomhetsleder og enhetsleder til helse og omsorgspersonell - vil gi trygghet for den kvaliteten som skal leveres. Personell vil da også kunne unngå å komme i skvis, mellom brukere og pårørende på den ene siden, og kommunen på den andre. For en effektiv Helse og omsorgstjeneste er det i en større sammenheng også viktig å kjenne til samspillet mellom tjenesteområder utenfor Helse og omsorg, om disse er i kommunen, innen spesialisthelsetjenesten, eller ovenfor andre aktører GJENNOMGANG AV ISF MODELLEN Helse og omsorg har vært gjennom en omorganisering fra en geografisk organisering til en tjenesteorganisering. For virksomhetsområdene TTF, Hjemmetjenester og Institusjon er det innført en Bestiller-Utfører modell basert på innsatsstyrt finansiering (ISF), enten i form av vedtaksprising eller døgnpriser. Virksomhetsområdet Helse og velferd får en blanding av fast månedlig finansiering fra Bestiller samt en rammefinansiering for den øvrige driften. NAV og Kommuneoverlegen får rammefinansiering. ISF modellen har blitt et sentralt begrep for Helse og omsorg, og det er viktig at vesentlige elementer i modellen, og bruken av den, blir tydeliggjort for alle involverte. Med tanke på prisene i ISF-modellen, så settes disse i kommunen. Spørsmålet blir da; hvordan vet man at prisene er riktige? For å sikre et riktig kostnadsnivå er det viktig at disse prisene sammenlignes kontinuerlig med andre, enten det er kommuner som drifter etter en slik modell, eller andre aktører. Sikre at kvalitetsveilederen blir tilstrekkelig implementert. Etablere oversikt over differansen mellom det lovpålagte servicenivå, og Ringerike kommune sitt servicenivå. Gjennomgang av ISF modellen for å presisere forutsetninger og handlingsrom. Initiere benchmarking med andre kommuner av priser i modellen.

20 20 16/ IDENTIFISER OG IVERKS ETTE ØVRIGE TILTAK S OM VIL REDUSERE MERFORBRUKET 9.1 ORGANISERING Roller i organisasjonsmodellen kan virke uklare ettersom sentrale aktører beskriver disse ut fra egen forståelse og ikke ut fra en forankret modell. Uklarheter skal være redusert ettersom virksomhetsledere, så nær som NAV, ble samlokalisert tidligere i år, men fortsatt etterspørres en klarere struktur på ledelsesinformasjon, møter og beslutningsprosesser. De utøvende aktørene i Helse og omsorg består av fem virksomheter og en bestillerenhet i tillegg til kommuneoverlegen. Ut fra benevnelsene på aktørene kan man få inntrykk av at bestillerenheten er underlagt virksomhetene, men i virkeligheten er bestiller premissgiver for virksomhetene. Representasjonen i ledergruppen til Helse og omsorg er skjevfordelt ved at den består av en leder fra bestiller, men fem ledere fra utførersiden. Her kan også opptil tre fagledere fra utfører stille. Skillet mellom strategiske og operative beslutningsfora er ikke klar, og sannsynligvis kan strategiske beslutninger drukne i forhold til presserende operative utfordringer. En løsning er å etablere et egen strategisk ledergruppe med fire deltakere; kommunalsjef, en bestiller, en representant for utfører, og kommuneoverlege. Dette vil bidra til å holde operative og strategiske utfordringer fra hverandre, og møtene blir mer effektive. I en utvidet ledergruppe vil de øvrige virksomhetsledere kunne delta. Bestiller ufører organisasjonen kan oppfattes som en matriseorganisering. Det kan være svakheter med uklare beslutningslinjer i en matriseorganisasjon, men med rett fokus vil modellen gi en god dynamikk mellom fag og ressursforvaltning. Denne dynamikken drives gjennom ISF-modellen, og de sterke og svake siden i modellen bør presiseres ytterligere med tanke på å optimalisere dette samspillet. Store mengder virksomhetsdata er tilgjengelig innen området, men organisasjonen mangler tilstrekkelig kontroll- og analysekapasitet. Det synes å være behov for en felles ressursgruppe for hele Helse og omsorgsområdet bestående av en fagressurs, økonomicontroller og en analytiker med kjernekompetanse inne statistisk analyse. Etablere felles møteplan for Helse og omsorg, samt bedre møtestruktur med agenda og referat Skille mellom fora for operative og strategiske beslutninger Etablere en strategisk ledergruppe Etablere en sentral ressursgruppe Vurdere ISF-modellen også med tanke på å bruke modellen som et ledelsesverktøy

21 21 16/ VIRKSOMHETSMODELLEN; FOKUS PÅ RESSURS AKTIVITET Erfaringsmessig kan det være mye å hente i en virksomhet med bevisstgjøring rundt hvilke ressurser er vesentlige, og hvilke aktiviteter skal disse gi. Bevisstgjøringen kommer gjennom fortløpende og tett oppfølging av definerte aktiviteter. Dette fordrer tilgang til rett styringsdata, opplæring og kompetanse i bruk av informasjonen, og effektive IKT systemer. Gitt at de vesentlige ressursene er kjent, vil det være mulig å definere ressurstrapper innen de enkelte områdene i virksomheten, og hvordan de enkelte ressurstrappene påvirker hverandre. Med ressurstrapp menes hvilke fleksibilitet det er i forhold til reduksjon eller økning av aktivitet eller kvalitet på et gitt ressurs nivå. Spørsmålet vil da være hva effekten vil være på andre ressursområder om tilgangen til en ressurs økes eller reduseres STYRINGSDATA Data fra fagapplikasjonen Gerica inngår i rapportering av Kostra tall. Utfordringen er at disse data ikke brukes som virksomhetens styringsdata. Sannsynligheten er derfor stor for at disse tallene inneholder mange feil. Det er spesielt uheldig, da Kostra tallene brukes i mange sammenhenger for å vurdere tjenestene og tjenesteeffektiviteten til kommunen, Fagsystemene inneholder mye informasjon som bør nyttes bedre. Videre er det viktig at vesentlig styringsinformasjon også kommer inn i systemene. Som et eksempel vil jeg nevne informasjon vedrørende pårørendes innsats, og hvordan det sikres at den registreres i systemet på en slik måte at man kan nyttiggjøre seg den. I dag legges slik informasjon inn tilfeldig. Økonomimiljøet må bidra med data som gir en bedre økonomisk helhetsforståelse innen Helse og omsorg. Kompetansen i økonomimiljøet virker fragmentert. Spesielt den sentrale regnskapsenheten kan se ut til å leve sitt eget liv utenfor virksomhetene ved at den ikke i større grad er knyttet inn mot for eksempel rapporteringsprosessen. Gjennomgang av kvaliteten på styringsdata opp mot modell for virksomhetsstyring KOMPETANSE PÅ LEDERNI VÅ For å sikre effektiv bruk av sentrale IKT applikasjoner, er det viktig at ledere også har den rette tilgang og opplæring. Ledere på virksomhets- og enhetsnivå er sentrale med tanke på kvantitativ og kvalitativ resultatoppnåelse. Det er viktig at de er trygge i sin oppgave som

22 22 16/ leder, og at de har tilgang på tilstrekkelig støtte og hensiktsmessige støttesystemer. Basis økonomiforståelse er vesentlig for å forstå kommunikasjonen av økonomisk informasjon. Workshopene som inngår i månedsavslutningene kan være en arena for ytterligere opplæring. Kartlegging av kompetanse og opplæringsbehov blant ledere IKT Det er ikke foretatt en evaluering av IKT systemer, nettverk og applikasjoner. Effektive IKT systemer er helt avgjørende for at virksomheten skal kunne operere effektivt. IT avdelingen initierer brukerevaluering for å avdekke effektivitet, hensiktsmessighet i bruk og kombinasjon av applikasjoner, og servicegrad. 9.3 KONTINUERLIG FORBEDRI NG Det er lett å bli så opptatt av det kortsiktige at man overser å identifisere muligheter og trusler til virksomheten. Det eneste vi med sikkerhet kan si er at morgendagens løsninger er annerledes enn de vi bruker i dag. Det er derfor viktig at man vier nytenkning og innovasjon en sentral plass i virksomhetsmodellen. Vurdere alternativer for å sikre kontinuerlig forbedring og innovasjon.

23 23 16/ Vedlegg 1 Anbefalte tiltak som må prioriteres: Etablere et prosjekt med deltakelse fra flere nivå i Helse og omsorg for å identifisere uklarheter, gi de rette definisjonene, og implementere disse. Totalgjennomgang av rapporteringsprosessen. Dette vil innebære en beskrivelse og analyse av dagens situasjon gjennom bruk av prosesskartlegging for å sikre kvaliteten, herunder å sikre tilbakemeldingsprosessen fra ferdig rapportert tilbake til enhetene. Redusering av tiden for hele rapporteringssløyfen bør være et underliggende mål. I forbindelse med en gjennomgang av virksomhetsstyringsmodellen må rapporten gjenomgås på nytt for å sikre at den er hensiktsmessig bygd opp. Innføre bruk av avsetninger i forbindelse med månedsavslutninger slik at regnskapsperiodene lukkes. Innføre fokus på brutto økonomitall for å bedre forståelsen av underliggende ressursbruk. Komme a jour med fakturabehandlingen. Sikre kvalitet på grunndata, og etablere master data tankegangen. Analysere underliggende ressursområder og aktivitetstall for bedre å forklare virksomhetsutviklingen innen Helse og omsorg over de siste årene. Stoppe den negative utviklingen innen utgiftsområdene, og sikre at berettiget inntekt blir krevd inn. Fremskrive analysen over ut Kommunalsjefen må etablere tydelighet rundt retning og prioritering. Prosjektorganisering av ledelsen innen Helse og omsorg for en begrenset periode. Sikre høyt fokus på at langtidsfrisk skal bli en suksess Sikre at den samlede prosjektoppfølgingen kommer i gang så snart som mulig. Sikre at kvalitetsveilederen blir tilstrekkelig implementert. Etablere oversikt over differansen mellom det lovpålagte servicenivå, og Ringerike kommune sitt servicenivå. Gjennomgang av ISF modellen for å presisere forutsetninger og handlingsrom. Initiere benchmarking med andre kommuner av priser i modellen. Etablere felles møteplan for Helse og omsorg, samt bedre møtestruktur med agenda og referat Skille mellom fora for operative og strategiske beslutninger Etablere en strategisk ledergruppe Etablere en sentral ressursgruppe Vurdere ISF-modellen også med tanke på å bruke modellen som et ledelsesverktøy Gjennomgang av kvaliteten på styringsdata opp mot virksomhetsstyringsmodellen. IT avdelingen initierer brukerevaluering for å avdekke effektivitet, hensiktsmessighet i bruk og kombinasjon av applikasjoner, og servicegrad. Vurdere alternativer for å sikre kontinuerlig forbedring og innovasjon.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 10/1673-2 Arkiv: 145 ØKONOMI OG AKTIVITETS AVVIK I HELSE OG OMSORG - STATUS OG TILTAK

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 10/1673-2 Arkiv: 145 ØKONOMI OG AKTIVITETS AVVIK I HELSE OG OMSORG - STATUS OG TILTAK SAKSFRAMLEGG Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 10/1673-2 Arkiv: 145 ØKONOMI OG AKTIVITETS AVVIK I HELSE OG OMSORG - STATUS OG TILTAK Forslag til vedtak: 1. Anbefalte tiltak fra konsulentrapport

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato Dato: 12.juni 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31.5.2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013 Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. august 2011

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. august 2011 Dato 22.september 2011 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. august 2011 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 082/2011 29.9.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Administrasjonsutvalgets medlemmer

Administrasjonsutvalgets medlemmer Verdal kommune Møteinnkalling Administrasjonsutvalgets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 11.06.2015

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010

Medarbeiderundersøkelsen 2010 Ringerike kommune R I N G E R I K E K O M M U N E Medarbeiderundersøkelsen 2010 Hønefoss kino 4. februar Program Innledning og noen aktuelle tema v/rådmannen Gjennomgang av medarbeiderundersøkelsen 2010

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner. Sammendrag - Sluttrapport fase 1 15. november, 2007

Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner. Sammendrag - Sluttrapport fase 1 15. november, 2007 Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner Sammendrag - Sluttrapport fase 1 15. november, 2007 1. Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartmentet (heretter HOD) ga i foretaksmøtet

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Dato 17.november 2011 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 114/2011 21.12.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 NOTAT VEDR. LØNNSUTGIFTER

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer

Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer Bakgrunn Høsten 2014 nedsatte Rådmannen en styringsgruppe som bl.a. skulle vurdere den regnskapsrapporteringen som

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm 1/5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEREVISJONEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Økonomisk analyse av Introduksjonssenteret

Økonomisk analyse av Introduksjonssenteret Økonomisk analyse av Introduksjonssenteret Sluttrapport Drammen 11. mai 2015 Bakgrunn for oppdraget er en betydelig endring av Introduksjonssenterets resultat fra 2013 til 2014 EY er bedt om å bistå Drammen

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Dato 21. august 2012 Saksbehandler Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 057/2012 31.8.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 SAK NR 074-2007 REVISJONSRAPPORT: OPPSUMMERING INNKJØPSREVISJONER Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapport Oppsummering

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Forbedret økonomistyring ved sykehuset

Forbedret økonomistyring ved sykehuset Saksframstilling Saksbehandler økonomidirektør Dato 21.04.2010 Forbedret økonomistyring ved sykehuset Sak nr. Styre Møtedato 2010/xx Styret for sykehuset 27.05.2010 Ingress Så vel Helse Sørøst RHF sin

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF. Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013

Sykehuset Innlandet HF. Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013 www.pwc.no Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Mars 2014 Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013 Innhold Sammendrag av vår rapportering Foretaksstyring Internkontroll i forretningsprosesser

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF 1 Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF Innledning I Styresak 19/07 ble NTNUs personalpolitikk vedtatt og som en oppfølging og implementering av denne ble HR-prosjektet Fra personal til HR

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV

Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt en restruktureringsprosess av universitets- og høgskolesektoren. I brev fra KD 19.6.2015 står det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Etablering av helhetlig styring

Etablering av helhetlig styring Røros kommune Strategidokument for Etablering av helhetlig styring En spesifisering av Røros kommunes Utviklingsstrategi 2014-2016 Delstrategi 5- helhetlig styring vedtatt 19.06.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 006-2009 OPPFØLGING AV BUDSJETT 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om den gjennomførte kvalitetssikringen

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-10 Else-Berit Momrak,

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Lederavtale for 2012

Lederavtale for 2012 Lederavtale for 2012 mellom divisjonsdirektør/stabsdirektør XX og administrerende direktør Morten Lang-Ree 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige

Detaljer

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE Arkivsaksnr.: 13/4171 Arkiv: 614 &52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 02.12.2013 169/13 Formannskapet 03.12.2013 142/13 Kommunestyret

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Statusrapport til styremøte i 20. juni 2013 2 Tittel på rapporten 1 Status i arbeidet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

EKSEMPEL STYRINGSMÅL: Våre pasienter skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet.

EKSEMPEL STYRINGSMÅL: Våre pasienter skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet. EKSEMPEL STYRINGSMÅL: Våre pasienter skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet. Delmål 1 Alle ansatte i helseforetakene skal enkelt ha tilgang til nødvendige retningslinjer

Detaljer

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Bengt Nilsfors Bodø, 17.10.2014 Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Bakgrunn Styret i Helse

Detaljer

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE Bydel Grünerløkka Oslo kommune Bydel Grünerløkka Saksframlegg Arkivsak: 200700683 Arkivkode: 039 Saksbeh: Veronica Bruce Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 03.05.2007 HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR

Detaljer

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING TORSKEN KOMMUNE HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING Bakgrunn Torsken kommune har over flere år hatt en negativ økonomisk utvikling og har ikke avlagt regnskap siden 2000. Kommunen jobber ut fra

Detaljer

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.08.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Bakgrunn: De regionale

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Korte avstander Bruker

Korte avstander Bruker Fokusområder VERDIMATRISE MALVIK KOMMUNE Korte avstander Bruker Åpen Nyskapende Samhandlende Synlig og tilgjengelig Innbyggerne i Malvik og andre brukere kan lett navigere seg fram i kommunens organisasjonskart

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Tromsø 18.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Målstyring, tjenestekvalitet og internkontroll

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev.

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. Til Styreleder Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. 1. Innledning Interkommunale virksomheter skal som tidligere år følge felles opplegg

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/4603-6 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 2. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

Utprøving av NHN-adresseregister

Utprøving av NHN-adresseregister Utprøving av NHN-adresseregister Prosjektleder: Sissel Skarsgaard Norsk Sykepleierforbund Prosjektansvarlig: Merete Lyngstad Norsk Sykepleierforbund Godkjent av: Side 2 av 5 1. Innholdsfortegnelse 2. Sammendrag

Detaljer

Budsjettdokument nr. 2/2013 (oppdatert versjon av nr.1)

Budsjettdokument nr. 2/2013 (oppdatert versjon av nr.1) Alle klinikksjefer, avdelingsledere og enhetsledere i administrerende direktørs stab med budsjettansvar Hovedtillitsvalgt AMU Dato: 14.9.2012 Budsjettdokument nr. 2/ (oppdatert versjon av nr.1) Arbeid

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice.

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Nasjonalt topplederprogram Tove Ofstad Holan Trondheim 11.05.15 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet St. Olavs driftsservice

Detaljer

Prosjektstyring. på Frikirketorget

Prosjektstyring. på Frikirketorget Prosjektstyring på Frikirketorget 11 Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Organisasjonsstrukturen...2 Prosjektorganisering...2 Hvor kommer prosjekt fra?...2 Prosjektstyringsmodellen på Frikirketorget...2

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Reglement for budsjett

Reglement for budsjett ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Økonomi Sist endret FT-sak102/11 av 8.12.2011 Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende Forskrift om årsbudsjett

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 31. august 2011

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 31. august 2011 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING 31. august 2011 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer