Ringerike kommune, Helse og omsorg. Kvalitetssikring av årsprognosen 2010 for Helse og omsorg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ringerike kommune, Helse og omsorg. Kvalitetssikring av årsprognosen 2010 for Helse og omsorg."

Transkript

1 OC Olufsen Consulting Ringerike, 13. august 2010 Ringerike kommune, Helse og omsorg Kvalitetssikring av årsprognosen 2010 for Helse og omsorg. Gjennomføring av tiltak for å stoppe den negative utviklingen, og identifiser og iverksette øvrige tiltak som vil redusere merforbruket så mye som mulig for 2010, og med tanke på S K J E L L E S T A D Å S E N 3 4, H E G G E D A L T E L E F O N : , E - M A I L : O D D B J O R N. A L M A A G M A I L. C O M O r g. n r : M V A K O N T O N R. :

2 2 16/ Innhold Oppdragsbeskrivelse Gjennomføring Begrensninger Situasjonsbeskrivelse Metodisk tilnærming Kvalitetssikring av prognosen Grunnleggende elementer Begrepsbruk og definisjoner Rapporteringsprosessen Månedlig økonomi- og aktivitetsrapport Evaluering av prognosen Endringer i økonomiske rammer Budsjett og prognose for Forventet avvik mot budsjett Tiltak for å stoppe den negative utviklingen Analyse av avviket mellom budsjett og prognose Endringer i kostnader og inntekter Ressurs og aktivitet Ledelse og styring Styring av prosjekter Kvalitet, tilbud og ISF prising Gjennomgang av kvalitetsveileder og servicetilbud Gjennomgang av ISF modellen Identifiser og iverksette øvrige tiltak som vil redusere merforbruket Organisering Virksomhetsmodellen; fokus på ressurs aktivitet Styringsdata Kompetanse på ledernivå IKT Kontinuerlig forbedring Vedlegg 1: Anbefalte tiltak som må prioriteres

3 3 16/ Sammendrag Oppdraget har vært delt i tre faser med fokus på å få større trygghet i forhold til den økonomiske prognosen, samt akutte og langsiktige tiltak. Den første fasen av oppdraget har vært en analyse for å kvalitetssikre prognosen. Analysen konkluderer med et forventet årsavvik til budsjett på 41 MNOK innen Helse og omsorg, forutsatt at elementer i driftsprognosen gjennomført i juni er korrekte. Det bemerkes at grunnet innføring av nytt økonomisystem i kommunen er det større usikkerhet i prognosen enn vanlig da regnskapsavdelingen er mindre a jour. Den andre fasen av oppdraget skulle gi tiltak for å stoppe den negative utviklingen. For å kunne gi forslag til tiltak forutsettes det i utgangspunktet et datagrunnlag som er kvalitetssikret og tilgjengelig. Det har det ikke vært, noe som har resultert i mye arbeid for å kvalitetssikre data. Det er anbefalt å prioritere tiltak for å sikre grunndata, ressurs og aktivitetsstyring, samt større tydelighet rundt retning og prioritering. Erfaringsmessig vil en bevisstgjøring rundt disse forholdene i seg selv gi vesentlige positive økonomiske effekter. Etableringen av en gevinstrealiseringsmodell ble påbegynt tidlig i oppdraget som en del av tiltaket for å stoppe den negative utviklingen. Formålet var å sikre kvaliteten på prosjektarbeid, prioritere ressursbruk, og sørge for at besparelsene skjer. Allerede påbegynte prosjektet er identifisert, men det gjenstår å kvalitetssikre disse. Det var forventet at denne delen av oppdraget skulle ha en større ferdigstillelsesgrad pr i dag, men utfordringene rundt grunndata, samt ferieavvikling, har ført til utsettelse. Den tredje fasen av oppdraget skulle Identifisere og iverksette øvrige tiltak for å redusere merforbruket og rett inngangshastighet til Her er det anbefalt en grundig gjennomgang for å sikre en tydeligere virksomhetsstyringsmodell, og med den også kvaliteten på rapporteringen fra området. Dette må på plass for å muliggjøre videre forbedringsarbeide. Det er viktig at anbefalte tiltak prioriteres og iverksettes så snart som mulig for å sikre inngangshastigheten til For å sikre fokus og fremdrift på forbedringsarbeidet anbefales en prosjektorganisering av ledelsen innen Helse og omsorg for en begrenset periode. Ledere og ansatte innen Helse og omsorgsområdet har vist stor positivitet og imøtekommenhet gjennom hele prosjektperioden, og uttrykker helt klart et ønske og vilje om å lykkes med de faglige og økonomiske utfordringer man står ovenfor. 2. OPPDR AGSBESKRIVELSE

4 4 16/ I forbindelse med rapporteringen som omhandler tallene for første tertial, som kalles mai rapporten, kom det frem at Helse og omsorg i Ringerike kommune lå an til et merforbruk i størrelsesorden 44 MNOK i 2010, men dette beløpet var det knyttet usikkerhet til. Oppdraget ble gitt av rådmannen, og er å få kontroll på denne situasjonen. Oppdraget ble delt i følgende faser: 1. Kvalitetssikre prognosen for hvordan situasjonen er i dag, og forankre denne ovenfor enhetene i Helse og omsorg og ledelsen i Ringerike kommune. 2. Gjennomføre tiltak for å stoppe den negative utviklingen. 3. Identifiser og iverksette øvrige tiltak som vil redusere merforbruket så mye som mulig for 2010, og med tanke på Fremdriften er forankret med kommunalsjefen for Helse og omsorg, for å sikre at arbeidet videreføres etter at oppdraget er gjennomført. 3. GJENNOMFØRING Oppdraget har vært gjennomført av Oddbjørn Almaas i Olufsen Consulting. Åpningsmøtet var med ledergruppen i Helse og omsorg, og har pågått gjennom sommeren til dags dato. Fast kontorplass har vært ved rådmannens kontor på rådhuset. For å følge oppdraget har det blitt etablert et arbeidsutvalg bestående av rådmann, kommunalsjef for helse og omsorg, økonomisjef, personalsjef, tillitsvalgte. Utvalget har hatt faste ukentlige møter, så nær som to ganger i juli, hvor fremdrift har blitt presentert og aktuelle utfordringer diskutert. Utover personene i denne gruppen er det også avholdt formelle og uformelle møter med øvrige toppledere i Ringerike kommune, virksomhetsledere innen utfører og leder av bestillerenheten, stabspersonell og tillitsvalgte. 4. BEGRENSNINGER Oppdraget gjelder situasjonen i Helse og omsorg. Det totale bildet for kommunen eller øvrige enheter er derfor ikke en del av denne vurderingen. 5. SITUASJONSBESKRIVELSE Helse og omsorg har styrke i motiverte ledere som ønsker å lykkes med de ledelsesmessige utfordringene. Det har vært en omorganisering av kommunalområdet som trådde i kraft i mars Den innebar en endring av geografisk sone organisering, til en organisering etter fagområder. I tillegg er en bestiller utfører organisering gjennomført, som innebar tilsetting av fem virksomhetslede og leder for bestillerenheten. En ny kommuneoverlege ble også tilsatt i Disse tiltakene ser ut til å skape en positiv dynamikk. Helse

5 5 16/ og omsorg ledes av en kommunalsjef med lang fartstid og høy faglighet innen området. I 2010 har bestillerenheten og virksomhetslederne, men unntak av NAV, blitt samlokalisert på Viken bygget i Hønefoss for å styrke den interne kommunikasjonen. Helse og omsorg har vært under stort press over flere år for å levere helse og omsorgstjenester innen de økonomiske rammene som er blitt gitt. Ettersom underskuddssituasjonen har vedvart har signalene fra kommunestyret blitt sterkere om å få situasjonen under kontroll. Definisjon av grunndata og tilhørende datakvalitet er ikke tilstrekkelig på plass. Dette påvirker dermed kvaliteten på styringsinformasjon og analyser, og stiller et spørsmål om de rapporterte Kostra-tallene som benyttes i evaluering av kommunen på nasjonalt nivå gir det riktige bildet. Kvalitetsnivået i helse og omsorgstjenestene er en vesentlig faktor i forhold til økonomi. Volum av en tjeneste er kostnadsdrivende, og kvalitet muliggjør volumreduksjoner. For eksempel innen praktisk bistand i form av renhold kan antall timer, det vil si volum, reduseres forutsatt at kvaliteten holder en faglig forsvarlig standard. Kvalitetsnivå kan defineres ut fra hva som er lovpålagt, hva som kommunestyret pålegger utover det som er lovpålagt, og ytterligere faglige ønsker og behov. Disse nivåene er ikke tilstrekkelig synlige i styringsprosessene, men innføring av en kvalitetsveileder innen tjenesteområdet pleie og omsorg er på gang. Helse og omsorg har mange interne og eksterne interessenter som må bli tatt hensyn til både i strategisk arbeid og i den daglige utførelsen av tjenestene. Dette kan for eksempel være de andre kommunalområdene og støttefunksjonene i kommunen, eller brukere, politikere, næringsliv, frivillige organisasjoner, andre kommuner, helseforetak eller offentlige myndigheter. Ledergruppen innen Helse og omsorg har selv definert at de største risikoområdene henger sammen med prosjekter som ikke ferdigstilles, og uklarheter innen styring og prioritering. Det ser ut til å være begrenset forankring av en helhetsforståelse innen Helse og omsorg, hvor den enkelte er mer fokusert på sine egne leveranser. Innføring av nytt økonomisystem har gitt mange utfordringer, og det gjenstår arbeid for å sikre en god forankring av de nye løsningene. Ringerike kommune er en av 27 kommuner i opptaksområdet til Vestre Viken Helseforetak. 26 av kommunene, deriblant Ringerike, har gått sammen i et samarbeid for å koordinere aktiviteter innen helse og omsorg. Ringerike kommune er med på et pilotprosjekt med Vestre Viken HF med tanke på en felles styringsplattform.

6 6 16/ skal Samhandlingsreformen tre i kraft, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før man vet hvordan dette vil påvirke kommunene, både faglig og økonomisk. 6. METODISK TILNÆRMING Utfordringene som er beskrevet i fasene på den ene siden, og situasjonsbeskrivelsen av Helse og omsorg på den andre, leder i første omgang til å vurdere kvaliteten på grunndata og de oppfølgingssystemene ledelsen bruker for å styre området. Uten disse på plass vil det være vanskelig å styre virksomheten. Oppdraget endrer derfor fokus fra å finne konkrete kostnadsreduserende tiltak, til en vurdering av elementer i modellen for styring av virksomheten. Om styring av virksomhet skal være effektiv kreves det at ledelsen har riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål er definert og identifisert ned på de ulike nivåene i organisasjonen med tydelig definert ansvar og myndighet, og at styringsprosessene er effektive og støttet av hensiktsmessige IT systemer med tanke på effektiv bruk og datafangst. I tillegg innebærer god virksomhetsstyring at man klarer å etablere en prestasjonskultur som motivere de ansatte til å ha fokus både på faglig kvalitet og økonomiske rammer, og som gjennom kontinuerlig forbedring tar vare på de muligheter for endring og innovasjon som vil skape et bærekraftig helse- og omsorgstilbud i fremtiden. En virksomhet i denne sammenheng er betegnelse for hele organisasjonen Helse og omsorg, og må ikke forveksles med de fem virksomhetene innen Helse og omsorg. Virksomhetsstyring kan begrenses til fokus på styring og kontroll med hovedfokus på økonomi, eller i den andre enden av skalaen til en modell som innebærer en tett og dynamisk integrasjon med strategien til virksomheten hvor både finansielle og ikke-finansielle faktorer følges opp fortløpende. Ut fra min erfaring som fagansvarlig for økonomi innen større internasjonale konsulenthus, som konserncontroller i større private virksomheter, og som økonomidirektør ved sykehus, ser jeg at nivået man legger virksomhetsstyringen på må være i samsvar med virksomhetens egen modenhet. Med modenhet tenkes her hvor godt utviklet de underliggende ledelsessystemer, kompetansenivå og IT løsninger er. En modenhetsprofilering er gjennomført med et utvalg fordelt på toppledergruppen, virksomhetsledere og stabspersonell. Modenhetsprofileringen gir ingen eksakte svar, men er et hjelpemiddel i å finne frem til hvilke fokusområder som er vesentlige i det videre arbeidet.

7 7 16/ Modenhet blir vurdert ut i fra fire nivå fra lavt til høyt, med spørsmål innen fem kategorier: 1. Valg av mål: I hvilken grad styres virksomheten med bruk av finansielle og ikke-finansielle mål. 2. Gjennomgående: Blir strategiske mål fulgt opp på en konsistent måte ned gjennom organisasjonen. 3. Henger prosessene sammen: Er det en rød tråd fra planlegging til budsjettering, oppfølging, gjennomføring, og konsekvenser. 4. Ledelsesinformasjon: Hvor effektiv er ledelsesinformasjonen 5. Korrigering: Blir informasjonen brukt til å korrigere. Resultatet viser seg å gi forskjellige profiler avhengig av nærhet til prosessene; jo nærmere den enkelte har til prosessene som blir evaluert, jo høyere ser det ut til at de mener modenheten er. Dette kan tyde på at modellen for å styre virksomheten er utydelig kommunisert, men at aktørene har god kjennskap til egne virksomhets områder. Denne vurderingen understøttes av kommentaren som ble gitt av en person som ikke sitter sentralt i virksomhetsområdet om at man har et inntrykk av status, men vet ikke. Personer innen virksomhetsområdet påpekte at styring var personavhengig, tilfeldig, men med formål om å innfri forventningene. Området ledelsesinformasjon skårer totalt sett lavest, fulgt av områdene gjennomgående og korrigering. Disse indikasjonene er reflektert i den videre rapporten. 7. KVALITETSSIKRING AV P ROGNOSEN En godt forankret virksomhetsstyringsmodell er en forutsetning for god prognosekvalitet. Både indikasjoner fra modenhetsprofileringen og erfaringer i løpet av oppdraget gir klare signaler om at det er kvalitetsutfordringer i grunnlaget til virksomhetsmodellen, noe som i sin tur vil berøre kvaliteten til den økonomiske prognosen. Grunnleggende elementer som begrepsbruk og definisjoner, rapporteringsprosess og innhold er vurdert som et bakteppe, før selve evalueringen av prognosen presenteres.

8 8 16/ GRUNNLEGGENDE ELEMENT ER BEGREPSBRUK OG DEFINI SJONER For å sikre en grunnleggende forståelse av en virksomhet, er det vesentlig at begrep og definisjoner som brukes i omtalen av området er entydige. Uklarheter vil skape unødvendig forvirring, og vanskeliggjøre både intern og ekstern kommunikasjon. Innen Helse og omsorgsområdet eksisterer det flere begrep og definisjoner som er overlappende og brukes om hverandre. Her nevnes noen eksempler på uklar begrepsbruk og utilstrekkelige definisjoner: Det florerer med forskjellige begreper med lik eller tilnærmet samme betydning (eksempler: Helse og velferd = familie og helse = sosialtjenester), og definisjoner og forklaringer av sentrale elementer spriker for eksempel med tanke på ISF modellen. En forklaring kan være at Helse og omsorg har vært gjennom omorganisering, men dette kan tyde på at den nye modellen ikke er tilstrekkelig implementert. I forbindelse med rapportering har samme rapport forskjellige navn gjennom rapporteringsprosessen, og selv toppledergruppen omtaler den månedlige økonomi- og aktivitetsrapporten med forskjellige navn som virksomhetsrapport, økonomirapport, eller månedsrapport. Selv slike nyanser kan skape utfordringer med tanke på forankringen av rapporten gjennom organisasjonen. Uttrykk og betegnelser kan også skape forvirring. På forsiden av den omtalte rapporten betegnes den som en mai rapport, med undertittel som henspiller på 1.tertial. Det er ikke videre forklart i teksten om dette er april eller mai rapporteringen. Det vanlige er å gi en måneds- eller tertialrapport navn etter den måneden den omhandler, og heller føre på dato for ferdigstilt. Etablere et prosjekt med deltakelse fra flere nivå i Helse og omsorg for å identifisere uklarheter, gi de rette definisjonene, og implementere disse RAPPORTERINGSPROSESSE N Gjennom en overordnet prosesskartlegging fremstår deler av rapporteringsprosessen som vel definert, men få - om noen ser ut til å ha den hele og fulle oversikten over den totale prosessen. Som spesielt positivt med tanke på kvalitet og forankring er innføringen av månedlige rapporterings- work shops for alle enhetsledere, hvor de møter

9 9 16/ økonomipersonell fra sentral økonomistab for gjennomgang av egne resultat og etablering av prognoser. Dette er et godt tiltak som bør vurderes fortløpende ettersom kompetansen øker. Med tanke på forankring av de enkelte prognosene har det forekommet at disse har blitt endret senere i rapporteringsprosessen. Slike endringer har ikke alltid blitt kommunisert med den avrapporterende lederen. Dette er uheldig med tanke på forankringen av den endelige prognosen. Det er et inntrykk av at antall slike hendelser er på vei ned. Dagens rapporteringsprosess avsluttes med rapport fra rådmann til formannskapet ca 28. i måneden. På den ene siden er dette en veldig lang prosess, og på den andre siden medfører det at organisasjonen er i rapporteringsmodus nær sagt hele tiden, da neste rapportering tar til rett etter at den forrige er ferdigstilt. Dette er også med på å redusere handlingsrommet til Formannskapet og Kommunestyret med tanke på å kunne initiere korrigerende tiltak med så rask som mulig effekt. Det er ikke en formell tilbakemeldingsprosess fra kommunalsjef til enhetene eller virksomhetslederne, slik at man mister muligheten til økt forståelse, involvering og forankring lengre ned i organisasjonen. Totalgjennomgang av rapporteringsprosessen. Dette vil innebære en beskrivelse og analyse av dagens situasjon gjennom bruk av prosesskartlegging for å sikre kvaliteten, herunder å sikre tilbakemeldingsprosessen fra ferdig rapportert tilbake til enhetene. Redusering av tiden for hele rapporteringssløyfen bør være et underliggende mål.

10 10 16/ MÅNEDLIG ØK ONOMI- OG AKTIVITETSRAP PORT En dyptgående vurdering av dagens månedsrapport vil ikke presenteres her, men generelt synes rapporten å kommunisere dårlig i forhold til det å fokusere på vesentlige utfordringer og fremdrift på tiltak. Det konstateres at rapporten fokuserer på økonomi, med noen kommentarer omkring aktivitet og volumendringer, mens kvalitet knapt er nevnt. Innledningsvis både i totalrapporten og innen seksjonen for Helse og omsorg inneholder den generelle avsnitt som sannsynligvis gjentas uendret fra måned til måned, den vier mye plass til mange og til dels detaljerte tabeller med økonomisk kostnadsinformasjon, og tjenesteområde Kommuneoverlegen er generelt utelatt og blir knapt nevnt i en kommentar. I talloppstillingene er den mest umiddelbare mangelen at driftsutgifter og inntekter slås sammen til et netto tall. Dette gjør at det ikke er mulig å få en forståelse for ressurssituasjonen, og dermed heller ikke fullt ut se betydningen av aktivitets- eller volumendringene som blir rapportert. I talloppstillingene i rapporten er det en kolonne som heter regnskap hittil i år, og denne blir sammenlignet med en kolonne som heter regnskap hittil i fjor. Forståelsen her er at disse skal være sammenlignbare. Utfordringen er at regnskapsperioden ikke lukkes i forbindelse med hver rapportering, men følger rapporeringen av merverdiavgift (MVA). I det nye økonomisystemet er det i utgangspunktet ikke mulig å stenge en regnskapsperiode før fristen for MVA rapporteringen. Med seks MVA rapporteringsperioder i året lukkes to og to måneder om gangen i regnskapet, men først en måned og ti dager etter utgangen av den siste perioden. Dette innebærer at utgifter blir ført inn på en måned som er ferdig rapportert i opptil to måneder og ti dager etter at måneden er avsluttet. Dette gjør at tallene for hittil i år er uferdig tall som fortsetter og endrer seg i regnskapssystemet, mens tallene under hittil i fjor er det endelige tallet når alle utgifter er ført for den måneden. Tallene for periodene er derfor ikke sammenlignbare. I forbindelse med en gjennomgang av virksomhetsstyringsmodellen må rapporten gjenomgås på nytt for å sikre at den er hensiktsmessig bygd opp. Innføre bruk av avsetninger i forbindelse med månedsavslutninger slik at regnskapsperiodene lukkes.

11 11 16/ EVALUERING AV PROGNOS EN Den siste prognosen for resultatet til Helse og omsorg i rapporten som omhandler tallene for første tertial, som kalles mai rapporten, gir et negativt avvik til budsjett på 44 MNOK. Ved at prognosen har variert mye fra måned til måned i begynnelsen av året gir dette et inntrykk av at virksomheten og/eller prognoseprosessen ikke er under kontroll ENDRINGER I ØKONOMISK E R AMMER For å kvalitetssikre størrelsen på avviket, tar analysen utgangspunkt i å vurdere endringene i de økonomiske rammene fra 2009 til Om det er endringer her, må disse underbygges av tilsvarende endringer i aktivitet og tjenestetilbud. Utover dette må eventuelle avvik i driften for 2010 legges til. Følgende justeringer gjøres for å få et bedre bilde av eventuelle endringer i de økonomiske rammene: For bedre å se endringer i de underliggende økonomiske områdene tar analysen utgangspunkt i brutto regnskapstall, hvor kostnader og inntekter fremkommer hver for seg. Tallene i 2009 justeres med tanke på budsjettert lønns- og prisvekst i perioden, slik at de fremstår som sammenlignbare 2010 kroner. Bestiller Utøver organisasjonen innen Helse og omsorg fører til en vesentlig internhandel, som blåser opp kostnads og inntektssiden. For å få et realistisk bilde av de økonomiske størrelsene blir effekten av denne internhandelen tatt bort (eliminert). Alle tall i 2010 kr Art 2009 Regnskap 2010 Budsjett Endring Lønn og sosiale utgifter Reguleringspremie pensjon (KLP) *) 1-2 Kjøp av varer/tjen, komm tjenpr Kjøp av tjenester, erstatter komm A Overføringer DU Driftsutgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer *** Driftsinntekter *) det er ikke budsjettert med reguleringspremien for pensjon i 2010.

12 12 16/ Som det fremgår av oversikten er de økonomiske rammene for driftsutgifter redusert med 43,3 MNOK om reguleringspremien for pensjon holdes utenfor, mens driftsinntektene er økt med 2,1 MNOK. En total differanse på 41,2 MNOK. For at Helse og omsorg skal gå i balanse må det med andre ord foreligge endringer i driften og sparetiltak på denne differansen BUDSJETT OG PROGNOSE FOR 2010 I budsjettet til Helse og omsorg for 2010 ble det lagt ut 49,1 MNOK som utfordringer på virksomheten. Av disse ble det definert spesifikke tiltak for 24,1 MNOK. For den øvrige utfordringen ble det ikke definert spesifikke tiltak. Dette innebærer at det i budsjettet for 2010 lå inne et behov for kostnadsreduksjoner på 6 %, men at budsjettet ble vedtatt med tiltak for kun 3 % av behovet. Erfaringsmessig er det lite sannsynlig å lykkes i kostnadsreduksjoner som ikke er forankret inn i budsjettet ved årets begynnelse. I den siste prognosen etablert i juni i forbindelse med formannskapets budsjettkonferanse juni fremkommer det at de spesifikke tiltakene ikke vil ha en årseffekt på 24,1 MNOK men har en prognose på 20,5 MNOK. Nedleggelse av Ringerikskafe 1,0 Omstrukturering av Rådhuskantinen 0,5 Fryse volumet på bruk av BPA 1,0 Redusere antall nattvakter Austjord 0,4 Redusere antall nattvakter innen TTF 2,3 Avvikle helsestasjonen Sokna 0,3 Redusere sekretær/konsulent 0,6 Aktivitetsreduksjon hjemmebasertetj. 13,6 Avvikle Heradsbygda servicesenter 0,6 SUM kostnadsreduksjoner 20,5 MNOK Det er blitt identifisert kostnadsøkninger på 11,6 MNOK og inntektsreduksjoner på 9,4 MNOK i perioden frem til juni for elementer som ikke var inkludert i budsjettet. Økonomisk sosialhjelp 3,0 Tapte inntekter Kvalifiseringsordningen 2,4 Tapte inntekter innen helse 7,0 Ikke budsjetterte tjenester 8,6 SUM kostnadsøkninger 21,0 MNOK Med andre ord utligner effektene hverandre.

13 13 16/ Grunnet innføring av nytt økonomisystem ligger Ringerike kommune langt etter når det gjelder å behandle fakturaer. Dette medfører at regnskapene har en enda mindre ferdigstillelsesgrad enn vanlig ved månedsslutt. Det gir en risiko på utgiftssiden, og forutsetter at alle enheter som gir prognoser har god oversikt over disse utestående fakturaene FORVENTET AVVIK M OT B UDSJETT Helse og omsorg rapporterte et prognoseavvik på 44 MNOK inklusive effekten fra tiltakene og de negative avvikene. Det avviket er i tråd med endringen i de økonomiske rammene fra 2009 til 2010 på 41,2 MNOK. Denne prognosen baserer seg på de samme forutsetninger som gitt av Helse og omsorg i prognosen til budsjettkonferansen. Med andre ord er dette avviket avhengig av at det ikke påløper vesentlige uforutsette kostnads- eller inntektsendringer. Merk også at det også er en risiko med tanke på størrelsen på reguleringspremien for pensjon, som er avsatt sentralt i Ringerike kommune. Innføre fokus på brutto økonomitall for å bedre forståelsen av underliggende ressursbruk. Komme a jour med fakturabehandlingen. 8. TILTAK FOR Å STOPPE DEN NEGATIVE UTVIKLIN GEN Før andre aktiviteter kan iverksettes må det etableres en felles situasjonsforståelse. Denne vil danne grunnlaget for prioriteringene som må til i det videre arbeidet rundt en gjennomgang av virksomhetsstyringsmodellen. Erfaringsmessig vil en bevisstgjøring av grunnleggende virksomhetsstyring i seg selv gi en stor gevinst. En tilsvarende prosess ved Ringerike Sykehus i 2009 bidro sterkt til at underskuddet ble redusert fra 8 % til 3 % i løpet av ett år i forhold til de økonomiske rammene. Både økonomitall og tall for videre analyse har vært vanskelig tilgjengelig, og mye tid har medgått for å få tak i relativt enkle uttrekk. Dette gir en klar indikasjon på at denne type virksomhetsinformasjon ikke har vært etterspurt, og det sier noe om risikoen for at kvaliteten ikke er god nok.

14 14 16/ AN ALYSE AV AVVIKET ME LLOM BUDSJETT OG PROGNOSE Med tanke på utfordringen Helse og omsorg er gitt og om den kan være realistisk, er det interessant å se hvordan de økonomiske rammene har utviklet seg over år. Alle tall i 2010 kr Art 2006 Regnskap 2007 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Budsjett 0 Lønn og sosiale utgifter Reguleringspremie pensjon (KLP) Kjøp av varer/tjen, komm tjenpr Kjøp av tjenester, erstatter komm A Overføringer DU Driftsutgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer *** Driftsinntekter Alle tall er gjort om til 2010 kroner, og internhandel er tatt ut for å gjøre utviklingen i de økonomiske rammene sammenlignbare ENDRINGER I K OSTNADER OG INNTEKTER Som det fremkommer er de økonomiske rammene med tanke på driftsutgifter, er nivået i 2010 sammenlignbart med 2007, mens 2008 og 2009 er på samme nivå. Det er lønnsutgiftene som gjør utslaget det største utslaget, og spørsmålet er hvorfor lønn og sosiale utgifter steg så kraftig fra 2007 til En oversikt over kostnadene innen lønnsområdet viser at det er fast lønn og introduksjonsstønadene som har økt mest, mens vikarkostnadene har holdt seg stabile. Kjøp av varer og tjenester har steget hvert år, og her er det internkjøp og kjøp av matvarer som står for de største økningene. Spørsmålet er hvorfor kjøp av varer og tjenester stiger så kraftig, og om det vil være mulig å reversere den utviklingen. Driftsinntektene kan variere vesentlig fra år til år, og må vurderes og analyseres på lik linje med driftsutgiftene. Inntektsendringer kan være som et resultat av interne prosesser eller eksterne endringer. Eksempler på dette er: I perioder hvor det har vært fokus på å få inn berettigete refusjoner fra staten har man lykkes med det. Hoppet i refusjonsinntekter for 2008 kan forklares ut fra dette, men slik innsats må følges opp fortløpende for å sikre fortsatt fokus. Øremerkingen av psykiatritilskudd falt bort i 2009, noe som innebar en reduksjon i direkte overføringer på 20 MNOK. Det gjenstår å analysere om deler av kostnadsøkningene eller inntektsreduksjonene kan reversers tilbake til et 2007-nivå.

15 15 16/ RESSURS OG AKTIVITET For noen områder er det klart definert hvilke aktivitetstall som er relevante å følge over tid, mens for andre er det mer uklart. Utfordringen med å begrense analysene til enkelte områder er at tjenesteområdene griper inn i hverandre, enten direkte eller indirekte. Legges for eksempel en tjeneste ned, betyr det i mange tilfeller heller en omlegging og ikke en nedlegging. Ved endringer av tjenestetilbud må man derfor vurdere den type konsekvenser. Tjenesteområder og produkter som tilbys må med andre ord følges opp i sammenheng med andre. Dette vil bidra til en bevisstgjøring om den riktige miksen av tjenestene blir tilbudt til rett kvalitet. Erfaringsmessig vil fokus på dette bidra til økt økonomisk handlingsrom. Generelt er datakvalitet innen Helse og omsorg for dårlig definert, relevante data er ikke tilgjengelig, IT systemer kommuniserer sannsynligvis ikke godt nok slik at data dupliseres og skaper feilkilder, og styringsdata er ikke definert gjennomgående i virksomheten. Sikre kvalitet på grunndata, og etablere masterdata tankegangen. Analysere underliggende ressursområder og aktivitetstall for bedre å forklare virksomhetsutviklingen innen Helse og omsorg over de siste årene. Stoppe den negative utviklingen innen utgiftsområdene, og sikre at berettiget inntekt blir krevd inn. Fremskrive analysen over ut LEDELSE OG STYRING Tilbakemeldinger fra forskjellige aktører innen Helse og omsorg gir et inntrykk av en sterk faglig kommunalsjef, men at en mer tydelig ledelse med retning og prioritering er ønskelig. Denne rapporten foreslår en rekke tiltak for å bedre forskjellige forhold til virksomhetsstyringen innen Helse og omsorg. Flere av tiltakene er vesentlige med tanke på budsjettprosessen for 2011, men her kommer tidsfristene fort. Ut fra blant annet ressurssituasjonen på ledernivå er det klart at det må prioriteres tydelig hvilken rekkefølge utfordringene skal løses. For å sikre tilstrekkelig fokus og fremdrift kan en midlertidig prosjektorganisering av ledelsen til Helse og omsorg være hensiktsmessig. En styringsgruppe og prosjektledelse må defineres, og øvrige prosjektstyringsmekanismer må på plass.

16 16 16/ Forslag til modell er at kommunalsjefen er prosjekteier, styringsgruppen består av ledergruppen innen Helse og omsorg, og det utnevnes en prosjektleder som blir støttet av en prosjektcontroller og en prosjektsekretær. Virksomhetene, bestillerenheten og kommuneoverlegen blir definert som områder som rapporterer fremdrift på underliggende prosjekter til prosjektleder. Ordinær statusrapportering fra linjen legges også inn i denne modellen for å sikre konsistens mellom prosjekt og linje, og for å unngå unødig møtepunkter og administrasjon. På virksomhetsledernivå er det positive holdninger til det å bli utfordret på styring av virksomheten, og er et sterkt ønske om å lykkes med å nå både faglige og økonomiske mål. Med bruk av prosjektstyringsverktøy som fremdriftsplaner, aksjonspunktlister og gevinstrealiseringsmodell vil det bli et fokus på struktur, prioritering og fremdrift. Dette vil kunne svare ut en del av utfordringene rundt manglene i modellen for virksomhetsstyring. Høyt sykefravær innen flere enheter i Helse og omsorg er en stor utfordring med tanke på daglig drift. Det er klart at innen enheter med over % sykefravær vil fokus være på å redusere dette, og videre endringsarbeid må vente. Det pågående langtidsfrisk prosjektet er derfor av stor betydning. Kommunalsjefen må etablere tydelighet rundt retning og prioritering. Prosjektorganisering av ledelsen innen Helse og omsorg for en begrenset periode. Sikre høyt fokus på at langtidsfrisk skal bli en suksess.

17 17 16/ STYRING AV PROSJEKTER Erfaringsmessig vil en organisasjon ikke mangle verken ideer eller forslag til endringer, men ufordringen er å få ideene frem og iverksatt på en best mulig måte. Det pågår mange prosjekter innen Helse og omsorg, og det er viktig at de rette prosjektene blir prioritert og gjennomført. Gjennomføring av prosjekter har ikke vært tilstrekkelig fulgt opp, og det har ikke vært en samlet prosjektoppfølging. Resultatet er at mange prosjekter er åpne, det er usikkerhet om prosjekt pågår eller er avsluttet, og det er usikkerhet rundt måloppnåelse. I prosjekter som betegnes som f. eks nedleggelse av et tilbud blir ofte bare besparelsen lagt inn. I mange tilfeller er det derimot heller snakk om omlegging da brukeren ikke blir borte, og disse kostnadene må også reflekteres i prosjektet. Arbeidsutvalget har blitt enige om en prosjektstyringsmodell i fem faser, som er basert på erfaringer fra prosjektstyring både innen private og offentlige virksomheter: Fasene er: 1. Forslag: Alle innkomne forslag samles og struktureres. For å sikre innspill fra alle innen Helse og omsorg bør det vurderes å ta i bruk IT verktøy som mer effektivt tilrettelegger for dette. 2. Mandat: Forslagene vurderes av arbeidsutvalget, eller grupper som er etablerte innen spesifikke områder som f.eks kvalitet, og godkjennes av styringsgruppen. 3. Prosjekt: Etablering av fremdriftsplan og øvrige prosjektstyringsverktøy, forankring og konkretisering av mulige gevinster. 4. Overføring til linjen: En formell prosess som sikrer at linjen tar over prosjektet, og at endringer og gevinstmål er forstått. Erfaringsmessig er det her mange prosjekter svikter. Det vektlegges derfor at det gjennomføres et formelt overleveringsmøte for sikre kvaliteten i overføringen. 5. Realisering: Prosjektet settes i drift, og linjen følges opp i forhold til forventete gevinster i en gitt tidsperiode for å sikre at endringene blir varige og kommunisert. Som en del av oppdraget har det vært arbeidet med å etablere en oversikt over alle prosjekt. Arbeidsutvalget har definert prosjekter inn i tre hovedgrupper:

18 18 16/ Hovedprosjekt har et formelt godkjent mandat, definert varighet gir varig endring og sporbare gevinster. Det er organisert med en prosjekteier, styringsgruppe og prosjektleder Et delprosjekt sorterer under et hovedprosjekt, og rapporterer fremdrift der. Driftsprosjekt sørger for fokus på endringer innen drift, men som ikke har en egen prosjektledelse. Foreløpig er det identifisert 17 hovedprosjekt med 37 underprosjekt. I tillegg er det også listet opp 15 driftsprosjekt. Kvalitetssikring av prosjektene pågår, og alle prosjektene legges inn i en felles prosjektoversikt, hvor de sorteres i forhold til de fem fasene. En gevinstrealiseringsmodell er under etablering for å sikre at prosjektene når sine kvalitative og økonomiske mål. En egen prosjektcontroller er utnevnt, og når kvalitetssikringen av prosjektene er iverksatt starter den ukentlige rapporteringen til arbeidsutvalget. For å sikre styring av prosjektene er det helt avgjørende at det settes av tilstrekkelig med ressurser til prosjektadministrasjon, at ledelsen prioriterer dette arbeidet, og at fremdrift kommuniseres fortløpende ut i Helse og omsorg. Om Helse og omsorg velger å prosjektorganisere seg for en periode, vil denne prosjektmodellen kunne legges direkte inn slik at det ikke blir dupliserende administrasjon og organisering. Sikre at den samlede prosjektoppfølgingen kommer i gang så snart som mulig. Ukentlig oppfølging i arbeidsutvalget Vurdere applikasjon for å sikre at problemstillinger og ideer kommer frem til forslagsfasen. 8.4 KVALITET, TILBUD OG ISF PRISING De tre elementene kvalitet, volum og kostnader er sentrale elementer for Helse og omsorg med tanke på å kunne levere rett tjeneste til rett pris GJENNOMGANG AV KVALIT ETSVEILEDER OG SERVICETILBUD Tilgjengelighet og bredde på servicetilbud er drivere i forhold til fag og økonomi. Det er viktig å etablere et bevisst forhold til hva som er lovpålagt, hva som er pålagt av kommunestyret, og hva som er tjenester utover dette. Med utgangspunkt i de reduserte økonomiske rammene til Helse og omsorg i 2010, er det viktig at servicetilbudene ikke legges urealistisk høyt av noen av partene.

19 19 16/ Et prosjekt er i startfasen med tanke på etablering av en kvalitetsveileder tilsvarende den som er innført i Drammen kommune. Dette for å sikre en bedre forståelse på tvers gjennom organisasjonen med tanke på hva som er rett kvalitet på en tjeneste i forhold til hva som er lovpålagt, og hva som tilbys utover dette, enten som tjeneste, kvalitet eller volum. Dette vil bidra til å synliggjøre handlingsrommet til Helse og omsorg ut fra et lovmessig perspektiv. En gjennomgående forankring av kvaliteten som skal leveres ute hos brukerne - fra kommunestyret via rådmann, kommunalsjef, virksomhetsleder og enhetsleder til helse og omsorgspersonell - vil gi trygghet for den kvaliteten som skal leveres. Personell vil da også kunne unngå å komme i skvis, mellom brukere og pårørende på den ene siden, og kommunen på den andre. For en effektiv Helse og omsorgstjeneste er det i en større sammenheng også viktig å kjenne til samspillet mellom tjenesteområder utenfor Helse og omsorg, om disse er i kommunen, innen spesialisthelsetjenesten, eller ovenfor andre aktører GJENNOMGANG AV ISF MODELLEN Helse og omsorg har vært gjennom en omorganisering fra en geografisk organisering til en tjenesteorganisering. For virksomhetsområdene TTF, Hjemmetjenester og Institusjon er det innført en Bestiller-Utfører modell basert på innsatsstyrt finansiering (ISF), enten i form av vedtaksprising eller døgnpriser. Virksomhetsområdet Helse og velferd får en blanding av fast månedlig finansiering fra Bestiller samt en rammefinansiering for den øvrige driften. NAV og Kommuneoverlegen får rammefinansiering. ISF modellen har blitt et sentralt begrep for Helse og omsorg, og det er viktig at vesentlige elementer i modellen, og bruken av den, blir tydeliggjort for alle involverte. Med tanke på prisene i ISF-modellen, så settes disse i kommunen. Spørsmålet blir da; hvordan vet man at prisene er riktige? For å sikre et riktig kostnadsnivå er det viktig at disse prisene sammenlignes kontinuerlig med andre, enten det er kommuner som drifter etter en slik modell, eller andre aktører. Sikre at kvalitetsveilederen blir tilstrekkelig implementert. Etablere oversikt over differansen mellom det lovpålagte servicenivå, og Ringerike kommune sitt servicenivå. Gjennomgang av ISF modellen for å presisere forutsetninger og handlingsrom. Initiere benchmarking med andre kommuner av priser i modellen.

20 20 16/ IDENTIFISER OG IVERKS ETTE ØVRIGE TILTAK S OM VIL REDUSERE MERFORBRUKET 9.1 ORGANISERING Roller i organisasjonsmodellen kan virke uklare ettersom sentrale aktører beskriver disse ut fra egen forståelse og ikke ut fra en forankret modell. Uklarheter skal være redusert ettersom virksomhetsledere, så nær som NAV, ble samlokalisert tidligere i år, men fortsatt etterspørres en klarere struktur på ledelsesinformasjon, møter og beslutningsprosesser. De utøvende aktørene i Helse og omsorg består av fem virksomheter og en bestillerenhet i tillegg til kommuneoverlegen. Ut fra benevnelsene på aktørene kan man få inntrykk av at bestillerenheten er underlagt virksomhetene, men i virkeligheten er bestiller premissgiver for virksomhetene. Representasjonen i ledergruppen til Helse og omsorg er skjevfordelt ved at den består av en leder fra bestiller, men fem ledere fra utførersiden. Her kan også opptil tre fagledere fra utfører stille. Skillet mellom strategiske og operative beslutningsfora er ikke klar, og sannsynligvis kan strategiske beslutninger drukne i forhold til presserende operative utfordringer. En løsning er å etablere et egen strategisk ledergruppe med fire deltakere; kommunalsjef, en bestiller, en representant for utfører, og kommuneoverlege. Dette vil bidra til å holde operative og strategiske utfordringer fra hverandre, og møtene blir mer effektive. I en utvidet ledergruppe vil de øvrige virksomhetsledere kunne delta. Bestiller ufører organisasjonen kan oppfattes som en matriseorganisering. Det kan være svakheter med uklare beslutningslinjer i en matriseorganisasjon, men med rett fokus vil modellen gi en god dynamikk mellom fag og ressursforvaltning. Denne dynamikken drives gjennom ISF-modellen, og de sterke og svake siden i modellen bør presiseres ytterligere med tanke på å optimalisere dette samspillet. Store mengder virksomhetsdata er tilgjengelig innen området, men organisasjonen mangler tilstrekkelig kontroll- og analysekapasitet. Det synes å være behov for en felles ressursgruppe for hele Helse og omsorgsområdet bestående av en fagressurs, økonomicontroller og en analytiker med kjernekompetanse inne statistisk analyse. Etablere felles møteplan for Helse og omsorg, samt bedre møtestruktur med agenda og referat Skille mellom fora for operative og strategiske beslutninger Etablere en strategisk ledergruppe Etablere en sentral ressursgruppe Vurdere ISF-modellen også med tanke på å bruke modellen som et ledelsesverktøy

21 21 16/ VIRKSOMHETSMODELLEN; FOKUS PÅ RESSURS AKTIVITET Erfaringsmessig kan det være mye å hente i en virksomhet med bevisstgjøring rundt hvilke ressurser er vesentlige, og hvilke aktiviteter skal disse gi. Bevisstgjøringen kommer gjennom fortløpende og tett oppfølging av definerte aktiviteter. Dette fordrer tilgang til rett styringsdata, opplæring og kompetanse i bruk av informasjonen, og effektive IKT systemer. Gitt at de vesentlige ressursene er kjent, vil det være mulig å definere ressurstrapper innen de enkelte områdene i virksomheten, og hvordan de enkelte ressurstrappene påvirker hverandre. Med ressurstrapp menes hvilke fleksibilitet det er i forhold til reduksjon eller økning av aktivitet eller kvalitet på et gitt ressurs nivå. Spørsmålet vil da være hva effekten vil være på andre ressursområder om tilgangen til en ressurs økes eller reduseres STYRINGSDATA Data fra fagapplikasjonen Gerica inngår i rapportering av Kostra tall. Utfordringen er at disse data ikke brukes som virksomhetens styringsdata. Sannsynligheten er derfor stor for at disse tallene inneholder mange feil. Det er spesielt uheldig, da Kostra tallene brukes i mange sammenhenger for å vurdere tjenestene og tjenesteeffektiviteten til kommunen, Fagsystemene inneholder mye informasjon som bør nyttes bedre. Videre er det viktig at vesentlig styringsinformasjon også kommer inn i systemene. Som et eksempel vil jeg nevne informasjon vedrørende pårørendes innsats, og hvordan det sikres at den registreres i systemet på en slik måte at man kan nyttiggjøre seg den. I dag legges slik informasjon inn tilfeldig. Økonomimiljøet må bidra med data som gir en bedre økonomisk helhetsforståelse innen Helse og omsorg. Kompetansen i økonomimiljøet virker fragmentert. Spesielt den sentrale regnskapsenheten kan se ut til å leve sitt eget liv utenfor virksomhetene ved at den ikke i større grad er knyttet inn mot for eksempel rapporteringsprosessen. Gjennomgang av kvaliteten på styringsdata opp mot modell for virksomhetsstyring KOMPETANSE PÅ LEDERNI VÅ For å sikre effektiv bruk av sentrale IKT applikasjoner, er det viktig at ledere også har den rette tilgang og opplæring. Ledere på virksomhets- og enhetsnivå er sentrale med tanke på kvantitativ og kvalitativ resultatoppnåelse. Det er viktig at de er trygge i sin oppgave som

22 22 16/ leder, og at de har tilgang på tilstrekkelig støtte og hensiktsmessige støttesystemer. Basis økonomiforståelse er vesentlig for å forstå kommunikasjonen av økonomisk informasjon. Workshopene som inngår i månedsavslutningene kan være en arena for ytterligere opplæring. Kartlegging av kompetanse og opplæringsbehov blant ledere IKT Det er ikke foretatt en evaluering av IKT systemer, nettverk og applikasjoner. Effektive IKT systemer er helt avgjørende for at virksomheten skal kunne operere effektivt. IT avdelingen initierer brukerevaluering for å avdekke effektivitet, hensiktsmessighet i bruk og kombinasjon av applikasjoner, og servicegrad. 9.3 KONTINUERLIG FORBEDRI NG Det er lett å bli så opptatt av det kortsiktige at man overser å identifisere muligheter og trusler til virksomheten. Det eneste vi med sikkerhet kan si er at morgendagens løsninger er annerledes enn de vi bruker i dag. Det er derfor viktig at man vier nytenkning og innovasjon en sentral plass i virksomhetsmodellen. Vurdere alternativer for å sikre kontinuerlig forbedring og innovasjon.

23 23 16/ Vedlegg 1 Anbefalte tiltak som må prioriteres: Etablere et prosjekt med deltakelse fra flere nivå i Helse og omsorg for å identifisere uklarheter, gi de rette definisjonene, og implementere disse. Totalgjennomgang av rapporteringsprosessen. Dette vil innebære en beskrivelse og analyse av dagens situasjon gjennom bruk av prosesskartlegging for å sikre kvaliteten, herunder å sikre tilbakemeldingsprosessen fra ferdig rapportert tilbake til enhetene. Redusering av tiden for hele rapporteringssløyfen bør være et underliggende mål. I forbindelse med en gjennomgang av virksomhetsstyringsmodellen må rapporten gjenomgås på nytt for å sikre at den er hensiktsmessig bygd opp. Innføre bruk av avsetninger i forbindelse med månedsavslutninger slik at regnskapsperiodene lukkes. Innføre fokus på brutto økonomitall for å bedre forståelsen av underliggende ressursbruk. Komme a jour med fakturabehandlingen. Sikre kvalitet på grunndata, og etablere master data tankegangen. Analysere underliggende ressursområder og aktivitetstall for bedre å forklare virksomhetsutviklingen innen Helse og omsorg over de siste årene. Stoppe den negative utviklingen innen utgiftsområdene, og sikre at berettiget inntekt blir krevd inn. Fremskrive analysen over ut Kommunalsjefen må etablere tydelighet rundt retning og prioritering. Prosjektorganisering av ledelsen innen Helse og omsorg for en begrenset periode. Sikre høyt fokus på at langtidsfrisk skal bli en suksess Sikre at den samlede prosjektoppfølgingen kommer i gang så snart som mulig. Sikre at kvalitetsveilederen blir tilstrekkelig implementert. Etablere oversikt over differansen mellom det lovpålagte servicenivå, og Ringerike kommune sitt servicenivå. Gjennomgang av ISF modellen for å presisere forutsetninger og handlingsrom. Initiere benchmarking med andre kommuner av priser i modellen. Etablere felles møteplan for Helse og omsorg, samt bedre møtestruktur med agenda og referat Skille mellom fora for operative og strategiske beslutninger Etablere en strategisk ledergruppe Etablere en sentral ressursgruppe Vurdere ISF-modellen også med tanke på å bruke modellen som et ledelsesverktøy Gjennomgang av kvaliteten på styringsdata opp mot virksomhetsstyringsmodellen. IT avdelingen initierer brukerevaluering for å avdekke effektivitet, hensiktsmessighet i bruk og kombinasjon av applikasjoner, og servicegrad. Vurdere alternativer for å sikre kontinuerlig forbedring og innovasjon.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 10/1673-2 Arkiv: 145 ØKONOMI OG AKTIVITETS AVVIK I HELSE OG OMSORG - STATUS OG TILTAK

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 10/1673-2 Arkiv: 145 ØKONOMI OG AKTIVITETS AVVIK I HELSE OG OMSORG - STATUS OG TILTAK SAKSFRAMLEGG Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 10/1673-2 Arkiv: 145 ØKONOMI OG AKTIVITETS AVVIK I HELSE OG OMSORG - STATUS OG TILTAK Forslag til vedtak: 1. Anbefalte tiltak fra konsulentrapport

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato Dato: 12.juni 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31.5.2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013 Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering

Detaljer

Del A: Beskrivelse av prosjektet

Del A: Beskrivelse av prosjektet Sluttrapport for Plan, budsjett og rapport prosjektet - utkast Del A: Beskrivelse av prosjektet Prosjektet startet som et økonomi- og virksomhetsstyringsprosjekt (ØV) høsten 2013, men ble nedlagt og deretter

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR MÅNEDSRAPPORT PER JUNI Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR MÅNEDSRAPPORT PER JUNI Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 18.07.16 SAK NR 050 2016 MÅNEDSRAPPORT PER JUNI 2016 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar månedsrapport for juni til etterretning. 2. Styret konstaterer at driftssituasjonen

Detaljer

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksframlegg ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksutredning: Bakgrunn og problemstilling Bakgrunnen for undersøkelsen er at det over en periode på flere

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 203 449 201 305 2 144 278 428 73,1 % 3 391

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

#ORG2022. Styringsgruppemøte 31. mai 2016

#ORG2022. Styringsgruppemøte 31. mai 2016 #ORG2022 Styringsgruppemøte 31. mai 2016 Agenda for dagens møte 1. Statusgjennomgang hva har skjedd siden sist vi møttes 2. Styringsdokument for prosjektet mål og milepæler, organisering 3. Prosjektplan

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 42/ Møte Saksnr. Møtedato. Drammen, 19. august Nils Fredrik Wisløff. Administrerende direktør

Styremøte ved Vestre Vike HF 42/ Møte Saksnr. Møtedato. Drammen, 19. august Nils Fredrik Wisløff. Administrerende direktør Dato: 19.august 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31.7.2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 42/ 2013 26.8.2013 Vedlegg: 1.

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. august 2011

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. august 2011 Dato 22.september 2011 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. august 2011 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 082/2011 29.9.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Administrasjonsutvalgets medlemmer

Administrasjonsutvalgets medlemmer Verdal kommune Møteinnkalling Administrasjonsutvalgets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 11.06.2015

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010

Medarbeiderundersøkelsen 2010 Ringerike kommune R I N G E R I K E K O M M U N E Medarbeiderundersøkelsen 2010 Hønefoss kino 4. februar Program Innledning og noen aktuelle tema v/rådmannen Gjennomgang av medarbeiderundersøkelsen 2010

Detaljer

Ringerike Utviklingsprosjekt desember 2013 Muntlig status ved rådmann. Ringerike kommune

Ringerike Utviklingsprosjekt desember 2013 Muntlig status ved rådmann. Ringerike kommune Ringerike 2020 Utviklingsprosjekt 2014 3.desember 2013 Muntlig status ved rådmann Ringerike kommune 03.12.2013 1 Utfordring Behov for å skape økonomisk handlingsrom Opplever at det ikke lenger er mulig

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 153 456 151 841 1 615 278 186 55,2 % 1 143 55,6

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet-

VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- Digital fornying VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT 1-2013 DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- 1. Program Digital fornying Helse Sør-Øst RHF har etablert programmet Digital fornying, som skal

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 NOTAT VEDR. LØNNSUTGIFTER

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak Oppfølging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Etablere målsettinger og risikovurdere Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle

Detaljer

Kravspesifikasjon og fremdrift for styringssystem Bodø kommune

Kravspesifikasjon og fremdrift for styringssystem Bodø kommune Vedlegg 2 Styringsinformasjon ordinær hjemmetjeneste Hjemmetjenesten er noe av det mest kompliserte i Bodø kommune sett fra et styringsperspektiv. Brukerne endres hyppig, tjenestenivået endres hyppig og

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Svein Viktor Ellingbø Arkivsaknr.: 2015/5626-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 118 881 119 482-601 257 148 46,2 % 1 775 45,3

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400458 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Marit Klausen Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 27.03.2014 9/2014 Bydelsutvalget 10.04.2014 15/2014

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Dato 17.november 2011 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 114/2011 21.12.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans og utvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans og utvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for finans og utvikling Notat til bystyrets organer Til: Finanskomiteen Dato: 02.05.2008 Fra: Byråden for finans og utvikling Vår ref (saksnr): 200801676-2 Arkivkode: 024 Notat

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 Lnr.: 8718/16 Arkivsaksnr.: 16/ Plan for forvaltningsrevisjon Gausdal kommune

Saksframlegg. Ark.: 216 Lnr.: 8718/16 Arkivsaksnr.: 16/ Plan for forvaltningsrevisjon Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 216 Lnr.: 8718/16 Arkivsaksnr.: 16/1632-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2016-2019 Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2019 Gausdal kommune Andre saksdokumenter

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 18/ Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte ved Vestre Vike HF 18/ Møte Saksnr. Møtedato Dato: 15. mars 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 28.02. 2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 18/2013 18.3.2013 Vedlegg: 1.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner. Sammendrag - Sluttrapport fase 1 15. november, 2007

Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner. Sammendrag - Sluttrapport fase 1 15. november, 2007 Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner Sammendrag - Sluttrapport fase 1 15. november, 2007 1. Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartmentet (heretter HOD) ga i foretaksmøtet

Detaljer

Økonomiplanlegging grunnlag for god økonomistyring. Økonominettverket i Loen 3. juni 2014

Økonomiplanlegging grunnlag for god økonomistyring. Økonominettverket i Loen 3. juni 2014 Økonomiplanlegging grunnlag for god økonomistyring Økonominettverket i Loen 3. juni 2014 ØKONOMIAVDELINGEN Grunnmuren Korrekt ført regnskap som informasjonsgrunnlag. Korrekt budsjett som styringsverktøy.

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester Prosjektplan Utarbeidet av John Ånon Jonassen Dato 01.09.09 Versjon 3 Behandling Arbeidsgivernettverket 07.09.09 Økonominettverket 09.09.09 Rådmannsutvalget

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201401128 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Marit Klausen Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 28.08.2014 ØKONOMISK STATUS PR. JULI 2014 Sammendrag:

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Ut fra våre erfaringer som enhetsledere i Helse og Omsorg ser vi kommunen med fordel kunne organisert seg ut fra en strategisk ledelsesmodell.

Ut fra våre erfaringer som enhetsledere i Helse og Omsorg ser vi kommunen med fordel kunne organisert seg ut fra en strategisk ledelsesmodell. Forslag til prosjekt Fremtidens organisering av helse og omsorgstjenester fra Anita akkestad (enhetsleder nhet for hjemmetjeneste og rehabilitering) og Ann Cathrin uenes (enhetsleder nhet Venneslaheimen

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2011/6296-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Økonomirapport med saldering 1. halvår 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes

Detaljer

Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer

Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer Bakgrunn Høsten 2014 nedsatte Rådmannen en styringsgruppe som bl.a. skulle vurdere den regnskapsrapporteringen som

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/10258-1 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Tertialrapport 2. tertial 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/08 02.12.2008

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF 1 Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF Innledning I Styresak 19/07 ble NTNUs personalpolitikk vedtatt og som en oppfølging og implementering av denne ble HR-prosjektet Fra personal til HR

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm 1/5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEREVISJONEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF. Status og risiko pr. 15.august 2016

Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF. Status og risiko pr. 15.august 2016 Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF Status og risiko pr. 15.august 2016 Innhold I II Status pr. 15.august 2016 Risikorapportering pr. 15.august 2016 Arbeidsstrømleder rapport uke 33 Status Arbeidsstrøm

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Dato 21. august 2012 Saksbehandler Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 057/2012 31.8.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 23. juni 2016 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Drøftingsprotokoll SAK 45/2016 GJENNOMFØRING AV BUDSJETT 2016 Forslag

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Oppdatert risikovurdering av fusjonen - sikker drift. Tilråding:

N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Oppdatert risikovurdering av fusjonen - sikker drift. Tilråding: NTNU S-sak 36/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.10. Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas/Jens Petter Nygård Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Oppdatert

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

Budsjett 2017 Helse Nord RHF, oppfølging av styresak

Budsjett 2017 Helse Nord RHF, oppfølging av styresak Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hansen/Falch/Amundsen Bodø, 2.12.2016 Styresak 148-2016 Budsjett 2017 Helse Nord RHF, oppfølging av styresak 115-2016 Formål Styret i Helse

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 2013 forbr% 10 Grunnskole 211 575 208 184 3 391 261 426 80,9 % 3 584

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Statusrapport til styremøte i 20. juni 2013 2 Tittel på rapporten 1 Status i arbeidet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt

Detaljer

STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene

STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE Informasjon til departementene Til departementsråden Difi har satt i gang et kompetansetiltak i strategisk IKT-kompetanse for toppledere. Målgruppen er departementsrådens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 214/212-1 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Budsjettkontroll 1. tertial 214 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 214

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

SAK NR TERTIALRAPPORT FOR IKT-PROGRAMMET DIGITAL FORNYING

SAK NR TERTIALRAPPORT FOR IKT-PROGRAMMET DIGITAL FORNYING Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 040-2015 TERTIALRAPPORT 1 2015 FOR IKT-PROGRAMMET DIGITAL FORNYING Forslag til vedtak: Styret tar status for gjennomføringen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 236 674 231 986 4 688 286 156 82,7 % 2 996

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 SAK NR 074-2007 REVISJONSRAPPORT: OPPSUMMERING INNKJØPSREVISJONER Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapport Oppsummering

Detaljer

- Trine Samuelsberg Liv Marit Melheim

- Trine Samuelsberg Liv Marit Melheim Dato: 20. januar 2010 5 /10 Mandat for Nærværsprosjektet i Bergen hjemmetjenester KF BICH BHJT-0299-200802615-159 Hva saken gjelder: Prosjekteier Styret i Bergen hjemmetjenester KF Styringsgruppen AMU-bestående

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Forpliktende plan for Steigen kommune

Forpliktende plan for Steigen kommune Forpliktende plan for Steigen kommune 2017-2020 Steigen Kommune 22. november 2016 1 Innhold Forpliktende plan... 3 Oppsummert... 3 Formål og innhold i planen... 4 Analyse... 4 Inndekning av merforbruk...

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 015/

Styret ved Vestre Viken HF 015/ Saksfremlegg Risikovurdering 3. tertial 2011 Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 22.02.12 Jan Reidar Bergwitz-Larsen 913 67 503 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 015/2012

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg

Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Øyvind Hvidsten Saksmappe: 2012/8432-28747/2012 Arkiv: Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Kontinuerlig forbedring Oppstart og forankring. Lean forum Tromsø 19. juni 2012

Kontinuerlig forbedring Oppstart og forankring. Lean forum Tromsø 19. juni 2012 Kontinuerlig forbedring Oppstart og forankring Lean forum Tromsø 19. juni 2012 Skatteetaten gjennomfører et LEAN-inspirert program med fokus på Prosess Ledelse Kultur Forbedring av arbeidsprosesser Smarte

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar det fremlagte budsjettforslaget for 2009 for Trondheim kommunerevisjon

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar det fremlagte budsjettforslaget for 2009 for Trondheim kommunerevisjon Trondheim kommunerevisjon - 2009 Arkivsaksnr.: 08/39301 Saksframlegg Forslag til innstilling: Bystyret vedtar det fremlagte budsjettforslaget for 2009 for Trondheim kommunerevisjon Saksfremlegg - arkivsak

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Økonomirapport nr

Økonomirapport nr Økonomirapport nr 3-2010 per 31. august 2010 Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 17. desember 2009, sak 63/09 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for

Detaljer

Prosjektstyring. på Frikirketorget

Prosjektstyring. på Frikirketorget Prosjektstyring på Frikirketorget 11 Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Organisasjonsstrukturen...2 Prosjektorganisering...2 Hvor kommer prosjekt fra?...2 Prosjektstyringsmodellen på Frikirketorget...2

Detaljer

Mandat for Nærværsprosjektet i Bergen hjemmetjenester KF

Mandat for Nærværsprosjektet i Bergen hjemmetjenester KF Mandat for Nærværsprosjektet i Bergen hjemmetjenester KF Styringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektleder Leder av arbeidsgruppen Arbeidsgruppe og roller Styret i Bergen hjemmetjenester KF AMU-bestående av:

Detaljer

Omstillingsprosjekt. Omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig utvikling. Rådmann Bjørn-Atle Hansen

Omstillingsprosjekt. Omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig utvikling. Rådmann Bjørn-Atle Hansen Omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig utvikling Rådmann Bjørn-Atle Hansen 17.09.2010 Bakgrunn: Kommunestyrevedtak av 14.12.2009 budsjett 2010 Kommunestyrevedtak av

Detaljer

Utviklingsprosjekt 2014

Utviklingsprosjekt 2014 Utviklingsprosjekt 2014 12.November 2013 Presentasjon ved rådmann 12.11.2013 1 Mandat Skape økonomisk handlingsrom Vi er en 95%-kommune. Hva betyr det? Skille på kommunens primær- og sekundærtjenester

Detaljer