FOTO/ ILLUSTRASJON. Konsekvensutredning. Øra LNG terminal Fredrikstad kommune, Østfold fylke

Transkript

1 FOTO/ ILLUSTRASJON Konsekvensutredning Øra LNG terminal Fredrikstad kommune, Østfold fylke Januar 2011

2 Forord Skangass planlegger å etablere en mottaksterminal for LNG (Liquified Natural Gas; flytende naturgass) på Øra i Fredrikstad kommune, Østfold fylke. Anlegget er et viktig, og nødvendig, ledd i å gjøre naturgass tilgjengelig for sluttbrukere i Østlandsområdet. Konsekvensutredningen, som vedlegg til søknad om samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven, beskriver nærmere de miljø- og samfunnsmessige konsekvensene ved etablering av en mottaksterminal for LNG på Øra. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvarlig myndighet for konsekvensutredningsprosessen. Konsekvensutredningen vil inngå som en integrert del av beslutningsgrunnlaget for de ulike søknader som er nødvendige i forbindelse med etableringen. Stavanger, januar 2011 Gunnar H Humlekjær for Skangass AS side 2 av 36

3 SAMMENDRAG Skangass har speialisert seg på produksjon og distribusjon av flytende naturgass (LNG). LNG er det reneste av våre fossile energikilder og vil ved økt bruk medføre reduserte utslipp av CO 2, NO x og partikler forutastt at denne energikilden erstatter andre mer forurensende hydrokarboner. Miljøregnskap utarbeidet for LNG-verdikjeden viser en netto samfunnsgevinst med både lokalt og globalt perpektiv. Øra industriområde i Fredsrikstad har pekt seg ut som et svært godt egnet område for realisering av en omlastningsterminal for flytende naturgass (LNG) grunnet bl.a, at det er et etablert industriområde regulert for formålet, få interessekonflikter, et område med kraftkrevende industri som ønsker å konvertere til naturgass, området ligger geografisk svært gunstig til for fremtidig marked, gode og sikre logistikkmessige forutsetninger for transport til sjøs og lands. Etableringen av en LNG omlastningsterminal i dette området vil medføre minimale konsekvesner lokalt. Kravet om konsekvesnutredning (KU) er forankret i regelverket og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) er koordinerende myndighet for KU-prosessen. Dette dokumentet beskriver de konsekvenser som ble stadfestet utredet i forbindelse med den offentlige høringen av foreslått utredningsprogram. LNG (Liquified Natural Gas) er naturgass som er gjort flytende gjennom nedkjøling til ca -162 grader Celsius. Når gassen omgjøres til væskeform opptar den et volum som er ca 600 ganger mindre enn når den er i gassfase. LNG avgir ingen lukt, er uten farge og egenvekten er under halvparten av vann (0,45). LNG er først brennbar når den fordamper til naturgass. Omlastningsterminalen på Øra vil bli en omlastnings- og fordampningsterminal for LNG. Det vil ikke foregå noen form for prosessering eller produksjon. Den bygges opp for å ivareta følgende funksjoner: Lossing av LNG fra skip til lagringstanker, totalt m 3 fordelt på 9 trykktanker Lasting av LNG fra lagringstanker til semitrailere Leveranse av naturgass via fordamperstasjon og rørnett i bakken til lokale brukere i Øraområdet med kapasitet 100 GWh Eventuelle leveranser av LNG som bunkers til skip. Det estimerse ukentig ankomst av LNG-skip og rundt 10 transporter ut av anlegget med tankbil per døgn. Transporten til og fra terminalen vil utføres med spesialbygde tankbiler. Tankbilen vil forsyne kunder på østlandet og i Sverige. Anlegget bygges på kjent teknologi som er underlagt strenge myndighetskrav. Driftsmessig vil anlegget vil fjernovervåkes fra Skangass sin LNG-fabrik i Risavika som er bemannet 24 timer i døgnet. Personell vil være tilstede i forbindelse med tilsyn og vedlikeholdsarbeid og i forbindelse med laste og losseoperasjoner. Naturgass har betydelige samfunnsmessige og bedriftsøkonomiske fordeler sammenliknet med andre fossile energibærere. Konvertering fra tyngre fossile brensel bidrar til å redusere utslipp av bla CO 2, NOx, SO 2 og partikler. Marginale utslipp av hydrokarboner vil forekomme fra anlegget. I en regional og nasjonal sammenheng vil likevel overgangen til naturgass gi en positive miljømessige effektene i området. side 3 av 36

4 Ved værforhold som fuktig/rå, kald og stille luft (typisk ved temperaturer rundt C), kan det dannes frostrøyk (vanndamp) i LNG-mottaksanlegg. Det vil ikke være utslipp direkte til vann fra anlegget. Aktivitetene i tilknytning til terminalen vil i normal drift ikke påvirke aktuelle verneområdene på Øra. Heller ikke et eventuelt akuttutslipp vil påvirke områdene, da det i tilfelle vil være naturgass som slippes ut. Det vil genereres støy fra terminalen knyttet til laste- og losseaktiviteter. Støyberegninger som er gjort viser dog av denne støyen vil være lavere enn bakgrunnsstøyen i området ogspå om natten. Uavhengige eksperter har utarbeidet en omfattende risikanalyse for dette prosjektet. Denne studien konkludere med at anlegget, slik det er designet, har en akseptabel risiko med både svært lav sannsynlighet for alvorlge hendelser og konsekvenser som i svært liten grad rammer tredje part. Studien konkludere også med at det er lite sannsynlighet for at en uønsket hendelse vil kunne eskalere til en storulykke. Prosjektet har en kostnadsramme på i underkant av 200 MNOK og LNG-terminalen har målsatt oppstart juli side 4 av 36

5 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Nærmere om Skangass AS Lovverkets krav til konsekvensutredning Formålet med konsekvensutredningsprosessen Videre saksbehandling Behov for tillatelser etter annet lovverk Utredningsprogram, datagrunnlag og utredningsmetodikk Merknader fra høring av melding med forslag til utredningsprogram Fastsatt utredningsprogram Oversikt over utførte studier alternativet Bakgrunn for prosjektet Hva er LNG? Lokalisering Øra industriområde Tomteområde for mottaksterminal Gjeldende planer for tomteområdet Behov for offentlige og private tiltak Vurderte lokaliseringsalternativer Beskrivelse av tiltaket Hovedelementer i omlastningsterminalen Terminalkapasitet Transportbehov Brannvannsbehov Kostnader Fremdriftsplan Drift 17 side 5 av 36

6 5. Virkninger for miljø og samfunn Utslipp til luft Energiforbruk ved terminalen Utslipp til luft fra terminalanlegget Frostrøyk Miljøregnskap for verdikjeden Utslipp til vann Forurenset grunn Kulturminner og -miljø Naturmiljø Støy Estimert støyeksponering fra operasjon av terminalen Transport og veinett Samfunnsmessige virkninger Risiko og sikkerhet Metodikk for vurdering av risiko Utvalgte hendelser Vurdering av risiko Simulerte konsekvenser Andre ikke simulerte konsekvenser Risikoreduserende barrierer Hendelser som legges til grunn for beredskapsarbeidet Risiko knyttet til etablering av gassdistribusjonsnett Selskapets system for styring og kontroll med risiko side 6 av 36

7 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Skangass planlegger å etablere en mottaksterminal for LNG (Liquified Natural Gas; flytende naturgass) sentralt i Østlandsområdet. En slik mottaksterminal vil gjøre naturgass lettere tilgjengelig for eksisterende og nye gassbrukere i regionen. Naturgass benyttes i dag i relativt moderat grad som råstoff til industri og energibærer innenlands i Norge. Det er kun rundt ilandføringsstedene Kårstø og Kollsnes at det er bygget opp en viss lokal/regional infrastruktur for gassdistribusjon. Det har vært bred politisk enighet om å øke satsingen på innenlandsk bruk av naturgass i Norge. Brukt til industriformål og i transportsektoren har naturgass betydelige miljøgevinster ved konvertering fra tyngre brensel. Nasjonalt har imidlertid naturgass fortsatt en marginal betydning i energisystemet, og stod i 2009 for om lag 3 % av det totale sluttforbruket av energi i Norge. Utfordringen har vært å tilrettelegge en infrastruktur slik at gass kan tas i bruk i nye områder i Norge. Det har vært betydelig fokus på mulighetene for bygging av gassrør til Østlandsområdet, men det har vist seg krevende å finansiere en slik løsning. Hovedmarkedet for naturgass i Norge er i første rekke ulike industribedrifter og transportnæringen. Naturgass har flere fordeler sammenliknet med konkurrerende energikilder, som i hovedsak vil være andre petroleumsprodukter, både miljø-, energi- og kostnadsmessig. Ulike selskaper har lenge arbeidet for å gjøre naturgass tilgjengelig i Østlandsområdet. Selv om potensielle brukere har vært interesserte, har det vært en betydelig utfordring å etablere en komplett forsyningskjede med akseptabelt lønnsomhetsnivå. Skangass har over lang tid arbeidet i markedet for å bygge opp en verdikjede for LNG, der også brukere på Østlandet får tilgang til naturgass. Distribusjon av naturgass som LNG er en godt egnet løsning for moderate transportvolumer. Det finnes allerede i dag en rekke LNG- terminaler rundt omkring i landet, hvorav de langt fleste langs Vestlandskysten. Også når det gjelder LNG har det vært utfordringer i å bygge opp et tilstrekkelig stort gassmarked for investering i mottaksterminaler. Skangass har nå inngått tilstrekkelige kontrakter slik at en terminal i Østlandsregionen kan realiseres, noe som åpner betydelige muligheter for gassdistribusjon i området. Øra i Fredrikstad kommune pekte seg tidlig ut som en lokalitet som tilfredsstiller aktuelle lokaliseringskriterier, bl.a. med tanke på tomteareal av tilstrekkelig størrelse, avstand til naboer, gode transport- og logistikkforhold bl.a. gjennom en havn med tilstrekkelig kapasitet, samt større lokale gasskunder og nærhet til et betydelig markedsområde. 1.2 NÆRMERE OM SKANGASS AS Skangass AS ble stiftet som selskap i august 2007, og eies av Lyse Neo AS (67,1 %) og Celsius Invest AS (32,9 %). Lyse Neo AS er et heleid selskap i konsernet Lyse Energi AS. Lyse Energi AS eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland, og har syv heleide datterselskap: Lyse Elnett AS, Lyse Infra AS, Lyse Marked AS, Lyse Handel AS, Lyse Produksjon AS, Lyse Neo AS og Lyse Tele AS. Lyse Neo AS eier og driver Lyses anlegg for distribusjon av naturgass, fjernvarme og kjøling, samt salg av disse produktene. Celsius Invest AS er et Stavanger-basert investeringsselskap etablert av private aksjonærer. Disse er Folke Hermansen AS, Bergtor AS, Camar AS, Helland AS, GMC Kapital AS, BD Trading AS, TS Eiendom AS, Orstad Rådgivning AS og Cator AS. side 7 av 36

8 Skangass er del av en verdikjede for gass med fokus på Skreddersydde energiløsninger basert på naturgass Kostnadseffektiv produksjon Nyskapende og fleksibel logistikk Skangass har, gjennom salgsselskapet Nordic LNG AS, over tid arbeidet i det norske og nordiske gassmarkedet og inngått en rekke salgskontrakter for LNG. LNG vil leveres fra Skangass sitt produksjonsanlegg lokalisert i Risavika utenfor Stavanger. Dette anlegget startet opp i 2010, og vil ved full produksjon kunne levere tonn LNG/år. LNG vil transporteres fra Risavika enten med skip, tankbil eller container til kundeterminaler rundt i landet. Som ledd i denne kjeden vil det også bygges større mottaksterminaler, slik som den aktuelle terminalen på Øra, for å kunne sikre tilgang på større volumer levert med skip. Fra de ulike omlastningsterminalene vil LNG distribueres videre med bl.a. tankbil og lokalt rørnett. Nordic LNG AS vil markedsføre salg av LNG/naturgass mot sluttkunder. Nordic LNG AS ble stiftet som selskap i august Eierne er Skangass AS (60 %) og Lyse Neo AS (40 %). 1.3 LOVVERKETS KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING Forskrift om konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven av fastslår at visse typer planer og tiltak som er angitt i vedlegg I til forskriften, alltid skal meldes og konsekvensutredes. Videre fastslår forskriften også andre planer og tiltak som skal konsekvensutredes dersom de medfører eller kan medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr. forskriftens 3 og vedlegg II. Bygging av en mottaksterminal for LNG på Øra medfører at det vil være lagret inntil 5900 m 3 LNG på området. Lagring og oppbevaring av LNG i slike mengder krever samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven. Videre er anlegget omfattet av Storulykkeforskriftens bestemmelser. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg II pkt. 14, viser til at virksomhet som skal ha samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter, eller virksomhet som skal ha tillatelse til oppbevaring av eksplosiver i slike mengder at de blir sikkerhetsrapportpliktige etter Storulykkeforskriften skal vurderes etter kriteriene i forskriftens 4. Tomteområdet hvor anlegget er planlagt lokalisert er avsatt til industriområde, og Fredrikstad kommune har meddelt at det ikke er nødvendig å utarbeide reguleringsplan eller øvrige planer for området. Videre foreligger det rammetillatelse for LNG mottaksterminal på denne tomten. Ansvarlig myndighet for KU-prosessen er dermed Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB har gjort en vurdering av tiltaket opp mot bestemmelsene i forskriftens 4, og konkludert med at anlegget skal konsekvensutredes etter bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger 3e, jfr. vedlegg II pkt. 14 og 4h. Konsekvensutredningen skal ligge til grunn for godkjenninger etter de ulike lovverk. side 8 av 36

9 1.4 FORMÅLET MED KONSEKVENSUTREDNINGSPROSESSEN Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større utbyggingsprosjekt. Utredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal være med på å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet og gi omgivelsene grunnlag til å påvirke utformingen av prosjektet. Konsekvensutredningsprosessen vil også bidra til å ivareta brann- og eksplosjonsvernlovens, inkl. Storulykkeforskriftens, krav til offentlig medvirkning. 1.5 VIDERE SAKSBEHANDLING DSB sendte melding med forslag til utredningsprogram for en mottaksterminal for flytende naturgass (LNG) på Øra industriområde, Fredrikstad kommune, Østfold fylke på høring med høringsfrist 12. november Dette ble kunngjort i lokale aviser. Dokumentet ble gjort tilgjengelig for offentlig ettersyn i Fredrikstad kommune og på DSB sine hjemmesider. Innen høringsfristens utløp ble det avholdt et offentlig informasjonsmøte på Øra. På grunnlag av melding med forslag til utredningsprogram og de innkomne merknader fra høringsrunden, ble utredningsprogram fastsatt av DSB i brev datert 8. desember 2010 (vedlegg 1). DSB vil på tilsvarende måte sende konsekvensutredningen ut på høring og motta høringsuttalelsene. Dokumenter offentliggjøres på DSB sine hjemmesider. Konsekvensutredningen vil videre inngå som en integrert del av beslutningsgrunnlaget for de enkelte vedtak om godkjenning. Skangass har som målsetting å gi god informasjon om det videre arbeidet, slik at alle parter har god innsikt i prosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Slik informasjon vil først og fremst bli gitt gjennom åpne møter samt andre møter med spesielt interesserte og med berørte myndigheter. 1.6 BEHOV FOR TILLATELSER ETTER ANNET LOVVERK Nedenfor er gitt en oversikt over spesifikke tillatelser som må innhentes fra myndighetene i løpet av den videre planprosessen. Behovet for å innhente eventuelle andre tillatelser enn de som her er nevnt vil avklares i den videre planprosessen. Brann- og eksplosjonsvernloven Tiltaket vil behandle større mengder brannfarlig vare, og krever samtykke fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Videre er anlegget omfattet av Storulykkeforskriften, med tilhørende bestemmelser. Plan- og bygningsloven Tiltakshaver vil i samarbeid med Fredrikstad kommune avklare forholdet til plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser, og sørge for at tiltaket utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Forurensningsloven Behovet for eventuelle tillatelser etter forurensingsloven vil avklares i den videre prosessen. side 9 av 36

10 2. UTREDNINGSPROGRAM, DATAGRUNNLAG OG UTREDNINGSMETODIKK 2.1 MERKNADER FRA HØRING AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Det kom inn uttale fra ni høringsparter til melding med forslag til utredningsprogram. Hovedpunktene fra høringsuttalelsene, sammen med DSBs kommentarer til disse i forbindelse med fastsettelse av utredningsprogram, er gitt i vedlegg FASTSATT UTREDNINGSPROGRAM DSB har i brev av 8. desember 2010 oversendt fastsatt konsekvensutredningsprogram, jfr. vedlegg OVERSIKT OVER UTFØRTE STUDIER Som grunnlag for konsekvensutredningen er følgende eksterne studier blitt gjennomført: Beregning av støybelastning fra anlegget (Kilde Akustikk, 2011) Semikvantitativ risikoanalyse (GexCon AS, 2010) Underlagsrapportene er en del av konsekvensutredningen, og kan på forespørsel sendes høringsinstansene eller andre interesserte. Konsekvensutredningen med tilhørende underlagsdokumentasjon vil for øvrig også bli gjort tilgjengelig på følgende nettadresse: Andre utredningstema (jfr. fastsatt utredningsprogram) er utredet internt og/eller bygger på referanser til andre kilder ALTERNATIVET Alternativet til å gjennomføre tiltaket vurderes i sin helhet til å være at de aktuelle gasskundene fortsetter å benytte den energikilde de benytter i dag. Dette kalles 0-alternativet. Energikildene er i hovedsak fyringsolje og propan, men også bl.a tungolje, marin diesel og diesel. I hovedsak vil konsekvensene bli: Større miljøutslipp grunnet manglende konvertering Ingen båttrafikk inn til terminalen eller biltrafikk ut av den Fortsatt tilsvarende biltrafikk med alternativt drivstoff til eksisterende kunder, herunder store industrikunder i Øra industriområde Svekket konkurransekraft for industrien i regionen side 10 av 36

11 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Det har lenge vært et nasjonalt ønske at gass i større grad skal tas i bruk innenlands. For å kunne realisere dette må imidlertid gass gjøres tilgjengelig, også i andre områder enn i dag. Spesielt har fokus i denne sammenheng vært rettet mot Østlandsområdet, med betydelig industri og befolkningskonsentrasjoner. Ulike aktører har forsøkt å finne en rørgassløsning til Østlandsområdet, uten at dette har latt seg realisere. LNG som gassdistribusjonsløsning er godt egnet i Norge, med spredt bosetting og lange avstander. Også myndighetene har over tid satset på dette. Enova har bl.a prioritert støtte til småskala LNGanlegg til industrielle formål, der miljøgevinstene har vært av stor betydning. Ufordringen knyttet til LNG har over tid vært både manglende tilgang på produksjonskapasitet, samt utfordringer knyttet til lønnsomheten i LNG- kjeden. En LNG-kjede består av et produksjonsanlegg (inkludert utskipningsterminal), transportenheter (skip, tankbiler, containere mv), mottaksterminal samt anlegg for distribusjon videre i tank eller lavtrykksrør. Det kreves betydelige investeringer for å bygge opp en slik verdikjede. Skangass sitt produksjonsanlegg i Risavika tilfører tonn LNG/år i markedet. Skangass, gjennom sitt salgs og distribusjonsselskap Nordic LNG AS, har over tid arbeidet i markedet for å selge disse volumene. En rekke større og mindre kontrakter er inngått med forbrukere i Østlandsområdet. Primær kundegruppe er større sluttbrukere av gass, i hovedsak innen ulike former for industri. Samlet sett er volumene for store til at LNG over tid kan leveres direkte til disse med tankbil fra Stavanger- området. Det er derfor behov for å lokalisere mottaks-/ lagringsanlegg sentralt i markedsområdet, som mer effektivt kan bringe LNG frem til kundene og redusere behovet for veibasert distribusjon. Etablering av en større mottaksterminal er et sentralt ledd i dette arbeidet. En slik mottaksterminal gir muligheter for transport av større volumer med skip, slik at midlertidig lagring og uttransport kan skje nærmest mulig kundemassen. 3.1 HVA ER LNG? LNG (Liquified Natural Gas) er naturgass som er gjort flytende gjennom nedkjøling til ca -162 grader Celsius. Når gassen omgjøres til væskeform opptar den et volum som er ca 600 ganger mindre enn når den er i gassfase. Hensikten med dette er å gjøre naturgass tilgjengelig for transport til kunder der det ikke er hensiktsmessig å bygge rørledninger pga moderate volumer eller svært lange avstander. LNG avgir ingen lukt, er uten farge og egenvekten er under halvparten av vann (0,45). LNG er først brennbar når den fordamper til naturgass. 3.2 LOKALISERING Øra industriområde Øra er Fredrikstad sitt viktigste industri- og næringsområde, og ligger umiddelbart øst for elvemunningen til Glomma. Her ligger i dag en rekke industribedrifter, som Kronos Titan og Denofa, samt også mer spesialisert kjemisk industri. Videre er det også bedrifter innen avfalls og energigjenvinning som FREVAR KF og Hafslund Miljø energi. Fredrikstad Fjernvarme henter sin grunnlast fra Hafslund sitt energigjenvinningsanlegg. På området finnes i dag totalt om lag 70 bedrifter av ulik størrelse. Industriområdet har en offentlig havn, Borg Havn IKS, og nærhet til havnen står sentralt i logistikken til mange av de industrielle aktørene. side 11 av 36

12 3.2.2 Tomteområde for mottaksterminal Omlastningsterminalen planlegges lokalisert sentralt på Øra industriområde, jfr. figur 3.1. Den aktuelle tomten er tidligere benyttet til lagring av fyringsolje og gass-produkter, men de lagertankene som ble benyttet til dette formålet er fjernet og området er tilrettelagt for bruk til ny industrivirksomhet. Tomten har en gunstig lokalisering for plassering av nødvendige anleggskomponenter, samt er av en størrelse som gjør det sikkerhetsmessig mulig å lokalisere et LNG mottaksanlegg inkl. nødvendig sikkerhetssone. Videre er det tilstrekkelig areal, samt gode transportruter, for uttransport av LNG med tankbil både internt på området og ut av selve industriområdet. Det er gode kaifasiliteter i nærområdet, samt en relativt beskyttet trase for importledning til anlegget. Videre er veinettet i området godt utbygd med tanke på tankbiltransport både nord- og sørover. Området egner seg derfor godt til forsyning av industrien i Østfold, så vel som transport mot øvrige deler av Østlandet og Vest Sverige. Figur 3.1. Flyfoto av Øra industriområde. Til venstre sees Borg Havn. Terminalområdet er innenfor det stiplede området. Mellom havnen og terminalområdet vil det gå en fylleledning. Tankene innenfor det stiplede området er tidligere brukt til fyringsolje, men er nå fjernet Gjeldende planer for tomteområdet I kommuneplanen for Fredrikstad kommune er tomteområdet avsatt til industriområde. Området er videre regulert som område for industri/lager Behov for offentlige og private tiltak Utbyggingen vil skje innenfor et område som er avsatt til industri i gjeldende kommuneplan. Det er over lang tid lagt til rette for å plassere industri og annen næringsvirksomhet i området. Transport til og fra anlegget vil i anleggs- og driftsfasen skje på eksisterende veinett og over kaianlegg i Borg Havn. Det er ikke identifisert behov for utbygging av ny offentlig infrastruktur som følge av prosjektet. side 12 av 36

13 Det vil ikke være behov for endring av eksisterende reguleringsplaner eller andre kommunale/ fylkeskommunale planer. 3.3 VURDERTE LOKALISERINGSALTERNATIVER Det har, både av Skangass og andre, vært vurdert flere aktuelle områder for lokalisering av en større mottaksterminal for LNG i Østlandsområdet. Vurderingskriteriene har bl.a. vært basert på: Tilgang til havn/kaifasiliteter av tilstrekkelig størrelse, kombinert med nærhet til tilgjengelig (regulert) industriområde God kapasitet på veinettet både i nærområdet, samt for transport ut til kundene Nærhet til kundeporteføljen Mulighet for distribusjon av naturgass i rør til kunder i nærområdet Forhold knyttet til naboaktivitet og potensielle interessekonflikter Siden hoveddelen av kundeporteføljen for småskala distribusjon LNG ligger i Østfold/Akershus samt langs vestkysten i Sverige, tilsier dette at en mottaksterminal må ligge på østsiden av Oslofjorden. Det er videre ønskelig å unngå en lang innseiling inn Oslofjorden. Basert på disse forhold pekte Øra industriområde seg tidlig ut som det klart beste lokaliseringsalternativet for å betjene det markedet som i dag finnes. Spesielt viktig har vært kombinasjonen av gode kaiforhold og nærhet til terminalområdet. Det har derfor ikke i detalj vært vurdert alternative lokaliseringsalternativer for anlegget. Etter hvert som markedet over tid utvikles kan imidlertid også andre lokaliteter i tillegg være aktuelle, f. eks på vestsiden av Oslofjorden. Dette er imidlertid forhold som vil måtte vurderes dersom dette skulle bli aktuelt. side 13 av 36

14 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET Omlastningsterminalen på Øra vil bli en omlastnings- og fordampningsterminal for LNG. Den bygges opp for å ivareta følgende funksjoner: Lossing av LNG fra skip til lagringstanker Lasting av LNG fra lagringstanker til semitrailere Leveranse av naturgass via fordamperstasjon og rørnett i bakken til lokale brukere i Øraområdet Eventuelle leveranser av LNG som bunkers til skip. Prinsippskisse under viser et enkelt anlegg bestående av tanker, rør, ventiler, fordampertårn og pumper. Det foregår således ingen kontinuerlig produksjon eller prosessering. Figur 4.1. Prinsippskisse av Omlastningsterminalen. Kjemikaliebeholdningen vil bestå av flyttende naturgass og hjelpestoff i mindre mengder knyttet til lukttilsetning, slukkemiddel og tidvis bruk av nitrogen i forbindelse med vedlikeholdsoperasjoner. Mengder fremkommer av beskrivelsene i kapittel HOVEDELEMENTER I OMLASTNINGSTERMINALEN Terminalen vil bestå av følgende elementer: Lagringstanker: Det vil installeres 9 separate horisontale lagringstanker, hver i størrelse mellom 500 og 1000 m 3. Lagringstankene er mellom 32 og 48 m lange, med høyde ca. 7,5 m. I tillegg vil gassventilasjon på hver tank stikke ytterligere 2 m opp. Lagringstankene er såkalte vakuumisolerte trykktanker. Dette vil si at tankene består av en innertank i rustfritt stål og en yttertank i karbonstål. Mellom disse to tankene er det isolert med vakuum. LNG vil oppbevares under marginal overtrykk. LNG ankommer terminalen tilnærmet side 14 av 36

15 trykkløst og ved -162 C. Under lagring stiger temperatur noe. Naturgass vil imidlertid ikke dampe av siden dette kompenseres gjennom en trykkøkning. Trykket holdes lavest mulig ved at naturgass damp (boil-off) fra tankene ledes gjennom et lokalt gassrørnett for gassforsyning til bedrifter i Øraområdet. Det er ikke behov for kjøling av gass på stedet. Lagringstankene står hver på 2 fundamenter. Alle ventiler, pumper og prosessutstyr er i den ene enden av tankene. Her er det i tillegg et oppsamlingsbasseng for eventuelt søl/spill. Fyllelinje til/fra kai: Til lagringstankene vil det installeres to rørledninger fra kaien; hhv. et ø250 mm isolert stålrør med ytre diameter på ca 550 mm og et ca ø100 mm tykt uisolert stålrør. Hovedrøret fører LNG fra skip til tankanlegget, mens det minste røret benyttes for gassretur fra tankanlegg mot skipet. Rørene vil installeres med ekspansjonssløyfer for å kompensere for temperaturendringer. Fyllemodul på kaien: På kaien vil det installeres et ventilarrangement med nødvendig påkjøringsvern og oppsamlingsanlegg for eventuelt søl/spill. Installasjonen er relativt liten og får plass innenfor et område på ca. 6 x 6m. Kontroll konteiner: 3 stk. 20 fots kontroll konteiner vil settes opp inne på Omlastningsterminalen for kontrollsystem og overvåkning av anlegget. Bruk og oppbevaring av kjemikalier: Stoff Beskrivelse Mengde LNG Flytende naturgass Inntil 5900 m 3 Tetrahydrothiofen Lukttilsetning 50 L BC-pulver Brannslukking 300 kg (6 x 50 kg) Fylleanlegg for tankbil/semitrailer: Lasting av semitrailere (tankbil) skjer ved hjelp av pumper der semitrailere (tankbil) fylles og frakter bort LNG i væskeform. Distribusjon til lokale kunder skjer ved at LNG varmes opp til omgivelsestemperatur ved å føres gjennom luftfordampere. Gassen distribueres da i et gassrørnett (i gassform) på inntil 4barg trykk. Fordamperanlegg: For å fordampe LNG til naturgass til utmating via gassrørnett til kunder i Øra- området vil det installeres inntil 24 fordampertårn. Hvert av disse har en grunnflate på ca 2,5 x 2,5 m. Høyden vil være i underkant av 11 meter. Etter fordampingsanlegget tilsettes gassen luktstoff (odorisering) før den går ut på gassrørnettet. Gassrørnett til kunder: Det vil legges et lokalt gassrørnett på Øra industriområde for gassdistribusjon til kundene i nærområdet. Gassrørnettet vil ligge ca 1 m under bakken. Rørene vil ha dimensjoner inntil ø315mm og er laget av polyetylen (PE). side 15 av 36

16 Veier og tilkomst: Tilkomst til terminalanlegget blir, tilsvarende i dag, fra Øraveien. Det vil lages internt veiarrangement inne på terminaltomten. Det vurderes å bygge opp små voller eller murer der dette er hensiktsmessig av estetiske eller sikkerhetsmessige hensyn. 4.2 TERMINALKAPASITET Tankanlegget vil ha ca m 3 brutto lagringskapasitet. Dette tilsvarer kapasitet til oppbevaring av ca m 3 LNG. Fordamperanlegget dimensjoneres for leveranse av inntil Sm 3 /time naturgass til gassrørnettet tilsvarende 100 MW. Gjennomstrømningskapasitet for terminalen vil, etter en markedsoppbyggingsfase, være i størrelsesorden tonn LNG/år. 4.3 TRANSPORTBEHOV Ved en gjennomstrømning på tonn i året vil det være et skipsanløp i uken. I markedsoppbyggingsfasen vil det være noe lavere. Anløpene vil skje via offentlig kai på Øra, Borg Havn. Liggetid for skipet ved kai i forbindelse med losseoperasjonen er anslått til ca. 12 timer per losseoperasjon. Dette inkluderer fortøyning, forberedende og avsluttende aktiviteter. Hovedmengdene av LNG vil distribueres ut fra anlegget med tankbil. Det forventes i størrelsesorden 10 transporter/ dag ut fra anlegget. Eksisterende veinett i området vil benyttes for transportene. Antall transporter kan øke noe over tid, etter hvert som marked og kundegrunnlag bygges opp. Foretrukne ruter fra Øra er RV 111 og 110 mot E BRANNVANNSBEHOV LNG-terminalen har ingen faste installasjoner tilkoblet brannvannledningen. To brannvannskummer er tilgjengelige fra offentlig ledningsnett. For en eventuell bekjempelse vil det konkrete brannvannsbehovet basere seg på: Vannvegg: 2 x 800 l/m-1100 l/m (5-8 bars trykk) Slangeutlegg: 1 x 600 l/m Et opplegg med doble stendere i hver av de 2 kummene dimensjonert for standard 2,5 brannslanger vil kreve 2500 l/m per kum (1250 l/m per uttak). Brannvannsbehov vil ved et slikt opplegg krever 5000 l/m totalt. Dette anses som tilfredsstillende i et beredskapsformål. 4.5 KOSTNADER De samlede investeringskostnader for et anlegg i den størrelsesorden som er skissert er anslått til om lag 200 MNOK. Etablering av anlegget er økonomisk støttet av Enova. 4.6 FREMDRIFTSPLAN Det legges til grunn at anlegget skal kunne stå klart for å motta LNG i løpet av juni 2011 med regulær drift fra juli side 16 av 36

17 4.7 DRIFT Anlegget vil under normal drift være fjernovervåket og ikke ha driftspersonell til stede, men vil ha regelmessig kontroll og tilsyn. Ved lasting/lossing fra skip vil driftspersonell være tilstede. Ved omlasting fra terminal til tankbiler vil sjåførene stå for fylleoperasjonen. Anlegget vil fjernovervåkes fra Skangass sin LNG-fabrikk Risavika som har bemanning 24 timer i døgnet. En lokal driftsorganisasjon vil rykke ut dersom det detekteres avvik på anlegget. side 17 av 36

18 5. VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN I dette kapittelet gis en beskrivelse av de forventede miljø- og samfunnsmessige konsekvenser ved gjennomføring av tiltaket. 5.1 UTSLIPP TIL LUFT Naturgass har betydelige samfunnsmessige og bedriftsøkonomiske fordeler sammenliknet med andre fossile energibærere. Konvertering fra tyngre fossile brensel bidrar til å redusere utslipp av bla CO 2, NOx, SO 2 og partikler. I dette ligger betydelige miljøgevinster både for industri og i transportsektoren. Økt gassbruk i en region, med oppbygging av tilhørende infrastruktur, medfører også at klimanøytrale energiressurser lettere kan utnyttes (biogass, avfall, biomasse mv). Gass kan også bidra til å dempe etterspørselsveksten etter elektrisitet Energiforbruk ved terminalen Alt energiforbrukende utstyr ved terminalen vil være basert på elektrisk drift. Det vil installeres ulike typer energiforbrukende utstyr, herunder pumper, kompressorer, belysning og varmekabler. Til omlasting av LNG forventes et årsforbruk fra disse anleggskomponentene på i størrelsesorden kwh. Hoveddelen av energiforbruket på anlegget vil være i elektriske trimheatere knyttet til oppvarming av LNG i fordampingsanlegget. Her forventes et elektrisitetsforbruk på om lag kwh. Totalt ved anlegget forventes således et samlet årlig energiforbruk på om lag kwh. Det er tilstrekkelig kapasitet i eksisterende lokalt nett i område til å forsyne anlegget med den nødvendige energimengden, og det forventes ikke spesielle utfordringer knyttet til dette Utslipp til luft fra terminalanlegget Det vil i driftsfasen være kun mindre utslipp av hydrokarboner, i all hovedsak metan, til luft fra virksomheten ved anlegget. Utslippene vil primært være knyttet til diffuse lekkasjer fra pakninger/flenser. Noe utslipp vil også genereres i forbindelse med på og avkobling av slanger i forbindelse av losse- og lasteoperasjonene. Tabell under gir en oversikt over de forventede totale utslipp av VOC (flyktige organiske forbindelser, i vårt tilfelle metan) fra anlegget. Operasjon Forventet utslipp (tonn/år) Diffuse lekkasjer fra pakninger/flenser 36, 8 Lasting av lastebil/semitrailer 1,1 Totalt 37,9 For utregning av diffuse utslipp er det benyttet faktorer for stratified emission factors fra Synthetic Organic Compounds Manufacturing Industries. Komponentene er gitt en fordeling av alvorlighetsgraden for ulike utslipp. Utslipp av nmvoc (non-methane VOC) kan sammen med NOx og karbonmonoksid bidra til dannelse av bakkenært (troposfærisk) ozon. Kun en helt marginal andel av utslippene vil være i form av nmvoc, og en eventuell påvirkning på dannelse av bakkenært ozon anses således neglisjerbart side 18 av 36

19 Metan har et klimapotensiale som er anslått å være i størrelsesorden 20 ganger så kraftig som CO 2. De forventede utslippene av CH 4 på 38 tonn/år vil således ha en GWP (Global Warming Potential) tilsvarende 750 tonn CO 2 - ekvivalenter. Selv om dette er marginalt i en regional og nasjonal sammenheng, så vil dette tilsvarende motvirke de positive miljømessige effektene som økt bruk av naturgass vil ha i området Frostrøyk Ved værforhold som fuktig/rå, kald og stille luft (typisk ved temperaturer rundt C), kan det dannes frostrøyk (vanndamp) i LNG-mottaksanlegg. Frostrøyken dannes fra fordamperne på anlegget. Fordamperne tar opp varme fra omgivelsene (luft) for å varme opp den nedkjølte gassen. Luften rundt fordamperne avkjøles når denne prosessen skjer, og ved mye fuktighet i omgivelsesluften oppstår det frostrøyk. Det forventes ikke at omfanget av dette vil være til sjenanse for omgivelsen Miljøregnskap for verdikjeden Det er utarbeidet et foreløpig miljøregnskap for hele LNG-kjeden, basert på leveranser av tonn LNG/år. Miljøregnskapet gir en oversikt over forventede utslippsmessige konsekvenser knyttet til en verdikjede bestående av: Produksjon av LNG i Risavika, Sola kommune Transport av LNG med skip Transport av LNG med trailer Mottak av LNG på regionsterminaler, kundeterminaler og bunkringsterminaler Regassifisering og bruk av naturgass hos aktuelle industrikunder Bruk av LNG som bunkers på skip Miljøregnskapet analyserer forventede utslippsmessige endringer for utslippsparametrene CO 2, CH 4, NOx, SO 2 og partikler, som anses som de viktigste både i nasjonal, regional og lokal sammenheng. Aktivitetsdata: LNG forventes i hovedsak solgt til skipssektoren som bunkers og til større stasjonære energibrukere i markedsområder og segmenter som i dag benytter andre petroleumsprodukter som energibærer. Det er lagt til grunn data fra markedsarbeidet som vist i tabell under når det gjelder potensielt kundegrunnlag for konvertering fra eksisterende energibærer som hhv HFO (tung fyringsolje), LFO (lett fyringsolje), Nafta, MGO (marin gass olje) eller LPG (flytende petroleumsgasser) til naturgass/lng. side 19 av 36

20 Følgende aktivitetsdata (forventet substitusjon av eksisterende energibærer) legges til grunn. HFO LFO/GFO Nafta (raff. gass) Nafta (H 2) MGO LPG Totalt Tonn LNG % av total 42,3 5,8 5,0 11,7 25,2 10,0 100,0 Det er ikke lagt til grunn at LNG/naturgass vil erstatte elektrisk kraft. De større industribedrifter som i utgangspunktet er aktuelle kunder benytter i liten grad elektrisk kraft som energibærer i de prosesser hvor det er aktuelt å konvertere til naturgass. Utslippsfaktorer: Tabellen under viser de utslippsfaktorer som videre er benyttet. CO2 Brensel (jfr SSB) Tonn utslipp/ tonn brensel Naturgass Stasjonært forbruk Skip Tyngre kjøretøy Lett Raffinerigass H2- LPG Tung Tung Marin Naturgass Diesel fyringsolje prod. fyringsolje fyringsolje dieselolje 2,75 3,17 2,80 2,80 3,00 3,20 3,20 3,17 2,34 3,17 CH4 Kg/tonn 0,20 0,40 0,24 0,00 0,17 0,40 0,23 0,23 56,06 0,10 NOx Kg/tonn 2,50 2,50 3,00 3,00 2,30 4,20 68,5 68,5 10,36 23,70 N2O Kg/tonn 0,00 0,03 0,01 0,00 0,03 0,03 0,08 0,08 0,00 0,13 nmvoc Kg/tonn 0,09 0,40 0,10 0,00 0,10 0,30 2,40 2,40 1,14 2,52 SO2 Kg/tonn 0,00 0,80 0,00 0,00 0,00 13,60 1,80 1,80 0,00 0,03 CO Kg/tonn 0,00 2,00 0,00 0,00 0,50 0,40 2,90 2,90 3,00 5,58 PM10 Kg/tonn 0,12 0,15 0,14 0,00 0,14 1,03 0,70 0,70 0,03 0,79 Kilde SSB & Norsk Gassforum SSB SSB ÅF SSB SSB SSB SSB SSB SSB & Norsk Gassforum Kilder: The Norwegian Emission Inventory 2008 Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long range transboundary air pollutants, App:B1, Statistisk Sentralbyrå, 2008, Norsk Gassforum,ÅF Consult AB Vätgasproduktion med LNG eller nafta, Basert på disse forutsetninger er det gjort følgende beregninger for den samlede miljøeffekten som realiseringen av Skangass sin LNG- verdikjede vil kunne gi. Alle verdier er i tonn/år. SSB CO 2 CH 4 NOx N 2O nmvoc SO 2 CO PM 10 Produksjon Transport med skip Transport med bil Besparelse stasjonære kunder Besparelse marine kunder Totalt Beregningen viser at overgang fra eksisterende fossile energibærere til LNG/naturgass vil kunne bidra til betydelige besparelser når det gjelder utslipp til luft. Det presiseres at utslippsregnskapet side 20 av 36

21 foreløpig er basert på teoretiske betraktninger knyttet til leveranser av tonn LNG/år til potensielle kunder. Et mer reelt miljøregnskap vil utarbeides og vedlikeholdes etter hvert som den faktiske kundeporteføljen bygges opp. Øra- terminalen, som forventes å ha en gjennomstrømming på om lag tonn LNG/år, vil således kunne bidra til å realisere 1/3 av denne utslippsreduksjonen. Følgende tabell viser forventede miljøeffekter knyttet til en gjennomstrømning på tonn LNG per år fra Øra LNG terminal. CO 2 CH 4 NOx N 2O nmvoc SO 2 CO PM 10 Totalt Miljøregnskapet er konservativt i den forstand at det ikke tar høyde for miljøeffektene knyttet til produksjon og transport (på skip og lastebil) av eksisterende energibærere. På denne måte underestimeres de positive effektene av substitusjonen, siden tilsvarende utslipp knyttet til LNG er inkludert i regnskapet. Nasjonalregnskapets utslippsdata er bygd opp av middelverdier fra mange eksisterende kilder og tar ikke høyde for BAT. Dette betyr at verdiene ikke nødvendigvis er tilpasset nyinstallasjon av moderne anlegg eller nødvendig utskifting av kjel, brenner eller annet utstyr for å kunne benytte gass. Spesielt for NOx antas effekten av dette å kunne være betydelig. 5.2 UTSLIPP TIL VANN Det vil ikke være utslipp direkte til vann fra anlegget. Terminalen vil ha påslipp av vann fra drenering av overflatearealer til kommunalt nett. Dette forventes ikke å gi negative miljømessige konsekvenser eller konsekvenser for eksisterende avløpsrenseanlegg. Forhold vedrørende praktiske tiltak ved oppsamling av drensvann vil avklares direkte med Fredrikstad kommune. 5.3 FORURENSET GRUNN Tomteområdet er tidligere benyttet til lagring av fyringsolje og gassprodukter. Lagertankene som ble benyttet til dette formålet er fjernet og det har vært gjennomført en godkjent opprydding på tomteområdet for å klargjøre for ny aktivitet. Gjennom dette arbeidet er det tatt grunnprøver for å dokumentere forurensingsnivå. Disse prøvene viste ikke grunnforurensning i området som skulle tilsi behov for ytterligere miljøsanering. Basert på disse prøveresultatene ble derfor tomteområdet frigitt for ny virksomhet i av Fredrikstad kommune. 5.4 KULTURMINNER OG -MILJØ I enkelte kartverk var det registrert et automatisk fredet kulturminne på tomteområdet. Det ble opplyst fra Østfold Fylkeskommune at dette var en feil på kartgrunnlaget og at det riktige er et kulturminne. Kulturminnet på området er imidlertid knyttet til Haborn- sagnet, som er et sagn fra folkevandringstiden omkring år 500 e. Kr. Haborn er et lite høydedrag, som tidligere var en langstrakt holme. Kun rester av denne gjenstår nå på området, da større deler av høydedraget ble fjernet i forbindelse med tidligere aktivitet på tomten. Det er noe uklarhet om lokaliseringen av Haborn. Det er flere steder i Fredrikstad som kan være aktuelle, hvorav Øra er en av disse. Basert på dette vurderes lokaliteten til å ha lokal/kommunal verdi. side 21 av 36

22 I forbindelse med opparbeiding av tomteområdet er det sannsynlig at høydedraget må sprenges ned og fjernes. Lokaliteten vil således gå tapt. Siden området er av lokal/kommunal verdi, samtidig som det er noe uklarhet om lokaliteten faktisk er knyttet opp mot Haborn- sagnet, vurderes konsekvensene av dette å være lite negative. 5.5 NATURMILJØ Tomteområdet er del av et større industriområde hvor det også har vært tidligere industriaktivitet, og vurderes derfor ikke å ha betydning for naturmiljø. I nærområdet (ca. 1 km. fra tomten) ligger Øra våtmarksområde, som er et internasjonalt viktig område for bl.a vannfugl. Området utgjør Glommas delta ved utløpet i havet, og består av store grunne brakkvannsområder. Deler av disse blir blottlagt som mudderområder ved lavvann. Langs strendene er det store områder med takrør. Området ble vernet som naturreservat i 1979, og utpekt som RAMSAR- område, dvs. som et internasjonalt viktig våtmarksområde, i Videre ligger Fuglevikbukta nær Borg Havn, ca 500m øst for terminaltomten. Fuglevikbukta er vernet som naturreservat, og har også sin viktigste funksjon som raste- og overvintringsområde for våtmarksfugler. Aktivitetene i tilknytning til terminalen vil i normal drift ikke påvirke de aktuelle verneområdene. Heller ikke et eventuelt akuttutslipp vil påvirke områdene, da det i tilfelle vil være naturgass som slippes ut. Naturgass er lettere enn luft, og vil fordampe uten å påføre naturmiljøet annet enn eventuell svært kortvarig skade. Samtidig er det slik at naturgass vil erstatte transport og bruk av andre petroleumsprodukter både lokalt og regionalt. Etableringen av LNG-terminalen vil ikke utgjøre økt miljørisiko for de aktuelle verneområdene. 5.6 STØY Det vil genereres støy fra terminalen knyttet til laste- og losseaktiviteter. Det er ellers ingen permanente kilder til støy på terminalen. Lokaliseringen av terminalen og erfaringsdata fra tilsvarende omlastningsterminaler tilsier at støynivået fra aktivitet på terminalen vil være godt innenfor gjeldende retningslinjer. For planformål er utendørs støykilder regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støykoter rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse bør unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabellen under viser grenseverdier for støy fra industri, havner og terminaler ihht. T Nærmeste bolighus ligger noe over 300 m nordvest for planområdet. side 22 av 36

23 Grenseverdier for støy fra industri, havner og terminaler ihht. T L den angir et frittfelts årsdøgnnivå (dvs. lydtrykksnivå målt i frittfelt over ett år). Nivået på kveld og natt vektes henholdsvis 5 og 10 dba strengere enn støynivå om dagen Estimert støyeksponering fra operasjon av terminalen Det er ingen permanente støykilder i terminalen. To pumper vil i første fase bli installert og være i bruk under lasting av biler. Estimert brukstid er 10 timer per dag. Kartet under viser utbredelsen av støyen når pumpene er i drift. I dette kartet er også en tredje fremtidig pumpe tatt med i beregningene. På kartet under vises grenser for 45 db, som er maks nivået for natt. Utenfor den lilla sirkelen på kartet forventes støynivåer lavere enn 45 db. Lasting av LNG vil i hovedsak skje på dag- og kveldstid. Nattkravet er likevel benyttet som grunnlag for støyberegningene siden dette utgjør det strengeste kravet og lasting vil kunne forekomme nattestid. Uavhengig av sonens størrelse viser beregningene at støyen fra pumpene vil være lavere enn bakgrunnsstøyen i området uansett tidspunkt på døgnet. side 23 av 36

24 5.7 TRANSPORT OG VEINETT I utgangspunktet forventes i størrelsesorden 10 transporter/dag med LNG ut av området. Av en gjennomstrømning på tonn er det estimert tonn til lokalt forbruk. Dette vil redusere daglige transporter med LPG eller fyringsolje tilsvarende. Transporten ut fra terminalen vil i all hovedsak skje med semitrailere. Eksisterende veinett er godt dimensjonert for denne trafikken. Innenfor gjerdet til terminalen vil det bli etablert en enveisrettet trasse. Samlet sett vil ikke anlegget medføre vesentlige endringer for transportaktiviteten til/fra Øra industriområde. Gassdistribusjon gjennom rørnett i bakken ut fra terminalen vil bidra til å fjerne en del av dagens olje- og propantransporter til området. Videre er området tidligere benyttet som omlastningsterminal for fyringsolje, og sett i forhold til denne aktiviteten vil transport til/fra omlastningsterminalen ikke medføre økt transportbelastning. Konsekvensene av økt transport vurderes på denne bakgrunn som små. Transporten er regulert av ADR som stiller krav til avsender og distributør av farlig gods. Veinettet både lokalt og regionalt fra Øra er godt dimensjonert for denne trafikken. Hovedtraseene er knyttet til RV 111 mot EG ved Sarpsborg og RV 110 østover mot E6 ved Skjeberg., jfr. kart nedenfor. side 24 av 36

25 I byggefasen desember 2010 juli 2011 vil det meste av transporten foregå internt på området. Det forventes perioder med økt kjøring ut og inn av området i forbindelse med støping av fundament. Det er estimert følgende omfang av kjøring i denne perioden: Transport av anleggsutstyr ut og inn av området, ca 20 trailere Transport av prosessutstyr, ca trailere Massetransport foregår for det meste intern på området, hvorav mellom lass med grus/pukk/asfalt /stein/jord etc. Støping av fundament: 40 biler med betong Persontransport: 10 arbeidere med service- eller privatbil over 6 mnd Løft av gasstanker: I tre operasjoner skal tanker tiltransporteres og forflyttes internt på tomten. Nye gasstanker kommer via Borg Havn. Dette vil føre til spesialtransport av tanker fra Borg Havn til terminalen, samt transport av kranmateriell til terminaltomten for intern rokkering. I denne sammenheng benyttes kraner og spesialtilpasset utstyr 5.8 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Det forventes at utbyggingen vil gi en positiv virkning på det lokale næringsliv i regionen, både når det gjelder sysselsettingsmessige virkninger og når det gjelder samlede produksjonsvirkninger. Økt tilgang på gass i Østlandsområdet forventes å gi positive samfunnsmessige virkninger, både gjennom redusert miljøbelastning samt økt konkurransekraft for de aktuelle brukerne av gass. Sikringsfeltet for omlastningsterminalen med tilhørende infrastruktur vil i stor grad befinne seg innenfor gjerder der publikum ikke har direkte adgang. Sikkerhetsmessig vil etableringen av denne omlastningsterminalen være godt innenfor akseptable samfunnsrisiko. Kommunale myndigheter har uavhengig av dette, anledning til å etablere hensynsområder utenfor dette. 5.9 RISIKO OG SIKKERHET Terminalen vil i drift inneholde større mengder brennbart materiale som ved uhell kan føre til: Utslipp av naturgass Utslipp av LNG Brann Deflagrasjon/ flashbrann Utslipp av naturgass eller LNG kan skje ved terminalen gjennom for eksempel lekkasje fra rør eller annet prosessutstyr, lekkasje fra LNG lagringstanker samt lekkasje fra losse- eller lasteslanger. Utslipp av naturgass eller LNG vil i beste tilfelle fordampe og fortynnes i en grad hvor det ikke lenger er farlig, i verste tilfelle vil det antennes og ulike brannscenario vil kunne oppstå. For å sikre at anlegg bygges og drives uten fare for personer, miljø og utstyr gjennomføres det spesifikke risikostudier der både lokale havnemyndighet, lokalt brannvesen og andre ressurs instanser har medvirket. Risikostudiene baseres på en grundig gjennomgang av den aktuelle terminalen, samt erfaringer fra drift og vedlikehold av tilsvarende anlegg. side 25 av 36

26 Risikoevaluering Risikoanalyse Planlegging Konsekvensutredning Det har vært gjennomført foreløpige risikovurderinger som konkluderer med at etableringen av et mottaksanlegg på det aktuelle tomteområdet vil være mulig innenfor gitt akseptkriterier. Dette er forhold som vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen. Det legges vekt på at risikoanalysene er et arbeidsverktøy for videre arbeid og at resultatene primært skal brukes for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe, sekundært for å treffe tiltak som kan redusere konsekvensen av hendelser som kan inntreffe Metodikk for vurdering av risiko Kartlegging av risiko er et viktig og omfattende arbeid. Skangass har i den sammenheng engasjert selskapet Gexcon Consulting AS, som er spesialisert på dette feltet, til å utføre en såkalt semikvantitativ risikoanalyse ihht etter hovedprinsippene og kravene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Innledningsvis er det gjennomført systematiske fareidentifiseringer. I denne fasen av arbeidet er det lagt vekt på innhenting av informasjon fra så bredt sammensatt gruppe som mulig. Følgende forhold er vurdert: Områdespesifikke forhold Byggefase Anlegg i drift inkl rørlinje og lossearrangement på kai Lasteoperasjonen til bil Losseoperasjonen skip til land Det videre arbeidsprosessen følger flytskjemaet under. Etablere risiko toleransekriterier Valg av metoder og innhenting av datagrunnlag System- og arbeidsbeskrivelse Identifikasjon av farer og potensielle hendelser (HAZID) Identifikasjon og analyse av årsaker og frekvens (P) Identifikasjon og analyse av konsekvens (C) Beskrivelse av risiko Sammenligning med kriterier (risikotoleranse) Identifikasjon og vurdering av risikoreduserende tiltak Dokumentasjon av risiko og anbefalinger tiltak side 26 av 36

27 5.9.2 Utvalgte hendelser Identifiseringen av hendelser bygger på vurderinger gjort på grunnlag av erfaring samt: HAZID utført av Skangass AS i juni 2010 ALARP-vurderinger utført av Skangass AS i september 2010 (bygger på HAZID potensielle scenarioer utledet fra anerkjente standarder, risikobildet fra andre tilsvarende anlegg, faglig skjønn Valg av relevante hendelser er i overveiende grad knyttet opp til utslipp av brennbart materiale da det er dette som i første rekker er avgjørende for konsekvensene for en hendelse. Det kan være flere hendelser som leder fram til et enkelt lekkasjeforløp. Eksempelvis kan et rørbrudd oppstå som følge av ulike hendelser (påkjørsel, operasjonelle aksjoner etc.) mens de påfølgende konsekvensene er identiske (lekkasjerate, størrelses på gassky, brann) Definerte farer og hendelser som anses direkte relevante for utslipp av LNG og eller gass lekkasjer kan i hovedsak deles inn i grupper angitt nedenfor: Lekkasjer ved tankanlegg Lekkasjer i fordamper anlegg Lekkasje knyttet til lasting til bil Lekkasje fra fyllelinje Lekkasje knyttet til lasting fra skip I tilegg er følgende enkeltforhold spesielt adressert: Overfylling Anlegg er designet med fail/safe -barrierer og andre sikkerhetsbarrierer som skal forhindre overfylling. Overfylling av tankanlegg er erfaringsmessig en viktig årsak til lekkasjer og dette punktet fortjener særskilt oppmerksomhet. Intern trafikk Innenfor gjerdene til LNG-terminalen vil LNG-tankbiler, brøytebiler etc styres i en enveisrettet sløyfe. Det legges til rette for både lasting og lossinger med LNG-semitrailer med en dedikert plass. Anlegget og rørgaten sikres mot påkjøring fra tyngre kjøretøy som følge av egenaktivitet på området. Transporten til- og fra LNG-terminalen vil i hovedsak følge Habornveien og videre til/fra Løynant Donsvei og/eller Titangaten til/fra Øraveien, Titangata som vist på kartet under. Dette området er godt dimensjonert og regulert for denne type transport. side 27 av 36

28 Terror/sabotasje Det er en allmenn oppfatning at trusselbildet er lavt i Norge generelt og faren for at denne terminalen vil være mål for sabotasje og terror ansees som meget lav. Vurderinger knyttet til denne typen hendelser er beheftet med særdeles stor usikkerhet. Brann i omgivelser Det vurderes at en brann i omkringliggende områder (dvs utenfor terminalen) ikke vil kunne generere høy nok varmestråling til å medføre en risiko for LNG-terminalen Vurdering av risiko Vurdering av risiko bygger på produktet av sannsynlighet og konsekvens Sannsynlighet oppgis i frekvens (antall forventede hendelse per år) betyr at 10 ganger per år, 10-1 betyr 1 gang hvert ti ende år osv. Diagrammet under viser sannsynlighet for en utgangshendelse og hvordan denne avtar med alvorlighetsgrad som følge av redusert sannsynlighet for at flere uheldige omstendigheter inntreffer samtidig. Samtlige hendelser er godt innenfor de akseptkriterier som Skangass benytter, og den risko som samfunnet oppfatter som akseptable, dvs befinner seg i grønn og gul sone. side 28 av 36

29 Diagrammet viser at den hendelsen som utgjør størst fare for tap av liv gjelder for personer som oppholder seg innenfor gjerdet og ved tankanlegget i hendelsesøyeblikket, men sannsynligheten er meget lav. Under de driftsforhold som gjelder for dette anlegget vil sannsynligheten for fatale konsekvenser blant operatører være 1 gang i løpet av års drift. Risikoen for tredjeperson ved Øra er lav og møter akseptkriteriene. Av de vurdete hendelsene som potensielt kan medføre fare for allmennheten (tredje person) er en stor lekkasje fra fyllelinjen, som kan gi høy varmestråling over et område med radius på ca 150 meter og brann i nærliggende bygninger. Personer som befinner seg innenfor dette området vil kunne bli alvorlig skadet, men sannsynlighet for dette er meget lav, 1 gang hvert år. Hendelser i selve tankområdet kan gi varmestråling på vei sør for anlegget, men dette er vurdert og ikke kunne gi tap av liv. Figuren under viser at risikoen for tredjepart er akseptabel (grønn sone). side 29 av 36

30 5.9.4 Simulerte konsekvenser I risikoanalysen som foreligger for LNG-terminalen beskrives og illustreres en rekke scenario. Det som er gjennomgående for disse er at allmennheten (tredjepart) i meget liten grad vil bli berørt ved eventuelle uhellshendelser. Øvrige hendelser vil kun ha konsekvenser innenfor gjerdet rundt tomteområdet, og vil således ikke berøre tredjeperson. I det etterfølgende er beskrevet enkelte potensielle hendelser ved anlegget, og hvilke konsekvenser disse vil kunne ha. Nedenfor vises varmestrålingen fra brann som følge av utslipp fra fullt slagebrudd under lasting av en semitrailer. En sjåfør i verneklær vil typisk kunne tåle en varmebelasting på 10 kw/m 2 i kort tid i forbindelse med rømning. side 30 av 36

31 Figuren under viser konsekvensene av et utslipp av LNG i tankanlegget. Lyseblå farge viser grensen for når gassen er antennbar. Scenarioet vil opptre innenfor gjerdet for LNG-terminalen. side 31 av 36

32 Denne figuren viser maksimal utbredelse av gass ved lekkasje i fordamperanlegget. Senarioet vil opptre innenfor gjerdet for LNG-terminalen Andre ikke simulerte konsekvenser Utover de hendelsene som er simulert kan også hendelser av mindre operativ karakter inntreffe, som: Lekkasje av lukttilsetning Mekanisk feil på sikkerhetsventiler Ventil lekkasjer Intern lekkasjer Brann i omgivelser i og utenfor områder med adgangskontroll Trafikkulykker med involvert LNG-semitrailer Operative hendelser i anlegget vil utspille seg innenfor anleggsgjerder. Potensialet i slike hendelser anses ikke å kunne føre til eskalering eller dominoeffekt for videre å utvikle seg til storulykke. Lekkasje av lukttilsetning vil kunne sjenere publikum utenfor tomteområdet og på den måten kunne initiere uttrykning, for eksempel kan dette føre til falsk alarm om gasslekkasje. En slik hendelse vil dog ikke ha noen sikkerhetsmessig konsekvens. Erfaringer fra trafikkulykker, der LNG-semitrailere av den typen som benyttes i Norge har vært involvert, viser at konsekvensen ikke har eskalert til å involvere LNG tanken. Hendelsen har derfor hatt karakter av generell trafikkulykke. side 32 av 36

33 5.9.6 Risikoreduserende barrierer Det er lagt til grunn en rekke risikoredusere barrierer i forbindelse med design av anlegget. Barrierer vil også bygges opp i forbindelse med drift og beredskap knyttet til terminalen. Tekniske sikkerhetsbarrierer Doble vakuumisolerte tanker - Tankdesign Ventiler som går i sikker modus ved signalfeil - Fail/safe Helsveiste forbindelser som reduserer antall lekkasjepunkt Overfyllingsvern Oppsamlingsbasseng som bl a begrenser overflatene på utslipp Deteksjon av gass, flamme, temperatur for hurtig nedstengning Passiv brannbeskyttelse for at utstyr skal tåle aktuell varmestråling Aktiv brannbeskyttelse for slukking Seksjonering som begrenser omfang av utslipp Nødavstengning for hurtig nedstengning Trykkavlastning til sikkert område (kaldvent) Inngjerding for å begrense antall eksponerte Skilting for informasjon Påkjøringsvern og annen mekanisk beskyttelse Lokal prosessovervåking Lukttilsetning på gassfase for hurtig deteksjon Operasjonelle sikkerhetsbarrierer Adgangskontroll for redusert eksponering Områdebegrensinger for kontroll med bl a tennkilder Arbeidstillatelsessystem for styring av restrisiko Laste- og losseprosedyrer for erfaringsoverføring og styring av menneskelig aktivitet Systematisk og sporbart vedlikehold for å opprettholde kvalitet og funksjon av system og utstyr Beredskapsbarrierer Varslings- og alarm rutiner for hurtig mobilisering Rømningsveier og evakueringsplaner for effektiv sikring Lokal innsats for effektiv og situasjonsbestemt bekjempelse Regelmessig opplæring og øvelser for opprettholdelse av innsatskompetanse Hendelser som legges til grunn for beredskapsarbeidet For planlegging og gjennomføring av trening og øvelser av personell vil følgende hendelser legges til grunn. Filosofien som ligger til grunn bak utvelgelsene av dissehendelsene, er at innsatspersonell ved å trene på håndtering av slike lite sannsynlige worst case hendelser vil i større grad bli i stand til å bekjempe mindre alvorlige hendelser. side 33 av 36

34 Beskrivelse av hendelse LNG-lekkasje på sjø og i oppsamlingsbasseng ved lossing fra skip. LNG-lekkasje tilknyttet tank. Lekkasje i fordamperanlegg (gass og LNG) innenfor oppsamlingsbassenget. LNG-lekkasje fra rørlinjer langs traseen mellom kai og selve terminalen, fortrinnsvis fra 10 fyllelinje. Begrunnelse for valg/tilleggskommentarer Dimensjonerer beredskapsbarrierer og tiltak i kaiområdet generelt. Kan påvirke 3. parts risiko og tilsier system for å kunne varsle nabovirksomheter om gasslekkasjer.. Stor mengde LNG som potensielt kan lekke. Dimensjonerer brannberedskap og bassengkapasitet. Stiller krav til evakuering. Ulike typer branner avhengig av umiddelbar eller sen tenning. Kan påvirke 3. parts risiko og tilsier system for å kunne varsle nabovirksomheter om gasslekkasjer. Dimensjonerer brannberedskap og bassengkapasitet. Kan påvirke 3. parts risiko og tilsier system for å kunne varsle nabovirksomheter om gasslekkasjer. Terminaloperatør kontrollerer ikke aktiviteter i dette området. Dimensjonerer brannberedskap. Lokale innsatsressurser er involvert i prosjektet og vil før det tas hydrokarboner inn i anlegget gjennomgått omfattende opplæring og øvelser med tanke på å kunne mestre situasjoner som vist i tabellen over. De vurderinger som er gjort viser at det er tilstrekkelig med utstyr og ressurser tilgjengelig lokalt i forbindelse med bekjempelse av hendelser Risiko knyttet til etablering av gassdistribusjonsnett I utgangspunktet er etableringen av et gassdistribusjonsnett på Øra- området et separat søkepliktig prosjekt, som ikke omfattes av storulykkeforskriften og dermed heller ikke av utredningsplikt ihht. plan- og bygningsloven. Imidlertid gis nedenfor en kort beskrivelse av de viktigste risiko- og sikkerhetsaspekter knyttet til etableringen av et slikt distribusjonssystem. Etablering av et gassdistribusjonsnett omfattes av forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff). Distribusjonsnettet på Øra er av en slik størrelse og trykk klasse at det utløser meldeplikt, og slik melding ble sendt DSB i 11.november Tiltaket krever ikke samtykke fra DSB. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen setter en rekke krav til etableringen av et slikt rørsystem. Dette gjelder både i forhold til prosjektering, bygging og drift. Distribusjonsnettet etableres som et rørsystem i bakken, med krav til overdekning. Dette reduserer risiko for skade på rørsystemet betydelig. Risikoanalyser for lavtrykks gassdistribusjonssystemer viser at den største risiko ligger i skader påført rørsystemet av tredjepart, hvorav graveskader fra entreprenører/andre er den klart største bidragsyter. Slike graveskader vil kunne medføre alt fra mindre skader på rør til større brudd/lekkasjer. side 34 av 36

35 For å redusere risiko for slike skader etableres et sikringsfelt rundt rørsystemet. Dette sikringsfeltet etableres i første rekke for å beskytte rørledningen. Sikringsfeltet kartfestes, og gir en hjemmel for ta i bruk gravemeldingssystem. Et slikt system betyr at alle som skal utføre gravearbeid i eller nær sikringsfeltet skal melde dette til rørledningseier før arbeidene finner sted. Et tilsvarende gravemeldingssystem finnes også for elanlegg. Erfaringene med slike systemer er gode, og bidrar til å redusere antall skader på rørsystemene. LNG/naturgass er i utgangspunktet luktfri, og derfor vil det før gassen mates ut i distribusjonsnettet tilsettes luktstoff. Dette gjør det lettere å påvise eventuelle lekkasjer i rørsystemet. Før rørsystemet settes i drift vil redningsetatene gis opplæring i hvordan slike hendelser best kan håndteres. Samlet sett viser erfaringer fra Nord-Jæren, hvor det er etablert et distribusjonsnett på over 450 km, at risiko for alvorlige hendelser er svært lav. Antall graveskader ligger gjennomgående på et lavt nivå til tross for høy aktivitet i anleggsbransjen. Videre har man gjennom etablerte driftssystemer og opplæring av innsatspersonell kunnet håndtere de hendelser som har oppstått uten alvorlige konsekvenser for mennesker og materiell. side 35 av 36

36 5.10 SELSKAPETS SYSTEM FOR STYRING OG KONTROLL MED RISIKO Skangass har bygget opp et styringssystem som i hovedsak er tredelt gjennom: en intranettløsning hvor det forefinnes generell informasjon om bedriften samt personalhåndbok og HMS- håndbok. et system for dokumenthåndtering og kontroll (ProArc). et eget drifts- og vedlikeholdssystem (Maximo) Dokumenthåndtering og kontroll foregår gjennom ProArc. Her foregår elektronisk dokumentbehandling (oppretting, lagring, workflow, red lining og sharepoint), samt at dokumentasjon av anleggene (for eksempel as-built) legges inn her I drifts- og vedlikeholdssystemet foregår selskapets styring og gjennomføring av aktiviteter. Systemet henter dokumentasjon fra ProArc og kan for eksempel generere arbeidsordrer automatisk. Her vil også vedlikeholdsprogrammet legges inn. Det er også en egen managementmodul, hvor bl.a avvik og uønskede hendelser håndteres. Terminalen på Øra vil integreres i dette systemet så langt det passer. Ved utarbeidelse av styringssystem med manualer og instrukser for terminalen vil sikkerhetsmessige aspekter bli ivaretatt som en integrert del av systemet. Tiltak som er resultat av risikoanalyser innarbeides i designet for å sikre at anlegget bygges og kan drives i henhold til gjeldende akseptkriterier. side 36 av 36