TILBUDET TIL BARN OG UNGE

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV TILBUDET TIL BARN OG UNGE INNENFOR KULTUR OG IDRETT STAVANGER KOMMUNE JUNI 2011

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 6 Rapporten Innledning Fakta og vurderinger Hvilke roller har kommunen? Hvordan er kultur- og idrettstilbudet til barn og unge? Er retningslinjene i henhold til forvaltningsmessige prinsipper? Er kriteriene for tildeling av støtte formålstjenlige? Skolefritidsordningen Kulturskolen Behov og dekningsgrader i fritidstilbud for barn og unge Økonomi og tilskudd - idrett Økonomi og tilskudd - kultur utenom kulturskolen Nøkkeltall Begrepsliste Vedlegg Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

4 SAMMENDRAG Formålet med prosjektet har vært å kartlegge idretts- og kulturtilbudet til barn og unge i Stavanger kommune, vurdere samarbeidsrelasjonene internt i kommunen, og mellom kommunen og et utvalg organisasjoner, lag og foreninger. Rapporten er en oppsummerende, primært vurderende presentasjon av et omfattende område. I denne rapporten som går til politisk behandling har vi valgt å ikke inkludere den omfattende dokumentasjon som er utarbeidet underveis. Det kommunale kultur- og fritidstilbudet suppleres av et frivillig tilbud. Disse oppfattes ikke å være konkurrerende. Kommunen ved Ungdom og fritid sine egne kultur- og fritidstilbud foregår i kommunale kulturbygg og kommunen stiller lokaler i de samme byggene til disposisjon for barne- og ungdomsorganisasjoner. Vi finner at Ungdom og fritid i liten grad har konkretisert de overordnede politiske målene i konkrete resultatmål. Generelt kan en likevel si at en organisering av forebyggende aktivitet og mer tradisjonell kultur- og fritidsaktivitet henger sammen og at prosjektorganisering på tvers av virksomheter har ført til stor grad av oppnåelse av politisk formulerte mål. Fritidstilbudet innen både kultur og idrett er preget av stort frivillig engasjement. Samspillet mellom kommunen og det frivillige er sentralt, og dette gjenspeiles også i måten tjenestetilbudet er organisert og styrt. Idrettsrådet i Stavanger bidrar, som sammenslutning utgått fra idrettslag, vesentlig innen tilbudet til barn og unge innen idrett. Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg (BUK) har i den senere tid økt aktiviteten og fått økt betydning for frivillige lag og foreninger. Innen idretten stiller kommunen ved Vei, park og idrett idrettshaller og idrettsanlegg til disposisjon for organisert og egenorganisert idrett. De to områdene (fritid og idrett) skiller seg vesentlig fra hverandre når det gjelder press på fasiliteter. Mens det innen kulturbygg synes å være tilstrekkelig kapasitet er det innen idrett stor rift om treningstid, særlig i idrettshaller og på kunstgressbaner. Dette stiller store krav til fordeling av treningstid. Endringene som har blitt gjort med hensyn til åpne og avklarte kriterier blir sett på som svært positive av idretten. Det finnes ingen oversikt over hvilke treningstider som benyttes av lag i aldersgruppen 6-19 år, og registreringen av brukere av de ulike bydelshus har blitt praktisert ulikt med hensyn til inndeling av aldersgruppen 0-25 år. Det første forholdet er det et forslag om å få kartlagt gjennom idrettslags detaljerte rapportering av tildelt treningstid. Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

5 Med hensyn til det andre forholdet har Ungdom og fritid sagt at registrering av alder skal differensieres. Ressurser i form av tilskudd blir innen kultur og fritid forvaltet av ansatte i Ungdom og fritid, mens innen idrett er Idrettsrådet gitt et ansvar for å tildele kommunale tilskudd. Innen begge områder er det utfordringer når det gjelder å sikre tildeling i henhold til forvaltningsloven. Det er forskjellige utfordringer knyttet til behov for samordning av de tilskuddsordninger som i dag er forvaltet av ulike instanser. Innen idretten er det en del prinsipielle avklaringer som må gjøres når det gjelder rollefordeling mellom kommune og idrettsråd. Innen kultur er det en del utfordringer med hensyn til formalisering og samarbeid på tvers. I sum er tilbudet til barn og unge innenfor kultur og idrett omfattende, variert og i hovedsak vederlagsfritt for brukerne. I Kulturskolen og i SFO- tilbudene er det egenbetaling, of dette er en viktig del av tiltakets økonomi. Videre har kommunen ambisiøse mål for den videre satsingen. Anbefalinger Vi har utover i rapporten enkelte kommentarer som kan vurderes administrativt for bedre samordning og oppfølging. I forhold til politisk oppfølging vil vi særlig peke på: 1. At tilskuddsordningene formaliseres etter krav i forvaltningsloven og at saksbehandlingen sikrer involvering av flere ledd i organisasjonen 2. Innføre brukerundersøkelser innen kultur- og fritidsområdet på grunnlag av en forhåndsdefinert tjenestestandard. Ved presentasjon av rapporten til kontrollutvalget , ble det besluttet å utvide mandatet. Dette førte til at rapporten har fått nye kapitler. Rapporten ble utvidet med følgende oversikter: Kulturtilbudet inkludert Kulturskolen/SFO tas inn i prosjektet på samme måte som idrett og fritid Hvordan er dekningsgraden i forhold til antall barn og unge etterspørsel vs tilbud Hvordan skjer fordelingen av overordnede budsjett-/tilskuddsmidler Det utarbeides en definisjons-/begrepsbeskrivelse Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

6 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannens kommentarer til rapporten, datert til første gangs behandling i kontrollutvalget: Idrettsseksjonen, som en del av Vei, park og idrettsavdelinga i BMU, er fra 1. april 2010 blitt en egen fagavdeling idrett i BMU. Dette som et grep for i større grad å synliggjøre idretten i forbindelse med satsingen på idrett i Stavanger. I forbindelse med drøftingene rundt idrettens økonomi høsten /vinteren 2009 har det vært en dialog med Idrettsrådet Stavanger omkring fordeling av oppgaver når det gjelder tildeling av tilskuddet til idretten i Stavanger. Foreløpig har Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) vedtatt at anleggstilskuddet kr per år skal fordeles av idrettsavdelingen i Stavanger kommune (SK). Fortsatt i 2010 fordeler idrettsrådet det kommunale driftstilskuddet til idrettslag ( kr), idrettstipend ( kr) og tilskudd til idrett+ ( kr) på vegne av Stavanger kommune. Det vil høsten 2010 bli lagt fram en sak til Kommunalstyret for kultur og idrett der rådmannen vil se nærmere på fordelingen avoppgavene når det gjelder tilskuddene til idretten. Dette er et resultat av prosessen kommunen har hatt politisk i Kommunalstyret for kultur og idrett, og som en del av saken omkring idretten sin økonomi for Det kan også nevnes at idrettsavdelingen fra skoleåret 2010/11 har overtatt hele ansvaret for tildeling av tid til lag og foreninger i skolelokaler og svømmebasseng fra Stavanger Eiendom. Dette har vært et politisk ønske for bedre å kunne se tildeling av tid i skoler og idrettshaller til lag og foreninger i sammenheng. Idrettsaktiviteten i Stavanger kommune er etter 1. april, med oppretting av egen idrettsavdeling, delt mellom idrettsavdelingen og parkavdelingen i Park og vei avdelingen. Idrettsavdelingen har ansvar for den organiserte delen av idrettsaktivitetene i kommunen, mens parkseksjonen har ansvaret for å legge til rette for egenorganisert aktivitet som bl.a. skateanleggene rundt omkring i bydelene. Rådmannen støtter det som rapporten viser, at Stavanger kommune ikke vet hvordan idrettslagene fordeler tildelt tid videre til sine egne lag, og hvilke kriterier de bruker i denne fordelingen. Det registreres at noen lag ikke bruker de kommunale tildelingskriteriene videre i den fordeling de gjør til sine egne lag. Rapporten foreslår at kommunen bør kartlegge hvilke kriterier idrettslagene bruker i sin tildeling, et råd som rådmannen vil følge opp. Det er en prinsipiell diskusjon om hvilke oppgaver idrettsrådet skal ta hånd om og hvilke oppgaver som skal ligge til idrettsavdelingen i kommunen. Rollefordelingen mellom idrettsrådet og Stavanger kommune ved idrettsavdelingen, er en prosess som Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

7 Stavanger kommune har startet, og som skal avklares politisk høsten Stavanger kommune ønsker å legge klare føringer/ ha politisk styring på bruken av de kommunale midlene. Rådmannen er enig i at det i virksomhetsområdenes planer bør være en kobling mellom vedtatte politiske mål og virksomhetens mål. Dette vil bli innarbeidet ved utarbeiding av årsplaner for Det er en utfordring å sikre tildelingen av kommunale tilskudd i henhold til forvaltningsloven. Det må derfor foreligge en delegasjonsfullmakt som sikrer at idrettsrådet opptrer på vegne av Stavanger kommune. Videre må opplysningsplikten vedrørende klageadgang og klagefristen på tre uker bli tilstrekkelig opplyst om til idrettslagene. Disse problemstillingene er noe kommunen må se nærmere på i saken som vil bli lagt frem for Kommunalstyret for kultur og idrett til høsten. Ungdom og fritid har endret praksis når det gjelder tilsagn på tilskudd. Det blir nå gitt informasjon om rett til å klage på vedtak. Det burde i gjennomgangen av tilbudet til barn og unge innenfor kultur og idrett vises til fritidstilbud knyttet til Skolefritidsordningen, likeledes at Kulturskolen (skolekorps og skolekor) og Kulturavdelingen også forvalter tilskudd til barn- og unge. Rådmannen vil presisere at Stavanger kommune er positiv til brukerundersøkelser og tror disse kan være til stor nytte for kommunen. Idrettsavdelingen skal blant annet tidlig høst 2010 gjennomføre en ny brukerundersøkelse for å måle brukertilfredsheten blant lederne i idrettslagene. Gemini melding systemet slik det har fungert frem til nå, har ikke idretten i Stavanger tatt i bruk. Stavanger kommune håper at Gemini melding skal bli tatt i bruk av idretten når det blir utviklet en WEB versjon der en kan bruke mobilen til å melde fra. I rapporten sies det at det er overraskende lavt antall mottakere som driver med kulturaktivitet i tradisjonell forstand blant mottakere av driftstilskudd. Rådmannen vil vise til følgende punkter: Tilskuddet tildeles etter bestemte kriterier som avgrenser søkermassen. Stavanger kommune har bestemt at skolekorps og skolekor får økonomisk støtte av ordninger som forvaltes av kulturskolen. Disse har ikke rett på støtte fra Ungdom og Fritid. For den yngste aldersguppen ( 6-12 år) begrenser Ungdom og Fritid sitt ansvar seg til å tildele kommunale tilskuddsmidler og stille med gratis lokaler. Det blir i rapporten vist til at aktivitetstilbudet til barn og unge pådro seg et samlet merforbruk på rundt 4 mill. i Med bakgrunn i dette er det blitt gjort en gjennomgang av budsjett og regnskap på virksomhetsområdet. Merforbruket kan forklares med Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

8 ekstra utgifter i forbindelse med virksomhetens flytting til nye kontorlokaler i Nytorget 1, og at det har vært underbudsjettering på enkelte områder Rådmannen har fått ny versjon av rapporten til kommentar i juni Det ble kommentert på noen faktaopplysninger som er tatt inn i rapporten ellers sier rådmannen den : Ut over dette har rådmannen ingen kommentarer til rapporten. Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

9 RAPPORTEN Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

10 1.1 INNLEDNING Tilbudet til barn og unge innenfor kultur og idrett berører tre ulike avdelinger i Stavanger kommune: Oppvekst og levekår, Bymiljø og utbygging samt Kultur og byutvikling. Kultur- og idrettstilbud på fritiden er ikke lovpålagt. Kommunen har dermed stor frihet til å utforme sin politikk på området. Samtidig er det frivillige private engasjementet sterkt framtredende. Satsing på kultur og idrett kan vurderes både som en investering i langsiktig samfunnsutvikling og som viktige her-og-nå opplevelser. Utover det, medfører den voksende byen press på fritidsaktiviteter, særlig på idrettsområdet. Formålet med dette prosjektet er å kartlegge idretts- og kulturtilbudet til barn og unge i Stavanger kommune, vurdere samarbeidsrelasjonene internt i kommunen, og mellom kommunen og et utvalg organisasjoner, lag og foreninger. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget I tillegg til formålet, framgår det også av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares 1 : 1. Hvilket kultur- og idrettstilbud finnes for barn og unge i Stavanger kommune? 2. Hva er kommunens mål for fritidstilbudet til barn og unge innenfor kultur og idrett? Hva er resultatene? 3. Hvor mye ressurser brukes på de ulike tilbudene, og hvor mange benytter seg av dem? Kostnad for forbruker. 4. Hvordan er kultur- og idrettstilbudet til unge organisert og styrt? 5. Hvordan er samarbeidsrelasjonene internt i kommunen, og mellom kommunen og organisasjoner, lag og foreninger? 6. Hvordan foregår tildelingen av tid til idrettsanlegg, haller etc.? Vurdere kriteriene for tildeling av støtte. Kulturtilbudet til barn og unge skjer både som kommunalt tilbud og fra frivillige og profesjonelle organisasjoner. Det finnes tilbud drevet av kommersielle leverandører, og det finnes private organisasjoner som mottar tilskudd over kommunale budsjett (eks. Stavanger Museum og Rogaland Teater). Kultur og fritid er et område som grenser mot idrett i flere sammenhenger. Som eksempler kan nevnes Hiphop-kulturen som har skating som viktig element og et fritidstilbud som Åpen hall i flerbrukshaller. Idrettstilbudet til barn og unge innebærer organisert (i regi av idrettslagene) og egenorganisert idrett (eks. publikumsbading). Det er i hovedsak snakk om breddeidrett, men det finnes også aktive innen eliteidrett i aldersgruppen under 20 år. Prosjektet har en avgrensning mot de aktivitetene som kan sies å gå under kategoriene friluftsliv og lek. 1 Rekkefølgen er her justert noe og samsvarer med avsnittene utover i rapporten. Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

11 Fysisk aktivitet kommer innenfor definisjonen av idrett avhengig av hvor aktiviteten foregår. Aktivitet barn og unge driver i utendørs idrettsanlegg og idrettshall er inkludert i våre undersøkelser, men vi har utelatt bruken av nærmiljøanlegg. Kultur- og fritidstilbudet innenfor skole- og fritidsordningen og Kulturskolen holdes av praktiske årsaker utenfor prosjektet. Hovedfokus er på fritidstilbud innenfor kultur og idrett etter skoletid. Med barn og unge menes personer i alderen 6-20 år i prosjektmandatet. Innen kulturtilbudet vedtok Kommunalstyret for oppvekst den å utvide aldersgruppen til 22 år, siden det gis kommunale tilskudd til barne- og ungdomsforeninger for medlemmer opp til denne alderen. Utvidelsen gjaldt fra Ved presentasjon av rapporten høsten 2010, ble det besluttet å utvide mandatet. Dette førte til at rapporten har fått nye kapitler. Formålet med rapporten ble utvidet med følgende: Kulturtilbudet inkludert Kulturskolen/SFO tas inn i prosjektet på samme måte som idrett og fritid Hvordan er dekningsgraden i forhold til antall barn og unge etterspørsel vs tilbud Hvordan skjer fordelingen av overordnede budsjett-/tilskuddsmidler Det utarbeides en definisjons-/begrepsbeskrivelse Dette tillegget er hovedsakelig lagt til i slutten av rapporten. Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

12 1.2 FAKTA OG VURDERINGER 1.2.1HVILKE ROLLER HAR KOMMUNEN? Kultur og idrettsområdet er et av de minst lovregulerte av kommunens aktivitetsområder, og utgjør dermed et stort mulighetsrom for utøvelse av lokalpolitikk. Begrensningene settes ut fra lokalpolitiske valg, men også av kommunens økonomi, all den tid denne type formål er i konkurranse med f.eks. rettighetsbaserte sektorer. Kommunens involvering er mangesidig, noe vi har forsøkt å illustrere i denne figuren: Infrastruktur Personell Penger Haller F.eks. svømmehaller og idrettshaller Anlegg F.eks. fotballbaner Bydelshus mv F.eks. bydelshus, Ungdomshus, motorsenter Infrastruktur 2 F.eks. Hallbetjenter, renholdere Innholdet i tilbudet F.eks de som arbeider med tilskudd, fritidskonsulenter Anlegg Medlem Prosjekt Støtte til lag som har egne anlegg, billig husleie til andre Ordinær medlemsstøtte til lag og foreninger Støtte til særskilte tiltak Mens ovenstående helst viser til utgifter over driftsbudsjettet, involverer kommunen seg også i investeringer og utvikling av det samme. F.eks kommunedelplaner, investeringsprosjekter, tippemidler 1.2.2HVORDAN ER KULTUR- OG IDRETTSTILBUDET TIL BARN OG UNGE? Det samlede tilbudet til barn og unge i Stavanger innenfor kultur- og fritidsområdet og idrettsområdet er generelt preget av stort mangfold, stor grad av frivillig innsats og en bevissthet blant ansvarlige i kommunen om å oppnå resultater på tvers av skiller som kultur/idrett og offentlig/privat (frivillig). Samarbeid på tvers av disse skillelinjene er både med på å sikre gode kommunale tjenester og samtidig legge til rette for en stor frivillig innsats. Gjennom målformuleringer i sentrale plandokumenter er det politisk tilrettelagt for en satsing på lagspill, og administrasjonen synes i stor grad å ha fulgt opp intensjonene. Kommunen stiller lokaler, idrettshaller og idrettsanlegg gratis til disposisjon for frivillige organisasjoner og idrettslag og tildeler en rekke tilskudd til organisasjoner og lag som har et tilbud til barn og unge. 2 Ansatte som driver med forvaltning, drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, men også planlegging og prosjektledelse ved nyanlegg. Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

13 RESULTATER INNEN KULTUR- OG FRITIDSTILBUDET For den yngste aldersgruppen (6-12 år) begrenser Ungdom og fritid (under Oppvekst og Levekår) sitt ansvar seg til å tildele kommunale tilskuddsmidler og stille med gratis lokaler. Blant de 70 barne- og ungdomsorganisasjonene som mottok driftstilskudd i 2009 er menigheter i bydelene den største gruppen, fulgt av speiderforeninger i bydelene. Det lave antall mottakere som driver med kulturaktivitet i tradisjonell forstand blant mottakere av driftstilskudd er noe overraskende. Svaret ligger muligens i at de kommunale tilbudene på disse områdene (som kulturskolen) er godt utbygd i Stavanger. Det er også andre støtteordninger, som Kulturavdelingens tildeling til utøvere av rytmisk musikk og til kor og korps som i større grad treffer denne kategorien frivillig kulturtilbud. Tabell 1 Organisasjonene som mottok driftstilskudd i 2009 AWANA Club, AKKS Stavanger, Barne- og ungdomsteateret, Bekkefaret menighet, Bekkefaret KFUK-KFUM speidere, Boy Scouts of America, Baptistkirkens barne- og ungdomsarbeid, CISV Stavanger, Domkirken menighet, Engøyholmen KFUK-M sjøspeidere, Frikirken barne- og ungdomsarbeid, Gausel menighet, Frelsesarmeen, Hundvåg II KFUM KFUK, Hagelaget Svithuns barnelag, Hinna menighet, 1. Hinna KFUK KFUM, Hundvåg menighet, Hafrsfjord menighet, IMI kirken, KRIK Krosshaug, Kampen KFUK-M speidere, Kvinnegruppa Ottar, Kvernevik kulturforum, Kannik Rock Project, Madlaspeiderne, Madlamark KFUM-K speidere, Midjord Barnetreff, North Sea Baptist Youth Club, NMS U (Det norske misjonsselskap), Norsk Folkehjelp, Norsk Luthersk Misjonssamband, Nors Kr Student- og skoleungdomslag, Menigheten Karisma senter, Stavanger Røde Kors, Norsk-Tysk selskap familiegruppe, Madlamark menighet, Sol aktivitetsklubb, Stavanger KFUM-KFUK Ynglingen, Stavanger speiderne NSF, Stavanger Metodistkirke, Sunde menighet, Svithuns Husflidslag, Sirius Kultur og utdanningsforening, Stav og Rog Jeger og fiskeforbund, Stavanger søndagsskoleforening, St. Johannes menighet, Stokka kires barne-og ungdoms arbeid, St. Petri menighet, Stavanger turistforening, 25. Stavanger KFUM-KFUK, Suomi Seura Rogaland, St. Svithun Katolske Kirke, Stavanger sjakklubb ungdom, Stavanger Humanistiske speidergruppe, Stavanger Fremskrittspartis Ungdom, Stavanger International Church, Stavanger Unge Venstre, Tasta menighet, Teateret Mitt, Tasta KFUK- KFUM speidere, Tjensvoll KFUK-KFUM speidere, Tjensvoll menighet, Tasta miniklubb, Ungdomsklubben Sunde bedehus, USA Girl Scouts Overseas Stavanger, Vardeneset menighet, Varden menighet, Varden KFUM- KFUK speidere, Warp Crew Ansatte i Ungdom og fritid tildeler både tid i lokale kulturbygg (bydelshus) og tilskuddsmidler til barne- og ungdomsorganisasjoner. Den andel barn og unge utgjør av brukere av bydelshus/fritidssenter varierer svært mye. Retningslinjene senterledere tildeler tid i bydelshus på grunnlag av prioriterer barn og unge på topp, men gruppen har trolig forskjellig behov i ulike bydeler. Enkelte senterledere har inngått avtale med barnehager, barselgrupper/spedbarnsgrupper/mor og barngrupper. Hvordan fordelingen mellom gruppen barn 0-12 år er i forhold til gruppen ungdom år varierer mye i de bydelshusene der gruppene er spesifisert (i Fritid Øst). Midjord og Gausel er bydelshus som har en stor andel barn blant de unge besøkende. Fritid Vest har nå innført samme praksis som Fritid Øst når det gjelder å spesifisere gruppene barn og unge for seg. Inndelingen i en barnegruppe og ungdomsgruppe i besøkstallene vil være et nyttig verktøy for å finne et mønster i det tilbudet som gis i de ulike bydelene. Ungdom og fritid sin definerte målgruppe er ungdom i aldersgruppen år. Samtidig har visjonen til Ungdom og fritid også med barn i teksten. Fritid Vest har klubbtilbud til barneskoleelever ( klasse). Denne aktiviteten er ledet av senterleder (Madla bydelshus) og tar dermed ikke av kapasiteten til fritidsleder. Dette kan også ses på som Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

14 å støtte opp om hovedmålet om at problemutvikling skal oppdages og stanses tidligst mulig. Dessuten vil dette være et godt tilfang til rekruttering. Det er mange forhold som kan spille inn når det gjelder vektingen av aldersgruppene barn (0-13 år), unge (13-18 år) og voksne i de forskjellige bydelstilbudene. En kartlegging av behov i de ulike nærmiljøene vil kunne være et nyttig verktøy for å avklare om en har fordelt ressursene i form av personalinnsats og lokaler til disposisjon formålstjenlig. Tabell 2 Skjematisk oversikt over kultur- og fritidstilbudet for ungdom, drevet av fritid Kommunens visjon om sammen for en levende by stiller høye krav til deltakelse Bydel Hillevåg Bydelshus/fritidssenter Bekkefaret bydelshus Fritidstilbud Fritidsklubb fra innbyggere og (tirsdag, fredag) (Bydekkende) Tjensvoll bydelshus Fritid for Motorsenteret utviklingshemmede, brukere av de kommunale Bekkefaret bydelshus RUF tilbud. Barne- og ungdomsgruppens Ungdommens mulighet til Motorsenter Rockcomp Hinna Gausel bydelshus Step In (hele å påvirke de kommunale uken) tjenester har et forbedringspotensial. Hundvåg Øyahuset Fritidsklubb Det at det (tirsdag, torsdag, lørdag, søndag) ikke er gjennomført brukerundersøkelse som en Kvernevik fritidssenter (tirsdag, lørdag) (+ (Bydekkende) Øyahuset Rockcomp Madla Madla bydelshus, Fritidsklubb juniorklubb )** del av balansert målstyring Fritidsklubb i Ungdom og fritid kan (tirsdag, fredag) (+ juniorklubb ) oppfattes som en svakhet (Bydekkende) Kvernevik fritidssenter Rockcomp Storhaug Midjord bydelshus Ikke ordinære når det gjelder styring og Åpen hall/ Skatehall* ungdomstilbud kontroll. Politisk nivå sine Fredager/ hele uken begrensede muligheter for Tasta Tasta bydelshus Fritidsklubb (tirsdag, torsdag, oversikt over resultater når fredag) det gjelder brukertilfredshet (Bydekkende) Tasta bydelshus Rockcomp kan tenkes å føre til Sentrum Ungdommens kulturhus Metropolis (ettermiddag/kveld mangelfullt beslutningsgrunnlag. hele uken) Målstyringen blir ikke så balansert når en sentral del mangler. Måling (og sammenligning) av sammenheng mellom økonomi, medarbeidertilfredshet og sykefravær gir ikke informasjon om kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Ungdoms deltakelse i utforming av de ulike kommunale tilbud synes å variere i stor grad. Siden det ikke er formelt medlemskap i fritidsklubbene er det heller ikke noe formelt medlemsdemokrati gjennom valgt styre. Brukermedvirkning gjennom prosjektorganisering er preget av engasjement i tilknytning til konkrete arrangement. Dette er tydelig tilpasset de ønsker ungdom har for deltakelse, og de interesser som kommer fram i løpende dialog med brukere. Planer om å prøve ut klubbstyrer etter modell fra Sola i utvalgte bydelshus vil gi grunnlag for evaluering av erfaring fra disse. Ved å opprette en tilsvarende overbygning for de kommunale fritidsklubbene som Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg (BUK) er for de frivillige organisasjonene, vil en kunne oppnå større grad av skolering og innflytelse over prioriteringer og retning Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

15 videre. For de frivillige organisasjonene fungerer BUK-styret i dag som et viktig og nyttig overordnet organ. En virksomhetsplan vil trolig sikre større grad av samsvar mellom sentrale resultatmål og lokale resultatmål (i planer). De generelle mål som er fastsatt er i stor grad gjenspeilt i de forskjellige bydelstilbud sine årsplaner. Det er derimot ikke særlig samsvar mellom ungdomskulturhuset Metropolis sine resultatmål og de sentrale. Felles for alle tiltak utenom to er at det er manglende samsvar mellom årsplan og årsmelding. Ved større grad av samsvar mellom årsplan og årsmelding vil hver enkelt enhet i virksomheten, avdelingsledere i Fritid og virksomhetsleder sin bevissthet om resultatoppnåelse trolig øke. Ressurstildeling innenfor budsjettrammene til Ungdom og fritid på grunnlag av resultatoppnåelse og behov gjør årsmeldinger til et svært sentralt verktøy. Dessuten vil synliggjøring av resultater og behov være nødvendig for å øke rammen i budsjett. Større samsvar mellom Ungdom og fritid sine årsplaner og årsmeldinger vil da trolig være en forutsetning. Ressurser stilt til disposisjon gjennom budsjett for 2009 og regnskap viser stor variasjon mellom de ulike tiltak sin evne til å holde seg innenfor budsjett. Madla bydelsteam brukte over kr mindre enn budsjettert mens Ungdom og fritid Kvernevik brukte nesten 1,8 mill kr mer enn budsjettert. Metropolis brukte nesten 1,9 mill kr mer enn budsjettert. Kommunen pådro seg et samlet overforbruk på rundt 4 mill kr for aktivitetstilbud til barn og unge. Sammenligningene av regnskapstall som gjøres mellom bydelene som grunnlag for å prioritere kan føre til konklusjoner om at enkelte tiltak er underbudsjettert i forhold til aktivitet, eller har for lite inntjening pga. manglende aktivitet. I begge tilfellene kan det argumenteres for at det er behov for økte ressurser, men begge kan gjerne ikke oppnå dette. Underforbruk kan tilsvarende tenkes å skyldes for lite aktivitet i forhold til budsjett eller større inntjening av ulike årsaker. Vi har notert oss at tilbudene i stor grad er gratis for brukerne. Resultatene de ulike tiltakene og virksomheten skal måles på vil i stor grad avhenge av overordnede mål og organisering. De fleste tilbudene har mål om å ha inkluderende møteplasser, og ledere mener tiltakene de har ansvar for er inkluderende. Ungdom og fritid kan tilby et samordnet tilbud til en sammensatt ungdomsgruppe. Sammen med avdeling Barn og unge er en innen oppvekstfeltet godt rustet til å oppdage og stanse problemutvikling tidlig. Samarbeid internt i virksomheten, samarbeid mellom fritidstiltak og skolene i bydelene og samarbeid med idrettslag, lag og foreninger, natteravner, politi osv. bidrar til at Ungdom og fritid når ut veldig bredt. Kombinasjonen av å treffe bredt i ungdomsgruppen med gode tilbud innen for eksempel musikk og motor, samtidig som det tilrettelegges spesielt for unge som sliter, har psykiske vansker eller er utviklingshemmet indikerer at det samlede tilbudet er både inkluderende og samordnet. Samordning mellom kultur- og fritidstiltakene og frivilli- Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

16 ge lag og foreninger er muligens begrenset av manglende informasjon og dialog. Det er generelt fokus på å øke samhandlingen med det frivillige gjennom planer, og enkelte bydeler (for eksempel Storhaug, Hundvåg og Tasta) har gode resultater å vise til når det gjelder samarbeid om prosjekter og arrangementer. Revisjonen kan ikke konkludere på om de ulike tiltakene er attraktive selv om årsmeldinger, økning i besøkstall og lederes utsagn kan tyde på det. Involvering og medvirkning synes å være sentralt i måten en jobber på og ansattes opplæring i metodikk på området gjør at en likevel kan konkludere med at Ungdom og fritid involverer og legger til rette for medvirkning. Dette er et viktig element i å oppnå attraktive tjenester. Tjeneste-/ kvalitetsstandard utformet på grunnlag av de behov som ungdom har, og ungdommenes vurdering av tilbudet på grunnlag av denne, vil kunne gi grunnlag for å konkludere om kultur- og fritidstilbudet er attraktivt. Det kan likevel konkluderes med at bydekkende tilbud som RUF, Rockcomp og Ungdommens Motorsenter er kvalifiserende, gjennom samarbeid med skoler også formelt kvalifiserende RESULTATER INNEN IDRETTSTILBUDET Vei, park og idrett (under Bymiljø og utbygging) er som tilbyder av bemannede idrettshaller og vedlikeholdte idrettsanlegg bestiller av tjenester fra Stavanger eiendom og Natur- og idrettsservice KF. Når det gjelder tildeling av treningstid, driftstilskudd og tilbud om Åpen hall og skating er idrettsadministrasjonen avhengig av idrettsalliansene, Idrettsrådet Stavanger, og Ungdom og fritid. Idrettslagene, alliansene og idrettsrådet forholder seg til Idrettsseksjonen når det er noe de ønsker eller er misfornøyd med. Idrettsseksjonen ivaretar sin nøkkelrolle når det gjelder å legge praktisk til rette for idrettslagenes aktiviteter og å utforme idrettspolitikken i Stavanger kommune på en god måte. Samarbeidet med sentrale bidragsytere synes å fungere stort sett bra, men organiseringen innebærer også utfordringer. Figur 1 Antall kommunale idrettshaller og utendørsanlegg i bydeler Haller Utendørsanlegg Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

17 Idrettstilbudet kommunen tilbyr er omfattende, sammensatt og gjenstand for stor interesse. De rett i underkant av 90 idrettslagene, som gir et tilbud til nesten medlemmer mellom 6-19 år, stiller høye krav og interessene til forskjellige idretter og lag er ofte motstridende. Presset på idrettsfasiliteter er veldig stort som en følge av at behovet er mye større enn tilbudet. Innen fotball er det særlig stort press på treningstid på kunstgressbaner. I flerbrukshaller er det særlig håndballen som signaliserer stort misforhold mellom behov og tildelt treningstid. Hvordan yngre lag kommer ut i klubbenes viderefordeling av treningstid vites ikke siden oversikter bare viser treningstider fordelt på klubber. Klubbene står fritt i tildelingen av treningstid selv om kriterier som prioriterer barn og unge og jenter er veiledende. Det kan i prinsippet være store misforhold mellom treningstimer klubbene får beregnet på grunnlag av medlemmer mellom 6-19 år og den treningstid disse får tildelt. Tabell 3 Idrettslag med medlemmer i aldersgruppen 6-19 år (Medlemstall over 500 for gruppen til og med 19 år er tatt med) Brodd (528), Buøy, Forus & Gausel, Frisinn, Madla (748), Sunde (528), Tasta, Ullandhaug, Vardeneset, Vaulen og Øyane, FK Vidar (569), Hinna fotball (599), Hinna friidrett, Hinna håndball, Hinna volleyball, Hundvåg fotball (681), Hundvåg håndball, Hundvåg karate, IL Skjalg, KFUM fotball, KFUM håndball KFUM volleyball, Madla svømmeklubb (924), NJ Sportsdanseklubb, Rogaland Rideklubb, Siddis hockey (525), Siddis trim/ turnforening, Siddis sportsklubb, SIF fotball, SIF håndball, Skiforeningen Stavanger, Stavanger badminton, Stavanger basketball, Stavanger cricket, Stavanger golf, Stavanger Haik, Stavanger Ju Jitsu, Stavanger Judo, Stavanger kajakk, Stavanger karate, Stavanger kunstløp, Stavanger pistol, Stavanger roklubb, Stavanger seilforening, Stavanger skytterlag, Stavanger stupeklubb, Stavanger svømmeklubb, Stavanger sykleklubb, Stavanger Taekwon-do, Stavanger tennis (524), Stavanger turnforening (1243), Stavanger vannpolo, Svithun Biljardklubb, Tasta håndball, Tasta turn, Tastavarden HK, Tjensvoll FK, Vardeneset BK (631), Viking fotball (705), Viking hockey, Viking håndball Tildelingskriteriene er godt forankret i idretten gjennom enstemmig vedtak i styret i Idrettsrådet og idrettsalliansene og kretsene/regionene vurderer også endringene som positive. Håndballen sine innvendinger mot faktisk resultat av tildeling av treningstid er det antakelig begrenset hva en kan gjøre noe i forhold til, men det er likevel viktig at innspill blir vurdert. Tidsbruk og prioritering av tildeling av treningstid til allianser på våren er eksempel på forhold som Idrettsseksjonen med fordel kan se nærmere på. Samarbeidet med idrettslag og Ungdom og fritid om tilbudet Åpen hall bidrar til å leve opp til visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle og tilrettelegging for mer fysisk aktivitet i lokalmiljøene til ungdom ( ) gjennom å legge til rette for aktiviteter som basketball, håndball, skate, turn, klatring( ). Den såkalte egenorganiserte idretten er sentral for måloppnåelse innen idretten. Det er lagt til rette for egenorganisert idrett, særlig i de nye idrettshallene og nærmiljøanlegg i tilknytning til disse. Kapasiteten på publikumsbading i svømmehaller synes, med unntak av Hetlandshallen, å være rimelig bra i forhold til total kapasitet. Ungdom og fritid bidrar til å følge opp skateaktivitet på Storhaug, og dette sammen med bydekkende tilbud for skating på Tasta er tatt for seg i ny kommunedelplan for Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

18 idrett. Det synes likevel som om disse aktivitetsmulighetene, sammen med andre egenorganiserte aktiviteter, ikke i særlig grad er gjort allment kjent. Området synes å komme i en posisjon mellom idrettsadministrasjon og fritidsadministrasjon uten avklart ansvar. Presentasjonen på nett sier for eksempel ikke noe om muligheter for egenorganisert aktivitet i hallene, og skateanlegg/ hall er heller ikke presentert på revisjonstidspunktet. Visjonen sammen for en levende by sine krav til deltakelse fra innbyggere og brukere må i stor grad kunne sies å være etterlevd på idrettsområdet. Forvaltning av idrettspolitikk skjer i tett samarbeid med idretten. Idrettsrådet sin innflytelse gjennom uttale til saker lagt fram for Kommunalstyret for kultur og idrett gjør at det frivillige har innflytelse på utformingen av politikk på idrettsområdet. Idretten blir gjennom Idrettsrådets styre involvert i utforming av mål og ønsker for fordeling av tilskuddsmidler. Idrettspolitisk konferanse gir en god mulighet til å presentere idrettens prioriteringer før endelige føringer skal vedtas politisk. En prinsipiell diskusjonen om hvilke oppgaver Idrettsrådet skal ta hånd om og hva som skal ligge til idrettsadministrasjonen i kommunen viser klare utfordringer for et organ som opererer på grensen mellom frivillighet og offentlig forvaltning. Brukerundersøkelsen høsten 2008 var første skritt for å få direkte tilbakemelding på idrettstjenestene kommunen tilbyr. Som et resultat av tilbakemeldingene er det gjort endringer for de deler av drift og vedlikehold av idrettsanlegg som kom dårligst ut. Det som i årsprogram for 2009 ble satset på som fokusområder synes å ha gitt resultater. Ny brukerundersøkelse i 2010 vil vise i hvilken grad disse tiltakene viser igjen i idrettsledere sin tilfredshet med kommunen sitt idrettstilbud. Det er et forbedringspotensial når det gjelder å nytte de kommunikasjonsmulighetene som finnes mellom brukere av idrettstjenester og idrettsadministrasjon. Som et resultat av at den løpende kontakten med brukere utelukkende foregår via mail og telefon, og ikke gjennom det elektroniske meldingssystemet går en glipp av direkte registrering og måling av brukertilfredshet ER RETNINGSLINJENE I HENHOLD TIL FORVALTNINGSMESSIGE PRINSIPPER? ER KRITERIENE FOR TILDELING AV STØTTE FORMÅLSTJENLIGE? Forvaltningsloven sies etter 1 å gjelde den virksomhet som drives av forvaltningsorganer ( ). Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak ( ). Enkeltvedtak er etter 2 et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Vedtak om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner og idrettslag er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

19 Ingen av svarbrevene inneholder formuleringer om klageadgang etter 28 i forvaltningsloven. Dette er et brudd på forvaltningsmessige prinsipper. Det er administrasjonen/ansatte i Ungdom og fritid som saksbehandler tilskuddsordningene innenfor kultur- og fritidsområdet. Rådgiver med ansvar for tildeling av tilskudd har gitt tilbakemelding om at nye svarbrev vil inneholde formuleringer om klageadgang. Innen idrettsområdet er ansvaret for tildeling av kommunalt driftstilskudd delegert til Idrettsrådet SKOLEFRITIDSORDNINGEN I medhold av opplæringsloven er kommunen pålagt å gi et tilbud før og etter skoletid for elever i 1. 4.årstrinn, og for barn med særskilt behov, skal tilbudet gjelde til og med 7. årstrinn. Kravene til skolemiljø gjelder også for SFO, både i skolens lokaler og utenfor. Loven setter ikke krav til innhold og kvalitet i ordningen utover hovedformålet i 13-7, der det blant annet står: Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kulturog fritidsaktiviteter. Stavanger kommune har 32 skoler med elever på disse klassetrinn, og med egne SFO- tilbud. Alle som ønsker det har fått plass på egen skole, slik at det ikke er ventelister på dette tilbudet. Tabell 4 Andel (i prosent) elever 6-9 år i kommunal SFO i Stavanger kommune ,3 66,7 70,9 Stavanger kommune har utarbeidet en kvalitetsplan for SFO 3. Målsettingen når det gjelder kulturaktiviteter som her er definert til å være sang, dans, spill og opplevelser er at barna skal oppleve mestring og glede ved å delta i varierte kulturaktiviteter. Videre er det sagt at SFO skal samarbeide med frivillige organisasjoner, kunst- og kulturinstitusjoner slik at barna får gode opplevelser på dette området. Virkemidlene for at barna skal få kulturopplevelser i SFO er: SFO legger til rette for at barna får møte forskjellige former for kunst- og kulturuttrykk. Personalet ved SFO organiserer aktiviteter slik at barna får være kunst- og kulturaktører for hverandre og for de foresatte. Personalet ved SFO legger til rette for at barna deltar i aktiviteter som gir innblikk i kulturarven. 3 Kvalitetsplan for SFO Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

20 HVILKE KULTURTILBUD OG ORGANISERTE FRITIDSAKTIVITETER FIN- NES I SFO UTOVER DET PERSONALET GJØR? Tilbudene er forskjellige i de enkelte skolers SFO. Dette avhenger av deltakere, lokaler, uteområder og de ansattes kompetanse. Kvalitetsplanens målsetting på dette området er at barna skal være fysisk aktive gjennom å delta i forskjellige idretts- og friluftsaktiviteter, formings- og byggeaktiviteter, matlagings- og selvbergingsaktiviteter. Her er ansvaret lagt på personalet, men det er sagt at de gjerne kan samarbeide med andre organisasjoner. Organisert trening er ikke nevnt i planen. Internt i kommunen er det et samarbeid mellom Ungdom og fritid (Fiks Ferrige Ferie) og Oppvekst og levekår (ulike SFO- avdelinger) for å kunne tilby alle barn i grunnskolealder et sommertilbud i juli. Kommunen har i dag ikke noe organisert/formelt samarbeid med idrettslag, klubber, Kulturskole eller annet. Kulturskolen har tidligere hatt en gruppe som gav tilbud til SFO. 4 I 2011 er det reduksjon i budsjettet også for SFO, slik at det ikke er aktuelt med nye tilbud KULTURSKOLEN Kulturskolen er hjemlet i opplæringslova 13-6: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter. ELEVER OG BRUKERE Kulturskolen har elever i alle aldersgrupper, dette er elever som selv betaler sin kontingent. Under 6 år, musikk/dans m.m. Over 15 år, vanlig fritidstilbud Det er 3400 elever på skolen som betaler vanlig kontingent for fritidstilbud. Det er 5200 brukere av skolen - dette gjelder andre organisasjoner som kjøper tjenester, for eksempel kor, orkester m.m. - SFO var også i denne gruppen, men for dem var tilbudet gratis. Kulturskolen hadde en gruppe som reiste rundt til de enkelte SFO og tilbød 8 uker undervisning for det enkelte SFO. Kulturskolen hadde fått midler fra staten til å utvide tilbudet, men måtte sende pengene tilbake, da Stavanger kommune kuttet budsjett for Ordningen opphørte Se avsnitt om Kulturskolen Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

21 VENTELISTE: Ventelisten teller 700 som ikke har tilbud i det hele tatt. Samlet er det 1400 som ønsker tilbud, men 700 av disse har et annet tilbud på skolen. For eksempel en elev som danser jazzballett men ønsker også undervisning på piano. Det er søknad på instrumentalfag i aldersgruppen fjerde, femte og sjette klasse som dominerer på ventelisten. Skolen fører ventelisten med navn, og forsøker å ta inn elever etter ventetid på listen. Dette kan ikke gjøres fullt ut, men må tilpasses. De kan ikke sette en nybegynner på 8 inn i en gruppe med 13 åringer som har spilt en stund. Selv om det flyttes fra venteliste til aktivitet, er ventelisten konstant. Selv om kapasiteten er økt de senere år, ca 2500 plasser fra 2001, har etterspørsel økt tilsvarende. Tabell 5 Oversikt over aktiviteter og antall på venteliste i Kulturskolen. L= Mulig å leie instrument B= Tilbudet gis i bydelene i tillegg til Bjergsted Tilbud Aldersgrense B L Merknad Venteliste Musikk fra livets begynnelse B Hundvåg/Gausel/Kvernevik 20 Under 6 år Miniinstrument: Kornett Fra 5 L Miniinstrument: Trombone Fra 5 L Musikklek Fra 3 B Kvernevik 90 Generell musikkopplæring 1. klasse Gis på den enkelte skole 132 Samspillgruppe 2. klasse Gis på den enkelte skole 101 Fiolin B L Gausel/Hundvåg/Kvernevik 114 (13 under 6) Bratsj L 4 Cello L 5 Kontrabass L 2 gitar B Gausel/Hundvåg/Kvernevik 314 El. bass 21 Kornett /Trompet L 51 Althorn L 13 Waldhorn L 1 Trombone L 9 Baryton 6 Tuba 2 Tverrfløyte L 21 Klarinett L 9 Fagott L 0 Saksofon L 16 Slagverk B Gausel 110 Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

22 Blokkfløyte B Gausel 21 Piano B Gausel/Kvernevik/Hundvåg 290 Akkordeon/Trekkspill L 2 Sang 105 Kulturskolekoret Fra 8 9 Gausel bydelskor B Kun Gausel 0 Dans B Kvernevik har tilbud om 235 streetdance Teater/Drama Fra 7 82 Litteratur/Skrivekunst Fra 5. kl 1 Bilde/visuell kunst Fra 7 24 Foto/Billedbehandling Fra 5. kl 5 ØKONOMI: Stavanger kulturskole leier lokaler både av kommunen og av private. Skolen får nytt bygg. ( I KOSTRA tall for Stavanger fremstår derfor kostnaden per elev som høy, i forhold til dem som ikke betaler internleie) Kulturskolen får innvilget en ramme over kommunens budsjett. Det er ingen nøkkel for tildelt budsjett, slik som f. eks. idrettslag som får støtte per medlem. Oversikt for 2011: Bruttobudsjett 41 mill. Kommunal overføring: 28,5 mill Differansen her er elevpenger som faktureres og kreves inn av skolen. ØVRIGE FORHOLD I KULTURSKOLEN: - Kulturskolen har lokaler også i noen bydeler, Gausel, Kvernevik og på Hundvåg. I tillegg reiser det rundt lærere og har undervisning på skoler. Elever(foreldrebetalt) kan ha time i SFO- tiden, men dette er ikke en aktivitet i regi av SFO. - Kulturskolen gir kor og skolekorps tilbud i form av deler av lønn til dirigent: 30 % stilling i skolekorps, og 20 % stilling til kor. ( Disse kommer inn under brukergruppen, men noen av medlemmene kan også være elever i tillegg.) BEHOV OG DEKNINGSGRADER I FRITIDSTILBUD FOR BARN OG UNGE Dette spørsmålet er ikke enkelt å besvare. Dekningsgrad er ikke et begrep som har vært benyttet i denne sammenheng, og det er ikke mulig å si noe detaljert for dette på de aller fleste områder som gjelder fritidsaktiviteter. Kulturskolen har en oversikt over hvor mange instrumenter og instruktører det er behov for, dersom ventelisten skal avvikles Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

23 Fritidsklubber og lignende aktiviteter er som hovedregel åpne for alle, det kan være enkeltarrangementer som blir fulle. Musikkorps, speider og de forskjellige idrettslag, har ingen oversikt. Bøygen når det gjelder skolekorps er instrumenter og opplæring. Når det gjelder idretter er det plass på aktiviteten og treningstid som kan være utfordringen. Hva angår behov/dekningsgraden for idrettshaller, og utendørsbaner, kan kommunen ikke si noe om dette for de forskjellige aldersgrupper. Det er imidlertid gjort utregninger i idrettsseksjonen i kommunen over behovet for nye idrettshaller. Dette er regnet ut på tre forskjellige måter med grunnlag i prosjektet Tidenes satsning på idrett fra Kommunen mener at behovet ikke har endret seg vesentlig i dag: Behovet for hallkapasitet er regnet ut fra dekningsgrad for landsgjennomsnittet. Det regnes ut som et behov for gulvflate for den enkelte innbygger. Det er et normtall at det skal være 0,21 m2 effektiv gulvflate per innbygger. Dette betyr at Stavanger kommune med denne utregningen har behov for 24 nye idrettshaller, eller ca 4800 innbyggere per idrettshall. altså en økning fra dagens 13 haller til 37. Den neste metoden for å beregne behov for idrettshaller, er den som Norges Håndballforbund bruker: behovet for treningstimer per lag per uke. Håndballlagene får ca 190 timer per uke i treningstid, og har behov for Tar vi med behovet til resten av idrettene som trener i hall, er det behov for ca 1300 timer per uke, mens dekningen er på ca 300 timer. Med en slik utregning har Stavanger behov for tre ganger flere idrettshaller enn i dag - fra 13 til 39. Den siste metoden behovet er beregnet etter, er gjennomsnittet for innbygger per idrettshall i hele landet, det tallet ligger på ca 6100 innbyggere per idrettshall. Skal Stavanger kommune oppnå dette tallet, er det behov for 6 nye haller for å nå målet en økning fra 13 til 19. For å plassere disse hallene, regnes det ut på samme måte bydel for bydel. Når det gjelder tildeling av treningstid på utendørsbaner, kunstgress, grus- og grasbaner, er det noe bedre dekning. Her er det imidlertid stor forskjell på kvaliteten av de enkelte baner, slik at det er ikke alle som får bra nok tilbud. Det er ikke gjort noen analyse på underdekning av utendørs baner Kommentar fra rådmann datert : Dette stemmer ikke. Idrettsavdelinga gjennomfører årleg analyser for behov for nye baner (kunstgrasbaner) i de ulike bydelene. Vi bruker en analysemodell som Norges Fotballforbund har utviklet. Det er denne analysen som ligg til grunn for utbygginga av nye kunstgrasbaner i Stavanger. Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

24 1.2.7 ØKONOMI OG TILSKUDD - IDRETT Tabell 6 Dette er midler som fordeles til idretten i Stvanger kommune i 2010 Kommunale midler Statlige midler m.m. Fordeles av kommunen, idrettsavdelingen Anleggstilskudd Fordeles av idrettsrådet Driftstilskudd * Administrasjonstilskudd Idrettsstipend Tilskudd Idrett + Tilskudd Idrett Norges Idrettsforbund og kulturdepartementet * Driftstilskuddet som fordeles av idrettsrådet omfatter også det som kalles lokale aktivitetsmidler(lam) og en liten sum med midler til samfunnsnyttige tiltak. Dette fordeles ut fra bestemte vedtatte satser per klubb og med tillegg per medlem. Det er en ren utregning. Idrettsavdelingen fordeler selv anleggsmidlene og dette er naturlig, siden det er kommunen som har ansvaret for drift av haller og eventuelle avtaler om leie av private haller. Når det ellers gjelder fordeling av midler, er det et tett samarbeid mellomidrettsavdelingen i kommunen og idrettsrådet. Det avholdes jevnlige dialogmøter ØKONOMI OG TILSKUDD - KULTUR UTENOM KULTURSKOLEN Det bevilges midler over kommunebudsjettet. Disse pengene går til drift og til ansatte i ungdomsklubber m.m. De frivillige organisasjonene søker om driftstilskudd, og dette bevilges av Ungdom og Fritid etter medlemstall. Driftsmidlene fordeles etter vedtatt sats. Det er enkelte år statlige øremerkede midler, men dette kommer i tillegg til kommunebudsjettet, og fordeles av kommunen i forbindelse med søknader fra de enkelte organisasjoner. Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune

25 1.2.9NØKKELTALL 6 Tabell 7 Forskjellige nøkkeltall innen kultur og idrett Emne Stavanger Bergen Trondhjem Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud til barn og unge 6 20 år, i kommunal regi: Idrett og fritidsklubber per person Antall fritidsklubber,ferieklubber,mcsenter,musikkverksted, medieverksted Antall idrettshaller Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens ,4 14,3 musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år (prosent) Tilskudd til lag og organisasjoner fra Stavanger kommune: BEGREPSLISTE Kulturtilbud til barn og unge: Alle typer tilbud, fra organisert kulturskole, korps, kor, lag og foreninger, til uformell bruk av fritidsklubber Idrettstilbud til barn og unge: alle typer idrett, i tillegg til egenorganiserte aktiviteter i åpne svømmehaller og idrettshaller, skatesteder m.m. Aldergruppe 6 20 år. Kommunale tilskuddsmidler: 9 Driftstilskudd: drift av tilbudet, ikke bygninger m.m. Baserer seg på antall medlemmer 10 Barne- og ungdomssekretær Bydelsutvalgenes tilskuddsmidler kan gå til: Lokale stimuleringstilskudd. Åpne arrangementer som styrker det sosiale fellesskap i nærmiljøet, kursing og lederutvikling i organisasjonene, og oppstart av nye grupper. 6 Disse tallene er delvis hentet fra kommunens regnskap i 2010 og delvis fra KOSTRA 7 Trondheim kommune og idretten ønsker å se samlet på fordelingen av gymnastikksaler og idrettshaller for å få til en bedre utnyttelse av den totale hallkapasiteten i byen. 8 Dette er regnskapstall fra 2010, og gjelder det samlede tilskuddet som gis til all kultur, og ikke bare til barn og unge. Dette gjelder også tilskudd til aktiviteter for voksne( innbefattet Gladmat, og lignende) Vi har ikke oversikt over hva det enkelte gjelder, eller hvor mange som involverer barn og unge, uten å gå inn i den enkelte søknad og vedtak. 9 Støtteordning er beskrevet: Kommunale midler. Søkes sammen med LAM. 10 Oversikt over tildelte midler i 2010: Midler til fordeling Tilbudet til barn og unge Stavanger kommune