Saksframlegg. Merknadsbehandling - Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2 m.fl.

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2010/ /2012 Saksbehandler: Stig Erik Ørum Dato: Saksframlegg Merknadsbehandling - Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2 m.fl. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 230/12 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: 1. Plan- og miljøutvalget tar innkommende merknader og vurderinger gjort av disse til etterretning. 2. Plan- og miljøutvalget innstiller til Søgne Kommunestyret om følgende: Søgne Kommunestyret vedtar områdereguleringsplan for utvidelse av Lunde skole, jfr pbl Før planen legges frem, må plankart og bestemmelser rettes opp med punkter som beskrevet i saksfremlegget. Bakgrunn for saken: Reguleringsplan for Lunde ble lagt ut til offentlig ettersyn første gang i plan- og miljøutvalgets møte Til offentlig ettersyn kom der inn 21 merknader. Blant annet reiste Fylkesmannen innsigelse til bekkelukking av Røddingsbekken og risiko/sårbarhet. Reguleringsplanen ble behandlet på nytt i møte Saken ble da utsatt i påvente av en befaring. Befaringen ble gjennomført i Saken ble utsatt i møte Plan- og miljøutvalget ønsket at et nordlig alternativ (Nordre Røddinga) for plassering av ballhallen skulle utredes. Administrasjonen har jobbet med alternative forslag til plassering av ballhallen.

2 I plan- og miljøutvalgets møte ble reguleringsplanen lagt ut til nytt offentlig ettersyn. Til offentlig ettersyn er det mottatt 11 merknader. Nedenfor følger en gjennomgang og vurdering av innkommende merknader. NB! Det er enkelte vedlegg i saken som er unntatt offentlighet grunnet personlige opplysninger. Disse er derfor ikke vedlagt saken. Saksutredning: Innkommende merknader og vurdering av disse. Oslo Advokatkontor datert Ønsker mer dokumentasjon på hva som er tenkt i forhold til økt trafikk og støy. Det ønskes også dokumentasjon på hvorfor boligen ligger i et flomutsatt område. Vurdering: Overnevnte spørsmål er besvart i mail fra saksbehandler til Oslo Advokatkontor 13. februar (dokumentnummer 75 i sak nr: 2010/693).. Fylkesmannen datert Innsigelsen vedrørende bekkelukking som ble fremmet i brev datert , opprettholdes. Innsigelsen vedrørende risiko og sårbarhet, er trukket. Vurdering: Kommunen er i dialog i forhold til innsigelsen om bekkelukking fra Fylkesmannen. Konklusjon vil bli lagt frem i møtet. Øystein Larsen datert Grunneier er svært kritisk til planforslaget og mener den kan føre til forringet livskvalitet for grunneier av GB 71/358. Grunneiers kone har en sykdom som gjør at hun trenger ekstra tilrettelegging i hverdagen. Er svært kritisk til at kommunen ikke har vært i kontakt med dem i forbindelse med reguleringsplanen. Ønsker følgende endringer på plankartet: Veien opp til skolens parkering må følge kurven rundt hele det runde skolebygget. Dette vil gi noen meters klaring til eiendommen GB 71/358.

3 Det står en mur langs med nevnte eiendom. Grunneier frykter at muren kan gi etter dersom veien blir bygd slik den er tenkt. Ønsker en kombinert støyskjerm og skjerm for innsyn til deres eiendom. Støyskjermen bør gå ned til planlagt atkomst for Lohneveien 10 og 12 da støyen fra lekeområdet kan være ganske intens enkelte dager. Krever at kommunen ordner ny plassering av postkasse som kan være tilgjengelig for rullestolbrukere. Hvor skal søppeldunker plasseres? Vurdering: Reguleringsplanen har vært ute til andregangs offentlig ettersyn. Atkomsten til skolens parkeringsområde er endret. Det endrete forslag har en annen utforming i forbindelse med fylkesveien. Rundt tomten til grunneier er forslaget nesten uendret. Det er en utfordring å få til akseptable stigningsforhold i området. Det er vanskelig å si at veien må flyttes lengst mulig unna bolighuset GB 71/358, fordi dette får konsekvenser i et ellers presset området med tanke på stigning. Muren er en teknisk sak som må løses i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanen. Støy beregnes ut i fra noen målbare tall basert ut i fra dagens situasjons- og aktivitetsnivå og en prognosesituasjon. Støy fra atkomsten til skolens parkeringsområdet vil ikke være målbart ut i fra nevnte kriterier. Støyen vil være lav størsteparten av døgnet og noe høyere et tidspunkt på morgenen og på ettermiddagen. Selv om støyen vil være noe høyere på noen tidspunkt på døgnet, vil det allikevel være langt under grensene (retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442). Dersom noe annet skulle bli tilfelle, så kan man gjøre avbøtende tiltak i etterkant. Postkasser og søppeldunker bør kunne plasseres på annen veigrunn i nærheten av atkomsten inn til B1. Statens Vegvesen datert Rekkefølgekrav om tekniske planer for busslomme, som skal godkjennes av Vegvesenet. Repos på busslomme på østsiden av fv. 302 og fortauet mot undergangen bør utgå. Vegvesenet godtar løsning for foreldrelevering i tilknytting til fv Teksten på lengdeangivelsen i siktsonene er uleselig. Vurdering: Rekkefølgekrav vedrørende tekniske planer skal tas med. Repos på busslomme skal legges inn. Fortauet mot undergangen skal utgå. Det bør være en trapp fra der hvor man går av bussen og ned på gang-/sykkelveien.

4 All tekst på plankartet skal være leselig. Dette skal rettes opp. Vest-Agder Fylkeskommune datert Planen er i konflikt med 2 automatisk fredete kulturminner. Fylkeskonservatoren skal sende dispensasjonssøknad til Riksantikvaren. Kommunen kan ikke vedta planen, før Riksantikvaren har uttalt seg. Agder Kollektivtrafikk har også uttalt seg til Lundeplanen. De mener at kapasiteten totalt sett blir for dårlig. Holdeplassen på vestsiden av fv. 302 skulle hatt plass til 3-4 busser, men har bare plass til en stor buss. Holdeplassen på østsiden har plass til 3 store busser. Dette fører til at elever må bruke undergangen og gå på bussen i nordlig retning. Bussen kjører opp og snur på Tinntjønn for så å kjøre tilbake. Riksantikvaren datert Riksantikvaren finner å kunne tillate at reguleringsplanen godkjennes under forutsetning av at det foretas en arkeologisk undersøkelse av de berørte kulturminnene før tiltak etter planen realiseres jfr. vedlagte kart stemplet Riksantikvaren og datert Utgravingen skal bekostes av tiltakshaver og er beregnet til kr. Vedtak om arkeologisk utgraving kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. Det bes om at det tas inn i bestemmelsene rekkefølgekrav om utgraving før tiltak i planen kan iverksettes. Vurdering: Riksantikvaren har nå uttalt seg til planen. Bestemmelsen ønskes endret til også å inneholde et rekkefølgekrav om utgraving før tiltak i planen kan settes i verk. Bestemmelsen vedrørende dette punkt skal endres. Utgraving er forventet å skje i løpet av våren Det har vært et møte mellom AKT og Søgne Kommune. Konklusjonen ble at 3 busser kan stå på østsiden av fylkesveien og 1 buss kan stå på vestsiden. Bussen på østsiden må da kjøre opp til Tinntjønn og snu der for så å kjøre tilbake igjen. Tinntjønn og Lunde skole slutter til ulik tid, så dette skulle kunne la seg gjøre. Lunde Velforening v/rune Røsstad datert Velforeningen er svært negative til at man tar areal fra Lundeparken til veiareal. Uavhengig av utvidelsen til skolen, så har området store utfordringer framover med tanke på nytt veisystem til E39. Når man i tillegg reduserer Lundeparken for å gjøre plass til mer veiareal, oppfattes det som svært negativt for bo- og livskvalitet i området. Man er også negative til den foreslåtte atkomsten til skolen fra Lohneveien. For barn som kommer vestfra, må disse krysse denne atkomsten som sannsynligvis vil ha høy trafikk på både på morgenen og ettermiddagen. Man bør derfor se på en løsning som ivaretar de myke, unge trafikkanters behov.

5 Vurdering: Siterer administrasjonens tidligere vurdering vedrørende tap av arealer i Lundeparken. Lunde velforening er negative til tap av arealer når det gjelder Lundeparken. Saksbehandler ser det negative i forslaget. Det er imidlertid vurdert flere forskjellige løsninger og forslagstiller mener dette er det eneste mulige slik arealene er rundt skolen. Når det gjelder ny hovedadkomst til skolen er dette ikke en gunstig løsning. Det er imidlertid vurdert flere løsninger innen Lundeparken og adkomst til og fra parkeringsarealet for skole og flerbrukshall. Det er ingen optimale løsninger og den foreslåtte er muligens det eneste alternativ i forhold til ønsket utvidelse. Det bør imidlertid vurderes å legge utkjørsel øst for pumpestasjon. Dette er også i tråd med forslaget fra Statens Vegvesen. Det vil imidlertid spise ytterligere av arealer for Lundeparken. Skolebussen skal ikke inn på ny adkomstvei. Elever fra vest NVE datert NVE støtter innsigelsen til lukking av Røddingbekken. NVE vil fremme innspill for å få vurdert muligheten for å legge om bekken. Dette vil styrke muligheten for å håndtere fremtidige flomhendelser. Vedrørende geofysiske målinger for Søgne som NGU gjennomførte i 2010, så er det blant annet sagt følgende om Lunde: Det er ikke vurdert noen stor risiko for større skred eller utglidninger i det undersøkte området. Men det bør gjøres oppfølgende vurderinger eller geotekniske undersøkelser i nærheten av elver og bekker. På bakgrunn av overnevnte, så er det ikke grunnlag for å si at det er kvikkleire i området, men man kan heller ikke se bort i fra det heller. Det gis derfor faglig råd om at dette tema vurderes og kommenteres og eventuelle soner innarbeides i planen som hensynssoner med tilhørende bestemmelser. NVE ber om å bli holdt orientert om forholdet til NGU sin rapport og forholdet til Røddingbekken. Vurdering: Det planlegges ingen nye tiltak på hittil ukjent byggegrunn. Det er snakk om å rive deler av eksisterende skole for deretter å føre opp et nytt bygg med samme plassering. Flerbrukshallen er plassert på området med fast fjell. Åse Lill og Geir Arne Høen datert Er kritiske til at atkomst til B4 skal skje via Hakleiva og ikke via Røddingstien. Planlagt vei til B4 vil gå mellom Hakleiva 8A og 10. Atkomsten her er veldig smal, 2.69 m bred. Eier av Hakleiva 8A frykter den økte trafikken som vil komme i forbindelse med at det legges opp til 4 boenheter i B4. Vurdering:

6 Viser til tidligere vurderinger gjort av administrasjonen i Søgne Kommune. Tar opp forholdet ved at forslaget foreslår adkomst til tomter nord i B4 forbi deres eiendom og at veibredden er regulert i 6 meters bredde mens reell bredde er 2,69 meter mellom deres eiendom og eiendommen vest for vei. Det beskrives også hvordan denne adkomsten i sin tid ble etablert og at arealet ble avgitt fra vedkommendes tomt. Årsaken til forandringen var at det skulle bygges et hus nord for eksisterende eiendommer. Garasje på eiendom vest for er bygd så langt ut mot nevnte adkomst at deler av taket stikker ut over veibanen. Ny adkomst her er ikke akseptabelt og adkomst bør legges fra Røddingstien. Viser for øvrig til skriv i sin helhet. Saksbehandler ser problemet med adkomst til bakenforliggende område og at det er foretatt uheldige disponeringer i området. I det fremlagte forslaget er veibredden reduser til arealet som ligger mellom de to tomtene. Det er videre vist mulig atkomst fra Røddingstien. Ingen av atkomstene er gode og det må fremkomme en privat forhandlingsløsning for å få gode løsninger. Adkomsten fra Hakleiva til bakenforliggende område er 2,69 meter og fra Røddingstien ca. 2 meter på det smaleste. Arnfinn Håverstad datert Ønsker å bygge en bolig på 90 m2 hvor alt er på et plan. Huset er tenkt bygd med flatt tak eller pultak. Vurdering: Etter at merknaden var sendt til kommunen, har grunneier uttalt at man kanskje ønsker å utvide eksisterende bolighus framfor å bygge et nytt hus. Det er vist i reguleringsplanen at eksisterende garasje skulle rives. I og med at det er planer om å endre på dette, så bør dette med at garasjen skal rives, tas ut av planen. Når det gjelder svar på merknaden, så legger ikke reguleringsplanen opp til en tomtedeling. Slik sett vil det være enklere å dele tomten i to og så bygge en egen bolig. Da vil man kunne bygge en bolig innenfor BYA 45 % pr. tomt. Dersom man begynner å endre bestemmelsene vedrørende utleieenheten (som ikke skal være større enn 60 m2), så må denne endringen gjelde for hele planområdet Advokat Helge Wigemyr på vegne av Steinar Endresen datert Grunneier av GB 71/27 og 221 er glad for at idrettshallen er flyttet nordover. Grunneier mener at atkomsten til skolen bør legges nord for planlagt idrettshall. Ved å gjøre dette, får man flyttet trafikken bort i fra boligområdet, samt at Røddingsbekken kan holdes åpen. Han vil være positiv til grunnerverv dersom overnevnte følges. Dersom atkomsten ikke legges om, vil han ikke være positiv til grunnerverv. Vurdering: Det har vært vurdert ulike alternativer til atkomst for skolen. Det forslaget som foreligger har oppnådd aksept hos statlige fagmyndigheter. Reguleringsplanen har vært ute til høring 2 ganger. Det skal derfor mye til å endre dette nå. Vedrørende grunnerverv, så blir dette et forhold etter at reguleringsplanen er godkjent.

7 Advokat Glenn Ulrik Halvorsen på vegne av Lejonova Zdenka datert Dersom avkjørselen ikke flyttes lengre vekk fra huset til nevnte grunneier, bes det om at kommunen innløser boligen slik at grunneier kan skaffe seg et mer egnet sted. Avkjørselen slik den ligger i dag, vil medføre økt belastning som følge av støy og trafikk. Vurdering: Merknaden vedrørende støy og trafikk er tidligere vurdert fra administrasjonen. Se vurderingen nedenfor. Forholdene blir dårligere, mindre oversiktelig og mer trafikk for hennes og bakenforliggende eiendom. Saksbehandler tar ikke stilling til om forholdene blir så mye forverret at innløsning kan bli et tema. Det er imidlertid ikke en optimal situasjon med foreslåtte innkjørsel i forhold til atkomst til hennes og bakenforliggende eiendom. Den foreslåtte løsningen vil medføre forverring i atkomsten, mer trafikk på østsiden av tomta og mer støy. Støyforholdene kan føre til krav om skjerming og foreslåtte løsning vil kunne vanskeliggjøre dette. Det er ikke foretatt støyberegning ut fra fremtidige forhold og dette er et forhold som må vurderes i forbindelse med en eventuell gjennomføring av planen. Merknaden bør sees i sammenheng med merknad fra bakenforliggende eiendom til Øystein Larsen. Begge eiendommene blir berørt som følge av reguleringsplanen. Samtidig er det lagt ned mye jobb i det forslaget som foreligger. Nødvendige tiltak bør gjennomføres som en del av gjennomføringen av reguleringsplanen. Sverre, Lillian og Kåre Endresen datert Merknaden kom inn etter fristens utløp. Merknaden er mer et spørsmål om status i saken. GB 71/377. Området er vist som bolig, men et kulturminne berører tomten i sør. Byggegrensen langs med privat vei er tatt ut. Vurdering: Se punkt nedenfor. Det må avklares hva som er byggeområdet og hva som er båndlagt i forhold til kulturminner. Når det gjelder status i saken, så skal reguleringsplanen opp til merknadsbehandling. Siste behandling i saken er kommunestyret. Tidligere merknader: Astrid Gunbjørg Endresen datert Hva betyr de stipla linjene langs med veien? Vurdering: Dette er byggegrenser. Disse er tatt ut i forhold til Røddingsstien.

8 Administrasjonen viser til innkommende merknader og vurderinger gjort av disse. Før kommunestyret behandler forslaget, bør følgende rettes opp: Ny atkomst kv3 må kvalitetssikres når det gjelder stigningsforhold og atkomst til bolig på GB 71/358. Utforming av ny atkomst til boligområdet B1 bør vurderes. Areal til søppel for B4 må vurderes. Eksisterende eiendomsgrenser vises i kartet som eksisterende eiendomsgrenser (juridisk grense). Linje for eksisterende boliger tas ut av planen. Boliger skal forholde seg til byggegrensene. B12 er vist to plasser på kartet, dette endres. Det må ryddes opp i feltbetegnelser i kartet, disse må stemme overens med bestemmelsene. Blant annet er 0_kv1 ikke vist på kartet. Område B12 (sørlige B12) kan deles i to tomter. Atkomst fra sør-vest. Før det gis rammetillatelse skal det foreligge situasjonsplan for hele B12 som blant annet viser tomtedeling, plassering av all bebyggelse, veier med angitt stigningsforhold helt fra fylkesveien, skjæringer, fyllinger, forstøtningsmurer for hele tomteområdet og oppstillingsplass for søppel. Bestemmelse vedrørende utbyggingsavtale tas ut. Murer må enten være direkteplassert eller innenfor byggegrensene. Bestemmelse om at garasje kan plasseres inntil 1 meter fra veien tas ut. Rekkefølgekrav vedrørende tekniske planer som skal godkjennes av Vegvesenet, skal tas med. Fortauet som Vegevesenet beskriver i merknaden tas ut. Det bør bygges en trapp som forbindelse mellom der man går av bussen og gang-/sykkelveien på østsiden av fylkesveien. Det er noe usikkerhet rundt avgrensingen av området for kulturminne, vist som #3 eller LNFRL1. Dette gjelder for eiendommene GB 71/377 eller 216. Dette må avklares. Rådmannens merknader: Har ingen ytterligere merknader til saken.

9 Vedlegg 1 Ny revidert plan - Lunde skole 2 Tilbakemelding vedr. utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 - mailkorrespondanse 3 Purring - vedr. områderegulering - Lunde skole - Haheia 4 Uttalelse fra Fylkesmannen i Vest-Agder til ny høring av områdereguleringsplan for utvidelse av Lunde sk 5 Uttalelse fra Statens vegvesen til områderegulering for utvidelse av Lunde skole 6 Uttalelse fra Vest-Agder Fylkeskommune vedr. offentlig ettersyn av områderegulering av Lunde skole 7 Merknader fra Lunde velforening til områderegulering utvidelse av Lunde skole 8 Uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat til ny høring av områdereguleringsplan for utvidelse av Lunde skole 9 Merknad fra Åse Lill og Geir Arne Høen til ny områdereguleringsplan for Lunde skole - Hakleiva Rettet versjon - vassdragsfaglig vurdering av Røddingbekken 11 Rettet versjon - vassdragsfaglig vurdering av Røddingbekken 12 Høringsuttalelese fra Steinar Edresen GB 71/27 og 71/221 til områderegulering - utvidelse av Lunde skole 13 Kopi av søknad til Riksantikvaren - Søknad om dispensasjon etter kulturminneloven 8,1 - ledd for automatisk fredete kulturminner - Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 14 Uttalelse fra Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum - l inngrep i automatisk fredete kulturminner, Lunde skole, Søgne kommune 15 Spørsmål om områderegulering Lunde skole -Hakleiva 16 Reguleringsbestemmelser - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1

10 TEGNFORKLARING Plandata Begyggelse og anlegg (PBL NR.1) Boligbebyggelse Undervisning Idrett Nærmiljøanlegg Vann- og avløpsanlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Kjøreveg Fortau Gang/sykkelveg Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - grøntareal Kollektivholdeplass Parkering Grønnstruktur (PBL NR.3) Grønnstruktur Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL NR.5) Landbruksformål Friluftsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL NR.6) Friluftsområde Hensynsoner (PBL ) Faresone - Ras- og skredfare Faresone - Flomfare Faresone - Høyspenningsanlegg (ink høyspentkabler) Sikringsone - Frisikt Båndlegging etter lov om kulturminner Bestemmelseområder (PBL ) Bestemmelseområde-Anlegg- og riggområde Linjetyper og punkt Sikringsonegrense Båndlegginggrense nåværende Bestemmelsegrense Planens begrensning Faresonegrense Formålsgrense Byggegrense Bebyggelse som inngår i planen Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Frisiktslinje Regulert kant kjørebane Regulert parkeringsfelt Stenging av avkjørsel Avkjørsel Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: N Søgne kommune Ekvidistanse 1 Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 m Kartmålestokk 1: m Nasjonal arealplan-id AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Lunde skole m.m. Plantype: Søgne kommune kommune Forslagsstiller: Søgne kommune Saksnummer: SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøringsdato for planvedtak: Dato for siste revisjon av plankart: Planvedtak: Høring og offentlig ettersyn fra/til: Kunngjøring av oppstart av planarbeidet: PLANEN ER UTARBEIDET AV: VIANOVA Kristiansand Behandlingsorgan Møtesaksnr Dato Sign

11 Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 Side 1 av 3 Fra: Helge Reisvoll[Helge.Reisvoll@sogne.kommune.no] Dato: :30:36 Til: Postmottak Tittel: VS: Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 Reg. 10/693 Mail Helge Fra: Advokat Glenn Ulrik Halvorsen [mailto:glenn@oslo-advokatkontor.no] Sendt: 13. februar :19 Til: Helge Reisvoll Emne: SV: Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 Takk for hurtig tilbakemelding. Jeg vil informere min klient om dette. Med vennlig hilsen / Kind regards Glenn Ulrik Halvorsen advokat /Attorney-at-law cid:image002.jpg@01cbb279.a Oslo Advokatkontor AS Hegdehaugsveien 31, 0352 Oslo Pb. / P.O. Box 201 Bogstadveien N-0323 Oslo, Norway Tel: Dir. mob: Fra: Helge Reisvoll [mailto:helge.reisvoll@sogne.kommune.no] Sendt: 13. februar :01 Til: Advokat Glenn Ulrik Halvorsen Emne: SV: Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 Byggegrunn på gb 71/36 ligger i dag på ca. cote 3 m over H0. Ved å fylle opp er det ikke noe problem å komme opp på cote 3,5 over H0. Dette er rettet og kommentert. Grunnlaget for å regulere hensynssone flom, er etter flomsonekart utarbeidet for Lundeelva. Dette er en foreløpig estimert høyde utarbeidet av kommunen inntil det foreligger kart utarbeidet av NVE. Mvh Helge Reisvoll plan og miljø Tenk på miljøet før du skriver ut denne meldingenø Fra: Advokat Glenn Ulrik Halvorsen [mailto:glenn@oslo-advokatkontor.no] Sendt: 13. februar :43 Til: Helge Reisvoll Emne: SV: Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 file://\\ephorte01\ephortedok$\prod\2012\02\20\ html

12 Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 Side 2 av 3 Det vises til ovennevnte sak og hurtig tilbakemelding. Når det gjelder flomfare, så er det jo satt forbud mot boligbygging eller gjennomoppbygging av bolig, med mindre gulvhøyde er over 3,5 meter over havet. I praksis betyr dette byggeforbud og ikke mulighet til å bygge opp boligen etter brann med mer. De opplyser at dette kan løses ved "byggegrop" ved eventuell nybygg etc. Kan dette utdypes nærmere. Det bes også om at selve grunnlaget for å regulere dette som "flomsone" oversendes for gjennomgang. Deres tilbakemelding imøteses! Med vennlig hilsen / Kind regards Glenn Ulrik Halvorsen advokat /Attorney-at-law cid:image002.jpg@01cbb279.a Oslo Advokatkontor AS Hegdehaugsveien 31, 0352 Oslo Pb. / P.O. Box 201 Bogstadveien N-0323 Oslo, Norway Tel: Dir. mob: Fra: Helge Reisvoll [mailto:helge.reisvoll@sogne.kommune.no] Sendt: 13. februar :54 Til: Advokat Glenn Ulrik Halvorsen Emne: SV: Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 Trodde dette var besvart tidligere. Beklager hvis det ikke er tilfelle. Vi har ikke foretatt separate støyutredninger i forbindelse med endret avkjørsel. Vi regner med litt økt støy morgen og ettermiddag. Vi regner ikke med vesentlig endring i forhold til området som fritidspark og den bruken det har i dag. Når det gjelder flomsone er det flomsonekart for Lundeelva og det er ut fra historiske data og fremskrevet i forhold til endret nedbørsintensitet og hyppighet. Samt de signaler NVE legger ut. Dette problemet er forøvrig løst med krav om heving av "byggegrop" ved eventuell nybygg etc. Dette til orientering. Regner med nytt skriv i forbindelse med ny høring. Mvh Helge Reisvoll plan og miljø Tenk på miljøet før du skriver ut denne meldingen Fra: Advokat Glenn Ulrik Halvorsen [mailto:glenn@oslo-advokatkontor.no] Sendt: 10. februar :06 Til: Helge Reisvoll Kopi: zdenka77@hotmail.com Emne: SV: Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 Vedlagt følger vårt brev i saken. file://\\ephorte01\ephortedok$\prod\2012\02\20\ html

13 Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 Side 3 av 3 Din tilbakemelding imøteses! Med vennlig hilsen / Kind regards Glenn Ulrik Halvorsen advokat /Attorney-at-law cid:image002.jpg@01cbb279.a Oslo Advokatkontor AS Hegdehaugsveien 31, 0352 Oslo Pb. / P.O. Box 201 Bogstadveien N-0323 Oslo, Norway Tel: Dir. mob: Fra: Advokat Glenn Ulrik Halvorsen [mailto:glenn@oslo-advokatkontor.no] Sendt: 19. september :47 Til: 'Helge Reisvoll' Emne: SV: Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/1 Det vises til ovennevnte sak. Kunne du oversendt vedleggene (kart med mer). Slik at jeg kan vurdere hvilke endringer som har skjedd siden forrige innstilling. Din tilbakemelding imøteses! Med vennlig hilsen / Kind regards Glenn Ulrik Halvorsen advokat /Attorney-at-law cid:image002.jpg@01cbb279.a Oslo Advokatkontor AS Hegdehaugsveien 31, 0352 Oslo Pb. / P.O. Box 201 Bogstadveien N-0323 Oslo, Norway Tel: Dir. mob: Fra: Helge Reisvoll [mailto:helge.reisvoll@sogne.kommune.no] Sendt: 15. september :14 Til: glenn@oslo-advokatkontor.no Emne: Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71/2, 71/50, 202/8, 219/ : Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - GB 71 2, 71 50, 202 8, DOC file://\\ephorte01\ephortedok$\prod\2012\02\20\ html

14 Søgne kommune Postboks Søgne Att: Helge Reisvoll Deres ref: 2010/ /2011 Oslo, 10. februar 2012 Vår ref.: GEF1 Ansvarlig advokat: Glenn Ulrik Halvorsen (Org. nr MVA) PURRING VÅR KLIENT: LEJONOVA ZDENKA VEDRØRENDE OMRÅDEREGULERING - LUNDE SKOLE - HAHEIA Det vises til ovennevnte sak og vårt ubesvarte brev av 24. mai 2011 og 26 august I vårt brev ba vi opplyst hva slags utredninger som var foretatt med hensyn til økt støynivå og eventuelle tiltak som er planlagt for å redusere økt trafikk med mer. Da vi ikke har mottatt ovennevnte informasjon, bes dette oversendt. Vi ba også om å få oversendt utredninger/rapporter som konkluderer med at eiendommen til vår klient ligger i en farlig "flomsone". Dette har vi heller ikke mottatt og det bes om at dette oversendes snarest. Det bes om en tilbakemelding med status i utbyggingen og svar på våre brev. r-pdstnnks boysn-n et T323 Os.c,egine-94;s.e 3 :352 Ts Metfvennlig hilsen OsItvAdvokatkon Glenn Ulrik Halvorsen Advokat -6e-or, C 'e raks -4 4C1 3oSITO: 3sinealvoKatkonicr www osio-advokallontor no no IROPTAN I GkH,,(if REAL Es TATE Osi 0 S'oneniOLM MADRO; (E-post: glenn@oslo-advokatkontor.no/ Dir. tit: )

15 Fylkesmannen 1 Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Ole-Johan Eik Tlf.: Deres ref: 2010/693 Vår dalo: Vår re 2010/886 Arkivkade: Søgne kommune Postboks Søgne Lunde skole - uttalelse til ny høring av områdereguleringsplan for utvidelse av Lunde skole Vi v ser t I kommunens ekspedisjon av Miljøvernavdelingen har ved første gangs høring den reist innsigelse til planlagt bekkelukking. Planforslaget førte til at en ca. 100 m lang strekning av Rønningbekken ble lukket for å gi plass til parkering. Denne bekken er registrert som viktig for biologisk mangfold/sjøaure. Høringsforslaget som nå foreligger gjentar samme løsning om bekkelukking. Vi har derfor i møte med kommunen fastholdt at det fortsatt bør finnes en løsning som gjør at bekkelukking unngås. Miljøvernavdelingen fastholder derfor innsigelsen fra Fylkesmannens samfunnsavdeling hadde ved første gangs høring innsigelse i forhold til risiko og sårbarhet. Det foreligger nå ny informasjon som gjør at samfunnsavdelingen har trukket innsigelsen. Med hilsen Magn s hornassen(e.f.) plankoordinator e-jo n Eik senio giver Kopi til: Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S liesøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postrnottak@fmva.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden Kristiansand Iljemmeside Telefon Telefaks Org.nr. NO

16 Statens vegvesen Søgne kommune Postboks SØGNE Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Region ser Steinar Anesland Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 2010/ / / Uttalelse til områderegulering kommune for utvidelse av Lunde skole i Søgne Vi viser til brev fra dere av Områdereguleringen åpner for mulig utvidelse av Lunde skole og for etablering av ny ballhall. I revidert planforslag er hovedatkomsten til skolen flyttet øst for pumpestasjonen ved fv. 114 og det er lagt til rette for foreldrelevering med atkomst fra fv. 302, Repstadveien. Statens vegvesen har følgende merknader til revidert planforslag: Det må legges inn et rekkefølgekrav om at tekniske planer for busslommene skal oversendes og være godkjent av Statens vegvesen før igangsettingstillatelse gis. På østsiden av fv. 302 bør det kun anlegges repos på busstoppet og fortauet mot undergangen i sør bør utgå. Dette for lede de myke trafikantene til å bruke undergangen og for redusere kryssing av fylkesvegen i plan. Statens vegvesen kan godta løsningen for foreldrelevering i tilknytning til fv Lengdeangivelse for siktsonene i avkjørsler/kryss er uleselig på plankartet. Vi forutsetter at de er i samsvar med vår uttalelse av og at de markeres bedre på det endelige plankartet. Vegavdeling Vest-Agder - seksjon for plan og forvaltning Mcd hilsen Anne Grete Tofte seksjonsleder Steinar Ånesland c Kopi: Vest-Agder fylkeskommune Postadresse Teleton: Kontorad resse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Rigedalen 5 Statensvegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 4626 KRIST1ANSAND S Regnskap Postboks 723 Stoa Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Teleton: Telefaks:

17

18 Lunde velforening v/rune Røsstad Lohneveien SØGNE Søgne, Søgne kommune Postboks itt,= ci 4682 SØGNE Horingssvar: merknader til områderegulering utv. av Lunde skole I det framlagte forslaget er arealet til "Lundeparken" ytterligere redusert. Dette arealet er viktig for barn og unge i området, også utenfor skoletid, og vi ser svært negativt på at dette nå blir så lite, især når det attpåtil blir klemt inn mellom biltrafikk på flere sider. I de kommende åra vil dette området få økt trafikk og bli svært prega av å ligge nær det nye krysset på E39. Da vil det bare bli mer og mer ønskelig å ha arealer til formål for barn og unge som er store nok til å motvirke følelsen av å bli "kvalt av eksos." Utfordringene for å sikre bo- og livskvalitet i området vil være store nok som de er uten denne reduksjonen av areal for fritidsaktiviteter. Videre er vi fremdeles svært negative til den foreslåtte atkomsten fra Lohneveien. Atkomsten vil få mye trafikk, ikke minst fordi det med vendhammeren legges opp til at foreldre som henter og bringer barn, skal kjøre her. Dette er problematisk når samme atkomst skal benyttes av gående og syklende skoleelever fra vest. Disse elevene blir dermed ikke sikra en trygg nok skolevei, da de skal krysse trafikk som går begge veier. Alt tyder på at dette blir et område prega av kaos og manglende oversikt, noe som ikke er en overdrivelse når en tenker på dagens trafikkforhold ved skolens begynnelse og slutt. Vi ber derfor om at det lages en løsning som ivaretar de myke, unge trafikantenes behov. Med hilsen (j) - Rune tøsstad leder, unde velforening

19 file://\\pdfserver\pdfdocprodir$\ephorte\ html Side 1 av Fra: Jerstad Svein Arne[saj@nve.no] Dato: :57:47 Til: Postmottak Kopi: 'mth@fmva.no'; Traae Eirik; Sverdrup Anne Cathrine; Kvakland Marte Rødseth Tittel: Uttalelse til offentlig høring - Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - Søgne kommune Til: Søgne kommune Vår ref: Deres ref: Uttalelse til offentlig høring - Områderegulering - Utvidelse av Lunde skole - Søgne kommune Vassdrag: Viser til deres oversendelse av Områderegulering for Utvidelse av Lunde skole til offentlig ettersyn. NVE viser til at Fylkesmannen har fremmet innsigelse til lukking av Røddingbekken. NVE støtter denne vurderingen og beklager at det planlegges en arealbruk hvor vassdrag legges i rør. Uavhengig av forhold som knytter seg til miljø og natur, vil NVE peke på at det er meget uheldig å legge en bekk i rør og deretter etablere bebyggelse oppå denne traseen. Mulighetene for å utføre fremtidig vedlikehold blir nærmest utelukket og driftsforstyrrelser kan få betydelige konsekvenser. NVE vil fremme innspill om å få vurdert muligheten for en omlegging av bekken, tilpassing av arealene, slik at den følger ytterkanten av byggeområde undervisning og parkeringsareal. Dette vil styrke muligheten for håndtering av flomhendelser, og vil kunne gi mulighet for å legge til rette for de kvaliteter bekken har i dag i forhold til sjøørret og andre allmenne interesser. Konsekvenser av forventet økt nedbør som følge av klimaendringer må innarbeides. Vurdering av skredfare NGU gjennomførte i 2010 Geofysiske målinger for løsmassekartlegging i Søgne, Rapport Utdrag fra rapporten område Lunde: Fra sammendrag: Ut fra målingene og landskapsbildet skulle det ikke være fare for større skred og utglidninger i det undersøkte området. Men det bør lokalt nær elver og beker gjøres oppfølgende vurderinger eventuelt geotekniske undersøkelser. Pkt 3.1 Lunde G1-G9 Ut fra målingene og landskapsbildet skulle det ikke være fare for større skred og utglidninger i det undersøkte området. Området i øst er dominert av sandavsetninger, og eventuelle leiravsetninger ligger dypere enn elva Føssa. Det vil være usikkerhet med hensyn til grunnvannsnivå og grunnvannstrykk ut mot elva. Høyt grunnvannstrykk kan føre til erosjon i skråningen mot elva og elva kan selv også erodere i skråningen. Dette kan medføre mindre utrasninger i skråningen. I området i vest kan det stedvis opptre leire ganske overflatenært. Det er imidlertid ingen høye elve/bekkenedskjæringer i avsetningene. Lokaliteter som likevel bør vurderes nærmere er området ved bekk og elveslyng i vest langs G1 (pos m) og muligens også elveslyngen i øst (pos ). Det kan heller ikke utelukkes at det lokalt i og rundt Lunde sentrum kan opptre lommer med leirdominert materiale med uviss stabilitet. Fra tilsendte saksdokumenter har vi ikke registrert at det er gjort noen vurderinger/ utredninger i forhold til dette tema. NVE har ut fra en foreløpig vurdering av rapporten ikke grunnlag for å si at det er kvikkleire i planområdet, eller i tilstøtende arealer som har betydning for

20 file://\\pdfserver\pdfdocprodir$\ephorte\ html Side 2 av områdestabiliteten.men kan heller ikke se bort fra det. Vi gir derfor et faglig råd om at dette tema vurderes og kommenteres og eventuelle soner innarbeides i planen som hensynssoner med tilhørende bestemmelser. Når det gjelder krav til sikkerhetsnivå flom og skred, kvikkleire, viser vi til TEK 10 og våre retningslinjer NVE Flaum og skredfare i arealplanar. Retningslinjene inneholder egen veileder for Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Vi ber om å bli orientert om hvordan NGU rapport , og forholdet til Røddingbekken, blir fulgt opp før planen fremmes til 2. gangs behandling. Svein Arne Jerstad senioringeniør Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: eller direkte: E-post: nve@nve.no eller direkte: saj@nve.no Web:

21 Merknad til Ny områdereguleringsplan Lunde skole Hakleiva 2012 Til: Søgne Kommune Referanse: 2010/ /2012 Saksbehandler: I lelge Reisvoll Fra: Åse Lill og Geir Arne Høen Flakleiva 8A 4640 Søgne Gnr 71 Bnr 244 Merknaden gjelder forslag til adkomstvei B4 nord i Hakleiva (vei mellom Flakleiva 8A og Flakleiva 10) Historikk: Da vi kjøpte vår tomt tidlig på 1980 tallet, fikk vi et kart som viste at det var inntegnet en liten smal sti mellom tomt 8A og tomt 10. Tomten den gang ga god plass for å bygge et hus m/ dobbel garasje. I 1983 fikk vi tegnet et hus m/ dobbel garasje som passet til tomten, men da vi søkte om byggetillatelse fikk vi beskjed om at stien plutselig var forandret til en vei med en veibredde lengst mot nord på 2,69 meter (ref målebrevet). Det var gitt en dispensasjon fra reguleringsplanen om at det kunne bygges et ekstra hus (Hakleiva 8B) og at den tomten måtte ha adkomstvei. Hele arealet til denne veien ble tatt fra vår tomt (Hakleiva 8A). Det førte til at vår tomt ble tilsvarende mindre. Vi har heller aldri fått noen form for økonomisk erstatning av utbygger for alle de ulempene dette har påført oss. Veien førte videre til at vi ikke fikk lov til å bygge dobbel garasje samt at vi fikk en garasjeløsning som i ettertid har skapt store problemer, ekstra kostnader og en ødeleggende fasade på huset. Garasjen på tomt nr. 10, som ble bygget ca. 1984, ble plassert så langt ut i veien, at taket stikker ut over eksisterende veibane. Det førte igjen til at veien ble vanskelig å benytte for eier av tomt nr. 8B. I den situasjonen som da oppsto (og for å være grei) satte vi opp vår mur ca. 0,70 meter inne på vår tomt, slik at veibredden i dag (lengst mot nord) er ca. 3,4 meter. Dette var andre gang at vi måtte gi fra oss areal fra vår tomt til denne adkomstveien. Ny områdereguleringsplan Lunde skole Hakleiva 2012 Område B4 nord i Haldeiva: De 2 nye tomtene som er planlagt i B4, planlegges med hver sin utleieleilighet på ca. 50 m2. Det betyr i praksis. inkludert Flakleiva 88, at adkomstveien skal gi adkomst til totalt 5 boenheter. Altså en firedobling av trafikken i forhold til i dag. Det vil føre til betydelig mye mer bilstøy, støvplager, parkeringsproblemer i vår gårdsplass og andre ulemper for oss. Hvis den nye reguleringsplanen blir vedtatt med å legge adkomstveien til 84 inn fra Hakleiva, vil den berøre vår tomt -Hakleiva 8A" dramatisk. Det å få en adkomstvei så å si gjennom vår egen gårdsplass til 4 ekstra boenheter vil skape betydelige ulemper som vil være helt uakseptabelt å godta for oss.

22 For oss virker det som kommunen v/saksbehandler ønsker å presse igjennom adkomstveien til B4 over til Hakleiva. Det naturlige, i forhold til beliggenheten av de nye tomtene, er å legge adkomstveien til Røddingstien, der utbygger selv eier grunnen. Det er etter vår og mange andres mening det mest fornuftige vei alternativet i denne saken. Dagens veibredde er i dag ca 3,4 meter, mens målebrevet viser en veibredde på 2,69 m på det smaleste mot nord. Årsaken til at vi satte opp muren 0.7 meter inne på vår tomt, var for å være grei med eier av tomt 8B. Det er spesielt 2 årsaker til at adkomsten på veien er vanskelig. Som nevnt tidligere stikker taket på garasjen til tomt nr 10 ut over veibanen samt at veien har en sving lengst mot nord. Hvis veien skal benyttes som adkomstvei til B4, er det ikke aktuelt for oss å tillate de 0,7 meter ekstra veibredde, da gjelder målebrevet som sier 2,69 meter med de ulempene det skulle innebære Her er i korte trekk merknadene vi har til den nye reguleringsplanen: Vi stiller oss undrende til at kommunen v/saksbehandler presser på for å legge en adkomstvei til 4 boenheter i Røddingstien over til Hakleiva. Hvis det er slik at kommunen lover utbygger adkomstvei til Hakleiva, på bekostning av store ulemper for vår tomt, er det helt uakseptabelt å godta. Kommunen kan ikke gå ut å love en adkomstvei som gir så store ulemper til en 3. part. Ny adkomstvei til B4 (4 nye boenheter i Røddingstien) er naturlig å legge til Røddingstien. Adkomstveien blir kortere, mindre inngrep i naturen og mindre ulemper for beboere i 1lakleiva området. Det må være naturlig at grunneier som ønsker å legge ut tomter legger adkomstvei på sin egen eiendom, nemlig til Røddingstien. Eksisterende veibredde er i dag ca. 3,4 meter. Det skyldes at muren er plassert ca 0,7 meter inne på vår tomt (for å være grei med eier a tomt 8B). Målebrevet sier at veibredden er 2,69 meter. Legges adkomstveien til B4 inn fra Hakleiva, vil veibredden være 2.69 meter og ikke som i dag 3.4 meter. Ny adkomstvei til B4 vil skape betydelig mer gjennomgangstrafikk i Hakleiva. Ny adkomstvei til B4 gjennom Hakleiva vil gi betydelig mer trafikk og bilstøy inntil vår husvegg. Det blir mindre parkeringsmuligheter for biler på vår egen tomt Adkomstveien (mellom tomt 8A og tomt 10) er en privat vei og kommunen kan ikke presse oss til å avgi ekstra grunn fra vår tomt. Vi krever skriftlig fortløpende oppdatering av denne saken fra kommunen. Søgne 19 mars 2012 en _ Åse Lill Brasta Høen Geir Ame Høen

23 TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK AS Odderøya KRISTIANSAND Tlf.: Vassdragsfaglig vurdering av Røddingbekken Vurdering av naturtilstand og planer om tiltak tilknyttet utvidelse av Lunde skole Terrateknikk utredning nr Røddingbekken i typisk naturtilstand på tiltaksstrekningen. Lunde skole i bakgrunnen

24 Innhold: Sammendrag 3 1. Innledning 4 2. Områdebeskrivelse & planer Naturtilstand og situasjon Planer 6 3. Metoder 7 4. Observasjoner Kartlegging - registrering Substratvurdering Kantvegetasjon Vannkjemi Konklusjoner Alternative med åpen bekk 14 Vedlegg: - 1. Foreliggende plan påført eksisterende kulverter, åpen bekk og detaljer - 2. Plan for løsning med åpen bekk og justert P-plass og atkomst 2

25 Sammendrag: TERRATEKNIKK har på oppdrag fra Søgne kommune foretatt vurdering av naturtilstand og verdi i Røddingbekken hva gjelder avsnitt forbi Lunde skole. Tilgrensende strekning oppstrøms er også vurdert. Strekningens verdi er vurdert med særlig vekt på egnethet for anadrom laksefisk, ut fra at både sjøaure og laks er relvante arter som kan bruke denne. Bekkestrekningenes verdi er vurdert i forhold til de virkninger lukking av bekken vil ha på biologisk mangfold m.v., og foreliggende plan er gjort gjenstand for vurdering av alternativer. Terrateknikk finner at bekkestrekningen forbi Lunde skole har verdi for anadrom laksefisk og har innslag av arealer egnet som gyteområde for begge arter, selv om især nedre del er noe raskflytende. Innslag av kantvegetasjon av trær især på venstre side (langs skolens areal) øker verdien av bekken som oppvekststrekning. Vannprøve viser en meget ren (ionefattig) bekk med god ph for årstiden. Sammen med informasjon fra grunneier (elvelag) legges til grunn at bekken har verdi for både laks- og sjøaure selv om omfanget av gyteareal kunne vært større. Vurdering av substrat viser en bekk med meget lav partikkel- og organisk forurensning, noe som er svært positivt. Noe begrenset materiale egnet som gytegrus for aure og sjøaure. Planene slik de foreligger, medfører lukking av bekk og tap av gyteområde og oppvekstområde for anadrom laksefisk, så vel som tap av mindre innslag av kantvegetasjon og en dårlig arrondering hvor en relativ stor P-plass direkte kommuniserer med kulturlandskapet. Terrateknikk har utarbeidet forslag til endret løsning hvor P-plass beholdes med samme kapasitet som planlagt, men hvor nedre kulvert åpnes/saneres i sin helhet og øvre kulvert åpnes i oppstrøms retning så langt som mulig til fordel for etablering av ny bekk mellom P-plass og kulturlandskap. Sammen med etablering av egnet kantvegetasjon vil slik plassering skape en god overgang mellom P-areal/skoleareal og kulturlandskap, samtidig som gyte- og oppvekstareal for anadrom laksefisk vesentlig økes i forhold til dagens situasjon, især dersom den uheldig plasserte kummen ved inntak av øvre kulvert fjernes. Planjusteringene baserer seg på at en endret og mer kompakt plassering av parkeringsplassene i to roder dels tillater at P-plassen bygges i to nivåer, dels frigir nok areal til at ny bekk kan føres i hovedsak innenfor det areal som er planlagt disponert for P-formål. Endring av P-areal til to nivåer håndteres ved etablering av tørrmur/betongmur mellom de to nivåene. Dette tillater at nedre nivå etableres langt lavere enn opprinnelig planlagt, noe som gir opphav til bare kort og lav bekkeskråning og derved redusert arealforbruk for bekk. P-plass på to nivåer gjør også at masseforbruket blir langt mindre enn planlagt, og gjør videre at landskapsrommets fasong i større grad beholdes. En løsning hvor begge kulvertene samt fallkummen med grind sanering, vil gjøre at Røddingbekken etableres i åpent løp ned til Lundeelva. Dette utgjør en hydrologisk robust løsning om og når utbygging og urbanisering i feltet skaper spissede flommer og derav økt fare for at lukkede kulverter av begrenset dimensjon går fulle. 3

26 1. Innledning TERRATEKNIKK er engasjert av Søgne kommune ved miljøvernleder Helge Reisvoll til å vurdere naturtilstand i Røddingbekken og virkninger av planlagt lukking av bekken hva gjelder åpen strekning forbi Lunde skole, så vel som å fremme alternativer til foreliggende planer dersom det ligger til rette for dette. Utvidelse av arealer tilknyttet skolen, spesifikt P-plass, er foranledningen til planene om lukking. Området med i dag åpen bekk forbi Lunde skole benevnes heretter berørt strekning og tiltaksstrekning for å skille den fra strekning oppstrøms Lunde skole så vel som kulvertstrekningene som avgrenser berørt strekning på både oppstrøms og nedstrøms side. Undersøkelsen utgjør et hasteoppdrag og må som sådan tilpasses de begrensninger årstiden medfører med hensyn på især biologiske forhold. 4

27 2. Områdebeskrivelse & planer 2.1. Naturtilstand og situasjon: Røddingbekken tilhører Lundeelva og møter denne straks vest for tettstedet Lunde sentralt i Søgne kommune. Lundeelva har på sin side utløp til sjø ved Agderstrand. Bekken har et nedbørsfelt på omlage en kvadratkilometer, jf. feltgrenser på kart under. Høy skogprosent og innslag av noe myr og tjern bidrar til utjevnet vannføring, og bekken fremstår som vannløp med årssikker og rimelig vannføring. Fra bekkens samløp med Lundeelva er det begrenset fall og fritt for hindringer til sjø. Røddingbekken er således tilgjengelig for anadrom fisk som laks og sjøaure. 5

28 2.2 Planer Rutlebekken går åpent på noe av strekningen forbi Lunde skole. Det er planer om å stenge bekken på denne strekningen og fylle igjen for etablering av om lag 50 parkeringsplasser for skolen. På ortofoto under er dette vist. Foreliggende plan og situasjon er gjengitt i vedlegg1 6

29 3. Metoder Oppdragets begrensede omfang og det forhold at man ønsket undersøkelse gjennomført så snart som mulig, legger begrensninger på hva som kan avdekkes især av biologiske forekomster. Vassdraget er imidlertid oversiktlig og lett tilgjengelig. Sammen med en i denne sammenheng gunstig vintersituasjon med barmarksforhold og begrenset vannføring var det allikevel rimelig grunnlag for å gjennomføre enkel undersøkelse. Vurdering av fiskeforekomster, bekkestruktur og vandringsmuligheter: Fiskeforekomster: Vinterforhold med lav vanntemperatur vanskeliggjør observasjon av fisk (aure samt laksunger), da denne i regelen holder seg i ro på dagtid når vanntemperaturen går ned i få grader. Fiskeobservasjon var derfor ikke forventet ved denne undersøkelsen. Bekkestruktur: Med bekkestruktur menes i denne sammenheng bekkens utforming med hensyn til fall og forekomst av vannbremsende elementer i bunn og sider. Avsetninger av løsmasser som sand, grus og stein i bekkeløpet inngår i slik struktur. Gytestrekninger er en type bekkestruktur hvor arealer med egnet vannhastighet er kombinert med en særlig type substrat i form av ren grus eller småstein. De to forholdene henger tett sammen, men er også avhengig av hverandre; mange bekkestrekninger har egnet vannhastighet til å kunne skape gyteområder, men det forekommer ikke grus eller småstein av riktig størrelse i bekkesengen oppstrøms, og gytestrekning vil derved ikke naturlig kunne etableres. På andre avsnitt finnes det egnet substrat i form av morenemateriale i og under bekkebunnen, men vannhastigheten er for lav til å sortere dette ut til fungerende gytemateriale. Kravet om både egnet vannhastighet og egnet substrat i overskudd (dvs stadig tilført ovenfra) gjør at gytsetrekninger er begrensende ressurs og derfor sjelden bekkestruktur i mange av våre vassdrag. Vandringsmuligheter vurderes i forhold til om det er naturlige eller menneskeskapte begrensninger som hindrer fisk i å komme seg oppover i vassdraget. Av menneskeskapte tiltak er dårlig plasserte kulverter blant de vanligste hindrene fisken møter. Naturlige hindre er fossefall eller stryk som ikke er forserbare eller bare forserbare for stor fisk eller for fisk under særlige forhold. Substratsituasjon: Substratsituasjon omfatter vurdering av hvilke typer materiale som dekker bekkebunnen, verdien og omfanget av dette. I aure, sjøaure og lakseførende bekker er det rent (renspylt) substrat av grov sand, grus og småstein uten påvekstalger eller organiske avsetninger som er optimale substrattyper for de forskjellige aldersstadier av fisk og næringsdyr. Det lå godt til rette for vurdering av substrat (sand-grus-stein i bekkebunn og sider) så vel som forekomst av begroing, tilslamming og tilsvarende forhold på befaringstidspunktet. Sammen med beskrivelse av kantvegetasjon og skjulesteder i bekkeløpet gir substratvurdering en god indikasjon på strekningens egnethet for fisk. Kantvegetasjon: Forekomst av kantvegetasjon og egnethet for kantvegetasjon ble vurdert. Vannkjemi: Det ble tatt en vannprøve i planområdet for kontroll av ph og ledningsevne. Slik enkeltprøve har kun verdi om den gir negative (utelukkende) verdier, men da vinteren og snøsmeltingsperioder er en tid hvor lav ph er mest forekommende og hvor utelukkende verdier (= utelukker muligheten for at bekken kan nyttes som gytebekk), er denne allikevel nyttig. 7