Komité 2 Å se ting i sammenheng Revidering av omsorgsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Komité 2 Å se ting i sammenheng Revidering av omsorgsplan"

Transkript

1 Høringsnotat Mai november 2010 Undertittel eller rapportnummer el.l. Komité 2 Å se ting i sammenheng Revidering av omsorgsplan Komiteleder Erik Bjørnsveen Saksordfører Susanne Solhaug Komitéleder Erik Bjørnsveen Saksordfører Susanne Solhaug solhaugrune Selj

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 3 Planens omfang og avgrensning 3 Bakgrunn for arbeidet 4 Oppgaven er 4 Dokumenter 4 Involvering 4 Mål 5 Faktabeskrivelse 5 Befolkningssammensetning og utvikling 5 Demens 6 Psykisk utviklingshemming 7 Tjenestemottakere og tjenestetilbud 8 Kommunens tiltakskjed 8 Hjemmebaserte tjenester 8 Institusjonsbaserte tjenester 10 Andre omsorgstilbud 11 Søkerlister sykehjem og eldresenter 12 Unge funksjonshemmede 14 Kostratall 14 Brukermedvirkning 15 Tildeling av tjenester 15 Personell 15 Bygninger 16 Samhandlingsreformen 17 IKT 18 Psykiatri 18 Utfordringer i pleie- og omsorgstjenesten 19 Endringsbehov 19 Fra LEON til BEON 19 Demensomsorg 19 Rehabilitering og habilitering 19 Lindrende behandling og pleie 20 Sykehjemsplasser 20 Bygninger 20 Ansatte og kompetanse 20 Kommunesamarbeid 21 Alternativer som bør utredes videre 21 Vurderinger 22 Forslag til endringer 24 Konklusjon 24 2

3 Innledning: Kommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere pleie- og omsorgstjenester til sine innbyggere som har behov for slike tjenester. Å gjennomføre forslag planen skisserer vil bidra til at kommunen er i stand til på en god måte å møte framtidige behov for pleie- og omsorgstjenester både på kort og lang sikt. Behovene for pleie- og omsorgstjenester er sett i lys av befolkningsutvikling, samfunnsutvikling, nasjonale styringspålegg og sist men ikke minst Samhandlingsreformen. Planen legger opp til Samhandlingsreformens begrep: Beste effektive omsorgs nivå (BEON) Kommunens tjenestetilbud skal være faglig forsvarlig og likeverdig uavhengig av alder, bosted, diagnose, kulturell eller religiøs bakgrunn, kjønn og økonomi. I planens faktadel er det brukt tilgjengelig statistikk og registrering. (KOSTRA, Styrings og informasjonshjulet og dels fra egne registreringer i IPLOS og Gerica). Det henvises også til forskningsresultater spesielt vedr demens (Geir Sælbek). Planens omfang og avgrensning: Planen bør betraktes som en delplan i kommuneplan, og bør følge samme tidsperiode. Planen skal rulleres årlig i forbindelse med budsjettbehandling. Den kommunale pleie- og omsorgstjeneste omfatter - lovpålagte tjenester etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven: praktisk bistand og opplæring, omsorgslønn, avlastningstiltak, støttekontakt, plass i sykehjem, bolig eller annen boform med heldøgns omsorgstjenester, hjemmesykepleie. Med hjemmel i begge disse lovene er det også en egen kvalitetsforskrift. Avgjørelser om tildeling av nevnte tjenester regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. - ikke lovpålagte tjenester: trygghetsalarm, dagtilbud, arbeidstilbud (SØLVE), matombringing, hjelpemidler. De ikke lovfestede tjenestene er særdeles viktig supplement til kommunes MÅ-tjenester fordi de i betydelig grad bidrar til at personer kan bo lengre i egen bolig og fordi de har stor forebyggende effekt. Planen avgrenses til å gjelde de tjenester som hovedsakelig er organisert i tjenesteområde helse-omsorg, planen vil i hovedsak omhandle pleie- og omsorgstjenestene og omfatter derfor ikke spesifikt tjenester til barn-unge, psykiatri, frivillig arbeid. Samhandlingsreformen berører temaer som folkehelse, samfunnsmedisinsk kompetanse, fastleger, forbygge og begrense sykdom. I denne rapporten er dette ikke berørt i særlig grad. Samhandlingsreformen er beskrevet i et eget punkt i lys av samarbeidet som pågår rundt dette arbeidet i Gjøvikregionen. Planen tar ikke stilling til økonomisk inndekning av de forslag/anbefalinger som eventuelt fremmes. Utredning av Søndre Land kommunes v 3

4 Bakgrunn for arbeidet Komite 2 arbeid med økonomi/budsjett (høsten 2009) Budsjettkomiteen innstiling til FSK/KST Notat fra fungerende ordfører om komitearbeid ( ) Handlingsprogram/økonomiplan (vedtatt KST ) FSK Framtidas omsorgsutfordringer å se ting i sammenheng Oppgaven er Forberede Søndre Land kommune på gjennomføring av Samhandlingsreformen (Mål i handlingsprogram ) med tiltak: Revidere omsorgsplan å se ting i sammenheng Tidsramme Uke 18 39/ mai 1.oktober 2010, sluttfrist forlenget med 1 måned dvs ut oktober Forsinket oppstart grunnet streik og dens konsekvenser med langtidsforskyving av oppgaver Dokumenter (eksisterende) interne og eksterne Stortingsmelding 25( ) Mestring, muligheter og mening Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Demensplan 2015 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten (2003) Nasjonale mål og hovedprioriteringer (2010) Nasjonal helseplan (St.prp 1 ( ) Agendarapporten (februar 2008) Årsmeldinger ( ) å se ting i sammenheng (FSK og ) Fagrapport: Prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen. (2010) Involvering Arbeidsfasen: Helse-omsorg: Bygg eiendom: Behandlingsfasen: Komiteleder: Saksordfører: Involvering: alle avdelingsledere helse-omsorg har revidert sine områder fra sist rapport i 2007 Morten Normann Erik Bjørnsveen Susanne Solhaug Komite informasjon om framdrift

5 Budsjettkomite Eldreråd Februar 2010, informasjon om igangsetting av arbeid orientering om hvor arbeidet står Sluttbehandling Råd for funksjonshemmede Februar 2010, informasjon om igangsetting av arbeid orientering om hvor arbeidet står Sluttbehandling HTV Høringer: Informert om igangsatt arbeid. Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Politiske partier?? Vedtaksorganer Formannskap Orientering november Vedtak Kommunestyre Orientering november Vedtak MÅL Søndre Land kommune skal ha pleie- og omsorgstjenester av god kvalitet og med tilstrekkelig kapasitet. Det skal være nødvendig bredde i tjenestetilbudet og en fornuftig fordeling mellom hjemmebaserte - og institusjonsbaserte tjenester. Det skal være et robust fagmiljø med vekt på tverrfaglighet og samarbeid - både internt og eksternt. Tjenesten skal ha optimal organisering og kunne tilpasse seg framtidige endringer. Faktabeskrivelse Befolkningssammensetning og -utvikling Søndre Land kommune: I de årene som gått siden forrige rapport (2007), har ikke befolkningssammensetningen endret seg mye i forhold til prognosen. Det som er blitt tydeligere er at de spådde trender mht økt behov for omsorg og pleiebistand i alle faser - fra hjemmebasert omsorg og tilsyn, og til døgnkontinuerlig totalomsorg i sykehjem, har holdt stikk. I denne delen vil vi presentere gjeldende tall, og refleksjoner rundt konsekvenser av disse. Innbyggere : Folkemengde og framskrevet

6 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Befolkningsframskrivning for Søndre Land kommune (Tallene er hentet fra SSB) Årstall Totalt 0-15 år år år år år Det totale antall over 70 år vil stige i årene framover, mens andelen over 80 år ventes å falle litt fram mot 2015, for så stige betydelig de neste 15 år. Antall 90 åringer er forholdsvis stabilt, men vil øke etter Den største forventede økning finner vi i aldersgruppen år. Uansett aldersfordeling betyr dette en økning av antall potensielle brukere av alle typer omsorgstjenester ikke minst har det betydning i forh til antall demente. Demens Forskning stipulerer en forventet forekomst av symptomgivende demens hos ca 4,5 % av personene aldersgruppen år, mens forekomsten stiger betraktelig i aldersgruppen over 80 år der en regner med at 20 % kan ha symptomer på demens. (kilde: Nasjonalt kompetansesenter for Aldersdemens) 6

7 67-79 år Forventet demente Sum> 80 år Forventet demente Kilde: Nasjonal kompetansesenter for aldersdemens. Tallene viser at vi i 2006 hadde ca. 100 personer med demens med ulike behov for tjenester. Antall demente ser ut til å være stabilt fram mot 2015 for så å stige fram mot 2020 og ytterligere stige fram mot Antall eldre vil øke etter Antall personer med demens forventes å øke i takt med dette. Antallet eldre mellom 67 og 79 år øker med 200 i perioden 2010 til Erfaringen sier at demente i denne aldersgruppa er mer resurskrevende enn demente som er enda eldre. De yngre demente er ofte fysisk sprekere, og krever helt andre tiltak enn de eldre demente. Utviklingen av en demenssykdom kan ta fra 2-15 år eller mer, og behovet for tjenester vil forandre seg etter hvert som sykdommen utvikler seg. Ulike typer demens vil også gi forskjellig utslag i forhold til psykologiske, atferdsmessige og motoriske ferdigheter. Vi har ingen absolutte tall for det faktiske antall personer med diagnostisert aldersdemens i Søndre Land. IPLOS registreringen gjelder bare for de som faktisk har et tjenestetilbud. Undersøkelse (Geir Selbæk 2006) anslår at opp til 80 % av personer i sykehjem har en eller annen grad av demens. Hovli sykehjem deltok i studiet Psykisk helse i sykehjem (Geir Selbæk). Undersøkelsen viste at 75,4 % av beboerne på Hovli var demente. Videre framkom det også i undersøkelsen at opptil 40 % av pasientene på Hovli hadde symptomer som er like alvorlige som de vi ser på psykiatriske avdelinger innen spesialisthelsetjenesten. I tall fra oktober 2010 er det 32 personer med diagnosen demens på sykehjemmet, mens antall plasser som er tilrettelagt og godkjent for demente er 17, men vi drifter 25 plasser i 2 etg. 7 personer med demens er pasienter i 1 etg, en avdeling som ikke er tilrettelagt for denne pasientgruppa. Det kan bety at antall plasser som trengs til rehabilitering og korttidsopphold til en viss grad er belagt med personer med demens som burde hatt et annet tjenestetilbud. I kommunens dagtilbud for demente er det 9 personer som har tjenester fra 1-3 dager pr uke. I tillegg er det flere av vertskommunebrukerne som har diagnose demens i tillegg til sin psykiske utviklingshemming. Kommunen har differensiert tjenestetilbud til demente, hjemmebaserte tjenester, eget dagtilbud, korttidsplass og langtidsplass på sykehjem, det er også muligheter for dagtilbud på sykehjemmet. Dette varierte omsorgstilbudet bidrar i betydelig grad til å forlenge tiden personene kan bo hjemme. Psykisk utviklingshemming (tall per ) Vertskommunebrukere: 68 personer (pr oktober 2010 er det 66 personer). Antall vertskommebrukere synker. Med økende alder blir det andre og ofte mer omfattende pleiebehov. Antall med demens er økende. Omsorgsnivået er i større grad enn for andre personer allerede knyttet opp mot brukere i egen bolig, så det er mindre pågang på 7

8 sykehjemsplass enn for andre, men det er en betydelig ressurskrevende omsorgsform som er meget sårbar for nedbemanning/nedskjæringer. I tillegg til vertskommunebrukere er det 29 andre personer med psykisk utviklingshemming som mottar kommunale tjenester, hvorav 6 personer er under 16 år. Antallet personer med utviklingshemming totalt for kommunen kan være høyere. Ungdom som etableres i egen bolig er en betydelig omsorgsoppgave. Tjenestemottakere og tjenestetilbud Kommunens tiltakskjede: Kommunens tiltakskjede vektlegger bredden i tjenestene og har en god balanse mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. En vesentlig buffer i tjenesteapparatet er spesielt korttidsplassene, men også leilighetene på eldresenteret. En god dekning av korttidsplasser og dagplasser er vesentlig av flere grunner; det gir muligheter for å bo lengre i eget hjem, det kan virke som en avlastning for pårørende og kan være nødvendig for observasjon, avklaring og utredning av sykdomstilfeller/ernæringstilstand. Når det gjelder dagtilbud til demente kan dette utsette innleggelsestidspunkt i sykehjem. Holmetunet er et nytt tjenestetilbud som på sikt kan nyttes til ulike pleie- og omsorgstilbud. Tiltakskjeden omfatter også andre nødvendige tjenester som omsorgslønn, støttekontakt, trygghetsalarm, legetjenester, fysioterapi og kjøkken/matombringing. (Brukerstyrt personlig assistent er lite brukt i Søndre Land). I tillegg til bredden i tjenestene er samarbeid både internt og eksternt særdeles viktig. Det er etablert godt samarbeid mellom kommunen og Sykehuset Innlandet, det framheves spesielt geriatriteamet og psykogeriatrisk avdeling. Hjemmebaserte tjenester Hjemmesykepleien: Pr har hjemmesykepleien 15,09 årsverk inkludert leder. Kreftsykepleier som yter tjenester til alle avdelinger inngår i årsverkene. Koordinering og sekretærfunksjon ved tildeling av tjenester er tillagt hjemmesykepleien. Antall pasienter fordelt på alder per de 3 siste årene Aldergruppe år år år år år år år

9 Over 90 år Sum totalt Det er verdt å merke øking i antall pasienter fra 2007 til 2008, og at økingen har holdt seg. Videre bemerkes antall mottakere av hjemmesykepleie i aldersgruppen 0-66 år som har holdt seg stabilt på rett i underkant av 150. Antall hjemmebesøk de 3 siste årene Per år Per mnd gj.snitt Per uke gj.snitt Øking i antall pasienter og økt antall hjemmebesøk og samme antall årsverk har medført streng prioritering og at tid til hver enkelt nødvendigvis er redusert. Hjemmetjenesten: Hjemmetjenesten har 136 årsverk og det er 1 leder+ 1 nestleder. Tjenestene driftes i 6 miljøomsorgsgrupper med hver sin leder som har det daglige driftsansvar. Hjemmevaktmester og aktivitet- og opplæring er organisert i hjemmetjenesten. Antall mottakere i hjemmetjenester pr de 3 siste årene Aldersgruppe år år år år år år år år og over Sum hjemmetjenester Antall mottakere av trygghetsalarm pr de 3 siste årene Aldersgruppe år år år år år år

10 85-89 år år og over Sum trygghetsalarmer Omsorgslønn: det er 13 personer som mottar omsorgslønn (oktober 2010) Brukerstyrt personlig assistent (BPA): Ordningen er lite benyttet i Søndre Land. (pr. oktober 2010 er det ingen). Institusjonsbaserte tjenester: Hovli sykehjem Hovli sykhjem er inndelt i 2 driftsenheter med hver sin leder. Samlet er det 49 årsverk nokså likt fordelt på de 2 avdelingene. 1 etg har 35 plasser og er innrettet på korttidsbehandling, rehabilitering, lindrende pleie samt langtidsopphold, mens 2 etg med sine 25 plasser er innrettet for omsorg/pleie/ behandling av personer med demens. Korttidsplasser i sykehjem benyttes for kortvarig medisinsk oppfølging, etterbehandling etter sykehusopphold, rehabilitering, utredning og observasjon og igangsetting av behandling. Ut og innskrivinger Hovli sykehjem 1 etg Årstall Innskrivninger Utskrivninger Dødsfall I 2009 ble nesten halvparten av de som ble utskrevet utskrevet til hjemmet, de andre fordeler seg slik: 21 til sykehus, 8 til andre institusjoner og det har vært 28 dødsfall Hovli sykehjem 2 etg Årstall Innskrivninger Utskrivninger Dødsfall Legetimer sjukehjem, eldresenter: vedtatt

11 Sykehjem 1.etg Sykehjem 2. etg Eldresenter 8 timer tilstede + 3 timer tilgjengelig 6 timer tilstede + 1,5 timer tilgjengelig 3 timer tilstede + 1 time tilgjengelig Andre omsorgstilbud: Dagtilbud: Kommunen har flere ulike dagtilbud, dagtilbud for demente, dagtilbud for eldre hjemmeboenede og aktivitets- og opplæringstilbud spesielt rette mot personer med psykisk utviklingshemming. Dagtilbud er ikke en lovpålagt oppgave. Eldresenteret Eldresenteret har 12,2 årsverk inkludert leder. Eldresenteret er en døgnbemannet omsorgsbolig. Det er 26 leiligheter og 6 korttidsplasser. Det er ventelister for plass på eldresenteret. Leiligheter: Årstall Innskrivninger Utskrivninger Dødsfall (4 fra egen bolig, 1 fra 5 (herav 2 til sykehjem) 3 sykehjem) (fra bolig/avlastning) 8 (herav 3 til sykehjem) (fra egen bolig) 4 (herav 1 til sykehjem) (4 fra egen bolig, 4 fra 8 (herav 2 til sykehjem) 6 avlastning) Korttidsavdeling: Årstall Innskrivninger Utskrivninger Dødsfall (97 fra hjemmet, 5 fra 114 (3 til sykehjem, 3 til sykehus, 4 til 2 sykehjem og 11 fra sykehus) leilighet og 102 til hjemmet) (84 fra hjemmet, 3 fra sykehjem 101 (3 til sykehjem, 6 til sykehus, 6 til 2 og 6 fra sykehus) leilighet og 84 til hjemmet) (128 fra hjemmet, 8 fra 147 (8 til sykehjem, 7 til sykehus, 5 til 0 sykehjem og 9 fra sykehus) leilighet og 127 til hjemmet) (114 fra hjemmet, 4 fra sykehjem og 4 fra sykehus) 120 (6 til sykehjem, 1 til sykehus, 4 til leilighet og 109 til hjemmet) 1 Holmetunet: 11

12 Holmetunet (tidligere Fall bo- og service) ble ombygget og stod ferdig i oktober Holmetunet ble bygget om som erstatning etter brannen på Lia. Holmetunet har 11 leiligheter inne i huset og 4 leiligheter som rekkehus i umiddelbar nærhet. Holmetunet er et bofellesskap spesielt rettet mot personer med psykisk utviklingshemming med omfattende omsorgsbehov. Flere av beboerne på Holmetunet kunne bare hatt sykehjem som alternativ boform grunnet stort og komplekst pleie-omsorgsbehov. Holmetunet har døgnbemanning. Annet: Kreftomsorg: Kommunen har kreftsykepleier i 80 % stilling. Kreftplan ble utarbeidet og vedtatt i I tillegg til kreftsykepleier med hele kommunen som arbeidsplass er det på sykehjemmet ansatt sykepleiere med videreutdanning i lindrende behandling og pleie. Ressursgruppe demens Tverrfaglig ressursgruppe for demens demensteamet ble opprettet i oktober Teamet arbeider med kartlegging av funksjonsnivå og bistår slik at legen kan sette diagnose. Det benyttes nasjonale og standardiserte kartleggingsverktøy. Pasient, pårørende eller hjelpepersonell kan ta kontakt. Arbeidet i demensteamet har tydeliggjort viktigheten, faktisk nødvendigheten, av å ha en fast definert kontaktperson, med anledning til direkte pasientkontakt og oppfølging, samt være tilgjengelig for pårørende. Demenskontakten kunne ideelt sett også fungere som rådgiver og veileder for fagmiljøer, samt i administrative og politiske fora. Slik ordningen er i dag foregår dette arbeidet innenfor arbeidstid som egentlig er øremerket annet arbeid. Rehabilitering Kommunen har utarbeidet rehabiliteringsplan og forsøksvis prøvd å øremerke 4 sengeplasser til rehabiliteringspasienter. Behov for tjenester til langtidspasienter og demente har i perioder fortrengt rehabiliteringsplassene noe. Søkerlister sykehjem og eldresenter: Som bakgrunnsdokumentasjon vil vi vise statistikk for søkermengde fra 2003 til 2006, sammenlignet med fra 2008 september Periodene er valgt for å vise oversikt før og etter nedleggelse av 8 sykehjemsplasser i I tillegg til antall søkere, viser oversikten hvor det søkes fra og hvor mange som fikk tildelt plass på det møtet registreringene er foretatt. Tabellen skiller ut antall demente som søker plass for å tydeliggjøre dette. Statistikken må leses med følgende bakteppe: Ventetid på tildeling av plass kan variere alt fra 1 dag til noen måneder, avhengig av ledige plasser og behovet til den enkelte. Det er viktig å understreke at de som venter lengst alltid har annet tjenestetilbud. Størst bekymring er imidlertid knyttet til søkerne der demens- eller demensmistanke forekommer. Det synes som om disse blir stående lenger på søkerliste enn andre, i påvente av plass i demensavdeling. Tildeling av plass i ordinær sykehjemsavdeling eller i bosenter, kan likevel være påkrevd pga andre forhold. Pga demenstilstandens egenart, oppleves de nok ofte feilplassert. 12

13 Alle søknader til sykehjem blir behandlet ukentlig i Samordningsutvalget for Helse og Sosialtjenester (SAUHS) Dersom det ikke er ledig plass ved førstegangsbehandling, blir søknaden tatt med fortløpende inntil innvilget plass. I prioriteringen blir det lagt vekt på hvor akutt behovet er, grad av svikt i egenomsorg, og hvilke andre tilbud søkeren har. I første omgang tildeles plass som korttidsopphold, og blir deretter vurdert til utskriving eller tildeling av langtidsopphold. Enkelte søkere ønsker å stå på søkerlisten uten å ha et akutt behov, for eksempel søker noen korttidsplass i god tid for korttidsopphold om sommeren. Flere av søkerne har et tilbud gjennom andre avdelinger, og disse kan stå flere uker på søkerlisten. Alle som oppfyller kriteriene for sykehjemsplass har krav på et tilbud fra kommunen. Inntil ledig sykehjemsplass, vil disse få annen nødvendig hjelp. Kriterier for langtidsopphold i sykehjem er følgende: Behov for medisinsk behandling og/eller sykepleie må være av så omfattende karakter at det er behov for heldøgns pleie og omsorg i institusjon. En rekke andre hjelpetiltak skal være vurdert før langtidsplass i sykehjem innvilges. Ved akutte behov som ikke kan avhjelpes på annen måte, ser vi at gjennom samarbeid får vi til akuttløsninger. Dette kan være å ha overbelegg på en sykehjemsavdeling i kortere periode inntil det blir ledig plass. Søkeroversikt Hovli sykehjem Tildelt plass viser både de som har fått forlenget opphold, og nye søkere som får tildelt plass. Mnd/År Totalt søkere Fra hjemmet Fra sykehus Fra eldresenter Fra sykehjem(korttids) Demente Tildelt plass 01/ / / / / / / / / / / / / /

14 12/ Tallene er valgt fra 1. møte i mnd. Søkeroversikt Hovli sykehjem Mnd/År Totalt søkere Fra hjemmet Fra sykehus Fra eldresenter Fra sykehjem (korttids) Demente Tildelt plass 01/ / / / / / / / / / Tallene er valgt fra 1. møte i mnd. Søkertallene er interessante på flere måter. Antall søkere før og etter nedleggelse av sykehjemsplassene oppsummert i samme tidsintervall, viser at det var dobbelt så mange søkere til sykehjemsplass før nedleggelse (104 søkere) som etter nedleggelse (50 søkere). Den største forskjellen er nedgang i søkere fra eldresenteret. Det kan tyde på at vektlegging alle tiltakskjedens ledd er mer på plass nå og at samarbeid for å finne gode løsninger er godt utviklet. Det har vært og er stort press på de tilrettelagte plassene for demente på de 2 skjermede enhetene på Hovli. Søkeroversikt fra Hovli Eldresenter, viser at det til enhver tid er gjennomsnittlig søkere til 6 korttidsplasser. Antall klager på ikke-innvilget langtidsopphold:

15 Unge funksjonshemmede I hht vedtatt handlingsprogram foretok tjenesteområde barn-familie en kartlegging for få en oversikt over behov for bo- og tjenestetilbud til unge med funksjonshemming. Kartlegginga ble foretatt i 2008 og ble politisk behandlet i Kartlegginga viste at det var 4-5 ungdommer med funksjonshemming som skulle flytte i egen bolig i nærmeste framtid. Det framkom at de fleste ønsket egen bolig/leilighet samlokalisert med andre med store og hensiktsmessige fellesarealer. Tjenestetilbud til unge organiseres i barn-familie før de fyller 18 år og i helse-omsorg etter fylte 18 år. KOSTRA-tall og litt annet KOSTRA- tall viser at kommunen har høyt antall korttidsplasser sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner, Oppland, alle kommuner og for landet (samsvarer med egne tall for ut- og innskriving) Samme tallmateriale viser høyt antall plasser brukt til rehabilitering. Når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter for sykehjem, ligger kommunen lavere. Vi er også lavest når det gjelder ansatte med høgskoleutdanning, mens ansatte med utdanning på videregående nivå er høyere. Flere av disse tallene er tidligere kjent fra fylkesmannens kommunebilder og de er også behandlet i Agendarapporten fra I Agendarapporten fra 2007, er det ved kostnadsgjennomgang påpekt følgende (korrigeringer er gjort for vertskommunebrukere): Kommunen har noe under middels utgiftsnivå til både institusjonstjenester og hjemmetjenester, og er under gjennomsnitt for kommunegruppe 11 (sammenligning kostra) Kostnader pr bruker av pleie- og omsorgstjenester, er lave. Dekningsgrader på tjenesten samlet (institusjon og hjemmetjeneste) er høyt, spesielt for hjemmetjenester I analysen som er gjort har Søndre land kommune et behov for pleie og omsorgstjenester som ligger 137 % av landsgjennomsnittet. Dette skyldes en eldre befolkning og mange innbyggere med psykisk utviklingshemming (ekskl vertskommunebrukere) (kilde: Agendarapporten) Brukermedvirkning Hovli sykehjem har hatt beoertillitsvalgte siden midten på De velges enten blant beboerne eller blant pårørende. Kommunen har eldreråd og råd for funksjonshemmede. Tildeling av tjenester Samordningsutvalget for helse og sosiale tjenester (SAUHS) er kommunes organ for tildeling av tjenester. Det fattes enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. SAUHS er tverrfaglig sammensatt med kommuneoverlege, representanter fra NAV, ledere fra 15

16 sykehjem, eldresenter og hjemmebaserte tjenester. Hjemmesykepleien har sekretærfunksjon og koordineringsansvar. SAUHS har ukentlig møte. I tillegg til det formelle med å tildele tjenester, har utvalget særdeles vesentlig funksjon i å fremme samarbeid og finne gode løsninger på tvers av avdelingene. Antall saker: Personell Antall Personellressurser; oversikt over antall årsverk pr fordelt pr avdeling:. AVDELINGER ANTALL ÅRSVERK Helse og omsorg, administrasjon 2,5 2,5 2,5 Legetjenesten, hjelpepersonell 7,3 7,3 7,3 Legetjenesten, antall fastlegehjemler 7,0 7,0 7,0 Fysioterapitjenesten (3 faste stillinger i 100 %) 6,8 6,8 6,8 Sykehjem, 1. et. 23,4 24,2 1) 24,2 1) Sykehjem, 2. et. 23,8 24,76 1) 24,76 1) Fellesutgifter Hovli/hjemmesykepleien 3,0 3,0 3,0 Hjemmesykepleien 15,1 15,1 15,1 Eldresenteret 10,9 12,2 1) 12,2 1) Avd. for aktivitet og rehabilitering 5,1 5,1 5,1 Kjøkken og kafeteria 9,5 8,5 3) 8,5 3) Hjemmetjenesten 137,8 139,9 2) 136,67 2) Sum 252,5 256,36 253,13 1) Grunnbemanning økt med 0,8 årsverk i 1. etasje, 0,96 årsverk i 2. etasje og 1,3 årsverk ved Eldresenteret ved at en har konvertert midler fra ekstravakt-/vikarbudsjett til fastlønn. 2) Hjemmetjenesten har redusert bemanning i forhold til nedtrapping vertskommunetilskudd, samtidig er det økt bemanning på etablering av nye ressurskrevende brukere. 3) Redusert med 1 årsverk kokkestilling Grunnbemanninga er for lav spesielt i sykehjem, eldresenter og hjemmesykepleien. Det er behov for å opprette egen stilling for demenskontakt. Det er utfordrende å nedbemanne i hjemmetjenesten i forbindelse med bortfall av vertskommunebrukere. Samtidig ser vi økt behov for hjemmebaserte tjenester til yngre personer med omfattende pleie-og omsorgsbehov. Kompetanse 16

17 Kommunen har vedtatt kompetanseplan (rullering ) Årlige opplæringsplaner gjennomføres. Blant ansatte er det flere med ulike videreutdanninger, eks er geriatri, psykiatri, rus/psykiatri og demens. 5 av 9 ledere har eller er i gang med formell lederutdanning, bl.a. er 3 ledere i gang med lederutdanning på mastergradnivå. Bygninger Hovli sykehjem - flyttet inn i mai 1986, noe ombygging er foretatt på slutten av 1990-tallet. Lite oppussing er foretatt. Det er toalettrom med vask på alle rom, men kun 2-3 dusjer/baderom på pasienter fordelt på etasjer. Pasientene må forflyttes i korridorer for å få benytte dusj/bad. Kanskje greit på 80-tallet da dette ble planlagt og bygget, men i dag - for ikke å snakke om i nærmeste framtid vil det være langt flere som er vant til og som ønsker en daglig dusj. Arbeidssituasjon for ansatte er også et vesentlig argument. Hovli Eldresenter bygget i flere epoker fra 50-tallet og framover. Sist ombygget til leiligheter i slutten av 1980-tallet. Videre ble det ombygget og pusset opp og ferdigstillet i 2001 med bl a 6 korttidsplasser. Holmetunet 2010 ombygging foretatt og ferdigstilt i Trygdeboliger, Hovlihagen og bo-og omsorgssenter. Kommunen har et stort antall boliger med ulik beliggenhet og jevnt over god standard. Erfaringer sier at de fleste som søker alternativ til egen bolig, søker bolig i Hov, på eldresenter eller i nærheten til Hovli og den service de kan få der (mat, fotbehandling, frisør og lignende). I framtidig pleie-og omsorgstjeneste kan Hovlihagen være interessant, ikke minst beliggenhet med nærhet til ressurser på sykehjem og eldresenter. Samhandlingsreformen Regjeringen la fram Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen (Rett behandling på rett sted til rett tid) 19.juni Meldinga trakk opp følgende hovedproblemstillinger: Pasientenes behov for koordinerte tjenester blir ikke løst godt nok Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har ulike mål for tjenesteytingen. Det er for lav innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endret sykdomsbilde vil kunne true samfunnets framtidige økonomiske bæreevne På bakgrunn av dette pekte regjeringen på 5 nye hovedgrep: 1. Klarere pasientrolle (bedre brukermedvirkning, men også befolkningens ansvar for egen helse) 2. Ny framtidig kommunerolle. Behovsveksten skal først og fremst dekkes i kommunene. 3. Etablering av økonomiske insentiver. Det skal lønne seg å gjøre de riktige tingene. 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. Må baseres mer på helhetlige pasientforløp. 17

18 Kommunene i Gjøvikregion har i nært samarbeid med sykehuset innlandet gjennomført en forstudie i prosjekt kalt Samhandlingsreformen i Gjøvikregion. Forstudien foreslår en videreføring i prosjekt. Alle kommunene i Gjøvikregion behandler forstudien politisk (formannskapet og kommunestyret ) Det behovet som avdekkes for å møte framtidas utfordringer, er først og fremst knyttet opp til nye modeller for samarbeid om kompetanseutnyttelse og andre måter å bruke de kommunale sykehjem og omsorgssentra som vi alt har i Gjøvikregionen i dag. Det anbefales at prosjektet framover arbeider videre På systemnivå: Utarbeide en Regional Helseplan (med minimum alt felles avtaleverk mellom kommune og Sykehuset Innlandet, for øvrig alt innen helse og omsorgsplaner som er felles for de 5 kommunene) Prosjekt med NCE Raufoss om bruk av LEAN metoder innen helse og omsorgssektoren Innen kompetanse: Etablere kompetanseenheter i ny form (nettverk, team, samarbeid på nye måter) Kompetanse til bruker/pasienter Nødvendig kompetanse hos personalet Etablere et system som sikrer kompetanseflyt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Felles funksjoner Regionale bo-enheter (for eksempel innen rus/psykiatri) Forsterkede plasser i institusjon for personer med demens og adferdsproblematikk Regionale plasser i institusjon for korttidsopphold Samhandlingsreformen og finansiering av denne, er fortsatt mye uavklart. Foreløpig gis det i hovedsak prosjektmidler for å forberede reformen. Videre vurderes kommunal medfinansiering ved sykehusinnleggelse av eldre over 80 år, og det blir kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Dette har direkte relevans for hvordan kommunen bør innrette sin virksomhet framover, både med plasser, antall personell og med fagkompetanse. Viktige forutsetninger for å lykkes er at reformen følges opp med nødvendig økonomi og at det legges til rette for at kommunene kan bygge opp den kompetanse den har behov for. I oktober 2010 akkurat mens denne rapporten skrives, legges fram til høring Forslag til ny helselov. Viser til punktet om omfang og avgrensning. Velger kort å nevne noen av de forebyggende tiltak som allerede er etablert og som er naturlig å se i sammenheng med temaer Samhandlingsreformen beskriver. Søndre Land har økt timer for lege i sykehjem, det er etablert fysiotek og folkehelsearbeid. I legetjenesten er det tilbud om diabetesveiledning og livsstilverksted som kan veilede i kost, røykeslutt m.m. 18

19 IKT Pleie- og omsorgstjenesten har tatt i bruk fagsystemet Gerica, elektronisk timeliste GAT og hjemmesykepleien bruker PDA (håndholdt transportable datamaskiner). Tilkobling norsk helsenett for pleie -og omsorgstjenesten er rett rundt hjørnet. Kommunen må påregne kostnader til videreutvikling, investeringer og lisenser i dette framover. Videre er det installert Gerica på legekontor og infodoc (legenes fagsystem) på Hovli, slik at det effektiviserer og bedrer kvalitet i dokumentasjonsarbeid. Psykiatri Kommunens spisskompetanse i psykiatri er organisert i NAV. Men både sykehjem, eldresenter og hjemmetjenester har ansatt personell med videreutdanning innen fagfeltet psykiatri og/eller rus. Utfordringer i pleie- og omsorgstjenesten: Utfordringer fra rapportens faktadel kan oppsummeres slik - befolkningssammensetning og -utvikling - antall yngre med behov for omfattende tjenester øker - bo- og tjenestetilbud til yngre med funksjonshemming - endrede behov for tjenester til personer med utviklingshemming - sikre tilstrekkelig og kvalitetsmessige gode tjenester til personer med demens - sykehjemsdekning - nedbygging av vertskommunevirksomhet - beholde og rekruttere fagpersonell. Heve kompetansenivået - legge til rette for samhandlingsreformen - kommuneøkonomi Endringsbehov Fra LEON til BEON Samhandlingsreformen sier at kommunen skal sørge for helhetlig tenking med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at et helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON) (Samhandlingsreformen St.meld 47, s 15). Tidligere har styrende tanker vært lavest effektive omsorgsnivå (LEON ). Demensomsorg: Et nasjonalt satsingsområde ut fra nasjonale føringer i Demensplan 2015 den gode dagen, som er en delplan av omsorgsplan Det vil bli økende antall demente i årene framover. 19

20 Søndre Land trenger - Bygge opp tilrettelagte boliger med døgnkontinuerlig bemanning for demente øke antall døgnplasser både på kort og lang sikt - Utvide dagtilbud fra 3-5 dager for demente - Egen demenskontakt - Øke og opprettholde kompetanse om demens for ansatte og pårørende - Holmetunet som døgnbemannet tjenestetilbud til personer med demens, fases inn i løpet av år Rehabilitering habilitering Søndre Land trenger - Øremerke 4 rehabiliteringsplasser i sykehjemmet - Øke kompetanse for ansatte med rehabiliteringsoppgaver - Rekruttere personell med kompetanse på rehabiliteringsoppgaver - Styrke fysioterapitjenesten i sykehjem Lindrende behandling og pleie Søndre Land trenger - Videreføre og videreutvikle ansatte med kompetanse og erfaring innenfor fagfeltet lindrende behandling og pleie. Bemanningsøkning er nødvendig. - Gi omsorg i livets sluttfase både i hjemmet og i institusjon - Palliative (lindrende behandling) sengeplasser som skjermes på sykehjemsavdelingen Sykehjemsplasser I dag er det 60 sykehjemsplasser i drift. Pr dags dato virker dette å være på et fornuftig nivå tatt i betraktning tiltakskjedens alle ledd, ikke minst nivået på hjemmebaserte tjenester og dagplasser. Ikke minst er det viktig at bufferkapasiteten på eldresenteret opprettholdes med korttidsplasser og døgnbemanning. Det er for få plasser tilrettelagt for demente. På både kort og lang sikt er det likevel nødvendig å øke sykehjemskapasiteten noe. Dette begrunnes i befolkningsutviklingen, øking i antall demente og ikke minst i samhandlingsreformen som sier at mere av tjenestene til eldre skal utføres i kommunen og ikke på sykehus. Allerede fra 2012 er det antydet at enkelte endringer kommer, men innfasinga av hele reformen skal ta noe lengre tid. Det er vedtatt at kommunen må betale for utskrivningsklare pasienter fra På sikt bør antall sykehjemsplasser antagelig øke til 70. Det er viktig ikke å øke sykehjemskapasitet på bekostning av hjemmebaserte tjenester. En fornuftig balanse mellom dagplasser, hjemmebaserte tjenester og institusjon er av avgjørende betydning bl.a. for å holde kostnadene nede. (viser til betraktningene i avsnittet om søkerantall) Bygninger: Økt kapasitet kan skje ved å bygge om eksisterende bygg eller å bygge nytt. Eller det kan skje gjennom å ta andre bygninger i bruk. Holmetunet er naturlig å tenke inn i dette i et 10 års perspektiv. 20

21 For å møte behov for tjenester i nær framtid er det nødvendig å få til standardheving på sykehjemmet med dusj på rommene og en bedre fordeling av plasser til de demente som trenger tjenester på sykehjemsnivå. Bolig for 4-5 unge med funksjonshemming vil være nødvendig. Samlokalisering i den nevnte størrelsesorden er ønsket fra brukere og deres foresatte. Det er også en gunstig driftsform. Ansatte og kompetanse attraktiv arbeidsplass og en aktiv personalpolitikk. For å kunne møte samhandlingsreformen vil det være nødvendig å øke antall ansatte på sykehjem og i hjemmesykepleie. Øking i tjenester til demente må føre til øking i antall ansatte. På sykehjemmet er det nødvendig å øke antall ansatte med høgskoleutdanning, og minimum opprettholde antall ansatte på hjelpepeleier/omsorgsarbeider nivå. Dette er en utfordring på flere områder. Skal man rekruttere fagpersonell i framtida, er det viktig at vi har store stillingsstørrelser og solide fagmiljøer å tilby. Det må satses på videre på kompetanseutvikling og på utvikling av gode fagmiljøer. Kompetanseplan og opplæringsplaner må ta høyde for tilstrekkelig videreutdanning og annen opplæring for alle yrkesgrupper inkludert leger og fysioterapeuter. Med bakgrunn i andre interne utredninger b.a. kompetanseplan og bemanningsplan, kan vi peke på noen temaer: geriatri, kreft, lindrende behandling og pleie, psykiatri, demens. Ledere med god kompetanse og erfaring i ledelse, samt tilstrekkelig tid til ledelse vil være en vesentlig faktor for å lykkes. Kommunesamarbeid I tråd med Samhandlingsreformen må det tenkes nytt og annerledes i samarbeid rundt de pasientene det i hver kommune finnes få av og som er ressurskrevende både på kompetanse og antall personell som trengs for å yte tjenester. Eksempler kan være yngre demente, demente med store adferdsproblemer, personer med sjeldne sykdommer Med bakgrunn i faktabeskrivelse og de påpekte utfordringer kommunen står framfor og til dels er midt inne i, vil tjenesteområdeleder peke på ulike alternativ som bør utredes nærmere (enkelte/deler av disse ble også utredet i 2007). Utredningene bør foretas første halvår Følgende alternativ bør vurderes utredet med henblikk på tidsperspektiv (på kort og lengre sikt), økonomiske konsekvenser, driftsmessige behov og behov for investeringer: (Noe av dette ble utredet også i 2007) I utredningen bør det tydelig framgå hva som bør gjennomføres på kort og lang sikt. 21

22 Bygninger Ved alle framtidige bygningsendringer med formål til helse- og omsorgstjenester bør det tenkes på og planlegges for mulig smarthusteknologi. Universell utforming er en selvfølge, men det oppleves stadig at det ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. 1. bygge om sykehjemmet med dusj på alle rom. Dette vil gi en plassreduksjon fra 60 (68) senger til ca (jmfr tidligere utredning i 2007) plasser anses som å være under forsvarlig grense for antall sykehjemsplasser. Imidlertid kan dette tenkes kompensert på følgende måter: a) Holmetunet fases inn som tiltak for demente i løpet av en 10 års periode. Det vil kunne imøtekomme behov for tjenester til neste økning i antall eldre som også innebærer øking i antall demente b) 1 etg eldresenter (+ 3 korttidsrom i 2 etg) tas i bruk til rehabiliteringsplasser og korttidsplasser på sykehjemsnivå c) Behovet for tapte plasser på eldresenteret erstattes ved å ta i bruk en etasje i Hovlihagen til eldresenterformål. 2. Bygge om sykehjemmet med dusj på alle rom (se pkt 1) + bygge huset i hagen tilrettelagt for demente. Huset i hagen kan forståes som Holmetunet 3. Ikke bygge om sykehjemmet med dusj på alle rom. Med en slik bestemmelse, vil det være hensiktsmessig å bytte funksjonen mellom 1 og 2 etg sykehjem for å øke kapasitet til omsorgen for demente, samt lette tilgangen til utearealer for denne pasientgruppa. Med et slikt bytte vil det være nødvendig med ombygging for å få et minimum av hensiktsmessige lokaliteter. 4. bygge nytt sykehjem 5. bolig til unge funksjonshemmede 6. ikke gjøre noe Annet: 1. Øke dagplass for demente fra 3 til 5 dager pr uke 2. Tilrettelegge for øremerking av rehabiliteringsplasser (rom, antall plasser, personellbehov, kompetansebehov) 3. Tilrettelegge for enhet for lindrende behandling og pleie (rom, antall plasser, personellbehov, kompetansebehov) 4. Økt antall personell i sykehjem og hjemmesykepleie for å møte samhandlingsreformen 5. Behov for kompetanseheving 6. Ha fokus på optimal organisering. 7. Økt fokus på brukemedvirkning Vurderinger Sitat fra st.mld 25 (Mestring, muligheter og mening): Utfordringene knyttet til den demografiske utviklingen og stadig flere brukere av omsorgstjenester gjør det nødvendig å 22

23 skifte fokus i synet på brukerne: fra brukere bare som passive mottakere av omsorgstjenester og storforbrukere av offentlige ressurser, til brukere som aktive bidragsytere og ressurser både for familiene og samfunnet, som ønsker å bo i egne hjem og klare seg selv så lenge som mulig. Med dette utgangspunktet blir det viktig å spørre: «Hva skal til for at vi i størst mulig grad kan aldres som sunne, aktive, deltakende, selvhjulpne, autonome og trygge individer?» Brukermedvirkning: Framtidas eldre vil være mer ressurssterke med tanke på utdanning og inntektsnivå enn dagens eldre. De vil i større grad forvente å være mer delaktiv i å utvikle eget tjenestetilbud. Det vil i nær framtid stilles større krav til individuelle tilpassede tjenester. Aktiv omsorg/aktivitet: Velferds- og aktivitetstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne er viktig for å få en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse Tverrfaglig bredde med større satsing på aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter mv Kulturtiltak et viktig element i en helhetlig omsorgskjede. Økt samarbeid mellom kultur og omsorgstjenester. Mat og måltider; fokus på måltidets sosiale, kulturelle og ernæringsmessige betydning (jfr omsorgsmeldingen). Å opprettholde et differensiert omsorgstilbud bidrar til å forlenge tiden man kan bo hjemme i vår utredning beskrevet som bredden i tjenestetilbudet og tiltakskjeden. Pasienter med demens øker, og det trengs økt innsats både kvalitativt og kvantitativt. Omsorgsnivået avhenger i stor grad av hvilken sykdomsfase pasienten er i, men også av hvilken type demens det er. Kapasiteten til sykehjemslegene er styrket (utvidet timetall). Både kapasitet og kompetanse må fortsatt økes for å bedre mulighetene for utredning og behandling, ikke minst for å møte samhandlingsreformen. Helse og omsorgsteknologi er på framvekst. I samhandlingsreformen nevnes tiltak som knyttes til utvikling av IKT systemer. Andel pasienter i de kommunale helsetjenestene vil vokse samtidig som deres sykdomsbilde vil være kompleks og sammensatt. Det er grunn til å tro at fremtidens eldre vil være mer bevisste om bruk av teknologi sammenlignet med dagens eldre. En undersøkelse gjort av SSB viser at i alderen år er det 86 % som bruker internett, mens det i aldersklassen år er 63 % som bruker internett. I begge aldersklasser har 64 % vært i kontakt med offentlige myndigheter via internett. Det vil være store utfordringer i framtida med å skaffe nok kvalifisert personell. Et alternativ vil kunne være å supplere pleiepersonell med teknologiske løsninger. Teknologirådet (uavhengig offentlig organ som bl a vurderer muligheter og konsekvenser ved ny teknologi) definerer omsorgsteknologi som IKT baserte løsninger som kan brukes i omsorgstjenestene. Deler omsorgsteknologi i følgende områder: 23

24 Kropps/bio sensorer (kan blant annet brukes til å overvåke en pasients helestilstand for senere bruk av helsepersonell, f eks måling av hjerteaktivitet, lungekapasitet mv) Smarthusteknologi (definert av Helsedirektoratet som en samlebetegnelse for IKT anvendt i boliger, der de ulike komponentene kommuniserer med hverandre via lokalt nettverk. Kan benyttes til å overvåke, varsle etc) Sporingsteknologi (teknologi som gjør at man kan registrere hvor en pasient befinner seg f eks GPS) Automatiserte maskiner (roboter til å utføre praktiske oppgaver i hjemmet, til sosial stimulering hos demente, som assisterer ved fysisk funksjonsnedsettelser etc.) Administrativ teknologi (datasystemer som forbedrer/effektiviserer planlegging av arbeidsflyt, tids- og ressursplanlegging osv. F eks PDA (handholdte terminaler), Norsk helsenett etc) Omsorgsteknologi vil være et av hjelpemidlene som vil bli tatt i bruk i større grad i fremtiden, vi vil stå overfor mange overveielser som spenner fra etikk, valg av teknisk løsning, juridiske overveielser og økonomi. Det er likevel viktig å presisere at omsorgsteknologi må brukes fornuftig som et hjelpemiddel og ikke som erstatning for personell. Forslag til endringer Kort sikt: Lang sikt: Konklusjon Saksordfører legger fram følgende konklusjon: Det er viktig for Søndre Land kommune som tjenesteyter å samles om langsiktige løsninger som fører til økt velvære for pasienter og brukere av våre tjenester. Her må vi se på løsninger hvor man på ene siden driver tjenestene på en effektivt og hensiktsmessig måte, samtidig som man skaper et tjenestetilbud av god kvalitet. Prioriterte tiltak for en mer helhetlig omsorg: Samle legetjenesten i kommunen til Hov legesenter, og utbedre forholdene ved Hov legesenter så dette vil være forsvarlig. (Investering). Saken er behandlet i formannskapet og skal behandles i kommunstyret Øke antall plasser i dagtilbudet for demente fra 3 til 5 dager (korrigert) og få inn en demenskontakt i kommunens helse- og omsorgsbudsjett. Øke antall sykehjemsplasser over lengre tid for å imøtekomme morgendagens situasjon. Øke og videreføre samarbeid i Gjøvikregionens fora med tanke på å utvikle et bredere samarbeid innen helse og omsorg, hvor man på lang sikt skal sentralisere og utbedre helsetjenester, i samsvar med samhandlingsreformens intensjoner. Øke og videreføre forebyggende og helsefremmende tiltak for å bedre folkehelsen og forebygge psykiske lidelser blant befolkningen. Her er det også viktig å samarbeide med forskjellige «lag» rundt i kommunens grender for å få en helhetlig og god folkehelse. 24

25 Komiteleder ber om at det i tillegg til saksordførers konklusjon blir vurdert utredning med henblikk på økonomi og tidsperspektiv mv, følgende (som beskrevet i rapport): - Bygninger (ombygging sykehjem med dusj/wc på alle rom), bygge om evt bygge nytt - Innfasing av andre bygninger mht behov for demente (f eks Holmetunet) - Evt driftsmessige endringer av allerede eksisterende bygninger (f eks ved Eldresenteret og Hovlihagen) - Framtidige botilbud til unge funksjonshemmede Komiteleder ber også om at det også blir vurdert utredning i forhold til - Tilrettelegging av plasser for lindrende behandling - Personellbehov i forhold til samhandlingsreformen - Kompetanseheving - Optimal organisering - Økt fokus på brukermedvirkning - Tilrettelegging for øremerka plasser for rehabilitering 25

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Tildelingskontor i Søndre Land kommune

Tildelingskontor i Søndre Land kommune Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE. Respekt, tillit og mot

KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE. Respekt, tillit og mot KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE Respekt, tillit og mot Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning:... 3 1.1 Avgrensninger:... 3 1.2 Demografi:... 4 2.0 Presentasjon av

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 06.02.2007 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Rådmannens møterom i 2. etg, rådhuset. 03.05.2011 kl. 10.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Rådmannens møterom i 2. etg, rådhuset. 03.05.2011 kl. 10.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Rådmannens møterom i 2. etg, rådhuset 03.05.2011 kl. 10.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller møtet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER Foto: Connie Slettan Olsen Ørnes omsorgssenter Hovedetasjen består av: 1. Sykehjemsavdelingen 2. Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold (ØHJD) 3. Tildelingskontoret 4. Hjemmetjenesten

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET MØTEDATO: 12.02.2008 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Eldrerådsleder Karen Hagen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 6/08 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00 ÅS KOMMUNE Ås Eldreråd Sak 13/06 MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong 12.09.2006 kl. kl. 14.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1 Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL Side - 1 Hemnes kommune 2009-2012 Prosjektgruppe: Ansattrepresentanter, representant fra Helse- og sosialutvalget, representant fra Eldrerådet og enhetsledere Styringsgruppe:

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres: Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer