IKT-strategi for Balestrand kommune Balestrand kommunestyre xx.xx.10

Transkript

1 - perla ved Sognefjorden - IKT-strategi for Balestrand kommune Balestrand kommunestyre xx.xx.10

2 Innleiing Gjennom god leiing, organisering og gjennomføring av den kommunale verksemda skal vi tilrettelegge for lokaldemokratiet og gje gode tenester til medborgarane. Det føreset effektiv informasjonsflyt og god og rett lagring av informasjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) er eit viktig verktøy for å oppnå dette. IKT må vere tilpassa til kommunen sine mange og ulike behov. Det er såleis heilt naudsynt med ein plan som avklarer langsiktige mål og prinsipp, strategiske val og konkrete arbeidsmål. I høve til å møte krava til velferdstenester i åra framover, vil behovet for innovasjon og nye tekniske løysingar vere aukande. Dette forsterker behovet for ein god og gjennomarbeidd IKT-strategi som harmonerer med andre kommunale mål og planar. Balestrand, xx.xx.10 Einar Målsnes ordførar 2

3 Mål for bruk av IKT i Balestrand kommune Hovudmål: Delmål A: Delmål B: Delmål C: Delmål D: Delmål E: Balestrand kommune skal nytte moderne IKT-løysingar som ein reiskap for effektiv drift og oppnåing av kommunen sine mål. Utvikling av betre IKT-løysingar er ikkje eit mål i seg sjølv, men skal bidra til at kommunen sine mål blir nådd på ein effektiv måte. IKT skal bidra til utvikling av gode kommunale tenester. IKT er eit viktig støtteverktøy for den einskilde leiar, sakshandsamar og tenesteytar i arbeidet med å levere gode tenester. Det er og ein føresetnad for rette, rasjonelle og gode arkivløysingar. Gjennom bruk av IKT kan det leggjast til rette for at medborgarane kan kommunisere med kommunen på ein enklare måte og få lettare tilgang til kommunale tenester. IKT kan og bidra til å betre sjølve tenestene. Bruk av IKT skal setje kommunen i betre stand til å oppfylle plikta til å informere om si verksemd og gje innbyggjarane lettare tilgang til informasjon. Ved at t.d. postlister, planar, budsjettdokument, medieinformasjon og saker til politiske organ blir gjort tilgjengeleg via IKT-baserte media, kan ein bli i stand til å fylgje opp intensjonen om utstrekt informasjon om kommunen si verksemd, jfr kommunelova 4: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning." For å oppnå ein effektiv bruk av ressursar, skal det utviklast løysingar som - medfører mindre tidsbruk i kommunikasjon og oppgåveløysing, - medfører mindre papirforbruk. Gjennom ei oppgradering av IKT-verktøyet kan tidsbruken på ulike oppgåver reduserast, slik at ein kan få utført meir innanfor den tida som er til rådvelde. Utvikling av IKT-baserte kommunikasjonsløysingar kan delvis erstatte telefonbruk og papirutsendingar. Utvikling av nye IKT-løysingar skal bidra til betre samarbeid internt i kommunen og i høve til andre offentlege organ, slik at ein gjennom dette oppnår lærings- og effektivitetsvinstar. I ein travel kvardag blir det vanskeleg å fylgje opp intensjonar om god informasjon til alle tilsette og jamnleg kontakt med avdelingane for å sikre eit best mogeleg samarbeid. God IKT-infrastruktur skal gjere informasjonsflyten mykje betre, både internt i kommunen og med kommunar og andre offentlege instansar. For å kunne nytte personalet som ressurs på ein best mogeleg måte, skal gode IKT-verktøy stillast til disposisjon for dei tilsette. Balestrand kommune har i fleire år gjennomført reduksjonar i driftsnivået slik at ein har eit nivå på bemanning og drifts-utgifter som gjer at arbeidstilhøva for mange tilsette er vanskelege. Å stille gode arbeidsverktøy til disposisjon kan virke positivt inn på motivasjon og trivsel, og vil dermed også betre den einskilde arbeidstakar sin effektivitet. Gode arbeidsplassar er også viktig i høve til å kunne rekruttere og halde på arbeidstakarar. Strategiske val 3

4 Plattformer og standardar Balestrand kommune skal standardisere programvare, maskinvare og kommunikasjon i organisasjonen for å oppnå sikker informasjonsflyt, god forvaltning av systema og god kommunikasjon eksternt. Ei mest mogeleg felles plattform og standardiserte løysingar gir enklare drift, vedlikehald, oppgradering og opplæring. Det skal nyttast løysingar som gjer det mogeleg for brukarar av kommunale tenester å kommunisere med kommunen utan å behøve å nytte program frå spesielle programvareleverandørar. Samarbeid på fylkesplan Balestrand kommune skal vere ein aktiv bidragsytar i, og trekke vekslar på, samarbeid på fylkesplan om utvikling og drift av IKT-løysingar. Aktuelle samarbeidspartar vil vere KS/ITforum og fylkesmannen. Prioriterte område er utvikling av IKT-baserte hjelpemiddel for skulane og tilrettelegging for elektronisk dokumentutveksling m.v. innanfor helseområdet. Vidare breibandutbygging vil det og vere førmålstenleg å samarbeide om på fylkesplan, slik som hittil. Samarbeid i Sogn regionråd Balestrand kommune skal arbeide aktivt for flest mogeleg fellesløysingar blant kommunane som høyrer til Sogn regionråd, der arten av oppgåvene ikkje tilseier at det er meir fornuftig med eit fylkesdekkande samarbeid. Kommunane i Sogn regionråd er små og har mange felles utfordringar. Gjennom eit IKT-samarbeid kan ein hente ut vinstar ved fellesutvikling og -drift, og ved at ein felles IKT-infrastruktur legge betre til rette for samarbeid om tenester. Samarbeid mellom Balestrand, Luster, Sogndal og Leikanger (BLLS) Balestrand kommune skal utvikle eit tett samarbeid med kommunane Luster, Sogndal og Leikanger om ein felles IKT-strategi og fellesløysingar på alle område der dette vil gje ein vinst. Ein vil delta i finansieringa av ei felles IKT-stilling og andre aktuelle fellesprosjekt. Samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune Balestrand kommune skal vidareføre samarbeidet med Sogn og Fjordane fylkeskommune, som inneber at fylkeskommunen bistår kommunen med utvikling og drift i høve til nærare avtalte IKT-system. Hovuddelen av kommunen sine IKT-løysingar skal handterast gjennom dette samarbeidet. Intern organisering og ressursplanlegging Balestrand kommune skal oppgradere den interne organiseringa av arbeid og prosessar relatert til IKT. Det same gjeld planleggjing av tilstrekkelege ressurar til implementering, opplæring og vedlikehald av kompetansen i høve til nye IKTsystem. Breiband-kommunikasjon Behovet for breibandutbygging skal vurderast kontinuerleg. I Balestrand kommune sin kommuneplan for er fylgjande langsiktige mål sett: Balestrand kommune skal arbeide for at det blir tilfredsstillande breibandtilbod for privatpersonar, organisasjonar og verksemder i kommunen. Balestrand kommune har i dag tilnærma 100 % breibanddekning med ADSL eller anna løysing (radiobasert) i kommunen. Utbygginga har i stor grad skjedd gjennom deltaking i breibandløftet, eit samarbeidsprosjekt på 4

5 fylkesplan der Høykom-tilskot og tilskot frå Sogn og Fjordane fylkeskommune dekka 50 % av kostnadene. Balestrand kommune har i høve til eigen organisasjon god fibertilknyting for sentraladministrasjonen, Sagatun skule, administrasjonen i pleie- og omsorg, legesenteret, Sagatun barnehage, brannstasjonen, dagtilbodet Klokkargarden, bustaden Victoriahagen og gamle Sagatun skule (ungdomsklubben). Gjennom fiberprosjekt heilt eller delvis finansiert av kommunen har også verksemder ved Holmatunet, Balestrand næringsbygg og Sygna vidaregåande skule tilgang på fiberbasert breiband. I tillegg er delar av kommunen sin fiberkapasitet gjort tilgjengeleg for andre i sentrum gjennom avtale med Sognenett. I samband med at Sognekraft oppruster kraftlina mellom Balestrand sentrum og Kvamsøy, er det tilrettelagt for fibertilknyting for grunneigarar langs denne strekninga. Denne utbygginga er i hovudsak finansiert gjennom fylkeskommunale midlar og eigendelar for dei som får tilbodet. Det er vidare søkt om delfinansiering frå fylkeskommunale midlar til fiberutbygging for 3 verksemder, Nesse oppvekstsenter og om lag 15 husstandar på Nessane og i tillegg om lag 30 husstandar i Balestrand sentrum. Som eit ledd i oppfylgjing av målet i kommuneplanen og utviklinga i behovet for breiband er det teke sikte på utarbeiding av ein strategi for fiberbasert breibandutbygging i kommunen. Formannskapet vedtok den å sette ned ei arbeidsgruppe for utarbeiding av framlegg til slik strategi. Kompetanseutvikling Å kunne nytte IKT er ein grunnleggjande dugleik som etter kvart er ein føresetnad for å meistre samfunnsliv og arbeidsliv, og det gjeld og for kommunen sine folkevalde og tilsette. Det vil dessutan vere lite effektivt at kommunen har IKT-system som ein ikkje har kompetanse til å nytte. Å syte for tilstrekkeleg kompetanseutvikling innan IKT bør såleis ha høg prioritet. Dette gjeld ikkje minst for tilsette i skule og barnehage, som skal nytte IKT som del av undervisninga. Kommunen skal fylgje opp programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og elles syte for naudsynt kompetanseutvikling innan IKT. Balestrand kommune sin organisasjonskultur inneber at den einskilde tilsette har eit ansvar for aktivt å tileigne seg kunnskapar i høve til IKT og halde seg oppdatert. Administrative system Kommunen må ha velfungerande IKT-system i høve til - Styringssystem - Sakshandsamingssystem (sak/arkivsystem) elektronisk arkivering - Kontorstøttesystem (kalendar, e-post, internett) - Publiseringsverktøy for heimeside - System for politikarar knytt til sak/arkivsystemet - System for elektronisk dokumentutveksling - Økonomiforvaltning (inkl. løn) - Personalforvaltning - E-handel og e-faktura Viktige fagsystem skal vere integrerte med det elektroniske arkivet. Det skal utviklast ei funksjonell, elektronisk løysing for sakstilfang til politiske møte. Dette skal utprøvast av formannskapet og deretter innførast for alle organ frå ny valperiode. IKT innan oppvekstområdet Å kunne bruke digitale verktøy er ein av dei grunnleggjande dugleikane som er prioritert i Kunnskapsløftet. Bruk av IKT er og framheva i rammeplanen for barnehagen. Ut frå dette, og fordi det vil vere effektivt å nytte digitale læringsressursar i undervisninga, skal tenleg 5

6 infrastruktur, programvare, PC-utstyr og kompetanseutvikling i høve til IKT innan oppvekstområdet vere prioritert. Balestrand kommune skal vere i stand til å fylgje opp krav om digital gjennomføring av nasjonale prøver og eksamen. Breibandkommunikasjonen skal vere tilstrekkeleg for å møte desse krava. I løpet av planperioden skal det vere ein tilfredsstillande tilgang til PC i undervisninga. I barnehagen skal det vere minst 2 PC ar pr avdeling. Balestrand kommune skal i løpet av 1. halvår 2011 ha innført Feide (felles elektronisk identitet) slik Kunnskapsdepartementet har vedteke. Ved felles elektronisk identitet vil elevar og lærarar få tilgang til mange digitale tenester. For å kunne nyttiggjere seg Feide og for å få ein effektiv administrasjon, er det innført eit administrativt IKT-program for skulane, og det vil vere viktig å syte for at dette blir brukt ved alle skulane. Dette systemet skal kommunisere med nytt løns-, økonomi- og personalsystem. For å kunne gjere bruk av digitale læringsressursar og få til ein god kommunikasjon mellom lærarar, elevar og foreldre, og på tvers av skuleslag, skal digital læringsplattform (LMS) nyttast ved alle skulane. Drifta av elevnettet ved skulane skal leggjast til fylkeskommunen. Fagsystem i helse og omsorg Balestrand kommune skal ha fagsystem innan pleie og omsorg som sikrar ei trygg og effektiv sakshandsaming av klientretta saker, ei effektiv planleggjing av verksemda og grunnlag for å fylgje opp pålagd rapportering. Aktuelle system er: - Fagsystem for klientretta saker og rapportering innan pleie- og omsorgstenesta - System for ressursstyring (inkl. turnusplanleggjing) kobla til lønssystemet, inkl. system for vikaradministrasjon - Fagsystem for klientretta saker i NAV - Fagsystem for klientretta saker i barnevernet - Fagsystem for legeteneste, helsestasjon og fysioterapi. - Tilknyting til Norsk helsenett via Kommunenett Sogn og høve til elektronisk dokumentutveksling Leiarar og sakshandsamarar skal ha tilstrekkeleg IKT-utstyr, breibandkommunikasjon og kompetanse. Fagsystem for plan og utvikling Ved plan- og utviklingsavdelinga skal det vere IKT-system som sikrar eit rasjonelt arbeid med arealplanar, eigedomsforvaltning, byggesakshandsaming og innkrevjing av kommunale gebyr. Det skal utviklast løysingar på område der ein vil tene på det framfor å kjøpe tilsvarande tenester eksternt. Innsynsløysingar og tilretteleggjing for brukarar av kommunen sine tenester på dette området skal vektleggjast. Heimeside døgnopen forvaltning Balestrand kommune si heimeside på internett skal vere blant dei beste i fylket. Den skal vere ein viktig reiskap i kommunen sitt informasjonsarbeid og i høve til å tilrettelegge for betre tenester for medborgarane. 6

7 Heimesida skal vere oversiktleg slik at det er enkelt å finne fram til den informasjonen ein søker og som det er naturleg å forvente å finne på ei kommunal heimeside. Heimesida skal innehalde god informasjon om dei kommunale tenestene og kva tenestetilbod ein har rett på og kan forvente. For å oppnå måla skal det vere ein informasjonsstruktur som er gjennomtenkt og bygger på nasjonale standardar. Den skal vere tilpassa Los-standarden. Kommunen skal nytte Norsk tenestekatalog og lokal tenestekatalog for å kunne gi god og oppdatert informasjon om offentlege tenester. Gjennom MinID og MiSide kan borgarane få enkel og sikker tilgang til ulike kommunale og statlege tenester. Det kan også vere mogeleg for den enkelte å sjå kva informasjon han eller ho er registrert med i ulike offentlege register. Ein vil berre ha tilgang til informasjon om seg sjølv. Målet med Miside er å gjere offentlege tenester på internett lettare tilgjengeleg for borgarane. Balestrand kommune sine IKT-system skal i løpet av planperioden ha integrasjon mot Miside slik at det vert høve til å få informasjon om alle saker den einskilde borgar har i kommunen, og med tilgang frå kommunen si heimeside. Alle søknadsskjema skal innan 2012 ligge føre som elektroniske skjema som kan fyllast ut og sendast inn på internett. Kartbasert informasjon skal vere lett tilgjengeleg frå heimesida. Heimesida skal vidare nyttast til å marknadsføre kommunen og bidra til eit positivt omdøme i høve til turistar og mogelege etablerarar/tilflyttarar. Elektronisk dokumentutveksling Balestrand kommune skal arbeide for at det ikkje skal vere naudsynt å sende dokument mellom offentlege organ som papirdokument. Gjennom eit samarbeid med andre kommunar og fylkesmannen skal elektronisk dokumentutveksling utprøvast og innførast. Det er vidare eit mål at også næringsliv og innbyggjarar etter kvart skal kunne kommunisere med det offentlege på same måten. Sentralt i dette vil det vere å nytte ei effektiv og trygg løysing for elektronisk signatur. 7

8 Tryggleik Personopplysningslova I personopplysningslova 13 blir handsamingsansvarleg pålagt å syte for tilfredsstillande informasjonstryggleik ved handsaming av personopplysningar. Dette omfattar å syte for at tilstrekkelig tryggleiksfagleg kompetanse er tilgjengelig hos den handsamingsansvarlege. I tillegg til ansvar for tryggleiken i eigen organisasjon, må den handsamingsansvarlege også vere trygg på at informasjonstryggleiken er tilfredsstillende hos kommunikasjonspartar og leverandørar. Tryggleiksinstruks Kommunane skal ha skriftlege rutinar/prosedyrar i samband med datatryggleik. Ein tryggleiksinstruks bør omfatte sikring av bygningar, arbeidsplassar, arkivskap, data- /kommunikasjonsrom, skrivarar, kopimaskinar m.m. Det blir arbeidd med å utvikle dette i eit samarbeid med kommunane Luster, Sogndal og Leikanger med felles tryggleiksprinsipp og tryggleikskrav, men der kommunane sjølv har ansvaret for lokale rutinar og ansvar/roller. Dette er også eit arbeid som er viktig å få på plass raskt jf. krav til avtalen med Norsk Helsenett. Det kan vere utfordringar i høve til bygningsmassen i den einskilde kommune. Ei anna utfording vil vere implementering i den einskilde kommune og skape forståing for og eigarskap til prosedyrane. Mål Utarbeide rutinar/prosedyrar for datatryggleik som i varetek kommunen sitt ansvar i høve til Datatilsynet sine krav. Strategi Bidra til å utarbeide ein felles interkommunal mal der tryggleiksprinsipp og tryggleikskrav vert felles. Kommunane har sjølv ansvar for å utarbeide lokale rutinar og ansvarsroller. Tiltak Delta i ei felles prosjektgruppe i i regionalt IKT- forum som utarbeider framlegg til felles mal for tryggleiksinstruks. Dette er samordna med arbeidet rundt personvernombod. Personvernombod Datatilsynet har oppmoda kommunane om å etablere ei ordning med personvernombod. Personvernombod skal vere ein fagperson med spesialkompetanse innanfor området personvern og skal syte for at kommunane har rutinar som sikrar at kommunen ikkje bryt personopplysningslova. Funksjonen som personvernombod kan leggjast til ei eksisterande stilling i kommunen som t.d. arkivleiar, IKT-ansvarleg eller personalansvarleg. Det er også mogleg for ein tilsett i éin kommune å vere personvernombod for fleire kommunar. Dei kommunane som har personvernombod slepp den lovpålagde meldeplikta til Datatilsynet. Datatilsynet vil og syte for opplæring og årleg oppdatering. Ei ordning med personvernombod kan vere eit effektivt tiltak for å sikre god datatryggleik i kommunen og redusere behovet for meldeplikt.. 8

9 Mål Få etablert ein personvernombod-funksjon innan Strategi Dra nytte av erfaringane til Luster og Sogndal kommunane. Tiltak Avklare kommunane i mellom om alle vil ha eigne ombod eller om det er grunnlag for å satse på ei ordning der ein kommune er ombod for fleire kommunar. Organisere eige felles prosjekt for innføring av personvernombod. 9

10 Organisering av kommunen sitt IKT-arbeid Drift Balestrand kommune har ein avtale med Sogn og Fjordane fylkeskommune om utvikling og drift av IKT-system på dei viktigaste i områda. Avtalen inneber at fylkeskommunen har ansvaret for å bistå kommunane med naudsynte utviklingstiltak og drift og vedlikehald av - PC ar, periferutstyr og nettverkselektronikk på ein del spesifiserte nett - Drift av kommunikasjonslinene til ulike kommunale einingar - Drift av databasar/system, serverar og backup i høve til Novell Netwear, filservar, Lotus Notes (e-post, kalendar m.v.), sak-/arkivsystem, økonomisystem, ressursstyringssystem, fagsystem innan helse og sosial, ytre brannmur/viruskontroll. - Fjerndriftsverktøy og brukarstøtte. - Drift av kommunenett Sogn, GIS-system og barnevernsystem som kommunen nyttar seg av skjer og hos fylkeskommunen etter avtale med Sogn regionråd. - Øvrige system vert handtert av kommunen sjølv, eller ved at leverandør har ansvaret for drifta (løn). Ressursar Balestrand kommunar har ein 10 % stillingsressurs avsett til IKT i sentraladministrasjonen. Denne er planlagt auka til 50 % frå Det blir vidare nytta om lag 20 % stillingsressurs ved den største skulen. Kommunen vil frå 2011 nytte ca kr 1 mill årleg til IKT-drift utover dette, Organisering Kommunal IKT-ansvarleg (50 % stilling) knytt til rådmannen sin stab og i eit samarbeid med servicekontoret, i tillegg til eigen ansvarleg for skulane. Servicekontoret skal få klarar definerte oppgåver i høve til IKT. Samarbeid med fylkeskommunen, regionrådet og kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Kompetanse Balestrand kommune har ikkje eigne tilsette med utdanning innan IKT. Dei to tilsette med eit særskilt ansvar har gjennomført kurs og elles tileigna seg kunnskapar gjennom sin funksjon. Kommunen trekker vekslar på kompetansen til fylkeskommunen og tilsette innan Sogn regionråd/nordside-samarbeidet. System med superbrukarar/ansvarlege for system Det skal peikast ut ein superbrukar for kvart av kommunen sine IKT-system som kommunalt tilsette kan vende seg til i høve nærare definerte spørsmål, og som kan vere kontaktperson i høve til kommunen sin IKT-ansvarlege og fylkeskommunen. Plan for oppfylgjing av kommunale einingar Det skal setjast opp ein plan for på kva måte og til kva tid kommunen sine IKTansvarlege skal fylgje opp ulike kommunale einingar. Det skal spesielt vere prioritert å ha ein slik plan for den IKT-ansvarlege i høve til skulane. Avklaring i høve til samarbeidspartar (dokument med avklaring av grensesnitt) Det skal innan setjast opp eit oversyn over organisering av kommunikasjonen og kontaktpersonar i høve til Sogn og Fjordane fylkeskommune og andre samarbeidspartar. Det skal vidare avklarast kva type spørsmål som kan takast opp med kven (kontaktperson hos fylkeskommunen, brukarstøtta, kommunen sine IKTansvarlege, superbrukarar, leverandørar m.v.). 10

11 Arbeidsmål 2011 Sikre naudsynt kompetanse i IKT for folkevalde og tilsette Gjennomføre opplæring i grunnleggjande IKT for 50 folkevalde og tilsette innanfor programmet BKA (basiskompetanse i arbeidslivet). Kompetansebehov i høve til IKT utover basiskompetansen skal kartleggjast, kompetansekrav i høve til IKT skal tydeleggjerast og det skal utarbeidast ein plan for kompetanseutvikling i høve til IKT. Elektronisk løysing for sakstilfang til politiske møte Dette blir no utprøvd av formannskapet ved bruk av politikarmodulen i sak-/arkivsystemet. Det blir teke sikte på å innføre elekstronisk løysing for alle politiske organ frå ny valperiode. Elektronisk arkivering Fullelektronisk arkivering er innført frå Det blir vist til eigen rapport om dette og kommunen sin arkivplan. Det er viktig å syte for at fastsette rutinar blir fylgde og at den elektroniske arkiveringa blir gjennomført på ein sikker og effektiv måte. Dette må ha mykje fokus også i Nye modular til sak-/arkivsystemet Balestrand kommune nyttar det elektroniske sak-/arkivsystemet ESA. I inngått avtale har kommune høve til å ta i bruk ulike modular knytt til sak-/arkivsystemet som kan effektivisere sakshandsaminga og legge betre til rette for dei folkevalde sitt arbeid og medborgarane sin innsynsrett og tilgang til tenester. Fylgjande nye modular skal takast i bruk i 2011: - Kartintegrasjon - Statistikk Desse har ein tilgang på utan ekstra innkjøpskostand, men det blir kostnader /praktiske avklaringar i samband med fylkeskommunen sitt arbeid. Administrasjonssystem for skule Det er innført administrativt system for skulane som eit regionalt samarbeidsprosjekt saman med Luster, Sogndal og Leikanger. Det effektiviserer leiing og administrasjon ved skulane, og er og ein føresetnad for å kunne ta i bruk felles elektronisk signatur (FEIDE). Det vil i 2011 vere viktig å syte for at alle skulane nyttar dette systemet som føresett. Web-basert løysing for skulesystem Administrativt system for skule blir frå eit tidspunkt berre vidareført som web-løysing. Oppgradering i samarbeid med andre kommunar. Digital læringsplattform for skulane Ein har begynt å ta i bruk digital læringsplattform for skulane (Learning Management System -LMS), noko som vart innført som del av eit fylkesbasert prosjekt og meir lokalt i eit samarbeid med kommunane Luster, Sogndal og Leikanger. Dette skal legge til rette for betre kommunikasjon med elevar og foreldre og bruk av digitale læringsressursar i undervisninga, vurderingssystem m.v. Det blir viktig i 2011 å syte for at alle skulane nyttar dette. PC ar til skulane/barnehagane Syte for stegvis utvikling med sikte på å nå målet om PC-dekning i løpet av planperioden. For 2011 er behovet for IKT-utstyr vurdert slik frå skulane si side: 11

12 Sagatun skule: 13 berbare PC ar til personalet. 4-5 berbare PC ar til elevar med særskilte behov for datahjelpemiddel. 7 prosjektorar med tilhøyrande PC. Fjordtun oppvekstsenter: 1 PC til lærarrommet. 4 berbare PC ar til elevane. Nesse oppvekstsenter: 3 berbare PC ar til personalet. 4 berbare PC ar til elevane. Sagatun barnehage: 1 fargeskrivar. Behovet for utskifting/supplering av PC utstyr er stort. Det blir her tilrådd at slike innkjøp for 2011: Berbare PC ar Berbare PC ar personalet elevføremål Skrivarar Sagatun skule 13 4 Fjordtun oppv.senter 1 4 Nesse oppv.senter 3 4 Sagatun barnehage Sum Samla investeringssum blir vurdert til ca kr Det blir tilrådd at investering i prosjektorar med tilhøyrande PC ar på Sagatun skule utstår til Norsk Helsenett Delta i vidareutvikling med sikte på rasjonell elektronisk dokument-/meldingsutveksling. Det må avklarast nærare kva tiltak som blir naudsynt i 2011 for å fylgje opp dette og kva kostnadene kan bli. Videoutstyr kan vere aktuelt. Turnussystem Det skal i samarbeid med kommunane Luster, Sogndal og Leikanger vurderast felles turnussystem som kan kommunisere med nytt løns-, økonomi- og personalsystem. Det er sannsynleg at det blir aktuelt å skifte system i 2011, og det bør truleg setjast av kr til dette. Oppgradering av Gerica Det er behov for ny oppdatering av fagsystemet Gerica og ny opplæring for hovudansvarlege og øvrige brukarar. Opplæring kan skje i eit samarbeid med Leikanger kommune. Servicekontoret/IKT-ansvarleg må ha særleg merksemd retta mot dette behovet. Det må vidare peikast ut ein systemansvarleg innan pleie og omsorg. det må setjast av tilstrekkeleg personalressursar og ressursar i samband med opplæring. Det vil truleg ikkje bli nye investeringsutgifter. Implementering av nytt barnevernsystem Familia Eksisterande system BvPro blir utfasa og er i dag ikkje funksjonelt i høve til nye krav. Det var lagt ein plan for implementering av nytt system Familia hausten 2010, men dette måtte utsejast på grunn av personellmessige endringar. Oppfylgjing 1. halvår 2011 blir viktig. Investeringsutgiftene blir vurdert til ca kr Strategi for fiberutbygging Ei arbeidsgruppe med politiske representantar og støtte frå administrasjonen vil i desember 2010 starte opp arbeidet med eit framlegg til strategi for fiberbasert breibandutbygging i kommunen. Vidareutvikling av heimesida innhald og interaktivitet Deltaking i interkommunalt prosjekt med ny oppbygging av heimesida som er tilpassa nasjonal standard m.o.t. arkitektur og bruk av søkbare emneord (LOS). Større fokus på omtale av tenester og tilgang til tenester for medborgarane, m.a. gjennom kartløysingar og elektroniske skjema. Integrasjon mot Miside. Ny heimeside blir lansert , men arbeid med å komplettere heimesida må halde fram i Norsk tenestekatalog og lokal tenestekatalog er innkjøpt i 2010 for å kunne gi god og oppdatert informasjon om offentlege tenester på ein rasjonell måte. Investeringsutgiftene 12

13 Elektroniske skjema Implementering av elektroniske skjema for dei mest vanlege tenestene held fram i Forsøk med elektronisk dokumentutveksling Deltaking i interkommunalt samarbeidsprosjekt med forsøk på elektronisk dokumentutveksling mellom kommunane og fylkesmannen. Utprøving blant kommunane i Sogn har vore utsett i påvente av at leverandør av sak-/arkivsystem skal stette tekniske krav. Medfører truleg ikkje investeringsutgifter for kommunen. Nytt løns-, økonomi- og personalsystem I eit samarbeid mellom kommunale Balestrand, Luster, Leikanger og Sogndal og Sogn og Fjordane fylkeskommune er det utarbeidd felles kravspesifikasjon og gjennomført tilbodskonkurranse om nytt løns-, økonomi- og personalsystem. bakgunnen for dette er at fleire måtte skifte system. M.a. skal det skiftast teknisk plattform for økonomisystemet som Balestrand kommune nyttar. Balestrand kommune har dessutan hatt eit stort behov for å ta i bruk nye IKT-verktøy på personalområdet. Nye system vil bli tekne i bruk frå Investeringskostnadene er fordelt på åra For 2011 er kostnaden inkl. e-faktura ca kr. I tillegg blir det vurdert som naudsynt å investere i skanner for skanning av fakturaer og falsemaskin for utsending av Investeringsugift ca kr Utvikling av bruken av GIS-system og kartbasert informasjon Delta i utforminga av ein felles strategi for kartforvaltning og utvikling av geografiske informasjonssystem saman med kommunane Luster, Sogndal og Leikanger. Oppstart av arbeid med digitalisering av alle plan- og temadata i eit samarbeid med Statens kartverk. Turkart, bilder, video, turinfo osv kobla ilag og vist på Sognekart. Database for overnattingsverksemder vist på Sognekart. Hjortevaldkart med tilknyttingar mot dokument som t.d. vedtak om godkjenning av vald, tildelingar, fangstrapportar osv. Oppdatering av matrikkelen Det er behov for å oppdatere informasjonen i matrikkelen om eldre eigedomar. Ny plattform for adm.program og kontorstøttesystem Sogn og Fjordane fylkeskommune står for drifta av desse systema for Balestrand kommune i dag. Fylkeskommunen har gått over til å nytte Microsoft-baserte system,. og i den samanhengen vil kommunen måtte gå over til det same. Dette inneber m.a. overgang frå Lotus Notes adm.system (e-post, kalendar m.v.) til Microsoft Outlook og å ta i bruk ny versjon av Office-pakka (teksthandsamingsprogram reknearkprogram m.v.). Auka lisens- og vedlikehaldsutgifter i 2011 er ut frå dette vurdert til min. kr Supplering/oppgradering av maskin- og programvarevare Det er eit løpande behov for supplering og oppgradering av maskinvare og programvare. Det kan periodevis vere vanskeleg å treffe med dette i høve til fastsette budsjettrammer, fordi det vil vere umogeleg å over noko tid å unnlate å skifte ut utstyr som ikkje fungerer eller programvare som ikkje vert vidareutvikla i eksisterande versjon. Pc ar bør vere berbare maskiner ut frå den fleksibiliteten dette gir. 13

14 Arbeidsmål 2012 IKT-arkitektur Utvikle ein samla IKT-arkitektur som viser samanhengen mellom kommunen sine mål og strategiar og dei teknologiske behova dette medfører. Bruk av opne standardar og fri programvare Etablering av prosjekt for tilrettelegging for bruk av opne standardar på flest mogeleg område. Ta i bruk fri programvare innanfor administrasjon og oppvekstområdet. Integrasjon av IKT-system Utarbeide ein strategi for IKT-løysingar som sikrar saumlaus overføring av data mellom portalar, databasar, sak-/arkivsystem og fagsystem når det gjeld administrative system. Nytt sak-/arkivsystem Det er sannsynleg at eksisterande sak-/arkivsystem ikkje blir vidare vedlikehalde/utvikla. Det er veldig aktuelt med eit samarbeid mellom kommunane i BLLS og fylkeskommunen om felles innkjøp av sak-/arkivsystem, med ein prosess som statar i 2011, og innkjøp/implementering i løpet av Investeringsutgiften blir vurdert til ca kr Tilgang til kommunale system via internett Tilrettelegging for tilgang til kommunale system som t.d. fellsområde/styringssystem, sak-/arkivsystem og økonomisystem via internett. Investeringsutgifta er usikker. Elektronisk dokumentutveksling Innføring av elektronisk dokumentutveksling med digital signatur på fleire område og på permanent basis etter gjennomføring av prøveprosjekt. MiSide Deltaking i interkommunalt prosjekt for å kunne ta i bruk MiSide. Avtale med Direktoratet for forvaltningsutvikling og IKT (DIFI) for å kunne tilby elektroniske tenester gjennom Miside. Integrasjon mot heimeside. Neppe vesentlege investeringsutgifter. Norsk Helsenett Utnytte Norsk helsenett til omfattande informasjonsflyt mellom aktørar i helsevesenet og mellom helseforetak/legar/kommunar og pasientar. E-handel Innføring av løysing for elektronisk handel (bruk av marknadsplassen e-handel.no). Investeringsutgifta er trukeg avgrensa kanskje i storleiken kr Oppgradering av breibandtilbod Oppgradering til fiberbasert breibandtilbod for ein del verksemder og privatpersonar. Det bør setjast av midlar til dette, det blir her tilrådd kr Vidare utvikling av GIS-løysingar Vidare implementering av nye løysingar saman med andre kommunar og i samsvar med eigen plan som vert utvikla i Supplering/oppgradering av maskinvare og programvare I dette inngår innnkjøp av 7 prosjektorar med tilhøyrande berbare PC ar til Sagatun skule. 14

15 Arbeidsmål 2013 Integrasjon av IKT-system Planlegge og starte innføring av IKT-løysingar som sikrar saumlaus overføring av data mellom portalar, databasar, sak-/arkivsystem og fagsystem når det gjeld administrative system. Bruk av opne standardar og fri programvare Etablering av prosjekt for tilrettelegging for bruk av opne standardar på flest mogeleg område. Vurdere bruk av fri programvare innanfor heile den kommunale verksemda. Oppgradering av breibandtilbod Oppgradering til fiberbasert breibandtilbod for ein del verksemder og privatpersonar. Det bør setjast av midlar til dette, det blir her tilrådd kr Supplering/oppgradering av maskinvare og programvare Arbeidsmål 2014 Integrasjon av IKT-system Ta i bruk IKT-løysingar som sikrar saumlaus overføring av data mellom portalar, databasar, sak-/arkivsystem og fagsystem når det gjeld oppvekstområdet, helse og omsorg og kart/eigedom/planarbeid. Supplering/oppgradering av maskinvare og programvare Rullering av IKT-strategien IKT-strategien for Balestrand kommune skal rullerast årleg. 15

16 Samla oversyn tiltak og ca investeringskostnader Det vert her forsøkt å skissere dei tiltaka som medfører investeringskostnader i perioden. Det er og stipulert ca-kostnader. Desse er i mange tilfelle svært usikre Elektronisk løysing for sakstilfang til pol. møte Nye modular til sak-/arkivsystemet IKT-utstyr til skular og barnehagar Tilrettelegging for bruk av helsenettet Turnussystem Barnevernsystem Løns-, økonomi- og personalsystem Skanner og falsemaskin Nytt sak-/arkivsystem E-handelsløysing Oppgradering av breibandtilbod Bruk av opne standardar, fri programvare Integrasjon av IKT-system Supplering og oppgradering maskiner/progr Ymse/uspesifisert

17 Vedlegg til IKT-strategi Aktuelle dokument enorge 2009 ekommune2012 Norge.no informasjon om Miside Norge.no Los informasjonsstruktur for offentlege nettportalar KS IKT-forum: IKT og leiing (mai 2005) IT-forum Sogn og Fjordane: Breiband effektar av regional organisering i Sogn og Fjordane (2006) Vestlandsforsking: IT-løysingar for kommunesamarbeid i Sogn og Fjordane (VFrapport nr 6/2007) Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Norge digitalt organisering i Sogn og Fjordane (juli 2006) IKT-strategi for kommunane i Sogn regionråd (juni 2006) IKT-strategi for ÅLAV (april 2006) IKT-strategi for kommunane Balestrand, Leikanger, Luster og Sogndal (BLLS) (desember 2007) IKT-strategiplan for Sogn of Fjordane fylkeskommune 17

18 Vedlegg til IKT-strategi Oversyn over IT-system i Balestrand kommune System Type/leverandør Drift Sak/arkiv E-sak (AS EDB) Fylkeskommunen E-post/adm.system Lotus notes Fylkeskommunen Antivirus Trend Fylkeskommunen Internett ArtSys Fylkeskomm./Gang Interaktiv Skatt SOFIE Steria AS Løn og personal NLP AS EDB Økonomi Visma Unique Fylkeskommunen Faktura Visma Unique Komfakt Fylkeskommunen Sosiale tenester Sosio Fylkeskommunen Barnevern BvPro Fylkeskommunen Legetenesta WinMed Fylkeskommunen Helsestasjonen WinMed Helsestasjon Fylkeskommunen Fysioterapi ProMed Eiga drift Pleie og omsorg Gerica Fylkeskommunen Ressursstyring/turnus KDO Shift Manager Fylkeskommunen Geografiske informasjonssyst. Norkart/GISLine Fylkeskommunen Skule adm.system SATS Fylkeskommunen Operativsystem er Windows XP, og ein nyttar gjennomgåande Microsoft Office i høve til teksthandsaming, rekneark, presentasjonar o.a. 18

19 19