Hjelp hjernen! Søknad om TV-aksjonen 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjelp hjernen! Søknad om TV-aksjonen 2013"

Transkript

1 Hjelp hjernen! Søknad om TV-aksjonen 2013

2 INNHOLD Hjelp hjernen! Innhold Hjernen trenger hjelp! 3-4 Hjernens sykdommer rammer de fleste 5 Fakta om noen nevrologiske sykdommer og lidelser 6-8 Hjernerådet samler 29 organisasjoner 9 Hjernerådets styre 10 Medlemmer i Hjernerådet 11 Afrika Epilepsi i Tanzania: Stort behov for bedre behandling Hjernehinnebetennelse i Etiopia: Mer effektiv vaksinering Masterutdanning øker lokal kompetanse i Zambia Lokale aktiviteter HovedHuset - en bro mellom hjerneskadde og arbeidslivet Sansehager: Fremkaller minner og senker stress Møte med minner Tverrfaglig vurdering som inkluderer pårørende Ferdig rehabilitert - men ikke ferdig Informasjons- og holdningskampanje Nasjonal informasjons- og holdningskampanje Forskning Norske forskere fant gitterceller Ny vaksine mot farlig hjernehinnebetennelse Biomarkører kan påvise tidlig Alzheimer Riktig ernæring kan minske risikoen for demens Trening gir hjernehelse Hukommelsestrim holder hjernen ung Administrasjon Budsjett, kontrollrutiner og organisering Aksjons- og informasjonsplan Utgiver: Hjernerådet Hjernerådet april 2012 Adresse: c/o MS-forbundet, Tollbugaten 35, 0157 Oslo Internett: Produksjon: CARDIA Communication as Foto forside: Illustrasjonsfoto: Bjarne Nygård/Samfoto/NTB Scanpix Baksidebilde fra Haydom sykehuset, Tanzania. Foto: Kristen Fløgstad Trykk: Copy Cat 2 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

3 Hjelp hjernen! Inge Lønning (Foto: Stortinget) Hjernen trenger hjelp! Av alle våre organer er det først og fremst hjernen som gjør oss til mennesker. Vår bevissthet og orienteringsevne er knyttet til hjernen og dens makeløse mangfold av muligheter. Det ser vi aller lettest på de konsekvenser det har når hjernen rammes av funksjonssvikt. Vår sårbarhet som mennesker avdekkes aldri tydeligere enn når hjernen og det nervesystemet den styrer, rammes av sykdom eller skade. Om lag 30 % av den norske befolkningen rammes av hjerneslag, Altzheimers sykdom, MS, afasi, Parkinsons, ME, epilepsi, CP, ADHD og liknende lidelser. 25 % av de totale helsekostnadene i Norge, rundt 55 milliarder kroner, er knyttet til behandling av disse sykdommene. I «Nevroplan 2015», som ble presentert av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i desember 2011, konstateres at tallet på tjenestemottakere under 67 år i den kommunale omsorgstjenesten nesten har blitt tredoblet i løpet av de seneste 20 årene. Svært mange av dem har nevrologiske sykdommer og skader og krever et omfattende tjenestetilbud. Målet med «Nevroplan 2015» er å synliggjøre og løfte fram brukere med nevrologiske skader og sykdommer, og bidra til mer åpenhet og kunnskap på dette området. I planen fremholdes at det derfor trenges informasjon og veiledning til brukere selv, deres pårørende, til fagfolk, beslutningstakere og allmennheten. Planen peker ut tre hovedsatsingsområder: Informasjonsarbeid Forskning og utvikling Pårørendearbeid Hjernerådets søknad «Hjelp hjernen!» kan ses som en kompletterende og oppfølgende aktivitet til «Nevroplan 2015». I tillegg vil en TV-aksjon i 2013 være en viktig opptakt til det Europeiske Hjerneåret 2014, som EBS (European Brain Council) har vedtatt. Kognitiv svikt skjult funksjonshemming Mange opplever den kognitive svikten som den mest utfordrende delen av en nevrologisk sykdom. Kognitiv svikt er svikt i hjernens høyere funksjon. En slik svikt innebærer at pasienten presterer under det som er forventet for alder og utdanningsgruppen på en eller flere kognitive funksjoner; innlæring, hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet, tempo, planlegging og rom- og retningsforståelse. Kognitiv svikt kalles ofte for en skjult funksjonshemming, fordi symptomene ofte ikke lar seg observere av omgivelsene. For at det skal foreligge en kognitiv svikt skal svikten også virke negativt inn på pasientens evne til å håndtere dagliglivets utfordringer og krav. Kognitive vansker kan oppstå tidlig i sykdomsforløpet uten at det nødvendigvis foreligger uttalte fysiske symptomer. Man regner med at ca halvparten av pasienter med MS og Parkinson vil utvikle kognitiv svikt i ulik grad. Også pasienter med f eks CP og epilepsi rammes. Demens er en fellesbetegnelse på sykelige tilstander i hjernen som er kjennetegnet ved kognitiv svikt, svikt av emosjonell kontroll og sviktende evner i dagliglivets funksjoner. Om lag personer i Norge har demens. Ifølge en rekke befolkningsundersøkelser øker forekomsten av demens med stigende alder. Omtrent nordmenn rammes hvert år av demens. Stor internasjonal utfordring Nevrologiske lidelser blir en stadig større utfordring både i Norge og resten av verden. Verdens helseorganisasjon har flere ganger de siste årene pekt på at det økende omfanget av hjernerelaterte sykdomstilstander representerer en utfordring på linje med kreft og hjerte/karlidelser. I utviklingsland mangler man ofte medisiner, kompetent helsepersonell og mange andre forhold vi tar for gitt her hos oss. I tillegg vet vi at unge mennesker rammes enda hardere enn i Norge siden lidelsene oftere utløses av andre, gjerne smittsomme, sykdommer. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor vanskelig livet blir med lite eller ingen medisinsk og praktisk oppfølging. For mange betyr utilstrekkelig behandling og oppfølging også at de dør langt tidligere enn de ellers ville gjort. Hjernerådets søknad om TV-aksjonen

4 Hjelp hjernen!! Opplysningsarbeidet om hjernens betydning og konsekvensene når den rammes av sykdom og funksjonssvikt, er av vital betydning når det gjelder å møte den utfordring Verdens helseorganisasjon peker på hjemme som ute. Forebygging og behandling Hjernerådets medlemmer har samlet seg om å fremme denne søknaden om å få tildelt TV-aksjonen for kommende år. Vår satsing vil skje under mottoet Hjelp hjernen! med spesielt fokus på kognitiv svikt, og vi legger til grunn: En frisk hjerne trenger hjelp og stimulans til å utvikles og holdes ved like En syk hjerne trenger hjelp gjennom tidlig og rask diagnose, behandling, oppfølging, hjelpemidler og rehabilitering Fagområdet nevrologi trenger midler til prosjekter og forskning i inn- og utlandet for å øke kunnskap og forbedre behandlingstilbudet Pasienter med nevrologiske sykdommer og skader og deres pårørende trenger hjelp til å formidle kunnskap og påvirke holdninger hos helsepersonell og i befolkningen Nasjonal prioritering Hjernerådet er overbygning for 29 selvstendige organisasjoner som arbeider med behandling og bekjempelse av nevrologiske hjernelidelser. Pasient- og brukerorganisasjoner, behandlingssentra og profesjonsorganisasjoner har gått sammen for å kunne gjøre en bedre innsats for alle de som rammes av hjernesykdommer og for deres pårørende og omgivelsene. Rådet representerer over individuelle medlemmer med tilknytting til nevrologi. Av de innsamlede midler (netto) ønsker Hjernerådet å bruke cirka 50 % til lokale tiltak og prosjekter i Norge administrert av medlemsorganisasjoner og andre aktører, med det formål å redusere og forebygge kognitiv svikt, inklusive demens 20 % til prosjekter i Afrika (Etiopia, Tanzania og Zambia) 15 % til forskning på kognitiv svikt i samband med demens, samt på rehabilitering 10 % til «Hjernehelse» - en informasjonskampanje i Norge med utgangspunkt i alle relevante diagnosegrupper 5 % til utdanning/kurs I denne søknaden presenteres eksempler på aktiviteter og prosjekter som kan være aktuelle for tildeling av innsamlede midler. Andre prosjekter kan også bli aktuelle. Med hjelp fra det norske folk og de innsamlede midlene fra TV-aksjonen, kan vi formidle kunnskap, fjerne fordommer og oppnå vesentlige resultater for samfunnet og de mange mennesker som er eller kan komme til å bli rammet av hjernerelaterte lidelser. Inge Lønning Foto: Sunnaas sykehus 4 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

5 Hjelp hjernen! HJERNENS SYKDOMMER Hjernens sykdommer rammer de fleste Hjernen er vårt viktigste organ, den representerer mennesket selv. Alle opplevelser og bevegelser, følelser, handlinger og tanker er knyttet til hjernen. Hjernen består av over 100 milliarder nerveceller og mer enn ti ganger så mange hjelpeceller. Hver nervecelle kan ha mange tusen kontaktpunkter mot andre neveceller. I hvert av disse kontaktpunktene, synapsene, skjer det en omfattende kjemisk aktivitet der ulike ioner strømmer gjennom tusenvis av kanaler eller fraktes gjennom membraner. Det er denne aktiviteten som produserer bevisstheten og jeg et. Det er forståelig at selv små forstyrrelser i funksjon og struktur i hjernen kan lede til sykdom, og ofte til sykdom med alvorlige konsekvenser, både fysisk og mentalt. I alt 35 % av all sykelighet og sykdomsbelastning i vestlige samfunn forårsakes av hjernesykdommer. Om lag hver tredje person i befolkningen rammes minst en gang i livet av forstyrrelser i hjernen som for eksempel Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, epilepsi, hjerneslag, schizofreni, depresjon, multippel sklerose eller kroniske smertetilstander. Uansett om man ser på tapte leveår, funksjonstap, lidelse eller økonomisk belastning for samfunnet, spiller nevrologiske og psykiatriske sykdommer en hovedrolle. Samfunnets viktigste utfordring Sykdommer og skader som rammer hjernen, er derfor den viktigste medisinske utfordringen for samfunnet, og en enorm belastning for svært mange familier og enkeltpersoner. Dette er tilfellet i et moderne og velutviklet samfunn som Norge, men vil i enda større grad kunne ha konsekvenser i land som mangler både et velutbygd helsevesen og god infrastruktur på flere samfunnsområder. Det er elektrisk og kjemisk aktivitet i hjernen som produserer bevisstheten og opplevelsen av jeg et. (Foto: istockphoto). Nils Erik Gilhus Professor dr. med. Nestleder Hjernerådet (Foto: Privat) Hjerneslag rammer nordmenn hvert år, mens 10 % av alle over 65 år har Alzheimers sykdom. Dette er sykdommer som vil øke i omfang når det blir flere eldre mennesker. Multippel sklerose (MS) forekommer hyppigere i Norge enn i nesten alle andre land. Psykisk hjernesykdom opptrer hyppig i alle aldre og krever ofte omfattende behandling og oppfølging. Rammer barn og unge I utviklingsland vil hjernesykdommer knyttet til infeksjoner og hodeskader særlig ramme barn og unge. I disse landene er det også svært mangelfulle muligheter til behandling i den akutte situasjonen, og det finnes oftest ingen strukturert rehabilitering etter sykdom og skader i hjernen. I tillegg er det i mange land fordommer knyttet til det å ha en slik tilstand, noe som medfører isolasjon og liten eller ingen vilje til å hjelpe. Den store plass hjernesykdommer har i alle land, står i kontrast til den satsingen som gjøres innenfor dette området, både når det gjelder opplysning, behandling og forskning. TV-aksjonen vil med sin brede appell gi denne gruppen av sykdommer et ansikt og medføre et løft både i Norge og i land som er mye dårligere stilt enn oss. Hjernerådets søknad om TV-aksjonen

6 Fakta om noen nevrologiske sykdommer HJELP HJERNEN! Fakta om noen nevrologiske sykdommer og lidelser ADHD Mellom 3 og 5 % av barn og unge under 18 år rammes av ADHD. Det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse. I 2005 fikk vel barn og unge under 18 år behandling med legemidler. Det tilsvarer 1,1 % av aldersgruppen under 18 år. Dobbelt så mange gutter som jenter har symptomer på ADHD. Blant barn som henvises til spesialist, er det inntil ni gutter for hver jente som får diagnosen ADHD. Tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetikk spiller en betydelig rolle og forklarer % av tilfellene. Det tar i gjennomsnitt fire år fra ADHD oppdages til diagnosen stilles. Afasi Afasi er språkforstyrrelse som følge av sykdom eller skade i hjernen. Afasi innebærer som regel vansker med både å bruke og å oppfatte språk, og vansker med å lese og skrive. Hvert år får ca nordmenn hjerneslag, og %, dvs. ca av disse får afasi. Alzheimers sykdom Sykdommen er knyttet til feil i nedbrytingen av protein, med påfølgende dannelse av såkalte plakk og nevrofibrillære floker i hjernen. Hyppigheten av Alzheimers sykdom øker med alderen, ca 3 % av alle personer over 65 år har denne sykdommen % av alle personer over 80 år er rammet i større eller mindre grad. Hjernen består av over 100 milliarder nerveceller. Hver nervecelle kan ha mange tusen kontaktpunkter mot andre nerveceller. (Foto: istockphoto) 6 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

7 Hjelp hjernen! FAKTA OM NOEN NEVROLOGISKE SYKDOMMER I tidlig fase vil sykdommen være preget av sviktende hukommelse og nedsatt evne til å forstå sammenhenger. Det er særlig korttidshukommelsen som rammes. I tillegg sees redusert orientering for tid og sted, samt svekket oppmerksomhetsevne. Evnen til å fungere i hverdagen svekkes gradvis. Når symptomene på demens utvikler seg, påvirker det vanlige sosiale aktiviteter og forholdet til andre mennesker. Dette kan være med å bidra til blant annet depresjon, angst, rastløshet, uro, initiativløshet eller aggressivitet. Ved langt kommet demens vil det oppstå fysisk svekkelse. Muskelstivhet, balanseproblemer og inkontinens for urin er ikke uvanlig. Over tid vil behovet for pleie og omsorg være økende. Cerebral parese - CP I Norge har omtrent to barn pr fødte cerebral parese. Med Bildet til venstre viser en normal hjerne, fotografert med hjelp av PET skanner. Bildet til høyre er fra en Alzheimer pasient. Rødt viser høy hjerneaktivitet. (Foto: NiH, USA). ca fødsler årlig, blir det 120 som får diagnosen, og mer enn barn og unge under 20 år som har CP. Dette antallet har vært relativt stabilt i de årene forekomst av cerebral parese er blitt registrert. Mer enn 60 % av alle som har cerebral parese er født på termin og har normal fødselsvekt. De fleste av dem, rundt 80 %, har skaden før fødselen, altså prenatalt. Årsaker kan være f eks misdannelser i hjernen, feil i arvestoffet (kromosomfeil) eller infeksjoner hos mor under graviditeten som toxoplasmose, røde hunder, cytomegalivirus eller herpes. (Men de fleste mødre som har hatt infeksjoner i svangerskapet får friske barn.) Hos noen fullbårne barn med CP skyldes skaden komplikasjoner under fødselen. For tidlig fødsel medfører økt risiko for at barnet skal få CP. Risikoen øker jo mindre barnet er ved fødselen. Demens Demens er en fellesbetegnelse på sykelige tilstander i hjernen med gradvis forverring av intellektuelle funksjoner. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens og utgjør minst 70 % av alle tilfellene. Andre viktige typer er vaskulær demens, demens med Lewy-legemer, frontotemporal demens og Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Demens og Alzheimers sykdom forekommer oftest hos eldre over 65 år, og hyppigheten øker med stigende alder. Omkring nordmenn har demens. Ved demens er symptomene tidlig i forløpet lette, og ofte vanskelige å skjelne fra normal aldring. Det dreier seg om hukommelsesvansker og distraksjon, redusert tiltakslyst, lett forvirring, og ofte nedstemthet. Etter hvert blir den mentale svikten mer åpenbar, slik at den hemmer daglig praktisk funksjon og influerer sosial omgang. Mild kognitiv svikt er et begrep som brukes om lett mental svikt, men uten at denne nødvendigvis er uttrykk for sykdom. Hos de fleste med slik mild svikt, er tilstanden stabil og uten vesentlig betydning. Hos noen er mild kognitiv svikt uttrykk for begynnende demens. Det foregår betydelig forskning for å finne markører som i tidlig fase kan skille godartet mild kognitiv svikt fra tidlig demens. Slike markører vil bli særlig viktige den dagen det finnes mer effektiv behandling av de ulike demenstypene. Det er beregnet at tiltak for personer med demens vil koste ca 18 milliarder kroner per år i Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukere av kommunale omsorgstjenester. (Kilde: Helsedirektoratet: Glemsk, men ikke glemt ). Personer med demens trenger pleie og omsorgstiltak. I Norge i dag antas det at halvparten av personer med demens bor i sykehjem. De øvrige bor hjemme. Hjernerådets søknad om TV-aksjonen

8 FAKTA OM NOEN NEVROLOGISKE SYKDOMMER HJELP HJERNEN! Epilepsi Det er omkring personer i Norge som har epilepsi. Hvert år er det nye personer som får denne diagnosen. Forekomsten er høyest hos gruppen over 60 år og i barneårene. Det er noe høyere forekomst hos menn enn hos kvinner. Epilepsi er en økende utfordring hos eldre, og tilstanden kompliserer ofte andre sykdommer og skader i hjernen. Forekomsten er tyve ganger høyere hos utviklingshemmede. For denne gruppen er ofte anfallssituasjonen vanskeligere og anfallstypene flere og mer alvorlige. I tillegg er effekten av antiepileptiske medisiner ofte dårligere enn hos personer uten utviklingshemning. Anslagsvis er det rundt 50 millioner mennesker som lider av epilepsi på verdensbasis. I fattige land er behandlingen ofte svært mangelfull på grunn av manglende ressurser til korrekt diagnostisering, og heller ikke tilgang til effektive medikamenter. Hodeskader og infeksjoner er vanligere årsaker til epilepsi i Afrika enn i andre verdensdeler, men forekommer overalt. Situasjonen for dem med epilepsi kan ytterligere forverres som følge av stigma og overtro knyttet til tilstanden. Hjerneslag Hjerneslag skyldes enten blødning eller infarkt i hjernen. Hjerneblødning opptrer når en pulsåre (arterie) i selve hjernen brister, oftest pga for høyt blodtrykk som har svekket åreveggen. Hjerneinfarkt oppstår når en pulsåre i hjernen tilstoppes (okkluderes) enten ved blodpropp til hjernen eller ved lokal tilstopning av en halsarterie eller dens grener i hjernen. Hjerneslag gir ofte varig senfølge. Dette kan være i form av lammelser og taleforstyrrelser. Mentale funksjoner kan også være rammet. Dette gjelder ikke minst etter gjentatte hjerneslag. I de tilfeller der de mentale symptomene er fremtredende, benevner man gjerne tilstanden for vaskulær demens. Hjerneslag er årsak nr 1 til uførhet og til innleggelse i sykehjem. Det er årsak nr 3 til død. Omkring nordmenn får hjerneslag i Norge hvert år nordmenn har hatt ett eller flere hjerneslag. Hjerneslag koster samfunnet minst 10 milliarder kroner per år. ME (myalgisk encefalomyelitt) ME, eller kronisk tretthetssyndrom, har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Antagelig opptrer tilstanden langt hyppigere nå enn den gjorde tidligere. Forekomsten anslås gjerne til omtrent personer i Norge, men anslagene varierer veldig ut fra definisjon og kriterier, men også med forskjell i ulike land. Kvinner og menn rammes omtrent i forhold 3:1. Hovedkriteriet for å stille diagnosen ME er en reduksjon i aktivitetsnivå med 50 % og en nyoppstått utmattelse som har vart mer enn seks måneder for voksne, eller tre måneder for barn. Årsaken er ikke klarlagt, men omtrent 70 % antas å få sykdommen etter en infeksjon. Andre mulige utløsende faktorer er kirurgiske inngrep, fysiske traumer (trafikkulykker etc.) eller alvorlige livshendelser. Det forskes særlig på en mulig sammenheng med virussykdom. Flere behandlingsalternativer er under utprøvning. Multippel sklerose (MS) MS er en kronisk betennelsessykdom i det sentrale nervesystemet som kan forårsake forskjellige grader av uførhet. Noen får symptomer bare én gang, så går symptomene tilbake. Andre blir sterkt handikappede Symptomer kan være nummenhet, synsforstyrrelse, nedsatt gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med finmotorikken og kronisk tretthet personer i Norge rammes hvert år av MS. I dag lever personer i Norge med MS. Norge er ett av de landene i verden som har flest MS-rammede sett i forhold til folketallet MS er over dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. MS kan ikke helbredes men bremses og lindres. Parkinsonisme Det er omlag personer med parkinsonisme i Norge. Parkinsons sykdom utgjør 80 % av tilfellene. De fleste får sykdommen mellom 55 og 65 års alder, men den forekommer også hos personer helt ned i 20-årene. Man regner med at 1 2 % av dem som blir over 70 år, vil få Parkinsons sykdom. Det er tre hovedsymptomer: muskelstivhet, ufrivillige bevegelser i form av skjelvinger og nedsatt bevegelighet. Foto: Tor Arne Holmseth 8 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

9 Hjelp hjernen! HJERNERÅDET SAMLER 29 ORGANISASJONER Hjernerådet samler 29 organisasjoner Hjernerådet er en overbygning for 29 selvstendige organisasjoner som arbeider med behandling og bekjempelse av nevrologiske hjernelidelser. Pasient- og bru kerorganisasjoner, behandlingssentra og profesjonsorganisasjoner har gått sammen for å kunne gjøre en bedre innsats for alle de som rammes av hjernesykdommer. Hjernerådet The Norwegian Brain Council representerer over individuelle medlemmer. Rådet driver opplysnings- og interessepolitisk arbeid knyttet til funksjoner og sykdommer i hjernen og øvrige deler av sentralnervesystemet. Arbeidet har spesielt fokus på å: Formidle informasjon rettet mot samfunnet, offentlige myndigheter, helsepersonell, pasienter, brukere og pårørende. Fremme diagnostikk, behandling, forebygging og rehabilitering av sykdommer, skader og tilstander i hjernen og øvrige deler av sentralnervesystemet. Fremme forskning om funksjoner, sykdommer, skader og tilstander i hjernen og øvrige deler av sentralnervesystemet. Startet i 2007 Hjernerådet ble startet i 2007 av professorene Leif Gjerstad, Oslo, og Nils Erik Gilhus, Bergen. Mange av medlemsorganisasjonene er forholdsvis små og har begrensede ressurser til informasjonsvirksomhet. Gjennom Hjernerådet vil også små organisasjoner kunne bidra til at samfunnets fokus rettes mot nevrologirelaterte temaer. De nevrologiske lidelsene framstår gjerne som svært forskjellige. De har likevel det til felles at de har sitt utgangspunkt i hjernen. Fellestrekkene har gjort det naturlig og nødvendig å etablere Hjernerådet for bedre å kunne samordne forskning, behandling og omsorg for disse pasientgruppene. Hjernerådet vil befatte seg med alle lidelser knyttet til hjernen, inkludert de psykiatriske. I 2007 presenterte Verdens Helseorganisasjon en global rapport om hjernelidelser. Disse kommer å spille en stadig større rolle for samfunnet både i i-land og i utviklingsland, i takt med at verdens befolkning stadig blir eldre, konstaterte WHO. Omkring 50 millioner mennesker har epilepsi og ca 24 millioner har Alzheimers sykdom eller annen demens. (Foto: WHO) Vil synliggjøre mangfoldet Hjernerådets oppgave er å synliggjøre hele bredden og mangfoldet av sykdomstilstander knyttet til hjernens funksjonsevne. Rådet ønsker å fjerne fordommer og mangel på kunnskap og på den måten synliggjøre mangfoldet og omfanget av de oppgavene som venter på en løsning. Opplysningsarbeidet om hjernens betydning og konsekvensene når den rammes av sykdom og funksjonssvikt, er av vital betydning når det gjelder å møte den utfordringen Verdens Helseorganisasjon peker på. Hjernerådets søknad om TV-aksjonen

10 HJERNERÅDETS STYre Hjelp hjernen! Hjernerådets styre Inge Lønning er seniorprofessor i teologi ved Universitetet i Oslo, der han var professor Rektor ved Universitetet i Oslo Leder for Europabevegelsen i Norge , stortingsrepresentant (H) , Stortingets visepresident og lag - tingspresident Medlem av Helse- og omsorgskomiteen Inn valgt medlem av et Norske Videnskapsakademi (Oslo), Kgl. Norske Vidsenskabers Selskab (Trondheim) og Kgl. Humanistiska Vetenskapssamhället (Lund). Har ledet en rekke utredningsarbeider omkring helsepolitiske spørsmål, bl.a. om pleie- og omsorg for alvorlig syke og døende (1984), og om prioriteringsproblemene i norsk helsevesen (1987 og 1997). Styreleder i Hjernerådet siden (Foto: Stortinget) Nils Erik Gilhus er professor og overlege i nevrologi ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han leder Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen og har vært dekanus ved Det medisinske fakultet. Gilhus er styreleder for satsingen NevroNor i Norges forskningsråd, tidligere leder av Norsk nevrologisk forening og av Forskningsutvalget i Legeforeningen, og han er med i ledelsen av European Federation of Neurological Sciences (EFNS). Gilhus har publisert omkring 250 vitenskapelige arbeider innen klinisk nevrologi, med vekt på nevroimmunologi og nevroepidemiologi, og særlig om myasthenia gravis, epilepsi, polio, multippel sklerose, hodepine og ryggmargsskader. Nestleder i Hjernerådet. (Foto: Privat) Mona Enstad er generalsekretær i Multippel Skleroseforbundet i Norge. Hun er medlem av hovedstyret i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, nestleder Helse- og omsorgsdepartementet Kontaktforum for helsetjenester og styreleder i Lukas Stiftelsen som er en tverrkirkelig diakonal stiftelse. Hun er utdannet kommunalkandidat og har mastergrad fra Diakonhjemmet i Verdibasert ledelse. Hun har tidligere arbeidet som rådgiver og sekretariatsleder i Stortinget og som offiser i Frelsesameen. Mona Enstad har i ti år på hatt ansvar i Norge for kvinneprosjekter i Kamerun. Disse har vært finansiert av Norad og av Fokus sin TV-aksjon. (Foto: Leif Gjerstad har siden 1988 vært professor i nev rologi ved Universitetet i Oslo og er nå forskningsleder i Klinikk for kirurgi og nevrofag ved Oslo universitetssykehus. Arbeidsområdene har vært epilepsi, toksisk hjerneskade, kognitiv svikt og demens. Han har utdannelse innen helseadministrasjon, erfaring fra Statens helsetilsyn og har ledet arbeidet med planleggingen av Senter for yrkes- og miljømedisin og PET-senteret i Oslo. Han har vært engasjert i arbeidet med å knytte sammen basal og klinisk hjerneforskning, samarbeid mellom universitetene i Oslo og Göteborg når det gjelder demens, er med i styringsgruppen for Norges forskningsråd satsning NevroNor, er forskningsrådets representant i styret for PETsenteret og er nestleder i en regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK). Han er hovedredaktør for den eneste norske læreboken i nevrologi og nevrokirurgi (5 utgaver) og sammen med Espen Dietrichs har han gitt ut den populærvitenskaplige boken Vår fantastiske hjerne (2 utgaver) som fikk Brageprisen i Han var en av initiativtakerne til Hjernerådet og dets første leder (Foto: Privat) Tone Tønjum er professor og overlege i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet). Hun leder Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, som er Norges første Senter for frem ragende forskning innen biomedisin. Tønjum er sentral i tverrfaglig forskning i en rekke sammenhenger og har utviklet infrastruktur for funksjonell genomforsk ning ved Det medisinske fakultet, UiO og RH. Hun er innvalgt medlem i Det norske videnskapsakademi og Det europeiske mikrobiologiske akademi. Hun var med og stiftet og er i dag styremedlem i Hjernerådet og en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner, inkludert Federation of European Microbiology Societies , og er Hjernerådets kontaktperson i the European Brain Council. Tønjum studerer balansen mellom skader og vedlikehold av arvematerialet og har publisert omkring 80 vitenskapelige arbeider innen sykdoms -utvikling med hovedvekt på hjerne hinnebetennelse og tuberkulose, aldring, vaksineutvikling og diagnostikk. (Foto: E. Riesco Binimelis) May Britt Kløverød ble rammet av afasi som 23-åring, akkurat før hun skulle ta sin eksamen som allmennlærer. Hun har arbeidet som konsulent ved Voksenopplæringssenteret i Bærum og har forelest ved kurs- og utdanningsinstitusjoner. Hun er i tillegg informatørutdannet i regi av Afasiforbundet i Norge, og har gjennom tyve år delt av sin erfaring og i lang tid fungert som informatør, inspirator og rollemodell for andre afasirammede. May Britt var varamedlem til Afasiforbundets forbundsstyre i perioden , og har siden 2009 vært medlem av forbundsstyret. Hun har i lang tid vært spesielt opptatt av unge rammedes situasjon og av barn som pårørende. (Foto: Privat) Erik Hessen, sjefpsykolog, dr. philos, spesialist i klinisk psykologi og nevropsykologi. Leder for Norsk Nevropsykologisk Forening. Tok doktorgrad på temaet Nevropsykologisk funksjon hos den alminnelige epilepsipasient prediktorer for svikt og virkninger av antiepileptisk medikasjon. I tillegg har han drevet forskning om nevropsykologiske og atferdsmessige langtidsvirkninger etter hodeskader. Nåværende forskning inkluderer blant annet kognitiv rehabilitering av pasienter med MS og prediktorer for nevropsykologisk svikt hos pasienter med lett kognitiv svikt (MCI). Han driver spesialistpraksis i nevropsykologi og er i tillegg sjefpsykolog ved Nevroklinikken på Ahus. Nevropsykologi er en fagdisiplin som studerer sammenhengen mellom hjerne og atferd, inkludert personlighet og kognitiv funksjon. En klinisk nevropsykolog har tester og metoder som er sensitive for hjernens funksjon og effektivitet. Disse metodene gjør det i stor grad mulig å vurdere om kognitiv funksjon og personlighet er endret eller svekket som følge av forandringer i hjernens funksjon. (Foto: Anders Gade) 10 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

11 Hjelp hjernen! 29 MEDLEMMER I HJERNERÅDET Medlemmer i Hjernerådet ADHD Norge medlemmer Afasiforbundet i Norge medlemmer Bergen fmri Group Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN), (Senter for Molekylærbiologi og Nevrovitenskap), Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiO og OUS Centre for the study of Human Cognition, psykologisk institutt, UiO Cerebral Parese-foreningen medlemmer Hjernesvulstforeningen medlemmer KG Jebsen Multiple Scleroris research centre/nasjonalt kompetansesenter for MS KG Jebsen senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser Landsforeningen for polioskadde (LFPS) medlemmer Landsforeningen for ryggmargsskadde medlemmer Multippel Sklerose Forbundet i Norge medlemmer MS-senteret Hakadal AS Nasjonalforeningen for folkehelsa (Rådet for Demens) Norges Myalgisk Encefalopati (ME) forening medlemmer Norsk Barnelegeforening medlemmer Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening medlemmer Norsk Epilepsiforbund medlemmer Norsk Epilepsiselskap - ca 150 medlemmer Norsk forening for klinisk nevrofysiologi - 40 medlemmer Norsk forening for slagrammede (NF) medlemmer Norsk forum for nevropsykiatri Norsk Nevropsykologisk forening medlemmer Norsk Psykiatrisk Forening medlemmer Norsk Nevrologisk Forening medlemmer Norges Parkinsonforbund medlemmer Norwegian Consortium on Brain Development Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF ansatte Totalt 29 medlemmer individuelle medlemmer/ansatte Cerebral pareseforeningen er en av pasientforeningene som ønsker å bruke film som virkemiddel for å vise forskjellige alvorlighetsgrader av sykdommen. David Heyerdahl og Stine Dybvig foran filmkamera. (Foto: E. Riesco Binimelis) Hjernerådets søknad om TV-aksjonen

12 EPILEPSI I TANZANIa Hjelp hjernen! Epilepsi i Tanzania: Stort behov for bedre behandling Mer enn åtte av ti mennesker med epilepsi bor i utviklingsland. Her får kun 20 % av pasientene med epilepsi relevant behandling. Det skyldes fremfor alt mangel på utdannet personell, medisiner og billeddiagnostisk utstyr. Med riktig behandling kan 70 % bli anfallsfrie. I land som Tanzania oppstår ofte sykdommen som en følge av malaria, feilernæring, hjerneslag, infeksjoner eller skader i nervesystemet. Hjernerådet ønsker å bidra til en moderne behandling. I verden i dag er det rundt 50 millioner mennesker som har epilepsi. Av disse lever omkring 10 millioner i Afrika. Forekomsten av epilepsi er 2-10 ganger høyere i Afrika enn i industrialiserte land. Langt samarbeid med Norge Haydom Lutheran Hospital i Mbulu-området nord i Tanzania ble bygget av Norsk Luthersk Misjonssamband i 1953, etter initiativ fra den daværende regjeringen. Samarbeidet mellom sykehuset og Norge er fortsatt aktivt. «Mental enhet» på sykehuset omfatter polikliniske og inneliggende pasienter med epilepsi, mentale problemer og rusavhengighet. Disse lidelsene er ofte knyttet tett sammen, og i fattige områder forbundet med stigmatisering og sviktende utdannelse og inntekt. Aktiviteten ved enheten er høy, i 2011 var det polikliniske Med riktig behandling kan syv av ti personer med epilepsi bli anfallsfrie og leve som jevnaldrende. (Foto: istockphoto.com) 12 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

13 Hjelp hjernen! EPILEPSI I TANZANIA konsultasjoner og tilsyn/ sengebehandlinger. Det er en økning på 75 % fra året før! Hoveddelen er epilepsibehandling. Klinikken disponerer EEG-maskin, og sykehuset har CT-skanner. Det siste året har sykehuset etablert et nært forhold til den kommunale pasientorganisasjonen for barn, studenter og voksne med funksjonshemming. På tross av stor arbeidsinnsats kan mye gjøres for å gi et bedre tilbud. Utdanning og informasjon Hjernerådet ønsker å bidra til at «Mental enhet» på Haydom Lutheran Hospital blir velfungerende og moderne. Formålet er å bidra til å forbedre diagnostiseringen og behandlingen av pasienter med mentale lidelser, epilepsi eller rusproblemer i Tanzania. Haydom Lutheran Hospital ble bygget av Norsk Luthersk Misjonssamband i (Foto: HLH) Et slikt prosjekt vil blant annet innebære: Videreutdanning av leger og sykepleiere vedrørende diagnostisering og behandling av mentale lidelser, epilepsi og rusproblemer. Opplæring av teknisk personell som betjener billeddiagnostisk utstyr som EEG og CT-skanner. Sikre at behandlingen er kunnskapsbasert Implementere retningslinjer for diagnostisering og behandling. Gjennomføre informasjons/ holdningskampanje om mentale lidelser, rus og epilepsi og hvordan disse lidelsene kan forebygges. Sikre medikamenttilgang, med moderne medisiner med mindre bivirkninger, særlig for fertile kvinner og skolebarn/studenter. Erfaringer fra reetableringen ved Haydom Lutheran Hospital vil også kunne brukes ved andre sykehus i Tanzania. Prosjektet gjennomføres over fem år i nært samarbeid med Haydom Lutheran Hospital. Gutten Akonaay isolerte seg og hadde ikke kunnet arbeid de siste årene. Skaden i skulderen fikk han for noen år siden under et epileptisk anfall. Han skammet seg over sykdommen. Litt mer kunnskap og innsikt ville hjulpet ham, og millioner med ham. Vi trenger kunnskapsbasert diagnostikk og behandling som kan gjøre hverdagen bedre, også for pasienter med epilepsi. Olav Espegren, medisinsk direktør, Haydom Lutheran Hospital. Olav Espegren (Foto: Olga Rugsland) Hjernerådets søknad om TV-aksjonen

14 VAKSINE I ETIOPIa Hjelp hjernen! Etipoia Mer effektiv vaksinering mot hjernehinnebetennelse Hjernehinnebetennelse er den vanligste og den mest alvorlige formen for tuberkulose som opptrer utenfor lungene. Den forekommer spesielt hyppig i deler av Afrika. Barn og unge er mest utsatt. Cirka 1/3 av barn og voksne får kognitiv svikt etter hjernehinnebetennelse. Bedre vaksinasjonsprogrammer og utvikling av nye vaksiner kan forebygge dødsfall hos barn og unge. Hjernerådet ønsker å bidra til dette arbeidet. Årsaken til tuberkulose (TB) er bakterien Mycobacterium tuberculosis (Mtb). Bakterien kan spre seg til flere organer. Mest alvorlig er det når ubehandlet tuberkulose forårsaker hjernehinnebetennelse med symptomer som feber, hodepine, nakkestivhet, redusert bevissthet, lysskyhet, kvalme og oppkast. Dette skyldes utvikling av betennelsesreaksjon og hjerneødem. Uten behandling vil døden inntreffe. Hos de som overlever denne formen for TB, får mange senvirkninger og kognitiv svikt. Hver 3. er smittet En tredel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose, og ni millioner blir syke hvert år. Tuberkulosesituasjonen er særdeles alvorlig i enkelte afrikanske land. Sykdommen forekommer ofte i kombinasjon med HIV og malaria % dør i dag av tuberkulose og to av ti av de som overlever hjernehinnebetennelse får alvorlige langtidsvirkninger i form av nedsatt hørsel, lammelser, epilepsi og kognitiv svikt. Hjernerådets mål er at flere barn i Etiopia skal få BCG-vaksine og andre nye TB-vaksiner for å forebygge hjernehinnebetennelse som skyldes tuberkulose. Helsekontroll fra skolen i Butajira (Foto: AHRI) Tuberkulose kan forebygges med vaksine, men i flere afrikanske land er ikke BCG-vaksinen i allmenn bruk. BCG-vaksinen virker best mot hjernehinnebetennelse hos små barn. Som følge av manglende vaksinering og behandling oppstår det hvert år et stort antall tilfeller av dødelig hjernehinnebetennelse hos barn og unge. Både ved å øke bruken av BCG-vaksinen og ved å utvikle nye og mer virksomme vaksiner kan mange alvorlige tilfeller og dødsfall forebygges. Dagens vaksiner og medikamenter mot tuberkulose er ikke gode nok. For forskere ved blant annet Oslo Universitetssykehus¹ er målet å utvikle en ny vaksine og behandling som virker mot tuberkulose med hovedvekt på hjernehinnebetennelse. Årsaken til tuberkulose er bakterien Mycobacterium tuberculosis. (Foto: T. Tønjum/CMBN) 14 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

15 Hjelp hjernen! VAKSINE I ETIOPIA Vil styrke pågående vaksinering Hjernerådet ønsker å styrke den pågående vaksineringen i Etiopia med gammeldags BCG-vaksine for å forhindre hjernehinnebetennelse som skyldes tuberkulose. Vaksineringen vil kombineres med et helseopplæringsprogram for pasienter og pårørende, samt oppfølging med vanlige og nye TB-medikamenter. Rådet ønsker også at Etiopia skal få tilgang til nye tuberkulosevaksiner som er effektive hos små barn, og som har en langvarig effekt. Rådet ønsker videre å støtte utvikling og utprøving av nye tuberkulosemedikamenter som også virker mot hjernehinnebetennelse. Formålet med støtten vil være å minske antallet personer i Etiopia, først og fremst barn og unge, som får hjernehinnebetennelse på grunn av tuberkulose. BCG-vaksinen beskytter mot de alvorlige tuberkuloseformene som kan ramme barn når de får primær tuberkulose i første leveår. Dokumentert effekt av vaksinering med BCG-vaksine i forhold til primær tuberkulose og hjernehinnebetennelsen er 80%. 2,3 Bedre vaksinasjonsprogrammer og utvikling av nye vaksiner kan forebygge dødsfall og kognitiv svikt hos barn og unge, etter hjernehinnebetennelse pga tuberkulose. (Foto: Tone Tønjum) Helseminister Dr Tedros Adhanom (t.v.) sammen med de to første direktørene for AHRI i forbindelse med sykehusets 40-årsjubileum i (Foto: AHRI) Effekten av vaksinetiltak i Etiopia vil bli nøye monitorert og fulgt opp i andre land. Et helseopplæringsprogram for pasienter og pårørende er inkludert i planen. Samarbeid Vaksineringen vil bli gjennomført i samarbeid med Armauer Hansen Research Institute (AHRI) i Addis Ababa, Etiopia. Instituttet samarbeider allerede med blant annet Universitetet i Bergen og NTNU Trondheim vedrørende tuberkulosevaksiner. Utviklingen av ny vaksine og medikamenter mot tuberkulose er et samarbeid mellom forskningssjef Abraham Aseffa, AHRI, og professor Tone Tønjum CMBN¹. ¹ Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN), Universitetet i Oslo, og Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet) er et Senter for Fremragende Forskning (SFF). 2 Heimbeck J. Tuberculous infection. Attempts to prevent it by subcutaneous vaccination with BCG. Arch Int Med 1931; 47: Marquez L, Starke JR. Diagnosis and management of TB in children: an update. Expert Rev Anti Infect Ther 9: , Ethiopia reports the third largest number of tuberculosis (TB) cases in Africa and ranks seventh globally. TB meningitis occurs frequently, particularly in association with HIV coinfection. The involvement of the Norwegian Brain Council and TV action would greatly contribute to supporting Ethiopia reduce the burden of TB including its severe forms such as TB meningitis in both children and adults. Dr. Abraham Assefa, Armauer Hansen Research Institute (AHRI), Addis Ababa, Etiopia Hjernerådets søknad om TV-aksjonen

16 MASTERUTDANNING I ZAMBIA Hjelp hjernen! En av tre HIV-positive får nevrologiske problemer Masterutdanning øker lokal kompetanse i Zambia Zambia er et av de hardest rammede land i Afrika når det gjelder humant immunsvikt virus; HIV-infeksjon. Ved Universitet i Lusaka får masterstudenter nå muligheten til å øke kunnskapen om kognitiv svikt ved HIV-infeksjon. Omkring 2,7 millioner er HIVsmittet og lever med risiko for å få hjerneskader. Hjernerådet ønsker å støtte dette programmet samt relevante doktorgrader. I oktober 2008 ble det første kullet masterstudenter i klinisk nevropsykologi tatt opp ved Universitet i hovedstaden Lusaka («University of Zambia»). Det viktigste målet med programmet er å bygge kompetanse for å kunne håndtere ulike typer nevropsykologiske utfordringer. Programmet skal bidra til å forberede studentene på å kunne fungere som uavhengige faglig utøvere av klinisk nevropsykologi. Vedkommende får bla grunnleggende kunnskaper om hjernens funksjon, kompetanse i gjennomføring og tolking av nevropsykologiske tester, og innføring i behandlings- og rehabiliteringsstrategier. Den første delen av programmet gir studentene grunnleggende teoretisk kunnskap i bla nevropsykologi. Den andre delen av programmet konsentrerer seg om feltarbeid med kliniske nevrologiske vurderinger og forskning. Masterstudiet er altså både klinikkog forskningsorientert, og vil forberede elevene til å fortsette med en doktorgrad. Det første kullet studenter ved Masterprogrammet i Klinisk Nevropsykologi ved Universitet i Lusaka, Zambia tok sin eksamen i augaust (Foto: Honester Kabanda) 16 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

17 Hjelp hjernen! MASTERUTDANNING I ZAMBIA Det første kullet studenter ble uteksaminert i august Kvinner mer sårbare Det er allerede gjennomført et pilotprosjekt ved studiet knyttet til kognitiv svikt ved HIV-infeksjon. En av konklusjonene er at kvinner er langt mer sårbare enn menn. Det er antatt at forskjellige sosiale forutsetninger mellom kjønnene spiller inn; det kan f eks gjelde oppfølging av medisinering og andre samfunnsprioriteringer. Statistikk viser at kvinner er mer utsatt for smitte enn menn. En av tre får kognitiv svikt «Epidemiologiske studier har vist at minst en tredjedel av alle som blir smittet med HIV før eller senere får nevrologiske komplikasjoner som følge av viruset», forteller professor Knut Hestad, Psykologisk Institutt, NTNU, Trondheim. «I dag er det mindre vanlig å se HIV-demens enn på begynnelsen av 1990-tallet takket være nye medisiner. Imidlertid er mildere kognitive forandringer i like stor grad til stede som eller i større grad enn før fordi personer som nå blir smittet av viruset lever mye lenger enn tidligere på grunn av medisinene.» Problem i dagliglivet Mindre alvorlige nevropsykologiske forandringer forårsaket av HIV har betydning for en rekke forhold i dagliglivet, blant annet arbeid, skole og bilkjøring. Det er vist at HIVsmittede har økte problemer med å huske å ta medisiner, holde orden på egen økonomi og å lage mat. HIV-infeksjonen kan også påvirke språk, motoriske ferdigheter, oppmerksomhet og hukommelse. Pasienter med mild kognitiv svikt rapporterer ofte selv om at de opplever seg som ineffektive, eller har fått problemer med sosial interaksjon. HIV-positive pasienter forblir i mindre grad enn andre i jobbene sine. HIV-sykdom sammen med nevropsykologisk svikt gir en mye større risiko for tidligere død hos den HIV-positive. NORAD og NTNU Masterprogrammet ble etablert takket være et internasjonalt samarbeid mellom Norsk Direktoratet for Utviklingssamarbeid (NORAD) Masters Program (NOMA), Universitet i Zambia (UNZA) og Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU). I tillegg var University at San Diego, USA, involvert i planleggingen. Prosjektet er et tverrfaglig Masterstudium basert på samarbeid mellom tre universitetsfakulteter i Zambia: School of Education, School of Medicine og School of Humaniora (Psykologisk Institutt). HIV virus (Foto: istockphoto). Hva er nevropsykologi? En disiplin hvor man studerer relasjonen mellom hjernens struktur og funksjon og atferd ved å anvende presise psykologiske metoder. Nevropsykologi befinner seg altså i skjæringspunktet mellom biomedisinsk vitenskap og kognitiv psykologisk vitenskap. «Epidemiologiske studier har vist at minst en tredjedel av alle som blir smittet med HIV før eller senere får nevrologiske komplikasjoner som følge av viruset», forteller professor Knut Hestad, Psykologisk Institutt, NTNU, Trondheim. Professor Knut Hestad NTNU, Trondheim (Foto: privat) Hjernerådets søknad om TV-aksjonen

18 hovedhuset Hjelp hjernen! «Liv der reddes skal også leves» HovedHuset - en bro mellom hjerneskadde og arbeidslivet Hjernerådet ønsker å bidra til etablering av et eller flere «Hjernehus» i Norge, etter modell HovedHuset i København. Navnet skal ikke koples til en bestemt bygning, men til det spesialiserte og frivillige tilbud som gis til voksne mennesker som har fått en ervervet hjerneskade. HovedHuset er en bro mellom hjerneskadde og arbeidslivet. Målet er at medlemmene etter hvert skal komme tilbake ut i en meningsfull sysselsetning; lønnet eller frivillig. I Danmark lever ca mennesker med følgene av en ervervet hjerneskade. En ervervet skade betyr at man ikke er født med skaden men har fått den på grunn av f eks slag/hjerneblødning, en trafikkulykke, vold eller sykdom. Slike skader rammer personer i alle aldre. De kan medføre fysiske handikap, som lammelser eller talevansker, eller være usynlig som nedsatt hukommelse eller konsentrasjonsvansker. Det første i Danmark HovedHuset ble etablert i 2006, som det første i sitt slag i Danmark og sannsynligvis i Europa. Huset er etter en modell fra USA/Canada. Huset er en arbeidsplass hvor de hjerneskadde medlemmene og husets fem medarbeidere i fellesskap løser de oppgaver som er forbundet med driften av virksomheten. Medlemmene er inndelt i to enheter; kontor/administrasjon og kjøkken/service. Oppgavene varierer fra å skrive nyhetsbladet, føre timelister, sitte i resepsjonen og kjøpe inn mat, til å gjøre rent og lage lunsj. Virksomheten drives som en stiftelse etter den kjente Fontainhouse modellen (Clubhousemodellen). Her er de hjerneskadde innbyggere medlemmer som alle bidrar til den daglige driften; fra regnskap til kjøkkentjeneste. De ansatte; to ergoterapeuter, en sosiolog, en coach/kommunikatør og lederen Ulla Hasling, samarbeider tett med arbeidsgivere, kommunene og rehabiliteringsinstitusjoner. «En ekstern evaluering har vist at ca 90 prosent av medlemmene får en bedre livskvalitet etter opphold her. Omkring 70 prosent kommer i meningsfull sysselsetning», forteller virksomhetsleder Ulla Hasling (midten). Bilde fra den daglige felleslunsjen. (Foto: ERB Communication) 18 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

19 Hjelp hjernen! HOVEDHUSET «Vi har fokus på de spesielle problemer som mennesker med ervervet hjerneskade ofte opplever. Vi tilbyr rådgivning og støtte til så vel arbeidstager som til arbeidsgiver og kolleger, både før, under og etter ansettelse», forteller Ulla Hasling. «I tiden hos oss lærer medlemmene å ta ansvar, de får hjelp med jobbsøknader og individuelle planer, de får oppgaver, coaching og en sosial tilhørighet.» «Liv der reddes skal også leves» HovedHuset ble initiert av Hjerneskadeforeningen i Danmark. Foreningens slogan er «Liv der reddes skal også leves». Bente Jensen, er en av de omkring 90 hjerneskadde som så langt har fått hjelp av HovedHuset. Hun fikk arbeid som kontorassistent i Coop Danmark. Virksomheten drives som en stiftelse etter den kjente Fontainhouse modellen (Clubhousemodellen). Her er de hjerneskadde borgere medlemmer som alle bidrar til den daglige driften; fra regnskap, renhold og timeføring, til produksjon av medlemsavis og kjøkkentjeneste. (Foto: ERB Communication) «Her fikk jeg den støtte jeg hadde bruk for. Jeg gikk gjenoppbygget min selvtillit og jeg fikk øye på noen nye muligheter og ressurser som jeg ikke hadde tenkt på. De hjalp meg i gang med en tilpasset fleksibel arbeidstid på min gamle arbeidsplass og har støttet både min arbeidsgiver og meg i forhold til min sak i kommunen», forteller hun. 7 av 10 får meningsfull sysselsetning For tiden er det omkring 28 aktive medlemmer ved HovedHuset. De har alle gjort en avtale med Hoved- Huset om hvor mye de skal arbeide, hvilke dager som passer best og hvilken enhet de skal tilhøre. Aldersgruppen er fra år. Totalt har omkring 90 medlemmer fått hjelp siden starten. En ekstern evaluering har vist at ca 90 % opplever at de får en bedre livskvalitet. Omkring 70 % kommer i meningsfull syssel-setting. Omkring en tredjedel av disse har kommer i lønnet arbeid, etter kontakt med HovedHuset. «Så langt har HovedHuset fått støtte fra staten men vi ser nå på muligheten for at kommunene skal kunne kjøpe plasser isteden for. Vår virksomhet er et komplement til rehabilitering og den øvrige støtte som kommunene gir. Budsjettet for virksomheten er på ca DKR 3,9 mill/år», forteller Ulla Hasling. Se også: Bodil Nordstrøm får stor hjelp på HovedHuset Hjernerådets søknad om TV-aksjonen

20 SANSEHAGER Hjelp hjernen! Sansehager for personer med demens Fremkaller minner og senker stress Oldemors hage er en del av Botanisk hage, Naturhistorisk museum, i Oslo. Hagen, som består av gamle hageplanter fra Østlandet, er anlagt som en sansehage (tilrettelagt hage) for personer med demens. Her kan gamle hageplanter sammen med kjente hageelementer som vannpost, lysthus og stakittgjerde, stimulere sansene og fremkalle minner som ellers er vanskelig tilgjengelig. Hjernerådet ønsker å støtte etablering av flere sansehager i Norge. «Oldemors hage var den første offentlige sansehagen for demensrammede i Norge utenfor institusjon», forteller nestleder og informasjonsansvarlig Ellen Wasserfall, som arbeider ved GERIA, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri. «Den ble etablert i 2008, og er utviklet spesielt med tanke på demensrammede som bor hjemme eller på sykehjem. Den egner seg også godt for alle eldre.» Planter fra lokale hager Mange av plantene som Botanisk hage har samlet er hentet fra gårdsog villahager i Oslo og Akershus. I tillegg er planter fra Østfold, Vestfold og Oppland rikelig representert. Blant annet roser, peoner, markjordbær, iris, dagliljer, gjerdesolhatt, aurikler og steinbedplanter er kjente planter som vekker gode minner og stimulerer sansene hos eldre. Plantene som er samlet inn har en kjent historie minimum 50 år tilbake i tid. Mange av disse plantene er ikke lengre i handel, og står i fare for å forsvinne. I Botanisk hage tas både plantene og plantenes historier vare på. Oldemors hage er utviklet i samarbeid mellom Botanisk hage, GERIA og Norsk Genressurssenter. «Da hagen ble etablert hadde vi hjemmeboende personer med demens i tankene, men vi skjønte raskt at dette også var interessant for dem som bor på sykehjem og dagsentrene», kommenterer Wasserfall. Senker stress De siste årene er det forsket en del på hvordan naturen virker på mennesker. Resultatene viser blant annet at naturopplevelser og bruk av sansehager kan senke stress, øke konsentrasjonen og virke gunstig på blodtrykk og puls. Lys og sol bidrar til å regulere døgnrytme, samtidig som bruk av sansehager kan framkalle minner og virke kontaktskapende, gi mulighet til å hente nye krefter og oppleve velvære. Ulike sanseopplevelser kan bidra til at minner som demensrammede ellers har vanskelig for å komme på, dukker opp. «Oldemors hage kan med sine historiske stauder og kjente elementer stimulere alle sanser. Å se irisen, kjenne duften av peoner, høre fuglesang eller vannet som renner, kan gjøre at minner strømmer på», konstaterer Wasserfall og legger til at GERIA også tilbyr konsulenthjelp for utforming av sansehage. Syrin, lavendel, sjasmin En sansehage tilrettelagt for demensrammede skal være avgrenset og skjermet, ha hvile- og oppholdsplasser, stier med jevnt underlag som er tilpasset rullestol og rullator, hvileplasser med ryggstøtte som skaper trygghet, samt planter som lett kan gjenkjennes. «Planter som syrin, lavendel og sjasmin stimulerer luktesansen, mens lammeøre, og fjærgress er til å føle og ta på. Målet er å skape velkjente aktiviteter som kan stimulere sansene, innby til å erindre, styrke identitet og tilhørighet og legge til rette for samtale og gi utløp for energi,» forklarer Wasserfall. Hun understreker at aktiviteter i sansehagen vil bidra til å bedre muskulatur, leddsans, balanse og gangfunksjon hos demente. I tillegg viser erfaringer at en tur i sansehage kan gi demensrammede bedre mulighet for å uttrykke seg både verbalt og følelsesmessig. I Norge finnes det i dag over 100 sansehager, og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse ønsker nå fokus på hvordan hagene skal brukes på best mulig måte. «Oldemors hage var den første offentlige sansehagen for demensrammede i Norge utenfor institusjon», forteller nestleder og informasjonsansvarlig Ellen Wasserfall, GERIA. Oslo. (Foto: demensinfo.no) 20 Hjernerådets søknad om TV-aksjonen 2013

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen!

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hanne Flinstad Harbo 1, Are Brean 2, Leif Gjerstad 3, Nils Erik Gilhus 3 1 Styreleder i Hjernerådet/ Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

HJERNEN ditt viktigste organ. En informasjonsbrosjyre fra Hjernerådet

HJERNEN ditt viktigste organ. En informasjonsbrosjyre fra Hjernerådet HJERNEN ditt viktigste organ En informasjonsbrosjyre fra Hjernerådet Fasinerende og gåtefull Menneskets hjerne er den mest komplekse strukturen vi kjenner til i hele det observerbare univers. Den drøyt

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Mens hele Norge jubler over at den første norske Nobel- prisen i fysiologi og medisin går til Mosers glitrende

Mens hele Norge jubler over at den første norske Nobel- prisen i fysiologi og medisin går til Mosers glitrende Nyhetsbrev Høst 2014 Sats på hjernen Mens hele Norge jubler over at den første norske Nobel- prisen i fysiologi og medisin går til Mosers glitrende hjerneforskning, gjenstår mange og krevende utfordringer

Detaljer

Hjernerådet i Hjerneåret 2015

Hjernerådet i Hjerneåret 2015 Hjernerådet i Hjerneåret 2015 Nyhetsbrev Sommer 2015 Hjernerådet har innledet Hjerneåret 2015 med aktivitet og engasjement. Ved årsmøtet 18. mars 2015 ble et nytt styre valgt, som nå planlegger en informasjonskampanje

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer