Forprosjekt "Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten" Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Transkript

1 PROSJEKTDIREKTIV FOR "Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten" Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Styringsgruppeleder Programkontor Endringslogg Versjon Dato Endring april 2014 Godkjent av styret, Nasjonal IKT Side 1 av 15

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OM HELSENORGE.NO OVERORDNEDE LØSNINGSPRINSIPPER INNOVASJON PROSJEKTSAMARBEID FORPROSJEKTETS FORMÅL, OMFANG OG RESULTATKRAV EFFEKTMÅL FORMÅL RESULTATMÅL AVGRENSNINGER INTERESSENTER EIERSKAP OG ORGANISERING PROSJEKTPLAN OG LEVERANSER PROSJEKTPLAN FOR FORPROSJEKTET FORANKRINGSMØTER KOORDINERINGSMØTER LEVERANSER BESLUTNING BUDSJETTRAMMER RISIKOVURDERING RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER GODKJENNING VEDLEGG 1: RELATERTE PROSJEKTER ERFARINGSDELING OG GJENBRUK Side 2 av 15

3 1. Bakgrunn Det er et mål at hver enkelt pasient skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Slike tjenester kan også gi økt mestring for pasienten, bedret behandlingskvalitet og tids- og kostnadsmessige gevinster for helseforetak. Etablering av digitale tjenester er et politisk mål. St. mld.9 ( ) Én innbygger én journal skisserer regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. Befolkningens økte bruk av teknologi legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle. Helsenorge.no er etablert som den nasjonale plattformen for innbyggertjenester, hvor enkelte tjenester allerede er tilgjengelig gjennom «Min Helse». En utvidelse av tjenestetilbudet i helsenorge.no til å omfatte spesialisthelsetjenesten er et steg mot å tilby innbyggere et helhetlig, fremtidsrettet og innovativt tjenestetilbud. 2. Om helsenorge.no Helsenorge.no er en nettbasert portal etablert i 2011 som tilbyr digitale innbyggertjenester på tvers av helsesektoren for hele befolkningen. Hensikten med portalen er å gi innbygger én kanal mot helsesektoren og et trygt sted å henvende seg for all samhandling og informasjonsbehov knyttet til egen og/eller familiens helse. I 2014 lanseres portalen med ny visuell profil og skal på sikt utvikles til en søkedrevet plattform som er bedre tilrettelagt norske innbyggeres brukermønstre. Portalen er utviklet som en tjenesteplattform der Min Helse inneholder offentlige ehelsetjenester og tilbyr samhandling mot aktørene i helsesektoren. Helsenorge.no tilbyr i dag innbyggertjenester knyttet til egenandeler, resepter, kjernejournal, kvalitetsindikatorer og informasjonstjenester (f.eks "Finn legevakt") Overordnede løsningsprinsipper Det er et førende prinsipp at helsenorge.no skal bygge på internasjonale og norske standarder og prinsipper som skal sikre at portalen tilbyr tjenester på en måte som funksjonelt og teknologisk gjør det mulig og kostnadseffektivt for helseforetak i Norge å benytte seg av dem. Nasjonal handlingsplan for e-helse viser til viktigheten av bruk av felleskomponenter "for å oppnå sikker og effektiv informasjonsdeling som bidrar til å løse skaleringsutfordringer og redusere kompleksitet" (s. 29). De nasjonale felleskomponenter for offentlig sektor er registre med informasjon om person, eiendom og Side 3 av 15

4 virksomhet (Folkeregisteret, Matrikkel og Enhetsregisteret), og andre fellesløsninger som Altinn og IDporten. Løsningen skal utformes i henhold til NIKTs arkitekturprinsipper 1 : Helhetlig tilnærming: vurdere den totale nytteverdien for spesialisthelsetjenesten Tjenesteorientering: informasjon og funksjoner defineres og leveres gjennom tjenester Interoperabilitet: evne til samhandling på tvers av organisasjoner og organisatoriske enheter; felles forståelse av informasjon som utveksles mellom aktører i prosesser og IKT-løsninger; og samhandling mellom tekniske løsninger Prosess- og arbeidsflyt: helhetlige helsetjenester og sammenhengende pasientforløp. IKT skal utformes for å gi optimal prosess- og arbeidsflytstøtte Informasjonssikkerhet: sikre informasjonens kvalitet, konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og sporbarhet Tilgjengelighet: alle aktuelle brukergrupper skal ha tilgang til nødvendig funksjonalitet og informasjon i rett form til rett tid og på rett sted. Brukskvalitet: utforming av IKT-løsninger som sikrer en god brukeropplevelse Endringsevne: organisering, prosesser, IKT-løsninger, informasjon og teknologi skal utformes på en slik måte at de kan understøtte endringer, og ikke virke begrensende for endring 2.2. Innovasjon et skal fremme Helsedirektoratets mål om å være en innovativ kunnskapsbedrift innenfor spesialisthelsetjenesten: et skal definere nasjonale digitale innbyggertjenestene for spesialisthelsetjenesten i Norge. I flere tilfeller vil prosjektet vurdere gjenbruk av tjenester som allerede er utprøvd i et geografisk eller funksjonelt avgrenset område av lokale/regionale helseforetak. et vil fremme nye anvendelsesområder for teknologi som kan endre eksisterende arbeidsmønstre i spesialisthelsetjenesten et vil definere tjenester hvor målinger og prosjektresultater kan brukes til forskning rundt effekter og helsegevinster ved digital samhandling mellom innbygger og spesialist et skal definere tjenester og løsninger som minsker skillet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten for innbygger slik at pasienten kan forholde seg til en samlet helsetjeneste et skal definere tjenester som legger til rette for fremtidig bruk av integrert velferdsteknologi også den levert av private aktører slik at innbygger kan ta vare på egne helsemålinger (eks: blodsukker, puls) i sitt eget helsearkiv og/eller dele opplysninger med helsepersonell. 1 Reviderte prinsipper for virksomhetsarkitektur fra Nasjonal IKT. Versjon 0.91, 22. november 2013 Side 4 av 15

5 3. Prosjektsamarbeid Det er behov for et felles målbilde for nasjonale digitale tjenester som skal sikre at regionale/lokale strategier og prosjekter beveger seg i samme retning. For å redusere totalkostnad og øke innføringstakten kan det være hensiktsmessig å samarbeide om oppgaver og investeringer for å utnytte følgende gevinstpotensiale: Kliniske vurderinger om digital interaksjon mot pasientene gjøres helhetlig og i fellesskap Tilby like tjenester og brukergrensesnitt mot pasienten uavhengig av behandlingssted Lavere etablerings- og driftskostnad ved felles arkitektur, infrastruktur og standarder Felles bestillerstemme mot systemleverandører Lokale/regionale erfaringer innhentes og deles Gjenbruk av løsninger som vil være i tråd med det målbildet som vedtas. For relaterte prosjekter som har potensiale for nasjonal skalering på sikt, skal det i forprosjektet vurderes om det skal utarbeides plan om gjenbruk av etablerte løsninger. Regioner som eventuelt allerede har tatt større finansielle investeringer i løsninger som skal gjenbrukes/sambrukes, kan man se for seg at de mottar en kompensasjon eller et relativt fradrag når finansiering av en gjennomføringsfase skal diskuteres. I motsatt tilfelle kan det innebære at regioner med etablerte løsninger som ikke passer inn i målbildet, må reinvestere på kort sikt for å høste gevinsten av bedre og mer helhetlige løsninger i et lengre perspektiv. Det er viktig å presisere at dette forprosjektet ikke skal bidra til å forsinke gjennomføringsplanen av de pågående initiativer. Samarbeidsaktiviteter i forprosjektet kan omfatte dialog for erfaringsutveksling, prosjektdeltagelse, gjenbruk av tekniske løsninger eller besøk til helseforetakene i regi av helseregionene. Parallelt med dette forprosjektet gjennomføres et annet prosjekt på tvers av regionene for å samordne helseforetakenes nettportaler og utadrettede informasjon (vedtak AD møtet ). Her skal også plattformen til helsenorge.no benyttes. Dette gir muligheter for å sikre nødvendig kobling mellom informasjonstjenester på nettet og de digitale personlige tjenestene som krever pålogging. Helsedirektoratet skal sammen med NIKT sikre samhandlingen mellom disse to ulike initiativene. Prosjektet som benevnes «HF portaler til helsenorge-plattformen» starter i april 2014 og skal pågå frem til Styringsgruppen består av RHFenes kommunikasjonsdirektører. Øvrige prosjekter i regionene som gjenbruker helsenorge-plattformen er pr nå Vestlandspasienten.no ved Helse Vest (gjennomføringsfase med første versjon av løsning i drift) og Innsyn i pasientjournal ved Helse Nord (planfase). Det pågår dialog mot Helse Sør-øst om et samarbeid mellom Min journal og Min helse på helsenorge-plattformen (konseptfase). Helse Midt har ingen prosjekter i egen regi relatert til helsenorge-plattformen, med unntak av at regionen har pilot på pasientenes versjon av Kjernejournalen. Side 5 av 15

6 Figur 1: Eksempler på relaterte prosjekter 4. ets formål, omfang og resultatkrav 4.1. Effektmål Formålet med digitalisering av spesialisthelsetjenesten er å: Utvikle nasjonale fellestjenester som tilrettelegger for digital utveksling av helseopplysninger mellom innbygger og spesialisthelsetjenesten Forbedre ressursutnyttelsen i spesialisthelsetjenesten knyttet til håndtering av henvendelser og timebestillinger fra innbyggere Gi innbyggere økt tilgang til helseinformasjon fra spesialisthelsetjenesten ved å tilrettelegge for visning av helseopplysninger fra sentrale, regionale og lokale helseforetak Heve behandlingskvaliteten og pasientsikkerheten i spesialisthelsetjenesten 4.2. Formål Formålet med forprosjekt for Digitalisering av innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten er å utrede og beskrive arkitektur og funksjonell og teknisk løsning for digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten, samt planlegge gjennomføring av hovedprosjektet som skal implementere tjenestene. Prosjektet skal ta utgangspunkt i innbyggeres behov i utvalgte behandlingsløp, i tillegg til å vurdere hensiktsmessig innføring og utforming mth helseforetakenes organisatoriske forhold, arbeidsprosesser, arbeidsbelastning og arbeidsflateintegrasjon. Side 6 av 15

7 4.3. Resultatmål De overordnede målene skal angi prosjektets overordnede formål og retning. Derfor er det også nødvendig å sette seg noen konkrete og mer praktiske resultatmål. Disse målene må være målbare og mulige å evaluere i ettertid 2. ets viktigste resultatmål omfatter: Identifisere behandlingsløp og pasientgrupper som skal omfattes av innbyggertjenestene, samt utarbeide forslag til hvordan helseforetakene kan innføre nye digitale tjenester i eksisterende arbeidsprosesser og organisasjonsstrukturer Identifisere og prioritere innbyggertjenester som skal utvikles i hovedprosjekt Utvikle design for innbyggerrettede tjenester som kan benyttes på tvers av helseforetak og helseregioner Utvikle plan, mandat og budsjett for hovedprosjekt Utvikle plan for koordinering og samarbeid mellom Helsenorge og regionale prosjekter Utvikle risiko- og sårbarhetsanalyse 4.4. Avgrensninger Følgende avgrensninger er identifisert: Avtalespesialister: omfattes ikke av omfanget som er beskrevet, men arkitektur og løsningskonseptet skal være tilrettelagt for at flere aktører kan benytte tjenestene på sikt. Avgrenset tjenesteomfang: prosjektet skal utvikle digitale tjenester som gir størst mulig gevinst for innbygger og helsepersonell 3. et vil benytte referansegrupper til å avgrense og prioritere prosjektets tjenesteomfang. Endelige prioritering av tjenesteomfang/-typer besluttes formelt av prosjektets styringsgruppe Interessenter ets mest sentrale interessenter er identifisert og beskrevet i tabellen under. En av forprosjektets oppgaver er å definere forankringsmetode og grad av forankring mot hver av interessent-gruppene. # Type Interessent Beskrivelse 1 Bruker Innbygger / pasient / pårørende 2 Bruker Ansatte i spesialisthelsetjenesten Brukere av helsenorge.no Ansatte i spesialisthelsetjenesten som gjennom sine interne systemer benytter tjenester tilbudt gjennom helsenorge.no. Bruk av ny teknologi og nye tjenester kan medføre endring i klinikeres eksisterende arbeidshverdag. Ansatte i andre deler av helsevesenet som interagerer med innbygger og/eller spesialisthelsetjenesten, f.eks fastlegene. 3 Bruker Ansatte i øvrige deler av helsesektoren 4 Leverandør EPJ/PAS-leverandører Tjenester og produkter som samspiller med nasjonale løsninger 2 Statskonsult: 3 Konklusjoner fra Pasientrettede IT-systemer, Nasjonal IKT er aktuelle å benytte i prioriteringsarbeidet Side 7 av 15

8 5 IT drift Systemeiere i regional og lokale helseforetak og oppfattes som brukervennlige, innovative og funksjonelle. Utvidelser og tilpasninger i tjenestene i helsenorge.no utføres på en måte som kan forvaltes effektiv i helseforetakene og som ikke fører til tjenestebrudd. HR HR i RHF/HF Dialogpartner Konserntillitsvalgte 6 Prosjekt Prosjekter i helsesektoren (se Vedlegg 1) Relaterte prosjekter i helsesektoren som ønsker å benytte tjenestene som utvikles i helsenorge.no-portalen 7 Dialogpartner MAS/KITH Etablere felles metoder og standarder for kommunikasjon i helsesektoren. 8 Dialogpartner Norsk Helsenett SF Verdiøkende infrastruktur og tjenester til helsesektoren. 9 Dialogpartner Difi Tilbyr tjenester for digital post (digipost.no) som er ønskelig å gjenbruke. 10 Dialogpartner Datatilsynet Prosjektet må sikre at innbyggers personvern er ivaretatt og innbyggers helseopplysninger er tilstrekkelig sikret. 11 Dialogpartner Helsedepartementet Prosjektets formål må imøtekomme mål i regjereringens strategi for helsesektoren. 12 Eier Nasjonal IKT HF Prosjektets eier og leder av styringsgruppen 13 Prosjektansvarlig Helsedirektoratet Gjennomføringsansvarlig og tjenesteyter til Nasjonal IKT, RHF og HF. 5. Eierskap og organisering RHFene er prosjekteier gjennom Nasjonal IKT. Prosjektet rapporterer til NIKT sine organer. Helsedirektoratet vil bistå forprosjektet med investeringer knyttet til IT-komponenter, utstyr samt ressurser og kompetanse på områder som prosjektledelse, arkitektur og tjenestedesign. Styringsgruppe Styret til Nasjonal IKT HF er styringsgruppe. Prosjektet skal rapportere status og risiko til styringsgruppa ved faste intervaller. gruppe gruppen skal bemannes fra Helsedirektoratet og fagressurser fra spesialisthelsetjenesten (100 % prosjektrolle ca mai-oktober), og i forprosjektets referansegruppe (forberedelse/deltakelse på månedlige heldags arbeidsmøter). Rekruttering av egnede fagressurser gjøres via forespørsel til RHFene. Referansegrupper For å sikre prosjektet et bredt faglig grunnlag, innsikt i ulike behandlingsløp i spesialisthelsetjenesten, samt god innsikt i innbyggeres brukerbehov, skal det opprettes to referansegrupper: Representanter fra spesialisthelsetjenesten med bred faglig og organisatorisk erfaringsbakgrunn. Innbyggere som representerer ulike behandlingsløp i spesialisthelsetjenesten (evt pasientforeninger) Referansegruppene skal fungere som sparrepartner og kvalitetssikrer underveis i prosjektet. I tillegg til de to referansegruppene som opprettes av prosjektet selv, forutsettes det at prosjektet har mulighet til å knytte til seg kliniske og tekniske fagfora i spesialisthelsetjenesten ved behov. Side 8 av 15

9 6. Prosjektplan og leveranser Figur 2 viser foreløpig prosjektplan for både forprosjekt og hovedprosjekt. Figur 2: Overordnet prosjektplan for digitalisering av spesialisthelsetjenesten Utrulling og innføring av helsenorge.no-tjenester til spesialisthelsetjenesten gjennomføres i regi av hvert enkelt helseforetak på et tidspunkt som er bestemt av foretaket selv. I praksis betyr dette at implementeringstidspunkt for tjenestene kan variere, og det kan ta opptil flere år før digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten tilbys av alle helseforetak i hele Norge Prosjektplan for forprosjektet Figur 3 viser overordnet prosjektplan for forprosjektet. Planen omfatter leveranser og sentrale milepæler. Figur 3: Prosjektplan for forprosjekt Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 9 av 15

10 6.2. Forankringsmøter Forankringsmøter skal gjennomføres med prosjektets referansegrupper og et utvalg sentrale interessenter. Hensikten med forankringsmøtene er å innhente innspill på prosjektets nøkkelleveranser tidlig i prosjektet. Milepæler Tidspunkt Aktivitet Ansvarlig M1 Mai 2014 Introduksjonsmøte M2 Juni 2014 Presentasjon av prosjektmandat og prosjektplan M3 August 2014 M4 September 2014 Oktober 2014 Presentasjon av foreløpige målbilde, veikart, grovestimat for hovedprosjektet og innføringskostnad for RHFene Presentasjon av kost-nytte analyse & funksjonell/teknisk løsningsbeskrivelse Presentasjon av foreløpig sluttrapport M Koordineringsmøter Det skal gjennomføres koordineringsmøter med andre prosjekter som er under utvikling i samme tidsrom (f.eks Program for digital samhandling, Kjernejournal, m.fl). I tillegg skal det gjennomføres koordineringsmøter med EPJ-leverandører for å sikre at leverandørene er informert og for å innhente innspill relatert til teknologi og løsningsvalg. Milepæler Tidspunkt Aktivitet Ansvarlig K1 Juni 2014 Presentasjon av målbilde og veikart K2 September 2014 Presentasjon av funksjonell og teknisk løsning 6.4. Leveranser Milepæler Tidspunkt Aktivitet Mai 2014 Bemanningsplan L1 Bemanne prosjekt og etablere referansegrupper L2 L3 Nasjonal IKT Juli 2014 Oktober 2014 Detaljert prosjektplan (inkl møteplan) Detaljert plan for prosjektaktiviteter og leveransetidspunkter. Overordnede behov Dokumentere analyse av overordnede behov hos innbygger og helseforetak. Analysen skal ta utgangspunkt i innspill fra fagpersoner i prosjektet og innspill fra referansegrupper. Målbilde & veikart for arkitektur og sikkerhet et skal etablere målbilder for virksomhetsarkitektur, løsningsarkitektur og sikkerhet, samt etablere veikart for stegvis realisering av målbildene. Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse et skal analysere behov, utarbeide funksjonell og teknisk beskrivelse av tjenestene, designe Ansvarlig Versjon nr. 1.0 Dato: Side 10 av 15

11 Oktober 2014 L4 November 2014 L5 funksjonell og teknisk arkitektur, og basert på analysen detaljere og utarbeide plan for løsningsutvikling i gjennomføringsprosjektet. Tjenestene må ta utgangspunkt i arbeidsprosesser i helseforetakene og utformes og integreres mot spesialisthelsetjenestens verktøy på en måte som gjør at det medfører en reell gevinst for helsepersonell. Kost-nytte analyse Det skal gjennomføres en kost-nytte analyse som vurderer gevinstpotensialet for digital samhandling i spesialisthelsetjenesten. Gevinstrealiseringsplan Plan for gevinstrealisering skal utarbeides i forprosjektet og ta utgangspunkt i at gevinster skal måles allerede etter første leveranse i hovedprosjektet. Prosjektmandat og -plan Prosjektmandat og prosjektplan for hovedprosjektet. Innføringsplan Innføringsplanen skal stadfeste hvilke tiltaksområder som prioriteres, og angi hvordan innføringsaktivitetene skal gjennomføres. Planen må også omfatte forvaltningsmodell for tjenestene som skal utvikles Beslutning Milepæler Tidspunkt Aktivitet Desember Beslutning om gjennomføring av hovedprosjekt på B bakgrunn av forprosjektrapport. Ansvarlig NIKT SG Budsjettrammer Dette kapitlet omtaler prosjektestimater for forprosjektet. Det er tatt utgangspunkt i at forprosjektet starter i mars 2014 og varer til desember Estimatet er basert på erfaringstall for ressursbruk og kompetansebelastning fra lignende forprosjekter. et er estimert til 10,8 MNOK. Prosjektet finansieres av Nasjonal IKT. Denne investeringen sees i sammenheng med ekstratildelingen av 250 mill. kroner til IKT i RHFene i forbindelse med statsbudsjettet for Denne posten henviser også til å støtte opp under tiltakene beskrevet i Meld. St. 9 ( ) En innbygger en journal, Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig timepris på 1450 NOK inkl. mva. da dette er snittkostnaden for innleide ressurser i Helsedirektoratet. Det er imidlertid ønskelig å benytte interne ressurser i den grad det er mulig. Estimatet tar utgangspunkt i følgende antagelser: Varighet: 9 mnd (ferier og helligdager er ikke inkludert) Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 11 av 15

12 Gjennomsnittlig timepris: 1450 kr/t inkl mva Rolle / Kompetanseområde Timer totalt 1500 Kost (NOK) Løsningsarkitekt / Virksomhetsarkitekt Kliniker / Helsepersonell Kost/nytte vurderinger, øk. analyser, effektmåling Prosjektledelse / Koordinering Tjenestedesigner Applikasjonsarkitekt Testplanlegging Driftsarkitekt / miljøplanlegging NHN - Infrastruktur / Registre Sikkerhetsarkitekt / ROS-analyse Funksjonell analyse og utforming Sum Reiseutgifter Sum TOTAL Budsjettet skal dekke: a) Lønn/honorar til prosjektets kjernegruppe b) Reise- og møtekostnader for prosjektdeltakere Budsjettet forutsetter at alle regioner betaler for egen deltakelse i prosjektet utover avtalte kjerneroller. Det kan være aktuelt med frikjøp av enkelte ressurser fra RHFene som er ønsket som heltids prosjektressurs i forprosjektet. En slik modell må eventuelt drøftes med hver enkelt RHF. Helsedirektoratet finansierer flere løsningskomponenter som kan gjenbrukes og sambrukes i realisering av fremtidige digitale tjenester. Eksempler på dette er SharePoint som portalløsning for tjeneste- og informasjonspresentasjon, påloggingsløsning (ID porten), sikkerhetsarkitektur, profildata på innbyggere, personlig helsearkiv, fullmakter, reservasjoner/samtykke, digital kontaktinformasjon som mobil/privat mailadresse, integrasjonsløsninger etc. Det er så langt investert ca. 40 mill. kroner i løsninger med potensiale for videre gjenbruk i Spesialisthelsetjenesten. Det er også bygget opp en betydelig organisatorisk kapasitet og kompetanse til både å gjennomføre prosjekter og drifte/forvalte løsninger. 8. Risikovurdering Dette kapitlet beskriver antatte risikoer ved gjennomføring av forprosjektet, og tiltak for å håndtere dem. Risiko ID 1 2 Risiko Sannsynlighet Konsekvens Tiltak Manglende kompetanse og kapasitet i prosjektet Middels Stor Ikke aktiv deltakelse fra alle regioner Liten Middels Finansiering, ressursplanlegging, omfangskontroll, ressurs/kompetansenettverk Sikre engasjement gjennom deltakelse og styringsmulighet Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 12 av 15

13 Utilstrekkelig forankring i alle regioner Forsinkelse i andre prosjekter Prosjektet klarer ikke levere etter plan Eksterne avhengigheter ikke ivaretatt Middels Middels Involvering, foradeltagelse Middels Middels Stor Stor Stor Stor Juridiske hindringer Liten Stor Sikkerhetsmessige og personvernmessige hindringer Liten Stor Oppfølging Planlegging, omfangskontroll, styring Planlegging, analyse, involvering av EPJ-leverandører og relaterte prosjekter Datatilsynet, juristinvolvering, ROS-analyse, myndighetsforankring Datatilsynet, sikkerhetsarkitektur, ROS-analyse, Sikkerhetstesting Figur 4 viser vurdering av sannsynlighet og konsekvens av hver enkelt risiko. Figur 4: Risikovurdering for forprosjekt 9. Rettigheter og taushetserklæringer Alle parter som deltar i prosjektet forplikter seg til å overholde de restriksjoner som gjelder ved tilgang til taushetsbelagt informasjon og rettighetsbeskyttet dokumentasjon. Rettighet til produsert materiale spesifiseres. 10. Godkjenning Prosjektdirektivet er behandlet i Styret i Nasjonal IKT og godkjent Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 13 av 15

14 Vedlegg 1: Relaterte prosjekter erfaringsdeling og gjenbruk Tabellen under beskriver prosjekter som er relatert til utvikling av digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten, og angir potensiale for bidrag/gjenbruk. Bidrag / Gjenbruk Prosjekt/løsning Erfaring Digital dialog Fastlege (Helsenorge.no) Prosjektet skal utvikle og pilotere digitale innbyggertjenester der innbygger kan sende meldinger til fastlegen, fornye resepter, eller motta prøvesvar og andre dokumenter. Løsningen utformes som en tverrsektoriell løsning der det skal utvikles en utvidbar tjenesteplattform for Digital dialog mellom innbygger og helsetjenesten. Dokumentinnsyn (UNN) Helse Nord, NST og UNN har i 2013 jobbet med utvikling av en konseptprototype for å gi innbygger tilgang til egne journaldokumenter. Prosjektet har analysert gevinster og utvikler en prototype for innsyn i egne dokumenter og integrasjon mot DIPS. Løsningen baserer seg på en internasjonal standard for dokumentdeling i helsesektoren. Min Journal.no (HSØ/OUS) I tillegg til eksisterende tjenester på Minhelse.no har OUS sammen med DIPS utviklet en løsning som gjør det mulig for pasienten å hente sine epikriser fra helseforetaket. Kjernejournal I helsepersonellportalen for Nasjonal kjernejournal skal autorisert helsepersonell få tilgang til å lese journalinformasjon fra helsevirksomheter. I forbindelse med etableringen av Nasjonal Kjernejournal er det anskaffet og utviklet felleskomponenter, derunder integrasjonsplattform, som vil gjenbrukes til utviklingen av digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten. Alle Møter (Helse Vest) Prosjekt som er etablert av Helse Vest for å øke andelen pasienter som møter til timeavtaler og skape en mer aktiv pasient. Et delprosjekt etablert ved Helse Vest IKT, skal gjennom helsenorge.no skal utvikle samhandlingstjenester for pasient og sykehus. Prosjektets hovedmål er å engasjere pasienten på en måte som fører til at flere møter opp til avtalte behandlinger og dermed reduserer kostnader og ventetid. For første leveranse i begynnelsen av 2014 er fokuset å gi innbygger oversikt over sine kommende timer, og videre leveranser skal etablere enkle tilbakemeldinger til helseforetak eller ringesenter. Nettportaler til Helsenorge-plattformen Spesialisthelsetjenestens AD-møte (ledermøtet for de fire regionsdirektørene) har besluttet å videreføre arbeidet med å samordne helseforetakenes eksterne nettløsninger med helsenorge.no-plattformen. Bakgrunnen er et forprosjekt som er gjennomført av helseregionene og Helsedirektoratet i samarbeid, der målet har vært å utrede forutsetninger for en Nasjonal IKT Prosjektsamarbeid Løsning Kompetan se Versjon nr. 1.0 Dato: Side 14 av 15

15 samordning av nettløsningene. Dette innebærer at spesialisthelsetjenestens strategi for ekstern kommunikasjon vil bli samordnet med målbildet for helsenorge.no. Program for digital samhandling Programmet skal etablere digital kommunikasjon og samhandling mellom sykehusene og med andre aktører som er involvert i et behandlingsforløp. En viktig del av programmet er å etablere standardiserte løsninger for digitale pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) til og fra kommunene, der meldingene automatisk går inn i pasientjournalen både på sykehuset og i kommunene. Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 15 av 15