NYHETSBREV FRA K.LUND OFFSHORE AS APRIL Kravene må endres Standardisering reduserer kostnadene og øker kvaliteten Side 6 7

Transkript

1 NYHETSBREV FRA K.LUND OFFSHORE AS APRIL 2014 Kravene må endres Standardisering reduserer kostnadene og øker kvaliteten Side 6 7

2 Gaute Jørpeland Kostnadsbegrensning I dette nummeret av KL-Posten skriver vi blant annet om kostnadsutviklingen i Nordsjøen. Jeg har jobbet med utstyr til olje- og gassindustrien siden slutten av 70-tallet, og har de siste årene sett med bekymring på utviklingen. Derfor henger jeg meg med på den seneste tidens «klagekor» over kostnader som har tatt overhånd, og mener at det er på høy tid å stoppe trenden. I K. LUND Offshore ser vi at kostnadene våre har økt betydelig. Ikke nødvendigvis for varer vi kjøper, eller på lønningene til våre medarbeidere. Men antall timer vi bruker på levering av kompressorpakker, vinsjer og taljer, har økt kraftig. De siste ti årene har faktisk timeforbruket tredoblet seg. Og det er ikke timer brukt på konstruksjon og bygging av enhetene som har økt, men timer brukt på å lese, lage, revidere og sende dokumenter frem og tilbake mellom oss og kundene. Problemet gjentar og forsterker seg i prosjekt etter prosjekt, uten at jeg kan se at det verken gir enheten vi leverer økt verdi, eller bedre driftsikkerhet for våre kunder. Det blir bare dyrere, samtidig som prosjektgjennomføringen blir uforutsigbar og ressursplanleggingen vanskeligere. For å få stoppe utviklingen og redusere kostnadene, må standardisering til. Når en enhet er blitt godkjent for bruk på én plattform, bør den kunne benyttes også på andre, tilsvarende installasjoner uten at det skal brukes tusenvis av timer på å utarbeide dokumentasjonen på nytt. Det har våre kunder sett, og vi er svært positive til den prosessen som har kommet i gang på dette området. Vi ønsker gjerne å bidra til at kostnadene går ned det kommer oss alle til gode! Håper du finner denne utgaven av KL Posten interessant. Gaute Jørpeland Administrerende direktør K. LUND Offshore as er en sterk, offensiv og pålitelig leverandør av kompressorer og løfteutstyr til norsk og internasjonal olje- og gassindustri. Vi holder til i moderne kontor- og produksjonslokaler på Sola, der vi bygger kompressorer, tørkere, vinsjer, HPUer og taljer etter oljeselskapenes spesifikasjoner. KL-posten utgis av K. LUND Offshore as. Redaktør: Gaute Jørpeland. Utforming: Lokomotiv Media Skribent: Helge Edland Trykk: Gunnarshaug AS For mer info:

3 I verkstedhallen står kompressorpakkene på rekke og rad. OPP I NEDGANGSTIDER Deler av oljeservicenæringen har i det siste opplevd stagnasjon og nedgang i aktiviteten. Noen har allerede måttet gå til nedbemanning, og andre har meldt at de også vurderer å gjøre det samme. Men hos K. LUND Offshore er det oppbemanning som gjelder. For på verkstedet på Sola er stemningen hektisk og alt annet enn negativ. Her og nå står vi med oppdrag i en størrelsesorden som gjør at vi kjører med innleide mekanikere og spesielle tilpasninger i verkstedet for å dekke behovet. Og arbeidsplanen viser at aktiviteten vil holde seg svært høy til langt ut på våren neste år. Så det blir hektisk og veldig bra, slår operation manager i kompressoravdelingen, Bjørn Åge Pettersen, fast. FLOTT ORDRELISTE På arbeidsplanen fremover står en rekke store kompressorpakker til plattformer på både norsk og britisk sokkel: n Tre kompressorer, dobbeltørke og nødkompressor til Statoil sin Mariner-plattform på britisk sokkel. Plattformen blir bygget ved Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering sitt verft i Sør-Korea. n Til Maersk Drilling sin nye Valhall-rigg XL Enhanced 4 skal K. LUND Offshore levere en kompressor. Jack Up-riggen bygges av Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering i Sør-Korea, og skal leveres i n Til Statoils dypvannsplattform Aasta Hansteen bygges det tre kompressorer, dobbel tørke, nødkompressor og nitrogenkompressor. Gassfeltet utenfor Bodø har planlagt produksjonsstart i 2017, og plattformen bygges av Hyundai Heavy Industries og Technip. n To kompressorer og en dobbel tørke skal leveres til operatøren Det Norske Oljeselskap sin plattform Ivar Aasen. n Norske Shell sitt Ormen Lange-prosjekt får en kompressor og en dobbel tørke. SATSET INTERNASJONALT Pettersen har ikke et enkelt svar på hvorfor K. LUND Offshore opplever økt etterspørsel og aktivitet samtidig som konjunkturene for bransjen og fylket er nedadgående. At bedriften med sine 30 års erfaring i bransjen står sterkt i forhold til kvalitet, leveringsdyktighet og produktportefølje, mener han er de viktigste årsakene til at kundene nærmest står i kø. Men samtidig peker han på at det har vært jobbet mye mot internasjonale leveranser. Det har vært en økning i internasjonal aktivitet, og vi har fulgt godt med på det som skjer. Så i stedet for å miste ordrer til Korea, så har vi leveranser dit. Våre kunder er nå i større grad å finne i Østen. De som står bak prosjektene kan være de samme som de vi leverte til her hjemme før, men leveringsadressene er forandret, forklarer Bjørn Åge Pettersen. 3

4 LARZEP- LEVERING TIL TROLL A K. LUND Offshore sender spansk utstyr til Thailand for montering på norsk plattformmodul. En av de totalt ni spesialbygde 1200 millimeter Larzep trekkesylindrene som ble levert. Troll A. Foto: Øyvind Hagen Statoil AS Foto: Aibel K. LUND Offshore har levert en pakke med hydraulisk utstyr fra spanske Larzep til Aibels verft i Laem Chaban i Thailand. Der har M11-modulen til Troll A blitt bygget, og den tonn tunge kompressormodulen er den siste av tre moduler som Aibel leverer til Statoil. Larzep-utstyret vi har levert til Aibel består blant annet av to spesialpumper med 100 liters tanker og ventiler for samtidig styring av inntil seks sylindre. Videre inneholdt leveransen en rekke slanger på mellom 20 og 60 meters, samt ni spesialbygde Larzep trekkesylindre med 1200 millimeter slaglengde og 30 tonn trekkraft. Disse synkronkjøres i sett på fire, forteller salgsleder Øyvind Fagernes Martinussen hos K. LUND Offshore. Sylinderne vil være montert i en rigg meter over dekket, men skal styres fra bakkeplan. Oppsettet til M11-modulen har vært til testing og montering i Thailand. Øyvind Fagernes Martinussen, salgsleder Det spesialbygde Larzep-systemet er konstruert med tanke på hastighet og sikkerhet, og tok fem uker å produsere. Det er bygget opp som et «universalsystem», siden Aibel også ønsket å benytte det til andre applikasjoner senere. Derfor er det også lagt stor vekt på brukervennlighet. Sylinderne vil være montert i en rigg meter over dekket, men skal styres fra bakkeplan. Oppsettet til M11-modulen har vært til testing og montering i Thailand, og følger modulen når den i vår fraktes til Haugesund for montering av kran. Deretter blir den transportert ut til Troll-A plattformen, der modulen skal på plass i starten av juli. Den nye kompressormodulen sikrer videre produksjon av gass på «pengemaskinen» Troll-feltet frem til Kompressorene drives med strøm fra land. 4

5 Gode ting kommer i små pakker Fra å være en komplett kompressorpakke ble enkeltdeler demontert og pakket enkeltvis før transport. UTFORDRENDE KOMPRESSOR - LEVERANSE TIL ELDFISK Når K. LUND Offshore får i oppdrag å bygge kompressorpakker og tilsvarende omfattende, teknisk utstyr, er de fleste kundene interessert i at alt blir levert så komplett og ferdigmontert som mulig. Men da Aker Solutions skulle ha en en pakke med luftkompressor og nitrogengenerator for installasjon på ConocoPhillips sin Eldfisk 2/7 B plattform, innebar det en del litt uvanlige og nye utfordringer. Kranene på plattformen hadde ikke kapasitet til å løfte de enhetene vi vanligvis leverer en slik pakke i. Dermed måtte vi skru fra hverandre kompressorpakken, levere den i deler og montere den sammen igjen ute på plattformen. Litt på samme måten som da de første plattformene i Nordsjøen ble bygget, forteller operation manager i kompressoravdelingen, Bjørn Åge Pettersen. MYE EKSTRA ARBEID Normalt vil en kompressorpakke bli montert ferdig på verkstedet, for deretter å splittes opp i to deler som sendes av gårde for sammenkobling på installasjonen. Men i dette tilfellet måtte vel 60 prosent av komponentene demonteres. Det var nødvendig for å få den 17,5 tonn tunge luftkompressordelen og nitrogengeneratoren på 9,5 tonn ned i en vekt som var overkommelig for kranene på Eldfisk B, som er en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform. Å først bygge en komplett kompressorpakke for så å skru alt sammen «i fillebiter», medførte selvfølgelig en del utfordringer og mye ekstra arbeid. At det til slutt ble pakket og sendt ut totalt 35 kolli med supplybåt for montering på plattformen, sier en del. FANTASTISK FLEKSIBILITET Det ble litt som å levere en flatpakket kompressor, som så måtte pakkes ut og monteres opp offshore. Vi hadde en av Normalt monteres en slik kompressorpakke ferdig på verkstedet, og splittes så i to deler for transport. våre erfarne montører på plattformen, og sammen med teknikere fra kunden fikk han det hele satt sammen igjen, forteller Pettersen. Oppdraget var en stor og uvanlig utfordring, som var alt annet enn standard. Men både ingeniørene og montørene våre har vist en fantastisk fleksibilitet gjennom hele prosjektet, og i disse dager står pakken klar for å kjøres i gang, slår han fornøyd fast. LIVSFORLENGENDE LEVERANSE Leveringen av kompressorpakken er en del av ConocoPhillips sitt Eldfisk II-prosjekt. I prosjektet skal det både bygges nye installasjoner og utføres omfattende oppgradering og modifikasjoner på den eksisterende, 40 år gamle installasjonen. Prosjektet skal være ferdigstilt i mai 2015, og vil forlenge feltets levetid frem mot Eldfisk er blant de største produksjonsfeltene på norsk sokkel, og med Eldfisk IIprosjektet er det forventet en økning i utvinningsgraden på mellom 22 og 28,5 prosent. 5

6 STANDARDISERING KAN STOPPE KOSTNADSSPIRALEN Målet er å skape en felles forståelse for hva som kreves. De siste ukene og månedene har den ene etter den andre ropt varsku for oljebransjens nære fremtid. For etter en periode der det meste har gått som på oljesmurte skinner, har flere piler og grafer etter hvert begynt å peke nedover. Som et resultat av nedgangen eller spådommene om nedgang har en rekke bedrifter innen oljeservicenæringen innskrenket, nedbemannet og omstrukturert driften. Og det er kanskje ikke så rart når selv Statoil den desidert største oppdragsgiveren for norsk oljeindustri har gått i gang med en rekke sparetiltak. MÅ SVARE MED ENDRINGER Samtidig med spareplanen, har Statoil bedt resten av bransjen være med på en sparedugnad for å senke kostnadsnivået. Under en konferanse i mars uttalte Helge Lund at avkastningen på investert kapital er blitt redusert med en tredjedel det siste tiåret, mens oljeprisen har tredoblet seg i samme periode. Vår konkurransekraft er under press, og vi må svare med endringer, slo Lund fast. EN PAPIRMØLLE EN KNAPT ANER Hos K. LUND Offshore mener direktør Gaute Jørpeland at Statoil-sjefen har helt rett i at det må endringer til. Og i likhet med flere andre, peker Jørpeland på økt grad av standardisering og mindre papirarbeid i hvert enkelt prosjekt som rett vei å gå. Jeg har vært med på dette siden 1977, og ser at kravene stadig blir revidert og bare vokser i omfang. I dagens prosjekter er det en papirmølle en knapt aner eller har oversikt over. Resultatet er for eksempel at en standard talje, som en operatør kan ha kjøpt mange titalls av tidligere, er blitt ti ganger så dyr. Det er ikke fordi taljen i seg selv er bedre eller annerledes. Men papirarbeidet dokumentasjonen er enormt mye større. Det er brukt hundrevis av timer på noe som ikke tilfører produktet økt verdi, påpeker Jørpeland. MANGLENDE TILLIT Direktøren i K. LUND Offshore mener at det i oljebransjen har vokst frem en ukultur med mindre grad av tillit mellom oppdragsgiver og leverandør. Dermed blir behovet for dokumentasjon og kvalitetssikring større, noe som tar tid og koster mye penger. Og ofte er det på produkter som både er innenfor alle kravdirektiver fra overordnede instanser og er nøye uttestet og kvalitetssikret over flere tiår uten større endringer. For å sikre seg, setter ingeniørene hos operatørene stadig nye og strengere krav for alt de bestiller. De reviderer og overspesifiserer hele veien, og mangler i blant relasjoner til den praktiske virkeligheten. Som når de skal definere kravene til en bitteliten sylinder vi leverer i noen utstyrskonfigurasjoner, og ingeniørene hos operatøren legger inn de samme spesifikasjonene på denne som på en ti meter lang høytrykkstank. Så skal disse spesifikasjonslistene gå videre til kontraktørene. De på sin side 6

7 bruker tid både på å tolke og detaljspesifisere operatørens krav, og på å formidle og sjekke disse med sine underleverandører og deres produkter. Og i alt dette mangler det en felles forståelse for hva som egentlig er behovet, noe som har drevet kostnadene til værs, mener Gaute Jørpeland. ALLE SKJØNNER AT NOE ER GALT Operatørene biter seg selv i halen med disse kravlistene som hele veien forandres og vokser i omfang. Og det er de også klar over. Alle skjønner at noe er galt når vi i dag kan bruke opptil fem ganger så lang tid på produksjonen av en kompressorpakke som det vi gjorde før. Den er akkurat like godt innenfor alle kravspesifikasjonene som de vi bygde på mye kortere tid for noen år siden; forskjellen ligger i dokumentasjonen. Om du skal få skreddersydd en ny dress, så går du ikke gjennom alle målinger og kontrollprøvinger på nytt hvis du var godt fornøyd med den forrige dressen og fortsatt har akkurat det samme magemålet som sist du var hos skredderen! INNLEDET SAMARBEID For å motvirke kostnadsspiralen, har norsk oljebransje begynt å samarbeide om å få til en standardisering av utstyr og prosesser. På den måten kan leveringen til prosjekter bli enklere, gå raskere og koste mindre. Målet er å skape en felles forståelse for hva som kreves, og hvilke produkter som følger eller overgår disse kravene. Når det er enighet om dette, kan de samme produktene bli benyttet på den ene installasjonen etter den andre, uten stadig nye gjennomganger og revideringer av kravspesifikasjonene, uttaler Gaute Jørpeland. Det vil selvfølgelig alltid være behov for en del tilpasninger og skreddersøm. Men standardisering av det som faktisk skal være likt fra plattform til plattform, er veien å gå, mener direktøren i K. LUND Offshore. Og han er ikke redd for å få mindre å gjøre eller tape penger på dette. LIGGER LANGT FREMME Heller tvert i mot. I dag bruker vi enormt med ressurser på små fillesaker som ikke tilfører noen verdi noe sted. Med standardiserte produkter blir vi mer konkurransedyktige i og med kvaliteten på det vi leverer. Og standardiseringen vil også føre til at vi i mye større grad kan benytte våre fagfolk i produksjon og videreutvikling av produkter. Vi slipper å bruke tiden på å gjennomgå spesifikasjoner igjen og igjen sammen med kunden, og hele veien «forsvare» produktet vi skal levere. Vi har også den fordelen at vi er langt fremme i forhold til arbeidet med standardisering. Vi har laget produktene, og har den nødvendige dokumentasjonen på plass. Så vi er helt klare til å levere i henhold til det nye konseptet, om det blir enighet om å ta det i bruk, forteller Jørpeland. 7

8 LØFTEAVDELINGEN ME NYTT HIV-SYSTEM LØFTEAVDELINGEN: Mange av systemene som K. LUND Offshore utarbeider og produserer, har sitt utspring i forespørsler fra kunder. Slik er det også med det nye hiv-kompenseringssystemet som det nå satses på, og som vil kunne benyttes på vinsjer fra 10 til 150 tonn. LASTEN HOLDES I RO Hiv-kompensering gjør at du fjerner eller reduserer bølgenes virkning på last som henger fra skip og andre flytende installasjoner. Dermed får du jevnt trekk på vaieren, og en last som holdes i ro uansett ytre påvirkning. Vi har hatt en del etterspørsler etter denne typen systemer, men ofte med altfor korte tidsfrister. Det er tross alt store og teknisk kompliserte systemer, som det tar opptil et halvt år å bygge, forteller teknisk leder i løfteavdelingen, Tor Egil Nummedal. Det systemet vi satser på, er en AHC aktiv hiv-kompensering - der vi blant annet bruker noen av våre egenutviklede vinsjer og HPU-er, og et styrings- og overvåkingssystem fra Scantrol. Et slikt aktiv system gir en svært nøyaktig kompensering, som er mindre avhengig av lastens utforming og vekt enn et passivt system. AVANSERT OG RASKT Styrings- og overvåkingssystemet er bygget inn i en oppvarmet og lydisolert operasjonskonteiner, der alt kan styres med radiokontroll eller fast installert kontrollpanel. Her har operatøren til enhver tid full oversikt over hva som skjer og over hva som kan skje. For datasystemet har også muligheter for å kjøre simuleringer, med nøyaktige beregninger av vinsjens evne til å kompensere for de aktuelle bevegelsene som registreres av sensoren. Og for å gi den tilknyttede vinsjen maksimal driftstid uansett værforhold, har K. LUND Offshore gått langt for å få ned reaksjonshastigheten i kompensasjonsutstyret. Vi har bygget om vinsjene og HPUstyringen til å klare justeringer fra null til maksimalt pådrag i løpet av 0,15 sekunder. Det er faktisk en tiendedel av normalen. Dermed får en maksimal kontroll med lasten og minimal belastning på vinsjen, påpeker Nummedal. FØRSTE SYSTEMET LEVERT Det første systemet blir levert til Reef Subsea, med en 50 tonns vinsj med 150 tonns bremsekapasitet. Og K. LUND Offshore sitt hiv-system vil komme godt med når Reef Subsea skal legge nesten 200 kilometer seismikk-kabler på Granefeltet. Kabelgrøftene på 120 meters dyp skal graves med en HD3 vaierplog, som er 15 meter lang og veier 45 tonn. Vi har bygget om vinsjene og HPU-styringen til å klare justeringer fra null til maksimalt pådrag i løpet av 0,15 sekunder. Tor Egil Nummedal, leder i løfteavdelingen Nye HPU-er og vinsjer Utvider utleieparken med større, kraftigere og lettere utstyr. Denne våren får K. LUND Offshore inn flere godbiter til utleieavdelingen. Først kommer to nye, doble HPU-er (Hydraulic Power Unit) på henholdsvis 2x75 kw og 2x90 kw. Begge er bygget i DNV-godkjente, lydisolerte offshorekonteinere, og er ATEX-sertifiserte for sone 1. De møter selvfølgelig alle krav i henhold til NOR- SOK R-002 og Z-015, og er bygget med tanke på minimum vedlikehold. KRAFTIGE HPU-ER TIL RASKE VINSJER Vi får inn disse nye HPU-ene for å dekke et stort behov i markedet for større og kraftigere utstyr. Offshore har behovet for raskere vinsjer med økt kapasitet vokst kraftig de senere årene, og det krever HPUer med større effekt, forteller teknisk leder i løfteavdelingen, Tor Egil Nummedal. De nye HPU-ene er bygget slik at de enten kan kjøres som én enhet, eller som to separate. Slik kan de generere enten 2x75 og 2x90 kw, eller henholdsvis 150 og 180 kw. På den måten vil de to systemene i en HPU kunne drive hvert sitt utstyr, det ene systemet kan assistere eller være reserve for det andre ved behov, eller de kjøres sammen for å gi maksimal kraft. Ved samdrift går all 8

9 D Unikt thruster-bytte med synkronkjørte vinsjer K. LUND Offshore og Imenco har gjennomført det som i følge Technip var det første byttet av en thruster på en FPSO (Floating production, storage and offloading) uten reduksjon eller stopp i produksjonen. daptive Active Heave Compensation for all Winches crease operation time of ROV and subsea lifting operations by Scantrol AHC Operatøren Marathon Oil Norge hadde gitt Technip jobben med å bytte ut thrusterne på produksjonsskipet Alvheim, som ligger 225 km vest for Haugesund. K. LUND Offshore laget et nytt, forbedret vinsjesystem for bytte av thrusterne, der en rigg med tre 30-tonns vinsjer ble montert på en plattform på dekk. Ved hjelp av et datastyrt styresystem ble vaierne fra disse kjørt synkront gjennom en sjakt i båten, og ned til monteringsplaten i bunnen av skroget. Her ble den gamle thrusteren først heist ned til 50 meter under havnivå, før den ble byttet ut og så heist tilbake igjen og montert, forteller Tor Egil Nummedal, teknisk leder i løfteavdelingen hos K. LUND Offshore. PÅVIRKET IKKE PRODUKSJONEN Byttingen av den 50 tonn tunge Roll Royce azimuth-thrusteren foregikk altså uten at produksjonen på det 252 meter lange Alvheim-fartøyet ble påvirket. Denne unike og til da uprøvde operasjonen ble gjennomført sammen med støttefartøyet Polar King, som ved hjep av en ROV koblet thrusteren til vaieren fra sin kran, før den koblet av vaierne fra de synkronkjørte vinsjene på Alvheim. Den gamle thrusteren ble så tatt opp bord på Polar King, før den nye ble senket ned, koblet over på vaierne fra Alvheim, og heist på plass. UTFORDRENDE JOBB Det var en stor og utfordrende jobb, med et utstyr som vi er ganske unike på. Det datastyrte styresystemet overvåker de tre vinsjene kontinuerlig, og sørger for at de kjører helt likt. Det gjør det enkelt å styre, i og med at operatøren kun har én kjørestikke som han kjører opp eller ned med. Usikkerheten ligger i strekket i vaieren, som kan variere veldig. Det har vært en utfordring å få kompensert det i systemet, men vi er på plass med en god og fleksibel løsning som kan tilpasses hver enkelt jobb, konkluderer Nummedal. Scantrol AS Sandviksboder 1c N5035 Bergen Norway Tel Fax: info@scantrol.no veksling helt automatisk, uten krav til manuell kontroll av operatør. sekundærbremsen går direkte på trommelen. SMÅ VINSJER MED NY DESIGN Utleieavdelingen får også inn fire nye HV13 MKII vinsjer. Dette er 10 tonns constant tension vinsjer, som har fått en helt ny design i henhold til NOR- SOK R-002. Vinsjene kommer med en spesiell motor og lavt giringforhold for god hysterese, og har automatisk spoleapparat. De blir også utstyrt med doble, automatiske bremser, der Den nye designen inneholder flere revolusjonerende og unike løsninger som blant annet gjør at vinsjene er mindre og lettere, uten at det går ut over styrken. Det automatiske spoleapparatet er også et langt fremskritt i forhold til vanlig spoleapparat. Det er etterspørsel etter slike små, effektive vinsjer, og de nye vinsjene er allerede booket til bruk ute hos kunder, forteller Nummedal. 9

10 Markedet for kompressorpakker har økt arbeidsgruppe, som skulle kartlegge jobbet med en såkalt A3 modell for så kraftig de siste årene at kompressoravdelingen ved K. LUND Offshore har deretter utarbeide en plan for endringer Production Management). Her gjøres arbeidet i kompressoravdelingen og problemløsning innenfor TPM (Total hatt store utfordringer med å levere det og forbedringer. det et systematisk arbeid for å komme volumet som etterspørres. For å øke til kjernen til de enkelte forbedringssakene, og det ble sett på alt arbeidet kvaliteten og redusere tidsbruken på - Gruppa begynte arbeidet sitt i juni i prosjektene, har en arbeidsgruppe sett år, og kom med sin rapport i oktober. som foregår helt fra før avtaler er inngått med kunden og frem til leveransen etter forbedringspotiensialer i avdelingen. Resultatet er planmessige mindre saker, og mange av endringsfor- er levert og godkjent. Allerede underveis ble det tatt tak i flere endringer og styrking av enkelte ledd slagene ble implementert allerede før som gjør kompressoravdelingen bedre rapporten var klar, sier Pettersen, som - Den harde belastningen som prosjektavdelingen har vært under, har synlig- stilt enn noen gang til å tilfredsstille er godt fornøyd med arbeidsgruppas markedets ønsker og krav. rapport. gjort at det finnes forbedringsmuligheter for å øke produktiviteten og Stort press - Det kom mange viktige ting frem i dermed kapasiteten og ikke minst leveringspresisjonen. Derfor har vi gjort en - Vi så at presset på avdelingen var kartleggingen, både på systemnivå og meget stort, og at vi til tider ikke helt på mindre, mer konkrete ting. grundig kartlegging helt fra oppstarten klarte å holde tritt med aktivitetsnivået av prosjekter, for at vi skal komme bedre det var lagt opp til, forteller avdelingsleder Bjørn Åge Pettersen. For å bedre Prosjektleder Johan Agnell var et av ner for hvordan vi skal bli bedre. Og selv grundig kartlegging ut av det. Ut fra dette har vi så lagt pla- på situasjonen ble det opprettet en medlemmene i arbeidsgruppa, som om mye av dette allerede er på plass, så Main problem: Compressor/ dryer packages and documentation are delivered late This causes hassle and additional costs for our customers. It has a negative impact on customer satisfaction. It exposes the company fo penalties for late delivery and has a negative impact of financial resulat and cash flow. Not the least it causes frutration in the team and affects the motivation negatively in a team that wants the perform. I forbedringsarbeidet ble en såkalt A3 modell for problemløsning innenfor TPM benyttet. Bjørn Åge Pettersen, Harald Steinskog og Johan Agnell har jobbet mye med forbedringspotensialene på kompressoravdelingen. finnes det fortsatt et stort potensiale for enkelt å Holde kontroll prosjekter til avtalt tid, og at vi utnytter store klyv fremover, forklarer Agnell. Som nyansatt planlegger har Harald ressursene maksimalt, sier Steinskog. Steinskog ansvaret for at avdelingens Styrking av avdelingen ressurser brukes mer effektivt og riktig, godt kvalitetssikringsverktøy I følge prosjektlederen var mange av slik at arbeidsflyten blir best mulig. - Før var det salg som bestemte hva endringene enkle å ta tak i, og gikk blant Han ser at ressursplanene er et godt prosjektavdelingen skulle gjøre, mens annet på oppdatering av prosedyrer, arbeidsverktøy som nå brukes aktivt det nå er ressursplanen som bestemmer samling av alle hjelpefunksjonene og gjennom prosjektene, og ikke bare for når vi kan starte nye prosjekter, skyter bedre kvalitetssikring. Man kom også rapportering. Pettersen inn. frem til at avdelingen måtte styrkes, noe som allerede er igangssatt. - Vi har en oversikt over ressurser med - Hovedpoenget er at vi nå ser på estimert timetall per oppgave, og har belastningen fremover i tid, der vi også - Vi har fått inn en teknisk innkjøper og oversikt over alle prosjekter og tilbud kan sjekke den opprinnelige planen opp en ekstra på mekanisk ferdigstilling, og inne i systemet. Siden systemet holdes mot fremdriftsplanen. Slik blir det også søker etter mekanisk ingeniør. Og så har kontinuerlig oppdatert, blir det enkelt å et meget godt kvalitetssikringsverktøy, vi ansatt en ny planlegger, som legger holde kontroll på fremdriften i konkluderer planlegger Harald Steinskog. opp prosjekter, følger de opp og holder prosjektene. Det er et godt styringsverktøy som gjør at vi kan ligge i forkant ressursplanen oppdatert til enhver tid, forteller Bjørn Åge Pettersen. og sørge for at vi både får ferdigstilt 3000 % 2500 % 2000 % 1500 % 1000 % 500 % 0 % UKE 1 UKE 3 UKE 5 UKE 7 UKE 9 UKE 11 UKE 13 UKE 15 UKE 17 UKE 19 UKE 21 UKE 23 UKE 25 UKE 27 UKE 29 UKE 31 UKE 33 UKE 35 UKE 37 UKE 39 UKE 41 UKE 43 UKE 45 UKE 47 UKE 49 UKE 51 UKE 1 UKE 3 UKE 5 UKE 7 UKE 9 UKE 11 UKE 13 UKE 15 UKE 17 UKE 19 UKE 21 UKE 23 UKE 25 UKE 27 Den røde pilen illustrerer K. LUND Offshore sine ressurser, og planen gir en detaljert oversikt over perioder med over- eller underkapasitet. Suksess med ressursplaner: GIR ØKT KVALITET OG LEVERINGSDYKTIGHET Sommeren 2012 satte K. LUND Offshore i gang med et effektiviseringsarbeid for å skape en bedre og mer konkurransedyktig kompressoravdeling. Kartleggingsfasen avdekket et behov for et bedre og mer omfattende styringsverktøy i avdelingen. En ressursplan som skulle brukes aktivt gjennom hele gjennomgangen av prosjektene, og ikke bare til rapportering i etterkant. MEGET GOD EFFEKT Nesten to år senere har planleggingssystemene InforM3 og Microsoft Project nå blitt fullt implementert i organisasjonen. Og effekten av å bruke systemet er meget god. Ved å bruke systemet fra A til Å i et prosjekt, vet vi allerede et halvt år eller mer i forveien om vi har underkapasitet på ressurser. Da kan vi for eksempel gå inn og leie inn eller ansette flere folk for å dekke behovet før det er der og ikke når det allerede er prekært. Eller så kan vi se om vi har ledig kapasitet, som gjør at vi kan ta på oss flere oppdrag, forteller operation manager i kompressoravdelingen, Bjørn Åge Pettersen. AVDEKKET UNDERKAPASITET Pettersen var en av deltakerne i arbeidsgruppen som startet kartleggingen av arbeidet i avdelingen, og så at satsingen raskt gav en bedre og mer effektiv organisasjon. Blant annet ble det avdekket at avdelingen kjørte med underkapasitet, og altfor ofte lå på etterskudd fordi selv små forsinkelser forplantet seg og vokste utover i prosjektene. Som en direkte repons på det som ble avdekket, ble det ansatt flere nye medarbeidere. Det gav nærmest umiddel bart en bedre effektivitet og økt forutsigbarhet både i prosjektene og i den enkeltes arbeidsdag. SLUTT PÅ SYNSING Arbeidet gjør at vi nærmer oss en kontrollert produksjon, uten behov for brannslukking. Alt er oversiktlig og sporbart dokumentert både fremover og bakover. Dermed er det slutt på synsing; du ser alt direkte, og alle har den samme muligheten til å se at prosjektet når målet til rett tid eller at det kan ryke på en smell lenge før det skjer, sier Pettersen. Det siste prosjektet som ble gjennomført i kompressoravdelingen, ble hele veien fulgt tett opp gjennom ressursplanen. Og fokuset på å ha og holde kontrollen, førte frem; prosjektet ble ferdigstilt uten problemer underveis, og levert til kunden til avtalt tid. RESSURSKREVENDE OPPSTART Etter hvert som avdelingen nå jobber seg mer og mer inn i planleggingssystemet, regner de med at fordelene ved det bare vil bli større og større. Men veien frem til full implementering har vært tung. I bunnen av systemet ligger et omfattende datasett, som det naturlig nok tok mye tid og ressurser å få samlet inn. 6 Bedre Planer Gir Bedre Produkter til rett tid Effektivisering og kontroll med ressursbruken har stått i sentrum hos kompressoravdelingen hos K. LUND Offshore det siste halvåret. Problem definition Contract entry / Project initiations Background / Problem definition Map Current Condition Goal / Target Condition Gap Root Cause Analysis Recommendations Counter measures (experiments) Confirmation (result) Follow up (action) Faksimile fra KL-Posten, desember det finnes et stort potensiale for store klyv fremover. Timeforbruket har for eksempel vært godt dokumentert på verkstedet siden 2006, mens det for resten av avdelingen var lite bakgrunnsmateriale å legge til grunn. Nå ligger hver minste detalj inne, slik at systemet viser tilgjengelige og benyttede ressurser i alt fra prosjektering til montering. GOD OVERSIKT Med et slikt planleggingssystem på plass, kan vi møte kunden med god oversikt over hva vi kan gjøre, og når vi kan gjøre det. Det er et verktøy som forteller oss om vi kan påta oss et prosjekt når kunden ønsker det, eller om vi må skyve det litt lenger ut på kalenderen. Vi har flere ganger takket ja til et tilbud, men forutsatt at vi må avvente oppstart til en gitt dato. Ønsker kunden en tidligere dato, må vi takke nei. Og det er en politikk som alle våre kunder setter pris på, konstaterer Bjørn Åge Pettersen. 7 10

11 ANSATT-PRESENTASJON: NY SALGSINGENIØR JOACHIM JUELL ROSTRUP: SER LYST PÅ FREM- TIDEN I DENNE JOBBEN Da K. LUND Offshore i fjor bestemte seg for å styrke markedsføringen av Larzep og Ingersoll-Rand i Rogaland, på Sørlandet og videre østover, ble det naturlig å få inn en ny selger med dette som hovedansvar. Valget falt på Joachim Juell Rostrup, som har trivdes i jobben fra første dag. Det har vært flott å komme inn her, og jeg har blitt veldig godt mottatt. Her har jeg hatt en genuin positiv opplevelse helt fra starten av. Kjekke folk å jobbe sammen med, noe som gjorde det enkelt å komme inn i jobben, forteller 37-åringen, som trives med å by på seg selv uansett sammenheng og arena. STORTRIVES MED Å FRONTE NOE Jeg er åpen og utadvendt som type, og kommer lett i kontakt med folk. Det er kanskje derfor jeg trives så godt som selger, på samme måte som jeg trives med å spille musikk for andre, innrømmer Juell Rostrup, som i Stavangers musikkmiljø både er å finne alene med kassegitaren som akkompagnement, og som gitarist og vokalist i gruppa Gentlemen. Jeg stortrives med å fronte noe, enten det er et produkt eller en låt. Det går mye ut på det samme. Og selgerfilosofien min passer også godt i begge sammenhenger; kundene kommer ikke til meg, det er jeg som må ut til dem. BREDT KONTAKTNETT I OLJEBRANSJEN Juell Rostrup kommer fra oppsøkende salg av høyttrykksutstyr og ventiler, og hadde allerede et bredt kontaktnett ute i oljebransjen da han kom til K. LUND Offshore. Det trekker han gode veksler på nå, selv om produktene er av en helt annen type. Siden jeg kom så kjapt og godt i gang, var det bare et par dager på kontoret før jeg dro ut i felten for å treffe kundene. Mange av dem kjenner jeg fra før. Og å dra ut for å selge Larzep og Intersoll-Rand er ekstra kjekt og utfordrende, siden det er både gode og interessante produkter som vi er importør av i Norge, forteller han entusiastisk. DET KJEKKESTE ER Å MØTE SLUTTBRUKEREN Og entusiasmen tar tobarnsfaren med seg over alt der han farter, enten det er på salgsturer i Rogaland eller på Sørlandet, eller på forhandlerbesøk lenger østover. Det beste og kjekkeste med jobben er å møte sluttbrukeren, de som opplever hva produktene våre gjør og er fornøyde med det de får. Og så langt har jeg ikke møtt noen som har vært misfornøyde, så det er et godt tegn, mener Juell Rostrup. HAR STORE MÅL Utfordringen er å få flere til å oppleve produktene våre. Jeg har spesielt store mål når det gjelder å få Larzep inn i oljebransjen. Jeg ser at det er et ganske stort marked for denne typen produkter, og mener at vi har muligheten til å nå store deler av dette markedet. Vi må få vist at vi har produkter som er like bra eller ofte bedre enn hva andre kan levere. Og det til svært konkurransedyktige priser og unike leveringstider momenter som alle innkjøpere forstår viktigheten av. GJELDER Å HOLDE FOKUS Min jobb er å få inn Larzep, gjerne gjennom mindre produkter som ikke konkurrentene har, eller som de ikke kan levere like raskt. Så får vi etter hvert aktørene i bransjen til å vurdere oss opp mot den leverandøren som de lenge har hatt på fast plass på den nærmeste kataloghylla, uttaler Joachim Juell Rostrup. Det gjelder å holde fokus, og ikke gi opp. Jobbe konstant for å finne smutthullene, og fokusere på at vi er bra, billige og raske. Vi har produkter som vi vet at er det er behov for, fra en leverandør som har bevist at de er unike på skreddersøm og leveringstid. Så jeg ser lyst på fremtiden i denne jobben, konkluderer K. LUND Offshore sin nye salgsingeniør. 11

12 Bjørn Åge Pettersen viste ambassadøren og hennes følge rundt i verkstedene, der de ble presentert for noe av det K. LUND Offshore produserer. DEN INDONESISKE AMBASSADØREN PÅ BESØK I november i fjor hadde K. LUND Offshore den store gleden av å få besøk av den indonesiske ambassadøren i Norge, Esti Andayani, hennes førstesekretær for økonomiske saker, Hartyo Harkomoyo og andresekretær Dyah Wisnu Kusumawardani i avdelingen for informasjon, sosiale og kulturelle saker. Under besøket hos K. LUND Offshore fikk ambassadøren og hennes følge en presentasjon av selskapets historie og virksomhet, og ble deretter tatt med på en omvisning i verkstedene. Indonesia er den største økonomien i Sørøst-Asia. Landet har en stor og sterkt økende oljeindustri, der staten er tungt inne på eiersiden. Indonesia har ambisjoner om kraftig økonomisk vekst i årene fremover, og søker derfor inspirasjon og lærdom fra blant annet oljerelaterte bedrifter. Indonesias ambassadør i Norge, Esti Andayani (i midten) sammen med førstesekretær Hartyo Harkomoyo og Bjørn Bekkeheien, og andresekretær Dyah Wisnu Kusumawardani og Bjørn Åge Pettersen. K. LUND Offshore Skvadronvegen Sola Tlf: Fax: post@kl-offshore.no